Sveberg velforening Midtsand velforening Smiskaret Velforening Hommelvik 19. april 2011

Transkript

1 Malvik Kommune Trude Gjersvold Postboks HOMMELVIK Sveberg velforening Midtsand velforening Smiskaret Velforening Hommelvik 19. april 2011 Uttalelser på kommuneplanens arealdel Denne uttalelsen er på vegne av velforeningene Sveberg, Midtsand og Smiskaret. Denne uttalelsen er kun vedrørende Næringsområde Nye Sveberg. Oppsummert: Velforeningene er imot planene som er lagt frem på Næringsområde Nye Sveberg. Uttalelsens punkter: 1. Folkehelseperspektivet Arealet som blir direkte berørt, samt tilstøtende areal, er i svært utstrakt bruk året rundt. Det er en stor utvidelse av antall boligenheter i område Vidhaugen, noe som er med på å øke antallet beboere i umiddelbar nærhet til marka. Barnehager, skoler og beboere i alle aldre bruker arealet. Slik tilgangen til friluftsarenaene framstår i dag, er nærmiljøet ikke avhengig av biltransport for å benytte marka. Dette vil bli endret ved en slik utbygging, og gir så vidt velforeningene kan se, ingen miljømessig gevinst for området. De miljømessige utfordringer ved et tungtransporttilpasset næringsareal vil øke langt utover det som allerede finnes i vårt nærområde. Selv etableringen av fremlagte arealalternativ A vil føre til en direkte stengsel av disse mulighetene. Arealet er også sett på som attraktivt utfartsterreng for beboere i nabokommunene, spesielt på vinterstid. Området vil bli radikalt mindre populært ved en inngripen av slike dimensjoner, og det vil også ha en innvirkning på folkehelsen. Lett tilgjengelighet er blitt en faktor som avgjør om folk kommer seg i aktivitet eller ei. Sveberg velforening har i det berørte området hver vår/sommer/høst i flere år plassert ut Trimkasser hvor beboere i utstrakt grad besøker disse som et turmål. Trimkassene inneholder gjestebøker hvor de trimmende skriver sitt navn, og det store antallet underskrifter er dokumentasjon på hvor utstrakt området brukes. Ordføreren har selv gått ut i lokale media og trekt frem Trimkassene som svært gode tiltak for beboerne. Midtsand velforening, Smiskaret velforening, Sveberg velforening1

2 I dokumentet Utkast til kommuneplanens arealdel bekreftes det at En utbygging av deler eller hele området til næringsformål vil være en kile inn i Malvikmarka noe som uansett hvor skånsomt det gjøres vil være uhelding i forhold til friluftsliv. Alternativ C er spesielt konfliktfylt i forhold til turstier og skiløyper fra Sækkholet. For Stamtjønnas område vil alt friluftsliv opphøre. Det vises også her til Helse I Plan, som er et samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet, Helse og Omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Et godt og inkluderende nærmiljø er en viktig påvirkningsfaktor for befolkningens helse. Den nye plan- og bygningsloven har beveget seg noe bort fra en begrenset arealfokus, og åpner for en inkluderende samfunnsplanlegging der man ser viktigheten av arenaer for sosial kontakt. Muligheter for deltagelse i kultur-, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som påvirker helsen. I kommunehelsetjenestelovens 4a 1: ligger grunnlaget for faktorer som påvirker den enkeltes helse. «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.» Velforeningene i denne høringen peker på de sosiale miljøfaktorer som vil bli sterkt påvirket av en slik utbygging og krever at kommunen tar hensyn til det miljørettede helsevern. Et godt tilrettelagt nærmiljø vil være ett bidrag i samhandlingsreformen initiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Viser også til Helse og omsorgsdepartementets Prop. 90 L ( ) der det i folkehelseloven er beskrevet suksessfaktorer for et godt helsefremmende arbeid i nærmiljøene. Helsedirektoratet har i sine anbefalinger og retningslinjer pekt på betydningen av et godt nærmiljø. I de siste årene har betydningen av sosiale påvirkningsfaktorer, eller helsedeterminanter, fått økt oppmerksomhet i Norge så vel som globalt. Forskjeller i befolkningens oppvekstmiljø, levekår, skole, arbeid, kultur og miljø bidrar til at sosiale ulikheter i helse skapes, opprettholdes og forsterkes. Det kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD) er regjeringens spesialorgan for kriminalitetsforebygging. KRÅD har utgitt en veilder Bedre planlegging, færre farer hvor man ser på fremmende og hemmende faktorer ved utbygging. Veilederen er ment som et verktøy for kommuneplanlegger, arkitekter, utbygger m.m. I veilederen pekes det på fysiske strukturer som setter rammene for menneskers aktivitet. Plassering av fysiske strukturer kan fremme eller hemme kriminalitetsutvikling, og i tillegg ha stor betydning for helhetsopplevelsen av et område. Et industriområde vil under visse forutsetninger kunne trekke til seg kriminalitet, og utforming av bygningsmasse kan initiere hærverk, forsøpling og bidra til et negativt bilde av området. Denne kriminalilteten vil kunne spre seg til nærliggende boligområder. Midtsand velforening, Smiskaret velforening, Sveberg velforening2

3 2. Kommuneplanes samfunnsdel mister sin verdi ved et vedtak Kommuneplanens samfunnsdel sier i sin innledning at den er et resultat av en omfattende medvirkningsprosess. (...) Som et fundament for innholdet i planen ligger et omfattende grunnlagsarbeid utført av sju bredt sammensatte temagrupper. (...). Kommunestyret som oppdragsgiver og formannskapet som styringsgruppe har tatt aktiv del i prosessen. Det er gjennomført samling med alle virksomhets- og avdelingsledere sammen med hovedtillitsvalgte og hovedvernombud. I tillegg er det avholdt folkemøter.. Denne prosessen formulerte noen overordnede mål, hvilket blant annet var: - Vi skal kunne velge å leve sunt. - Vi har boliger, boformer og bomljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet. - Vi er kjent for god miljøkvalitet. - Vi ivaretar naturens mangfold. Noen mål inneholder også utviklingsarbeid og etablering av arbeidsplasser. Dette stiller velforeningene seg bak, men det kan vi på vegne at befolkningen ikke godta at skjer på den måten Næringsområde Nye Sveberg er tenkt. Næringsutvikling må kunne skje med felles interesser, og ikke ved å lage uopprettelige sår i et aktivt benyttet og kjærkomment nærområde. Her gjengis noen av veivalgene i samfunnsdelen, og de er beskrevet slik: - Vi skal ivareta framtidige natur- og energiressurser for framtidige generasjoner, gjennom god arealplanlegging (side 6). - Folkehelse (...) skal stå i fokus ved utvikling av eksisterende og nye utbyggingsområder (side 6). - Vi skal sikre tilgang til (..) utfartsområder og park/grøntanlegg (side 8). - Vi skal utarbeide en utredning om marka som har til hensikt å utvikle tilrettelagte friluftsområder, og samtidig ivareta primærnæring og biologisk mangfold (side 8). - Malvik kommune skal ha tydelige boligpolitiske prioriteringer og tiltak (side 9). - Vi skal sikre friluftsarealene ved Stavsjøen (side 10). - Vi skal fortsette å sikre og bevare kulturminner, og øke tilgjengeligheten til dem (side 12). - Vi skal bidra til å redusere utslipp fra motorisert transport (side 13). - I utbyggingssaker skal vi ta spesielt hensyn til biologisk viktige funksjonsområder og ivaretagelse av truede og sårbare arter (side 14). - Malvik kommune skal gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid bevisstgjøre innbyggeren og besøkende om de store natur- og friluftskvalitetene i Malvik (side 14). - Vi skal bidra til å overføre godstransport fra veg til bane og sjø (side 15). Å først gjennomføre et svært godt stykke arbeid i en omstendig gruppe deltagere for å få etablert Kommuneplanens samfunnsdel, for så mot formodning vedta næringsområdet, vil være en falitt mot de deltagende innbyggernes bidrag på folkemøtene, og de overordnede målenes myke verdier beskrevet ovenfor. Tillit og respekt for de folkevalgte styrende i kommunen vil bli betydelig svekket. Midtsand velforening, Smiskaret velforening, Sveberg velforening3

4 Kommuneplanens samfunnsdel inneholder flere elementer som er motstridende til etablering av et slikt næringsområde, det henvises her til kommunens egne nettsider for gjennomlesing av denne. Vi har her valgt å fremheve de mest motstridende elementene, det finnes enda flere elementer som underbygger våre argumenter ovenfor. 3. Området som læringsmiljø Området blir sett på som et område for naturkunnskap; et område hvor man skal lære barn og unge gleden ved å være ute i naturen. Å foreta en uopprettelig skade på dette området vil ha direkte konsekvens for læringsmiljø og avveksling fra stillesittende aktiviterer i skolen og fritiden. 4. Utbyggingen tjener kun kommersielle næringsinteresser, og vil føre til lavere verdier på boligene i området. Arealet har ingen verdi som dyrket mark, og det er derfor av kommersiell interesse for noen få grunneiere å få omsatt arealene uten tanke på den glede kommunens bebyggere har av området både i praktisk bruk og visuelt. I dokumentet Utkast til kommuneplanens arealdel bekreftes det at den kommersielle interessen for grunneierne er reell: Området har i dag ikke dyrket mark, og inneholder 65 daa potensiell dyrkningsjord av dårlig kvalitet.. Svært mange beboere på Sveberg har sin utsikt mot området, og som grønn lunge er området en visuell befrielse. En etablering av næringsarealer vil ødelegge denne grønne lungen folk kan se fra sine boliger. Mange er innflyttere til de berørte boligområdene, og nettopp nærheten til grønne arealer har vært årsaken til etableringen av hus og hjem. En etablering vil derfor skape svært sterke negative reaksjoner fra beboerne. Det er også å anta at verdien på boligene i området vil synke, da utsikt og nærmiljø er sterke faktorer for prissettelse. I boligannonser for området blir plasseringen til naturen og utfartsområder brukt som salgsargumenter. Nærhet til store næringsarealer, som man også vil se visuelt fra boligene, er derfor negativt for omsetning av boligene og den prisen man kan få for boligen. Denne effekten vil inntreffe straks en etablering av disse næringsarealene mot formodning blir vedtatt, og ikke komme først ved en iverksettelse av etableringen. I dokumentet Utkast til kommuneplanens arealdel bekreftes det at de Varige endringene av området som inngår i Nye Sveberg vil være store og negative for landskapsbildet i denne delen av Malvikmarka. Det er valgt å satse på boligutbygging på Vidhaugen, og en utbygging av slike dimensjoner er ikke forenelig med den allerede igangsatte boligutbyggingen. Dette betyr at den foreslåtte plasseringen av Næringsarealene Nye Sveberg må forkastes. Næringsarealer av slike foreslåtte dimensjoner i direkte nærhet til etablerte og påbegynte boligområder er ikke forenelig. Midtsand velforening, Smiskaret velforening, Sveberg velforening4

5 5. Store traffikale konsekvenser Arealet er ment for bedrifter i kategoriene B- og C-bedrifter. Dette er bedrifter som har et moderat til høy bil- og godsavhengighet. Av- og påkjøringen vil føre til trafikk hele døgnet, og ÅrsDøgnTrafikken (ÅDT) vi øke. Dette har støy- og miljømessige store konsekvenser ut over den allerede økende bruken av E6 som går igjennom området. Beboere, barnehager og skoler er aktive brukere av områdene, og disse kommer i direkte konflikt med de tungtransporten som skal inn i området. Det at det er svært mange og unge myke trafikanter i området vil garantert skape livsfarlige hendelser. I dokumentet Utkast til kommuneplanens arealdel bekreftes det at Et utnyttet areal på netto daa vil (...) generere en trafikkmengde inn i området på ÅDT. 6. Å akseptere alternativ A vil føre til fremtidig utvidelse likt areal B og C. Velforeningene er imot alle alternativer på områdets størrelse, da vi er sikre på at en godkjenning av Alternativ A vil føre til en utvidelse over tid hvor man vil oppleve at Alternativ B og C blir uunngåelige følger. Kortsiktig gevinst for noen få grunneiere må ikke få fortrinn for fremtiden til alle beboernes glede, trivsel og helse. 7. Rødlistet og truet dyrearter. Området er tilholdssted for den truede Storsalamanderen. Allerede ved en oppstart av anleggsarbeider for å tilrettelegge arealet for næringsvirksomhet, vil den truede arten få store problemer med sin eksistens, og forsvinner den er det ikke mulig å få den tilbake. Støv, støy og forurensning vil gi dramatiske følger, selv om man på et kart har satt opp linjer med avgrensninger som tilsynelatende ikke direkte rammer arten. I naturen finnes ingen klart definerte linjer for hvor støv, støy og forurensning tar veien, det bestemmes av vindretning og været. Amfibiedyrs avhengighet av ren hud er ikke forenelig med støv og forurensning fra anleggsmaskiner og tungtransport. Det settes som et krav fra velforeningene at før noen vedtak fattes, så skal det gjennomføres en grundig konsekvensutredning av følgene dette vil få for Storsalamanderen. Utredningen må gjennomføres av egnede eksperter. I dokumentet Utkast til kommuneplanens arealdel bekreftes det at En utbygging vil ha innvirkning på den truede salamanderen i varierende grad for alt A, B og C. Trekkveier for hjortevilt vil bli berørt. Midtsand velforening, Smiskaret velforening, Sveberg velforening5

6 Vi har valgt å legge ved utdrag av en mail vi mottok 18. april 2011 fra 1. amanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet, Dag Dolmen: Storsalamanderen Triturus cristatus er oppført som sårbar (V) på Norsk Rødliste Den har dessuten sin egen handlingsplan og er i tillegg utpekt av miljøvernmyndighetene som "prioritert art". Storsalamanderområdene skal ikke ødelegges på noe vis. Forskrifter i denne forbindelse er/har vært på høring. Forslaget gikk bl.a. ut på at ingen inngrep i naturen skulle finne sted nærmere en salamanderlokalitet enn 1000 m (unntatt primærnæring er som jord-og skogbruk, under visse betingelser). Hvordan det endelige forslaget blir, er det vel for tidlig å si noe om, men her blir det restriksjoner i alle fall. Småsalamanderen Triturus (Lissotriton) vulgaris står oppført som nær truet (NT) på Rødlista. Begrunnelsen for dette er at også småsalamanderen har hatt en betydelig tilbakegang (antall lokaliteter) de senere tiåra. I området sør for Sveberg finnes begge salamanderartene; faktisk er dette utkanten av det beste storsalamanderområdet nord for Dovre. Industriområdet som er planlagt, kan komme til å gripe inn i/ødelegge deler av utbredelsesarealet/funksjonsområdet for salamanderne. Verken bygging, drenering eller økning i trafikken med folk eller kjøretøy bør finne sted. Et springende punkt er bl.a.: Hvor ligger salamandernes overvintringsplasser (på land), og hvor oppholder de seg om sommeren når de ikke er i vannet? Disse stedene kan godt ligge flere hundre meter fra yngledammen/tjørna - og må heller ikke ødelegges! Det vises også til uttalelse datert 8. januar 2011 fra Dr. scient Jon Kristian Skei fra NTNU som ble sendt kommunen. Denne uttalelsen kan fremskaffes i sin helhet, men her er et utdrag fra denne: Hvor stort landområde rundt yngledammene salamanderne er avhengig av, kan variere, men et område med radius 300 m rundt dammen kan forventes å oppfylle storsalamanderens krav til økologisk funksjonsområde. I tillegg kommer spredningskorridorer til nærliggende områder, med en radius på inntil 1000 m fra yngledammen. Kartet over planlagte fremtidige næringsarealer på nye Sveberg, Malvik viser at det planlagte næringsarealet i høy grad vil føre til at dette unike området for storsalamander blir ødelagt. Selv om trolig et fåtall av selve yngledammene blir direkte berørt, må man ikke glemme at storsalamanderen lever det meste av livet på land og at områdene rundt dammene er like viktig som selve dammen. Den planlagt utbyggingen vil både ødelegge de økologiske funksjonsområdene til storsalamanderen i området og nettverket av vandringsruter mellom de ulike dammene. Å beholde et slikt nettverk er særdeles viktig for å opprettholde mulighet til utveksling av gener og mulighet for rekolonisering eller gjenoppretting av bestander som har opplevd tilfeldige nedganger i tetthet. Midtsand velforening, Smiskaret velforening, Sveberg velforening6

7 8. Kulturvern Stamtjønna var opprinnelig ei mindre tjønn, Stavstjønna. Det ble bygd en demning slik at dagens vannspeil oppsto. Antakelig er navnet en syntese av Stav og dam. Mange oppdemte vann har demninger i dårlig forfatning, og det bør være av stor kulturhistorisk interesse å bevare de som er av så bra befatning som denne. I dokumentet Utkast til kommuneplanens arealdel bekreftes det at dette kulturhistoriske stedet blir rasert og fjernet helt: Stamtjønna fylles igjen. (...) Damanlegg i tilknytning til Lauvtjønna vil bli borte ved gjennomføring av alt.. Stamtjønna og damanlegg her vil bli borte ved gjennomføring av alt. A, B eller C. Konklusjon: Basert på ovenforstående punkter, mener vi at planene for Næringsområde Nye Sveberg ikke kan gjennomføres. Det kreves at en grundig utredning omkring den Rødlistede salamanderen utarbeides før vedtak kan fattes. Med vennlig hilsen Velforeningene Midtsand velforening, Smiskaret velforening, Sveberg velforening7