Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 11:00 KL : Reiselivsstrategi v/ Børre Berglund. Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 34/14 Forstudie kommunestruktur i Numedal - prosjektbeskrivelse PS 35/14 Endring av selskapsavtalen for IKA Kongsberg PS 36/14 Grunnerverv og erstatninger, boligfelt Hvaale 2 PS 37/14 Opparbeidelse av nytt boligfelt Hvaale 2 PS 38/14 Prissetting av boligtomter Hvaale 2 PS 39/14 Reguleringsplan næringsareal Dokkeberg PS 40/14 Utviklingsprosjekt Tunhovd - sluttrapport PS 41/14 Rusmiddelpolitisk handlingsplan PS 42/14 Alkoholpolitiske retningslinjer i perioden PS 43/14 Tertialrapport Budsjettreguleringer. PS 44/14 Årsrapport finansforvaltning Lukket/åpent Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2013/343 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Alexander Ytteborg Forstudie kommunestruktur i Numedal - prosjektbeskrivelse MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /14 Kommunestyret /14 Saken gjelder: Arbeid med å utrede kommunestruktur og mulig kommunesammenslåing med kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Fakta: Kommunestyret fattet den , k.sak 30/13, følgende vedtak mot en stemme: 1. Kommunestyret i Nore og Uvdal kommune vil gå inn i et arbeid med å utrede kommunestruktur og mulig kommunesammenslåing med kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. 2. Rådmannen gis i oppdrag å fremme en prosjektbeskrivelse for en forstudie til kommunestyret. 3. Det forutsettes tilsvarende vedtak i de 3 kommunene. Kommunene har ikke kapasitet og kompetanse internt til å kunne kjøre så vidt omfattende prosesser. Rådmennene har derfor etter kommunestyrenes vedtak utarbeidet et konkurransegrunnlag for innhenting av konsulentbistand til gjennomføring av en forstudie. Tidlig i 2014 gjennomførte kommunene en konkurranse der leverandører ble invitert til å gi tilbud på en forstudie. Følgende 3 miljøer leverte inn tilbud: NIBR, Telemarksforskning og Agenda Kaupang. Forhandlinger og valg av leverandør har blitt gjennomført i april og mai 2014, og resulterte i at Telemarksforskning ble tildelt oppdraget. I konkurransegrunnlaget har en tatt forbehold om kommunestyrenes vedtak om igangsettelse, samt finansiering. M.h.t.

3 finansiering av prosesskostnadene, så forutsetter en at dette kan dekkes eksternt via fylkesmannens skjønnsmidler. I forhold til prosessen, så legger en opp til å bruke PLP (prosjektlederprosessen). Dette innebærer kort sagt en faseinndeling der oppdragsgiver på hvert steg i prosessen bringes frem til et beslutningspunkt. En forstudie skal i denne sammenheng gi kommunestyrene et beslutningsgrunnlag til å bestemme om man vil gå videre inn i et forprosjekt. Forprosjektet vil i en eventuell neste fase gi beslutningsgrunnlag for om man vil gå inn i et hovedprosjekt (gjennomføring). Det er liten tvil om at det tematiske innhold i et prosjekt som dette er omfattende og komplekst. Forstudien skal, ved siden av å frembringe et godt faktagrunnlag, også avdekke hvilke analyser og utredninger som må gjøres i et forprosjekt. Til denne forstudien så er det en kompliserende faktor at det er igangsatt en kommunereform. En må i så måte ta høyde for de fakta som allerede er kjent i reformarbeidet, samtidig som en rekke kriterier og fakta enda ikke er kjent. D.v.s. at man kan risikere å utrede en kommunestørrelse (våre kommuner), som ikke samsvarer med de kriteriene reformen tilsier; ref. robuste kommuner. Forstudien tilbudet fra Telemarksforskning: Tilbudet/prosjektbeskrivelse fra Telemarksforskning følger vedlagt, og viser temaer og problemstillinger som skal behandles i forstudien. Tilbudet har en totalramme på kr ,- eks. mva. Kommunene må nok påregne andre kostnader i tillegg, og dette vil en ta høyde for i søknad om finansiering. Tilbud/prosjektbeskrivelse fra Telemarksforskning kan oppsummeres slik: Formål og innhold Telemarksforsking skal gjennomføre en forstudie i henhold til PLP-metoden. PLPmetoden omfatter 3 faser; forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Mellom hver fase skal prosjekteier ta en beslutning om prosjektet skal gå videre eller om det skal avsluttes. Forstudiet som omfatter en analysefase, hvor hovedmålet å framskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om eventuelt å gå videre i et forprosjekt. Forstudien skal også skaffe til veie en grov oversikt over hvilke analyser en vil måtte foreta i en neste fase, og hva som vil kreves av ressurser for å gjennomføre disse. Telemarksforskning vil, med utgangspunkt i statlige veiledere for utredning av kommunestruktur, gjennomføre en forstudie med kartlegginger, analyser og vurderinger knyttet til følgene tema: Demografi, geografi og kommunikasjon (utviklingstrekk for befolkningsutvikling, næringsutvikling, kommunikasjonsutvikling, pendling, områdeorganisering og regional integrasjon). Dette er sentral bakgrunnsinformasjon som er av relevans for å vurdere konsekvenser knyttet til ulike oppgaver og funksjoner som kommunene har ansvar for å ivareta.

4 Økonomi (status i kommunene i dag, effekter på rammeoverføringene, potensielle effektiviseringsgevinster knyttet til administrasjon og tjenesteproduksjon, effekter på konsesjonskraftsinntekter og mulige harmoniseringsutfordringer). Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse (sterke og svake sider i dag, framtidige utfordringer (bl.a. kompetanse, spesialisering, rekruttering), mulige effekter på kvalitet, bredde og dybde i tjenestetilbudet, myndighetsutøvelse og rettsikkerhet, tilgjengelighet til tjenestene og omfang og erfaringer med interkommunalt samarbeid). Demokrati (sterke og svake sider i dag, deltakelse, handlingsrom/påvirkningskraft, samarbeid på tvers av kommunegrensene, demokratisk representasjon, rekruttering og lokalpolitisk engasjement). Samfunnsutvikling (effekter på kommunes rolle som utviklingsaktør, status og utfordringer knyttet til samfunns- og næringsutvikling i den enkelte kommunen og regionen som helhet, forskjeller og likheter i syn på målsettinger for framtidig utvikling, vurdering av interkommunalt samarbeid som alternativ strategi). Avslutningsvis vil det i forbindelse med forstudien blir foretatt en samlet vurdering av fordeler og ulemper som grunnlag for å skaffe et best mulig grunnlag for beslutning om hvorvidt arbeidet skal videreføres i et forprosjekt. Her vil det også bli lagt vekt på å få fram en oversikt over hvilke analyser og som eventuelt må gjennomføres i neste fase, og hva slags ressurser det vil være behov for å gjennomføre disse. Arbeidet med forstudien vil være avsluttet 1. desember. Dersom man går videre i et forprosjekt, vil dette ende ut i en anbefaling og videreføring i et hovedprosjekt, d.v.s. kommunesammenslåing. Dersom videreføring i et hovedprosjekt anbefales, bør forprosjektet også foreslå en prosjektplan for hovedprosjektet. Nærmere om gjennomføring av forstudien Telemarksforsking vil bruke ulike metodiske tilnærminger i sitt utredningsarbeid. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk for kommunene knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, blir det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk og utredninger. I gjennomføringen av årlige næringsanalyser for kommuner, regioner og fylker (bl.a. NHOs nærings-nm), har Telemarksforsking over flere år sammenstilt et bredt spekter av data på kommunenivå som grunnlag for endringsanalyser. Dette gjør det mulig å få fram relevante data relativt raskt uten omfattende ressursbruk. Beregning økonomiske effekter vil basere seg på bruk og KOSTRA data og spesialbestilling fra SSB. Telemarksforskning har et standardisert opplegg for gjennomføring av slike analyser. Telemarksforskning legger videre opp til å gjennomføre en spørreundersøkelse til politikere, rådmenn, kommunalsjefer, etatsledere/virksomhetsledere og tillitsvalgte for å kartlegge deres synspunkter på status og utfordringer på ulike tjenesteområder. Formålet med spørreundersøkelsen er å få nærmere oversikt over utfordringer som

5 kommunene står overfor i dag, og hvilke effekter en kommunesammenslåing kan tenkes å ha for ulike målsettinger knyttet til framtidig utvikling. Telemarksforsking vil også fokusere på hvilke spørsmål som man lokalt er opptatt av å få avklart i forbindelse med kommunesammenslåing, og som det dermed vil være viktig å se nærmere på i et eventuelt forprosjekt. I forkant av spørreundersøkelsen vil Telemarksforskning gjennomføre en samtale/intervju med ordfører og rådmann i hver kommune. Dette for å innhente bakgrunnsinformasjon og for å kunne spisse og målrette undersøkelsen på en best mulig måte. Spørreundersøkelsen vil også inneholde åpne spørsmål som fritt gir anledning komme med spørsmål og synspunkter. Kommunene vil bistå Telemarksforskning med å framskaffe oversikt over det interkommunale samarbeidet. Gitt at finansiering går i orden vil forstudieprosessen starte medio august og pågå frem til Saksbehandlers vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at kommunen gjennomfører forstudien basert på tilbud/prosjektbeskrivelse som følger vedlagt saken. Det har over tid vært politisk vilje og etterspørsel m.h.t. å igangsette en prosess i Numedal i forhold til kommunestrukturen. Rådmannen anser at gjennomføring av forstudien vil gi et godt grunnlag for å treffe beslutninger om videre prosess. Et tema for drøfting kunne naturlig være å vurdere å avvente forstudien i påvente av mer konkrete fakta/kriterier fra prosessen med kommunereformen. M.a.o. avvente mer avklaring om eks. oppgavefordeling, størrelse etc. Rådmannen har imidlertid konkludert med at uavhengig av usikkerhet om reformens innhold og innretning, så vil det være klokt å gjennomføre forstudien. Forstudien vil øke kunnskapsnivået og vårt eget faktagrunnlag for fremtidige valg, og gi et mye bedre grunnlag for den videre debatt og posisjonering i forhold til reformen. Kommunereformen Ved saken følger en lenke til den delen av Kommuneproposisjonen 2015 som omhandler kommunereformen, og det henvises spesielt til kap. 4.7 og utover der organisering av prosessen, fremdriftsplan og milepæler fremgår. I den sammenheng nevnes at det nå er ute et lovforslag til høring som innebærer at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Rådmennene i Numedalskommunene fremmer likelydende saksutredninger for politisk behandling.

6 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen. Vedlegg 1 Tilbudsdokument forstudie - Telemarksforskning Prop. 95 Kommunereform: /4.html?id=759313#

7 Telemarksforsking B, Bent Aslak Brandtzæg Revidert tilbud på gjennomføring av forstudie fra Telemarksforsking Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg Utredning av kommunestruktur for Vedlegg F-sak 28/14

8 Innhold 1. Inmedning..._ Endringsbeskrivelse 1.2 Bakgrunn og formål Kort om 4 2. Temaer og problesnstillinger økonomiske konsekvenser Kunnskapsstatus og utfordringer Konkretisering av problemstillinger Betydning for tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Kunnskapsstatus og utfordringer Konkretisering av problemstilhinger Demokrati Kunnskapsstatus og urfordringer Konkretisering av problemstillinger Betydning for rollen som samfunnsutviklingsaktar Kunnskapsstatus og utfordringer Konkretisering av problemstillinger Samlet vurdering av fordeler og ulemper Analysebehov i et forprosjekt Gjennomføring av utredningen Metodisktilnærming Framdrifrsplan, tidsbruk og kostnader Rapportering og formidling Om Telemarksforsking og prosjektmedarbeiderne 17 Keferanser 19 2 Tilbud fra Telemarksforsking

9 som er foretatt. vi foretatt en revidering av tilbudet. Vi vil innledningsvis gi en samlet oversikt over justeringene Med bakgrunn i forhandlingsmøtet , og tilsendt referat fra møtet datert , har 1.1 Endringsbeskrivelse Tilbud fra Telemarksforsking Kommunestrukturspørsmålet har i Numedal vært oppe til vurdering også ved tidligere anledning munestrukturreform som kommer fra sentrale myndigheter i utredningsperioden. oversikt over hvilke analyser en vil måtte foreta i en neste fase, og hva som vil kreves av ressurser å for gjennomføre disse. Utredningen skal ta hensyn til oppdatert informasjon om påbegynt kom er, men har nå fått ny aktualitet. Hovedmålet med forstudien er å fremskaffe et godt nok grunnlag skal forstudien også, med grunnlag i Analyseveileder kommuneinndeling, skaffe til veie en grov til å kunne fatte vedtak om eventuelt å gå videre i et forprosjekt. I henhold til tilbudsgrunnlaget arbeid med å utrede kommunestruktur og mulig kommunesammenslåing av de tre kommunene. Koinmunestyrene i Flesberg Rollag og Nore og Uvdal fattet i mai 2013 vedtak om å gå inn i et 1.2 Bakgrunn og formål demokratiske effekter, og hvilke effekter en kommunesammenslåing vil ha når det gjelder inntek ter fra salg av konsesjonskrafr. Dette er nå tatt inn i tilbudet. ningsarbeidet, men som ikke var tydeiggjort i tilbudet. Dette gjelder problenistillinger knyttet til Videre presenterte vi noen problemstillinger på forhandlingsmøtet som vi vil fokusere på i utred på I 3,1 ukeverk. tillegg kommer noe reduksjon i reiseutgifter. De samlede kostnadene for gjen nomføring av undersøkelsen blir dermed redusert fra kr til kr kr. Framdrifts. planen er endret slik at prosjektperioden blir fra 10. august til 1. desember. i Reduksjon omfanget av intervjuer medfører også redusert tid til reising, etterarbeid, rapporte ring, planlegging og koordinering. Samlet innebærer disse justeringene et redusert arbeidsomfang masjon og for å kunne spisse og tnålrette spørreundersøkelsen på en best mulig måte. Intervjuene begrenser seg nå til en samtale med ordfører og rådmann hver i kommune. Disse sam talene vil bli gjennomført i forkant av spørreundersøkelsen. Dette for å innhente bakgrunnsinfor man lokalt er opptatt av å få avklart i forbindelse med kommunesamnienslåing, og som det der redusert omfanget intervjuer i kommunene. Hoveddelen av datainnsamlingen fra kommunene om arbeidet. 108 med at det viktigste formålet med forstudien er å få på plass et beslutningsgrunnlag for ulike målsettinger knyttet til fraintidig utvikling. Vi vil også fokusere på hvilke spørsmål som omfattende tilbud, spesielt hva gjelder involvering av kommuneorganisasjonene på dette stadiet i for eventuek å gå videre i et forprosjekt er vi enig i denne vurderingen. I den forbindelse har vi fatter nå en spørreundersøkelse som har som hovedformål å få nærmere oversikt over utfordringer På forhandlingsmøtet ble det gitt uttrykk for at oppdragsgiver hadde sett for seg et noe mindre som kommunene står overfor i dag, og hvilke effekter en kommunesammenslåing kan tenkes å ha med vil være viktig å se nærmere på i et eventuelt forprosjekt. 1. Innledning

10 Før vi kommer nærmere inn på temaer, problemstillinger og opplegg for gjennomføring av utred ningen, vil vi først peke på noen sentrale kjennetegn ved kommunene. 1.3 Kort om kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er en del av Kongsbergregionen, som er et samarbeids- og resseorgan for 7 samarbeidende kommuner. De fire andre kommunene omfatter Kongsberg, Not odden, Hjartdal og Tinn. De tre siste ligger i Telemark. Nore og Uvdal har ca innbyggere og ligger øverst i Numedal. Kommunes areal er på 2502 og har store deler av Hardangervidda innenfor sine kommunegrenser. Kommunen har fire tettsteder; Norefjord, Rødberg, Tunhovd og Uvdal. I Rødberg, som er kommunesenteret, er det et godt handels- og servicetilbud. Numedal videregående skole ligger på Norefjord. Ellers er Nora og Uvdal en kraftkommune med flere større og mindre kraftverk som bidrar med både arbeidsplasser og økonomi til kommunen. Videre er reiselivet en viktig næring i kommunen, og det er et rikt kul turliv med stor aktivitet knyttet til kulturminner, tradisjoner og natur. km2 Rollag har ca innbyggere og et areal på 449 km2. Kommunen ligger omtrent midt i Nume dal og lokalisert mellom Nore og Uvdal og Flesbexg. De viktigste sentraene i kommunen er Rollag og Veggli, og Rollag er kommunesenter. I øst mot Sigdal ligger Trillemarka Rollagsfjell servat. Dette er Norges største barskogreservat, og et flott tur- og rekreasjonsområde med både jakt og fiskemuligheter. I vest mot Tinn ligger Vegglifjell med flotte hytteområder, og et vel ut bygd løypenett som strekker seg sørover til Blefiell og inn i Hardangervidda nasjonalpark mot nord. Hovednæringene i kommunen er landbruk og industri. Kongsberg Automotive ASA er størst, men det finnes også flere mindre bedrifter innen bygg og anlegg, transport, varehandel mm. naturre Flesberg har ca innbyggere og et areal på ca. 562 og Kongsberg i sør. Kommunesenteret er Lampeland. Andre sentrale steder i kommunen er Fles berg, Svene og Lyngdal. Skog og jordbruk er viktige næringer. Fjellområdene med hyttefelt og vin teraktiviteter er viktige for reiselivet. inte km2. Kommunen grenser til Rollag i nord Telemarksforsking har tidligere gjennomført regionale analyser for Kongsbergregionen, f.eks. Va reide & Storm (2012). Disse viser at befolkningsutviklingen i regionen er varierende (jf. Figur 1). Flesberg har hatt vekst de siste fem årene, etter å ha stått omtrent stille i foregående femårsperio de. Rollag og Nore og Uvdal har hatt nedgang i folketallet fra 2000 og fram til i dag. Nore og Uvdal var den kommunen som hadde sterkest nedgang fram til 2009, men har fått noe vekst de siste årene. For Flesberg skyldes veksten de senere årene positiv netto innenlands flytting og økt innvandring. Fedseisbalansen har gått omtrent i null. Nore og Uvdal har hatt negativ fedselsba lanse og negativ netto innenlands flytting, men der har vært likevel vært noe vekst i folketallet de siste årene pga. økt innvandring fra utlandet. Situasjonen er tilsvarende for Rollag, men her har ikke økt innvandring klart å kompensere for negativ fødseisbalanse og negativ netto, innenlands flytting. Tilbud fra Telemarksforsking

11 Kongsbe Flesberg 105. Nodden Hjøldal Rdlag Nore og Uvdal 90 Tinn 85 -roc -.imo r. Figur i Bdolkningsutvikling i kommunene i Kongsbergregionen i perioden , indeksert slik at ni vået i 2000=100. Etter Vareide & Storm (2012). Befolkningsutviklingen er viktig for kommunene på mange måter, bl.a. når det gjelder økonomi, planlegging og dimensjonering av det kommunale tjenesterilbuder. I kommunenes samfunnsutvik lingsarbeid er det gjerne en målsetting om å styrke kommunens attraktivitet for bosetting og næ ringsutvikling. Analysene til Vareide og Storm (2012) viser at Flesberg er en kommunene som har høy attraktivitet som bostedskommune, noe som innebærer at tilflyttingen er større enn det ar beidsplassveksten skulle tilsi. Dette har sammenheng med nærheten til arbeidsniarkedet i Kongs berg. Rollag kan karakteriseres som en bedriftskommune med stor andel av sysselsettingen knyttet til basisnæringer, hvor bl.a. Kongsberg Auromotive er viktig for sysselsettingen. Nore og Uvdal er en kommune hvor besøksnæringene står sterkere, noe som da er indikasjon på at reiseliver er vik tigere for sysselsettingen. Hva som karakteriserer en kommunes attraktivitet og profil i forhold til basisnæringer, besøksnæ ring og bosetting, vil naturligvis ha betydning for hva slags strategier man bør velge i forhold til framridig nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Sett i forhold til spørsmål knyttet til kommunestruktur, vil det være sentralt å avkiare i hvilken grad kommunene er best rustet til å håndrere framtidige utfordringer og muligheter sammen eller hver for seg. I påfølgende avsnitt vil vi se nærmere på temaer og problemstillinger som det er aktuelt å fokusere på i forbindelse med urred ningsarbeider. Tilbud fra Telemarksforsking

12 2. Temaer og problemstillinger En kommunesammenslåing kan påvirke kommunenes evne og muligheter for å ivareta ulike gaver og funksjoner. I tilbudsgrunnlaget er lagt til grunn at utredningen bør følge den tematiske inndelingen i analyseveilederen. Gjeldende analyseveidleder for utredning av fordeler og ulemper ved endringer i kommuneinndelingen, ble utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet I 2004 (KR]) 2004). Denne veilederen baserer seg i stor grad på en utredning foretatt av Grefsrud & Hagen (2003), der det ble foretatt en gjennomgang av de kriteriene og prinsippene for komsnu neinndeling som Chrlstiansenurvalget (NOU 1992:15) la til grunn i sin utredning i På grunn av denne gjennomgangen ble det foreslått et nytt sett av kriterier for kommuneinndeling, eller temaer som bør vurderes når endringer i kommuneinndelingen kommer på dagsorden. Disse er tatt Inn i gjeldende veileder. Det er også inn noen momenter fra en tidligere analyseveileder som Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet (KRD 2002). tatt Med utgangspunkt i gjeldende veileder og utredninger som vi har gjennomført i de senere årene, vil vi fokusere på konsekvenser for følgende temaer: økonomi Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Demokrati Samfunnsutvilcling I utredningsarbeidet vil vi innledningsvis også foreta en gjennomgang av ulike utvildingstrekk for bcfolkningsutvikling, næringsutvikling, kommunikasjonsutvikling, pendling, områdeorganisering og regional integrasjon. Dette er sentral bakgrunnsinforrnasjon som er av relevans for å vurdere konsekvenser knyttet til ulike oppgaver og funksjoner som kommunene har ansvar for å ivareta. I det følgende foretas en nærmere gjennomgang av aktuelle temaer og problemstillinger som er ak tuelle for kommunestrukrurutredningen. opp bak 2.1 økonomiske konsekvenser Kunnskapsstatus og utfordringer Det har vært gjennomført relativt mange undersøkelser, både i Norge og andre land, som viser at kommunale kostnader pr. innbygger minker ved økende kommunestørrelse, og at det er de minste kommunene som har høyest kostnader (se f.eks. Langøren et al. 2002). Bedre utnyttelse av driftsfordeler kan gi mer kostnadseffektive kommuner, og ressurser kan overføres fra administra sjon til tjenesreyting. For enkelte kommuner kan de potensielle innsparingene ved å slå seg men med nabokommuner være betydelige. Slike stordriftsfordeler er også dokumentert i nyere utredninger av potensielle kommune samnienslåinger og erfaringer med eksisterende kommunesammenslåinger (f.eks. Brandtzæg 2009, Brandtzæg et al og Brandtzæg et al. 2011). Dette gjelder spesielt i forhold til administra sjon. I Figur 2 viser vi sammenhengen mellom administrasjonsutgifter pr. innbygger og kommune- stor sani & Tilbud fra Telemarksforsking

13 størrelse for hele landet. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger, noe som viser at det isolert sett er et innsparingspotensial ved sammenslåing av små kommuner. { Folketall (<20 000) Figur 2 Utgifter pr. innbygger til administraslon. Kilde: KOSTRA 2009 Det er liten diskusjon om at det er relativt omfattende stordriftsfordeler i administrasjonen opp til en kommunestørrelse på rundt 5000 innbyggere, men det synes å være stordriftsgevinster også en kommunestørrelse på innbyggere. Når det gjelder de enkelte tjenesteområde ne, kan det se ut som om det er relativt omfattende stordriftsgevinster i teknisk sektor og i noen grad også for helsetjenester (Grefsrud & Hagen 2003). For grunnskoler, barnehager og pleie- og omsorgstjenester synes ikke ulike kartiegginger å gi noe entydig resultat. ifølge Brandtzæg (2009) er erfaringene fra de siste frivillige konimunesammenslåingene i Norge at større førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem i stor grad forblir lokalisert som før sammenslåingen. For innbyggerne er det viktig med lett tilgang til disse qenestene, og potensialet til å hente ut driftsfordeler som følge av sammenslåing synes derfor her å være begrenset. opptil Ved frivillige kommunesammenslåinger vil det lokale incitamentet til å slå seg sammen være hengig av hvorvidt det blir en netto innsparing som vil komme de sammenslåtte kommunene til gode. Hvordan inntektssystemet fungerer ved en sammenslåing vil her være en viktig faktor. Pr i dager regelen at kommuner som slår seg sammen vil få kompensert inntektsbortfall i år i form av et inndelingstilskudd. Eventuelle effektiviseringsgevinster på utgiftssiden i perioden for inndelingstilskuddet, vil derfor en sammenslått kommune beholde fullt ut. Kommuner som slår seg sammen, får statlig tilskudd til dekking av engangskostnader og sammen slåingskostnader etter søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I Inndeingsloven er det lovfestet at kommuner som slår seg sammen, skal få delvis statlig kompensasjon for angskostnader som er direkte knyttet til sammenslåingsprosessen. Ved de siste kommunesammen slåingene har praksis vært at kommunene, basert på en skjønnsmessig vurdering, har fått kompen sert prosent av nødvendige engangskostnader som følger av sasnmenslåingsprosessen. stor av eng Ved behandlingen av kommuneproposisjoncn for 2011 gav et flertall i kommunal- og forvakningskomiréen mandat til Regjeringen om å vurdere en forlengelse av perioden for lnndeingstilskuddet til 15+5 i stedet for 10.5 år. Det ble senere vedtatt. Gitt dagens rammetilskudd til Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg, vil i utgangspunktet inndeingstilskudder for en eventuell sammenslått kommune bestå av to basitiiskudd, tre småkommunediskudd og kompensasjon for akt arbeidsgi veravgift (dersom den sammenslåtte kommunen får beregnet høyere arbeidagiveravgift). Tilbud fra Telemarkstorsking

14 I Soria-Mona-2-erklæringen slo den redgrønne regjeringen fast at endringer i kominunestrukturen skal være basert på frivilhighet, og der det er lokal tilslutning ni endring, dekkes de faktiske kost nadene knyttet til selve sammenslåingsprosessen av staten. I perioden etter at kommunene har vedtatt en kommnnesammenslåing og til iverksettingen av vedtaket, har praksisen da vært at de partementet dekker 100 prosent av sammenslåingskostnader som departementet vurderer som nødvendige for å få etablert den nye kommunen. I og med at vi nå har fått ny en regjering som ønsker å gjennomføre en konununestrukturreform, kan der bli endringer av vilkårene for gjen nomføring av kommunesammenslåinger. Det er foreløpig noe uklart hvordan reformen er tenkt gjennomført, men viktige avkiaringer forventes å komme gjennom kommuneproposisjonen som legges fram i mai Konkretisering av problemstillinger Ut fra tilbudsgrunnlaget er det ønskelig å få frem hvilke effekter en kommunesammenslåing kan ha for kommunene sine økonomiske forutsetninger. En kotnmunesanunenslåing kan påvirke både finansieringsevne, konununeøkonomi og kostnadseffektivitet. Finansieringsevnen sier noe om evnen til å levere et tilstrekkelig omfang av tjenester, og har sani menheng med hvilke inntekter som genereres fra kommunenes inntektsgrunnlag. Hvor robust en kommuneøkonoini er, vil være avhengig av evnen til å finansiere uventede utgifter og store sving ninger i utgiftene. En kan forvente at små kommuner er mer følsomme for enkeltsaker enn større kommuner fordi enkeltsaker kan utgjøre en relativt større del av budsjettet i mindre kommuner. Realisering av stordriftsfordeler kan være en viktig målsetting i forbindelse med en kommune sammenslåing. Mulighetene til å produsere kostnadseffektivt vil variere mellom store og små kommuner siden det eksisterer srordrifrsfordeler for enkelte deler av kommunen sin virksomhet, eller som følge av vanskeligheter med å utnytte kapasiteten i de minste kommunene. Når det gjelder økonomiske konsekvenser av aktuelle strukturakernativer, vil det være aktuelt å se nærmere på følgende spørsmål: Hvordan er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Hvordan vil raznmeoverføringene påvirkes av en kommunesammenslåing? Hva er innsparingspotensialet i forhold til administrasjonsutgiftene Hva er innsparingspotensialet på ulike tjenesteområder? Hvordan kan en icommunesammenslåing påvirke forbruket av alminnelig kraftforsyning og dermed inntektene fra salg av konsesjonskraft? Hvilke utfordringer og inntektspotensial vil man ha i forhold til eiendomsskatt? Hvordan vil framtidige, planlagte investeringsoppgaver kunne påvirke gjeldssituasjonen? Hvordan vil en kommunesammenslling utløse behov for infrasrruktur, utstyr og tiltak for samkjøring og harmonisering av kommunene? Problemsrilhingene som er skissert over, vil være sentrale som grunnlag for å kunne besvare de overordna problemstillingene knyttet til de økonomiske konsekvensene av en sammenslåing. 8 Tilbud fra Telemarksforsking

15 2.2 Betydning for tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Kunnskapsstatus og utfordringer Tjenesteproduksjon kan beskrives langs ulike dimensjoner, blant annet ut fra effektivitet, hvor godt tjenestene er tilpasset innbyggernes ønsker og behov, samt hvilken målbar kvalitet det er på tjenestene. Innbyggernes økte forventninger og nye statlige krav fører til et stadig økende behov for kompetanse og kvalifikasjoner i kommunene. Kvalitet på tjenestene er et viktig tema ved vur dering av kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. Innbyggerne har forventninger om et noenlunde likeverdig tjenestetilbud uansett hvor i landet de bor. Det er en målsetting at kommunene skal være generalister i den forstand at de skal ivareta både demokratiske funksjoner, tjenesteproduksjon overfor innbyggerne og utviklingsoppgaver i lokalmiljøet. Kommunene bør ha et bredt og helhetlig ansvar for offentlig tjenesteproduksjon innenfor sine geografiske områder, på en slik måte at innbyggerne har akseptabd tilgang til et mest mulig likeverdig qenestetilbud. Målsettingen med en kommunesammenslåing vil være å styrke kommu nenes muligheter for å ivareta sine oppgaver. Gjennom de siste 10-årene har det skjedd store ringer i kommunenes rammebetingelser samtidig som den administrative inndelingen har ligget fast. Forbedret infrastruktur har for eksempel resultert i bedre kommunikasjoner og lettere gjengelighet til mange kommunesentra. En større del av befolkningen bor i tilknytning til byer og tettsteder, og arbeidsmarkedsområdene har økt både i tallet på innbyggere og geografisk rnng. Samtidig har kommunesektoren fått ansvar for flere arbeidsoppgaver som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse. til end utstrek Som vi var inne på i forutgående avsnitt, kan en kommunesarnmenslåing tenkes å ha ulike virk ninger for det kommunale tjenestetilbudet Det kan for eksempel tenkes at tjenestene blir bedre fordi en større kommune har mer ressurser og dermed mulighet for å bygge opp et større og bedre fagmiljø. På den andre siden kan en mindre kommune ha bedre kjennskap til lokalmiljøet, være mer fleksibel og tilpasningsdyktig, slik at en kan forvenre mer tilfredshet i små kommuner. Det kan også være at det ikke er noen forskjeller, eller at mindre kommuner har bedre tjenestetilbud på noen områder, mens større kommuner har bedre tjenestetilbud på andre områder. Christian senutvalget (NOU 1992: 15) pekte på at det er smådriftsulemper i kommunal administrasjon for de minste kommunene, og at en sammenslåing til større enheter gir muligheter for å flytte ressur ser fra administrasjon til tjenesteproduksjon. Dette har vi sett konkrete eksempler på ved de siste frivillige kommunesammenslåingene som er gjennomført (Brandtzæg 2009). Hovedutfordringene for mindre kommuner synes å være knyttet til å ha tilstrekkelig bredde og dybde i tjenestetilbuder, og ha ansatte med riktig kompetanse og en kostnadseffektiv organisasjon (Grefsrud 8c Hagen 2003). Barnevern er for eksempel et tjenesteområde der små kommuner ikke har maktet å etablere et tilfredsstillende fagmiljø og tjenestetilbud på egen hånd (Brandtzæg 2006 a,b, 2009). Samtidig kan små kommuner ha fordeler av at forholdene er oversikdige og at det er relativt nære relasjoner mellom kommunen og innbyggerne. Dette gir muligheter for øket fleksibi liter i oppgavehåndteringen. Ellers er det slik at kommunesektoren i ulike sammenhenger er tillagt myndighetsutøvelse. Kom munenes tjenesteproduksjon omfatter en rekke ulike oppgaver som i hovedsak er regulert gjennom kommuneloven og ulike særlover. Disse byene går enten ut på å påby kommunen å yte bestemte tjenester eller de går utpå å gi kommunene myndighet til å sette i verk påbud eller forbud, gi god- Tilbud fra Telemarksforsking 9

16 2.2.2 Konkretiscrrng av problemstillinger og ivareta innbyggemes retrssikkezhet (Brandtzæg 2009). rettssikkerhet viktig forholdet i mellom innbyggerne og kommunene. Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger, viser ar kommunestørrelse kan ha betydning for å sikre likebehandling to Tilbud fra Telemarksforsking ing for å kunne ivareta oppgaver på en tilfredsstillende måte. Det er imidlertid grenser hvor omfat legge. Noen av problemstillingene som er skissert over, vil også bli relatert til økonomiske analyser på utfordringer knyttet til interkommunalt tjenestesamarbeid i dag vil derfor være av interesse å kart tende et interkommunalt samarbeid kan være før samarbeidsulempene blir for store. Status og ulike tjenesteområder. Interkommunalt samarbeid kan være et alternativ til kommunesammeaslå eventuelt på hvilken måte? sammenslåing påvirke disse? vil en eventuell kommunesammenslåing påvirke dette positivt eller negativt? ke tjenestene? sjon? og framtidige utfordringer knyttet til kommunal tjenesteproduksjon? Hvilke utfordringer står kommunene overfor når det gjelder framtidig qenesteproduk Hva er sterke og svake sider ved eksisterende tjenesteproduksjon sett i forhold til tjenesteproduksjonen etter en eventuell kommunesammenslåing? Hva slags betydning kan en kommunesammenslåing ha med tanke på å møte både dagen Vil en eventuell kommunesanimenslåing påvirke dybde og bredde i tjenestetilbudet, og I hvilken grad og på hvilken måte kan en kommunesammenslåing påvirke eventuelle habi Hva vil etablering av en større kommune ha å si for innbyggernes tilgjengeigher til de uli litetsutfordringer? kvalitet i saksbehandlingen? Hvilke utfordringer har man i forhold til kompetanse, spesialisering og rekruttering, og I hvilken grad og på hvilken måte kan en kommunesammenslåing påvirke kompetanse og Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid og hvordan vil en eventuell kommune Numedal: linger. Følgende problemstillinger mener vi vil være av spesiell interesse for utredningsarbeidet i ghetsutøvelse stå sentralt. Dette er et stort og komplekst område som omfatter mange problemstil hvorvidt effektene er positive eller negative i forhold til kommunal tjenesteproduksjon og myndi Som grunnlag for å vurdere fordeler og ulemper med kommunesainmenslåing, vil spørsmål om råder osv. Den kommunale rollen som velferdsleverandør og utover av myndighet gjør hensynet til kjenning, bevillinger eller dispensasjoner og føre tilsyn med innbyggernes virksomhet på ulike om

17 2.3 Demokrati Kunnskapsstatus og utfordringer Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret Kriterier som kan legges til grunn for å beskrive hva som er et godt kaldemokrati, er bla. nærhet, innbyggernes engasjement og deltagelse, politisk handlingsrom og reell påvirkningskraft på samfunnsutviklingen. Ut fra forskning knyttet til kommunestruktur og kommunestørrelse, er det vanskelig å vise enkle og entydige sammenhenger mellom kommunestruktur og demokrati, f.eks. Bukve (2002). På den ene siden blir det hevdet at små kommuner gir større muligheter for deltagelse i folkevalgte verv og utvikling av politiskengasjement. På den andre siden kan ulike former for deltagelse som ikke er koblet opp mot politiske valg og formell politisk representasjon, ha større utbredelse i større kommuner. Politisk engasjement har også sammenheng med hva slags politisk handlingsrom som er tilgjengelig og hvilke muligheter man har til å påvirke samfunnsutviklingen. Undersøkelser viser at større kommuner har størst egenfinansiering og større muligheter til å finansiere tiltak som går ut over de sentrale kommunale tjenestene. Større kommuner har også større og sterkere fagmiljeer som gjør ar disse kommunene får større slagkrafr i en regionalpolitisk kontekst. Grefsrud & Ha gen (2003) konkluderer med at på at noen av demokratikriteriene kommer små kommuner bedre ut enn større kommuner, mens større kommuner kommer bedre ut på andre. Videre blir det un derstreket at det uansett er små forskjeller mellom store og små kommuner. Fra nyere utredninger i små kommuner, ser vi også at det politisk sett er utfordringer i forhold til inbabilitet, og at lite politisk handlingsrom gjør der vanskelig å rekruttere folk inn i kommunepolitikken (Brandtzæg et al. 2010). økt mobilitet har ført til at flere benytter seg av ulike tilbud i nabo- Videre er det naturlig å anta at bedre samsvar mellom bo- og arbeidsmarkedsregioner kan gi bedre Lokaldemokrati. kommunene. Der kan være hyggdig å være gratispassasjer, men en får ikke muligheter til å være med å påvirke tilbudet. Ved sammenslåingen av Våle og Ramnes til Re kommune, ble det gjennomført en undersøkelse forut for sammenslåingen (Brandtzæg 2001) og en erterundersøkelse (Agenda 2006) for bl.a. å kartlegge endringer knyttet til innbyggerne sine oppfatninger av det kommunale qenestetilbudet, forvaltnizigen og deltagelse i politisk arbeid. Agendas undersøkelse konkluderte med positive de mokrariske effekter, men ur fra en nærmere diskusjon av disse resultatene (Brandtzæg 2009), er der mye som tyder på sammenslåingen hadde liten effekt på mange av demokrativariablene. Brandtzæg (ibid.) viser ellers til positive erfaringer med avbøtende tiltak som har som formål å kompensere for lavere politisk representasjon som følge av etablering av større kommuner. Lokalutvalg blir bl.a. trukket frem som et aktuelt tiltak for å opprettholde engasjement og interesse for lokalpolitisk arbeid. lo Tilbud fra Telemarksforsking i i

18 styrerepresentantene har ansvar, myndighet, kunnskap, eierskap og handlingsrom på de spørsmå utredningen, er som følger: lene som sterkest virker inn på den samfunnsmessige utviklingen i kommunen. En styrking av de seg i lokalpolitisk arbeid. Aktuelle spørsmål som det vil være av spesiell interesse å fokusere på i takt og nærhet til innbyggerne, og at innbyggerne identifiserer seg med kommunen og engasjerer folkevalgte sin rolle vil styrke demokratiet. Samtidig kan folkestyret vitaliseres gjennom god kon Et godt lokaldemokrati er i første rekke avhengig av at de folkevalgte kommune 12 Tilbud fra Telemarksforsking surser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, miljøvern, nettverksbygging og etab spille en større og viktigere rolle som både lokal og regional sajnfunnsutvikler. Dette er bla. av ging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og res En viktig målsetting med kommunesammenslåing er få en mer handlekraftig kommune som kan hengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging og muligheter for aktiv oppføl Kommunene er tillagt oppgaven med å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode rekke områder. vanlig å legge en bred definisjon av samfunnsutvikling til grunn, noe som innebærer innsats på en levekå.r for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som saniunnsutviklingsakwr, er det Kunnskapsstatus og utfordringer 2.4 Betydning for rollen som samfunnsutviklingsaktør framtidig politikk? ser kan en sammenslåing ha for de ulike politiske partiene sitt arbeid med utforming av keskommunale og statlige myndigheter? grad kan en kommunesammenslåing føre til at kommunene står sterkere i forhold til fyl kratiet, og hva er de viktigste faktorene som eventuelt vil være utslagsgivende? nene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet? Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handhngsrommet i kommu Dersom den lokalpolitiske representasjonen blir svekket som følge av en eventuell kom på dette området i dag? munesammenslåing, hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? konsekvenser kan økt interkommunalt samarbeid ha for lokaldemokratiet? Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer har man I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft, og i hvilken Hvordan er de politiske forholdene på tvers av kommunegrensene, og hvilke konsekven På hvilken måte kan en kommunesammenslåing bidra til å styrke eller svekke lokaldemo Et alternativ til kommunesammenslåing kan være økt interkommunalt samarbeid. Hvilke Konkretisering av problemstillinger

19 lering av gode partnerskap. Utfordringene i kommunene kan være svært ulike, f.eks. avhengig av om en snakker om veksticommuner eller fraflytungskomniuner. En viktig målsetting for enhver kommune er å stimulere til næringsutvilcling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god struktur. Dersom flere kommuner innen den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næ ringsrettet arbeid på hver sin måte, er det en fare for at man ender opp med konkurrerende tiltak istedenfor tiltak som understøtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk bidra til å styrke grunnlaget for nærmgsutvildlingen i hele regionen. infra En annen fordel ved større kommuner kan være at man står sterkere posisjonert overfor omver den, eks. når det gjelder muligheter til å skaffe til seg utvilclingsmidler, trekke til seg nye somheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Man står sterkere dersom en kan tale til omverden med én felles røst istedenfor å krangle seg imellom. Kommuner som har slått seg sammen de senere årene, har erfart positive synergier av å snakke med én stemme overfor omverdenen. virk Konkretisering av problemstilhinger Som vi har sett innledningsvis, har kommunene i Numedal utfordringer knyttet til befolknings- og næringsutvilding. I tiden framover for de tre kommunene forventes en nedgang i befolkningen i yrkesaktiv alder, samtidig som andelen eldre vil øke. Det vil igjen føre til økt behov for arbeids kraft, og gjerne også kompetanse, innenfor helse- og omsorgsyrker. Ulike sektorer vil ha behov for kvalifisert arbeidskraft, noe innebærer at konkurransen om arbeidskraften vil øke. Hvorvidt man lykkes vil være avhengig av hvor godt man kommer ut i konkurranse med andre deler av regionen eller landet. Erfaringer tilsier at arbeidstakere med høy utdanning gjerne krever mer av sin arbeidsplass enn de som har lav utdanning, og at frihet og muligheter til faglig utvikling er viktig for den høyt utdan nede delen av befolkningen. Der betyr trolig like mye i offentlig som i privat virksomhet, noe som bekreftes av flere utredninger. Kommunestrukturen kan ha betydning for hvordan man evner å drive utviklingsarbeid og rekruttere nødvendig arbeidskraft. I forhold til vurdering av effekter av en mulig kommunesammenslåing, vil følgende spørsmål være aktuelle: Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling i regionen? I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om? Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig samfunnsut viklingsarbeid? Hvordan kan en kommunesamnienslåing påvirke kommunenes rolle som utviklingsakrør? Hvilke fordeler og ulemper er forbundet med å styrke kommunene sin rolle som utvik lingsakrør gjennom kommunesammenslåing kontra en videreurvikling av det eksisterende interkonununale samarbeidet? Tilbud fra Telemarksforsking 13

20 faktorer som kan spille inn i vurderingene om hvorvidt en kommunesammenslåing er hensikts let vurdering av fordeler og ulemper knyttet til en eventuell kommunesammenslåing. Det er mange eventuelt å gå videre i et forprosjekt. Vi vil derfor avslutningsvis, med utgangspunkt gjennomgangen av temaer, problemstillinger og spørsmål som er beskrevet i det foregående, foreta en sam Hovedformålet med forstudien er å fremskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om I 4 Tilbud fra Teleniarksforsking standardisert opplegg som vi har brukt i flere liknende utredninger. te andre mulige økonomiske konsekvenser knyttet til tjenesteproduksjon. Vi vil her benytte et tensialet for innsparing og mulige stordriftsfordeler knyttet til administrasjon, og beregne og drøf kommune, vil bli kjøpt inn derfra for en pris på rundt kr eks. mva. Videre vil vi se på po ta fra SSB, for å fastsette «sammenståtte verdier» for enkelte kriterier i en eventuelt saminenslått For å beregne økonomiske konsekvenser av komniunesammenslåingen, vil vi bl.a. kartlegge den økonomiske situasjonen i kommunene i dag og fokusere på endringene over inntektssystemet. Da fallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive endel sentrale utviklingstrekk for kommunene knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, vil vi ta utgangspunkt i eksisterende statistikk og utredninger. I gjennomføringen av årlige næringsanalyser for kommu mulig å få fram relevante data relativt raskt uten omfattende ressursbruk. ner, regioner og fylker (bl.a. NHOs nænngs-nm), har Teleniarksforsking over flere år sammenstilt et bredt spekter av data på kommunenivå som grunnlag for endringsanalyser. Dette gjør det Forstudien omfatter ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske inn 3.1 Metodisk tilnærming 3. Gjennomføring av utredningen med gjennomgangen av de ulike temaene og problemstillingene i forstudiet. av administrative og politiske løsninger, noe som også vil innebære vurdering av konsekvenser for sjekt, vil dette ha mer konkret fokus på hvordan man skal realisere potensielle gevinster og avdempe eventuelle ulemper. Det vil bl.a. innebære analyser av fordeler og ulemper knyttet til valg organisering og lokalisering av ulike kommunale tjenester og funksjoner. Hvilke spørsmål som for å gjennomføre disse. Forstudien vil ha fokus på utviklingstrekk og utfordringer knyttet til de oversikt over hvilke analyser en vil måtte foreta i en neste fase, og hva som vil kreves av ressurser temaer og problemstilhinger som er skissert i foregående avsnitt. Dersom man går inn i et forpro krever nærmere avkiaringer gjennom et eventuelt forprosjekt, vil ha et særskilt fokus i forbindelse Ifølge tilbudsgrunnlaget er det også ønskelig at man gjennom forstudien skaffer til veie en grov 2.6 Analysebehov i et forprosjekt grunnlag for de beslutninger som skal fattes. messig eller ikke, og en helhedig og samlet vurdering av fordeler og ulemper vil være viktig som 2.5 Samlet vurdering av fordeler og ulemper

21 litsvalgte for å kartlegge deres synspunkter på status og utfordrmger på ulike tjenesteområder. sperreundersøkelse til politikere, rådmenn, kommunalsjefer, etatsledere/virksomhetsledere og til I tillegg til bruk av ebisterende statistikk og tall fra offentlige registre, vil vi også gjennomføre en tus og utfordringer (harmoniseringsbehov) knyttet til eiendomsskatt og kommunal prissetting. Utredningen skal som nevnt også peke på hvilke problemstillinger og analyser som det vil være nødvendig å avkiare i et eventuelt forprosjekt. I tillegg til å ba et gjennomgående fokus på dette erfaringer fra Danmark (Bolkesjø og Braùdtzæg 2005). spesielt på aktuelle opplegg for involvenng og innbyggerdialog i slike prosesser, bla. med bruk av ved en eventuell neste fase. I en evaluering av forsøk på kommunesammenslåing i Valdres så vi kommuner (Brandtzæg 2001) og Mosvik og Inderøy (Brandtzæg 2010). Erfaringer fra alle disse kommunesammenslåingene vil være av relevans som grunnlag for avklaring av innhold og opplegg gjennom forstudien, vil vi også trekke inn erfaringer fra tidligere kartlegginger, utredninger og evalueringer knyttet til frivillige kommunesammenslåinger. Telemarksforsking gjennomførte en forsking har også gjennomført utredningsarbeid knyttet til sammenslåingen av Våle og Rammes tiansund og Frei og Bodø og Skjerstad (Sunde og Brandrzæg 2006, Brandtzæg 2009). Telemarks følgeevaluering av kommunesammenslåingene mellom ølen og Vindaford, Aure og Tustna, Kris disse. nene er behjelpe!ig med å framskaffe en oversikt over formaliserte samarbeid og hvem som deltar i ing, vil en oversikt over dagens interkonimunale sammbeiçl være viktig. Vi forutsetter at kommu stellasjonene kan variere. Som grunnlag for å vurdere konsekvenser av en kommunesammenslå Kommunene har i dag etablert interkommunalt samarbeid på ulike områder, og samarbeidskon met SurveyXact. Teletnarksforskning har nødvendige lisenser og god kompetanse på bruk av sys gjennomføre en samtale/intervju med ordfører og rådniann hver i kommune. Dette for å innhente balcgrunnsinformasjon og for å kunne spisse og målrette undersøkelsen på en best mulig måte. lokalt er opptatt av å få avklart i forbindelse med kommunesammenslåing, og som det dermed vil ulike målsettinger knyttet til framtidig utvikling. Vi vil også fokusere på hvilke spørsmål som man være viktig å se nærmere på i et eventuelt forprosjekt. I forkant av sperreundersækelsen vil vi temet. økonomi. Formålet med spørreundersøkelsen er få å nærmere oversikt over utfordringer som kommunene står overfor dag, i og hvilke effekter en kommunesammenslåing kan tenkes å ha for Spørsmålene vil bla. berøre organiseringlbemanning, fagmilja, rekruttering, tjenestekvalitet og Undersøkelsen vil bli gjennomført ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssyste arbeidsgiveravgift 2, småkommunestilskudd og landbrukstilskudd. Videre vil vi se nærmere på sta Spesielle økonomiske ordninger som kan bli påvirket av en kommunesammenslåing, er sats for