Presentasjon. [ Martin Sørum Morten Bergli Joachim Strand ] Optisk Media Minne BIOS. Gruppearbeid. HIOF Presentasjon MJM

Transkript

1 Presentasjon Gruppearbeid [ Martin Sørum ] Optisk Media Minne BIOS HIOF Martin Sørum Side 1 av 15

2 Innholdsfortegnelse Optisk Media...3 Optisk teknologi...3 CD basert optisk teknologi...3 DVD...4 Skrivbare medier og standarer...5 CD/DVD Software...6 Minne...7 Basisk Minne...7 RAM typer...7 Minne moduler...8 Minne modul fart...8 Installere og oppgradere minne...9 Velge og installere minne...9 Feilsøke minne...10 BIOS...11 Grunnleggende om BIOS...11 Oppstart av maskinen...12 Konfigurering av BIOS...13 Oppdatering av BIOS...14 HIOF Martin Sørum Side 2 av 15

3 Optisk Media Optisk Teknologi Optisk teknologi kan deles inn i to hovedgrupper. CD media og DVD media. Innenfor CD media har vi CD-ROM, CD-R og CD-RW. Innenfor DVD media har vi DVD-ROM, DVD-RAM, DVD-RW, DVD-R, DVD+RW og DVD+R. Dagens optiske media er klart det ledende formatet når det gjelder formater for å utgi filmer, spill, programmer osv. Fordelen med dette er at alle disse mediene har noenlunde lik størrelse (Vi har jo mini-dvd er osv, men de passer i det innerste sporet i spilleren). Dette gjør det enkelt for oss å kunne bruke mange forskjellige typer media i samme spiller. Eksempel på dette er Playstation 2. Her kan man spille, høre på vanlig musikk cd, se på film, bruke den til karaoke osv. Kun fantasien din setter grenser. Hvis ikke din playstation fungerer til alt dette, er det ikke store modifikasjonen som skal til for å løse dine problemer. Cd basert optisk teknologi Innenfor dataverdenen er CD-ROM det første møtet vi fikk med Optisk media. CD- ROM er i dag standard på alle maskiner, og har vel vært det i snart ti år. Nå i senere tid har vel DVD-ROM blitt standard på alle nye maskiner. Den første CDen som kunne spille av musikk (Compact Disc Digital Audio), ble lagd i 1979 gjennom et samarbeid fra Philips og Sony. Begge to hadde forsket på dette lenge, men i stedet for å ende opp med to vidt forskjellige formater, ble de enige om ett standard format som blir brukt den dag i dag. Dette kan vi være veldig glade for, hvis ikke ville vi nok hatt tre fire forskjellige cd-spillere i stereohylla i stua. Dette ville nok skapt litt frustrasjon. Standard størrelsen på cder ble 120mm. Dette er i følge legenden at med 120 millimeter diameter fikk man plass til hele Beethovens niende symfoni på en cd (ca 70 min). 120 millimeter diameter er også dagens standard på optisk media, både CD og DVD. En CD-ROM kommer i to typer. 74 Min ( MB) og 80 Min (700MB-732MB) CD-ROM var banebrytende da den kom. Ikke bare kunne man lagre mange ganger så mye data som på disketter, men den var også mye raskere. Hvis man kjøpte et program før CDen fikk inntog på markedet, fikk man som regel disketter med programmet på. Var en av diskettene ødelagte, måtte man skaffe en ny diskett. Dette ble et veldig skjørt system. CDen revolusjonerte dette med at man fikk alt inn på en enhet. Da ble risikoen for at det ikke skulle fungere mindre. HIOF Martin Sørum Side 3 av 15

4 DVD DVD (Digital Versatile Disc) er en videreutvikling av vanlige CDer. Mange kaller de for en avansert cd med høyere lagringskapasitet. Formen og størrelsen er den samme, den eneste forskjellen er oppbyggingen på platen. Hovedforskjellen på CD og DVD er hvor mye data som kan lagres på platene. En CD kan maks lagre 732MB, mens en enkeltlags DVD kan lagre 4,7 GB med data. En tolags DVD kan lagre opp til 8,5 GB på en side av en plate. Dette er 11,5 ganger plassen på en vanlig CD plate. Som du ser på bildet over sitter dataene tettere på en DVD plate enn på en CD plate. Alle DVD spillere klarer å spille av CDer, men CD spillere klarer ikke å spille av DVDer. Dette er fordi DVD teknologien er nyere enn CD teknologien og at i bunn og grunn så er DVD en avansert CD. Det finnes en rekke formater innenfor DVD formatet. Vi har DVD-RAM, DVD-R(W) og DVD+R(W). DVD-RAM ble introdusert i 1997 sammen med DVD-R(W) Forskjellen på disse er at DVD-RAM krever en mer avansert teknologi for å bli lest av. Hvis du skal lese av DVD-RAM, må du ha noe så fint som MultiRead2 standard på spilleren din. DVD-R(W) var den mest brukte standarden fram til 2001 hvor DVD+R(W) kom. DVD+R(W) er den standarden som blir brukt på alle nye utgivelser av filmer, spill osv i dag. Dette er en mer allsidig versjon av DVD-R(W) som støtter det meste. DVD- R(W) kan være litt sær når det gjelder å brenne ut filmer og spill. Grunnen til at DVD+R(W) er mer tolerant en DVD-R(W) er vel fordi det er 4 år nyere teknologi. Alle dagens spillere kjører DVD-R og DVD+R om hverandre, men DVD-RAM blir en outsider. Du kan si at DVD-RAM ble taperen i kappløpet om å få størst markedsandel i starten når DVD kom. DVD fikk en kranglete start når den først kom i Det var mange aktører som ville få sitt merke igjennom. Teknologien var kjent, men problemet var hvem som skulle få HIOF Martin Sørum Side 4 av 15

5 standarden. Etter hvert som utviklingen pågikk økte frykten for at det samme skulle skje som det skjedde med VHS og BETA på 70 tallet. Derfor ble de enige om at de skulle lage DVD, som da het Digital Video Disc, men senere ble det endret til Digital Versatile Disc. Den offisielle lanseringsdatoen for DVD ble september Skrivbare Medier og Standarder Spesifikasjonene på CD-ROM enheter oppgis ofte i x. Eksempel på dette er 16x CD-ROM. Hva er så en x? En x på CD-ROM er 153,6 Kb\sec. Altså du ganger det tallet før x i spesifikasjonen på CD-ROM enheten din med 153,6 for å få overføringshastigheten til enheten din i kb\sec. I vårt eksempel blir da overføringshastigheten ved en 16x CD-ROM 153,6kb\sec*16 som utgjør 2457,6 kb\sec. DVD-ROM har tilsvarende system som CD-ROM, bare at en x i DVD-ROM spesifikasjonene tilsvarer 1385kb\sec. Denne standarden er det veldig viktig å merke seg når man skal velge CD eller DVD Brenner. Man må også huske på at hvor fortere en brenner klarer å brenne, jo mer unøyaktig kan det bli. Dette varierer veldig fra brenner til brenner. En annen viktig faktor når man tenker på brennere er buffer. Bufferet er et mellomlagringsminne for data som skal brennes til en plate. Hvis dette bufferet er for lite kan du oppleve ustabil brenning og såkalte buffer underruns. Hovedoppgaven til bufferet er å sikre jevn tilstrømning av data slik at brenneprosessen skjer så glatt som overhodet mulig. Ved valg av brenner bør du velge en med stort buffer. Dette var en veldig kritisk faktor før i tiden, da man hadde svakere pcer enn i dag. I dag klarer de fleste pcer å brenne nesten feilfritt hver gang. CD brenning er i dag blitt så vanlig at man nesten ikke bør tenke noe på hvilke plater man brenner på og hvilket program. Det er nesten like enkelt å brenne en cd i dag som det er å kopiere inn på en diskett. DVD brenning derimot er ikke blitt så utbredt som CD brenning enda. Her er det mange faktorer som spiller inn når du skal velge plater og brennerprogram. Det viktigste er å velge plater fra gode produsenter med lav feilmargin. Du bør også velge plater som er tilpasset skrivehastigheten på din brenner. Du bør ha i bakhodet hvilke plater du kjøper hvis du skal brenne filmer. Det finnes hovedsakelig to forskjellige plater å velge mellom når man skal kjøpe plater i dag. DVD-R og DVD+R. Som tidligere nevnt er DVD+R fire år nyere teknologi enn DVD-R. Det du da bør huske på er at hvis du har en gammel DVD avspiller bør du tenke på at da passer kanskje DVD-R platene best. Siden DVD+R er 4 år nyere enn DVD-R bør du velge det hvis du har mulighet til det hvis du skal brenne filmer. HIOF Martin Sørum Side 5 av 15

6 CD/DVD Software Som med alle andre ting i dataverdenen, er det tonnevis av muligheter og alternativer når det gjelder software. Her er det egentlig din egen smak som bestemmer hva du vil bruke. Mange sverger til det programmet som følger med brenneren sin, mens andre skal på liv og død ha et bestemt program. Det programmet som flest sverger til er Nero Burning Room. Her kan du konfigurere brenneprosessen din ned til minste detalj. Her kan du overbrenne plater hvis du mangler et par tre MB og lignende. Hvis du ikke trenger alle de ekstrafunksjonene som Nero har, virker egentlig alle programmer som er beregnet på brenning sikkert like bra. Jeg er som en del av oss er, trofast mot Nero. HIOF Martin Sørum Side 6 av 15

7 Minne Basisk Minne: Minnet kan man si er mikoprosessorens arbeidsplass, det er et midlertidlig lagringsplass for programmer og data som mikroprosessoren skal bearbeide. Grunnen til at det blir kaldt middleridlig lagring er fordi når man slår av eller reseter datamaskinen vil alt som er lagret på minnet forsvinne, derfor er det lurt at all data du skal lagre skal lagres på en mer permanent lagringsenhet (en harddisk feks.) som kan gjenlade minnet senere. RAM typer: De RAM typene som er i dag er: - RAM - ROM - Cache - Dynamisk RAM - Statisk RAM - Flash memory - Memory Sticks - Visuellt Minne - BIOS RAM: Random Access memory (Det motasatte av RAM er SAM, serial access memory) ROM: Read-only memory. Cache: Gjør så datamaskinen gjør oppgaver raskere. HIOF Martin Sørum Side 7 av 15

8 Dynamisk/Statisk RAM: - SRAM (Static randomaccess memory) - DRAM (Dynamisk random access memory) - FPM DRAM (Fast Page Mode DRAM) - EDO DRAM (Extended data-out DRAM) - SDRAM ( Synchronous DRAM) - DDR SDRAM (Double data rate synchronous DRAM) - RDRAM (Rambus DRAM) Flash Memory: Er brukt til rask og lett lagring, feks i digitale kameraer. Memory sticks: Er en liten lagringsenhet som du kan ta med deg overalt Visuellt minne: Ser på RAM en etter plass som den lagrer på harddisken automatisk. Minne Moduler CPU en og hovedkortets arkitektur krever et spessiellt antall fysisk minne og typer/former som kan bli installert. Opp gjennom årene har det skjedd to hovedforrandringer i dataminnet. Det har blitt raskere og bredere. CPU og minnets kretssystem controllerer hastigheten og bredde kravene. Egentlig kan et system ha så mye minne som du kan gi det, men om sofwaren du kjører kan indikere om allt minne skal brukes er noe annet og 8086 CPU ene som har 20 adresselinjer kan bruke opp til 1 Megabyte (1 024KB) RAM 286 og 386SX CPU er har 24 adresselinjer som kan holde styr på 16 Megabyte RAM 386DX, 486, Pentium og Pentium-MMX CPU er har et fullt sett på 32 adresselinjer, så de kan holde styr på 4 Gigabyte RAM. Pentium Pro og Pentium II/III og 4, og AMD Athlon og Duron, har 36 adresselinjer, og kan klare imponerende 64 Gigabytes RAM. Itanium Prosessorere derimot har 44 adresselinjer og kan hontere opp til 16 Terabyte av fysisk RAM. Minne Modul Fart Når du har foreksempel ødelagt eller vil bare bytte ut en RAM brikke (minnebrikke) i datamskinen din er det viktig at du legger inn en brikke av samme system. Mange har hatt problemer med å mixe forskjellige RAM brikker og feilet med det, derfor er det viktig at du velger riktig minne til riktig hovedkort og system. HIOF Martin Sørum Side 8 av 15

9 Intel har PC66. PC100 og PC133 som støttes av mange av de nye chipsettene. AMD har minne som skal være av typen socket A og DIMM, Pentium har socket 747 osv. Det er forskjellige chipoppsett på disse forskjellige minnebrikkene, og vil kunn virke (maximalt) på de gitte hovedkortene.(amd socket A RAM skal ha socket A hovedkort osv). Installere og oppgradere minne Å tilføye mer minne til en datamaskin kan være den mest løndsomme oppgraderingen du kan gjøre. Det er minst kostbart og er det enkleste du kan gjøre etter at man har åpnet datamaskinen og ser ned på hovedkortet. Dette spessiellt når du vurderer å øke hastigheten inne i opperativsystemet ditt; Wndows 9x/Me, Windows NT/2000/XP og OS/2. Når du gir disse opperatisystemene tilgang til mer minnet, i noen tilfelder doble minne, vil nesten doble hastigheten på datamaskinen din. Velge og installere minne: Når det gjelder å velge hvilket minebrikkesett som passer til deg er det viktig å vite hva slags type minneoppsett du har. Dette kan du vite ved å spørre hvor du kjøpte maskinen hva slagt RAM du må ha, eller hvis du har laget datamskine selv, er det lett å se det. Som sagt ovenfor er det forskjellige oppsett til forskjellige typer hovedkort: Eks: AMD DDR-DIMM PC2100 DDR-DIMM PC2700 DDR-DIMM PC3200 DDR-DIMM PC4000 DDR-DIMM PC4300 DDR-DIMM PC4400 DDR-DIMM PC4800 DDR-DIMM Reg/ECC Dette er forskjellige brikkesett til AMD sine hovedkort etter hvor mye minne du vil ha, og hva slags minnebrikkesett du bruker til din datamaskin. (Jeg har en datamaskin som bruker AMD hovedkort, og den bruker DDR-DIMM PC2700 (512MB RAM) som relativt gammelt, men som er bra) Å installere minnebrikken etter at du har kjøpt den er en lett jobb. På hovedkortet har du oftest til høyre for CPU en 1-4 sloter som du kan sette en rambrikke ned i. Minnebrikkene er laget slik at den kunn passer en vei (oftest) i sloten Som du er er brikken de bruker her av typen DIMM, som da trenger en DIMM socket for at den skal virke (eller i det hele tatt passe) HIOF Martin Sørum Side 9 av 15

10 Feilsøke minnet Å feilsøke i dataminnet er veldig vanskelig og er et mysterium for de fleste brukerene. Man har sett på minnet som et hard ting som gjør jobben sin uten at du vet hva den gjør. Det er liksom ikkeno software som man bare kan avinstallere og installere på nytt igjen, så fungerer det. Minnets plasser blir sjekket av hodekortet hver gang du skrur på datamaskinen, og hvis det skulle være en feil eller mangel på plasser eller noe feil av noe slag, vil datamaskinen oftest som en advarsen pipe og skrive til skjermen at det er en fatal error. Det finnes programvare som kan feiløke minne for deg, men det som ikke mange vet er det at det alerede finnes et sofware til minnet inne i BIOS en som kan feiløke minnet for deg. Når programmet kjøres, tester den ikke bare minne, den teller den også, plassene den bruker osv. HIOF Martin Sørum Side 10 av 15

11 BIOS Grunnleggende om BIOS: BIOS står for Basic Input/Output-System. Hovedoppgaven til BIOS en er å binde sammen maskinvaren og programvaren i en datamaskin. Den viktigste oppgaven til en BIOS er å starte operativsystemet. Når du slår på maskinen og mikroprosessoren prøver å utføre sin første instruksjon må den få instruksjoner fra et sted. Den kan ikke få det fra operativsystemet fordi det ligger på en harddisk og mikroprosessoren kan ikke få tilgang til det uten at noe forteller den hvordan. Det her BIOS kommer inn, den gir instruksjoner til mikroprosessoren. Noen av de mest vanlige oppgavene til BIOS en er: - Power-On Self-Test(POST). Dette skjer med det samme maskinen blir slått på. BIOS leter etter ny maskinvare og sjekker om eksisterende maskinvare fungerer som det skal. - Aktiverer BIOS-chiper på andre kort i maskinen. F.eks SCSI, RAID, og skjermkort pleier å ha egne BIOS-chiper. - Tilbyr et sett med lavnivå-rutiner som operativsystemet bruker for å kommunisere med forskjellige maskinvare-enheter. Det er disse rutinene som har gitt navnet BIOS. Rutinene håndterer bl.a. tastatur, skjerm, serialporter og parallell-porter, spesielt i oppstarten av maskinen. - Styrer en stor del av innstillinger for harddisker, systemklokken osv. BIOS er en spesiell type programvare som binder sammen hovedkomponentene i maskinen med operativsystemet. Dette er vanligvis lagret på en flash-memory-chip på hovedkortet, men noen ganger er chipen en annen type ROM. HIOF Martin Sørum Side 11 av 15

12 Når du slår på maskinen utfører BIOS en rekke operasjoner. Dette er den vanligste rekkefølgen: - Sjekker CMOS-oppsettet - Kjører interrupt handlers og device drivers - Initialiserer register og strømstyring - Utfører POST - Viser systemoppsett - Sjekker etter hvilke oppstartsenheter som er oppstartbare. - Utfører oppstartsekvensen Det første BIOS en gjør er å sjekke informasjonen som er lagret i CMOS, en bitteliten RAM-chip på 64bytes. CMOS-oppsettet har lagret detaljer informasjon om akkurat ditt systemoppsett og den forandrer seg etter som systemet ditt forandres. BIOS bruker denne informasjonen til å modifisere eller suplementere ****. Vi vil komme nærmere til dette senere i rapporten. Interrupt handlers er små biter av programvare som fungerer som en oversetter mellom maskinvare og operativsystemet. For eksempel, når du trykker på en tast på tastaturet, sendes signalet til tastatur-interrupt handler en som forteller prosessoren hva det er og sender det videre til operativsystemet. Device drivers er andre biter programvare som identifiserer basis-maskinvare som f.eks tastatur, mus, harddisk og diskettstasjon. Siden BIOS konstant overfører signaler til og fra maskinvare, blir den vanligvis kopiert, eller også kalt shadowed inn i maskinens RAM for å kunne kjøres fortere. Oppstart av maskinen: Det første som skjer når du slår på datamaskinen er at BIOS-programvaren setter i gang. Mens dette settes i gang vises som regel kort informasjon om hvilken klokkefrekvens du bruker, hvor mye RAM du har installert og om hva slags harddisk du har osv. Under oppstartsekvensen gjør BIOS en rekke forskjellige ting for å få maskinen klar. Under beskriver vi noen av det BIOS gjør. Etter sjekking av CMOS-oppsettet og oppstart av interrupt-handlere, sjekker BIOS om skjermkortet fungerer. De fleste skjermkort i dag har en egen liten BIOS-chip installert på selve kortet som initialiserer minnet og prosessoren til kortet. Hvis ikke dette går av seg selv er det som regel en annen ROM på hovedkortet som har informasjon om skjermkortet som BIOS kan bruke. Det neste som skjer er at BIOS sjekker om det er en oppstart eller en omstart. Hvis BIOS finner ut at det er en omstart kutter den ut resten av POST. Alt annet enn omstart defineres som oppstart. Hvis BIOS finner ut at det er en oppstart sjekker BIOS RAM en for feil ved å ta en lese/skrive-test for hver eneste minneadresse. Den sjekker så ps2-portene eller USBportene etter mus og tastatur. Deretter sjekker den etter om det finnes PCI-bus i maskinen og hvis det finnes tester den alle PCI-kort i maskinen. Hvis BIOS finner noen feil i løpet av disse prosessene(altså POST), vil den gi fra seg noen små pip og/eller en feilmelding på skjermen. Hvis maskinen viser en feil i denne prosessen er det som regel alltid et maskinvare-problem. HIOF Martin Sørum Side 12 av 15

13 Det neste BIOS gjør er å vise noen mer grundige detaljer. Dette er noen av det vanligste det står detaljer om: - Prosessor - Diskettstasjon, harddisker og cd/dvd-rom - Minne(RAM) - BIOS-merke, versjon og dato - Skjermkort Spesielle drivere som f.eks. SCSI-adaptere kjøres direkte fra adapteret og BIOS viser informasjonen for dem. Det neste BIOS nå gjør er å sjekke etter oppstarts-enheter fra CMOS-oppsettet. Hvis BIOS ikke enheten fortsetter den til neste enhet på listen. Hvis ikke BIOS finner noen oppstartsenheter i det hele tatt vil oppstartsprosessen stoppe. En vanlig feilmelding som da kan komme er denne: Konfigurering av BIOS Tidligere har vi skrevet at BIOS sjekker CMOS-oppsettet. For å endre CMOSoppsettet må man trykke en knapp ved oppstart av maskinen. Dette er vanligvis knapper som f.eks. Del, Esc, F1, F2, Ctrl-Esc eller Ctrl-Alt-Esc. Som regel står det hviken knapp du skal trykke nederst på skjermen når du slår på maskinen. Når du kommer inn i CMOS-oppsettet får du opp en skjerm som f.eks. dette: HIOF Martin Sørum Side 13 av 15

14 Vi skal ikke gå så nøye inn på alle innstillingene, men her kommer en del standardinstillinger: - System Time/Date, systemtid og dato - Boot sequence, rekkefølgen BIOS vil prøve å starte operativsystemet i - Plug and play, en standard for å automatisk finne tilkoblede enheter - Drive Configuration, konfigurering av harddisker, cd-rom er osv - Memory, her kan du velge hvilken adresse i minnet BIOS skal kopiere seg til for å fungere raskere. - Security, her kan man sette BIOS-passord for at andre ikke skal kunne tukle med dine innstillinger - Power Management, valg for strømstyring f.eks hvor lang tid det skal ta før maskinen automatisk skal gå inn i hvilemodus eller rett og slett slå seg av når du ikke bruker den - EXIT, når du går ut av CMOS-oppsettet kan du velge enten å lagre endringer, ignorere endringer eller gjenopprette fabrikkinstillinger Når du endrer innstillinger i BIOS-oppsettet bør du være litt forsiktig med hva du gjør. Feil innstillinger kan forhindre maskinen i starte opp. Etter du har gått ut av CMOSoppsettet må maskinen startes om igjen for at endringer skal tre i kraft. BIOS bruker CMOS-teknologi til å lagre innstillinger. Dette fordi dette trenger svært lite strøm og det kan derfor benyttes et lite lithium-batteri bygd rett inn i selve chipen. Dette kan holde på informasjonen i opp til 10år! Oppdatering av BIOS Ettersom dataverdenen fortsatt er under stor utvikling kommer det stadig haugevis av ny maskinvare. Når man kjøper en maskin har ikke naturligvis ikke maskinens BIOS informasjon om maskinvare som kommer i årene framover. Det er derfor behov for å kunne oppdatere BIOS en vår slik at den har støtte for nyere maskinvare. HIOF Martin Sørum Side 14 av 15

15 Siden BIOS er lagret i en type ROM(som regel en flashmemory-chip) er det ikke bare å oppdatere den på samme måte som du gjør med annen type programvare på maskinen. For å oppdatere må man gå inn på hjemmesida til produsenten som har laget BIOS-chipen din og laste ned noen oppdateringsfiler. De fleste har i dag en BIOS en lagret på en flash-chip og man snakker derfor mange ganger om å flashe BIOS. Filene du da laster ned kommer i to deler. Den ene delen inneholder selve oppdateringen, den andre delen inneholder programmet som du skal bruke til å oppdradere med. Disse to delene legger man på en oppstartsdiskett, setter i disketten og starter maskinen på nytt. Programmet sletter da den gamle BIOS en og legger inn den nye. Hvis ikke dette skjer automatisk må man starte maskinen i DOS. For Windows-versjoner med FAT32-filsystem er ikke dette noe problem, men med NTFS er man nødt til å starte DOS med en oppstartsdiskett. Deretter starter man programmet manuelt fra disketten og BIOS vil bli oppdatert som forklart tidligere. Store BIOS-produsenter: - American Megatrends Inc (AMI) - Phoenix Technologies - Ali - Winbond Det er veldig viktig å gjøre dette riktig! Det er veldig viktig at du oppgraderer til en versjon som er kompatibelt med den BIOS en du bruker. Hvis dette blir gjort feil kan det ende med at maskinen ikke vil starte opp og du har da heller ikke muligheten til å rette opp feilen igjen.. Maskinen vil da bli ubrukelig farm til du kjøper deg en helt ny BIOS! HIOF Martin Sørum Side 15 av 15