Målet for prosjektet er: 1. Å sikre kvaliteten på de tjenester TERMIK tilbyr befolkningen i Vefsn. 2. Forankre tiltaket i lokalsamfunnet.

Transkript

1 Forord 1998 har vært et viktig år for Stiftelsen Termik. Desember 1997 fikk vi tildelt midler fra Helse og Rehabilitering,- stiftelsen for forebyggende og rehabiliterende helseorganisasjon. Midlene ble tildelt for å sette i gang forprosjektet TERMIK. Midlene ble brukt til å lønne to koordinatorer i midlertidige stillinger (begge i 50%). Målet for prosjektet er: 1. Å sikre kvaliteten på de tjenester TERMIK tilbyr befolkningen i Vefsn. 2. Forankre tiltaket i lokalsamfunnet. Koordinatorene har arbeidet mye med rutinebeskrivelse, oppfølging og veiledning av frivillige, kursvirksomhet og finansiering av drifta. Et fullsatt kurs til nye frivillige og økning i antall frivillige timer gitt til alvorlig syke og deres pårørende, har vist oss at vi stor grad har oppnådd vår målsetting for Øke den frivillige innsatsen for alvorlig syke og deres pårørende. Gjøre tiltaket kjent. Stiftelsen TERMIK takker alle sine støttespillere og samarbeidspartnere. I 1998 har TERMIK får et stort beløp fra humanitære og frivillige organisasjoner i Vefsn. Disse midlene var dekkende for hele driftsbudsjettet. Etter to år med aktiv drift i TERMIK ser vi at det er nestekjærlighet som stimulerer våre frivillige til å ta oppdrag av så alvorlig karakter. Det vil ikke være hensiktsmessig å måle den frivillige innsats i en økonomisk dimensjon, men vi ser at frivillig arbeid bidrar til at vi har mulighet til å skape et bedre samfunn. Mosjøen mars 1999 Hildegun skau Elsfjordstrand Adm. Koordinator Marjolijn Buitink Faglig koordinator/onkol.sykepl. 1

2 Årsrapport Stiftelsens formål 1 Stiftelsen TERMIK har til formål å bruke frivillige til avlastning og støtte for alvorlig syke pasienter og deres pårørende i Vefsn kommune, som ønsker å være heime lengst mulig, eller å dø heime. Stiftelsen ble opprettet , og frivillige har vært i aktiv drift siden januar Organisering Stiftelsen er organisert som en selvstendig stiftelse med styringsgruppe og to midlertidig ansatte koordinatorer i 50 % stilling. Koordinator A er faglig ansvarlig for drifta i TERMIK og koordinator B er administrativ ansvarlig. Styringsgruppe 1998 Leder Jaap Buitink Rektor Vefsn landbruksskole (til ) Nestleder Bjørn Are Sæther Leder for frivillighetssentralen Styremedl. Brynhild Bing Leder av kulturverkstedet Åse Floa Steinrud Pensjonist Øystein Ylvisaker Kirurg Vefsn sykehus Lisbeth Frantzen Rep. for de frivillige i TERMIK Styret har i inneværende år hatt 7 styremøter og behandlet 43 saker. Årsmøtet ble avholdt 10 mars Aktivitetene Det første halve året i 1998 har det vært mye arbeid med tilsettingsprosedyrer, kontordrift og P:R aktivitet. Også kontakt med det offentlige helsevesen. Koordinatorstillingene ble fordelt over en vikar og koordinator B fra På styremøte i april ble begrepet alvorlig syk drøftet. I TERMIK`s tidligere brosjyre heter det Frivillige i omsorg for alvorlig syke og døende mennesker i Vefsn kommune. Begrepet døende menneske ble erstattet med deres pårørende, og begrepet alvorlig syk ble gjeldende for all alvorlig sykdom og lidelse (kreft, hjertelidelser, alders demens, osv.). 2

3 Framdriftsplan andre halvdel 1998 hadde fokus på: 1. P.R strategi 2. Arbeidsstrategi 3. Finansieringsstrategi 4. Kvalitetssikringsstrategi P.R strategi Omtale i Helgeland Arbeiderblad Nye brosjyrer med egen logo Info kvelder og publisering i en del tidsskrifter Posterstand på konferansen Omsorg ved livets slutt i Stavanger Arbeidsstrategi Direkte kontakt med det offentlige helsevesen. Særlig hjemmetjenesten har vært en viktig samarbeidspartner. Denne kontakten har vært utgangspunktet for aktiv drift andre del av Finansieringsstrategi Kortsiktig: Det er sendt flere søknader til humanitære og frivillige organisasjoner med positivt resultat, dette for å sikre driften i Langsiktig: For å sikre driften i 1999 er det sendt søknader til fylkesmannen, fylkeslegen og fylkeshelsesjefen, samt staten (SOHO). Søknaden til Vefsn kommune ble vurdert, men utsatt til januar 1999 Kvalitetssikring Veiledning for frivillige i aktive oppdrag er en viktig del i kvalitetssikringen i TERMIK. Faglig oppdatering av koordinatorene i form av kurs har vært prioritert. Nytt og utvidet kurs til nye frivillige, sikrer tilbudet til alvorlig syke og deres pårørende. Registrering og rutinebeskrivelse sikret kvaliteten på den hjelpen TERMIK kan tilby befolkningen i Vefsn. 3

4 Koordinatorstillingene Begge koordinatorene er midlertidig ansatt i 50% stilling. Koordinator A er faglig ansvarlig for driften og er også prosjektleder for forprosjektet TERMIK. Koordinator A er sykepleier med kreftsykepleie som sin spesialkompetanse. Koordinator B er administrativ ansvarlig for driften og har i samarbeid med koordinator A ansvar for oppfølging av de frivillige som er i oppdrag. Hjemmebesøk og behovsvurdering er i hovedsak utført av koordinator A, mens koordinator B har hatt regelmessig kontakt med de frivillige som har vært ute i oppdrag. Kontoret TERMIK disponerer et kontor hos frivillighetssentralen. Kontoret er åpent to dager pr. uke. Når kontoret er stengt kan leder for frivilligehetssentralen formidle beskjed, eller man kan benytte TERMIK`s mobiltelefon som er tilgjengelig døgnet rundt. Frivillige I 1998 hadde TERMIK 16 frivillige som kunne gjøre en innsats. 10 av dem har vært ute i oppdrag. Ikke alle har fått prøve seg som frivillig, men ingen har trukket seg. Tema-kvelder hver 6 uke, oppfølging og veiledning etter hvert oppdrag, har bidratt til at de frivillige har følt seg tatt vare på. Et nytt kull med 19 frivillige var ferdig kurset i desember Samholdet i gruppene var veldig viktig, og en felles avslutningskveld ble erfart som positivt. Henvendelser og oppdragets art Det første halve året var det ikke henvendelser om hjelp fra TERMIK. Fra 1 juli 1998 til 31 desember 1998 har vi registrert 13 henvendelser om eventuell hjelp. Det er utført 16 hjemmebesøk og i 10 tilfeller resulterte det i at TERMIK kunne bidra med hjelp. I 2 tilfeller ble pasienten lagt inn på sykehus før det var nødvendig med hjelp fra TERMIK. Og i 1 tilfelle var hjelpen fra TERMIK ikke nødvendig fordi pårørende klarte oppgavene selv. 4

5 Det ble totalt gitt 300 timer frivillig hjelp i 1998, fordelt på 84 oppdrag. Oppdragenes lengde har variert fra ett enkelt til oppdrag over en lengre periode (1/2 år) Alder av personer som ønsket hjelp fra TERMIK har vært spredd mellom 22 til 82 år. Oppdragets art. De frivilliges innsats: Våke over den syke/døende mens pårørende var ute eller sov. Være der sammen med pårørende som støtte (nettverk). Være en slags sykevakt for mennesker som ikke var så syke at de lå i sengen, men likevel så alvorlig syk at pårørende ikke ville forlate dem alene. Samtalepartner for den syke som er alene heime og isolert fra resten av samfunnet. Fungere som et fristed for pårørende (både voksne og barn) til å løfte problemene. Ta oppdrag i forhold til familien, oppgaver som den kreftsyke ikke makter. Formidle kontakt til andre hjelpeinstanser. Samarbeid med det offentlige helsevesen Våren 1998 hadde koordinator B regelmessig kontakt med sosionomen på Vefsn sykehus. Dette resulterte i et foredrag på temakveld til de frivillige. Høsten 1998 ble brukt til å effektivisere samarbeidet med helsetjenesten i Vefsn kommune. Samarbeidsmøte med hjemmetjenesten om utvikling av rapporteringsrutiner og infomøter til primærlegene, bidro til at det kom en del henvendelser om hjelp. Et mer målrettet samarbeid med sykehuset og sykehjemmene i lokalmiljøet ble drøftet etter at TERMIK`s frivillige var ønsket ved en alvorlig syk pasient etter at denne ble innlagt på sykehuset. Dette blir et viktig mål for Frivillig innsats skal ikke erstatte den offentlige tjenesten, men være et tillegg til disse. Ved bruk av frivillige medarbeidere i tjenestetilbudet til uhelbredelige syke og døende, må dette skje etter ønske fra pasienten, og oppgaven må avtales med pasienten og/eller pårørende. NOU 1999 nr. 2 side 81 (Livshjelp) 5

6 Undervisning og kurs Det andre kurset gitt i regi av TERMIK, gikk høsten Det var stor interesse for kurset etter avisomtale i Helgeland Arbeiderblad. Vi måtte avvise 6 personer, 19 personer fullførte kurset. Av disse kom 7 personer fra Hattfjelldal og Grane dette for å skape positive ringvirkninger utover kommunens grenser. Kurset ble gjennomført i samarbeid med A.O.F., dermed ble utgiftene for kurset begrenset for TERMIK. Kurset ble utarbeidet med bakgrunn i de erfaringene vi hadde fra det første kurset i 1996, og i samarbeid med soknediakonen i Vefsn, Den Norske Kreftforening - Omsorgssentret i Bodø ved daglig leder, som også holdt foredrag på en av kurskveldene. Målet for kurset Kurset startet 15 september, og gikk over 8 kvelder fram til desember. Målsettingen for kurset er å utvikle, motivere og gi ny kunnskap til frivillige hjelpere som ønsker å gjøre en innsats for alvorlig syke mennesker og deres pårørende. Temaer som ble belyst: Å være frivillig Å være alvorlig syk Sorg og sorgarbeid Kommunikasjon hjemmetjenesten i Vefsn kommune Enkle pleieoppgaver flytteteknikk Hjelpemidler Taushetsplikten Senil demens Å ta vare på seg selv Alle forelesere stillte opp gratis, og hele kurset ble evaluert som svært positivt. Forelesere til kurset Reidun Kismul Heleen Doornenbal Wenche Marseliussen Linda Kleiven Lege Lege Leder for hjemmetjenesten i Vefsn Fysioterapeut 6

7 Randi Slaatrem Eli Kjøren Kari Sjursen Hjelpepleier Kreftsykepleier DNK Soknediakon Hovedvekt i kurset ble lagt på Hospice virksomhet. Et samlebegrep for den grunnleggende behandling i omsorg for alvorlig syke og døende mennesker. D.v.s. tilbud som retter seg mot menneskers fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Oppfølging og veiledning av frivillige Målet med oppfølging er å ta vare på de frivillige. Dette ble gjort gjennom - Veiledning/samtale med de frivillige når de er i oppdrag Gjennomføre regelmessige temakvelder/samlinger med de frivillige Å være tilgjengelig for de frivillige i oppdrag Det er i 1998 utført 5 temakvelder med følgende tema: Alders demens Hvorfor noen velger å dø hjemme kontra å dø på institusjon Veien videre Hva gjør det med oss når en ungdom dør Å ta vare på seg selv Før de frivillige skal ut i oppdrag tar en koordinator et hjemmebesøk sammen med den frivillige. Alt av hjelpetilbud, timetall og hvor ofte en frivillig skal være til hjelp, blir gjennomgått sammen med familien. De frivillige er forsikret, og det betales ut kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil. Faglig oppfølging og veiledning er en forutsetning for at frivillige kan ta på seg oppdrag av så alvorlig karakter. Dette hjelper at vi holder på de frivillige og at de føler seg ivaretatt. Bruk av frivillige krever derfor økonomiske og faglige ressurser. 7

8 Informasjons virksomhet Å spre informasjon om TERMIK`s virksomhet har vært en viktig oppgave til begge koordinatorene. Vi er blitt invitert til humanitære og frivillige organisasjoner på deres medlemsmøter. Koordinator A ble invitert til Hokksund for å orientere rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende pasienter om erfaringer ved bruk av frivillige. TERMIK har hatt to info stands i En på martnan i Elsfjord, da flere besøkende fra fjern og nær fikk informasjon om frivillig arbeid i Vefsn kommune, og om hvordan de kunne melde seg som frivillig. Begge koordinatorene har deltatt på landskonferansen utfordringer ved livets slutt (Stavanger sept. 1998). Posterpresentasjon om omtale av TERMIK prosjektet i kursboken var en positiv erfaring. Flere deltakere ønsket skriftlig dokumentasjon om vårt arbeid, og fikk tilsendt dette. Innenfor det diakonale arbeidet i Norge har TERMIK også fått oppmerksomhet. Bladet DIAKONOS trykte et leserinnlegg om Bruk av frivillige, soknediakonen i Vefsn ble invitert av Sør-Hålogaland Bispedømme til å holde et foredrag om TERMIK, på Rognan. Nye brosjyrer og ny logo Nye brosjyrer med egen logo ble utarbeidet og trykt opp. Også plakater med forenklet brosjyretekst har vært under utarbeiding. Meningen er at både brosjyrer og plakater skal være tilgjengelig på alle offentlige helsekontor/institusjoner og legekontorer. Vår logo beskriver varm luft som stiger opp, som skal forbinde omsorg til den syke. 8

9 Oppsummering for 1998 viser oss med en/to pågående koordinatorer: Etterspørsel av frivillig hjelp har økt Mer direkte kontakt med helsevesenet har gitt mulighet for aktiv drift Kursing, veiledning og oppfølging av frivillige har bidratt til å sikre tilbudet til våre brukere. Ved inngangen av 1998 var det ikke framsatt nye mål for Stiftelsen TERMIK. Styret har i første halvår av 1998 arbeidet mye med å få koordinatorene på plass og dermed sikret driften for resten av prosjektperioden. Dermed er prosjektmålet også blitt målet for koordinatorene å jobbe videre med. Årsrapporten for 1997 avslutter med en oppsummering der man konkluderer med at en pågående koordinator er nødvendig i forhold til å informere om TERMIK til helsevesen, offentlige instanser og privatpersoner. For å kunne utvikle stiftelsens arbeid videre er en/to koordinatorer med nok tid nødvendig til å ivareta disse funksjonene. 9

10 Forprosjekt - TERMIK I 1998 fikk Stiftelsen TERMIK tildelt midler for et flerårig prosjekt med hovedmål Å sikre kvaliteten på de tjenester TERMIK tilbyr befolkningen i Vefsn kommune Midlene kom fra Helse og Rehabilitering, en stiftelse for norske helse- og rehabiliteringsorganisasjoner. Midlene er øremerket lønnskostnader til prosjektleder(e). Styret i TERMIK har valgt å dele prosjektlederstillingen i to, og ansatt to koordinatorer i 50%. En faglig ansvarlig og en administrativ ansvarlig. Prosjektets hovedområde er utvikling av rutiner, registrering av hjelpetiltak og forankring i lokalsamfunnet. Det er ved årets utgang utarbeidet spesielle skjemaer med rutinebeskrivelser, behovsanalyse, tildeling av hjelp og dokumentasjon hjemme hos bruker. Også rutiner i forhold til veiledning og oppfølging av de frivillige er et viktig mål i prosjektperioden. Forprosjektet TERMIK er planlagt for perioden Det er allerede igangsatt en prosess med tanke på langtidsplanlegging. Et kontor i frivillighetssentralen og et nært samarbeid med sentralen generelt understreker tanken at frivillig innsats må integreres i det ordinære tjenesteapparatet før prosjektslutt i Eli Kjøren- leder for Den Norske Kreftforenings omsorgssenter i Bodø, er ekstern veileder for prosjektet. 10