Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser

Transkript

1 BUSINESS REGION BERGEN Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Oktober 2009 BUSINESS REGION BERGEN 1 KOLUMNETITTEL

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema: Leveranse: Kvalitetskontroll: Trykkeri: Opplag: Design, cover: AS Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 1/ Bergensregionen. Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Næringslivets arealbehov (lokaliserings- og arealanalyse) Steinar Onarheim/ Frode Aarland Analyse; GIS/IKT; Utredning By- og tettstedsutvikling; Eiendom; GIS / geografiske analyser; Næring, industri; Næring, annet; Næring, handel; Næring, kontor; Samfunnsøkonomi Rapport / utredning Kristin Barvik Molvik 1500 eks. Oktober 2009 Maritime Colours AS

3 FORORD Asplan Viak ble i mars 2009 engasjert av (BRB) for å kartlegge næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser. Bakgrunnen for oppdraget er å se arealtilbudet og etterspørselen i regionen i sammenheng. I tillegg til BRB har Bergen Næringsråd, Næringsalliansen, Bergen kommune og Bergen Tomteselskap fungert som ressursgruppe i arbeidet. Ikke minst har det vært møter og dialog med alle kommunene i regionen. Disse må takkes for nyttige innspill og verdifull kvalitetssikring undervegs. 4. Juni ble status for arbeidet presentert for BRB`s generalforsamling på Kollsnes. Også her kom mange gode innspill til prosess og innhold i dokumentet. Bergen kommune har støttet arbeidet økonomisk. Den mest omfattende delen har vært kartlegging av alle næringsarealene i kommunen og kvalitetssikringen av disse. En betydelig del av denne jobben har vært manuell og mer omfattende enn antatt i utgangspunktet, men resultatet er også godt kvalitetsikret. Det har også vært gjennomført en omfattende spørreundersøkelse, samt dybdeintervju med bedrifter i regionen. Disse må takkes for sin positive deltagelse og innsiktsfulle innspill. Vi tror at dokumentet vil bli et verdifullt verktøy i næringsareaplanleggingen for BRBkommunene og for regionen som helhet. I tillegg til et nytt planleggingsverktøy, har vi fått etablert enn næringsarealbase som vil kunne brukes av kommunene. I rapporteksemplar til kommunene er disse dataene vedlagt på CD. Disse dataene er også overlevert til Regionrådet Nordhordland IKS og Regionrådet Bergen og Omland for bruk i kartportaler og lignende. Arbeidet har blitt utført av Asplan Viak- utredningsgruppen og analysegruppen, med personer både fra Bergenskontoret og Stavangerkontoret. Følgende medarbeidere har deltatt: Trygve Andresen: Kartlegging av arealene; status for dagens areal, arealreserve og arealbehov. Kristin Barvik: Analyse av trender, samt anbefalinger og oppfølgingsmuligheter. Kvalitetssikrer for oppdraget. Frode Aarland: Utarbeiding av idégrunnlag og planbegreper, samt overordnede signal og føringer. Oppdragsleder sammen med Steinar Onarheim. Steinar Onarheim: Spørreundersøkelse og dybdeintervju; bedriftene lokaliseringspreferanser og behov. Oppdragsleder sammen med Frode Aarland. I tillegg har Øyvind Sundfjord og Paal Grini medvirket. Vidar Totland har vært kontaktperson for BRB. Bergen, 16.september Steinar Onarheim/Frode Aarland Oppdragsledere Kristin Barvik Kvalitetssikrer

4

5 SAMMENDRAG Bergensregionen har de siste fem årene vært preget av sterk vekst og utvikling. Den kraftige veksten, både i befolkningen og i næringslivet, har gitt mange nyetableringer av bedrifter og utvidelse av eksisterende virksomheter innenfor regionen. Økt aktivitet i næringslivet har skapt stor etterspørsel og behov for nye utbyggingsområder. Parallelt med veksten i økonomien har tilgangen på nye og ledige næringsarealer, spesielt i de sentrale delene av regionen, blitt redusert. Dette har skapt stort press på de ledige områdene og økende ønske om å omdisponere nye områder til næringsformål. Hensynene som skal ivaretas er mange. Fra nasjonale og regionale myndigheter kommer krav om å begrense arealforbruket, mens næringslivet etterspør mer arealer for å ekspandere. Fortettingsprosesser for arealkrevende bedrifter som ønsker å flytte ut av sentrumsområdene kan forsinkes på grunn av mangel på alternative tomter. I tillegg oppfattes mye av den eksisterende arealreserven som lite relevant eller utilgjengelig for hovedtyngden av regionens næringsliv. Dette er bakteppet for ønsket om å gjennomføre en kartlegging og analyse av tilbudet av næringsarealer, samt en synliggjøring av arealbehovet og lokaliseringspreferanser for næringslivet i Bergensregionen i et 20-årsperspektiv. Kapittel 1 i rapporten trekker opp detaljene i bakteppet for rapporten, og gir også en overordnet beskrivelse av næringsstruktur og transportstruktur i Bergensregionen. I kapittel 2 gis det en gjennomgang av ulike begreper som brukes i faglige diskusjoner rundt næringsog arealpolitikken, mens kapittel 3 gir en gjennomgang av overordnede politiske signal og føringer for både næringspolitikk og arealpolitikk. Kapittel 4 ser på hvordan endringer i næringsstruktur, pendling og reisevaner og ny infrastruktur påvirker næringslivets etterspørsel etter arealer. I kapittel 5-7 gis det en grundig analyse av tilbud og etterspørsel av næringsarealer i Bergensregionen. Kapittel 5 gir en omfattende kartlegging og analyse av dagens næringsarealer i regionen, mens kapittel 6 presenterer bedriftenes lokaliseringspreferanser og behov, basert på spørreundersøkelse og dybdeintervju blant bedrifter i Bergensregionen. I kapittel 7 ser vi på både arealbehovet og arealreserven i et 20-års perspektiv. Kapittel 8 byr på sammenfatninger og konklusjoner, og gir anbefaling til hvordan Bergensregionen bør arbeide videre for å sikre fortsatt gode rammevilkår for utviklingen av regionens næringsliv. En fremskriving av utbygginsvolumet siste 10 årene viser et behov for daa. brutto næringsareal i BRB i den kommende 20-årsperioden. Hvis det i tillegg blir innrettet en felles næringsstrategi for regionen blir dette arealbehovet betydelig høyere. En annen faktor som vil kunne øke arealbehovet i fremtiden er at mange arealkrevende bedrifter er innhentet av byen og står klar til å flytte lenger vekk. Da forbruker de også langt mer areal enn i dag. Arealreserven i hele regionen er på ca daa. (300 daa av disse er transformasjonsområder). I tillegg har vi ca daa. ledig areal innenfor høyst

6 spesialiserte områder knyttet til energiklyngen Kollsnes, Sture, Mongstad og Sløvåg. Mesteparten av det ledige arealet finnes på Mongstad, men også noe Sløvåg. Etterspørselen er imidlertid først og fremst rettet mot sentrale områder og mot transportkorridorene innenfor 30 min. kjøretid fra Bergen (utenfor rushtiden). Arealreserven i disse områdene er på ca daa, hvorav drøyt 1000 daa. er avhengig av veiutløsning for å bli tilgjengelig. Denne reserven må i tillegg i sees i lys av at arbeidsmarkedet i Bergensregionen er delt opp i delmarkeder; ledige arealer i Åsane vil for eksempel i liten grad være aktuelt for bedrifter som i dag holder til på Straume eller Sandsli. Tilbudet på næringsareal i regionen kan derfor ikke sies å være tilfredsstillende i forhold til etterspørselen vi har sett de siste årene. Etterspørselen er konjunkturavhengig og variasjonene fra år til år kan være store. Men selv om vi til tider opplever stagnasjon i etterspørselen er det viktig å ha en lang planhorisont i forhold til hvor mye- og hvilke typer arealer som utvikles. Det trengs ikke bare nok arealer i form av volum, men også en palett av områdetyper spredt i ulike geografisk områder. Bedriftene gir også tydelige signal på at de ønsker at kommuner og andre deler av offentlig sektor skal ta en rolle når det gjelder utvikling og tilrettelegging av næringsområder. Dristige og langsiktige arealmessige beslutninger er viktige for regionens samlede utvikling. Bergensregionen står nå i en situasjon hvor nye beslutninger må fattes for å sikre fortsatt gode rammevilkår for utvikling av regionens næringsliv.

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... II Sammendrag... IV 1 Innledning Bakgrunn, mål og analyseområde Metode Innledende karakteristika av studieområdet Idegrunnlag og planbegreper Tre overordnede lokaliseringsteoretiske perspektiv Regionbegrepet Sentralstedbegrepet Næringsklynger - hva er de og hva gjør de? Planprinsipper og ABC-metoden rett virksomhet på rett sted Overordnede signal og føringer Nasjonale føringer Fylkeskommunale/ regionale føringer Kommunale føringer trender av betydning for arealetterspørsel Endringer i næringsstruktur Mobilitet, pendling og reisevaner Ny infrastruktur åpner nye muligheter Vekstrater og timing for tilrettelegging av nye områder Fortetting Status for dagens næringsarealer Begreper og definisjoner Sysselsetting i studieområdet Byggevirksomhet i studieområdet Presentasjon av eksisterende næringsareal i Bergensregionen Virksomhetssammensetning i næringsarealer... 41

8 5.6 Næringssteder Næringsområdenes tilgjengelighet Nærmere om de enkelte næringsstedene Bedriftenens lokaliseringpreferanser og behov Om bedriftene i undersøkelsen Mobiliteten hos bedriftene Er bedriftene fornøyd med dagens lokalisering? Hvorfor flytter bedriftene? Bedriftenes lokaliseringspreferanser Hvilke koblinger finnes mellom bedriftene i regionen? Kommunens rolle ved utvikling av næringsområder Sammendrag/ hovedfunn Arealbehov i et 20-årsperspektiv Arealreserve i eksisterende arealplaner Arealbehov Behov versus tilbud i regionen Mulige tiltak for å møte behovet Anbefalinger og oppfølgingsmuligheter Tilbud og etterspørsel i et 20-års perspektiv Veien videre Kilder Vedlegg... 93

9 Figurliste Figur 1: Kommuner som inngår i (BRB), studieområdet for kartleggingen Figur 2: Befolkningstetthet i studieområdet... 6 Figur 3: Befolkningsframskriving Bergensregionen, alternativ MMMM og MMML. Kilde SSB Figur 4: Ansattekonsentrasjoner i studieområdet... 8 Figur 5: Prosentvis fordeling av sysselsetting mellom næringer i Bergensregionen, Kilde SSB... 9 Figur 6: Sysselsettingen i Bergensregionen, i 1987, 1998 og 2007.Kilde Panda /SSB... 9 Figur 7: Prosentvis fordeling av samlet sysselsetting mellom Bergen kommune og øvrige kommuner i Bergensregionen, Kilde SSB Figur 8: Overordnet transportinfrastruktur i studieområdet (2009) Figur 9: Tre ulike perspektiv på hvordan man kan forstå næringslivets lokaliseringsmønster. Perspektivene er i stor grad komplimenterende Figur 10:Prinsippskisse for ABC(DE)-systemet Figur 11: Sannsynlighet for at en yrkesaktiv pendler til et regionsenter- etter reisetid med bil. Gyldighet for regionsentre (tettsted) med minst 1000 innbyggere. Hele landet. Kilde TØI rapport 978/ Figur 12: Skjematisk fremstilling av lokale arbeidsmarkeder i Bergensregionen. Markedene er i stor grad overlappende., Figur 13: Nytt realisert bruksareal til kontor-, forretning SSB, Asplan Viak Figur 14: Geografisk fordeling av bedrifter innenfor industri og bergverksdrift/utvinning Figur 15: Nytt gulvareal (BRA) tatt i bruk per år fordelt på delregioner og bygningstyper, gjennomsnitt for perioden Figur 16: Variasjon i utbyggingstakt, målt etter gulvareal tatt i bruk per 3-årsperiode Figur 17: Geografisk fordeling av næringsbygninger (forretning, industri/lager, godsterminal, kontor, overnatting/hotell, restaurant) tatt i bruk i perioden Figur 18: Industri-/lagerbygninger tatt i bruk i perioden Figur 19: Forretningsbygg tatt i bruk i perioden Figur 20: Kontorbygninger tatt i bruk i perioden Figur 21: Fordeling av byggeaktivitet etter 1999 i forhold til det som var tettsted i Figur 22: Bruksareal etablert i perioden , etter avstand fra boligområder i kommuneplanene Figur 23:Senterområder, transformasjonsområder og ervervsområder i studieområdet. (Asplan Viak, 2009) Figur 24: Spredning av næringsareal i sentrale områder av studieområdet (Asplan Viak 2009) Figur 25: Virksomhetssammensetning i arealbrukskategorier Figur 26: Oversikt over næringsstedene i studieområdet Figur 27: Virksomhetssammensetning (utifra BRA) i et utvalg næringssteder (bolig er holdt utenfor pga ikke konsistent avgrensingsmetode for næringsstedene) Figur 28: Frekvens på bussavganger i utvalgte næringssteder Figur 29: Kjøretid med bil fra Bergen sentrum (Nygårdstangen). Hvite områder er utenfor 60 min.kjøretid, eller uten vegdekning Figur 30: Næringssteder med høy tilgjengelighet og/eller sentral lokalisering i forhold til sitt marked Figur 31: Regioninndeling Figur 32: Bransjetilhørighet (hentet fra bedriftsregisteret) for respondentene i spørreundersøkelsen Figur 33: Respondentenes egen vurdering av type virksomhet på hovedadressen. Inndelt i arealkrevende og ansattintensive bedrifter Figur 34: Oversikt over hvor lenge bedriftene har vært på nåværende lokalisering, etter region

10 Figur 35: Har bedriften flyttet, eller har den hatt planer om flytting/ utvidelse de siste årene? Figur 36: Geografiske lokaliseringspreferanser for bedrifter som ønsker flytting Figur 37: Oversikt over hvor fornøyd de ulike næringene er med dagens lokalisering (sortert etter sum av "svært godt fornøyd" + Godt fornøyd ) Figur 38: Oversikt over hvor fornøyd bedriftene i regionene er med dagens lokalisering (sortert etter sum av "svært godt fornøyd" + Godt fornøyd ) Figur 39: Viktigste årsaker til flytting (Utvalg: bedriftene som har flyttet siste par år) Figur 40:Lokaliseringspreferanser for bedrifter dersom de skulle flytte i dag (Sortert etter sum "Helt nødvendig" + "Svært viktig") Figur 41: Hvor viktig er det å ligge nær kunder, leverandører, bransjemiljø og samarbeidspartnere (Utvalg: bedrifter i Bergen, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Lindås, Meland, Radøy, Osterøy og Os.) Figur 42: Hvor viktig er det at kommunene selv tar ansvar for ulike oppgaver ifbm.utvikling av næringsområder? Figur 43: Skjematisk kart over etterspurte næringslokaliseringer. Stiplet line er sentrale område som er attraktive spesielt for kontor og forretning. Blå, grønn og rød korridor indikerer transportårer som er attraktive etableringsområder spesielt for industri og lager. (indikert med) (Asplan Viak 2009) Figur 44: Arealreserven innenfor 30 min fra Bergen sentrum er begrenset Figur 45: Næringsarealreserver i sentrale områder og i transportkorridorer (sum erverv og sentrumsområde). (Asplan Viak 2009) Figur 46: Eksisterende og fremtidig areal i energiklyngen Figur 47: Oversikt over hvordan 30 minutters pendlesone øker ved realsiering av Arnatunnel Figur 48: Forkastede areal, potensielle areal, utviklingsområder og utviklingsretninger i studieområdet.(asplan Viak 2009) Figur 49: Potensielle areal og utviklingsretninger på Stord (Asplan Viak 2009) Figur 50: Utviklingstrender som er viktig ifbm.utvikling av nye næringsområder. (Asplan Viak, 2009) Tabelliste Tabell 1: Sammenstilling av mål som er felles for BRB-kommunene Tabell 2:Næringsareal i BRB fordelt på ulike typer areal Tabell 3: Kommunetilhørighet for respondentene i forhold til bedriftenes lokalisering forøvrig Tabell 4: Oversikt over ledig næringsareal i ulike områder Tabell 5: Arealutnyttelse lagt til grunn for å beregne arealbruken (kilde: Asplan Viak as, 2006)

11 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Følg til elektronisk spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen Deltagere på kvalitetssikringsmøter Mail sendt til kommunene for å kvalitetssikre data Pendlematrise, regionen. Oppsummeringstabell over egenskaper ved næringsstedene Informasjonsbrev til BRB-kommunene, eksempel Bergen kommune CD med data over næringsareal (bare til medlemskommune) Ordforklaring/ forkortelser Arealreserve Areal som er vist som næringsareal/erverv/senterområde i kommuneplan/reguleringsplan, men ikke utbygd. ATP-modellen Areal og Transportmodellen BRA - Bruksareal. Alt areal innenfor omsluttende vegger BRB - BoF - Bedrifts- og foretaksregisteret. BOF henter data fra Brønnøysundregisteret, og SSB utfører årlig en stedfesting av bedriftene. BOF inneholder data om antall ansatte og bedriftstype (NACE-kode). Erverv Erverv brukes som samlebetegnelse på alle typer rent næringsareal, dvs kontorområder, forretningsområder, industri- og lagerareal. Synonymt til vår brukt av erverv her er næringsareal. Årsaken til at erverv er valgt som begrep er at det er slik det er definert i veileder for kommuneplanens arealdel. Innenfor sekkeposten erverv har kommunene anledning til å skille mellom kontorområder, forretningsområder, industriområder og lagerområder. Energiklyngen Næringsarealer på Mongstad, Sløvåg, Sture og Kollsnes. GAB - Grunneiendom, Adresse- og Bygningsregisteret. Her har vi benyttet B -delen (bygningsdelen), til å finne bruksarealet til ulike typer bygninger GIS - Geografisk Informasjonssystem KDP Kommunedelplan KPA- Kommuneplanens Arealdel NACE- Standard for næringsgruppering RUP- Regionalt Utviklingsprogram SSB Statistisk Sentralbyrå

12 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn, mål og analyseområde Bergensregionen har de siste fem årene vært preget av sterk vekst og utvikling. Den kraftige veksten, både i befolkningen og i næringslivet, har gitt mange nyetableringer av bedrifter og utvidelse av eksisterende virksomheter innenfor regionen. Økt aktivitet i næringslivet har skapt stor etterspørsel og behov for nye utbyggingsområder. Parallelt med veksten i økonomien har tilgangen på nye og ledige næringsarealer, spesielt i de sentrale delene av regionen, blitt redusert. Dette har skapt stort press på de ledige områdene og økende ønske om å omdisponere nye områder til næringsformål. Figur 1: Kommuner som inngår i (BRB), studieområdet for kartleggingen.

13 Utviklingene de siste årene, med økt etterspørsel etter nye næringsområder parallelt med klare signaler fra nasjonale og regionale myndigheter om å begrense arealforbruket og spredningen av tettstedsarealet, stiller nye krav til lokalisering av næringsarealer. Som en del av å sikre helhetlig næringsutvikling og forvaltning av næringsarealene i Bergensregionen ble (BRB) stiftet høsten BRBs eierkommuner utgjør studieområdet for denne kartleggingen og omfatter Bergen, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Stord, Os, Samnanger, Fusa og Vaksdal, Austrheim, Fedje, Radøy, Lindås, Meland, Osterøy, Modalen, Masfjorden og Gulen kommuner. Den overordnede visjonen og hovedmålet for og eierkommunene er: Visjon: skal skape den dynamiske vekstregionen preget av mangfold, samhandling, livskraft og opplevelse Hovedmål: Bergensregionen innen 2020 skal være ledende i Norge på kunnskapsbasert og bærekraftig næringsutvikling innen de næringene hvor regionen har spesielle fortrinn. Næringsutvikling er et viktig innsatsområde for eierkommunene og tilførsel av nye områder eller omdisponering av eksisterende næringsområder gjennom utarbeidelse av formelle arealplaner er kommunenes viktigste næringspolitiske virkemiddel. Kommunenes planmyndigheter har god kompetanse på beregning av behovet for boliger og offentlige tjenester, men generelt har kommunene mindre kompetanse innenfor næringslivets behov for arealer og utviklingsmuligheter. Den manglende oversikt over næringslivets behov medfører ofte at bedrifter etterspør arealer tiltenkt andre formål, at nye arealkrevende forretningskonsepter har problemer med å finne sine områder og at transformasjon av eldre næringsområder til andre formål medfører netto avgang av sentrale næringsarealer. Ved bortfall av eller tilførsel av større næringsarealer i kommunene er det også mangelfull konsekvensvurdering. Siden arealpolitikken og tilrettelegging av næringsarealer er kommunene og fylkets viktigste verktøy i næringspolitikken er det ønskelig å ha tilstrekkelig oversikt over eksisterende og fremtidige arealer for å sikre en optimal bruk av disse. På bakgrunn av dette vil det være viktig å ha kunnskap om næringsarealsituasjon lokalt og i regionen, bransjetrender, lokaliseringspreferanser og andre overordnede signaler og føringer. Formålet med prosjektet er å gi BRB og eierkommunene bedre oversikt og kunnskap om arealsituasjonen for næringslivet på kort og lang sikt (tilbudet av næringsarealer), og synliggjøre arealbehovet og lokaliseringspreferanser for næringslivet i Bergensregionen i et 20-årsperspektiv. Prosjektet skal gi nødvendig informasjon til videre arbeid med felles og kommunevise strategier for arealutvikling. 1.2 Metode Datagrunnlag for analysemodell (tilbudssiden) Kommuneplanens arealdel fra alle kommunene i studieområdet utgjør utgangspunktet for kartleggingen av eksisterende og mulig fremtidig næringsareal. Dette er supplert med data fra kommunedelplaner og reguleringsplaner. Resultatet av kartleggingen har blitt kvalitetssikret av sentrale personer i hver enkelt kommune. Hver enkelt kommune har også

14 gitt innspill til hvor det planlegges for nye arealer i fremtidige rulleringer av kommuneplanens arealdel. Denne kvalitetssikringsjobben ble gjort gjennom møter med kommunene (se vedlegge 7 for informasjonsmail sendt til kommunen, vedlegg 3 for deltagere på møtene og vedlegg 4 for kvalitetssikringsmail sendt til kommunene). Denne prosessen har således etablert et forum som har gitt kommunene kjennskap og eierskap til kartleggingsprosessen og BRB forøvrig. Databasen som har blitt etablert er tilgjengelig for kommunene på vedlagt CD og gjennom Regionrådet IKS og Regionrådet Bergen og Omland. En del av kartleggingen har også tatt for seg arealer som har blitt forkastet fra høringsforslag, for eventuelt å avdekke hvilke grunner som finnes til at forslag ikke fører frem. Bygningsdelen av GAB (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregisteret) inneholder stedfestede data om alle offentlig godkjente bygninger i studieområdet. Blant annet er det data bygningstype, bruksareal og når bygningene er tatt i bruk. GAB er benyttet til flere analyser, blant annet nybygging av ulike typer næringsbygg de siste 5 år og virksomhetstyper på næringsarealene. GAB ble hentet ut fra infoland i mai SSB`s stedfestet bedrifts- og foretaksregister (BoF), inneholder data om hver enkelt bedrift i studieområdet og baserer seg på kvartalsvise uttak fra Brønnøysundregisteret. Foretak som har flere bedrifter er splittet opp på de lokale bedriftene i foretakene. Dataene omfatter mellom annet antall ansatte i bedriften og bransjetilhørighet (NACE-kode). Stedfestingen blir gjennomført av SSB ved hjelp av en metode som gjør at dataene kan bli upresis utenfor bysentra. Enkelte bedrifter i store foretak har også vist seg å mangle helt. Stedfestet BoF har blitt kvalitetssikret i samråd med kommunene. Mange unøyaktigheter er rettet på, men vi kan fortsatt ikke garantere at dette datagrunnlaget er helt presist og har derfor begrenset bruken av det. Stedfestet BoF brukt i denne analysen ble utgitt i mars Utvalg og gjennomføring av spørreundersøkelse (etterspørselssiden) Under kartleggingen av næringsarealtilbudet benyttet vi i hovedsak data som allerede er etablert i databaser, planer og lignende. For næringsarealetterspørselen måtte vi derimot selv hente inn data. Dette ble gjort i form av spørreundersøkelse og dybdeintervju. Spørreundersøkelsen ble gjort i form av et strukturert spørreskjema (se vedlegg 1 og 2) og ble sendt ut elektronisk på e-post. Mailen inneholdt et brev fra BRB og Bergen Næringsråd med informasjon om næringsarealprosjektet og en oppfordring om å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt ut 20.april 2009 og ble avsluttet 8.mai. 30.april ble det sendt ut påminnelse til bedrifter som enda ikke hadde svart. Utvalget av bedriftene ble gjort ut ifra Ravninfo.no. Dette er et register som leverer nøkkelinformasjon om alle foretak i Norge, hentet fra Brønnøysundregisteret. Fra Ravninfo hentet vi ut bedrifter i BRB sine medlemskommuner som var registrert med e-postadresse og som hadde mer enn 0 registrerte ansatte. Videre ble urelevante foretak i registeret fjernet: mellom annet offentlige organisasjoner, helseforetak, undervisningsforetak og stiftelser. For bedrifter som vi visste hadde ønske om flytting, men som manglet e-postadresse i Ravninfo, ble det gjort en manuell jobb med å hente inn e-postadresse fra internett. Spørreundersøkelsen ble sendt til 2833 bedrifter og av disse fikk vi 626 svar (22,1 %), et antall som må regnes å være et svært godt analysegrunnlag.

15 1.2.3 Utvalg og gjennomføring av dybdeintervju (etterspørselssiden) Spørreundersøkelse er nyttig for å samle inn større mengder data om et tema for deretter å kunne presentere dette i form av statistikk. Selv om noen av spørsmålene i spørreundersøkelsen hadde mulighet for kommentarer, var det også nødvendig med dybdeintervju med noen bedrifter. Dybdeintervjuer fanger opp mange nyanser som ikke kommer frem i spørreundersøkelsen og gir mer kjøtt på beinet i forhold til analysen av bedriftene sine arealbehov og lokaliseringspreferanser. Ved utvalg av bedrifter som skulle intervjues var det første kravet at bedriften måtte ha en bevisst holdning til behov og preferanser ved flytting. I praksis betydde dette at bedriften enten har flyttet eller vurderer/ønsker flytting. Videre ønsket vi å snakke med ulike typer bedrifter i forhold til: Geografisk lokalisering (bedrifter både fra Bergen og fra øvrige kommuner) Størrelse (både få og mange ansatte) Bransje (med spesiell vekt på BRBs satsingsområder: Energi-, reiseliv-, maritim- og marin sektor.) BRB gjorde, i samråd med Bergen Næringsråd, et utvalg av relevante bedrifter. Bedriftene som ble intervjuet var: Norwegian Piping AS Maritime Colours AS Nera Networks AS Tine Meieriet Vest BA Framo Engineering AS I tillegg ble det holdt møte med Bergen Næringsråds Ressursgruppe Byutvikling. I denne gruppen sitter personer med svært god kjennskap til næringslivet i regionen. Bedriftene som ble intervjuet var svært positive og samarbeidsvillige gjennom hele prosessen Litteratursøk og statistikk Det er gjort en litteraturstudie for å etablere et grundig idégrunnlag for vinkling og oppbygging av de aktuelle analysene som inngår i kapittel 5-8, og for å belyse trender for næringslivet internasjonalt, nasjonalt og i regionen. Det er videre brukt andre datakilder for å beskrive og analysere næringslivet blant annet ved bruk av SSBs statistikkbank, bedriftsregister og PANDA 1. 1 System for analyse av demografisk og næringsmessig regional utvikling. Benytter i hovedsak SSBdata.

16 1.3 Innledende karakteristika av studieområdet Befolkningsstruktur og utvikling Status i dag Ved inngangen til 2009 var det like i underkant av innbyggere i Bergensregionen. Rundt av disse er bosatt i Bergen kommune. Dersom en tar med de nærmeste omegnskommunene til Bergen (Fjell, Sund, Askøy, Os og Lindås), omfatter disse kommunene nærmere 90 prosent av regionens samlede innbyggertall. En oversikt over boligbyggingen de siste fem årene (Figur 2, neste side), viser at boligbyggingen særlig har vært konsentrert i disse kommunene, men også Stord har hatt en kraftig boligbygging i den samme perioden.

17 Figur 2: Befolkningstetthet i studieområdet

18 Prognoser Basert på befolkningsfremskrivinger fra SSB, vil befolkningen i Bergensregionen øke med i overkant av frem til Vekst MMML Vekst MMMM Figur 3: Befolkningsframskriving Bergensregionen, alternativ MMMM og MMML. Kilde SSB 2009 Med en slik befolkningsvekst kan vi forvente over nye arbeidstakere 3. Store deler av befolkningstilveksten vil komme innenfor Bergen kommune, og det er også her de fleste nye arbeidsplassene vil bli utviklet Næringsstruktur og utvikling i Bergensregionen Ved utgangen av 2008 var det i overkant av sysselsatte i Bergensregionen. Dette utgjør nærmere 87 prosent av den samlede sysselsettingen i Hordaland. Sysselsettingen er klart konsentrert om Bergen, som er vertskap for tre av fire arbeidsplasser i regionen. 2 Her er SSB`s middelalternativet til grunn (MMMM). Dersom en forutsetter en lavere innvandringsaktivitet (MMML), vil befolkningsøkningen være på rundt innbyggere. 3 Forutsetter at mellom prosent av befolkingen tilhører arbeidsstyrken.

19 Figur 4: Ansattekonsentrasjoner i studieområdet

20 Regionen har fremdeles en stor industriell sektor (Figur 5), med rundt 14 prosent av samlet sysselsetting bundet til denne sektoren. Skipsbygging, næringsmiddelindustri og maskinvareindustri står for nærmere 70 prosent av samlet industrisysselsetting. Det har vært en tilvekst i industrisysselsettingen det siste 10-året, knyttet til skipsbygging, maskinvareindustri og instrumentverkstedindustri. Personlig tjenesteyting 4 % Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % Industri, kraft og olje og gass 14 % Bygg og anlegg 8 % Off.adm, helse og undervisning 34 % Engroshandel 4 % Detaljhandel (inkl. motorkjøretøy) 10 % Forretningsmessig tjenesteyting 15 % Transport og kommunikasjon 7 % Hotell og restaurant 3 % Figur 5: Prosentvis fordeling av sysselsetting mellom næringer i Bergensregionen, Kilde SSB Sysselsettingsutvikling Bergensregionen Sum av 1987 Sum av 1997 Sum av Figur 6: Sysselsettingen i Bergensregionen, i 1987, 1998 og 2007.Kilde Panda /SSB

21 Forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor er de næringene som har vokst sterkest de siste 20 årene. Også innenfor varehandelen har det vært en betydelig vekst det siste 10- året, primært knyttet til vekst i detaljvarehandelen. Dette legger press på næringsarealer, spesielt i sentrale områder med god bil- og kollektivtilgjengelighet. Bergens andel av samlet sysselsetting 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Øvrige kommuner Bergen 20 % 10 % 0 % Figur 7: Prosentvis fordeling av samlet sysselsetting mellom Bergen kommune og øvrige kommuner i Bergensregionen, Kilde SSB Bergens andel av den samlede sysselsettingen er størst innenfor de tjenesteytende næringene, men kommunen har også over halvparten av sysselsettingen innenfor industri. Selv om Bergensbedriftene er dominerende, er det helheten i regionen som gjør den konkurransedyktig. I regionen finner vi nasjonalt og internasjonalt betydningsfulle klynger og kompetansemiljøer. Disse klyngene går på tvers av kommunegrensene og er en viktig årsak til veksten vi opplever i Bergen og omegn. Kollsnes, Sture og Mongstad sin betydning for Høyteknologisenteret og fiskerimiljøet på Austevoll og Sotra sin betydning for havforskningsinstituttet er eksempler på dette. Stadig bedre kommunikasjon internt i regionen skaper et integrert arbeidsmarked på tvers av kommunegrensene. Dette medfører åpning for at Bergen kan kobles enda sterkere opp mot omegnskommunen, og nødvendiggjør et styrket samarbeid kommunene seg imellom. Dette vil være en styrke for BRB sin konkurransekraft utad. Ofte er verdiskapningen som nevnes i forbindelse med Bergensregionen havrelatert, men vi har også betydningsfulle næringer innen blant annet tekstil, naturressursutvinning (sand og grus etc.), energi (vannkraft), IT og reiseliv. Dette er næringer som bidrar til verdiskapning også i mer perifere deler av regionen.