En konseptuell ramme for sosialt entreprenørskap i en norsk kontekst

Transkript

1 10. august 2011 Notat En konseptuell ramme for sosialt entreprenørskap i en norsk kontekst Utarbeidet av DAMVAD til Nærings- og handelsdepartementet

2 Indhold En konseptuell ramme for sosialt entreprenørskap i en norsk kontekst 1 INNLEDNING Formål EKSISTERENDE DEFINISJONER AV SOSIALT ENTREPRENØRSKAP SOCSIALT ENTREPRENØRSKAP I NORGE Potensialet i sosialt entreprenørskap KRITERIER FOR OG DEFINISJON AV SOSIALT ENTREPRENØRSKAP I NORSK KONTEKST typer sosiale entreprenører Avgrensning Foreslått typologi OPPSUMMERING... 15

3 1 Innledning I Norge og andre skandinaviske land har sosialt entreprenørskap som felt gjennom de siste årene vært gjenstand for en voksende oppmerksomhet innenfor både den vitenskapelige forskningen og på det politiske plan. Den økende oppmerksomheten henter i høy grad sin inspirasjon fra USA, hvor sosialt entreprenørskap gjennom mange år har oppnådd høy eksponering, bl.a. som følge av det private markedets utilstrekkelighet i henhold til å levere sosiale ytelser til samfunnets svakeste. 1 I forbindelse med de skandinaviske velferdsstatene er innfallsvinkelen til sosiale entreprenører i langt høyere grad preget av det forhold at den offentlige sektors velferdsprogrammer har nådd en smertegrense og er under press. Sosialt entreprenørskap betraktes i denne konteksten som en nyskapelse som kan hjelpe til å forbedre, komplementere eller erstatte offentlige tjenester. 2 Til tross for den økende oppmerksomheten er forskning med fokus på sosialt entreprenørskap fortsatt i en tidlig fase, og har inntil videre primært fokusert på å skape en konseptuell ramme for feltet. I Norge er emnet først nyligt kommet på den politiske dagsorden, og det eksisterer foreløbig svært lite kunnskap om sosialt entreprenørskaps potensiale i relasjon til den sterke norske velferdsstaten Formål DAMVAD gjennomfører på vegne av Nærings- og Handelsdepartementet i Norge en kartlegging av norske sosiale entreprenører, for å finne ut av hvilken rolle sosialt entreprenørskap potensielt kan spille i den norske velferdsstaten. Analysens spesifikke formål er å gi norske politikkskapende, politikkpåvirkende og politikkutførende aktører, herunder ikke minst Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Kulturdepartementet et kunnskapsgrunnlag som kan styrke arbeidet for å dra nytte av potensialet ved sosialt entreprenørskap. Det første skrittet vil i denne forbindelsen være et forsøk på å avgrense og definere begrepet sosialt entreprenørskap i en norsk kontekst, med henblik på å sikre en faglig basert felles forståelse av begrepet som kan ligge til grunn for den videre analysen. Med dette i tankene presenteres det i dette bakgrunnsnotatet innledningsvis en utredning av rådende tendenser og definisjoner innenfor feltet. Deretter sees det nærmere på sosialt entreprenørskas rolle og potensialer i den konkrete norske konteksten, hvor det på bakgrunn av dette presenteres et bud på en endelig definision som kan ligge til grunn for den videre kartleggingen av sosialt entreprenørskap i Norge. 1 Kerlin, 2006 Social Enterprise in the United States and Europe: Understanding and Learning from our Differences 2 Mandag Morgen Norge: Sosiale entreprenører vil redde velferdsstaten. Maj, Hoogendoorn, Pennings & Thurik, 2010: What Do We Know about Social Entrepreneurship? An Analysis of Empirical Research. International Review of Entrepreneurship 8(2); Mandag Morgen Norge: Sosiale entreprenører vil redde velferdsstaten. Maj, 2010 Side 1

4 2 Eksisterende definisjoner av sosialt entreprenørskap Til tross for eller som konsekvens av den økende forskningsmessige og politiske interessen for sosialt entreprenørskap, finnes det ikke én fast definisjon av hva sosialt entreprenørskap er. Som det ofte gjør seg gjeldende, avhenger definisjonen eller avgrensningen av, hvilket perspektiv som brukes. I en artikkel fra 2010 identifiserer Hoogendoorn, Pennings & Thurik fire dominerende skoler innenfor feltet som henter deres inspirasjon i henholdsvis en europeisk og en amerikansk tradisjon. De fire beskrevne perspektiver på sosialt entreprenørskap demonstrerer på en god måte begrepets brede anvendelse. 4 I deler av den amerikanske forskningen (The Innovation School of thought) defineres sosiale entreprenører som individuelle personer som på nye og innovative måter takler sosiale problemer og imøtekommer sosiale behov. Det legges her spesielt vekt på den sosiale entreprenørs innovative egenskaper, mens det eksempelvis ikke tillegges noe betydning om et spesifikt tiltak er profittdrevent eller ei. I andre deler av den amerikanske forskningen (The Social Enterprise School of thought) anvendes begrepet sosiale entreprenører hovedsagelig på organisasjoner (eksempelvis ngo er) som driver sosialt entreprenørskap for å genere en inntekt som kan hjelpe organisasjonen til å realisere et allerede eksisterende sosialt eller velgjørende formål. Det fokuseres her utelukkende på organisasjoner som ikke er profittdrevne, og om entreprenørskapsaktivitet som hovedsagelig er motivert av et ønske om å bli mindre avhengig av offentlige støtte eller privat donorstøtte. I den europeiske forskningen (The Emergence of Social Enterprise in Europe (EMES) Research Network og the UK approach ) er det imidlertid i større grad konsensus om å fokusere på bedrifter som utgangspunkt for sosialt entreprenørskap. EMES, som forsker i fremkomsten av sosialt entreprenørskap i EU, arbeider ut fra en idealtype av sosiale entreprenører som legger seg tett opp mot ideen om kooperativer og andre fellesskapsbaserte bedrifter. Ifølge denne definisjonen 4 Hoogendoorn, Pennings & Thurik, 2010: What Do We Know about Social Entrepreneurship? An Analysis of Empirical Research. International Review of Entrepreneurship 8(2). Side 2

5 karakteriseres sosialt entreprenørskap av å være fokusert på å skape verdi for fellesskapet, å være deltakende av natur samt av at beslutningsdyktighet ikke måles etter graden av kapitalt eierskap (Se definitionen fra Social Economy Europe i boks 1). I the UK approach oppfattes sosiale entreprenører typisk som bedrifter i en mer klassisk forstand. Disse skiller seg fra konvensjonelle forretningsdrivende entreprenører ved primært å ha sosiale målsetninger, og ved at eventuelle overskudd i prinsippet reinvesteres med disse målsetninger i tankene enten i bedriften eller i samfunnet (Se definitionen fra UK Government: Department of Trade and Industry i boks 1). Der hersker altså mellom de forskellige perspektiver på sosialt entreprenørskap en viss uenighet om hvilke individer og økonomiske organisasjonsformer som kan karakteriseres som sosiale entreprenører. Dermed inkluderer og ekskluderer hvert perspektiv visse organiseringsformer, bedriftssstørrelser og finansieringsmodeller. På samme måte hersker det en betydelig uenighet om hvorvidt sosiale entreprenører kan eller skal være profittdrevne samt hvordan eventuelle overskudd skal brukes. De ovennevnte skoler representerer fire bud på hvordan sosialt entreprenørskap kan defineres og forstås. I tillegg arbeider flere organisasjoner og institusjoner med deres egne definisjoner av begrepet. I boks 1 på følgende side presenteres et utvalg av disse. Side 3

6 Boks 1: Eksisterende definisjoner av sosialt entreprenørskap Den norske regering Evnen entreprenører har til å koble mål om inntjening med positive sosiale, etiske og miljømessige ringvirkninger. Det Kongelige Handelsdepartement: Et nyskapende og bærekraftigt Norge, 2008 Ferd Sosiale Entreprenører: Et menneske som har en idé for hvordan bidra til å løse et sosialt problem og som ønsker å nå så mange mennesker som mulig, så raskt som mulig. For å gjøre dette bruker de forretningsmessige metoder for effektivt å utnytte begrensede ressurser til å skalere en bærekraftig organisasjon, og gjennom dette skape varige positive endringer i samfunnet. Ferd Sosiale Entreprenører: Ferd Sosiale Entreprenører 2010 UK Government: Department of Trade and Industry A social enterprise is a business with primarily social objectives whose surpluses are principally reinvested for that purpose in the business or in the community, rather than being driven by the need to maximise profit for shareholders and owners. UK Department of Trade and Industry: Social Enterprise: A Strategy for Success, 2002 Nordisk ministerråd: Sosiale entreprenører arbeider for sosiale endring i de sprekkene og hullene som eksisterer mellom staten, markedet og det frivillige samfunn. En sosial entreprenør anerkjenner et sosialt problem og bruker virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse dette problemet. Suksess i sosialt entreprenørskap blir ikke målt i profitt, men i hvor stor positiv innvirkning virksomheten har på samfunnet. Nordisk ministerråd: Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemene i Norden, 2011 School for Social Entrepreneurs: Social entrepreneurs are individuals with innovative solutions to society s most pressing social problems. They are ambitious and persistent, tackling major social issues and offering new ideas for wide-scale change. Rather than leaving societal needs to the government or business sectors, social entrepreneurs find what is not working and solve the problem by changing the system, spreading the solution, and persuading entire societies to take new leaps. School for Social Entrepreneurs: About the SSE Ashoka: "The pursuit of opportunities to create pattern-breaking social change regardless of the resources one controls." Ashoka: What is a Social Entrepreneur Social Economy Europe: Social Economy enterprises and organisations are economic and social players active in all sectors of society; they are set up to respond to people s needs. They are characterised principally by their aims and their methods: a different way of doing business which continuously associates the general interest, economic performance and democratic operation. Social Economy Europe: Social Economy OECD: Social enterprises are organisations that take different legal forms across OECD countries to pursue both social and economic goals with an entrepreneurial spirit. Social enterprises typically engage in delivery of social services and work integration services for disadvantaged groups and communities. In addition, social enterprises are also emerging in the provision of community services, including in the educational, cultural and environmental fields. OECD: The Social Enterprise Sector: A Conceptual Framework Side 4

7 Selv om det er en utfordring å finne frem til én enkel definisjon som det kan samles bred støtte rundt, kan det observeres en rekke overordnede fellestrekk som generelt er kjennetegnende for sosialt entreprenørskap: 5 Sosialt fokus: Hovedhensikten med virksomheten er å løse sosiale utfordringer Entreprenørskap: Etablering av nye bedrifter eller nye aktiviteter Innovasjon: Bruk av nye metoder og nye løsninger til å løse sosiale problemer Økonomisk bærekraft: Fokus på marked, salg og inntjeningsstrategier Innvolvering: Målgruppene, som ofte er marginaliserede, innvolveres i høy grad Agenter for endring: De er frontløpere for sosial forandring i samfunnet Uklarhetene rundt den presise definisjonen av sosialt entreprenørskap er blant annet et resultat av at begrepet overlapper både den private, offentlige og frivillige sektor. 6 Mens det sosiale entreprenørskaps mål er å løse problemer som ellers ofte innenfor den skandinaviske velferdsmodellen forventes løst av det offentlige system, så utgjør selve den sosiale entreprenøren en hybrid som kombinerer karakteristika (som er presenteret i punktform ovenfor) vi normalt forbinder med henholdsvis den private og frivillige sektor. I figur 1 nedenfor illustreres hvordan den sosiale entreprenøren på denne måten befinner seg i spenningsfeltet mellom den offentlige velferdsstaten, sivilsamfunnet og den private sektor. 5 Mandag Morgen Norge i samarbejde med Ferd og Innovasjon Norge, 2010: Sosialt entreprenørskap i Norge: En aktøranalyse. 6 Wolk, 2007: Social Entrepreneurship and Government. Side 5

8 Figur 1: Sosial entreprenørskaps relasjon til samfunnets overordnede sektorer. Kilde: DAMVAD. Delvist baseret på Wolk, 2007: Social Entrepreneurship and Government. Side 6

9 3 Sosial entreprenørskap i Norge Det økende fokuset på sosialt entreprenørskap i Norge og de øvrige skandinaviske landene skal sees i lyset av at den sterke skandinaviske velferdsstaten som tradisjonelt har garantert for levering av velferdsytelser, i de kommende årene forventes å komme under ytterligere press. Når en stigende etterspørsel etter velferdsytelser og høyere kvalitetskrav til den leverte servicen, møter strammere offentlige budsjetter og en potensiell mangel på arbeidskraft, oppstår det et behov for nye og kreative løsninger. Dette åpner en dør for at sosiale entreprenører kan spille en komplimenterende eller avlastende rolle i leveransen av velferdsytelser. Nærings- og handelsdepartementet legger i anbudet til denne analysen opp til at studien avgrenser sitt fokus til en rekke utvalgte samfunnsutfordringer. Disse inkluderer; omsorg i forskjellige livsfaser (barn og eldre), omsorg for og beskyttelse av svake grupper, utstøtning fra arbeidslivet, og særskilte utfordringer med en aldrende befolkning. 3.1 Potensialet i sosialt entreprenørskap Potensialet i sosialt entreprenørskap i Norge kan inndeles i tre overordnede kategorier hvorav de to relaterer seg direkte til leveringen av velferdsytelser. Sosiale entreprenører kan som leverandører av velferdsytelser dels hjelpe til å holde offentlige utgifter nede, og dels hjelpe til å forbedre kvaliteten av de leverte tjenester. Endelig ligger der et generelt samfunnsøkonomisk potensiale i etableringen av forretninger, som både er sosial entreprenante og økonomisk lønnsomme. 1. Offentlige utgifter Sosial entreprenørskap kan potensielt hjelpe til å redusere det voksende utgiftspresset innenfor den offentlige sektor. Her ligger det spesielt et stort potensiale i sosiale entreprenørers evne til å inndra sosialt utsatte i samfunnets verdiskapelse, hvor deres etterspørsel etter sosiale ytelser reduseres. Et godt eksempel på dette er den danske bedriften Specialisterne. Her er mesteparten av de ca. 50 ansatte autister som utnytter deres spesielle evner til å teste software og løse IT-oppgaver for bedriftens kunder. På Side 7

10 denne måten får bedriftens ansatte et meningsfullt arbeid samtidig som at de løftes ut av passiv forsørgelse. 7 I tillegg er det en mulighet at sosiale etreprenører som følge av deres markedsorientering og innovative egenskaper kan levere offentlige tjenester mer effektivt enn det offentlige apparatet og dermed sikre samfunnet en høyere social return on investment. Som det formuleres i en analyse av Mandag Morgen i Danmark: Iværksættere er typisk presset til omkostningseffektive løsninger, hvad enten de baserer sig på forretning eller konkurrencepræget fundraising. Og kombinationen af socialt arbejde og professionel forretning hos især sociale forretningsfolk og forretningsbaserede aktivister har store besparelsespotentialer Service kvalitet De sosiale entreprenører er markedsorienterte på den måten at deres suksess avhenger av i hvilken grad de er i stand til å levere et produkt som matcher den eksisterende etterspørselen. Kjernen i markedsorientering er dermed å kunne forstå kundene/brukerne og deres behov (nåværende og fremtidige), å kunne spre denne forståelsen og kunnskapen i organisasjonen, samt og ikke minst kunne respondere på denne forståelsen/kunnskapen (oppfyllelse av behovene). 9 Evnen til å arbeide markedsorientert henger dermed tett sammen med bedriftens innovasjonsevne. En rekke studier av markedsorientering og innovasjon har vist at markedsorientering (som det formidlende ledd) skaper en relasjon mellom innovasjon og resultater, på den måten at markedsorientering ser ut til å fremme innovasjon, noe som til slutt forbedrer både kvaliteten og relevansen av den leverte tjenesten og dermed også kundetilfredsheten. I tillegg til å fungere som samarbeidspartner for den offentlige sektoren, er det også mulig at sosiale entreprenører kan supplere denne (og dermed utvide det samlede tilgjengelige sosiale hjelpeapparatet), ved å levere tjenester til utsatte grupper og 7 Mandag Morgen Danmark, 2010: Velfærdens iværksættere en dansk strategi for socialt iværksætteri 8 Mandag Morgen Danmark, 2010: Velfærdens iværksættere en dansk strategi for socialt iværksætteri 9 Kohli & Jaworski, 1990: Market orientation: the construct, research propositions and managerial implications, Journal of Marketing, 54 (April), og Narver & Slater, 1990: The Effect of Market Orientation on Business Profitability. Journal of Marketing, 54 (Oct). Side 8

11 individer, hvor det mer formalistiske offentlige hjelpeapparatet kan ha problemer med å imøtekomme presserende utfordringer og problemer Samfunnsøkonomiske gevinster Sosialt entreprenørskap utgjør også et potensiale i forhold til den generelle samfunnsøkonomien. Suksessfulle sosiale entreprenører som klarer å etablere og drive en lønnsom bedrift uten, eller med begrenset, offentlig støtte, utgjør en samfunnsmessig ressurs på lik linje med andre bedrifter. Blandt annet gjennom etablering av arbeidsplasser og betaling av skatt Kirca & Bearden, 2005: Market Orientation: A Meta-Analytic Review and Assessment of Its Antecedents and Impact on Performance. Journal of Marketing, 69(2), og Ellis, 2006: Market Orientation and Performance: A Meta- Analysis and Cross-National Comparisons. Journal of Management Studies, 43(5). 11 I Danmark skaber sociale iværksættere uforholdsmæssig mange nye arbejdspladser i forhold til deres begrænsede antal. Mandag Morgen Danmark, 2010: Velfærdens iværksættere en dansk strategi for socialt iværksætteri Side 9

12 4 Kriterier for og definisjon av sosialt entreprenørskap i norsk kontekst I gjennomgangen av eksisterende definisjoner av sosialt entreprenørskap (avsnitt 2) kom vi frem til seks overordnede karakteristika som generelt kan sies å karakterisere sosiale entreprenører. I tillegg kunne vi konkludere med at det hersker en viss uenighet om hvorvidt en rekke øvrige karakteristika er essensielle eller faller utenfor begrepets rammer. I boks 2 og 3 nedenfor oppsummeres både de felles og de debatterende karakteristikaene. Boks 2: Felles karakteristika for sosiale entreperenører Sosialt fokus: Hovedhensikten med bedriften er å løse sosiale utfordringer Entreprenørskap: Etablering av nye bedrifter eller nye aktiviteter Innovasjon: Bruk av nye metoder og nye løsninger til å løse sosiale problemer Økonomisk bærekraft: Fokus på marked, salg og inntjeningsstrategier Innvolvering: Målgruppene som ofte er marginaliserede, innvolveres i høy grad Agenter for endring: De er frontløpere for sosial forandring i samfunnet Boks 3: Debatterende karakteristika for sosiale entreprenører Juridisk struktur: Er der snakk om bedrifter, næringsdrivende eller veldedige stiftelser, økonomiske foreninger, kooperative bedrifter, private institutioner? Markedsbasering: Ageres det på markedsmessige vilkår eller mottas det offentlig støtte? Forbindelse mellom tjeneste og misjon: Er tjenesten tett forbundet med entreprenørens misjon (sosial, miljømessig, allmennyttig etc.), eller er servicen frikoplet fra misjonen (Er det f.eks. snakk om en tjeneste som ytes for å skaffe penger til et annet formål)? Profitt: Siktes det mot å genere profitt eller mot å matche kostnader med inntekter? Profitt distribusjon: Reinvesteres det økonomiske overskuddet i henhold til den sosiale entreprenørs overordnede misjon? Og i så fall, reinvesteres det i bedriften eller i samfunnet? Styreform: i hvor høy grad er beslutningsstrukturen demokratisk? Baseres beslutningsdyktighet eksempelvis på medlemskap eller på graden av kapitalt eierskap? Side 10

13 4.1 4 typer sociale entreprenører Mandag Morgen har i to analyser av sosialt entreprenørskap i henholdsvis Danmark og Norge identifisert 4 overordnede typer av sosiale entreprenører. 12 Felles for disse fire typene er at de alle viser de felles karakteristika for sosiale entreprenører som er oppsummert i boks 2. I forhold til de debatterte karakteristika i boks 3, vil det derimot være forskjeller mellom de fire typene. Type A: Forretningsbaserte aktivister Entreprenører som bidrar til en felles sak (kultur, miljø, utvikling) ved å selge produkter eller tjenester. Type B: Sosiale forretningsfolk Bedrifter som driver forretning med det formål å hjelpe utsatte grupper. Type C: Innovative foreninger Profesjonelle folkeorganisasjoner som tar nye metoder i bruk for å møte sosiale behov. Type D: Entreprenørende sosialarbeidere Løser spesifikke sosiale behov på nye måter. Finansiering er basert på enten offentlig eller privat støtte, eller leverandøravtaler med det offentlige. I figur 2 nedenfor illustreres de fire typer sosiale entreprenører fordelt etter forretningsorientering, og etter hvorvidt den sosiale misjonen er rettet mot individuelle brukere eller kollektive grupper. I figuren er det tatt med sosiale entreprenører i Norge og Danmark som eksemplifiserer de fire forskjellige typologier. 12 Mandag Morgen Danmark, 2010: Velfærdens iværksættere en dansk strategi for socialt iværksætteri og Mandag Morgen Norge i samarbejde med Ferd og Innovasjon Norge, 2010: Sosialt entreprenørskap i Norge: En aktøranalyse. Side 11

14 Figur 2: Fire typer av sosiale entreprenører Kilde: Mandag Morgen Danmark, 2010: Velfærdens iværksættere en dansk strategi for socialt iværksætteri og Mandag Morgen Norge i samarbejde med Ferd og Innovasjon Norge, 2010: Sosialt entreprenørskap i Norge: En aktøranalyse. 4.2 Avgrensning I anbudet fra Nærings- og handelsdepartementet legges det opp til at analysens fokus sentreres rundt sosialt entreprenørskap som har som mål å skape økonomisk lønsomme bedrifter. Dermed avgrenses analysens fokus til sosiale entreprenører som gjennom deres aktiviteter sikter mot å oppnå en omsetning som er større enn kostndene. Avgrensningen utelater dermed i utgangspunktet de sosiale entreprenører som driver inntektsdekket virksomhet. Dette innebærer non-profit organisasjoner som primært generer inntekter med fokus på å balansere de kostnadene som er assosiert med organisasjonens sosiale misjon. I forhold til figur 2 betyer dette at analysen først og fremmst skal konsentrere seg om type A, B og D, mens type C faller utenfor den angitte avgrensningen. De innovative foreninger som utgjør type C i Mandag Morgens typologi ekskluderes dermed fra den videre analysen. Det er nemlig ikke snakk om bedrifter drevet med fokus på å skape profitt, men tvert imot foreninger eller større folkeorganisasjoner som baserer deres sosiale arbeid på donasjoner og kontingenter. Det kan diskuteres hvorvidt de entrepnørende sosialarbeidere som utgjør type D også faller utenfor den angitte avgrensningen. Det er nemlig snakk om sosiale prosjekter som Side 12

15 også i høy grad finansierer deres arbeid ved hjelp av offentlig støtte og private donasjoner. Det velges likevel å beholde de entreprenørende sosialarbeidere i analysen av hovedsakelig to grunner: De entreprenørende sosialarbeidere leverer en tjeneste med høy relevans for det offentlige velferdssystemet. I mange tilfeller kan denne tjenesten nå sosialt utsatte bedre og mer effektivt enn det offentlige apparatet, slik at den offentlige støtten på noen måter kan betraktes som et ytelseskjøp. Også når det ikke spesifikt er snakk om en leverandøravtale. De entreprenørende sosialarbeidere engasjerer seg ofte i kreative former for bedrifter med fokus på å genere inntekt til sosiale foretak. Denne bedriften drives med et ønske om å genere økonomisk overskudd. 13 Et eksempel her er Pøbelprosjektet, som generer inntekter til deres arneidere gjennom kurs- og foredragsarrangementer samt salg av pedagogiske redskaper. 4.3 Foreslått typologi Som grunnlag for den videre analysen foreslår DAMVAD, med utgangspunkt i avgrensningen diskutert i avsnitt 4.2, en typologi bestående av tre typer sosiale entreprenører. Disse presenteres i boksene nedenfor: Type 1: Forretningsbaserte aktivister Entreprenører som bidrar til en felles sak (kultur, miljø, utvikling) ved å selge produkter eller tjenester. Juridisk struktur: Typisk næringsdrivende fond eller økonomiske foreninger Markedsbasering: Forretningen drives på kommersielle vilkår Forbindelse mellom tjeneste og misjon: Ikke nødvendigvis Profitt distribusjon: Investeres i samfunnet Styreform: Oftest demokratisk 13 Dog er det, som følge af den modtagne offentlige støtte, ikke altid tilfældet at denne type virksomhed agerer på lige konkurrencevilkår med andre virksomheder. Side 13

16 Type 2: Sosiale forretningsfolk Bedrifter som driver forretning for å hjelpe utsatte grupper. Juridisk struktur: Typisk bedrifter eller kooperativer Markedsbasering: Ja Forbindelse mellom tjeneste og misjon: I høy grad. Typisk høy innvolvering av målgruppen Profitt distribusjon: Investeres i bedrifen eller samfunnet Styreform: Kan være styrt demokratisk eller professjonelt Type 3: Entreprenørende sosialarbeidere Løser spesifikke sosiale behov på nye måter. Finansiering er basert på enten offentlig eller privat støtte, eller leverandøravtaler med det offentlige. Juridisk struktur: Typisk organisasjoner, individer, mindre foreninger Markedsbasering: Delvis. Mottar ofte offentlig støtte til sosialt arbeid, som eksempelvis suppleres av inntekter fra tjenester som drives på kommersielle vilkår Forbindelse mellom tjeneste og misjon: I høy grad. Typisk høy innvolvering av målgruppen Profitt distribusjon: Investeres i bedriften Styreform: Ofte demokratisk Side 14

17 5 Oppsummering Dette notatet skal betraktes som det første skrittet i retning av å fastlegge en konseptuell ramme rundt begrepet sosialt entreprenørskap i en norsk kontekst. Notatet utgjør et diskusjonsoppleg som kan ligge til grunn for en debatt om hvilke aspekter av begrepet som har særlig relevans i det norske tilfellet. Med dette i tankene presenterte vi i avsnitt 2 fire forskjellige skoler innenfor området samt en rekke forskjellige bud på hvordan sosialt entreprenørskap kan defineres. Med utgangspunkt i denne presentasjonen identifiserte vi seks generelle karakteristika som generelt kan sies å kjennetegne sosialt entreprenørskap (se boks 2). På samme måte kunne vi utlede en rekke karakteristika hvor det hersker større uenighet. Disse ble listet opp i boks 3. Med utgangspunkt i både de felles og de debatterende karakteristika, presenterte vi i avsnitt 4 en typologi som skiller mellom fire forskjellige typer sosiale entreprenører med relevans for den norske konteksten. Denne ble senere redusert til en tredelt typologi, som følge av Nærings- og handelsdepartementets ønske om å avgrense fokus til økonomisk lønnsomme bedrifter. Siden det er mulig at aspekter med særlig relevans for en norsk konseptualisering av sosialt entreprenørskap ikke er tatt med i dette notatet, ønskes mulige tilføyelser velkommen. Det er imidlertid antatt at det sentrale fokuset for det kommende seminaret skal være å ytterligere avgrense og konkretisere det i dette notatets foreslåtte typologi, samt disse typer sosiale entreprenørers rolle, relevans og potensiale i forhold til Norges velferdsmessige samfunnsutfordringer. Side 15