Det vert med dette kalla inn til styremøte i HiSF-styret torsdag 12.mars 2015 på Grand Hotell i Oslo. Møtestart kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det vert med dette kalla inn til styremøte i HiSF-styret torsdag 12.mars 2015 på Grand Hotell i Oslo. Møtestart kl. 09.00."

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl. 9:00 Sted: Grand Hotell, Oslo Arkivsak: 14/00725 Arkivkode: 011 Det vert med dette kalla inn til styremøte i HiSF-styret torsdag 12.mars 2015 på Grand Hotell i Oslo. Møtestart kl Vi har motteke forfall frå Liv Horvei. Hennar vara Bente Nesse har ikkje høve til å møte. Ragna Staven møter for Guro Trøseid Gjerstadberget. Andre forfall må snarast meldast til sekretariatet ved Britt Totland, mobil eller e-post: britt.totland@hisf.no. Ikkje offentlege dokument går berre til møtande styremedlemar. SAKSKART Side 10/15 11/15 14/ / Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og sakliste 4 Godkjenning av møtebok frå 5.februar /15 14/ /15 15/ /15 15/ Opprykk til professor i spesialpedagogikk - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetjing i stilling som professor ved Avdeling for lærarutdanning og idrett - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Tilsetjing i åremålsstilling som viserektor for utdanning for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl /15 14/ Tilsetjing i åremålsstilling som viserektor for fou for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl

2 16/15 14/ /15 14/ /15 14/ /15 14/ /15 15/ /15 15/ Tilsetjing i åremålsstilling som dekan for Avdeling for ingeniør og naturfag for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetjing i åremålsstilling som dekan ved Avdeling for samfunnsfag for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetjing i stilling som dekan ved Avdeling for helsefag - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetjing i åremålsstilling som dekan for Avdeling for lærarutdanning og idrett for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Oppretting av kommisjon for vurdering av søknad om opprykk til dosent - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Oppretting av kommisjon for vurdering av søknad om opprykk til dosent - Unntatt etter offentlighetsloven Offl /15 14/ Årsrapport /15 14/ Rekneskap /15 15/ Handlingsplan for fou /15 15/ /15 14/ Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Handlingsplan for reduksjon av mellombelse stillingar ved HiSF /15 14/ Tildeling av doktorgradsstipendiatstillingar /15 Ymse 63 Orienteringssaker 6/15 14/ Referat frå sentralt IDF-møte /15 15/ /15 14/ Tilsyn med høgre utdanningsinstitusjonar sitt samarbeid med eksterne aktørar - svar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Nytt høgskulestyre frå 1. august nominering av eksterne styremedlemmer

3

4 10/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre Saksvedlegg: Ingen 4

5 11/15 Godkjenning av møtebok frå 5.februar 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent. Saksvedlegg: Møtebok frå styremøte Vedlegg til sak 5

6 Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtestad: Gloppen Hotell, Sandane Dato: Tidspunkt: 09:00 14:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Medlem Olav Refsdal Medlem Liv Horvei Medlem Frode Olav Haara Medlem Ingunn Skjelbreidalen Medlem Geir-Kåre Resaland Medlem Knut Rydgren Medlem Liv Synnøve Bøyum Medlem Ingrid Moe Albrigtsen Medlem (deltok til kl 12) Ragna Staven Varamedlem Guro T. Gjerstadberget Forfall: Guri Trøseid Gjerstadberget Frå administrasjonen møtte: Namn Rektor Åse Løkeland Personaldirektør Wenche Fjørtoft, referent Delt ut i møtet: Referat frå IDF-møte og Styret slutta seg til at Sak 8/15 vart handsama i lukka møte. SAKSKART Side Vedtakssaker 1

7 1/15 14/ Godkjenning av innkalling og sakliste Feil! Bokmerke er ikke definert. 2/15 14/ Godkjenning av møtebok frå 16.desember 2014 Feil! Bokmerke er ikke definert. 3/15 14/ Tilbakemelding til Kunnskapsdepartementet i struktursaka Feil! Bokmerke er ikke definert. 4/15 15/ Drøftingssak handlingsplan for fou Feil! Bokmerke er ikke definert. 5/15 14/ Høringssvar fra HiSF på nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler Feil! Bokmerke er ikke definert. 6/15 14/ Søknad om akkreditering av master i spesialpedagogikk Feil! Bokmerke er ikke definert. 7/15 14/ Rapport om utdanningskvalitet Feil! Bokmerke er ikke definert. 8/15 14/ /15 14/ Framlegg til kandidatar til styremedlemmer for Høgskulen i Sogn og Fjordane Orienteringssaker Tildelingsbrev for Høgskulen i Sogn og Fjordane - Statsbudsjettet for 2015 kap 260 Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. 2/15 14/ Informasjon om innføring av Digital postkasse Feil! 2

8 3/15 15/ Tilsyn med høgare utdanningsinstutisjonars samarbeid med eksterne aktørar om å tilby høgare utdanning Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. 4/15 14/ Protokoll Arbeidsmiljøutvalet Feil! Bokmerke er ikke definert. 5/15 14/ Referat frå FoU-møte 12.desember 2014 Feil! Bokmerke er ikke definert. VS 1/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjent. Vedtak Høgskulestyret : Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre. VS 2/15 Godkjenning av møtebok frå Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent VS 3/15 Framlegg til vedtak: Tilbakemelding til Kunnskapsdepartementet i struktursaka 1) Styret står fast ved at HiSF best vil ivareta samfunnsoppdraget sitt ved å halde fram som sjølvstendig høgskule (jf. innspel til KD ) med eit forpliktande samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar. 2) Subsidiært går styret inn for ein tettare integrasjon mellom HiSF, HiB, HiVolda og UiB med sikte på å etablera eit framtidig fleircampusuniversitet på Vestlandet. 3

9 Rektor gjorde framlegg til følgjande endring i pkt 2: Subsidiært går styret inn for ein tettare integrasjon mellom UiB, HiSF, HiB, og HiVolda med sikte på å etablera eit framtidig fleircampusuniversitet på Vestlandet. HiSF legg til grunn at dette alternative kun er aktuelt dersom UiB er med frå starten Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : 1. Styret står fast ved at HiSF best vil ivareta samfunnsoppdraget sitt ved å halde fram som sjølvstendig høgskule (jf. innspel til KD ) med eit forpliktande samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar. 2. Subsidiært går styret inn for ein tettare integrasjon mellom UiB, HiSF, HiB, og HiVolda med sikte på å etablera eit framtidig fleircampusuniversitet på Vestlandet. HiSF legg til grunn at dette alternative kun er aktuelt dersom UiB er med frå starten. VS 4/15 Drøftingssak handlingsplan for fou Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : Styret sluttar seg til hovudlinene i framlegget til Handlingsplan for fou ved HiSF , og ber rektor følgje opp handlingsplanen etter høyring i organisasjonen og gjennom prioritering i budsjett. VS 5/15 Høyringssvar frå HiSF på nytt finansiseringssystem for universitet og høgskular Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : Styret godkjenner rektor sitt framlegg til høyringsuttale på nytt finansieringssystem for universitet og høgskular med dei endringar som kom fram i møtet. VS 6/15 Søknad om akkreditering av master i spesialpedagogikk Framlegg til vedtak: På bakgrunn av saksutgreiinga ber styret om at det vert søkt NOKUT om akkreditering av masterstudium i spesialpedagogikk med søknadsfrist 1. februar Olav Refsdal kom med fylgjande endringsframlegg: 1. Styret godkjenner vedlagde søknad om akkreditering av masterstudim i spesialpedagogikk og søkjer NOKUT om at mastergraden vert akkreditert. 2. Under føresetnad av at mastergradstudiet vert akkreditert, får rektor fullmakt til å søkje KD om løyve til å etablere studiet. 4

10 Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : 1. Styret godkjenner vedlagde søknad om akkreditering av masterstudim i spesialpedagogikk og søkjer NOKUT om at mastergraden vert akkreditert. 2. Under føresetnad av at mastergradstudiet vert akkreditert, får rektor fullmakt til å søkje KD om løyve til å etablere studiet. VS 7/15 Rapport om utdanningskvalitet Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : Styret godkjenner Rapport om utdanningskvalitet slik den ligg føre. VS 8/15 Framlegg til kandidatar til styremedlemmer for Høgskulen i Sogn og Fjordane Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : Styret ber arbeidsgruppa utarbeide ei liste til kandidatar som vert oversendt til Kunnskapsdepartementet. 9/15 Ymse Ingunn Skjelbreidalen stilte spørsmål til kva høgskulen har gjort for å betre situasjonen for parkering for studentar og tilsette ved HiSF. Økonomidirektør orienterte om at denne saken er tatt opp med Sogndal kommune. Orienteringssaker 1/15 14/ Tildelingsbrev for Høgskulen i Sogn og Fjordane - Statsbudsjettet for 2015 kap 260 2/15 14/ Informasjon om innføring av Digital postkasse 3/15 15/ Tilsyn med høgare utdanningsinstutisjonars samarbeid med eksterne aktørar om å tilby høgare utdanning 4/15 14/ Protokoll Arbeidsmiljøutvalet /15 14/ Referat frå FoU-møte 12.desember 2014 Munnleg orientering ved rektor: 5

11 HiSF mottok mail med tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet etter dialogmøtet Styreleiar og rektor hadde møte med rektorane ved UiB og HiB i Sogndal Styreleiar, rektor og viserektor for utdanning deltok i møte i Oslo om struktursaka med statssekretær Bjørn Haugstad og prosjektleiar Ingvild Marheim Larsen frå KD saman med rektor ved UiB og rektor ved Høgskulen i Bergen Besøk av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på HiSF Invitasjon frå Høgskulen i Volda til deltaking i møte på Høgskolen i Lillehammer saman med Høgskulen I Molde Høyringskonferanse om finansieringssystemet i regi av Kunnskapsdepartementet innlegg ved rektor Åse Løkeland Besøk av leiar i Utdanningskomiteen Trond Giske Rektor og viserektor for utdanning deltok på presentasjonen av studiebarometeret i Oslo Fagdag for alle tilsette Styreleiar, rektor og viserektor for utdanning deltok på Kontaktkonferansen Styreleiar deltok på NHO-konferanse om RSA i Oslo Rektor informerte om at resultata av NFR prosjektet Lærande regionar skal presenterast på PRAKUT-konferansen i Oslo mars Rektor undersøker om styremøtet kan flyttast til Oslo mars

12 12/15 Opprykk til professor i spesialpedagogikk Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 222 Saksbehandler Rasmus Stokke Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 6

13 13/15 Tilsetjing i stilling som professor ved Avdeling for lærarutdanning og idrett Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Rasmus Stokke Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 7

14 14/15 Tilsetjing i åremålsstilling som viserektor for utdanning for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 8

15 15/15 Tilsetjing i åremålsstilling som viserektor for fou for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 9

16 16/15 Tilsetjing i åremålsstilling som dekan for Avdeling for ingeniør og naturfag for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 10

17 17/15 Tilsetjing i åremålsstilling som dekan ved Avdeling for samfunnsfag for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 11

18 18/15 Tilsetjing i stilling som dekan ved Avdeling for helsefag Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 12

19 19/15 Tilsetjing i åremålsstilling som dekan for Avdeling for lærarutdanning og idrett for perioden Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 13

20 20/15 Oppretting av kommisjon for vurdering av søknad om opprykk til dosent Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 222 Saksbehandler Rasmus Stokke Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 14

21 21/15 Oppretting av kommisjon for vurdering av søknad om opprykk til dosent Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Rasmus Stokke Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 15

22 22/15 Årsrapport Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 02 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Årsrapport vert godkjent med dei endringar som kom fram i møtet. Saksvedlegg: Årsrapport Rapporteringskrav frå KD Saksframstilling Høgskulen i Sogn og Fjordane skal rapportere Årsrapport til Kunnskapsdepartementet innan 15. mars Finansdepartementet har fastsett nye standardar for årsrapport og årsrekneskap i statlege verksemder. Den viktigaste endringa er at statlege verksemder skal lage ein årsrapport med ein felles overordna struktur og styrets beretning. Målstrukturen i plandelen er også noko endra. Årsrekneskapen skal signerast. Årsrapporten erstattar Rapport og planar frå rapporteringa for Årsrapporten skal vere styret si overordna vurdering av utviklinga ved institusjonen, samt vise styret sine strategiar, planar og mål som følgje av denne vurderinga. Dokumentet er samtidig styret si tilbakemelding til departementet som eigar, og dannar saman med anna rapportering, eit samla bilde av institusjonen si måloppnåing og utvikling. Grunnlaget for rapportdelen er fjorårets plan for 2014, og i tillegg har KD laga detaljerte retningsliner for kva som skal rapporterast. Desse er dokumentert på fylgjande link: ringskrav_arsrapport.pdf Vedlegg til sak 16

23 17

24 RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT ( ) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2015 sende inn dokumentet Årsrapport ( ) elektronisk til Årsrapportene vil bli publisert på departementets nettsider. Årsrapporten skal jf. nye bestemmelser ha følgende struktur: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap Nedenfor følger nærmere krav til innhold i årsrapporten for statlige universiteter og høyskoler. Årsrapporten skal også inneholde annen informasjon av betydning for departementets styring og oppfølging, jf. Økonomiregelverket (bestemmelsene pkt.2.3.3). For universiteter og høyskoler er det foretatt følgende endringer i rapporteringskravene til årsrapporten sammenlignet med rapporteringskravene for 2013: - Forenkling: Kun elektronisk innsending av årsrapporten. - Forenkling: Rapportering på oppfølging etter etatsstyringsmøtet utgår som eget punkt, men departementet forutsetter at institusjonene i årsrapporten synliggjør hvordan de har fulgt opp tilbakemeldingene. - Tydeliggjøring: Styret har ansvar for at rapporteringen i årsrapporten tilfredsstiller redegjørelsesplikten institusjonen har etter Likestillingsloven, Diskrimineringsloven om etnisitet, Diskrimeringsloven om seksuell orientering og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Rapporteringen er samlet under et punkt Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet. Redegjørelsesplikten for universell utforming inngår i dette og fremgår av Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. - Tydeliggjøring/nytt: Signaturkrav på styrets beretning og årsregnskapet som skal være del av årsrapporten. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet. - Nytt: Introduksjon til virksomheten og hovedtall. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet. - Nytt: Styring og kontroll. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet og veiledningen til den nye malen for årsrapport fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) - Utgår: Aktivitetskrav. Som følge av innføring av kandidatmåltall kan departementet følge med på utviklingen gjennom DBH-data. - Utgår: SAK i ingeniørutdanningen - Utgår: Implementering av ny barnehagelærerutdanning 1

25 - Utgår: Eierskap i aksjeselskap Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. I. Styrets beretning Kunnskapsdepartementet har fått avklart med Finansdepartementet at for institusjoner der styret er øverste organ og mottaker av tildelingsbrevet, kan dette kapitlet hete styrets beretning. For øvrige virksomheter skal kapitlet hete leders beretning, jf. økonomiregelverket pkt Styrets beretning skal signeres av hele styret, og bør inneholde: Styrets overordnede vurdering av de samlede resultater, ressursbruk og måloppnåelse for Kort omtale av de sentrale forhold, interne og eksterne, som har hatt betydelig innvirkning på oppnådde resultater. En overordnet framstilling av de viktigste prioriteringene for Styrets overordnede vurdering av institusjonens muligheter og utfordringer fremover. For de fleste formål og for å gjøre stoffet lettere tilgjengelig, kan det være fornuftig å holde sideantallet innenfor eksempelvis to sider. Merknad: Denne delen av årsrapporten er noe utvidet sammenlignet med tidligere, og beretningen skal også signeres av hele styret. Kravet må ses i sammenheng med innholdet i del III. Det er ikke hensikten at endringen skal medføre økt rapportering. Kravene til ledelseskommentaren til regnskapet som skal inngå i årsrapportens del VI, rendyrkes til at økonomisk situasjon og utfordringer innenfor økonomiforvaltningen skal beskrives. II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Hensikten med dette kapitlet er å presentere virksomheten for andre lesere av årsrapporten enn departementet og virksomheten selv. Introduksjonen bør inneholde omtale av virksomheten og samfunnsoppdrag, omtale av organisasjonen, samt presentasjon av utvalgte hovedtall for virksomheten. For hovedtall anbefaler KD at det minimum oppgis antall ansatte, total omsetning og statlig finansiering. For universiteter og høyskoler bør også antall studenter oppgis, og det vil for øvrig være hensiktsmessig å vise til at statistikk fremgår på DBH. Innholdet i og omfanget av del II vil variere i samsvar med virksomhetens egenart, men det er naturlig at presentasjonen holdes innenfor et rimelig omfang, eksempelvis to-tre sider. III. Årets aktiviteter og resultater Dette er hovedkapitlet i årsrapporten, og skal inneholde resultater, analyse og vurderinger av måloppnåelse. I denne delen gis det ingen anbefaling om antall sider. Omfanget må tilpasses virksomhetens egenart. 2

26 Resultatrapportering Resultatrapporteringen skal deles inn etter virksomhetsmål. Institusjonen skal presentere resultater på styringsparametre, analysere resultatene og gi en vurdering av måloppnåelsen. Hovedfunn i gjennomførte evalueringer skal omtales. Nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Av hensyn til videre bruk av resultatinformasjon på de nasjonale styringsparametrene, bes det om at rapporteringen på disse skjer under egne underoverskrifter. Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre er vedlagt. Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter Institusjonene skal rapportere på måloppnåelse for byggeprosjekter som har samfunns- og effektmål. Dette gjelder avsluttede byggeprosjekter, samt byggeprosjekter som fortsatt er i byggefase. For sistnevnte ber departementet om at institusjonene gjør rede for hvordan de legger til rette for at målene skal kunne nås etter at bygget står ferdig. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Kunnskapsdepartementet ber om at styret i Årsrapport ( ) gir en helhetlig vurdering av SAK-arbeidet ved institusjonen. Det må gjøres rede for oppnådde resultater relatert til formålet om tydeligere samarbeid, arbeidsdeling og økt konsentrasjon. Departementet ber også om at det redegjøres for hvilke utfordringer institusjonen har møtt i arbeidet med å oppnå målene med SAK-arbeidet, og hvilke ambisjoner og mål institusjonene har for det videre SAK-arbeidet. De institusjonene som har mottatt særskilt SAK-bevilgning skal i tillegg rapportere i samsvar med kravene i tildelingsbrev. Midler tildelt over kap. 281 Under dette punktet i Årsrapport ( ) skal institusjonene rapportere på bruk av midler som tildeles over kap Rapporteringen skal også omfatte tildelinger som omtales i eventuelle supplerende tildelingsbrev som institusjonene mottar i løpet av Dersom tiltaket ikke er avsluttet tidsnok til å rapportere fullstendig i Årsrapport ( ), må institusjonen gjøre oppmerksom på dette og gi en foreløpig rapport eller redegjøre kort for videre planer med tiltaket. Fullstendig rapport om gjennomføring og resultater må i slike tilfeller gis i Årsrapport ( ). For hvert av tiltakene skal det gis en beskrivelse av tiltakets resultater og grad av måloppnåelse. I de tilfellene dette ikke er mulig, skal det gis en beskrivelse av arbeidet institusjonen har utført. Institusjonene skal videre bekrefte at midlene er benyttet i samsvar med forutsetningene i tildelingsbrevene. Rapporteringen for hvert tiltak bør ikke overstige en halv side. IV. Styring og kontroll i virksomheten Hensikten med dette kapitlet er at departementet får et grunnlag for å vurdere om institusjonen har god styring og tilfredsstillende kontroll. Departementet vil imidlertid sjelden ha behov for en fullstendig redegjørelse om styring og kontroll i virksomheten hvert år. I kapitlet ber departementet derfor om en overordnet vurdering av intern 3

27 kontrollen, og om supplerende informasjon om enkelte forhold knyttet til styringen og/eller kontroll i virksomheten når dette er vesentlig informasjon for departementet. I tillegg minner departementet om redegjørelsesplikten som følger av lovverk som gjelder for institusjonen. Rapportering på føringer som er gitt i årets tildelingsbrev skal også tas med i dette kapitlet. Overordnet vurdering Departementet ber om at institusjonene gir en kort og overordnet vurdering om hvorvidt institusjonen oppfyller kravene til styring og kontroll som fremgår av Økonomireglementet 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll. Departementet ber også om omtale av eventuelle vesentlige forhold, for eksempel dersom institusjonen har iverksatt vesentlige endringer, særskilte tiltak og/eller det har skjedd spesielle hendelser. Dersom institusjonen har fått vesentlige merknader fra Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 skal dette omtales. Merknad: Dette er et nytt krav som følger av den nye standarden. Institusjonene skal gi en overordnet vurdering på intern kontroll. Kravet kan besvares relativt kort dersom institusjonen mener å ha kontroll og det ikke har skjedd spesielle ting eller har vært iverksatt særskilte undersøkelser. Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Styret har ansvar for at rapporteringen i årsrapporten tilfredsstiller redegjørelsesplikten institusjonen har etter Likestillingsloven, Diskrimineringsloven om etnisitet, Diskrimineringsloven om seksuell orientering og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utarbeidet en egen håndbok for universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har med utgangspunkt i denne utarbeidet en mal for rapportering på likestilling som er tilpasset universitets- og høyskolesektoren og som tilfredsstiller kravene, se UHR sine nettsider. Styret bør vurdere om denne malen er anvendelig for virksomheten. Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Det vises til tildelingsbrevet for Institusjonene skal i årsrapporten rapportere om hvilke lærefag som vurderes som aktuelle for virksomheten og antall lærlinger fordelt pr. lærefag. Samfunnssikkerhet og beredskap Det vises til tildelingsbrevet for Departementet ber om at det rapporteres på følgende i årsrapporten for budsjettåret 2014: Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2013 eller 2014? Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2014? Er styringssystem for informasjonssikkerhet (SSIS) innført? Dersom spørsmål besvares med nei må institusjonen opplyse hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, samt presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal 4

28 gjennomføres. Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstyver i forvaltningen Det vises til tildelingsbrevet for Statlige virksomheter skal i forbindelse med årsrapporten for 2014 rapportere til eget departement om arbeidet med fjerning av "tidstyver". Det vil si effektivisering av egen drift, regelforenkling og andre gjennomførte forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. V. Vurdering av fremtidsutsikter Dette kapitlet skal inneholde den fremtidsrettede delen av årsrapporten, jf. økonomireglementet 9 som stiller krav om planlegging i både ettårig og flerårig perspektiv. Kapitlet skal inneholde planer med virksomhetsmål og budsjett. I tillegg ber departementet om at universiteter og høyskoler rapporterer om utdanningskapasitet og om større investeringsprosjekter i dette kapitlet. Planer Rapportering av planer skal inneholde virksomhetsmål og styringsparametre. Planen skal vise hvilke ambisjonsnivå institusjonen har (med utgangspunkt i langsiktige strategier og mål eller handlingsplaner) og overordnede prioriteringer for Institusjonen bes også gi en overordnet omtale og vurdering av forhold i og utenfor virksomheten som kan innvirke på virksomhetens evne til å nå fastsatte mål og resultater (overordnet risikovurdering), og hvordan institusjonen forholder seg til disse (for eksempel ved monitorering/oppfølging eller iverksetting av tiltak). Styrets vedtatte budsjett skal presenteres. Budsjettvirkning av overordnede prioriteringer bes synliggjort. Merknad: I kravene er det tydeliggjort at departementet ønsker en overordnet risikovurdering og en omtale av hvordan vesentlige risikofaktorer håndteres. Det er ikke behov for at virksomheten presenterer et detaljert risikostyringssystem i årsrapporten, jf også merknad under IV. Utdanningskapasitet For planlegging av eventuell videre opptrapping av utdanningskapasiteten ønsker departementet en samlet oversikt over mulig kapasitetsøkning ved institusjonene. En slik oversikt vil gi departementet viktig informasjon for eventuell tildeling av midler til nye studieplasser. Kunnskapsdepartementet ønsker en oversikt over antall studieplasser, knyttet til utdanningsområder, som institusjonen kan øke kapasiteten med på kort sikt (høsten 2015). Institusjonene skal legge til grunn en finansiering i tråd med gjeldende finansieringssystem (60 pst. finansiering av kategorisats ved opprettelse av nye studieplasser og 40 pst. uttelling ved avlagte studiepoeng). Videre skal det legges til grunn gjeldende budsjettramme og infrastruktur. Departementet ber institusjonen besvare det elektroniske kartleggingsskjemaet Skjema for utdanningskapasitet til Årsrapport ( ), som ligger på DBHs internettside 5

29 Skjemaet skal returneres utfylt som eget vedlegg til Årsrapport ( ). Spørsmål knyttet til kapasitet og planer for vekst vil være aktuelle tema i styringsdialogen i årene fremover. Institusjonene kan i budsjettforslag til statsbudsjettet for 2016, jf. omtale i tildelingsbrevet, justere og spesifisere ytterligere ønsker om studieplasser. Større investeringsprosjekter Departementet ønsker å ha en oversikt over planlagte, større investeringsprosjekter. Dette gjelder investeringsprosjekter forutsatt dekket innenfor nåværende bevilgning, slik som for eksempel Statsbyggs kurantprosjekter eller andre leieprosjekter. Dette gjelder også investeringsprosjekter som institusjonen fremmer som satsingsforslag, jf. tildelingsbrevet. Kurantprosjekter over 50 mill. kroner skal vurderes av regjeringen før de kan settes i gang. Private husleieavtaler med leietid mer enn ti år og med en samlet kostnad på 80 mill. kroner eller mer skal forelegges Kunnskapsdepartementet. Prosjekter med en investeringsramme på 750 mill. kroner eller mer skal gjennom en konseptvalgevaluering (KS 1) før de kan planlegges videre. Departementet ønsker derfor at prosjektene vurderes av departementet på et tidlig stadium i prosessen og før institusjonene har satt i gang et større utredningsarbeid. Institusjonen skal i Årsrapport ( ) gi en kort beskrivelse av behovet for større investeringsprosjekter, herunder antatt størrelse. Beskrivelsen skal være basert på vurderinger av effektiv utnyttelse av institusjonens samlede bygningsmasse. Videre må det redegjøres for hvordan prosjektet er knyttet til nasjonale mål og institusjonens egne virksomhetsmål og strategiske prioriteringer. Alternative løsninger for å dekke arealbehovet bør også vurderes. Kunnskapsdepartementet vil prioritere prosjekter som bør utredes videre, etter en samlet vurdering der strategiske mål for sektoren og institusjonenes dokumenterte behov inngår. VI. Årsregnskap Dette kapitlet skal bestå av årsregnskapet. Merknad: Under dette punktet stiller DFØ nærmere krav til innhold, til forskjell fra anbefalinger under de øvrige kapitlene i årsrapporten. I tildelingsbrevene er institusjonene orientert om at departementet vil vurdere forenkling av regnskapsrapporteringen med virkning fra 1. tertial Departementet vil ha en dialog med DFØ og komme tilbake til kravene til innhold under dette punktet. 6

30 Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for Tabellen nedenfor gir en veiledning til rapporteringskravene på nasjonale styringsparametre. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvantitativ styringsparameter: Hva måler den: Gjennomføring i bachelor- og Gjennomføring på normert tid masterutdanninger Datagrunnlag: Prosentandelen som har fullført på normert tid av henholdsvis bachelorkandidater og masterkandidater (DBH-data). I rapporteringen for 2014 rapporteres for 2011-kullet for bachelorkandidater og 2012-kullet for masterkandidater. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av resultatene i lys av resultatutviklingen og andre data som belyser gjennomføring, blant annet fullføring i henhold til utdanningsplan og studiepoeng per student. Kvantitativ styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Hva måler den: Gjennomføring i doktorgradsutdanning Datagrunnlag: Prosentandelen som har fullført doktorgraden av alle doktorgradskandidatene som ble tatt opp på doktorgradsstudier for seks år siden. Ingen permisjoner trekkes fra. (DBH-data). I rapporteringen for 2014 rapporteres for kullet. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av resultatene i lys av resultatutviklingen. 1

31 Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Hva måler den: Institusjonenes systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av hvordan de arbeider for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet, og av hvordan de gjennom de ulike elementene i studieprogrammene (for eksempel emneinndelingen, pensum, arbeidskrav, vurderingsformer, m.v.) bidrar til å sikre at læringsutbyttet for studieprogrammet nås. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvalitativ styringsparameter: Hva måler den: Forskningskvalitet på Resultatoppnåelse på institusjonens satsingsområder forskning ut fra institusjonens egenart Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av resultatoppnåelsen på sine strategiske satsingsområder. I vurderingen ber vi institusjonen vise til relevante resultatindikatorer fra DBH og eventuelle andre kilder. Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning Hva måler den: Hvordan forskning og utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av samspillet mellom institusjonens forskning og utdanning. I vurderingen ber vi institusjonen vise til hvordan de arbeider med å utvikle profilerte fagmiljøer og forskningsbasert utdanning. 2

32 Kvalitativ styringsparameter: Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag Hva måler den: Innretning, omfang og resultater av forskningsinnsatsen i MNT-fag og profesjonsfag. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av forskningsinnsatsen i MNT-fag og profesjonsfag. Institusjonen kan bruke data fra DBH (doktorgrader, publikasjoner etc), NIFU og andre relevante kilder til å belyse følgende spørsmål: Hva er institusjonens strategi for MNTfagene og/eller profesjonsfagene? Hvilken profil har institusjonen, og hvilke prioriteringer gjør den innenfor dette/disse fagområdene? Hvilket omfang har MNT-satsingen og/eller profesjonssatsingen ved institusjonen? Hvordan er koblingen mellom forskning og utdanning i satsingen? Hvilke resultater er oppnådd av satsingen? Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvantitativ styringsparameter: Hva måler den: Institusjonenes relevans for Andel inntekter fra bidrags- og samfunnet oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom Datagrunnlag: Tall (i hele tusen) hentes fra Note forskningsfinansiering fra EU 1 til årsregnskapet og omfatter summen av og NFR Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet og Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR. (DBH-data) Andelen beregnes i forhold til totale driftsinntekter. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av tallene sett i sammenheng med resultatutviklingen, institusjonens egenart, strategi og ev. andre faktorer. 3

33 Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kvalitativ styringsparameter: Fleksibel utdanning Hva måler den: Institusjonens samfunnsrolle og bidrag til nyskapende arbeids- og næringsliv Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av hvordan de samarbeider med samfunns- og arbeidsliv, og hvilke resultater dette samarbeidet har gitt, herunder om arbeidet i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og samarbeid med regionale helseforetak. Institusjonen bør vise til institusjonens faglige profil, strategi for samarbeidet, og integrering i utdanning og forskning. Hva måler den: Institusjonenes systematiske arbeid (mål, tiltak og resultater) for fleksibilisering og digitalisering av studietilbudet med henblikk på - Kvalitet i campusstudiene - Tilgjengelighet utenfor campus - Faglig samarbeid på tvers. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av arbeidet med fleksibel utdanning, herunder om institusjonen har en strategi og om deltakelse i ecampus. Institusjonen bør vise data som kan belyse dette der det er relevant. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvalitativ styringsparameter: Hva måler den: Hvorvidt langsiktige økonomiske Langsiktig økonomisk planer støtter opp under institusjonens mål og planlegging strategier Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av arbeidet med langsiktig økonomisk planlegging. Institusjonen bør bruke økonomidata som kan belyse dette og vise til hvordan institusjonen skaper og benytter økonomisk handlingsrom til å nå målene for institusjonen. 4

34 Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer Hva måler den: Indikerer bl.a. resultat av SAKprosesser. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av arbeidet med å utvikle robuste fagmiljøer som har gode resultater i både forskning og utdanning. Kvantitativ styringsparameter: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Hva måler den: Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger Datagrunnlag: Prosentandel kvinner i hovedstilling, dosent og professor (DBH-data) Veiledning til rapportering: Institusjonen bes gi en vurdering av tallene sett i sammenheng med resultatutviklingen, institusjonen strategi og ev. andre faktorer. Kvantitativ styringsparameter: Andel midlertidig ansatte Hva måler den: Midlertidighet i uh-sektoren Datagrunnlag: Den totale prosentandel midlertidig ansatte i de tre kategoriene (DBHdata) saksbehandler og utrederstillinger støttestillinger til undervisning, forskning og formidling undervisnings- og forskerstillinger Stillingskodene som inngår i kategoriene følger Midlertidighetutvalgets (Rindalutvalget) utvalg av stillingskoder. Alle finansieringsformer inngår. Veiledning til rapportering: Institusjonen bes gi en vurdering av tallene sett i sammenheng med resultatutviklingen, institusjonen strategi og ev. andre faktorer. 5

35 Sektormål 5: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvantitative styringsparametre: Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart Hva måler de: Tilfredsstillende sikring og bevaring av samlingene ved universitetsmuseene Datagrunnlag: Resultatindikatorer for sikring og bevaring (DBH-data) Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi en vurdering av tilstanden for sikring og bevaring av samlingene sett i sammenheng med resultatutviklingen, institusjonens strategi og ev. andre faktorer. Institusjonen bør utforme rapporteringen av status og planer for sikring og digitalisering, og vurderingen av risikoen knyttet til nåværende sikring, slik at det ikke vil medvirke til å skape en risiko for sikkerheten til samlingene. 6

36 Årsrapport for HiSF ( ) Godkjent av Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane 13. mars 2015

37 Innhald I. Styrets si årsmelding II. Introduksjon til (av) verksemda og hovudtal III. Årets aktiviteter og resultat IV. Styring og kontroll i verksemda V. Vurdering av framtidsutsiktene VI. Årsrekneskap 3

38 5

39

40 I. Styret si årsmelding HiSF framover Strukturdebatten har det siste året hatt stort fokus i universitet og høgskulesektoren. Struktursaka har stått på dagsorden ved høgskulen sidan mai i år. Internt har saka vore tema på tre styremøte og eitt styreseminar, ei rekkje leiarmøte og -samlingar og personalmøte. Ei arbeidsgruppe med rektor, dei to viserektorane og ein sakshandsamar har hatt ansvaret for framdrifta i saka. Saka har vore behandla i Rådet for samarbeid med arbeidslivet, og drøfta med sentrale politikarar i fylket, dei relevante kommunane og med «Stortingsbenken» for Sogn og Fjordane. Dekanane har i tillegg hatt dialog med sine samarbeidspartar og gitt innspel til rektor. Det har òg vore separate møte om struktursaka mellom leiinga av HiSF og leiinga ved Høgskulen i Volda, Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Stavanger (UiS). I tillegg har det vore tett dialog med leiinga ved Høgskolen Stord Haugesund (HSH) og Universitetet i Bergen (UiB). Saka har dessutan vore hovudsak på tre styremøte i UH-nett Vest. Rektor har også delteke på eit møte som rektor ved NTNU inviterte til, for å drøfte teknologiutdanningane i Noreg og i eit møte med Kunnskapsdepartementet om struktursaka som medlem av styret for Universitet og høgskolerådet (UHR). Vårt standpunkt er at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig høgskule. Fram mot 2020 skal HiSF utviklast til å verte ein sterk, fagleg god og sjølvstendig høgskule, som i nært fagleg og administrativt samarbeid med andre høgskular og universitet, og i samverke med samfunns- og arbeidslivet i regionen vår, skal gje framifrå undervisning og utføre relevant forsking av høg kvalitet. Dette er i samsvar med strategiplanen til HiSF som styret vedtok i juni i år. Vidareføring av lokal autonomi er etter vårt syn ein føresetnad for å realisere ønska strategisk profil. Vi har vanskeleg for å sjå at satsinga på høgare utdanning og forsking i vår region vil ha meir kraft og større relevans og effekt, dersom studiestadane Sogndal og Førde skal vidareutviklast, styrast og leiast frå Oslo eller Bergen. Dette er ei viktig grunngjeving for vårt primære standpunkt om framhald som sjølvstendig institusjon i nært samarbeid med andre UH-institusjonar. Overordna vurdering av dei samla resultat, ressursbruk og måloppnåing for året Høgskulen i Sogn og Fjordane er inne i ei positiv utvikling. Denne utviklinga har halde fram også i Funksjonelle bygg både i Sogndal og Førde har auka attraktiviteten vår både for studentar og tilsette. Avtalen med Sogn og Fjordane Fylkeskommune om kjøp av Gymnasbygget vart underteikna i oktober, og det vil sei at HiSF er i gang med tredje byggjesteg i Sogndal. Det er venta at innflytting i Gymnasbygget kan skje i august Høgskulen har hatt jamn og god auke i studentrekrutteringa i mange år. Rekordåret var i 2013 med heile søkjarar, noko som representerte meir enn ei dobling av søkjartalet på fem år. Frå 2013 til 2014 blei søkjartalet redusert noko, vesentleg som følgje av deltidstilbod som har opptak annakvart år. Den gode rekrutteringa gav som resultat at studenttalet hausten 2014 (3877 studentar) er det høgste nokon gong ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 7

41 Som tidlegare har vi studentar som i stor grad lukkast i utdanningane sine. På bachelornivå er gjennomføring på normert tid langt over gjennomsnittet, og i den absolutte landstoppen når vi jamfører med samanliknbare institusjonar. Gjennomføringa på masterprogramma er også bra jamført med landsgjennomsnittet, men her kjem vår høgskule dårleg ut i offisielle statistikkar som følgje av at nokre av kandidatane får vitnemål tildelt frå andre institusjonar. Tal uteksaminerte gradskandidatar i 2014 er det høgste nokon gong. Også i år kjem Høgskulen i Sogn og Fjordane godt ut av den nasjonale studiekvalitetsundersøkinga studiebarometeret.no, som NOKUT har gjennomført for andre gong. Dette viser at studentane ved høgskulen i stor grad er nøgde med studiekvaliteten. HiSF sine studentar er gjennomgåande meir nøgde enn landssnittet, og på fleire utdanningsprogram scorar vi i den absolutte landstoppen. Studiebarometeret inneheld mykje informasjon som vi nyttar aktivt i arbeidet med å utvikle studiekvaliteten. Hausten 2014 evaluerte NOKUT høgskulen sitt system for kvalitetssikring av utdanningane, og vi har motteke førebels rapport etter evalueringa. Det heiter i konklusjonen: «Kvalitetskulturen og deltakinga i kvalitetsarbeidet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane synest å vere svært god. ( ) Alle komiteen møtte verka å vere opptatt av kvalitetsarbeid, og var nøgd med tilveret ved høgskulen.» Den sakkunnige komiteen gir ei rekkje innspel til korleis vi kan vidareutvikle denne kvalitetskulturen og det systematiske arbeidet med sikte på å nå høgste kvalitet i utdanningane våre. Komiteen tilrår at system for kvalitetssikring ved Høgskulen i Sogn og Fjordane vert godkjend. I samsvar med ny strategiplan har høgskulen arbeidd vidare med å utvikle mastergradstilbod på dei viktigaste utdanningsområda våre. I 2014 har vi arbeidd vidare med sikte på masterprogram innan naturfag, økonomi og administrasjon og med målsetjing om å tilby femårig lærarutdanning. Eksterne inntekter har vore aukande i HiSF dei siste åra, og har også auka i 2014 i høve fjoråret. Inntekter frå Noregs Forskingsråd har auka dei siste åra, og er no på eit stabilt høgt nivå. Det tyder på at kompetansen vår er både relevant og etterspurd. Vi har to store forskingsoppdrag finansiert av NFR, og fekk i 2014 tilslag på eitt nytt stort forskingsprosjekt innan fornybar energi. Publiseringsindeksen har vore aukande dei siste åra, og i 2014 ser resultata svært gode ut med ei vesentleg auke frå 2013 som var eit mindre godt år. Samla publiseringspoeng ligg an til å komme rundt 70 publiseringspoeng, og 0,33 publiseringspoeng per fagtilsett. Denne auken er venta å halde fram dei neste åra særskilt gjennom dei store forskingsrådsprosjekta som no er satt i gang. Overordna framstilling av dei viktigaste prioriteringane for året Styret vedtok våren 2014 ein ny strategisk plan for høgskulen for perioden Ny strategisk plan blei utarbeidd med bakgrunn i ei svært positiv utvikling for HiSF. Styret meiner at godt langsiktig arbeid i HiSF med prioritet til å utvikla relevante studietilbod, vektlegging av studiekvalitet og tilrettelegging for å skape gode og attraktive fagmiljø, har mykje å seie. Samstundes er omdømet til høgskulen viktig. Sunt samspel med omgjevnadane er avgjerande og har høg prioritet. 8

42 Høgskulen sine kjerneverdiar er: «Kompetent, aktiv og tett på». Verdiane uttrykkjer det vi står for. Sikt høgare er visjonen, som viser at høgskulen har store ambisjonar og siktar mot å verte betre på alle felt. Særleg skal utdannings- og forskingskvaliteten styrkast. Vi skal ha ein velfungerande organisasjon med høg kompetanse. HiSF si hovudoppgåve er å utdanne studentar som lukkast og å utvikle forsking som kan medverke til endringar i samfunnet. Vidare arbeidast det med ny strategiplan for fou for perioden basert på den nye strategiplanen for HiSF. Målsettingane er: Høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i 2020 Del tilsette med fyrstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i 2018, og samstundes fleire med toppkompetanse og fleire stipendiatstillingar PhD-utdanning; utgreiing innan 2018, og etablert PhD-utdanning (tredje syklus) på fagfelta idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø innan 2020 Sterke forskingsmiljø og forskingsgrupper med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU i 2020 Framifrå forskingsbasert undervisning (i 2018) Målretta kompetanseoppbygging (i 2018) Styrka internasjonalisering og auka mobilitet (i 2018) I desember 2014 vedtok styret å gå inn med kr 6,5 millionar som eit tilskot til SISOF for å realisere prosjektet med utbygging av studentbustader i Nedrehagen. Nedrehagen er i dag parkeringsplass, og ligg rett over elva frå Høgskulebygget. SISOF har jobba det siste året med å få til eit nytt studentbygg med 150 nye bustader og 180 parkeringsplassar i to plan. Kapasitetsauken på parkeringsplassar vil kome tilsette og studentar ved høgskulen til gode. I samband med Årsrapport vil styret særleg vektlegge: HiSF har ei brei fagleg portefølje som det er krevjande å utvikle. Samstundes dekker denne viktige kompetansebehov. Dei aller fleste studia har no god søknad. Kvalitetssikring og utvikling av eksisterande studietilbod vil bli prioritert høgre enn ekspansjon. HiSF held fram med å auka ressurstilførselen til fou-verksemda i samsvar med ny strategiplan Det er innført stipendordningar med sikte på å gje aktive forskarar betre arbeidstilhøve for å drive fou-arbeid, og betre vilkår for å kunne kvalifisere seg til førstestillingar og til professor- og dosentstillingar. Kort omtale av sentrale forhold, interne og ekstern, som har hatt innverknad på oppnådde resultat Styret vart valt/oppnemnt frå 1. aug og er inne i tredje år av styreperioden. Styret har hatt to styreseminar i 2014, der tema var strukturdebatt og fou-strategi. Det vert årleg laga rapport om utdanningskvalitet med analyse av utdanningskvaliteten. Analysen byggjer på årleg kandidatundersøking, undersøkingar av kor nøgde studentane er og data om opptak og inntakskvalitet. Rapport om utdanningskvalitet vert handsama av 9

43 høgskulen sitt utdanningsutval og lagt fram for styret med tilråding om handlingsplan og budsjettmessige prioriteringar. Strategisk plan for utdanning er under arbeid. Det er i 2014 utarbeida eit utkast til ny intern ressursfordelingsmodell som blei førande for budsjettet. Modellen tek i større grad omsyn til kategoriane og vil bli vidareutvikla i samband med ny nasjonal finansieringsmodell for universitet og høgskular. Med stor auke i aktiviteten i høgskulen, ser vi at tilsette legg ned ein stor innsats. Forholdet mellom tal tilsette og studentar er høgt samanlikna med andre høgskular. Samstundes ser vi at sjukefråværet går ned i Tilbakemeldingar om at både tilsette og studentar trivst ved høgskulen gjer at vi har gode føresetnader for vidare fagleg utvikling. Sogndal, 12. mars 2015 Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Styremedlem Liv Horvei Styremedlem Olav Refsdal Styremedlem Liv Synnøve Bøyum Styremedlem (tilsettrepresentant) Frode Olav Hara Styremedlem (tilsettrepresentant) Geir Kåre Resaland Styremedlem (tilsettrepresentant) Knut Rydgren Styremedlem (tilsettrepresentant) Ingunn Skjelbreidalen Styremedlem (tilsettrepresentant) Ingrid Moe Albrigtsen Styremedlem (studentrepresentant) Guro Trøseid Gjerstadberget Styremedlem (studentrepresentant) Åse Løkeland Rektor 10

44 II. Introduksjon til verksemda og hovudtal Frå HiSF sin strategiplan : Visjon: Sikt høgare Verdigrunnlag: Kompetent Aktiv Tett på Hovudmål: HiSF skal: tilby utdanning av høg kvalitet basert på det fremste innanfor forsking, fagleg utviklingsarbeid og erfaringskunnskap utføre forsking og fagleg utviklingsarbeid av høg kvalitet som bidreg til endringar i samfunnet gi studentar som byrjar på ei bachelorutdanning ved HiSF, utsikt til å fullføre ein mastergrad i HiSF, eventuelt i eit samarbeid mellom HiSF og andre utdanningsinstitusjonar vere ein open, tilgjengeleg og engasjert kunnskapsinstitusjon som gjennom det faglege formidlingsarbeidet er synleg og set spor etter seg; særleg regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt Innleiing Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) vart etablert 1994 etter at dei fem høgskulane, Sogndal lærarhøgskule, Sogn og Fjordane distriktshøgskule i Sogndal, Sogn og Fjordane sjukepleiehøgskule i Førde, Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule i Førde og Høgskuleutdanninga på Sandane vart slegne saman. HiSF har om lag 3900 studentar og 330 tilsette fordelt på studiestadane Sogndal og Førde. Fellesadministrasjonen, rektoratet og hovudtyngda av studia er lokalisert i Sogndal. I Sogndal ligg Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI), Avdeling for samfunnsfag (ASF) og Avdeling for ingeniør og naturfag (AIN naturfag) I Førde finn vi Avdeling for helsefag (AHF) og AIN- ingeniør og teknologi. I tillegg driv høgskulen eit studiesenter på Sandane. I 2014 hadde HiSF inntekter frå tildelinga på 356 mill. og totale inntekter var 399 mill. Meir utfyllande statistikk kan finnast på nettet under database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Vår hovudoppgåve er å utdanne studentar som lukkast og å utvikle forsking som kan medverke til endringar i samfunnet. HiSF har dei siste åra hatt god studentrekruttering og 11

45 bygd ut heilskaplege campus for utdanning og forsking både i Sogndal og Førde. Vi har nye bygg begge stadar med god infrastruktur for studentar og tilsette. Figur 1: Organisasjonskart: Utdanning HiSF har mange yrkesretta bachelorutdanningar. Høgskulen utdannar arbeidskraft som tilfører regionen viktig kompetanse. For skule- og barnehagesektoren og helse- og sosialsektoren er høgskulen sine utdanningar avgjerande for kvaliteten. Skulane i Sogn og Fjordane har resultat i landstoppen, noko som i stor grad vert tilskrive det tette samarbeidet med HiSF om utvikling og tilpassing av studietilbodet både når det gjeld grunn- og vidareutdanningar. Det er utdanningar som er tett kopla til praksisfeltet. Mange av vidareutdanningane våre er utvikla saman med arbeidslivet i fylket i formelle samarbeidsfora som er med å legge premissar for fagleg kunnskapsutvikling i regionen. Høgskulen sitt utdanningstilbod: 5 masterutdanningar 24 bachelorutdanningar 9 årsstudium 44 vidareutdanningar Hausten 2014 var andre gong NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjennomførde undersøkinga Studiebarometeret.no. Utifrå denne undersøkinga er HiSF sine studentar gjennomgåande meir nøgde enn landssnittet, og på nokre utdanningar skårar me i den absolutte landstoppen. 12

46 Undersøkinga vart gjennomført blant alle tredjesemester-studentar i landet. Studentane har svart på kring 80 spørsmål om kva dei meiner om studiekvaliteten på det programmet dei går. Med utgangspunkt i påstanden «Eg er, alt i alt, nøgd med studieprogrammet eg går på», der høgste score er 5,0 og lågaste 1,0, får HiSF totalt for alle studieprogramma ein skår på 4,4 på denne påstanden. Landssnittet er 4,0. Dersom ein søkjer opp HiSF på Wikipedia finn ein bl.a. følgjande: «HiSF er kjent for det gode og aktive studentmiljøet, og for nærheten til fjord og fjell.» På kandidatproduksjon, er høgskulen blant dei beste i landet. Som utdanningsinstitusjon er vi svært effektive, og produserer mange studiepoeng i forhold til resursbruken. Vi er blant institusjonane i landet som har hatt størst auke i studentrekruttering dei siste åra. Forsking Forsking og utviklingsarbeid av høg kvalitet er eit viktig kjenneteikn ved ein god høgskule. HiSF har dei siste åra styrkt forskingsinnsatsen betydeleg. HiSF har vald ut strategiske forskingssatsingar fram til 2017 som byggjer på tema og problemstillingar som er relevant for regionen. Prosjekta har samarbeidspartar som mellom anna Sogn og Fjordane fylkeskommune, Sogndal fotball, Helse Førde, Helsetilsynet, Fylkesmannen og kommunane i Sogn og Fjordane. Alle prosjekta har internasjonale samarbeidspartar. Utifrå fagfelta våre har vi etablert fem strategiske forskingsprogram: Idrettsforsking Læringsforsking Natur- og miljøvitskap Kunnskapsleiing i førstelinja Samhandling, innovasjon og styring i offentleg sektor Det er i tilegg og etablert eit strategisk forskingssenter innnan helseforsking saman med Helse Førde. HiSF har tre store prosjekt finansiert av Norges forskingsråd: Lærande regionar - sluttkonferanse i mars 2015, og som har sett på viktige faktorar for gode skuleprestasjonar på nasjonale prøver. ASK active smarter kids, og som ser på samanhengen mellom fysisk aktivitet og skuleprestasjonar RELEASE renewable Energy Projects, og som ser på lokale konsekvensar av utbyggin av fornybar energi. Prosjektet har medfiansiering frå Sogn og Fjordane Energi, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Hydro Energi. 13

47

48 15

49

50 III Årets aktivitetar og resultat A: Resultatrapportering for 2014 Sektormål 1 Universitet og høgskular skal gje utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med behova i samfunnet 1.1 Verksemdsmål Høgskulen skal rekruttere mange kompetente og motiverte studentar til alle utdanningar. Høgskulen skal ha særleg fokus på regional rekruttering til profesjonsutdanningane og nasjonal rekruttering til utdanningar innan idrett/friluftsliv og energi/ressursar/miljø Styringsparametrar Styringsparametrar Primærsøkjarar gjennom Samordna Opptak Primærsøkjarar per utlyst studieplass i SO-opptaket Gjennomsnittskarakter nye frammøtte studentar via SO Nye studentar rekruttert gjennom SO Nye studentar rekruttert utanom SO %-del av nye studentar frå SFj som byrja ved HiSF (SO) %-del nye studentar ved HiSF som er frå andre fylke enn SFj (SO) Høgskulen sitt omdøme som viktig grunn for å velja studieprogram. Score på studiebarometeret.no* *Kjelde: Studiebarometeret.no. NOKUT Resultatutvikling Ambisjonsnivå Gj.snitt statlege høgskular ,44 1,66 1,79 1,48 1,88 2,15 3,81 3,89 3,90 3,92 3,93 4, ,2 23,7 24,5 20, ,6 67,1 67,0 68,8 65-3,6 3,8 3,7 3,

51 1.1.2 Analyse Jamført med rekordåret 2013 fekk høgskulen ein reduksjon i tal søkjarar via Samordna Opptak på 23% i Halvdelen av nedgangen kan forklarast med deltidsutdanningar som berre har opptak annakvart år. Resten av nedgangen kan i hovudsak knytast til utdanningane innan idrett og eigedomsmekling. På begge desse utdanningsområda har høgskulen solide søkjartal og nedgangen resulterte ikkje i færre studentar. For grunnutdanningane var utviklinga i tal søkjarar mest positiv for sjukepleie, dei naturfaglege utdanningane og GLU Sjølv om 2014 isolert viser nedgang i søkjartalet, er den langsiktige utviklinga framleis positiv. Sidan 2007 har tal primærsøkjarar via SO auka med 72% Inntaksnivået blant nye grunnutdanningsstudentar held også fram med å auka. I 2014 var gjennomsnittskarakteren (utan noko slags tilleggspoeng) 3,92 blant nye frammøtte studentar. Gjennomsnittet for dei statlege høgskulane var 4,05. Arbeidet med studentrekruttering har vore vidareutvikla med hovudvekt på å tydleggjere kvalitet i utdanningane, og at HiSF har tilfredse studentar. Studentambassadørar og digitale kommunikasjonskanalar er viktige reidskap i rekrutteringsarbeidet. Ny eksternvev vart lansert i løpet av året og arbeidet med ny strategiplan gav grunnlag for ei tydlegare profilering av høgskulen. I følgje resultata frå Studiebarometeret 2014 betyr høgskulen sitt gode omdøme stadig meir som grunngjeving for å velja studieprogram ved HiSF. Lærarutdanningane fekk særskild merksemd i rekrutteringsarbeidet. Utviklinga i søkjartala er om lag som i landet samla, mest positiv for GLU Som tidlegare rekrutterer høgskulen heiltidsstudentar frå heile landet. Knapt 40% av søkjarane kjem frå Sogn og Fjordane og vel 20% frå Hordaland. Særleg for utdanningane innan naturfag, idrett, friluftsliv og eigedomsmekling har høgskulen primært nasjonal rekruttering. For dei fleste av profesjonsutdanningane er rekrutteringa i større grad regional. Høgskulen sin marknadsdel i Sogn og Fjordane vart noko svekka i ,3% av dei nye grunnutdanningsstudentane frå Sogn og Fjordane starta utdanninga si ved HiSF. Dette er ei utvikling som høgskulen må følgje nøye framover. Det var relativt flest studentar frå heimefylket ved sjukepleie, barnehagelærar, økonomi og administrasjon og grunnskulelærar. Høgskulen rekrutterte fleire studentar enn året før gjennom lokale opptak. Dette galdt både for vidareutdanningar og masterprogramma. 18

52 1.2 Verksemdsmål Høgskulen skal tilby forskingsbaserte utdanningar med relevans for samfunns- og næringsliv. Høgskulen skal ha eit breitt tilbod av praksisnære bachelorutdanningar og tilbod om mastergrad og vidareutdanningar på dei sentrale utdanningsområda Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Andel bachelorstudentar (%) Andel masterstudentar (%) Andel kvinnlege studentar (%) Bachelorgradar Akkrediterte mastergradar Mastergradar med ekstern akkreditering Studium i samarbeid med UHnett-Vest institusjonar Del av kandidatane i jobb som oppgir at jobben er relevant i høve utdanninga* Score på studiebarometeret.no på spørsmål om eige studieprogram gir kunnskap og ferdigheiter som er viktige i arbeidslivet** Score på studiebarometeret.no på spørsmål om studiet har god praksisopplæring Score på studiebarometeret.no på samla vurdering av eige læringsutbyte i studiet % 88% 86% 85% 92% - 4,4 4,4 4,5 4,3 4,0 4,1 4,1 3,8 3,7 3,8 3,8 3,7 Ambisjonsnivå Gjennomsnitt statlege høgskular 2014** *Kjelde: Årlege kandidatundersøkingar. Respondentane er ferdige kandidatar frå fleirårige studium og PPU som svarar eit halvt år etter at utdanninga er avslutta. ** Kjelde: Studiebarometeret.no. NOKUT 2014 og 2015.For data henta frå studiebarometeret.no er det samanlikna med gjennomsnitt for heile uh-sektoren

53 1.2.2 Analyse Høgskulen har tyngda av utdanningstilbodet og studenttalet på bachelornivå. Fleirtalet av grunnutdanningane er praksisnære og med god relevans for arbeidslivet i regionen. Nokre bachelorprogram er utvikla med grunnlag i særlege føresetnader i regionen. Det gjeld særleg idrett og friluftsliv og dei naturfaglege studietilbod. Høgskulen har også eit vesentleg tilbod av kortare vidareutdanningar retta mot skule, barnehage, helse og sosialsektoren. Desse vert tilbydde i nært samarbeid med arbeidslivet og dannar grunnlag for gode relasjonar til relevant samfunns- og næringsliv. Tilbodet av mastergrader og talet på mastergradsstudentar er avgrensa. Vi har ambisjonar om å tilby mastergrader på dei store utdanningsområda, og dette blir gradvis realisert framover. Studenttalet på mastergradsnivå bør dermed auke noko i åra som kjem. HiSF samarbeider med institusjonar i UH-nett Vest om samarbeid, arbeidsdeling og utvikling på ulike fagområde. I 2014 har det vi vore særleg opptekne av korleis dette samarbeidet kan gjere oss betre i stand til å realisere femårig grunnskulelærarutdanning. Ulike modellar for samarbeid og arbeidsdeling har vore lanserte. Elles har samkvemet innan UH-nett Vest i 2014 i aukande grad handla om mogelege strukturendringar i sektoren. Studietilbodet for bachelor- og lærarutdanningar vart i hovudsak vidareført i Tilbodet om elektroingeniørutdanning i energi, elkraft og miljø vart tildelt studieplassar over statsbudsjettet og kom inn som fast tilbod frå 2014, etter å ha vore mellombels finansiert med støtte frå lokalt næringsliv. Samarbeid med UiB om mastergrad er avslutta etter at høgskulen fekk akkreditert eigen master i læring og undervisning. Det vert lagt vekt på tverrfagleg utvikling av mastergraden i samspel med forskingsaktivitet ved fleire avdelingar i høgskulen. Det er starta opp eit grunnlagsarbeid med sikte på å etablere masterprogram innan økonomisk- administrative fag på noko sikt Siste kandidatundersøking viser at delen av dei uteksaminerte kandidatane som er i jobb og som oppgir at jobben dei har fått er relevant i høve utdanninga dei har gjennomført, er synkande. Talmaterialet er noko usikkert og det er for tidleg å konkludere med at arbeidsmarknaden er blitt vanskelegare. Høgskulen skårar jamt over høgt på studiebarometeret, også på spørsmål som handlar om studentane si vurdering av relevans, læringsutbyte og kvalitet på praksis i studieprogramma. Særleg er studentane sine vurderingar av praksis gode og klårt over gjennomsnittet for landet Auka satsing på forsking og etablering av forskingsgrupper på sentrale utdanningsområde har lagt eit betre grunnlag for utvikling av forskingsbasert utdanning i høgskulen. Studieplanane vert kontinuerleg gått gjennom med fokus på tydeleg og relevant læringsutbytte. Det kan synast føremålstenleg å kople kravet om forskingsbasert utdanning endå tettare rundt læringsutbytte og arbeidslivsrelevans. 20

54 1.3 Verksemdsmål Høgskulen skal ha studentar som lukkast i utdanningane. Vi skal vere blant høgskulane med best gjennomstrøyming og høgast poengproduksjon per heiltidsekvivalent Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Ambisjonsnivå Totalt studenttal per Eigenfinansierte heiltidsekvivalentar 1.10 Studiepoeng per heiltidsekvivalent Eigenfinansiert studiepoengproduksjon (60- poengeiningar) ,6 50,8 52,4 51,0 52,0 48,7 2212,8 2368,0 2493,6 2520, Kandidatproduksjon Gj.snitt statlege høgskular Gjennomføring iht avtalt utdanningsplan (%) 91,5 88,7 91,4 89, ,6 Gjennomstrøyming på normert tid for 3-årig bachelor (2011-kullet) % Del uteksaminerte kandidatar tekne opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare 62,2 57,4 61,5 61, , Tal avlagte doktorgradar Kandidatmål sjukepleie Kandidatmål vernepleie Kandidatmål BLU Kandidatmål GLU 1-7 Kandidatmål GLU 5-10 Kandidatmål PPU Kandidatmål AOI *Frå * 21

55 1.3.2 Analyse Studenttalet ved høgskulen heldt fram med å auke i 2014 og ligg litt over det som var sett som måltal. Andelen unge heiltidsstudentar på campus har auka siste åra, og gir gode føresetnader for å vidareutvikle attraktive studiestader. Studiepoengproduksjon per heiltidsekvivalent er som tidlegare år høg og vesentleg over gjennomsnittet både for sektoren som heilskap og for dei statlege høgskulane. Samla produksjon av studiepoeng er litt høgre enn målsetjinga og heng saman med høgre studenttal. Kandidatproduksjonen i 2014 er høgre enn ambisjonsnivået, noko som skuldast fleire studentar, god gjennomstrøyming og fleire kandidatar frå masterprogramma. I tillegg til dei 645 gradsgjevande vitnemåla som er registrerte i dbh, kjem 28 mastergradskandidatar som fekk vitnemålet sitt frå samarbeidande institusjonar (14 i undervisning og læring, UiB, 13 i idrettsvitskap, NIH og 1 i spesialpedagogikk, UiO). Det samla kandidattalet var dermed 673, og 58 av desse fekk tildelt vitnemål for mastergrad. Dette er dei høgste tala høgskulen har hatt nokon gong. Både på gjennomføring i samsvar med avtalt utdanningsplan og gjennomstrøyming på normert tid, har HiSF resultat som ligg klårt over gjennomsnittet for statlege høgskular og endå klårare når vi jamfører med heile uh-sektoren. Gjennomstrøyminga på normert tid i bachelorprogramma er i landstoppen når vi ser bort frå nokre små spesialiserte utdanningsinstitusjonar. Også gjennomstrøyminga på masterprogramma ligg langt over landsgjennomsnittet, men dette kjem ikkje til syne i dei offisielle statistikkane, då det for nokre av masterprogramma våre er andre institusjonar som tildeler vitnemål. HiSF har ikkje eigne doktorgradskandidatar, men har finansiert 11 doktorgradsheimlar frå Kunnskapsdepartementet (12 frå 2015 der ein er øyremerka helse- og sosial, lærarutdanning og ingeniørfag). HiSF har difor hatt samarbeidskandidatar med doktorgradsgjevande institusjonar både nasjonalt og også internasjonalt i aukande grad. Høgskulen har hatt god gjennomstrømming på doktorgradskandidatane, og det vart i 2008 tilsett fire doktorgradsstipendiatar der tre har disputert, og ein er i avslutningsfasen av arbeidet med forventa levering i Verksemdsmål Høg utdanningskvalitet, tett oppfølging og eit stimulerande og trygt læringsmiljø skal vere varemerke for HiSF 22

56 1.4.1 Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Ambisjonsnivå Gj.snitt statlege høgskular 2014 Studentar per faglege årsverk 18,7 19,7 17,7 18,1 17,5 17,8 Andel førstestillingar (%) 36 36,4 38,4 39% 39 48,7 %-del kandidatar som seier dei er svært godt eller godt nøgde med studieopphaldet ved HiSF* %-del kandidatar som svarar at dei treivst særs godt eller godt i studietida* %-del kandidatar som meiner at arbeidstilhøve ved HiSF var gode eller svært gode* %-del kandidatar som vurderer dei administrative tenestene som gode eller svært gode* Score på studiebarometeret.no når det gjeld kor nøgd studentane, alt i alt, er med eige studieprogram. ** ,3 4,3 4,4 4,0 Score på studiebarometeret.no på spørsmål om kor tilfreds studentane er med bibliotek og bibliotektenester 4,4 4,4 4,5 4,1 Score på studiebarometeret.no på spørsmål om kor tilfreds studentane er med ikttenestene 4,1 3,9 4,2 3,7 Score på studiebarometeret.no på spørsmål om HiSF legg godt til rette for utveksling til utlandet** 3,0 3,0 3,5 3,2 Studentmobilitet *Kjelde: Årlege kandidatundersøkingar. Respondentane er uteksaminerte kandidatar frå fleirårige studium og PPU som svarar eit halvt år etter at utdanninga er avslutta. ** Kjelde: Studiebarometeret.no. NOKUT Respondentane er i tredje semester av bachelor- eller masterstudium

57 1.4.2 Analyse Høgskulen sine studentar gir svært gode tilbakemeldingar, både når det gjeld utdanningskvalitet, oppfølging og læringsmiljø. Vi scorar lægre på akademisk kompetansenivå og vitskapleg publisering. Andel med førstekompetanse blant dei tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar er aukande, men framleis under gjennomsnittet for statlege høgskular og for sektoren. Tal studentar per årsverk i undervisnings- og forskingsstillingar er om lag på line med gjennomsnittet for statlege høgskular, men høgre enn for sektoren samla. Både resultata frå eiga kandidatundersøking og frå studiebarometeret.no dokumenterer at studentane er svært nøgde med både utdanningskvalitet, læringsmiljø og støttetenester. Studentane rapporterer at dei trivst på høgskulen og i studentmiljøet. I den nasjonale granskinga studiebarometeret.no scorar høgskulen like høgt i 2014 som i 2013 på den samla vurderinga av kvaliteten på studieprogrammet. Fleire av høgskulen sine program får toppscore i landet, og i gjennomsnitt scorar vi høgre enn alle samanliknbare institusjonar, både høgskular og universitet. Vi tolkar resultata slik at vi lukkast med å gi god undervisning med gode tilbakemeldingar, vere tett på studentane og at læringsmiljø og støttetenester fungerer godt. Høgskulen har arbeidd med utvikling av utdanningskvaliteten gjennom aktiv bruk av kvalitetssystemet. Det vart lagt vekt på evaluering og tilbakemelding til studentane og på gjennomføring av utdanningssamtalen for å klargjere studentane sitt ambisjonsnivå og forventningar til eige læringsarbeid. Læringsutbytte for mange utdanningar er vidareutvikla, og læringsutbyttet for nokre vidareutdanningar er tilpassa masternivå. Det er innført fagfellevurdering som kvalitetssikring av nye emne på masternivå. Det er innført krav om pedagogisk basiskompetanse ved tilsetjing og høgskulen tilbyr kvart år pedagogisk opplæring for tilsette. Prosjektet Digital kompetanse vart vidareført i Utvikling av nettbasert undervisning, særleg i lærarutdanningane heldt fram. Høgskulen har utvikla og gjennomført vidareutdanninga Digital kompetanse i høgre utdanning for tilsette i samarbeid med Høgskulen i Volda. Arbeidet med digitalisering av eksamen er vidareført med gode resultat. Høgskulen har arbeidd vidare med å tilby nye studentar eit godt innføringsprogram med sikte på gode arbeidsvanar og eit stimulerande læringsmiljø. Vi får gode tilbakemeldingar frå nye studentar både gjennom eigne undersøkingar og ikkje minst den landsomfattande granskinga som studentsamskipnadane gjennomførte vinteren 2014 om helse og trivsel hjå studentane. HiSF fekk svært gode tilbakemeldingar her, særleg når det gjeld kvaliteten på studiestart og mottakinga på studieprogrammet. I 2014 har vi hatt særskild fokus på kvalitet i sensurarbeid og karaktersetjing. Ein rapport frå Senter for økonomisk forsking AS, danna utgangspunkt for dette. Vi har vore opptekne av å kvalitetssikre sensurarbeidet med omfattande bruk av eksterne sensorar og vi har vore opptekne av korleis vi brukar karakterskalaen. Høgskulen har vidareført samarbeid med Studentparlamentet om Tett på-konferansen, som i 2014 handla om pssykisk helse hjå studentar. Leiarar og studenttillitsvalde drøfta status og utfordringar på tvers av avdelingar og institutt. Læringsmiljøutvalet og Utdanningsutvalet i høgskulen har felles ansvar for denne årlege konferansen saman med Studentparlamentet. Samarbeidet med studentsamskipnaden om utvikling av studentmiljøet vart vidareført gjennom støtte til studentorganisasjonane og god dialog mellom leiinga i høgskulen, samskipnaden og studentorganisasjonane. 24

58 Høgskulen har hatt svake resultat for internasjonalisering over år, og 2014 var ikkje noko unntak. Studentmobiliteten var noko høgre enn året før, men framleis lægre enn målsetjinga. Også resultata frå Studiebarometeret.no synte at studentane saknar informasjon og tilrettelegging for utveksling til utlandet. I løpet av året er det arbeidd med ny strategisk plan for internasjonalisering av høgskulen sine utdanningar. For å auka kvaliteten på studie- og yrkesrettleiing, har høgskulen i løpet av siste åra bygd opp eit karrieresenter. Tilbodet er etterspurd av studentane. 25

59

60 Sektormål 2 Universitet og høgskular skal i tråd med sin eigenart, utføre forsking, kunstnarleg og fagleg utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet Høgskulen sin strategi for fou vart vedteken i februar 2013 og skildrar viktige verkemiddel for å lukkast med sektormål 2. Særskilt er det lagt vekt på å auke ekstern finansiering av fouarbeid, auke talet på doktorgradsstipendiatstillingar, auke vekta på kollega- og studentrettleiing, og auke samanhengande fou-tid for tilsette. Det var innført fire institusjonelle fou-stipend for å gje særskilt aktive forskarar meir samanhengande og konsentrert fou-tid. Det vart og prioritert midlar til utvalde strategiske forskingsprogram innan: - idrettsforsking - læringsforsking - natur- og miljøvitskap - samhandling, innovasjon og styring av offentleg sektor - kunnskapsleiing i førstelinetenesta der høgskulen særskilt skal utvikle ny kunnskap dei neste åra. HiSF skal og styrke samarbeidet med Helse Førde gjennom Senter for helseforsking. I juni 2014 vedtok høgskulestyret ein ytterlegare satsing på fou gjennom fire nye strategiske tiltak. Desse er: 1. Strategiske utviklingsmidlar til å styrke mindre sterke fou-miljø til auka fou-aktivitet og kompetanse som ei strategisk institusjonssatsing 2. Eit fond for infrastruktur, undervisnings- og forskingsmateriell, og utstyr til laboratorium 3. Felles kompetansehevingstiltak innan skriving både akademisk, populærvitskapleg og skriving generelt som ferdigheit 4. Meir samordning av retningslinjer for og forventningar til bruken av fou-ressursar 27

61 2.1 Verksemdsmål HiSF skal auke talet på publikasjonar til å bli ein høgskule med høg vitskapleg publisering, og skal ha høg fagleg og forskingsetisk kvalitet på fou-arbeidet Styringsparametrar Resultat Ambisjon Snitt SH Styringsparametrar Publikasjonspoeng 38,7 38,4 50,1 40,1 70,9 55 Publikasjonstal nivå 2-andel (%) 7,9 5,0 9,6 5,6 8,2 10 9,6 Auke i publikasjonspoeng (%) 7,9-0,7 30,3-20,0 76,8 36,8 - Publikasjonspoeng per UFF-stilling 0,21 0,20 0,26 0,19 0,33 0,26 0,37 Del årsverk i førstestillingar av UFF (%) 35,2 35,5 36,4 38,4 34,6 40 Tal årsverk i dosentstillingar 3 5, Tal årsverk i professorstillingar 6,5 7,6 6,5 8,3 7,8 10 Tal årsverk i stipendiatstillingar 16,6 19,0 19,7 21,8 20, i) Snitt SH er snitt for statelege høgskular i Tal for 2014 i kursiv er førebelse tal Analyse HiSF arbeidar strategisk med mål om auke i den vitskaplege publiseringa. Talet på publikasjonspoeng har variert noko dei siste åra, men talet publikasjonspoeng for 2014 er svært positivt, og godt over målsettinga for året. Talet publikasjonar er og aukande, men høgskulen sin del av det totale forfatterskapet er noko lågt, og dette gjev negativt utslag på poenga som vert generert. På den andre sida syner dette at tilsette i HiSF har eit breitt nettverk og er relevante samarbeidspartnarar. Dei tre store forskingsprosjekta som er finansiert av NFR er og venta å gje utslag i ein auke i publiseringar, men har ikkje i særleg grad bidrege til resultatet i 2014, og slik er det grunn til å vente ytterlegare auke over dei neste åra. Vi ser og effekten av strategiske satsingar som til dømes fedmeforskingsmiljøet ved Senter for helseforsking som hadde mange publikasjonar i Dette forskingsmiljøet innan sjukeleg overvekt har og fått godkjent tidsskriftet Complexity of obesity proceedings i 2014 som eit open acess-tidsskrift Dei institusjonelle fou-stipenda som vart innført i 2013 har og gjeve ønska resultat. Vi har samla sett nytta om lag 7,5 millionar kroner på desse fou-stipenda som nyttast både som kompetansehevingstiltak og til å gje erfarne forskarar samanhengande forskingstid. Framleis er det slik at vi på nokre fagområder har for lav del tilsette med førstekompetanse. Vi ventar at dette vil betre seg gjennom rekruttering og gjennom langsiktig arbeid retta mot kompetanseheving av eigne tilsette. Fou-stipenda og andre tiltak som er skildra i plandelen vil legge til rette for at vi vil sjå ei jamn auke i talet på tilsette med førstekompetanse, men vi må og ta høgde for at tala kan variere frå år til år. Talet tilsette med førstekompetanse gjekk noko ned i 2014, og dette blir vidare kommentert under sektormål 4. Høgskulen har lagt vekt å bygge sterkare fagmiljø og å auke tal årsverk i førstestillingar og professor-/dosentstillingar. Ein har og sett gode resultat av å organisere fou-aktiviteten med vekt på å byggje opp forskingsgrupper som omfattar mange tilsette, og slik auke 28

62 publikasjonspoeng gjennom at fleire tilsette publiserer poenggjevande, og i mindre grad av at få produserer meir. Mange fagmiljø har tilsette doktorgradsløp eller organiserte førstelektorløp i 2014, og har fleire kandidatar som vil søkje opprykk til toppstillingar dei neste åra. 2.2 Verksemdsmål HiSF skal særleg utvikle praksisnære fou-prosjekt på regionale problemstillingar med nasjonal eller internasjonal relevans, og involvere studentar meir i forskings- og utviklingsarbeid Styringsparametrar Resultat Ambisjon Snitt SH Styringsparametrar Tal publikasjonar frå studentoppgåver Tal studentforfattarar Tal nye lærebøker og fagbøker Kvalitativ styringsparametrar: - Resultatoppnåing på forsking i forhold til vår eigenart - Samspel mellom forsking og utdanning Analyse Høgskulen har god resultatoppnåing innan dei strategiske forskingsområda. Vi ser til dømes ein betydeleg auke i publikasjonar knytt til satsinga innan sjukeleg overvekt. Denne forskingsgruppa arrangerte i fjor si andre internasjonale forskingskonferanse og har arbeidd målretta over lang tid med å bygge nasjonale og internasjonale nettverk. Gruppa hadde i 2014 fire doktorgradsstipendiatar der to av desse er finansiert av høgskulen i tillegg søkte gruppa og fekk tildelt ein ny stipendiat frå Helse Vest seint i Forskingsgruppa er den eldste av fire som sorterer under paraplyen til Senter for helseforsking. Senter for helseforsking vart oppretta i 2008 som ein felles strategisk satsing mellom Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane med mål om å utvikle gode felles forskingsmiljø. Senter for helseforsking organiserer fire forskingsgrupper og held til i eit eige bygg, men på same område som Avdeling for helsefag og Helse Førde. Senteret starta i 2008 med ein person. I 2014 var 11 stipendiatar og ein post.doc i tillegg til leiaren for senteret samlokalisert. Frå 1. mars 2015 kjem to nye høgskulefinansierte stipendiatar knytta til forskingsgruppa for psykiske helse og rus. Høgskulen sitt største eksternfinansierte forskingsprosjekt, ASK Active Smarter Kids, ser på samanhengen mellom fysisk aktivitet og innverknaden på skuleresultat. Prosjektet er internasjonalt blant dei største i sitt slag og gjennomfører hausten 2014 og våren 2015 datainnsamling med svært høg grad av deltaking. Det er både lokale og internasjonale aktørar knytt til prosjektet og ein har lukkast særs godt med å forankre og gje eigarskap til prosjektet lokalt i kommunane, hjå andre offentlege institusjonar og andre relevante aktørar med engasjement i og for skulen. 29

63 Satsinga innan samhandling, innovasjon og styring i offentleg sektor hadde i 2014 eit godt år i høve vitskapleg publisering. Miljøet har publisert fleire artiklar og fagbøker i poenggjevande kanalar. I tillegg kjem og ei stor grad av anna fagleg formidling. Høgskulen fekk i 2014 tildelt 16,5 millionar kroner frå Forskingsrådet til prosjektet RELEASE som skal sjå på samfunnsverknadane av fornybar energi. Det samla budsjettet er på 23 millionar kroner over tre år. Sogn og Fjordane Energi, Sparebankstiftinga og Fylkeskommunen og Hydro Energi bidreg med i alt 4,5 millionar kroner prosjektet. Prosjektet synleggjer kor viktig regional støtte og forankring er for å få gjennomslag for store forskingsprosjekt, og samstundes er dette med å sikre prosjektet sin relevans for samfunnet. Høgskulen er også partner i prosjektet MOVE som i 2014 fekk tilslag på ein søknad til Horizon Prosjektet skal undersøke mobiliteten blant unge i Europa, og er no i kontraktsforhandlingar med EU. Samla sett opplever høgskulen ein positiv utvikling innan vitskapleg publisering. Ein må rekne med variasjonar frå år til år når det gjeld publisering, tilslag på eksterne midlar, talet på nye doktorgrader og disputerte, men vi ser ei positiv utvikling og fagmiljø som er oppteken av å lukkast med forskingsarbeidet. Det er eit mål å tilby framifrå forskingsbasert utdanning ved HiSF, og førebelse tal syner at totalt 11 studentar er med som medforfattarar i til saman seks poenggjevande tidsskriftsartiklar i Samstundes er det noko arbeid att for å systematiske kartlegge i kva grad og omfang undervisninga i høgskulen blir opplevd frå studentane som forskingsbasert. Det vert oppmoda til å involvere studentar i forskingsarbeid, både i datainnsamling og skriving av artiklar. Samspelet mellom forsking og utdanning er noko som fagmiljøa er oppteken av og som særleg har komen til uttrykk gjennom høyringsuttalar til strategi og planer innan fou. Høgskulen vil arbeide vidare for å styrke og konkretisere dette arbeidet framover. HiSF har lagt særleg vekt på forsking som byggjer opp om dei utdanningane ved høgskulen. Fagmiljøa treng forskingsbasert styrking for kunne drive og utvikle utdanningane i tråd med nasjonale standardar, og auka kompetanse for å ta del i kunnskapsbygginga i praksisfeltet og for å vere ein truverdig samarbeidspart i dei stadig viktigare nasjonale-, regionale- og internasjonale kunnskapsnettverka innanfor utdanning og forskings- og utviklingsarbeid. Det blir og arbeidd med å knytte utdanningsincentiv knytt til større forskingsprosjekt gjennom å etablere tilhøyrande emne på bachelor- eller masternivå som inngår i ein grad. I emnet skal perspektiv, metodikk og forskingsstatus frå prosjektet formidlast i undervisninga, og slik blir undervisninga meir forskingsbasert, studentane møter oppdaterte forskingsresultat, og forskarane får formidla og diskutert perspektiv og arbeid undervegs i prosjektet. Studentane si deltaking i forskingsprosjekt skal og styrkast gjennom koordinering av innsats i avdelingsovergripande forum for masterutdanningar og folkehelse. Ved masterstudia i Idrett og Samhandling er eigne forskingsseminar som knyter studentane sine masterprosjekt mot pågåande prosjekt i høgskulen eller samarbeidande aktørar Dei store forskingsprosjekta ved HiSF tek utgangspunkt i praksisnære problemstillingar, og særleg forskingsrådsprosjekta Lærande Regionar og ASK er designa og blir gjennomført med utganspunkt i dette verksemdsmålet. Det er og stor forskingsaktivitet på pasientrapporterte data, profesjonen si yrkesutøving og profesjonens kompetanse som knyter forskinga nært til utdanningane og til klinisk praksis. Mange fagmiljø har og integrert fou-aktiviteten tett til utdanningane både på emnenivå og oppgavenivå, og det har til dømes og blitt publisert resultat frå bachelorarbeid i eit tidsskrift på nivå 2. 30

64 2.3 Verksemdsmål HiSF skal utvikle sterke fou-miljø og forskingsgrupper som får tilslag på ekstern finansiering og som har gode internasjonale relasjonar Styringsparametrar Ambisjon Resultat Styringsparametrar Tal eigne NFR/RFF søknader Tilslag eigne søknader NFR/RFF (%) ,6 33,3 30,0 25 Tal samarbeidssøknader NFR/RFF Tilslag samarbeidssøk. NFR/RFF (%) , Midlar frå NFR (1000 kr) NFR-tildeling per UFF-stilling (kr) 17,2 8,1 24,9 48,0 45,4 47,6 Tal eksternfinansierte stipendiatar - 3,5 3,5 6,5 8,5 8 Del artiklar med int. samforfattarar (%) - 37,7 32,3 27,9-35 EU-midlar (1000 kr) EU-midl. per UFF-stilling (kr) 0 0 1,3 2,7 0,4 2,4 Kvalitativ styringsparameter: - Auka forskingsinnsats innan MNT og profesjonsfag Analyse Det har i 2014 vore utarbeidd fleire større søknader til NFR, der særleg FINNUT og SHPutlysingane var prioriterte. HiSF sendte tre søknader om Strategisk Høgskuleprosjekt til SHP i februar som ansvarleg institusjon, og var svært delaktig i ein fjerde søknad som vart sendt frå Høgskulen i Harstad. Ein av søknadene til SHP - RELEASE innan fornybar energi fekk svært god evaluering i NFR, og tilslag på om lag 16,5 millionar i finansiering frå NFR. HiSF sendte og to søknader til FINNUT-programmet, og var deltakar i fleire søknader saman med andre UH-institusjonar. EU-prosjektet SECRE vart avslutta i 2014, men HiSF fekk og tilslag på eit nytt EU-prosjekt innanfor Horizon 2020 som no er i kontraktsforhandlingar. HiSF deltek og i ein JPI «Quantifying melt-driven biogas production and nutrient export from Eurasian Arctic lowland permafrost» med akronym LowPerm innanfor Klima som no er i oppstartsfasen. Fou-miljøa ved HiSF visar ein aukande søknadsaktivitet mot NFR og til dels EU, og arbeider også målretta for auke graden av ekstern finansiering på forskingsprosjekt gjennom andre nasjonale og internasjonale finansieringskanalar. Høgskulen sin forskingsinnsats er i stor grad retta inn mot profesjonsfag og MNT-fag slik som utdanningsportefølga ved HiSF er satt saman. Særleg er forskingsinnsatsen inn mot lærarutdanning, helsefagsutdanning og sosialfag sentral i satsinga på profesjonsfag ved HiSF, mens særleg geologi driv forskingsinnsatsen innan MNT-fag. Det er starta i alt 11 nye doktorgradsstipend med eigen finansiering innanfor MNT og profesjonsfag sidan 2010 (av i alt 19 nye doktorgradsstipend), og det er i særleg grad idrettsmiljøet og naturfagsmiljøa innan fornybar energi og økolog som har fått doktorgradsstipendiatstillingar utanom denne satsinga. Det er i dag god balanse mellom satsinga på MNT og profesjonsfag, og satsinga på å profilere 31

65 institusjonen gjennom satsinga på idrett og folkehelse, og satsinga på energi, ressursar og miljø Verksemdsmål Fou-arbeidet ved HiSF skal ta utgangspunkt i genuin interesse og motivasjon hos fagtilsette, og arbeidet med fou skal vere inkluderande og motiverande og ha gode rammevilkår Styringsparametrar Styringsparametrar Resultat Ambisjon Tal tilsette i fou-stipend Tal tilsette som publiserar Del UFF-stillingar som publiserer (%) 21,3 23,0 26,8 31,7 36,9 35 Kvalitativ styringsparameter: - Rettleiing som fou-resultat Analyse Høgskulen tildelte til saman 8 nye fou-stipend i 2014 til førstelektorkvalifisering, professorkvalifisering, til nykvalifiserte forskarar og som forskingstermin til etablerte forskar. Stipendmottakarane i 2013 hadde totalt registrert 28 poenggjevande publikasjonar, og i 2014 var talet 43 inkludert dei 8 nye stipendmottakarane. Andelen UFF-stillingar som publiserer er jamt aukande, og ein ser at publiseringsaktiviteten for mange no er i ferd med å vridast frå ikkje-poenggjevande kjelder til poenggjevande kjelder. Rammevilkåra er dei om lag dei same som tidlegare år, og noko av auka kan kome frå betre organisering av fou- verksemda og større merksemd på fou- aktiviteten ved HiSF. Høgskulen legg vekt på at erfarne forskarar rettleiar kolleager med mindre fou-erfaring. I søknadar om interne midlar vert rettleiing vektlagt i vurderinga for tilsette som manglar formalkompetanse og/eller forskingserfaring. Organisering av fou-aktiviteten i tematiske forskingsgrupper og forskingssirklar har gjeve gode resultat, og doktorgradsstipendiatar og tilsette i førstelektorløp har i stor grad interne rettleiarar ved HiSF. 32

66 Sektormål 3 Universitet og høgskular skal vera tydelege samfunnsaktørar og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 3.1 Verksemdsmål HiSF skal vere relevante for samfunns- og arbeidsliv Styringsparametrar Styringsparametrar Resultat Ambisjon Snitt SH BOA utanom EU og NFR (1000 kr) BOA utan EU/NFR per UFF-stilling 74,5 67,8 69,6 100,4 118, BOA som del driftsinntekter (%) 4,8 3,8 4,5 6,0 6,3 6,0 5,6 Bidragsfinansiert BOA (%) 47,3 54,8 52,0 71,6 72, ,3 Kvalitativ styringsparametrar: - Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv - Fleksibel utdanning Analyse HiSF har hatt auka oppdragsmengde utanom EU og NFR dei siste åra, og høgskulen har lukkast bra med målsettinga om å auke denne aktiviteten. Merk at tala frå 2013 no er justert etter ny modell der tilskot frå andre statlege forvaltningsorgan no er klassifiserte som bidrag. Dette påverkar og målsettingane for 2014 som er endra i høve til plandelen for 2014 for å reflektere denne endringa. Høgskulen skal vere ein viktig partnar for samfunns- og næringsliv gjennom å tilby relevante utdanningar, innovative fou-prosjekt med relevans for samfunnet, og faktabasert kunnskap til samfunnsdebatten. Høgskulen har eit etablert og godt samarbeid med viktige delar av regional offentleg forvaltning gjennom Fylkeskommunen, Fylkesmannen, kommunar, NAV og Helse Førde, og eit strategisk viktig samarbeid med energibransjen som har gjeve opphav i eit eige forskingsprogram og utdanning innan Fornybar energi, og ei ingeniørutdanning innan Energi, elkraft og miljø. Høgskulen har og etablerte prosjektsamarbeid med Vestlandsforsking innanfor IKT, fornybar energi og helse, og særleg innanfor reiseliv i eit pågåande forskingsprogram på innovasjon og verdiskaping. Høgskulen har og eit etablert forskingssamarbeid ved ingeniørutdanninga med Polen gjennom EØS-midlar tildelt via NFR i prosjektet MEDUSA, og samarbeid gjennom utveksling av studentar og doktorgradsstipendiatar. Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er ein viktig arena i arbeidet med å styrke samarbeidet med regionalt og nasjonalt arbeidsliv. RSA blir brukt aktivt for å få innspel frå 33

67 samfunns- og arbeidsliv om viktige kompetansebehov, strategiske satsingar og utfordringar som regionen vil utfordre høgskulen til å møte. Arbeidet med å styrke ingeniør- og teknologiutdanningane ved HiSF gjennom eitt nytt byggingeniørstudium er forankra i RSA, og har ei arbeidsgruppe satt saman av medlemmer av dette rådet. Høgskulen har ei viktig regional rolle med eit veldig godt samarbeid med regionale offentlege aktørar. HiSF deltek og i eit VRI-prosjekt saman med Vestlandsforsking med ansvar for mobilitet for studentar mot næringslivet. Høgskulen tilbyr fleksibel utdanning til regionen gjennom etter- og vidareutdanningar, og spesielt innan helsefag og lærarutdanninga. Høgskulen tilbyr og desentralisert undervisning gjennom samlingar og nettbaserte forelesingar, og særskilt innan lærarutdanninga. Volumet av etter- og vidare- og desentraliserte utdanningar ved høgskulen er om lag stabilt. Høgskulen organiserer i tillegg fleksible og tilrettelagte studietilbod til bedrifter, kommunar og andre aktørar gjennom oppdragseininga HiSF Oppdrag. Bruken av nettbaserte undervisningsmetodar har auka noko i Verksemdsmål HiSF skal formidle resultata frå fou-aktiviteten til samfunnet, og auke bruken av «open access» publisering Styringsparametrar Resultat Ambisjon Snitt UH Styringsparametrar Tal fou-resultat i CRIStin Tal publikasjonar Open Access Periodikaartiklar (%) 71 83,0 78,1 59,8 52, ,5 Antologiartiklar (%) 29 13,9 16,6 40,2 38, ,5 Monografiar (%) 0 3,1 5,3 0 8,9 5 2,0 (Pop.)vitskaplege publ./posters Analyse Talet fou-resultat dei siste åra har vore stigande, og det er venta at det endelege talet registreringar kjem til å ligg om lag på same nivå som for HiSF har eit fond for å finansiere publikasjonar som er open-access, og det har vore ei god utvikling dei siste åra med auka publisering som er tilgjengeleg for alle. Publikasjonsprofilen har endra seg noko dei siste åra frå å ha vore veldig tung på vitskaplege artiklar i periodika til å dreie meir mot publisering i antologiar. Dette har vore ei ynskja utvikling for å publisere meir av utviklingsretta fouarbeidet ved HiSF, og der fleire fagmiljø har gått saman i forskingsgrupper for å skipe til antologiar i samarbeid med eksterne fagmiljø. 34

68 3.3 Verksemdsmål HiSF skal aktivt bidra til innovasjon og verdiskaping i privat og offentleg sektor Styringsparametrar Ambisjon Snitt SH Styringsparametrar Resultat Tal partnerskap i innovasjon/verdiskaping Tal bedriftsetableringar ,7 Tal mottekne forretningsidear Tal lisensieringskontraktar Tal patentsøknader Kvalitativ styringsparameter - HiSF skal bidra til regional nyskaping og innovasjon Analyse HiSF har i 2014 styrka samarbeid med Kunnskapsparken Sogn og Fjordane som innovasjonsaktør for studentar og tilsette i høgskulen, og det er i 2014 registret 5 nye forretningsidear som blir vurderte for opptak i deira inkubator. Det har ikkje vore bedriftsetableringar, patentsøknader, lisensieringskontraktar eller nye formelle partnarskap innanfor innovasjon og verdiskaping i Det har vore fleire innovasjonsprosjekt saman med eksterne partnarar i 2014, og særleg kan ein trekke fram innovasjonssamarbeidet med Helse Førde i prosjektet «Fjordomics» som utviklar teknologi for tidleg oppdaging av metabolsk sjukdom. Teknologien skal og visualisere resultata som kjem ut av analysane, og skal i framtida nyttast for å gje råd til einskildpersonar med omsyn til risikoprofil og førebygging. Helse Førde, kommunane og Høgskulen i Sogn og Fjordane har og utvikla Samhandlingsbarometeret.no, som er ei nettside for publisering av data og informasjon om pasientstraumar og behandlingsrater. Nettsida gjev styringsinformasjon til kommunane og spesialisthelsetenesta. Samhandlingsbarometeret skal føre til felles refleksjon og samarbeid om utvikling av tenestene, og til bruk i forskingsprosjekt. 35

69 3.4 Verksemdsmål HiSF skal utvikle ny kunnskap bidrar til varig endring av praksis Styringsparametrar Kvalitativ styringsparameter: - Ny kunnskap som bidrar til varig endring av praksis Analyse Høgskulen har eit tett samarbeid med offentlege forvaltningsaktørar og regionale styresmakter innanfor profesjonsfelta ved høgskulen, og høgskulen har eit svært godt renommé for å utvikle forskingsbasert kunnskap som er relevant for praksisfeltet. Særleg har arbeidet i dei store forskingsrådsfinansierte prosjekta Lærande regionar og ASK Active Smarter Kids samarbeida tett med skulesektoren og utdanningssektoren i Sogn og Fjordane. Kunnskapen frå forskinga rundt ulike behandlingsmetodar og helsetenestene til sjukeleg overvekt har og skapt ny kunnskap som har bidrege til ei endring av praksis. HiSF deltek og i forskingsprosjekt både innan reiseliv, og innan eit VRI3-projsekt i innovasjon, som har som føremål å jobbe tett med praksisfeltet for å legge til rette for kunnskapsbaserte endringar. Nokre fagmiljø har og etablert forskingssirklar med deltaking frå praksis, utdanning og forsking innanfor velferdsprofesjonane for å få innsikt i korleis kunnskap blir brukt og modifisert i møte med praksis; og samstundes komme tett på korleis erfaringsbasert kunnskap blir brukt og modifisert i utdanning og forskingsformidling. 36

70 Sektormål 4 Universitet og høgskular skal ha effektiv forvalting av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla 4.1 Verksemdsmål Høgskulen skal ha høg kvalitet i økonomiforvaltninga Styringsparametrar Kvantitative styringsparametrar (KD) Resultat (tal i 1000) Ambisjon Likviditetsgrad (omløpsmidlar/kortsiktig gjeld) 2,3 2,2 2,1 2,2 Endring avsettingar (tilgang/avgang i avsettingar) Kvalitativ styringsparameter: - Høgskulen skal ha langsiktig økonomisk planlegging, god økonomistyring og god kontroll på utgiftene - God gjennomføring av budsjettet innanfor eit avvik på 1-2 % av tildelt ramme ved einingane - Ingen merknader frå Riksrevisjonen Analyse Likviditetsgraden til høgskulen er god. Vi låg i 2014 noko lægre enn måltalet. Høgskulen valgte i desember 2014 å gå inn med kr 6,5 millionar som eit tilskot til SISOF for å realisere prosjektet med utbygging av studentbustader og parkeringsplassar i Nedrehagen. Dermed auka tal parkeringsplassar under tak som er tilgjengelege for tilsette. Langsiktige økonomiske prognosar skal støtte opp under institusjonen sine mål og strategiar. Langtidsprognosane skal vise trendar og gje ei vurdering av nivået på avsettingane sett i samanheng med institusjonen sine mål og strategiar. Resultatene til høgskulen treffer godt med budsjettet. Det har vore permisjonar i økonomiteamet i Det har likevel vore jobba mot å etablere høg kvalitet og gode prosedyrar innanfor rekneskapsområdet. Vi har tilsett ein ny medarbeidar innanfor rekneskap som startar i mars Vi har gjennom året arbeidd med økonomisk styring, og forsøkt å samordn og forbetre støttesystema i den økonomiske planlegginga. Vi har kome opp med eit forslag til ny intern ressursfordelingsmodell. I tillegg har vi kjøpt modulen Agresso Planner. Høgskulen har lite økonomisk slakk for å kunne handtere endringar i driftsnivået og studiepoengproduksjonen. Vi har gode informasjonsrutinar som sikrar at endringar som påverkar styringsparametrane blir fanga opp tidleg slik at det er mulig å gjere tilpassingar. Resultatet for ,8 betre enn budsjettert. Vi budsjetterer detaljert og det gir resultat i form av god økonomistyring. Gjennomgangen av rekneskapen for 2014 viser at høgskulen sin økonomi er god, men vi har små marginar og må halde fram og følgje opp kritiske budsjettpostar. I høve til budsjettert kostnadsramme syner den ordinære drifta for 2014 eit meirforbruk på kr 0,8 mill.. Dette utgjer 37

71 under 1 % av budsjett og ligg godt innanfor normal uvisse. Når ein tek med mindreforbruk for 2013 på 7,4 mill., er det samla mindreforbruket i ,6 mill. HiSF har hatt fokus på langsiktige økonomiske prognosar. Det var ikkje vesentlege merknader frå Riksrevisjonen. 4.2 Verksemdsmål HiSF skal stå fram og vere kjende som ein kompetent, tillitsvekkjande og open organisasjon som har ein arbeidskultur som er prega av entusiasme og nytenking, gjensidig respekt og samarbeid Analyse Høgskulen har i 2014 handsama fleire store organisasjonssaker: - Strategisk plan Evaluert resultatet etter Ou-prosessen 2010/ Ny budsjettmodell - HiSF i eit nytt uh-landskap (strukturmeldinga) Strategisk plan vart vedteken i styret i juni Visjonen er Sikt høgare. HiSF har høge ambisjonar og siktar mot å verte betre på alle felt. Særleg skal vi styrke utdanningsog forskingskvaliteten og måten vi jobbar saman på. Alle tilsette og studentar skal vere med i dette arbeidet. Vi skal ha ein velfungerande organisasjon med høg kompetanse. I 2014 evaluerte vi resultatet etter Ou-prosessen. Arbeidet starta på eit fagleg seminar for alle tilsette i januar der tilsette vart inviterte til å kome med innspel på kva vi skulle be om tilbakemelding på i organisasjonen. Det var nokre tilhøve som peika seg ut; instituttleiarrolla og administrative støttenester. Styret slutthandsama saka i juni Det konkrete resultatet vart oppretting av to nye institutt ved Avdeling for ingeniør og naturfag, og styrking av instituttleiarrolla gjennom fagleg understruktur og administrativ støtte. Ei anna stor organisasjonssak har vore arbeid med ny intern budsjettmodell for HiSF. Arbeidet starta i 2013 og det vart gjort vedtak om ein modell som i første omgang vart gjort gjeldande for budsjettarbeidet for Modellen må sluttførast etter at ny sentral finansieringsmodell er vedteken. HiSF har arbeidd aktivt med medverknad og medbestemming. Avdelingsråda vart formelt avvikla frå , og styret gjorde vedtak om at medverknad i høgskulen skal skje gjennom tillitsvaldssystemet både på avdelingsnivå og på sentralt nivå. Det er etablert system for informasjons- og drøftingsmøte ved alle avdelingar og for fellesadministrasjonen. Organisasjonane har deltek i utarbeiding av strategisk plan. Arbeidet med HiSF sin plass i eit nytt uh-landskap er ei sak som har vore drøfta i mange omgangar med tillitsvalde. Eit anna stort arbeid som starta våren 2014 var rekruttering til 16 åremålsstillingar; rektor, viserektorar, dekanar og instituttleiarar. Arbeidet skal vere sluttført i april Studentar og tillitsvalde har vore representert i innstillingsutvala som skulle innstille til åremålsstillingar som rektor, viserektorar og dekanar. Det er utarbeidd ny og moderne heimeside for HiSF i

72 4.3. Verksemdsmål HiSF skal rekruttere og drive målretta kompetansebygging som sikrar eit høgt kompetansenivå, god kvalitet og profesjonalitet i alle delar av verksemda. Gjennom ein aktiv personalpolitikk skal vi styrke eit helsefremjande arbeidsmiljø, likeverd og likestilling Styringsparametrar Styringsparametrar Resultat Ambisjons -nivå Gj. snitt statlege høgskular 2013 Robuste fagmiljø Kvalitativ vurdering Prosentdel førstestillingar 35,7 36,4 37,8 34, ,8 Del kvinner i undervisning, forsking og formidling 50 51,9 50, Del kvinner i dosent- og professorstillingar 25 28,5 28, Del kvinner i stipendiatstillingar 53 55,3 75, Del kvinner i førstestillingar 24,7 27,5 37,8 35, ,4 Forholdstal faglege og adm. Årsverk 2,7 2,6 2,6 2,6 2,3 2,2 Del mellombelse stillingar eksklusiv åremål og stipendiatar 16,5 16,3 17,7 18 reduksjon 13,8 Sjukefråvær i % 5,4 5,9 4,7 4,3 4, Analyse Robuste fagmiljø Høg kvalitet på undervisning, studiar, forsking, utviklingsarbeid og administrative tenester er eit viktig kjenneteikn ved ein god høgskule og robust fagmiljø. HiSF har arbeidd med å styrke fagmiljøet med eigne ressursar og i samarbeid med andre som t.d. UH-nett Vest og SAK prosessar. Gjennom UH-nett Vest samarbeidet og tildelte SAK midlar i perioden , har det vorte utvikla samarbeid om lærarutdanningane, inklusive barnehagelærarutdanninga, på Vestlandet, styrka samarbeidet i det tidlegare etablerte nettverket innanfor TeknoVest, kome i gang med eit nyttig og godt biblioteksamarbeid og utvikla forskingssamarbeid med spesiell vekt på helse- og sosialfag i tilknyting til samhandlingsreforma. HiSF har dei siste åra styrka forskingsinnsatsen betydeleg og hatt som mål å byggje meir robuste fagmiljø. Ut frå fagfelta våre har vi etablert fem strategiske forskingsprogram; idrettsforsking, læringsforsking, natur- og miljøvitskap, kunnskap i førstelinja og samhandling, innovasjon og styring i offentleg sektor. Det er vidare etablert eit forskingssenter innan helseforsking i samarbeid med Helse Førde. Dette er og fagmiljø som utmerkar med høg kompetanse, god vitskapleg publisering, eksterne forskingsmildar og god rekruttering. HiSF har knytt til seg professor II stillingar som er tilsett ved dei andre UH-nett Vest institusjonane, som i tillegg til å tilføre høgskulen relevant og nytting kompetanse, 39

73 bidreg til tettare samarbeid i UH-nett Vest. Vi har forskingsprosjekt innanfor områda NAV og rusforsking som resultat av UH-nett Vest samarbeidet. Andre døme på prosjekt som heilt klart bidreg til å styrke og gjere fagmiljø meir robust er dei tre store prosjekta finansiert av Norges forskingsråd (Lærande regionar, ASK- aktive, smarter kids- og RELEASE, samarbeidsprosjekt med Vestlangsforsking innan innovasjon). Det er og fordelt fleire stipendiat og eigenfinansierte kvaliferingsstipend som ledd i arbeidet med å gjere fagmiljøa våre meir solide. Det er oppretta arbeidsgruppe for administrativt samarbeid i UH nett Vest, der administrativt samarbeid skal vurderast og utgreiast. HiSF er også med i arbeidsgruppene utviklingsarbeid og avtalar, som skal sjå på malar for samarbeid om master og phd, og utvikling av digital kompetanse, som mellom anna skal sjå på campusbasert e-læring. Arbeidsgruppene har hatt møte hausten 2014, og HiSF ser positivt på vidareutvikling av arbeid i innanfor desse områda, og som på den måten kan styrke fagmiljøa. Vi hadde målsetting om 40 % førstestillingar i HiSF i Dette målet nådde vi ikkje. Det har dei siste åra vore ein jamn auke i delen førstestillingar ved høgskulen, men frå 2013 til 2014 var det ein nedgang frå 37,8 % til 34, 6%. Vi har hatt ein auke i tal tilsette, men har ikkje lykkast med å rekruttere ny medarbeidarar med førstekompetanse i tilstrekkeleg grad. Samstundes har mange av dei som går av med pensjon førstekompetanse. Forholdstalet mellom faglege og administrativt årsverk har lege jamt på 2,6 dei siste åra. Vi hadde mål om å redusere dette talet til 2,3 i 2014, men den målsettinga oppnådde vi ikkje. Det er i 2014 gjort nokre grep i forhold til tal administrativ stillingar og som vil betre forholdstalet mellom fag og administrasjon. Dette vil først gi utteljing i Tal kvinner i dosent og professorstillingar Tal kvinner i kvinner i dosent- og professorstillingar utgjer i %, som viser ein fin auke frå 28,5 % i Utviklinga dei siste åra viser at dette talet har auka jamt. Vi hadde som målsetting å oppnå 30 % i 2014, noko vi innfrir med god margin. HiSF har som må å auke tal kvinner i dei akademiske toppstillingane, jf. handlingsplan for likeverd og likestilling. Å byggje professor og dosentkompetanse er eit arbeid som tek tid og må jobbast med i eit langsiktig perspektiv. HiSF har ein høg prosentdel kvinner i stipendiatstillingane (81 % i 2014) og som vi på sikt håpar vil bidra til fleire kvinner i dei akademiske toppstillingane. Mellombels tilsette Høgskulen i Sogn og Fjordane har hatt ein høgre prosentdel mellombels tilsette enn snittet av høgskulane. HiSF hadde som må å redusere talet mellombelse tilsettingar i 2014, men vi ser likevel at vi har hatt ein liten auke frå 2013 til Vi ser at det er spesielt to forhold utfordrar målet om å redusere mellombelse stillingar i HiSF. Det eine er at den offensive satsinga på kompetanseheving gjennom forskings- og kvalifiseringsstipend. Fast tilsette får stipend eller auka fou-tid nokre månader eller eitt år. Dette aukar bruken av vikariat. Det andre forholdet er rekrutteringssituasjonen spesielt innafor nokre fagmiljø, som helsefag. Situasjonen er framleis slik at særlig Avdeling for helsefag, må gjere bruk av mellombelse tilsettingar som høgskulelærar (uh-lova 6.5) fordi det ikkje melder seg søkjarar som tilfredsstiller krava til høgskulelektor. Høgskulen har arbeidd med å redusere omfanget av mellombelse tilsette ved å fokusere på problemstillingar og ved å opplæring av lovverket. For å få til eit meir målretta og bevisst 40

74 haldning til mellombelse tilsettingar i HiSF vart det i siste halvdel av 2014 starta opp arbeid med å utarbeide ein handlingsplan for å redusere tal mellombelse tilsette. Inkluderande arbeidsliv - sjukefråvær Det samla sjukefråværet (eigenmeldt og legemeldt) i HiSF for 2014 var 4,3 %, som er ein nedgang frå 2013, då sjukefråværstalet var 4,7%. Målsettinga for 2014, som var å redusere sjukefråværet til 4,5 %, er oppnådd. Det samla talet for sjukefråvær i HiSF har gått nedover dei siste åra. Vi har hatt tett oppfølging av sjukmelde, og ser at dette gir resultat. Sjukefråværet for kvinner er høgre enn for menn, og dette gjeld i alle stillingskategoriar. Høgast sjukefråvær er det blant kvinner i driftsstillingar. Bruken av gradert sjukmeldingar er godt nytta i organisasjonen. HiSF er IA (inkluderande arbeid) -verksemd og har utarbeidd aktivitetsplan for IA arbeidet. HiSF har medlemskap for alle tilsette i bedriftshelseteneste. Denne tenesta vert spesielt nytta i førebyggingsarbeidet. I 2014 fekk alle tilsette tilbod om helsekonsultasjon utført av sjukepleiar eller fysioterapeut. I tillegg har vi samarbeid med NAV. Oppfølging av høgskulen sitt systematiske HMS arbeid vert følgt opp gjennom medarbeidarsamtalar og vernerundar. HiSF jobbar jamt med å styrke leiarane sin kompetanse på HMS-området, ved t.d. å ha dette som fast tema på leiarmøta. B: Samfunn og effektmål for byggeprosjekt HiSF flytta inn i eit nybygg i Sogndal sommaren Dette var byggesteg 2 i ein plan med ei ramme på m² som vart vedteke tideleg på tallet. Bygget har fått ei sentral plassering og er eit knutepunkt for bygningsmassen til høgskulen i Sogndal. I samband med prosjekteringa av bygget vart det sett opp ulike effektmål: - Eit betre og meir attraktivt studiemiljø ved at ein samlar alle høgskuleaktivtetane i Sogndal på Fosshaugane Campus - Eit betre læringsmiljø ved at man får meir funksjonelle undervisningsrom, fleire grupperom og felles bibliotek/ læresenter - Betre servicetenester for studentane ved å samlokalisere kantine, studenttorg, velferdstenester og lokale for studentdemokratiet. - Meir rasjonell drift av høgskulen ved å samle administrasjon, studentekspedisjon, bibliotek, kantine og teknisk drift. - Meir sambruk og betre utnytting av alle høgskulen sine lokale som er tilgjengelege på Fosshaugane campus - Betre utnytting av samla infrastruktur/ lokale på heile Fosshaugane Campus ved sambruk mellom idrettslag, vidaregåande skule, Vestlandsforsking og høgskulen. Høgskulen har opplevd ei betydeleg auke i søkjartall i perioden 2008 til I 2008 hadde høgskulen 687 primærsøkjarar på 672 plassar. I 2014 var det 1216 primærsøkjarar på 811 plassar. Høgskulen kjem godt ut av ulike undersøkingar om studenttilfredsheit. Innføring av elektronisk bookingsystem har og gjort det meir effektivt å utnytte ledige romressursar i heile bygninigsmassen. Sidan tre bibliotek vorte samla til eitt, har ein kunne utvida opningstidene og styrka servicenivået ovanfor brukarane. Nybygget har vorte ein suksess, og både studentar og tilsette er godt nøgd med fasilitetane. 41

75 Samstundes har høgskulen auka tal studentar og tilsette dei siste åra, og vi har no for lite areal både i nybygget og generelt, i både Sogndal og Førde. HiSF har kome eit steg vidare med tredje byggjesteg i Sogndal. Seint på hausten 2014 kjøpte Statsbygg Gymnasbygget av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Gymnasbygget har ei strategisk plassering i høve til resten av vår bygningsmasse og vil være avgjerande for at høgskulen skal nå målet om ein effektiv og intim Campus. Gymnasbygget skal innehalde kontor og undervisningsrom og målet er at det skal være klar for innflytting innan tre år. Korte avstandar mellom våre bygg vil gjere at vi kan utnytte romkapasiteten i enno større grad enn i dag. Samstundes vil høgskulen gå ut av eldre bygningsmasse med svakheiter ved både tekniske installasjonar og mangel på universell utforming. HiSF i Førde opplever ei positiv utvikling med auka studenttall både på ingeniør og sjukepleieutdanningane. Dette fører til press på areal, både på undervisningsrom og kontor. Høgskulen har hausten 2014 engasjert Statsbygg for å hjelpe til med kartlegging og vurdering av tiltak for å auke kapasiteten. I første omgang innan for eksisterande bygningsmasse, etter kvart som utviding av bygningsmasse. C: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) HiSF vert ikkje tildelt eigne SAK-midlar. Men det har i fleire år vorte tildelt slike midlar til bruk for felles arbeid for dei fem (no: seks) institusjonane som samarbeider innanfor høgare utdanning og forsking på Vestlandet gjennom nettverket UH-nett Vest. UH-nett Vest vart ikkje tildelt SAK-midlar for Men SAK-løyvinga for 2013 kom så seint på året at nettverket har nytta SAK-midlar til fleire ulike formål i I alt vart vel 1,3 mill. kroner fordelt til bruk i Det er brukt ca Restmidlane, kr er overførte til bruk i Utgiftsførte generelle SAK-midlar i 2014 i UH-nett Vest har vorte nytta til samarbeid innanfor det næringsretta teknologisamarbeidet TeknoVest (kr ), som i tillegg til UHnett Vest også omfattar UiAgder, Sjøkrigsskolen og Hi Ålesund, til felles forskingsprosjekt i sosialfag (kr ) med vekt på barnevernsforsking, til biblioteksamarbeid (kr ) og til lærarutdanningssamarbeid ( kr ). Dei øyremerkte SAK-midlane til utvikling av barnehagelærarutdanninga på Vestlandet vart alle tildelte for Forbruket i 2014 har vore vel Det står att kr SAK-midlane som UH-nett Vest har vorte tildelte i perioden , har vore svært viktige for å utvikle samarbeidet om lærarutdanningane, inklusive barnehagelærarutdanninga, på Vestlandet, styrke samarbeidet i det tidlegare etablerte nettverket innanfor TeknoVest, kome i gang med eit nyttig og godt biblioteksamarbeid, og utvikle forskingssamarbeid med spesiell vekt på helse- og sosialfag i tilknyting til samhandlingsreforma. Ved hjelp av SAK-midlar har det òg vorte oppretta eit forskarnettverk for nynorskforsking mellom UH-nett Vestinstitusjonane. Vi viser elles til årsmeldinga frå UH-nett Vest. 42

76 D: Midlar tildelt over kap. 281 HiSF fekk i 2014 tildelt kr til etter- og vidareutdanning av lærarar, ei overføring av midlar frå kap.281 post 01. Midlane er brukt /tenkt brukt i tråd med regjeringa si satsing på skulebasert kompetanseutvikling. Midlane vil bli nytta inn mot ungdomstrinnsatsinga som vi allereie var i gang med i fylket. Det er eit tilbod som vi gir dei fire regionane i fylket ( Sunnfjord, Nordfjord, Sogn og HAFS), men som ikkje var fullfinansiert før vi begynte. Vi har no lagt opp til ei tettare oppfølging av skulane som er med på denne satsinga, der alle no skal få ekstra undervisning/samlingar. I tillegg har vi tilsett ein person i 30% administrativ stilling som skal følgje opp dette arbeidet. Vi har også starta opp vidareutdanning i Klasseleiing både i Sunnfjord- og i HAFS-område, noko som var sterkt etterspurd etter at ungdomstrinnsatsinga var ferdig gjennomført i desse regionane. Midlane er tenkt å bli nytta slik, i perioden : Ekstra ressursar retta mot ungdomstrinnsatsinga, der ressursane er nytta til arbeidstimar til fagtilsette og reiseutgifter: - HAFS-regionen ekstra kr (ferdig :2014) - Sunnfjord-regionen ekstra kr (ferdig: 2014/2015) - Nordfjord-regionen ekstra kr(ferdig: 2015/2016) - Sogne regionen ekstra kr (ferdig: 2016) VU i Klasseleiing 15 stp i Sunnfjord ( 90 deltakarar) kostnad kr (ferdig:2014) VU i Klasseleiing 15 stp i HAFS område ( 50 deltakarar) kostnad: kr (ferdig: 2015) Adm ressursar til å følgje opp dette arbeidet: kr (over 3 år ) Ikkje endeleg planlag kurs:

77 IV. Styring og kontroll i verksemda A: Overordna vurdering Styret i HiSF har utarbeid internkontroll tiltak som skal sikre at verksemda når dei tre målsettingkriteria: - målretta og effektiv drift - påliteleg rapportering - overheld lover og reglar For at HiSF skal kunne ivareta desse målsettingskriteria og kunne gjennomføre samfunnsoppdraget og føringane som er gitt i tildelingsbrevet, har styret ved høgskulen vurdert følgjande: Kontrollmiljø HiSF har ein tydeleg organisering med definerte rollar og ansvar. Budsjett og ansvarleg for internkontrollen på avdelingane og seksjonane er tydeleg definert gjennom stabs- og linjefunksjonar. Risikostyring I høgskulen sitt arbeid med risikostyring har vi teke utgangspunkt i det overordna risikobilete (sjå modell nedanfor). Gjennom dette synliggjer vi både vårt arbeid med risiko og risikostyring, samt nåverande risikobilete. Styret i HiSF har tidlegare handsama ei eiga sak om risikostyring. I denne saka vart det peikt ut fem område som skulle prioriterast med omsyn til risikostyring. Desse er: 1. Rekruttering av studentar a. God studiekvalitet b. Godt studiemiljø 2. Rekruttering av medarbeidarar rekruttere og utvikle fagleg tilsette 3. Kompetanse og FoU - fokus på kvalitet 4. Ekstern samhandling 5. Økonomisk robust organisasjon Dette synleggjer eit bilete av HiSF sine overordna utfordringar og kva som blir vurdert som risikoområde i forhold til HiSF sine hovudmålsettingar i høgskulen si strategi. Modellen nedanfor viser også kva for dimensjonar vi ser for å være mest kritiske i forhold til vårt ansvar for å svare på samfunnsoppdraget. 44

78 Overordna risikovurdering ved HiSF Rekruttering av studentar Rekruttering av tilsette Kompetanse og FoU Ekstern samhandling Økonomisk robust organisasjon Risiko for at HiSF ikkje klarar å rekruttere nok studentar Risiko for at HiSF ikkje har tilstrekkeleg høg studiekvalitet, godt studiemiljø og relevans i utdanningane Risiko for at HiSF ikkje rekrutterer dei mest kompetente medarbeidarane Risiko for at HiSF ikkje klarar å ha konkurransedyktige arbeidsvilkår Risiko for ikkje å rekruttere utviklingsorienterte leiarar som legg vekt på resultat, høg kvalitet og etisk forsvarlege arbeidsmåtar og haldningar Risiko for at HiSF ikkje vil ha høg fagleg kvalitet på fou-arbeidet Risiko for at HiSF ikkje klarar å publisere mest mogleg per fagstilling Risiko for at HiSF ikkje klarar å vere ein open, tilgjengeleg og engasjert institusjon som er synleg og ikkje set spor etter seg Risiko for at HiSF ikkje klarar å medverke til forpliktande samarbeid mellom høgskular og universitet på Vestlandet Risiko for at HiSF ikkje har ein bærekraftig økonomi for å nå målene Risiko for å ikkje fange opp feil ressursbruk eller feil handlingar Risiko for at ikkje å fylje lover og reglar og for å ikkje ha ein velfungerande intern kontroll Figur 3: Overordna risikovurdering ved HiSF DFØ sine modellar for risikostyring nyttast som grunnlag i vårt arbeid. Figur 4 skildrar modellens innhald og logikk. Håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen Figur 4: Handtering av risiko i mål- og resultatstyringa 45

79 Involverte i prosessen I tildelingsbrevet går det fram at risikostyring skal vere integrert i mål- og resultatstyringa. Styret har ansvar for at det blir etablert eit system for risikostyring som omhandlar: - Vurdering av akseptabel risiko - Risikoelement som det skal takast omsyn til etter at akseptabel risiko er vurdert - Vurdering av risikostorleik for kvart risikoelement - Tiltak for å redusere risiko - Vurdering av restrisiko etter at tiltaket er satt i verk Kontrolltiltak HiSF har etablert kontrollaktivitetar som reduserer risikoar til akseptabelt nivå. Høgskulen har kontrolltiltak for at lover og reglar blir følgt. Vi har innført ei arbeidsdeling der fleire er involvert i økonomiske transaksjonar og vi gjennomfører ein relativt detaljert gjennomgang av rekneskapet i ettertid, der større avvik frå budsjettet må forklarast. Dette betyr at risikoen for å bli oppdaga klart er til stades. Det vil vera vanskeleg å få til eit underslag i HiSF utan at fleire samarbeider. Dei kontrollrutinene vi har gjennomgått so langt bygger på at fleire har eit forhold til ei arbeidsoppgåve og at det er sjølvkontrollerande. Dette kan gjelda både tilhøve knytt til økonomiforvaltning, men og til HMS-arbeid der tillitsvalde/verneombod har ein viktig rolle. Men skal denne sjølvkontrollen fungera, må det vera ein kultur for å varsla dersom nokon opptrer på ein uakseptabel måte. Dette gjeld spesielt dersom leiarar gjer seg skuld i misbruk av stillinga si på ein eller annan måte. Det kan vera vanskeleg for ein underordna å protestera dersom ein leiarar kjem med eit pålegg som er tvilsamt i høve til overordna reglar og vedtak. Det er viktig og vere tydeleg på at det både er lov å varsla, men at det også er forventa. Informasjon og kommunikasjon Høgskulen har ei nettside som er fungerer godt for å kommunisere ut informasjon til alle i organisasjonen. Saksutgreiing og vedtak for styresaker og andre råd og utval blir publisert og gjort kjent. Rektor si oppfylging av styrevedtak og at institusjonen driver i samsvar med dei overordna mål og føringar som departementet og styret set. Det er difor viktig at mål og ansvar for styring og kontroll internt blir informert/kommunisert i organisasjonen og deretter følgt opp. HiSF tilfredsstiller og kravet til relevant regnskapsrapportering både internt til styre og til departementet. Høgskulen har ikkje hatt merknader frå Riksrevisjonen og heller ikkje har hatt overskridingar av budsjettet. Vi legg til grunn at risikovurdering og interkontroll er tilfredsstillande ivaretatt i HiSF. 46

80 B: Likestilling, diskriminering og tilgjenge HiSF har nytta Universitet og høgskulerådet (UHR) sin mal for rapportering på likestilling. Rapporteringa er lagt ved som eige vedlegg; «Høgskulen i Sogn og Fjordane - oppfølging av aktivitets- og redgjørelsesplikten etter likestillingsloven ». C: Auke av tal lærlingar i statsforvaltninga Vi har i mange år hatt ein lærling i IKT-faget. Vi har no auka til to lærlingar og tek opp ein lærling pr år. D: Samfunnssikkerheit og beredskap Krise- og beredskapsplanen vart revidert i Hausten 2014 planla vi felles opplæring i krise og beredskapsarbeid. Vi gjekk inn avtale med Sivilforsvaret som ønskte å bidra i dette arbeidet. Opplæring og øving skjedde i januar Øvinga gav oss nyttig kunnskap og medvit om kva vi må gjere vidare. Vi held fram arbeidet i Det er oppretta ei prosjektgruppe som skal arbeide vidare med planen og lage konkrete planar for evakuering, rollebeskriving og informasjon. Vi skal gjennomføre ny ROS-analyse i E: Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstjuvar i forvaltninga Det vart rapportert om tidstjuvar til departementet i Gjennom teamorganiseringa av administrasjonen, samansett av tilsette på tvers i organisjonen, skal sikre kunnskapsdeling, informasjonslyt og unngå dobbeltarbeid. Datasystem kan vere ein tidstjuv. Omleggingar som er gjort i SAP/ESS er kilde til frustrasjon og tek mykje tid. Spesielt leiarmodulen er tungvindt og opplevast ikkje som er forenkling og forbetring etter oppgradering som skjedde i Område vi ser vi vil arbeide vidare med er: - Møtestruktur - Gjennomgang av rutinar kring refusjonar og reiserekningar - Rutinar knytt til tilsettingsprosessen Arbeidet med Årsrapporten hadde vore enklare dersom ein samla rapportering og planldelen på dei ulike sektormåla under eitt. 47

81

82 V. Vurdering av framtidsutsikter A: Planar 49

83

84 Sektormål 1 Høg kvalitet i utdanning og forsking 1.1 Verksemdsmål Høgskulen skal rekruttere mange kompetente og motiverte studentar til utdanningane. Høgskulen skal ha særleg fokus på regional rekruttering til profesjonsutdanningane og nasjonal rekruttering til utdanningar innan idrett/friluftsliv og energi/ressursar/miljø Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Målsetjing Gj.snitt statlege høgskular 2014 Primærsøkjarar gjennom Samordna Opptak Primærsøkjarar per utlyst studieplass i SO-opptaket Gjennomsnittskarakter nye frammøtte studentar via SO Nye studentar rekruttert gjennom SO Nye studentar rekruttert utanom SO %-del av nye studentar frå SFj som byrja ved HiSF (SO) %-del nye HiSF-studentar som er frå andre fylke enn SFj (SO) Høgskulen sitt faglege omdøme som viktig grunn for å velje studieprogram. Score på studiebarometeret.no* *Kjelde: Studiebarometeret.no. NOKUT ,44 1,66 1,79 1,48 1,75 2,15 3,81 3,89 3,90 3,92 3,95 4, ,2 23,7 24,5 20,3 25,0-59,6 67,1 67,0 68,8 65,0-3,6 3,8 3,9 51

85 1.1.2 Analyse Vi har som målsetjing for 2015 å ha minst like god rekruttering av nye studentar som i Nedgangen i tal søkjarar via SO i 2014 hadde i stor grad samanheng med deltidsstudium som vi berre tilbyr annakvart år. I 2015 er tilbodet på line med 2013 og vi har ambisjonar om å nå det rekordhøge talet på søkjarar vi hadde då. Vi tilbyr noko fleire studieplassar i 2015, slik at tal primærsøkjarar per utlyst studieplass vil bli lægre enn i 2013 sjølv om vi når målsetjinga. Vi har målsetjing om at inntaksnivået målt i karaktersnitt frå vidaregåande skule skal halde fram med å auke, slik at vi etter kvart når gjennomsnittet for dei statlege høgskulane. Mange nok søkjarar og rett tal tilbod i hovudopptaket er avgjerande for å nå dette målet. Vår høgskule merkjer seg ut med at ein svært stor del av grunnutdanningsstudentane kjem utanfrå det geografiske primærområdet. I 2014 hadde nær 69% av grunnutdanningsstudentane heimstadadresse utanfor Sogn og Fjordane. Mange unge studentar flytter til studiestadane våre for å bli heiltidsstudentar. Vi meiner dette er resultat av nøgde studentar, godt omdøme, tydeleg profilering og målretta og tidsrett rekrutteringsarbeid. Vi er heilt avhengig av å lukkast i dette arbeidet også framover for å halde posisjonen. I tillegg må vi auke rekrutteringa frå Sogn og Fjordane og nærområda elles, særleg til profesjonsutdanningane og tilhøyrande vidare- og masterutdanningar. Her støyter vi på utfordringar i form av sterk konkurranse frå studiestaden Bergen og i den demografiske utviklinga i Sogn og Fjordane. Marknadsdelen vår i Sogn og Fjordane (kor stor del av dei som byrja i høgre utdanning som valde vår høgskule) var lægre i 2014 enn tidelgare. Dette skuldast i nokon grad variasjon i tilbod om deltidstutdanningar, men det ligg også ei utfordring for høgskulen om å vere attraktiv for lokale søkjarar. Høgskulen i Sogn og Fjordane har siste åra rekruttert godt nok til at alle studieplassar har vore fylte. Svikt i studentrekrutteringa vil vere svært alvorleg for høgskulen, og det blir arbeidd med ei rekkje tiltak for framhald i den positive utviklinga Tiltak 1. Auka vekt på nasjonal rekruttering til alle utdanningane, med særleg fokus på idrett/friluftsliv og energi/ressursar/miljø. 2. Auka vekt på regional rekruttering særleg til profesjonsutdanningar, master- og vidareutdanningar. 3. Grunnskulelærarutdanninga skal ha særskild merksemd i rekrutteringsarbeidet, mellom anna med regionalt samarbeid om samlingsbaserte GLU-tilbod. 4. Arbeide for betre kjønnsbalanse i fleire av utdanningane. 5. Vidareutvikle marknadsføringa av utdanningane gjennom bruk av studentambassadørar og digitale kommunikasjonskanalar. 6. Bygge høgskulen sitt omdømme med tydeleg profil, relevante utdanningar med god kvalitet, nært samarbeid med praksisfelt og nøgde studentar. 7. Samarbeid med relevant samfunns- og næringsliv om rekruttering av studentar. 52

86 1.2 Verksemdsmål Høgskulen skal ha studentar som lukkast i utdanningane. Vi skal vere blant høgskulane med best gjennomstrøyming og høgast poengproduksjon per heiltidsekvivalent Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Målsetjing Totalt studenttal per Eigenfinansierte heiltidsekvivalentar 1.10 Studiepoeng per heiltidsekvivalent Eigenfinansiert studiepoengproduksjon (60- poengeiningar) ,6 50,8 52,4 51,0 51,0 48,7 2212,8 2368,0 2493,6 2520, Kandidatproduksjon Gjennomføring i samsvar med avtalt utdanningsplan (%) Gjennomføring på normert tid for bachelorkandidatar kullet (%) Gjennomføring på normert tid for masterkandidatar kullet % Del uteksaminerte kandidatar tekne opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare 91,5 88,7 91,4 89,6 91,0 87,6 62,2 57,4 61,5 61, ,6 59, , Tal avlagde doktorgrader Kandidatmål sjukepleie Kandidatmål vernepleie Kandidatmål BLU Kandidatmål GLU 1-7 Kandidatmål GLU 5-10 Kandidatmål PPU Kandidatmål AOI Gj.snitt statlege høgskular

87 1.2.2 Analyse Det samla studenttalet er venta å gå ned noko som følgje av at samarbeid med eksterne aktørar om studietilbod i utlandet er avvikla. Noko av reduksjonen har vi som målsetjing å kompensere med auka studenttal på andre studieprogram. Konsekvensane for studiepoengprodukjonen reknar vi med vil vere marginale, under føresetnad av at vi held oppe god gjennomstrøyming med høg studiepoengproduksjon per heiltidsekvivalent på dei ordinære studieprogramma. Kandidatproduksjonen er venta å auke noko, dels som følgje av relativt store kull i bachelorutdanningane og dels fordi fleire nyetablerte masterprogram no byrjar produsere kandidatar. Vi reknar med å nå dei fastsette kandidatmåltala for einskildutdanningar. Gjennomføring av utdanningane i samsvar med utdanningsplan og på normert tid er svært viktig, og vi satsar mykje på å halde oppe dei gode resultata på minst same nivå som før. Dei tala som vi presenterer for gjennomføring i masterprogramma våre er andre enn dei som går fram av KD-portalen i dbh. Skilnaden ligg først og fremst i masterprogrammet i idrettsvitskap, der Norges idrettshøgskole er vitnemålsgjevande institusjon. I KD-portalen vert tal studentar som byrja utdanninga registrert på vår høgskule, medan kandidatane berre vert registrert på NIH. I vår styringsparameter her, har vi også teke med kandidatar som fullførde utdanninga på normert tid og fekk vitnemål frå NIH. Det gir eit resultat for gjennomføring på masternivå som ligg langt over gjennomsnittet både for høgskulane og for sektoren samla. HiSF har ikkje eigne doktorgradskandidatar, men har finansiert 12 doktorgradsheimlar frå Kunnskapsdepartementet der ein er øyremerka helse- og sosial, lærarutdanning og ingeniørfag). HiSF har difor hatt samarbeidskandidatar med doktorgradsgjevande institusjonar både nasjonalt og også internasjonalt i aukande grad. Høgskulen har hatt god gjennomstrømming på doktorgradskandidatane. Det er likevel grunnlag for å følgje dette tett opp framover både gjennom klare forventningar og retningslinjer til doktorgradskandidatane som er finansierte av HiSF, gjennom tildeling av interne rettleiarar for samarbeidskandidatar, og ved å inkludere stipendiatane i gode forskingsgrupper med ein etablert kultur for fagleg oppfølging og gjennomføring. HiSF har ei målsetting om at alle samarbeidskandidatar tekne opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare skal ha disputert Tiltak 1. Nytte høgskulen sitt kvalitetssystem i arbeidet med utvikling av utdanningane. 2. Følgje opp NOKUT sine tilbakemeldingar etter evaluering av kvalitetssystemet. Auka fokus på programkvalitet vil vere prioritert oppgåve. 3. Tett oppfølging av studentane, mellom anna med gode og hyppige tilbakemeldingar og gjennomføring av utdanningssamtale. 4. Vidareutvikle eit stimulerande læringsmiljø med god tilrettelegging og fokus på gode arbeidsvanar. 5. Vidareutvikle studiestartprogrammet, også med bruk av «faglege fadderar». 6. Vidareutvikle studentaktive læringsformer. 7. Ta i bruk nye og fleksible undervisningsformer 8. Ha fokus på kvalitet i sensurarbeid og karaktersetjing. 9. Vidareutvikle kvaliteten på støttetenestene, mellom anna tilbodet om karriererettleiing. 54

88 1.3 Verksemdsmål Høg utdanningskvalitet, tett oppfølging og eit stimulerande og trygt læringsmiljø skal vere varemerke for HiSF Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Ambisjonsnivå Gj.snitt statlege høgskular Studentar per fagleg årsverk 18,7 19,7 17,7 18,1 17,5 17,8 %-del kandidatar som seier dei er svært godt eller godt nøgde med studieopphaldet ved HiSF* %-del kandidatar som meiner arbeidstilhøve ved HiSF var gode eller svært gode* Score på studiebarometeret.no på spørsmål om kor tilfreds studentane er med eige læringsutbytte Score på studiebarometeret.no på indeksen om undervisning og rettleiing** Score på studiebarometeret.no når det gjeld kor nøgd studentane, alt i alt, er med eige studieprogram. ** ,7 3,8 3,9 3,7 3,7 3,8 3,3 4,3 4,3 4,4 4,0 Score på studiebarometeret på spørsmål om kor tilfreds studentane er med bibliotek og bibliotektenester 4,4 4,4 4,5 4,1 Score på studiebarometeret.no på spørsmål om kor tilfreds studentane er med ikt-tenestene 4,1 3,9 4,1 3,7 *Kjelde: Årlege kandidatundersøkingar. Respondentane er uteksaminerte kandidatar frå fleirårige studium og PPU som svarar eit halvt år etter at utdanninga er avslutta. ** Kjelde: Studiebarometeret.no. NOKUT Analyse Tal studentar per fagleg årsverk er høgt og har auka noko siste året. Dette er ei utfordring i forhold til ambisjonane om god og tett oppfølging av studentane. Høgskulen blir utfordra på 55

89 tilstrekkeleg ressursar for å auka forskingsaktiviteten og dette kan få konsekvensar med tanke på utdanningskvalitet. Høgskulen får svært gode tilbakemeldingar frå studentane både i nasjonale undersøkingar (studiebarometeret og SHoT) og i eigne kandidatundersøkingar. I dei nasjonale undersøkingane ligg fleire av studieprogramma i landstoppen, og vi skårar svært høgt både på rettleiing og tilbakemelding til studentane, på samla vurderingar av eige studieprogram, på læringsmiljø og støttetenester. Dette er den beste marknadsføringa høgskulen kan få og avgjerande for høgskulen sitt gode omdøme blant studentane. Vi vurderer det slik at det er ein nær samanheng mellom dei gode tilbakemeldingane frå studentane på studiekvalitet, tilbakemeldingar og læringsmiljø og dei gode resultata på gjennomstrøyming med mange studentar som fullfører utdanningsprogramma på normert tid. Vi legg difor stor vekt på tilbakemelding frå studentane og har ambisjonar om å liggje klårt over landsgjennomsnittet på desse parametra også i åra som kjem. Dei gode tilbakemeldingane frå studentane saman med god gjennomstrøyming og nært samarbeid med praksisfelt og relevant arbeids- og næringsliv, gir grunnlag for ambisjonar om eit senter for framifrå utdanning (SFU) Tiltak 1. Verdsetje og stimulere «den gode læraren» med krav om pedagogisk utdanning, tilbod om opplæring og tilstrekkelege ressursar til god undervisning. 2. Utvikle høg utdanningskvalitet med hjelp av profesjonelle støttetenester og tydeleg utdanningsleiing, særleg på programnivå. 3. Gi tett oppfølging til den einskilde studenten med tydlege krav, gode og hyppige tilbakemeldingar og utdanningssamtalar 4. Utvikle gode og brukarvenlege studenttenester, mellom anna med utvida tilbod om studie- og karriererettleiing. 5. Vidareutvikle bruk av e-læring og digitale verktøy i undervisning og læringsarbeid, og møte studentane sine forventningar til ein moderne høgskule med høg kvalitet. 6. Auke medvitet om etikk og normer i akademia, mellom anna med opplæring i kritisk kjeldebruk og kunnskap om plagiering. 7. Vidareutvikle det tette samarbeidet med studentorgana med kontaktutval, «Tett påkonferanse» og andre samarrangement, og med sikte på å ha landets beste læringsmiljø. 8. Vidareutvikle samarbeidet med studentsamskipnaden og vertskommunane om gode bu- og levevilkår for studentane. 9. Nytte resultata frå studiebarometeret.no og eigne kandidatundersøkingar som kunnskapsgrunnlag for vidare utvikling av utdanningskvaliteten. 10. Vurdere grunnlaget for å søkje om Senter for framifrå utdanning. 56

90 1.4 Verksemdsmål Høgskulen skal styrke internasjonal aktivitet, ha fokus på kvalitet og vere ein attraktiv partnar for internasjonalt samarbeid Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Ambisjonsnivå Gj.snitt statlege høgskular Utvekslingsstudentar Studentmobilitet Erasmus Tilsettmobilitet Erasmus Score på studiebarometeret.no på spørsmål om HiSF legg godt til rette for utveksling til utlandet** * Tala gjeld studieår ** Kjelde: Studiebarometeret.no, NOKUT Analyse 3,0 3,0 3,5 3,2 Høgskulen har hatt relativt låg aktivitet på internasjonalisering og scorar under gjennomsnittet på studiebarometeret.no når det gjeld informasjon og tilrettelegging for utveksling til utlandet. Styret har vore opptekne av at dette må bli betre, og siste tida har vi arbeidd med ein plan for strategi og tiltak med sikte på betre tilrettelegging og ein tydlegare internasjonal profil i både utdanning og forsking. Planen blir lagt fram for styret i første halvår Ambisjonen er at internasjonalisering skal vere ein integrert del av verksemda vår, og vi skal drive internasjonalisering og ha mobilitet for å heve kvaliteten. Engelskspråklege tilbod skal integrerast i programma, og studentar og tilsette skal møte ein internasjonal dimensjon i arbeidet ved høgskulen Tiltak 1. Styrke organisering og løyve ressursar til tilsette som engasjerer seg i internasjonalt arbeid 2. Etablere internasjonaliseringsstipend innan FoU 3. Styrke det administrative støtteapparatet 4. Opprette fagtilbod på engelsk som er integrert i grunnutdanningane 5. Integrere ein internasjonal dimensjon i utdanning og forsking. Eit internasjonalt perspektiv skal vere del av læringsutbyttet i alle gradsprogram. 6. Det skal vere lagt til rette for å ta delar av utdanninga i utlandet i alle gradsprogram 7. Auka mobilitet gjennom strategisk oppbygging av partnarportefølje 8. Innan 2010 skal vi vere koordinator for to eksternt finansierte internasjonale utdanningsprosjekt og partnar i eitt Horiont 2020-prosjekt 57

91 1.5 Verksemdsmål HiSF skal auke talet på publikasjonar til å bli ein høgskule med høg vitskapleg publisering, og skal ha høg fagleg og forskingsetisk kvalitet på fou-arbeidet HiSF skal ha høg vitskapleg publisering og utvikle forskingsbasert kunnskap og nyskaping innanfor dei yrkesfelta høgskulen utdannar til, og innanfor dei områda der HiSF har særskilte fortrinn med basis i geografisk plassering, kompetanse og regionalt samfunns- og arbeidsliv. HiSF skal satse på dei sentrale utdanningsfelta lærarutdanning, helsefagutdanning, sosialarbeidarutdanning, idrettsutdanning, naturfagutdanning og økonomisk-administrativ utdanning. HiSF skal spesielt utvikle ny forskingsbasert kunnskap i robuste fagmiljø med høg kompetanse, og i tett samspel med regionalt samfunns- og arbeidsliv. HiSF skal særskilt bygge vidare opp strategiske forskingsprogram innan idrettsforsking; læringsforsking; naturog miljøvitskap; samhandling, innovasjon og styring av offentleg sektor; og kunnskapsleiing i førstelinetenesta. HiSF skal og styrke samarbeidet med Helse Førde gjennom det strategisk forskingssenteret Senter for helseforsking. HiSF har i 2014 vedteke ein ny strategisk plan med målsettingar for fou-arbeidet og kompetansen ved høgskulen. HiSF har satt som mål: - Høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i Del tilsette med førstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i Auke talet på tilsette med toppkompetanse - Auke talet stipendiatstillingar - Greie ut PhD-utdanning innan 2018, og etablere PhD-utdanning innan Etablere sterke forskingsmiljø med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU i Framifrå forskingsbasert undervisning - Styrka internasjonalisering og auka mobilitet Målsettingane er satt saman i ein ønska framtidsutvikling for HiSF fram mot år 2020: Ambisjon Resultat Styringsparametrar Målsetting Publikasjonspoeng per UFF-stilling 0,20 0,21 0,20 0,26 0,19 0,24 0,30 0,35 0,40 0,45 0,50 0,50 Del årsverk i førstestillingar av UFF (%) 33,6 35,2 35,5 36,4 38, Del UFF-stillingar som publiserar (%) 19,4 21,3 23,0 26,8 31, Publikasjonspoeng 35,9 38,7 38,4 50,1 40, ,1 78,3 92,3 106,9 122,3 125,7 Auke i publikasjonspoeng (%) - 7,9-0,7 30,3-20,0 24,7 30,1 20,4 17,8 15,9 14,3 2,8 Tal UFF-stillingar 180,8 183,1 195,4 194,1 208, Publiseringsp. per publiserande UFF 1,0 1,0 0,9 1,0 0,6 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 1,0 1,0 Avgang i førstestillingar ,3 6,3 6,3 6,3 6,3 6,3 Tal årsverk i førstestillingar/toppst. 60,7 64,5 69,4 70,6 80,0 84,0 93,3 100,7 108,4 118,8 122,3 125,7 Auke i førstestillingar inkl. avgang - 7,7 13,9 5,2 18,4 11,0 15,6 13,8 14,1 16,7 9,8 9,8 Tal årsverk i dosentstillingar 3 3 5, Tal årsverk i professorstillingar 5,7 6,5 7,6 6,5 8, Tal årsverk i stipendiatstillingar 15,8 16,6 19,0 19,7 21, Tabell 2 Målsetting og ønska utvikling mot år 2020 (utarbeidd i 2014) 58

92 1.5.1 Styringsparametrar Resultat Ambisjon 59 Snitt SH Styringsparametrar Publikasjonspoeng 38,7 38,4 50,1 40,1 70,9 65 Publikasjonstal nivå 2-andel (%) 7,9 5,0 9,6 5,6 8,2 10 9,6 Auke i publikasjonspoeng (%) 7,9-0,7 30,3-20,0 76,8 20,4 - Publikasjonspoeng per UFF-stilling 0,21 0,20 0,26 0,19 0,33 0,30 0,37 Del årsverk i førstestillingar av UFF (%) 35,2 35,5 36,4 38,4 34,6 43 Tal årsverk i dosentstillingar 3 5, Tal årsverk i professorstillingar 6,5 7,6 6,5 8,3 7,8 11 Tal årsverk i stipendiatstillingar 16,6 19,0 19,7 21,8 20, iii) Snitt SH er snitt for statelege høgskular i Tal for 2014 i kursiv er førebelse tal Analyse Høgskulen har satt som mål å ha 0,5 publikasjonspoeng per vitskapleg stilling i år 2020, og har utarbeida ein prognose for utviklinga kvart år framover mot dette årstalet som vist i Tabell 2. Tabellen legg opp til ei lineær auke i publikasjonspoeng per fagstilling kvart år framover mot 2019 for å ha noko robustheit. Målet om auka vitskapleg poenggjevande produksjon er ambisiøst, men er likevel oppnåeleg over tid med dei tiltak blir sett i verk for å styrke fouarbeidet ved HiSF. Særleg vil ei auke av fou-tid til tilsette som har stort publikasjonspotensiale vere med å bidra til å nå denne målsettinga. Samtidig vil eit auka tilfang av doktorgradsstipendiatar gjennom eksternt finansierte forskingsprosjekt styrke både kompetansen og den vitskaplege publiseringa ved HiSF. Talet på vitskaplege publikasjonar og publikasjonspoeng per fagstilling vil bli følgt tett av høgskulen framover, og ytterlegare tiltak vil bli iverksatt dersom ein ser at ein ligg bak utviklingsprognosen i Tabell 2. Det har særleg vore satt i gang tiltak i form av fou-stipend som det er sannsynleg at har bidrege til den positive utviklinga frå 2013, og som ein forventa at skal gje enno større effekt i åra som kjem. Fou-stipenda rettar seg mot særleg aktive forskarar i form av fire ulike stipend; forskarstipend for unge forskarar med nyleg avlagt doktorgrad, professorkvalifiseringsstipend, forskingstermin for etablerte forskarar og førstelektorkvalifiseringsstipend. Stipenda vektlegg vitskapleg publisering, rettleiing og kompetanseheving av kollegaer, og eit auka fokus på å søke ekstern finansiering. Det vil vidare i 2015/2016 etablerast eit førstestipend som tek sikte på å gje om lag 60 prosent av tilsette i førstestillingar ekstra fou-tid på lik linje med professorar og dosentar for å stimulere til meir vitskapleg publisering. Det vil og vidare etablerast eit kompetanseprogram som skal gje formell fou-kompetanse til tilsette i kvalifiseringsløp både til førstestillingar og toppstillingar, og slik auke delen tilsette med førstekompetanse til 50 prosent i 2020, og samstundes få fleire tilsette med toppkompetanse. Det har i 2014 vore satt søkelys på HiSF i samband med strukturdebatten i høgare utdanning særleg på forskingsproduksjon totalt, publisering per vitskapleg tilsett, og delen tilsette med førstekompetanse. Det er utarbeida ein Handlingsplan for fou som skal vedtakast våren 2015 som legg fram ei rekke med tiltak for å nå målsettingane på desse områda innan Saman med dei tiltaka som allereie er satt i verk vil handlingsplanen følgjast tett opp for å overvake utviklinga av særleg desse målsettingane, og slik sette inn ekstra tiltak dersom resultata ikkje føl den ynskja utviklinga i Tabell 2Tabell 2 Det reknast difor å vere moderat til liten risiko for at ein ikkje skal nå dei langsiktige målsettingane innanfor vitskapleg

93 publisering og kompetanse innan Det er ein moderat risiko for at ein ikkje når målsettingane for einskilde år i utviklingsprognosen i Tabell 2, men det vil her vere viktig å analysere trenden i utviklinga heller enn årlege svingingar for å vurdere om ein skal sette inn ekstra tiltak. Høgskulen skal ha høg forskingsetisk kvalitet på fou-arbeidet, og har i 2014 etablert eit system for å handtere mistanke om vitskapleg uredeligheit i forsking. HiSF skal arbeide vidare med rutinar og retningslinjer på dette området i Tiltak 1. HiSF skal legge stor vekt på fou-kompetanse ved tilsetting i fagstillingar 2. HiSF skal ha intern kollegarettleiing i rekrutteringsstipend og førstelektorkvalifiseringsstipend for å sikre god oppfølging 3. HiSF skal tildele målretta fou-stipend som førstelektorkvalifiseringsstipend, forskarstipend, professorkvalifiseringsstipend og forskingstermin til særskilt aktive forskarar for å styrke fou-aktiviteten i høgskulen 4. HiSF skal opprette eit førstestipend som skal gje særleg aktive tilsette i førstestillingar høve til same fou-tid som tilsette i toppstillingar 5. HiSF skal etablere eit kompetanseprogram for fou som skal gje formell kompetanse til tilsette i kvalifiseringsløp, og som skal vere ope for studentar 6. HiSF skal eigenfinansiere doktorgradsstudentar ut over ramma frå KD for å auke talet doktorgradsstipendiatar 7. HiSF skal særskilt styrke forskingsaktiviteten i høgskulen i robuste fagmiljø knytt til utvalde strategiske forskingsprogram 8. HiSF skal legge inn rekrutteringsstipend i forskingsprosjekt med ekstern finansiering 9. HiSF skal arbeide vidare med å etablere gode rutinar for kvalitetssikring av fou og forskingsetikk 10. HiSF skal stimulere og styrke kompetansen i vitskapleg skriving for å engasjere fleire av dei fagtilsette til publisering 1.6 Verksemdsmål HiSF skal særleg utvikle praksisnære fou-prosjekt på regionale problemstillingar med nasjonal eller internasjonal relevans, og involvere studentar meir i forskings- og utviklingsarbeid Styringsparametrar Ambisjon Resultat Styringsparametrar Tal publikasjonar frå studentoppgåver Tal studentforfattarar Tal nye lærebøker og fagbøker

94 Kvalitativ styringsparameter: - Resultatoppnåing på forsking i forhold til vår eigenart - Samspel mellom forsking og utdanning Høgskulen skal styrke forskingsinnsatsen innan dei områda der ein er spesielt konkurransedyktig i forhold til andre institusjonar i UH-sektoren. Dette gjeld spesielt innan område der ein har etablerte mastergradssatsingar, område med høg professor- og førstekompetanse, og område der ein har særskilte fortrinn gjennom geografisk plassering eller tett kopling til regionalt samfunns- og arbeidsliv. Høgskulen skal og auke andelen tilsette som driv aktivt fou-arbeid og aktivt stimulere til kompetanseheving for tilsette for å redusere ulikhetane i kompetanseprofil mellom avdelingane. Høgskulen har ein praksisnær profil med tett samarbeid med praksisfeltet innan forsking og utdanning. Dette gjeld både for fou-prosjekt i samband med profesjonsutdanningane, men og innan fagmiljøa på idrett- og friluftsliv og naturfag som legg vekt på praktisk kunnskap og bruk av naturen som læringsarena. Fou-aktiviteten skal særskilt legge vekt på å stimulere til gode fou-prosjekt saman med profesjonane vi utdannar for, og saman med relevant samfunnog arbeidsliv. Høgskulen skal arbeide aktivt for at Sogn og Fjordane blir eit viktig laboratorium for forsking og kunnskapsinnsamling på nasjonale problemstillingar, og særskilt innan forskingsområda folkehelse, læring og energi og miljø. Høgskulen skal og greie ut eit til to områder med sikte på å etablere PhD-utdanning innan Det er særleg peika ut områda folkehelse og idrett, og energi, ressursar og miljø som særleg aktuelle strategiske satsingsområder, men det vil arbeidast meir med tema for satsingsområda i Høgskulen skal gje alle studentar god forskingsbasert undervisning gjennom aktiv deltaking i forskingsprosjekt, feltarbeid, datainnsamling, praksisarbeid og i studentaktiv undervisning. Fagtilsette skal formidle fagleg oppdatert pensum, og formidle eiga forsking til studentane. Det er etablert eit masterforum som samlar programansvarlege for masterutdanningane ved høgskulen og ser på korleis ein skal styrke studentar si deltaking i forsking i masterutdanningane. Høgskulen skal auke talet publikasjonar som har studentmedforfattarar, og stimulere til aktiv deltaking av studentar i forskingsprosjekta ved høgskulen. Forskingsbasert kunnskap utvikla ved høgskulen skal tas opp i undervisninga gjennom lærebøker og fagbøker, og vil kunne gje grunnlag for nye spesialiseringar og retningar i utdanningane ved høgskulen. Høgskulen har som ambisjon å gje framifrå forskingsbasert undervisning, og det skal lagast ein eigen Handlingsplan for forskingsbasert undervisning ved HiSF. Studentar på master og bachelornivå skal og ha tilgang til kompetanseprogrammet for fou som skal etablerast for å kunne ta kurs i forskingsmetodikk, kvantitativ- og kvalitativ analyse, vitskapleg skriving og etiske retningslinjer Analyse Høgskulen har eitt tett og etablert samarbeid med offentlege aktørar i regionen, og helse- og velferdsutdanningane har særleg praksisnære fou-prosjekt saman med samfunns- og arbeidsliv. Lærarutdanninga og idrettsutdanninga sitt tette samarbeid med skulesektoren i Sogn og Fjordane er nasjonalt kjend, og har gjort det mogleg å sette i gang store forskingsprosjekt som Lærande regionar og ASK Active Smarter Kids i fylket. Vidare har naturfagmiljøet eit godt samarbeid med både energibransjen, banknæring og fylkeskommunen som har resultert i eit stort forskingsrådsfinansiert prosjekt RELEASE som skal sjå på lokale konsekvensar av fornybar energi. Helsefagsutdanninga har og eit svært tett samarbeid med 61

95 Helse Førde gjennom eit felles forskingssenter på Helseforsking. Desse samarbeida skal styrkast framover. Høgskulen har god tradisjon for å utvikle praksisnære fou-prosjekt på regionale problemstillingar med nasjonal relevans, men det er likevel ei utfordring å få tilstrekkeleg storleik på desse prosjektet til at ein kan legge godt til rette for publisering av fou-resultat frå prosjekta. Det er og viktig at høgskulen greier å formidle relevansen og resultata av desse prosjekta godt nok nasjonalt og internasjonalt, og arbeidet med å formidle resultat gjennom media og Forskning.no har vore svært godt i Dette arbeidet skal og vidare styrkast både internt i høgskulen og i samarbeid med Vestlandsforsking Tiltak 1. HiSF skal peike ut 1-2 strategiske satsingsområder som skal danne grunnlaget for framtidig etablering av PhD-utdanning 2. HiSF skal tilby emner i kompetanseprogrammet for fou til studentar på master og bachelornivå, og på sikt skal dette vere grunnlaget for doktorgradskurs ved HiSF 3. HiSF skal gjennom eit masterforum sjå på korleis ein kan styrke studentar si deltaking i forsking i masterutdanningane 4. HiSF skal lage ein eigen handlingsplan for forskingsbasert undervisning 5. HiSF skal legge stor vekt på internasjonal publisering av resultata frå fou-prosjekt for å sikre internasjonal relevans 6. HiSF skal auke storleiken på fou-prosjekt gjennom å aktivt søke fleire prosjekt gjennom NFR saman med regionale aktørar frå samfunns- og arbeidsliv 62

96 1.7 Verksemdsmål HiSF skal utvikle sterke fou-miljø og forskingsgrupper som får tilslag på ekstern finansiering og som har gode internasjonale relasjonar Styringsparametrar Ambisjon Resultat Styringsparametrar Tal eigne NFR/RFF søknader Tilslag eigne søknader NFR/RFF (%) ,6 33,3 30,0 25 Tal samarbeidssøknader NFR/RFF Tilslag samarbeidssøk. NFR/RFF (%) , Midlar frå NFR (1000 kr) NFR-tildeling per UFF-stilling (kr) 17,2 8,1 24,9 48,0 45,4 69,1 Tal eksternfinansierte stipendiatar - 3,5 3,5 6,5 8,5 10 Del artiklar med int. samforfattarar (%) - 37,7 32,3 27,9-35 EU-midlar (1000 kr) EU-midl. per UFF-stilling (kr) 0 0 1,3 2,7 0,4 2, Analyse Høgskulen har som målsetting å ha sterke forskingsgrupper med høgt tilslag av ekstern finansiering frå NFR, og vesentleg aktivitet mot EU i Høgskulen arbeider aktivt mot relevante utlysingar NFR, og søkjer midlar for gode fagmiljø for å finansiere forskingsaktivitet, publikasjonar, stipendiatar og forskaropphald. Dette skal og vere med på å bygge opp gode relasjonar med andre nasjonale partnarar som det er naturleg å knytte til seg i slikt søknadsarbeid. Høgskulen har dei siste åra fått nokre store prosjekt i NFR som bidrege til å løfte dei involverte fagmiljøa monaleg, og har slik hatt god utteljing hos NFR. Dette vil og gje positivt utslag på midlar frå NFR dei neste 2-3 åra. Det er likevel eit risikomoment at dette i stor grad har vore innanfor ordninga Strategiske Høgskuleprogram. Det ser no ut som at denne ordninga går mot slutten, og det vil difor vere viktig å lukkast innanfor andre program i NFR. HiSF skal og etablere eit tiltak for kvalitet i søknader som skal sikre at «best practice» frå søknader til NFR som har fått god evaluering skal brukast i andre søknader for å auke sjansen for tilslag. Det skal og leggast vekt på søknadsskriving som eit verdifult fou-resultat i søknader om ekstra fou-tid. HiSF har sterke fagmiljø med høg kompetanse, god vitskapleg publisering, eksterne forskingsmildar og god rekruttering (større fagleg felleskap) innan fornybar energi, geologiog geofare, landskapsøkologi, idrettsforsking og fysisk aktivitet, læringsforsking, innovasjon og samhandling i offentleg sektor, og forsking på livskvalitet og fedme. Desse strategiske satsingsområda skal utviklast vidare gjennom ekstern finansiering frå NFR og EU. Høgskulen har og satt i gong ei strategisk forskingsprogram for å utvikle eit sterkt forskingsmiljø innan kunnskapsleiing i førstelinetenesta som skal vidare styrke samarbeidet med praksisfeltet. HiSF har som ambisjon å vidare styrke forskingsinnsatsen innan ingeniør- og teknologifaga og i profesjonsfaga gjennom strategiske forskingssatsingar, og knyte enno sterkare band til nærings- og arbeidsliv gjennom desse satsingane. 63

97 Høgskulen er i kontraktsforhandlingar våren 2015 som partner i eit Horizon 2020-prosjekt innanfor ungdomssosiologi. Slike prosjekt er viktig for høgskulen for å knytte internasjonale band til forskarar og institusjonar som er langt framme på høgskulen sine prioriterte fagfelt, for å styrke fagmiljøa gjennom forskarutveksling og felles publikasjonar, og for å synleggjere den internasjonale relevansen av forskinga ved HiSF Tiltak 1. HiSF skal etablere eit tiltak for kvalitet i søknader som skal etablere «best practice» 2. HiSF skal legge til rette på arbeidsplanen for at aktive forskarar og forskingsmiljø kan skrive søknader til NFR 3. HiSF skal vektlegge gode søknader til NFR som eit viktig kriterium ved tildeling av intern fou-tid 4. HiSF skal etablere eit støttesystem for søknader til EU og Horizon 2020 saman med Vestlandsforsking 5. HiSF skal styrke sterke fagmiljø gjennom strategiske forskingsprogram, og i tillegg styrke forskingssinnsatsen særskilt mot ingeniør- og teknologifag 6. HiSF skal bygge robuste fagmiljø i allianse med sterke samarbeidspartar innan næringsliv, offentleg sektor, instituttsektoren og UH-sektoren 7. HiSF skal stimulere doktorgradsstipendiatar og fagtilsette til å reise utanlands gjennom å etablere internasjonaliseringsstipend for utanlandsopphald og besøk frå internasjonale gjesteforskarar 1.8. Verksemdsmål Fou-arbeidet ved HiSF skal ta utgangspunkt i interesse og motivasjon hos fagtilsette, og arbeidet med fou skal vere inkluderande og motiverande og ha gode rammevilkår Styringsparametrar Styringsparametrar Resultat Ambisjon Tal tilsette i fou-stipend Tal tilsette som publiserar Del UFF-stillingar som publiserer (%) 21,3 23,0 26,8 31,7 36, Analyse Talet tilsette i fou-stipend er avhengig av dei økonomiske rammevilkåra for høgskulen, men det er ei målsetting å auke talet stipend framover for å nå målsettingane om høg vitskapleg publisering og høg kompetanse. Ein aukande del av dei tilsette i UFF-stillingar som publiserer i poenggjevande vitskaplege kanalar, men utviklinga må likevel halde fram mot at 50 prosent av dei fagtilsette publiserer vitskapleg kvart år i 2020 dersom ein skal nå målsettingane som 64

98 er skisserte i Tabell 2. Det blir og lagt vekt på å både stimulere fleire tilsette til å delta i fouarbeid, og å stimulere tilsette som allereie er aktive til å publisere meir. Tiltaka for å stimulere måloppnåing under sektormål 2 er satt inn i eit system som ulike byggeklossar i det ein kan kalle fou-pyramiden ved HiSF. Tiltak som er meint å treffe breitt og mange ligg i botnen av pyramiden. Utviklingsmidlar skal stimulere til komme i gang med forskingsaktivitet i fagmiljø, skriving skal sette god kvalitet i skriving på dagsorden for alle fagtilsette, eit fond for infrastruktur skal vere med å støtte opp om forsking- og utdanning for å gje god tilgang til utstyr, søknadskompetanse skal gje søknadsstøtte og kvalitetssikring av søknader om ekstern finansiering, og kompetanseprogrammet skal vere ein naturleg del av kvar tilsett si faglege utvikling fram mot opprykk og kvalifisering. Neste nivå i pyramiden treff noko smalare, men stiller og høgare krav til dei fagmiljøa og tilsette som deltek. Publikasjonar, kompetanse og evne til å hente ekstern finansiering er med på å kvalifisere fagmiljø og tilsette til ulike typar fou-stipend, til leiingsressursar for strategiske forskingsprogram, og for doktorgradsstipendiatstillingar. Det øvste nivået i pyramiden treff dei spissa satsingsområda der vi HiSF skal vere nasjonalt og om mogleg internasjonalt leiande på området, og der høgskulen skal arbeide for å utvikle eigne doktorgradsprogram og status som nasjonale framifrå forskingssentra. SSOstrategiske satsingsområder Skriving Strat. forskingsprogram PhDstipend Foustipend Kompetanseprogram Søknadskompetanse Infrastruktur Utviklingsmidlar 65

99 1.8.3 Tiltak 1. HiSF skal legge stor vekt på fou-kompetanse ved tilsetting i fagstillingar 2. HiSF skal legge til rette for samanhengande konsentrert fou-tid på arbeidsplanen for tilsette 3. HiSF skal vektlegge rettleiing av doktorgradsstudentar og kollegaer, og initiering av fou-prosjekt, som viktige kriterium ved tildeling av intern fou-tid 4. HiSF skal ha eit aktivt førstelektorprogram for å stimulere til fou-arbeid for tilsette utan førstekompetanse 5. HiSF skal aktivt bruke II-ar stillingar for å stimulere fou-arbeid og bygge faglege nettverk 66

100 Sektormål 2 Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling HiSF skal vere ein open og engasjert institusjon som er synleg og set spor etter seg. Høgskulen skal formidle viktige forskingsresultat i media og på eigne nettsider, og bidra med faktakunnskap i samfunnsdebatten. Høgskulen skal stimulere til verdiskaping gjennom innovasjon, og vere ein viktig regional utviklingsaktør. Høgskulen skal framfor alt utvikle ny kunnskap saman med praksisfeltet som skal bidra til ei endring av praksis for brukarar, yrkesutøvarar og som eit viktig vedtaksgrunnlag for styresmakter. 2.1 Verksemdsmål HiSF skal vere relevante for samfunns- og arbeidsliv Styringsparametrar Styringsparametrar Resultat Ambisjon Snitt SH BOA utanom EU og NFR (1000 kr) BOA utan EU/NFR per UFF-stilling 74,5 67,8 69,6 100,4 118, BOA som del driftsinntekter (%) 4,8 3,8 4,5 6,0 6,3 6,5 5,6 Bidragsfinansiert BOA (%) 47,3 54,8 52,0 71,6 72, ,3 Kvalitativ styringsparameter: - Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv - Forskingsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag Høgskulen skal vere ein viktig partnar for samfunns- og næringsliv gjennom å tilby relevante utdanningar, innovative fou-prosjekt med relevans for samfunnet, og faktabasert kunnskap til samfunnsdebatten. Høgskulen skal vidare styrke samarbeidet med viktige delar av regional offentleg forvaltning gjennom Fylkeskommunen, Fylkesmannen, kommunar, NAV og Helse Førde i Høgskulen skal vidare styrke samarbeidet med energibransjen gjennom næringsretta forskingssamarbeid i søknader til NFR, og samarbeid om forskingsinfrastruktur innan Elkraft og forskingsprosjekt innan Fornybar energi. Høgskulen har etablerte prosjektsamarbeid med Vestlandsforsking, og samarbeidet skal styrkast gjennom å opprette ei stilling som skal rådgje i søknadsprosessar mot EU og Horizon 2020 i samarbeid med Vestlandsforsking og Fylkeskommunen. Høgskulen skal utvikle vidare samarbeidet med dei andre utdanningsinstitusjonane i UH-Nett Vest gjennom konkrete prosjektsamarbeid, arbeidsdeling innanfor utdanning av subseaingeniørar ved Høgskulen i Bergen sitt studium i Florø, og gjennom forskingssamarbeid innan spesielt RUS og tenester knytt til NAV. Høgskulen skal vidare styrke samarbeidet innan ingeniør- og teknologifag gjennom eit tettar utdannings- og forskingssamarbeid i TeknoVest. Høgskulen arbeider og tett saman med byggebransjen for å 67

101 greie ut eit mogleg byggingeniørstudium i Førde i samarbeid med Høgskulen i Bergen, og ITforum Sogn og Fjordane har fått tildelt midlar frå Innovasjon Norge for å greie ut eit ITstudium i regi av høgskulen for å dekke regionale kompetansebehov i offentleg og privat sektor. Høgskulen skal satse på samfunns- og arbeidslivsrelevante etter- og vidareutdanningar på områder der høgskulen har kompetanse, og der det er eit godt rekrutteringsgrunnlag med tilstrekkeleg finansiering. Høgskulen skal og arbeide for å styrke relasjonen til dei store utdanningsinstitusjonane som vidareutdannar innanfor høgskulen sine fagfelt, og styrke samarbeide med viktige nasjonale forskingsaktørar innanfor dei prioriterte satsingsområda. Høgskulen har og eit etablert forskingssamarbeid ved ingeniørutdanninga med Polen gjennom EØS-midlar tildelt via NFR, og skal ytterlegare styrke dette samarbeidet gjennom utveksling av studentar, doktorgradsstipendiatar og tilsette. HiSF skal vidare søke slike EØS-midlar til forskingssamarbeid med andre land i 2015 der det er relevante utlysingar. Høgskulen er og i kontraktsforhandlingar innanfor sosiologi som partner i prosjektet MOVE i Horizon 2020 som vil styrke det internasjonale samarbeidet innanfor dette området. Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal vere ein viktig arena i arbeidet med å styrke samarbeidet med regionalt og nasjonalt arbeidsliv. RSA skal brukast aktivt for å få innspel frå samfunns- og arbeidsliv om viktige kompetansebehov, strategiske satsingar og utfordringar som regionen vil utfordre høgskulen til å møte. RSA skal gje innspel for å vidareutvikle høgskulen sine utdanning- og forskingsfelt. Høgskulen har ei viktig regional rolle med eit veldig godt samarbeid med regionale offentlege aktørar, og skal vidareutvikle denne rolla. Dette skal særskilt skje gjennom NFR si satsing på Innovasjon i offentleg sektor, og i samarbeid med Vestlandsforsking og fylkeskommunen gjennom ein eigen utviklingsavtale der innovasjon i offentleg sektor er eitt av delprosjekta. Høgskulen sin forskingsinnsats er i stor grad retta inn mot, profesjonsretta utdanningar og MNT-fag slik som utdanningsportefølja ved HiSF er satt saman med stor vekt på lærarutdanning, helsefagsutdanning og sosialfag, og eit framfrå fagmiljø innan geologi og geofare. HiSF skal vidare auke forskingsinnsatsen framover innan ingeniørfag særleg i samarbeid med energibransjen i regionen som har vore med å finansiert ein ny energilab i samband med oppretting av studiet innan Energi, elkraft og miljø. Det skal og etablerast ei satsing mot velferdsteknologi for å styrke det faglege samarbeidet mellom helsefagsutdanninga og ingeniørutdanninga som er samlokaliserte på Campus Førde. Denne satsinga skal skje i samarbeid med Helse Førde, kommunar og Vestlandsforsking Analyse HiSF skal auke omfanget av eksternt finansiert verksemd ved høgskulen. Eksternt finansiert verksemd som oppdrag for offentleg sektor og næringsliv er viktig for å styrke både utdannings- og forskingsaktiviteten ved høgskulen, og for å sikre at høgskulen er regionalt relevant innan sine fagområder. Dette er eit ambisiøst mål med moderat risiko. Med bakgrunn i utdanningsprofilen med få næringsretta studium er det er likevel ei utfordring å få auka samarbeidet med næringslivet. Ein større del av den næringsretta BOA har kome frå samarbeidet med energibransjen i regionen, og høgskulen fekk tilslag på ein stor søknad mot NFR og SHP-programmet i 2014 med betydeleg finansiering frå regional energibransje, banknæring og fylkeskommunen. 68

102 Det er knytt usikkerhet til kor mykje regionale utviklingsmidlar, midlar til næringsutvikling og andre satsingar i regionen, og difor ein risiko til kor mykje av eksternfinansiert bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som høgskulen er i stand til å hente inn frå regionale aktørar. HiSF har likevel ein mindre del av den eksternfinansierte verksemda frå konjukturavhengig næringsliv, og ein betydeleg større del frå det offentlege. Usikkerheten rundt tilgang på eksterne midlar er difor moderat for HiSF. Konsekvensar av redusert eksternfinansiert verksemd vil gå inn som reduksjonar i driftsbudsjettet til høgskulen, og vil difor vere av betyding for den totale aktiviteten ved HiSF Tiltak 1. HiSF skal innarbeide gode prosjektstyrings- og kvalitetssikringsrutinar for forskingsprosjekt for å sikre høg fagleg og forskingsetisk standard gjennom tilsetting av ein eigen prosjektrådgjevar som skal følgje opp større forskingsprosjekt. 2. HiSF skal delta i tilskipinga av relevante faglege konferansar retta mot arbeids- og samfunnsliv. 3. HiSF skal legge til rette for at doktorgradsstipendiatar og studentar kan hospitere hos bedrifter og offentlege verksemder 4. HiSF skal saman med regionalt samfunn- og arbeidsliv tilby relevante utdanningar der det er rekrutteringsgrunnlag i regionen, tilstrekkeleg finansiering og eit godt regionalt arbeidsmarknad for ferdige kandidatar. 2.2 Verksemdsmål HiSF skal formidle resultata frå fou-aktiviteten til samfunnet, og auke bruken av «open access» publisering Styringsparametrar Resultat Ambisjon 69 Snitt UH Styringsparametrar Tal fou-resultat i CRIStin Tal publikasjonar Open Access Periodikaartiklar (%) 71 83,0 78,1 59,8 52, ,5 Antologiartiklar (%) 29 13,9 16,6 40,2 38, ,5 Monografiar (%) 0 3,1 5,3 0 8,9 5 2,0 (Pop.)vitskaplege publ./posters Analyse Det er eit aukande tal registreringar av fou-resultat i CRIStin, og det har dei siste åra vore ei auke i vitskaplege og populærvitskaplege presentasjonar, og eit auka fokus på arrangement rundt Forskingsdagane. Høgskulen har og lansert nye nettsider i Det har og vore formidla relevante fou-resultat i media gjennom målretta arbeid med tipsing og tilrettelegging av informasjon som har resultert i mange oppslag i regionale og nasjonale meida. Det har og vore ei stor auke i mengda artiklar publisert på Forskning.no, og der fleire av artiklane har

103 vore på lista over dei mest leste dei månadene. Dette arbeidet skal halde fram i Høgskulen har eit samarbeidsprosjekt på forskingsformidling saman med Vestlandsforsking og Fylkeskommunen og som går i ut Vekta mellom dei ulike vitskaplege publiseringskanalane har variert frå år til år, men det er og ynskjeleg at forskingsgrupper gjennom fokus på å rettleie av kollegaer til vitskaplege publisering går saman om å skipe til fleire antologiar med fagfellevurdering i vitskaplege kanalar. Høgskulen skal ha som mål å publisere fleire utviklingsarbeid i vitskaplege kanalar. Høgskulen skal og stimulere fagtilsette til å publisere meir i open-access kanalar, og har oppretta eit eige fond for slik publisering Tiltak 1. HiSF skal aktivt formidle eigen fou-aktivitet på eigne heimesider, gjennom Forskingsdagane 2015, Forsking.no og gjennom å delta i samfunnsdebatten. 2. HiSF skal formidle fou-resultat på eigne nettsider 3. HiSF skal stimulere fleire tilsette til å publisere gjennom antologiartiklar 4. HiSF skal ha fokus på open-access publisering, og dekke utgiftene til slik publisering 2.3 Verksemdsmål HiSF skal aktivt bidra til innovasjon og verdiskaping i privat og offentleg sektor Styringsparametrar Styringsparametrar Resultat Ambisjon Snitt SH Tal partnerskap i innovasjon/verdiskaping Tal bedriftsetableringar ,7 Tal mottekne forretningsidear Tal lisensieringskontraktar Tal patentsøknader Kvalitativ styringsparameter: - HiSF skal bidra til regional nyskaping og innovasjon Høgskulen har eit særleg ansvar for å bidra til nyskaping og innovasjon i regionen, og skal aktivt søke midlar gjennom det regionale forskingsfondet for vestlandet for å stimulere til verdiskaping saman med regionale aktørar. Høgskulen skal gjennom undervisning, studietilbod og studentbedrifter stimulere og legge til rette for entrepenørskap, og skal saman med andre arrangere Næringslivskonferansen for å stimulere til dialog med næringslivet i regionen. Høgskulen har etablert eit strategisk partnarskap med Kunnskapsparken Sogn og Fjordane for å stimulere til innovasjon, og har i 2014 registret 5 nye forretningsidear som blir vurderte for opptak i deira inkubator. Desse forretningsideane er studentinitierte, og det blir og jobba vidare med å nå fleire studentgrupper og å motivere tilsette til å tenke innovasjon i sitt arbeid. 70

104 Høgskulen skal og vere ein pådrivar for å søke om fou-prosjekt saman med regionalt samfunns- og næringsliv mot Forskingsrådet for å stimulere til auka fou-innsats. Høgskulen skal vere ein viktig kompetansemeklar for fou generelt innan regionen, og innanfor utvalde område nasjonalt Analyse Høgskulen deltek i Næringsforum-prosjektet i regi av Fylkeskommunen, og i prosjektet Stat- Næring i regi av Fylkesmannen, og er ein aktiv samarbeidspartnar i regionen. Utdanningane ved høgskulen er i stor grad er retta mot offentleg sektor, og difor er det ei ambisiøs målsetting å skape mange nye næringsbedrifter ut i frå fou-aktiviteten ved høgskulen. Det vil vere ein ambisjon framover for høgskulen å betre kommersialiseringsarbeidet fram til bedriftsetableringar. Høgskulen får generelt gode tilbakemeldingar for sitt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv i regionen, men har og utfordringar med å kome nok i inngrep med regionalt næringsliv utover energibransjen. Som eit ledd i å møte denne utfordringa vil høgskulen styrke den næringsrelevante forskingsinnsatsen i ingeniør- og teknologifaga, samt fokusere meir på innovasjon og bedriftsetableringar innan fleire av utdanningane ved HiSF Tiltak 1. HiSF skal aktivt stimulere regionale aktørar til økt fou-innsats gjennom søknader til NFR og RFF. 2. HiSF skal lage felles retningslinjer som regulerer intellektuelle rettar ved forretningsidear frå studentar som kjem fram i samarbeid med rettleiar. 3. HiSF skal legge til rette for eigne studentbedrifter. 4. HiSF skal vidare bygge eit innovasjonssystem saman med Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane for å motivere tilsette og studentar til å registrere forretningsidear 2.4 Verksemdsmål HiSF skal utvikle ny kunnskap som bidrar til endring av praksis Styringsparametrar Kvalitativ styringsparameter: - Ny kunnskap som bidrar til endring av praksis Høgskulen skal utvikle kunnskap som fører til ei endringar av arbeidsmåtar i praksis. Særskilt skal dette gjelde i fou-arbeidet innanfor forskingsprosjekta som ser på samanhengen mellom fysisk aktivitet og skuleprestasjonar, og på kvifor skuleprestasjonane i Sogn og Fjordane er svært når gode når alle andre faktorar som er viktige i resten av landet talar i mot dette. Vidare skal kunnskapsutviklinga i fou-prosjekt innan helse- og velferdsforskingsmiljøa i høgskulen gje ny kunnskap som studentar, tenesteytarar og brukarar skal ta i bruk i nye eller endra måtar å utføre oppgåver på. Høgskulen sin forskingsaktivitet innan energi, ressursar og miljø skal føre til nye arbeidsmåtar og endra praksis hos oppdragsgjevarar og i sektoren. Høgskulen har og eit eige strategisk forskingsprogram på Kunnskapsleiing i førstelinja som ser på erfaring og kunnskapsoverføring mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonar. 71

105 2.4.2 Analyse Høgskulen har eit tett samarbeid med offentlege forvaltningsaktørar og regionale styresmakter innanfor profesjonsfelta ved høgskulen, og høgskulen har eit svært godt renommé for å utvikle forskingsbasert kunnskap som er relevant for praksisfeltet. Dette arbeidet blir trekt fram nasjonalt som noko HiSF lukkast med, og skal vidareutviklast og styrkast gjennom vidareutdanning, forskingsprosjekt og grunnutdanningane ved HiSF i Tiltak. 1. HiSF skal drive fou-arbeid saman med praksisfeltet for å styrke graden av implementering for resultata i praksis etter prosjektet 2. HiSF skal formidle kunnskapsutviklinga gjennom konferansar for praksisfeltet 3. HiSF skal bruke kunnskapsutviklinga i fou-prosjekt, praksisopphald og feltarbeid til å forbetre studentane sitt læringsutbytte i utdanningane 4. HiSF skal prioritere praksisnære fou-prosjekt som utviklar ny kunnskap og som kan bidra til endringar i praksisfeltet 72

106 Sektormål 3 God tilgang til utdanning 3.1 Verksemdsmål Høgskulen skal ha eit breitt tilbod av praksisnære bachelorutdanningar med relevans for samfunns- og næringsliv og relevante tilbod om mastergrader og vidareutdanningar på dei sentrale utdanningsområda Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Ambisjons -nivå 2015 Del bachelorstudentar (%) Del masterstudentar (%) Bachelorgradar Akkrediterte mastergradar Mastergradar med ekstern akkreditering Studium i samarbeid med UH-nett- Vest institusjonar Score på studiebarometeret.no på spørsmål om studiet har god praksisopplæring Score på studiebarometeret.no på samla vurdering av eige læringsutbyte i studiet ,0 4,1 4,2 3,8 3,7 3,8 3,9 3,7 Gjennom -snitt statlege høgskular 2015 *Kjelde: Årlege kandidatundersøkingar. Respondentane er ferdige kandidatar frå fleirårige studium og PPU som svarar eit halvt år etter at utdanninga er avslutta. ** Kjelde: Studiebarometeret.no. NOKUT 2014 og Analyse Hovudtyngda av studietilbodet skal framleis vere yrkesretta studieprogram på bachelornivå. Mange av desse programma har innebygd praksis og dei er og vert utvikla i nært samarbeid med relevant nærings- og samfunnsliv. Vi legg vekt på å møte kompetansebehova i samfunnet. På nokre fagområde, som energi, ressursar og miljø og innan idrett og friluftsliv, er vi opptekne av nasjonale behov. På andre område er vi primært opptekne av dei regionale behova. Det gjeld særleg behova innan skule 73

107 og barnehage, helse- og sosialsektoren og behova for kompetent arbeidskraft innan økonomisk-administrative og teknologiske fagområde. Vi legg opp til å ha eit breitt tilbod om vidareutdanning og mastergrader på dei store utdanningsområda, og desse tilboda ynskjer vi å utvikle i samarbeid med dei relevante samfunnssektorane. Det gjeld særleg tilbod retta mot skule og barnehage og mot helse- og sosialsektoren. Både for å sikre regionen kvalifisert arbeidskraft og for å tryggje kompetansen i høgskulen og regionen, skal vi halde fram med å tilby femårig lærarutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Dette skal vi gjere gjennom tett samarbeid og arbeidsdeling med andre utdanningsinstitusjonar på Vestlandet. Masterprogrammet «Læring og undervisning» er etablert og skal tilpassast ny femårig lærarutdanning. Vi har ambisjonar om å bidra til år realisere samhandlingsreforma i helse- og omsorgstenestene gjennom utvikling og tilpassing av grunnutdanningane våre og med relevante tilbod om vidareutdanningar og mastergrader. Dei første kandidatane frå masterprogrammet «Samhandling innan helse- og sosialtenester» vil bli uteksaminerte i Studentane gir gode tilbakemeldingar på praksis og på vurdering av eige læringsutbytte i studiet, og vi har som ambisjon å utvikle dette vidare Tiltak 1. Vidareføre og styrke samarbeidet med yrkesfeltet innan helse-, sosial-, skule- og barnehagesektoren med sikte på relevante og praksisnære utdanningstilbod. 2. Tilby femårig lærarutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning gjennom tett samarbeid og arbeidsdeling med andre utdanningsinstitusjonar på Vestlandet. 3. Vidareutvikle næringsretta og praksisnære bachelorutdanningar. Vurdere praksis i fleire utdanningar. 4. Arbeide for å utvikle læringsutbytte i utdanningane i takt med behova i samfunnet. 5. Vidareutvikle den faglege profilen med nasjonalt og internasjonalt attraktive studietilbod innan idrett/friluftsliv og energi/ressursar/miljø. 6. Arbeide for vidareføring av UH-nett Vest og bidra konstruktivt til regional arbeidsdeling og samarbeid. 7. Arbeide for å få realisert målsetjinga om masterprogram på dei sentrale utdanningsområda. 8. Synleggjere forsking og forskingsresultat i undervisninga og engasjere studentane i dei tilsette sine fou-arbeid.. 9. Utnytte den faglege breidda i høgskulen med å gi tverrfaglege undervisningstilbod. 10. Etablere samarbeids- og utviklingsforum for programansvarlege både på bachelor- og masternivå 74

108 3.2 Verksemdsmål Høgskulen skal leggje til rette for at utdanningstilboda våre er tilgjengelege for flest mogeleg Styringsparametrar Styringsparametrar Resultatutvikling Ambisjons -nivå 2015 Tal fleksible studieprogram* Tal studentar på fleksible program Andel kvinnlege studentar (%) Fleksible studieprogram vil seie studium som er organisert på deltid og desentralisert/nettbasert. Gjennom -snitt statlege høgskular Analyse Vi har tradisjonar for å leggje til rette utdanningane slik at flest mogeleg for tilgang til dei. Den vanlege måten å gjere det på har vore med desentraliserte deltidstilbod. Etter kvart er fleire av desse vidareutvikla med nettbasert undervisningsstøtte. Høgskulen har siste åra hatt eit eige utviklingsprosjekt som både har omfattar digital støtte for undervisning og eksamen. Vi har ambisjonar om å gå vidare med dette. Talet på fleksible studietilbod og studenttal på desse tilboda er høgt og vi har som ambisjon om å vidareføre tilbodet på dette nivået Tiltak 1. Etablere fleire fleksible/nettbaserte utdanningstilbod med sikte på å nå nye grupper av utdanningssøkjande. 2. Utvikle digital kompetanse i høgskulen med gode opplæringstilbod 3. Stimulere tilsette til å initiere utviklingsprosjekt 4. Møte studentar sine forventningar til fleksible undervisningstilbod 75

109 Sektormål 4 Effektiv, mangfaldig og solid høgare utdanningssektor og forskingssystem 4.1 Verksemdsmål Høgskulen skal ha høg kvalitet i økonomiforvaltninga Styringsparametrar Kvantitative styringsparametrar (KD) Resultat (tal i 1000) Ambisjon Likviditetsgrad (omløpsmidlar/kortsiktig gjeld) 2,3 2,2 2,1 2,0 Endring avsettingar (tilgang/avgang i avsettingar) Kvalitative styringsparametrar: - Høgskulen skal ha langsiktig økonomisk planlegging, god økonomistyring og god kontroll på utgiftene. - God gjennomføring av budsjettet innanfor eit avvik på 2-3 % av tildelt ramme ved einingane. - Ingen merknader frå Riksrevisjonen. Langsiktige økonomiske prognosar skal støtte opp under institusjonen sine mål og strategiar. Langtidsprognosane skal vise trendar og gje ei vurdering av nivået på avsettingane sett i samanheng med institusjonen sine mål og strategiar Analyse For å kunne ha høg kvalitet i økonomiforvaltinga er høgskulen avhengig av ein kvalifisert og kompetent administrasjon. Det vil i 2015 bli tilsett ein ny prosjektrådgjevar som vil ha fokus på økonomistyring av større eksternfinansierte prosjekt i tillegg til rådgjeving til avdelingar ved søknader om eksterne midlar. Dette inneber blant anna betre budsjettering, kvalitetssikring av søknadar og arbeid med kontraktar Vi vil ha ha fokus på høg kvalitet i arbeidet og gode interne prosedyrar. Vi vil arbeide vidare med tredje byggesteg. Mål på likviditetsgrad for 2015 er satt til 2,0. Vi vil også ha fokus på å redusere avsettingane noko. Høgskulen har lite økonomisk slakk for å kunne handtere endringar i driftsnivået og studieproduksjonen. Det er viktig å ha informasjonsrutinar som sikrar at endringar som påverkar styringsparametrane blir fanga opp tidleg slik at det er mogleg å gjere tilpassingar. 76

110 4.1.3 Tiltak Vi skal: - samordne økonomistyringa på dei ulike einingane - yte opplæring og service til leiarar med budsjettansvar - videreutvikle budsjettmodellen og den interne ressurssfordelingsmodellen - samordne og forbetre støttesystema i økonomisk planlegging og aktivitetsplanlegging - ha fokus på god internkontroll - utvikle gode rutinar og oppfølging knytt til bidrags- og oppdragsprosjekta ved tilsetting av ein ny prosjektrådgjevar 4.2 Verksemdsmål HiSF skal vere ein attraktiv og lærande organisasjon prega av kvalitetsutvikling og omstillingsevne Analyse HiSF skal vere ein moderne organisasjon som er tilpassa behova i samfunnet og regionen. Vi skal vere ein attraktiv høgskule for studentar og tilsette, og vere kjenneteikna av å halde god kvalitet i alle ledd i verksemda. HiSF skal vere ein høgskule med sterke og gode fagmiljø som har kompetanse og evne til å utvikle høgskulen til ein robust og framtidsretta organisasjon. For å få dette til er det avgjerande å ha god leiing, aktiv deltaking, godt arbeidsmiljø og omstillingsevne Tiltak - utvikle og styrke samarbeidet med institusjonane innanfor UH-nett Vest - styrke og vidareutvikle eit godt arbeidsmiljø i samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar - vidareutvikle krise- og beredskapsplanverket og gjennomføre ROS-analyse 4.3 Verksemdsmål HiSF skal rekruttere og drive målretta kompetansebygging som sikrar eit høgt kompetansenivå, god kvalitet og profesjonalitet i alle delar av verksemda. Gjennom ein aktiv personalpolitikk skal vi styrke eit helsefremjande arbeidsmiljø, likeverd og likestilling 77

111 4.3.1 Styringsparametrar Styringsparametrar Resultat Målsetjing Prosentdel førstestillingar 35,7 36,4 37,8 34,6 40 Del kvinner i dosent- og professorstillingar 25 28,5 28, Del kvinner i stipendiatstillingar 53 55,3 75, Del kvinner i førstestillingar 24,7 27,5 37,8 35,2 40 Forholdstal faglege og adm. årsverk 2,7 2,6 2,6 2,6 2,3 Del mellombelse stillingar ekskl. åremål og stipendiatar 16,5 16,3 17, Sjukefråvær i % 5,4 5,9 4,7 4,3 4, Analyse Vi vil at HiSF skal vere ein attraktiv arbeidsplass for folk med høg kompetanse, både i fagleg og administrative stillingar. Rekruttering til undervisings- og forskarstillingar ser vi som særskilt viktig, og HiSF vil halde fram arbeidet med å auke tal tilsette som har førstekompetanse. Dette kan gjerast både i form av kvalifisering av eigne tilsette og gjennom ekstern rekruttering. Vi har fleire planar som tek høgde for dette, som strategiplanen og handlingplan for fou. HiSF sin handlingplan for likestilling og likeverd har mellom anna som mål å auke tal kvinner med akademisk toppkompetanse HiSF ligg høgt i når det gjeld mellombelse stillingar samanlikna med dei andre statlege høgskulane. Vi har utarbeidd ein handlingplan for reduksjon av mellombelse tilsettingar i HiSF. Dette inneber opparbeiding av god kunnskap om bruk av mellombelse tilsettingar, og styrka dokumentasjon i tilsettingssakene. Framover vil det i større grad bli sett krav om at det vert gjort grundige vurderingar i retninga av at stillingar kan lysast ut fast. Solide fagmiljø Med solide fagmiljø meiner vi fagmiljø som er i stand til å bevare fagkompetansen innanfor utdanning, forsking og formidling over tid, som utviklar utdanningane i kontakt med arbeidslivet, som har faglege nettverk nasjonalt og internasjonalt, som har forsking som byggjer opp under utdanningane, og som har evne til å skaffe eksterne forskingsmidlar. Leiaropplæring Vi har mange åremålstilsette leiarar som avsluttar sin åremålsperiode Det inneber at vi må planlegge og ha på plass innhald og opplegg for eit opplæringsprogram for leiarane i komande år, og starte opp programmet hausten Det er lagt vekt på at HiSF skal vere in lærande organisasjon som er kjenneteikna av godt arbeidsmiljø med evne til kunnskapsutvikling og problemløysing under skiftande vilkår, der mangfald, likestilling og likeverd er sentrale verdiar. Høgskulen skal ha eit inkluderande arbeids- og læringsmiljø som er kjenneteikna av respekt og openheit. 78

112 4.3.3 Tiltak 1. Betre vilkår for forsking i førstestillingar 2. Auke talet eigenfinansierte doktorgradsstipendiatar 3. Få fleire professorkvalifiseringsstipend og førstelektorkvalifiseringsstipend 4. Utvikle kompetanseplanar som byggjer opp under høgskulen sine strategiar innan utdanning, forsking og administrativ kvalitet. 5. Gjennomføre rekrutteringstiltak i tråd med handlingsplanen for likeverd og likestilling 6. Utgreie og innføre eit elektronisk arbeidsplanverkty 7. Utvikle leiarutviklingsprogram retta mot leiarar med personalansvar 8. Gjennomføre tiltak i handlingplan for reduksjon av mellombelse stillingar 4.4 Plan for tildelt løyving Budsjettet for 2015, med ei total kostnadsramme på 363 mill kroner, er utforma for å gjennomføre høgskulen sine strategiar for utdanning, fou og formidling. HiSF har dei seinare åra hatt god studiepoengproduksjon, som har gjeve god auke i inntekter frå Kunnskapsdepartementet. Dette gjev rom for eit stabilt driftsnivå, samstundes som ein har funne rom for signaliserte ynskjer over fleire år. Budsjettet for 2015 blir disponert med eit mindreforbruk på kr 0,26 mill. Driftsnivået i budsjettet er venta å vere om lag i balanse i høve forventa inntekter. Kva som skjer i 2016 er meir usikkert, spesielt med tanke på ny finansieringsmodell for sektoren, men med tilsvarande studiepoengproduksjon som vi ventar i 2015, vil vi kunne ha eit overskot på kr 2,2 mill. Dette er usikre tal og svært avhengig av studiepoengproduksjon og tildelinga frå departementet. Rekneskapen for 2014 viser eit akkumulert mindreforbruk på 6,6 mill kroner; dette skal fylgjeleg disponerast i samsvar med styrevedtaket: Overskot Akkumulert overskot Disponering Overførast iht styrevedtak Overført til fagavdelingar Overført bibliotek -82 Overført IT Overført FoU 243 Sum

113 Budsjett og prognose tal i tusen kr Budsjettprognose Basisløyving frå KD Studiepoengproduksjonløyving frå KD Andre driftsinntekter Løns- og prisvekst Driftsinntekter Lønskostnader Investeringar Husleige Energikostnader Andre driftskostnader Strategiske midler Driftskostnader Avsetnad bygg Dekningsbidrag frå prosjektverksemd Eigenfinansiering til prosjekt Forskotterte studiepoeng inntekter HiSFO Disponeringar / avsetningar Årets mindre-/meirforbruk Samla mindre-/meirforbruk

114 B: Utdanningskapasitet Utdanningsinstitusjon: _Høgskulen i Sogn og Fjordane Overordnede spørsmål, jf. plandelen av årsrapport Spørsmålene besvares kort. 1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med høsten 2015, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og infrastruktur? Svar spørsmål 1: Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)? Svar spørsmål 2: Samla vurdering av studenttal opp mot ressursar. 3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil? Svar spørsmål 3: HiSF ynskjer å styrke den faglege profilen innan fysisk aktivitet og helse, og har i år høve til å auke 4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker? Svar spørsmål 4: Nei Utdanningsområder Utdanninger Opptak høst 2014 (antall studieplasser) Planlagt opptak høst 2015 (antall studieplasser) Muligheter for økning i opptakskapasitet høst 2015? Antall Antall Ca. antall Helse- og sosialfag Samlet hvorav: Medisin Odontologi Psykologi Farmasi Barnevernpedagog Bioingeniør Ergoterapeut Ernæring Audiograf Fysioterapi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Døvetolk Tannpleier Tanntekniker ABIOK Helsesøster Jordmor Eldreomsorg Master (spesifisér studietilbud ved behov) Lærerutdanning Samlet hvorav: Integrert femårig lærerutdanning Grunnskolelærer - steg Grunnskolelærer - steg Praktisk-pedagogisk utdanning Treårig faglærerutdanning Førskolelærerutdanning Yrkesfaglærerutdanning Toårig masterutdanning Ettårig barnehagepedagogikk (spesifisér studietilbud ved behov) Realfag og teknologiske fag Samlet hvorav: (spesifisér studietilbud ved behov) Geologi og geofare Ingeniør, elektro Ingeniør, elkraft Veiledning til utfylling Departementet ønsker en k potensialet for vekst i antal innenfor dagens studietilbu institusjonen i årene framo planer om å tilby nye studie utgangspunktet ikke inklud kartleggingen. Innenfor de utdanningsområdene helse lærerutdanning og realfag/ om opplysninger knyttet til studietilbudet. Andre utdan spesifiseres under kategorie Vi ber om en presisering på studietilbudene er desentra Innenfor alle fagområdene institusjonene å legge til lin skjemaet for å spesifisere s Andre fag Samlet hvorav: (spesifisér studietilbud ved behov) Idrett og friluftsliv

115 C: Større investeringsprosjekt Avtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune om kjøp av Gymnasbygget vart underteikna i oktober, og det betyr at HiSF er i gang med tredje byggjesteg i Sogndal. Partane vart samde om ein pris på 36 millionar kroner. Statsbygg overtek etter planen eigedommen i august 2017, og høgskulen kan tidlegast flytte inn då. Det er venta at innflytting kan skje i august Fosshaugane Campus omfattar i dag Fossbygget, Høgskulebygget, Guridalsbygget og Guristova. I tillegg leiger HiSF areal av Sogndal Fotball i Sognahallen, Stadionbygget og Svingen. Det samla arealet til høgskulen er planlagt til å vere om lag kvadratmeter. Ved ei overtaking av Gymnasbygget, vil HiSF flytte ut av Svingen. Det er også aktuelt å flytte ut av Guridalsbygget og Guristova. Statsbygg har vurdert den tekniske kvaliteten til Gymnasbygget, og har funne at det ikkje er synlege feil på dei berande konstruksjonane. Men mykje må gjerast i forhold til isolasjon av tak og veggar, og fornying av ventilasjonsanlegget. Bygget skal nyttast til undervisningsrom og kontor og ein fullfører tanken om å samle alle aktivitetane til høgskulen på Fosshaugane Campus. Gymnasbygget ligg plassert midt i campus-området, og husar i dag allmennfagselevane ved Sogndal vidaregåande skule. Desse skal etter planen flytte inn i eit nytt bygg, og samlokaliserast med yrkesfagutdanningane ved skulen. I dag blir området utanfor 5. etasje i Høgskulebygget mykje brukt som vrimleareal, og med kjøpet av Gymnasbygget vil moglegheitane for gode og levande uteplassar bli endå større. Inkludert ombygging er dette prosjektet kostnadsrekna til ein stad mellom 106 og 141 mill kr. Ombygginga er kalkulert med ei uvisse på 25 %. KD har gitt ei løyving på 3 mill over Statsbudsjettet til dette formålet. Samstundes med overtaking av nye lokale vil gammal byggmasse bli fråflytta, og husleigemidlar frigjorde. I desember vedtok styret ved HiSF å gå inn med 6,5 millioner som eit tilskot for å realisere prosjektet med utbygging av studentbustader og parkeringsplassar i Nedrehagen. Nedrehagen er i dag parkeringsplass, og ligg rett over elva frå Høgskulebygget. SISOF har jobba det siste året med å få til eit nytt studentbygg med 150 nye bustader og 180 parkeringsplassar i to plan. Kapasitetsauken på parkeringsplassar vil kome tilsette og studentar ved høgskulen tilgode. 82

116 VI Årsrekneskap 83

117

118 Vedlegg: Rapport og planar Høgskulen i Sogn og Fjordane Oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillingsloven 2014 Likestilling Handlingsplan for likeverd og likestilling for HiSF vart vedteken i HiSF styret i desember I arbeidet med handlingsplanen er det lagt til grunn eit utvida likestillingsomgrep, som inneber like mulegheiter for alle uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnedsetting, etnisistet, språk, religion og seksuell orientering. Handlingplanen har vektlagt mål og tiltak retta mot å utjamne kjønnsbalansen i høgare akademiske stillingar. Vidare er det i mål og tiltaka lagt vekt på haldnings- og bevisstgjeringsarbeid. Handlingsplanen er bygd opp rundt sektormåla som Kunnskapsdepartementet har utarbeidd, og som er dei områda HiSF rapporterer på. Handlingsplanen har mål og tiltak på følgjande område 1) Utdanning, 2) Forsking og utviklingsarbeid, 3) Samhandling med samfunn og næringsliv, og 4) HiSF som organisasjon. Blant tiltaka som er fremja i planen vil vi trekkje fram etablering av leite- og finne komitear ved utlysing av kvalifiseringsstipend til førstekompetanse og professor, og ved utlysing av faste høgare akademiske stillingar. Eit anna tiltak er oppretting av utval for likeverd og likestilling, som har i oppgåve å følgje opp, overvake og vere pådrivar i arbeidet med likeverd og likestilling. Det har teke litt tid å få medlemar til utvalet, men desse kom på plass siste halvdel av Høgskulen har noko skeiv kjønnsbalansen i stillingskategoriar både blant undervisnings- og forskarstillingar og administrativt tilsette, men spesielt innanfor dei akademiske toppstillingane. HiSF har som mål å få fleire tilsette med førstekompetanse og auke tal kvinner i dei akademiske toppstillingane. Utviklinga viser positive trendar på fleire område, men ser og at dette er område som må jobbast med over tid. Vi ser for oss ar endring i kjønnsbalansen kan gjerast på to måtar, gjennom kvalifisering og rekruttering. Kvalifiseringstiltak er tettare medarbeidaroppfølging, individuelle kvalifiseringsplanar, kvalifiseringsstipend, mentorordning og likestillingstiltak som t.d. søknadsskriving. Rekrutteringstiltak er først og fremst tenkt gjennom leite- og finnekomitear. I tillegg skal involverte i rekrutteringsarbeidet vere bevisst og støtte opp under likestillingsarbeidet. 85

119 Nedanfor følgjer kommentarar til nokre av tabellane. Tabell 1: Rapporteringstabell personal- og lønnsstatistikk og arbeidsforhold på verksemdnivå HiSF. Når det gjeld det samla talet tilsette i HiSF er det fleire kvinner (61% ) enn menn (39 %), denne fordelinga har vore om lag lik dei siste åra. Blant administrative stillingar er kjønnsbalansen forholdsvis skeiv med 70 % kvinner og 30 % menn, som er den same fordelinga som førre år. For undervisnings- og forskingsstillingar totalt er fordelinga meir jamn med 58% kvinner og 42 % men. Det sist året har det for denne gruppa skjedd ein liten prosentvis auke frå 55, 3% til 58 % kvinner, og reduksjon frå 44,7% menn til 42%. Blant dei høgare akademiske stillingane er det ein ubalanse kjønnssamansetjinga, men som vi utviklinga går i rett retning. I stillingskategorien førstestillingar er i % kvinner, mot 31 % i 2013, og for kategorien professor /dosent utgjer kvinnedelen i ,2 % medan den i 2013 var 25%. I 2014 er 65 % av førstestillingane menn, mot 68,8 i Tal kvinner i rekrutteringsstillingar har auka frå 2013 (74,3 %) til 2014 (81 % %), og vil, slik vi ser det, på sikt bidra til å auke tal kvinner i høgare akademiske stillingar. Når det gjeld lønn visert tala at i dei fleste stillingsgrupper, med unnatak av sakshandsamar, at gjennomsnittslønna er høgare for menn enn kvinner. Det skal og nemnast at for nokre grupper er det snakk om småe tal. Tabell 2 viser kjønnsfordeling på avdelingsnivå. Kjønnsbalansen blant tilsette på dei ulike avdelingane har tydleg samanheng med utdanningstilbodet, og følgjer trenden for resten av landet. Tabell 3. Rapportering på uttak av foreldrepermisjonar, fråvær p.g.a. sjuke barn og eige sjukefråvær. HiSF har hatt ei positiv utvikling med omsyn til sjukefråværet, det totale sjukefråværet for 2014 er 4,3 % medan det i 2013 var 4,7 %. Tabellen syner at sjukefråværet er noko høgare blant kvinner enn menn i alle stillingsgrupper. 86

120 Tabell 1. Rapporteringstabell personal- og lønnsstatistikk og arbeidsforhold på virksomhetsnivå HiSF Kjønnsbalanse Lønn (gjennomsnitt pr ) Midlertidige stillingar Deltidsstillingar % Menn % Kvinner Tal årsverk % Menn % Kvinner % Menn % Kvinner Menn Kvinner Kvinners andel av menns lønn(%) Total gjennomsnittslønn Tal midlertidige stillingar Totalt i verksemda , , ,5 65,5 82,4 37,2 62, , , ,3 64,7 83,2 37,2 68,2 94 Administrative stillingar totalt , , ,1 64,9 22,8 7,7 92, , , ,1 57,9 23,8 7,2 92,8 14 leiarstillingar ,9 61, , , saksbehandlar ,7 74,3 57, , ,3 14,7 6,8 7,7 92, ,4 68,6 59, , ,4 66,6 9 7,2 92,8 14 Undervisnings- og ,7 55,3 209, , ,5 65,5 59,2 46,4 53,6 69 forskingsstillingar totalt , , ,5 67,5 59,4 47,1 52,9 68 Førstestillingar , , , ,4 65,2 34, , , ,6 51,4 10,7 81,40 18,6 21 Professor/dosent , , ,8 32,2 11, , ,4 41,6 12 Forskarstilling , , , Rekrutteringsstillinger ,7 74,3 22, , ,1 73, ,3 66, , , ,1 33,3 66,7 3 Professor II ,5 38,5 1, , ,5 37,5 8 57,1 42, Tala for professor II er rapportert under professor/dosent kategorien Høgskulelektor/amanuensis ,3 66,7 95, , ,7 64, ,4 67,6 100, , ,8 47,2 13,75 34,8 65,2 23 Høgskulelærar ,2 64,8 14, , ,8 78,2 14, , ,2 14,3 85,7 7 Støttestillinger , , ,5 54,5 3,3 16,7 83,3 6 Tal deltidsstillingar 87

121

122 Tabell 2: Rapportering av kjønnsfordeling på avdelingsnivå Avdeling for helsefag Totalt i avdelinga Menn Tal årsverk Kvinner Tal årsverk % av N Tal årsverk (N) ,2 43,1 79,4 % 54, ,1 44,2 81,3 51,3 Administrative stillingar totalt ,45 82,5 % 11, , ,6 leiarstillingar saksbehandlar % ,5 76,3 % 8, ,6 68,5 9,6 Undervisnings- forskings- og formidlingsstillingar totalt ,2 33,7 78,5 % 42, ,1 34,6 82,9 41,7 Førstestillingar og høgare Rekrutteringsstillingar Professor II ,2 6,4 74,4% 8, ,8 6,6 70,2 9, , , Avdeling for lærarutdanning og idrett Totalt i avdelinga Administrative stillingar totalt Menn Tal årsverk Kvinner Tal årsverk % av N Tal årsverk (N) , ,1 % 91, ,6 55,6 57,7 96, ,6 82,8 % 11, ,6 82,8 11,6 leiarstillingar saksbehandlar % % ,6 100 % 7, ,6 100% 7,6 Undervisnings- forskings- og formidlingsstillingar totalt ,1 42,4 53,3 % 79, ,6 45,9 54,3% 84,5% Førstestillingar og høgare Rekrutteringsstillingar Professor II ,5 4 16,3 % 24, ,9 4,1 17 % ,5 100% 8, ,5 82,6% 11, ,4 0,1 20 % 0,

123 Avdeling for ingeniør og naturfag Totalt i avdelinga Administrative stillingar totalt leiarstillingar saksbehandlar Undervisnings- forskings- og formidlingsstillingar totalt Menn Tal årsverk Kvinner Tal årsverk % av N Tal årsverk (N) ,1 13,7 43,1 % 31, ,3 12,4 39% 30, ,1 13,7 44,5 % 30, ,3 12,4 41,7% 29,7 Førstestillingar og høgare Rekrutteringsstillingar Professor II ,3 7 40,5 % 17, ,3 6 36,8% 16, ,8 2 41,7 % 4, ,8 0,8 22,2% 3, Avdeling for samfunnsfag Totalt i avdelinga Administrative stillingar totalt leiarstillingar saksbehandlar Undervisnings- forskings- og formidlingsstillingar totalt Menn Tal årsverk Kvinner Tal årsverk % av N Tal årsverk (N) ,2 33,6 51,8% 64, ,7 39,4 57,9% ,65 88,4 % 8, ,7 72,4% 11, % % ,7 100 % 3, ,7 82,3 5, , ,2 % 56, ,7 30,7 54,4 56,4 Førstestillingar og høgare ,6 6 25,4 % 23, ,4 9 38,5 23,4 Rekrutteringsstillingar Professor II ,9 3 61,2 4, %

124 Tabell 3. Rapportering av uttak av foreldrepermisjoner, fravær pga. syke barn og eget sykefravær Stillingskategori Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Administrativt personale Drifts- og teknisk personale/andre tilsatte Fravær pga. Sykefravær Sykefravær syke barn Egenmeldt Legemeldt Antall fraværsdager Antall fraværsdager Fraværsprosent (andel av mulige dagsverk) Antall fraværsdager Fraværsprosent (andel av mulige dagsverk) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn ,7 0, ,0 2, ,6 0, ,7 0, ,4 0, ,7 0, , , ,1 1, ,6 4, , ,1 3,1 Tabell 4. Rapportering på kompetanseutvikling og andre sentrale personalpolitiske satsinger Tiltak Kvalifiseringstiltak - ASF - Førstelektor - Masterprogram Kvalifiseringstiltak - ALI - Førstelektor - Masterprogram Kvalifiseringstiltak - AHF - Førstelektor - Masterprogram Kvalifiseringstiltak - AIN - Førstelektor - Masterprogram Deltakere Kvinner Menn Totalt

125 Tabell 5: Rapportering på rekruttering HiSF Utlyste stillinger Ikke utlyste stillinger Stillingskategori Antall Antall Antall tilsatt Antall tilsatt søkere innkalt til intervju Fast Midlertidig Fast Midlertidig Kvin ner Me nn Kvin ner Me nn Kvin ner Me nn Kvin ner Me nn Kvin ner Me nn Kvin ner Me nn Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger tall stillinger Førstestillinger og høyere ,2 1,3 14 Lærer og lektorstillinger , Tekniske og administrative stillinger tall stillinger Saksbehandlerst illinger Tekniske og drift Tabell 6. Rapportering på ledelse og styring Organ Antall medlemmer Antall menn % menn Antall kvinner % kvinner Styret ,5 5 45,5 % ,5 5 45,5% Toppledelse; rektor, viserektor ,7 3 33,3% for utdanning, viserektor for ,7 3 33,3% FoU, personaldirektør, økonomidirektør og 4 dekaner. Utdanningsutvalg ,5 3 37,5 % % Tilsettingsutvalg dekan % Merknad Dekan møter fra den avdelingen tilsettingen gjelder % Dekan møter fra den avdelingen tilsettingen gjelder Tilsettingsråd % % FoU-utvalg % % 92

126 Tabell 7. Rapportering av opprykk i tekn./adm. stillinger (tilsetting i høyere stillinger, stillings opprykk i lønnsforhandlinger) Opprykk / stillingsendring Kvinner Menn Totalt (N) Antall % av N Antall % av N opprykk til høyere stilling % 1 11% 9 gjennom lokale lønnsforhandlinger (for eksempel fra førstekonsulent til rådgiver) opprykk til høyere stilling gjennom tilsetting ( internt opprykk ) % % Tabell 8. Rapportering av doktorgrader og opprykk Opprykk Kvinner Menn Totalt (N) Antall % av N Antall % av N Fra høgskolelærer til høgskolelektor % Fra lektor til førstelektor % 1 33 % % 1 50% 2 Fra lektor til førsteamanuensis Fra førstelektor til førsteamanuensis Fra førstelektor til dosent Fra førsteamanuensis til professor % Avlagte doktorgrader % 4 57 % % 0 3 Tabell 9. Rapportering på FoU publisering i Christin (pr ) (Frist for rapportering i Christin er ) Antall med publiseringspoeng på nivå 1 (unike navn) Antall med publiseringspoeng på nivå 2 (unike navn) Kvinner Menn Kvinner Menn Antall med publikasjoner på nivå 1 *) Antall med publikasjoner på nivå 2 *) Kvinner Menn Kvinner Menn *) En forfatter med for eksempel 3 publiseringer er telt 3 ganger 93

127 23/15 Rekneskap 2014 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 134 Saksbehandler Karianne Bergheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: 1. Styret godkjenner rekneskapet for 2014 og rektor sitt framlegg til disponering av samla overskot på kr 6,6 mill. 2. Fagavdelingane får vidareført sine over/underskot til 2014 totalt kr 1,2 mill. Bibliotek og it-drift får overført sitt underskot på i alt kr 1,3 mill. og Seksjon for FoU får overført sitt overskot kr 0,2 mill. 3. Vidare disponering av overskot: Dekking av underskot IBSV 2,5 mill Meiropptak ISV 105 Prosjektarbeid studiekvalitetsarbeid 1 mill Handlingsplan FoU 1 mill 4. Rektor får fullmakt til å godkjenne revidert rekneskap 2014 dersom Riksrevisjonen har merknadar. Overskot Akkumulert overskot Disponering Overførast iht styrevedtak Overført til fagavdelingar Overført bibliotek -82 Overført IT Overført FoU 243 Sum Tal i heile tusen I budsjettet for 2015 ble det satt av 1,6 mill til justering av uheldige effektar av ny RFM. Disse blir føreslegne omdisponert til handlingsplan for FOU. Det er og gjort avtale mellom UiB og HiSF om at HiSF ikkje lenger skal betale i året for overføring av fagtilsette i musikkterapi. Desse midlane blir og omdisponert til FoU handlingsplan. Saksvedlegg: Leiingskommentarar til rekneskapen

128 Saksframstilling Tidlegare saker som vedkjem denne saka: Sak 13/55 Budsjett 2014 Sak 14/19 Delårsrekneskap 1. tertial 2014 Sak 14/52 Delårsrekneskap for 2. tertial 2014 Saka har til føremål å syne rekneskapsresultatet for løyvingsfinansiert og ekstern finansiert verksemd og likviditetssituasjonen til høgskulen. Saka gjev ei orientering om den økonomiske stoda i høgskulen for Saka har følgjande oppbygging: Samandrag og oppsummerande vurderingar Rekneskap 2014 detaljert gjennomgang Eksternfinansiert verksemd Avsetnader Likviditetsrapport pr 3. tertial 2014 Samandrag og oppsummerande vurderingar Tabellen under viser samla overskot/underskot på dei ulike budsjetteiningane i HiSF i Tabell 1 Overskot/underskot pr avdeling på ordinær drift Akkumulert over-akkumulert over- Budeining /underskot 2014 /underskot 2013 AHF AIN ALI ASF Sum fagavd FELLES HiSF OPPDRAG Totalt HiSF Tal heile tusen I tabellar og tekst nyttar vi over/underskot som i denne samanheng er eit meir- eller mindreforbruk i høve til budsjettet. Styret må vera merksam på at i rekneskapsmalen frå KD som vi skal fylgja, er tidlegare års over-/underskot inkludert i årets akkumulerte over-/underskot. Overskotet frå 2013 for HiSF Oppdrag er overført til fellesadministrasjon, og soleis ikkje vidareført. Dette er i tråd med tidlegare praksis. HiSF sin samla rekneskap for 2014, viser eit akkumulert overskot på kr 6,6 mill. Høgskulen hadde eit overskot i 2013 på kr 7,4 mill som er overført til Det var i 2014 budsjettert med eit underskot på kr 1,5 mill. Det betyr at for HiSF samla har vi eit forbruk om lag som budsjett for Totalt sett for fagavdelingane er det eit akkumulert overskot i 2014 på kr 1,2 mill. Dette er ein auke frå 2013 på kr 0,5 mill. Einingane i fellesadministrasjon har eit samla overskot på kr 5,1 mill. 19

129 Økonomien i og den økonomiske styringa av eksternt finansiert verksemd er god. Eksternt finansiert verksemd dekker kostnadene som aktiviteten medfører for HiSF inklusiv indirekte utgifter. Dekningsbidrag frå eksternfinansiert verksemd var budsjettert med kr 4,7 mill, medan faktisk bokført dekningsbidrag til dekking av fellestenester frå denne verksemda utgjer kr 8,4 mill. Eigeninnsatsen på prosjekt utgjør 2,3 mill. Verksemdskapital Verksemdkapital er eigenkapital HiSF har lov til opparbeida basert på overskot frå oppdragsverksemd. Det er ikkje høve til å byggja opp verksemdskapital basert på løyvingsfinansiert verksemd eller løyvingsfinansiert aktivitet. HiSF sin verksemdskapital er opparbeidd over mange år. Verksemdskapitalen er primært tenkt å vera ein reserve for å dekka moglege underskot på eksternt finansiert verksemd, alternativt på ordinær drift. Verksemdskapitalen er samansett slik: Verksemdskapital AHF AIN ALI ASF Sum fagavd Institusjon Totalt HiSF Tal i heile tusen Verksemdskapitalen pr 2014 utgjer kr 4,5 mill. Auken i verksemdskapitalen er overskot frå oppdragsfinansiert verksemd som for 2014 som utgjorde kr 0,2 mill. Vurdering HiSF sin økonomi er god. Eit meirforbruk i høve budsjett på kr 0,8 mill. utgjer eit avvik frå budsjettramma på 0,2 %. God budsjettoppfølging og økonomistyring vil framleis vere i fokus i Avdelingane får sine under/overskot vidareført, og i tillegg får it-drift, biblioteket og seksjon for FoU vidareført sine under/overskot. Fagavdelingane har i det alt vesentlege ei drift godt i samsvar med budsjettet, men vi veit at fleire avdelingar har stramme rammer på bakgrunn av auka studenttal. For meir detaljert gjennomgang av rekneskapen viser rektor til den vidare saksframstillinga i dette dokumentet. Rekneskap 2014 detaljert gjennomgang Økonomisk ramme for ordinær drift 2014 Tildelt budsjettramme til ordinær verksemd i Statsbudsjettet for 2014 var kr 341 mill. 20

130 Andre inntekter for dekking av driftsnivået er budsjettert med overføring frå Universitetet i Oslo på kr 0,3 mill, som er studiepoeng frå 2013 for master i spesialpedagogikk der UiO er fagansvarleg. Innbetalte materialpengar frå studentane blei budsjettert med kr 0,8 mill, som samsvarer med faktisk innbetaling. Dekningsbidrag frå eksternfinansiert verksemd var budsjettert med kr 4,7 mill, medan faktisk bokført dekningsbidrag til dekking av fellestenester frå denne verksemda utgjer kr 8,4 mill. Eigeninnsatsen på prosjekt utgjør 2,3 mill. HiSF Oppdrag gjennomførte i 2012 prosjekt som medførte auka studiepoengproduksjon ved høgskulen. Studiepoengløyvinga for 2014 skal difor reduserast med kr 2,2 mill. då desse inntektene vart inntektsført i 2012 for å kunne avslutta undervisningsprosjekta. Inntektsramma for å finansiere kostnadsbudsjettet for 2014 var budsjettert med kr 344 mill. Nærare om resultatet Løyvingsingsfinansiert verksemd Løyving frå KD Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønskostnader Investeringar Andre driftskostnader Husleige og drift av bygg inkl straum Sum driftskostnad Driftsresultat Disponeringar/avsettingar: Tidlegare års overskot inkl overføring frå verksemdskapital Endringar i avsetningar Dekningsbidrag frå prosjektverksemda Eigenfinansiering til prosjekt Forskotterte studiepoeng inntekter Interne overføringar frå eksterne prosjekt Resultat frå ordinær verksemd Tal i heile tusen I tabellen over presenterer vi ei oppstilling av rekneskapen 2014 for løyvingsfinansiert verksemd. Omtala økonomisk ramme for driftsnivået i 2014 kan ikkje direkte samanliknast med driftsinntekter frå ordinær verksemd. Løyvinga frå departementet i 2014 var på kr 341 mill. Dette er ein auke i høve løyvinga for 2013 på kr 25,4 mill. Auken skuldast blant anna: Kr 0,7 mill. i auke som følgje av nye studieplassar Kr 3,0 mill. i auka husleige Kr 6,7 mill. som følgje av auka resultatbasert utteljing for utdanningsinsentiv. Kr 11,1 mill. i pris- og lønsjustering. 21

131 Høgskulen har hatt diverse andre inntekter på kr 8,8 mill. frå mellom anna kopiinntekter, framleige av lokale og utleige av personale, konferanseavgift til lærarstemne, næringslivskonferanse ol. Desse inntektene blir ikkje rekna som ein del av den eksternfinansierte verksemda. Lønskostnadane i 2014 var kr 211,7 mill. Samanlikna med 2013 er det ein auke på kr 15,5 mill. Auken i lønskostnadane kan forklarast med auke i årsverk, i tillegg til årleg lønnsvekst. Investeringar i 2014 er redusert i høve til I 2013 hadde vi etterslep på investeringar til Høgskulebygget blant anna ei overføring til Statsbygg i høve tilpassingar/ombyggingar i byggeprosessen. Rest utstyrsløyvinga vi fekk i 2011 til Høgskulebygget utgjer kr 13,9 mill. pr Andre driftskostnader utgjer kr 67,2 mill. og er ein auke frå 2013 på 13,8 mill. Auken i høve 2013 gjeld i hovudsak tilskot til SISOF knytt til bygging av studentbustader (kr 6,5 mill.), i tillegg til generell prisauke. Kostnader til husleige og drift av bygg utgjer kr 65 mill., noko som er ein auke i høve 2013 med kr 1,4 mill. Auken relaterer seg hovudsakeleg til årleg prisauke. Dekningsbidrag frå eksternfinansiert aktivitet var på kr 8,4 mill. og eigenfinansiering på prosjekta utgjorde kr 2,3 mill., noko som gjev eit netto bidrag frå prosjektverksemda på kr 6,1 mill. Dette er ein auke samanlikna med fjoråret på kr 1,2 mill. Forskotterte studiepoenginntekter utgjer kr 1,5 mill. Interne overføringar frå prosjektverksemda er ei rein teknisk justering. Resultat løyvingsfinansiert verksemd 2014 pr avdeling Budeining Rekneskap pr desember 2014 Kostnads-budsjett pr desember 2014 Totalt overskot pr desember 2014 Over- /underskot frå 2013 Over- /underskot 2014 AHF AIN ALI ASF Fagavd Fellestenester HiSF Oppdrag Totalt HiSF Tal i tusen kr Forklaring på tabellen over: Over-/underskot pr des 2014, inneheld meir-/mindreforbruk for Over/underskot frå 2013, overført meir-/mindreforbruk frå 2013 etter styre sitt vedtak om disponering av overskot. Totalt overskot pr des. 2014, er totalt meir-/mindreforbruk for avdelingane som inkluderer meir-/mindreforbruk frå Avdeling for helsefag har eit akkumulert overskot pr på kr 0,28 mill. Dei har eit meirforbruk på løn, men eit mindreforbruk på andre driftskostnader. Avdelinga har inntekter frå utleige av arbeidskraft og andre diverse inntekter på om lag kr 0,35 22

132 mill. Drift for 2014 går om lag i balanse og avdelinga har eit overskot isolert for året på kr 0,9 mill. Avdeling for ingeniør- og naturfag har eit akkumulert overskot pr på kr 1.76 mill. som hovudsakeleg relaterer seg til mindreforbruk på løn for ingeniørfag. Ingeniør har isolert for 2014 eit overskot på kr 1,25 mill., medan Naturfag har eit overskot på kr 0,1 mill. Avdeling for lærarutdanning - og idrett har eit samla overskot pr på kr 1,1 mill. Avdelinga har inntekter knytt til utleige av arbeidskraft som i 2014 utgjer kr 1,2 mill., samstundes som dei har mindreforbruk av andre driftskostnader. Avdeling for samfunnsfag har eit underskot pr på kr 2 mill. Avdelinga har splitta rekneskapen på institutt og gjennomfører økonomioppfølginga for kvart enkelt institutt for seg. Oppfølginga viser at eitt institutt har akkumulert underskot pr på kr 2,9 mill. Underskotet skuldast høge studenttal og store utbetalingar til refusjon av reiser for studentar i praksis. Dei andre institutta går med overskotet/i 0. HSF Oppdrag si administrative drift har eit overskot pr på kr 0,22 mill. Oppdrag får finansiert dei administrative stillingane, men mykje av løna blir dekka av overføring frå prosjekt. Fellestenestene og institusjonsnivå har overskot pr på kr 5,1 mill. Dette inkluderer overskot frå 2013 med kr 6,7 mill., og isolert for 2014 har ein såleis eit underskot på kr 1,6 mill. Over- og underskot isolert for 2014 i høve budsjettramma skuldast hovudsakeleg tilskot til SISOF knytt til bygging av nye studentbustader i Nedrehagen. Eksternfinansiert verksemd Eksternfinansiert verksemd Eksterne inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnad Driftsresultat Disponeringar/avsettingar: Endringar i avsetningar Dekningsbidrag frå prosjektverksemda Eigenfinansiering til prosjekt Forskotterte studiepoeng inntekter Interne overføringar frå eksterne prosjekt Resultat frå oppdragsfinansiert verksemd Tal i heile tusen Høgskulen si eksternfinansierte verksemd er generelt sett delt i to typar inntekter, oppdrags- og bidragsaktivitet. Desse er organisert i rekneskapet som prosjekt. Oppdragsprosjekta har eksterne oppdragsgjevarar og skal levere ei teneste eller produkt som er bestilt. Desse prosjekta blir avslutta med eit overskot eller underskot (inntekter kostnader) som blir overført verksemdskapitalen ved avslutting av prosjektet. For 2014 er resultatet frå oppdragsfinansiert verksemd kr 0,2 mill. 23

133 Bidragsfinansierte prosjekt er finansiert delvis av høgskulen og delvis av eksterne oppdragsgjevarar. Det er ikkje stilt same krav til levering av tenester eller produkt for desse prosjekta. Bidragsfinansierte prosjekt blir avslutta mot ordinær drift ved avdelinga som er ansvarleg for oppdraget. Beløpet inngår i interne overføringar i tabellen over. Eksternfinansiert verksemd genererte kr 41,1 mill. i inntekter i Direkte kostnader på prosjekta utgjer kr 34,2 mill. og driftsresultatet frå EFV er kr 6,8 mill. Belasta dekningsbidraget frå prosjektverksemda utgjer totalt kr 8,4 mill. Av dette går 85 % (kr 6 mill.) til å dekke fellestenester og blir overført institusjonsnivå og 15 % (1,3 mill.) blir tilbakeført ordinær drift ved avdelinga. Ein del prosjekt er viktige og bør gjennomførast sjølv om vi ikkje har tilstrekkeleg finansiering. Institusjonen subsidierer desse prosjekta, for 2014 utgjer denne eigenfinansieringa kr 2,3 mill. Kursverksemda frå HiSF Oppdrag gjev studiepoengproduksjon og blir overført frå KD to år etter gjennomført studieproduksjon. Forskotterte inntekter frå kursverksemda utgjer kr 1,5 mill. Periodiseringa er mottekne inntekter som ikkje er nytta ved slutten av året. Vi tilbakefører inntekta for alle eksternfinansierte prosjekt Totale avsetnader frå bidragsfinansierte verksemd er kr 12,3 mill. Endring i avsetnader blir nærare omtala i eige avsnitt. Den eksternfinansierte verksemda skal handsamast som eiga styresak seinare. Avsetting pr Avsetting pr Endring i Inntektsført løyving perioden Kunnskapsdepartementet SUM utsett verksemd SUM strategiske føremål SUM større investeringar Overskot løyvingsfinansiert verksemd Andre avsettingar SUM andre avsettingar Sum unytta løyving frå Kunnskapsdepartementet Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktingar 102 Sum avsett andel av tilskot til statleg og løyvingsfinansiert aktivitet Avsetting pr Avsetting pr Endring i Ikkje inntektsført bidrag perioden Sum andre statlege etatar Sum andre bidragsytarar Sum ikkje inntektsført løyving og bidrag Tal heile tusen Tabellen over viser HiSF sine avsetnader pr samanlikna mot avsetjingane pr Avsetnad er inntekter til aktivitet som er vedteke, men som strekkjer seg utover inneverande rekneskapsår, og som skal brukast komande år. 24

134 Avsetnader kan delast i to kategoriar, interne prosjekt og eksterne bidragsprosjekt. Avsetnader til interne prosjekt er vesentleg løyvingsfinansiert verksemd frå KD som er vedteke til bestemte føremål. I tillegg inneheldt det årets overskot frå drifta. Samanliknar vi avsett del av løyving frå KD pr med er det ei auke på kr 7,4 mill. Dette skuldast hovudsakeleg auka avsetnader knytt til kompetanseheving, som har auka med kr 6,3 mill. For og kunne finansiere tilskotet til SISOF har vi nytta heile avsetninga til kjøp Gymnasbygg. Ikkje inntektsført bidrag er avsett inntekt frå eksterne bidragsprosjekt. Denne avsetning er redusert med kr 1,9 mill. frå 2013 til KD har stort fokus på at sektoren ikkje skal ha for store avsetnader. Samstundes er det svært viktig for høgskulen si økonomistyring at vi har mogelegheit for å setje av midlar slik at vi ikkje får for store svingingar i drifta. Vi treng og å setje av midlar til framtidige investeringar og omstillingstiltak i organisasjonen. Likviditetsrapport pr 3. tertial 2014 Likviditetsbehaldning for månadane september-desember 2014: Tal i heile tusen September Oktober November Desember Inngåande kontantbeholdning Netto reduksjon/auke Utgåande kontantbeholdning Tal heile tusen Likviditeten har store svingingar og skuldast at vi får overført løyving frå KD kvart tertial. Løyving blir utbetalt i januar, mai og september. Tabellen viser at høgskulen har god likviditet. Høgskulen har god økonomistyring, og vi vil fortsatt ha fokus på dette i Vedlegg til sak 25

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144 24/15 Handlingsplan for fou Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Erik Kyrkjebø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: 1. Styret sluttar seg til framlegget til Handlingsplan for fou ved HiSF , og ber rektor følgje opp handlingsplanen i organisasjonen og gjennom prioritering i budsjett. 2. Rektor får fullmakt til å nemne opp ei arbeidsgruppe med representantar frå avdelingane, fagorganisasjonane og fellesadministrasjonen som skal greie ut korleis ein kan frigjere ressursar i organisasjonen. Saksvedlegg: 1. Strategiplan for HiSF (uprenta) 2. Innspel frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet, (uprenta) 3. Strategi for forsking- og utviklingsarbeidet ved HiSF (uprenta), Strategisk utvikling av fou ved HiSF (uprenta), Høyringsinnspel i tabellform med kommentarar (prenta) 6. Høyringsinnspel (prenta) 7. Drøfting av finansiering av tiltak i Handlingsplan for fou , notat (prenta) Saksframstilling Styret ved HiSF vedtok 29. oktober 2014 eit svarbrev til Kunnskapsdepartementet i samband med ei strukturmelding for UH-sektoren våren 2015 målsettingar og ønska profil i år Styret ved HiSF vedtok og ny strategiplan for HiSF i juni 2014 med målsettingar for HiSF i år Denne saka føl opp desse vedtaka gjennom ei konkretisering av tiltak med kostnadsestimat for dei ulike målsettingane til HiSF innan fou og kompetansebygging. Saka er bygd opp som eit forslag til handlingsplan for fou for perioden ved HiSF. Bakgrunn Strategiplan for HiSF (vedlegg 1) og svarbrevet til KD (vedlegg 2) set både generelle og konkrete målsettingar for fou (inkludert målsettingar for kompetanse og internasjonalisering som er relevante for fou) 1. 1 Strategiplan for HiSF (vedlegg 1) vert forkorta SP18, medan svarbrevet til KD (vedlegg 2) vert forkorta KD20 26

145 Målsettingane kan stillast opp tematisk slik (frå bakgrunnsdelen på side Feil! Bokmerke er ikke definert.): - Høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i Del tilsette med førstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i 2018, og samstundes fleire med toppkompetanse og fleire stipendiatstillingar - PhD-utdanning; utgreiing innan 2018, og etablert PhD-utdanning (tredje syklus) på fagfelta idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø innan Sterke forskingsmiljø og forskingsgrupper med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU i Framifrå forskingsbasert undervisning (i 2018) - Målretta kompetanseoppbygging (i 2018) - Styrka internasjonalisering og auka mobilitet (i 2018) Desse målsettingane vil i denne saka bli diskutert tematisk som eit framlegg til handlingsplan for fou ved HiSF for perioden Perioden på fem år er valt for å sikre at prioriteringar og satsingar går over fleire år, og at ein ser satsingane under eitt som ledd for å nå dei målsettingane styret har satt for HiSF i 2018 og Det er lagt vekt på å synleggjere prioriteringar, konkrete tiltak og å legge fram eit kostnadsestimat for dei ulike tiltaka på dei punkta der dette er mogleg/naturleg. Prosess Framlegget til Handlingsplan for fou vart drøfta i leiarmøtet 1. desember 2014 og 5. januar 2015, og drøfta i fou-utvalet ved HiSF 12. desember Innspel frå desse drøftingane vart teken inn i eit høyringsutkast av handlingsplanen som vart sendt på høyring i organisasjonen den 14. januar med høyringsfrist den 11. februar Handlingsplanen vart og drøfta i styreseminar mellom høgskulestyret og leiargruppa den 3. februar, og drøfta i styremøtet den 4. februar med tilslutning til hovudlinjene i handlingsplanen. Styret la vekt på at dette var ei naturleg oppfølging av vedtekne strategiske målsettingar, positivt for rekruttering og utvikling av kompetanse, og ei nødvendig satsing for å nå målsettingane. Styret peika og på at det er viktig at sjå gjennomføringa av planen i samanheng med undervisningskvalitet, og at det vil bli utfordrande å finne rom for tiltaka i planen økonomisk i åra framover. Drøfting av innspel Det kom inn i alt 11 høyringsinnspel frå organisasjonen til planen i samband med fristen, og innspela dei er summerte og kommenterte i vedlegg 5. Alle høyringsinnspela i lagt ved i vedlegg 6. Her ligg og høyringsinnspelet frå Utdanningsutvalet av 27. februar som er lagt ved, men ikkje kommentert. Høyringsinnspela tek i hovudsak opp desse hovudtema: - Oppretting av førstestipend, og resultatbasert versus søknadsbasert tildeling av desse - PhD-utdanningar, og fagområde for desse - Etablering av eit kompetanseprogram Nokre av innspela til Handlingsplan for fou drøftar dei strategiske målsettingane som er lagt til grunn for dei ulike tiltaka. Det blir og etterlyst ei prioritering mellom dei ulike målsettingane med tilhøyrande tiltak. Dette er i stor grad innspel av strategisk karakter som ikkje blir drøfta i særleg grad i denne saka, men 27

146 som rektor ber styret ta stilling til ved handsaming av saka og ved evt. revidering av strategisk styrande dokument for HiSF. Ein av dei strategiske målsettingane blir likevel spesielt drøfta i denne saka, og det gjeld satsing på doktorgradsutdanning ved HiSF og på kva område denne satsinga skal vere på som følgje av dei innspela som er komne i høyringsrunden. I tillegg peikar både høyringsinnspela og diskusjonar i styret på at finansiering av dei føreslegne tiltaka vil vere utfordrande utan å gå ut over undervisningsaktiviteten. vedlegg 7 til denne saka drøftar ulike måtar for å finansiere dei konkrete tiltaka i handlingsplanen for å nå dei strategiske målsettingane innan fou, kompetanse og internasjonalisering. Drøfting av hovudpunkta i høyringsinnspela Hovudpunkta i høyringsinnspela rundt førstestipend, PhD-utdanning og kompetanseprogram blir drøfta i det følgjande. Finansiering av tiltaka og moglege modellar for dette vert drøfta i vedlegg 7. Førstestipend Førstestipend-ordninga som er føreslege er eit stipend som kan gje tilsette i førstestillingar høve til lik mengde fou-tid som tilsette i toppstillingar har ved HiSF i dag. Høyringsbrevet ba særskilt om tilbakemeldingar på om tildelinga burde vere resultatbasert eller søknadsbasert. Det er kome høyringsinnspel som stør begge tildelingsmåtane. Den resultatbaserte tildelinga vil gje transparens og føreseielegheit i tildelingane, og vil premiere dei som publiserer vitskapleg etter dei kriteria som ligg i den nasjonale publiseringsmodellen. Det blir i denne saka likevel tilrådd at stipendmottakaren i tillegg til å legge fram publikasjonsliste for dei siste åra må skissere ein kort forskingsplan som skal innehalde forventa resultat, kopling mot utdanningar og satsingar, studentinvolvering i prosjektet, deltaking i kompetanseprogram, og forskingssamarbeid internt og eksternt. Tilråding til kven som bør få stipend bør skje frå avdelingane sine fou-utval som kan vekte kriterier og vitskapleg publikasjonar ut i frå fagtradisjonar og til ein viss grad eigne retningslinjer, og vidare handsamast i det sentrale fou-utvalet før leiargruppa og rektor tildeler. Tildelinga på bakgrunn av søknad kan vere for 3 år med årleg kort evaluering av oppnådde resultat og publikasjonar, og med høve for nytilsette eller tilsette med opprykk til å kome inn i ordninga gjennom søknad. Det er og kome framlegg om at dette også bør kunne gjelde tilsette som ikkje er i førstestillingar dersom ein legg resultatbasert tildeling til grunn men det blir i denne saka ikkje tilrådd å utvide ordninga generelt, men at det kan opnast opp for å gjere unntak frå kravet om førstekompetanse dersom avdelingane særskilt tilrår det i enkelttilfelle. Det er reist spørsmål om ein slik søknadsbasert heller enn resultatbasert tildelingsmåte aukar byråkratiseringa av fou ved HiSF. Prosessen vil i nokon grad auke sakshandsaminga rundt fou gjennom søknader og vurdering av desse, men rektor vurderer det slik at det likevel blir vegd opp av moglegheitene for å styrke utviklinga av forskingsgrupper, tett kopling mot kompetanseprogrammet og samarbeid internt og eksternt. Det vil ikkje auke byråkratiseringa for dei som ynskjer å halde fram med dagens tildelte fou-tid det vil kun vere krav til søknad frå dei som ynskjer å auke mengda fou-tid. Det kan vere aktuelt at ordninga blir i større grad resultatbasert etter nokre år dersom ein ser at dei etablerte samarbeidsstrukturane innan fou er tilstrekkeleg etablerte. 28

147 Eit førstestipend vil til ein viss grad kunne dele tilsette inn i grupper som har ekstra fou-tid og dei som ikkje har slik fou-tid. Dette er og ei problemstilling i dagens ordning under tildeling av fou-tid på avdelingane, men kan kanskje bli meir synleg gjennom ordninga med førstestipend. Rektor tilrår likevel at dette bør vere ei styrt og akseptert skeivfordelinga av fou-ressursar mellom tilsette for å stimulere og hente ut meir fouresultat for å oppnå målsettingane. Det blir reist spørsmål i høyringa om konsekvensane for utdanningane av satsinga på fou. Det vil i søknader om førstestipend vere eit kriterium at søkarar skal skissere korleis studentar skal involverast i fou-arbeidet, og korleis fou-arbeidet er forankra i utdanningsrelevante problemstillingar eller kan bidra til å styrke utdanningane ved HiSF. Søkjarar skal og vurdere korleis fou-resultata kan takast inn i undervisning gjennom emner eller forelesingar. Rektor tilrår at førstestipenda i stor grad skal vere frie stipend som er opne for alle tilsette, men som skal ha relevans for utdanningane på avdelinga. Den strategiske relevansen skal i stor grad avgjerast på avdelingsnivå i prioritering av stipendsøkjarane. Det kan vere utfordrande for ein del av utdanningane dersom mange tilsette mottek førstestipend, og slik skal ha meir fou-tid på arbeidsplanen med tilsvarande mindre undervisningstid. Avdelingane og utdanningane som har mange tilsette med slik kompetanse og fou-aktivitet at dei kjem inn i ordninga må difor sjå på om det er grunnlag for å tilsette fleire for å løyse fou- og undervisningsoppgåvene. Stipenda vil vere finansiert frå institusjonsnivået, og slik bety ein tilførsel av ressursar til avdelinga. Det vil til ein viss grad vere overlapp mellom førstestipend og forskarstipend både form av kriterier for å motta stipend, og ønskja resultat frå stipendet. Det er likevel ein forskjell i at forskarstipend prioriterer yngre forskarar som nyleg har disputert eller fått opprykk til førstelektor, og som gjev meir fou-tid på arbeidsplanen i eitt særskilt år. Det vil gjerast ei vurdering etter nokre år om behovet for forskarstipend er endra, og om talet stipend skal oppretthaldast eller reduserast. Det er og i høyringsinnspela reist spørsmål om fordelinga mellom fou-midlar til avdelingane, og institusjonelle ordningar som førstestipend. Rektor vurderer at det er viktig med ei reell auke av midlar til fou for å finansiere tiltaka og for å nå målsettingane på fou og kompetanseheving. Det er difor viktig det er fou-midlar på avdelingane som kan stimulere tilsette til å starte systematiske kvalifiseringsløp, utvikle nye fou-prosjekt og stimulere til samarbeid om fou internt og eksternt. Dei institusjonelle stipenda er i hovudsak retta inn mot dei som er komne langt i kvalifiseringsløpa eller har særskilt stor fou-aktivitet. Det vil likevel og vere slik at tilsette som mottek førstestipend i dag i stor grad får tildelt noko fou-midlar frå avdelingane, og det vil difor i gjennomgang av finansieringsmåtar for tiltaka vurderast korleis balansen mellom institusjonelle midlar og avdelingsmidlar skal vere. Avdelingane vil framleis har stor påverknad i tildelinga av fou-midlar gjennom førstestipendordninga og avdelinga sine frie fou-midlar. Det er i høyringsutkastet gjort framlegg om ei nedre grense for frikjøp frå undervisning. Høyringsinnspela er i stor grad opne for ei slik grense, men det er ulike innspel på kor grensa bør gå. Nokre innspel peikar på at det er viktig at grensa ikkje 29

148 blir satt for lågt slik at det verkar demotiverande for å søke ekstern finansiering og nye forskingsprosjekt, og nokre peikar på at det er viktig at kombinerte stillingar er aktive både i undervisning og forsking. Rektor tilrår at det blir etablert ei slik nedre grense for frikjøp frå undervisning, men vil sjå vidare på kvar grensa skal gå. Dette vil gjerast i samband med vurdering av stimuleringsordningar som B-tillegg ved tilslag. Det vil og vere mogleg å få unntak frå den nedre grensa ved særskilte høve slik som ved leiing av store forskingsprosjekt. PhD-utdanning Det blir i høyringsinnspela peika på at det er ynskjeleg med meir prosess rundt dei tematiske satsingane som er nemnde som PhD-utdanningar i dei strategiske dokumenta. Innspela peikar på at ei slik satsing bør ha ei brei forankring og ein god og grundig prosess. Det er og innspel som drøftar om det skal vere to parallelle løp for å etablere PhD-utdanning, eller om det er meir formålstenleg å arbeide med eitt løp i første omgang. Det blir og peika på at det er viktig å sjå utgreiinga og etableringa av PhD-utdanning i samanheng med utdanningane på bachelor og masternivå ved HiSF som skal bidra til rekruttering av kandidatar til PhDutdanningane, og korleis ei slik utdanning og kan bidra til å styrke desse utdanningsløpa. Særskilt blir det peika på at lærarutdanninga og dei auka kompetansekrava i denne utdanninga vere med i ei slik utgreiing. Rektor tilrår difor at ein startar ein breiare prosess for å få forankra satsinga på PhD-utdanning i organisasjonen, og for å peike ut dei to strategiske satsingsområda der det på sikt skal etablerast PhD-utdanning. Det vil og bli vurdert om det skal vere to parallelle løp, eller om eitt av løpa skal prioriterast i fyrste omgang. Rektor vil komme tilbake til styret med ei slik utgreiing hausten Målsettinga om utgreiing og etablering av PhD-utdanning ligg likevel fast som grunnlag for handlingsplanen og framdrifta på dette punktet. Kompetansesprogram: Det blir i høyringsinnspela peika på at dei som får fou-stipend bør delta i kompetanseprogrammet for å sikre framdrift i kvalifiseringsløp, og for å styrke den formelle kompetansen gjennom kurs i dette arbeidet. Det blir og peika på at ein bør utnytte og kople på den kompetansen som finnast i II-ar stillingar ved HiSF som fagkrefter inn i dette programmet, og at kompetanseprogrammet bør relaterast til etablerte og i utviklinga av nye mastergrader og særskilt i utviklinga av PhDutdanning. Rektor støttar desse innspela, og vil ta dette med i arbeidet med å etablere eit kompetanseprogram ved HiSF. Prioritering og igangsetting av tiltak Dei strategiske målsettingane som handlingsplanen bygger er ikkje prioriterte, og det er difor vanskeleg å prioritere nokre tiltak over andre dersom ein legg til grunn at målsettingane har lik prioritet. Tiltaka vil likevel vere kostnadskrevjande å setje i gang samstundes, og det vil slik kunne vere sannsynleg at nokre av tiltaka ikkje kan setjast i gang før budsjettet for 2016 er vedteke. Det blir difor her satt opp ein justert tidsplan for oppstart av dei ulike tiltaka med bakgrunn i kva tiltak ein bør finansiere på kort sikt og kva tiltak som kan finansierast på noko lengre sikt som omtala i vedlegg 7. 30

149 # Tiltak Arbeidstimar Tal Delkost. Driftkost. Kostnad Førstestipend 371, Eigne PhD-stipendiatar Stipendiat Kompetanseprogram Årsverk Professorkval.- og førstekval.-stipend 1249/ Strategiske satsingsområder Kvalitet i søknader - NFR Årsverk Kvalitet i søknader - EU Årsverk Internasjonaliseringsstipend Stipend Forskingstøtte statistikk/ikt Årsverk Forskingsstøtte litteratur Årsverk Forutsetningar: Kostnad per arbeidstime 500 Kostnad per årsverk Kostnad per stipendiatårsverk Merk at det her blir lagt til grunn ei kostnadsramme for oppstart av tiltak i 2015 på 6,5 millionar. Det blir prioritert å tilsette i stillinga som skal utvikle og organisere kompetanseprogrammet for fou, og å auke fou-tida til tilsette som er i kvalifiseringsløp og som har høg forskingsaktivitet. Her vil ein tilrå at ein brukar midlar som er satt opp både under førstestipend (tiltak 1) og under dei ulike kvalifiseringsstipenda (tiltak 4) til å finansiere fleire fou-stipend av typen professorkvalifiseringsstipend, førstekvalifiserings-stipend og forskarstipend frå årets søknadsrunde. Det blir vidare prioritert å sette i gang tiltak for kvalitet i søknader mot NFR for å auke eksterne inntekter på forskingsprosjekt, samt å auke forskingsstøtta til prosjekt og tilsette gjennom statistikk/ikt-kompetanse og litteratur. Førstestipend vil då ikkje få effekt på arbeidsplanane til tilsette før , samt at satsinga på doktorgradsutdanning ved HiSF vil starte opp med utpeiking av to strategiske satsingsområder frå same dato. Dette vil gje rom for noko meir prosessarbeid på tema og innhald i desse satsingane før oppstart dersom styret ynskjer det. Stipend for internasjonalisering vil ha effekt frå same dato, og det same vil oppstart av eigne doktorgradsstipendiatstillingar. Det vil framleis vere rom for å tildele slike eigne doktorgradsstipendiatstillingar gjennom ei eiga utlysing i år med oppstart for doktorgradskandidatar først i Finansiering I høyringsinnspela rundt finansiering blir det peika på at det er viktig at det er ein god prosess for å finne finansiering for tiltaka i handlingsplanen, og arbeidsvilkåra til tilsette må takast i vare i denne prosessen. Det blir peika på at det er viktig at det blir ei reell auke i fou-tid, og ikkje berre på papiret (med meir førebuing til undervisning på fritida). Nokre innspel åtvarar mot storstila omdisponering av undervisningsressursar, medan andre peikar på at det bør vere eit krav til at forskinga styrker og er tett integrerte med utdanningane, gjennom dette kompenserer ei overflytting av ressursar frå undervisning til fou. Det bli og peika på at samla sett bør ikkje auken i ressursar til fou svekka utdanningane, og på at satsinga og tiltaka kan gje meir eksterne inntekter i framtida. Finansiering av tiltaka blir drøfta meir i vedlegg 7. Tiltak for å nå målsettingar for fou i 2018/2020 Kapittelet drøftar dei viktigaste målsettingane for fou som er vedtekne av styret, og synleggjer prioriteringar, konkrete tiltak og kostnadsestimat for dei ulike tiltaka på dei punkta der dette er mogleg/naturleg. Tiltaka blir summerte opp i ein handlingsplanen 31

150 for fou ved HiSF for (FOU2020) på side 39. Handlingsplanen bør reviderast årleg gjennom arbeidet med Årsrapporten til Kunnskapsdepartementet for å vurdere måloppnåing på dei ulike punkta, og om satsinga må ytterlegare styrkast for å nå målsettingane. Mål 1: HiSF skal ha høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i 2020 Dette er ei svært ambisiøs målsetting for høgskulen, men i nasjonal samanheng var snittet blant statlege institusjonar 0,81 i Blant statlege høgskular var snittet i 2013 på 0,37 poeng per fagstilling, men HiSF var nest sist (berre føre Samisk høgskole) på statistikken med 0,19 poeng per fagstilling. Eit av dei viktigaste kriteria som må vere på plass for å kunne publisere vitskapleg er nok tid til utvikling av idear og design av forskingsprosjekt, datainnsamling og metodisk analyse, og til presentasjon og akademisk samanskriving av forskingsresultata. Ein viktig premiss for å auke den vitskaplege publiseringa vil difor vere å gje meir tid til slikt fou-arbeid til dei som har best føresetnader for å leie og utføre denne fou-aktiviteten. Dette vert drøfta i de følgjande. Det er og viktig å styrke bibliotektenesta og tilgangen til forskingslitteratur for sikre at tilsette og studentar har god tilgang til søkerettleiing og relevante forskingsartiklar i arbeidet. I tillegg vil det vere viktig å syte for at resten av støttesystema er på plass; god tilgang til administrativ støtte, utstyr og IKT-verktøy med brukarstøtte. Snittet blant dei tilsette som publiserer ved HiSF var i åra frå 2009 til 2012 om lag 1,0 publiseringspoeng per fagstilling, mens det i 2013 endte på 0,6 poeng per publiserande fagstilling. Dei tilsette som går att kvart år på publiseringsstatistikken er i betydeleg grad tilsette innanfor gruppa med professorar, føresteamanusensar og tilsette i doktorgradsløp (om lag 82 prosent av forfattaradressene i 2013). Det kan difor vere rimeleg å anta publiseringspotensialet i nokon grad er realisert innanfor gjeldande rammevilkår for desse stillingane, og at det må endringar i rammevilkåra for å sjå ei auke i publiseringar for desse kategoriane. Professorar og dosentar har 25 prosent fou-tid til stillinga. Dette kjem i tillegg til 15 prosent som er avsett til fagleg oppdatering, fou og kompetanseheving (FOKUS) og 8 prosent til administrasjon. Arbeidsvilkåra ligg tett opp til dei vilkåra som universitetstilsette har, og det er også mogleg å få forskingstermin i eitt år som eit fou-stipend for å stimulere publiseringsaktiviteten. Det er samstundes svært ynskjeleg at denne akademisk toppkompetansen òg kjem studentar til gode gjennom undervisningsaktivitet. Førsteamanuensar og førstelektorar har per i dag opp til 7 prosent fou-tid i tillegg til FOKUS og administrasjon avhengig av avdelingstilknyting (sjå vedlegg 4). Det er potensiale for betre rammevilkår for vitskapleg publisering i desse stillingskategoriane i retning av dei vilkåra som førsteamanuensis-stillingar har ved universiteta. Tilsette i førstestillingar skal ha høve til lik tildeling av fou-tid som toppstillingar ved HiSF. 32

151 Rammevilkåra for førsteamanuensar etter fullført doktorgrad er prega av rask omstilling til ei betydeleg auke i undervisningsaktivitet i forhold til doktorgradsperioden, og det kan vere utfordrande å oppretthalde forskingsaktiviteten. Det ligg her potensiale for mange nye publikasjonar, og aktiviteten i desse første åra etter disputas er viktige for å utvide det faglege nettverket, vidareutvikle forskingshypotesar, integrere sin spesialiserte forskingsaktivitet inn i ei større forskingsgruppe, og særskilt for å legge grunnlaget for vidare opprykk til professor. Førstelektorar har jobba intensivt med fou-arbeid i perioden før opprykkssøknad, og har potensielt mange fleire arbeid som kan skrivast ut og publiserast etter opprykk. Førstelektorar skal og tilpasse seg ein kvardag der dei skal ta meir ansvar for rettleiing av kollegaer i fou-arbeid, og har fått meir ansvar for å søke ekstern finansiering av fou-aktivitet som kan stimulere til fou-aktivitet utover seg sjølv. Talet søknader til forskarstipend i utlysingane av fou-stipend har synt at det er mange tilsette som har svært gode fou-planar etter disputas, men det har til no kun vore mogleg å gje to tilsette slike fou-stipend kvart år innanfor dei økonomiske rammene. Slike arbeidsvilkår vil og kunne vere eit viktig tiltak for å gjere HiSF attraktive for tilsette med førstekompetanse i rekrutteringssamanheng, og gjere det lettare å halde på tilsette etter fullført doktorgrad og førstelektorkvalifisering. Handlingsplanen innfører ei ordning der tilsette i førstestillingar har høve til å få like fou-vilkår som i toppstillingane ved HiSF. Det er eit mål at ordninga når ein vesentleg del av dei tilsette i førstestillingar for å stimulere til auka vitskapleg produksjon, søknadsaktivitet mot ekstern finansieringskjelder og samarbeid internt og eksternt for å styrke fou-arbeidet ved HiSF. Tildelinga av ekstra fou-tid til førstestillingar blir søknadsbasert etter kort søknad. Dette blir gjort med bakgrunn i at det er vanskeleg å finne vanskeleg å finne stringente og målbare kriterier som gjev like høve til å kvalifisere seg til ekstra fou-tid på tvers av fagtradisjonar, og som i tillegg tek premierer samarbeid. Ordninga med publiseringspoeng var ved innføring i 2005 ikkje tilrådd å brukast på individnivå for å måle forskingsaktivitet, og bør difor brukast med stor varsemd som einaste parameter i resultatbaserte ordningar. Det blir difor tilrådd å gjere både ei kvalitativ og ei kvantitativ vurdering av fou-resultat i tildelinga av stipend. Kriterier for å få tildelt stipend vil vere etter kort søknad med skissert forskingsplan som skal innehalde forventa resultat, kopling mot utdanningar og satsingar, studentinvolvering i prosjektet, deltaking i kompetanseprogram, og forskingssamarbeid internt og eksternt. I fou-resultat blir det lagt vekt på fagfellevurderte og poenggjevande vitskaplege artiklar, dokumentert utviklingsarbeid, dokumentert kompetanseheving i form av eige opprykk, rettleiing av kollegaer i vitskapleg fou-arbeid, dokumentert formidling av fou-resultat, og søknader til NFR/EU med god fagfellevurdering. Søkjarane vil bli prioritert frå avdelingane sine fou-utval, og tilrådd frå det sentrale fou-utvalet om kven og kor mange som bør få tildelt førstestipend. Tilrådinga vil bli handsama i leiargruppa før rektor tildeler stipenda. Sjå elles drøftinga under «Førstestipend» på side 28. Det er gjennom ei auke av fou-tid til tilsette i førstestillingar naudsynt å sjå på innføring av ei normativ nedre grense for frikjøp frå undervisning og pedagogisk arbeid for tilsette i kombinerte stillingar for undervisning, forsking og formidling. Det kan vere utfordrande dersom mange tilsette i førstestillingar og toppstillingar i stor 33

152 grad er kjøpt fri frå undervisning i lengre periodar gjennom eksterne midlar som kjem i tillegg til intern fou-tid, og slik ikkje er med på å halde oppe utdanningskvaliteten ved studia. Ei nedre grense på tid som skal brukast på utdanningsføremål av arbeidstida skal greiast ut for alle stillingskategoriar, og det vil då ikkje vere mogleg å bli kjøpt fri frå undervisning ut over dette utanom for særskilte grunnar (prosjektleiing av større forskingsprosjekt etc.). Det vil samstundes og greiast ut om det i staden bør takast i bruk andre verkemiddel for å stimulere auka søknad om eksternfinansierte forskingsprosjekt har stor grad av frikjøpt tid, til dømes i form av B-tillegg i løn ved tilslag på søknader. Både ei nedre grense på tid til undervisning og premiering i form av B-tillegg er i bruk ved andre institusjonar i sektoren i dag. Mål 2: Del tilsette med førstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i 2018, og samstundes fleire med toppkompetanse og fleire stipendiatstillingar Mange av måla i SP18 og KD20 er knytt til auke i forskingsaktivitet og den formelle kompetansen hjå tilsette ved HiSF. Desse måla kan styrkast samstundes gjennom å bruke eigne midlar for å finansiere doktorgradsstipendiatar ved HiSF. Doktorgradsstipendiatar skal både publisere og formelt utdanne seg til forskarar gjennom doktorgradsarbeidet. I tillegg er dei viktige ressursar i bygginga av sterke forskingsmiljø der dei er integrerte delar av eit større forskingsmiljø ved HiSF. HiSF skal eigenfinansiere doktorgradsstipendiatar Eigenfinansierte doktorgradsstipend ved HiSF bør ha tre hovudmålsettingar; eigendelar i større forskingssøknader, kompetanseheving for eigne tilsette, og som ledd i utvikling av doktorgradsprogram. Det er i dag aukande krav om å synleggjere strategisk prioritering gjennom eigeninnsats i søknader til NFR og EU, og doktorgradsstipendiatar er ein god måte å synleggjere at søknaden er ein del av ei strategisk satsing ved HiSF. Samstundes er det og ein vinst ved slik bruk av doktorgradsstipendiatar i at dette utløyser fleire doktorgradsstipendiatar finansiert av NFR dersom søknaden får tilslag. Det er mange tilsette i høgskulen som har motivasjon og evner til å gjennomføre eit doktorgradsløp, men som ikkje får tilslag i den svært harde konkurransen om stipenda som er finansierte av KD. Desse stipenda må og lysast ut eksternt før tilsetting, og kan slik ikkje direkte brukast som målretta kompetansehevingstiltak for nøkkeltilsette i dag. Gjennom eigenfinansierte doktorgradsstipend har ein større fridom til å disponere stipendet som fou-tid på arbeidsplanen, og slik intern tildeling til dei som 1) har fått opptak på doktorgradsprogram og 2) som høyrer til prioriterte fagområder. Dei prioriterte fagområda bør veljast både ut i frå kompetanseprofil i dei ulike fagmiljø ved HiSF, og ut frå strategiske satsingar på fagmiljø som skal bli nasjonalt/internasjonalt leiande. Innanfor denne siste gruppa bør vi finne dei fagområda der høgskulen skal starte eigne doktorgradsutdanningar. I tillegg til ei satsing på å bygge doktorgradskompetanse bør ein ha ei målretta satsing for å bygge førstekompetanse gjennom meir organiserte førstelektorløp. Høgskulelektorar ved HiSF bør i stor grad motiverast til å kvalifisere seg vidare til førstelektor, og bli møtt av eit meir organisert utviklingsløp enn det som er 34

153 tilgjengeleg ved HiSF i dag. I Strategi for fou i vedlegg 2 vart det etablert ei ordning for institusjonelle førstelektorkvalifiseringsstipend med rettleiarar for dei som er i førstelektorløp, og finansiering av denne ordninga bør styrkast dei neste åra for å få eit betydeleg volum av førstelektorar kvalifiserte innan I tillegg til stipendordninga bør HiSF og tilby kurs og emne i relevante tema for å styrke tilsette i fou-aktivitet. Det skal etablerast eit kompetanseprogram for fou ved HiSF Det bør vere eit tilbod til alle fagtilsette at ein kan delta på kvalifiserande emne og kurs i til dømes forskingsmetodikk, kvantitativ analyse, kvalitativ analyse, statistikk, vitskapleg skriving, forskingsleiing, etiske retningslinjer og søknadsskriving. Desse emna vil gjere tilsette som ikkje har formell forskarutdanning, eller som ynskjer å utvide kompetansen sin, betre i stand til å planlegge, gjennomføre og publisere frå forskingsprosjekt. Emna bør vere opne for studentar på bachelor, og særskilt på masternivå, for å styrke den forskingsbaserte utdanninga ved HiSF. Dette vil gjere studentar betre i stand til å delta i dei ulike delane av eit forskingsprosjekt som er nødvendige for å kunne stå som forfattarar på vitskaplege artiklar. Mykje av kompetansen og innhaldet i fleire av desse emna er allereie tilgjengeleg for høgskulen gjennom eigne tilsette eller tilsette i bistillingar, men eit slikt kompetanseprogram bør organiserast strammare for å lettare kunne legge eit godt kompetanseløp for den einskilde tilsette i medarbeidarsamtalar. Det er i målsettinga om 50 prosent førstestillingar ved HiSF i 2018 og lagt vekt på å auke talet toppstillingar (professor/dosent). Det vart i Strategi for fou etablert ei stipendordning for kvalifisering til toppstillingar, og denne kan styrkast ytterlegare for å auke talet på tilsette som kvalifiserer seg til toppstillingar. Det har i dei to åra dette fou-stipendet har vore lyst ut vore svært gode søkarar som ikkje har fått tildelt slikt stipend på grunn av dei økonomiske rammene for stipenda. Talet fou-stipend til professorkvalifisering og førstekvalifisering skal aukast Førstekvalifiseringsstipend er viktige for å nå målsettinga om delen førstekompetanse i fagstillingar, og professorkvalifiseringsstipend vil gje førstelektorar og førsteamanuensar betre rammer for å kvalifisere seg til høvesvis dosent- og professorstillingar. Særskilt bør ei satsing på kvalifisering til professor vere ei viktig satsing for å stette krava til ei eventuell etablering av eigne doktorgradar ved HiSF. Forskarstipendet i Strategi for fou bør oppretthaldast sjølv om nye rammevilkår for førsteamanuensar vert etablert sidan dette er ei ordning som og rettar seg mot yngre forskarar i starten av karriera, og som nett har disputert eller fått opprykk. Det kan på sikt vere grunn til å evaluere talet på slike stipend opp mot erfaringane frå innføring av førstestipend. Ordninga med forskingstermin bør oppretthaldast eller moderat aukast dei neste åra for å gje motivasjon og vilkår for toppstillingar til å bygge opp gode forskingsgrupper ved HiSF. 35

154 For å styrke moglegheitene for å få opprykk til professor kan det på sikt vere aktuelt å etablere stipend for ha adjungerte stillingar ved andre institusjonar; bistillingar der HiSF betalar andre institusjonar for å ha våre tilsette i deltidsstillingar. Slike stillingar gjer større høve til å vere (hovud)rettleiar for doktorgradsstipendiatar, og innan fleire fagområder er dette eit krav for å få opprykk til professortittel. Mål 3: PhD-utdanning; utgreiing innan 2018, og etablert PhD-utdanning (tredje syklus) innan 2020 Satsing på eigne PhD-utdanningar i 2020 som er skildra i brevet til Kunnskapsdepartmentet vil legge vesentlege føringar og ei sterk prioritering i forskingsaktiviteten ved HiSF sjølv om satsinga skal realiserast i samarbeid med andre. Krava til å få akkreditert ei PhD-utdanning er minst åtte årsverk med førstekompetanse (minst seks i heiltidsstillingar), og minst fire av desse med professorkompetanse. Det må i tillegg dokumenterast at institusjonen har potensial og kapasitet til å rekruttere minst 15 doktorgradsstudentar i løpet av fem år, og oppretthalde dette volumet. Det skal etablerast 1-2 prioriterte strategiske satsingsområder ved HiSF Desse prioriterte satsingsområda skal utviklast til å bli nasjonalt leiande innanfor sin profil innan 2020, og ha betydeleg internasjonal aktivitet. Forskingsmiljøa bør sjølve peike ut kva profil satsingane skal ha, og bør inviterast til å sjølve definere rammene for eit større forskingsprogram som skal leie fram mot doktorgradsutdanning. Satsingsområda må prioriterast ved tildeling av doktorgradsstipend og professorkvalifiseringsstipend, og gjevast rammevilkår som gjer at ambisjonane om doktorgradsutdanning kan lukkast. Det er viktig at dei strategiske satsingsområda ved HiSF har god rekruttering av studentar og tilsette, høg publiseringsgrad og høg kompetanse, høg del av ekstern finansiering frå eksterne kjelder og gjennomgåande utdanningsløp frå bachelor via master til PhD. Tiltaka med eigenfinansierte doktorgradsstipend og styrking av professorkvalifiseringsstipendordninga vil vere svært viktige for å kunne nå målsettinga om PhD-utdanning. Satsinga på ei kompetanseprogram for fou vil og vere eit naudsynt steg i utviklinga av doktorgradskurs som skal vere ein del av den formelle forskarutdanninga i tredje syklus. Mål 4: Sterke forskingsmiljø og forskingsgrupper med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU i 2020 Ein betydeleg auke i eksternfinansierte fou-prosjekt vil vere eit svært viktig middel for å realisere HiSF sine ambisjonar i 2018 og Målretta bruk av stipendiatstillingar som eigendel i søknader, god søknad- og prosjektoppfølging, og ein godt utvikla «best practice» søknadskultur vil vere viktige moment for å lukkast i konkurransen om eksterne midlar. Det skal etablerast eit felles tiltak for kvalitet i søknader om forskingsmidlar 36

155 Tiltaket skal etablere ein søknadskultur på tvers av avdelingar i høgskulen med vekt på kva som skal til for å lukkast, og korleis prosessen fram mot innlevering av søknad kan gjennomførast. Tiltaket skal ha utarbeidd gode rutinar for budsjettering av forskingssøknader mot NFR og EU og for språkvask av søknader. Krav til dei søknadsmiljøa som ynskjer å legge inn eigenfinansiering frå HiSF i søknaden i form av intern kvalitetsvurdering av søknaden i ulike fasar og deltaking på kurs/seminar i søknadsskriving kan innførast. Det vil og kunne vere tenleg å innføre ei ordning der svært gode søknader (med karakter 6 eller betre frå NFR) som ikkje får finansiering kan få tilført stimuleringsmidlar for å vidareutvikle søknaden til neste utlysing. Tiltaka vil i stor grad krevje tilførsel av kompetanse både på søknader mot NFR og EU, og i mindre grad tilførsel av driftsmidlar. Mål 5: Framifrå forskingsbasert undervisning i 2018 Tiltaka under målsetting 2 med eit kompetanseprogram for fou der studentar kan delta vil auke deira høve til å delta i fleire av dei ulike fasane av eit forskingsprosjekt. Dette kjem i tillegg til den aktiviteten kvar fagtilsett må drive for å motivere og engasjere studentar i eiga forsking der dette fell innanfor undervisningsemna, og i å drive ulike måtar av studentaktiv undervisning på. Forskingsbasert undervisning er ei viktig målsetting for HiSF, og det kan vere tenleg å utvikle ein eigen handlingsplan for forskingsbasert undervisning i samråd mellom studentar, utdanningsutvalet og fou-utvalet. Mål 6: Målretta kompetanseoppbygging i 2018 Tiltaka under målsetting 2 med eit kompetanseprogram for fou vil gje alle fagtilsette høve til å drive målretta modulbasert kompetanseoppbygging innan fou. Det kan og vere tenleg å innføre eit kompetanseprogram for administrativt tilsette for opplæring og utvikling innanfor støttetenestene, men dette ligg utanfor denne handlingsplanen. Mål 7: Styrka internasjonalisering og auka mobilitet i 2018 Internasjonalisering er eit vidt omgrep som famnar om både studentar og tilsette. I denne handlingsplanen ser vi kort på tiltak som kan stimulere fagleg mobilitet og utveksling med internasjonale forskingsmiljø. Det skal opprettast internasjonaliseringsstipend etter mal frå NFR ved HiSF Det er tre hovudmålsettingar med internasjonaliseringstiltaka innan for fou; 1) forskarar ved HiSF reiser ut, 2) internasjonale forskarar hospiterer ved HiSF, og 3) doktorgradsstipendiatar har eit internasjonalt forskingsopphald som ein del av doktorgradsutdanninga. Målet med at forskarar skal reise ut for periodar er for å skaffe seg internasjonale nettverk, ha internasjonale sampublikasjonar og kome i posisjon til å søke internasjonale forskingsmidlar. Dette er viktig fordi det gjev nye impulsar og utviklar forskingsaktiviteten ved HiSF. Ynskje om at internasjonale forskarar skal vitje HiSF treff mange av dei dei same målsettingane, og synleggjer i tillegg av HiSF er ein attraktiv institusjon innan nokre fagmiljø internasjonalt. Eit av måla med doktorgradsutdanninga er å gje kandidatar eit internasjonalt fagleg nettverk å bygge 37

156 vidare på etter fullført grad, og det er ved mange doktorgradsgjevande institusjonar ein norm at kandidatar bør ha eit opphald utanlands i utdanninga. Det blir difor føreslege å innføre eigne internasjonaliseringsstipend ved HiSF som skal gje økonomisk støtte til forskarar og stipendiatar som reiser ut, og til besøkande forskarar som kjem på gjesteopphald. Det blir føreslege å følgje Forskingsrådet sine satsar for slik støtte, men i tillegg at aktuelle kandidatar får støtte og rettleiing til å søke finansiering for slik utveksling gjennom ordningar i Forskingsrådet og i Erasmus+. Stipenda kan koplast opp mot dei fou-stipenda som allereie er etablerte ved HiSF. 38

157 Handlingsplan for fou ved HiSF for Mål 1: HiSF skal ha høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i 2020 Tiltak: - Førstestillingar ved HiSF skal, gitt visse føresetnader, ha høve til lik tildeling av foutid som toppstillingar ved HiSF frå Mål 2: Del tilsette med førstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i 2018, og samstundes fleire med toppkompetanse og fleire stipendiatstillingar Tiltak: - HiSF skal eigenfinansiere 5 doktorgradsstipendiatar frå HiSF skal ha etablert eit kompetanseprogram for fou innan Det skal tildelast 4 professorkvalifiseringsstipend og 5 førstelektorkvalifiseringsstipend kvart år Mål 3: PhD-utdanning; utgreiing innan 2018, og etablert PhD-utdanning (tredje syklus) innan 2020 Tiltak: - HiSF etablerer 1-2 prioriterte strategiske satsingsområder våren 2015 som skal danne grunnlaget for etablering av framtidig PhD-utdanning ved HiSF Mål 4: Sterke forskingsmiljø og forskingsgrupper med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU i 2020 Tiltak: - HiSF skal etablere eit felles tiltak for kvalitet i søknader om forskingsmidlar hausten 2015 Mål 5: Framifrå forskingsbasert undervisning i 2018 Tiltak: - HiSF skal utarbeide ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning i 2015 Mål 6: Målretta kompetanseoppbygging i 2018 Tiltak som under målsetting 2. Mål 7: Styrka internasjonalisering og auka mobilitet i 2018 Tiltak: - HiSF opprettar internasjonaliseringsstipend for fagtilsette etter mal frå Forskingsrådet frå 2016 Viktige føresetnader for å nå målsettingane: 39

158 - Fullfinansierte stipendordningar - Nye administrative ressursar til 1) kompetanseprogram, 2) NFR-søknader, 3) EUsøknader, 4) Statistikk/IKT-støtte til forskingsprosjekt - Finansiering av eksterne fagkrefter, tilgang til litteratur, ustyr og anna vesentleg infrastruktur 40

159 Kostnadsvurdering av tiltak Under følgjer eit kortfatta kostnadsestimat for dei ulike tiltaka som eit vurderingsgrunnlag, men dette overslaget bør kvalitetssikrast ytterlegare før tiltaka vert sett i verk. Tiltak: Førstestillingar skal ha høve til lik fou-tid som toppstillingar ved HiSF frå Det er i dag om lag 65 årsverk i førstestillingar ved HiSF, og førstestillingar vil krevje tilførsel av 22 prosent fou-tid på arbeidsplanen utover dagens tildeling for å få same vilkår som toppstillingar. Dette krev ein tilførsel av 371,25 arbeidstime per førstestilling, og med ein stipulert internkostnad på 500 kroner per arbeidstime vil dette tiltaket ha ei kostnadsramme på per stilling. Kostnadsestimat totalt for 40 førstestipend per 2014: ,- årleg Tiltak: HiSF skal eigenfinansiere 5 doktorgradsstipendiatar frå 2016 Ei doktorgradsstilling kostar i dag med ein internkostnad på 500 kroner per time om lag ,- i lønnskostnad året, men departementet kostnadsreknar nye stipendiatstillingar med til om lag ,- inkludert sosiale kostnader, dekningsbidrag og driftsmidlar. NFR kostnadsreknar ein stipendiatstilling til om lag 1 million kroner (aukande sats) dei neste åra. Kostnadsestimat totalt for 5 eigenfinansierte doktorgradsstipend: ,- årleg. Tiltak: HiSF skal etablere eit kompetanseprogram for fou ved HiSF innan 2016 Det er naudsynt å tilføre eitt administrativt årsverk for å utvikle, følgje opp og drive eit kompetanseprogram for fou ved HiSF. I tillegg vil det vere ynskjeleg å leige inn ekstern kompetanse og forelesarar på fleire av emna, og slik vil programmet og krevje eit moderat driftsbudsjett. Kostnadsestimat totalt: 1 årsverk ,- i årleg drift i tillegg til frikjøp av eigne tilsette for å gje undervisning på dei ulike emna. Tiltak: Det skal tildelast 4 professorkvalifiseringsstipend og 5 førstelektorkval. stipend kvart år Kostnaden per professorkvalifiseringsstipend er på 1249 arbeidstimar ( ,-) og 911 arbeidstimar ( ,-) per førstelektorkvalifiseringsstipend. Forslaget om å auke tildelinga av desse stipendtypane kjem utover dei eksisterande fou-stipenda, og vil utgjere 2 nye professorkvalifiseringsstipend og 3 nye førstelektorkvalifiseringsstipend. Kostnadsestimat totalt: , ,- = ,- Tiltak: HiSF skal etablere 1-2 prioriterte strategiske satsingsområder hausten 2015 Tiltaket vil i stor grad vere ei prioritering av ressursbruk innanfor andre tiltak, og kostnaden vil i hovudsak gå til administrativ støtte, leiing og utvikling av satsingsområda og for å definere rammene for eit forskingsprogram gjennom ressurs til fou-leiing og noko driftsmidlar. Det vert i første omgang føreslege å gje 50 prosent 41

160 leiingsressurs til kvart av satsingsområda, og i driftsmidlar kvart år. Det vil vere stor fridom for satsingsområda til å definere korleis midlane som blir satt av årleg skal brukast for å nå målsettingane. Kostnadsestimat totalt: , ,- = ,- årleg. Tiltak: HiSF skal etablere eit felles tiltak for kvalitet i søknader om forskingsmidlar hausten 2015 Tiltaket vil i hovudsak krevje tilførsel av administrativ ressurs i tillegg til noko driftsmidlar til reiser, språkvask og kurs. Tiltaket har to komponentar; søknadsprosess, kvalitetssikring av søknader og administrativ støtte (primært mot NFR), og rådgjeving i søknader og prosjektoppfølging mot EU og særskilt Horizon2020. Kostnadsestimat: 2 årsverk ,- årleg. Tiltak: HiSF skal utarbeide ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning i 2015 Det blir lagt til grunn at arbeidet kan utførast innanfor for gjeldane budsjettrammer i seksjon for fou, seksjon for utdanning og med deltaking frå studentrepresentantar i ei arbeidsgruppe. Tiltak: HiSF opprettar internasjonaliseringsstipend for fagtilsette etter mal frå NFR frå 2016 Satsane for utanlandsstipend i Forskingsrådet er gjeve i tabellen under for 2014: Det vert føreslege å opprette eitt internasjonaliseringsstipend forskarar som vil reise ut i opp til 3 månader for kvar avdeling, og tilsvarande for gjesteforskarar. I tillegg vert det foreslått å sette av ein årleg pott til utanlandsopphald for doktorgradsstudentar på ,- som stipendiatar kan søke på med ynskje om tal månader og sats for einsleg eller familie. Utreise kostar for forskarar med familie ,- for tre månader, og gjesteforskarar kostar ,- for tre månader. Kostnadsestimat totalt årleg: , , ,- = ,- årleg. Andre tiltak: - For å styrke og støtte fou-aktiviteten ved HiSF blir det føreslege å opprette ei eiga støttestilling på fou innan statistikk og IKT-støtte. Stillinga kan vere mogleg å dele i to 50 prosent stillingar for å sikre god kompetanse på desse ulike fagfelta. Kostnadsestimat: 1 årsverk - For å sikre tilgang til nødvendig forskingslitteratur og støtte til forskingsprosjekt bør ein auke ramma for elektronisk tilgang til litteratur og tilføre meir ressursar til forskingsstøtte og søkerettleiing/undervisning til biblioteket. Kostnadsestimat årleg: 1 årsverk ,- årleg. 42

161 Tiltaka plasserer seg som ulike byggeklossar i det ein kan kalle fou-pyramiden ved SSOstrategiske satsingsområder Skriving Strat. forskingsprogram PhDstipend Foustipend Kompetanseprogram Søknadskompetanse Infrastruktur Utviklingsmidlar HiSF. Det øvste nivået i pyramiden treff dei spissa satsingsområda der vi skal vere nasjonalt og om mogleg internasjonalt leiande på området, og der vi skal arbeide for å utvikle eigne doktorgradsprogram og status som nasjonale framifrå forskingssentra. Neste nivå i pyramiden treff noko smalare, men stiller og høgare krav til dei fagmiljøa og tilsette som deltek. Publikasjonar, kompetanse og evne til å hente ekstern finansiering er med på å kvalifisere fagmiljø og tilsette til ulike typar fou-stipend, til leiingsressursar for strategiske forskingsprogram, og for doktorgradsstipendiatstillingar. Tiltak som er meint å treffe breitt og mange ligg i botnen av pyramiden. Utviklingsmidlar skal stimulere til å kome i gang med forskingsaktivitet i fagmiljø, skriving skal sette god kvalitet i skriving på dagsorden, eit fond for infrastruktur skal vere med å støtte opp om forsking- og utdanning for å gje god tilgang til utstyr, søknadskompetanse skal gje søknadsstøtte og kvalitetssikring av søknader om ekstern finansiering, og kompetanseprogrammet skal vere ein naturleg del av kvar tilsett si faglege utvikling fram mot opprykk og kvalifisering. 43

162 Forventa utvikling av publiseringsresultat og kompetanseprofil Tabellen under syner samanhengen mellom årsverk i undervisning, forsking og formidlingsstillingar (UFF-stillingar) og publikasjonspoeng (pp) frå 2009 og framover mot Ambisjon Resultat Styringsparametrar Målsetting Publikasjonspoeng per UFF-stilling 0,20 0,21 0,20 0,26 0,19 0,24 0,30 0,35 0,40 0,45 0,50 0,50 Del årsverk i førstestillingar av UFF (%) 33,6 35,2 35,5 36,4 38, Del UFF-stillingar som publiserar (%) 19,4 21,3 23,0 26,8 31, Publikasjonspoeng 35,9 38,7 38,4 50,1 40, ,1 78,3 92,3 106,9 122,3 125,7 Auke i publikasjonspoeng (%) - 7,9-0,7 30,3-20,0 24,7 30,1 20,4 17,8 15,9 14,3 2,8 Tal UFF-stillingar 180,8 183,1 195,4 194,1 208, Publiseringsp. per publiserande UFF 1,0 1,0 0,9 1,0 0,6 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 1,0 1,0 Avgang i førstestillingar ,3 6,3 6,3 6,3 6,3 6,3 Tal årsverk i førstestillingar/toppst. 60,7 64,5 69,4 70,6 80,0 84,0 93,3 100,7 108,4 118,8 122,3 125,7 Auke i førstestillingar inkl. avgang - 7,7 13,9 5,2 18,4 11,0 15,6 13,8 14,1 16,7 9,8 9,8 Tal årsverk i dosentstillingar 3 3 5, Tal årsverk i professorstillingar 5,7 6,5 7,6 6,5 8, Tal årsverk i stipendiatstillingar 15,8 16,6 19,0 19,7 21, Det blir i tabellen brukt nokre inngangsdata for å propagere utvikling. Det er lagt opp ei lineær auke i publikasjonspoeng per fagstilling slik at ein skal nå målsettinga om 0,5 i 2019, og inga vidare auke til Dette er gjort for å ha noko robusthet mot eit «dårleg» år, som då kan utsette måloppnåinga. Det er vidare lagt til grunn ei lineær auke i førstestillingar fram til 2018, og inga vidare auke til Det er og lagt til grunn at ein lineært aukande del av fagstaben publiserer vitskapleg kvart år fram mot ein del på 50 prosent i Tal årsverk i dosentstillingar, professorstillingar og årsverk er lagt inn som ei ønska utvikling fram til 2020, men er usikre tal. Dei har samstundes ingen betyding for dei føregåande tala i tabellen. I tabellen vert det og lagt til grunn ein del tal utviklar seg vidare framover med den aritmetiske middelverdien frå utviklinga Dette gjeld auken i talet UFFstillingar (6,9 årsverk) og avgangen i førstestillingar (6,3 årsverk). Dette er usikre estimat per i dag, og bør oppdaterast årleg med faktiske tal for å følgje utviklinga. Målet om 0,5 pp per fagtilsett vil krevje at dei fagtilsette som publiserer vitskapleg stabiliserer seg på minst 1,0 poeng per år, og samtidig at delen av tilsette som publiserer vitskapleg aukar med fem prosent kvart år til 50 prosent i Målet om 50 prosent førstestillingar i 2018 vil krevje at HiSF (på grunn av avgang) kvalifiserer gjennom opprykk eller tilset minst 14,2 førstestillingar i snitt i åra fram til Dette kan vere optimistiske estimat, og bør evaluerast kvart år i samband med innsending av årsrapport til Kunnskapsdepartementet om det er naudsynt å styrke stipendordningar eller andre tiltak ytterlegare for å oppnå målsettinga i 2018 og

163 Vurdering Rektor tilrår med bakgrunn i denne saksutgreiinga at Handlingsplan for fou ved HiSF vert lagt fram for styret med følgjande framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til framlegget til Handlingsplan for fou ved HiSF , og ber rektor følgje opp handlingsplanen i organisasjonen og gjennom prioritering i budsjett. Rektor får fullmakt til å nemne opp ei arbeidsgruppe med representantar frå avdelingane, fagorganisasjonane og fellesadministrasjonen som skal greie ut korleis ein kan frigjere ressursar i organisasjonen. Vedlegg til sak 45

164 Høyringsfråsegn handlingsplan for fou Bekreftande høyringsinnspel AHF støttar at det er avgjerande med handlingsplan for FoU ved HiSF. Planen er ambisiøs, og må vere det. På AIN er vi glade for det djerve framlegget til handlingsplan for fou , og gjer vår tilslutnad til det. Det vil bli økonomisk utfordrande å kunne sette i gang alle tiltaka, men det vil vere svært viktig for HiSF som forskingsinstitusjon. ASF ser det som positivt at HiSF vil styrkja fou arbeidet og lage ein handlingsplan som tek tak i målsetjingar og konkretiserer korleis ein kan nå desse. Planen inneheld mange gode vurderingar og tiltak. Innleiingsvis vil me [Forskerforbundet] seie at me støttar ei sterkare satsing på fou, særlig i lys av SAKS. Det er fornuftig å gje meir ressursar der me trur det kan hentast ut resultat i form av oppbygging av miljø, ekstern finansiering og publiseringspoeng. Me er positive til ei auke i fou tid til fagtilsette som har høg vitskapleg produksjon, noko me òg gjorde klart i innspelet me sendte til strategiplanen for fou som var til høyring i NTL ser positivt på å få ein målretta og tydeleg handlingsplan for fou. Tiltaka er konkrete og til ein viss grad kostnadsrekna. I tiltaka for er òg administrative ressursar med. Studentparlamentet er positiv til handlingsplanen og meiner at FOU utvalet har gjort ein grundig jobb, og satt opp ein plan med konkrete mål, som det er viktig at følgjes opp. Planen er ambisiøs, men visar prov på at høgskulen tek som mål å auke kompetansen og møte nye krav innan forsking og utvikling. Idrett: Vi sluttar oss til det meste som er av tiltak. Nokre er ambisiøse, og vi må sikre oss god kompetanse og effektivitet hjå dei som vert tilsette. Det er viktig med «dyktige» personar i støttefunksjonar til fou satsinga. Vi ser tiltaka som naudsynte, og ser fram til diskusjonen rundt kor midlane skal takast frå. Anna: Idrett: Viktige føresetnader for å nå målsettingane: Fullfinansierte stipendordningar Nye administrative ressursar til 1) kompetanseprogram, 2) NFR søknader, 3) EU søknader, 4) Statistikk/IKT støtte til forskingsprosjekt Denne er viktig å få styrka vesentleg, og kanskje meir enn det som er sett opp. Grunngjeving: her ligg mogelegheiter for tilførsel av eksterne midlar, som medfører meir forsking, fleire stipendiatar, og vil vere viktig faktor for kompetansehevinga ved HiSF.

165 Kategori Høringsinstans Svar Kommentar Mål 1 SP Studentparlamentet er positiv til at denne grensa [frikjøp frå undervisning] kan ligge rundt prosent av arbeidstida for alle stillingskategoriar. Det bør ikkje vere lett å bli kjøpt fri frå undervisning utover dette, då den forskingsbaserte undervisninga er særs viktig for undervisningskvaliteten. ALI Vi ser på målsetjinga som ambisiøs, men realistisk å strekkje seg etter både for ALI og HISF innan Vi ser det som viktig at tiltaka er ein kombinasjon av meir tid til frikjøp/stipend, og fokus på organisering og støtteapparat rundt fou verksemda. Mål 2 AHF AHF meiner at det er nødvendig å komme raskt i gang med disse tiltaka, og ønskjer dei velkomne ASF ASF er også positive til at det vert etablert eit kompetanseprogram for fou ved HiSF der både fagtilsette og studentar på bachelornivå, og særskilt på masternivå, kan få delta. FF FF støttar desse tiltaka. Me ser klart at den satsinga som har vore dei siste åra, har hatt positiv effekt på arbeidskåra til mange fagtilsette og auka produksjonen deira. Idrett HiSF skal eigenfinansiere 3 5 doktorgradsstipendiatar frå hausten 2015 OK HiSF skal ha etablert eit kompetanseprogram for fou innan våren 2016 OK Mål 3 Idrett svært viktig og idrett støttar dei prioriterte satsingsområda Mål 4 FF FF støttar dette tiltaket. Mål 5 Idrett NOKUT evalueringa hausten 2014 gav Idrett svært gode tilbakemeldingar på forskingsbasert undervisning. Uansett tilbakemelding, kan også idrett bli betre, så det er viktig å få utarbeidd ein plan. Mål 6 FF FF støttar dette tiltaket og vil særleg understreka biblioteket si rolle som støtteteneste for å auka forskingskompetansen ved HiSF. ALI Vi stør dette punktet. Mål 7 FF FF støttar dette tiltaket, men minner om behovet for å prioritere dei avgrensa ressursane i Høgskulen.

166 Kritiske tilbakemeldingar ASF: Konsekvensane av planen [er] for dårleg utgreidd til at planen kan vera ein brukande reiskap for prioriteringar på fou feltet, og merknadane frå ASF dreiar seg i hovudsak om dette. Målsetjingane (s. 1 2 i planutkastet) peikar ut sju felt der HiSF skal bli betre og er til saman svært ambisiøse og kostnadskrevjande, men det er utydeleg kven av dei sju måla som er viktigast ut frå stoda på HiSF per i dag. Kommentar: Handlingsplanen legg ikkje opp til å prioritere mellom dei strategiske målsettingane, og legg difor til grunn at dei målsettingane som styret har vedteke skal realiserast. Potensielle konsekvensar av dei ulike tiltaka blir drøfta i saksframlegget, og potensielle konsekvensar av finansiering av tiltaka blir drøfta i vedlegg 7. Utdanningsforbundet: Det er bra at HiSF vil styrke forskingsaktivitet og forskingskompetanse, men ei styrking av FoU vil ha konsekvensar for utdanningane. Dette perspektivet er for fråverande i handlingsplanen. Medlemmer uttrykker også skepsis til auka byråkrati rundt FoU. Kommentar: Konsekvensar for utdanningane i form av tilsette som får frikjøp blir drøfta i saksframlegget, og likeins avvegingar mtp byråkrati rundt fou. Jan Morten Loftesnes: Eg er litt usikker på om det så lurt å lage eit så markert A og B lag innan FoU som dette forslaget her inneber. Eg ville ha gått for ein mindre omfattande modell, der ein i mindre grad får slike enorme konsekvensar for folk utan 1.kompetanse. Kommentar: Det er i handlingsplanen ikkje lagt opp til å endre rammevilkår for tilsette utan førstekompetanse direkte. Finansiering av tiltaka blir drøfta i vedlegg 7. Kategori Høyringsinstans Svar Mål 1 AHF AHF åtvarar mot at resultatbaserte automatiske tildelingar. Dette er eit incitament som også kan fremme soloforskarar og forsking på område som ikkje er priorterte eller strategisk viktige. ASF Ei reell og føreseieleg prioritering der dei som forskar/publiserer òg får gode fou vilkår, vil òg vera viktig for rekrutteringa av fagtilsette med fyrstekompetanse til HiSF. Denne føreseielegheita vert borte om fyrstekompetente med høg vitskaplege publisering kvart år må søkje om utvida fou tid. ASF Dagens øvre grense for undervisningsressurs på 77 prosent må ikkje aukast. «23 prosenten» er eit minimum for at alle fagtilsette skal ha eit visst rom i stillinga for å driva med fagleg kompetanseheving og utviklingsarbeid. Ei fou satsing må såleis ikkje finansierast ved at delar av 23 prosenten vert inndregen. ALI ALI meiner at det bør vere eit mål for framtida for alle førstestillingar å kome på nivå med dei store universiteta når det gjeld fou del. Men det vil ha så stor kostnad i høve til å treffe målretta med ressursinnsatsen, at det ikkje bør givast automatisk. ALI støttar at delar av fou tildelinga skal vere resultatbasert. NVI poeng over til dømes ein treårspreiode kan vere eit kriterium for denne typen tildeling av fou tid. ALI På sikt kan det kanskje givast direkte resultatbasert berre på grunnlag av oppnådde resultat og planar for å gjere tildelinga lite byråkratisk. Men i dei nærmaste åra bør hovuddelen av tildelinga Kommentar Sjå saksframlegget for drøfting av førstestipend. Sjå saksframlegget for drøfting av førstestipend. Innspelet går på finansiering av tiltaka, og er drøfta i vedlegg 7. Sjå saksframlegget for drøfting av førstestipend. Sjå saksframlegget for drøfting av førstestipend.

167 vere søknadsbasert for å treffe målretta. Vi har allereie etablert eit søknads og vurderingssystem for stipend til førstestillingar. Det vil koste lite ekstra vurderingsarbeid å knyte søknader om utviding av fou tid for førstestilling til same søknadsskjema og vurderingsprosess. Vi er samde i at for desse stipenda/frikjøpa bør det normalt ligge att eit minimum av undervisning i stillinga, men ikkje vere kategorisk. Ingen fagtilsette bør vere frikjøpt frå undervisning over mange år. Det bør og byggjast inn kriterium for frikjøpa at studentar skal involverast i forskinga, og at utvida tid til forsking skal vere forankra i utdanningsrelevante problemstillingar. FF FF stør prinsippet om at alle fagtilsette skal delta aktivt i undervisning og rettleiing, men er skeptisk til å laga ei såpass høg nedre grense for tidsbruk til utdanningsføremål som det som er tilrådd i planen. Dersom grensa blir sett ved 40%, betyr det at professorar/dosentar og førstekompetente (gitt at ein aukar fou tida til denne gruppa) ikkje kan verte frikjøpte meir enn 170 at per år. Dette vil gjere det lite attraktivt å drive akkvisisjon. UF Vi må ikkje gløyme at ein FoU produksjon på 0,5 i snitt per tilsett som er målsetjinga, vil utgjere veldig lite av inntektene til HiSF. UF Nedre grense på tid brukt til utdanningsformål (35 40%) Kommentar: dette er viktig! Med ei satsing på auka fou aktivitet står ein i reell fare for å tappe ressursar frå utdanningane og undervisninga. Kvar tilsett som aukar fou tida si, vil få tilsvarande mindre tid til undervisning. Ei storstilt satsing på fou vil dermed også få storstilte konsekvensar for utdanningane. Dette perspektivet bør vere tydelegare i handlingsplanen, og planen bør seie meir om kva ein skal gjere for å oppretthalde og utvikle kvaliteten på undervisningssida (evt. at ein samstundes utarbeider ein handlingsplan for utdanning). Norsk Norskseksjonen vil peike på at det i den samla satsinga på fou er vorte lite plass til omtale av og ressursar til den delen av fou arbeidet som ikkje gjev publikasjonspoeng etter dagens teljekantsystemet. Vi vil peike på at dette kan gjere at profesjonsutdanningane kjem for dårleg ut i høve til andre meir disiplinorienterte fag. JML JML JML Viss HiSF går for ein modell der resursane skal hentast frå andre tilsette, dei utan 1.kompetanse, vil dette kunne ha uheldige konsekvensar: For å få ein forskar opp i halv forskarstilling treng ein resursane frå 2 4 kollegaer (alt etter kva modell som vert valt). Spørsmål ein kan stille seg: Er dei som vil ha 50 % forskingstid klar til å hindre 2 4 kollegaer forskingstid? Eller skal dei som ikkje forskar eller gjer utviklingsarbeid kunne sitje med 10 15% gratistid eller skal dess oppmodast til frivillig å endre sin stillingsavtale? Vi må ikkje gløyme at ein FoU produksjon på 0,5 i snitt pr tilsett som er målsetjinga, vil utgjere veldig lite av inntektene til HiSF. Har nokon rekna på dette? Likeins vil dei som underviser gjerne og ha meir tid, tal timar pr. studiepoeng, til undervisninga. Med redusert FoU tid, vil dei dette gjeld (65 tilsette), få ein vesentleg dårlegare Sjå saksframlegget for drøfting av førstestipend. Går på målsettingane som ligg til grunn for planen, og ikkje på tiltaka. Sjå saksframlegget for drøfting av førstestipend. Viserektor for utdanning vil legge fram ein handlingsplan for utdanning våren Fou resultat som blir lagt til grunn ved HiSF inkluderar både dokumentert utviklingsarbeid og formidlingsarbeid, men den strategiske målsettinga går på tal publikasjonspoeng. Går på finansiering av tiltaka, og er drøfta i vedlegg 7. Går på målsettinga, og ikkje tiltaka. Det finnast i dag ikkje ei oversikt over om det er nokon fagtilsette ved HiSF

168 arbeidssituasjon. Ein lyt då undervise langt fleire studentar og lyt ha fleire kurs som ein må forholda seg til. Kor mange tilsette er det som ikkje gjer noko form for FoU? Er det nokon oversikt over dette, i dag er det ein vanleg påstand at dette gjeld for mange tilsette, men i kva grad er det tilfelle? Mål 2 ASF Handlingsplanen for fou har som mål å auke fou publiseringa, styrke fou aktiviteten, sikre relevant forsking av høg kvalitet og utvikle sterke fagmiljø som også kan få tilslag på ekstern finansiering. Det er altså ikkje ein plan for å oppfylle akkrediteringskrav ved utdanningane. Til dette må HiSF stille til disposisjon andre verkemiddel og ikkje ta av fou ressursen. UF UF mykje av satsinga her ser ut til å rette seg mot idrett og folkehelse og energi, ressursar og miljø. Utdanningsforbundet er særleg uroa over framtida til lærarutdanninga. Her er det behov for førstekompetanse og utvikling av masterløp. Fou planen bør spegle krav, potensiale og utfordringar ein har i utdanningane, og ein plan for utviklinga av lærarutdanninga burde vore nemnt her. Det er litt uklart kva eit slikt kompetanseprogram skal vere. Vi har jo etablerte system for kompetanseheving for PhD kandidatar, og skal satse på fleire PhD kandidatar. Mål 3 AHF AHF er kritiske til om vi har rekrutteringsgrunnlag for begge phd satsingane når kravet er minst 15 kandidatar over 5 år ASF Det er stor motstand på avdelinga mot oppretting av eigne PhD utdanningar. Det er òg motstand mot etableringa av to prioriterte strategiske satsingsområder ved HiSF. Dersom dette tyder at ressursane skal styrast mot dei uttalte satsingsområda, vil dette gjera det vanskeleg for andre fagområde å byggje kompetanse. Satsingsområda er dessutan for vidt definerte, noko som gjer dei for lite handfaste og forpliktande. Grunngjevinga for satsinga er òg uklar, og ASF etterlyser eit synleg avgjerdsgrunnlag for denne typen konsekvensrike prioriteringar. Så vidt vi kan sjå, er dei ikkje ein del av strategisk plan, men dukkar først opp i svarbrevet til KD, det vil seia utan ein grundig organisatorisk prosess. Vi er særleg skeptiske til å lage PhD løp åleine ved ein liten institusjon, i eit landskap der fleire og fleire PhD utdanningar er nasjonalt eller internasjonalt nettverksbaserte. Til sist vil etableringa av desse utdanningane truleg krevje massive satsingar som går ut over avdelingsressursane. Hovudutfordringa framover blir å forankre slike satsingar i fagmiljøa i høgskulen, og sjå til at satsingane har grunnlag både i utdanningar og i forskingsmiljø. 3 7 Dette er ei samling tiltak som spenner frå svært ressurskrevjande (to p.hd program) til mindre ressurskrevjande. Det ligg i det som er sagt ovanfor at fou ressursane bør prioriterast på to felt (mål 1 og 2) med kvar sine løyvingar og utan konkurranse seg imellom. Såleis bør mål 3 (ph.d. som ikkje gjer nokon form for fou. Fouresultat som publisering og dokumenter utviklingsarbeid/formidling finnast i CRIStin, mens rettleiing og eiga kompetanseheving ikkje blir registrert. Handlingsplanen legg til grunn målsettinga om 50 prosent førstekompetanse, og har føreslege tiltak for å heve kompetansen for å møte NOKUT krava. Går på dei strategiske målsettingane som definerer kvar satsingsområda skal vere, og ikkje på tiltaka som er føreslegne for å nå målsettingane. Kompetanseprogrammet skal vere poenggjevande kurs som skal vere relevante for fagtilsette i kompetanseløp på alle nivå. Går på målsettingane, og ikkje på tiltak. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. Går på målsettingane, og ikkje på tiltak. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. Går på prioritering av satsingane, og mellom tiltaka.

169 utdanningar) setjast på vent, og det bør berre setjast av eit minimum av ressursar til tiltak under mål 4 7. ALI Satsing på ph.d. utdanning er forankra i strategisk plan. Vi er noko usikre på kor raskt det er strategisk klokt å gjere denne satsinga, og i kor stor grad denne satsinga gjev den forventa auken i Går på målsettinga, og ikkje på tiltak. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. kompetanse og publikasjonspoeng. ALI vil og peike på at det store masterområdet knytt til læringsforsking også kan vere eit aktuelt ph.d. område på sikt. Uansett er det svært viktig at dennne satsinga ikkje går på kostnad av den vedtekne satsing på fou arbeid knytt opp mot masterutdanningane i HiSF. Det er her vi kan få flest med på samordna forsking, og det er her det verkeleg er mogleg å få med mange studentar på forskingsområda våre. HiSF må gjennom fousatsinga sikre at alle prioriterte utdanningar oppfyller kompetansekrava for akkreditering. FF I Handlingsplanen vert det no føreslått å etablere to konkrete, prioriterte strategiske satsingsområde ved HiSF; idrett og folkehelse og energi, ressursar og miljø. Som sagt i innleiinga stør Går på målsettinga, og ikkje på tiltak. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. me ei auka satsing på fou. Men me er i tvil om det er rett å gå så raskt på så store løft som to PhDutdanningar trass alt er. Me ser at begge desse fagklyngene har stort potensiale for god fou, men med unntak av masteren i helse og velferdsleiing og utdanningsleiing, har vi førebels ikkje ein gong på plass masterprogram innafor desse områda (i alle fall ikkje på eigen kjøl). Det gjer at me er noko reserverte til den store og målretta dreiinga av ressursar som PhD satsinga vil medføre her vil det gå med mange årsverk, i tillegg til dei årlege 18 millionane som planen føreset for å realisere dei andre måla. Innafor dei avgrensa ressursrammene HiSF må halde seg til, må ein vere varsam med å peike ut mål som kan kome til å stå i strid med kvarandre. FF Me kan heller ikkje sjå at tillitsvalde eller tilsette har fått vore aktivt med i prosessen fram mot dette viktige vegvalet, før no. Det bekymrar oss som har som oppgåve å ivareta interessene til dei Går på målsettinga, og ikkje på tiltak. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. fagtilsette. Mangel på gode prosessar er i tillegg svært uheldig viss ein ønskjer forankring i organisasjonen og oppslutning rundt prioriteringa! FF Eit siste moment er at ei satsing på PhD program ideelt sett burde gje ringverknader ned på masternivå, særlig på ALI, som har vore i søkelyset mange gonger det siste halvåret fordi KD meiner at Går på målsettinga, og ikkje på tiltak. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. lærarutdanninga er for svak til å kunne etablere eit sterkt nok masterutdanningstilbod. Viss HiSF vel å satse på to PhD utdanningar innan idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø, blir det truleg enno vanskelegare å realisere mange av dei nødvendige masterutdanningane. Vi trur elles at ei innlemming av læringsperspektivet (og ei avklaring av det samfunnsmessige perspektivet) vil auke kvaliteten på ei PhD satsing. Norsk ser at etablering av eigne PhD utdanningar ikkje nødvendigvis skaffar oss så mykje meir publiseringspoeng eller fyrstekompetanse, men kan kome til å krevje store ressursar som går ut over Går på målsettinga, og ikkje på tiltak. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. avdelingsressursane. Vi meiner at den vedtekne satsinga på forsking på masterutdanningar vil vere ein betre måte å sikre kompetansebygging på Norsk meiner også at fou ressursane ikkje må styrast mot to einskilde strategiske satsingsområde for Går på målsettinga, og ikkje på tiltak.

170 Matematikk Matematikk forsking, men at det må vere like moglegheiter for alle fagområde og fagmiljø å byggje kompetanse Vi ser ikkje nokon grunn til å øyremerka ei eventuell satsing mot PhD til dei to områda som er føreslegne i planen. Vi har tre masterutdanningar innretta mot profesjonar i offentleg sektor, og ein PhD knytt til profesjonsfag/profesjonsutøving bør vera minst like aktuell, og kanskje mest aktuell. Dette får og konsekvensar for framlegget om å knyta kompetansestipend til utvikling av PhDprogrammet. Vi er svært skeptisk til at meir eller mindre all fou aktivitet skal rettast inn mot dei strategiske satsingsområda. Dette er ein særdeles dårleg måte å utnytte dei individuelle ressursane på. Vi må i mykje større grad satse på individa. Ei overdriven satsing mot «strategiske forskingsområde» har berre meining i særdeles dyre forskingsfelt som til dømes dyre tekniske/eksperimentelle forskingsområde. (Dette vart også framheva av Tom Rune Kongelf under møtet med statsråden, som eit argument for sjølvstende.) Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. Går på målsettinga, og ikkje på tiltak. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting Det er ikkje lagt opp til at all fouaktivitet skal knyttast opp mot dei strategiske satsingsområda, og det skal framleis vere mogleg å søke og få foutid for alle tilsette ved HiSF. Matematikk Elles synes vi ikkje at HiSF skal finansiere fire stipendiatstillingar av eige fou budsjett. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. Mål 5 FF FF støttar dette tiltaket, men etterlyser ei tydelegare presentasjon av kva handlingsplanen skal innehalde. Fagtilsette må spele ein spela ei sentral rolle i utviklinga av handlingsplanen. UF Ein bør ha ein grundig gjennomgang av kva ein legg i omgrepet forskingsbasert undervisning. NOKUT si forståing av dette er ikkje primært at studentar skal involverast i forskingsprosjekt, men at dei som underviser er aktive forskarar. Studentane skal også utvikle kompetanse til å ta i bruk forsking. Det er viktig at ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning ikkje berre legg ei oppfatning av studentane som deltakarar i forsking til grunn. I arbeidet med å heve forskingskompetansen i organisasjonen er det viktig å ikkje strippe utdanningane for ressursar og gode fagfolk. Mål 6 UF Kompetanseprogram også for administrativt tilsette Kommentar: her er det ikkje heilt klart kva det er snakk om. Mål 7 UF Bra med internasjonaliseringsstipend, men dette punktet må sjåast i samanheng med handlingsplan for internasjonalisering. Ei styrking av internasjonalt kontor vil også styrke moglegheitene tilsette har for internasjonalisering. Finansieri ng FF Den føreslegne planen er ambisiøs. Viss alle tiltak blir gjennomført, vil det bety årlege omkostningar på 18 millionar kroner, i tillegg til tre nye stillingar ved seksjon for fou. Sjølv om ein kan vente auka eksterne inntekter viss ein lukkast med satsinga, reknar me med at brorparten av midlane må Handlingsplanen og innhaldet skal utarbeidast i eit forum der både fagtilsette og studentar vil vere godt representerte. Dette bør vere utgangspunktet for arbeidet med ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning. Dette er ikkje utgreidd i saka, men kun nemnd som eit mogleg tiltak for å stimulere til målretta kompetanseheving i administrative tenester. Dette er koordinert med handlingsplanen for internasjonalisering der desse tiltaka og er føreslegne. Går på finansiering, og er drøfta i vedlegg 7.

171 FF ALI SP UF Norsk Matematikk omdisponerast innafor eksisterande ramme. For å få gjennomslag for dette i organisasjonen er det heilt nødvendig med grundige og inkluderande prosessar slik at ein vel dei beste omforeinte løysningane. Som fagforeining er FF særleg opptekne av at arbeidsvilkåra til tilsette vert teke vare på Me reknar med at ressursane kan bli henta frå undervisningsdelen. Me vil åtvare mot ei storstila omdisponering av undervisningsressursar. I verste fall tek ein så mykje ressursar frå undervisninga og overfører til fou at undervisningsbelastninga for den enkelte tilsette i realiteten ikkje blir særleg endra, sjølv om ein på papiret får tildelt meir fou tid. Me veit at dette har skjedd t.d. ved HiL, der ei auke i forskingstid for førstekompetente til 45% i realiteten ikkje har ført til mindre Den samla kostnadsramma er høg, og kanskje urealistisk å gjennomføre i løpet av få år utan at det verkar negativt på utdanningane. Men ei tung investering i tiltaka i nokre år med sikte på å gjere institusjonen meir konkurransedyktig på å få tak i eksterne midlar, kan gi framtidsinntekter som kompenserer utgiftssida. Vi vil peike på at det er viktig å stille strenge krav til kva kva slag forsking dei ekstra interne midlane frå blir brukte til, og at det er forsking som styrkjer og er tett integrerte med utdanningane. På den måten kan fou styrke utdanningane, og kompensere for eventuelle overflyttingar av midlar frå undervisning til fou. Samla sett må ikkje auka ressursbruk til fou svekke utdanningane, og det må ha tung fokus i gjennomføringa av tiltaka. I sum er me svært nøgde med den nye planen, men me veit dette krevjar økonomiske ressursar som forhåpentlegvis ikkje vil råka undervisningskvaliteten ved høgskulen. For å få ein forskar opp i halv forskarstilling treng ein ressursane frå 2 4 kollegaer (alt etter kva modell som vert valt). Skal ressursane fordelast slik at det er høgskulelektor som ikkje går inn i phd eller førstelektorløp som vert strippa for fou tid? Eller er det snakk om å auke den totale ramma? er uroa over at det ikkje er synleggjort godt nok korleis ein skal finansiere satsinga. HiSF treng god undervisning og godt formidlings og utviklingsarbeid meir enn nokon gong Det er viktig å få avklara korleis ein tenkjer seg finansiering av tiltaka i fou planen. Kva for verknader vil denne finansieringa få for andre delar av HiSF sitt budsjett? Vi reknar med at ein lyt sjå på både fou tildelinga til fagtilsette, og den delen av budsjettet som går til undervisning. Vi ynskjer ikkje at desse skal endrast eller skjerast ned på, då dette vil begrensa fou aktiviteten hjå høgskulelektorar i tillegg til at undervisningstilbodet til studentane vil bli redusert. Noko av det vi skårar høgt på, er gjennomstrøyming og fornøgde studentar. Dette må vi prøva å oppretthalda, vi kan ikkje lata kvalitet berre bli eit honnørord som vi smykkar oss med Går på finansiering, og er drøfta i vedlegg 7. Går på finansiering, og er drøfta i vedlegg 7. Går på finansiering, og er drøfta i vedlegg 7. Går på finansiering, og er drøfta i vedlegg 7. Går på finansiering, og er drøfta i vedlegg 7. Går på finansiering, og er drøfta i vedlegg 7.

172 Forslag/tiltak AHF: Sentrale konsekvensar for undervisning og utdanning må utgreiast. [Norskseksjonen] meiner likevel at planen bør vere tydelegare på prioriteringar for å styrke forskinga ved HiSF. NTL: Når me reknar ut frå forholdstalet mellom administrative stillingar og vitskaplege stillingar, der måltalet for 2014 var 1:2,3 i Rapport og planar , vil desse nye UFF stillingane innebera behov for nye administrative stillingar. I dette talet er det ikkje teke høgd for at forholdet mellom administrative og UFF stillingar i dag er 1:2,6, og at det trengs endå fleire administrative stillingar for å retta opp dette. NTL ber om at det vert teke høgd for det skisserte behovet for administrativ kapasitet i det vidare arbeidet med handlingsplan for fou Kategori Høringsinstans Svar Kommentar Mål 1 ALI Det kan verke som det i framlegget blir skapt overlapping og kunstige skilje mellom forskarstipend Sjå førstestipend i saka for drøfting. og frikjøp for førstestillingane under mål 1, som vil lage ekstra byråkrati. Vi foreslår heller at ein differensierer storleiken på tildelingane slik at fleire får større frikjøp under mål 1 heller enn at ein etablerer fleire forskarstipend. Dette for å lette tildelingsprosessen og gjere det enklast mogeleg for søkjarane, føresett at ein vel å knyte auka satsing på frikjøp til søknadsordninga og ikkje gjere det reint resultatbasert. AHF Søknadsbaserte tildelingar vil gje meir samarbeid og kontroll på innhald og relevans i arbeidet. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Søknadsbasert tildeling vil vere i tråd med måten fou midlar vert tildelte ved AHF i dag. For AHF vil det ikkje vere ei auka byråkratisering. Likevel bør det vurderast ein noko mindre omstendeleg behandlingsprosess. Det bør vurderast om søknadsbaserte tildelingar også kan gjevast fleire år, t.d. opp til tre år. AHF Det er svært viktig med ordningar og incitament som fremmar produktivt arbeid i forskingsgrupper Sjå førstestipend i saka for drøfting. og produktivt samarbeid mellom forskingssterke og forskingssvake miljø AHF Tildelingane bør fremme studentdeltaking i fou Sjå førstestipend i saka for drøfting. ASF Planen tek utgangspunkt i målsetjingane for fou i strategiplanen, men er veikt forankra i ein analyse av statusen for fou arbeidet ved HiSF. Rett nok peiker saksutgreiinga på at 82% av publikasjonspoenga [forfattardressene i 2013, red. anm] vert produsert av professorar, fyrsteamanuensar og tilsette i doktorgradsløp. Ein tilsvarande gjennomgang av produksjonen til fyrstelektorar og tilsette i fyrstelektorløp, ville vore ønskjeleg, likeeins kva anna type FoU aktivitetar dei ulike gruppene med fagtilsette engasjerer seg i (t.d. formidling, søknadsskriving og eksternfinansierte FoU oppdrag). Det er per i dag ingen komplett oversikt over fou resultata som kvar tilsett skapar i eit register, og slik oppfølging bør vere på instituttnivå og gjennom medarbeidarsamtalar. Målsettinga set eit konkret krav til vitskapleg publisering, og vurderinga som ligg til grunn er at det er førstestillingar som har best føresetnader og kompetanse til å utnytte meir fou tid til slik

173 ASF ASF ASF ASF ASF ASF FF FF Vår klare meining er at handlingsplanen må spissast mot å nå måla om auka vitskapleg publisering og auka fyrste /toppkompetanse, og at dei andre måla må gjevast lågare prioritet fram til HiSF har nådd eit akseptabelt nivå på publisering og fyrste /toppkompetanse. Me trur planen har rett i at potensialet for publisering i stor grad er realisert innanfor dei gjeldande rammevilkåra for professorar, fyrsteamanuensar og tilsette i doktorgradsløp. Desse kategoriane stod i 2013 for 82 prosent av forfattaradressene mellom dei som hadde publisert vitskapleg ved HiSF. Såleis må rammevilkåra betrast for å få opp publiseringa. I prinsippet kunne ein ynskja seg at alle tilsette i fyrste /toppstillingar vert løfta til universitetsvilkår (50/50). Dette er likevel ikkje realistisk med dei økonomiske rammene som HiSF opererer innanfor, såleis må det prioriterast. Det må då leggjast prinsipp til grunn som syter for at ressursane i størst mogleg grad går til dei som faktisk publiserer. Eit resultatbasert system slik ASF no har innført, bør leggjast til grunn for heile institusjonen med NVI poeng som viktigaste (men ikkje nødvendigvis einaste) kriterium for automatisk tildeling av fou tid. Det er svært viktig at dette er ein fri ressurs som går til dei som publiserer, uavhengig av fagområde og stillingskategori, og ikkje vert overstyrt av andre strategiske målsetjingar. Vidare bør ikkje denne ressursen vera reservert fyrstestillingar, men òg bli tildelt høgskulelærarar og høgskulelektorar som publiserer. Målsetjinga bør såleis ikkje vera at alle i fyrstestillingar frå høve til lik tildeling av fou tid som toppstillingar (jf. s. 3, med feit skrift), men at alle som publiserer over eit definert minimum får høve til lik tildeling av fou tid som toppstillingar. Vi gjer framlegg om at ASF si ordning med resultatbasert tildeling også vert innført på institusjonsnivå. Ein må likevel sikre seg at det ikkje berre vert enkeltmiljø med store prosjekt (t.d. Fornybar energi og Ask), og som følgje av dette også svært gode publikasjonsmulegheiter, som vert einerådande i fou tildelinga (Matteus effekten). ASF føreset vidare at det framleis skal finnast fou tid som er tilgjengeleg etter søknad for alle som har gode prosjekt og koma i gang med forsking og formidling sjølv om dei ikkje oppfyller kriteria for automatisk tildeling av fou tid. Det må setjast av avdelingsvise fou midlar, slik at ein har høve til kompetanseheving av dei som ikkje kjem inn under den resultatbaserte ordninga. Det må ikkje etablerast eit lukka fou system som det vert vanskeleg å koma inn i. FF meiner at det bør gjerast ei evaluering av korleis desse resultatbaserte tildelingsmodellane har fungert. Dersom ein nyttar ein slik modell, vil det for så vidt ikkje være naudsynt å knyte auka fou tid til ein bestemt stillingskategori (førstestillingar), i og med at den er regulert av den vitskaplege produksjonen For å unngå aukande avstand i ressurstildeling mellom tilsette gjennom resultatbasert tildeling, bør ein i tillegg øyremerke ein del midlar til strategisk bruk. Desse kan gjerne tildelast etter søknad. Ein publisering. Går på prioritering mellom målsettingane, og er drøfta i saksframlegget. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting.

174 FF Idrett Norsk Norsk SP UF UF rein søknadbasert modell kan gje unødig byråkratisering og fare for at strategiske omsyn veg tyngre enn faglege. Ved ein så pass liten organisasjon som HiSF risikerer ein at dei som dei som skal handsama søknaden ikkje har naudsynt kompetanse til å vurdere kvaliteten på søknadane. Det er derfor ikkje rett fram å gjera dette rettferdig, og vi etterlyser ei drøfting av problemstillingane og ei vidare omforeint handsaming av søknadar. Før ein set grenser for minimum tid til undervisning, bør ein undersøke om dette er eit utbreidd problem ved HiSF. Me trur at problemet i så fall kan løysast meir fleksibelt gjennom god og framsynt arbeidsplanlegging ved det enkelte institutt. Dersom ein i neste omgang framleis finn det er naudsynt å setje ei grense for tidsbruk til undervisning, bør den ikkje setjast høgare 20 25%. Ved dei fleste avdelingar vil dette gje rom for å bidra med undervisning i eit ti stp emne, og i tillegg rettleie studentar og delta med gjesteførelesingar i andre emne. Vi meinar det er viktig å auke forskingstid for dei tilsette som har forskingskompetanse. For å vere sikker på at vi får den «outputen» ein forventar meiner vi tildeling av auka fou tid skal vere søknadsbasert. Dei i 1. stilling skal søke på ekstra fou tid, der ein kort seier framdrift og kva poenggjevande publikasjonar ein planlegg. Ei flat tildeling til 1. stillingar sikrar ikkje nødvendigvis høg vitskapleg publisering. meiner at fou arbeidet til HiSF må vere todelt: ei søknadsbasert tildeling knytt til dei satsingsområda HiSF har til ei kvar tid resultatbaserte tildelingar for å oppnå meir publisering og fleire med topp /fyrstekompetanse Dei viktigaste tiltaka for meir publisering er: NVI poeng over til dømes ein treårsperiode bør vere eit kriterium for automatisk tildeling av fou tid Dette må vere ein ressurs som er tilgjengeleg for alle som publiserer, ikkje berre for dei innanfor fyrstestillingskategoriar eller visse fagområde. Alle som publiserer over eit visst minimum får altså høve til lik tildeling av fou tid som dei med toppstillingar 23 prosenten må stå som eit minimum for at alle tilsette skal ha tid til forskings og fagleg utviklingsarbeid. Studentparlamentet meiner at søknadsbasert tildeling er den beste løysinga for tildeling av utvida forskingstid. Dette fordi det vil gi fleire moglegheita til å heva sin kompetanse og ein unngår då at det er dei same som vert sittande med forskingstid år etter år. Det vil og føra til at det er dei beste forskingsprosjekta som vinn igjennom. tildelinga bør vere søknadsbasert, og det må stillast krav til produksjon og framdrift. Er det riktig å sidestille førsteamanuensisar og førstelektorar her? B tillegg i løn ved tilslag på søknader Kommentar: at det tek mykje tid å utarbeide søknadar kan ein heller møte gjennom å gi tidsressurs til sjølve utarbeidinga. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Det bør som i framlegget her gjevast tid på arbeidsplanen for søknadsskriving. Det kan likevel vere ynskjeleg å stimulere tilsette som har fulle

175 Mål 2 ALI Vi er positive til tilrådinga om å etablere fleire eigenfinansierte dr. gradsstipend, og å byggje opp kompetanseprogram for fou, slik det er tilrådd. Vi meiner det bør vere eit krav for alle som får tildelt stipend eller frikjøp å delta i kompetanseprogrammet, enten som deltakarar eller rettleiarar for andre. Toarstillingane bør knytast opp mot kompetanseprogrammet. Det bør og normalt stillast krav om deltaking i tematiske forskingsgrupper for å få stipend og frikøpsmidlar. Og auken i tal stipend bør forankrast mot forskingsgrupper som jobbar tett på utdanningane, og vere relatert til masterstudia og utviklinga av ph.d. program. ALI Å kople professorkvalifiseringsstipend direkte mot utviklinga av ph.d. program kan vere eit godt verkemiddel. ALI Når det gjeld innretninga av førstelektorprogrammet, støttar vi målet om auka satsing. Dei institusjonelle stipenda bør i hovudsak rettast inn mot dei som allereie er komne eit stykke i kvalifiseringa, medan dei avdelingsvise fou midlane i større grad bør rettast inn mot å få mange fleire inn i systematiske kvalifiseringsløp forankra i kompetanseprogrammet for fou, og forankra i tematiske forskingsgrupper. Eit framlegg som har vore drøft i fou utvalet er om ein kunne laga ei felles utlysing for kvalifisering til førstestillingar. Framlegget er ikkje realitetsbehandla. AHF Det er viktig at tiltaka vert brukt for å styrke profesjonsutdanningane og at det vert fleire berekraftige forskingsmiljø knytt til profesjonsutdanningane ASF ASF ASF For å sikre fleire tilsette med fyrstekompetanse, er det viktig, slik planen skisserer, både å auke talet på nytilsette med doktorgrad, doktorgradsstipend og fyrstelektorstipend. Prioriterte fagområde bør veljast utifrå kompetanseprofilen i dei ulike fagmiljøa og kva ein har behov for av forskings og utviklingsaktivitetar. Doktorgradsstipenda bør primært ikkje berre rettast mot fagområde der ein ifølgje saksutgreiinga «skal starte» doktorgradsutdanningar, men bør bidra til å sikre intern inndekking av forskingskompetente rettleiarar på masterstudia. Dette manglar vi på ASF i dag. Fyrstelektorstipenda bør ein vurdere å bruke inn mot tilsette i bachelorutdanningar som manglar fyrstekompetanse og slik styrke forskings og utviklingsarbeid på desse utdanningane Saksutgreiinga manglar empiri på gjennomstrømminga, publisering, formidling osb. av både doktorgradskandidatar og institusjonelle fyrstelektorkandidatar. Før ein tek stilling til eit eventuelt tal doktorgradsstipend og fyrstelektorstipend, bør denne type data gjerast tilgjengeleg. arbeidsplanar og mykje frikjøp med slike incentiv for å auke talet på søknader. Sjå kompetanseprogram i saka for drøfting. Dette kan innførast ved utlysing av foustipend når satsingsområda er etablert. Sjå førstestipend i saka for drøfting. Det er ei strategisk målsetting ved HiSF å styrke profesjonsutdanningane og forskingsmiljøa ved desse. Doktorgradsstipenda er i høyringsframlegget tenkt brukt mot både satsingsområder mot PhDutdanning og for å strategisk bygge opp forskingskompetanse der det er mangel på slik kompetanse i dag. Det er eit kriterium i tildeling av førstekvalifisieringsstipend at dei er kopla tett mot utdannina, men det er ikkje gjort avgrensingar i at dette skal vere berre mot bachelorutdanningane. Det er ikkje gjort utgreiing av gjennomstrømming for desse gruppene. Talet stipend er førslege ut i frå kor mange med førstekompetanse

176 ASF FF Idrett Idrett Norsk Den nye institusjonelle ordninga med professorkvalifiseringsstipend, andre fou stipend og forskingstermin bør utvidast i høve til i dag for å gjera det meir attraktivt å arbeida ved HiSF og syta for fleire tilsette med toppkompetanse. Tildelinga bør skje etter same prinsipp som tildeling av foutid etter mål 1, altså som frie midlar som er tilgjengelege for alle forskarar uavhengig av fagområde og uavhengig av dei strategiske satsingane til HiSF. For å auke andelen førstekompetente innan 2018 trur me det er svært viktig å knyte stipendiatane våre tett til HiSF, slik at mange nok av dei ønskjer å halde fram ved institusjonen etter ferdig utdanning. Me oppmodar difor HiSF om å lage ein strategi for korleis ein involverer stipendiatane i HiSF. Vi trur ein vil kunne løfte fleire tilsette ved å tildele førstekompetansestipend på ein annan måte enn det som er skissert i punkt tre under tiltak. Vi tolkar tiltaket som er skissert som 27% ekstra FoU ressurs over 2 år til 5 tilesette. Vi ønskjer å kalle det 1.kompetanse for å imøtekomme også dei som ønskjer søke 1. ammauensis utan å gå vegen om doktorgrad. Vårt forslag er at 8 10 tilsette får førstekompetansestipend kvart år. Desse får 15 % ekstra FoU ressurs i to år for å gjennomføre eit 1. kompetanseprogram. Det er ein føresetnad at ein allereie følgjer eit oppsett løp for å kunne søke 1. kompetansestipend. Grunngjeving: Dei som søker karrierevegen gjennom 1. lektor eller 1. ammauensis utan å gå vegen om doktorgrad, er stort sett i ei undervisningsstilling, mange har hatt undervisningsstilling i mange år. Dei bør få fortsette å undervise i det dei har best kompetanse på, medan undervisningsoppgåver i «grenselandet» kan kjøpast fri frå. Dei viktigaste tiltaka for meir fyrstekompetanse er: Før HiSF nyttar store interne ressursar på å etablere eigne doktorgradsprogram, bør ein finne ut kva tiltak som til no ha vore mest effektive for å tilføre institusjonen fyrstekompetanse. Er det eigne PhD stipendiatar? Fyrstelektorsatsing? Nytilsetjingar? Kanskje er ordninga med professorkvalifiseringsstipend, andre fou stipend og forskingstermin meir effektiv for å gjere det attraktivt å arbeide ved HiSF slik at fleire med toppkompetanse kjem, og fleire med ny doktorgrad vert ved institusjonen. Desse stipenda er i prinsippet frie og vil kunne tildelast alle. Fagområde og strategiske satsingar vil likevel vera ein del av vurderinga ved tildeling av stipenda. HiSF må auke med kvart år framover, og den avgangen i desse stillingane som har vore dei siste åra. Rektor tek kvart år stilling til om foustipenda skal vere frie utan strategiske bindingar, eller om dei skal vere kopla mot dei strategiske satsingar ved HiSF. Dette er ikkje ei binding som ligg fast i planen. Det er svært gode argument for å knyte stipendiatane tett til HiSF, og det er no under utarbeiding retningslinjer og rettar for stipendiatar ved HiSF som vil omhandle noko av dette. Førstekompetansekvalifiseringsstipend, eller førstekvalifiseringsstipend, kan vere eit godt namn, og opnar opp for dei som vil kvalifisere seg til 1. amanuensis i tillegg til førstelektor. Det kan vere at det bør gjerast endringar i mengda fou tid for dette stipendet, også for å få fleire inn i stipend. Det er planlagt ei evaluering av fou stipendordningane etter tildelinga våren 2015, og der dette vil vere ei problemstilling. PhD program er ei vedteken målsetting. Det er ikkje gjort ei effektivitetsanalyse av kva som har hatt størst effekt for å auke førstekompetanse ved HiSF. Dette har variert frå år til år, og også med arbeidsmarknaden rundt oss.

177 Mål 3 AHF Satsingane mot phd utdanningar må vere slik at phd løpa er aktuelle for studentar på bachelor og master ved AHF. Folkehelseomgrepet må derfor definerast slik at det også omfattar sentrale område i sjukepleie og andre helse og sosialfag. FF Etter FF sitt syn er det naudsynt å greie ut både positive og negative effektar av det føreslåtte tiltaket mykje grundigare enn det som er gjort i planen no, inklusive ei drøfting av føresetnadane for å lukkast i å trekke til seg studentar, og korleis ein ser for seg at dei tilrådde satsingane vil styrke utvikling av mastergradar innafor fleire fagmiljø. Mål 4 ALI Vi støttar framlegget om at det bør etablerast tiltak for å stimulere søknadskulturen på tvers i organisasjonen. Det kan byggjast inn i det foreslåtte kompetanseprogrammet. Det er ikkje foreslått å setje av eigne stimuleringsmidlar til å søkje om eksterne midlar, men det kan vere eit verknadsfullt tiltak for å få opp fleire søknader på kort sikt. Mål 5 ALI Vi støttar å utvikle ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning. Den kan og knytast til ein handlingsplan for undervisning, som HiSF bør utvikle i løpet av Vi ser det som sentralt at ein slik handlingsplan skal peike ut retning for innhald og tema i forsking som er forankra i utdanningane. Det er særleg viktig for dei rammeplanstyrte utdanningane. ASF ASF er elles positive til framlegget om ein plan for forskingsbasert undervising (mål 5). Samstundes har det i høyringsrunden på avdelinga kome fram ynske om at HiSF undersøker høva for å leggja utdanningsincentiv inn i dei store forskingsprosjekta som høgskulen rår over. Dette kan til dømes vera at det i samband med store forskingsprosjekt vert etablert tilhøyrande emne på bachelor eller masternivå som inngår i ein grad. I emnet vert så perspektiv, metodikk og forskingsstatus frå prosjektet formidla i undervisninga. På denne måten vert undervisninga meir forskingsbasert, studentane vert ført rett inn i forskingsfronten og forskarane får formidla og brynt perspektiv og arbeid undervegs i prosjektet. Ein viser elles til dei tiltaka som Universitetet i Oslo og Noregs Forskingsråd har etablert for leggja utdanningsincentiv inn i forskinga. Mål 6 AHF Kostnadar med å utvikle eit profesjonelt støttesystem for fou (t.d. kompetanseprogram for administrativt tilsette) bør også med i handlingsplanen ASF Kompetanseplanlegging (mål 6) er naudsynt for kvar einskild tilsette, og det er ikkje nok med kompetanseprogram for fou. Eit slikt kompetanseprogram for fou må koplast til kompetanseplanen for dei tilsette. Slik kompetanseplanlegging vil gjera det lettare og meir føreseieleg å arbeide med kompetanseheving på avdelingane. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. Sjå PhD utdanning i saka for drøfting. Det finnast i dag ei avgrensa fond på kroner for stimuleringsmildar (omtala i strategiplan for fou) til søknadsskriving som det kan søkast på. Dette vil vere ein naturleg del av arbeidet med ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning. Dette er eit forslag som kan vere godt egna for sikre at resultata frå større forskingsprosjekt blir ein del av utdanningane ved HiSF. Dette kan inkluderast i arbeidet med ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning, og i tillegg følgjast opp ovanfor noverande og framtidige store forskingsprosjekt. Utgreiing av eit kompetanseprogram for administrativt tilsette vil vere ei eiga sak, og slik kome i tillegg til denne handlingsplanen. Administrativt tilsette bør kunne delta på, og undervise i, relevante emne i dette faglege kompetanseprogrammet. Det er no pågåande arbeid ved seksjon for personal for å systematisere kompetansekartlegging og oppfølging av dette for alle tilsette gjennom medarbeidarsamtalar.

178 Mål 7 ALI Vi er usikre på om eigne internasjonaliseringsstipend er eit godt verkemiddel for føremålet, og det lagar fleire søknadssystem. Det kan hende at internasjonalisering og mobilitet heller bør byggjast inn som kriterium i dei ordinære stipendsøknadane. Då vil dei som planlegg utanlandsopphald eller planlegg å legge til rette for gjesteforskar inn til høgskulen i samband med stipendarbeidet, få ekstra bonus i søknadsvurderinga. Det gjeld særleg viss søkjar i tillegg byggjer inn tilleggsfinansiering gjennom dei internasjonale støttesystema. At ph.d. stipendiatane har planlagt innebygde utanlandsopphold, bør vere eit krav for å få stipendet. Finansieri ng ASF FF FF Norsk Det må òg understrekast at ei styrking av FoU arbeidet, slik det er skissert i saksutgreiinga, må skje gjennom tilførsel av friske ressursar. Finansiering av FoU tiltaka i handlingsplanen må ikkje løysast gjennom å flytte dagens FoU ressursar på avdelingsnivå opp på institusjonsnivå, eller gjennom ein reduksjon av dagens undervisningsressursar. Føresetnaden for å ta ressursar frå undervisning er å undersøke korleis dei ulike avdelingane brukar undervisningsressursane sine i dag, og kva for faktorar ein nyttar, slik at me sikrar samanliknbare arbeidsforhold som utgangspunkt, uavhengig av avdeling. Dette må danne bakgrunn for ei drøfting av omdisponering av undervisningsressursar. Ressursane kan og hentas frå dei 15% av fagstillingane som er øyremerka fagleg oppdatering. Her vil FF etterlyse ein grundig gjennomgang av kva oppgåver som er forventa løyst innanfor denne delen av stillinga (som saman med 8% administrasjon utgjer det vi kjenner som «23% en» av stillingane) Me etterlyser klarare forventningar til kva FOKUS tida skal brukast til frå institusjonen, slik at det ligg føre eit skikkeleg grunnlag for ein eventuell diskusjon av omdisponering av delar av FOKUSressursen. meiner at det totalt må tilførast meir ressursar til fou arbeidet ved HiSF om ein skal håpe på ei reell fou satsing Det kan vere gode argument for å kople internasjonaliseringsstipenda til dei andre stipenda som eit tilleggsmoment når det blir gjort tilgjengeleg midlar til slike tiltak. Sjå finansiering i vedlegg 7 for drøfting. Sjå finansiering i vedlegg 7 for drøfting. Dette er til ein viss grad omtala i Strategi for fou frå 2013, men kan og gjerast enno meir eksplisitt dersom dette blir ein del av modellen for å finansiere tiltaka i handlingsplanen. Sjå finansiering i vedlegg 7 for drøfting.

179

180 Sogndal, 11.februar 2015 Vår ref: Dykkar ref: Høgskulen i Sogn og Fjordane 6856 Sogndal Høyringssvar, HANDLINGSPLAN FOR FOU Studentparlamentet er positiv til handlingsplanen og meiner at FOU utvalet har gjort ein grundig jobb, og satt opp ein plan med konkrete mål, som det er viktig at følgjes opp. Planen er ambisiøs, men visar prov på at høgskulen tek som mål å auke kompetansen og møte nye krav innan forsking og utvikling. Studentparlamentet er samd i at ved ei auke av fou tid til tilsette i førstestillingar, er det klart naudsynt å innføre ei nedre grense for frikjøp frå undervisning og pedagogisk arbeid for tilsette i kombinerte stillingar for undervisning, forsking og formidling. Studentparlamentet er positiv til at denne grensa kan ligge rundt prosent av arbeidstida for alle stillingskategoriar. Det bør ikkje vere lett å bli kjøpt fri frå undervisning utover dette, då den forskingsbaserte undervisninga er særs viktig for undervisningskvaliteten. Førelesaranes ansvar for å formidla god og aktuell forsking til studentane må vega tungt, samstundes som gode, gjennomarbeida forskingsrapportar sjølvsagt også kjem studentane til gode målet om høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling betyr naturleg nok at meir tid enn i dag avsettast til forskingsprosessen. Studentparlamentet meiner at søknadsbasert tildeling er den beste løysinga for tildeling av utvida forskingstid. Dette fordi det vil gi fleire moglegheita til å heva sin kompetanse og ein unngår då at det er dei same som vert sittande med forskingstid år etter år. Det vil og føra til at det er dei beste forskingsprosjekta som vinn igjennom. I sum er me svært nøgde med den nye planen, men me veit dette krevjar økonomiske ressursar som forhåpentlegvis ikkje vil råka undervisningskvaliteten ved høgskulen. Med venleg helsing for styret Tollak Mikal Kaldheim

181 Førde 11. februar 2015 Handlingsplan for FoU ved HiSF, høyring frå Avdeling for helsefag AHF støttar at det er avgjerande med handlingsplan for FoU ved HiSF. Planen er ambisiøs, og må vere det. Desse tiltaka vil høgst truleg på ulike måtar påverke utdanningane. Sentrale konsekvensar for undervisning og utdanning må utgreiast. Under vert tiltak under ulike mål kommenterte. Mål og tiltaka AHF støttar utan vidare kommentar, vert ikkje spesifikt omtala. Mål 1: AHF åtvarar mot at resultatbaserte automatiske tildelingar. Dette er eit incitament som også kan fremme soloforskarar og forsking på område som ikkje er priorterte eller strategisk viktige. Søknadsbaserte tildelingar vil gje meir samarbeid og kontroll på innhald og relevans i arbeidet. Søknadsbasert tildeling vil vere i tråd med måten fou midlar vert tildelte ved AHF i dag. For AHF vil det ikkje vere ei auka byråkratisering. Likevel bør det vurderast ein noko mindre omstendeleg behandlingsprosess. Det bør vurderast om søknadsbaserte tildelingar også kan gjevast fleire år, t.d. opp til tre år.

182 Det er svært viktig med ordningar og incitament som fremmar produktivt arbeid i forskingsgrupper og produktivt samarbeid mellom forskingssterke og forskingssvake miljø Tildelingane bør fremme studentdeltaking i fou Mål 2: AHF meiner at det er nødvendig å komme raskt i gang med disse tiltaka, og ønskjer dei velkomne Det er viktig at tiltaka vert brukt for å styrke profesjonsutdanningane og at det vert fleire berekraftige forskingsmiljø knytt til profesjonsutdanningane Mål 3: Satsingane mot phd utdanningar må vere slik at phd løpa er aktuelle for studentar på bachelor og master ved AHF. Folkehelseomgrepet må derfor definerast slik at det også omfattar sentrale område i sjukepleie og andre helse og sosialfag. AHF er kritiske til om vi har rekrutteringsgrunnlag for begge phd satsingane når kravet er minst 15 kandidatar over 5 år Mål 6: Kostnadar med å utvikle eit profesjonelt støttesystem for fou (t.d. kompetanseprogram for administrativt tilsette) bør også med i handlingsplanen Med helsing Eva Marie Halvorsen dekan

183 From: Helge Hustveit To: fou Subject: Innspel til Handlingsplan for fou Date: 12. februar :33:53 På AIN er vi glade for det djerve framlegget til handlingsplan for fou , og gjer vår tilslutnad til det. Det vil bli økonomisk utfordrande å kunne sette i gang alle tiltaka, men det vil vere svært viktig for HiSF som forskingsinstitusjon. Saka er drøfta på ID-møte på avdelinga. Beste helsing Helge Hustveit Dekan Avdeling for ingeniør- og naturfag Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks Sogndal Tlf: Mob:

184 Innspel frå ASF til handlingsplan for fou Me har i dette svaret freista å samanfatte dei viktigaste innspela frå avdelinga til framlegg til handlingsplan for fou Avdeling for samfunnsfag er ei stor avdeling, med tre institutt. Samansetjing og fordeling av kompetanse er svært ulik på institutta, og det vil difor naturleg vera skilnad på kva tiltak dei enkelte fagmiljøa meiner er viktigast for å nå målsettingane for utvikling av fou dei neste åra. Dette høyringsvaret gjer difor greie for dei viktigaste innspela på avdelingsnivå, utan spesifikt å gå inn på diskusjonane undervegs. ASF ser det som positivt at HiSF vil styrkja fou arbeidet og lage ein handlingsplan som tek tak i målsetjingar og konkretiserer korleis ein kan nå desse. Planen inneheld mange gode vurderingar og tiltak. Samstundes er konsekvensane av planen for dårleg utgreidd til at planen kan vera ein brukande reiskap for prioriteringar på fou feltet, og merknadane frå ASF dreiar seg i hovudsak om dette. Planen tek utgangspunkt i målsetjingane for fou i strategiplanen, men er veikt forankra i ein analyse av statusen for fou arbeidet ved HiSF. Rett nok peiker saksutgreiinga på at 82% av publikasjonspoenga vert produsert av professorar, fyrsteamanuensar og tilsette i doktorgradsløp. Ein tilsvarande gjennomgang av produksjonen til fyrstelektorar og tilsette i fyrstelektorløp, ville vore ønskjeleg, likeeins kva anna type FoU aktivitetar dei ulike gruppene med fagtilsette engasjerer seg i (t.d. formidling, søknadsskriving og eksternfinansierte FoUoppdrag). Målsetjingane (s. 1 2 i planutkastet) peikar ut sju felt der HiSF skal bli betre og er til saman svært ambisiøse og kostnadskrevjande, men det er utydeleg kven av dei sju måla som er viktigast ut frå stoda på HiSF per i dag. To målsetjingar er klart viktigare og meir kritiske enn dei andre, ikkje minst på bakgrunn av den omfattande strukturdebatten dei siste månadene: svak vitskapleg publisering og for få tilsette i HiSF med fyrste /toppkompetanse. Vår klare meining er at handlingsplanen må spissast mot å nå måla om auka vitskapleg publisering og auka fyrste /toppkompetanse, og at dei andre måla må gjevast lågare prioritet fram til HiSF har nådd eit akseptabelt nivå på publisering og fyrste /toppkompetanse. Det må òg understrekast at ei styrking av FoU arbeidet, slik det er skissert i saksutgreiinga, må skje gjennom tilførsel av friske ressursar. Finansiering av FoU tiltaka i handlingsplanen må ikkje løysast gjennom å flytte dagens FoU ressursar på avdelingsnivå opp på institusjonsnivå, eller gjennom ein reduksjon av dagens undervisningsressursar. Det er stor motstand på avdelinga mot oppretting av eigne PhD utdanningar. Det er òg motstand mot etableringa av to prioriterte strategiske satsingsområder ved HiSF. Dersom dette tyder at ressursane skal styrast mot dei uttalte satsingsområda, vil dette gjera det vanskeleg for andre fagområde å byggje kompetanse. Satsingsområda er dessutan for vidt definerte, noko som gjer dei for lite handfaste og forpliktande. Grunngjevinga for satsinga er 1

185 òg uklar, og ASF etterlyser eit synleg avgjerdsgrunnlag for denne typen konsekvensrike prioriteringar. Så vidt vi kan sjå, er dei ikkje ein del av strategisk plan, men dukkar først opp i svarbrevet til KD, det vil seia utan ein grundig organisatorisk prosess. Vi er særleg skeptiske til å lage PhD løp åleine ved ein liten institusjon, i eit landskap der fleire og fleire PhDutdanningar er nasjonalt eller internasjonalt nettverksbaserte. Til sist vil etableringa av desse utdanningane truleg krevje massive satsingar som går ut over avdelingsressursane. Hovudutfordringa framover blir å forankre slike satsingar i fagmiljøa i høgskulen, og sjå til at satsingane har grunnlag både i utdanningar og i forskingsmiljø. Mål 1: Meir vitskapleg publisering per fagstilling Me trur planen har rett i at potensialet for publisering i stor grad er realisert innanfor dei gjeldande rammevilkåra for professorar, fyrsteamanuensar og tilsette i doktorgradsløp. Desse kategoriane stod i 2013 for 82 prosent av forfattaradressene mellom dei som hadde publisert vitskapleg ved HiSF. Såleis må rammevilkåra betrast for å få opp publiseringa. I prinsippet kunne ein ynskja seg at alle tilsette i fyrste /toppstillingar vert løfta til universitetsvilkår (50/50). Dette er likevel ikkje realistisk med dei økonomiske rammene som HiSF opererer innanfor, såleis må det prioriterast. Det må då leggjast prinsipp til grunn som syter for at ressursane i størst mogleg grad går til dei som faktisk publiserer. Eit resultatbasert system slik ASF no har innført, bør leggjast til grunn for heile institusjonen med NVI poeng som viktigaste (men ikkje nødvendigvis einaste) kriterium for automatisk tildeling av fou tid. Det er svært viktig at dette er ein fri ressurs som går til dei som publiserer, uavhengig av fagområde og stillingskategori, og ikkje vert overstyrt av andre strategiske målsetjingar. Vidare bør ikkje denne ressursen vera reservert fyrstestillingar, men òg bli tildelt høgskulelærarar og høgskulelektorar som publiserer. Målsetjinga bør såleis ikkje vera at alle i fyrstestillingar frå høve til lik tildeling av fou tid som toppstillingar (jf. s. 3, med feit skrift), men at alle som publiserer over eit definert minimum får høve til lik tildeling av fou tid som toppstillingar. Vi gjer framlegg om at ASF si ordning med resultatbasert tildeling også vert innført på institusjonsnivå. Ein må likevel sikre seg at det ikkje berre vert enkeltmiljø med store prosjekt (t.d. Fornybar energi og Ask), og som følgje av dette også svært gode publikasjonsmulegheiter, som vert einerådande i fou tildelinga (Matteus effekten). ASF føreset vidare at det framleis skal finnast fou tid som er tilgjengeleg etter søknad for alle som har gode prosjekt og koma i gang med forsking og formidling sjølv om dei ikkje oppfyller kriteria for automatisk tildeling av fou tid. Løyvingar til slike strategiske midlar/utviklingsmidlar er ikkje rekna med i framlegget til handlingsplanen. Det må setjast av avdelingsvise fou midlar, slik at ein har høve til kompetanseheving av dei som ikkje kjem inn under den resultatbaserte ordninga. Det må ikkje etablerast eit lukka fou system som det vert vanskeleg å koma inn i. Ei reell og føreseieleg prioritering der dei som forskar/publiserer òg får gode fou vilkår, vil òg vera viktig for rekrutteringa av fagtilsette med fyrstekompetanse til HiSF. Denne 2

186 føreseielegheita vert borte om fyrstekompetente med høg vitskaplege publisering kvart år må søkje om utvida fou tid. Dagens øvre grense for undervisningsressurs på 77 prosent må ikkje aukast. «23 prosenten» er eit minimum for at alle fagtilsette skal ha eit visst rom i stillinga for å driva med fagleg kompetanseheving og utviklingsarbeid. Ei fou satsing må såleis ikkje finansierast ved at delar av 23 prosenten vert inndregen. Mål 2: Fleire tilsette med fyrste /toppkompetanse Handlingsplanen for fou har som mål å auke fou publiseringa, styrke fou aktiviteten, sikre relevant forsking av høg kvalitet og utvikle sterke fagmiljø som også kan få tilslag på ekstern finansiering. Det er altså ikkje ein plan for å oppfylle akkrediteringskrav ved utdanningane. Til dette må HiSF stille til disposisjon andre verkemiddel og ikkje ta av fou ressursen. For å sikre fleire tilsette med fyrstekompetanse, er det viktig, slik planen skisserer, både å auke talet på nytilsette med doktorgrad, doktorgradsstipend og fyrstelektorstipend. Prioriterte fagområde bør veljast utifrå kompetanseprofilen i dei ulike fagmiljøa og kva ein har behov for av forskings og utviklingsaktivitetar. Doktorgradsstipenda bør primært ikkje berre rettast mot fagområde der ein ifølgje saksutgreiinga «skal starte» doktorgradsutdanningar, men bør bidra til å sikre intern inndekking av forskingskompetente rettleiarar på masterstudia. Dette manglar vi på ASF i dag. Fyrstelektorstipenda bør ein vurdere å bruke inn mot tilsette i bachelorutdanningar som manglar fyrstekompetanse og slik styrke forskings og utviklingsarbeid på desse utdanningane. Saksutgreiinga manglar empiri på gjennomstrømminga, publisering, formidling osb. av både doktorgradskandidatar og institusjonelle fyrstelektorkandidatar. Før ein tek stilling til eit eventuelt tal doktorgradsstipend og fyrstelektorstipend, bør denne type data gjerast tilgjengeleg. Den nye institusjonelle ordninga med professorkvalifiseringsstipend, andre fou stipend og forskingstermin bør utvidast i høve til i dag for å gjera det meir attraktivt å arbeida ved HiSF og syta for fleire tilsette med toppkompetanse. Tildelinga bør skje etter same prinsipp som tildeling av fou tid etter mål 1, altså som frie midlar som er tilgjengelege for alle forskarar uavhengig av fagområde og uavhengig av dei strategiske satsingane til HiSF. ASF er også positive til at det vert etablert eit kompetanseprogram for fou ved HiSF der både fagtilsette og studentar på bachelornivå, og særskilt på masternivå, kan få delta. Mål 3 7 Dette er ei samling tiltak som spenner frå svært ressurskrevjande (to p.hd program) til mindre ressurskrevjande. Det ligg i det som er sagt ovanfor at fou ressursane bør prioriterast på to felt (mål 1 og 2) med kvar sine løyvingar og utan konkurranse seg imellom. Såleis bør mål 3 (ph.d. utdanningar) setjast på vent, og det bør berre setjast av eit minimum av ressursar til tiltak under mål

187 ASF er elles positive til framlegget om ein plan for forskingsbasert undervising (mål 5). Samstundes har det i høyringsrunden på avdelinga kome fram ynske om at HiSF undersøker høva for å leggja utdanningsincentiv inn i dei store forskingsprosjekta som høgskulen rår over. Dette kan til dømes vera at det i samband med store forskingsprosjekt vert etablert tilhøyrande emne på bachelor eller masternivå som inngår i ein grad. I emnet vert så perspektiv, metodikk og forskingsstatus frå prosjektet formidla i undervisninga. På denne måten vert undervisninga meir forskingsbasert, studentane vert ført rett inn i forskingsfronten og forskarane får formidla og brynt perspektiv og arbeid undervegs i prosjektet. Ein viser elles til dei tiltaka som Universitetet i Oslo og Noregs Forskingsråd har etablert for leggja utdanningsincentiv inn i forskinga. Kompetanseplanlegging (mål 6) er naudsynt for kvar einskild tilsette, og det er ikkje nok med kompetanseprogram for fou. Eit slikt kompetanseprogram for fou må koplast til kompetanseplanen for dei tilsette. Slik kompetanseplanlegging vil gjera det lettare og meir føreseieleg å arbeide med kompetanseheving på avdelingane. 4

188 Høyringssvar frå ALI, handlingplan for fou ved Hisf Avdeling for lærarutdanning er positive til at det blir utvikla ein handlingsplan for fou på institusjonsnivå. Vi gir i hovudsak støtte til målsetjingane som er trekte fram, og som framlegga til tiltak er forankra i. Vi vil likevel peike på at den delen av fou arbeidet som ikkje gjev publikasjonspoeng, får liten omtale. Dette kan gjere at profesjonsutdanningane kjem relativt dårlegare ut enn andre meir dispiplinorienerte fag. Vidare er finansieringa av satsinga så langt utydeleg. Vi understrekar at satsinga på betre undervisning må gå parallelt med fou satsinga, då toler vi ikkje kutt i undervisningsdelen. Tilbakemeldingar på framlegga til tiltak: Mål 1. Høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng pr. fagstilling i 2020 Vi ser på målsetjinga som ambisiøs, men realistisk å strekkje seg etter både for ALI og HISF innan Vi ser det som viktig at tiltaka er ein kombinasjon av meir tid til frikjøp/stipend, og fokus på organisering og støtteapparat rundt fou verksemda. Førstestillingar og lik fou tid som toppstillingar ved HiSF ALI meiner at det bør vere eit mål for framtida for alle førstestillingar å kome på nivå med dei store universiteta når det gjeld fou del. Men det vil ha så stor kostnad i høve til å treffe målretta med ressursinnsatsen, at det ikkje bør givast automatisk. ALI støttar at delar av fou tildelinga skal vere resultatbasert. NVI poeng over til dømes ein treårspreiode kan vere eit kriterium for denne typen tildeling av fou tid. På sikt kan det kanskje givast direkte resultatbasert berre på grunnlag av oppnådde resultat og planar for å gjere tildelinga lite byråkratisk. Men i dei nærmaste åra bør hovuddelen av tildelinga vere søknadsbasert for å treffe målretta. Vi har allereie etablert eit søknads og vurderingssystem for stipend til førstestillingar. Det vil koste lite ekstra vurderingsarbeid å knyte søknader om utviding av fou tid for førstestilling til same søknadsskjema og vurderingsprosess. Vi er samde i at for desse stipenda/frikjøpa bør det normalt ligge att eit minimum av undervisning i stillinga, men ikkje vere kategorisk. Ingen fagtilsette bør vere frikjøpt frå undervisning over mange år. Det bør og byggjast inn kriterium for frikjøpa at studentar skal involverast i forskinga, og at utvida tid til forsking skal vere forankra i utdanningsrelevante problemstillingar. Det kan verke som det i framlegget blir skapt overlapping og kunstige skilje mellom forskarstipend og frikjøp for førstestillingane under mål 1, som vil lage ekstra byråkrati. Vi foreslår heller at ein differensierer storleiken på tildelingane slik at fleire får større frikjøp under mål 1 heller enn at ein etablerer fleire forskarstipend. Dette for å lette tildelingsprosessen og gjere det enklast mogeleg for søkjarane, føresett at ein vel å knyte auka satsing på frikjøp til søknadsordninga og ikkje gjere det reint resultatbasert. Mål % førstekompetanse/toppkompetanse i 2018 Vi er positive til tilrådinga om å etablere fleire eigenfinansierte dr. gradsstipend, og å byggje opp kompetanseprogram for fou, slik det er tilrådd. Vi meiner det bør vere eit krav for alle som får tildelt stipend eller frikjøp å delta i kompetanseprogrammet, enten som deltakarar eller rettleiarar for

189 andre. Toarstillingane bør knytast opp mot kompetanseprogrammet. Det bør og normalt stillast krav om deltaking i tematiske forskingsgrupper for å få stipend og frikøpsmidlar. Og auken i tal stipend bør forankrast mot forskingsgrupper som jobbar tett på utdanningane, og vere relatert til masterstudia og utviklinga av ph.d. program. Å kople professorkvalifiseringsstipend direkte mot utviklinga av ph.d. program kan vere eit godt verkemiddel. Når det gjeld innretninga av førstelektorprogrammet, støttar vi målet om auka satsing. Dei institusjonelle stipenda bør i hovudsak rettast inn mot dei som allereie er komne eit stykke i kvalifiseringa, medan dei avdelingsvise fou midlane i større grad bør rettast inn mot å få mange fleire inn i systematiske kvalifiseringsløp forankra i kompetanseprogrammet for fou, og forankra i tematiske forskingsgrupper. Eit framlegg som har vore drøft i fou utvalet er om ein kunne laga ei felles utlysing for kvalifisering til førstestillingar. Framlegget er ikkje realitetsbehandla. Mål 3. Utgreiing om PhD utdanning Satsing på ph.d. utdanning er forankra i strategisk plan. Vi er noko usikre på kor raskt det er strategisk klokt å gjere denne satsinga, og i kor stor grad denne satsinga gjev den forventa auken i kompetanse og publikasjonspoeng. ALI vil og peike på at det store masterområdet knytt til læringsforsking også kan vere eit aktuelt ph.d. område på sikt. Uansett er det svært viktig at dennne satsinga ikkje går på kostnad av den vedtekne satsing på fou arbeid knytt opp mot masterutdanningane i HiSF. Det er her vi kan få flest med på samordna forsking, og det er her det verkeleg er mogleg å få med mange studentar på forskingsområda våre. HiSF må gjennom fousatsinga sikre at alle prioriterte utdanningar oppfyller kompetansekrava for akkreditering. Mål 4. Ekstern finansiering Vi støttar framlegget om at det bør etablerast tiltak for å stimulere søknadskulturen på tvers i organisasjonen. Det kan byggjast inn i det foreslåtte kompetanseprogrammet. Det er ikkje foreslått å setje av eigne stimuleringsmidlar til å søkje om eksterne midlar, men det kan vere eit verknadsfullt tiltak for å få opp fleire søknader på kort sikt. Mål 5. Framifrå forskingsbasert undervisning i 2018 Vi støttar å utvikle ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning. Den kan og knytast til ein handlingsplan for undervisning, som HiSF bør utvikle i løpet av Vi ser det som sentralt at ein slik handlingsplan skal peike ut retning for innhald og tema i forsking som er forankra i utdanningane. Det er særleg viktig for dei rammeplanstyrte utdanningane. Mål 6. Målretta kompetanseoppbygging i 2018 Vi stør dette punktet. Mål 7. Styrkt internasjonalisering og auka mobilitet Vi er usikre på om eigne internasjonaliseringsstipend er eit godt verkemiddel for føremålet, og det lagar fleire søknadssystem. Det kan hende at internasjonalisering og mobilitet heller bør byggjast inn som kriterium i dei ordinære stipendsøknadane. Då vil dei som planlegg utanlandsopphald eller

190 planlegg å legge til rette for gjesteforskar inn til høgskulen i samband med stipendarbeidet, få ekstra bonus i søknadsvurderinga. Det gjeld særleg viss søkjar i tillegg byggjer inn tilleggsfinansiering gjennom dei internasjonale støttesystema. At ph.d. stipendiatane har planlagt innebygde utanlandsopphold, bør vere eit krav for å få stipendet. Kostnadsvurdering Den samla kostnadsramma er høg, og kanskje urealistisk å gjennomføre i løpet av få år utan at det verkar negativt på utdanningane. Men ei tung investering i tiltaka i nokre år med sikte på å gjere institusjonen meir konkurransedyktig på å få tak i eksterne midlar, kan gi framtidsinntekter som kompenserer utgiftssida. Vi vil peike på at det er viktig å stille strenge krav til kva kva slag forsking dei ekstra interne midlane frå blir brukte til, og at det er forsking som styrkjer og er tett integrerte med utdanningane. På den måten kan fou styrke utdanningane, og kompensere for eventuelle overflyttingar av midlar frå undervisning til fou. Samla sett må ikkje auka ressursbruk til fou svekke utdanningane, og det må ha tung fokus i gjennomføringa av tiltaka. Sogndal, Rasmus Stokke, sign. dekanus Jan Olav Fretland, sign. leiar i fou utvalet

191 HANDLINGSPLAN FOR FOU VED HISF Høyringsuttale frå Institutt for Idrett Uttalen frå Idrett er markert med fargen raud. Handlingsplan for fou ved HiSF for Mål 1: HiSF skal ha høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i 2020 Tiltak: Førstestillingar ved HiSF skal, gitt visse føresetnader, ha høve til lik tildeling av fou tid som toppstillingar ved HiSF frå hausten Vi meinar det er viktig å auke forskingstid for dei tilsette som har forskingskompetanse. For å vere sikker på at vi får den «outputen» ein forventar meiner vi tildeling av auka fou-tid skal vere søknadsbasert. Dei i 1. stilling skal søke på ekstra fou tid, der ein kort seier framdrift og kva poenggjevande publikasjonar ein planlegg. Ei flat tildeling til 1. stillingar sikrar ikkje nødvendigvis høg vitskapleg publisering. Mål 2: Del tilsette med førstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i 2018, og samstundes fleire med toppkompetanse og fleire stipendiatstillingar Tiltak: HiSF skal eigenfinansiere 3 5 doktorgradsstipendiatar frå hausten 2015 OK HiSF skal ha etablert eit kompetanseprogram for fou innan våren 2016 OK Det skal tildelast 4 professorkvalifiseringsstipend og 5 førstelektorkvalifiseringsstipend kvart år Vi trur ein vil kunne løfte fleire tilsette ved å tildele førstekompetansestipend på ein annan måte enn det som er skissert i punkt tre under tiltak. Vi tolkar tiltaket som er skissert som 27% ekstra FoU ressurs over 2 år til 5 tilesette. Vi ønskjer å kalle det 1.kompetanse for å imøtekomme også dei som ønskjer søke 1. ammauensis utan å gå vegen om doktorgrad. Vårt forslag er at 8-10 tilsette får førstekompetansestipend kvart år. Desse får 15 % ekstra FoU ressurs i to år for å gjennomføre eit 1. kompetanseprogram. Det er ein føresetnad at ein allereie følgjer eit oppsett løp for å kunne søke 1. kompetansestipend. Grunngjeving: Dei som søker karrierevegen gjennom 1. lektor eller 1. ammauensis utan å gå vegen om doktorgrad, er stort sett i ei undervisningsstilling, mange har hatt undervisningsstilling i mange år. Dei bør få fortsette å undervise i det dei har best kompetanse på, medan undervisningsoppgåver i «grenselandet» kan kjøpast fri frå. Mål 3: PhD-utdanning; utgreiing innan 2018, og etablert PhD-utdanning (tredje syklus) på fagfelta idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø innan 2020 Tiltak:

192 HiSF etablerer to prioriterte strategiske satsingsområder; idrett og folkehelse og energi, ressursar og miljø våren 2015 svært viktig og idrett støttar dei prioriterte satsingsområda Mål 4: Sterke forskingsmiljø og forskingsgrupper med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU i 2020 Tiltak: HiSF skal etablere eit felles tiltak for kvalitet i søknader om forskingsmidlar hausten 2015 Svært viktig Mål 5: Framifrå forskingsbasert undervisning i 2018 Tiltak: HiSF skal utarbeide ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning i 2015 NOKUT evalueringa hausten 2014 gav Idrett svært gode tilbakemeldingar på forskingsbasert undervisning. Uansett tilbakemelding, kan også idrett bli betre, så det er viktig å få utarbeidd ein plan. Mål 6: Målretta kompetanseoppbygging i 2018 Tiltak som under målsetting 2. Mål 7: Styrka internasjonalisering og auka mobilitet i 2018 Tiltak: HiSF opprettar internasjonaliseringsstipend for fagtilsette etter mal frå Forskingsrådet våren 2015 Viktige føresetnader for å nå målsettingane: Fullfinansierte stipendordningar Nye administrative ressursar til 1) kompetanseprogram, 2) NFR søknader, 3) EU søknader, 4) Statistikk/IKT støtte til forskingsprosjekt Denne er viktig å få styrka vesentleg, og kanskje meir enn det som er sett opp. Grunngjeving: her ligg mogelegheiter for tilførsel av eksterne midlar, som medfører meir forsking, fleire stipendiatar, og vil vere viktig faktor for kompetansehevinga ved HiSF. Finansiering av eksterne fagkrefter, tilgang til litteratur, ustyr og anna vesentleg infrastruktur Sluttkommentar: Vi sluttar oss til det meste som er av tiltak. Nokre er ambisiøse, og vi må sikre oss god kompetanse og effektivitet hjå dei som vert tilsette. Det er viktig med «dyktige» personar i støttefunksjonar til fou satsinga. Vi ser tiltaka som naudsynte, og ser fram til diskusjonen rundt kor midlane skal takast frå. Institutt for Idrett

193 Kari Aaberge Instituttleiar Amund Riiser Forskingsleiar

194 Erik Kyrkjebø From: Terje Myklebust Sent: 10. februar :16 To: Erik Kyrkjebø Subject: Høyringsuttale fou Handlingsplan for fou ved HiSF Uttale frå matematikkseksjonen Det er viktig å få avklara korleis ein tenkjer seg finansiering av tiltaka i fou planen. Kva for verknader vil denne finansieringa få for andre delar av HiSF sitt budsjett? Vi reknar med at ein lyt sjå på både foutildelinga til fagtilsette, og den delen av budsjettet som går til undervisning. Vi ynskjer ikkje at desse skal endrast eller skjerast ned på, då dette vil begrensa fou aktiviteten hjå høgskulelektorar i tillegg til at undervisningstilbodet til studentane vil bli redusert. Noko av det vi skårar høgt på, er gjennomstrøyming og fornøgde studentar. Dette må vi prøva å oppretthalda, vi kan ikkje lata kvalitet berre bli eit honnørord som vi smykkar oss med. Vi ser ikkje nokon grunn til å øyremerka ei eventuell satsing mot PhD til dei to områda som er føreslegne i planen. Vi har tre masterutdanningar innretta mot profesjonar i offentleg sektor, og ein PhD knytt til profesjonsfag/profesjonsutøving bør vera minst like aktuell, og kanskje mest aktuell. Dette får og konsekvensar for framlegget om å knyta kompetansestipend til utvikling av PhD programmet. Vi er svært skeptisk til at meir eller mindre all fou aktivitet skal rettast inn mot dei strategiske satsingsområda. Dette er ein særdeles dårleg måte å utnytte dei individuelle ressursane på. Vi må i mykje større grad satse på individa. Ei overdriven satsing mot «strategiske forskingsområde» har berre meining i særdeles dyre forskingsfelt som til dømes dyre tekniske/eksperimentelle forskingsområde. (Dette vart også framheva av Tom Rune Kongelf under møtet med statsråden, som eit argument for sjølvstende.) Elles synes vi ikkje at HiSF skal finansiere fire stipendiatstillingar av eige fou budsjett. Matematikkseksjonen, Ali 1

195 Høyringssvar frå norsk til HiSF sin fou plan Norskseksjonen vil peike på at det i den samla satsinga på fou er vorte lite plass til omtale av og ressursar til den delen av fou arbeidet som ikkje gjev publikasjonspoeng etter dagens teljekantsystemet. Vi vil peike på at dette kan gjere at profesjonsutdanningane kjem for dårleg ut i høve til andre meir disiplinorienterte fag. Norskseksjonen ser positivt på ein strategiplan for fou, og òg på framlegget om ein plan for forskingsbasert undervising meiner likevel at planen bør vere tydelegare på prioriteringar for å styrke forskinga ved HiSF ser at etablering av eigne PhD utdanningar ikkje nødvendigvis skaffar oss så mykje meir publiseringspoeng eller fyrstekompetanse, men kan kome til å krevje store ressursar som går ut over avdelingsressursane. Vi meiner at den vedtekne satsinga på forsking på masterutdanningar vil vere ein betre måte å sikre kompetansebygging på meiner også at fou ressursane ikkje må styrast mot to einskilde strategiske satsingsområde for forsking, men at det må vere like moglegheiter for alle fagområde og fagmiljø å byggje kompetanse meiner at fou arbeidet til HiSF må vere todelt: ei søknadsbasert tildeling knytt til dei satsingsområda HiSF har til ei kvar tid resultatbaserte tildelingar for å oppnå meir publisering og fleire med topp /fyrstekompetanse meiner at det totalt må tilførast meir ressursar til fou arbeidet ved HiSF om ein skal håpe på ei reell fou satsing er uroa over at det ikkje er synleggjort godt nok korleis ein skal finansiere satsinga. HiSF treng god undervisning og godt formidlings og utviklingsarbeid meir enn nokon gong Meir publisering

196 Institusjonspolitiske omsyn tilseier at fou ressursane i større grad bør gå til dei tilsette som faktisk publiserer. Eit todelt system som det me foreslår ovanfor, vil kunne stette dette Dei viktigaste tiltaka for meir publisering er: NVI poeng over til dømes ein treårsperiode bør vere eit kriterium for automatisk tildeling av fou tid Dette må vere ein ressurs som er tilgjengeleg for alle som publiserer, ikkje berre for dei innanfor fyrstestillingskategoriar eller visse fagområde. Alle som publiserer over eit visst minimum får altså høve til lik tildeling av fou tid som dei med toppstillingar 23 prosenten må stå som eit minimum for at alle tilsette skal ha tid til forskings og fagleg utviklingsarbeid. Fleire med fyrste /toppkompetanse Det er viktig å få opp talet på dei med fyrstekompetanse på dei avdelingane/utdanningane det manglar mest. Dei viktigaste tiltaka for meir fyrstekompetanse er: Før HiSF nyttar store interne ressursar på å etablere eigne doktorgradsprogram, bør ein finne ut kva tiltak som til no ha vore mest effektive for å tilføre institusjonen fyrstekompetanse. Er det eigne PhD stipendiatar? Fyrstelektorsatsing? Nytilsetjingar? Kanskje er ordninga med professorkvalifiseringsstipend, andre fou stipend og forskingstermin meir effektiv for å gjere det attraktivt å arbeide ved HiSF slik at fleire med toppkompetanse kjem, og fleire med ny doktorgrad vert ved institusjonen. Desse stipenda er i prinsippet frie og vil kunne tildelast alle. Fagområde og strategiske satsingar vil likevel vera ein del av vurderinga ved tildeling av stipenda.

197 Høyringsfråsegn om handlingsplan for FoU frå Utdanningsforbundet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Å auke ressursar og satse på FoU er sjølvsagt positivt, men det er vanskeleg å stille seg bak denne handlingsplanen utan å ha avklara kvar ressursane skal hentast i frå. Det er klart kvalitet heng saman med tidsbruk og ressursar, både når det gjeld forsking og undervisning. Me etterlyser at planen er tydelegare på korleis ein skal skaffe ressursane til meir tid til FoU. Ei storstilt fou satsing vil kunne vere med å skape A og B lag av fagtilsette. Viss ein går for ein modell der resursane skal hentast frå andre tilsette, dei utan førstekompetanse, vil dette kunne ha uheldige konsekvensar: For å få ein forskar opp i halv forskarstilling treng ein ressursane frå 2 4 kollegaer (alt etter kva modell som vert valt). Skal ressursane fordelast slik at det er høgskulelektor som ikkje går inn i phd eller førstelektorløp som vert strippa for fou tid? Eller er det snakk om å auke den totale ramma? Det er i dag 65 tilsette på HiSF i stillingskode Høgskulelektor, det er 42 i stillingskode 1010/1011 førsteamanuensis og 27 i stillingskode 1198 førstelektor. Viss alle 65 lektorar går ned 10% i FoU tid vil det vere 32 av 69 (med førstekompetanse) som kan få 50% FoU tid. Det er bra at HiSF vil styrke forskingsaktivitet og forskingskompetanse, men ei styrking av FoU vil ha konsekvensar for utdanningane. Dette perspektivet er for fråverande i handlingsplanen. Medlemmer uttrykker også skepsis til auka byråkrati rundt FoU. 1. 0,5 publiseringspoeng per tilsett Kommentar: Vi må ikkje gløyme at ein FoU produksjon på 0,5 i snitt per tilsett som er målsetjinga, vil utgjere veldig lite av inntektene til HiSF. a. Gje tilsette i førstestilling høve til lik tildeling av fou tid som toppstillingar i. Resultatbasert eller søknadsbasert Kommentar: tildelinga bør vere søknadsbasert, og det må stillast krav til produksjon og framdrift. Er det riktig å sidestille førsteamanuensisar og førstelektorar her? ii. Eit betydeleg tal førstestipend til rådevelde iii. Nedre grense på tid brukt til utdanningsformål (35 40%) Kommentar: dette er viktig! Med ei satsing på auka fou aktivitet står ein i reell fare for å tappe ressursar frå utdanningane og undervisninga. Kvar tilsett som aukar fou tida si, vil få tilsvarande mindre tid til undervisning. Ei storstilt satsing på fou vil dermed også få storstilte konsekvensar for utdanningane. Dette perspektivet bør vere tydelegare i handlingsplanen, og planen bør seie meir om kva ein skal gjere for å oppretthalde og utvikle kvaliteten på undervisningssida (evt. at ein samstundes utarbeider ein handlingsplan for utdanning). iv. B tillegg i løn ved tilslag på søknader

198 Kommentar: at det tek mykje tid å utarbeide søknadar kan ein heller møte gjennom å gi tidsressurs til sjølve utarbeidinga % førstekompetanse/toppkompetanse a. Eigenfinansierte doktorgradsstipendiatar i. Intern tildeling til dei som 1. har fått opptak på doktorgradsprogram 2. høyrer til prioriterte områder ii. Prioriterast utifrå kompetanseprofil i dei ulike fagmiljøa og fagmiljø som skal bli nasjonalt/internasjonalt leiande (dei to satsingsområda for phd) Kommentar: mykje av satsinga her ser ut til å rette seg mot idrett og folkehelse og energi, ressursar og miljø. Utdanningsforbundet er særleg uroa over framtida til lærarutdanninga. Her er det behov for førstekompetanse og utvikling av masterløp. Fou planen bør spegle krav, potensiale og utfordringar ein har i utdanningane, og ein plan for utviklinga av lærarutdanninga burde vore nemnt her. b. Etablere eit kompetanseprogram for fou i. Kommentar: det er litt uklart kva eit slikt kompetanseprogram skal vere. Vi har jo etablerte system for kompetanseheving for PhD kandidatar, og skal satse på fleire PhD kandidatar. ii. Etablere meir organiserte førstelektorløp (stipend og rettleiarar) iii. Tilbod til alle tilsette, bachelor og masterstudentar om forskingsrelevante emne og kurs c. Auke tal stipend til professor og førstelektorkvalifisering i. Særskilt satse på kvalifisering til professor (då naturleg innanfor dei to satsingsområda for phd) ii. Oppretthalde ordninga med forskingstermin iii. Etablere stipend for bistillingar ved andre institusjonar (fordi det er krav om dette for å få opprykk til professorstilling) 3. Utgreiing og etablering av phd utdanning innan 2020 a. To prioriterte satsingsområde: i. Idrett og folkehelse ii. Energi, ressursar og miljø b. Krev åtte årsverk førstekompetanse (minst 6 i heiltidsstillingar), og minst fire av desse med professorkompetanse + at institusjonen må ha potensiale og kapasitet til å rekruttere minst 15 doktorgradsstudentar i løpet av fem år 4. Forskingsgrupper med tilslag på ekstern finansiering (NFR og EU2020) a. Kompetanse til å hjelpe med budsjettering og språkvask i søknader b. Søknader utan tilslag med god karakter (6 eller betre) kan få tilført stimuleringsmidlar for å vidareutvikle søknaden 5. Forskingsbasert undervisning a. Utvikle eigen handlingsplan for forskingsbasert undervisning Kommentar: Ein bør ha ein grundig gjennomgang av kva ein legg i omgrepet forskingsbasert undervisning. NOKUT si forståing av dette er ikkje primært at studentar skal involverast i forskingsprosjekt, men at dei som underviser er aktive forskarar. Studentane skal også utvikle kompetanse til å ta i bruk forsking. Det er

199 viktig at ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning ikkje berre legg ei oppfatning av studentane som deltakarar i forsking til grunn. I arbeidet med å heve forskingskompetansen i organisasjonen er det viktig å ikkje strippe utdanningane for ressursar og gode fagfolk. 6. Målretta kompetanseoppbygging a. Kompetanseprogram også for administrativt tilsette Kommentar: her er det ikkje heilt klart kva det er snakk om. 7. Styrka internasjonalisering a. Opprette internasjonaliseringsstipend Kommentar: bra med internasjonaliseringsstipend, men dette punktet må sjåast i samanheng med handlingsplan for internasjonalisering. Ei styrking av internasjonalt kontor vil også styrke moglegheitene tilsette har for internasjonalisering. Mari Engesæter, Hovudtillitsvald Jan Morten Loftesnes, Plasstillitsvald

200 Høyringsfråsegn til handingsplan for fou NTL har handsama høyringsutkastet i medlemsmøte. NTL ser positivt på å få ein målretta og tydeleg handlingsplan for fou. Tiltaka er konkrete og til ein viss grad kostnadsrekna. I tiltaka for er òg administrative ressursar med. Den planlagde auken i forskingsaktivitet framover mot 2020 vil auka behovet for administrativ støtte monaleg. I tabellen med samanhengen mellom årsverk i undervisning, forskings- og publikasjonspoeng er det rekna med ein auke i undervisnings- og forskingsstillingar (UFFstillingar) på 41 stillingar, dvs. nesten 20 prosent, frå 2014 til Når me reknar ut frå forholdstalet mellom administrative stillingar og vitskaplege stillingar, der måltalet for 2014 var 1:2,3 i Rapport og planar , vil desse nye UFF-stillingane innebera behov for nye administrative stillingar. I dette talet er det ikkje teke høgd for at forholdet mellom administrative og UFF-stillingar i dag er 1:2,6, og at det trengs endå fleire administrative stillingar for å retta opp dette. NTL ber om at det vert teke høgd for det skisserte behovet for administrativ kapasitet i det vidare arbeidet med handlingsplan for fou Sogndal, 10. februar 2015 Tone Skjerdal hovudtillitsvald NTL Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133, 6851 Sogndal

201 Innspel frå Forskarforbundet til Handlingsplan for fou Forskarforbundet (FF) har lese utkastet til Handlingsplan for fou og vil med dette gje våre merknader til planen. Me handsama utkastet til handlingsplan i styremøte i FF Innleiingsvis vil me seie at me støttar ei sterkare satsing på fou, særlig i lys av SAKS. Det er fornuftig å gje meir ressursar der me trur det kan hentast ut resultat i form av oppbygging av miljø, ekstern finansiering og publiseringspoeng. Vårt innspel følgjer systematisk dei sju måla høyringsutkastet (her i blå kursiv). Avslutningsvis tek me opp finansiering av dei planlagde tiltaka og gjev innspel til den diskusjonen me ser at vil kome dersom planen vert vedteken; nemleg korleis satsinga skal finansierast. Mål 1: HiSF skal ha høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i 2020 Tiltak: Førstestillingar ved HiSF skal, gitt visse føresetnader, ha høve til lik tildeling av fou tid som toppstillingar ved HiSF frå hausten Me er positive til ei auke i fou tid til fagtilsette som har høg vitskapleg produksjon, noko me òg gjorde klart i innspelet me sendte til strategiplanen for fou som var til høyring i I valet mellom ulike tildelingsmodellar, vil me peike på at ein del av fou ressursane ved både AIN og ASF i dag blir fordelte mellom alle tilsette ut frå deira vitskaplege produksjon dei siste fem åra (omfanget og typen produksjon avgjer kor mykje ein får tildelt). FF meiner at det bør gjerast ei evaluering av korleis desse resultatbaserte tildelingsmodellane har fungert. Dersom ein nyttar ein slik modell, vil det for så vidt ikkje være naudsynt å knyte auka fou tid til ein bestemt stillingskategori (førstestillingar), i og med at den er regulert av den vitskaplege produksjonen. For å unngå aukande avstand i ressurstildeling mellom tilsette gjennom resultatbasert tildeling, bør ein i tillegg øyremerke ein del midlar til strategisk bruk. Desse kan gjerne tildelast etter søknad. Ein rein søknadbasert modell kan gje unødig byråkratisering og fare for at strategiske omsyn veg tyngre enn faglege. Ved ein så pass liten organisasjon som HiSF risikerer ein at dei som dei som skal handsama søknaden ikkje har naudsynt kompetanse til å vurdere kvaliteten på søknadane. Det er derfor ikkje rett fram å gjera dette rettferdig, og vi etterlyser ei drøfting av problemstillingane og ei vidare omforeint handsaming av søknadar. FF stør prinsippet om at alle fagtilsette skal delta aktivt i undervisning og rettleiing, men er skeptisk til å laga ei såpass høg nedre grense for tidsbruk til utdanningsføremål som det som er tilrådd i planen. Dersom grensa blir sett ved 40%, betyr det at professorar/dosentar og førstekompetente (gitt at ein aukar fou tida til denne gruppa) ikkje kan verte frikjøpte meir enn 170 at per år. Dette vil gjere det lite attraktivt å drive akkvisisjon. Før ein set grenser for minimum tid til undervisning, bør ein undersøke om dette er eit utbreidd problem ved HiSF. Me trur at problemet i så fall kan løysast meir fleksibelt gjennom god og framsynt arbeidsplanlegging ved det enkelte institutt. Dersom ein i neste omgang framleis finn det er naudsynt å setje ei grense for tidsbruk til undervisning, bør den ikkje setjast høgare 20 25%. Ved dei fleste avdelingar vil dette gje rom for å bidra med undervisning i eit ti stp emne, og i tillegg rettleie studentar og delta med gjesteførelesingar i andre emne. Mål 2: Del tilsette med førstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i 2018, og samstundes fleire med toppkompetanse og fleire stipendiatstillingar Tiltak: HiSF skal eigenfinansiere 3 5 doktorgradsstipendiatar frå hausten 2015 HiSF skal ha etablert eit kompetanseprogram for fou innan våren 2016 Det skal tildelast 4 professorkvalifiseringsstipend og 5 førstelektorkvalifiseringsstipend kvart år FF støttar desse tiltaka. Me ser klart at den satsinga som har vore dei siste åra, har hatt positiv effekt på arbeidskåra til mange fagtilsette og auka produksjonen deira. For å auke andelen førstekompetente innan 2018 trur me det er svært viktig å knyte stipendiatane våre tett til HiSF, slik at mange nok av dei ønskjer å halde fram ved institusjonen etter ferdig utdanning. I dag har enkelte avdelingar ikkje råd til å tilby pliktarbeid til stipendiatane sine. Det

202 gjev ei lausare tilknyting til fagmiljøet og inga trening i undervisning i løpet av stipendiatperioden, og dermed mindre insentiv til å satse på HiSF etter at ein er ferdig med stipendiatperioden. Me oppmodar difor HiSF om å lage ein strategi for korleis ein involverer stipendiatane i HiSF. Mål 3: PhD utdanning; utgreiing innan 2018, og etablert PhD utdanning (tredje syklus) på fagfelta idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø innan 2020 Tiltak: HiSF etablerer to prioriterte strategiske satsingsområder; idrett og folkehelse og energi, ressursar og miljø våren 2015 Ifølgje SP18 som vart vedteken i juni 2014 skulle HiSF greie ut PhD utdanning innan I KD20 (sendt 29. oktober 2014) har dette blitt utvida til at ein skal etablere PhD utdanning (tredje syklus) på fagfelta idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø innan 2020 I Handlingsplanen vert det no føreslått å etablere to konkrete, prioriterte strategiske satsingsområde ved HiSF; idrett og folkehelse og energi, ressursar og miljø. Som sagt i innleiinga stør me ei auka satsing på fou. Men me er i tvil om det er rett å gå så raskt på så store løft som to PhD utdanningar trass alt er. Me ser at begge desse fagklyngene har stort potensiale for god fou, men med unntak av masteren i helse og velferdsleiing og utdanningsleiing, har vi førebels ikkje ein gong på plass masterprogram innafor desse områda (i alle fall ikkje på eigen kjøl). Det gjer at me er noko reserverte til den store og målretta dreiinga av ressursar som PhD satsinga vil medføre her vil det gå med mange årsverk, i tillegg til dei årlege 18 millionane som planen føreset for å realisere dei andre måla. Innafor dei avgrensa ressursrammene HiSF må halde seg til, må ein vere varsam med å peike ut mål som kan kome til å stå i strid med kvarandre. Me kan heller ikkje sjå at tillitsvalde eller tilsette har fått vore aktivt med i prosessen fram mot dette viktige vegvalet, før no. Det bekymrar oss som har som oppgåve å ivareta interessene til dei fagtilsette. Mangel på gode prosessar er i tillegg svært uheldig viss ein ønskjer forankring i organisasjonen og oppslutning rundt prioriteringa! Eit siste moment er at ei satsing på PhD program ideelt sett burde gje ringverknader ned på master nivå, særlig på ALI, som har vore i søkelyset mange gonger det siste halvåret fordi KD meiner at lærarutdanninga er for svak til å kunne etablere eit sterkt nok masterutdanningstilbod. Viss HiSF vel å satse på to PhD utdanningar innan idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø, blir det truleg enno vanskelegare å realisere mange av dei nødvendige masterutdanningane. Vi trur elles at ei innlemming av læringsperspektivet (og ei avklaring av det samfunnsmessige perspektivet) vil auke kvaliteten på ei PhD satsing. Etter FF sitt syn er det naudsynt å greie ut både positive og negative effektar av det føreslåtte tiltaket mykje grundigare enn det som er gjort i planen no, inklusive ei drøfting av føresetnadane for å lukkast i å trekke til seg studentar, og korleis ein ser for seg at dei tilrådde satsingane vil styrke utvikling av mastergradar innafor fleire fagmiljø. Mål 4: Sterke forskingsmiljø og forskingsgrupper med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU i 2020 Tiltak: HiSF skal etablere eit felles tiltak for kvalitet i søknader om forskingsmidlar hausten 2015 FF støttar dette tiltaket. Mål 5: Framifrå forskingsbasert undervisning i 2018 Tiltak: HiSF skal utarbeide ein handlingsplan for forskingsbasert undervisning i 2015 FF støttar dette tiltaket, men etterlyser ei tydelegare presentasjon av kva handlingsplanen skal innehalde. Fagtilsette må spele ein spela ei sentral rolle i utviklinga av handlingsplanen. Mål 6: Målretta kompetanseoppbygging i 2018 Tiltak: som under målsetting 2. FF støttar dette tiltaket og vil særleg understreka biblioteket si rolle som støtteteneste for å auka forskingskompetansen ved HiSF.

203 Mål 7: Styrka internasjonalisering og auka mobilitet i 2018 Tiltak: HiSF opprettar internasjonaliseringsstipend for fagtilsette etter mal frå Forskingsrådet våren 2015 FF støttar dette tiltaket, men minner om behovet for å prioritere dei avgrensa ressursane i Høgskulen. Avslutningsvis: korleis skal HiSF finansiere ei auka satsing på fou? Den føreslegne planen er ambisiøs. Viss alle tiltak blir gjennomført, vil det bety årlege omkostningar på 18 millionar kroner, i tillegg til tre nye stillingar ved seksjon for fou. Sjølv om ein kan vente auka eksterne inntekter viss ein lukkast med satsinga, reknar me med at brorparten av midlane må omdisponerast innafor eksisterande ramme. For å få gjennomslag for dette i organisasjonen er det heilt nødvendig med grundige og inkluderande prosessar slik at ein vel dei beste omforeinte løysningane. Som fagforeining er FF særleg opptekne av at arbeidsvilkåra til tilsette vert teke vare på. Me reknar med at ressursane kan bli henta frå undervisningsdelen. Me vil åtvare mot ei storstila omdisponering av undervisningsressursar. I verste fall tek ein så mykje ressursar frå undervisninga og overfører til fou at undervisningsbelastninga for den enkelte tilsette i realiteten ikkje blir særleg endra, sjølv om ein på papiret får tildelt meir fou tid. Me veit at dette har skjedd t.d. ved HiL, der ei auke i forskingstid for førstekompetente til 45% i realiteten ikkje har ført til mindre undervisningsbelastning. Føresetnaden for å ta ressursar frå undervisning er å undersøke korleis dei ulike avdelingane brukar undervisningsressursane sine i dag, og kva for faktorar ein nyttar, slik at me sikrar samanliknbare arbeidsforhold som utgangspunkt, uavhengig av avdeling. Dette må danne bakgrunn for ei drøfting av omdisponering av undervisningsressursar. Ressursane kan og hentas frå dei 15% av fagstillingane som er øyremerka fagleg oppdatering. Her vil FF etterlyse ein grundig gjennomgang av kva oppgåver som er forventa løyst innanfor denne delen av stillinga (som saman med 8% administrasjon utgjer det vi kjenner som «23% en» av stillingane). I Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings og forskingsstillingar ved HiSF står følgjande: det er ei rettleiande norm at alle tilsette skal ha 23% til fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering. Innanfor denne tidsressursen er det vidare ei rettleiande norm at ca.2/3 av tida bør nyttast til fagleg oppdatering som er relevant for den einskilde sine undervisningsoppgåver eller fouarbeid. Etter vårt syn er dette ei uklar og tvitydig formulering, som me veit at ulike avdelingar og fagmiljø tolkar forskjellig, ut frå sin eigen tradisjon. Når krava og forventingane er diffuse, risikerer ein at tida som er øyremerka fagadministrativt arbeid (15%) ikkje vert utnytta på optimalt vis. Me etterlyser klarare forventningar til kva FOKUS tida skal brukast til frå institusjonen, slik at det ligg føre eit skikkeleg grunnlag for ein eventuell diskusjon av omdisponering av delar av FOKUS ressursen. Me ønskjer lukke til med det vidare arbeidet med handlingsplan for fou! Sogndal, På vegne av Forskarforbundet ved HiSF Frode Fretland (sign.) Hovudtillitsvald Inger Auestad (sign.) Leiar

204 Høyringsuttale vdr. Fou plan Sogndal Eg er litt usikker på om det så lurt å lage eit så markert A og B lag innan FoU som dette forslaget her inneber. Eg ville ha gått for ein mindre omfattande modell, der ein i mindre grad får slike enorme konsekvensar for folk utan 1.kompetanse. Viss HiSF går for ein modell der resursane skal hentast frå andre tilsette, dei utan 1.kompetanse, vil dette kunne ha uheldige konsekvensar: For å få ein forskar opp i halv forskarstilling treng ein resursane frå 2 4 kollegaer (alt etter kva modell som vert valt). Spørsmål ein kan stille seg: Er dei som vil ha 50 % forskingstid klar til å hindre 2 4 kollegaer forskingstid? Eller skal dei som ikkje forskar eller gjer utviklingsarbeid kunne sitje med 10 15% gratistid eller skal dess oppmodast til frivillig å endre sin stillingsavtale? Det er i dag 65 tilsette på HiSF i stillingskode Høgskulelektor, det er 42 i stillingskode 1010/1011 førsteamanuensis og 27 i stillingskode 1198 førstelektor. Viss alle 65 lektorar går ned 10% i FoU tid vil det vere 32 av 69 (med 1.kompetanse) som kan få 50% FoU tid. Viss ein tek vekk all FoUtid hjå lektorane (15%) vil det kunne gi 16 nye med 50% Fou. Vi må ikkje gløyme at ein FoU produksjon på 0,5 i snitt pr tilsett som er målsetjinga, vil utgjere veldig lite av inntektene til HiSF. Har nokon rekna på dette? Men det er jo klart at dei som har mest interesse av å forske gjerne vil ha meir tid til å forske. Likeins vil dei som underviser gjerne og ha meir tid, tal timar pr. studiepoeng, til undervisninga. Med redusert FoU tid, vil dei dette gjeld (65 tilsette), få ein vesentleg dårlegare arbeidssituasjon. Ein lyt då undervise langt fleire studentar og lyt ha fleire kurs som ein må forholda seg til. Kor mange tilsette er det som ikkje gjer noko form for FoU? Er det nokon oversikt over dette, i dag er det ein vanleg påstand at dette gjeld for mange tilsette, men i kva grad er det tilfelle? (Saknar dessutan ein Undervisningsplan for HiSF!!!) Jan M Loftesnes Tilsett idrett HiSF

205 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 15/00059 Arkivkode Saksbehandler Kari Thorsen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Handlingsplan for fou høyring i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet har behandlet saken i møte sak 7/15 Vedtak Utdanningsutvalet har vurdert framlegg til Handlingplan for FoU og vil kome med denne uttalen: Framlegg til handlingsplan for FoU er ambisiøst og godt grunngjeve. Høgskulen har dei siste åra satsa mykje på styrking av arbeid med FoU, men signala frå dei styrande er at dei oppnådde resultata ikkje er gode nok. Det vert forventa at høgskulen sine fagtilsette skal forske og publisere meir, og at forskinga skal vere på eit høgt internasjonalt nivå. I den pågåande strukturdiskusjonen vert det og hevda at fagmiljøa ved HiSF ikkje vil vere i stand til å tilby undervisning av tilstrekkeleg kvalitet i framtida. Bak slike synspunkt ligg vurdering av indikatorar som publikasjonspoeng og mobilitetstal der høgskulen har låge tal samanlikna med sektoren. Utdanningsutvalet vurderer det som positivt at høgskulen no utarbeider ein tydeleg handlingsplan for styrking av FoU som skal møte desse utfordringane. Utdanningsutvalet skal sjå til at høgskulen sine utdanningar held god fagleg og pedagogisk kvalitet. I NOKUT si Studietilsynsforskrift er kravet til forskingsbasert utdanning tydeleg. Det vert lagt til grunn at studentane skal møte det siste på forskingsfronten innan eige fagområde. Det kan skje ved at dei deltek i forsking i lag med eigne faglærarar, at faglærarar presenterer eiga forsking, eller dei legg fram det siste som andre forskarar har publisert. Den foreslåtte handlingsplanen for FoU inneheld tiltak som vil vere viktige bidrag til at utdanningane ved HiSF vert meir forskingsbaserte. For å auke forskingsaktiviteten vert det foreslått å gi høve til auka fou-tid for alle førstestillingar. Det vil vere uheldig dersom mange tilsette i førstestillingar og toppstillingar vert kjøpt fri frå undervisning i lengre periodar. Det er desse forskarane som samstundes skal løfte den forskingsbaserte undervisninga ved HiSF.

206 Handlingsplanen innheld fleire tiltak som vil styrke internasjonalisering av utdanningane. Utdanningsutvalet stør desse, og viser her til eige framlegg om strategi- og handlingsplan for internasjonalisering som utdjupar dette arbeidsområdet ytterlegare. Studietilsynsforskrifta set krav til formell kompetanse for fagtilsette som skal undervise på dei ulike utdanningsnivåa. Gjennom ei målretta satsing på kompetansebygging slik handlingsplanen legg opp til, vil høgskulen etter kvart få fleire tilsette med første- og topp-kompetanse. Utdanningsutvalet meiner dette er viktig for å sikre god kvalitet i dei studia vi alt tilbyr, og med tanke på krava til ny lærarutdanning. Dette vil styrke det faglege grunnlaget for akkreditering av nye masterstudium. Utdanningsutvalet ber om at mål 3 i handlingsplanen vert endra til berre å legge opp til utgreiing av PhD, slik at ein ikkje forskotterer etablering av ei PhD-utdanning frå Høgskulen har gjennom mange år hatt gode resultat for kandidatproduksjon, studiepoengproduksjon og gjennomstrøyming, og skårar høgt på Studiebarometeret når det gjeld studenttilfredsheit. Desse resultata har kome som følgje av målretta arbeid med utvikling av god studiekvalitet og tett oppfølging av studentane. Utdanningsutvalet vil understreke at HiSF må sikre at denne satsinga vert vidareført. Framlegg til handlingsplan for FoU legg opp til betydeleg auke i prioritering av ressursar til forskings- og utviklingsarbeid og bygging av internasjonale forskingsrelasjonar i dei komande åra. Utdanningsutvalet føreset at ein betydeleg del av satsinga vert finansiert ved eksterne midlar, slik at gjennomføring av handlingsplanen ikkje får negative konsekvensar for utdanningskvaliteten i høgskulen. Det vil vere svært uheldig dersom ressursar til undervisning og utdanningsleiing må takast ned som følgje av ei så sterk satsing på FoU som denne handlingsplanen legg opp til. 2

207 Vedlegg 7: Drøfting av finansiering av tiltak i Handlingsplan for fou Det blir i dette vedlegget drøfta kort korleis dei ulike tiltaka i Handlingsplan for fou skal finansierast. Drøftinga er todelt; den første delen ser på midlar som kan fristillast for å finansiere tiltak på kort sikt våren 2015, og den andre delen ser på kva ulike punkt som det vil arbeidast med for å finansiere tiltaka på lengre sikt gjennom budsjettforslag for 2016 og framover. Finansiering av tiltak på kort sikt Det er i saksframlegget gjort nokre framlegg til prioritering mellom tiltaka i ein tidsplan for oppstart av dei ulike tiltak, og der det er lagt til grunn at ein på kort sikt bør starte opp tiltak tilsvarande 6,5 millionar kroner for å utvikle og organisere kompetanseprogrammet for fou, og for å auke fou tida til tilsette som er i kvalifiseringsløp og som har høg forskingsaktivitet. Der er i saka lagt opp til å bruke delar av midlane til å finansiere fleire fou stipend av typen professorkvalifiseringsstipend, førstekvalifiseringsstipend og forskarstipend frå årets søknadsrunde. Det blir vidare prioritert å sette i gang tiltak for kvalitet i søknader mot NFR for å auke eksterne inntekter på forskingsprosjekt, samt å auke forskingsstøtta til prosjekt og tilsette gjennom statistikk/ikt kompetanse og litteratur. Det endelege ramma for midlar som kan disponerast for å setje i gang tiltak på kort sikt blir omtala i saksframlegget til «Rekneskap 2014» som ligg handsaming til dette styremøtet. Finansiering av tiltak på lengre sikt Det vil bli satt i gang eit arbeid for å greie ut korleis målsettingane innan fou og dei konkrete tiltaka i Handlingsplan for fou skal finansierast i budsjetta for åra 2016 til Forslaga til finansieringspunkt er kommentert kort, og dei ulikepunkta er drøfta i leiargruppa på møte den 23. februar Rektor legg til grunn at styret gjennom sitt vedtak av handlingsplanen ynskjer å prioritere tiltaka høgt i framtidige budsjett. Rektor tilrår at det vert sett ned ei arbeidsgruppe som skal greie ut korleis ein kan frigjere ressursar i organisasjonen slik at Handlingsplan for fou kan følgjast opp. Følgjande punkt skal greiast ut: 1) Arbeidsplanar og målretting av den tilsette si fou tid med resultatkrav Drøfting av innhaldet, forventningane og talet timar som ligg til «23 prosenten» i organisasjonen for å sjå om det kan omdisponerast ressursar som vil gje betre måloppnåing enn dagens system. Dagens 15 prosent til fou, kompetanseheving og fagleg oppdatering vil i hovudsak vere tema for drøftinga, og i kva grad ein skal legge inn resultatkrav på forventa publisering over ein treårs periode for å utløyse ein slik komponent i fagstillingar. 2) Studieporteføljen og breidda på denne Gjennomgang av dagens studieprogram for å sjå på om endringar i dette kan frigjere midlar, eller om det er studium eller valemne som er særskilt dyre å drive som bør reduserast ut i frå ressursomsyn. 3) Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Organisering av studium og undervisning med sikte på å redusere ressursinnsatsen utan at det går på ut over utdanningskvaliteten. Særskilt skal ein sjå på korleis digitale løysingar, blokkundervisning eller meir studentaktive læringsformer kan vere med på å effektivisere undervisninga og redusere ressursbruk til førebuing i fag der dette er eigna.

208 4) Omdisponere midlar til fou på avdelingsnivå Vurdere korleis fou midlar på institusjonsnivået og på avdelingsnivået kan utfylle kvarandre enno betre for å stimulere arbeidet med å oppnå dei strategiske målsettingane. 5) Endringar i ressursfordelingsmodellen Vurdere korleis moglege endringar ressursfordelingsmodellen kan frigjere ressursar til tiltaka i handlingsplanen. Arbeidsgruppa skal sjå på korleis satsinga og finansieringa av tiltaka kan knytast opp mot utløysande parametrar i modellen; ei auke i aktivitet og resultat på styrande parametrar bør utløyse ei større ramme for midlar til kompetanseheving, fou og internasjonalisering, og vice versa. 6) Eksterne inntekter Vurdere moglegheiter for å finne ekstern delfinansiering av tiltaka for å auke kompetanse, fouresultat og internasjonaliseringsaktiviteten ved høgskulen. Ein vil særskilt utfordre regionale samarbeidspartnarar i næringslivet til å støtte opp om satsinga. 7) Organisering av fou arbeidet Vurdere organiseringa av fou i forskingsgrupper, satsingar og støttesystem for å få mest mogleg ut av midlane blir brukt til fou ved HiSF. Det skal og vurderast korleis kompetanse og kapasitet i det administrative støttesystemet bør tilpassast auken i fou aktivitet. Arbeidsgruppa vil bli sett saman av medlemmer frå avdelingane, økonomiseksjonen og tenestemannsorganisasjonane.

209 25/15 Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 02 Saksbehandler Turid Hillestad Nel Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret godkjenner Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering ved Høgskulen i Sogn og Fjordane for og ber rektor følgje opp planen i organisasjonen og gjennom prioritering i budsjett. Saksvedlegg: Prenta vedlegg: 1. Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Høyringsinnspel frå Avdeling for samfunnsfag, Høyringsinnspel frå Avdeling for lærarutdanning og idrett, Høyringsinnspel frå Avdeling for ingeniør- og naturfag, Høyringsinnspel frå Avdeling for helsefag, Høyringsinnspel frå utdanningsutvalet, Høyringsinnspel frå Forskarforbundet ved HiSF, Uprenta vedlegg: 8. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning nøkkeltall 2014 SIU, Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanninga ved Høgskulen i Sogn og Fjordane rapport frå sakkunnig komité NOKUT, Innspel frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet, Strategisk plan for HiSF, Tilstandsrapporten for universitet og høyskoler 2014 Kunnskapsdepartementet, Saksframstilling I svarbrevet frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet er ein tydleg internasjonal profil og utnytting av moglegheitene for å vere attraktive i ein internasjonal marknad ei av dei prioriterte målsetjingane for høgskulen mot Styrka internasjonal aktivitet, auka kvalitet i arbeidet og integrering av internasjonalisering i verksemda til høgskulen er nemnt som særskilt viktige område for HiSF i Strategisk plan For å følgje opp dei strategiske målsetjingane er det utarbeidd eit framlegg til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Planen konkretiserer satsingsområde, målsetjingar for arbeidet og tiltak for å nå målsetjingane innan Bakgrunn Strategi- og handlingsplanen for internasjonalisering har vorte utarbeidd i Seksjon for Utdanning (SfU) på oppdrag frå internasjonalt forum ved HiSF. Fyrste utkast av strategiplanen vart lagt fram og diskutert i internasjonalt forum Det var 46

210 semje om at ein vil utarbeide ein samla strategi- og handlingsplan for internasjonalisering. Samstundes ynskte forumet at det skulle verte gjennomført undersøkingar om internasjonalisering blant fagtilsette og studentar for å få grunnlag for vidare utarbeiding av planen. Spørjeundersøkingane vart gjennomført hausten Spørjeskjemaet om den internasjonale verksemda ved HiSF vart sendt elektronisk til alle undervisnings- og forskingstilsette ved HiSF, og 40.9% svara på undersøkinga. Målsetjinga med undersøkinga var tredelt. Hovudføremålet var å få dei fagtilsette si vurdering av kva som er naudsynte satsingsområde for å lukkast med vårt internasjonale arbeid og innspel til viktige tiltak for å styrke den internasjonale aktiviteten ved høgskulen. I tillegg tente undersøkinga som ei kartlegging av internasjonale nettverk og kompetanse blant fagtilsette for å få oversikt over kva moglegheiter HiSF allereie har med omsyn til vidare satsing. Studentundersøkinga, som i hovudsak dreidde seg om mobilitet og haldningar til ein internasjonal dimensjon i utdanninga, vart sendt til alle 3. årsstudentane ved HiSF hausten Kring 25% av studentane svara på undersøkinga. Resultata frå undersøkingane har vorte vektlagde i strategi- og handlingsplanen og har vore vesentlege i vurderinga av kva som skal vere dei prioriterte tiltaka for at høgskulen skal lukkast med si internasjonale satsing fram mot Resultata av undersøkingane og utkast av strategiplanen for internasjonalisering vart diskutert i utdanningsutvalet Vidare har framdrifta og drøfting av planen vore fast tema på møte i internasjonalt forum i 2014/15, diskusjonstema på avdelingsmøte og planen er utarbeidd i dialog med internasjonale koordinatorar på avdelingane og seksjon for forsking og utvikling (FoU). Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering vart sendt til høyring ved HiSF med høyringsfrist Vidare følgjer ein kort presentasjon av planen og drøfting av innkomne innspel frå høyringa per Ved ein feil vart planen i første omgang ikkje sendt til fagforeiningane. Strategi- og handlingsplan Høgskulen si internasjonale satsing fram mot 2020 skal bidra til kunnskapsutvikling, nyvinning og verdiskaping innan forsking og utdanning samt kulturell og språkleg kompetanse. HiSF sin ambisjon er å tilby eit dynamisk internasjonalt miljø. Høgskulen skal ha ei strategisk oppbygging og vidareutvikling av internasjonaliseringsverksemda, med konkrete målsetjingar og planar samt ei klar ansvarsdeling. I 2020 skal HiSF vere ein betre forskings- og utdanningsinstitusjon av di høgskulen har lukkast med det strategisk målretta arbeidet innan internasjonalisering. Strategi - satsingsområde For å lukkast med målsetjingane er det valt ut fem strategiske satsingsområde for internasjonaliseringsarbeidet ved høgskulen: 1. Organisering - internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF 47

211 2. Internasjonalt samarbeid - det internasjonale samarbeidet skal bidra til kvalitetsheving av institusjonen og fokusere på viktige partnarar som styrkjer HiSF sin regionale posisjon 3. Utvikling av fagtilbod HiSF må utvikle og integrere attraktive engelskspråklege studieprogram i det eksisterande studietilbodet 4. Internasjonalisering heime studentar og tilsette skal møte ein internasjonal dimensjon i sitt virke ved høgskulen 5. Mobilitet gjennom mobilitet skal høgskulen styrke kvaliteten på utdanning og forsking Høyringsinstansane er positive til at HiSF vil fremje den internasjonale satsinga og instansane ser behovet for ein strategi- og handlingsplan som skal vidareutvikle det internasjonale arbeidet. Det er semje kring dei naudsynte satsingsområda, og det er ikkje kome innspel til vesentlege endringar av strategiplanen. Handlingsplan I handlingsplanen er det sett opp åtte prioriterte tiltak for å nå dei strategiske målsetjingane til HiSF. Tiltaka syner føremål, grunngjeving og kostnadsoverslag. Høyringsinnspela uttrykker semje om at dei prioriterte tiltaka svarar til satsingsområda. Mellom anna meiner utdanningsutvalet at dei åtte tiltaka som er føreslege i arbeidet med å nå målsetjingane i strategiplanen, er sentrale tiltak som samla vil gi eit monaleg bidrag til internasjonaliseringsarbeidet ved HiSF. Tiltak 1: Styrkje organisering og ressursar til fagtilsette I sitt innspel påpeikar ALI at framlegget i prinsippet inneber å hente av tidsressurs som i dag er ute i organisasjonen, og øyremerke det for tilsette som har engasjement og planer for internasjonalt arbeid. ALI meiner det kan vere eit godt verkemiddel og uttrykkjer ynskje om at slike omprioriteringar bør vere del av ein større debatt om sentralisering og sentral styring av ressursar kontra flatare fordeling av ressursar til alle nivå. ASF meiner at dersom ein skal nå målsetjingane om internasjonalisering som ein integrert del av all verksemd ved HiSF, bør tiltaket vera betre forankra i dei gjeldande rammevilkåra for dei fagtilsette. ASF understrekar at det må koma tydlegare fram at ressursløyvingane ikkje berre vil gå til fagmiljø med eksisterande prosjekt, men òg til dei som tidlegare ikkje har hatt monaleg internasjonal aktivitet. Bygging og vedlikehald av internasjonalt samarbeid er krevjande. Skal ein motivere fagtilsette til internasjonal deltaking krevst det, særleg i startfasen, ein nokolunde flat tildeling på institusjonen. Om ein skal velje ut nokre pilotar, må ein sikre kompetansedeling. AHF meiner at det må verte satsa på å få integrert internasjonal tenking hjå alle tilsette. Avdelinga påpeikar at dette er eit føremon og ein heilt avgjerande strategi for at dei andre tiltaka som planen skisserer skal verte realisert. 48

212 Utdanningsutvalet er einig i at det er eit viktig tiltak å sikre god organisering og forankring av arbeid med internasjonalisering i høgskulen si leiings- og styringslinje. Like viktig er det å sikre tilstrekkeleg med ressursar i form av tid til å arbeide med internasjonalisering av utdannigane både fagleg og administrativt. Tiltak 2: Etablere internasjonaliseringsstipend innan FoU Eventuelle høyringsinnspel til dette tiltaket er handsama av FoU i deira saksutgreiing. Tiltak 3: Styrke og vidareutvikle det administrative støtteapparatet ALI påpeikar at det administrative støtteapparatet har både ein funksjon å initiere og skape mobilitet, og å sikre at det vert høg kvalitet på gjennomføringa av mobiliteten. Greier ein å nå målsetjingane, må det administrative apparatet byggjast opp parallelt. Å styrke informasjonsarbeid, søknadsarbeid m.m er viktige verkemiddel for å nå målsetjingane om auka mobilitet. ALI sitt syn er at før ein aukar ressursbruken til dette vesentleg, bør ein ha ein gjennomgang av om måten ein organiserer informasjonsarbeidet i dag er det mest optimale, og om ein bør organisere det anleis ved ein større ressursinnsats. AHF meiner at det må vere like vilkår for avdelingane og at ein ytterlegare auke av ressurs til dei internasjonale koordinatorene på avdelingane, må verte dekka via institusjonsbudsjettet. Tiltak 4: Opprette integrerte fagtilbod på engelsk i gradsutdanningane ASF påpeikar at undervising på engelsk kan i somme utdanningar koma i konflikt med oppdraget om å utdanna kandidatar som har kjennskap til, og kompetanse i, eit norsk fagspråk. Internasjonaliseringa må brytast ned, differensierast og tilpassast dei einskilde utdanningane. Avdelinga påpeikar at det kan det vera meir teneleg at engelskunderviste emne er tverrfaglege. Slike emne kan vera i valfagsporteføljen for studentar på ulike studieprogram og på same tid vera eit tilbod for internasjonale studentar. Nordisk samarbeid kan òg vera ein god måte å utvide det eksisterande emnetilbodet til internasjonale studentar. Studentmobilitet mellom nordiske utdanningsinstitusjonar gjer at undervisingsspråket på emna framleis kan vera norsk. Dette vil føre til meir robuste studietilbod i høve der det er variasjon i rekrutteringa av internasjonale studentar. For å lukkast med dette arbeidet påpeikar AHF at deira avdeling må auke kompetansen på fag/akademisk engelsk. Vidare uttrykker AHF at det må verte teke hensyn til rammeplanstyrte utdanningar sidan desse utdanningane har mindre fleksibilitet i både innhald og organisering. ALI støttar at det bør kome fleire tilbod på engelsk, men understrekar at oppbygginga må balanserast mot omsynet til norske studentar. I lærarutdanningane er det meir problematisk enn i andre utdanningar, der potensialet burde nyttast meir. Det vert påpeika frå norskmiljøet ved ALI at det nordiske perspektivet burde vore sterkare fokusert i handlingsplanen samla sett. Tiltak 5: Internasjonalisering heime 49

213 Både ASF, ALI og AHF framhevar si støtte til dette tiltaket. ALI meiner tiltaket kanskje er det viktigaste verkemiddelet for å få opp aktivitet i tiltak 4. Dei påpeikar vidare at ein har vektlagt organisering og leiarforankring. Avdelinga ynskjer ei betre utdjuping av korleis ein skal skaffe fram ressursar for iverksetjing og gjennomføring. ASF er positive til eit auka medvit om internasjonalisering som ein del av utdanningsløpet til alle studentar ved HiSF. Samarbeid og gjensidig læring bør òg utvidast til å gjelde andre utdanningsinstitusjonar enn HiSF. ASF påpeikar at innhenting av kunnskap og erfaringar frå internasjonalt arbeid ved andre liknande høgskular i Noreg kan gje HiSF verdifull innsikt, og spara ressursar i internasjonaliseringsarbeidet. HiSF har òg ein del tilsette frå andre land og kulturar. Ein ressurs som kunne vorte betre nytta på tvers i heile organisasjonen. Dette krev ei synleggjering av internasjonaliseringskompetansen på ein betre måte enn i dag. Omgrepa og tenkinga kring internasjonalisering heime vert helst velkomen av AHF som meiner at nykkelen til auka medvit blant tilsette og studentar ligger innanfor denne satsinga. AHF har hatt god erfaring med å knytte til seg II-stillingar frå utlandet og meiner at det er ein betre måte å organisere undervisning og FoU-samarbeid på, enn å ha en uttalt bruk av gjesteførelesarar. Vidare meiner AHF at ein bør nytte utvekslingsstudentar (både inn- og utreisande) meir aktivt inn i undervisninga og påpeikar at dette er eit lite kostnadskrevjande tiltak. Tiltak 6: Tilrettelegging for delstudiar i utlandet på mastergradsnivå AIN stiller spørsmål ved kostnadsløyvingane til dette tiltaket då dei meiner at masterstudentar burde bruke eksisterande utveksling- og stipendordningar i staden for HiSF sine eigne midlar. AHF meiner det er eit naudsynt med tilrettelegging, men stiller spørsmål om tiltaket er realistisk med tanke på deltidsstudentar som har jobb ved sidan av. Tiltak 7: Auka mobilitet gjennom strategisk oppbygging av partnarportefølje AHF påpeikar at detter er eit avgjerande tiltak for HiSF si framtid som ein attraktiv høgare utdanningsinstitusjon. Tiltak 8: Høgskulen skal innan 2020 vere koordinator for to eksternt finansierte internasjonale utdanningsprosjekt og partnar i eitt Horisont 2020 prosjekt AHF ser det som positivt å kunne utvikle kapasitetsbyggingsprosjekt med Zambia. Dei understrekar at avdelinga allereie er i gong med planlegginga av prosjektet og at slike samarbeidsprosjekt vil gje moglegheit og motivasjon til å styrkje og vidareutvikle eit allereie godt internasjonalt samarbeid. Kostnadsvurdering av prioriterte tiltak Kommentarane til handlingsplanen handlar i hovudsak om høge ambisjonar i høve til eksisterande drift, arbeidsmengd og økonomiske vilkår. 50

214 ALI meiner det kostnadsmessige vert utfordrande fordi det vil medføre sentralisering av ressursar. For å kunne gjere ei slik sentralisering, må effekten av tiltaka underbyggjast. ALI tilrår ei grundig gjennomdrøfting av om støttestrukturane for internasjonalisering i heile organisasjonen er samordna på ein slik måte at ein får optimale effektar av tiltaka. AIN ser at kostnadane ved å sette i gang alle tiltaka, kan bli utfordrande i og med at det samstundes vert arbeidd med ein ambisiøs FoU-strategi på HiSF. Men det har over mange år vorte påpeikt at FoU-produksjonen og internasjonaliseringsarbeidet har vore for dårleg på HiSF. Det er difor viktig at HiSF aukar satsinga på desse felta. ASF meiner at frikjøp frå undervising og ressursløyving til fagtilsette som engasjerer seg i internasjonalt arbeid i det omfanget strategi- og handlingplanen tilseier, verkar urealistisk med dei økonomiske rammene som HiSF opererar innanfor. AHF påpeikar at planen kan verke noko ambisiøs med bakgrunn i alle tiltak og planar HiSF skal realisere mot 2020 sett opp mot institusjonens økonomiske bæreevne. AHF meiner det bør verte utarbeidd ein økonomisk-langtidsprognose der alle planlagde og pålagte tiltak vert tydeleggjort og prioriterast slik at det blir realisme i operasjonaliseringen av de ulike planane. Ein slik plan kan vere naudsynt for ei gradvis og realistisk innføring av satsingsområde og konkrete tiltak. Vurdering Strategi - satsingsområde Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering inneheld ambisiøse målsetjingar og legg vekt på ei offensiv satsing på internasjonalisering fram mot Dette er ei naudsynt prioritering for at HiSF skal vere ein konkurransedyktig institusjon. Ein internasjonalt attraktiv høgskule er ein betre rusta utdanningsinstitusjon i eit regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Høgskulen skal tilby utdanningar av høg internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Det er høgskulen si oppgåve å utdanne konkurransedyktige studentar til ein stadig meir global arbeidsmarknad. Dette inneber forskingsbasert undervisning som må vere i kunnskapsfronten også i eit internasjonalt perspektiv. Internasjonal forsking og samarbeid er ei føremon for kvalitet i utdanningane. HiSF er per i dag i ein defensiv posisjon når det gjeld generelle måltal for internasjonalisering sett i samanlikning med andre høgare utdanningsinstitusjonar i Noreg. Høgskulen er i det nedre sjiktet på landsbasis når det gjeld mobilitetstal for studentar og tilsette 2. Det er denne forma for måltal som er vurderingsparameter i nasjonal samanheng. Det er særskilt viktig å presisere at HiSF si internasjonale satsing skal femne om meir enn auka mobilitetstal mot Dette vert òg framheva i rapport frå sakkunnig komité (NOKUT) som omhandlar evaluering av system for kvalitetssikring av utdanninga ved HiSF. Komiteen ber om at høgskulen utvidar perspektivet på internasjonalisering til å gjelde meir enn studentutveksling, og nyttar kvalitativ 2 Tilstandsrapport for universitet og høyskoler 2014 Kunnskapsdepartementet, Internasjonal mobilitet i høyere utdanning Nøkkeltall 2014 Senter for internasjonalisering av utdanning 51

215 informasjon i tillegg til kvantitative indikatorar i vurderinga av det internasjonale arbeidet ved institusjonen. Rektor si vurdering er at framlegg til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering legg til grunn ei slik utvida forståing av arbeid med internasjonalisering. Handlingsplan Dei åtte føreslegne tiltaka er etter rektor sitt syn naudsynte grep for styrking av det internasjonale arbeidet til høgskulen. Det er viktig at HiSF får ei klar leiings- og styringsline for det internasjonale arbeidet. Etter rektor si vurdering er det presserande at styret løyver meir ressursar slik at fagtilsette kan engasjere seg i internasjonalt arbeid. Rettvis fordeling av ressursar til avdelingane er naudsynt slik at alle fagmiljø ved HiSF kan ha lik moglegheit til å styrke si internasjonale satsing. Det kan vere høveleg med ei institusjonell drøfting om dette arbeidet skal innlemmast i dei fagtilsette sine rammevilkår og om sentral styring av ressursar. Det er etter rektor si vurdering naudsynt å sikre økonomisk støtte slik at fleire forskarar ved HiSF kan ha opphald hjå samarbeidepartnarar/institusjonar i utlandet. Høgskulen skal også freista å få fleire hospiterande internasjonale forskarar og gjere eit internasjonalt forskingsopphald til ein del av doktorgradsutdanninga ved høgskulen. For å styrke det internasjonale arbeidet ved HiSF må ein løyve ressursar til det faglege og administrative støtteapparatet. Rektor ser det naudsynt at ein aukar talet på årsverk knytt til SfU og avdelingane. Det er ei føremon at det administrative støtteapparatet vert styrka då undersøkingane blant tilsette og studentar avdekka informasjons- og tilretteleggingsbehov som ikkje vert møtt grunna manglande ressursar per i dag. Det kan vere naudsynt at ein vurdera organiseringa av det administrative arbeidet både på avdelings- og seksjonsnivå for å betre effektiviteten i arbeidet. Høgskulen skal verte ein attraktiv internasjonal partnar og må utvide tilbodet på engelskunderviste emne for å auke rekrutteringa av internasjonale studentar. Dette er naudsynt for å kunne vere ein konkurransedyktig høgskule i nasjonal og internasjonal samanheng. Det er gjort endringar i tiltaket i samsvar med ynskjer frå ASF og ALI slik at ein gjer det mogleg å opprette emner- og praksissamarbeid som rettar seg mot nordiske studentar. Dette vil særskilt vere aktuelt for profesjonsutdanningane ved høgskulen. Etter både rektor og avdelingane si vurdering er det viktig at internasjonalisering i utdanninga skal vera ein del av utdanningsløpet til alle studentar ved HiSF. Internasjonalisering heime handlar om å integrere ein interkulturell og global dimensjon i undervising- og forskingsverksemda hjå studentar og tilsette. Ei grunnleggjande og gjennomgripande satsing på internasjonalisering heime er eit viktig verkemiddel for å lukkast med internasjonaliseringsarbeidet. Dette krev medvite og haldningsskapande arbeid for å inkludere det internasjonale perspektivet i all verksemd ved HiSF. Det er naudsynt at ein spelar på eksisterande nettverk og kontaktar både internt i institusjonen, samt regionalt og nasjonalt. Særskilt vil rektor framheve at ein bør, slik som ASF påpeikar, freista å dra vekslar på kunnskapane om 52

216 det nasjonale fleirkulturelle samfunnet som finst i fylket. Internasjonalisering heime handlar òg om internasjonalisering i Sogn og Fjordane, og erfaringar frå dei fleirkulturelle miljøa i regionen bør i større grad integrerast både i undervisings- og forskingsverksemda ved HiSF. Det er etter rekor si vurdering HiSF si plikt å innføre tilbod om eitt eller to semester i utlandet for alle masterprogramma for å sikre kvalitet og relevans i desse utdanningane. Det må leggast til rette for at utanlandsopphaldet skal kunne ha minimum tre månader varigheit slik at studentane har høve til å søkje om støtte frå stipendordningar innan Erasmus + programmet. Likevel vil ikkje dette dekke utgiftene knytt til opphaldet for deltidsstudentane, sidan dei i regelen ikkje får støtte frå Lånekassen sidan dei er i arbeid ved sidan av studiane. For å legge til rette for ei realistisk gjennomføring av utanlandsopphald for desse studentane er det naudsynt at HiSF opprettar stipendordningar i tillegg til å ha ei partnarportefølje som inneheld Erasmus+ avtalar der 2. syklus er inkludert. Rektor meiner det vil styrke den internasjonale satsinga vesentleg dersom kvart institutt, eventuelt fagområde, ved HiSF har ein til to utvalde internasjonale hovudsamarbeidspartnarar. Utvekslingsavtalar skal vere fagleg forankra og ha deltaking i forskings- og undervisningssamarbeid og gjensidig student- og tilsettmobilitet mellom institusjonane som føresetnad. Det er naudsynt at HiSF har ei meir strategisk og betre fagleg forankra tilnærming til oppretting og vidareføring av internasjonale partnaravtalar. Det er etter rektor si vurdering særs ynskjeleg at internasjonale utdannings- og forskingsprosjekt er basert på gjensidig utbyte og at dei tener HiSF sitt regionale formål som den viktigaste bidragsytaren til kunnskap og ferdigheiter i Sogn og Fjordane. Koordinering av to internasjonale utdanningsprosjekt og deltaking som partnar i eitt Horisont 2020 prosjekt vil styrke fagleg kompetanse som er gunstig for læringsmiljøet og kvalitetshevinga av høgskulen. Samstundes må HiSF innlemme regionale aktørar i internasjonale forskings- og utdanningsprosjekt for å bidra til å heve kompetansen i regionen og gjere regionen meir berekraftig. Kostnadsvurdering av prioriterte tiltak For å lukkast med kvalitetsheving i internasjonaliseringsarbeidet ved HiSF, er det naudsynt med ei monaleg auke i ressursløyvingar. Dette krev etter rektor si vurdering prioriteringar på institusjonsnivå, og klare grep og føringar frå styret. Rektor ser at omfanget av ressursar må vurderast av styret i samband med budsjettprosessen. Dersom det vert naudsynt med prioritering av ressursar til handlingsplanen, føreslær rektor at følgjande tiltak vert prioritert: Tiltak 1 som inneber auka ressurstildeling til fagtilsette er ein føresetnad for å lukkast med internasjonaliseringsarbeidet. I undersøkinga blant dei tilsette kom det fram at mangel på tid er hovudårsaka til at fagtilsette ikkje i større grad tek del i internasjonalt samarbeid. Frikjøp av tid og ressursar til fagtilsette er avgjerande for å kunne betre internasjonaliseringsarbeidet. Dette føreset auka ressursar til det administrative støtteapparatet. 53

217 Det må òg løyvast driftsmidlar til utvikling av fagtilbod på engelsk og tilrettelegging av eksisterande emne for internasjonale studentar (tiltak 4). Løyvingar til reiseverksemd og infrastruktur er ei sjølvsagt følgje av satsing på tiltak 1. Å skaffe ressursar til internasjonaliseringsarbeidet slik handlingsplanen legg opp til må vere ei sentral målsetjing i budsjettarbeidet for Rektor ber om at styret godkjenner Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering ved Høgskulen i Sogn og Fjordane for Vedlegg til sak 54

218 Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Høgskulen i Sogn og Fjordane

219 Internasjonalisering Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) si rolle Kunnskap og utdanning vert i aukande grad prega av internasjonalisering. Det er høgskulen si oppgåve å utdanne konkurransedyktige studentar til ein stadig meir global arbeidsmarknad. Det krev at HiSF er internasjonalt engasjert. Høgskulen sitt internasjonale samarbeid skal bidra til kunnskapsutvikling, nyvinning og verdiskaping innan forsking og utdanning samt kulturell og språkleg kompetanse. Internasjonalisering handlar óg om å ta del i eit felles ansvar og markere HiSF sine verdiar blant anna om fellesskap og solidaritet. Høgskulen sin visjon er Sikt høgare, dette gjeld óg for arbeidet med internasjonalisering. HiSF skal vere ein aktiv, kunnskapsrik internasjonal aktør og profilerast som ein attraktiv samarbeidspartnar med høg kompetanse på særskilde forskingsområde. Internasjonalt samarbeid hevar kvaliteten på utdanning og forsking ved høgskulen, bygger kompetanse og bidreg slik til å styrka regionen. Satsingsområde for internasjonalisering mot 2020 Høgskulen i Sogn og Fjordane sin ambisjon er å tilby eit dynamisk internasjonalt miljø. HiSF skal styrke internasjonal aktivitet, ha auka fokus på kvalitet og vere ein attraktiv partnar for internasjonalt samarbeid. Høgskulen skal ha ei strategisk oppbygging og vidareutvikling av internasjonaliseringsverksemda, med konkrete målsetjingar og planar samt ei klar ansvarsdeling. For å lukkast med målsetjingane mot 2020 er det valt ut fem viktige satsingsområde for internasjonaliseringsarbeidet ved høgskulen: 1. Organisering Internasjonalisering skal vere ein integrert del av all verksemd ved HiSF Det inneber betre forankring både på institusjons- og avdelingsnivå. Styret ved HiSF og den institusjonelle leiinga har overordna ansvar for at høgskulen sine målsetjingar innan internasjonalisering vert nådd i Dekanar og instituttleiarar skal ha tettare oppfølging og utøvande ansvar for det internasjonale arbeidet. Høgskulen skal systematisk legge til rette for å involvere alle tilsette i den internasjonale satsinga. Kravet om forskingsbasert undervisning kan berre verte nådd dersom forskingsaktiviteten vert internasjonalt forankra. Det er tenleg at høgskulen sine partnaravtalar spring ut frå forskingsprosjekt og fagleg kontakt. Deltaking og utvikling av internasjonale forskings- og utdanningsprosjekt og strategiske partnarskap er viktige framgangsmåtar for å oppnå denne målsetjinga. Dette krev eit tett organisatorisk samarbeid mellom FoU og den internasjonale verksemda ved høgskulen. 1

220 2. Internasjonalt samarbeid Internasjonale samarbeid skal bidra til kvalitetsheving av institusjonen samt fokusere på viktige partnarar som styrkjer høgskulen sin regionale posisjon HiSF sine internasjonale samarbeidsprosjekt skal vere basert på gjensidig utbytte, samstundes som dei bør tene vårt regionale formål som den viktigaste bidragsytaren til kunnskap og ferdigheiter i Sogn og Fjordane fylke. Høgskulen skal verte ytterlegare involvert i EU-finansierte forskings- og samarbeidsprosjekt som inkludera regionale, nasjonale, europeiske og tredjelands partnarar. Den internasjonale aktiviteten skal bidra til eigen så vel som regional utvikling, spesielt innanfor dei etablerte forskingsområda ved høgskulen. HiSF vil ha fokus på etablerte programordningar innan forsking- og utdanning som Horisont 2020, Erasmus+, Nordplus og Kvoteprogrammet. Deltaking i internasjonale samarbeidsprosjekt sikrar fagleg breidde som er gunstig for læringsmiljøet og kvalitetshevinga av institusjonen. Høgskulen skal ha auka fokus på kvalitetssikring av den internasjonale verksemda. Dette krev at tilsette i større grad er engasjert i mobilitet, slik at ein kan byggje opp og ivareta ein tverrinstitusjonell kontakt, samt initiere, oppretthalde og vidareutvikle partnarskap. Intensjonen er å utvide den internasjonale verksemda i kvar avdeling for å heve kompetansen til dei vitskapleg og administrativt tilsette og vidare skape engasjement i internasjonalt samarbeid. Det er ei målsetjing at kvart fagområde/institutt skal ha eigarskap til sine avtalar og det er naudsynt at desse avtalane er forankra i fagmiljø. Denne tilnærminga vil óg tene som kvalitetssikring av HiSF sitt internasjonale arbeid, og føre til at den internasjonale innsatsen ikkje kviler på enkeltpersonar. 3. Utvikling av fagtilbod Høgskulen må utvikle og integrere attraktive engelskspråklege studieprogram i det eksisterande studietilbodet Høgskulen i Sogn og Fjordane har eit godt utgangspunkt; HiSF er attraktiv for internasjonale studentar grunna høg faglege standard, nære relasjonar mellom studentar og tilsette, ynda plassering i vestnorsk natur og eit pulserande studentmiljø. For at fleire utvekslingsstudentar skal rekrutterast, skal det opprettast nye studieprogram i form av fagpakkar på 30 studiepoeng undervist på engelsk, alternativt norsk for profesjonsutdanningar med nordisk målgruppe. HiSF skal samtidig vidareutvikle eksisterande internasjonale program. Ei naturleg forlenging av eit nærare og meir strukturert samarbeid med utvalte partnarar er å utvikle program i samarbeid med desse. Ved høve skal HiSF opprette tverrfagleg emne som kan appellera både til eigne og internasjonale studentar. Dette er viktig for å sikre rekrutteringa til semesterprogramma. HiSF sitt mål er å integrere engelskspråklege semesterprogram som del av dei eksisterande studieplanane og dermed sikre eit internasjonalt aspekt for eigne studentar som ikkje deltek i mobilitet under studiane. 2

221 4. Internasjonalisering heime Studentar og tilsette skal møte ein internasjonal dimensjon i sitt virke ved høgskulen HiSF sitt ansvar er å utdanne studentar som kan hevde seg i ein internasjonalisert arbeidsmarknad og gje alle studentar ein internasjonal dimensjon i studietida. Høgskulen skal framheve det globale og fleirkulturelle aspektet ved innhaldet i utdanningane. Den internasjonale dimensjonen skal synleggjerast i god tilrettelegging og integrering av internasjonale studentar. HiSF vil sikre at både studentar og tilsette som ikkje deltek i mobilitet skal få internasjonale impulsar og ha eit rikare tilbod. 5. Mobilitet Gjennom mobilitet skal høgskulen styrke kvaliteten på utdanning og forsking Høgskulen skal satse på forskings- og utviklingsorientert internasjonalt fagleg samarbeid der både student- og tilsettmobilitet vert ein naturleg del av samarbeidet. Dette vil styrke kvaliteten både i utdanningane og forskinga ved høgskulen. Det skal leggast til rette for at fleire studentar tek delar av utdanninga si i utlandet. Samstundes skal ein aktivt marknadsføre høgskulen slik at fleire utvekslingsstudentar vel å studere ved HiSF. Nærare relasjonar til våre partnarar føreset auka tilsettmobilitet. Høgskulen skal leggje til rette og vere pådrivar for større internasjonal fagleg og administrativ aktivitet. Frå strategi til handling Høgskulen skal satse offensivt på internasjonalisering i den kommande perioden. Det skal vere fokus på å styrke og vidareutvikle internasjonaliseringsarbeidet. HiSF har klare ambisjonar som vil kunne bidra til at høgskulen får utnytta sitt internasjonale potensiale. Ein internasjonal attraktiv høgskule er ein betre rusta utdanningsinstitusjon i eit nasjonalt perspektiv. Strategiplanen vert følgt opp med ein handlingsplan der det er utarbeidd klare mål og tiltak med ansvarsdeling og fristar for gjennomføring. Oppfølging av handlingsplanen krev tydeleg styre og breitt engasjement både frå leiargruppa og frå fagleg- og administrativt tilsette. 3

222 Handlingsplan Internasjonalisering Handlingsplanen for internasjonalisering ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er knytt opp mot strategiplanen som er utarbeidd for same periode. I strategiplanen er det valt ut fem satsingsområde innan internasjonaliseringsarbeidet ved høgskulen med tilhøyrande målsetjingar: 1. Organisering - Internasjonalisering skal vere ein integrert del av all verksemd ved HiSF 2. Internasjonalt samarbeid - Internasjonale samarbeid skal bidra til kvalitetsheving av institusjonen samt fokusere på viktige partnarar som styrkjer høgskulen sin regionale posisjon 3. Utvikling av fagtilbod - Høgskulen må utvikle og integrere attraktive engelskspråklege studieprogram i det eksisterande studietilbodet 4. Internasjonalisering heime - Studentar og tilsette skal møte ein internasjonal dimensjon i sitt virke ved høgskulen 5. Mobilitet - Gjennom mobilitet skal høgskulen styrke kvaliteten på utdanning og forsking Handlingsplanen tek føre seg konkrete prioriterte tiltak med ansvarsdeling, fristar og kostnadsoverslag som er naudsynte for å nå målsetjingane i strategiplanen. Det har vorte gjennomført to kartleggingsundersøkingar hausten 2014 for å ha eit betre grunnlag for vurdering av prioriterte tiltak innan internasjonalisering. Den eine undersøkinga var retta mot studentar som går tredje året på gradsutdanningane og den andre undersøkinga var sendt til alle undervisnings- og forskingstilsette ved høgskulen. Resultata frå desse undersøkingane understøttar ei rekkje av dei prioriterte tiltaka i denne planen. Det er 8 prioriterte tiltak som tek utgangspunkt i satsingsområda fram mot Dei prioriterte tiltaka, ansvarsdelinga og fristane for fullføring i handlingsplanen skal tene som kvalitetssikring av HiSF si internasjonale satsing dei neste fem åra og sikre framdrift i den aktuelle perioden. Handlingsplanen skal reviderast årleg for å vurdere i kva grad ein har lukkast med dei tiltaka og om satsinga bør styrkast ytterlegare for å nå målsetjingane innan dei fristane som er gjeve. 4

223 Prioriterte tiltak Tiltak 1: Styrkje organisering og ressursar til fagtilsette Ansvar: Viserektor for utdanning/viserektor for FoU/dekanar/instituttleiarar Frist: (etablering) Føremål: Høgskulen skal ha ein tydeleg leiarprofil, løyve meir ressursar til fagtilsette som engasjerer seg i internasjonalt arbeid og syte for rettvis ressursfordeling mellom avdelingane. Grunngjeving: Høgskulen skal ha ei målretta internasjonal satsing fram mot Dette krev eit tydeleg og godt leiarskap, ei klar styringsline med avklarte ansvarsforhold og krav om dokumenterte resultat for den internasjonale satsinga for kvar avdeling. Viserektor for utdanning og viserektor for FoU skal fordele ressursar som mogleggjer ei strategisk oppbygging og auka engasjement i internasjonale samarbeid og prosjekt som omfattar forsking og/eller undervisning og mobilitet blant tilsette. Fordelinga skal vere rettvis mellom avdelingane. FoU og Seksjon for utdanning (SfU) skal syte for informasjon og tilrettelegging for søknadar om ekstern finansiering av forsking- og utdanningssamarbeid, og tilsett- og studentmobilitet til avdelingar og institutt. Undersøkinga blant dei fagtilsette syner at mangel på tid er hovudårsaken til at dei ikkje i større grad deltek aktivt i internasjonalt samarbeid innanfor sitt fagområde. Dekanar og instituttleiarar skal styre ressursar til sterkare satsing på internasjonal deltaking hjå dei tilsette for å stimulere til å utvikle og styrke internasjonale faglege alliansar. Tilsette skal motiverast til fagleg internasjonalt samarbeid gjennom betre informasjon frå internasjonale koordinatorar om moglegheiter og støtteordningar for deltaking i internasjonale aktivitetar og samarbeid. Fagtilsette skal få auka ressursar i form av tid til å engasjere seg i internasjonalt samarbeid som til dømes undervisnings- eller studieopphald hjå noverande eller nye partnarar. Tilsette som har konkrete samarbeidsplanar skal verte prioritert, og det skal vere krav om resultat for tildeling av ressursar. Internasjonalt engasjement skal verte meritterande kvar avdeling skal etablere ordningar for å synleggjere fagtilsette som tek aktiv del i internasjonale samarbeid. Kostnadsoverslag: 3 faglege årsverk à kr : kr ,- årleg. 5

224 Tiltak 2: Etablere internasjonaliseringsstipend innan FoU Ansvar: Viserektor for FoU Frist: Føremål: Leggje til rette i form av økonomisk støtte for at fleire forskarar ved HiSF reiser på opphald til samarbeidepartnarar/institusjonar i utlandet, få internasjonale forskarar som hospiterer ved HiSF over lengre periodar og gjere eit internasjonalt forskingsopphald til ein del av doktorgradsutdanninga ved høgskulen. Grunngjeving: Det er naudsynt at forskarar ved HiSF vitjar fagmiljø ved institusjonar i utlandet for å skaffe seg internasjonale nettverk, ha internasjonale sampublikasjonar og kome i posisjon til å søkje internasjonale forskingsmidlar. Dette vil gje nye impulsar som bidreg til å utvikle forskingsaktiviteten ved høgskulen. Ynskje om at internasjonale forskarar skal vitje HiSF treff mange av dei dei same målsetjingane, og synleggjer i tillegg HiSF som ein attraktiv institusjon innan visse fagmiljø internasjonalt. Eit av måla med doktorgradsutdanninga er å gje kandidatar eit internasjonalt fagleg nettverk å bygge vidare på etter fullført grad, og det er ved mange doktorgradsgjevande institusjonar ei norm at kandidatar bør ha eit opphald utanlands i utdanninga. Det er føreslege av FoU å følgje Forskingsrådet sine satsar for støtte på dette området, men i tillegg at aktuelle kandidatar får støtte og rettleiing til å søke finansiering for slik utveksling gjennom ordningar i Forskingsrådet og Erasmus+ programmet. Tiltak 3: Styrke og vidareutvikle det administrative støtteapparatet Ansvar: Viserektor for utdanning/dekanar Frist: Føremål: Styrke det faglege og administrative støtteapparatet innan internasjonalisering i samband med auka satsing på området. Årsverk knytt til administrative oppgåver og utviklingsarbeid er i dag 2.35, innan 2016 skal det vere Grunngjeving: Høgskulen har i strategiplanen for peika ut internasjonalisering som eit særskilt viktig område der målsetjinga er å styrke den internasjonale aktiviteten, auke kvaliteten i arbeidet og vere ein attraktiv partnar for internasjonalt samarbeid. For å kunne drive ei framsynt og målretta satsing må høgskulen opprette fleire årsverk med arbeidsoppgåver som ligg til internasjonalisering. I dag vert dei tilgjengelege administrative ressursane nytta til førefallande oppgåver, der hovuddelen er tilrettelegging og oppfølging i samband med studentmobilitet, eksisterande prosjekt og avtalar. Skal høgskulen verte ein attraktiv internasjonal partnar må ein ha fagleg og administrativt tilsette som saman kan utvikle og marknadsføre høgskulen. 6

225 SfU skal innan 2016 ha auka årsverk med arbeidsoppgåver knytt til internasjonalisering med 1.8. Internasjonalt kontor har hovudansvar for administrative og strategiske oppgåver knytt til studentutveksling, tilsettmobilitet, samarbeid med utanlandske institusjonar og bedrifter både innan utdanning og forsking samt utvikling av eit meir internasjonalt retta utdanningstilbod ved høgskulen. Ei auke i årsverk er absolutt naudsynt for å utføre eksisterande arbeidsoppgåver på ein tilfredstillande måte og på same tid vidareutvikle internasjonalisering i samsvar med strategisk plan fram mot Kvar avdeling ved HiSF skal innan 2016 nytte ressursar tilsvarande 0.5 årsverk til administrasjon av internasjonalt arbeid. I tillegg til å ta hand om noverande arbeidsmengde, treng ein ressursar til utviklingsarbeid. Avdelinga må óg syte for å møta det kartlagde behovet for informasjon om stipendordningar, prosjektsøknader og mobilitet. Dei administrativt tilsette må ta aktivt del i høgskulen sitt strategiske oppbyggande arbeid innan internasjonalisering (prioriterte tiltak 1-7). Høgskulen har i dag tre studentar tilsett i deltidsstillingar som miljøkoordinatorar (0.05 årsverk kvar). Miljøkoordinatorane har ansvaret for sosial oppfølging av internasjonale studentar, drift av The International Corner i Sogndal og Førde og på sosiale media. I tillegg er dei medlemmer i arrangementskomiteen for internasjonal dag ved HiSF. Dei to siste åra har arbeidsmengda til desse stillingane tilsvara meir enn 0.15 årsverk. Ekstrakostnadar er vorte dekka inn med timebetaling frå budsjettet til internasjonalisering i SfU. Stillingsbrøken til miljøkoordinatorane må justerast etter arbeidsmengd, og må auke til 0.10 i Førde og 0.25 i Sogndal, der den eine stillinga i Sogndal får tildelt ei ansvarsrolle. Tabell 1: Styrking av administrativt støtteapparat frå 2014 til 2016 Seksjon/avdeling Årsverk 2014 Årsverk 2016 SFU Miljøkoordinatorar AHF AIN ALI ASF Totalt Kostnadsoverslag: 3 administrative årsverk à kr : kr ,- årleg. 7

226 Tiltak 4: Opprette integrerte fagtilbod på engelsk i gradsutdanningane Ansvar: Dekan/instituttleiar/programansvarleg Frist: Føremål: Høgskulen skal verte ein attraktiv internasjonal partnar og må utvide tilbodet på engelskunderviste emne for å auke rekrutteringa av internasjonale studentar til høgskulen. Institutt med studieprogram der det er lagt til rette for delstudium i utlandet skal tilby minst 30 studiepoeng (eitt semester) på engelsk eller, for høvelege utdanningar, praksis på 15/30 studiepoeng. Grunngjeving: Høgskulen må utvida det eksisterande emnetilbodet til internasjonale studentar for å oppretthalda og auka talet på innkomande studentar. Fleire attraktive emne/praksisplassar vil sikre høgskulen sin relevans som partnar både for mobilitet og innan Erasmus + og Nordplus prosjekt (sjå tiltak 7). Det har vore ei negativ utvikling der høgskulen ikkje har fått fornya avtalar med partnarar eller fått avslag på førespurnader om utvekslingsavtale grunna lite relevant eller manglande fagtilbod. Emne: Dei engelske nyoppretta semesteremna (30 studiepoeng) skal ha minimum 15 studiepoeng integrert i den eksisterande studieplanen. Dette vil det føre til ei betre integrering av internasjonale studentar i det eksisterande studentmiljøet. Å gjere engelske emne til ein del av eksisterande fagtilbod vil vere betre bruk av økonomiske ressursar og gjere det enklare å oppretthalde emnet over tid, dersom det skulle vere variasjon i rekrutteringa av internasjonale studentar. Det er naudsynt at det vert løyvd tilstrekkelege ressursar til oppbygging av nye emne og omsetjing/tilrettelegging av eksisterande emne. Det kan vere utfordrande å gjere eit emne attraktivt for internasjonale studentar, og dette krev medvit om målgrupper i planlegging av emne. Undersøkinga blant studentar og fagtilsette syner positive haldningar til engelsk som undervisningsspråk. Av dei fagtilsette svara 74,5% at dei kunne tenkje seg å undervise på eit framandspråk ved HiSF eller partnarinstitusjon i utlandet, medan 64% av studentane var positive til eit semester undervist på engelsk. Det må leggast vekt på å motivere studentar og tilsette til å utvikle engelsk som fagspråk i utdanningane. Med omsyn til den faglege utviklinga for studentane er det tilrådeleg at emna og praksis vert lagt til det 2. eller 3. studieåret. Det er ynskjeleg at utvikling av emna vert gjort i samhandling med internasjonale faglege kontaktar som kan bidra med til dømes faste undervisningsopphald med støtte frå Erasmus + eller Nordplus programma. Høgskulen skal legge til rette for god infrastruktur i samband med kortare opphald ved HiSF (sjå tiltak 6). For eksisterande emne undervist på engelsk der rekrutteringa ikkje er tilfredsstillande, må ein vurdere tiltak. Dette kan vere endringar av emnet, ny strategi for marknadsføring i form av nye partnaravtalar eller betre tilrettelegging for internasjonale søkjarar. 8

227 I høve der engelsk underviste emne er utfordrande, til dømes i rammeplanstyrte profesjonsutdanningar, er det tenleg å vende seg til nordiske samarbeidspartnarar. Dette gjer det mogleg å nytte norsk som undervisningsspråk i tråd med gjeldande prinsipp for nordisk samarbeid (til dømes Nordplus). Dette krev likevel ei omarbeiding og tilrettelegging av eksisterande emne og marknadsføring mot nordiske studentar. Praksis: Tilrettelegging for praksis vil vere attraktivt for nordiske og andre europeiske partnar institusjonar, særskilt innan profesjonsutdanningane. Erasmus+ programmet gjev rom for økonomisk støtte til studentar i praksis med varigheit på minst 8 veker. Det kan vere ressurskrevjande å organisera praksisplassar for internasjonale studentar, men samstundes vil det vere fagleg inspirerande for praksispersonale i skular og ulike profesjonsutdanningar. Internasjonale praksisstudentar vil vere med å styrke internasjonal forståing både internt i høgskulen, og regionalt. Dei vil vere eit viktig ledd i høgskulen si målsetjing om internasjonalt samarbeid som skal bidra til utvikling i regionen. Tett praksissamarbeid mellom HiSF, internasjonale partnarar og regionale helse-, sosial- og utdanningsføretak vil vere springbrett for prosjekt og forskingssamarbeid i regi av høgskulen. Tiltak 5: Internasjonalisering heime Ansvar: Viserektorane, dekanar, instituttleiarar, tilsette Frist: Føremål: Internasjonalisering i utdanninga skal vera ein del av utdanningsløpet til alle studentar ved HiSF. Internasjonalisering heime handlar om å integrere ein interkulturell og global dimensjon undervising- og forskingsverksemda hjå studentar og tilsette. Grunngjeving: Ved å henta kunnskap og erfaring internasjonalt, bidreg ein til auka kvalitet i utdanningane og utvikling innan FoU-arbeidet. Auka interkulturell kompetanse og kunnskap om det fleirkulturelle samfunnet er etterlyst i Stortingsmeldingane om kvalitetsreform og internasjonalisering. Dei fleste studentane ved HiSF reiser ikkje ut. Dei skal likevel få tileigne seg erfaringar og kjennskap til internasjonal forsking og kunnskapsutveksling. Studentane skal utfordrast på faglege spørsmål både i internasjonal samanheng, men også i det nasjonale fleirkulturelle samfunnet. Undervisinga skal vera forskingsbasert, og undervisarane skal vera oppdaterte på internasjonal forsking. Internasjonalisering heime handlar òg om internasjonalisering i Sogn og Fjordane, og erfaringar frå dei fleirkulturelle miljøa i regionen skal integrerast både i undervisings- og forskingsverksemda ved HiSF. Det internasjonale perspektivet skal trekkast inn i studie- og emneplanar. I arbeidet med læringsutbyttet er det forventa at internasjonal kompetanse kjem til uttrykk som kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Språkkompetanse kan til dømes utviklast 9

228 gjennom undervising på engelsk (sjå tiltak 4) eller engelskspråkleg pensum. Undervisning på engelsk er såleis ein del av dette arbeidet, men gjev ikkje åleine eit internasjonalt perspektiv. Bruk av gjesteførelesarar frå utanlandske partnarinstitusjonar kan vera ein god måte å synleggjere og aktualisere internasjonale perspektiv i undervisninga. Eit viktig og motiverande tiltak er å nytte erfaringar og kompetanse frå eigne utreisande lærarar og studentar. Informasjon om gjester og aktuelle internasjonale hendingar bør delast mellom avdelingane i større grad enn i dag. Høgskulen skal utvikle internasjonal studiedag som ein viktig møteplass mellom norske og internasjonale studentar, tilsette og internasjonale partnarar. Masterforum, internasjonalt forum og leiarforum er andre viktige arenaer for kunnskaps- og erfaringsoverføring om internasjonalisering. Kostnadsoverslag: Tilrettelegging for gjester, internasjonal dag m.m.: kr ,- årleg. Tiltak 6: Tilrettelegging for delstudiar i utlandet på mastergradsnivå Ansvar: Dekan/instituttleiar/programansvarleg Frist: Føremål: Alle mastergradsutdanningane ved HiSF skal ha tilbod om eitt eller to semester i utlandet. Grunngjeving: Høgskulen skal tilby masterprogram som er konkurransedyktige. Det er naudsynt å gje studentar i 2. syklus høve til utanlandsopphald. Tilrettelegging av utanlandsopphald i samband med oppgåveskriving og rettleiing vil gje studentane internasjonal kompetanse innan sitt fagfelt og bidra positivt til forskingsaktiviteten ved HiSF. Fagmiljøa bør opprette nye, samt revidere eksisterande, utvekslingsavtalar slik at ein kan inkludere 2. syklus. For masterutdanningar på deltid der ein tek 15 studiepoeng per semester må det leggast til rette for at utanlandsopphaldet skal kunne ha minimum tre månader varigheit slik at studentane har høve til å søkje om støtte frå stipendordningar innan Erasmus + programmet. Kostnadsoverslag: Utgifter til reiser m.m.: kr ,- årleg. 10

229 Tiltak 7: Auka mobilitet gjennom strategisk oppbygging av partnarportefølje Ansvar: Dekanar/instituttleiarar/internasjonalt kontor Frist: Føremål: Kvart institutt eventuelt fagområde ved HiSF skal ha ein til to internasjonale hovudsamarbeidspartnarar der ein deltek i forskings- og undervisningssamarbeid og har gjensidig student- og tilsettmobilitet. Grunngjeving: HiSF treng ei meir strategisk tilnærming til sine eksisterande partnarar og nye partnarar. Høgskulen har ikkje hatt ein uttalt medviten strategi kring oppretting av avtalar om tilsett- og studentmobilitet med utanlandske utdanningsinstitusjonar. Det skal vere krav om aktivitet på utvekslings- og nettverksavtalane, der ein opprettheld eksisterande avtalar med aktivitet (t.d. reell utveksling, prosjekt, nettverksmøter, forsking etc.) i løpet av dei tre siste åra. Inaktive avtalar der det anten ikkje har vore utveksling (student og/eller tilsett) eller det ikkje er intensjonar om anna type samarbeid vert sagt opp. Reell aktivitet og fagleg samarbeid i eksisterande avtalar er viktigare enn talet på utvekslingsavtalar. HiSF bør likevel behalda overordna institusjonelle avtalar som fungera godt administrativt, sjølv om desse ikkje er fagleg forankra. Høgskulen skal nytta erfaringane og kompetansen til utreisande tilsette og studentar i arbeidet med internasjonalisering. Mottakarar av internasjonaliseringsstipend (sjå tiltak 2) skal vere pådrivarar og ambassadørar for utvikling av fagtilbod, samarbeidsprosjekt innan undervisning og tilrettelegging av auka studentmobilitet ved sin vertsinstitusjon. Gjestelærarar og forskarar ved HiSF skal få oppgåver som gjer at dei vert synlege i arbeidsog studentmiljøet og verte oppmoda om å promotere sin heimeinstitusjon og vidare initiera samarbeid med relevante fagområder. Høgskulen skal legge betre til rette for kortidsopphald for vitjande gjestelærarar og forskarar i form av bustad (hybel) for utleige til redusert kostnad og gjestekontor tilgjengeleg på avdelingane. For studentar skal det etablerast fagpakkar (30 studiepoeng med relevante fag hjå utvekslingspartnaren som er førehandshandsgodkjent av HiSF). På denne måten kan ein promotere satsingspartnaren til studentar med eit avklart tilbod som passar inn i graden ved HiSF, og studentane slepp å kjenne seg usikre på kva fag som passar inn i deira grad. På same måte bør ein få til faste avtalar med samarbeidspartnarar om praksisplassar for relevante profesjonsutdanningar. Såleis vert utvekslinga/praksisen enklare og kvalitetssikra både for studenten, og for fagtilsette og administrasjonen. Det er ynskjeleg at utvalde samarbeidspartnarane er europeiske, slik at ein kan få delar av mobiliteten finansiert via Nordplus eller Erasmus+. Det skal stillast krav til både fagtilsette og internasjonale koordinatorar om inngåande kunnskap til satsingspartnarane sine fagtilbod, samt sørgje for at partnaren har god kunnskap om HiSF sine tilbod. Dette krev ressursar for tilrettelegging av auka kontakt i form av tilsettmobilitet. 11

230 Intensjonen med omorganiseringa er å ha ei systematisk tilnærming til våre partnarar, der kvalitetssikringa av studentutvekslinga skjer som ledd i forskingssamarbeidet og den faglege og administrative utvekslinga og kontakten mellom partnarane. Ved å ha ein særskilt satsingsavtale per fagområde vert arbeidet innan internasjonalisering og den internasjonale delen av FoU meir målretta, betre forankra blant dei fagtilsette, samt at ein har inngåande kjennskap til ein avtale som skal verte promotert til studentane. Kostnadsoverslag: Reise- og driftskostnader for å styrke mobilitet: kr ,- årleg. Tiltak 8: Høgskulen skal innan 2020 vere koordinator for to eksternt finansierte internasjonale utdanningsprosjekt og partnar i eitt Horisont 2020 prosjekt Ansvar: Viserektor for utdanning/viserektor for FoU/dekanar/instituttleiarar Frist: Føremål: Koordinering av to internasjonale utdanningsprosjekt og partnar i eitt Horisont 2020 forskingsprosjekt vil styrke fagleg kompetanse som er gunstig for læringsmiljøet og kvalitetshevinga av høgskulen. Prosjekta skal vere basert på gjensidig utbyte og tene HiSF sitt regionale formål som den viktigaste bidragsytaren til kunnskap og ferdigheiter i Sogn og Fjordane. Grunngjeving: Høgskulen skal verte ytterlegare involvert i EU-finansierte forskings- og samarbeidsprosjekt med regionale, nasjonale, europeiske og tredjelands partnarar. Den internasjonale aktiviteten skal bidra til eigen så vel som regional utvikling, spesielt innanfor dei etablerte forskingsområda ved høgskulen. I Erasmus+ er det mogleg å søkje om ulike prosjektmidlar som skal fremje innovasjon og utveksling av god praksis innan høgare utdanning. For høgskulen vil strategiske partnarskap og kapasitetsbygging vere aktuelt. Strategiske partnarskap er fleksible prosjekt der høgskulen kan samarbeide med partnarar frå andre land i Europa om å auke kvalitet på undervisning og læring i høgare utdanning. Prosjekt innanfor kapasitetsbygging skal ha som målsetjing å heva kvaliteten på høgare utdanning utanfor Europa. Det er nærliggande å utvikle høgskulen sitt samarbeid med institusjonar i Zambia innanfor eit kapasitetsbyggingsprosjekt. Andre aktuelle utdanningsprosjekt vil vere med partnarar innan Nordplus, BRIKS-land eller i Nord-Amerika. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) utlyser prosjektmidlar for auke utdanningssamarbeidet mellom Noreg og Nord-Amerika som ein del av Kunnskapsdepartementet sin Nord-Amerika-strategi for høgare utdanningssamarbeid. Slike prosjekt er svært eigna til kompetansebygging, men er ressurskrevjande. Dei bør difor vera tverrfaglege. Fagtilsette skal ha ansvar for idéutarbeiding og prosjektplanlegging. 12

231 Dekanar og instituttleiarar, i samarbeid med internasjonale koordinatorar, har ansvar for å leggje til rette og vere pådrivar for søknadane. Kostnadsvurdering av tiltaka For at fagtilsette skal få tid til å engasjere seg i internasjonalt samarbeid, er det naudsynt å kjøpe tilsette fri frå undervising (tiltak 1). Oppretting og vedlikehald av eit integrert fagtilbod på engelsk, og tilrettelegging for internasjonalt samarbeid i praksis, vil krevje meirarbeid i høve studieplanarbeidet og internasjonalisering heime (tiltak 3, 4 og 5). Både forskings- og utdanningsprosjekt med samarbeidspartnerar særleg i Norden og Europa, vil på sikt bli delvis finansiert av eksterne midlar for utvekslingsprogram, som Nordplus og Erasmus +. Det må likevel løyvast midlar til strategisk oppbygging av partnarportefølje i startfasen (tiltak 7 og 8). Det er også naudsynt med intern finansiering i søknadsførebuinga. Det vert føreslege at HiSF årleg løyver ein pott tilsvarande 3 faglege årsverk til frikjøp av tid for fagtilsette. Potten skal fordelast på avdelingane, og nyttast som incentiv og for tilrettelegging for den internasjonale satsinga. I skal potten fordelast rettvist på avdelingane, der avdelingsleiinga styrer ressursane til sterkare satsing på internasjonal deltaking. Frå vert det tilrådd at løyvingane vert resultatbaserte etter vurdering av oppnådde målsetjingar dei to føregåande åra. Vurdering av tildeling vert gjort av avdelingsleiinga i samråd med viserektor for utdanning og internasjonalt kontor. For å styrke og vidareutvikle det faglege og administrative støtteapparatet kring internasjonalisering trengst det tilførsle av administrative ressursar. Det vert føreslege auke i årlege løyvingar tilsvarande 3 årsverk til støtteapparatet. Desse løyvingane skal fordelast på SfU (1,8 årsverk), til miljøkoordinatorar (0,20 årsverk) og avdelingane (1 årsverk). Med eksisterande modell for internasjonal koordinator, kan 0,5 årsverk på kvar avdeling fordelast mellom administrativ og/eller faglege stillingar etter behov. I tillegg til 6 årsverk kjem årlege driftsmidlar på ,- til mellom anna tilrettelegging for vitjande gjester, meirkostnad knytt til auka reiseverksemd, marknadsføring av engelske emne m.m. Kostnadsoverslag totalt: årsverk årleg + 1 million fordelt slik: Tiltak 1 Styrkje organisering og ressursar til fagtilsette: 3 faglege årsverk à kr : kr ,- årleg. Tiltak 2 Etablere internasjonaliseringsstipend innan FoU: Kostnaden for tiltak 2 er lagt til FoU (sjå handlingsplan for FoU). Tiltak 3 Styrke og vidareutvikle det administrative støtteapparatet: 3 administrative årsverk à kr : kr ,- årleg. 13

232 Årlege driftskostnader: Tiltak 5 Internasjonalisering heime: kr ,- Tiltak 6 Tilrettelegging for delstudiar i utlandet på mastergradnivå: kr ,- Tiltak 7 og 8 Reise- og driftskostnader for å styrke partnarporteføljen: kr ,- Oversyn over andre tiltak Desse tiltaka er allereie del av eksisterande budsjett og arbeidsplanar Tabell 2: Oversikt over planlagde tiltak som skal gjennomførast i perioden Tiltak Ansvar Frist Oppstart 30 stp internasjonalt emne undervist på Instituttleiar engelsk Outdoor Education and Nordic friluftsliv idrett/programansvarleg Oppstart 180 stp internasjonal grad undervist på Dekan AIN/ Viserektor for engelsk Master in climate impact management utdanning Vidareutvikle internasjonalt forum til å bli Viserektor for utdanning utøvande organ i saker som gjeld internasjonalisering Etablere utval for internasjonalisering innan Dekanar utdanning og forsking på avdelingane Danne ressursgruppe for rådgjeving av fagtilsette Internasjonalt kontor/fou inkubasjon av internasjonale prosjektidear og samarbeid Kompetanseheving blant fagtilsette om mobilitet Instituttleiarar/ Internasjonalt kontor Sikre at studium har globalt perspektiv Programansvarleg Kontinuerleg Nye engelske nettsider, relevant informasjon skal vere tilgjengeleg på engelsk Internasjonalt kontor / kontinuerleg Arrangere og vidareutvikle Internasjonal dag Internasjonalt kontor Årleg Opprette fagleg ressursgruppe for kvoteordninga Internasjonale koordinatorar ASF/AHF/programansvarlege Opprette strategisk ressursgruppe for mobilitet i Internasjonale koordinatorar SFU, Europa (Erasmus +) alle avdelingar Opprette strategisk ressursgruppe for mobilitet i Internasjonale koordinatorar SFU, Norden (Nordplus) alle avdelingar Emneplanar på engelsk Programansvarleg Opprette International corner i Førde Bruke tidlegare utvekslingsstudentar i informasjons- og rekrutteringsarbeidet Engelsk materiell og filmar om fagtilbod nytta til marknadsføring Rekruttere studentambassadørar for å promotere HiSF ved delstudium i utlandet Internasjonalt kontor/ miljøkoordinatorar Internasjonalt kontor Kontinuerleg SfU/Internasjonalt kontor Internasjonalt kontor Kontinuerleg 14

233 Sakshandsamar: Mari Husabø, tlf Innspel frå ASF til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Me vil i dette svaret samanfatta dei viktigaste innspela frå avdelinga til framlegg til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering ASF ser det som positivt at HiSF vil styrkja internasjonaliseringsarbeidet og laga ein handlingsplan som konkretiserer målsetjingane om internasjonalisering frå Strategisk plan Både NOKUT og Kunnskapsdepartementet har i seinare tid utfordra HiSF på dette området, og det trengst ein plan for både strategisk oppbygging og vidareutvikling av det internasjonale arbeidet. I framlegget til strategi- og handlingsplanen er det drøfta åtte prioriterte tiltak for å nå konkrete satsingsområde. ASF stiller spørsmål om ambisjonane og realismen i desse tiltaka i høve til eksisterande drift og arbeidsmengd, og vil i dette høyringsvaret særleg kommentere tre av tiltaka. I samband med høyringa på institusjonen av handlingsplanane for fou og internasjonalisering er det også naudsynt at ein spør seg kva oppdraget til høgskulane skal vera i høve til universiteta når det gjeld å synast i eit globalt forskingsmiljø. Å vera synleg internasjonalt krev mykje ressursar, og må sjåast i høve til resten av verksemda til Høgskulen i Sogn og Fjordane. Tiltak 1: Styrkje organisering og ressursar til fagtilsette Ei målretta internasjonal satsing fram mot 2020 krev realistiske målsetjingar. Gjennomføring av tiltaka slik dei no ligg føre i framlegget til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering vil krevja prioriteringar som vil krevje auka ressursar. Frikjøp frå undervising og ressursløyving til fagtilsette som engasjerer seg i internasjonalt arbeid i det omfanget strategi- og handlingplanen tilseier, verkar urealistisk med dei økonomiske rammene som HiSF opererer innanfor. Skal ein nå målsetjingane om internasjonalisering som ein integrert del av all verksemd ved HiSF, bør tiltaket vera betre forankra i dei gjeldande rammevilkåra for dei fagtilsette. Det vert viktig at alle handlingsplanane våre (handlingsplan for FoU og handlingsplan for utdanning) vert sett i samanheng. Noko auke til administrativ støtte knytt til internasjonaliseringsarbeidet må likevel til for at vi skal lykkast med måla som er satt. Det må koma tydlegare fram at ressursløyvingane ikkje berre vil gå til fagmiljø med eksisterande prosjekt, men òg til dei som tidlegare ikkje har hatt monaleg internasjonal aktivitet. Bygging og vedlikehald av internasjonalt samarbeid er krevjande. Skal ein motivere fagtilsette til internasjonal deltaking krevst det, særleg i startfasen, ein nokolunde flat tildeling på institusjonen. Om ein skal velje ut nokre pilotar, må ein sikre kompetansedeling.

234 Sakshandsamar: Mari Husabø, tlf Tiltak 4: Opprette integrerte fagtilbod på engelsk i gradsutdanningane Undervising på engelsk kan i somme utdanningar koma i konflikt med oppdraget om å utdanna kandidatar som har kjennskap til, og kompetanse i, eit norsk fagspråk. HiSF har eit variert og samansett studietilbod, og det er ikkje teneleg for alle utdanningane å nytte engelsk i undervisinga. Internasjonaliseringa må brytast ned, differensierast og tilpassast dei einskilde utdanningane. Dei ulike nivå må òg takast med, både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Det vert òg stilt spørsmål kring å gjere engelske emne til ein del av det eksisterande studietilbodet. Ein har på avdelinga dårleg erfaring frå tidlegare med integrerte emne for svært ulike studentgrupper, der ein risikerer å misse norske studentar som ikkje lenger opplever emna som relevante for si utdanning. Emne som skal tilbydast internasjonale studentar må vere sikra eit minimum av søkjargrunnlag før ein set inn mykje ressursar på omlegging. Avdelinga ynskjer velkommen ein plan for systematisk kompetanseheving for tilsette som skal undervise på engelsk. For somme avdelingar, som ASF, kan det vera meir teneleg at engelskunderviste emne er tverrfaglege. Slike emne kan vera i valfagsporteføljen for studentar på ulike studieprogram og på same tid vera eit tilbod for internasjonale studentar. Ved ASF kan ein slikt emne famna om til dømes globalisering, internasjonal rett, politikk, og økonomi. Slike emne vil auka medvitet om internasjonalisering, og samstundes sikra relevansen for ulike studentgrupper. Nordisk samarbeid kan òg vera ein god måte å utvide det eksisterande emnetilbodet til internasjonale studentar. Studentmobilitet mellom nordiske utdanningsinstitusjonar gjer at undervisingsspråket på emna framleis kan vera norsk. Dette vil føre til meir robuste studietilbod i høve der det er variasjon i rekrutteringa av internasjonale studentar. Tiltak 5: Internasjonalisering heime ASF er positive til eit auka medvit om internasjonalisering som ein del av utdanningsløpet til alle studentar ved HiSF. Interkulturell kompetanse og kunnskap om det fleirkulturelle samfunnet er integrert i fleire av studieplanane ved avdelinga, og ein er medvitne om å nytte internasjonal forsking i undervisinga. Sambruk av internasjonale gjesteførelesarar og erfaring- og kunnskapsutveksling på tvers av HiSF er nemnt i planen som tiltak for å synleggjere, aktualisere og utvikle internasjonale perspektiv og globale dimensjonar. Slike tiltak bør vera forankra i tverrfaglege forskingsprosjekt og andre samarbeidsprosjekt. Samarbeid og gjensidig læring bør òg utvidast til å gjelde andre utdanningsinstitusjonar enn HiSF. Innhenting av kunnskap og erfaringar frå internasjonalt arbeid ved andre liknande høgskular i Noreg kan gje oss verdifull innsikt, og spara ressursar i internasjonaliseringsarbeidet ved HiSF. Eit tett og forpliktande samarbeid med regionen er i følgje Strategisk plan for HiSF ei av dei viktigaste retningslinene for arbeidet ved HiSF dei komande åra. Styrking av det regionale samarbeidet bør synast att òg i arbeidet med internasjonalisering, og ein bør freista å dra vekslar på

235 Sakshandsamar: Mari Husabø, tlf kunnskapane om det nasjonale fleirkulturelle samfunnet som finst i fylket. Internasjonalisering heime handlar òg om internasjonalisering i Sogn og Fjordane, og erfaringar frå dei fleirkulturelle miljøa i regionen bør i større grad integrerast både i undervisings- og forskingsverksemda ved HiSF. HiSF har òg ein del tilsette frå andre land og kulturar. Deira kompetanse kunne med fordel ha vorte betre nytta på tvers i heile organisasjonen. Dette krev ei synleggjering av internasjonaliseringskompetansen på ein betre måte enn i dag. Kanskje kan det utviklast ein «kompetansebank» knytt til internasjonalisering heime, der ein deler erfaringar, utarbeidar ein ressurskatalog m.m. Dette kan gjerne gjerast i samarbeid med andre institusjonar, slik at det vert lettare å hente inn ulike typar undervisningskompetanse knytt til internasjonalisering.

236 Høyring handlingsplan internasjonalisering, ALI ALI gir generell støtte til den retning som handlingsplanen strekar opp og støtte til at det må etablerast ei tyngre satsing på internasjonalisering på Hisf, både for at institusjonen skal kome betre ut på statistikkane for mobilitet, og for å styrke dei internasjonale perspektiva i heile verksemda ved høgskulen. Framlegget til handlingsplan er ei kostnadsmessig ambisiøs oppfølging av dei strategiske målsetjingane for internasjonalisering. Det vil krevje prioriteringar og vilje i organisasjonen til å sentralisere ressursar og dele dei ut øyremerka. For å sikre ei slik forankring av ressursinnsats, kan det vere viktig å gjere ei vurdering og analyse av tiltaka mot det ein kan forvente av utkome på målsetjingane. 1. Styrkje organisering og ressursar til fagtilsette ALI støttar det som vert påpeika om leiarforankring og leiarfokus mot internasjonalisering. Det blir foreslått å samle ein strategisk pott sentralt som vert fordelt øyremerka til avdelingane til frikjøp og prosjekt som inneber mobilitet. Framlegget er grunngjeve i mangel på tid i dei ordinære stillingane. I prinsippet inneber framlegget å hente av tidsressurs som i dag er ute i organisasjonen, og øyremerke det for tilsette (og studentar) som har engasjement og planer for internasjonalt arbeid. Det kan vere eit godt verkemiddel. Å gjere slike omprioriteringar bør vere del av ein større debatt om sentralisering og sentral styring av ressursar kontra flatare fordeling av ressursar til alle nivå. Den same diskusjonen må organisasjonen gjere i høve til ressursar til fou. 2. Internasjonaliseringsstipend til fou ALI sitt syn er at det er ein god tanke å kople saman stipend i fou og internasjonalisering fordi internasjonal kontakt er så viktig i fou. Framskaffing av ressursar til stipend, må følgje diskusjonen om sentral styring kontra desentralisering av ressursbruken. 3. Det administrative støtteapparatet Det administrative støtteapparatet har både ein funksjon å initiere og skape mobilitet, og å sikre at det vert høg kvalitet på gjennomføringa av mobiliteten. Greier ein å nå målsetjingane, må det administrative apparatet byggjast opp parallelt. Å styrke informasjonsarbeid, søknadsarbeid m.m er viktige verkemiddel for å nå målsetjingane om auka mobilitet. ALI sitt syn er at før ein aukar ressursbruken til dette vesentleg, bør ein ha ein gjennomgang av om måten ein organiserer informasjonsarbeidet i dag er det mest optimale, og om ein bør organisere det annleis ved ein større ressursinnsats. 4. Opprette fagtilbod på engelsk Det vert no oppretta fleire tilbod på engelsk, og ein støttar at det bør kome fleire. Oppbygginga må balanserast mot omsynet til norske studentar. I lærarutdanningane er det meir problematisk enn i andre utdanningar, der potensialet burde nyttast meir. Generelt støttar ALI retninga som er skissert i tiltak 4. Det er påpeika frå norskmiljøet at det nordiske perspektivet burde vore sterkare fokusert i handlingsplanen samla sett. Pedagogikkmiljøet peikar på ressurskostnader knytt til tiltak 4.

237 5. Internasjonalisering heime ALI gir sterk støtte til dette punktet. Ei grunnleggande og gjennomgripande satsing på internasjonalisering heime i den retninga som er omtala i punktet, er kanskje det viktigaste verkemiddelet for å få opp aktivitet under punkt 4 og. Punkt 5 dreiar seg mest om organisering og ikkje om korleis ein skal skaffe fram ressursar for å gjennomføre det, og kan iverksetjast raskt. Og det dreiar seg mykje om leiarforankring. Tiltak 6, 7 og 8. Delstudiar i utlandet, partnarportefølgje og koordinator for utdanningsprosjekt ALI støttar ambisjonane som er nedfelte i tiltaka. Konklusjon: ALI støttar dei nedfelte tiltaka som dei viktigaste verkemiddela for å nå måla. Det kostnadsmessige vert utfordrande fordi det vil medføre sentralisering av ressursar. For å kunne gjere ei slik sentralisering, må effekten av tiltaka underbyggjast. Ein vil og tilrå ei grundig gjennomdrøfting av om støttestrukturane for internasjonalisering i heile organisasjonen er organiserte på ein slik måte at ein får optimale effektar av tiltaka. Ein bør kanskje gjere ein organisatorisk «ryddejobb» på avdelingane som første steg? Det kan bidra til å skape ei «bottom up» holdning til internasjonalisering, og forankring nedover i organisasjonen? Sogndal 26/2 Dekan ALI

238 Kommentar til Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Frå norskseksjonen v/seksjonsleiar Vi har følgjande kommentar: Vi kommenterer dette både ut frå norskfaget sine interesser og ut frå det vi oppfattar som interessene til profesjonsutdanningane grunnskulelærarutdanning og barnehagelærarutdanning. Vi ønskjer at det nordiske perspektivet blir gjort tydelegare gjennom heile planen. ALI og norskseksjonen har delteke i nordisk samarbeid, både lærarutveksling, gjesteundervisning og studentutveksling, og dette har for det meste vorte organisert gjennom NORDPLUS-nettverk. Vi ser det som ønskjeleg at dette samarbeidet blir stimulert og vidareutvikla. NORDPLUS blir nemnt nokre stader i planen, men vi ønskjer at dette blir gjort tydelegare. Undervisningsspråk og internasjonalisering: Planen legg stor vekt på å tilby undervisning på engelsk. I det nordiske samarbeidet har vi hatt som prinsipp å ikkje nytte engelsk som arbeidsspråk. Det kan bli eit visst ønske om det, særleg frå islandske og finskspråklege deltakarar, men der meiner vi det er eit viktig prinsipp å nytte nordisk språk som arbeidsspråk, og dette har fungert godt, både pedagogisk, kommunikasjonsmessig og kulturelt. Vi meiner slike perspektiv også må komme fram i planen. Vi ser det slik at utveksling av studentar mellom dei nordiske landa, t.d. i praksis, vil ha stor verdi for studentane i grunnskulelærarutdanning og barnehagelærarutdanning. Men slike tiltak har ofte blitt borte på grunn av manglande finansiering. På personalmøtet oppfatta vi det slik at Turid Nel under presentasjonen også antyda at det nordiske burde komme meir fram, t.d. under Tiltak 5: Internasjonalisering. Det tykkjer vi høyrest bra ut, og vi vil oppmode om at det blir gjort Knut Atle Skjær seksjonsleiar norsk

239 Pedagogikkseksjonen har fått følgjande kommentarar i samband med høyringa av plan for internasjonalisering: - Kjem lærarar til å få ekstra timar når dei skal undervise på engelsk? - Treng ein kompetanseheving blant personalet for å nå desse måla? Tenkjer då spesielt i forhold til auka fokus på internasjonalisering i ordinære studieløp. (Problemstillingar som vestleg dominans i utdanningssystem, at mange utdanningar i vesten og ikkje-vestlege land er basert på ei vestleg tenking av kva som er «rett»/viktig kunnskap utdannar innan dei kompetansane elevane treng for å klare seg i arbeidslivet, at det er andre tenkjemåtar og verdiar om kva som kan vere viktig kunnskap for den oppveksande generasjonen, som nødvendigvis ikkje er dårlegare enn den vestlege, «indigenous knowledge» osv.) - Meir engelsk i undervisninga Bør studentane til dømes skriv ein akademisk tekst på engelsk? For å få kjennskap til korleis ein gjer dette. Kanskje ha eit «academic writing course» for både norske og internasjonale studentar? Viss ein får til integrerte fagtilbod på engelsk i gradsutdanningane, slik at internasjonale studentar kan ta delar av si grad ved høgskulen, kan det vere nødvendig med eit slikt kurs også (tenkjer spesielt då viss det kjem studentar frå ein mindre akademisk tradisjon). - Tenkjer ein å løyve meir ressursar til oppfølging av internasjonale studentar frå såkalla utviklingsland samanlikna med internasjonale studentar frå vestlege land? (Ofte ein veldig annleis kultur, anna utdanningstradisjon, høgare terskel til å gi beskjed viss noko ikkje fungerer/ein er misfornøgd enn kva mange andre kan ha (respekt for autoritetar, hierarkisk samfunn osv.)). I tillegg har vi fått eitt innspel knytt til mogleg finansiering av reiseverksemd i samband med at forskarar knyter kontaktar med forskarar i andre land. Korleis er denne typen aktivitetar tenkt finansiert? For pedagogikkseksjonen Ingrid /Hege

240 Innspel til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering for HiSF Fråsegn frå AIN Generelt AIN er positiv til det framlegget til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering som er sendt ut på høyring i organisasjonen. Avdelinga har arbeidd aktivt med internasjonalisering gjennom fleire utdanningstilbod og forskingssamarbeid. Det vil AIN halde fram med. AIN er i gang med å utvikle eit masterstudium med tittelen: «Master in climate impact management» med ønska oppstart frå hausten Masterprogrammet skal lysast ut som eit internasjonalt studietilbod og undervisast på engelsk. Vi vil be om at dette tiltaket konkret vert nemnt i planen. Avdelinga har tilsette frå 7 nasjonar og 15 års erfaring frå engelskspråkleg undervisning. Gjennom desse åra har høgskulen etablert lærar- og studentutveksling med universitet og høgskular i utlandet. Med eit kollegium der meir enn ¼ har utanlandsk statsborgarskap, har fagmiljøet på AIN eit omfattande internasjonalt nettverk. Det vert aktivt nytta i den forskingsaktiviteten som skjer på avdelinga. AIN ser det som svært positivt at det no er laga ein strategi- og handlingsplan for internasjonalisering slik at ein kan utvikle HiSF gjennom systematisk arbeide. Vi ser at kostnadane ved å sette i gang alle tiltaka, kan bli utfordrande i og med at det samstundes vert arbeidd med ein ambisiøs fou-strategi på HiSF. Men det har over mange år vorte påpeikt at fouproduksjonen og internasjonaliseringsarbeidet har vore for dårleg på HiSF. Det er difor viktig at HiSF aukar satsinga på desse felta. Om strategiplanen Oppbygginga av strategiplanen er bra. Underpunkta Organisering, Internasjonalt samarbeid, Utvikling av fagtilbod, Internasjonalisering heime og Mobilitet treff kjernen av den internasjonale innsatsen ved HiSF. Småplukk Side 1, avsnitt 1, siste setning: Stryk siste delen a setninga «blant anna om fellesskap og solidaritet». Denne er litt slagordprega. Alternativt kan verdiane til HiSF listast opp. Side 1, avsnitt 3, siste setning: Stryk «viktige»; «viktige satsingsområde» er smør på flesk. Side 1, avsnitt 3, etter siste setning: List opp dei fem satsingsområda før dei vert skildra einskildvis. Dette gir ei betre oversikt.

241 Side 2, avsnitt 1, andre setning: Stryk «EU-finansierte»; det er FoU-utvalet sitt ansvar å auke fokus på kva type forskingsaktivitet som er ynskjeleg (t.d. EU-finansiert). Internasjonalt forum skal berre framheve kor viktig det er å ha fokus på forskings- og samarbeidsprosjekt. Side 2, avsnitt 2, siste setning: Stryk «, og føre til at den internasjonale innsatsen ikkje kviler på enkeltpersonar.»; dette kan misforståast i den retning at innsats av enkelpersonar er uynskt, men kva er alternativet? Det vart dessutan nettopp sagt (side 1, avsnitt 5) at «det er tenleg at høgskulen sine partnaravtalar spring ut frå forskingsprosjekt og fagleg kontakt». Dette tyder til vanleg at ein enkeltperson står bak ein kontakt og at denne internasjonale aktiviteten vert svekka eller forsvinn heilt dersom enkeltpersonen trekker seg ut. Denne konsekvensen er særs vanskeleg å unngå. Det vil såleis vere viktig at den internasjonale innsatsen kviler på fleire enkeltpersonar og ikkje berre på ein person (men det er ikkje slik det står i den strokne setninga). Om handlingsplanen Handlingsplanen har tydeleg samanheng med strategiplanen. Fine grunngjevingar ut frå resultat frå haustens spørjeundersøking. Det manglar samanheng mellom dei fem målsetjingane og dei åtte tiltaka. Kva tiltak høyrer til kva målsetjing? Forslag: Strukturer handlingsplanen med dei same overskriftene og same nummereringa som i strategiplanen. Set så tiltaka som strekpunkt under målsetjingane (Tiltak 1.1, Tiltak 1.2 osb.). Småplukk Side 6: Det vart ingen kostnader involvert i Tiltak 2. Side 8, avsnitt 3, fyrste setning: denne setninga kan misforståast dit hen at det kan vere tilstrekkeleg å opprette engelskspråklige emne på totalt 15 studiepoeng i staden for 30 studiepoeng. Setninga burde omskrivast til: «Dei engelske nyoppretta semesteremna (30 studiepoeng) skal ha minst 15 studiepoeng integrert i den eksisterande studieplanen.» Side 10, tiltak 6: Er det naudsynt å setje opp utgifter utover stipendordningar? Oppgåveskriving i utlandet er berre aktuelt dersom oppgåva skrivas på eit felles masterprosjekt. I og med at ei masteroppgåve har ein emnekode faller dermed oppgåveskriving innunder studentutveksling. Masterstudentar kan reise på same vilkår som Bachelorstudentar med ERASMUS+ slik reglementet er i dag. Masterstudentar burde difor bruke eksisterande utveksling- og stipendordningar i staden for HISF sine eigne midlar. Side 12, avsnitt 3: Ikkje alle er klare over kva som er «BRIKS-land». Dette burde forklarast i en parentes.

242 1 Førde HØRING STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING Strategi- og handlingsplanen er diskutert i Internasjonalt utvalg ved AHF. Utvalget ser viktigheten av at internasjonalisering styrkes og prioriteres i HiSF. Dette med bakgrunn i realisering av Strategiplan , svarbrev strukturmeldingen av , NOKUTs tilbakemelding på kvalitetssystemet og en gjentagende påpeking fra KD om at HiSF skårer lavt på de nasjonale krav til høyere utdanningsinstitusjoner i henhold til internasjonalisering. En generell kommentar er at planen kan virke noe ambisiøs med bakgrunn i alle de tiltak og planer HiSF skal realisere mot 2020 sett opp mot institusjonens økonomiske bæreevne. AHF anbefaler at det utarbeides en økonomisk-langtidsprognose hvor alle planlagte og pålagte tiltak tydeliggjøres og prioriteres slik at det blir realisme i operasjonaliseringen av de ulike planene. En slik plan med en økonomisk-langtidsprognose kan bevirke en gradvis og realistisk innføring av satsingsområder og konkrete tiltak. Vi savner at planen belyser samarbeid på tvers innad i HiSF og med andre eksterne aktører / institusjoner, for eksempel innenfor UH-Nett Vest, når det gjelder å få til felles samarbeid i form av utveksling til samme land / institusjon, felles oppfølging av studenter med mer. Kommentarer til de ulike tiltakene:

243 2 Internasjonalt utvalg lurer på om tiltakene er i prioritert rekkefølge? Vi har ikke tatt stilling til prioritering. Ad. 1. Styrkje organisering og ressursar til fagtilsatte Internasjonalt utvalg ved AHF mener at det må satses på å få integrert internasjonal tenkning hos alle ansatte. Vi mener at dette vil være en forutsetning og en helt avgjørende strategi for at de andre tiltakene som planen skisserer skal kunne realiseres. Ad. 2. Etablere internasjonaliseringsstipend innan FoU Dette er også et viktig tiltak. Utvalget er noe usikker på de økonomiske utgiftene for HiSF når det vises til «å følgje Forskningsrådet sine satser for støtte på dette området»? Vi mener at dette punktet må sees i sammenheng med strategiplanen for FoU. Ad. 3. Styrke og vidareutvikle det administrative støtteapparatet I dag tas ressursen til internasjonal koordinator fra avdelingens budsjett. Dette gjelder ikke for ASF som har fått tildeling fra institusjonsnivået (0.20 årsverk). Vi mener at det må være like vilkår for avdelingene og at en ytterligere øking av ressurs til de internasjonale koordinatorene på avdelingene, må dekkes over institusjonsbudsjettet. Ad. 4. Opprette integrerte fagtilbod på engelsk i gradsutdanningane For å lykkes må AHF få opp kompetansen på fag/akademisk engelsk. Det må tas hensyn til at noen utdanninger er rammeplanstyrte, og derfor kan ha en mindre fleksibilitet i både innhold og organisering. Ad. 5. Internasjonalisering heime Begrepet og tenkningen rundt internasjonalisering hjemme hilses velkommen og utvalget tror at noe av nøkkelen til å få opp bevisstheten både blant ansatte og studenter ligger innenfor denne satsingen. AHF har hatt god erfaring med å knytte til seg II-stillinger fra utlandet. Utvalget mener at det er en bedre måte å organisere undervisning og FoU-samarbeid på, enn å ha en uttalt bruk av gjesteforelesere.

244 3 Vi mener også at en bør bruke utvekslingsstudenter mer aktivt inni undervisningen. Det gjelder både våre egne ut-reisende studenter når de kommer hjem, og inn-reisende studenter fra andre institusjoner. Dette er et lite kostnadskrevende tiltak. Ad. 6. Tilrettelegging for delstudiar i utlandet på mastergradsnivå Dette er på sikt et godt og nødvendig tiltak når masterstudentene blir yngre og studerer på heltid. Pr dags dato hvor masterstudentene ved AHF tar studiet på deltid i kombinasjon med jobb, er dette et lite realistisk tiltak? Ad. 7. Auke mobilitet gjennom strategisk oppbygging av partnarportefølje Dette er et helt avgjørende tiltak for HiSFs framtid som en attraktiv høyrere utdanningsinstitusjon. Ved AHF har vi felles samarbeidspartnere på tvers av instituttene. Dette fungerer godt fordi vi er en monofaglig avdeling. Ad. 8. Høgskulen skal innan 2020 vere koordinartor for to eksternt finansierte internasjonale utdanningsprosjekt Internasjonalt utvalg ved AHF ser det som positivt å kunne utvikle kapasitetsbyggingsprosjekt med Zambia. AHF har 1.amanuensis Margaret Maimbolwa, School of Medicine, University of Zambia, ansatt i en II-stilling. Prosjektkapasitetsbygging er på planleggingsstadiet sammen med Maimbolwa og staben ved universitetet i Lusaka. Slike samarbeidsprosjekt vil gi oss en mulighet og motivasjon til å styrke og videreutvikle et allerede godt internasjonalt samarbeid. Eva Marie Halvorsen, dekan

245 Saksframlegg Dato Referanse / Sakshandsamar Kari Thorsen Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato Utdanningsutvalet STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING HØYRING I UTDANNINGSUTVALET Fremlegg til vedtak: Utdanningsutvalet har vurdert framlegg til Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering for , og vil kome med denne uttalen: Strategi og handlingsplan for internasjonalisering er ein ambisiøs og gjennomarbeidd plan for styrking av arbeid med internasjonalisering i høgskulen. Dei fem hovudområda som strategiplanen omtalar, er alle vesentlege for å lukkast med dette arbeidet. I planen vert det lagt til grunn at høgskulen sitt internasjonale samarbeid skal bidra til kunnskapsutvikling, nyvinning og verdiskaping innan forsking og utdanning og utvikle kulturell og språkleg kompetanse. Høgskulen har eit betydeleg potensiale for forbetring når det gjeld internasjonalisering av utdanningane. Gjennom tilbakemeldingar frå styresmaktene har det kome tydelege signal og forventningar om at høgskulen bør ta sterkare tak i dette arbeidet. Internasjonal mobilitet er eit mål på aktiviteten, eit anna er internasjonal publisering, og ikkje minst vert det forventa at høgskulen sine fagtilsette tek del i internasjonale faglege nettverk. Deltaking i internasjonale forskingsprogram er og ein faktor som skal vere med å sikre høg kvalitet på forsking og utdanning i sektoren. Utdanningsutvalet har eit særleg ansvar for utvikling av utdanningskvaliteten i høgskulen. I dette ligg mellom anna arbeid med internasjonalisering av utdanningane for å stette krava til kvalitet slik dei kjem til uttrykk i NOKUT si studietilsynsforskrift. Utdanningsutvalet meiner at dei åtte tiltaka som er foreslått i arbeidet med å nå målsetjingane i strategiplanen er sentrale tiltak som samla vil gi eit betydeleg bidrag i dette arbeidet. Eit viktig tiltak er å sikre god organisering og forankring av arbeid med internasjonalisering i høgskulen si leiings- og styringslinje. Like viktig er det å sikre tilstrekkeleg ressursar i form av tid til å arbeide med internasjonalisering av utdanningane både fagleg og administrativt. Eit tredje område vil vere å setje av driftsmidlar til reiser og mottak av gjester. Høgskulen må og legge vekt på å byggje eit godt og interessant internasjonalt miljø for alle som ikkje reiser ut. Etter Utdanningsutvalet si vurdering er framlegg til Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering ein viktig plan som synleggjer utfordringane høgskulen har på dette området. Utvalet stør planen, og ber om at styret godkjenner planen og aukar dei økonomiske rammene til arbeid med internasjonalisering i tråd med framlegget.

246 2 Saksvedlegg: Prenta: Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering. Høyringsutkast Uprenta: Høyring av strategi- og handlingsplan for internasjonalisering notat frå Mari Husabø Saksframstilling Seksjon for utdanning har utarbeidd framlegg til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering. Den er no til høyring i organisasjonen. Her er bakgrunn for saka, slik det går fram av høyringsnotatet frå Mari Husabø: I svarbrevet frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet er ein tydleg internasjonal profil og utnytting av moglegheitene for å vere attraktive i ein internasjonal marknad ei av målsetjingane for HiSF i Styrka internasjonal aktivitet, auka kvalitet i arbeidet og integrering av internasjonalisering i verksemda til høgskulen er nemnt som særskilt viktige område for HiSF i Strategisk plan For å følgje opp dei strategiske målsetjingane frå desse dokumenta er det utarbeidd eit framlegg til Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Denne planen konkretiserer satsingsområdr, målsetjingar for arbeidet og tiltak for å nå målsetjingane innan Dei fem viktigaste satsingsområda er valt ut i strategiplanen: Organisering - internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF Internasjonalt samarbeid - det internasjonale samarbeidet skal bidra til kvalitetsheving av institusjonen og fokusere på viktige partnarar som styrkjer HiSF sin regionale posisjon Utvikling av fagtilbod HiSF må utvikle og integrere attraktive engelskspråklege studieprogram i det eksisterande studietilbodet Internasjonalisering heime Studentar og tilsette skal møte ein internasjonal dimensjon i sitt virke ved høgskulen Mobilitet gjennom mobilitet skal høgskulen styrke kvaliteten på utdanning og forsking I framlegget til handlingsplanen vert åtte prioriterte tiltak for å nå desse målsetjingane drøfta. Tiltaka syner føremål, grunngjeving og kostnadsoverslag, og er mellom anna utarbeidde på bakgrunn av kartlegging hjå studentar og tilsette ved HiSF om internasjonalisering. Utkast til Strategi- og handlingsplan er drøfta i Internasjonalt forum ved fleire høve. Målet er å leggje fram strategi- og handlingsplanen i høgskulestyret 12.mars Vurdering Vurderingane i saka er formulert som eit framlegg til uttale frå Utdanningsutvalet.

247 Høyring av strategi- og handlingsplanen for internasjonalisering Innspel frå Forskarforbundet Forskarforbundet (FF) fekk veldig kort høyringsfrist og har fått litt lite tid til å drøfta høyringsutkastet i organisasjonen. Me har likevel synspunkt på planen som me meiner er viktige bidrag til ei vellukka satsing på internasjonalisering. Overordna meiner FF at internasjonalisering er viktig, men tids- og pengebruk på internasjonaliseringsarbeid må sjåast i samanheng med ressursbruken på andre viktige område. Planen er ambisiøs, men òg noko uklar, og den kan verka top-down styrt. Me er òg usikre på om ein har sett til andre høgskular og undersøkt kva som skapar god internasjonalisering der? Korleis arbeidar ein på dei høgskulane der dei tilsette i større grad er engasjert i mobilitet? FF saknar elles diskusjon av internasjonaliseringsomgrepet. Det er ikkje er operasjonalisert. Kva betyr det i praksis å lukkast med internasjonalisering? Kva vil vera suksesskriterier? Ei klargjeringa av målsetjing vil gjera det lettare å vurdera om ein har lykkast. Vår høyring blir gjort systematisk i høve dei 8 prioriterte tiltaka i handlingsplanen (her gjengitt i raudt). Tiltak 1: Styrkje organisering og ressursar til fagtilsette Tankegodset her er å løyve meir ressursar til fagtilsette som engasjerer seg i internasjonalisering. FF er positiv til dette, men me er usikre på om det er ein god modell å fordela ansvaret på så mange (viserektorar, dekanar og instituttleiarar). I tillegg saknar me at dei tilsette i større grad får aktiv rolle. Det er viktig med informasjon om støtteordningar, men me trur dei fagtilsette fyrst og fremst blir motivert til mobilitet gjennom sine faglege samarbeidspartar. Slik sett støttar me tanken om at det er dei tilsette med konkrete samarbeidsplanar som skal prioriterast, men stiller spørsmålsteikn ved kva resultat som skal målast, og på kva på måte auka internasjonalt engasjement skal gjerast meritterande i HiSF. FF er òg uviss på kva som er meint med rettvis fordeling. Betyr det at kvar avdeling skal få likt, uavhengig av tal tilsette og studentar? Når ein skal bruka så mykje pengar som er foreslått her meiner me at dette må bli klarlagt. Tiltak 2: Etablere internasjonaliseringsstipend innan FoU FF støttar dette tiltaket. Tiltak 3: Styrke og vidareutvikle det administrative støtteapparatet FF er skeptisk til å utvida administrativ hjelp med tre stillingar innan internasjonalisering i løpet av inneverande budsjettår. Ved å styrke sentralleddet, risikerer ein at ressursane i for liten grad kjem ut i fagmiljøa. For oss er dette eit døme på top-down tankegang. Me trur at ein nøkkel til å lykkast ligg i å få opp aktiviteten ved avdelingane, i samråd med avdelingane sine prioriteringar og i lag med dei tilsette sine ynskjer. Her har me inntrykk av at det vert jobba for isolert. Kva skal til for at mange skal reisa ut (høg mobilitet) og ikkje berre nokre få, slik det er i dag? Me støttar auka ressursbruk til miljøkoordinatorane, men me stiller spørsmål om at det er absolutt naudsynt å auka administrativ hjelp med 1.8 stillingar innan internasjonalisering slik det vert hevda på side 7 i planen. Det må synleggjerast betre kva oppgåver som då skal løysast. Tiltak 4: Opprette integrerte fagtilbod på engelsk i gradsutdanningane FF ser heilt klart behovet for fleire engelskspråklege emne, og det må jobbast aktivt for å finna emne som eignar seg til dette. Slik sett støttar me tankegangen om at dette skal gjelda høvelege utdanningar. Derimot er me meir skeptiske til å innføre dette for alle gradsutdanningane. Språkleg omlegging inneber også fagleg omlegging i mange emne. Ei fare kan vera fagleg forflating av undervisninga, og fjerning av norsk og nordisk litteratur i emne som det vil vere heilt kontraproduktivt og merkeleg berre å ha engelsk litteratur. Eit anna moment er at mange av

248 gradsutdanningane våre har rammeplaner. Her kan ein ikkje berre forandra innhaldet eller omsetja eksisterande emne. FF støttar auka fokus på betre tilrettelegging av praksis for utanlandske studentar. Tiltak 5: Internasjonalisering heime FF synest det er viktig og bra med fokus på internasjonalisering heime, og meiner at ein ved HiSF bør blir betre på å utnytte potensialet. Difor støttar me òg det punktet som dreiar seg om bevist bruk av gjesteforelesarar, og at ein i større grad deler internasjonale hendingar. Det kan og nemnast at AHF har god erfaring med å tilsette personar frå samarbeidsinstitusjonar i utlandet i II-ar stillingar for å auka engasjementet for tilsette og studentar. Tiltak 6: Tilrettelegging for delstudiar i utlandet på mastergradsnivå FF støttar dette tiltaket, men vil understreka at det er viktig å sikre god faglegeheit. Dette trur me best kan skje ved at hovudrettleiaren ved HiSF har gode og gjerne personlege kontaktar i dei aktuelle fagmiljøa der studentane skal ha sitt utanlandsopphald. Tiltak 7: Auka mobilitet gjennom strategisk oppbygging av partnarportefølje FF synest dette punktet er uklart formulert, og det er ikkje lett å forstå kva det inneber i praksis at kvart institutt skal ha ein til to internasjonale samarbeidspartar. Dette er for lite fleksibelt og kan følast som ei tvangstrøye. Her må ein ta utgangspunkt i dei einskilde fagmiljø eller institutt sine eksisterande kontaktar. Me saknar òg vil framheve samarbeid og utveksling med nordiske institusjonar, t.d. gjennom NorPlus. Då er kulturelle og språklege barrierar mykje mindre. Me er einige i at dei som har vore ute, må forpliktast til fagleg engasjement men ikkje tvingast til å utvikla fagtilbod. FF støttar at det bør etablerast fagpakker, men er redd at det kan vera utfordrande for fagtilsette og internasjonal koordinator å ha inngåande kunnskap om alle fagtilbod ute. Tiltak 8: Høgskulen skal innan 2020 vere koordinator for to eksternt finansierte internasjonale utdanningsprosjekt FF meiner at ein kan vidareutvikla det ein har (Zambia). Utover dette ingen kommentar. Forskarforbundet ynskjer lykke til med det vidare arbeidt og vil understreka at ein føresetnad for å lykkast med internasjonalisering er godt samarbeid internt ved HiSF. Det gjeld så vel mellom det administrative og det faglege nivået, som på tvers av avdelingane og institutta. Ålesund På vegne av Forskarforbundet ved HiSF Frode Fretland Inger Auestad Aud Berit Fossøy Hovudtillitsvald Leiar Plasstillitsvalt AHF

249 26/15 Handlingsplan for reduksjon av mellombelse stillingar ved HiSF Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: 1. Styret sluttar seg til framlegget til handlingsplan med skisserte tiltak for å redusere bruken av mellombels tilsetting ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 2. Styret føreset at leiinga ved dei enkelte einingane i høgskulen fastset konkrete handlingsplanar for å redusere bruken av mellombels tilsetting. Saksvedlegg: Handlingsplan for reduksjon av mellombelse stillingar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Saksframstilling I tilbakemelding frå etatstyringsmøtet skriv Kunnskapsdepartementet i notat : «Midlertidighet Det er fortsatt et mål for regjeringen å redusere andelen midlertidig tilsatte i universitetsog høyskolesektoren, vi viser bl.a. til Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. Høyskolen har fortsatt for dårlige resultater på dette området. Flere sammenlignbare institusjoner kan vise til bedre resultater og HiSF bør undersøke om det er noe den kan lære av disse. Med utgangspunkt i de dårlige resultatene pålegger departementet Høgskulen i Sogn og Fjordane å utarbeide en handlingsplan med forpliktende tiltak som kan sørge for å redusere midlertidigheten ved institusjonen. Ett av tiltakene i handlingsplanen skal være å fastsette konkrete måltall for hva institusjonen samlet og det enkelte fakultet/avdeling skal oppnå på kort og mellomlang sikt. Planen oversendes departementet så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2014.» Handlingsplanen ligg ved som vedlegg 1. Saka er drøfta med tillitsvalde i møte Tillitsvalde er positive til planen og til at det vert gjort tiltak for å redusere mellombelse tilsettingar. NTL peikar på behovet for å ha eit visst slakk i organisasjonen for at tilsette skal kunne ta på seg ekstra oppgåver ved sjukdom og når det kjem eksterne midlar. Dei meiner det bør vere mulig å ta større risiko i fagmiljø der det er tilgang til eksterne midlar over tid. Å tilsetje fast vil spare slitasje på tilsette. 55

250 Handlingsplanen er sendt til leiargruppa for kommentarar. Dekan Anne-Grethe Naustdal skriv at tala for ASF er høge på registreringstidspunktet , men at situasjonen er annleis no. Ho seier at det er verdt å merke seg at når det gjeld åremålsstillingar ved ASF så gjeld nesten 6,5 årsverk tilsette som har fast stilling i botnen. Ho seier at ASF har tatt nødvendige grep. Vi viser til vedlegg 2 som nærare forklaring frå ASF. Rektor meiner at Høgskulen i Sogn og Fjordane må redusere bruk av mellombelse tilsettingar. Det er eit heilt tydeleg krav frå departementet. Den store satsinga på kompetansebygging gjennom fou-stipend, internasjonalisering og andre tiltak vil utfordre høgskulen i stor grad når det gjeld bruk av mellombelse tilsettingar i form av vikariat. Rektor meiner at vi likevel må finne aktive tiltak slik at bruken av mellombelse tilsetjingar vert redusert. Dette må gjennomførast gjennom god langsiktig bemanningsplanlegging som sikrar langsiktig rekruttering. Vedlegg til sak 56

251 HANDLINGSPLAN FOR REDUKSJON AV MELLOMBELSE STILLINGAR VED HISF Framlegg til styret

252 SH HiSF HiB HiG HiVo HiN HiHe HiT HiNe HSH HiÅ HiNT HiST HiOA HiBV HiL HiØ HiH Delsum SH 1. Bakgrunn I tilbakemeldinga frå Kunnskapsdepartementet etter etatstyringsmøtet i 2014 har departementet pålagt Høgskulen i Sogn og Fjordane å lage ein handlingsplan med forpliktande tiltak for å redusere mellombelse stillingar ved institusjonen. Det skal lagast konkrete måltal for kva institusjonen samla og den enkelte avdeling skal oppnå på kort og mellomlang sikt. Kva seier Tilstandsrapporten om HiSF Vedlegg 1 syner utviklinga i % mellombelse i undervisings og forskarstillingar ved statlege høgskular. Tala er henta frå dbh og ein legg difor til grunn at det er samanliknbare tal som er nytta. Grafisk ser det slik ut i 2013: % mellombelse i kategoriane undervisings- og forskingsstillingar, administrative stillingar og støttestillingar Tabellen ovanfor syner at Høgskulen i Sogn og Fjordane i 2013 låg nest høgst av dei statlege høgskulane i mellombelse tilsettingar i dei tre kategoriane undervisings- og forskingsstillingar, administrative stillingar og støttestillingar, samla. Ser vi berre på undervisings- og forskarstillingar ligg vi høgast, jf. tabellen nedanfor: 2

253 HiSF HiNe SH HiT HiB HiN HiNT HSH HiG HiOA HiVo HiHe HiST HiBV HiÅ HiL HiH HiØ Delsum SH I 2013 var det 20,1 % mellombels tilsette i undervisings og forskarstillingar ved HiSF, medan gjennomsnittet ved høgskulane var på 14, 5%. Tabellen under syner utviklinga i tal mellombelse tilsettingar (utanom åremålsstillingar leiarstillingar og stipendiatar) ved HiSF: HiSF Snitt stalege høgskular Lovgrunnlaget Tilsetting i universitet og høgskulesektoren er regulert av Lov om statens tjenestemenn (tml), Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (aml) og Lov om universiteter og høyskoler (uhl). 3

254 Hovudregelen er at arbeidstakarar skal tilsetjast fast, men regelverket opnar unntaksvis opp for midlertidige tilsettingar, det vil seie tidsavgrensa arbeidsavtaler. Midlertidig tilsetting skal ha eit rettsgyldig grunnlag, det vil seie at tilsettinga må vere heimla i lov eller forskrift for å kunne foreta ei mellombels tilsetting. Unntak frå regelen om fast tilsetting finst i tml 3, nr. 2, bokstavane a-f, og i tml forskrift 3, 5, 5 b, uhl 6-4, 6-5 og 6-6. Lovverket bruker to ulike omgrep på tidsavgrensa tilsetting; midlertidig og åremål. Tilsetting på åremål er heimla i uh-lova 6-4, og tilsettingsperioden er vanlegvis for fire år. Ein del stillingar er ut frå føremålet av midlertidig karakter. Det gjeld særleg utdanningsstillingar som stipendiat og postdoktor, og desse vert i uh-lova 6-2 definert som åremålsstillingar. Andre mellombelse tilsettingsforhold kan ha lovleg heimel og vere sakleg motivert ut frå behov, men kan vere problematiske på bakgrunn av personalpolitiske omsyn. I desse stillingane kan det vurderast om det er ønskjeleg eller mulig å tilsetje fast, og det må vegast opp mot ulike omsyn. 3. Stoda ved HiSF Som nemnt ligg HiSF høgt i mellombelse tilsettingar samanlikna med resten av sektoren. Data frå dbh viser at statlege høgskular har hatt ein større nedgang i mellombelse tilsettingstilhøve enn HiSF. Det same gjeld for universiteta. Universiteta har redusert mellombelse tilsettingar frå 20,9 % i 2003 til 16,9% i 2013 (HiSF: 17,7% i 2013). Avdeling Mellomb årsv Vikar årsverk Åremål leiarar Åremål stipendiat Timelærar Mellombels i % AIN 0, ,6 1 8 AHF 4,6 4,6 * 1,5 2,5 18 ALI 7,6 8, ASF 5,7 9,6 3,5 5, Fellesadm 2,5 5, HiSF 20,6 29, , *ved AHF er dekan registret som fast i dbh 4

255 ÅRSVERK I ULIKE MELLOMBELSE STILLINGAR AHF AIN ALI ASF Fadm Sum Åremål - leiarar Åremål - stipendiat 3 3, ,6 II ar stillingar 1,5 1,7 0,4 3,6 Mellombels-eksterntfinansiert 0,2 3,05 1,6 0,5 5,35 Uh-lova 6.5.1/2-ikkje kvalifisert 5,7 0,7 3,7 10,1 Vikar for fødselspermisjon og sjukeperm 1 2 5,8 8,8 Vikar for tilsette i kvalifiseringsstipend Vikar for tilsette i permisjon 2 2 Vikar for tilsette på eksternfin prosjekt 1 2,6 3,6 Vikar for tilsette i uttak av meirtid Vikar i ledig stillingsheimel 0,5 2 2,5 Anna Feilregistreringar 2 0,5 2 4,5 Sum 13,2 5,8 29,95 24,8 11,3 85,05 4. Analyse og vurdering Analysen er ordna etter type tilsettingsforhold; åremålsstillingar, mellombelse tilsettingar, vikariat og kvalifiseringsvilkår. Det vert også gjort ei vurdering av behova for tiltak. Åremålsstillingar leiarstillingar Åremålstilsettingar i leiarstillingar utgjer 13 årsverk, registrert i dbh pr Åremålstilsette leiarstillingar blir registrert som administrative stillingar. Dei fleste har fast stilling i HiSF eller avtale om retrettstilling når åremålsperioden er over. Åremålsstillingar - stipendiatar Stipendiatstillingar er åremålsstillingar, og utgjer 20,6 årsverk. Mange av stipendiatane er rekruttert frå HiSF og har faste stillingar hjå oss, og går tilbake til si faste stilling etter at stipendiatperioden er over. Vi får fleire og fleire som er rekruttert utanfrå og som ikkje har fast stilling å gå til. Dersom tilsette i stipendiatstilling får halde fram i ei mellombels stilling hjå oss etter at stipendiataperioden er avslutta, viser rettspraksis at åremålsperioden då vert rekna med og gir rettar som ei ordinær mellombels tilsetting. Når det samla tilsettingstilhøvet går ut over 4 år, får desse rett til fast stilling dersom det i personalreglementet ikkje er gitt høve til forlenging av stipendiatperioden. Tre av våre tilsette var i ein slik situasjon i 2014, og alle har no fått fast stilling. 5

256 Ulike mellombelse tilsettingar Bistillingar/II ar stillingar utgjer 3,6 årsverk og blir nytta til ulikt strategisk arbeid ved avdelingane, slik som støtte til kompetanseheving, forsking og anna utviklingsarbeid. Dette er stillingar som er av stor verdi for HiSF. Stillingar som er knytt til eksternfinansiert aktivitet ugjer 5,4 årsverk pr og er i hovudsak knytt til store eksternfinansierte prosjekt som ASK-prosjektet og Fylkessoga for Sogn og Fjordane. Vikariat utgjer den nest største gruppa av mellombelse tilsettingstilhøve ved HiSF og utgjer 25 årsverk i Dette gjeld vikariat for tilsette som har: 1. sjuke- og omsorgspermisjonar 8,8 årsverk 2. vikariat for fast tilsette som har forskarstipend - 6 årsverk 3. vikariat for tilsette i permisjon 2 årsverk 4. permisjon frå fast stilling for å arbeide på eksternfinansierte prosjekt- 3,6 årsverk 5. permisjon for å ta ut opparbeidd meirtid 2 årsverk 6. vikariat i ledig stillingsheimel 2,5 årsverk Dei to første (kategori 1 og 2) typar permisjon er ulike lovheimla permisjonar som fell utanfor denne saka. Kategori 3: Permisjonsreglementet seier at tilsette som har ei viss tenestetid ved HiSF skal få eit års permisjon frå stillinga si ved HiSF dersom det ikkje fører til vesentleg ulempe for drifta. Eit aktuelt tiltak kan vere å innføre strengare reglar for å få permisjonar ved HiSF, til dømes ved overgang til anna stilling utanfor HiSF. I ein del av desse tilfella har vi frå hausten 2014, valt å lyse ut stillingane som faste trass i at det pr. definisjon vil vere eit vikariat. Kategori 4 er ofte ei blandingsproblematikk. Grunnlaget for tilsetjingane er eksterne midlar tml 3.2.a. Oppdraget er tidsavgrensa, men det er fast tilsette som er knytt til prosjektet og det er då behov for ein vikar i desse stillingane. Desse tilsettingane kan derfor forklarast etter to ulike heimlar, tml 3.2.a og c. Kategori 5 er tilsette som av ulike grunnar har tatt på seg oppgåver, og då oftast undervisningsoppgåver, utover full arbeidsplan. Dette kan vere grunnar som sjukdom eller at det er behov for å få utført oppgåver som har kome til i løpet av året (eksterne midlar). Det blir då inngått ein avtale om forskyving av arbeidsoppgåver mellom undervisning og forsking. For å kunne ta ut desse avtalane, vert det tilsett vikar. Oppteljing viser at om lag 3-4 årsverk er knytt til denne kategorien tilsettingsforhold. Vikariat som følgje av permisjonar etter kategori 1-3, er gitt med heimel i lov og vil falle utanfor denne saka. Etter rektor si vurdering kan det vere grunnlag for å redusere omfanget av permisjonar etter kategori 4-6 noko. Det må kunne takast ein noko større risiko når omfanget av ekstern aktivitet er stabil over tid. I tillegg vil permisjonar for å erstatte tilsette som skal ta opparbeidde rettar kunne reduserast noko ved god planlegging. På den andre sida vil HiSF si satsing på kompetanse gjennom fou-stipend føre til noko auka behov for permisjonar. 6

257 Kvalifiseringsvilkår Dersom det ikkje melder seg kvalifiserte søkjarar til stillingar, gir Uh-lova 6-5 høve til mellombels tilsetting i undervisings- og forskarstillingar. Det er to hovudkategoriar hos oss: vitskaplege stillingar, og då oftast på høgskulelærarnivå framandspråklege som ikkje har tilfredsstillande norskkunnskapar. Tilsette på kvalifiseringsvilkår utgjer 10,1 årsverk. Dersom stillinga er lyst ut som fast, og det ikkje melder seg kvalifiserte søkjarar, kan ein tilsetje mellombels i ein periode på tre år dersom det er sannsynleg at vedkomande kan greie å kvalifisere seg innanfor denne perioden (Uh-lova 6-5 (1)). Dersom kvalifikasjonskrava blir innfridd i løpet av denne perioden, vert vedkomande tilsett fast. Dersom det ikkje er sannsynleg at vedkomande kan skaffe seg naudsynte kvalifikasjonar innanfor ein realistisk periode, kan ein tilsetje mellombels i ein periode på inn til tre år og seks månader (uh-lova 6-5 (2)). Vi rekrutterer i aukande grad internasjonalt der norskkunnskapane ikkje er til stades ved tilsetting. Desse får fast stilling etter ein periode, som oftast innan 2 år, dersom dei kan dokumentere norskkunnskapar (Uh-lova 6.5.1). Bruk av kvalifiseringsvilkår er knytt til rekrutteringssituasjonen og tilfanget av kvalifiserte søkjarar til stillingar. Rektor vurderer bruken av kvalifiseringsvilkår som eit nødvendig verkemiddel for å sikre rekruttering til ledige stillingar. Potensialet for reduksjon i tal tilsette på slike vilkår vil vere knytt til rekrutteringssituasjonen. 5. Auka satsing på fou handlingsplan innan fou i perioden Vikariat for tilsette i kvalifiseringsstipend utgjer 6 årsverk ved HiSF. HiSF har ambisiøse mål om å nå 50% førstekompetanse og 10% toppkompetanse innan 2020, og publiseringa skal aukast. For å nå desse måla vert det no lagt fram ein handlingsplan for fou som føreslår ulike tiltak, mellom anna fleire professorkvalifiseringsstipend og førstelektorstipend. Dette er interne stipend som igjen fører til auka bruk av vikarar. Vi er altså i eit dilemma der interne kvalifiseringsprogram kan vise seg å verke mot andre målsettingar om å redusere bruk av mellombelse tilsettingar. 6. Gjennomførte tiltak ved HiSF Høgskulen har hatt merksemd mot å redusere mellombelse stillingar dei siste åra. Styret har handsama styresak om mellombelse tilsettingar og Vi ligg framleis for høgt. Høgskulane har samla hatt større nedgang enn Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vurderingar om kva type stillingar som skal lysast ut vert gjort ved avdelingane og seksjonane. Dei gjer risikovurderingar i høve kompetanse og ressursar som er viktige premissar i kva type stillingar som skal lysast ut. Rektor har derfor gjennomført interne prosessar ved institusjonen for å skape forankring for dette arbeidet i organisasjonen. 7

258 Mellombelse stillingar har vore drøfta med tillitsvalde i det sentrale IDF-utvalet og lokalt ved einingane. Organisasjonane har uttykt støtte til HiSF sitt arbeid med å redusere bruken av mellombelse stillingar, og har bedt om høgskulen som hovudregel tilset i faste stillingar. Temaet har også vore drøfta i ulike leiarforum med dekanar, instituttleiarar, viserektorar og administrative leiarar. Gjennomgåande tiltak Basert på gjennomgangen av statusrapport for bruk av midlertidig tilsetting ved HiSF per og målet om å oppnå reduksjonar, ser rektor behov for å vurdere nokre typar tiltak som vil gjelde meir generelt. Dette vil dreie seg om registreringspraksis (datakvalitet), planlegging, rekruttering, tilsettingsprosessar og opphør av stilling. Datakvalitet Statusrapporten og rapportering av offisiell årlig statistikk til DBH er basert på kvaliteten på data som er lagt inn i personalsystemet. I gjennomgangen av dei mellombelse tilsettingstilhøva har vi oppdaga at det er ein del feil i registreringane. Vi ser at vi bør innføre ei kvalitetssjekk av desse registreringane slik at feil og manglar blir korrigert. Planlegging og rekruttering Auka grad av langsiktig planlegging av forskings- og undervisingsaktivitetar i forhold til strategi ved den enkelte avdeling vil kunne bidra til meir langsiktig planlegging av bemanninga, og dermed redusert behov for mellombelse tilsettingar. Både noko kortsiktige perspektiv i finansiering og aktiviteter avgrensar muligheitene for langsiktig planlegging. Rektor ser likevel at det kan vere mulig å planlegge aktiviteten noko betre, som til dømes: Betre planlegging av behovet for kompetanse Betre ivaretaking av interne kandidater, med karriereplanlegging og oppbygging av kompetanse Betre og meir langsiktig planlegging i forhold til framtidige avgangar, og krav til sammensetning av fagmiljø Starte rekrutteringsprosesser på eit tidleg tidspunkt for å redusere behova for vikarar eller engasjement i påvente av fast tilsetting Meir målretta bruk av rekrutteringskanalar og kontakt med mulige søkjarar Tilsettingsprosessar Tilsetting i undervisings- og forskarstillingar stiller krav om at ein sakkunnig komité skal gjere ei vurdering av søkjaren sine faglege kvalifikasjonar. Sjølv om desse prosessane vert gjennomført så raskt som mulig, vil ein tilsettingsprosess normalt ta fleire månader og gjerne opp mot eitt år. Den sakkunnige komiteen skal normalt gjere arbeidet i løpet av tre månader, men både i denne og i andre fasar av tilsettingsprosessen kan det oppstå forseinkingar. Nokre av dei mellombelse tilsettingstilhøva/vikariata som blir nytta i undervisings- og forskarstillingar er grunngjeve i slike forhold, ved at einingane har kortsiktige behov for å dekke opp for undervisning. 8

259 Behovet for å starte tidleg med rekrutteringsprosessane er omtala ovanfor. Det er også viktig at tilsettingsprosessane vert gjennomført på ein effektiv måte frå start (identifisering av behov) til slutt (tilbod om stilling). Opphøyr Dersom HiSF skal ta større risiko ved å i større grad tilsetje fast, vil auka bruk av fast tilsetting i dei situasjonar der det føreligg rettsleg grunnlag for bruk av mellombels tilsetting/engasjement innebere at vi oftare vil kome i ein overtalssituasjon. Viss dette går ut over økonomien vil HiSF kunne kome i situasjon der ein må seie opp personar på grunn av bortfall av arbeid. Arbeidsgjevar og tenestemannsorganisasjonane bør vere innforstått med at høgskulen må kunne føreta endringar/reduksjonar i bemanning ut frå sakleg grunngjeve endringar i behov for tilsette. Auka bruk av fast tilsetting vil derfor kunne føre til at høgskulen vil måtte gå til omstilling og i einskilde tilfelle til oppseiingar, noko HiSF ut frå denne heimelen hittil ikkje har gjort. 7. Forslag til handlingsplan Rektor vil ta et generelt atterhald om kvaliteten på registrerte opplysningar om tilsettingsforhold. I gjennomgang av registreringa som er gjort i dbh pr har vi funne nokre feilregistreringar. Desse er retta opp, men vil ikkje kome fram i tala som vert brukt til statistikk pr Det må likevel leggjast til grunn at det samla talet mellombelse tilsettingar i saka er korrekt. Rektor vil føreslå at HiSF har som mål å redusere mellombelse tilsettingar slik at institusjonen kjem ned på gjennomsnittet for statlege høgskular som i 2013 var på 14,5 % i undervisings og forskingsstillingar og 13,8% inklusiv administrative og støttestillingar. For HiSF betyr det ein reduksjon på 4,2 % i undervisings- og forskarstillingar, administrative- og støttestillingar (dersom nivået i statlege høgskular held seg på 2013-nivået). Rektor ser det som viktig å vidareføre dei tiltaka som allereie er innført. Det er naudsynt å redusere omfanget av mellombelse tilsettingar ved i større grad å lyse ut stillingar som faste. Det er no eit større medvit og auka kunnskap om bruk av mellombels tilsetting. Vurderingar og dokumentasjon i den enkelte tilsettingssak er blitt styrka. Rektor føreslår at styret fastset følgjande hovudprinsipp for det vidare arbeidet med reduksjon av omfanget av mellombelse tilsettingar: Ved utlysning av undervisings- og forskarstillingar bør det i større grad nyttast fast tilsetting, basert på vurderingar av stillinga sin fagprofil, lengde og reelle muligheiter for vidare finansiering. Dersom fast tilsette går over i åremålsstillingar (leiarstillingar eller stipendiat) skal det normalt ikkje tilsetjast vikar for desse, men tilsetjast i faste stillingar. Administrative stillingar bør lysast ut som faste, med unntak av vikariat (fødselspermsjonar og sjukdom) og ved behov for å ivareta relativt kortvarige oppgåver som ikkje representerer eit langsiktig bemanningsbehov. 9

260 Avdelingane får i oppgåve å spesifisere konkrete tiltak og lage eigne handlingsplanar for å nå dei overordna måla om reduksjon i mellombelse tilsettingar. 10

261 Frå tilstandsrapporten 2013 Tabell V8.9 Andel mellombelse årsverk i undervisings- og forskingsstillingar, UiT 29,9 30,7 27,3 25, ,1 28,8 27,4 24,8 UiO 24,1 24,5 25, , ,8 23,8 23,3 UiB 17,9 18,1 19,8 21,4 20,4 20, ,4 23 NMBU 18,2 19,7 19, ,5 23,6 23,6 19,2 18,3 NTNU 25,1 26,2 22,7 22,1 21,7 20,5 19,9 19,8 18 UiS 13,9 13,5 16,6 15,9 16,7 17,6 17, ,9 UiN 16 14,3 13,2 19,2 16,9 16,5 17,6 12,8 12,1 UiA 10,6 13,5 13,4 16,3 16,6 12,5 9,2 10,2 7,6 Delsum U 22 22,6 22,1 22,2 22,5 22,1 22,2 21,5 20,2 HiSF 24,1 21,1 18,4 20, , ,2 20,1 HiNe 23,2 26,1 23,2 13,2 15,7 16,1 9,8 12,2 19,2 SH 48,5 50,3 53,9 44, ,9 18,1 HiT 21 22,1 17,8 19,1 16,9 18, ,6 18 HiB 20, ,1 17,5 15,6 12,3 14,8 14,1 16,8 HiN 9,8 14,8 15,3 15,9 15,5 16,4 18,5 10,9 16,7 HiNT 17,8 19,2 22,8 23,1 15,3 16,9 17,9 16,8 15,4 HSH 22,7 20,8 11,9 15,3 20,5 17,1 15,1 15,5 15,4 HiG 12,7 14,2 0,4 0,3 2,1 2,5 16,2 17,5 14,9 HiOA 12, ,9 15,1 13,5 14,1 12,7 13,3 14,8 HiVo 18,8 21,1 21,2 19, ,1 17,3 13,7 14,8 HiHe 14,2 17,4 19,9 19,5 12,6 10,7 17,4 11,9 14,8 HiST 19,7 20,1 15,1 12,7 13,9 13,5 13,6 13,4 12,3 HiBV 9,8 12,7 13,6 15,2 15,8 14,5 13,8 12,6 12,3 HiÅ 25,3 16,1 17,4 15,9 16,8 16,7 13,4 13,5 11,4 HiL 16,4 13,9 17,9 13,8 14, ,3 11,5 10,3 HiH 15,6 17,1 21,3 22,1 20,7 14,9 8,8 7,2 9,1 HiØ 15,4 18, ,1 13,1 17,8 12,2 11 8,3 Delsum SH ,3 16,4 15,7 14,9 14,9 13,8 14,5 Kilde: NSB DBH 11

262 Frå tilstandsrapporten 2013 Tabell V8.12 Mellombelse stillingar i % i undervisings og forskingsstillingar, administrative og støttestillingar UiT 27,6 28,6 26,4 25,8 26,3 24,4 26,1 23,5 20,9 UiO 24 23,1 23,1 21, , ,1 19 UiB 13,9 15,4 16,1 17,4 16, ,7 19,9 17,4 NMBU 18,7 19,6 20,8 20,3 20,4 20,2 19,4 17,5 16,6 UiS 14,2 13,9 16,4 15,2 16,2 16,1 17, ,9 NTNU 23,7 24,8 21,3 18,4 17, ,3 15,6 14,3 UiN 15,1 14,2 15,1 18,5 19,4 16,8 15,3 13,3 12,1 UiA 11,5 13,4 12,1 15,1 14,9 12,5 9,7 10,1 8,5 Delsum U 21,1 21,5 20,8 19, ,3 19,6 18,4 16,9 SH 49,1 54,3 50,5 46,7 48,6 46, ,3 28,7 HiSF 20,9 19,4 15,5 17,6 22,7 16,8 16,5 16,3 17,7 HiB 18 17,1 18,7 16,1 14,5 12, ,6 16,6 HiG 14,2 13 1,5 0,2 1,6 1,8 16,2 18,6 16,2 HiVo 20,8 20,5 20,1 19,2 23,8 18, ,1 16,1 HiN 9,3 13,4 13, , ,1 15,2 HiHe 13,4 18,3 21,1 16,6 12,1 10,7 14,6 11,7 15,1 HiT 18,8 19,7 16,6 18,2 15,2 14,6 13,2 12,8 15,1 HiNe 20,1 22,6 20,8 11,6 13,1 12,5 7,1 9,6 14,5 HSH 18,8 18,6 10,9 12,1 18,1 14,4 13,1 14,8 13,6 HiÅ 23,3 15,5 16,1 14,8 16,3 15,5 14,2 14,1 13,6 HiNT 18,2 17,3 19,6 20,1 13,4 14,1 14,6 13,3 13,4 HiST 18,3 17,3 13,6 13,1 13,3 13,1 13,4 13,2 13 HiOA 13,1 16,5 16,8 15,1 12,7 13,7 12,6 11,8 12,9 HiBV 11 11,9 14,3 15,8 18,7 14,8 13,7 11,7 11,9 HiL 13,9 12,3 14,7 12,4 13,1 14,4 15,2 10,3 10,7 HiØ 14,7 18, ,8 15,9 12,7 12,7 9,8 HiH 15,5 17,5 22,1 18,4 17,8 19,2 11 5,9 7,3 Delsum SH 16,3 17,2 16,6 15,6 15,1 14,2 14,1 12,9 13,8 Kilde: NSB DBH 12

263 27/15 Tildeling av doktorgradsstipendiatstillingar 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 626 Saksbehandler Erik Kyrkjebø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Fremlegg til vedtak: Det vert tildelt i alt 4,5 heimlar til stipendiatstillingar til følgjande prosjekt: - Heimel for doktorgradsprosjektet «Brukarmedverknad i fedmebehandling» - Heimel for doktorgradsprosjektet «Ecological response to climate change» - Heimel for doktorgradsprosjektet «Forskingssirkel: Mellom praksis, utdanning og forsking» - Heimel for doktorgradsprosjektet «PRESPAS» - Ein halv heimel for doktorgradsprosjektet «Risikokapital i distriktsinnovasjon» Saksvedlegg: 1. Søknader om doktorgradsstipendiatstillingar ved HiSF 2015 Saksframstilling HSF har i alt 12 heimlar for stipendiatstillingar over statsbudsjettet, der ein av desse er øyremerka helse- og sosial, lærarutdanning og ingeniørfag. Stillingane er fullfinansierte over tre år. Stipendiatar ved høgskulen vert normalt tilsette for fire år med ei arbeidsplikt på 25 pst per år i denne fireårsperioden knytt til det fagmiljøet dei arbeider i. Stipendiatstillingar er eit viktig verkemiddel i den langsiktige oppbygginga av kompetansen ved høgskulen. Høgskulen hadde 3 disputasar i 2014, og gjennomføring og rekrutteringa til stipendiatstillingane er i god balanse. Det er og tilsett i fleire eksternfinansierte stipendiatstillingar i byrjinga av 2015; hovudsakleg med bakgrunn i løyvinga frå NFR til RELASE-prosjektet innan Fornybar energi. Dei doktorgradskandidatane som var finansierte av HiSF og som disputerte i 2014 var: Kristin Løseth ved ASF Eli Bjørhusdal ved ALI Ann Karin Sandal ved ALI Det er med bakgrunn i den økonomiske ramma lyst ut 3-4 nye heimlar for tilsetjing i stipendiatstillingar i 2015 med oppstart rundt årsskiftet 2015/2016. Det er i tillegg allereie tildelt ei stipendiatstilling for 2015 (tildelt i 2014) som eigendel i RELEASE-søknaden til NFR i februar 2014, og som vart utløyst sidan prosjektet fekk tilslag. Det er med bakgrunn i dei løyvinga frå KD og talet pågåande doktorgradsstiepnd høve til å tilsette i om lag 4-4,5 stipendiatstillingar i Det er i denne runden ikkje lagt opp til å førehandstildele stipendiatstillingar til prosjektsøknader til NFR, men dette kan bli aktuelt undervegs i løpet av året. Dersom ein av desse skulle få tilslag, vil dette kunne handterast ved å redusere talet på stipendiatstillingar som vert tildelte neste år. 57

264 Det skal normalt tilsettast i doktorstipendiatstillingane innan 1. august påfølgande år dersom ikkje stillinga skal gå tilbake til styret for ny tildeling. Det vart i 2014 tildelt fire heimlar til prosjekt, og det er tilsett i alle stillingane. Det er dei siste åra tildelt følgjande heimlar til fagmiljø: Årstal Fagmiljø Avdeling 2014 Naturfag økologi; SITKA AIN 2014 Helsefag; ROM-forsking i psykisk helsearbeid AHF 2014 Lærarutdanning; Fysisk aktivitet i barnehagen ALI 2014 Økonomi og administrasjon; INIORE ASF 2013 Helsefag AHF 2013 Geologi AIN 2013 Eigendel i SHP-søknad 2014 (RELEASE fekk tilslag) 2012 Engelsk didaktikk ALI 2012 Ungdomssosiologi ASF 2012 Eigendel i SHP-søknad 2012 (ASK-prosjektet fekk tilslag) 2011 Ingeniør AIN 2011 Idrettspedagogikk ALI 2011 Samhandling ASF (fagleg ansvar), AHF, ALI 2010 Fedmeforsking AHF 2010 Geriatri AHF 2010 Småbarnspedagogikk ALI 2010 Sosialfag ASF 2010 Finansiell økonomi AØR (no ASF) 2010 Utdanningsleiing AØR (no ASF) Delvis finansierte stipendiatstillingar i perioden Karin Sørlie ALI Anne Karin Sandal ALI Ane Solbraa ALI Einar Hovlid ASF Gjennom dei 12 stipendiatheimlane frå departementet, vil det vere mogleg å tildele omlag 4 stipendiatstillingar i året dei kommande åra. Dette vil vere situasjonen framover dersom ikkje høgskulen får tildelt fleire stipendiatstillingar over statsbudsjettet. I 2014 var det i alt 8,5 eksternfinansierte stipendiatstillingar ved HiSF og til saman 20,1 årsverk i stipendiatstillingar. Merk at dette talet tel kun dei som er formelt tilsette som stipendiatar, og slik ikkje gjev eit heilt korrekt bilete av kor mange som er i doktorgradsløp til ei kvar tid. Prioritering frå avdelingane Alle avdelingane har kome med søknader til fordeling av dei utlyste 3-4 heimlane til stipendiatstillingar innan fristen 18. februar. Dei prioriterer slik AHF 1. Stipendiatstilling til prosjektet «Brukarmedverknad i fedmebehandling» 2. Stipendiatstilling til prosjektet «Nettbrett-teknologi for hjerneslagrammede brukere i hjemmesykepleie» AIN 1. Stipendiatstilling til prosjektet «Ecological response to climate change» 58

265 ALI 1. Stipendiatstilling til prosjektet «Mestringsforventninger og matematikk» 2. Stipendiatstilling til prosjektet «PRESPAS» 3. Stipendiatstilling til prosjektet «Media KICK» 4. Stipendiatstilling til prosjektet «Tracking Kick» ASF 1. Fullfinansiering av prosjektet «Risikokapital i distriktsinnovasjon» 2. Stipendiatstilling til prosjektet «Forskingssirkel: Mellom praksis, utdanning og forsking» 3. Stipendiatstilling til prosjektet «Offentleg politikk og styring» 4. Stipendiatstilling til prosjektet «Konflikt og samarbeid» 5. Stipendiatstilling til prosjektet «Barnevernet sine velferdsretta hjelpetiltak» Merk at ASF har både søkt heimlar til fire ulike doktorgradsprosjekt, og om fullfinansiering av eit doktorgradsprosjekt på «Risikokapital i distriktsinnovasjon» der doktorgradskandidaten har signal om opptak på Universitetet i Agder, og der kandidaten har anna finansiering av doktorgradsarbeidet tilsvarande 1,5 årsverk av eit normert doktorgradsstipend på 3 årsverk frå eksterne kjelder eller frå instituttet. Dette prosjektet søkjer difor berre 50 prosent dekning av ei doktorgradsstipendiatstilling, og dette tilsvarar då eit halvt stipend. Søknaden om prosjektet «Mestringsforventninger og matematikk» var ikkje kome inn til søknadsfristen grunna utanlandsreise. Rektor har likevel tilrådd at søknaden skal vere med i handsaminga vidare. Søknadene om stipendiatstillingar er behandla i fou-utvalet ved HiSF den 03. mars Alle møtande medlemmer i utvalet vart av utvalet vurdert habile i saka, men to av medlemmene som var nemnde som moglege birettleiarar deltok ikkje i nominering eller diskusjonen av dei to aktuelle søknadene. Fou-utvalet ved HiSF har lagt særskilt vekt på kriteria - Forskingspotensialet - Forskingsgruppa - Relevans for HiSF - Gjennomføringsmoglegheit - Samarbeid/nettverk - Vurdering og prioritering frå dekan Med bakgrunn i søknader og prioriteringa av stipendiatstillingane frå kvar avdeling har utvalet gjort ei samla vurdering av søknadane. Utvalet finn at det var mange gode doktorgradsprosjekt i søknadene, og at det er fleire gode og støtteverdige prosjekt enn dei som er nemnde på den prioriterte lista under. Fou-utvalet legg vekt på at søknadene i år ber preg av å vere gjennomarbeidde både med tanke på forskingsprosjektet, prosjektgruppa og gjennomføringa av prosjekta. Søknadene gjev generelt eit godt utgangspunkt for å søke og få opptak for kandidatar hos doktorgradsgjevande institusjon. Utvalet vurderer likevel følgjande doktorgradsprosjekt som dei seks beste doktorgradsprosjekta for HiSF i 2015: - Doktorgradsprosjektet «Risikokapital i distriktsinnovasjon» - fullfinansiering, 50 prosent - Doktorgradsprosjektet «Brukarmedverknad i fedmebehandling» 59

266 - Doktorgradsprosjektet «Ecological response to climate change» - Doktorgradsprosjektet «Forskingssirkel: Mellom praksis, utdanning og forsking» - Doktorgradsprosjektet «Mestringsforventninger og matematikk» - Doktorgradsprosjektet «PRESPAS» Utvalet innstiller på at doktorgradsprosjektet «Risikokapital i distriktsinnovasjon» får fullfinansiering med ei halv stipendiatstilling ut i frå dei kriteria som nemnt over sidan det er høve til å finansiere om lag 4,5 doktorgradsstipendiatstillingar i år. Prosjektet vart ikkje rangert over dei andre. Tilråding blir gjeve under føresetnad av at kandidaten får opptak på doktorgradsgjevande institusjon, og at ein får finansiert dei resterande 50 prosent av stillinga gjennom andre finansieringskjelder. Utvalet fann det svært vanskeleg å rangere dei resterande doktorgradsprosjekta, og alle prosjekta er gode doktorgradsprosjekt ut i frå kriteria som blir vektlagde i vurdering av prosjekta. Utvalet har prøvd å få ein god balanse i prioriteringa av søknadene mellom målsettinga i å styrke etablerte forskingsmiljø med prosjekt av høg forskingskvalitet, og målsettinga om å gje tilstrekkeleg med utviklingskraft til forskingsmiljø under oppbygging i viktige fagmiljø. Utvalet har vurdert det slik at det innanfor årets ramme på 4,5 heimlar og er mogleg å balansere prioriteringa mellom fagmiljø på ulike avdelingar i høgskulen. Utvalet har gjort følgjande vurderingar rundt dei einskilde prosjekta på lista over: Doktorgradsprosjektet «Brukarmedverknad i fedmebehandling» vert prioritert utifrå ein heilskapleg vurdering opp mot vurderingskriteria, og skorar godt på dei fleste vurderingskriteria. Prosjektet vart prioritert som nummer ein frå dekan. Utvalet legg til ein merknad om at prosjektet bør ha potensiale for å søke ekstern finansiering, og vil oppmode fagmiljøet om å arbeide med dette parallelt med tilsettingsprosessen for å få finansiert doktorgradsprosjektet heilt eller delvis gjennom eksterne midlar. Prosjektet «Ecological response to climate change» vert prioritert ut i frå ei heilskapleg vurdering av søknaden, og gjennomgåande god fagleg kvalitet og godt forskingspotensiale. Prosjektet vart prioritert som nummer ein frå dekan. Rektor vil legge til at det kan bli noko reduksjon av driftsmidlar knytt til denne stillinga i høve det som det er søkt om. Utvalet legg til ein merknad om at prosjektet bør ha potensiale for å søke ekstern finansiering, og vil oppmode fagmiljøet om å arbeide med dette parallelt med tilsettingsprosessen for å få finansiert doktorgradsprosjektet heilt eller delvis gjennom eksterne midlar. Prosjektet «Forskingssirkel: Mellom praksis, utdanning og forsking» vert prioritert ut i frå god skore på vurderingskriteria, og som ei strategisk svært viktig satsing for å bygge formell kompetanse på institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Prosjektet vart prioritert som nummer 2 frå dekan. Prosjektet «PRESPAS» vert prioritert som eit svært godt doktorgradsprosjekt som det er ynskeleg å starte opp samstundes med den kvalitative stipendiatstillinga på «Fysisk aktivitet i barnehagen» som vart tildelt i 2014 for å utnytte synergiar mellom prosjekta og doktorgradskandidatane. Prosjektet er prioritert som heimel nummer to frå avdelinga. Prosjektet har søkt eksterne midlar om finansiering av 50 prosent av 60

267 stillinga, og utvalet legg til grunn at ved eit eventuelt tilslag på desse vert tildeling redusert tilsvarande til denne heimelen. Utvalet oppmodar vidare prosjektet om å søke andre eksterne finansieringskjelder framover for få finansiert doktorgradsprosjektet heilt eller delvis gjennom eksterne midlar. Prosjektet «Mestringsforventninger og matematikk» vert prioritert utanfor lista som får tildelt stipendiatheimlar i denne tildelingsrunden. Søknaden skorar godt på dei fleste vurderingskriteria, og har ein særskilt høg relevans for HiSF for å bygge kompetanse i lærarutdanninga framover. Prosjektet er prioritert som nummer ein frå avdelinga. Prosjektet er kopla tett opp til resultat i prosjektet Lærande regionar. Utvalet vel her å tilrå at ein går vekk i frå prioriteringa frå dekan, og rangerar difor «PRESPAS» over dette prosjektet i søknadene frå ALI. Grunngjevinga for denne omprioriteringa går i hovudsak på å legge til rette for å utnytte synergiar mellom eit pågåande kvalitativt doktorgradsprosjekt og den kvantitative doktorgradsstipendiaten i «PRESPAS» i datainnsamlinga som er planagd til hausten, men og at prosjektskildringa i prosjektet «Mestringsforventninger og matematikk» er mindre konkret og gjennomarbeidd som doktorgradsprosjekt enn «PRESPAS». Det blir slik vurdert at prosjektet har ein noko lengre veg fram til fullstendig skisse og opptak på doktorgradsgjevande institusjon enn «PRESPAS», og at det vil vere mindre konsekvensar for doktorgradsprosjektet ved å utsetje prosjektet eitt år. I høve den strategiske vurderinga av kompetansebygginga gjennom prosjektet hadde det likevel vore svært ynskjeleg at prosjektet kunne starte opp i år. Utvalet finn og at det var fleire svært gode doktorgradsprosjekt som diverre ikkje er komne med på den prioriterte lista. Vurdering Rektor har drøfta tilrådinga frå fou-utvalet i leiarmøtet den 5. mars. Rektor tilrår at det i år vert tildelt 4,5 stipendiatstillingar ut i frå utlysinga på 3-4 stipendiatstillingar. Dei tilrådde stipendiatstillingane innanfor «Brukarmedverknad i fedmebehandling» og «Forskingssirkel: Mellom praksis, utdanning og forsking» vil vere innanfor den stipendiatstillinga som frå departementet er øyremerka helse- og sosial, lærarutdanning og ingeniørfag. Rektor sitt forslag til tildeling av stipendiatstillingar ved høgskulen for 2015 vert slik: - Heimel for doktorgradsprosjektet «Brukarmedverknad i fedmebehandling» - Heimel for doktorgradsprosjektet «Ecological response to climate change» - Heimel for doktorgradsprosjektet «Forskingssirkel: Mellom praksis, utdanning og forsking» - Heimel for doktorgradsprosjektet «PRESPAS» - Fullfinansiering av doktorgradsprosjektet «Risikokapital i distriktsinnovasjon» med 1,5 årsverk Heimlane for doktorgradsprosjekta blir tildelt avdelingane for utlysing eksternt, og med tilsetting innan 1. august Fullfinansieringa av doktorgradsprosjektet «Risikokapital i distriktsinnovasjon» blir tilrådd under føresetnad av at kandidaten får opptak på doktorgradsgjevande institusjon, og at ein får finansiert dei resterande 50 prosent av stillinga gjennom andre finansieringskjelder. 61

268 Vedlegg til sak 62

269 28/15 Ymse Orienteringssaker: Saknr Arkivsak Tittel 6/15 14/ Referat frå sentralt IDF-møte /15 15/ Tilsyn med høgre utdanningsinstitusjonar sitt samarbeid med eksterne aktørar - svar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane 8/15 14/ Nytt høgskulestyre frå 1. august nominering av eksterne styremedlemmer 63

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret - offentleg

Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtestad: Dato: Tidspunkt: Gloppen Hotell, Sandane 05.02.2015 09:00 14:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi- Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2014 2015) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2015 sende inn dokumentet Årsrapport (2014-2015) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene

Detaljer

Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015

Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for 2015.

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Møterom 1, Fossbygget, Sogndal Dato: 16.12.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Tørvis Hotell, Marifjøra Dato: 17.06.2014 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

Private høyskoler. Rapporteringskrav for årsrapport 2014 - private høyskoler

Private høyskoler. Rapporteringskrav for årsrapport 2014 - private høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 13/5143-13.03.14 Rapporteringskrav for årsrapport 2014 - private høyskoler Vi viser til Statsbudsjettet for 2014 kap. 260 post 70 - Tilskuddsbrev for private høyskoler

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2016 2017) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2017 sende dokumentet Årsrapport (2016-2017) til Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no), med kopi til

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Kinnaklova/ Kvamshesten, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Førde Dato: 29.10.2014 Tidspunkt: 10:00 15:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin

Detaljer

MØTEBOK - Høgskulestyret

MØTEBOK - Høgskulestyret MØTEBOK - Høgskulestyret Dato: 12.05.2016 kl 10:00 15:30 Sted: Møterom Stad, 2.etasje i Høgskulebygget, Sogndal Arkivsak: 15/01012 Møtte: Forfall: Administrasjonen: Referent: Trond Ueland (styreleiar)

Detaljer

Rapporteringskrav for 2013 for statlige universiteter og høyskoler

Rapporteringskrav for 2013 for statlige universiteter og høyskoler Rapporteringskrav for 2013 for statlige universiteter og høyskoler INNLEDNING I tildelingsbrevet for 2013 vises det til at institusjonene skal hente rapporteringskravene fra Database for statistikk om

Detaljer

Ifølge liste. Rapporteringskrav for årsrapport 2014 Vi viser til tildelingsbrevet for 2014 om rapporteringskrav.

Ifølge liste. Rapporteringskrav for årsrapport 2014 Vi viser til tildelingsbrevet for 2014 om rapporteringskrav. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/5142-12.03.14 Rapporteringskrav for årsrapport 2014 Vi viser til tildelingsbrevet for 2014 om rapporteringskrav. Finansdepartementet har fastsatt nye standarder for

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2016 FOR PRIVATE HØYSKOLER

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2016 FOR PRIVATE HØYSKOLER RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2016 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2017 sende dokumentet Årsrapport 2016 til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Årsrapporten skal

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Møterom 1, Fossbygget Dato: 13.03.2014 Tidspunkt: 10:00 16:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV 2019 FOR PRIVATE HØYSKOLER

RAPPORTERINGSKRAV 2019 FOR PRIVATE HØYSKOLER RAPPORTERINGSKRAV 2019 FOR PRIVATE HØYSKOLER 1. KRAV TIL ÅRSRAPPORT 2019 Private høyskoler skal innen 15. mars 2020 sende dokumentet Årsrapport 2019 til Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no), NOKUT

Detaljer

Liv Synnøve Bøyum Ingrid Moe Albrigtsen Medlem Ragna Staven Varamedlem Guro T. Gjerstadberget

Liv Synnøve Bøyum Ingrid Moe Albrigtsen Medlem Ragna Staven Varamedlem Guro T. Gjerstadberget Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Grand Hotell, Oslo Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 09:00 17:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal Frode

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret. Møtestad: Mølla, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fossvegen 6 Dato: Tidspunkt: 10:

Møtebok for Høgskulestyret. Møtestad: Mølla, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fossvegen 6 Dato: Tidspunkt: 10: Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Mølla, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fossvegen 6 Dato: 09.09.2014 Tidspunkt: 10:00 16.30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar

Detaljer

Rapporteringskrav for Årsrapport ( )

Rapporteringskrav for Årsrapport ( ) Rapporteringskrav for Årsrapport (2017 2018) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2018 sende dokumentet Årsrapport (2017 2018) til Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no), med kopi til

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR 2018 FOR PRIVATE HØYSKOLER

RAPPORTERINGSKRAV FOR 2018 FOR PRIVATE HØYSKOLER RAPPORTERINGSKRAV FOR 2018 FOR PRIVATE HØYSKOLER 1. KRAV TIL ÅRSRAPPORT 2018 Private høyskoler skal innen 15. mars 2019 sende dokumentet Årsrapport 2018 til Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no),

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Sunnfjord Hotell, Førde Dato: 19.05.2016 Tidspunkt: 10:00 16:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Kviknes Hotell, Balestrand Dato: 6.november 2013 Tidspunkt: 09:00 15:50 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Liv

Detaljer

Ane Kristiansen Solbraa. Vedtakssaker. Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 26.november 2015

Ane Kristiansen Solbraa. Vedtakssaker. Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 26.november 2015 MØTEBOK Høgskulestyret Dato: 26.11.2015 kl. 10:00 15:30 Sted: Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal Arkivsak: 15/01012 Møtte: Møtande varamedlemmer: Forfall: Administrasjonen: Referent: Trond Ueland (styreleiar),

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Rapporteringskrav for Årsrapport ( )

Rapporteringskrav for Årsrapport ( ) Rapporteringskrav for Årsrapport (2018 2019) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2019 sende dokumentet Årsrapport (2018 2019) til Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no), Database for

Detaljer

Kristin Maurstad for Anneli Nesteng. Inger Grøgard Stensaker og Anneli Nesteng. Rektor Rasmus Stokke og personaldirektør Wenche Fjørtoft (referent)

Kristin Maurstad for Anneli Nesteng. Inger Grøgard Stensaker og Anneli Nesteng. Rektor Rasmus Stokke og personaldirektør Wenche Fjørtoft (referent) MØTEBOK Høgskulestyret Dato: 24.09.2015 kl. 11:00-14:45 Stad: Walaker Hotel, Solvorn Arkivsak: 15/01012 Møtte: Møtande varamedlemmar: Forfall: Trond Ueland (styreleiar) Hans Johan Breidablik Åse Neraas

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR 2017 FOR PRIVATE HØYSKOLER

RAPPORTERINGSKRAV FOR 2017 FOR PRIVATE HØYSKOLER RAPPORTERINGSKRAV FOR 2017 FOR PRIVATE HØYSKOLER 1. KRAV TIL ÅRSRAPPORT 2017 Private høyskoler skal innen 15. mars 2018 sende dokumentet Årsrapport 2017 elektronisk til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

Detaljer

MØTEBOK Høgskulestyret

MØTEBOK Høgskulestyret MØTEBOK Høgskulestyret Dato: 04.02.2016 kl. 09:00-12:00 Sted: Quality Hotell Edvard Grieg, Bergen Arkivsak: 15/01012 Møtte: Trond Ueland (styreleiar), Hans Johan Breidablik Anneli Nesteng Kari Kjenndalen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

Rapporteringskrav for Innholdsfortegnelse

Rapporteringskrav for Innholdsfortegnelse Rapporteringskrav for 2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Rapport og planer 2012-2013... 2 2.1 Struktur på dokumentet... 2 2.2 Nasjonale styringsparametre under sektormålene... 3 2.2.1 Om resultater

Detaljer

MØTEBOK Høgskulestyret

MØTEBOK Høgskulestyret MØTEBOK Høgskulestyret Dato: 04022016 kl 09:00-12:00 Sted: Quality Hotell Edvard Grieg, Bergen Arkivsak: 15/01012 Møtte: Trond Ueland (styreleiar), Hans Johan Breidablik Anneli Nesteng Kari Kjenndalen

Detaljer

Møteprotokoll for Høgskulestyret

Møteprotokoll for Høgskulestyret Møteprotokoll for Høgskulestyret Møtestad: Høgskulen i Sogn og Fjordane, Førde Dato: 18.06.13 Tidspunkt: 15:00-17:45 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad.

Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad. Høgskolestyret Ref: 15/01190 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 7/2015 Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Møtestad: Til stades: Forfall: Sekretær: Referent: Dessutan møtte: Styrerommet, Campus Kronstad. Rektor

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Årsrapport [Institusjonsnavn]

Årsrapport [Institusjonsnavn] Innhold I. Styrets beretning... 3 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 3 III. Årets aktiviteter og resultater... 4 IV. Styring og kontroll i virksomheten... 6 V. Vurdering av framtidsutsikter...

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Vi viser til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte 4.februar 2016.

Vi viser til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte 4.februar 2016. MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: 04.02.2016 kl. 9:00 Sted: Quality Hotell Edvard Grieg, Bergen Arkivsak: 15/01012 Arkivkode: 011 Vi viser til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

I. STYRETS BERETNING... 4 II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL... 8 III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER... 11

I. STYRETS BERETNING... 4 II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL... 8 III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER... 11 I. STYRETS BERETNING... 4 INNLEDNING... 4 STYRETS OVERORDNEDE VURDERING AV SAMLEDE RESULTATER, RESSURSBRUK OG MÅLOPPNÅELSE FOR 2017... 4 DE VIKTIGSTE PRIORITERINGENE FOR 2018... 5 STYRETS OVERORDNEDE VURDERING

Detaljer

Ifølge liste 13/5982-24.03.14. Deres ref Vår ref Dato. Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Joar Nybo

Ifølge liste 13/5982-24.03.14. Deres ref Vår ref Dato. Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Joar Nybo Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/5982-24.03.14 Rapporteringskrav 2014 - Fagskoler med tilskudd fra Kunnskapsdepartementet Vi viser til vårt brev av 9. januar 2014 til Nasjonalt fagskoleråd med utkast

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46 0167 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3112-02.07.14 Revidert målstruktur for universiteter og høyskoler Departementet har satt i gang en prosess med revidering

Detaljer

Utfordringer i UH-sektoren slik Kunnskapsdepartementet ser det

Utfordringer i UH-sektoren slik Kunnskapsdepartementet ser det Utfordringer i UH-sektoren slik ser det UHRs dekanskole 9. oktober 2013 Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen, nestleder i universitets- og høyskoleavdelingen, UH-sektorens viktige samfunnsoppdrag Utdanning

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

Dato: kl. 10:00 15:30 Rom Keisarinna, Høgskulebygget i Sogndal Arkivsak: 15/01012

Dato: kl. 10:00 15:30 Rom Keisarinna, Høgskulebygget i Sogndal Arkivsak: 15/01012 MØTEBOK Høgskulestyret Dato: 10.11.201 kl. 10:00 15:30 Sted: Rom 2020 - Keisarinna, Høgskulebygget i Sogndal Arkivsak: 15/01012 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Frå adm møtte: Referent: Trond

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Protokoll frå styremøtet i Språkrådet 15. februar 2016

Protokoll frå styremøtet i Språkrådet 15. februar 2016 Protokoll frå styremøtet i Språkrådet 15. februar 2016 Til stades Forfall Frå sekretariatet Frå fagråda Trond Trosterud, Jan Erik Knarbakk, Liv Kari Eskeland, Bjørg Nesje Nybø, Eli Bjørhusdal (vara) og

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark

Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole 9.10.2013 Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark å bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning, forskning og faglig og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL (revidert 13.05.16) Strategisk studienemnd

MØTEPROTOKOLL (revidert 13.05.16) Strategisk studienemnd MØTEPROTOKOLL (revidert 13.05.16) Strategisk studienemnd Møtedato: 13.04.2016 kl. 14:30 Møtestad: BK 201 Arkivsak: 15/00520 Møtt: Jens Standal Groven Aud Folkestad Arne Myklebust Tormod Daae Smedsvig Carien

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Møtebok. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti. Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte

Møtebok. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti. Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte Kontrollutvalet i Møtebok Møtedato: 2.12.2015 Møtetid: 13.00 16.00 Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 18/15-22/15 Følgjande medlemer møtte Jarle Offerdal Guri Olsen Astrid Grøndal Trulssen Vidar

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 02.09.11 Kl.: 10.00 13.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 16/11 24/11 MØTELEIAR Kjetil Hestad (Ap) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (T) John Martin

Detaljer

Budsjett og Målstruktur. Styreseminar

Budsjett og Målstruktur. Styreseminar Budsjett og Målstruktur Styreseminar 24.08.2011 Økonomisk hovedtall 2011(beløp i mill kroner) Beløp 2011 Midler tildelt fra KD 646 Tilskudd/overføringer fra andre 230 Salgs- og leieinntekter 50 Andre driftsinntekter

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 AVDELING 31 Gol barnehage ANSVAR: 3130-3137 Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 28.10.2014 Fra: Wenche Elisabeth Olsen Referanse: 14/01623-32

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013 STYRET Vår ref. 2013/378 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013 Møtetid: Torsdag 14. november kl. 09.00-13.40 Møtestad: Nygårdsgaten 112. Rom A526. Tilstade: Fråfall: Ole-Gunnar Søgnen, Sissel Johansson Brenna,

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Kontorsjef, fylkestannlegen Fylkesrevisjonssjef Rådgivar, fylkesrevisjonen Rådgivar, fylkesrevisjonen

Kontorsjef, fylkestannlegen Fylkesrevisjonssjef Rådgivar, fylkesrevisjonen Rådgivar, fylkesrevisjonen 1 Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 100, Fylkeshuset, Molde Dato: 16.01.2013 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/13 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Knut Anders Oskarson

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Terje Bjelle, Osvald Lykkebø, Dagrun Kyrkjebø, Eli Nummedal, Mildrid Haugland, Bente Sønsthagen. Esther Haugland og Martina Søvik Olsen

Terje Bjelle, Osvald Lykkebø, Dagrun Kyrkjebø, Eli Nummedal, Mildrid Haugland, Bente Sønsthagen. Esther Haugland og Martina Søvik Olsen MØTEPROTOKOLL Utdanningsutvalet Dato: 22.10.2015 kl. 11:00 Sted: Sogndal, H-2020 Keiserinna Arkivsak: 15/01263 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Terje Bjelle, Osvald Lykkebø,

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11 iw DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ho3.3ko!e^ i Teleniart; ^ 2 7 JUN 2011 Sa `^^,; Reg.da:o ^; Statlige universiteter og høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201003468 23.06.11 Orientering

Detaljer

SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL. Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland.

SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL. Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland. SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland. MØTESTAD: Suldal kommunehus, kommunestyresalen MØTESTART-MØTESLUTT:

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2016 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge: I. Leders beretning II. Introduksjon til virksomheten

Detaljer

Oppnemning av eksterne styremedlemer til Høgskolen i Volda

Oppnemning av eksterne styremedlemer til Høgskolen i Volda saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.03.2015 16254/2015 Robert Løvik Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 23.03.2015 Oppnemning av eksterne styremedlemer til Høgskolen i Volda Bakgrunn Gjennom

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 12/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 12/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.04.13 Kl.: 12.00 14.00 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 12/13 19/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Kristin

Detaljer

NY LÆRARUTDANNING. PROFILERING AV FAGPORTEFØLGJE, SAMARBEID OG AKTIVITETSKRAV.

NY LÆRARUTDANNING. PROFILERING AV FAGPORTEFØLGJE, SAMARBEID OG AKTIVITETSKRAV. Saksframlegg Dato Referanse 10.06.2009 2008/827-2749/2009 Sakshandsamar Dekan Rasmus Stokke / Studiedirektør Terje Bjelle Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/28 Høgskulestyret 17.06.2009 NY LÆRARUTDANNING.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA

TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA Saksframlegg Dato Referanse 28.01.2015 14/00828-35 Sakshandsamar Georg Arnestad Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 3/15 Høgskulestyret 05.02.2015 TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA

Detaljer

Avtale om gjennomføring av fusjon mellom

Avtale om gjennomføring av fusjon mellom Avtale om gjennomføring av fusjon mellom Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) 25.mai 2016 1 1. Bakgrunn 9. juni 2016 vedtok dei tre høgskulestyra

Detaljer

Til stade: Unni Uren Aasen, Osvald Lykkebø, Dagrun Kyrkjebø, Mildrid Haugland, Morten André Tryti, Linda Marie Leirpoll, Terje Bjelle

Til stade: Unni Uren Aasen, Osvald Lykkebø, Dagrun Kyrkjebø, Mildrid Haugland, Morten André Tryti, Linda Marie Leirpoll, Terje Bjelle MØTEPROTOKOLL Utdanningsutvalet Dato: 20.10.2016 kl. 10:00-14:00 Sted: Møterom Aroma, Sogndal Arkivsak: 15/01263 Til stade: Unni Uren Aasen, Osvald Lykkebø, Dagrun Kyrkjebø, Mildrid Haugland, Morten André

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland Eigarskapspolitisk plattform for Aurland AURLAND KOMMUNE Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire a dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer