1. Innledning og Generell Beskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning og Generell Beskrivelse"

Transkript

1 Sist endret: Innledning og Generell Beskrivelse FNs konvensjon om lov på sjøen (United Nations Convention on the Law of the Sea UNCLOS) er hjørnesteinen til internasjonal maritim lovgivning. UNCLOS gir hvert land rett til å ha et skipsregister og dermed bli en flaggstat, og gir skip rett til å passere gjennom andres territorialfarvann og økonomiske sone. Internasjonal som UNCLOS regulerer forholdet mellom land, men sier ingenting om individuelle skip. Skip reguleres av aktuelle lover og regler som gjelder for landet det er registrert i, altså flaggstaten. Noen land krever at spesifikke kriterier oppfylles før skip kan registreres i deres register (f.eks. at skipet er bygd i deres land, at eierskapet har tilknytning eller tilhører landet eller at eierne er statsborgere i det aktuelle landet). Andre land har få eller ingen regulering på hvilke skip som kan flagges til deres land og disse refereres ofte til som «åpne registre». Dersom et skip skal opereres i internasjonal fart, herunder seile inn i andre lands farvann, må skipets flaggstat sørge for at skipet opererer i henhold til de internasjonale konvensjoner som landet skipet skal inn i, har ratifisert. Regionale og nasjonale reguleringer kan komme som et tillegg i jurisdiksjonen hos kyststater. Et klassifikasjonsselskap, ofte forkortet til klasseselskap, er i sjøfart alt fra ikke-statlige organisasjoneritil grupper med profesjonelle, skipsinspektører eller kontoransatte som skal påse sikkerhet og beskyttelse for skip og offshoreinstallasjoner. Klasseselskapene ble opprinnelig dannet av assurandørene med tanke på å utføre en teknisk vurdering av sjøfartøyene, og på bakgrunn av sine vurderinger dele dem inn i klasser etter kvalitet. Når det ble klargjort at skipet tilfredsstilte klasseselskapets regler, kunne det bli «tatt opp» i selskapet og videre få forsikring. Klasseselskaper er i dag private, uavhengige kontrollorganer for fartøyer. De godkjenner fartøyenes konstruksjoner og holder øye med både bygging og drift. Klasseselskapene pålegges også flere inspeksjonsoppgaver fra flaggstatens myndigheter. Kontroll med norske skip ivaretas av sjøfartsdirektoratet, mens inspeksjoner og tilsyn kan delegeres til anerkjente klassifikasjonsselskaper. Norske anerkjente klassifikasjonsselskaper er: American Bureau of Shipping- ABS Bureau Veritas- BV DNV GL AS Lloyds Register of Shipping- LR RINA S.p.A- RINA Nippon Kaiji Kyokai- ClassNK American Bureau og Shipping ABS, DNV GL AS og Lloyds Register of Shipping er også delegert 1 / 16

2 tilsynsmyndighet for flyttbare innretninger. Etter implementering av de utstedte regler består klassifikasjonsprosessen av: En teknisk gjennomgang av design, plantegninger og relevante dokumenter for nye skip for å forsikre seg at gjeldende regelverk følges. Tilstedeværelse av en kontrollør ved verftet under konstruksjonen av fartøyet for å forsikre at fartøyet blir bygd etter de godkjente plantegninger og klassifikasjonsregler. Tilstedeværelse av en kontrollør hvor produksjon av essensielle komponenter finner sted. Dette kan være stål, motor, generatorer og navigasjonsinstrumenter. Dette for å forsikre at nøkkelkomponenter blir bygd etter fastsatte regler og i.h.h.t de planene som er godkjent. Tilstedeværelse av en kontrollør under testingen av fartøyet etter produksjon. Etter av punktene over har blitt godkjent vil skipsverftet/eieren be om utstedelse av et klassifikasjonssertifikat som vil blir vurdert av klassifikasjonsselskapet og hvis alle punkter blir godkjent vil skipet få en klasse og sertifikat utstedt. Når skipet er kommet i drift må eieren sørge for at skipet kontrolleres periodisk og klasseselskapet sjekker om skipet fortsatt oppfyller de krav som fastsatt i klassifiseringen. En surveyer fra klasseselskapet kan ikke kontrollere et skip med en hyppighet på mindre enn 12 måneder. Når kontrolløren er om bord er det ikke mulig eller forventet at han skal gå gjennom hele skipet fra topp til bunn. En survey inkluderer stikkprøver av deler av fartøyer som etter erfaring er spesielt utsatt for korrosjon, stress eller skade. Det er eieren av skipet sitt ansvar å informere klasseselskapet om forhold som kan være av betydning for klassifiseringen. Dette kan være ved skade, strukturelle forandringer eller endringer i fartsområde eller arbeidsoppgaver. Dersom en kontrollør oppdager korrosjon, strukturelle defekter eller skade på skrog, maskin eller andre deler som ifølge kontrolløren kan påvirke klassen til skipet vil råd bli gitt til hvordan tiltak som må tas for å kunne beholde klassen. Avvik som oppdages under kontroll blir gitt en tidsfrist for utbedring og må gjøres innen den tiden for å beholde klassifikasjonssertifikatet. Kontroller gjennomføres i sykluser, hvor ny klassifisering skjer hvert 5. år og en klassekontroll finner sted midtveis mellom hver ny klassifisering. Skipet blir også kontrollert en gang hver 12 måned. Når skipet klasses på nytt (hvert 5. år) kan det bli tatt opp på land slik at kontrolløren kan sjekke undervannsskrogets integritet, men disse kontrollene kan også foregå på sjøen hvor skrogets tykkelse måles. Denne kontrollen er grundig og kontrollører gjennomgår store deler av skipet Kontrollen mellom hver ny klassifisering er mindre streng og her sjekkes skipets forfatning på generelt grunnlag. Enkelte komponenter, ekstra utsatt for slitasje sjekkes nøyere. Skipet kan på denne kontrollen tas ut av vannet, men dette er sjeldent og kan særlig forekomme dersom skipet er gammelt. Dersom skipet ligger på vannet vil ultrasonisk måling benyttes til å måle tykkelsen av skroget. Skipet kontrolleres også på årlige undersøkelser, skipet blir da generelt undersøkt. Undersøkelsen omfatter en ekstern generell inspeksjon av skroget, maskinen og noen tester, så langt det er nødvendig, og praktisk for å fastslå hvorvidt skipet er fortsatt i en generell tilstand som tilfredsstiller regelkrav. Eldre skip kan også være gjenstand for en generell undersøkelse av noen områder av skroget. Avhengig av alder, størrelse, type og tilstand av fartøyet, en årlig undersøkelse kan ta fra noen timer til noen dager å 2 / 16

3 fullføre. Suspensjon av klasse En skips klasse kan blir suspendert dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: Dersom skipet ikke opererer i henhold til det som er foreskrevet i reglene. Dersom et skip forlater kai med mindre fribord enn tillatt. Dersom skipseieren ikke ber om kontroll av fartøyet etter at det er avdekket feil som kan påvirke klassen til skipet. Dersom skipets design, form eller andre endringer gjennomføres uten at eieren har bedt om ny kontroll. I tillegg blir klassen automatisk suspendert dersom følgende kriterier oppfylles: Når undersøkelse før ny klassing ikke er gjennomført innen forfall eller i løpet av den tiden gitt i spesielle tilfeller for. Når de årlige eller mellomliggende undersøkelser ikke er gjennomført innen utgangen av tilsvarende undersøkelse tidsvinduer. IACS INTERNATIONAL ASSOCIATION OF CLASSIFICATION SOCIETIES IACS er en ikke statlig organisasjon som spiller en viktig rolle i den internasjonale maritime organisasjon (IMO). IACS gir teknisk støtte og veiledning og utvikler helhetlige tolkninger av de internasjonale forskrifter utviklet av medlemsstatene i IMO. Når vedtatt, er disse tolkningene anvendt i hvert av IACSs medlems-samfunn, og sertifiserer i samsvar med forskriftene på vegne av flaggstaten. IACS har rådgivende status med IMO, og er fortsatt den eneste ikke- statlig organisasjon med observatørstatus som både utvikler og kontrollerer de tekniske regler som er nedfelt i IMO-konvensjoner. Koblingen mellom det internasjonale maritime regelverket, utviklet av IMO og kravene klassifiseringsselskapene har for skipsskrog, struktur og viktige tekniske systemer er kodifisert i den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS). IACS medlems-samfunn: American Bureau of Shipping(ABS) Bureau Veritas(BV) China Classification Society(CCS) Croatian Register of Shipping(CRS) Det Norske Veritas(DNV) Indian Register of Shipping(IRS) Korean Register of Shipping(KR) Lloyd s Register(LR) Nippon Kaiji Kyokai(NK/ClassNK) Polish Register of Shipping(PRS) Registro Italiano Navale(RINA) 3 / 16

4 Russian Maritime Register of Shipping(RS) Klassifikasjonssystemet Klassifisering er et system for å sikre liv og eiendom til sjøs, og miljøet på grunn driftsmessige konsekvenser. Det innebærer en fremgangsmåte for å kontrollere skipets standarder mot et sett av krav. Kravene er nedfelt i regler fastsatt av klassifikasjonssamfunnet IACS. Klassifisering innebærer at skipet blir kartlagt/inspisert i løpet av bygge-stadiet på grunnlag av konstruksjonskrav, testet før de blir tatt i bruk, og kartlagt regelmessig under hele sin levetid inntil den blir skrotet. Målet er å verifisere at de industristandardene som skipet er pålagt å følge blir ivaretatt gjennom hele levetiden til skipet. Klassifiseringen er ikke utført som en erstatning for kundens egen kvalitet, sikkerhetskontroll og relaterte oppgaver. Den er heller ingen erstatning for kundens forpliktelser til tredjepart, og heller ikke til å frita kunden for eventuelle konsekvenser av mislighold. Klassifisering innebærer at regelkrav verifiseres med jevne mellomrom. Det er eierens ansvar å vedlikeholde skipet slik at det overholder reglene til enhver tid. Klasseselskapene holder komplette filer på alle klassede skip som dekker den dokumentasjon som kreves etter reglene. Rapporter vil ikke bli utlevert til noen part, bortsett fra de nasjonale myndigheter som er involvert, uten at eierne samtykke. Klasseselskapene forplikter seg også til å rapportere til nasjonale myndigheter i forbindelse med sikkerhetssertifikater. Klassifisering fungerer som verifiseringssystem for en rekke partier som har spesielle interesser i sikkerhet og kvalitet av skip, for eksempel: Nasjonale myndigheter, som registrerer skip, eller lar skip seile inn i deres territorialfarvann og trenger forsikring på at de er trygge, og representerer en minimal fare for omgivelsene. Forsikringsgarantistene som pålegger skip å bli klassifisert for å gi forsikring Eiere, som benytter den tekniske standarden satt i reglene som grunnlag for å skrive kontrakter og å dokumentere skipenes standard når de søker forsikring eller finansiering, eller når de skal leie ut eller selge skipet. Verft og underleverandører bruker reglene som et verktøy for hvilken design og konstruksjon, som kreves av deres klienter. Finansinstitusjoner bruker klassifisering som en indikator på skipets verdi. Befraktere eller lasteeiere krever bekreftelse av skipenes standard før utleie. Tildeling av klasse Klasse vil bli tildelt et fartøy når gjeldende krav er oppfylt. Tildelelsen av klasse dokumenteres ved utstedelse av en klassesertifikat eller et midlertidig klassesertifikat og oppføring av fartøyets hovedopplysninger og detaljer om klasse i selskapets lister. Klassen vil bli beholdt på betingelse av at de krav som gjelder for klassen er etterleves. Sertifisering av klasse bekreftes av årlige påtegninger og fornyelse av klassesertifikatet på 5 års intervaller. 4 / 16

5 Hovedklassen stiller krav til fartøyets hovedfunksjoner. Fartøy med funksjoner, systemer eller utstyr som pålegger risiko kan være underlagt ytterligere krav. Tilleggs-klasser stiller krav for spesielle typer fartøy, funksjoner og systemer der kunden kan be om tildeling av tilleggsklassenotasjoner. Ved spesielle hensyn, kan valgfrie klassenotasjoner som finnes i klasseselskapets andre regelbøker tildeles til et fartøy i samsvar med disse reglene. Klassenotasjonene finnes i dokumentet Klassenotasjoner under: Klassenotasjoner.pdf 1.2 Forholdet mellom flaggstat og IMO IMOs primære funksjon er å utvikle og adoptere konvensjoner, mens ansvaret for håndheving av denne ligger hos de land som har ratifisert den gjeldende konvensjonen. Når en konvensjon adopteres av IMO vil land som har ratifisert konvensjonen være ansvarlige for at denne transponeres inn i deres nasjonale lovgivning og at den håndheves.land bestemmer selv om de vil ratifisere en konvensjon som er adoptert av IMO, men når et land ratifiserer en IMO-konvensjon må denne er implementert er flaggstaten ansvarlig for videreføringen. Når en konvensjon har blitt ratifisert og implementert må flaggstaten sørge for å håndheve den ratifiserte konvensjonen. Denne håndhevingen kan flaggstaten gi godkjente organisasjoner; les klasseselskaper, som da opererer på vegne av flaggstaten. Dette gjelder pålagte krav så vel som sertifisering i.h.h.t konvensjonen(e). Når et regelverk fra IMO har trådt i kraft er disse å anse som internasjonale regler eller standarder ettersom et flertall av verdens skipstonnasje har godtatt en ratifisering. En flaggstat kan i tillegg til å pålegge skip som seiler med dets flagg å følge de regler eller standarder det har ratifisert, også pålegge skip som kommer inn i deres territorialfarvann å følge disse. Dette betyr at skip som ønsker å seile inn i et land må følge de konvensjonene og kodene som landet det seiler inn i har ratifisert (uavhengig av flagg). Det bør merkes at det er ingen juridisk barriere som forhindrer skip å ikke følge en konvensjon dersom dette skipet kun seiler i mellom land som ikke har ratifisert den aktuelle konvensjonen. Som nevnt over kan klasseselskaper som en anerkjent organisasjon gjennomføre lovbestemte kontroller av skip, men disse er hovedsakelig organisasjoner som håndterer de tekniske aspektene ved skipsfarten og skip konstrueres normalt sett etter retningslinjer fastsatt av klasseselskaper. Den direkte årsaken til klasseselskapenes oppstandelse var ønsket fra forsikringsselskaper å kunne evaluere/estimere risikoen for at et skip skulle bli utsatt for en ulykke, bli tapt eller en hvilken som helst annen grunn for at skipet ikke skulle gjøre den jobben den var planlagt å gjøre. 2. Linken mellom klassifikasjonsselskap og lovbestemte krav Konvensjoner og koder som har skal implementeres av land som lovbestemte krav, setter minimumskrav til inspeksjoner og utstedelse av sertifikat som en del av håndhevelsen. Uten sertifikat kan ikke skip operere effektivt i internasjonale farvann. Når land implementerer konvensjoner og koder som fastsatt av organisasjonen skal disse håndheves, ikke bare på skip som seiler med deres flagg, men også flagg som 5 / 16

6 kommer fra andre nasjoner. De fire store internasjonale konvensjonene som danner grunnlaget for internasjonal lovgivning er: 1966 Load Line Convention 1969 Tonnage Convention 1973 Marine Pollution Convention (MARPOL 73/78) 1974 Safety of Life at Sea (SOLAS 74) Det bør merkes at internasjonale konvensjoner ikke direkte adresserer skrogstyrke og essensielle skipstekniske systemer. IMO og sine medlemsstater innser at disse emnene dekkes av de store klasseselskapenes interne regler. SOLAS-konvensjonen med dens endringer, på den andre siden, krever at et hvert lasteskip over 500 bruttotonn, i internasjonal fart må ha et sikkert konstruksjons-sertifikat og at alle passasjerskip i internasjonal fart må ha et sikkerhetssertifikat. Dette betyr i praksis at alle skip må bli klasset hos et anerkjent klasseselskap og dette er en viktig kobling mellom standardene og regelverket utviklet av anerkjente klasseselskap og lovbestemte krav fastsatt av IMO. I SOLAS står det følgende: In addition to the requirements contained elsewhere in the present regulations, ships shall be designed, constructed and maintained in compliance with the structural, mechanical and electrical requirements of a classification society which is recognized by the Administration in accordance withthe provisions of regulation XI/1, or with applicable national standards of the Administration which provide an equivalent level of safety. SOLAS REGULATION 3-1 OF PART A-1 OF CHAPTER II-1 Dette danner et viktig lovpålagt band mellom klassifikasjonsselskapenes regler og SOLAS-konvensjonen. SOLAS så vel som lastelinjekonvensjonen og flere andre konvensjoner tillater flaggstaten å delegere en viss mengde lovpålagt arbeid til anerkjente organisasjoner. En anerkjent organisasjon er på bakgrunn av dette, en organisasjon som er autorisert av flaggstaten i å gjennomføre lovpålagte besiktelser og sertifisering på vegne av flaggstaten, med hensyn til etterlevelse av krav som er fastsatt av konvensjoner og styrket av nasjonal lovgivning. Flaggstater har uten omsyn til det tidligere sagt, hovedansvaret for å overholde sine forpliktelser til konvensjonen. Flaggstaten bestemmer selv hvor mye autoritet og ansvar den skal delegere til klasseselskapet, og dette varier fra stat til stat. Forholdet mellom klasseselskapet og flaggstaten er normalt rett bestemt i en offisiell avtale, partene imellom. Denne avtalen spesifiserer utstrekningen autoriteten klasseselskapet har. 6 / 16

7 3. Klassifikasjonsselskapenes regler og retningslinjer Årsaken til at skip klasses er for å verifisere at skroget, essensielle maskiner og annet teknisk utstyr er i henhold til en definert fastsatt standard. Å sørge for at skip holder en fast standard gjør klasseselskapene ved å utvikle og internasjonalt implementere publiserte regler og retningslinjer, som sammen med godt vedlikehold fra operatørsiden gir den strukturelle styrken som kreves for essensielle deler av skroget så vel som sikkerhet og pålitelighet av fremdriftsmaskineri og styremaskin. Et skip som bygges i henhold til et klasseselskaps regler og retningslinjer så vel som å oppfylle stabilitetskrav vil få tildelt en klasse. Skipet vil også få et klassifikasjonssertifikat hvor detaljer om klassen står beskrevet og det blir oppført i klasseselskapets register. Et skip som er i drift, må for å beholde klassen, gjennomgå periodiske besiktelser av skroget, maskineri og utstyr av en kontrollør fra klasseselskapet. Skipets eier er ansvarlig for at skipet blir besiktet innen de fastsatte perioder, men klasseselskapet vil normalt sett informere eieren om kommende inspeksjoner/besiktelser. Dersom skipet blir utsatt for alvorlige defekter, ulykker, grunnstøting eller noe som helst annet som kan påvirke klassen til skipet skal klasseselskapet umiddelbart informeres og reparasjoner skal utføres i henhold til klasseselskapets tilfredstillelse. 7 / 16

8 Et internasjonalt klasseselskap defineres som en uavhengig, ikke-statlig, «non-profit», distribuerende organisasjon som utvikler og oppdaterer publiserte regler, retningslinjer og standarder for sikker design, konstruksjon og periodisk vedlikehold på skip som opererer internasjonalt og implementerer disse på en verdensomspennende basis ved bruk av eget personell. 4. Klassenotasjoner Det originale målet for klasseselskapene var å gi befraktere, skipseiere, assurandører og andre med en nøyaktig og rask guide for å bestemme i hvilken grad et skip kunne frakte gods trygt. Dette er i dag (etter mange år med utvikling) indikert i klasseselskapenes register med en rekke symboler, tall og bokstaver og hvert klasseselskap har sine egne notasjoner. Et eksempel på et skips notasjon fra Lloyds kan være som følge: Her har vi fire betydninger: Korset helt først indikerer at skipet er bygd under tilsyn av en inspektør fra klasseselskapet 100 blir tilordnet skip som er ansett som egnet for sjøgående operasjoner A blir tilordnet skip som er bygd etter klasseselskapets regler, retningslinjer og standarder og som blir holdt vedlike. 1 blir tilegnet skip som har om bord, i god effektiv tilstand, ankerutrustning og fortøyningsutstyr som holder klassens standard. I korte trekk kan vi si at klassenotasjonen brukes til å indikere, gjennom bruk av symboler, tall og bokstaver, utstrekningen et fartøy har i å følge klasseselskapets regler og retningslinjer. Klasseselskap har mange hundre forskjellige notasjoner og dette «utvalget» kan gjøre at skipseiere prøver å få et forsprang på sine konkurrenter ved å implementere tilleggs-notasjoner til sine fartøyer og blir følgelig mer attraktiv til assurandører og befraktere. 5. Utøvelse av klasseselskaps regler og retningslinjer Klasseselskaper utvikler og implementerer internasjonale regler, retningslinjer og standarder for: Strukturell styrke Vanntett integritet Ankring og fortøyningsutstyr Fremdriftsmaskineri Tekniske installasjoner Fra dette følger at: et skip får klassesertifikatet forlenget/ beholde det, når klasseselskapets regler, retningslinjer og standarder blir overholdt til enhver tid. Praksisen er slik at de reglene som er trådt i kraft når kontrakten mellom skipsbygger og skipseier signeres er de skipet bygges i henhold til. 8 / 16

9 5.1 Design og Konstruksjon etter klassekrav Det er opp til skipseieren å bestemme hvilket klasseselskap skipet skal klasses hos og følgelig hvem sine regler, retningslinjer og standarder som skal følges i alle faser. Eieren kan så klart bytte klasseselskap etter leveranse, men skip forholder seg som regel til ett klasseselskap gjennom hele levetiden. Klasseselskapet skal godkjenne planene underveis i design og konstruksjonsfasen og ved levering gjennomgås skipet for å sørge for at alle klassekrav så vel som de lovpålagte krav klasseselskapet har tillatelse til å kontrollere. 5.2 Vedlikehold av klasse For å kunne beholde klassesertifikatet må skipet gjennomgå periodiske besiktelser som er spesifisert i klasseselskapets regler. Disse periodiske besiktelsene blir mer omfattende etter hvert som skipet blir eldre. Klasseselskaper informerer skipseier om status på besiktelser, herunder hvordan skipet har gjort det på kontroller og når neste kontroll skal gjennomføres. Det er skipseierens ansvar å sørge for at skipet er meldt inn og klargjort for besiktelse når det er behov for dette. Det er også en klasseregel som sier at skipseier skal informere klasseselskapet dersom skade eller anomali på utstyr som kan påvirke skipets klassestatus. Dersom foregående regel ikke overholdes kan skipet stå i fare for å få klassen suspendert eller tilbakekalt. 6. Design etter klassekrav Det er en grunnleggende klasseregel at, når et skip har som hensikt å bygges etter et klasseselskaps krav, må konstruksjonsplaner med tilhørende kalkulasjoner og alle andre relevante mål være sendt inn og godkjent før arbeidet med bygging kan begynne Innsending av dokumenter er en omfattende jobb og under er noen av de tingene som må være med: 1. Skrogkonstruksjon, med tilhørende kalkulasjoner og andre opplysninger og utstyr 2. Hovedmaskineri, inkludert rørsystemer, gass turbiner, steam turbiner, og alle opplysninger og utstyr i tilknytning til dette 3. Elektriske installasjoner, herunder design, planløsning, utstyr som skal brukes og andre opplysninger 4. Disse inkluderer alarmsystemer og overvåkningsutstyr og annet lignende utstyr blant annet funnet på bro. 5. Brannvern, oppdagelse og slokkemidler Skipsbyggeren kan be klasseselskapet om å gjennomføre kalkulasjoner på en konsulentbasert avtale, uavhengig fra klasseselskap-rollen. 7. Konstruksjon og leveranse til klasse For at skipet skal oppfylle klasseselskapets krav og bli klasset med de planlagte notasjoner må skipets skrog og maskineri gjennomgå en spesialbesiktelse (Special Survey) i konstruksjon og leveransestadiet 9 / 16

10 Hensikten med en slik spesialbesiktelse på dette stadiet er for å forsikre at: Arrangement er i henhold til godkjente planer Alle materialer er identifisert, korrekt sertifisert og innlemmet i skipet i henhold til godkjente planer Utførelsen er av en akseptabel standard Konstruksjonsstandard er i henhold til spesifisert og avtalte standard Testing og ikke-destruktiv undersøkelser blir utført i henhold til klassereglene Alt av maskineri og elektrisk utstyr er korrekt sertifisert, installert og testet i henhold til klasseselskapets regler Ved ferdigstillelse av fartøyet og det er gjennomført special survey inkludert sjø-prøver og disse er tilfredsstillende vil en representant fra klasseselskapet utstede klassesertifikat og en sjekkliste til kapteinen blir laget med emner som kan være utsatt for kontroll av klasseselskapet. 8. Vedlikehold av klasse For at et skip skal opprettholde klassen er det et krav at det gjennomgår forskjellige periodiske undersøkelser i intervaller som er angitt i klassifikasjonsselskapets regler og retningslinjer. Etter hvert som skipet blir eldre øker utstrekningen og omfanget av de periodiske undersøkelsene i takt med forventet slitasje. Manglende overholdelse av behovene for klassifisering kan føre til automatisk suspensjon av klasse, noe som vil true gyldigheten av visse lovfestede sertifikater. Dette kan føre til at flaggstat eller sertifiseringsmyndighet/klasseselskapet trekker tilbake de lovfestede sertifikater. Besittelse av visse gyldige konvensjons-sertifikater er også en forutsetning for å beholde klasse og manglende overholdelse av lovens krav kan true klassen til skipet. De viktigste periodiske klassebesiktelser er referert til som den ordinære/årlige (Annual), Mellom (Intermediate), Spesielle (Special), og Dokking undersøkelser (Docking survey) Annual survey Innen tre måneder før eller etter hver årsdagen for ferdigstillelse, idriftsettelse eller Special Survey. Intermediate survey I stedet for andre eller tredje årlige undersøkelse etter ferdigstillelse, idriftsettelse eller Special Survey. Special Survey Gjennomføres med 5 års mellomrom, det første 5 år fra ferdigstillelse eller dato for Special Survey for klassifisering. I unntakstilfeller kan klassekomiteen bli enige om en forlengelse til maksimalt tre måneder 10 / 16

11 utover det femte året. (Spesielle undersøkelser kan påbegynnes ved den fjerde årlige besiktelsen og bli utviklet i løpet av det påfølgende året med sikte på ferdigstillelse innen Special Survey forfallsdato.) Docking survey To ganger i løpet av en 5-års periode. Det maksimale intervallet mellom to etterfølgende besiktelser skal ikke overskride 3 år, og en av de to besiktelsene skal falle sammen med Special Survey. (En dokkingbesiktelse kan ansees å falle sammen med Special Survey når den holdes innen 15 måneder forfall av Special Survey.) 8.1 The Enhanced Survey Programme (ESP) Oljetankere, kjemikalietankere, kombinasjonsskip og bulk lasteskip er gjenstand for et Enhanced Survey Programme (ESP). Dette inspeksjonsregimet består av mer omfattende, mer fokusert og mer hyppig besiktelser. Under ESP er det spesielle krav for dokumentasjon som kreves å bli oppbevart om bord, planlegging og forberedelse til undersøkelsen, tykkelsesmåling, fokuserte undersøkelser, korrosjonsbeskyttelse, systemer, rapportering av korrosjon og undersøkelses-sjekklister. Essensiell dokumentasjon, som skal leveres og oppbevares om bord for levetiden skipet, består av de viktigste strukturelle planer, reparasjonshistorie, last/ballast-logg, tilstandsrapporter, etc. 8.2 Continous Survey Klasseselskap kan avtale at gjennomføringen av spesialundersøkelse (special survey) av skrog og maskineri utføres på Continous Survey basis. Imidlertid er de skipene som oppfyller kravet til ESP og generelle tørrlastskip (fra juli 2005) ekskludert fra deltakelse i Continous Survey. Under Continous Suvey System, skal alle avdelinger av skroget og alle elementer av maskiner bli åpnet for undersøkelse over en periode slik at intervallet mellom påfølgende undersøkelser av hver del ikke vil overstiger fem år. Generelt, vil om lag en femtedel av Special Survey kravene være gjennomført hvert år. 8.3 In-Water Suvey (IWS) In-Water Survey (IWS) kan godtas i stedet for Intermediate Docking mellom Special Suveys i en femårsperiode gitt at en passende beskyttelse brukes til undervannsdelen av skroget. In-Water Survey er vanligvis utført ved avtalte geografiske steder, under overvåking av en inspektør fra klassifikasjonsselskapet. Dersom skader eller forringelser oppdages, kan inspektøren kreve at skipet må settes i tørrdokk for en grundigere undersøkelse og for at man skal kunne foreta nødvendige reparasjoner. 11 / 16

12 8.4 Extended Dry Docking (EDD) Survey Scheme Under ordningen kan visse tørrdokkinger erstattes av In-Water Survey (IWS), utført av godkjente dykkerselskaper. Fordelene til operatørene er økt fleksibilitet i å velge et dokking-vindu, og med riktige vedlikeholdsprogrammer på plass, potensialet for skroget å være i vann i opptil 7,5 år. Bulkskip og tankskip er ekskludert fra vurdering på grunn av kravene til ESP hvor skipet må i tørrdokk for hver Special Survey. Det er en rekke krav som må være oppfylt for at et skips skal kunne vurderes for EDD. Blant annet: For skip mindre enn 10 år (unntatt Enhanced Survey Programme skip), er det Påkrevd at de blir inspisert i tørrdokk med ikke mer enn 7,5 år mellomrom. Skip over 15år må bli inspisert i tørrdokk med mindre annet er avtalt. Den ideelle alder for oppstart av EDD er mellom 0-5 år. Andre faktorer som vurderes i forhold til EDD er kvaliteten på bunnstoffet og korrosjonsbeskyttelse (anoder). Dersom rederiet har et planlagt vedlikeholdssystem på plass som er godkjent av klasseselskap, kan maskinsjefen være godkjent for å gjennomføre spesifikke undersøkelser av avtalte maskinelementer som skipets mannskap følger rutinemessig vedlikehold av. Rollen til klassifikasjonsselskapet blir da en av verifisering og utfører maskinkontroll og generelle undersøkelser. 8.5 Skade, reparasjoner og forandringer Når et fartøy må gjennomføre reparasjoner på skrog, utstyr eller maskiner for å beholde klassen, skal slike reparasjoner gjennomføres til klasseselskapets tilfredstillelse under oppsyn av en inspektør. Dersom en inspektør mener at umiddelbare reparasjoner ikke er nødvendig, men skaden, defekten eller sammenbruddet er tilstrekkelig alvorlig kan inspektøren kreve utbedring, innen en bestemt dato for å opprettholde klassen og klasseselskapet utsteder «Condition of Class». Mindre skrogskader (eller rifter/blemmer) og noen ganger mindre aspekter vedrørende maskiner, som ikke påvirker effektiv drift av skip, vil bli lagt loggført av inspektøren og overlatt til skipseiers bekvemmelighet eller initiativ for reparasjon, ettersom de ikke gir grunn til «Condition of Class». Hvis en Skipsreder bestemmer seg for å gjennomføre eventuelle foreslåtte endringer i godkjent deler av skrog, utstyr eller maskineri, må klasseselskapet måtte godkjenne planene for endingen(e). Hvis det er eierens intensjon å gjennomføre en større konvertering av en eksisterende skip så må også planer bli sendt til klassifikasjonsselskapet for godkjenning. Fordi arbeidet kan være omfattende, under vilkårene i SOLAS og MARPOL-konvensjonene, vil skipet i konvertering i tillegg være nødvendig for å overholde visse aspekter av disse konvensjonene som ikke var aktuelt for skipet som opprinnelig ble bygget. Under betingelsene i disse konvensjonene, er en større konvertering anses å være tilfeller som: 12 / 16

13 1. Vesentlig endre skipets dimensjoner eller bæreevne. 2. Endre skipets type eller primære funksjon. 3. Vesentlig øke skipets levetid. 4. Hovedsakelig påvirke underavdeling. 5. Involvere ombygging av hovedmotor. 6. Omfatte installasjon av et annet arrangement av fremdriftssystemet Ikke Planlagte Besiktelser Klassifikasjonsselskapet, hvis det blir oppmerksom på aspekter vedrørende skipet som potensielt kan påvirke dens klassifisering og har tidligere ikke blitt brakt til sin oppmerksomhet kan bestemme at en Unscheduled Survey er berettiget. Rederiet blir så informert om beslutningen sammen med begrunnelsen for Unscheduled Survey og avtaler inspektørens oppmøte om bord. 8.7 Klasse; suspensjon og tilbaketrekning Når vilkårene for vedlikehold av klasse ikke er oppfylt, vil klassen bli suspendert, tilbakekalt eller revidert til en annen notasjon som anses hensiktsmessig av klasseselskapet. Skipet kan enten tape sin klasse midlertidig, referert til som suspensjon(suspension) av klasse, eller permanent, som er referert til som tilbaketrekkingen(withdrawl) av klasse. Klassesuspensjon kan være automatisk som i tilfeller hvor besiktelser ikke er utført innen angitt tidsramme, eller hvis fartøyet drives på en måte som er utenfor dens klassifiseringsbetegnelse (for eksempel når det er funnet at en spesialisert skip er i drift i strid med det som er avtalt på tidspunktet for klassifisering, eller blir drevet i miljøforhold som er mer tyngende eller i andre områder enn de som er avtalt av komiteen). 8.8 Overførsel av Klasse Transfer of Class (TOC) Vinnende klasseselskap Klasseselskapet som skipseieren bytter til Tapende klasseselskap Klasseselskapet som skipseieren bytter fra For å starte TOC prosessen må en signert formell anmodning fremsettes av rederen, til det vinnende klasseselskap. Dette gjør at det vinnende klasseselskapet kan be det tapende klasseselskapet om informasjon om besiktelser, status og andre relaterte data. Når det er sjekket at skipet ikke har utestående besiktelser eller reparasjoner kan klasseselskap byttes. Det vinnende klasseselskapets hovedkontor vil da sende detaljerte instruksjoner til sitt passende lokale kontor for å bidra til å sikre en effektiv og smidig overføring av klasse. Med hensyn til IACS prosedyrekrav, kan et IACS klasseselskap akseptere et skip for klassifisering kun etter alle forfalte besiktelser, forfalte anbefalinger eller forfalte betingelser mot skipet har blitt gjennomført av eller som angitt av det tapende klasseselskap. 13 / 16

14 9. Forholdet mellom IACS, IMO og andre organisasjoner IACS ble formelt stiftet av tre hovedgrunner: 1. For å promotere forbedringer av standarder for sikkerhets for liv til sjøs og forebygging av forurensning på det marine miljøet. 2. For å fungere som en konsulent og en samarbeidspartner for internasjonale og maritime organisasjoner. For å opprettholde et nært samarbeid med verdens maritime industrier. Medlemskap i IACS kan gis til et klasseselskap som ønsker å delta i arbeidet til foreningen, med forbehold om at klasseselskapet opererer i samsvar med visse minimumsvilkår. Disse forholdene er knyttet til klasseselskapets verdensomspennende rykte, erfaring, type, antall og tonnasje av sin klassifiserte flåte, dets tekniske ressurser inkludert eksklusive personale, regler og registreringsbøker. Etterlevelse av IACS Quality System Certification Scheme (QSCS) er obligatorisk. Rådet, styringsorganet i IACS, behandler søknader om medlemskap på sine jevnlige møter og enstemmighet i Rådet er nødvendig for å gi medlemskap. Noen av IACS medlemmer inkluderer: American Bureau og Shipping (ABS) Bureau Veritas (BV) China Classification Society (CCS) DNV GL Korean Register (KR) Indian Register of Shipping (IRS) Lloyd s Register (LR) Nippon Kaiji Kyokai (NK) Registro Italiano Navale (RINa) Russian Maritime Register of Shipping (RS) Mer enn 90 % av verdensflåten målt I tonnasje (over 400 millioner bruttotonn) er klasset av IACS medlemmer. Etter at IACS fikk innvilget «observatørstatus» hos IMO bestemte rådet at IACS skille ha en permanent representant i tilknytning IMO med hovedkontor i London. Rollen til IACSs representant er å være tilstede og delta etter behov på relevante møter holdt av IMOs komiteer og underkomiteer på vegne av IACS. Dette gjør at IACS medlemmer får tidlig beskjed om utviklingen i ny lovgivning som er av interesse for klasseselskapene. Når IACS-rådet identifiserer prosjekter de ønsker å forfølge, gir de denne oppgaven til General Policy Group (GPG). GPG forvalter IACS tekniske arbeidsoppgaver, rapporterer til rådet, rapportering og rådgivning på problemstillinger knyttet til IACS teknisk arbeid, og arbeider med kortsiktige, haster og høy prioritets problemstillinger som ikke passer under noen spesifikk teknisk gruppe 14 / 16

15 IACS har i løpets av sine år i drift produsert nærmere 200 enhetlige krav til skips skrog og tekniske arrangementer. Noen av disse er: Minimum langsskips styrke Konstruksjon av dører Standard for stålkvalitet Laste-retningslinjer Inert-gass installasjoner Motor og fremdriftskrav Maskinrom brannbekjempelse Regler som nevnt over blir, når tatt opp i IACS implementert i hvert av medlemsorganisasjonene regler innen ett år. Ansvar for revisjon av medlemsorganisasjonene for etterlevelse av IACS Quality System Certification Scheme (QSCS) ligger hos Quality Secretary og Kvalitetsutvalget, Quality Committee, dekker vedlikehold av ordningen. En IACS QSCS rådgivende komité ble opprettet for å få innspill fra representanter for ulike bransjeorganisasjoner. Merk at hvert panel består av representanter fra alle medlemsorganisasjonene. 9.1 Den Internasjonale Maritime Organisasjon IMO 15 / 16

16 Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) KLASSIFIKASJONSSELSKAP Av de totalt 169 medlemslandene i IMO, har bare ca. 10 % de tekniske ressurser som kreves for å utvikle og vedlikeholde teknisk lovgivning. De resterende landene er avhengig av IMO sine krav og klasseregler for hovedtyngden av lovgivningen som kreves for skip som seiler med deres flagg. IACS er IMOs hovedrådgiver vedrørende spørsmål om design, konstruksjon og utrustning på skip. Som nevnt har IACS en «observatør/konsulent status» i IMO og dette gir organisasjonen rett til motta nyhetsbrev, publisere skriv og motta annen dokumentasjon. IACS har en permanent representant i IMO som jobber med å holde kontakten mellom IACS og IMO, delta på møter og holde IACSs medlemsorganisasjoner oppdatert på utviklingen i IMO. I tillegg til at klasseselskaper har en representant i IMO på vegne av IACS kan hvert klasseselskap ha rolle som rådgiver for land og kan derfor være representert i underkomiteene hos IMO. PDF generated by Nautikk.net 16 / 16

Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje

Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Sist endret: 28-11-2014 Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Dette kapittelet inneholder kriterier for oljeutslipp. Operasjonelle utslipp av olje fra oljetankskip er tillat, kun når alle

Detaljer

MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør

MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør ISO - prosess Pålegg frå EU Alle operative avdelingar Ny kvalitetspolitikk for heile direktoratet Alle avdelingar utarbeida

Detaljer

NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23

NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23 NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23 Regulation (EC) No. 789/2004 of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 on the transfer of cargo and passenger ships between registers within

Detaljer

Anmeldelse av nybygg - Passasjer, last og fiskefartøy

Anmeldelse av nybygg - Passasjer, last og fiskefartøy Anmeldelse av nybygg - Passasjer, last og fiskefartøy Ved bygging i Norge påhviler meldeplikten byggeverkstedet, ved bygging i utlandet rederiet, jfr. skipssikkerhetsloven 5 Førstegangsgebyr er regulert

Detaljer

Sertifisering av Kran og løfteutstyr på skip og mobile rigger (MOU)

Sertifisering av Kran og løfteutstyr på skip og mobile rigger (MOU) 1 Sertifisering av Kran og løfteutstyr på skip og mobile rigger (MOU) Clarion Hotel Stavanger 10-11 Mars 2010 Ole-Henrik Andressen Agenda. Sertifisering av kran og løfteutstyr på skip og MOU er - Hvor

Detaljer

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMOhva, hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMO; SAFE, SECURE AND EFFICIENT SHIPPING ON CLEAN OCEANS IMO er FN's organisasjon for skipsfartssaker IMO's

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998

RÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998 Nr.7/94 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 10. 2. 2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/55/EF av 17. juli 1998 om endring av direktiv 93/75/EØF om minimumskrav til fartøyer som har kurs for

Detaljer

NORDLYS LHCW rapport om undersøkelse av sjøulykke - brann om bord under innseiling til Ålesund 15. september 2011

NORDLYS LHCW rapport om undersøkelse av sjøulykke - brann om bord under innseiling til Ålesund 15. september 2011 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 27.11.2015 2011/26414-38 Lars Inge Særsten Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 57/021202 52 74 52 27 NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET Postboks 8090 Dep 0032

Detaljer

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Side 1 Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Om kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter største lengde. 1. Formål og virkeområde

Detaljer

Ny forskrift om bygging og tilsyn fra 1. januar. Mona Kristensen Juridisk seniorrådgiver, underavdeling for lasteskip, Sjøfartsdirektoratet

Ny forskrift om bygging og tilsyn fra 1. januar. Mona Kristensen Juridisk seniorrådgiver, underavdeling for lasteskip, Sjøfartsdirektoratet Ny forskrift om bygging og tilsyn fra 1. januar Mona Kristensen Juridisk seniorrådgiver, underavdeling for lasteskip, Sjøfartsdirektoratet Ny forskrift fra 1. januar 2015 Nye skip inngått kontrakt 1. januar

Detaljer

Forskrift xx. xx 2014 nr. XXXX om havnestatskontroll

Forskrift xx. xx 2014 nr. XXXX om havnestatskontroll Forskrift xx. xx 2014 nr. XXXX om havnestatskontroll Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet xx. xx 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven), 9, 10, 11, 12, 13, 14,

Detaljer

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

KONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP

KONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP KONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r

Detaljer

Ønsker du et trygt og sikkert lager? Benytt deg av vår kompetanse innen reolkontroll!

Ønsker du et trygt og sikkert lager? Benytt deg av vår kompetanse innen reolkontroll! Ønsker du et trygt og sikkert lager? Benytt deg av vår kompetanse innen reolkontroll! 1 Innhold Er lageret ditt utsatt for store påkjenninger? Forebygg skader med riktige tiltak 4 Er lagerinnretningene

Detaljer

av 14. april 2003 EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

av 14. april 2003 EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 782/2003 av 14. april 2003 om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten

Detaljer

Norwegian Maritime Authority. Lasse Karlsen technical director

Norwegian Maritime Authority. Lasse Karlsen technical director Norwegian Maritime Authority Lasse Karlsen technical director Kraner, laste- og losseinnretninger mv. Forskrifter Virkeområde Sakkyndige ordning Sakkyndig A1, A og B1 og B Planlagte endringer Sakkyndig

Detaljer

Støtte til norsk nyskapning og innovasjon

Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Lasse Karlsen 26.09.2013 Sjøsikkerhetskonferansen 2013 1 Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Mulighet for innovative tekniske og operasjonelle løsninger!

Detaljer

Strategiplan. Den foretrukne maritime administrasjonen

Strategiplan. Den foretrukne maritime administrasjonen Strategiplan Den foretrukne maritime administrasjonen Foto: Odfjell Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidet med sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier på fartøy

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Victoria Ward Siv Inderdal Eklo 2013-07-23 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 RUTINER

Detaljer

Obligatorisk ISM kode for fiskefartøy Hvordan kan dette løses i praksis

Obligatorisk ISM kode for fiskefartøy Hvordan kan dette løses i praksis Obligatorisk ISM kode for fiskefartøy Hvordan kan dette løses i praksis Møretrygd Seminar 7. oktober ISM koden, den internasjonale normen for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

Nr. 58/216 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 782/2003. av 14.

Nr. 58/216 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 782/2003. av 14. Nr. 58/216 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 782/2003 2005/EØS/58/42 av 14. april 2003 om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip(*) EUROPAPARLAMENTET

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011 NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Utferdiget i Brussel, C KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR..../2011 av [ ] om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig

Detaljer

Hvilke konsekvenser vil MLC = Maritim Labour Convention ILO 2006 få for norsk MARITIM MEDISIN?

Hvilke konsekvenser vil MLC = Maritim Labour Convention ILO 2006 få for norsk MARITIM MEDISIN? Hvilke konsekvenser vil MLC = Maritim Labour Convention ILO 2006 få for norsk MARITIM MEDISIN? Emmie Knudtzon Snincak LEGEKONTORET FOR SJØMENN BERGEN MARITIM TELEMEDISIN AS Legekontoret for sjømenn Bergen

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy Siv Inderdal Eklo Andreas Kolstø 2015-03-27 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER...

Detaljer

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER) Høringsnotat Lovavdelingen Juli 2013 Snr. 13/5137 HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

Detaljer

Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Ole Steinar Andersen Statoil Marine Operasjoner DPN 1 - Classification: Internal 2011-03-14

Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Ole Steinar Andersen Statoil Marine Operasjoner DPN 1 - Classification: Internal 2011-03-14 Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Ole Steinar Andersen Statoil Marine Operasjoner DPN 1 - Classification: Internal 2011-03-14 Innhold Gjennomgang av rapport utarbeidet av NTNU Studio

Detaljer

REGLER OM HINDRING AV KLOAKKFORURENSNING FRA SKIP

REGLER OM HINDRING AV KLOAKKFORURENSNING FRA SKIP Nedenfor gjengis den internasjonale konvensjon om hindring av forurensing fra skip vedlegg IV om hindring av kloakkforurensing (MARPOL 73/78 annex IV) slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen

Detaljer

Sammendrag og Kommentar av viktige punkter i ISM-Koden

Sammendrag og Kommentar av viktige punkter i ISM-Koden Sist endret: 28-11-2014 Sammendrag og Kommentar av viktige punkter i ISM-Koden Hensikten med ISM-koden er å gi en internasjonal standard for sikker ledelse og operasjon av skip og å forhindre forurensning

Detaljer

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011. Foto: Aftenposten

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011. Foto: Aftenposten Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011 Foto: Aftenposten Situasjonen ved kai dagen etter Foto: TV2 Nordlys Presentasjonen vil ta for seg hvordan en relativt liten hendelse kunne medføre en

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7 Side 1 av 8 Nr. Sjekkpunkt Hjemmel Veiledning til inspektør 1.1. Bemanning og bemanningssertifikat 1.1.1 Er bemanningsoppgave om bord? Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 8, 9

Detaljer

ISM 7. oktober 2015 ISM 2016

ISM 7. oktober 2015 ISM 2016 ISM 2016 Program 09 00 Åpning og registering 09 15 ISM koden og forsikring Adm. direktør Bjørn H. Bakke, Møretrygd Direktør Sjø, Sindre Svinø, Møretrygd 09 50 Innføring av ISM koden for fiskefartøy Sjefsingeniør

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 161

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 161 Avsnitt 1: Lover m.m............................................. 21 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (utdrag) 22. mai 1902 nr. 10..... 22 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Detaljer

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer Sjøfartsdirektoratet Haugesund Organisasjonskart 2010 O. Akselsen Sjøfartsdirektør (198) S. Gude Ass Sjøfartsdirektør B.E.Pedersen Avd. direktør strategisk sikkerhet (S) (5) E.Fjon Avd.direktør kommunikasjon

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

05.03.2016. En verden av standarder. Fremtidens biler. Kilde: Gizmag, Eagle 360

05.03.2016. En verden av standarder. Fremtidens biler. Kilde: Gizmag, Eagle 360 En verden av standarder Fremtidens biler Kilde: Gizmag, Eagle 360 1 Rimac 1088 hk elbil Kjernevirksomhet «Drifter» norsk standardisering innen elektrofaget Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale

Detaljer

Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B)

Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B) Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B) Utgivelsesdato: 21.03.2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 2 Generell

Detaljer

Dato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til:

Dato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til: Rundskriv - Serie V Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSV 12-2014 Sdir : A: U: P: OFF: Hov: Andre: Sjøfartsdirektoratet 16 spesielt bemyndigete arbeidskontorer Utvalgte utenriksstasjoner Produsenter

Detaljer

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Vedlegg Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Kapittel 1. Forsikring etter den internasjonale konvensjon

Detaljer

ISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010

ISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010 ISM revisjon Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre Steinar Dahl Innhold ISM Koden Revisjonsrollen Erfaringer Utfordringer for havfiskeflåten Forventninger - diskusjon 2 ISM koden inneholder

Detaljer

Dato: 01.07.14. Saksnr.: 2013/30931. Opphever: Referanse til:

Dato: 01.07.14. Saksnr.: 2013/30931. Opphever: Referanse til: Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSR 12-2014 Rundskriv - Serie R Rundskriv serie R (regelverk) erstatter tidligere serie F. I den nye serie R publiseres også relevante lovendringer og konvensjonsendringer.

Detaljer

Larvik Race Weekend kunngjøring 25. og 26. mai 2013 / Larvik

Larvik Race Weekend kunngjøring 25. og 26. mai 2013 / Larvik Den organiserende myndighet er Larvik seilforening i samarbeid med norsk Offshore Racing Club (NORC). Stevnet vil inngå som en del av NORC s ranking serie 2013. 1. REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt

Detaljer

Ny forskrift for mindre lasteskip

Ny forskrift for mindre lasteskip Ny forskrift for mindre lasteskip Kim Are Paulsen 03.05.2013 1 Om presentasjonen Generelt om Sjøfartsdirektoratet Dagens «regelverksregime» Hovedtrekkene i den nye forskriften Spørsmål 03.05.2013 2 Sjøfartsdirektoratet

Detaljer

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet. Hva skjer? Servicefartøyene blir større og større.. men ikke nødvendigvis

Detaljer

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring Sist endret: 21-01-2015 Trykk her for å lese skipssikkerhetsloven 1. Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7) kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger

Detaljer

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold Mats Torbiornsson 13. Mai 2011 Krav, etablering og gjennomføring av vedlikehold på helikopter Side 2 Norsk Luftambulanse AS Påbegynt 9.924 oppdrag hvorav

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre Sjøfartsdirektoratet Underdirektør Else Heldre 19.03.2012 Kort historikk 1903: Sjøfartskontoret etablert. Samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus Andersen. 1946: Sjøfartskontoret,

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Vi viser til Deres anmodning om å gi innspill til Fiskeri og Kystdepartementets brev

Detaljer

1970 DET NORSKE VERITAS AS BIBLIOTEKET

1970 DET NORSKE VERITAS AS BIBLIOTEKET REGLER FOR YGGING OG KLASSIFIKASJON, AV TREFART0YER 1970 DET NORSKE VERITAS AS ILIOTEKET SUPPLEMENT 1.4.1972 DET NORSKE VERITAS HOVEDKONTOR: VERITASVEIEN 1, HØVIK POSTOKS: 300, 1322 HØVIK TELEGRAMADRESSE:

Detaljer

IMO Sub-Committee on Implementation of IMO Instruments 2

IMO Sub-Committee on Implementation of IMO Instruments 2 Delegasjonsrapport Møtedato: 13.7.-17.7.15 Møtested: IMO, London Møteleder: Capt. Dwain Hutchinson (Bahamas) Dato: 31.7.2015 Referanse: IMO Sub-Committee on Implementation of IMO Instruments 2 Den norske

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Krav, plikter, forventninger og press fra: Flaggstat Havnestat Charterer Klasseselskap Rederi

Detaljer

Versjon datert 7. desember, 2015.

Versjon datert 7. desember, 2015. Versjon datert 7. desember, 2015. Endringer fra forrige versjon (3. desember, 2015) er markert med sort margstrek og gjelder presisering av Kartverkets plikt til å holde informasjon om søkers virksomhet

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. 1994 1995 St prp nr 62 Om samtykke til ratifikasjon av ILO konvensjon nr 94 og tilredning til ILO rekommandasjon nr 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen

Detaljer

BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015

BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015 BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015 INNHOLD Ny Boligsalgsrapport Takstmannens verktøykasse Kapasitet og kompetanse Effektiv implementering NY STANDARD BOLIGSALGSRAPPORT Innhold og form

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

ABONNENTAVTALENS HOVEDDEL (DEL 1 AV 4)

ABONNENTAVTALENS HOVEDDEL (DEL 1 AV 4) ABONNENTAVTALE BUYPASS VIRKSOMHETSSERTIFIKATER ABONNENTAVTALENS HOVEDDEL (DEL 1 AV 4) 1 INNLEDNING Dette dokumentet (Del 1) utgjør sammen med Registreringsskjema (Del 2), Bestillingsskjema for Virksomhetssertifikater

Detaljer

Maskinforskriften. Hermod Pettersen

Maskinforskriften. Hermod Pettersen Maskinforskriften Vedlegg 1 punkt 1.1.2. Prinsipper for integrering av sikkerhet a) Maskiner skal være konstruert og utformet slik at de kan fungere, innstilles og vedlikeholdes uten at personer utsettes

Detaljer

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt.

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. Vi er forpliktet til å sikre

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 8 Administrative ordninger, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område. Bestilling 706 Fastsatt

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Avtale om utstedelse og administrasjon av Buypass kvalifiserte sertifikater

Avtale om utstedelse og administrasjon av Buypass kvalifiserte sertifikater Avtale om utstedelse og administrasjon av Buypass kvalifiserte sertifikater mellom og Buypass AS Dokumentversjon 1.3 1 Avtaleparter Denne avtalen er inngått mellom , heretter kalt

Detaljer

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Frigg og MCP01 Frigg & MCP01 Fjernings prosjekt Fjerning av 6 topsides : TP1, TCP2,

Detaljer

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen.

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen. Utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (dato), jf. lov 19. juni 2009 om dyrevelferd 13, forskrift (dato) om bruk av

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer

IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER

IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER Bjørn L Zwilgmeyer Kystdirektoratet Juridisk avdeling FARGIS Seminaret onsdag 17. mars 2004 PORT SECURITY I NORGE Contracting Goverment : Fiskeridepartementet

Detaljer

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,

Detaljer

Egenerklæring for juridiske enheter

Egenerklæring for juridiske enheter Vennligst les veiledningen på side 4 før utfylling av egenerklæringen. Informasjon om Gjelder i relasjon til FTC og CRS for juridiske enheter som er kunder av Nordea ank Norge S Vennligst fyll inn feltene

Detaljer

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold Bedre prosjekthå ndtering med metådåtå M-Files går langt utover bare enkel dokumenthåndtering. Den unike arkitekturen drevet av metadata lar

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 165

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 165 Avsnitt 1: Lover m.m............................................. 21 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 22 Sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18......................................

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 4. utgave mars 2013 Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 1 OMFANG Ordningen omfatter personellsertifisering av redningsmenn

Detaljer

2.10.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1056/2008. av 27. oktober 2008

2.10.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1056/2008. av 27. oktober 2008 Nr. 56/1181 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1056/2008 2014/EØS/56/39 av 27. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøysprodukter,

Detaljer

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Hurtigbåt og sikkerhet 2. desember 2010 Sjøulykke med hurtigbåten Helgeland ved Lovund 13. desember 2009. Gjennomgang av funnene fra sikkerhetsundersøkelsen

Detaljer

Høring - Forskrift om endring av forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde

Høring - Forskrift om endring av forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde Vår dato 23.12.2014 Deres referanse Vår referanse og arkivkode Vår saksbehandler / Direkte telefon Torben Vik 52 74 53 10 Se liste over høringsinstanser Høring - Forskrift om endring av forskrift om fiske-

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

Årsmøte Sør-Norges Trålerlag

Årsmøte Sør-Norges Trålerlag Årsmøte Sør-Norges Trålerlag Lars S Alvestad Underdirektør Sjøfartsdirektoratet Leder av Fiskefartøyavdelingen Tema Kampanje med uanmeldte tilsyn i 2009 Tiltak Bemanning Skipssikkerhetslova 7 Regelregime

Detaljer

Hindring av forurensing fra skadelige flytende stoffer i bulk

Hindring av forurensing fra skadelige flytende stoffer i bulk Nedenfor gjengis den internasjonale konvensjon om hindring av forurensing fra skip vedlegg II om hindring fra skadelige flytende stoffer i bulk (MARPOL 73/78 vedlegg II) slik Sjøfartsdirektoratet tolker

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

Høringsfristen er 28. september 2012. Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen.

Høringsfristen er 28. september 2012. Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen. Vår dato Vår referanse og arkivkode 06.07.2012 201217223-1/342/186 Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Unn Caroline Lem 52 74 53 58 I henhold til høringsliste Høring: Forslag til endringer

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Sjøfartsdirektoratet Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Kort historikk 1903 Etablert som Sjøfartskontoret. Tidligere samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Vedlikehold av Ex-utstyr

Vedlikehold av Ex-utstyr Vedlikehold av Ex-utstyr IFEA Ex-forum Gardemoen 20.09.2011 Vedlikeholdskonsept iht EN 60079-17 Vedlikeholdsintervall Erfaringer med Ex-utstyr Arne Nossum Ansvarshavende for elektriske anlegg på Statoil

Detaljer

LISENSAVTALE FOR PÅFØRING AV KVALITETSMERKER I NORGE

LISENSAVTALE FOR PÅFØRING AV KVALITETSMERKER I NORGE LISENSAVTALE FOR PÅFØRING AV KVALITETSMERKER I NORGE Norges sjømatråd AS (Sjømatrådet) Strandveien 106 9291 Tromsø ( Sjømatrådet ) og Navn: Org. nr: Adresse: Post.nr/Sted: Mottaksnr: Kontaktperson mailadr.,

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer

Vibrasjonsvern. Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk

Vibrasjonsvern. Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk Vibrasjonsvern Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk IKM Instrutek AS IKM Instrutek er en samarbeidspartner med fokus på kvalitet, bredde og kompetanse som leverer produkter og tjenester

Detaljer

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Innhold Vilkår for Debiterte Penger... 3 Artikkel 1. Definisjoner... 3 Artikkel 2. Kontraktsforhold... 3 Artikkel 3. Debiterte Penger... 3 Artikkel 4. Execution Only...

Detaljer

1. Dagboken. 1.1 Lovverk. Sist endret: 04-11-2014

1. Dagboken. 1.1 Lovverk. Sist endret: 04-11-2014 Sist endret: 04-11-2014 1. Dagboken Sikre at viktige data blir gjort tilgjengelige i ettertid. Sikre en nøktern beskrivelse av en hendelse og nedtegnet med den viten som var der. Hovedformål å dokumentere

Detaljer

Kalibrering og instrument service. Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon

Kalibrering og instrument service. Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon Kalibrering og instrument service Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon IKM Instrutek AS IKM Instrutek AS er en ledende salgs- og service leverandør innen test- og måleinstrumenter.

Detaljer

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION)

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) VEDTEKTER Sist endret: 22/4 2012 NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE Sist endret på Generalforsamlingen 8. april 2014 1 Navn Foreningens navn er Eiendom Norge. Foreningens sete skal være i Oslo. 2 Formål Foreningen er en ideell organisasjon med

Detaljer

Tilsynsrapport + Rapport

Tilsynsrapport + Rapport Tilsynsrapport + Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med logistikk på Petrojarl Knarr FPSO 411003009 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer