Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser"

Transkript

1 BUSINESS REGION BERGEN Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Oktober 2009 BUSINESS REGION BERGEN 1 KOLUMNETITTEL

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema: Leveranse: Kvalitetskontroll: Trykkeri: Opplag: Design, cover: AS Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 1/ Bergensregionen. Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Næringslivets arealbehov (lokaliserings- og arealanalyse) Steinar Onarheim/ Frode Aarland Analyse; GIS/IKT; Utredning By- og tettstedsutvikling; Eiendom; GIS / geografiske analyser; Næring, industri; Næring, annet; Næring, handel; Næring, kontor; Samfunnsøkonomi Rapport / utredning Kristin Barvik Molvik 1500 eks. Oktober 2009 Maritime Colours AS

3 FORORD Asplan Viak ble i mars 2009 engasjert av (BRB) for å kartlegge næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser. Bakgrunnen for oppdraget er å se arealtilbudet og etterspørselen i regionen i sammenheng. I tillegg til BRB har Bergen Næringsråd, Næringsalliansen, Bergen kommune og Bergen Tomteselskap fungert som ressursgruppe i arbeidet. Ikke minst har det vært møter og dialog med alle kommunene i regionen. Disse må takkes for nyttige innspill og verdifull kvalitetssikring undervegs. 4. Juni ble status for arbeidet presentert for BRB`s generalforsamling på Kollsnes. Også her kom mange gode innspill til prosess og innhold i dokumentet. Bergen kommune har støttet arbeidet økonomisk. Den mest omfattende delen har vært kartlegging av alle næringsarealene i kommunen og kvalitetssikringen av disse. En betydelig del av denne jobben har vært manuell og mer omfattende enn antatt i utgangspunktet, men resultatet er også godt kvalitetsikret. Det har også vært gjennomført en omfattende spørreundersøkelse, samt dybdeintervju med bedrifter i regionen. Disse må takkes for sin positive deltagelse og innsiktsfulle innspill. Vi tror at dokumentet vil bli et verdifullt verktøy i næringsareaplanleggingen for BRBkommunene og for regionen som helhet. I tillegg til et nytt planleggingsverktøy, har vi fått etablert enn næringsarealbase som vil kunne brukes av kommunene. I rapporteksemplar til kommunene er disse dataene vedlagt på CD. Disse dataene er også overlevert til Regionrådet Nordhordland IKS og Regionrådet Bergen og Omland for bruk i kartportaler og lignende. Arbeidet har blitt utført av Asplan Viak- utredningsgruppen og analysegruppen, med personer både fra Bergenskontoret og Stavangerkontoret. Følgende medarbeidere har deltatt: Trygve Andresen: Kartlegging av arealene; status for dagens areal, arealreserve og arealbehov. Kristin Barvik: Analyse av trender, samt anbefalinger og oppfølgingsmuligheter. Kvalitetssikrer for oppdraget. Frode Aarland: Utarbeiding av idégrunnlag og planbegreper, samt overordnede signal og føringer. Oppdragsleder sammen med Steinar Onarheim. Steinar Onarheim: Spørreundersøkelse og dybdeintervju; bedriftene lokaliseringspreferanser og behov. Oppdragsleder sammen med Frode Aarland. I tillegg har Øyvind Sundfjord og Paal Grini medvirket. Vidar Totland har vært kontaktperson for BRB. Bergen, 16.september Steinar Onarheim/Frode Aarland Oppdragsledere Kristin Barvik Kvalitetssikrer

4

5 SAMMENDRAG Bergensregionen har de siste fem årene vært preget av sterk vekst og utvikling. Den kraftige veksten, både i befolkningen og i næringslivet, har gitt mange nyetableringer av bedrifter og utvidelse av eksisterende virksomheter innenfor regionen. Økt aktivitet i næringslivet har skapt stor etterspørsel og behov for nye utbyggingsområder. Parallelt med veksten i økonomien har tilgangen på nye og ledige næringsarealer, spesielt i de sentrale delene av regionen, blitt redusert. Dette har skapt stort press på de ledige områdene og økende ønske om å omdisponere nye områder til næringsformål. Hensynene som skal ivaretas er mange. Fra nasjonale og regionale myndigheter kommer krav om å begrense arealforbruket, mens næringslivet etterspør mer arealer for å ekspandere. Fortettingsprosesser for arealkrevende bedrifter som ønsker å flytte ut av sentrumsområdene kan forsinkes på grunn av mangel på alternative tomter. I tillegg oppfattes mye av den eksisterende arealreserven som lite relevant eller utilgjengelig for hovedtyngden av regionens næringsliv. Dette er bakteppet for ønsket om å gjennomføre en kartlegging og analyse av tilbudet av næringsarealer, samt en synliggjøring av arealbehovet og lokaliseringspreferanser for næringslivet i Bergensregionen i et 20-årsperspektiv. Kapittel 1 i rapporten trekker opp detaljene i bakteppet for rapporten, og gir også en overordnet beskrivelse av næringsstruktur og transportstruktur i Bergensregionen. I kapittel 2 gis det en gjennomgang av ulike begreper som brukes i faglige diskusjoner rundt næringsog arealpolitikken, mens kapittel 3 gir en gjennomgang av overordnede politiske signal og føringer for både næringspolitikk og arealpolitikk. Kapittel 4 ser på hvordan endringer i næringsstruktur, pendling og reisevaner og ny infrastruktur påvirker næringslivets etterspørsel etter arealer. I kapittel 5-7 gis det en grundig analyse av tilbud og etterspørsel av næringsarealer i Bergensregionen. Kapittel 5 gir en omfattende kartlegging og analyse av dagens næringsarealer i regionen, mens kapittel 6 presenterer bedriftenes lokaliseringspreferanser og behov, basert på spørreundersøkelse og dybdeintervju blant bedrifter i Bergensregionen. I kapittel 7 ser vi på både arealbehovet og arealreserven i et 20-års perspektiv. Kapittel 8 byr på sammenfatninger og konklusjoner, og gir anbefaling til hvordan Bergensregionen bør arbeide videre for å sikre fortsatt gode rammevilkår for utviklingen av regionens næringsliv. En fremskriving av utbygginsvolumet siste 10 årene viser et behov for daa. brutto næringsareal i BRB i den kommende 20-årsperioden. Hvis det i tillegg blir innrettet en felles næringsstrategi for regionen blir dette arealbehovet betydelig høyere. En annen faktor som vil kunne øke arealbehovet i fremtiden er at mange arealkrevende bedrifter er innhentet av byen og står klar til å flytte lenger vekk. Da forbruker de også langt mer areal enn i dag. Arealreserven i hele regionen er på ca daa. (300 daa av disse er transformasjonsområder). I tillegg har vi ca daa. ledig areal innenfor høyst

6 spesialiserte områder knyttet til energiklyngen Kollsnes, Sture, Mongstad og Sløvåg. Mesteparten av det ledige arealet finnes på Mongstad, men også noe Sløvåg. Etterspørselen er imidlertid først og fremst rettet mot sentrale områder og mot transportkorridorene innenfor 30 min. kjøretid fra Bergen (utenfor rushtiden). Arealreserven i disse områdene er på ca daa, hvorav drøyt 1000 daa. er avhengig av veiutløsning for å bli tilgjengelig. Denne reserven må i tillegg i sees i lys av at arbeidsmarkedet i Bergensregionen er delt opp i delmarkeder; ledige arealer i Åsane vil for eksempel i liten grad være aktuelt for bedrifter som i dag holder til på Straume eller Sandsli. Tilbudet på næringsareal i regionen kan derfor ikke sies å være tilfredsstillende i forhold til etterspørselen vi har sett de siste årene. Etterspørselen er konjunkturavhengig og variasjonene fra år til år kan være store. Men selv om vi til tider opplever stagnasjon i etterspørselen er det viktig å ha en lang planhorisont i forhold til hvor mye- og hvilke typer arealer som utvikles. Det trengs ikke bare nok arealer i form av volum, men også en palett av områdetyper spredt i ulike geografisk områder. Bedriftene gir også tydelige signal på at de ønsker at kommuner og andre deler av offentlig sektor skal ta en rolle når det gjelder utvikling og tilrettelegging av næringsområder. Dristige og langsiktige arealmessige beslutninger er viktige for regionens samlede utvikling. Bergensregionen står nå i en situasjon hvor nye beslutninger må fattes for å sikre fortsatt gode rammevilkår for utvikling av regionens næringsliv.

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... II Sammendrag... IV 1 Innledning Bakgrunn, mål og analyseområde Metode Innledende karakteristika av studieområdet Idegrunnlag og planbegreper Tre overordnede lokaliseringsteoretiske perspektiv Regionbegrepet Sentralstedbegrepet Næringsklynger - hva er de og hva gjør de? Planprinsipper og ABC-metoden rett virksomhet på rett sted Overordnede signal og føringer Nasjonale føringer Fylkeskommunale/ regionale føringer Kommunale føringer trender av betydning for arealetterspørsel Endringer i næringsstruktur Mobilitet, pendling og reisevaner Ny infrastruktur åpner nye muligheter Vekstrater og timing for tilrettelegging av nye områder Fortetting Status for dagens næringsarealer Begreper og definisjoner Sysselsetting i studieområdet Byggevirksomhet i studieområdet Presentasjon av eksisterende næringsareal i Bergensregionen Virksomhetssammensetning i næringsarealer... 41

8 5.6 Næringssteder Næringsområdenes tilgjengelighet Nærmere om de enkelte næringsstedene Bedriftenens lokaliseringpreferanser og behov Om bedriftene i undersøkelsen Mobiliteten hos bedriftene Er bedriftene fornøyd med dagens lokalisering? Hvorfor flytter bedriftene? Bedriftenes lokaliseringspreferanser Hvilke koblinger finnes mellom bedriftene i regionen? Kommunens rolle ved utvikling av næringsområder Sammendrag/ hovedfunn Arealbehov i et 20-årsperspektiv Arealreserve i eksisterende arealplaner Arealbehov Behov versus tilbud i regionen Mulige tiltak for å møte behovet Anbefalinger og oppfølgingsmuligheter Tilbud og etterspørsel i et 20-års perspektiv Veien videre Kilder Vedlegg... 93

9 Figurliste Figur 1: Kommuner som inngår i (BRB), studieområdet for kartleggingen Figur 2: Befolkningstetthet i studieområdet... 6 Figur 3: Befolkningsframskriving Bergensregionen, alternativ MMMM og MMML. Kilde SSB Figur 4: Ansattekonsentrasjoner i studieområdet... 8 Figur 5: Prosentvis fordeling av sysselsetting mellom næringer i Bergensregionen, Kilde SSB... 9 Figur 6: Sysselsettingen i Bergensregionen, i 1987, 1998 og 2007.Kilde Panda /SSB... 9 Figur 7: Prosentvis fordeling av samlet sysselsetting mellom Bergen kommune og øvrige kommuner i Bergensregionen, Kilde SSB Figur 8: Overordnet transportinfrastruktur i studieområdet (2009) Figur 9: Tre ulike perspektiv på hvordan man kan forstå næringslivets lokaliseringsmønster. Perspektivene er i stor grad komplimenterende Figur 10:Prinsippskisse for ABC(DE)-systemet Figur 11: Sannsynlighet for at en yrkesaktiv pendler til et regionsenter- etter reisetid med bil. Gyldighet for regionsentre (tettsted) med minst 1000 innbyggere. Hele landet. Kilde TØI rapport 978/ Figur 12: Skjematisk fremstilling av lokale arbeidsmarkeder i Bergensregionen. Markedene er i stor grad overlappende., Figur 13: Nytt realisert bruksareal til kontor-, forretning SSB, Asplan Viak Figur 14: Geografisk fordeling av bedrifter innenfor industri og bergverksdrift/utvinning Figur 15: Nytt gulvareal (BRA) tatt i bruk per år fordelt på delregioner og bygningstyper, gjennomsnitt for perioden Figur 16: Variasjon i utbyggingstakt, målt etter gulvareal tatt i bruk per 3-årsperiode Figur 17: Geografisk fordeling av næringsbygninger (forretning, industri/lager, godsterminal, kontor, overnatting/hotell, restaurant) tatt i bruk i perioden Figur 18: Industri-/lagerbygninger tatt i bruk i perioden Figur 19: Forretningsbygg tatt i bruk i perioden Figur 20: Kontorbygninger tatt i bruk i perioden Figur 21: Fordeling av byggeaktivitet etter 1999 i forhold til det som var tettsted i Figur 22: Bruksareal etablert i perioden , etter avstand fra boligområder i kommuneplanene Figur 23:Senterområder, transformasjonsområder og ervervsområder i studieområdet. (Asplan Viak, 2009) Figur 24: Spredning av næringsareal i sentrale områder av studieområdet (Asplan Viak 2009) Figur 25: Virksomhetssammensetning i arealbrukskategorier Figur 26: Oversikt over næringsstedene i studieområdet Figur 27: Virksomhetssammensetning (utifra BRA) i et utvalg næringssteder (bolig er holdt utenfor pga ikke konsistent avgrensingsmetode for næringsstedene) Figur 28: Frekvens på bussavganger i utvalgte næringssteder Figur 29: Kjøretid med bil fra Bergen sentrum (Nygårdstangen). Hvite områder er utenfor 60 min.kjøretid, eller uten vegdekning Figur 30: Næringssteder med høy tilgjengelighet og/eller sentral lokalisering i forhold til sitt marked Figur 31: Regioninndeling Figur 32: Bransjetilhørighet (hentet fra bedriftsregisteret) for respondentene i spørreundersøkelsen Figur 33: Respondentenes egen vurdering av type virksomhet på hovedadressen. Inndelt i arealkrevende og ansattintensive bedrifter Figur 34: Oversikt over hvor lenge bedriftene har vært på nåværende lokalisering, etter region

10 Figur 35: Har bedriften flyttet, eller har den hatt planer om flytting/ utvidelse de siste årene? Figur 36: Geografiske lokaliseringspreferanser for bedrifter som ønsker flytting Figur 37: Oversikt over hvor fornøyd de ulike næringene er med dagens lokalisering (sortert etter sum av "svært godt fornøyd" + Godt fornøyd ) Figur 38: Oversikt over hvor fornøyd bedriftene i regionene er med dagens lokalisering (sortert etter sum av "svært godt fornøyd" + Godt fornøyd ) Figur 39: Viktigste årsaker til flytting (Utvalg: bedriftene som har flyttet siste par år) Figur 40:Lokaliseringspreferanser for bedrifter dersom de skulle flytte i dag (Sortert etter sum "Helt nødvendig" + "Svært viktig") Figur 41: Hvor viktig er det å ligge nær kunder, leverandører, bransjemiljø og samarbeidspartnere (Utvalg: bedrifter i Bergen, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Lindås, Meland, Radøy, Osterøy og Os.) Figur 42: Hvor viktig er det at kommunene selv tar ansvar for ulike oppgaver ifbm.utvikling av næringsområder? Figur 43: Skjematisk kart over etterspurte næringslokaliseringer. Stiplet line er sentrale område som er attraktive spesielt for kontor og forretning. Blå, grønn og rød korridor indikerer transportårer som er attraktive etableringsområder spesielt for industri og lager. (indikert med) (Asplan Viak 2009) Figur 44: Arealreserven innenfor 30 min fra Bergen sentrum er begrenset Figur 45: Næringsarealreserver i sentrale områder og i transportkorridorer (sum erverv og sentrumsområde). (Asplan Viak 2009) Figur 46: Eksisterende og fremtidig areal i energiklyngen Figur 47: Oversikt over hvordan 30 minutters pendlesone øker ved realsiering av Arnatunnel Figur 48: Forkastede areal, potensielle areal, utviklingsområder og utviklingsretninger i studieområdet.(asplan Viak 2009) Figur 49: Potensielle areal og utviklingsretninger på Stord (Asplan Viak 2009) Figur 50: Utviklingstrender som er viktig ifbm.utvikling av nye næringsområder. (Asplan Viak, 2009) Tabelliste Tabell 1: Sammenstilling av mål som er felles for BRB-kommunene Tabell 2:Næringsareal i BRB fordelt på ulike typer areal Tabell 3: Kommunetilhørighet for respondentene i forhold til bedriftenes lokalisering forøvrig Tabell 4: Oversikt over ledig næringsareal i ulike områder Tabell 5: Arealutnyttelse lagt til grunn for å beregne arealbruken (kilde: Asplan Viak as, 2006)

11 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Følg til elektronisk spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen Deltagere på kvalitetssikringsmøter Mail sendt til kommunene for å kvalitetssikre data Pendlematrise, regionen. Oppsummeringstabell over egenskaper ved næringsstedene Informasjonsbrev til BRB-kommunene, eksempel Bergen kommune CD med data over næringsareal (bare til medlemskommune) Ordforklaring/ forkortelser Arealreserve Areal som er vist som næringsareal/erverv/senterområde i kommuneplan/reguleringsplan, men ikke utbygd. ATP-modellen Areal og Transportmodellen BRA - Bruksareal. Alt areal innenfor omsluttende vegger BRB - BoF - Bedrifts- og foretaksregisteret. BOF henter data fra Brønnøysundregisteret, og SSB utfører årlig en stedfesting av bedriftene. BOF inneholder data om antall ansatte og bedriftstype (NACE-kode). Erverv Erverv brukes som samlebetegnelse på alle typer rent næringsareal, dvs kontorområder, forretningsområder, industri- og lagerareal. Synonymt til vår brukt av erverv her er næringsareal. Årsaken til at erverv er valgt som begrep er at det er slik det er definert i veileder for kommuneplanens arealdel. Innenfor sekkeposten erverv har kommunene anledning til å skille mellom kontorområder, forretningsområder, industriområder og lagerområder. Energiklyngen Næringsarealer på Mongstad, Sløvåg, Sture og Kollsnes. GAB - Grunneiendom, Adresse- og Bygningsregisteret. Her har vi benyttet B -delen (bygningsdelen), til å finne bruksarealet til ulike typer bygninger GIS - Geografisk Informasjonssystem KDP Kommunedelplan KPA- Kommuneplanens Arealdel NACE- Standard for næringsgruppering RUP- Regionalt Utviklingsprogram SSB Statistisk Sentralbyrå

12 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn, mål og analyseområde Bergensregionen har de siste fem årene vært preget av sterk vekst og utvikling. Den kraftige veksten, både i befolkningen og i næringslivet, har gitt mange nyetableringer av bedrifter og utvidelse av eksisterende virksomheter innenfor regionen. Økt aktivitet i næringslivet har skapt stor etterspørsel og behov for nye utbyggingsområder. Parallelt med veksten i økonomien har tilgangen på nye og ledige næringsarealer, spesielt i de sentrale delene av regionen, blitt redusert. Dette har skapt stort press på de ledige områdene og økende ønske om å omdisponere nye områder til næringsformål. Figur 1: Kommuner som inngår i (BRB), studieområdet for kartleggingen.

13 Utviklingene de siste årene, med økt etterspørsel etter nye næringsområder parallelt med klare signaler fra nasjonale og regionale myndigheter om å begrense arealforbruket og spredningen av tettstedsarealet, stiller nye krav til lokalisering av næringsarealer. Som en del av å sikre helhetlig næringsutvikling og forvaltning av næringsarealene i Bergensregionen ble (BRB) stiftet høsten BRBs eierkommuner utgjør studieområdet for denne kartleggingen og omfatter Bergen, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Stord, Os, Samnanger, Fusa og Vaksdal, Austrheim, Fedje, Radøy, Lindås, Meland, Osterøy, Modalen, Masfjorden og Gulen kommuner. Den overordnede visjonen og hovedmålet for og eierkommunene er: Visjon: skal skape den dynamiske vekstregionen preget av mangfold, samhandling, livskraft og opplevelse Hovedmål: Bergensregionen innen 2020 skal være ledende i Norge på kunnskapsbasert og bærekraftig næringsutvikling innen de næringene hvor regionen har spesielle fortrinn. Næringsutvikling er et viktig innsatsområde for eierkommunene og tilførsel av nye områder eller omdisponering av eksisterende næringsområder gjennom utarbeidelse av formelle arealplaner er kommunenes viktigste næringspolitiske virkemiddel. Kommunenes planmyndigheter har god kompetanse på beregning av behovet for boliger og offentlige tjenester, men generelt har kommunene mindre kompetanse innenfor næringslivets behov for arealer og utviklingsmuligheter. Den manglende oversikt over næringslivets behov medfører ofte at bedrifter etterspør arealer tiltenkt andre formål, at nye arealkrevende forretningskonsepter har problemer med å finne sine områder og at transformasjon av eldre næringsområder til andre formål medfører netto avgang av sentrale næringsarealer. Ved bortfall av eller tilførsel av større næringsarealer i kommunene er det også mangelfull konsekvensvurdering. Siden arealpolitikken og tilrettelegging av næringsarealer er kommunene og fylkets viktigste verktøy i næringspolitikken er det ønskelig å ha tilstrekkelig oversikt over eksisterende og fremtidige arealer for å sikre en optimal bruk av disse. På bakgrunn av dette vil det være viktig å ha kunnskap om næringsarealsituasjon lokalt og i regionen, bransjetrender, lokaliseringspreferanser og andre overordnede signaler og føringer. Formålet med prosjektet er å gi BRB og eierkommunene bedre oversikt og kunnskap om arealsituasjonen for næringslivet på kort og lang sikt (tilbudet av næringsarealer), og synliggjøre arealbehovet og lokaliseringspreferanser for næringslivet i Bergensregionen i et 20-årsperspektiv. Prosjektet skal gi nødvendig informasjon til videre arbeid med felles og kommunevise strategier for arealutvikling. 1.2 Metode Datagrunnlag for analysemodell (tilbudssiden) Kommuneplanens arealdel fra alle kommunene i studieområdet utgjør utgangspunktet for kartleggingen av eksisterende og mulig fremtidig næringsareal. Dette er supplert med data fra kommunedelplaner og reguleringsplaner. Resultatet av kartleggingen har blitt kvalitetssikret av sentrale personer i hver enkelt kommune. Hver enkelt kommune har også

14 gitt innspill til hvor det planlegges for nye arealer i fremtidige rulleringer av kommuneplanens arealdel. Denne kvalitetssikringsjobben ble gjort gjennom møter med kommunene (se vedlegge 7 for informasjonsmail sendt til kommunen, vedlegg 3 for deltagere på møtene og vedlegg 4 for kvalitetssikringsmail sendt til kommunene). Denne prosessen har således etablert et forum som har gitt kommunene kjennskap og eierskap til kartleggingsprosessen og BRB forøvrig. Databasen som har blitt etablert er tilgjengelig for kommunene på vedlagt CD og gjennom Regionrådet IKS og Regionrådet Bergen og Omland. En del av kartleggingen har også tatt for seg arealer som har blitt forkastet fra høringsforslag, for eventuelt å avdekke hvilke grunner som finnes til at forslag ikke fører frem. Bygningsdelen av GAB (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregisteret) inneholder stedfestede data om alle offentlig godkjente bygninger i studieområdet. Blant annet er det data bygningstype, bruksareal og når bygningene er tatt i bruk. GAB er benyttet til flere analyser, blant annet nybygging av ulike typer næringsbygg de siste 5 år og virksomhetstyper på næringsarealene. GAB ble hentet ut fra infoland i mai SSB`s stedfestet bedrifts- og foretaksregister (BoF), inneholder data om hver enkelt bedrift i studieområdet og baserer seg på kvartalsvise uttak fra Brønnøysundregisteret. Foretak som har flere bedrifter er splittet opp på de lokale bedriftene i foretakene. Dataene omfatter mellom annet antall ansatte i bedriften og bransjetilhørighet (NACE-kode). Stedfestingen blir gjennomført av SSB ved hjelp av en metode som gjør at dataene kan bli upresis utenfor bysentra. Enkelte bedrifter i store foretak har også vist seg å mangle helt. Stedfestet BoF har blitt kvalitetssikret i samråd med kommunene. Mange unøyaktigheter er rettet på, men vi kan fortsatt ikke garantere at dette datagrunnlaget er helt presist og har derfor begrenset bruken av det. Stedfestet BoF brukt i denne analysen ble utgitt i mars Utvalg og gjennomføring av spørreundersøkelse (etterspørselssiden) Under kartleggingen av næringsarealtilbudet benyttet vi i hovedsak data som allerede er etablert i databaser, planer og lignende. For næringsarealetterspørselen måtte vi derimot selv hente inn data. Dette ble gjort i form av spørreundersøkelse og dybdeintervju. Spørreundersøkelsen ble gjort i form av et strukturert spørreskjema (se vedlegg 1 og 2) og ble sendt ut elektronisk på e-post. Mailen inneholdt et brev fra BRB og Bergen Næringsråd med informasjon om næringsarealprosjektet og en oppfordring om å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt ut 20.april 2009 og ble avsluttet 8.mai. 30.april ble det sendt ut påminnelse til bedrifter som enda ikke hadde svart. Utvalget av bedriftene ble gjort ut ifra Ravninfo.no. Dette er et register som leverer nøkkelinformasjon om alle foretak i Norge, hentet fra Brønnøysundregisteret. Fra Ravninfo hentet vi ut bedrifter i BRB sine medlemskommuner som var registrert med e-postadresse og som hadde mer enn 0 registrerte ansatte. Videre ble urelevante foretak i registeret fjernet: mellom annet offentlige organisasjoner, helseforetak, undervisningsforetak og stiftelser. For bedrifter som vi visste hadde ønske om flytting, men som manglet e-postadresse i Ravninfo, ble det gjort en manuell jobb med å hente inn e-postadresse fra internett. Spørreundersøkelsen ble sendt til 2833 bedrifter og av disse fikk vi 626 svar (22,1 %), et antall som må regnes å være et svært godt analysegrunnlag.

15 1.2.3 Utvalg og gjennomføring av dybdeintervju (etterspørselssiden) Spørreundersøkelse er nyttig for å samle inn større mengder data om et tema for deretter å kunne presentere dette i form av statistikk. Selv om noen av spørsmålene i spørreundersøkelsen hadde mulighet for kommentarer, var det også nødvendig med dybdeintervju med noen bedrifter. Dybdeintervjuer fanger opp mange nyanser som ikke kommer frem i spørreundersøkelsen og gir mer kjøtt på beinet i forhold til analysen av bedriftene sine arealbehov og lokaliseringspreferanser. Ved utvalg av bedrifter som skulle intervjues var det første kravet at bedriften måtte ha en bevisst holdning til behov og preferanser ved flytting. I praksis betydde dette at bedriften enten har flyttet eller vurderer/ønsker flytting. Videre ønsket vi å snakke med ulike typer bedrifter i forhold til: Geografisk lokalisering (bedrifter både fra Bergen og fra øvrige kommuner) Størrelse (både få og mange ansatte) Bransje (med spesiell vekt på BRBs satsingsområder: Energi-, reiseliv-, maritim- og marin sektor.) BRB gjorde, i samråd med Bergen Næringsråd, et utvalg av relevante bedrifter. Bedriftene som ble intervjuet var: Norwegian Piping AS Maritime Colours AS Nera Networks AS Tine Meieriet Vest BA Framo Engineering AS I tillegg ble det holdt møte med Bergen Næringsråds Ressursgruppe Byutvikling. I denne gruppen sitter personer med svært god kjennskap til næringslivet i regionen. Bedriftene som ble intervjuet var svært positive og samarbeidsvillige gjennom hele prosessen Litteratursøk og statistikk Det er gjort en litteraturstudie for å etablere et grundig idégrunnlag for vinkling og oppbygging av de aktuelle analysene som inngår i kapittel 5-8, og for å belyse trender for næringslivet internasjonalt, nasjonalt og i regionen. Det er videre brukt andre datakilder for å beskrive og analysere næringslivet blant annet ved bruk av SSBs statistikkbank, bedriftsregister og PANDA 1. 1 System for analyse av demografisk og næringsmessig regional utvikling. Benytter i hovedsak SSBdata.

16 1.3 Innledende karakteristika av studieområdet Befolkningsstruktur og utvikling Status i dag Ved inngangen til 2009 var det like i underkant av innbyggere i Bergensregionen. Rundt av disse er bosatt i Bergen kommune. Dersom en tar med de nærmeste omegnskommunene til Bergen (Fjell, Sund, Askøy, Os og Lindås), omfatter disse kommunene nærmere 90 prosent av regionens samlede innbyggertall. En oversikt over boligbyggingen de siste fem årene (Figur 2, neste side), viser at boligbyggingen særlig har vært konsentrert i disse kommunene, men også Stord har hatt en kraftig boligbygging i den samme perioden.

17 Figur 2: Befolkningstetthet i studieområdet

18 Prognoser Basert på befolkningsfremskrivinger fra SSB, vil befolkningen i Bergensregionen øke med i overkant av frem til Vekst MMML Vekst MMMM Figur 3: Befolkningsframskriving Bergensregionen, alternativ MMMM og MMML. Kilde SSB 2009 Med en slik befolkningsvekst kan vi forvente over nye arbeidstakere 3. Store deler av befolkningstilveksten vil komme innenfor Bergen kommune, og det er også her de fleste nye arbeidsplassene vil bli utviklet Næringsstruktur og utvikling i Bergensregionen Ved utgangen av 2008 var det i overkant av sysselsatte i Bergensregionen. Dette utgjør nærmere 87 prosent av den samlede sysselsettingen i Hordaland. Sysselsettingen er klart konsentrert om Bergen, som er vertskap for tre av fire arbeidsplasser i regionen. 2 Her er SSB`s middelalternativet til grunn (MMMM). Dersom en forutsetter en lavere innvandringsaktivitet (MMML), vil befolkningsøkningen være på rundt innbyggere. 3 Forutsetter at mellom prosent av befolkingen tilhører arbeidsstyrken.

19 Figur 4: Ansattekonsentrasjoner i studieområdet

20 Regionen har fremdeles en stor industriell sektor (Figur 5), med rundt 14 prosent av samlet sysselsetting bundet til denne sektoren. Skipsbygging, næringsmiddelindustri og maskinvareindustri står for nærmere 70 prosent av samlet industrisysselsetting. Det har vært en tilvekst i industrisysselsettingen det siste 10-året, knyttet til skipsbygging, maskinvareindustri og instrumentverkstedindustri. Personlig tjenesteyting 4 % Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % Industri, kraft og olje og gass 14 % Bygg og anlegg 8 % Off.adm, helse og undervisning 34 % Engroshandel 4 % Detaljhandel (inkl. motorkjøretøy) 10 % Forretningsmessig tjenesteyting 15 % Transport og kommunikasjon 7 % Hotell og restaurant 3 % Figur 5: Prosentvis fordeling av sysselsetting mellom næringer i Bergensregionen, Kilde SSB Sysselsettingsutvikling Bergensregionen Sum av 1987 Sum av 1997 Sum av Figur 6: Sysselsettingen i Bergensregionen, i 1987, 1998 og 2007.Kilde Panda /SSB

21 Forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor er de næringene som har vokst sterkest de siste 20 årene. Også innenfor varehandelen har det vært en betydelig vekst det siste 10- året, primært knyttet til vekst i detaljvarehandelen. Dette legger press på næringsarealer, spesielt i sentrale områder med god bil- og kollektivtilgjengelighet. Bergens andel av samlet sysselsetting 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Øvrige kommuner Bergen 20 % 10 % 0 % Figur 7: Prosentvis fordeling av samlet sysselsetting mellom Bergen kommune og øvrige kommuner i Bergensregionen, Kilde SSB Bergens andel av den samlede sysselsettingen er størst innenfor de tjenesteytende næringene, men kommunen har også over halvparten av sysselsettingen innenfor industri. Selv om Bergensbedriftene er dominerende, er det helheten i regionen som gjør den konkurransedyktig. I regionen finner vi nasjonalt og internasjonalt betydningsfulle klynger og kompetansemiljøer. Disse klyngene går på tvers av kommunegrensene og er en viktig årsak til veksten vi opplever i Bergen og omegn. Kollsnes, Sture og Mongstad sin betydning for Høyteknologisenteret og fiskerimiljøet på Austevoll og Sotra sin betydning for havforskningsinstituttet er eksempler på dette. Stadig bedre kommunikasjon internt i regionen skaper et integrert arbeidsmarked på tvers av kommunegrensene. Dette medfører åpning for at Bergen kan kobles enda sterkere opp mot omegnskommunen, og nødvendiggjør et styrket samarbeid kommunene seg imellom. Dette vil være en styrke for BRB sin konkurransekraft utad. Ofte er verdiskapningen som nevnes i forbindelse med Bergensregionen havrelatert, men vi har også betydningsfulle næringer innen blant annet tekstil, naturressursutvinning (sand og grus etc.), energi (vannkraft), IT og reiseliv. Dette er næringer som bidrar til verdiskapning også i mer perifere deler av regionen.

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Strategisk næringsplan (SNP) for Bergensregionen ET VIKTIG SAMSPILLPROSJEKT

Strategisk næringsplan (SNP) for Bergensregionen ET VIKTIG SAMSPILLPROSJEKT Strategisk næringsplan (SNP) for Bergensregionen ET VIKTIG SAMSPILLPROSJEKT EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa kommune Os kommune 400 000 innbyggere

Detaljer

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig?

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig? Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Arealtilbud og arealbehov mot 2040 -Fortettingspotensial 2040 -Potensiale for nye større regionale næringsområder nær hovudveg Klima i areal- og

Detaljer

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040 Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040 1) Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur Dagens sysselsetting, Bergensområdet

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556/55566275 Telefaks 55566330 klima.miljo.byutvikling@bergen.kommune.no Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Regional Næringsutvikling Korleis gjer vi det i Hordaland i 2009 16. April 2009

Regional Næringsutvikling Korleis gjer vi det i Hordaland i 2009 16. April 2009 Regional Næringsutvikling Korleis gjer vi det i Hordaland i 2009 16. April 2009 Business Region Bergen sin rolle som regional utviklingsaktør, Kva kan vi bidra med i høve til eigarkommunane og kommunar

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Intern korrespondanse Saksnr.: 201301526-47 Saksbehandler: MEIV Emnekode: ESARK-03 Til: Fra: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Etat

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

Byrådssak 373/10. Dato: 19. juli Byrådet. Strategisk Næringsplan for Bergensregionen SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 373/10. Dato: 19. juli Byrådet. Strategisk Næringsplan for Bergensregionen SARK Hva saken gjelder: Dato: 19. juli 2010 Byrådssak 373/10 Byrådet Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 ESDR SARK-1252-201001329-64 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram forslag til ny Strategisk

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Byrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK

Byrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK Byrådssak 329/15 Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet OHST ESARK-03-201500990-205 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

INNSPILLSKONFERANSE KPA

INNSPILLSKONFERANSE KPA 27. APRIL 2016 Lokalisering av næringsareal og arbeidsplasser har stor innvirkning på trafikkmengden God lokalisering kan bidra til å begrense biltrafikken God fremkommelighet er sentralt for næringslivet

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14 BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER Bergen Næringsråd Vi skal løfte og inspirere! 3000 medlemmer Næringsalliansen Mer enn 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg 150 møter og konferanser Synliggjør næringsliv

Detaljer

Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen. Esther Balvers, prosjektleder IKAP Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen Esther Balvers, prosjektleder IKAP Felles Formannskapssamling Trondheimsregionen 18.mars 2016 IKAP samordnet areal- og transportutvikling spare jordbruksareal

Detaljer

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold Oppdragsgiver: Indre Østfold Regionråd Presentasjon 18.03.16 Bakgrunn Prosjekteier Indre Østfold Regionråd Styringsgruppe:Thor Hals, Kjersti

Detaljer

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag

Detaljer

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/7405-2 Dato: * STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR DRAMMEN - STATUS INNSTILLING TIL BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: Saken tas til etteretning.

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Sammendrag og konklusjoner

Sammendrag og konklusjoner Sammendrag og konklusjoner Innledning Begrepet bytransformasjon omfatter en lang rekke fenomener: sysselsettingen og bosettingen øker og brer seg utover geografisk, pendlingsområdet øker, gamle næringer

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland

Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland Velkommen! Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland høst 2011 29.02.16, Ælvespeilet i Porsgrunn Rullering av strategisk næringsplan for Grenland 2012-2015 Byregionprogrammet

Detaljer

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Regional senterutvikling i Bergensområdet. Ingerid Solberg, Hordaland fylkeskommune

Regional senterutvikling i Bergensområdet. Ingerid Solberg, Hordaland fylkeskommune Regional senterutvikling i Bergensområdet Ingerid Solberg, Hordaland fylkeskommune Kort om Hordaland og utfordringer i Bergensområdet Regionsenter- og byutvikling Regionale planer om senterutvikling i

Detaljer

Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi. 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef

Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi. 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef Planlegging for berekraftig utvikling Føremålet med planlegging etter plan- og bygningslova er å

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Kommuneplanprosessen

Kommuneplanprosessen Kommuneplanprosessen Trine-Marie Fjeldstad, rådgiver Nordland fylkeskommune Terråk, fredag 25. oktober Foto: Bjørn Erik Olsen 5 fortellinger i norsk planlegging «Planlegging er et verktøy for politisk

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? Landbrukskonferanse i Haugesund 12.03.2014 1 Kommuneplanen (samfunnsdelen) Av alle planer som blir laget i kommunen er kommuneplanen blant de

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet TØI rapport 513/2001 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2001, 136 sider Sammendrag: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet Veiutbygging og økt

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 16.07.2015 Saksnr.: 201500990/177 Emnekode:

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

BYUTVIKLINGSKONFERANSEN

BYUTVIKLINGSKONFERANSEN BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2009 Byutvikling, næring og klima - offentlig og privat samarbeid i praksis ILL : 3RW arkitekter Bergen kommune skal gå foran og sørge for at Bergensregionen fremstår som en region

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Regionrådet for Indre Østfold

Regionrådet for Indre Østfold Regionrådet for Indre Østfold 2. desember 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen Osloregionen Stiftet desember 2004 Allianse mellom kommuner og fylkeskommuner som selv definerer seg som en

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

NÆRINGSEIENDOM 2008 ONSDAG 23 APRIL BERGEN KINO MAGNUS BARFOTSGATE

NÆRINGSEIENDOM 2008 ONSDAG 23 APRIL BERGEN KINO MAGNUS BARFOTSGATE NÆRINGSEIENDOM 2008 ONSDAG 23 APRIL BERGEN KINO MAGNUS BARFOTSGATE 1 Innhold 1. Nabokommuner 2. Byggeprosjekter 3. Salgsmarkedet 4. Leiemarkedet Befolkning - Marked Totalt ca; 340 Bergensregionen 1. Os

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Terje Søviknes Liv Kari Eskeland Mette Svanes og Elin Sjødin Drange Bård Sandal Hogne Haugsdal Marit Rødseth Hans-Christian Engum Thorbjørn Aarethun

Terje Søviknes Liv Kari Eskeland Mette Svanes og Elin Sjødin Drange Bård Sandal Hogne Haugsdal Marit Rødseth Hans-Christian Engum Thorbjørn Aarethun 2 FORORD Tidligere rapporter utarbeidet av Business Region Bergen på vegne av kommunene i Bergensregionen, viser at det er behov for nye næringsarealer for fremtidig vekst og utvikting i regionen. Vi fikk

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar Grethe Salvesvold, Osloregionens sekretariat Osloregionen Allianse mellom kommuner

Detaljer

Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging?

Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging? Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging? Hvilke paralleller kan vi trekke til regional planlegging i Danmark og Tyskland? Hva kan vi gjøre i Osloregionen for å innrette planleggingen mot

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen

Detaljer

PTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE

PTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE PTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE Andre Uteng og Ole Johan Kittilsen HVA GJØR PLAN- OG TRANSPORT-METODIKKEN? Med PTM beregner vi virkninger av samferdselstiltak og arealplaner/stratgier på:: - Bosettingsmønster

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND Kort om Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 100.000 ansatte 14 ressursgrupper Synliggjør næringsliv og kompetanseklynger Næringspolitisk agendasetter

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Ringvirkninger av store veginvsteringer. Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter

Ringvirkninger av store veginvsteringer. Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter Ringvirkninger av store veginvsteringer Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter 31.05.2010 Statistisk analyse 102 vegprosjekter > 200 mill kr, ferdigstilt

Detaljer