25/11 HELSESTASJON FOR ELDRE. NY HENVENDELSE FRA REGIONELDRERÅDET I MIDT-TROMS 28/11 KONTANTER I BANK SVARBREV FRA FINANSTILSYNET OG NORGES BANK

Transkript

1 Ordførerne og rådmennene i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv Sørreisa, Torsken og Tranøy Ordføreren i Midt-Tromstinget Avisene i regionen og NRK Telefon herbjorg.valvag@midt-troms.no Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr Vår ref.: RR Dato: Det innkalles til møte i Midt-Troms regionråd Tid: Mandag 6. juni 2011 kl (Møteslutt beregna kl ) Sted: Berg Vekst, Senjahopen Merk at sak 26/11 FRILUFTSARBEID I PRAKSIS er tilrettelagt som en felles tur sammen med Midt- Troms friluftsråd til Knuten, Mefjordvær, med avsatt tid kl og friluftslunsj. Husk gode sko og tilpassa klær! Turen er nærmere beskrevet her: Følgende saker er til behandling: 24/11 ORIENTERING FRA BREDBÅNDFYLKET TROMS 25/11 HELSESTASJON FOR ELDRE. NY HENVENDELSE FRA REGIONELDRERÅDET I MIDT-TROMS 26/11 FRILUFTSARBEID I PRAKSIS 27/11 DIALOGMØTE MED UNIVERSITETET I TROMSØ 28/11 KONTANTER I BANK SVARBREV FRA FINANSTILSYNET OG NORGES BANK 29/11 LØKTA - ÅRSMELDING OG REGNSKAP /11 MIDT-TROMS ARBEIDSGIVERKONTROLL ÅRSMELDING OG REGNSKAP /11 SENJALAB REGNSKAP OG ÅRSMELDING /11 PPT FOR MIDT-TROMS ÅRSMELDING OG REGNSKAP /11 PEDAGOGISK SENTER MIDT-TROMS ÅRSMELDING OG REGNSKAP /11 ÅPEN POST Rolf Espenes regionrådets leder Herbjørg Valvåg daglig leder

2 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 24/ ORIENTERING FRA BREDBÅNDFYLKET TROMS Daglig leder for Bredbåndfylket Troms, Dag-Kjetil Hansen kommer og orienterer. Vedlagt følger mottatt kopi av brev fra Gratangen kommune til Bredbåndfylket Troms vedrørende problemer med å realisere Astafjord fiber. Dette til informasjon i forbindelse med denne orienteringssaka. Det er satt av tid fra kl til informasjon og dialog. RR s BEHANDLING: 2

3 3

4 4

5 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 17/ Regionrådet 25/ NYTT BREV FRA REGIONELDRERÅDET OM HELSESTASJONER FOR ELDRE Vedlegg: Henvendelse av fra regioneldrerådet v/knut Melangen om denne saka Regionrådets svar av , vedtak i RR-sak 17/11 Nytt brev fra regioneldrerådet av Regioneldrerådet ønsker initiativ fra ordførerne for å etablere helsestasjoner for eldre i sine kommuner. Jeg har undersøkt hva en helsestasjon for eldre kan innebære, hvilke tilbud som gis noen steder: Bodø kommune har to slike helsestasjoner og framstiller tilbudet slik: På helsestasjon for eldre kan du få helsesamtaler med en sykepleier, hjemmebesøk, råd og veiledning om fysisk og psykisk helse, kosthold, forebygging av hjemmeulykker, oppfølging til fysisk aktivitet og tilbud om trivselskurs. Helsestasjon for eldre kan også hjelpe deg med henvisning til andre tjenester. Målgruppen er eldre fra 60 år. Tilbudet er gratis. Hamar kommune framstiller tilbudet slik: Normal åpningstid: Mandag, tirsdag, torsdag og fredag: Kl NB! Da vi er mye ute av kontorene, er det lurt å bestille time på telefon. Vi er lettest å treffe inne fra morgenen av. Jorhild Sæther, sykepleier, 50% stilling Inger Marie Raabel, ergoterapeut, trygghetskoordinator, 50% stilling Mieke Taverne, fysioterapeut i 50% stilling. Vi på helsestasjonen for eldre har også til en hver tid nytte av frivillige eldre hjelpere til å drive våre treningsgrupper og samtalegrupper. 5

6 Aktuelt nå: Samtalegruppe med tanke på å forebygge depresjon. Helsestasjonens hovedoppgave: Vi har som oppgave å drive forebyggende og helsefremmende arbeid for eldre i Hamar kommune. Helsestasjonen for eldre er et sted å henvende seg når behov for råd/veiledning oppstår. Vi er et supplement til øvrig helsetjeneste og utfører ikke oppgaver som skal ivaretas av den enkeltes fastlege. Helsestasjonen for edlre ble opprettet Her følger en kort oversikt over hva helsestasjonen tilbyr: Råd og veiledningstjeneste Helsesamtaler Samtalegrupper/støttegrupper Helseopplysningskurs starter høsten Informasjon og foredrag i lag og foreninger Trim i regi av Helsestasjon for eldre Mandager Trim på velferden Mandager Trim i Østregate 122 Torsdager Storhamar kirke, hyggetreff Fredager Trim i Parkgården Spør etter vår brosjyre Vi over 60 - du får den på Servicekontoret Løten kommune beskriver sitt tilbud slik: Helsestasjon for eldre Helsesøster: Grethe Andreassen, tlf / mob e-post grethe.andreassen@loten.kommune.no Besøksadresse: Løten Helsetun, Sykehusveien 10 Åpningstid: Mandag og Tirsdag kl Fredag i lik uke kl Helsestasjon for eldre: Helsestasjon for eldre har som oppgave å drive forebyggende og helsefremmende arbeid for hjemmeboende eldre i Løten Kommune. Det er et sted å henvende seg når behovet for råd/veiledning oppstår. Alle hjemmeboende alderspensjonsister i Løten Kommune er målgruppen. Alderspensjonister som fyller 77 år inneværende år, får tilbud om en samtale hvor vi forsøker å gi hjelp til selvhjelp, og å motivere til egenomsorg. Helsesamtale til andre alderspensjonister kan avtales ved henvendelse til kontoret. Dersom det ikke ble gitt samtale ved 77 år, kan denne tilbys ved avtale. RR s BEHANDLING: 6

7 7

8 8

9 9

10 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 26/ FRILUFTSARBEID I PRAKSIS Felles tur og opplegg med Midt-Troms friluftsråd Avsatt tid: Kl Tur sammen med styret i Midt-Troms friluftsråd til Knuten ved Mefjordvær. Representant(er) fra Troms fylkeskommune deltar også. Berg kommune i samarbeid med Mefjordvær vel og Midt-Troms friluftsråd har ansvaret for turen. Link til nærmere beskrivelse: RR s BEHANDLING: 10

11 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 27/ DIALOGMØTE MED UNIVERSITETET I TROMSØ Universitetet (og tidligere Høgskolen i Tromsø) har som kjent hatt en forholdsvis regelmessig kontakt med Midt-Troms regionråd. Dette dialogmøtet er et viktig ledd i forberedelsen av at Universitetet i Tromsø og Midt-Troms regionråd inngår en overordna samarbeidsavtale. Målet er at det innen utgangen av august (nytt møte i regionrådet 29. august) kan skje ei underskriving. En slik samarbeidsavtale vil danne en paraply over de mer konkrete avtalene som inngås mellom Universitetet i Tromsø og regionen; jfr det samarbeidet vi er i ferd med å formalisere mellom både indre og ytre Midt-Troms og Det helsevitenskapelige fakultet. Fra Universitetet i Tromsø møter disse: Prorektor Britt Vigdis Ekeli, ansvar for utdanning Assisterende universitetsdirektør Britt Elin Steinveg Seniorrådgiver Jan Roger Iversen Seniorrådgiver Arnfinn Andersen Tidsplan for dialogmøtet: 12:30 Regionrådets leder Rolf Espenes ønsker velkommen og gir et bilde av regionen i et kompetanse- og utdanningsperspektiv. 12:50 Universitetet i Tromsø som aktør for kompetansebygging til beste for Midt-Troms, innledning(er) ved representantene fra UiT 13:30 Dialog med påfølgende oppsummering. 14:30 Dialogmøtet slutt. RR s BEHANDLING: 11

12 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 21/ Regionrådet 28/ KONTANTER I BANK SVARBREV FRA FINANSTILSYNET OG NORGES BANK Vedlegg: Svarbrev fra Finanstilsynet, datert Svarbrev fra Norges Bank, datert Regionrådets medlemmer har fått disse svarbrevene oversendt tidligere. De legges med dette fram til orientering. RR s BEHANDLING: 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 18/ Regionrådet 29/ LØKTA - ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2010 Vedlegg: Årsmelding og regnskap 2010 Innstilling til vedtak: 1. Årsmeldinga for 2010 for LØKTA godkjennes. 2. Regnskapet for 2010 vedtas. AR s vedtak: 1. Årsmeldinga for 2010 for Pedagogisk Senter godkjennes. 2. Regnskapet for 2010 vedtas. 19

20 ÅRSMELDING 2010 Administrasjon Det interkommunale samarbeidet LØKTA har nå eksistert som fast enhet i 3 år var første året som samtlige kommuner i Midt-Troms regionen var med i samarbeidet. Dette var også første året hvor det er tilført flere ressurser i form av 40 % koordinatorstillinger fordelt på to 20 % stillinger. 20 % dekkes i selve LØKTA-budsjettet og den andre 20 % ble dekket innen Sa-Do kompetansenettverket, altså med eksterne midler. Erfaringene dette første året med 2 små koordinatorstillinger i tillegg til daglig leder i 100 % er både og. Det tar lenger tid å lære opp ansatte i småstillinger enn om man hadde hatt en større stilling som jobbet med flere nettverk etter samme arbeidsmetode. Fordelen er at de aktuelle koordinatorene jobbet ute i fagfeltet samtidig som de drev utviklingsarbeid i LØKTA. En økning av stillingsprosenten på koordinator i selve LØKTA, vil gjøre arbeidet i LØKTA mer forutsigbar. Med eksterne tildelinger innen de nettverkene denne koordinatoren jobber med, kan det så gjøres refundering av denne ressursen i ettertid mellom LØKTA og nettverket. Aktivitet Som de to foregående årene har LØKTA fortsatt sitt arbeid med informasjon om selve LØKTA, dens forankring og virke samt arbeidsform når det gjelder nettverksmetodikken. Nettverksdrifta i 2010 innbar en økning av antall nettverk til 6 stykker. Nyetableringen er Nettverk for lindrende behandling. Dette ble gjort på slutten av 2010 og det innebar ingen aktivitet i dette foruten 1 ressursgruppemøte i desember. Nettverket skal være en arena for de som jobber med pasienter som trenger lindrende behandling. Ressursgruppa består av: Hanne Ness Eidsvik (Lenvik), May-Iren Vikestad (Lenvik), Bodil Trosten (Kreftforeningen), Eldrid Liljedal (Målselv), Kathrine Magnussen (Lindring i Nord, UNN), Karsten Kehlet (Senjalegen), Anniken Almstad (Torsken) og koordinator fra LØKTA May Wenche Undheim. Midler til drift av dette nettverket må søkes i Sa-Do kompetansenettverk er et nettverk for ansatte og ledere som jobber innen PLO-tjenestene. I dette nettverket har vi i tillegg til saksbehandling og dokumentasjon satset på etikk. Det har i den forbindelsen vært avviklet et 3 dagers kurs i samarbeid med Viken i 2010 med temaet kommunikasjon, samarbeid og konflikthåndtering med fokus på god arbeidsetikk. Her har det deltatt rundt 20 stykker. I september arrangerte Sa-Do en samling i samarbeid med Fylkesmannen i Troms ad brukerstyrt personlig assistanse og problemstillinger rundt partsrepresentasjon og hjelpeverge. Dette tilbudet samlet 26 deltagere. 20

21 Det har vært jobbet med malene innen saksbehandling samt at 2 av deltagerne fra Sa-Do nettverket har blitt brukt som ressurspersoner på et internt arbeidsmøte hos Fylkesmannen i Troms ad klagesaksbehandling. Det er også brukt ressurser i form av planleggingstid av en evt etikkskole i regi av Sa-Do for Nettverksaktiviteten i 2010 ble finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen samt midler fra KS fra foregående år. Ressursgruppa har hatt 1 møte i løpet av Ressursgruppa bestod av: Stig Johansen (Berg), Anne-Kaja Knutsen (Torsken), Ann-Kristin Evenstad (Sørreisa), Ernst Syvertsen (Lenvik), Helen-Marie Henriksen (Lenvik), Lena Røsæg Olsen(Dyrøy), Elin Aas (Målselv), Lisbeth Solbø (Tranøy) og Frida Strøm (Bardu og koordinator fra LØKTA). PU-nettverket er et nettverk for ansatte og ledere som jobber med psykisk utviklingshemmede. Det har i dette nettverket vært lav aktivitet grunnet koordinators kapasitetsmangel. Det var også i første halvår vansker med å få foreleser innen temaet PU og rus og deltagere på det planlagte brukerkurset. Dette brukerkurset ble arrangert høsten 2010 i samarbeid med Habiliteringsenheten ved UNN Harstad. Det gikk over 3 hele dager i løpet av en 6 ukers periode. Målgruppa var ungdom med lettere psykisk utviklingshemming fra alle kommunene. Temaet var Å lære seg å bo med undertemaer som hygiene, økonomi, husstell og ernæring, forebyggende helse, seksualitet m.m. Kurset hadde 5 deltagere fra 2 av kommunene. Kurset ble evaluert til å være meget godt tilbud til den aktuelle målgruppe. Gruppestørrelsen var også god. 30. november arrangerte LØKTA en heldagssamling med temaet Individuell plan mer til besvær enn til nytte? Dette var i regi av alle nettverkene, men kostnadene ble belastet PU-nettverket. Samlingen hadde 50 deltagere. På slutten av 2009 fikk nettverket tildelt kr ,- fra Helsedirektoratet etter søknad. Disse er videreført i 2010 og nå i Ressursgruppa har hatt 2 halvdagsmøter. Gruppa består av: Ernst Syvertsen (Lenvik), Ann-Kristin Evenstad (Sørreisa), Lisbeth Spansvoll (Bardu), Ole K Berntsen (LUPE), Magnus Westberg (LUPE) og Heidi Gløtta Kristiansen (koordinator fra LØKTA). Nettverk for psykisk helse er et av tiltakene som prosjektet IK-psykiatri Midt-Troms har resultert i, og dette ble etablert i februar med et etableringsseminar. Nettverket har etter dette hatt 2 heldagssamlinger (april og september) rundt temaet psykisk helse og rus. Samlingene har hatt deltagelse på rundt 40 personer pr gang. Nettverk for psykisk helse- deltagerne ble også bedt til fellesdagen for samtlige nettverk ad Individuell plan den 30. november. Ressursgruppa i dette nettverket vil være prosjektgruppa som jobbet med IK-psykiatri prosjektet: Anne-Lise Øgård (Bardu), Are Johan Eriksen (Senter for psykisk helse MT, UNN), Karl Johan Olsen (Dyrøy), Hege Rudi Grande (Torsken), Lill Storås (Lenvik) og Heidi Gløtta Kristiansen (Koordinator fra LØKTA). Finansieringen av driften av dette kan skje ved de gjenværende skjønnsmidler fra prosjektet. 21

22 Demensnettverket er et nettverk for ansatte og ledere som jobber innen demensomsorgen i kommunene samt ansatte ved Områdegeriatrisk tjeneste for Midt-Troms (OGT). Dette nettverket ble etablert av OGT i 2000 og ble frem til i 2009 driftet av samme desentraliserte spesialisthelsetjeneste. F.o.m er det administrativt forankret i LØKTA, men har sin faglige forankring ved OGT. D.v.s. at LØKTA gjør alt det praktiske arbeidet med nettverket og at OGT er sterkt inne med 2 representanter i ressursgruppa som består av: Adri Vermeer (OGT), Edel Baade (OGT), Asveig Gschib (Lenvik), Kristin Sørgård (Bardu), Sanna Mantilanaho (Tranøy) og koordinator Heidi Gløtta Kristiansen. Ressursgruppa har hatt 1 møte i løpet av året var året hvor vi startet med kompetanseprogrammet Demensomsorgens ABC. Det er med rundt 130 deltagere tilsammen. Alle kommunene har med deltagere med unntak av Torsken i dette programmet. Av kommuner utenfor regionene er Lavangen med. Vi har arrangert 2 heldagssamlinger i regi av denne satsingen begge gangene tilbudt over 2 dager, slik at det har vært mulig for kommunene å sende alle på en av dagene. Det er kjøpt inn permer til samtlige deltagere ved LØKTA. Andre tiltak i løpet av året har vært en oppfølgingsdag innen kursrekka Forståelse og mestring av utfordrende adferd med kursholdere fra Demensfyrtårnet ved Undervisningssykehjemmet i Tromsø. Dette ble avholdt 3. mai med rundt 15 deltagere. Demensnettverksdeltagerne ble også bedt til fellesdagen for samtlige nettverk ad Individuell plan den 30. november. Heller ikke i 2010 har Demensnettverket hatt egne midler, og derfor har de ugiftene som påløpt, blitt dekket av LØKTA. Dette har blitt kr ,-. I dette nettverket kjøper Lavangen kommune seg mulighet for deltagelse med kroner ,- Vi får også støtte fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse med kr ,- til samlingene vi holder i Demensomsorgens ABC. Nettverket fikk ingen tildeling av skjønnsmidler i verken i 2010 eller nå i Kommunene oppfordres til å søke midler til Demensomsorgens ABC-satsingen fra Kompetanseløftet. Det vil i 2011 søkes etter finansiering fra aktuelle kilder. Rehabiliteringsnettverket er et nettverk for ansatte og ledere som jobber innen geriatrien i kommunene og i OGT eller ved Salangen HelseRehab. Dette nettverket har samme organiseringen som Demensnettverket med faglig forankring ved OGT. Ressursgruppa består av: Adri Vermeer (OGT), Grete Fagerli (OGT), Ann-Kristin Evenstad (Sørreisa), Inger Linaker (Bardu), Anne Vestermo Nesje (Salangen), Torstein Møller (Landsforeningen for amputerte) og Heidi Gløtta Kristiansen (koordinator fra LØKTA). I Rehabiliteringsnettverket har vi i år arrangert svært lite. Dette skyldes hovedsakelig koordinators manglende kapasitet og mangel på finansiering. En videokonferanse på 3 timer ad temaet MS, 22

23 sykdommen og rehabiliteringen i samarbeid med rehabiliteringsklinikken ved UNN ble gjennomført med sendinger til 6 studioer i Midt-Troms i november. Rehabiliteringsnettverks-deltagerne ble også bedt til fellesdagen for samtlige nettverk ad Individuell plan den 30. november. Salangen og Lavangen kommune har deltagere med i dette nettverket og dette innebærer for 2010 en inntekt på kr ,-. Det ble søkt om skjønnsmidler til drift av dette nettverket og vi ble tildelt det omsøkte beløpet på ,- høsten Det er ønskelig å slå sammen de to nettverkene Demensnettverket Midt-Troms og Rehabiliteringsnettverket Midt-Troms, som har som målsetting å styrke kompetansen og samhandlingen i fht eldre henholdsvis innen fagfeltene demensomsorg og rehabilitering av eldre. Dette vil så gi oss et nettverk; Geriatrinettverk Midt-Troms med felles økonomi og satsing. LØKTA-lederen har deltatt i flere forskjellige prosjekter i selve prosjektgruppa enten som prosjektleder eller som prosjektmedarbeider. Dette gjelder LØKTA-prosjektet IK-psykiatri i Midt- Troms og Fagidentitetsprosjektet i regi av 5 av LØKTA-kommunene, Studiesenteret Finnsnes, NSF Troms og UIT. LØKTA har også vært representert i ressurs-/referansegrupper i aktuelle prosjekter i området som kommer LØKTAs målgruppe tilgode. Dette har vært prosjekter som enten alle LØKTAkommuner eller noen av de er med i. Dette er den type prosjekter som kan være pilotprosjekt/foregangsprosjekt til etterfølgelse for andre hvor samarbeidet er effektfullt. I 2010 var det allikevel 2 store prosjekter som krevde mye ressurser. Høsten 2009 ble LØKTA bedt om å lage en veileder for kompetanseplanlegging i helse- og omsorgstjenestene. Dette var et oppdrag fra Fylkesmannen i Troms. Veilederen har vært ønsket av kommunene i Midt-Troms og var derfor et viktig oppdrag å gjennomføre. Veilederen ble ferdigstilt i juni 2010 og ble presentert på en konferanse arrangert av Fylkesmannen i september. Dette verktøyet kan bli viktig for kommunene, for å klargjøre hvor man må satse innen kompetanseheving i fremtiden, for å møte de kravene og utfordringene man vil bli stilt ovenfor innefor helse- og omsorgstjenestene. Veilederen har vakt regional og nasjonal interesse. LØKTA ønsker å fortsette arbeidet med implementeringen av denne veilederen i LØKTA har også prosjektansvaret for Midt-Troms i møte med Samhandlingsreformen. LØKTAs leder sitter i tillegg i prosjektgruppa og leder en av de 4 arbeidsgruppene samt er sekretær for en annen av gruppene. Prosjektet fikk tildeling på kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Det er blitt brukt mer enn de beregnede kr ,- på dette prosjektet fra LØKTA-budsjettet. Dette har resultert i kr ,- i underskudd på selve LØKTA-regnskapet. 23

24 Som en oppsummering kan man si at i løpet av 2009 arrangerte LØKTA flere kompetansehevende tiltak enn hva vi har klart å gjøre i Dette pga større arbeidsmengde i LØKTA med de to store prosjektene Veileder for kompetanseplanlegging innen kommunale helse- og omsorgstjenester og Midt-Troms i møte med Samhandlingsreformen. Eksterne tildelinger av midler eller videreføring av midler i fond fra tidligere år i nettverkene våre beløp seg i 2010 på 1 million. Salg av deltjenester som deltagelse på kurs eller i nettverk til øvrige kommuner og prosjekter utenfor LØKTA har innbrakt i 2010 kr ,-. Overskuddet for 2009 på kr ,- ble brukt i hovedprosjektet Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen, etter vedtak gjort av AR som styringsgruppe. LØKTA-kostandene med all utgiftsførende aktivitet i prosjekter og nettverk har en kostnad på 1,3 mill. Da snakker vi ikke om egeninnsatsen, som kan mangedoble dette tallet, men rene utgifter. Av denne kostnaden er det dekket inn 60 % med eksterne midler og 40 % med LØKTA-midler. LØKTA har som nevnt ovenfor fått nye oppgaver. Det dukker stadig opp nye ønsker og behov, men om man kan imøtekomme dette avhenger av hva kommunene ønsker å delta på, og om man har ressurser nok i LØKTA til å klare med dette. Veksten av tilbud kan ikke komme for raskt og for tett. Disse avveiingene må hele tiden vurderes, men kravene som settes til kompetansen i kommunene via Samhandlingsreformen vil allikevel sette krav til et visst tempo. Det må jobbes for å rekruttere og beholde gode helse- og sosialtjenestefolk i Midt-Troms. Dette igjen henger sammen med kompetansebygging og kvalitet. For rett fagperson med rett kompetanse på rett sted til rett tid, gir både effektivitet og kvalitet. Kompetanse er ikke bare en utgift, men en investering som lønner seg! Hvordan effekten av nyervervet kompetanse skal bli best mulig avhenger av den videre implementeringen i organisasjonen. Dette er en utfordring LØKTA vil jobbe med i fremtiden i lag med sine kommuner. Også det å tilrettelegge for deltagelse blir av stor viktighet slik det ser ut pr d.d. Det er viktig å være seg bevisst at alt som tilbys av kompetansetiltak innen LØKTA, er etter ønsker fra kommunene og bygd på kommunenes behov! Det er tilrådelig at disse behovene kartlegges ved bruk av det verktøyet Veileder for kommunal kompetanseplanlegging i helse- og omsorgstjenester. Vedlegg: Regnskap LØKTA 2010 Mvh Heidi Gløtta Kristiansen Daglig leder, mob

25 Regnskap for LØKTA 2010: 2010 regnskap ANSVAR LØKTA - INTERKOMMUNALT SAMARBEID Art Tekst Regnskap Budsjett Fastlønn , Pensjonspremie KLP , Kollektiv ulykke/gr.livsforsikr. 684, Arbeidsgiveravgift , Lønnsutgifter , Kontormateriell , Abonnementer/fagtidsskrifter 1 530, Undervisningsmateriell 6 820, Lærebøker , Bevertning , Andre utgifter drift 64, Porto 1 518, Ab.avg/tellerskitt telefon 6 298, Utg.til foreleser/kursholder , Kurs/konferanseavgifter 5 836, Andre kursutgifter , Kjøregodtgjørelse 5 850, Billettutgifter 5 149, Yrkesskadeforsikring 1 855, Husleie , Kontigenter 9 000, PC-utstyr/utstyr telefon m.v , Kontormaskiner 8 163, Konsulenttjenester , Mva utenfor mva-loven ,22 Kjøp av varer og tjenester , Utgift , Refusjon fra staten , Refusjon fra andre kommuner , Refusjon interkommunale tiltak , Bruk av bundne fond , Inntekt , Utgifter til ford. mellom kommunene ,

26 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 19/ Regionrådet 30/ MIDT-TROMS ARBEIDSGIVERKONTROLL ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2010 (Gjelder kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy). Vedlegg: Årsmelding og regnskap fra Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll. Innstilling til vedtak: 3. Årsmeldinga for 2010 for Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll godkjennes. 4. Regnskapet for 2010 vedtas. AR s vedtak: 1. Årsmeldinga for 2010 for Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll godkjennes. 2. Regnskapet for 2010 vedtas. 26

27 27

28 28

29 Budsjett Regnskap Konto Fastlønn Pensjonspremie KLP Arbeidsgiveravgift Kurs/konferanseutgifter Kjøregodtgjørelse Annet inventar og utstyr Husleie Salg av varer og tjenester Sykelønnsrefusjon Refusjon fra andre kommuner Sum til fordeling Fastbeløp Folketall 1. halvår Sum avr Fordeles slik: Sum fordelt betalt 2010 Bardu Berg Dyrøy Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Sum

30 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 20/ Regionrådet 31/ SENJALAB REGNSKAP OG ÅRSMELDING 2010 (Gjelder kommunene Berg, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Vedlegg: Årsmelding, regnskap og utviklingsrapport i et femårsperspektiv, samt oversikt over fordeling / tilbakebetaling av mindreforbruk i Innstilling til vedtak: 5. Årsmeldinga for 2010 for SenjaLab godkjennes. 6. Regnskapet for 2010 vedtas. AR inviterer daglig leder til neste møte for å orientere om SenjaLabs virksomhet, spesielt m.h.t. til det laboratoriet kan tilby i feltet miljøretta helsevern. AR s vedtak: 1. Årsmeldinga for 2010 for SenjaLab godkjennes. 2. Regnskapet for 2010 vedtas. 30

31 Årsmelding 2010 Hovedtrekk ved året 2010: - Analyseoppdrag på mengdenivå med tidligere år - Jevnt, målrettet og kvalitetssikret laboratoriearbeid - Stopp i utvikling av tjenestene innen Miljørettet helsevern - Økonomisk overskudd i driften Laboratoriet undersøkte totalt prøver, som er på samme nivå som året før. Sum antall enkeltanalyser var , som er en nedgang på 3% fra i fjor. Denne reduksjonen kompenseres av gradvis forskyvning mot mer kompliserte analyser, som gjør at arbeidsmengden likevel øker (+3% fra året før). Drikkevann utgjør ca halvparten av prøveantallet, ca 3000 prøver; fisk ca 1200 prøver og miljømaterialer fra næringsmiddelindustrien Kundeporteføljen er stabil. Industrien har øket sitt analyseforbruk noe, mens våre 5 egne kommuner fortsatte nedgangen i vannprøvetakning, fra 1538 prøver i 2008 til 1308 i 2010, dvs ca 15% over to år. Styret har vedtatt å gjennomføre en ytterligere 10% reduksjon i Oppbygningen innen Miljørettet helsevern stoppet opp på nyåret, da det ble klart at vår viktigste oppdragsgiver og samarbeidspartner, IK Samhelse var nedlagt. Vårt tilbud til kommunene enkeltvis opprettholdes som i tidligere tider. På forespørsel fra kommunelege eller annen kommunal myndighet er det utført inspeksjoner av en del skoler og barnehager. I en av kommunene ble samtlige solarier besøkt og vurdert i 31

32 forhold til kravene om strålevern. De fleste hadde formelle eller tekniske mangler. Ved årsskiftet er det meste utbedret. Vi har holdt undervisning for en klasse i videregående skole, og hatt en elev på hospitering i 5 måneder. I september deltok vi med 3 medarbeidere på en stand på Forskningstorget på Finnsnes. Vi fikk demonstrert et bredt utsnitt av vår virksomhet, under mottoet: Laboratoriet: Et verktøy for forskning. To medarbeidere, Bjarte Serigstad og Kenneth Brandser Nilsen, har i år tatt fagbrev i laboratoriefaget. Begge med karakter Bestått Meget Godt. Personalet har i året bestått av 4 hele stillinger, 1 lærling (til 1. oktober) og 2 deltidsstillinger, samt 1 ekstrahjelp. Denne staben representerer til sammen en bred og funksjonell kompetanse, så vel faglig og teknisk som innen kvalitetsstyring og administrative funksjoner. Det er imidlertid en betydelig utfordring å få til effektiv overlapping og rullering av alle funksjoner i forbindelse med fravær. Dette blir særlig presserende når daglig leder er borte, siden vi ikke har noen nestlederfunksjon. Av hensyn til økonomien på utgiftssiden har medarbeiderne i år ikke deltatt på noen eksterne kurs eller seminarer. Det løpende faglige ájourholdet er ivaretatt gjennom den interne planen. I september gjennomførte personalet en samlet utferd til Riga. Utferden varte fra fredag kveld til tirsdag morgen, og var lagt opp med a) Internt kurs i grunnleggende mykologi, b) Besøk ved det latviske veterinærinstituttet BIOR, c) Lagbyggende fellesaktiviteter og kultur. Dette var første gang siden Senja Lab ble etablert for 8 år siden, at hele staben var sammen om en aktivitet utenfor våre faste lokaler. Utbyttet var stort, både faglig og menneskelig. Det tekniske utstyret ved laboratoriet er i hovedsak tilstrekkelig for dagens behov, og i tilfredsstillende stand. Lokalene fungerer stort sett greit, men det burde vært heis i bygget; og bedre garderobe- og toalettforhold. Vi mangler fortsatt høydejusterbare arbeidsbenker på de posisjonene hvor laborantene sitter mest. Dette er et svært viktig tiltak for fysisk arbeidsmiljø, spesielt med tanke på forebygging av rygg- og nakkeplager. Dette står på planen for 2011, sammen med en renluftbenk (LAF), som er et krav når man arbeider med åpne aseptiske kulturmedier. Avtrekket på substrat- ogvaskelabbene har tidligere hatt for liten kapasitet, slik at putride odører tidvis har spredt seg i lokalene. Vi har av økonomiske grunner utsatt en utbygging i det lengste. I forbindelse med et maskinhavari i sommer, ble anlegget ombygd, og har nå god kapasitet. 32

33 Det er behov for utskiftning av de faste lysarmaturene i alle rom, noe huseieren er klar over, og har på vedlikeholdsplanen. Regnskapet for 2010 viser også i år et bra økonomisk overskudd i driften. Vi hadde god kontroll på utgiftene, bare 0,3% utenfor budsjett. Salg av tjenester til eksterne kunder er alltid vanskelig å forutsi, på grunn av de raske svingningene i industrien. Leveransene økte i løpet av året betydelig mer enn beregnet, +19% i forhold til året før, og dermed langt over det budsjetterte. Leveransene av analyser og helseverntjenester til våre eierkommuner var praktisk talt likt med det budsjetterte. Dette ble fakturert forskuddsvis på vanlig måte i henhold til vedtektene. Men ved regnskapsavslutningen i februar ble det bestemt at hele vårt driftsoverskudd på kr skulle utbetales til eierkommunene. Inntektene i post ble dermed redusert til bare 76% av det budsjetterte. HOVEDTALL FRA REGNSKAPET Senja Lab 2010 Budsjettert Lønn post Varer & tjenester post SUM UTGIFTER Salg eksternt post Refusjoner post Oppgjør egne kommuner post SUM INNTEKTER Driftsoverskudd (post ) - Agresso regnskap pr cb 33

34 For våre 5 eierkommuner kan driftsøkonomien oppsummeres slik: Leveranse Verdi laboratorieanalyser ( vannprøver) MHV-arbeid snitt 4t/uke timepris kr MHV-prøver laboratorieanalyse Skoleundervisning Faglig veiledning, teknisk personell o.a. Materiell levert eller utlånt SUM leveranse Innbetalt Inntjent til kommunene Denne regnskapsmessige missèren skyldes at daglig leder ikke før dd har oppdaget en regelendring bestemt av Administrasjonsrådet en gang i 2009 om at vi fra 2010 ikke lenger kan sette av overskudd til disposisjon av planlagte tiltak neste år. Et forslag til regulering av budsjettet for 2011 ble utarbeidet 26. januar på grunnlag av de foreløpige regnskapstallene. Forslaget må nå omarbeides og legges frem for Regionrådet til behandling. Videre fremover ser jeg klart et behov for mer dynamisk budsjettering innen driftsåret, slik at økonomiske midler som opparbeides i Senja Lab primært blir brukt til videreutvikling av laboratoriet. Eierkommunene har hvert år siden 2004 betalt mindre for sitt uttak av tjenester enn de andre brukerne. Dersom dette prinsippet skal føres videre, bør det settes en grense for denne rabatten størrelse. Finnsnes, 8. februar 2011 Claus Bergh Vedlegg til årsmeldingen: - Utskrift av regnskapet for 2010 (2 sider) - Oversikt for perioden

35 35

36 36

37 1000 kr VEDLEGG PERIODEN Utviklingen mht antall utførte enkeltanalyser beskriver perioden godt: fra analyser i 2004 til analyser i Omsetningen har økt fra 2 mill i 2005 til 3,4 mill i Senja Lab Omsetning Eksternekunder Egne kommuner Våre egne 5 kommuner har hele perioden vært en betydelig bruker av våre tjenester. Oppdragene fra disse utgjorde i 2004 ca 40% av arbeidsmengden i laboratoriet, i 2010: 31%. De har hele tiden betalt en lavere pris enn øvrige kunder, i 2010 sto de for 26% av inntektene. Over hele perioden har de mottatt tjenester for til sammen ca kr mer enn de har betalt for. 37

38 1000 kroner Senja Lab: Egne kommuner Levert Betalt Den øvrige kundeporteføljen har vært ganske stabil i perioden. Flere har økt sitt forbruk av analysetjenester. Noen av de store kundene har vært besøkt av våre store konkurrenter, men har vært lojale mot sitt lokale laboratorium. En av de største kundene forlot oss i 2008 på grunn av en bindende konsernavtale med en internasjonal laboratoriekjede. Fordeling av regnskapsmessig mindreforbruk Senja Lab Beløp til fordeling: kr ( ,00) Deltaker kommuner: Folketall pr Fordelt beløp (grønn bok side 309, kolonne 1) Berg 926 (14 320) Lenvik ( ) Sørreisa (52 053) Torsken 899 (13 902) Tranøy (24 001) Sum ( ) 38

39 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 21/ Regionrådet 32/ PPT FOR MIDT-TROMS ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2010 (Gjelder Berg, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Vedlegg: Årsmelding og regnskap 2010 med oversikt over fordeling/tilbakebetaling av mindreforbruk i Innstilling til vedtak: 7. Årsmeldinga for 2010 for PPT godkjennes. 8. Regnskapet for 2010 vedtas. AR s vedtak: 1. Årsmeldinga for 2010 for PPT godkjennes. 2. Regnskapet for 2010 vedtas. 39

40 PPT for Midt-Troms ÅRSMELDING 2010 Innledning Lovgrunnlaget for Pedagogisk-psykologisk tjeneste er forankret i Opplæringsloven. Ifølge Opplæringsloven 5-6 skal den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) ( ) hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. PPT for Midt-Troms er interkommunal og dekker kommunene Berg, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Troms fylkeskommune. Distriktet har 29 barnehager, 21 grunnskoler og 3 videregående skoler. Antallet er basert på enheter. Antallet virksomheter er lavere siden flere enheter er slått sammen administrativt. I Stortingsmelding nr. 23 ( ) står det i fht PPT: det er venta at PP-tjenesta skal være den viktigaste instansen barnehagane, skolen, den kommunale voksenopplæringa og lærebedriftene kan vende seg til når dei treng hjelp Dette er ei målsetting vi arbeider hardt for å nå. Tjenesteleders kommentar PPT har i fagstillinger. Tjenesten gikk inn i året med stillingene besatt. Tjenesteproduksjonen har vært høy ved kontoret (se tabellen under). Tjenesteleder vil derfor nytte høvet til å takke medarbeiderne ved kontoret for stor innsats. Det er nødvendig å arbeide for at PPT skal være fullt bemannet med ansatte som er noenlunde stabile. Både det å rekruttere fagpersoner og å beholde disse over lengre tid bør vektlegges. Viktige stikkord innenfor områdene rekruttering og å beholde arbeidere er bl.a.; konkurransedyktig lønn, mulighet til faglig utvikling og det å ha et godt arbeidsmiljø. 40

41 Hvordan er bemanningen ved PPT for Midt Troms i fht de andre PP-kontorene i Troms? Hvordan er saksmengden pr. saksbehandler ved PPT for Midt Troms i fht de andre PP-kontorene i Troms? PPT Innbyggere Pr Fagstillinger Innb/stillinger Antall saker Saker/stillinger Midt-Troms Bardu/Målselv Balsfj/Storfj/Lyngen (6) Salang/Lavang/Dyrøy Nord-Troms Sør-Troms , Tromsø/Karlsøy Innbyggertallene er hentet fra SSBs nettsider. Fagstillinger og antall saker (2009 tall) er innhentet fra PPkontorene via telefon i uke 10. Tallene kan ha feilmarginer, men er ment å gi en retning for arbeidsbelastningen som PPT for Midt Troms har. Fylkets andel utgjør i 2010 kr (606 elever) av et totalbudsjett på I 2009 var Fylkets andel (539 elever) av et totalbudsjett på Økningen i antall elever og dermed økningen i Fylkets andel, skyldes at Kokkeskolen i Sørreisa ble en del av Finnfjordbotn vgs og dermed en del av ansvaret til PPT for Midt-Troms. Fylkets økning av utgifter på førte ikke til en økning av budsjettet på kr. I stedet ble de kommunale utgiftene redusert. PPT for Midt Troms har brukt ca ½ stilling på de videregående skolene, mens de tilsvarer ca. 1 ½ stilling. (Fordelingsnøkkelen har gjort at Fylket bl.a. skal dekke 75% av leders lønn). Uansett har dette vært ei veldig god ordning for kommunene. Hermod Hansen slutter ved PPT for Midt Troms og begynner i den fylkeskommunale PP-tjenesten 1. januar

42 PPT for Midt Troms har lokaler i Bankbygget. Leieavtalen utløper 1. januar Brukerprogrammet vårt er langt fra perfekt, men gir mulighet for å rapportere de mest sentrale tall for tjenestens brukerrettede virksomhet. Styrets sammensetning Administrativt råd (AR) er overordnet organ for PPT for Midt-Troms. I administrativt råd sitter rådmennene i kommunene. En del fullmakter er delegert til tjenesteleder. Personalets sammensetning Personalet i perioden har bestått av: Navn Stilling Når begynt/status Bengt Viken Ped.psyk rådgiver/ tjenesteleder Leder. Perm.50% til Elisabeth Nordgård Ped.psyk rådgiver Sluttet i Linda Johansen Spesialpedagog Kitty M Eilertsen Spesialpedagog 2002 Hermod Hansen Ped psyk rådgiver Elisabeth B. Rognli Spesialpedagog Vikariat. Sluttet 2010 Sissel Johnsen Spesialpedagog Perm.50% til Tordis Rydningen Spesialpedagog Terje Pedersen Sekretær Abdulahad Asghari Renholder Sluttet 2010 Arbeidsorganisering 42

43 Vår organisasjonsmodell har som mål å sikre forutsigbarhet og ansvarsplassering for våre samarbeidspartnere. Dette gjør at samarbeidspartnere vet hvem i tjenesten som er deres person i tjenesten. Slik var organiseringen ved inngangen til 2010; Elisabeth B. Rognli; Elisabeth Nordgård; Hermod Hansen; Kitty-Marie Eilertsen; Sissel Johnsen; Bengt Viken; Tordis Rydningen: Linda Johansen: Tranøy og Fastlands Lenvik. Torsken, Sørreisa og Lenvik. Videregående, Sørreisa og Lenvik. Torsken, Sørreisa, Trollvik og Senja Lenvik. Fastlands Lenvik. Fastlands Lenvik. Førskole, Senja Lenvik, Fagernes og Berg Førskole, Senja Lenvik og Sørreisa Mål og måloppnåelse for PPT for Midt-Troms PP-tjenesten har som hovedoppgave å sikre rettighetene til barn og elever for gjennom dette å bidra til at tilrettelegging skjer i overenstemmelse med den enkeltes forutsetninger, i et pedagogisk system som skal inkludere alle. I denne målsettingen ligger hovedutfordringen for så vel tjenesten som for barnehagene og skolene. Vi har i den forbindelse satset tungt på at sakkyndighetsfunksjonen ivaretas slik at barnet/eleven med rettigheter i henhold til lovverket får sin sak tilfredsstillende behandlet. Som en førstelinjetjeneste har PPT et ansvar for å sikre rettigheter og for at alle får sin sak utredet. Arbeidet for å kvalitetssikre sakkyndighetsarbeidet foregår gjennom intern kompetanseoppbygging og bruk av eksterne kompetansetilbud. For å kvalitetssikre regionens spesialpedagogiske arbeid er det utarbeidet en Regional spesialpedagogisk handbok. PPT har vært sentral i dette arbeidet. Denne skal gjøre at de fem kommunene og fylket skal få felles plattform i det spesialpedagogiske arbeidet. Arbeidet ble sluttført 43

44 sommeren 2004 og har vært evaluert og oppdatert i løpet av 2005, 2006, 2007, 2008 og i Handboka skal sikre at arbeidet både i f.h.t. enkeltindividet og at systemnivået blir ivaretatt. Statistikk Totalt er det arbeidet med 743 enkeltsaker og systemsaker siste år. Dette er et meget høyt tall. Fordeler vi sakene matematisk pr. tilsatt (7 ved full bemanning) gir dette rundt 106 saker pr. fagperson, uten at vi justerer for administrasjon og intern prioritering på grunnlag av alder (førskolealder er i forebyggende perspektiv prioritert). 106 saker pr. fagperson regnes for å være en høy arbeidsbelastning. Dette innebærer både at PP-tjenesten for Midt-Troms er underdimensjonert og at terskelen for å tilmelde er lav i vårt område. En skal være klar over at Opplæringsloven pålegger PP-tjenesten å oppfylle barns rettigheter til å bli undersøkt når det blir henvist og det f.eks er tvil om de har utbytte av den opplæringen som gis. Klientarbeid pr kommune 2010, fordelt på kjønn Kommune Gutter Jenter Systemsaker Totalt Berg Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Fylkeskommune Samlet I tallene er også voksne som har rettigheter etter Opplæringsloven. Totalt ble det arbeidet i fht 836 saker i 2007, 802 saker i 2008 og 804 saker i PPT avsluttet 127 saker i juni 2007, avsluttet 181 saker i juni 2008, avsluttet 126 saker i juni 2009 og 158 saker i juni Elever i grunnskolen utgjør den største andelen av vårt arbeid med 62 %. Ungdom /elever i videregående skolealder utgjør 23 %. Voksne og de som ikke går i videregående opplæring utgjør 2 44

45 %. De resterende 13 % går til arbeid med førskolebarn. Tallene er nok ikke helt nøyaktige, bl.a. forebyggende tiltak og arbeid som ikke registreres i dataprogrammet kan være feilkilder. Nye klienthenvendelser pr kommune 2010, fordelt på kjønn og nye systemhenvendelser. Kommune Gutter Jenter Systemsaker Totalt Berg Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Fylkeskommune Samlet Samlet tilmelding i 2006 var 147, i 2007 var det 111 tilmeldinger, i 2008 var det 130 tilmeldinger, i 2009 var det 140 tilmeldinger og i 2010 var det 139 tilmeldinger. Økonomi PPT for Midt-Troms har brukt noe mindre enn budsjettert og overskuddet føres over til eierkommunene/fylkeskommunen. Grunnen til det lavere forbruket skyldes fødselspengerefusjon, sykelønnsrefusjon og at ei stilling ble stående ubesatt på høsten. Dette fordi PPT for Midt Troms mister 1 ½ stilling når PPT fylke opprettet sin PP-tjeneste fra og pga nedskjæringer fra kommunene fra samme dato. Det ville ikke være formålstjenelig å ansette noen i ei stilling bare for noen måneder. Tjenesteleder ønsker et tett samarbeid med AR, dette gjelder spesielt med tanke på den tjenesteyting som PPT for Midt-Troms skal gi og det økonomiske grunnlaget for denne driften. Finnsnes, den 1. mars Bengt Viken Tjenesteleder 45

46 46

47 Fordeling av regnskapsmessig mindreforbruk PPT Beløp til fordeling: kr ( ,00) Deltaker kommuner: Barne/elevtall Fordelt beløp (grunnlag skoleåret 10/11) Berg 95 (11 652) Lenvik ( ) Sørreisa 484 (59 365) Torsken 91 (11 162) Tranøy 184 (22 568) Troms fylke 606 (74 329) Sum ( ) 47

48 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 22/ Regionrådet 33/ PEDAGOGISK SENTER ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2010 (Gjelder Berg, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Innstilling til vedtak: 9. Årsmeldinga for 2010 for Pedagogisk Senter godkjennes. 10. Regnskapet for 2010 vedtas. AR s behandling: AR er opptatt av at Pedegogisk Senter har og tar en viktig rolle i utvikling av barnehage- og skolesektoren. Ved neste årsmelding ønskes en mer utfyllende vurdering av resultater og gevinst av de enkelte prosjekter. Sekretariatet bes vurdere om dette kan gjøres ved å lage og bruke et standardisert skjema som nyttes av alle enhetene. AR s vedtak: 3. Årsmeldinga for 2010 for Pedagogisk Senter godkjennes. 4. Regnskapet for 2010 vedtas. 48

49 PEDAGOGISK SENTER MIDT-TROMS ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2010 Pedagogisk Senter har i 2010 fortsatt med satsingen på lesing og vurdering for læring som tema. Vi har satset på utadrettet virksomhet som en ny strategi på å nå våre brukere. Her har vi vært ute i barnehage og skole, for å drive kompetanseheving i de overnevnte temaene. Dette har vært en suksess. Yrkes og Utdanningsmessen ble arrangert den 25. november 2010 i Sørreisa. Arbeidet mot barnehagene og SFO har vært organisert gjennom Kvalitetsutviklingsplan for barnehage og SFO. Det er Hege Havnes som har driftet nettverkene for assistenter, pedagogisk ledere og styrere. Temaene har vært dokumentasjon, barns medvirkning, grensesetting m.m. I april 2009 hadde vi ferdig Strategiplan for kompetanseheving for skoleledere og pedagogisk personale i våre kommuner. Dette plandokumentet i lag med Tiltaksplan for barnehage og skole 2010 har vært styrende for vår arbeid med kompetanseheving av skoleledere og annet pedagogisk personale. Gjennom 2010 har vi fortsatt det gode samarbeid med Indre Midt-Troms. Felles prosjekter og felles kursing ansatte i barnehage og skole. I regionkontaktsmøtene hos Fylkesmannens utdanningsavdeling har vi fått et godt samarbeid med Høgskolen og Universitetet. Studiesenteret, Utdanningsavdelingen på fylket, biblioteket, PPT, næringslivet og nordisk samarbeid. I samarbeid med disse aktørene har Pedagogisk Senter befestet seg som en sterk aktør i kompetansemiljøet. I 2010 har vi fortsatt med nettverk for rådgivere i grunn- og videregående skole. Samarbeidsforumet mellom grunn- og videregående skole har fortsatt med tema samarbeid, utdanningsvalg, hospitering, Yrkes- og utdanningsmessa, ny prosjekter m.m. Gruppa består av Oddbjørn Njøs/Tove Fedje, regionkontakt for Indre Midt-Troms, Jon Myrmel/Stein Erik Svendsen, regionrektor Senja videregående skole og Roger Bendiksen, leder for Pedagogisk Senter. Biblioteket vårt er flittig brukt, og vi har hatt et utlån på ca enheter i Året 2010 kan oppsummeres med at region Ytre Midt-Troms og Pedagogisk Senter har fortsatt sin gode jobbing med kompetanseutvikling for barnehage og skole. Pedagogisk Senter er fortsatt en sentral aktør i de pedagogiske miljøene som vi har kontakt og samarbeider med regnskapet Den regnskapsmessige oversikten viser imidlertid at driften har vært større enn budsjettert. Vi har hatt omsetning på kr ,-. 49

50 Det ble et overskudd på kr ,- i 2010, og det var budsjettert med kr ,- i bruk av bundet fond. Bundet fond pr er på kr ,30. Dette viser at det har vært stor aktivitet på Pedagogisk Senter, og at vi har hentet inn ny midler til prosjekter for region Ytre Midt- Troms.Prosjekter: Solid Grunnmur kr ,- tildelt fra Fylkesmannen i Troms. Frafall i videregående skole kr ,- fra Fylkesmannen i Troms. Karriereveiledning over grensen kr ,- fra Fylkesmannen i Finnmark. Kompetanseutvikling i barnehagen i Ytre Midt-Troms kr ,- fra Fylkesmannen i Troms. Vurdering for læring kr ,- fra Utdanningsdirektoratet. Bedre læringsmiljø Lenvik-prosjekt kr ,- fra Utdanningsdirektoratet. De postene i regnskapet som er oversteget skyldes økt aktivitet i forhold til budsjettert. OPPSUMMERENDE PROSJEKTRAPPORTER Kompetanseutvikling Når det gjelder kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole har hovedsatsingen i arbeidet vært tidligstimulering. Det har vi gjort gjennom prosjektene Solid Grunnmur og Vurdering for læring, samt gjennom nettverksarbeid for barnehage og skole,(se strategiplan for barnehage og skole, PS) Håndbøkene for overganger og spesialundervisning er blitt revidert, og er i bruk. De regionale planene danner rammene for Pedagogisk Senters arbeid. Hovedstrategiene for 2010 har vært begynneropplæring og vurdering for læring for det pedagogiske personale i skolen. Tema for rektorene har vært ledelsesstiler m.m. v/ Egil Drillo Olsen, landslagstrener i fotball. Når det gjelder barnehagene har det vært nytt storkurs med Tippi tema Positiv grensesetting, samt nettverk for assistenter, pedagogisk ledere og styrere. Det har vært stor oppslutning på alle nettverkene. Med hilsen Pedagogisk Senter Midt-Troms Roger Bendiksen leder Vedlegg: Regnskap 2010 Pedagogisk Senter Midt-Troms 50

51 51

52 Post som er overskredet Post: Post: Post: Engasjementer/prosjekter Denne er overskridelsen skyldes ansettelse av nye prosjektledere Utgifter til forelesere/kursholdere Denne posten er overskredet fordi her har vi betalt for videreutdanningsstudiene i spansk og naturfag, samt foredragsholdere til kompetanseheving i og utenom prosjektene Andre kursutgifter Her skyldes overskridelsene at vi betaler hotellregningene, og fakturerer skolene i etterkant av arrangementene. 52

53 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 34/ ÅPEN POST RR s BEHANDLING: 53