BM CARLSENKVARTALET med havnefronten foran UTREDNING UTFØRT AV MIGRANT AS A+U. architecture + urbanisms

Transkript

1 BM CARLSENKVARTALET med havnefronten foran UTREDNING UTFØRT AV MIGRANT AS A+U architecture + urbanisms 1

2 INTRODUKSJON / PERSPEKTIV FRA BERGGREN BRYGGE s 2-3 FORSTUDIER / HOLDNINGER OG SAMTALER MED AKTØRER s 4-5 ALTERNATIVDRØFTING s 6-7 OVERORDNET PLAN 1:2000 s 8-9 ILLUSTRASJON AV FUNKSJON- FORDELING s PROSJEKTBESKRIVELSE s ILLUSTRASJONSPLAN 1:500 s NORDFASADE 1:500 / SØRFASADE 1:500 / MATERIALER s BILDER FRA DIGITAL 3D MODELL s Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

3 INTRODUKSJON Dette dokumentet inneholder migrant as a+u sitt bidrag til utredningsoppdraget BM Carlsenkvartalet med havnefronten foran. Dokumentet presenterer innledningsvis Migrants innfallsvinkler til oppgaven. Her inngår holdninger byutvikling generelt og området spesielt, og sammendrag av samtaler med aktuelle aktører fra Sandefjord. Videre følger en drøfting av mulige veitraséer og konsekvenser de ulike alternativene får for området. Det konkluderes med en foretrukket løsning som så er utarbeidet videre. Det resterende dokumentet, samt perspektivet på denne siden, presenterer den foreslåtte løsningen for BM Carlsenkvartalet. FOTOMONTASJE AV OMRÅDET SETT FRA BRØDRENE BERGGREN architecture + urbanisms 3

4 FORSTUDIER HOLDNINGER BYENS TETTHET ER EN EGEN KVALITET Migrant mener at planlegging i by må ta utgangspunkt i byens særegne kvaliteter. Byen har et tett forhold mellom bebyggelse og byrom. Gatene er de viktigste byrommene. De utgjør den strukturen som bebyggelsen organiseres i forhold til. Det er problematisk å føre motorvegstandarder inn i byen. Motorveiens geometri er byen fremmed. Får den dominere, brytes byens romlige sammenhenger i stykker til fordel for et bylandskap med barrierer, vilkårlige former og oppbrutte områder med uklare grenser og overganger. - tetthet. Forslaget til plan for Kilgata synes motivert av to hensyn: å gi vegen en god kurvatur for de trafikkmengdene den har, og å flytte biltrafikken bort fra havna. Vi mener den er gal av flere årsaker: - den har en føring som ikke tar hensyn til at vi er i byen, - rundkjøringen er fremmed for bysentrum, - den tvinger fotgjengerne til å ta irriterende omveier for å krysse gatene, - forslaget gjør barrieren mellom Bjerggataområdet og havnefronten sterkere, ikke svakere. Kilgata må behandles som bygate på linje med gatene i kvadraturen. Gatenettet må greie å handtere de trafikkmengdene som går i byen. - tetthet. Behandles Kilgata som bygate, kan den også gis et bymessig program i den innrammende bebyggelsen. Det er særlig viktig ved havna, fordi dette området er ment å bli sentrums utløper mot fjorden. TRAFIKKBELASTNINGEN ER IKKE EN GITT STØR- RELSE Kjøreatferden er i ferd med å endre seg. Dette er en nyere tendens som allerede blir bemerket i offentligheten. Storbyene opplever en markant økende overgang fra pri-vatbilbruk til kollektivtransport. Det er grunn til å forvente at tendensen vil bre om seg. - tidene forandrer seg... Dette har antakelig flere årsaker, men henger ventelig også sammen med endringer i holdning til bruken av byen. Det handler om bymiljøforbedringer i vid forstand. En kan altså ikke se på økning i bilbruk som en gitt forutsetning, og det er ikke nødven-dig å la privatbilbruken styre byplanleggingen mot en i ytterste forstand fragmentert og utrivelig by. GRUNNLAG Vi styrer vår studie etter følgende prinsipp: - vegene skal være bygater - løsningen skal bygge ned barrierer, ikke gjenta eller forsterke dem - byens bebygde soner skal henge sammen, ikke separeres - den nye havnefronten skal tilby Sandefjord noe byen i dag ikke har. - den nye havnefronten skal tilby Sandefjord noe byen i dag ikke har. 4 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

5 SAMTALER MED AKTØRER Som en del av arbeidet med BM Carlsenkvartalet har Migrant ringt og snaket med noen av aktørene vi mener har en viktig rolle i utviklingen av området. Nedenfor følger utdrag av samtalene: Havnesjef, Bjørnar Kristiansen: -Kamfjordgatekaia er en ordinær kai, som lever av å selge tjenester. -Sandefjord har behov for flere båtplasser. Gjestehavn er et positivt tiltak. Eksisterende serviceanlegg ønskes frittliggende. -Den utbygde kaia foran Bergrren er bygd med fiskeristøttemilder. Hovedleverandør av fisk for et stort område og dermed et viktig fiskemottak. De trenger omtrent halvparten av bassenget mellom Bergrren og Kokeriet. -Ønsker å bevare det gamle fergeleiet. Ferga fra kaia og over til Framnes kan være en ide verdt å ta opp igjen i kombinasjon med fergetrafikk til f.eks Granholmen, Langestrand etc. -Bryggekapellet; blei en sjøbasert løsning fordi det ikke var noe alternativ den gangen det ble bygget. Går an å tenke seg andre løsninger. -Båter skaper aktivitet, trekker folk. Uten båter i ei havn blir det grusomt kjedelig. -Opptatt av livet på kaia. Kveldssola, når sydvesten stilner, er en fin tid å sitte på kaia og se utover. Park og Idrett, Per Rønningen: : - Det er et behov for innendørshall til kampsporter, Bryting, Nambudo etc. i Sandefjord. Men de må leie lokalene, de har ikke ressurser til å bygge sjøl. -Dersom det bygges bolig; husk lekearaler for små barn. Det skal være et aktivitetsareal for besøkende og boende. Sandefjord Handelsstand, Reidar Varmo: - Ser på Carlsenkvartalet som en sentrumsone. Ønsker at sentrumstukturen strekker seg fra dagens sentrum og ned i Kilenområdet (og ikke nordover i byen). - Ser for seg kontorer, servicenæring kombinert med restauranter. Sandefjord har behov for en innendørshall til bryting og nambudo Parksjef, Per Rønningen. Vestviken Kollektivtrafikk, Jan Erik Olaussen: -Har ingen planer for området. Det er allerede 3 busstopp i Kilgata, området er således godt dekket. Det går mye busstrafikk der. Bryggekapellet, Berit W. Degnes i driftsstyret: -Kapellet er åpent fra St.Hans og ut første uka i august. Mange som rusler innom, og sommergudstjeneste hvert år. I 2008 deltok 300 pers på kaia. - Inneholder minnetavler for hvalfangerne som ikke kom hjem fra Sørishavet. 150 navn, de fleste fra Vestfold. -Beste beliggenheten slik det er nå. -Bruker toalettene på naborestaurantene. -Ønsker at bryggekapellet er mer integrert i området enn det er i dag. Det skal være et åpent sted for alle, naturlig å gå inn med en tydelig profil. Sandefjord Turistkontor, Ellen Larsen: -Ligger i Kurbadet. Skal kanskje få nye lokaler i Kurbadet og samlokaliseres med ny kommunal sykkelutleie som initieres av Sykkelbyen Sandefjord. Skal altså flytte, men ønsker å ligge mellom båten (Strømstadfergen) og torget. -Sandefjord mangler offentlige toaletter, eksisterer i dag kun et i Søbergkvartalet. Uten båter i ei havn blir det grusomt kjedelig. Havnesjef, Bjørnar Kristiansen. - Busstilbudet til Østerøya er for dårlig (trase Kilgata). architecture + urbanisms 5

6 ALTERNATIVDRØFTING ALTERNATIV m2 økonomigate UTADVENDT uteareal oppå lokk innadvendt UTADVENDT 4900m2 1900m2 Dette er basert på forslaget til veg inn mot Bjerggataområdet. Det skiller seg fra fra planforslaget ved at et litt større areal blir liggende langs Thaulows gate for å tillate mer bymessig bebyggelse enn bare garasjer og støyskjerm, og ved at krysset med Museumsgata blir et gatekryss, ikke rundkjøring. I tillegg opprettholdes Bjerggata i buen ned mot Berggren. Museumsgata fortsetter som økonomigate ned mot kaiområdet. Variant A: Kilgata skiller Bjeggataområdet fra det nye byområdet i havna; den nye gata avslutter Bjerggataområdet. Mot Thaulows gate etableres en bebyggelse på 2-3 etasjer som skjermer Bjerggataområdet mot hovedvegen. Bebyggelsen kan romme garasjer/ parkering med boliger oppå. Trafikken i Kilgata gjør det vanskelig å se for seg et bymessig program i bebyggelsen på nordsida. temporær gjestehavn På Kilgatas sørside etableres en sentrumbebyggelse etter mønster av kvadraturen, med handel og annen offentlig rettet virksomhet på gateplan, og blandingsprogram over. Det er rom for boliger i de øvre etasjene. De to feltene får ulik karakter og ulikt program. Bjerggataområdet får samme kontaktpunkt mot havneområdet som i dag, ved Thaulows gates utløp mot Museumsgata og ved Berggren. næring/bolig næring næring bolig bolig parkering bolig bolig parkering thaulowsgate Variant B: Som en variant vises et lokk over Kilgata. Hensikten vil være å skjerme mot støy. Boligene inntil og opp på lokket kan få bedre forhold enn om vegen ligger åpen. UTADVENDT Dette er en svært kostbar modell. I realiteten bygger vi en tunnel. Åpningene må vies særskilt oppmerksomhet når det gjelder sikkerhet. Samme krav til ventilasjon, sikkerhet, belysning osv som for tunneler, gjelder. Lokket må bygges slik at tilstøtende bebyggelse skjermes mot rystelser og lignende. Normalt kan slike tiltak bare forsvares med at de gir gevinst ved særlig høy utnyttelse. Det rimer dårlig med de ønsker om en dempet bebyggelse som er framsatt. UTADVENDT økonomigate stopp stopp innadvendt KOLLEKTIVTRASE Lokk er primært tiltak i byområder med stor arealknapphet, gjerne ved viktige knutepunkt for kollektivtrafikken. Det kan også bemerkes at å heve byen opp i et område for å etablere ny bygrunn på lokk i seg sjøl er å etablere en ny barriere. Vi kan dermed ikke se noe rimelig grunnlag for å bygge et lokk over Kilgata. ALTERNATIV 2 (neste side) temporær gjestehavn Alternativ 2 innebærer å føre boligbebyggelsen fra Bjerggataområdet ned mot havneområdet og slik binde sentrum sammen med havna. Boliger er et godt formål som vil styrke grunnlaget for service, og miljøet for bolig nær havna er godt. Her kan Sandefjord tilby nye sentrale boliger av småskalatypen, tilpasset områdets skala og typer. Kilgata følger i noen grad samme trase som i dag. Det nye utviklingsområdet avsluttes mot havna og Museumsgata med en sentrumsbebyggelse. Gatene fra Bjeggataområdet føres fram som tydelige romlige forbindelser (Bjerggata, Havnegata, mulige nye). sentrumsprogram bolig m parkering målestokk 1_2000 NORD 6 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

7 Variant A: Kilgata legges noe inn fra havna og den nye bebyggelsen blir en direkte forlengelse av Thor Dahlbygget. Dette gir stor plass på kaisida. Her foreslår vi en toetasjes paviljong, lett og gjerne transparent, som skal romme serviceanlegg for småbåthavna, kapellet, servering og kiosk, lettere handel etc. Foran denne går hovedtrekket av gangtrafikken i havneområdet. 400m2 UTADVENDT Den delen av hovedbebyggelsen som vender mot Kilgata og havna har et hovedsakelig kommersielt eller annet publikumsrettet program, gjerne butikker og servering over de to nederste etasjene. Vi anbefaler kontor i tredje med takterrasser over som prinsipp, men det kan også være aktuelt med en eller to boligetasjer over butikker i deler av bebyggelsen langs Museumsgata. 400m2 innadvendt UTADVENDT 3800m2 1700m2 14m Hovedutbyggingsfeltet er tredelt. Havnegata føres fram mot Tollbugata i et gatekryss. Den øverste og minste delen kan være et hotell eller forretnings- og kontorbygg. Det kan etter vår mening godt føres opp i fire etasjer ute at dette vil være et skalamessig brudd på kravet om maks 3 etasjer. Sokkeletasjen mot Thaulows gate kan romme felles garasjer til erstatning for dem som går tapt ved rivingen av dagens anlegg. stopp kollektivtrase stopp 1300m2 18m 12m Den midtre feltet vender seg dels mot Kilgata, dels mot Museumsgata. Her føres boligbebyggelsen fram mot randbebyggelsen mot hovedgatene. Boligene er foreslått som en omramming om et indre gårdsrom med private hageflekker og felles uteplass. Bygningene kan ha 2-3 boligetasjer. Vi foreslår to fulle boligetasjer og en mindre toppetasje med takterasse. Fra gatene får boligene carport/garasje. temporær gjestehavn Dette mønsteret gjelder også for det mindre feltet mot Bjerggata. Her foreslår vi idrettshall for kampsport i kombinasjon med en større sportsforretning ut mot havna. En ny gågate (med kjøring til eiendommene) føres fra Thaulows gate fram mot midten av frontbebyggelsen mot havna. Denne gata fanger opp et opphold i den gamle bebyggelsen langs Thaulows gate som vitner om et tidligere gjennomgående far opp mot øvre del av området. Den bidrar til å åpne Bjerggataområdet til havnetorget, i klar kontrast til dagens barrierevirkning. Dersom en ønsker større felles parkeringsanlegg, kan den midtre delen få en sokkel av p-hus og økonomisoner for handelsbygningene. Boligene kan ligge inntil og opp på taket over, med private terrasser og felles uterom. Vi ser at behovet kan forsvares, men mener at store parkeringsanlegg ikke logisk hører sammen med en struktur av enkeltboliger i tett mønster. De vitner heller om blokkbebyggelse med høyere utnyttelse. Men denne varianten bør etter vår mening undersøkes nærmere i en eventuell etterfølgende reguleringsprosess. 350m2 ALTERNATIVT 350m2 900m2 UTADVENDT innadvendt 3000m2 800m2 1500m2 Variant B: Kilgata ligger mellom bebyggelsen og havna. Å legge hovedvegen fram på torget er muligens en dristig løsning, når noe av motivasjonen for å åpne BM Carlsenkvartalet for ny bybygging nettopp har vært å få trafikken bort fra havna. Vi er ikke så redde for trafikken, men mener snarere at den må behandles på en bymessig måte. Ved å gi bebyggelsen mot havna gode romforhold kan begge sider av vegen bli torg- og myldreområde. Vegen kan behandles slik at fotgjengere har prioritet, slik det er gjort ved Torvallmenningen i Bergen sentrum (der buss- og biltrafikken er stor). stopp stopp 10M 10M 10M temporær gjestehavn Ny gågate anlegges mellom Thor Dahlbygget og Bjerggata og binder torget sammen med Bjerggataområdet. Også variant B får tre utbyggingsfelt. Forskjellen fra A er at i dette tilfellet blir den fremre delen mer reindyrket kommersiell og den midtre kanskje mer boligdominert. ANBEFALING Alternativ 1 har den avgjørende svakheten at den ikke løser problemet med barriere mellom Bjerggataområdet og havnefronten. Det svarer dermed ikke godt på de tre første av de fire prinsippene vi har nevnt i grunnlaget. Denne løsningen gjør ikke Kilgata klart nok til en bygate, men likner mye mer på en bymotorveg. Vi fraråder derfor å legge Kilgata inn mot nordre del av området. sentrumsprogram Alternativ 2 løser et viktig programpunkt, nemlig å knytte området mellom Preståsen og dagens Carlsenkvartal strukturelt og programmatisk til havnesonen. Dermed får ikke hovedvegen fungere som den barrieren den lett bolig kan m komme parkering til å bli. Variant B må anses som radikal i forhold til klart uttrykte ønsker fra offentligheten. Variant A har en sterk kvalitet i den løsningen paviljongen representerer. Løsningen kan gi havnetorget målestokk 1_2000 meget klar og flott karakter, og åpner for et rikt romlig og programmatisk uttrykk. NORD Vi velger derfor å gå videre med dette alternativet. architecture + urbanisms 7

8 OVERORDNET PLAN 1:2000 Skipperg Thor Dahls gate Thor Dahls gate Tollbugata 8 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

9 a ergat Skipp Bj er gg Str a nd ga ta at a Bje ata Hav ta ga neg ms ata seu Mu rg g Thaulo ws gate n ie llve Fje Fje ien llve Thaulo ws ga te ell defj Od a at sg m e at eu us g ls M ah rd ta gga Bjer o Th ta ga bu ll To Brygga ls ah rd o Th ga Bryg te ga NORD s architecture + urbanism 9

10 ILLUSTRASJON AV FUNKSJONSDELING Hotell m/takterasse Hotell Butikker / kontorer Takterasse personale Hotell Butikker / kontorer AREALFORDELING 5000 m² næring (butikker / kontorer) fordelt på 3 etg m² hotell fordelt på 4 etg. Tilsammen m² (ekskl. paviljong) Takterasse kampsporthall Takterasser boliger 3000 m² bolig fordelt på 20 enh. ca. 150 m² pr. enhet. 600 m² idrett (kampsporthall) fordelt på 2 etg. 4.etg 3.etg Garderober / kontor / café / treningsrom Åpent ned 2.etg Boliger Sporstsbutikk Kampsporthall Butikk Hotell Felles bakgård / lekeplass Hager Dagligvarebutikk Felles bakgård til Colorline fergeterminal Butikk Busstopp Boliger Sportsbutikk 1.etg Busstopp Sykkelutleie Turistinfo Ferge til Framnes Billettsalg ferge Bryggekapell Gjestebrygge i sommerhalvåret Servicesenter småbåthavn Offentlig toalett Lek Butikk Café Restaurant La Scala Bar Kiosk Sjøsportsenter Fiskerestaurant Berggren Berggren Fiskemottak 10 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

11 BEBYGGELSE OG BYROM Placa de la Luna, Brut Deluxe Grand Canal Square, Martha Schwartz Departamentos de Pescadores en Cangas, Jesus Irisarri og Guadalupe Piñera ParkhotelI Zegam, Buro II SJØFRONT Sammenhengende dekke Plassrommet ut mot sjøen er behandlet som ett gulv: fra bebyggelse til kaikant, fra Colorline-terminalen til fiskemottaket. Veien går over det samme dekket, som differensieres med farger og nivåer etter funksjon. Dekket utformes etter prinsipper for universell utforming, og markerer at ferdsel foregår på fotgjengernes premisser. Som materiale er det tenkt betongheller eller liknende. Paviljong På dekket er det anlagt en stripe med sammenhengende paviljonger, som definerer to sjikt i byrommet: det bakre med Kilgata, og det framre mot sjøen. Paviljongene er hovedsaklig i glass, slik at fjorden kan oppleves fra hele byrommet. KVARTALET Bebyggelsen fyller kvartalet slik at de tilgrensende gaterommene strammes opp. Kvartalet er delt på tvers i tre mindre kvartaler av to smale gågater (med kjøreatkomst til eiendommene). Videre er det underdelt på langs i næringsbebyggelse (3-4 etg.) og boligbebyggelse (2-3 etg). Pfaffenholzsportcentre, Herzog de Meuron ParkhotelI Zegam, Buro II Live/work studio, Studio D ARC Architects NÆRINGSBEBYGGELSE Butikker / kontorer Ut mot Kilgata/sjøfronten og Museumsgata ligger det et felt med næringsbebyggelse som henvender seg til gata med åpne fasader og publikumsrettede funksjoner. Mot sjøen er det tenkt en arkadeløsning. Kampsporthall I den østre delen av næringsbebyggelsen er det lagt en idrettshall for kampsport. Hallen tar relativt liten plass, og diverse kampsportaktivitet gir liv til plassrommet gjennom de store glassflatene i fasaden. Hotell Delen lengst vest i kvartalet er behandlet som et enhetlig bygg, som skiller seg ut ved at det har 4 etasjer. BOLIGER Boligene ligger ut mot Thaulowsgate og de to gågatene, og er en fortsettelse av bebyggelsen i Bjerggataområdet, med urbane eneboliger. Hver enhet har parkering på egen tomt, atkomst på gateplan, egen hag og/eller takhage/atrium, og felles bakgård/lekeområde. Bebyggelsen er tenkt hovedsaklig i tre. Hotell Gågater Næringsbebyggelse Boligbebyggelse Sammenhengende dekke Kampsporthall Forplass næringsbebyggelse Kilgata Paviljongbebyggelse Havnepromenade Tredekke architecture + urbanisms 11

12 PROSJEKTBESKRIVELSE Carlsen kvartalet Urørt havnebasseng. - innrammende strukturer for havnebassenget. PROSJEKTFORKLARING STRUKTURER Havnefronten foran BM Carlsenkvartalet avgrenses til feltet mellom Berggrenbrygga og utstikkeren ved Kokeriet, inkludert begge disse. Berggrenbrygga og utstikkeren ved Kokeriet skal være de innrammende strukturene for havnebassenget foran BM Carlsenkvartalet og Thor Dahlbygget. Selve bassenget trenger å få ligge mest mulig urørt, dvs uten ny bebyggelse på utstikkere og annet. Slik sikres en verdig ramme rundt et basseng entydig programmert for sjøfart, dvs fiskebåter, småbåter rundt én gjestehavnsutstikker, plass til å sette ut i kajakker, og plass til den gjenopprettete ferga fra Framnes. Servering og annen landbasert virksomhet henvises til strukturene rundt. Det betyr at Scala og kapellet flyttes til ny bebyggelse. Konseptet gir klarhet, orden og oversikt. Slik får den nye bebyggelsen også en entydig henvendelse mot havnebassenget. Hele feltet rundt det lille havnebassenget oppfattes som et torgplan og overflata behandles på gjenkjennelig vis som et eget tema. Slik blir den tilstøtende bebyggelsen del av havnetorget ved å ramme det inn. Hvalfangstmuseet Preståsen PROGRAM Sandefjord er ikke en veldig tett befolket by. Selv om den 10 år gamle sentrumsstrategien har ført til en relativt betydelig boligfortetting i sentrum kan mer gjøres. Å legge ut et omfattende, alminnelig sentrumsprogram for handel og lignende i havna kan lett føre til en uheldig konkurranse med kvadratu rens og torgets rolle i byen. Selv om Sandefjords potensielle omland er stort, deles dette med Larvik og Tønsberg. Å satse på å vinne handel fra andre er etter vår mening ikke en god strategi. Bjerggata Badeparken Kurbadet Turistinformasjon Det er ikke like lett å drive restauranter som å foreslå det. Men dersom havna kan samle servering (pubene, Kokeriet og Scala, ny(e) fiskerestaurant(er)), kan mengden bli stor nok til at havna blir det naturlige samlingsstedet. Ungdomsmiljøet rundt idretten, eventuelle spilletilbud o.a. bør også få tilbud tilpasset deres behov (alkoholfritt, rimelig). Plasseringen ved fjorden er fin både sommer og vinter. Hvalfangstmonumentet Color Line terminalen hvalbåten Southern Actor Museumsbrygga Brygga BM Carlsenkvaralet Bryggekapellet mulig fergeforbindelse Vikingskipet Gaia Motormuseet - turistattraksjoner nært utviklingsområdet, øker attraktiviteten for sommerens båtturister. TEMATIKK Vi mener at det nye området som nå skal bygges ut tematisk må representere noe nytt i byen et tilskudd til sentrums tilbud, gjerne også regionens. Vi har følgende forslag: Båtliv og sommerby: Sandefjord mangler noe av den trekkraften på småbåtflåten som enkelte andre Vestfoldbyer har. Dessverre er ikke det lille bassenget mellom Berggren og Kokeriet stort nok til mange båter, men en gjestehavnutstikker er det plass til. På land kan det ligge serviceanlegg med wc, dusj/vaskemaskin og avfallspunkt. Det kan suppleres med mer allment rettet service som kiosk og intenettcafé. Gjestehavna sammen med tiltak på land kan gjøre at Sandefjord kommer sterkere på kartet som sommerby. Framnesferga bør starte virksomheten igjen. Det rimer med alle mål for miljø. Den gikk tidligere hit og vil kunne både redusere bilbruk i arbeids- og skolependling, og aktivisere havna i dette området hele året. Utviklingsområdet ligger tett på flere turistattraksjoner, mange 12 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

13 av dem med Sandefjords historie som sjøfartsby som tema (museumsbrygga, hvalfangstmonumentet etc.) Fiskehavn: Berggren har allerede en posisjon som Vestfolds eneste gode fiskemottak med butikk. Altså er fisk et tema for området, med mottak (aktivitetsskapende), butikk og mulige fiskerestauranter. Idrett: Flere av Vestfoldbyene har profilerte kampsportmiljø, men det mangler gode treningshaller. Bebyggelsen mot havna kan romme en hall etter de målene idretten sjøl oppgir (ref. Kurt- Jarle Niltveit, Norges Kampsportforbund). Dette er en helårsaktivitet som gjør at sommerprofilen ikke uten videre avløses av trekvart år med utenomsesongens kjedelige ro. sentrum Preståsen / boligbebyggelsen Carlsen kvartalet havna Kilen Hallen kan samlokaliseres med en større sportsforretning som får plass til utendørs utstilling og salg. Sjøsport er allerede representert i Bjerggata/BMCarlsenkvartalet, og dette temaet kan god styrkes til et regionalt tyngdepunkt. Sykkelsport og utleie er del av dette. Et utleiepunkt er et moderne bybehov, og lokaliseringen i havna nær ideell. - overkomme barrieren. MØTER BM Carlsenkvartalet ligger i dag som et uforløst område mellom sentrum av byen og den nye Kilenutbyggingen, og mellom boligbebyggelsen ved foten av Preståsen (Bjerggatabebyggelsen) og havna. Det er et mål at den framtidige utviklinga av området knytter disse områdene tettere sammen. BM Carlsenkvaralet Introduksjonen av de to nye nord-sørgående gatene samt utviklinga av den vest-øst gående havnepromenaden er tiltak for å overkomme den fysiske barrieren BM Carlsenkvartalet og Kilgata i dag representerer. Den foreslåtte kvartalsbebyggelsen der næringsbebyggelse og eneboliger i rekke ligger rygg mot rygg, danner et møte mellom dagens småhusbebyggelse i nord og storskala bebyggelse i vest. Vegen integreres i et vitalt byrom med publikumsrettede funksjoner. - møte mellom eneboliger og storskalabebyggelse. Ved å ordne bebyggelse og infrastruktur på denne måten oppnår man å knytte de omkringliggende områdene sammen uten å skape barrierer eller unødige konfliktsituasjoner, i et kvartal med stor programmatisk variasjon. BM Carlsenkvaralet busstopp buss bil myke trafikanter småbåt fiskebåt fergetrafikk - bevegelseslinjer for alle typer trafikk i, omkring og til området. architecture + urbanisms 13

14 ILLUSTRASJONSPLAN 1:500 Havnegata økonomisone hotell Havnegata 14m dagligvarebutikk lekeplass Museumsgata butikk felle bolig Tollbugata bu Thor Dahls gate billetter ferge bryggekapell forpla sykkel utleie turist info ferge til Framnes 14 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

15 Fjellveien Typisk leilighetsplan 1 etg 6 m Thaulows gate 10m Oddefjell keplass felles båkgård økonomisone Bjerggata felleshus for boliger økonomisone atkomst idrettshall sportsbutikk café butikk 3,5m kapell forplass 14m 9,5m 3m 9m toaletter og dusj lek La Scala bar kiosk sjøsport senter trebrygge lavere enn kaikant fiskerestaurant Berggren fiskehavn gjestebrygge i sommerhalvåret mnes NORD architecture + urbanisms 15

16 SITUASJONSSNITT 1:500 8,6m 5,8m 7m 35m SNITTPERSPEKTIV 1: Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar

17 FOTOMONTASE AV OMRÅDET SETT FRA FLYTEBRYGGE VED KOKERIET 10,5m 3,5m 14m s architecture + urbanism 5,7m 9,5m 3m 6m 9m 5m 17

18 NORDFASADE 1:500 SØRFASADE 1:500 EKSISTERENDE MATERIALER I NÆROMRÅDET - til venstre MATERIALER I FORSLAGET - til høyre kobbertak farget puss stål hvit trepanel rød takstein rødt trepanel 18 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

19 galvanisert stål farget betong farget glass rødt eller farget trepanel architecture + urbanisms 19

20 BILDER FRA DIGITAL 3D MODELL - havnepromenaden sett fra øst - Thaulowsgate sett fra vest mot øst 20 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009

21 - utsikt fra taket på kampsporthallen - gløtt mellom boligbebyggelsen og ned til kaia. architecture + urbanisms 21

22 Medarbeidere/ Marit Øhrn Langslet / Ingunn Kvernstuen / Dana J Did/ Øystein Grønning / Eli Grønn 22 Utredning av BM Carlsenkvartalet i Sandefjord / migrant a+u / februar 2009