Alternativ medisin. Av Lars Havrevold

Transkript

1 Alternativ medisin Av Lars Havrevold Innledning For de fleste mennesker med kroniske lidelser og handikap dukker spørsmålet om alternativ medisin opp før eller senere. I de senere år har dette fått mer oppmerksomhet enn tidligere, særlig fordi skolemedisinen ikke kan løse alt, og helbredelse ved bruk av alternative metoder ofte får stor medieoppmerksomhet gjennom aviser radio og fjernsyn. Alternativ medisin er et omstridt tema blant de tradisjonelle leger, og det er ikke ofte man får støtte og hjelp til å finne alternative behandlingsformer fra denne kanten. Det er stor skepsis til denne formen for behandling, og ofte begrenset interesse hos legene. Dette kan skyldes mange forhold, bl. a. at den alternative medisinens måte å forske og dokumentere sine resultater på ikke er i samsvar med den som er akseptert innenfor skolemedisinen, og det er også ofte manglende kunnskap om alternative metoder. Et annet forhold er at alternativ medisin forekommer i mange former, og det er ofte utøvere med svært begrenset kunnskap og utdannelse som tilbyr slike tjenester, og dette har medført at virksomheten har en rekke mindre seriøse utøvere. Det er i utgangspunktet nesten umulig å utøve noen form for behandling uten at man har et grundig kjennskap til anatomi og kroppens funksjonalitet, noe som krever et høyt grunnleggende utdannelsesnivå. Ikke desto mindre er det stadig flere mennesker som blir hjulpet av andre enn de tradisjonelle leger for sine plager og sykdom- mer, og ofte med oppsiktsvekkende resultater. Ryggmargsbrokk og alternativ medisin Før man begir seg ut på en søken etter helbredelse ved å prøve alternativ medisin er det et par ting man skal være klar over. All alternativ medisin er basert på det samme prinsipp om at den skal iverksette kroppens egne funksjoner til å helbrede seg selv. Begir man seg inn på behandling ved hjelp av alternative metoder, må man aldri se på dette som en erstatning for den generelle medisinske behandling man får i helsevesenet for øvrig. Denne utfører livsviktige oppgaver for vår gruppe og har i mange tilfeller intet alternativ. Når det gjelder personer med ryggmargsbrokk, må man være klar over at dette er en permanent fysisk defekt som ikke ved noen form for behandling kan elimineres. Den fysiske defekt kan imidlertid ofte føre til reduserte funksjoner i mange av kroppens delsystemer som resultat av redusert fysisk bevegelighet, som igjen kan resultere i kroniske smerter, infeksjoner, redusert immunforsvar, etc. Mange av disse lidelsene blir rutinemessig behandlet med medikamenter og antibiotika med tilfredsstillende resultat, likevel er man i den senere tid blitt mer og mer bekymret for bivirkninger ved for mye bruk av antibiotika og andre medisiner. For enkelte kan aktiv bruk av alternative metoder ofte redusere behovet for piller og medisiner betydelig.

2 All alternativ medisin er imidlertid i privat regi og må betales fullt ut av egen lomme. Enkelte behandlingsformer kreve mange behandlinger og det kan ta tid å oppnå resultater uten at dette er sikkert. Dette kan derfor på lang sikt bli relativt kostbart, men behøver ikke alltid det. Alternativ medisin en enkel forklaring Som nevnt ovenfor er den alternative medisin basert på at kroppens funksjoner skal stimuleres til å helbrede seg selv. I tillegg har de fleste en oppfatning om at menneskets psykiske tilstand ofte reflekteres i dets generelle helsetilstand. Hos et normalt friskt menneske vil kroppen bekjempe de fleste former for sykdom og holde den frisk. Her er det faktisk ingen uenighet mellom den etablerte medisin og alternativ vitenskap. Vi kjenner alle helsevesenets oppskrift på et sunt liv. Et sundt kosthold med rikelig mosjon, måtehold med tobakk og alkohol og en positiv li vsstil. Moderat mosjon stimulerer kroppens funksjoner og hjelper til med å holde deg frisk. Det er ikke noe unntak for funksjonshemmede, men det er ofte svært mye vanskeligere å oppfylle disse kravene. Et stillesittende liv i en stol foran TV eller på jobb er ofte den medisinske forklaringen på at vanlige mennesker pådrar seg en masse lidelser som går under betegnelsen livsstilssykdommer. Når man da pga. sitt handikap er henvist til å bruke rullestol og samtidig gjennom sitt livsløp har et relativt stort inntak av medisiner, vil man være i faresonen. Den alternative medisins forklaring på mange sykdommer er at kroppen er en helhet som fungerer som et orkester og alle instrumentene er viktige for å få laget en symfoni. Hvis noen av delene blir isolert eller ikke fungerer, vil dette kunne føre til diverse lidelser. Mange alternative medisinformer påberoper seg metoder for å lokalisere slike blokkeringer og løse dem opp på ulike måter. Bortsett fra homøopati og biopati, er de fleste metoder som klassifiseres som alternative, kroppsmanipulering uten medisinering og kirurgiske inngrep, og det er uten bivirkninger og kan sjelden føre til en forverring. Metoder som representerer grenseovergangen til det alternative og som er helt eller delvis akseptert i medisinen i dag, er følgende: Fysioterapi Kiropraktikk Akupunktur Utenom disse er de mest vanlige former Homeopati Soneterapi / Akupressur, også inkludert akupunktur Dypvevsmassasje Kinesologi Healing Vakummassasje ( også en form for sonebehandling) I tillegg til dette er det er det et mangfold av

3 former for terapi som har andre navn og som benytter kombinasjoner av disse terapiformer. Hvis jeg har ryggmargsbrokk og ønsker å prøve alternativ behandling, hva gjør jeg? Ønsker man å prøve seg med alternativ medisinske metoder, er det å anbefale å sette seg litt inn i hva dette innebærer. Å lese en bok som Alternativ Medisin av Jon Bjartnes kan være en god begynnelse. Han kaller boken for En håndbok for pasienter, og Lesebok for Nysgjerrige. Deretter er det verd å spørre venner og kjente og kanskje andre med ryggmargsbrokk om erfaringer, samt tenke gjennom hva man ønsker å oppnå, samt vurdere realismen i dette. Det er viktig å finne frem til de dyktige seriøse utøvere. Har man kommet så langt, er det viktig at man er sikker på at den alternative utøveren vet hva ryggmargsbrokk innebærer og de elementer som er involvert i dette. De fleste av oss vet at vår diagnose er omhandlet i en bisetning i legestudiet, og det er sjelden bedre hos andre medisinske utøvere. Når alt dette er klart, kan man sette i gang. Vi vet at alternativ behandling har vært vellykket for vår gruppe på flere områder. Dette gjelder blant annet: Urinveisinfeksjoner og andre infeksjonssykdommer Her dreier det seg bl.a. om generell styrking av immunforsvaret. Arrvev Mange har relativt store og ubehagelig arr på kroppen. Disse har ved forskjellige former for alternativ behandling vist store forandringer. Urtemedisin/naturmedisin, akupunktur og vakuumbehandling. Muskelstyrking Alle former for soneterapi kan ha god effekt for muskler som ikke normalt får naturlig stimulans. Tarm og blærefunksjon kan bedres ved stimulans som øker funksjon i de relevante muskelsystemene. Vi kan imidlertid ikke gi forhåpninger om de helt store forandringene. Er man i tvil og ønsker informasjon, har de fleste seriøse grener av alternative medisinske former, enten sin egen organisasjon eller har etablert større klinikker, ofte i samarbeid med andre. Her kan man alltid begynne.

4 Osteopati Anders Magnusson Osteopat Fysioteket, Askim Et utvalg av osteopatiske prinsipper ved behandling av pasienter med ryggmargsskade I osteopati ser man etter sammenheng mellom muskelskjelettsystemet og de andre kroppssystemene. Målet med behandlingen er å finne funksjons- og bevegelsesforstyrrelser og å normalisere disse. Alle osteopater tilknyttet Norsk Osteopat Forbund har bakgrunn i helsefag, som fysioterapeuter eller leger. Ved behandling av ryggmargsskade vil det være viktig å evaluere alle kroppssystemer som kan være affisert. En nøyaktig undersøkelse helst i samarbeid med nevrolog, ev. nevrokirurger, vil være av stor viktighet. Muskelskjelettsystemet må vurderes bl.a. med tanke på kraft, styrke, førlighet og bevegelsesutslag. Disse elementene må vektlegges i en spesifikk opptrening. Fordøyelsessystemet er ofte også påvirket ved denne type skade. Her vil det være viktig å forsøke å påvirke ved lokale mekaniske teknikker for å stimulere, spesielt tykktarm. Viktig vil også være teknikker med vekt på å påvirke det autonome (ikkeviljestyrte ) nervesystemet. Her kan teknikker på den enkelte nerve så vel som på små nervesentre i buken ha positiv effekt. Sirkulasjonssystemet må også tas i betraktning. Bindevev omslutter/inneholder blod- og lymfeårer. Her kan det forekomme fiksasjoner med redusert bevegelse som kan føre til spenninger og nedsatt sirkulasjon. Væskeansamlinger og hevelser kan over tid bli en følgetilstand. De indre organers opphengssystem vil bli vurdert med tanke på fleksibilitet og bevegelighet. Dette har betydning for sirkulasjonssystemet både lokalt og i kroppen som helhet. Man kan ikke se bort fra at dette kan påvirke det enkelte organs funksjonalitet. Fleksibiliteten av de indre organers opphengssystem har også stor betydning for ryggradens bevegelighet. Det er her belyst enkelte elementer som vil bli vektlagt i en osteopatisk handling av ryggmargsskadede. En individuell vurdering av den enkelte pasient vil imidlertid alltid være påkrevd. Ønsker man ytterligere opplysninger/informasjon, kan Norsk Osteopat Forbund kontaktes på tlf. 3: , E-post: nof@ringnett.no Webside: Her kan man få en oversikt over praktiserende osteopater.

5 Akupunktur Astrid Skår Akupunkturen oppstod i Kina, og spredte seg i århundrene etter Kristi fødsel til andre land i Asia. I dag har land som Japan, Nord- og Sør-Korea og Vietnam flere hundre år gamle akupunkturtradisjoner. Akupunkturen ble brakt til Europa av jesuittmunker på hundretallet. I 1820-årene ble det undervist i metoden ved flere universitetssykehus i Paris, som da var verdens medisinske sentrum. I 1829 ble en avhandling om akupunktur forsvart for den medisinske doktorgrad i Uppsala. Akupunktur slo ikke helt igjennom i etablert medisin, og frem til 1970 hadde få vestlige leger hørt om metoden. Akupunktur ble anvendt på øyeavdelingen ved Rikshospitalet allerede i årene. Men den store interessen for akupunktur i vår moderne tid startet først etter at en norsk legegruppe var i Kina i En av pionerene var professor Birger Kaada som har levert et betydelig bidrag til forståelsen av akupunkturens smertehemmende mekanismer. Han var blant de forskere som formulerte de nevrofysiologiske grunnmekanismer som måtte ligge til grunn for effekten av akupunktur, hypoteser som senere er blitt bekreftet gjennom videre forskning innen smertefysiologien. NFKA har i dag 210 medlemmer og i tillegg ca 140 assosierte medlemmer hvorav de fleste er studenter ved Norsk Akupunkturskole (NFKA). Foreningens medlemmer er leger, tannleger, fysioterapeuter og andre med en medisinsk grunnutdannelse tilsvarende minimum fysioterapeut/sykepleier-nivå. NFKAs medlemmer har en akupunkturfaglig deltidsutdannelse over 3,5 år (med minimum 900 undervisningstimer). Tid og antall behandlinger En behandling hos en NFKA-akupunktør tar vanligvis mellom 20 og 45 minutter, avhengig av alder og av hva du behandles for. Antall behandlinger kan variere, 2 til 6 ved akutte plager og mer enn 10 ved kroniske plager. Noen velger å benytte akupunktur for å styrke immunforsvaret sitt, mens andre, med f.eks. kroniske plager velger kontinuerlige vedlikeholdsbehandlinger. Vanligvis behandler man 1 til 2 ganger per uke, men i noen tilfeller sjeldnere, særlig hvis det dreier seg om vedlikehold. Når bruker man akupunktur? Pasienter som oppsøker akupunktør bør være undersøkt av lege for den aktuelle lidelsen på forhånd. I enkelte tilfeller vil konvensjonell behandling være det viktigste, mens akupunkturbehandlingen blir en tilleggsbehandling. Smertetilstander Akupunktur brukes mye for kroniske smertetilstander. Spenningshodepine, migrene, kroniske smerter i muskel-skjelettsystemet (for eksempel smerter i nakke, skulder, albu, håndledd, fingre, ryggrad, lumbago, hofte, knær, ankler, føtter og tær kombinert med innskrenket bevegelighet), rheumatoid artritt (i stadium I og Il), kjeveleddsproblemer, akutte smerter, postoperative smerter, skader og forstuvning. Nevrologiske tilstander Hodepine, migrene, neuralgier (f eks trigeminusnevralgi), hemiplegi etter hjerneslag, Bells paralyse (perifer fascialisparese)

6 Luftveier Allergisk rhinitt, kronisk sinusitt, akutte symptomer på betente mandler og halsbetennelse, men her anbefales også antibiotika, bronkial astma uten komplikasjoner. Fordøyelse Mange funksjonelle og psykosomatiske forstyrrelser kan behandles med akupunktur. Kvalme og oppkast etter operasjon, og etter cellegiftbehandling, for mye eller lite magesyre, forstoppelse, diaré, irritabel tykktarm, gallesten. Tilstander i urinveier og genitalia Hovedsakelig funksjonelle eller psykosomatiske problemer. For eksempel inkontinens, enuresis, urinretensjon, blæresten, impotens, mannlig infertilitet, sædkvalitet, (kronisk blærekatarr hos kvinner, står ikke på WHOs liste, men er nylig dokumentert i Norge). Gynekologiske forstyrrelser Menstruasjonssmerter, premenstruelle spenninger, kvinnelig infertilitet, svangerskapskvalme, feil fosterstilling, hjelp til smertelindring og utdriving ved fødsel, mangelfull melkeproduksjon etter fødsel. Hjerte-/kartilstander For lavt og for høyt blodtrykk, psykosomatiske hjertesykdommer, lindring av smerte ved hjertekrampe. Blod Levkopeni etter stråle- og cellegiftbehandling. Lettere psykiatriske tilstander Lettere depresjons- og angsttilstander, søvnløshet, ulike stresstilstander. Avhengighetsproblemer Tobakksavhengighet, alkoholavhengighet, narkotikaavhengighet, overdreven spising. Gjelder både hjelp ved avvenning og abstinensproblemer som uro, nervøsitet, overdreven appetitt osv. Sanseorganene Menieres syndrom, smerter i øret. Annet Herpes zoster (helvetesild).

7 Homøopati ved urinveisinfeksjoner Av homøopat Øyvind Nord Homøopati er en av mange alternative behandlingsmetoder som tilbys i dag. Homøopati har en 200 år lang historie og er opprinnelig en «skolemedisinsk» gren. Behandlingen av infeksjonssykdommer har vært den viktigste grunnen til spredningen av homøopati som behandlingsmetode i dens tidlige historie. Militærleger benyttet effektivt homøopati i kampen mot kolera på tidlig 1800-tallet. Gjennombruddet var ved behandling av malaria. Det har etter penicillinets gjennombrudd i medisinen vært forsømt en del av utviklingen og forskningen på homøopati. Den spesielle fortynningsmetoden ved fremstilling av homøopatisk medisin har medført mistro til virkningen av behandlingen. Mange kliniske forsøk viser klart effekten av homøopati. (K. Linde og W. Jonas: 89 kliniske studier publisert i Lancet 9/20/97). Metoden er vanligere i USA, England, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia enn i Skandinavia. Særlig utbredt er den i veterinærmedisin i England og det kontinentale Europa. I noen land praktiseres homøopati kun av vanlige leger (f.eks. Frankrike hvor 12 % av allmennpraktiserende leger benytter seg av homøopati regelmessig og ca 50 % benytter den av og til). Ellers praktiseres homøopati av spesialutdannede homøopater i de fleste vestlige land. I dag er nødvendigheten av behandlingsmetoder uten penicillin ved infeksjonssykdommer blitt aktualisert. Homøopati er et godt tilbud da det er immun-stimulerende. Egentlig behandler man ikke sykdommer slik de er definert og kategorisert av den ortodokse medisinen. Hele kroppens symptomregister (så vel objektive som subjektive) blir analysert for å kunne definere den individuelle sykdomsprosessen. Disse symptomene blir betraktet som et direkte uttrykk for organismens forsvarsmekanismer ved sykdom. Altså ikke som en syk- Dom, men en reaksjon mot sykdom. Homøopatisk medisin blir så gitt for å stimulere denne reaksjonen mot sykdom i håp om at organismen skal kunne overkomme sykdommen ved egen hjelp. Urinveisinfeksjoner hos ryggmargsbrokk og hydrocephalus pasienter Ryggmargsbrokk er dessverre en permanent fysisk defekt som pasienten må lære seg å leve med. Urinveisinfeksjoner er en hyppig ringvirkning hos ryggmargsbrokk pasienter. Årsaken til urinveisinfeksjonshyppigheten er ofte manglende blæretømming og hyppig kateterisering som en følge av dette. Vanligvis vil man forsøke å behandle den bakenforliggende årsaken ved homøopati, men i slike tilfeller må man behandle infeksjonene i seg selv hver gang de kommer. Homøopatisk behandling er dog allikevel nyttig for å begrense nødvendigheten av antibiotikabruken. Det fins 91 ulike homøopatiske medisiner som er indikert ved blærebetennelse. I tillegg kommer over 100 preparater ved nyreinfeksjoner. De individuelle symptombildene hjelper terapeuten å plukke ut de mest virksomme preparatene. F.eks. er det forskjellige medisiner som vil virke hvis pasienten har smerter i urinrøret før, under, på slutten av eller etter vannlating. Hyppig vannlating, falske trengninger, farge og lukt på urinen, smerteoppleveise (stikkende, skjærende, brennende, pressende, krampende), feber og nedsatt allmenntilstand er eksempler på symptomer som vil oppleves forskjellig. Denne individualiseringsprosessen er det viktigste middel til å finne en homøopatisk medisin som vil kunne ha effekt på infeksjonen. Konsultasjonen De fleste byer i Norge har praktiserende homøopater. I telefonkatalogens gule sider kan man finne homøopater under rubrikken Homøopati. For å kunne analysere pasientens totale symptombilde (inkluderer sykehistorie, fysisk og psykisk allmenntilstand) vil førstegangskonsultasjonen være den mest omfattende og tidkrevende. Når dette er gjort

8 Grundig, vil senere konsultasjoner være raskere og vil rette oppmerksomheten mer mot de akutte plagene. Det er ofte en fordel å foreskrive et «konstitusjonsmiddel» når pasienten ikke har akutte plager. På grunnlag av sykehistorie, kroppskonstitusjon og allmenntilstand vil man kunne finne et middel som styrker organismen generelt og som vil kunne forebygge eller gjøre pasienten sterkere mot neste infeksjon. Ofte vil en pasient ha lignende symptombilde ved hver infeksjon og homøopaten kan plukke ut 2 3 medisiner som pasienten kan ha stående hjemme og ta i samråd med homøopaten. Tilgjengelighet til medisinene Homøopatiske medisiner føres av alle landets apotek. Ikke alle apotek har lager av homøopatiske medisiner, men bestiller medisinene fra grossist og leverer til pasient innen 1 2 dager. Medisinene kommer i form av dilusjoner, tabletter, piller eller i sjeldne tilfeller injeksjoner. Eksempler på homøopatiske medisiner og deres indikasjoner ved urinveisinfeksjon: Apis mellifica (honning-bie): Brennende smerte i urinrøret forsterket ved siste dråper. Kan ha skarpe smerter langs urinleder mot nyret etter vannlating. Vanskelig å tømme blæren. Ufrivillig vannlating hvor man ikke merker at urinen passerer. Lite og dyp farget urin. Eller melkefarget urin. Albuminuri. Slim på slutten av eller etter vannlating. Feber uten tørste. Ingen tørste ved hete og svette, men vil drikke når heten gir seg. Generelt ødem. Svært berørings- og trykk-øm på deler av kroppen. Ødemer i ansiktet og rundt øynene. Pasienten føler seg varm og vil ha det kjølig. Belladonna (atropinholdig plante): Hyppig trang til vannlating. Kan ha blod i urinen. Smerter i nedre buk og rygg som er pressende eller krampelignende. Mørkt bunnfall i urinen. Feber kommer tidlig og stiger raskt. Brennende hete, særlig i hodet. Kan ha hete i hodet og kalde lemmer samtidig. Ofte høy feber uten svette. Knallrød i ansiktet under feber. Feber ofte uten svette, eller svette som kommer raskt og forsvinner raskt. Cannabis Sativa (Hamp): Smerte ytterst i urinrøret. Smerter utenom vannlatingen. Brenning i blære som forsterker seg like etter vannlating. Smerten ytterst i urinrøret gir en følelse av falske trenginger. Retensjon av urin som forverres av forstoppelse. Ufrivillig vannlating pga lammelse av blæren. Lite feber. Cantharis (spansk flue): Cantharis er indikert ved svært smertefulle urinveisinfeksjoner. Smerter i både urinrør, blære, urinledere og nyre. Smerter i alle faser av vannlatingen. Også indikert ved smerter etter kateterisering. Konstant følelse av å skulle late vannet, men kommer bare noen dråper av gangen. Feber med kramer i mage og rygg. Kaldsvette på hender og føtter under feber. Sarsaparilla: Sterk smerte i urinrør eller blære på slutten av vannlating. Smerten sprer seg fra urinrør og opp til blære. Kramper i blæra. Blære distendert og svært øm ved trykk. Blødning fra urinrør etter vannlating. Kuldefølelse fra blære og opp igjennom ryggen etter vannlating. Lite feber, men mye frysinger ved blæresymptomer. Føler at varme lindrer plagene. Staphisagria: Press i blæra med en følelse av at blæra ikke tømmer seg helt. Som om noe renner eller klør i urinrøret konstant. Brenninger i urinrør under vannlating. Urinen passerer i en tynn stråle eller kun i dråper. Ufrivillig vannlating ved hoste, nysing eller latter. Kløe eller stikkinger over nyreregionen. Ofte indikert etter kateterisering. Kuldefølelse ved feber. Sultfølelse ved feber. Forstoppelse ved feber. Lite svette, men kan lukte svovel. Terebinthina (terpentin): Sterk brenning i nyreregionen og blære. Sterk brenning i hele buken under vannlating. Aromatisk lukt av urinen. Brenning i nyreregionen hele natten. Blod og brunt bunnfall i urinen. Generell hete med voldsom tørste. Purpura hæmorrhagica (små hudblødninger) under feber. Urinveisinfeksjoner som raskt sprer seg til nyrer.

9 Naprapati Naprapati er verken et medisinsk emne eller en behandlingsmetode, men et behandlingssystem som bygger på manuell medisin. De ulike metoder som bygger opp naprapatien er ikke unike for naprapatien, men inngår i ulike deler av den manuelle medisinen som utøves av kiropraktorer, fysioterapeuter, leger, osteopater og massasjeterapeuter. Det som er det unike med dette behandlingssystemet, er hvordan metoder blir kombinert for å gi best mulig effekt. Et eksempel på dette kan være en pasient med spenninger i skuldre og nakke, samt hodepine. Denne pasienten kan eksempelvis behandles med massasje, manipulasjon/mobilisering, triggerpunktsbehandling og muskeltøy. Disse behandlingsmetodene kan kombineres på ulike måter, avhengig av hva som er årsaken. Ordet naprapati kommer av det tsjekkiske «napravit», som betyr å korrigere, og det greske «pathos», som betyr smerte. Naprapatiens hensikt er derav å korrigere årsaken til smerte. Naprapatien er opprinnelig en utvikling fra kiropraktikken. Yrket oppstod i 1907, da den amerikanske kiropraktoren Oakley Smith, formulerte grunntesene for naprapatien. Oakley Smith var blant annet forsker, lærer, rektor og foreleser innenfor kiropraktikken, før han i 1908 grunnla et eget institutt for naprapati. Oakley Smith konsentrerte seg ikke bare om ryggraden, men også det øvrige skjelettet, muskler og sener. Under 1900-tallets utvikling av naprapatien i USA, og siden 1970 i Sverige, har naturligvis naprapatien blitt forandret, utviklet og påvirket av andre virksomheter som fysioterapi, idrett, forskning og den etablerte medisinen. Naprapatien har i dag en meget bred plattform å stå på. Dette gjelder så vel de grunnmedisinske og humanbiologiske kunnskaper, som kunnskaper innen den manuelle medisinen og de behandlingsteknikker den omfatter. Naprapatien har en sterk nordisk forankring og har lenge vært den klart dominerende grenen innen den manuelle medisinen i Norden. Eksempelvis er det i dag 650 naprapater i Sverige. Disse naprapatene gir mellom halvannen og to millioner behandlinger til over en kvart million mennesker i løpet av et år. Naprapater er i dag en offentlig godkjent yrkesgruppe i både Sverige og Finland. Da det også finnes naprapater i alle de nordiske landene, vil nok naprapatien godkjennes også i Norge. Det er i dag ca 30 naprapater i Norge, og det er ca. 35 nordmenn som går på Naprapathøgskolan i Stockholm. Det er ikke alltid man kan sette en sikker diagnose før man begynner å behandle en pasient. Det man da gjør er å jobbe ut fra en preliminær diagnose (trolig diagnose). Ofte ligger det flere fysiologiske årsaker bak en pasients problem, og derfor vil pasientens diagnose sammenfattes av flere enkeltdiagnoser. Men rygg- og leddsmerter er det vanligste. VIrksomhetsområdet til naprapatien innbefatter å forebygge, utrede og behandle funksjonspåvirkninger og smertetilstander i bevegelse og støtteorganene. Dette brede virksomhetsområdet medfører at også pasientklientellet blir deretter. N aprapater behandler alt fra eliteidrettsutøvere, yrkesaktive til så vel yngre som eldre pasienter. Naprapater behandler både akutte, subakutte og kroniske problemer. Ettersom pasientklientellet er så bredt, stilles det store krav til naprapatens differensialdiagnostiske kunnskaper.