SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
|
|
- Ida Jensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fredrikstad kommune BUDSJETT 2013 HANDLINGSPLAN SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt av Oppvekstutvalget 16. januar 2013
2 Side 2
3 Innhold Innhold... 3 Kjerneoppgaver... 4 Organisering... 4 Endrede styringssignaler/rammebetingelser... 4 Prioriterte områder... 5 Dagens virkelighet/utviklingstrekk... 5 Sammenligninger/nøkkeltall... 8 Målekort Mål og strategier i planperioden Økonomi Investeringer Vedlegg Ordliste Netto rammer per virksomhet Målekort Bemanningsplaner Side 3
4 Kjerneoppgaver Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder: barnehage grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester voksne med særskilt rett til voksenopplæring opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere skolefritidsordning barnevern helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten) pedagogisk-psykologisk tjeneste. Organisering Seksjonen har to fagetater; skole og barnehage. I tillegg er det tre virksomheter direkte under kommunalsjefen; Barnevern, Helsevern for barn og unge og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for plan- og utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager). Departementet tar sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar Ny 14 a i barnehageloven, som presiserer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager skal komme barna til gode, samtidig som adgangen til å ha et rimelig årsresultat videreføres. Bestemmelsen setter vilkår og rammer for bruken av det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen, og dokumentasjonskrav overfor eier for å sikre bruk i samsvar med formålet. Endringer i dagens 16 i barnehageloven om tilsyn, og ny 16 a som gir kommunen adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetaling ikke brukes som fastsatt i ny 14 a. Utvidelse av valgfagstilbudet på ungdomstrinnet. Utvidet satsing på ungdomstrinnet (eget strategidokument). Ny læreplan i kroppsøving. Stortingsmelding 18 ( ) Fellesskap og læring er vedtatt. I meldingen er det stilt forventninger til PP-tjenesten om å arbeide mer systemrettet, arbeide forebyggende og med tidlig innsats, og med kvalitet på sakkyndige vurderinger. Side 4
5 Lovendring i henhold til lov om barneverntjenester Trådte i kraft den 1. august 2012 dette gjelder barn utsatt for menneskehandel. I 2013 kommer det en evaluering av barnevernet, NOU. Dette kan medføre endringer i ansvarsforholdet mellom det statlige og det kommunale barnevernet. Prioriterte områder Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende planperiode. De 5 felles satsingsområdene nedenfor er videreført: tidlig innsats språk overganger foreldresamarbeid tydelig ledelse I tillegg er det sterk fokus på disse områder i planperioden: fortsette offensiv i forhold til lesing og regning i tillegg til klasseledelse øke andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Kommuneplanen og Kommunedelplan Oppvekst legger føringer for arbeidet i årene som kommer. Målet er å skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, motivere til kunnskap og at en større andel av befolkningen tar høyere utdanning slik at levekår og helse blir forbedret. Arbeidet skaper faglig interesse og engasjement, inkludert bred enighet om at det over tid må satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å søke å hindre at stadig flere barn og unge får behov for spesiell oppfølging. Det forfordeles noe mer midler til noen skoler i områder med utfordringer slik det fremgår av levekårskartleggingen. Det satses også på åpne barnehager og arbeid med tidlig innsats i barnehager i de samme områdene. Likeledes er språktilbud i åpne barnehager lagt til områder med særlig høy andel minoritetsspråklige. Det er meget gledelig at resultater på elevundersøkelser og eksamen i 2012 viser en klar forbedring og gjennomgående score på - eller over landssnitt. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om årsaken til de gode resultatene, og det målrettede arbeidet og den samlede satsingen fortsetter. Side 5
6 Investeringsplanen viser at nybygg og utvidelse av skoler og barnehager er løftet frem for å kunne møte deler av de kapasitetsutfordringer som kommer i sentrumsområdet. Kommunen må på tross av dette i stor grad basere seg på bruk av paviljonger (cirka m 2 ), spesielt innen skole. Det foreslås økt innsats for å tilrettelegge infrastruktur slik at skolene kan oppfylle kravene til økt digital kompetanse, opprettholde/øke PC-tettheten til nasjonalt nivå og gi alle skoler mulighet til å benytte digitale tavler. Innen skolesektoren er det i planperioden lagt inn midler for å bygge ny Borge ungdomsskole, en kapasitetsutvidelse av Nøkleby, Gudeberg, Råkollen, Trosvik og Lunde skoler. Det er lagt inn midler til mulighetsstudie i sentrum. Det er neppe realistisk å anta at investeringsmidler til ny skole og eventuelt barnehage i sentrum kan komme før fra 2017, noe som medfører at en i mellomtiden må ty til midlertidige løsninger med paviljonger for å fange opp elevtallsøkningen i påvente av permanent kapasitetsøkning. For å innfri barns rett til barnehageplass må det opprettes flere plasser. Frem til og med 2014 ser det ut til at behovet ivaretas innenfor eksisterende bygningsmasse og ved påbygging av denne. Dette gjelder både hos private aktører og innenfor kommunens egne barnehager. Prognosen fra 2015 er meget usikker, men det ser ut til at veksten kommer i sentrum også for barnehagesektoren. Ungdomsarbeidet er inne i en utviklingsperiode, og de tidligere øremerkede midlene til forebyggende rusarbeid legges inn i kommunens ramme fra neste år. Det skal gjennomføres en ungdomsundersøkelse tidlig i 2013 som vil være et viktig hjelpemiddel til å utforme et godt helhetlig ungdomsarbeid. Prosjekter innen skole som blant annet Ny Giv (egen metodikk rettet mot de svakeste elevene for å forbedre forutsetninger for videre utdanning) og LOS (hindre umotiverte skoleungdom i å droppe ut) er med å støtte opp under at flere unge fullfører videregående skole. Forskning viser at de kommuner som bruker mest ressurser innen de forebyggende tjenestene er i stand til å ivareta et bedre forebyggende barnevernsarbeid, ikke bare på grunn av innsatsen i barnevernet, men også innenfor andre områder som helsetjeneste, barnehage, skole og lignende. Bystyrets økonomiske styrking av seksjonen på 11,3 millioner kroner bidrar til at seksjonen kan øke noe av innsatsen til de forebyggende tiltakene. I forhold til økonomisk styring har vi spesielt tre utfordringer. Den ene er økningen i antall barn og unge i planperioden og den andre er rammefinansiering av barnehagesektoren. Den tredje er omfang og kompleksitet i barnevernstiltak som vanskeligjør økonomisk stabilitet. Side 6
7 Befolkningsendring i % - ut fra % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % - 1 % - 2 % - 3 % - 4 % år 6-12 år år år Det er forventet en meget sterk befolkningsvekst for barn og unge. I løpet av planperioden er det forventet en befolkningsvekst på rundt 140 barn 1-5 år i planperioden. En barnehageplass for små barn koster kommunen rundt kroner per år, og store barnehagebarn rundt kroner per år. For barneskole-barn forventes det en vekst på rundt 300 barn i planperioden. Ser vi utover planperioden og frem mot 2024 vil trenden vedvare. Det forventes en vekst på rundt 450 barnehagebarn og skolebarn i sentrum frem til 2024, mens de øvrige kommunedelene vil ha omtrent samme befolkningsnivå som i dag. Dette gir utfordringer både økonomisk og innenfor barnehage- og skolekapasitet i sentrum. Når det gjelder tjenester som barnevern, helsesøstertjenester og PP-tjenester vil behovet øke proporsjonalt med økning i antall barn. Det er i budsjettet lagt inn investeringsmidler for å imøtekomme behovene. Økningen i barnebefolkningen er innarbeidet i 2013, og er delvis kompensert. Det er ikke kompensert for flere barn og unge for resten av planperioden. Beregnede økte utgifter på grunn av befolkningsvekst innen 2016 vil utgjøre rundt 33 millioner kroner. Rundt 67 prosent av alle barn i barnehage går i private barnehager og skal ha offentlig støtte som for tiden er 92 prosent av driftsmidlene til kommunale barnehager. Denne støtten vil øke fra 92 prosent til 94 prosent fra 1. august Barnehagene rapporterer antall barn gjennom KOSTRA og tellingen er hvert år per 15. desember og er grunnlag for finansieringen påfølgende år. Kontantstøtten for 2- åringer bortfalt fra august 2012 og vil påvirke etterspørselen etter barnehageplasser for de minste. Befolkningsutvikling Historikk/status Prognose Pr åringer Antall barn 1-2 år Antall barn 3-5 år Sum antall barn 1-5 år Herav 5 åringer Kilde: Kompass/SSB Selv om det er en liten nedgang i antall barn i 2013 er det likevel større etterspørsel etter barnehageplasser enn tidligere år. Det er flere barn på venteliste nå sammenlignet med tidligere. Endringen i kontantstøtteordningen ansees som hovedårsak. Side 7
8 Elevtallsutvikling grunnskolen i Fredrikstad Antall elever historikk GSI-tall pr Elevtallsprognose 1) pr år år Sum Note: 1) Prognosetall er antall barn i Fredrikstad. Såkalte gjesteelever er tilsvarende elever i privatskoler. Tallene er derfor kvalitativt gode nok til å beskrive en utvikling i Fredrikstadskolen. Prognosene viser en økning i antall elever på barnetrinnet, og en nedgang på ungdomstrinnet i planperioden. Kullet som gikk ut ungdomstrinnet sommeren 2012 (1996-kullet) var et spesielt stort kull (1 033 elever). Kullet som startet i 1. klasse høsten 2012 er på 882, og forklarer nedgangen i elevtallet i Noen elever har også startet opp ved den nye internasjonale skolen i Fredrikstad. Imidlertid opprettholder sentrumsskolene store elevkull. De mindre skolene i utkantstrøkene har små kull framover. Tallene viser at det fortsatt er en netto øking når det gjelder tilflytting av elever. Disse kommer også i all hovedsak til sentrum. Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige KOSTRA-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Barnehage Fredrikstad har relativ lav dekningsgrad på barn i barnehage, spesielt for den minste aldersgruppen. Dette henger sammen med at mange av de minste barna mottar kontantstøtte. Vi har et stabilt personale og en høy andel med fagutdanning. Dette gjenspeiles i gode resultater på brukerundersøkelse. Side 8
9 KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Tall i løpende kroner Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter ifht innvandrerbarn 1-5 år i % 65,5 57,6 55,8 58,4 77,5 72,8 67,6 Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i barnehage 16,7 16,0 15,4 15,8 32,4 16,2 16,5 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 85,9 85,7 86,2 84,1 87,3 91,0 90,5 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) Endring i netto driftsutgifter har sammenheng med endret finansieringsordning for barnehagene, fra øremerkede tilskudd til rammeoverføring fra Det er en reduksjon i andel barn som får ekstra ressurser i forhold til alle barn i barnehage. Dette er en styrt retning gjennom å styrke barnehagene med kunnskap, råd og veiledning for å kunne legge bedre tilrette slik at barna kan ha et godt tilbud uten at det fattes enkeltvedtak. Det kan se ut til at dette arbeidet har gitt en positiv effekt. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i forhold til innvandrerbarn 1-5 år har gått ned de siste to årene. Antall innvandrerbarn i barnehagene øker, men veksten blant gruppen er større enn de som søker og kommer inn i barnehagene. Kommuner vi sammenligner oss med har alle en større andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen. For å øke andelen i handlingsplanperioden søkes prosjektmidler med formål å inkludere gruppen i åpen barnehage og i språkprosjekter. På sikt er det ønskelig med gratis kjernetid for de eldste barna. Andel barn med plass i barnehage har en liten vekst siste år. Måltallet for barn med barnehageplass (dekningsgrad) ble fastsatt da kontantstøtten også omfattet 2-åringer. Per dato er ventelistene til barnehageplass høye, rundt 200 barn. For planperioden settes måltallet for dekningsgrad til 91 prosent. Grunnskole Vi har hatt en positiv utvikling av resultater på nasjonale prøver de siste tre årene. Særlig gjelder dette siste året. Når vi ser på endringen i resultater på nasjonale prøver fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011, er forbedringen i Fredrikstad størst av alle, lik endringen i Bergen. Skoleetaten startet høsten 2011 en offensiv i forhold til lesing og regning i tillegg til klasseledelse. Alle skoler har utviklet egne satsinger/strategier, spesielt på leseopplæring. LUS (leseutviklingsskjema), LOS og andre metoder er tatt i bruk, og de fleste skoler samarbeider i nettverk. Resultatene av kartleggingsprøver på de laveste trinn har blitt bedre. Selv om resultatene fortsatt ligger lavt sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket, er det framgang også på nasjonale prøver og Side 9
10 eksamen. Trenden har fortsatt inn i Målet om å være på landsgjennomsnittet i norsk til eksamen i 2013 er allerede nådd. Vi scorer 3,7 i snitt mot landet 3,4 ved siste eksamen. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Tall i løpende kroner Netto driftsutgifter per innbygger til 1) : - grunn- og spesialskoleundervisning (6 15 år) skolelokaler og skyss skolefritidsordningen (6-9 år) Andel elever med spesialundervisning % 6,5 7,2 7,1 6,1 8,3 7,3 7,2 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning Note: 1) Tallene i tjenesteprofilen er konserntall i forhold til antall elever i grunnskolen i kommunen, mens tabellen viser utgifter i forhold til antall innbyggere 6-15 år. Dette gir noe forskjell i nøkkeltallene mellom tjenesteprofilen og tabellen over. Tabellen viser at netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole- og spesialundervisning er omtrent på samme nivå som kommunene vi sammenligner oss med. Andel elever med spesialundervisning har gått noe ned fra 2010 til Det har vært fokus hos skolene i større grad å ha tiltak knyttet til tilpasset opplæring der det er mulig, enn spesialundervisning. Både antall enkeltvedtak og ressursinnsatsen er redusert. Resultatet i 2012 er ennå ikke kjent, men det forventes å bli en lavere andel elever med spesialundervisning enn i Det skal i 2013 jobbes videre og målrettet mot mer tilpasset opplæring hvor målet er en ytterligere reduksjon i spesialundervisningen. Årsaken til de relativt høye brutto driftsutgiftene i skolefritidsordningen (SFO) i 2011 skyldtes i stor grad ekstrabemanning overfor hjelpetrengende elever. De lave netto driftsutgiftene skyldes relativ høy egenbetaling fra foreldrene. Pris per plass i SFO er redusert i Utfordringen i 2013 er å få en bedre tilpasning av bemanningen i forhold til store variasjoner i barnetallet i SFO i løpet av året. Dessuten blir lønnsutviklingen en utfordring dersom ikke prisene skal justeres. Hjelpetjenester ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/unders. ift innb år And. barn med b.v.tiltak i fht innb år And. barn m/tilt. u And. barn m/til. i hj. ift barn 0-17 år fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år m tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn i oppr. fam. (251) Br. dr.utg. pr barn u/oppr. fam. (252) And. barn m tiltak per med utarb. plan, % Undersøkelser gjført iløpet av 3 mnd Medarb.tilfr. 0 Brukertilfr. FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Fredrikstad har en høy andel barn med tiltak fra barnevernet, 0-17 år. Profilen er at vi har flere barn med tiltak i hjemmet og færre barn med tiltak utenfor hjemmet enn gjennomsnittet i ASSS. Uviklingen i det siste er imidlertid en økning i antall barn i fosterhjem og en reduksjon i antall barn med tiltak innenfor familien. Nedgangen i barn med tiltak innenfor familien kan være et resultat av at tiltak vedtas for en kortere periode av gangen. Årsaken til kortere vedtak er at det har vært økt fokus på å evaluere effekten slik at tiltak som ikke virker stoppes og andre tiltak iverksettes. Dette arbeidet fortsetter videre i planperioden. Det er fortsatt et satsingsområde å iverksette tiltak innenfor familien. Side 10
11 Fredrikstad har lavere kostnader på tiltakene enn gjennomsnittet av ASSS. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Tall i løpende kroner Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 4,4 4,7 4,7 4,1 6,0 4,6 4,2 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Antall årsverk pr innb. 0-5 år, ,2 46,6 59,7 58,6 62,6 51,7 helsesøster Antall årsverk pr fødte, jordmor 30,0 33,0 35,8 30,7 33,0 39,0 32,8 KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Tall i løpende kroner Pedagogisk og psykologisk tjeneste Andel elever med spesialundervisning i % 6,5 7,2 7,1 6,1 8,3 7,3 7,2 Note: 1) Endrede parametere fra SSB i forhold til tidligere år. Fredrikstad ligger lavt på brutto utgifter til barn med tiltak utenfor familien. Når det gjelder tiltak innenfor familien påvirkes tallene av ulik regnskapsføring i kommunene. Noen kommuner har egne ansatte som utfører hjelpetiltak og utgiftene fremkommer som utgifter til saksbehandling, mens andre kommuner kjøper tjenestene og da fremkommer utgiftene som hjelpetiltak i opprinnelig familie. Vi kjøper i hovedsak disse tiltakene mens for eksempel Sarpsborg har mange egne ansatte som gir de samme tjenestene. Fra 2013 vil også vi ha 3 årsverk som skal utføre hjelpetiltak i egen tjeneste. Antall konsultasjoner på helsestasjonen er i all hovedsak proporsjonalt med antall fødte. Det har i størst mulig grad vært fokus på å skjerme tjenester til de minste barna ved økonomiske innsparinger. For 2013 vil det søkes å bemanne slik at alle skolene har et likeverdig tilbud om helsesøstertjeneste. Side 11
12 Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Brukermedvirkning Indikator - Brukertilfredshet bhg Status siste måling 4,9 Mål ,0 5,0 Skala 1-6 Brukere/ kvalitet Tilpasse tjenester til brukernes behov - Dekningsgrad bhg - Eksamen (2011) - Norsk - Matematikk - Engelsk - Andel spes.ped timer av alle timer 86,2 3,7 3,1 3,7 18,9 86,0 3,6 3,2 3,8 20,0 91,0 3,8 3,2 3,8 18,0 % % Godt arbeidsmiljø - Klasseledelse 1) - Medarbeidertilfredshet 3,7 4,08 3,3 4,1 3,8 4, Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 91,7 4,27 92,0 4,3 93,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere 2) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,27 4,3 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % -1,1 0,0 0,0 % Note: 1) Klasseledelse har endret indikatorer i målet for 2013 i forhold til målet for ) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og er rapportert som resultat for Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten ,57 4,6 4,6 1-5 Mål og strategier i planperioden Kommunedelplan Oppvekst (vedtatt i Bystyret oktober 2012) bygger på kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan Oppvekst tar målsettingene knyttet til barn og unge i kommuneplanens samfunnsdel opp i seg. Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene. Handlingsplanen har mer kortsiktige mål basert på strategiene og tiltak det skal jobbes konkret med i 2013 og videre i planperioden. Kommunedelplan Oppvekst har tydelige mål innen ulike parametre og arbeidet skal rulleres minimum hvert fjerde år og evalueres. Mål : Barn og unge har trygge og gode oppvekstvilkår Strategier og tiltak: Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats. - Innføre tverrfaglige grupper knyttet til alle barnehager ved implementering av Kvellomodellen i Gjennomføre et pilot- prosjekt i distrikt Øst, barnehage/skole i Sikre at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og unge. Forsterke foreldresamarbeid. - Bruke første møte med foreldre til informasjon, felles planlegging, gjennomgang av rutiner og gjensidige forventninger. Side 12
13 - Trygge de ansatte gjennom kurs og kompetanseheving i forhold til den vanskelige samtalen med foresatte ved bekymring for et barns utvikling. - Vurdere å ta i bruk ICDP for innvandrerfamilier i Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge. - Gjennomgå og følge opp systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid i alle virksomheter. Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer. - Videreføre og utvikle samarbeidet mellom virksomhetene og lokalsamfunnene. - Alle virksomheter skal ha aktive og levende tiltak mot mobbing Mål : Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet. Strategier og tiltak: Bedret struktur i arbeid med språkutvikling. Få eller ingen barn skal starte i første klasse uten å kunne forstå og snakke norsk. - Språkstimulerende miljø og verktøy som ivaretar modeller for språkstimulering i barnehagene videreføres. (Språk og tekst). - Språkprosjekter som bl.a. Lær meg norsk før skolestart, implementeres i daglig drift i løpet av planperioden. - Stimulere til leselyst og økt begrepsforståelse. - Styrke språkutvikling for minoritetsspråklige elever slik at de raskest mulig kan inkluderes i ordinær opplæring. - Øke minoritetsspråklige foresattes forståelse for hvor viktig det er å kunne norsk. Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge. - Gi barna trening på sosiale ferdigheter både gjennom ulike program og i aktuelle situasjoner. - Skape felles forståelse hos foresatte og ansatte om hva som gir sosial kompetanse hos barn. - Videreføre barnehagenes satsings på pedagogisk dokumentasjon. - Gjennom kompetansekartlegging ved KommunePuls sørge for rett kompetanse på rett plass. - Etter- og videreutdanning baseres på kartlagt kompetansebehov. Mål: Barn og unge motiveres til kunnskap. Strategier/tiltak: Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet. - Implementere rutiner for overganger. Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang. - Samarbeide med HIØF om kompetanseheving og forskning i barnehagene. - Benytte læringsarenaer og metoder som i større grad motiverer og aktiviserer barn og unges forskertrang. - Fortsatt satsing på faglig nettverk og workshops for kompetansedeling og idèutveksling. Forpliktende samarbeid med videregående skole er etablert. - Legge til rette for flere lærlinger. - Ungdomsteamet etablerer et samarbeid med videregående skole. - Utvikle gode rutiner og praksis for samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. Side 13
14 Mål: Folkehelse og levekår er kraftig forbedret knyttet til barn og unge Strategier/tiltak: Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt. - Veilede foreldre i sunt kosthold fra spedbarnsalder. - Barnehager og skoler skal motivere barn og elever til sunt kosthold. - Ta i bruk uteområder for økt fysisk aktivitet. - Bruke fysisk og praktisk aktivitet som en naturlig del av opplæringen. - Fredrikstaderklæringen for SFO ligger til grunn for aktivitetene i skolefritidsordningene. - Motivere foreldre om å få barna til å gå til barnehage og skole. God psykisk helse blant barn og unge. - Utarbeide tiltak som er i tråd med plan mot vold i nære relasjoner. - Videreutvikle gruppetilbud til barn og unge med psykiske vansker, rusmiddel- misbruk, vold og skilsmisse- problematikk i hjemmet. Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge. - Drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom. - Videreutvikle arbeid knyttet til bekymring rundt psykisk helse - og rus. Mål: Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene. - Barnehager og skoler skal bruke lokalsamfunnsutvalgene som samarbeidsarena. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø. - Skape arenaer der barn/unge er aktører i ulike uttrykksformer (eks fortellerkunst). Mål: Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. Strategier: Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø. - Minst 70% av virksomhetene skal være miljøfyrtårnsertifiserte innen utgangen av Aktiv kunnskapsformidling om miljøtemaer i barnehagene og i skolene. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. - Etablere miljøprosjekter i barnehagene. - Delta aktivt på miljødagen og ulike miljøprosjekter. - Barnehager og skoler oppfordres til å bruke lokale læringsarenaer. Andre faglige mål - barnehage Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Tiltak: - kompetanse til å gjøre en god jobb med alle barn Styrke barnehagen som læringsarena. Tiltak: - Barnehagen tilrettelegger for det enkelte barns læring Alle barn skal få delta aktivt i inkluderende fellesskap Tiltak: - Godt vennskap med andre barn Gi barna gode og varierte kostvaner. Tiltak: - Sukkerreduserte barnehager. Side 14
15 Andre faglige mål - skole Fredrikstad kommune gir et godt tilpasset opplæringstilbud til alle elever slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Tiltak: - Lærere og elever benytter gode og varierte læremidler. Læringsmetoder og -arenaer tilpasset elevenes ulike behov. - Analysere læringsresultater og iverksette tiltak for å forbedre disse. I handlingsplanperioden kan det dokumenteres framgang på nasjonale prøver i lesing og regning. Tiltak: - Alle skoler har systematiske skriftliggjorte planer for lesing og regning som grunnleggende ferdigheter. Øke motivasjon, og bedre kunnskap og ferdigheter i realfagene. Tiltak: - Veiledning/kompetanseheving av lærere. Elevene skal oppleve god klasseledelse og gode vurderingsrutiner. Tiltak: - Alle elever skal oppleve sosial- og faglig mestring og få konstruktive tilbakemeldinger. - Skolene skal ha felles forpliktende retningslinjer for god klasseledelse. - Øke lærernes kompetanse i klasseledelse. Andre faglige mål - hjelpetjenester Styrke foreldres mestring av foreldrerollen. Tiltak: - Helsestasjon skal jobbe med opplysnings- og veiledningsvirksomhet ift barnets utvikling, samspill, kosthold, språkutvikling, sosial kompetanse med mer. - Familieveiledere samtaler med barn og foreldre blant annet om atferdsutfordringer og grensesetting. - PPT bistår i samtaler og veiledning med foreldre sammen med barnehage og skole, der barn og ungdom har utfordringer. - Barnevernstjenesten skal vurdere om det finnes ressurser i familiens eget nettverk, via Familieråd. Fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser. Tiltak: - Gi et lavterskeltilbud via skolehelsetjenesten og helsestasjon om psykososiale utfordringer og individuelle samtaler ift dette. - Arbeide med grupper av barn av psykisk syke foreldre, rusmisbrukende foreldre. - PPT skal gjennom regelmessige samarbeidsmøter med barnehage og skole for å drøfte saker og veilede personalet tidlig. Barn og unge får hjelp når hjelpebehovet oppstår. Tiltak: - Arbeide systematisk med å gi veiledning og kompetanse til barnehager og skoler. - Alle skoler og barnehager har faste kontaktpersoner i PPT, helsesøster og barnevernet. - Alle skoler har regelmessige samarbeidsmøter - Alle de største barnehagene (mer enn to avd.) har regelmessige samarbeidsmøter - Arbeide mer systemrettet, med kompetanseheving og forebygging innen barnehage og skole. - Bistå med å øke kompetansen i barnehage og skole så flere barn og unge kan bli ivaretatt innen ordinært tilbud. Side 15
16 Søke å redusere hjelpebehovet ved å gi tidlig hjelp. Tiltak: - Barnevernet skal ta kontakt med meldingsinstans hvis behov for mer informasjon før avklaring om meldingen skal henlegges eller om det skal iverksettes en undersøkelse, slik at riktig hjelpeinstans kan bistå barnet/familien. Barnevernet fortsetter arbeid med et åpnere barnevern og samarbeid andre oppveksttjenester. Tiltak: - Delta og bidra i tverrfaglig samarbeid med andre tjenester etter fastsatt plan. - Invitere til sammenkomster/møter, med blant annet politikere, for å oppnå et åpnere barnevern Synliggjøre barnevernet gjennom media. - Synliggjøre barnevernet via informasjonsskriv til skoler og barnehager. - Gjennomføre brukerundersøkelse. Økonomi Budsjettrammen er økt med 37,5 millioner kroner i forhold til justert budsjett Over 19 millioner kroner er bundet opp i nye oppgaver/aktiviteter gitt gjennom statsbudsjettet 2013 og helårseffekt av oppgaver/aktiviteter gitt gjennom statsbudsjettet Dette er nærmere omtalt under. Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt handlingsplan Opprettholde lærertetthet (arbeidstidsavtale) Kompensasjon driftsutgifter flytting av avdeling, bhg Netto rammeendring 2) Flytting av oppgaver fra helse og velferd (teknisk overføring) Overføring tidligere øremerkede rusmidler fra Helse og velferd Endringer som følge av forslag til statsbudsjettet: Driftstilskudd barnehage Helårsvirkning av styrkinger statsbudsjett ) Nominell videreføring maksimalpris Likeverdig behandling 2013 (fra 92% til 94%) Valgfag i ungdomsskolen Kulturskoletilbud i SFO fra høsten Økt elevtall i statlige og private skoler Politiske endringer: Politisk vedtatt styrking av seksjon for utdanning og oppvekst Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Rammeendring på 2,3 millioner kroner er summen av en generell rammereduksjon på 2,0 million kroner og oppgaveoverføring til andre seksjoner på til sammen 0,3 millioner kroner 3) Dette gjelder helårsvirkning i 2013 for omlegging av kontantstøtte for 2-åringer, videreføring av nominell maksimalpris 2012, økning av minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager fra 91 prosent til 92 prosent og innføring av valgfag for 8. trinn fra høsten Statsbudsjettet har gitt noen nye oppgaver. Valgfagene på ungdomsskolen utvides til også å omfatte 9. trinn. Det skal tilbys en times kulturskoletilbud per uke i skolefritidsordningen. Det er kompensert for økt etterspørsel etter barnehageplasser på grunn av bortfall av kontantstøtteordningen for 2-åringer. Videre skal foreldrebetalingen ikke prisjusteres og tilskuddssatsen til ikke-kommunale barnehager skal økes fra 92 prosent til 94 prosent fra 1. august Gjennom statsbudsjettet for 2013 er tilskuddet til kommunalt rusarbeid flyttet fra øremerket tilskudd til rammetilskudd og beløpet er i den forbindelse halvert. Kommunen har nå fått 4,2 millioner kroner over Side 16
17 statsbudsjettet. 1,0 million kroner av dette er tildelt Seksjon for utdanning og oppvekst, og skal gå til videreføring av ungdomsoppfølging (Ungdomsteam). Resterende midler er tildelt Seksjon for Helse og velferd. Seksjonen er videre styrket med 11,3 millioner kroner i Bystyret Styrkingen er foreslått fordelt slik: Tiltak tall i tusen kr søskenmoderasjon og ikke prisjustering SFO styrking helsesøstertjenesten (ca 3 årsverk) etablering av Ungdomsteam 2 nye årsverk skole; økt lærertetthet og kompetanseheving barnehage; styrking Jonas og språkarbeid, m.m familieveiledning (ICPD) 400 Ramme per tjenesteområde: Nettorammer, tall i tusen kroner (alle tall i 2013-kroner) Budsjett 2012 i 2013 kr Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Barnehageetaten Skoleetaten Barnevern Pedagogisk- psykologisk tjeneste Helsevern for barn og unge Stab og fellestjenester Sum Utdanning og oppvekst Ut fra forslag ovenfor vil barnehageetatens økonomiske rammer øke med 14,3 millioner kroner fra 2012 til Det meste av styrkingene er knyttet til helårseffekt av endringer i statsbudsjettet for 2012, økt tilskuddssats til 94 prosent for ikke-kommunale barnehager fra høsten 2013 og videreføring av uendret foreldrebetaling i Videre er barnehageetaten styrket med 1,0 million kroner for å opprettholde antall barnehageplasser som følge av flytting av avdelingen ved Strålesund og Jonas er tildelt en økning i budsjettet på 0,5 millioner. Gjennom Bystyrets vedtak er det satt av midler til å styrke Jonas ytterligere og fortsatt satsing på språkarbeid for førskolebarn. Det vil også vurderes å styrke merkantilfunksjonen ut mot de kommunale barnehagene. Skolens nettoramme er økt med 13,9 millioner kroner i ovennevnte forslag. Økningen skal dekke helårs effekt av igangsatte valgfag høsten 2012 og nye valgfag fra høsten Det skal innføres et kulturskoletilbud i skole/skolefritidsordningen fra høsten Bystyret har styrket skoleetaten med for å opprettholde lærertettheten i undervisningen etter ny arbeidstidsavtale for lærerne. Det er videre lagt inn midler for å kunne økte lærertettheten noe, samt gjennomføre kompetanseheving innenfor skolens satsingsområder. Nytt ungdomsteam er lagt organisatorisk under skoleetaten. Bystyret har ved sitt vedtak satt av midler til å innføre søskenmoderasjon og ikke prisjustere satsen på SFO-plass i Som en del av Regjeringens satsing på heving av matematikkunnskapene i ungdomsskolen får to av skolene i Fredrikstad (Cicignon og Haugåsen) fra høsten 2013 tilskudd for flere lærerårsverk (henholdsvis tre og fire årsverk) i tre skoleår. Helsevern for barn og unge har fått styrket sin ramme med 1,2 millioner kroner for å rette opp en feil i rammetildeling for I tillegg er det lagt inn en økning på 2,0 millioner kroner som skal gi flere årsverk, spesielt innenfor skolehelsetjenesten i Pedagogisk- psykologisk tjeneste og barnevernet har videreført økonomisk ramme fra Det vil kreve, særlig innen barnevern, at innsparingstiltak iverksatt i 2012 videreføres. Side 17
18 Stab har flere fellesposter for seksjonen, i tillegg til lønns- og driftsmidler til staben. Her er det budsjettert med 0,2 millioner kroner til Oppvekstutvalgets disposisjon og det er satt av i overkant av 0,8 millioner kroner på en «buffer». Midlene er tenkt å dekke uforutsette utgifter spesielt knyttet til barn med spesielle behov. Den øvrige økningen er overførte midler fra seksjon for helse og velferd på 4,1 millioner kroner som er en teknisk budsjett-oppgave overføring (tidligere psykiatrimidler). Midlene ligger foreløpig på stab. Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen Tall i tusen kroner Helårseffekt 2 nye private barnehager (flere barn) Sum nye aktiviteter/tiltak i anslåtte beløp Forventet økte utgifter grunnet befolkningsendringer: Økt barnetall bhg (137 barn i planperioden) 1) Økt elevtall skole (258 flere elever i planperioden) 2) Sum økonomisk effekt av befolkningsendringer Note: 1) Anslaget for merutgiftene er tatt utgangspunkt i befolkningsprognose og satsene for store barn i offentlig tilskudd. 2) Anslaget for merutgiftene er tatt utgangspunkt i befolkningsprognose og hva en barnehageplass og skoleplass koster i Fredrikstad. Anslaget for skole er justert etter oppdaterte elevtallsprognoser 1. oktober To ikke-kommunale barnehager/avdelinger blir ferdigstilt henholdsvis høst 2012 og høst Disse var godkjent før finansieringsreformen og har krav på driftstilskudd fra kommunen. Dette gir en økt utbetaling på 5,0 millioner kroner i Det er over statsbudsjettet overført midler for å ta i mot økt etterspørsel etter barnehageplasser som følge av bortfall av kontantstøtte for 2-åringer. Denne kompensasjonen vil dekke noe av forventet merutgift for de nye barnehageplassene i to private barnehager som vist til over. Man anser at etablering av disse plassene og en utvidelse av antall plasser på Speiderfjellet (som erstatning for Strålesund) ivaretar det totale behovet for flere plasser i For 2013 er økningen i barnebefolkningen innarbeidet i budsjettforslaget. Befolkningsprognosen for planperioden viser en økning på rundt 140 barnehagebarn og 258 skolebarn (barne- og ungdomstrinn) innen Befolkningsveksten vil generere økte kostnader til disse tjenestene slik tabellen viser. Endringen vil medføre økt behov for tjenester innenfor hjelpetjenestene. Det er vanskeligere å beregne økning i utgifter for hjelpetjenestene enn for barnehage og skole, og er derfor ikke tatt med i tabellen over. Budsjettrammene for virksomhetene er stramme og videreføring av tidligere innsparingstiltak må opprettholdes. Flere av de kommunale barnehagene har fått økt antall barn for å utnytte arealnorm og pedagognorm fullt ut. Det rapporteres om stort arbeidspress og slitasje på ansatte i deler av tjenesteapparatet og sykefraværet har økt innenfor barnehagesektoren. Endelige satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager Satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2013 fremkommer i tabellen under. Satsene betales ut forskuddsvis per måned. Tilskudd per barn Drift inkl adm Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familie barnehager, små barn 1) Familie barnehager, store barn 1) Note: 1) For familiebarnehagene er satsene i tabellen ovenfor lik satsene for I begynnelsen av november vil det komme nye nasjonale satser for 2013 som skal ligge til grunn for tilskuddsberegningen. Tilskudd per barn 6-15 timer 16+ timer Åpne barnehager , ,10 Side 18
19 Antall barn telles en gang pr år for alle barnehager (pr ) og ligger til grunn for utregning av satser og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Investeringer I forhold til handlingsplan er det innarbeidet nye investeringene knyttet til Nøkleby skole, Gudeberg skole og økt barnehagekapasitet i sentrum. I tillegg er det innarbeidet oppstart av investeringer på Råkollen skole, Trosvik skole og Lunde skole som vil fortsette utover planperioden Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Borge u-skole (ramme 224 mill) 7,0 0,0 7,0 73,0 0,0 73,0 134,0 0,0 134,0 10,0 0,0 10,0 Nøkleby skole 0,0 0,0 0,0 11,5 0,0 11,5 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Gudeberg skole 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 1,0 5,0 0,0 5,0 24,0 0,0 24,0 Råkollen skole (anslag 51 mill) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 26,0 0,0 26,0 Trosvik skole (anslag skoledel 72 mill) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 20,0 0,0 20,0 Lunde skole (anslag skoledel 70 mill) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 20,0 0,0 20,0 Inneklima / rehab. skole/bhg 17,0 0,0 17,0 10,9 0,0 10,9 28,9 0,0 28,9 22,0 0,0 22,0 Universell utforming av skoler og barnehager 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Paviljonger 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 14,0 0,0 14,0 0,0 0,0 0,0 Oppfølging skolebruksplan 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 Inventar elevtallsøkning 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 IKT - investeringer skole 6,0 0,0 6,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 15,0 0,0 15,0 Uteanlegg/sikkerhet/ lekeutstyr/bhg.hage 3,1 0,0 3,1 0,0 0,0 0,0 5,1 0,0 5,1 5,1 0,0 5,1 Barnehage sentrum (4 avd) 0,0 0,0 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringer 38,1 0,0 38,1 138,4 0,0 138,4 228,5 0,0 228,5 148,6 0,0 148,6 Borge ungdomsskole Skolen har stort behov for rehabilitering av eksisterende lokaler, samt kapasitetsutvidelse for å kunne ta i mot det økte elevtallet på ungdomstrinnet på Østsiden. Eksisterende klasseromsbygg, administrasjonsfløy og spesialromsfløy anbefales sanert på grunn av byggets dårlige byggingsmessige stand. Kalkyle etter skisseprosjekt viser en kostnad på 224 millioner kroner. Ved Borge ungdomsskole er det i dag plassert 22 klasserom i paviljonger hvorav 8 klasserom brukes som midlertidige lokaler på grunn av siste års elevtallsvekst. Resterende skal benyttes som midlertidige lokaler i utbyggingsperioden. Det er viktig at utbyggingen ved Borge ungdomsskole skjer så raskt som mulig for å frigi paviljonger til sentrum og andre områder med sterkt elevtallsvekst. Det er lagt opp til en mindre justering mellom årene i forhold til handlingsplan når det gjelder fremdriften i prosjektet. Nøkleby skole Gjennom ombygging i 2012 av eksisterende 1. trinnsbygg, samt kjøp og ombygging av Leiegata 19 har Nøkleby skole fått økt kapasiteten med ett klasserom og løst de omfattende kapasitetsproblemene ved skolens SFO. Ombyggingen har sammen med eksisterende paviljonger to klasserom - løst dagen kapasitetsproblemer ved skolen. Ny prognoser viser ytterligere elevtallsvekt tilsvarende to klasser mer enn i dag de nærmeste årene. Det anbefales av den grunn en ytterligere kapasitetsutvidelse på fire klasserom gjennom utbygging i sammenheng med utbygging av idrettshallen. Denne utbyggingen vil erstatte dagens paviljonger ved skolen som uansett må flyttes som følge av hallutbyggingen samt gi skolen ytterligere to klasserom som kan ivareta elevtallsveksten ved Nøkleby skole de nærmeste årene. I tillegg vil dette avhjelpe elevøkningen ved Cicignon skole i den grad dette er mulig. Paviljongene ved Nøkleby skole kan fristilles til andre skoler med kapasitetsproblemer her tenkes spesielt på Kråkerøy ungdomsskole eller Haugeåsen ungdomsskole. En utbygging i sammenheng med hallutbyggingen vil også være rimeligere enn å bygge separat. Det er utarbeidet skisser til klasseroms-/sfoutvidelse ved Nøkleby skole som henger naturlig sammen med den kommende hallen. Utbyggingen av klasserom er anslått til 21,5 millioner kroner. Side 19
20 Gudeberg barne- og ungdomsskole Skolens behov for kapasitetsutvidelse tilsvarer 5 klasserom og musikkrom. Dette er kostnadsvurdert til 29 millioner kroner. Kapasitetsutvidelsen ved skolen må komme før en eventuell utbygging for ny Råkollen skole lokalisert ved Gudeberg skole som følge av dagens plassering av paviljonger og løsning med midlertidige skolelokaler i byggeperioden. I tillegg må området reguleres til en kostnad på 1 million kroner. Råkollen skole Råkollen skole har kapasitetsproblemer og arealer som ikke er tilpasset skolens behov. I tillegg har Haugeåsen ungdomsskole/ungdomsskolene i sentrum behov for kapasitetsutvidelse som følge av elevtallsvekst. Råkollen skole er planlagt flyttet til Gudeberg barne- og ungdomsskole. Ved flytting av Råkollen vil arealer som Råkollen disponerer, overtas av Haugeåsen ungdomsskole. En ny Råkollen skole lokalisert ved Gudeberg barne- og ungdomsskole er kostnadsvurdert til 51 millioner kroner. Lunde skole Skolen har behov for kapasitetsutvidelse tilsvarende 100 elevplasser, SFO og spesialrom. Dette er kostnadsvurdert til cirka 58 millioner kroner. I tillegg kommer gymsal eller andel i flerbrukshall/idrettshall (10-15 millioner kroner). Mulighetsstudie utarbeidet våren 2012 viser at lokalsamfunn og idretten har betydelig behov for hallkapasitet utover skolens behov. Dette medtatt vil kostnadsanslaget ligger rundt millioner kroner. Trosvik barneskole Kapasitetsutvidelse til skole, SFO og løsning av trafikale forhold ved skolen har anslått kostnad 50 millioner kroner. I tillegg kommer gymsal behov, eventuelt andel mangfoldshall/idrettshall (20-25 millioner kroner). Mulighetsstudie utarbeidet våren 2012 viser at lokalsamfunn og idretten har betydelig behov for hallkapasitet utover skolens behov. Dette medtatt vil kostnadsanslaget totalt ligge rundt millioner kroner. Inneklima/rehabilitering i barnehager og skoler Det er fortsatt stort behov for å sette av midler til inneklima/rehabilitering i kommende planperiode. Midler til inneklima/rehabilitering omfatter både barnehager og skole. Følgende prioritering er satt opp i planperioden: Leie barnehage Ambjørnrød barnehage Torp skole Manstad skole Gressvik ungdomsskole del II (gymbygg m.m) Rolvsøy barnehage Borge barneskole Ambjørnrød skole Smertulia barnehage Kirkeveien 58 (gamle Glemmen barnehage) Solavskjerming Skifte av tak Hauge og Hurrød skole med flere Bygningsmessig tilpasning/tilrettlegging funksjonshemmede Kommunen må årlig utføre mange mindre bygningsmessige tilpasninger for å imøtekomme krav om tilpassede og universelle arealer. Kommunen har i dag stor variasjon i bygningsmassens alder og struktur og mange skoler er ikke tilpasset dagens krav. Paviljonger Det må fortsatt settes av midler til paviljonger. Kommunen har i dag over kvm og alt er i bruk. Tidligste tidspunkt for ledige paviljonger er etter ferdigstillelse av Borge ungdomsskole. Økningen i 2014/15 gjelder flytting av paviljonger fra Borge Ungdomsskole til sentrum/kråkerøy som en midlertidig løsning for elevtallsvekst der. Oppfølging vedtatt skolebruksplan forprosjekt/utredning/evalueringer, inkludert forstudie utvidelse skolekapasitet i sentrum Side 20
21 Bevilgningen skal dekke utgifter som tiltakshaver og byggherre har ved planlegging av nye skoler og barnehager fra programutredning til ferdigprosjekt herunder egen plankapasitet, prosjektledelse, eksterne rådgivere og oppfølging av midlertidige løsninger. Den skal også omfatte vedtatt ekstern evaluering av utbyggingen av Cicignon skole og Torsnes skole. I tillegg skal det utarbeides situasjonsplan ved Borge barneskole, Årum skole, Kråkerøy ungdomsskole, Gudeberg/Råkollen skole, alternativt ny barnehage i sentrum og forstudie til utvidelse av skolekapasitet i sentrum (ny sentrumsskole). Sistnevnte ansees som en meget omfattende oppgave og gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunen som vurderer skolekapasiteten for videregående skole i Fredrikstad. Det forutsettes at utgiftene knyttes opp mot konkrete byggeprosjekter eller tiltak i henhold til vedtatt skolebruksplan. Inventar elevtallsøkning På bakgrunn av den forventede elevtallsøkningen anbefales det å sette av midler til innkjøp av inventar som følge av denne, samt inventar til paviljonger som kjøpes inn eller flyttes internt i kommunen. IKT-investeringer skole Det er som tidligere år avsatt cirka 5 millioner kroner hvert år for å opprettholde nåværende pc-tetthet for elevene i Fredrikstadskolen. I tillegg vil det også gi mulighet for anskaffelse av noe periferiutstyr (skrivere, skannere og lignende). Bærbart utstyr skiftes hvert 3. år og stasjonære pcer byttes ut hvert 5. år. Nødvendige utskiftinger av servere på it-avdelingen er også forsiktig beregnet i beløpet. Det er i tillegg innarbeidet en økning på 21 millioner kroner utover de som var innarbeidet i handlingsplan for å holde tritt med en forventet utvikling innen for skole og IKT. Dette omfatter: Nødvendig oppgradering av skolenes infrastruktur (nettverk, bredbåndutstyr og så videre). (Cirka 8 millioner kroner. Behov for flere elektroniske tavler for å gi alle elever tilnærmet likeverdige muligheter. (6 millioner kroner som vil gi utstyr i cirka 200 klasserom). For å nå en pc-tetthet på landsgjennomsnittet, er det behov for en investering på rundt 400 elevpcer. (2 millioner kroner). Økt digital kompetanse. Gi alle lærere bærbart datautstyr for å få opp bruken/bevisstheten blant lærere i forhold til digital kompetanse, samt at alle elever på 8. trinn skal få hver sin bærbare pc som en del av IKT-satsingen. (Beregnet til 4-8 millioner kroner hvorav 5 millioner kroner er innarbeidet foreløpig). Uteanlegg Det er fortsatt stort behov for tilrettelegging av utearealer for barnehager og skoler. Økning av barnehagekapasiteten i sentrum (Trosvik) Nye barnetallsprognoser viser en barnetallsvekst på 200 barn i alderen 0-5 år i løpet av kommuneplanperioden. Veksten er spesielt stor i sentrum. På bakgrunn av dette anbefales det å øke kapasiteten ved Trosvik barnehage med to avdelinger, samt erstatte eksisterende del av barnehagen som er i paviljonger med permanent utbygging. Totalt utbygging av fire avdelinger har en anslått kostnad 20 millioner kroner. I tillegg vurderes det ytterligere kapasitetsutvidelse i sentrum gjennom den igangsatte mulighetsstudien for barnehage- og skoleutvidelse i Fredrikstad byområde. Nye prosjekter i henhold til prioriteringer i vedtatt skolebruksplan som ikke er innarbeidet: Kråkerøy ungdomsskole Skolen har behov for kapasitetsutvidelse tilsvarende 70 elevplasser, samt noe rehabilitering/ombygging. Skisseprosjekt er ferdigstilt. Prosjektet kan igangsettes på kort varsel forutsatt midlertidig skolelokaler i byggeperioden. Kostnadsvurdert til cirka 30 millioner kroner. Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) FRIS leier i dag lokaler i Gamlebyen. Disse lokalene har ikke tilfredsstillende lokaler/kapasitet og er ingen langsiktig løsning. Behov for lokaler/kapasitet anbefales løst gjennom nybygg eller kjøp av egnede lokaler. Det er ønske om en sentral plassering av skolen. En ny skole er anslått til 75 millioner kroner. Side 21
RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 HANDLINGSPLAN 2016-2019 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
Fredrikstad kommune RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 HANDLINGSPLAN 2016-2019 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i Oppvekstutvalget 9 desember 2015 Innholdfortegnelse Kjerneoppgaver... 3 Organisering...
DetaljerSEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
BUDSJETT 2011 HANDLINGSPLAN 2011-2014 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Oppdatert med Bystyrets endringer 02.12.2010 og Vedtak i Oppvekstutvalget 26.01.2011 Side 1 Innholdsfortegnelse SEKSJON FOR UTDANNING
DetaljerVEDTATT BUDSJETT 2014 HANDLINGSPLAN 2014-2017 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
Fredrikstad kommune VEDTATT BUDSJETT 2014 HANDLINGSPLAN 2014-2017 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i Oppvekstutvalget 11. desember 2013 SIDE 2 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Innholdsfortegnelse
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015
VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerAntall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet
Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål
DetaljerSkole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742
ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerSEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
VEDTATT BUDSJETT 2010 HANDLINGSPLAN 2010-2013 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i oppvekstutvalget 13. januar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold INNLEDNING... 3 BARNEHAGEETATEN... 7 SKOLEETATEN...
DetaljerOppvekst i Levanger kommune
Oppvekst i Levanger kommune Hvordan kan kommunestyret bidra til at denne jenta opplever motivasjon, mestring og glede i samspill med andre? Demografi Antall barnehager: 38 (hvorav 9 kommunale) Antall grunnskoler:
DetaljerVEDTATT BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN 2015-2018 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
Fredrikstad kommune VEDTATT BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN 2015-2018 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i Oppvekstutvalget 10. desember 2014 Innholdfortegnelse Kjerneoppgaver... 3 Organisering... 3
DetaljerDato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget
DetaljerHP 2014-2017 - Oppvekst
HP 2014-2017 - Oppvekst Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2012 2014 2017 Kommuneplan 2012- Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste i landet
DetaljerMØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30
ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller
DetaljerStatsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013
Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt
DetaljerSvar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015
Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra
DetaljerAVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015
AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerKommunedelplan oppvekst 2012 2023
Fredrikstad kommune Kommunedelplan oppvekst 2012 2023 Fredrikstad - hvor for alle! Vedtatt i bystyret 18.10.2012 Saksnr. 11/4787-19 Innhold Innledning... 3 Planens visjon... 3 Planens struktur... 3 Planens
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016
Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerBarnehage, skole, oppvekst og integrering
Barnehage, skole, oppvekst og integrering 12.11.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 10. november 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
DetaljerStatsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerSaksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens
DetaljerVerran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE
Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:
DetaljerBarnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015
Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:
DetaljerBefolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1
Ås kommune Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skole 2014-2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 04.06.2014
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerDrifts- og investeringsplan for barnehage
Rullering av Drifts- og investeringsplan for barnehage 2013-2016 NB! Det som er merket rødt har ikke vært diskutert i komiteen. - 1. BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER I ØYER KOMMUNE... 3 1.1 PROGNOSER... 3 1.2
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift
DetaljerKort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:
Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.
DetaljerKOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018
KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen
DetaljerSørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerMØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre
MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg
DetaljerNotat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033
Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2013. Sandvollan skole og barnehage
VIRKSOMHETSPLAN 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr SFO Thomas
DetaljerKS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen
KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte
DetaljerStatlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:
Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt
DetaljerHØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M.
HØP 2019-2022 Fellesskap og læring en god oppvekst for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M. Ohm Fellesskap og læring - en god oppvekst for barn og unge Bidra til at barn
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerBudsjett 2010 Økonomiplan
-2013 1 Byrådsavdeling for barnehage og skole -2013 Visjon: Byrådet ønsker å skape Norges beste by for barn og unge. Hverdagen skal preges av engasjement i skolen, omsorg i barnehagen, kompetanse i læreren
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014
KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,
DetaljerNytt finansieringssystem for ikkekommunale
Nytt finansieringssystem for ikkekommunale barnehager Rammefinansiering fra 2011 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerKOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE
KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerHP 2015-2018 Oppvekst og opplæring
HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste
DetaljerKommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010
Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010 PPT Levanger Bjørg Holmen, fagleder PPT Levanger, mai 2010 1 Innhold PPT: 1. Hvem er vi 2. Hva gjør vi, hvorfor og for hvem 3. Hvem kontakter oss for
DetaljerLevanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune
Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerSkolestruktur i Kongsberg kommune
Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerHANDLINGSPLAN 2015. Supplement til MRS. Aronsløkka skole
HANDLINGSPLAN 2015 Supplement til MRS Aronsløkka skole Programområde: 12 Ansvarlig direktør: Jan Sivert Jøsendal Virksomhet: Aronsløkka skole Ansvarlig virksomhetsleder: Lena Kilen INNHOLD Kort status
DetaljerHovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen
Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen Headlines Politisk styringsform og ansvarsfordeling mellom politikk og administrasjon Organisering og ledelse Tjenestebredde Økonomi
DetaljerVirksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl
LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste
DetaljerBarn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud
Barn og familie Budsjettseminar 29.9.16 Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud 1 Organisering Barne- og familiesjef Sosialtjenesten i NAV Hadeland Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Jordmor
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.
Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013
Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2014. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift
DetaljerRE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT 2014 - OPPVEKST OG KULTUR
BUDSJETT 2014 - OPPVEKST OG KULTUR 1 FELLES SKOLE BUDSJETT 2014 OPPVEKST OG KULTUR IKT- veileder: 20 % stilling til pedagogisk arbeid for skolene. Kr. 60 000,- i 2014 som gjelder for høsthalvåret. Skoleskyss
DetaljerBudsjettforslag 2016 Skole. 17. november 2015 - Bryne Jenny E. Nilssen
Budsjettforslag 2016 Skole 17. november 2015 - Bryne Jenny E. Nilssen Randabergskolen Skole felles. Alle skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Alle skolene har SFO. Fellestilbud for alle skolene:
DetaljerSpørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.
DetaljerTANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009
Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
DetaljerFredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst
Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerLOKALE RETNINGSLINJER FOR PRIVATE BARNEHAGER 2016 ULLENSAKER KOMMUNE
LOKALE RETNINGSLINJER FOR PRIVATE BARNEHAGER 2016 ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker kommunestyre 8.12.2015 2 Innhold 1. Innledning 2. Ordinært kommunalt tilskudd a. Beregning og kunngjøring av tilskuddssats
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam
Detaljer4. Kunnskapssamfunnet
4. Kunnskapssamfunnet Vi har betydelige levekårutfordringer i Arendal, større i noen deler av kommunen enn i andre. Utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18.06.2015
Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2015/4217-2 Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Høring om finansiering av private Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18.06.2015
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Nes, Akershus Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: stine.hofseth@nes-ak.kommune.no Innsendt av: Stine Hofseth Innsenders
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerVirksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017
Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerH-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak
Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen
DetaljerKOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR
KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015
DetaljerPolitisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.
Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1157 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2012. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerFUBs Høringssvar: Endringer i barnehageloven barn med særlige behov.
FUBs Høringssvar: Endringer i barnehageloven barn med særlige behov. 1. Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med
DetaljerFolkehelse i planleggingen
Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM
KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET 2020-2031 HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM 1. INNLEDNING PLANPROGRAM, HENSIKT OG BETYDNING Planprogrammet skal angi hvilke temaer og problemstillinger som er
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID KRAGERØ KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerVirksomhetsområde barnehage
Virksomhetsområde barnehage FSK 29.09.2016 Mona Mikalsen 1 Barnehagesjef Konsulent 7 kommunale barnehager Spesialpedagogisk team 9 Private barnehager 2 Styringsdokumenter: Barnehageloven Rammeplanen for
Detaljer