iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling
|
|
- Malene Holmen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Opplag: 1000 ex. Norges Geotekniske Institutt (NGI) 2006 Omslagsfoto: Lærdalstunnelen, Olav Handeland, Statens Vegvesen/Scanpix Kapittelfoto: Lærdalstunnelen, Stein J. Bjørge/Scanpix Illustrasjoner og fotos der andre ikke er nevnt: NGI Sats og produksjon: Kirsten Helness, NGI Repro og trykk: PDC Tangen as ISBN Norge er utvilsomt et tunnelland. Totalt er det ca 1m tunnel for hver innbygger, og dette er trolig på topp i verden. En av grunnene til dette er at terrenget her i landet gjør det nødvendig med mange tunneler. En annen viktig faktor er at den norske berggrunnen egner seg godt for tunneldrift, og det er derfor relativt billig å bygge tunneler. Selv om de norske bergartene er godt egnet for tunnelbygging, betyr ikke det at alle tunneler kan drives uten problemer, og disse problemene henger som regel sammen med de geologiske forhold. Det er derfor viktig å kjenne geologien før en går i gang med et tunnelprosjekt. Dette har stor betydning ved plassering og utforming av en tunnel, og i forbindelse med beregning av kostnader. ske undersøkelser er derfor viktig under planlegging av en tunnel. Det vil imidlertid aldri være praktisk og økonomisk å gjøre så grundige forundersøkelser at en kjenner de geologiske forhold fullt ut. Det kan derfor være av stor verdi å benytte seg av erfaringsdata fra eksisterende tunneler. I denne boka er det samlet slike erfaringsdata fra de forskjellige geologiske regionene her i landet. De forskjellige regionene har forskjellig geologisk utviklingshistorie, og denne utviklingshistorien er avgjørende for hvordan berggrunnen oppfører seg i forhold til tunneldriving. Første del av boka beskriver de geologiske forhold i Norge og ulike problemer som kan oppstå i forbindelse med tunneldrift. Landet blir delt inn i geologiske regioner som blir beskrevet med hensyn til geologi, og de ingeniørgeologiske forhold innenfor hver region blir bl.a. belyst ved hjelp av eksempler fra eksisterende tunnelanlegg. I vedleggene er de forskjellige tunneler og bergrom innenfor hver region satt opp i tabellform, og det blir gitt referanser til artikler og rapporter som beskriver forskjellige anlegg. Referanser til rent geologiske artikler blir bare gitt unntaksvis, siden en stor del av disse finnes i NGUs database. Odd Nilsen, UiO har gjennomgått den geologiske delen og kommet med gode råd. Ellers er hele materialet gjennomgått av Anette Wold Magnussen og Vidar Kveldsvik, NGI. Til tross for en nøye gjennomgang så vil det nok være feil og mangler, og alle som har kommentarer og supplerende opplysninger er velkomne med disse. Det er ellers grunn til å rette en takk til flere som har bidratt med data: Johan Mykland, Jernbaneverket, Alf Kveen, Vegdirektoratet, Jørn Grøndal, Oslo VAV, Øystein Nordgulen, NGU, Bjørn Buen og selvfølgelig NGI som har stått for finansieringen. En spesiell takk rettes til Kirsten Helness for layout og sekretærarbeid. Fredrik Løset iii
4 iv Innledning 1 Generelt 1 ingeniørgeologi 1 ske data 2 Tunneloversikt 4 Norges geologi 7 Generelt 7 Sammendrag av Norges geologiske historie 7 ske regioner 9 ens innvirkning ved tunneldriving 13 Defekter i bergmassene 13 Generelt Sprekker Svakhetssoner Stabilitet 15 Q-metoden Stabilitet avhengig av bergartstypen Svelleleire Bergspenninger 18 Vannlekkasjer 20 Generelt Lekkasjer avhengig av bergart Oppsprekkingsgrad og sprekkekarakter Spenningssituasjon og permeabilitet ske strukturer og permeabilitet Jordskjelv 24 Borbarhet 24 Forskjellige mineraler/bergarters betydning 27 Generelt 27 Mineraler 27 Sedimentære bergarter 30 Klastiske sedimenter Organiske sedimenter Kjemiske sedimenter Størkningsbergarter 33 Generelt Dypbergarter Lavabergarter Gangbergarter (Eruptivganger) Pyroklastiske bergarter 36 Metamorfe bergarter 37 Steinkvalitet 40 v
5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse vi side Tunneler og bergrom 43 Generelt 43 Vanntunneler 43 Samferdselstunneler 44 Gruver 45 Kjøle- og fryselager 45 Olje- og gasslager 46 Avfallsdeponier 46 Lagerrom 46 Idretts- og parkeringshaller 48 Kraftstasjonshaller 48 Tilfluktsrom 48 Region 1 Grunnfjellsbergarter i Nord-Norge 49 1a) Finnmark 49 1b) Troms og Nordland 51 Region 2 Grunnfjellsbergarter i Sør-Norge 55 Generelt 55 2a) Området øst for Oslofeltet 55 2b) Kongsbergfeltet 57 2c) Telemarkfeltet 59 2d) Hardangervidda Setesdalsheiene 61 2e) Sørlandet 62 Region 3 Det nordvestre gneisområdet 67 Generell geologi 67 3a) Namsos Grong 68 3b) Nordmøre Ytre Sør-Trøndelag 69 3c) Romsdal Sunnmøre 70 side 3d) Sogn og Fjordane Nord-Hordaland 72 Region 4 Sparagmittbergarter i Finnmark Region 5 Sparagmittområdet i Sør-Norge Region 6 Den kaledonske fjellkjeden i Nord Norge 81 Generelt 81 6a) Troms Vest-Finnmark 81 6b) Nordland + Grongfeltet 83 Region 7 Trondheimsfeltet Region 8 Den kaledonske fjellkjeden i Sør-Norge 91 Generelt 91 8a) Jotundekkene 91 8b) Hardanger Ryfylke Stavanger 93 8c) Bergensområdet 96 Region 9 Oslofeltet 99 sk og ingeniør-geologisk oppsummering 99 Kambrosiluriske sedimentbergarter Asker-gruppen (Sedimenter fra øvre karbon) Permiske lavabergarter Permiske dypbergarter Erfaringer fra anlegg 105 Region 10 Devonske bergarter Litteratur 111 Vedlegg 1 - Tunneloversikt 113 Vedlegg 2 - TBM-tunneler 165 Vedlegg 3 - Undersjøiske tunneler 169 Vedlegg 4 - Luftputekammer og trykktunneler 173 vii
6 Innholdsfortegnelse Generelt Tunnelbygging har lange tradisjoner i Norge. Allerede på 1500-tallet ble det laget underjordiske ganger i forbindelse med gruvedrift. Senere kom de store jernbaneutbyggingene på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet, da det ble sprengt ut en rekke jernbanetunneler. Etter hvert ble det også mer og mer vanlig med vegtunneler, og i perioden var det en storstilt vannkraftutbygging, og mange hundre kilometer med vanntunneler ble da sprengt ut. Etter at vannkraftutbyggingen stort sett er avsluttet, har det meste av aktiviteten vært konsentrert om jernbane- og vegtunneler, og i løpet av de siste par tiårene er det f.eks. bygget en rekke undersjøiske vegtunneler. Det blir mer og mer vanlig å utnytte bergrom til forskjellige formål. Dette har tidligere særlig vært aktuelt i forbindelse med kraftstasjoner inne i fjellet, forsvarsanlegg og tilfluktsrom, men bergrom blir nå stadig mer benyttet til lagerrom, bl.a. for olje og gass. Ellers er også underjordiske parkeringsanlegg, idrettshaller og fryselager blitt vanlige. Et høydepunkt når det gjelder idrettsanlegg, var byggingen av fjellhallen på Gjøvik i forbindelse med de olympiske vinterlekene på Lillehammer i Med en spennvidde på 61 m er denne hallen den største i sitt slag i verden. viii ingeniørgeologi Selv om norske bergmasser generelt er av god kvalitet og egner seg godt til undergrunnsanlegg, kan en ikke regne med at all tunnelbygging skal foregå uten vanskeligheter. Problemene kan bestå i dårlig stabilitet og vannlekkasjer, og dette kan medføre betydelige ekstrakostnader. Hvis de geologiske forhold er godt kjent på forhånd, kan en forutsi eventuelle problemer. En vil dermed ikke unngå alle vansker, men det vil være mulig å planlegge hvordan de enkelte problemene skal løses, eventuelt kan en flytte tunnelen til et annet og bedre sted. Det er alltid enklere å takle et problem når en vet om det på forhånd, enn når det kommer uventet. Tunnelbygging er sterkt knyttet til geologi, og selv om ingeniørgeologi som eget fag er av forholdsvis ung alder, har geologer blitt benyttet ved planlegging av tunnelanlegg i lang tid. Ved planleggingen av Bergensbanen ble det således i 1890-årene satt ned en kommisjon: Til Undersøgelse af de teknisk-geologiske Forholde ved Bergensbanens vestenfjeldske Alternativer, som det het. I denne kommisjonen satt bl.a. W.C. Brøgger og J.H.L. Vogt, to av landets fremste geologer. De gjennomførte et imponerende arbeid sett på 1
7 Innledning bakgrunn av de mangelfulle geologiske dataene som på den tiden fantes om de aktuelle områdene. Flere alternativer for banen ble vurdert, og Tabell 1 viser et eksempel fra rapporten som kommisjonen utarbeidet. Det ble bl.a. satt opp prognoser for tunnelsikring langs forskjellige alternativer. Fra tabellen ser vi at utmuring i tunnelene er regnet ut på nærmeste tiendedels prosent. For Gravehalsen ble det f. eks angitt 3,3% utmuring, som var sikringsmetoden som ble benyttet på den tiden, se figur 1. Sammenligner vi med resultatene fra anleggsarbeidene, så viser det seg at prognosene var ganske pålitelige. For Gravehalsen ble det for eksempel 1% utmuring, altså i samme størrelsesorden som prognosen. Her må en imidlertid nevne at den endelige traseen og lengden av tunnelen ble noe endret i forhold til det som de opererte med i prognosen. Innledning Tabell 1 Prognose for tunnelsikring for Rundal-Tungevannslinjens tunneler på Bergensbanen (Fra stortingsproposisjon nr. 58, 1892) Strekning Rundalen Gravehalsen Hagaberget Hagaberget-Seltuftvand Seltuftvand-Grøndalsvand Grøndalsvand-Taugevand Sum Antal af Tunneler Samlet Længde m Prosent af Udmuring 3 3, ,7 Længde af Udmuring m ske data I løpet av de siste 100 år har mengden av tilgjengelige geologiske data økt enormt. NGU har opprettet en database som kan nås via Internett. I denne databasen kan en søke på fylke og kommune, og en kan da få en oversikt over hva som er publisert om geologien innenfor det området som er av interesse. Minst like viktig som generelle geologiske opplysninger, er data fra eksisterende tunneler og bergrom. Her fins det ikke noen database, og det kan i mange tilfeller være vanskelig å få tak i slike data. Dataene er som regel heller ikke systematisert og fins gjerne bortgjemt i arkiver som få har kjennskap til. Det er imidlertid publisert mange artikler om tunneler og bergrom, gjerne i forbindelse med kongresser og seminarer, og disse artiklene er som regel lett tilgjengelige, og kan i mange tilfeller være til stor nytte. 2 I vedleggene til denne boka er det gitt en oversikt over tunneler og bergrom. De er systematisert slik at de er fordelt på forskjellige regioner. Landet er i den forbindelse delt inn i 10 geologiske hovedregioner, en inndeling som er basert på den geologiske utviklingshistorien. De forskjellige regionene har sine særtrekk, og dette kan være nyttig å kjenne til ved planleggingen av undergrunnsanlegg. 3 Innenfor hver geologisk region er de forskjellige anleggene lokalisert med hensyn til fylke og kommune. Ved hjelp av geologiske kart eller opplysninger fra annet hold er bergarten på de enkelte anleggene angitt. For hvert anlegg er det også oppgitt hvilket berggrunnskart i NGUs serie med målestokk 1: som dekker området. Videre er det gitt henvisninger til artikler i tidsskrifter og andre publikasjoner hvor de forskjellige anleggene blir beskrevet. Problemene som oppstår ved tunnelbygging, kan ha forbindelse med flere faktorer innenfor geologien. I noen tilfeller kan det være selve bergarten som er problematisk, f.eks. er alunskifer i Oslofeltet svært aggressiv overfor stål og betong. Stabilitetsproblemer er i stor grad knyttet til sprekker og forkastninger, noe som kan være mer eller mindre uavhengig av selve bergartstypen, men som heller er Fig. 1 Tverrsnitt og sikring av en jernbanetunnel anno 1892 (fra stortingsproposisjon nr. 53, 1893 Angaaende nye Jernbaneanlæg og Jernbaneundersøgelser )
8 Innledning Innledning knyttet til den spesielle geologiske utviklingshistorien i området. I Oslofeltet kan f.eks. de store permiske forkastningssonene medføre betydelige stabilitetsproblemer. Noen steder kan høye spenninger i berggrunnen være et problem, noe som kan være avhengig av både topografi og den geologiske utviklingshistorien. Bore- og ladevansker og borslitasje er gjerne problemer av mindre omfang, men kan lokalt være alvorlige nok. Sprengsteinen fra tunnelen kan være en ressurs, men det avhenger både av bergartstypen og lokaliseringen av tunnelen. ninger om. De fleste større gruver er tatt med, men tunnellengdene i forbindelse med disse er svært usikre og det er bare delvis gjort forsøk på å vurdere dette. Tabell 2 gir en oppsummering av tunnelene i Vedlegg 1. Tunneloversikt Oversikt over de tunnelene det er opplysninger om, er gitt i Vedlegg I. Tunnelene er der fordelt på de forskjellige geologiske regionene, og i tabellene er de satt opp alfabetisk etter navnet på tunnelen eller anlegget. Det er opplysninger fra over 2000 forskjellige anlegg med til sammen mer enn 4000 km tunnel. Oversikten er selvsagt ikke komplett slik at tallene i virkeligheten er større. Når det gjelder vegtunneler bygger oversikten vesentlig på opplysninger fra Vegdirektoratet slik at for denne typen tunneler bør det være tilnærmet komplett med unntak av de aller nyeste tunnelene. I Vegdirektoratets oversikt er det imidlertid ikke skilt mellom fjelltunneler og betongtunneler slik at en liten del av tunnelengden kan være andre typer tunneler enn fjelltunneler. Fra Jernbaneverket er det mottatt en liste over jernbanetunneler slik at oversikten her skulle være så godt som komplett. Når det gjelder kraftverk er det meste kommet med, men siden det ikke foreligger noen samlet oversikt over kraftverkstunneler, mangler det opplysninger fra en del anlegg, og for mange av anleggene er tunnellengdene noe usikre. Når det gjelder andre anlegg, kan det være mer tilfeldig hva som har kommet med; f.eks. har forsvaret en rekke anlegg som det er vanskelig å få sikre opplys- Waldemar Christopher Brøgger, som deltok ved de geologiske forundersøkelsene for Bergensbanen, var i sin tid en av verdens fremste geologer. Det som kanskje ikke er så godt kjent, er at han også drev en aktiv politisk virksomhet. Ved unionsoppløsningen i 1905 spilte han således en viktig rolle. Han hadde tidligere arbeidet i Sverige i mange år, og hadde kontakter på høyeste hold der. I 1905 benyttet han seg av disse kontaktene og førte uoffisielle forhandlinger som visstnok skal ha hatt stor betydning for å hindre krig mellom Norge og Sverige. Tabell 2 Antall tunneler og tunnelmeter i forskjellige regioner. (Datainnsamling avsluttet i 2003) 4 5 Region Vegtunneler Jernbanet. Kraftverk Andre Sum ant m ant m ant m ant m ant m Grunnfjell Finnmark Grunnfjell Troms-Nordland Grunnfjell Sørøst- Norge Kongsbergfeltet Telemarksfeltet Grunnfjell Hardanger- Setesdal Sørlandet Namsos-Grong Nordmøre-Ytre Sør-Trøndelag Romsdal-Sunnmøre Sogn og Fjordane- Nord Hordaland Sparagmitt Finnmark Sparagmitt Sør-Norge Kaledonsk Finnmark-Troms Kaledonsk Nordland Trondheimsfeltet Jotundekkene Kaledonsk Hardanger- Ryfylke-Stavanger Bergensområdet Oslofeltet Devonområdene Sum
9 Innledning Generelt For hundre år siden var det nærmest en konkurranse mellom geologer om å beskrive og navngi nye bergarter. I ettertid har det vist seg at mange av disse navnene er unødvendige. W.C. Brøgger var en av de som lå aller fremst når det gjaldt å navngi bergarter. En annen kjent geolog på den tiden, K.O. Bjørlykke, syntes dette gikk litt for vidt. Han drev med geologisk kartlegging i Oslo sentrum, og på et sted som ble kalt Nattmannhaugen, fant han en litt spesiell gangbergart. Nærmest for spøk kalte han denne bergarten for nattmannhaugitt. Nattmannhaugen hadde forresten navnet sitt etter en liten hytte som sto der i gamle dager. Denne hytten ble brukt av nattmennene som var datidens renovasjonsarbeidere. Bergarter og tektonikk bestemmer de ingeniørgeologiske egenskapene. For å utrede de ingeniørgeologiske forhold, må en derfor starte med den generelle geologien. Norge har en variert berggrunn. På NGUs berggrunnskart over hele landet i målestokk 1: er det således en inndeling med 267 forskjellige bergartstyper (Sigmond o. a. 1984). Går en inn på geologiske kart i større målestokk, vil en finne en langt mer detaljert inndeling. De eldste bergartene finnes i Lofoten og har trolig en alder på nærmere 3000 millioner år. De yngste bergartene på land finnes på Andøya og har en alder på ca 130 millioner år. Dette betyr at vi på fastlandet i Norge mangler unge bergarter i geologisk forstand. Dette medfører også at de norske bergartene generelt er harde og stive og hører derfor til gruppen hard rock, mens såkalt soft rock stort sett bare finnes på kontinentalsokkelen. En annen ting av betydning er at det under de kvartære istidene skjedde en omfattende erosjon, slik at den øvre, overflateforvitrete delen av berggrunnen for en stor del ble fjernet. Det er derfor som regel en skarp grense mellom bergmassene og de overliggende kvartære jordmassene, og den såkalte dagfjellsonen er derfor oftest begrenset til bare noen få meter. Sammendrag av Norges geologiske historie Omtrent 70% av bergartene i Norge er av prekambrisk alder, dvs de er eldre enn ca 600 millioner år. På norsk blir disse bergartene ofte be- 6 tegnet som grunnfjell fordi de mange steder danner et underlag for 7 Når man skal lage en tunnel i Norge, må man oftest benytte fjellsprengning. Når ingeniørgeologene skal vurdere stabiliteten av tunnelen, benytter de seg av bergmekanikk. På norsk bruker vi altså to ord, både fjell og berg, om materialet som bygger opp undergrunnen. Det synes ikke å være noen klare regler for når man bruker fjell og når man bruker berg, men det miljøet man kommer fra, spiller nok litt inn. de yngre, og gjerne mindre omvandlete bergartene. Prekambrium var et uhyre langt tidsrom som strakte seg fra jordens dannelse og fram til kambrisk tid, en periode på ca 4 milliarder år. I prekambrisk tid foregikk det geologiske prosesser omtrent som i dag dvs vulkanisme, sedimentasjon og fjellkjededannelse. I en betydelig del av denne perioden var det lite oksygen i atmosfæren, og dyre- og plantelivet var svært sparsomt. De prekambriske bergartene er som regel omvandlet i større eller mindre grad, og storparten kan klassifiseres som gneis, granitt og amfibolitt. Fra den eldste perioden i prekambrium, arkeikum, fins det bergarter i Finnmark og Lofoten. De har en alder på millioner år. Størsteparten av de prekambriske bergartene i Sør- Norge er fra perioden proterozoikum med en alder på omkring 1700 millioner år. På det tidspunktet var det stor aktivitet med hensyn til fjellkjededannelse i Skandinavia. Det forekommer også
10 Norges geologi Norges geologi yngre, prekambriske bergarter, spesielt granitter som kan ha en alder på millioner år. I senprekambrisk tid, dvs for millioner år siden, ble det i forsenkninger i overflaten avsatt store mengder sand og grus. Denne perioden ble tidligere ofte betegnet som eokambrium. På den tiden var det også en istid, og store morenemasser ble avsatt. De senprekambriske avsetningene kan vi finne igjen som de såkalte sparagmittbergartene som har stor utbredelse i Østerdalen og i Øst-Finnmark. Dette er særlig konglomerat og sandstein, men i Øst-Finnmark finner en også typiske tillitter som er forsteinet morene. Ved inngangen til kambrium, for ca 600 millioner år siden, var de prekambriske fjellkjedene erodert ned, og Norge var på den tiden for en stor del et lavtliggende flatland. Dette blir benevnt som det subkambriske peneplanet, som f.eks. er bevart på Hardangervidda. I løpet av kambrisk tid trengte havet innover storparten av det som er Norge i dag, og det ble avsatt sedimenter i form av leire og sand. Dyre- og plantelivet blomstret nå opp, og det dannet seg store ansamlinger av kalkskall som senere er blitt til kalksteinslag. Denne sedimentasjonen fortsatte også gjennom ordovicium og silur, men i disse periodene var det også omfattende vulkansk virksomhet både på Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. Store mengder av lava og tuff ble avsatt, og dypbergarter i form av f.eks. granitt, trondhjemitt og gabbro trengte også inn. Ved slutten av silur og utover i devon foregikk den kaledonske fjellkjedefoldingen. Det skjedde ved en kollisjon mellom det amerikanskeog det europeiske kontinent, og bergartene ble foldet sammen og omvandlet i de sentrale delene av Sør-Norge og i Nord-Norge. De vulkanske- og sedimentære bergartene gikk dermed over til metamorfe bergarter. Store skyveflak ble skjøvet opp fra vest, og de finnes i dag bl.a. i form av de såkalte Jotundekkene. Skyvedekkene består dels av prekambriske bergarter som nå kan ligge over yngre Tabell 4 Fordeling av bergarter i Norge i % av overfl ateareal (etter Oftedahl 1981) Tabell 3 Kronologisk oversikt over Norges berggrunn (dels etter Oftedahl 1981) Mill. år Æra Periode Typiske bergarter 0,01-2,5 Kvartær Moreneavsetninger 5 23 Cenozoikum 36 Tertiær Kritt 208 Mesozoikum Jura 245 Trias 286 Perm Ingen avsetninger på fastlandet (Erosjon) Sedimenter på Andøya Vulkanske bergarter i Oslofeltet 360 Karbon Sedimenter i Oslofeltet (Askergruppen) 408 Devon Sandstein, konglomerat Paleozoikum 438 Silur Sedimenter (fjellkjedefolding) 505 Ordovicium Sedimenter, vulkanitter 570 Kambrium Sedimenter 650 Vendisk Sparagmitt i Sør-Norge 950 Overrifeisk Sparagmitt i Nord-Norge, granitter 1150 Mellom-rifeisk Kvartsitt og metarhyolitt i Telemark Proterozoikum 1600 Metamorfe bergarter i Kongsbergfeltet 1700 Underrifeisk Gneiser Bergen, Møre-Trøndelag 1800 Eruptiver i Lofoten 2500 Jernmalm i Sør-Varanger 2800 Arkeikum Arkeikum Gneser på Finnmarksvidda 3000 Mulige bergarter Lofoten bergarter. Hele det store prekambriske området på Nordvestlandet (det såkalte nordvestre gneisområdet) ble kraftig omvandlet, slik at det her kan være vanskelig å skille mellom prekambriske- og eventuelle yngre bergarter. Det skjedde også etter hvert en landhevning, slik at sedimentasjonen stoppet opp, og erosjon ble den viktigste geologiske prosessen. Ved begynnende kollaps av den unge fjellkjeden ble det dannet forsenkninger der det i devontiden ble avsatt store mengder med sand og grus. Disse avsetningene finner vi igjen som devonske sandsteiner og konglomerater, særlig i flere områder i Sogn og Fjordane. Erosjonen tærte etter hvert ned den kaledonske fjellkjeden, og i slutten av karbon var det i Oslo-området en flatt lavland, det såkalte subpermiske peneplan. På denne flaten ble det avsatt litt sedimenter, den såkalte Askergruppen. I permtiden revnet jordskorpen i Oslofeltet, og langs store sprekker skjedde det store forskyvninger. Den såkalte Oslograbenen ble dannet ved at sentrale deler av Oslo-området sank inn mer enn tusen meter langs de store forkastningene. Det strømmet opp store lavamasser som størknet i form av basalt og rombeporfyr, og omtrent samtidig ble det dannet store massiver med dypbergarter under overflaten, f.eks. granitt og larvikitt. Resten av Norge ble bare i mindre grad berørt av disse dramatiske hendelsene. I periodene trias, jura og kritt skjedde det stort sett bare erosjon på fastlandet i Norge. Kun i et mindre område på Andøya finner en sedimenter fra denne tiden. Ute i Nordsjøen ble det derimot avsatt tykke sedimentpakker. Erosjonen på land fortsatte også i tertiær, og landet ble stort sett erodert ned til ett flatt lavland. Det skjedde nå en stor landhevning, enkelte steder trolig på mer enn 2000 m. Denne hevningen var størst i vest slik at landet på en måte ble stilt på kant, og dette er noe av forklaringen på at elvene på Østlandet ofte har sitt utspring langt mot vest. I tertiærperioden var det trolig betydelig forkastningsaktivitet langs vestkysten, og enkelte diabasganger i Sør-Norge stammer også fra denne tiden. 8 9 Alder Bergartstype Bergart % % % Vulkanitter Basalt, rombe-porfyr 0,4 Perm Syenitt, granitt 1,0 1,9 Monzonitt 0,5 Devon Sedimenter Sandstein og konglomerat 0,4 Sedimenter og vulkanitter 23,4 Gabbro, dioritt 1,9 Kambrosilur Intrusiver Ultrabasitter 0,1 Tonalitt etc. 0,9 5,2 29,8 Granitt 2,3 Gneis i Nord-Norge 1,2 Lofoten-eruptiver Granitt, syenitt, Monzonitt 0,9 Gneiser i Vest-Norge og Trøndelag 14 Granitter, Nord-Norge 3,0 Paragneiser 0,6 Prekambrium i den kaledonske fjellkjeden Sure eruptiver 1,2 Jotuneruptiver 4,2 Basiske eruptiver 1,5 36,9 Anortositt m.v. 0,9 Metasandstein 12,7 Sen-prekambriske Gneis, N-Norge 1,8 bergarter Kalk, dolomitt 0,1 14,6 Gneis 28,9 Prekambrium (grunnfjell) Kvartsitt 1,3 Trysilsandstein 0,3 31 Gabbro, amfi bolitt 0,5 Det har vist seg at grensene mellom de geologiske regionene av og til må forandres. På det geologiske norgeskartet fra 1960 var det en bergartsgruppe som ble kalt valdressparagmitten. Dette er sandsteiner som man antok var dannet i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen for ca 400 mill. år siden. Nærmere kartlegging i dette området på 1960-tallet antydet at disse bergartene var langt eldre, og av samme alder som de andre sparagmittbergartene. Akkurat på den tiden da dette ble oppdaget, holdt de på å gi ut en stor bok om de norske kaledonidene, og denne boka ble i all hast tilbakekalt fra trykkeriet slik at de kunne foreta en oppdatering. Petrologi er læren om bergartene. Ordet kommer fra gresk petros som betyr stein eller klippe. Apostelen Peter ble som kjent kalt klippen. Petros har vi også i andre sammenhenger som f.eks. petroleum der siste ledd kommer fra latin oleum som betyr olje. Den kaledonske fjellkjeden går langsetter en stor del av Norge. Navnet kommer av Kaledonia som er et gammelt navn på Skottland, hvor denne fjellkjeden også finnes. På grunn av landhevningen ble det fornyet erosjon, og dannelsen av de dalsystemene vi kjenner i dag, begynte. Mot slutten av tertiær ble klimaet kaldere, og istiden satte inn. Det foregikk da en omfattende erosjon, og det norske landskapet fikk sin utforming. Landet ble presset ned av isen, og etter at isen forsvant for ca år siden, har det foregått en landhevning som enkelte steder er mer enn 200 m. ske regioner Norge kan deles inn i geologiske regioner på flere måter. En vanlig måte er å basere seg på den geologiske historien, dvs etter bergartenes alder og tektoniske utvikling. Det er imidlertid ikke så lett å sette klare grenser mellom regionene. Det vil som regel være slik at noen områder like gjerne kunne høre til den ene som den andre
11 Norges geologi Norges geologi regionen. Uansett inndeling, så vil også noen av regionene inneholde bergarter av forskjellig alder, siden vidt forskjellige bergarter ofte kan ligge i en intim blanding. I denne boka er det med visse tillempninger tatt utgangspunkt i den inndelingen som benyttes i Oftedahl: Norges geologi, På det grunnlaget er det foretatt en inndeling i 10 hovedregioner. Noen av de største regionene har fått en finere inndeling som blir betegnet med a,b,c osv. Inndelingen er følgende: 5. Sparagmittområdene i Sør-Norge En stor del av området mellom Gudbrandsdalen og svenskegrensa 6. Den kaledonske fjellkjeden i Nord-Norge 6a) Troms og Vest-Finnmark (fra Ofoten og nordover) 6b) Nordland (fra Grong til Ofoten) 10. Devon 7. Trondheimsfeltet Storparten av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag øst for Trondheimsfjorden nordover til Namdalen 8. Den kaledonske fjellkjeden i det sentrale Sør-Norge 8a) Jotundekkene (Gudbrandsdalen Jotunheimen) 8b) Hardanger øst Ryfylke Stavanger 8c) Bergensområdet Flere områder vesentlig i Sogn og Fjordane Oversiktskart som viser regioninndelingen er vist på figur 2, se også figur 3 som er et forenklet kart som viser berggrunnen i Norge. 9. Oslofeltet 1. Grunnfjellsområdene i Nord-Norge 1a) Finnmark (Finnmarksvidda, Sør-Varanger, Alta) 1b) Troms Nordland ( Lofoten + flere adskilte områder av forskjellig størrelse) 2. Grunnfjellsområdene i Sør-Norge 2a) Sørøst-Norge (Området øst for Oslofeltet) 2b) Kongsbergfeltet 2c) Telemarkfeltet 2d) Hardanger Setesdalsheiene 2e) Sørlandet 3. Det nordvestre gneisområdet 3a) Nord-Trøndelag (Namsos Grong) 3b) Nordmøre Ytre Sør-Trøndelag 3c) Romsdal Sunnmøre 3d) Sogn og Fjordane Nord-Hordaland 4. Sparagmittområdene i Finnmark Tana Varangerhalvøya Fig. 2 ske regioner Fig. 3 Beggrunnskart. NGU
12 Fredrik Løset er født i Rindal i Han studerte ved Universitetet i Oslo og tok Cand real. grad med geologi som hovedfag. I perioden arbeidet han på NGI innen fagområdet ingeniørgeologi, da spesielt i forbindelse med tunnelbygging og stabilitet av fjellskråninger. I perioden underviste han i ingeniørgeologi ved Universitetet i Oslo. Norges Geotekniske Institutt Sognsveien 72, 0855 Oslo Postboks 3930 Ullevaal Stadion N-0806 Oslo Tlf: Fax: ngi@ngi.no
Grunnvann i Bærum kommune
Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerKjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe
Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og
DetaljerGeologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerGEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET
GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider
DetaljerGrunnvann i Grimstad kommune
Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerNATURGRUNNLAGET I SKI
NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.
DetaljerGrunnvann i Nannestad kommune
Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerGrunnvann i Froland kommune
Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerRapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerGrunnvann i Askøy kommune
Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder
DetaljerRAPPORT 63.2521.18 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerGrunnvann i Lindås kommune
Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.
DetaljerGrunnvann i Gjerdrum kommune
Grunnvann i Gjerdrum kommune NGU Rapport 92.079 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerIngen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland
DetaljerRAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
DetaljerGrunnvann i Frogn kommune
Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerGea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO
Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene
DetaljerGeologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard
Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier
DetaljerÅ lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerKommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.078 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Seljord kommune Forfatter: Klempe H.,
DetaljerGrunnvann i Ås kommune
Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de
DetaljerINFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK
Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER
DetaljerFOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.
Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører
DetaljerBERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA
BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya
DetaljerReinheimens geologi Berggrunn
Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne
DetaljerFull kontroll ved tunneldriving Innledning
Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler
DetaljerI rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo
DetaljerInternt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp
tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt
DetaljerNGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune
NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerGrunnvann i Vestby kommune
Grunnvann i Vestby kommune NGU Rapport 92.090 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer
DetaljerKVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
DetaljerDEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS
DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk
DetaljerAktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
DetaljerNGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune
NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn
DetaljerParken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.
Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerNOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010
NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune
DetaljerNORSKE BERGARTER
NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet
DetaljerNGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune
NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune
NGU Rapport 91.083 Grunnvann i Kviteseid kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.083 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerKommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.164 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Rollag kommune Forfatter: Kirkhusmo L.A.
DetaljerHva vet geologene om fortidens klima?
Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer
DetaljerAv Knut Bjørlykke Akersborg Terrasse. Geolog, Professor Em. Universitetet I Oslo
Ullevål Hagebys bevegelser gjennom 600 mill år. Hva vi bor på! Jordskorpen har beveget seg. Foredrag på Abelloftet (John Collets plass. (Kultursløyfa.no) Søndag 6/10 kl 1800 Av Knut Bjørlykke Akersborg
DetaljerRAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.
DetaljerMona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet
CIR-dagen 2008 Erfaringer fra tunnelras i Norge 25.12.2006 Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet mona.lindstrom@vegvesen.no Hanekleivtunnelen, des. 2006 Nedfall fra tunneltaket (250 m 3 )
DetaljerIngeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord
Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune
NGU Rapport 91.080 Grunnvann i Bamble kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.080 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerGrunnvann i Jondal kommune
Grunnvann i Jondal kommune NGU Rapport 92.122 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerRapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,
DetaljerRAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.074 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nome kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit
DetaljerSentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda
Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerGrunnvann i Tvedestrand kommune
Grunnvann i Tvedestrand kommune NGU Rapport 92.056 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerYtre Hvaler nasjonalpark
www.sweco.no Ytre Hvaler nasjonalpark Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Utført av SWECO Grøner AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:
DetaljerGrunnvann i Risør kommune
Grunnvann i Risør kommune NGU Rapport 92.059 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerTilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane
Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune
NGU Rapport 91.133 Grunnvann i Nissedal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.133 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerGeologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.
Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune
NGU Rapport 91.082 Grunnvann i Vinje kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerWerenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet
164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer
DetaljerNGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune
NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerDato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna
51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport
DetaljerKommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Grue kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke:
DetaljerKommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo
DetaljerIndre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn
Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune
NGU Rapport 91.134 Grunnvann i Fyresdal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.134 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune
NGU Rapport 91.084 Grunnvann i Sauherad kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.084 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerKommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.162 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Flesberg kommune Forfatter: Kirkhusmo
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Osen kommune
NGU Rapport 91.129 Grunnvann i Osen kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.129 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerRAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.075 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Notodden kommune Forfatter: Klempe H.,
DetaljerOslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord.
Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord. Av Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo. Oslofeltet er spesielt interessant fordi vi her finner mange
DetaljerGrunnvann i Gjerstad kommune
Grunnvann i Gjerstad kommune NGU Rapport 92.060 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Anette W. Magnussen / 913 69 501 Vår dato: 13.05.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Prosjekt Fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme v/steinar Aspen
DetaljerRAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerKommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.043 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øvre Eiker kommune Forfatter: Kirkhusmo
DetaljerNGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune
NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune
NGU Rapport 91.081 Grunnvann i Porsgrunn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.081 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerGeologiske forhold og bolting
Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold
DetaljerGrunnvann i Vegårshei kommune
Grunnvann i Vegårshei kommune NGU Rapport 92.058 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerRAPPORT BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nore og Uvdal kommune Forfatter: Kirkhusmo
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerKommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.038 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Sør-Odal kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerWigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området
Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Solund kommune
NGU Rapport 91.086 Grunnvann i Solund kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.086 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerKommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.033 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Rendalen kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerGrunnvann i Hurdal kommune
Grunnvann i Hurdal kommune NGU Rapport 92.086 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerKommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.008 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Herøy kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerInformasjonsbrev til beboere og grunneiere
Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/06218-2 15.10.2015 Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Du mottar dette brevet som beboer/grunneier på adressen over. Hvis du mener at du ikke er riktig mottaker av
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune
NGU Rapport 91.091 Grunnvann i Askvoll kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.091 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
Detaljer