Parkinson. bladet. Ei fantastisk helg på Finsås. MEDLEMSBLAD FOR Namdal og Nord-Trøndelag Parkinsonforeninger. Nummer 2. juni 2009 årgang 9

Transkript

1 Parkinson Nummer 2. juni 2009 årgang 9 bladet Ei fantastisk helg på Finsås MEDLEMSBLAD FOR Namdal og Nord-Trøndelag Parkinsonforeninger

2 Side 2 Parkinsonbladet Nummer 2 Innhold Helgesamling på Finsås i Snåsa. Trøndere i forbundstyret. Papaya er stiftet i Nord-Trøndelag En trivelig kveld i Meråker.. Godt å vårå gammel om høsten Parkinsondagen markert i Namsos og Levanger. Tusen takk!... Logopedi var tema for møtet på Levanger Tale og stemmevansker med parkinson... På sykebesøk.. Hjelpemidler var tema for møtet i Namsos Et reisebrev fra Casas Heddy. Med nye sko i Holmenkollstafetten. En hilsen fra kafegjengen i Verdal.. Side 8-16 Side 17 Side 18 Side 19 Side Side 22 Side 23 Side Side Side Side Side Side Side 43 Framsiden: Spasertur med omvisning på Finsås Parkinsonbladet Redaktør for medlemsbladet er : Egil Bredesen, 7976 Kongsmoen Tlf epost: eg-bred@online.no Medlemsbladet sendes gratis til medlemmer i Namdal og Nord-Trøndelag. PF Utgivelse er i mars, juni, september og desember. Bladet har et opplag på ca. 300 hefter. Ønskes annonsering i bladet, ta kontakt med Egil Bredesen.

3 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 3 Adresse og telefonliste Norges Parkinsonforbund Karl Johans gt Oslo Tlf Epost: post@parkinson.no Namdal Parkinsonforening Egil Bredesen, leder 7976 Kongsmoen Tlf mob Konto nr Org.nr Epost: eg-bred@online.no Parkinsontelefonen: Rådgivningslinjen: Norges Parkinsonforbund Nord-Trøndelag Parkinsonforening Gunnar Kvaal, leder Landstadvei 86 A 7650 Verdal Tlf mob Konto nr Org. nr Privat epost: gunnkvaa@vktv.no Parkinsonforeningens epost: nordtrondelag@parkinson.no Husk og melde fra om adresseendring så unngår du forsinkelse i utsending av medlemsbladet. Meld gjerne ifra til: Apotek 1 Stjørdal Besøksadresse: Kjøpmannsg. 36 STJØRDAL Postadresse: 7500 STJØRDAL Egil Bredesen, 7976 Kongsmoen Tlf E-post: eg-bred@online.no Så gir jeg melding videre til: Norges Parkinsonforbund Telefon: Telefax: Åpningstider Mandag-Fredag: 09:00-18:00 Lørdag:09:00-16:00

4 Side 4 Parkinsonbladet Nummer 2 Lederens hjørne Gunnar Kvaal, leder Nord-Trøndelag Parkinsonforening Så har dere ett nytt Parkinsonblad i handa. Jeg blir stadig mer og mer imponert over det bladet som Egil produserer. Andre fylker har også medlemsblad, og vi som er så heldig å få lese de blada kan bekrefte at det er ingen over og ingen ved siden av vårt blad. Takk Egil! Det har skjedd mye siden sist, og det meste blir vel omtalt i bladet. Litt vil jeg likevel nevne: Landsmøtet i Bergen var utvilsomt det viktigste. Vår dyktige leder Knut-Johan Onarheim fikk solid støtte til en ny periode. For oss var det kanskje like interessant at Åse Kvaal ble gjenvalgt som styremedlem, og at Alf Magne Bye ble 1. varamedlem, og møter fast i styret. Nord Trøndelag gjør seg absolutt bemerket! Helgesamlinga på Finsås hadde dessverre litt for dårlig oppslutning, men tilbakemeldingene vi fikk var overveldende. Fredag gav Truls Eggen oss ett spesielt og interessant tilbakeblikk i Snåsa sin historie. Lørdag gav Elin og Leif Klokkerhaug oss livaktig innføring i viktige treningsformer, Gerd Tallsnes Heggdal ledet diskusjonsgrupper, og PAPAYA hadde en egen samling. Søndag fikk vi en grundig innføring av viktigheten i det å være aktiv og det å nyte naturen, selv om en er handikappet, av Svein Grindstad. Friluftsliv er langt mer enn å løpe maraton, klatre opp på høye fjell eller å krysse Børgefjell. Det som er viktig er å komme ut og gjøre det en har fysisk forutsetning til å gjøre. Å pusle i hagen, eller å titte på fugler er også friluftsliv. Streb ikke etter det uoppnåelige, men nyt det du er i stand til å utføre. Selv starter jeg sommeren med en tur til Nord Irland. Vi er 7 gubber med minimale engelskkunnskaper som har engasjert en engelsklærer, som er oppvokst der borte. Så tar vi med våre fruer og læreren til Nord Irland som en avslutning på kurset. Ellers håper og tror jeg på å få litt bedre tid til å nyte sommeren i år. Byggeperioden på nyfjøset er over og det fungerer godt nu. Så nu trapper kårkallen ned og overlater alt ansvar til en dyktig arvtager, (men det er da artig og bli spurt til råds noen ganger). Så vil jeg ønske dere alle en god sommer, og husk at det å ta en tur ut i naturen hver dag er den billigste,og kanskje beste medisin du kan få. Hilsen fra Gunnar

5 Nummer 2 Parkinsonbladet Arrangementskalender. Side 5 Nord-Trøndelag Parkinsonforening Aktiviteter i høst 23. september, kl 18.00: Medlemsmøte på Åsheim, Sparbu 31. oktober: Fagkonferanse på Rica Hell, Rica-konferansen, i samarbeid med Sør-Trøndelag. Busstur til Ytterøya, evt. sammen med namdalingene den 27 august. Det blir tradisjonelt julebord i år også. Vi kommer tilbake til tid og sted i neste nr av bladet. Papaya Nord-Trøndelag vil arrangere møter i løpet av høsten. Det vil bli lagt ut informasjon om de ulike aktivitetene på vår hjemmeside: Vi vil også sende ut informasjon via e-post til de som vi har e postadressen til. OBS - OBS - OBS - OBS Nord-Trøndelag Parkinsonforening har fått ny E postadresse: nordtrondelag@parkinson.no Send din e postadresse til: nordtrondelag@parkinson.no Vi ønsker å komplettere medlemsregisteret med din epost adresse og ber om at du som har epostadresse sender en melding til: nordtrondelag@parkinson.no Send melding med ditt navn, tlf. nr. og fødselsår. Vi vil da registrere din epostadresse og vil da gi opplysningene videre til medlemsregisteret i Norges Parkinsonforbund

6 Side 6 Parkinsonbladet Nummer 2 Egil har ordet Egil Bredesen, leder Namdal Parkinsonforening Kjære Venner. Ja, så var det tid for å skrive noen ord til dere igjen. Jeg er i mål med et nytt medlemsblad og jeg håper bladet blir godt mottatt og lest fra perm til perm. Det er ikke så lite arbeid som ligger bak en slik utgivelse. Det blir nok mange timers arbeid med oppsett av bladet, skaffe annonsører osv. Jeg føler nå at det blir mer og mer krevende etter hvert som han mister Parkinson føles mer og mer som en bremsekloss. Hadde jeg enda vært frisk så hadde det vært bare halve arbeidet, men da hadde jeg nok ikke holdt på med dette og da hadde det nok ikke vært noe Parkinson blad heller. Aldri så galt at det ikke er godt for noe er det et ordtak som heter. Men drivkraften for at jeg legger ned så mye arbeid med dette er nok alle tilbakemeldinger om at bladet blir satt pris på og gleden over og glede andre. Det er flere som har bidratt med bra stoff og da har Åse, Alf Magne og Bjarne vært flittige skribenter og Bjørnar har bidratt med to annonser fra Stjørdal. Kjempebra. Takk te dokk! Denne gangen viser bladet at det foregår mye for de parkinsonrammede i parkinsonforeningne i Nord-Trøndelag. Og da peker nok helgesamlinga på Finsås seg ut i særklasse. Leif og Elin Klokkerhaug fra Nordmøre Parkinsonforening hadde satt sammen et imponerende program med foredrag med innen flere tema med mye nyttig informasjon. Det ble ei helg med mange gode minner fra Finsås. Jeg brenner litt for den nye ordningen med grasrotandeler og muligheter for inntekter til parkinsonforeningen. Det viser seg at det kreves en innsats for å få medlemmene til og registrere andelen sin til parkinsonforeninga. Jeg er overbevist om at det er mange flere enn de 26 fra begge foreningene som har registrert grasrotandelen sin som deltar i Norsk tipping. Jeg vet ikke hva som er årsaken til at flere ikke er med, men det er vel kanskje interesse for og støtte andre foreninger eller andre ting som spiller inn. Men min oppfordring må bli. Hvis du tipper og enda ikke har registrert grasrotandelen din så gjør det nå. Benytt anledningen til å få feriegjester til å gjøre det samme. Hvis alle trør til så blir det resultater. ( Se side 22 ) N å gleder jeg meg over sommeren og mange fine dager framover. Nå har godværet slått til for fullt og det er godt og være til????? I Namdalsforeninga står vi foran vårt tradisjonelle grilltreff som i år skal være utpå Lund med Åse og Arild som vertskap. Med fjorårets oppmøte med hele 30 deltagere håper jeg på godt oppmøte i år igjen. Jeg gleder meg til å treffe dere igjen på grilltreffet. Jeg synes det i år har vært vanskelig å planlegge busstur. Vi har etter hvert vært på de fleste plasser men vi har tilslutt landet på at vi besøker Ytterøya. Da håper vi på litt samarbeid med fylkesforeningen og deltagelse derifra. Jeg håper at det blir så mange som melder seg på så vi kan få til en tur i år også. Til slutt vil jeg ønske alle våre lesere en god sommer og vi sees i neste blad i september. Vennlig hilsen, Egil

7 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 7 Arrangementskalender Namdal PF Kafetreffet på Bohuskafeen tar sommerferie. Den 6 august kl starter vi opp igjen Bassengtreninga i Oasen tar sommerferie til i august. Busstur til Ytterøya Vi arrangerer busstur til Ytterøya den 27 august. Egenandel kr 350,- alt inkludert. Bussen går fra Lund i korrespondanse med ferga fra Hofles med Arild Rørmark bak rattet. Vi kjører til Levanger og tar ferga over fjorden til Ytterøy. Her blir vi møtt av guide som loser oss rundt og vi besøker Ytterøy Bygdetun hvor det serveres kaffe med kringler. Videre kjører vi til Rampa hvor det serveres middag. Det er anledning for medlemmer fra fylkesforeninga å delta sammen med namdalingene til Ytterøya. Dess flere vi er dess triveligere blir det. Påmelding til Egil Bredesen på tlf innen 1 august. De som melder seg på får tilsendt deltagerliste og nærmere orientering om turen før avreise. Grilltreff Vi arrangerer grilltreff på Lund i år også. Dere tar med egen grillmat og gjerne en godstol selv. Foreningen holder grill og kull. Det blir tippekonkurranse så da gjelder det å lese bladet nøye. Dato er ikke fastsatt men blir bestemt ut ifra værvarsel for å sikre godvær. Dere får invitasjon pr. telefon. Vel møtt til et trivelig samvær. Har du husket å betale medlemskontingenten? Vi er så få at vi har ingen å miste.

8 Side 8 Parkinsonbladet Nummer 2 Ei fantastisk helg på Finsås Tekst / foto : Egil Bredesen Omvisning: Vi ble guidet rundt på Finsås og fikk se og høre om det botaniske mangfoldet av planter og trær som vokser i området. Nord-Trøndelag Parkinsonforening arrangerte helgesamling for sine medlemmer på Finsås kurssenter i Snåsa den mai Vi ankom Finsås fredags ettermiddagen mens sola skinte fra skyfri himmel. Været er som vanlig på vår side når Parkinsonforeningen har arrangement. Vi fikk tildelt rom og traff umiddelbart gamle venner som hadde slått seg ned foran overnattingshuset. Det ble mange håndtrykk og klemmer som det pleier når vi treffes igjen i Parkinsonforeningen. Det var annonsert åpning kl og vi samlet oss i stua i hovedbygningen. Gunnar Kvaal ønsket oss velkommen og orienterte om programmet for helga. Rådmann Truls Eggen fra Snåsa kommune kom og fortalte om Snåsa. Han innledet med å fortelle om hvordan situasjonen er i forhold til helsetjenesten i kommunen. Han legger vekt på at rehabiliteringstjenesten er så god at kommunen ligger på bunn i bruk av

9 Nummer 2 Rehabiliterings- og sykehus tjenester mens de er på topp når det gjelder bruk av hjelpemiddeltjenester i forhold til andre kommuner Trøndelag. Han kommer inn på hvor viktig Joralf Gjerstad har vært for markedsføring av Snåsa. Videre fortalte han historier om personer som har betydd mye for Snåsa igjennom tidene. Etter foredraget takket Gunnar Truls Eggen ved å overrekke boka Livet med Parkinson slik vi opplever det Så ble det tid for middag og vi gikk ned i spisesalen hvor det ble servert sodd med is og kaffe til dessert. Parkinsonbladet Side 9 Takk: Gunnar overrekker Rådmann Truls Eggen fra Snåsa den nye boka med takk fra Parkinsonforeningen for at han kunne komme og åpne helgesamlinga på Finsås. Hyggelig besøk: Leif og Elin Klokkerhaug kom fra Nord-Møre for å delta på helgesamlinga. Resten av kvelden disponerte vi selv og de fleste oppholdt seg i dagligstua utover kvelden og hygget seg med å prate med hverandre og bli bedre kjent. Etter en natts søvn våknet vi til strålende sol. Etter en bedre frokost så samlet vi oss i et undervisningsrom. Leif og Elin hadde et omfattende program utover dagen. Vi fikk en bred innføring om forskjellige tema som er viktige for oss. Leif har laget flere foredrag som samkjøres med tekst, tegninger og bilder på storskjerm. Han begynte med temaet Øvelser for stemme og tale som var lagt opp til at alle skulle delta i øvelsene. Blant annet fikk deltagerne ei halvfull flaske med vann med et plastrør nedi. Og her skulle man trene opp lungene med å blåse ned i vannet. Videre så snakket han en del om parkinson og kosthold. Rettigheter for parkinsonrammede hadde en stor plass. Her kom han inn på

10 Side 10 Parkinsonbladet Nummer 2 ledsagerbevis, parkeringstillatelse for forflyttningshemmede, søknad om tilpasning av egen bil og søknad om trygdebil. Trening var også et viktig tema og her demonstrerte Elin og Leif rett bruk av gåstaver og stavbruk med to stokker brukt av to personer. Etter en bedre lunsj så var det natursti arrangert av Gerd Hovdahl som sto på programmet. Det var satt ut poster rundt i terrenget med spørsmål. På en post var det også innlagt stavgang. ( bildet under) Vanskelige spørsmål: Bjørnar, Solbjørg, Elin og Inger-Lise løser en av oppgavene som ble ledet av sosionom Gerd Talsnes Heggdahl. I pasientgruppa ble mange tema diskutert. Her var førerkort et hett diskusjonstema. Hjelpemidler, TT kort, fysioterapi, grunnstønad, forebyggende trening og logopedi var også med. Fant rytmen: Unni og Jarle fant fort takten i øvelsen. Etter naturstien og en kopp kaffe samlet vi oss i to grupper. Den ene gruppen hadde Papaya som tema, mens resten fikk se en lysbildevisning med mange fine naturbilder fra en tur som Åse og Gunnar hadde i Børgefjell i fjor sommer. Deretter gikk pårørende og parkinsonrammede til hver sin samtalegruppe Kaffepause: Astrid og Per Gunnar fra Snåsa slapper av med kaffe og frukt i en av pausene. Etter en lang dag med mye informasjon så var det tid for å trekke seg tilbake og pynte seg litt til en bedre middag.

11 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 11 Hyggelig middag Her skåles det til ære for fotografen. Det ble en trivelig middag med god mat krydret med mange artige historier utover kvelden. Og en bedre middag ble det. Vi fikk servert reinsdyrstek og elgfrikadeller med dessert og kaffe. Under middagen var allsangen med. Her var sanger som Bygda mi og Lys og varme med mens Joar Molden og Hans Kristiansen sang og spilte. Under middagen var ordet fritt og flere benyttet anledningen til å fortelle artige historier. Etter middagen flyttet vi oss opp i stuene mens Joar og Hans spilte opp til dans. Og som vanlig var nesten alle utpå dansegulvet i løpet av kvelden.

12 Side 12 Parkinsonbladet Nummer 2 Danseglede: Joar Molden og Hans Kristiansen sørget for dansemusikken utover lørdagskvelden mens Åse og Arild svingte seg i dansen. Det ble en trivelig kveld med dans og hyggelig samvær og det ble nok over midnatt før de siste gikk til ro. Ny dag: Vi våknet til en ny dag i strålende sol, som var helt perfekt for uteaktiviteter. Første tema for dagen var at den MS rammede Svein Grindstad hadde et foredrag om de handikappedes tilgang på naturopplevelser. Her viser jeg til en artikkel fra Åse Kvaal om dette foredraget på side Vi ble invitert på omvisning av tidligere lærer Kåre Vedal Han arbeidet som lærer fra 1976 fram til 2002 når skolen ble nedlagt. Han guidet oss på en vandringstur rundt i skogen på Finsås. Vi fikk se mange både kjente og ukjente planter og trær. Omvisning: Kåre Vedal (med hatt) hadde mye interessant og fortelle om et unikt mangfold av planter og trær på Finsås. Han forteller at det er funnet 430 arter, derav 24 lauvtresorter og 21 nåletresorter. Det er 16 sorter orkideer i området sier han. Etter hvert så kom vi ned til driftsbygningen og der fikk vi se ei utstilling av gammelt skogbruksutstyr. Her deltok vi også i en tippekonkurranse om gamle gjenstander fra skogbruket.

13 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 13 Kåre Vedal viser oss en vridd furu som er så gammel at den trolig levde under svartedauen. Kraftig motorsag. Gunnar ved ei motorsag som det nok krevde mer enn en mann til å betjene. På et bord hadde Gerd Hovdahl lagt ut 20 planter som vi skulle forsøke å finne navnet på og det var ikke så enkelt. Når vi holder på med noe som er interessant så går tida veldig fort. Det nærmet seg lunsj og heimreise og avskjed. Jeg sitter igjen med inntrykk av at alle hadde et meget vellykket opphold på Finsås denne helga. Det at vi fikk så fint vær hadde stor betydning for oppholdet. Leif og Elin loset oss igjennom lørdagen med mye informasjon som det er viktig å få med seg. Det gode sosiale samholdet vi har i foreningen betydde veldig mye for trivselen. Vi ble meget godt tatt vare å under oppholdet. Vi fikk utmerket service av personalet og maten vi fikk servert var fullt på høyde med det som serveres på hoteller. Hele kurssenteret sto til vår disposisjon under oppholdet så det var nok av plass og boltre seg på. Senteret er godt tilrettelagt for funksjonshemmede med rullestolramper og heis så her var det ingen problemer med og Hva heter plantene tro? Gerd hadde lagt fram 20 forskjellige planter som vi skulle forsøke og finne navnet på. bevege seg rundt med rullestol. Det er mange som fortjener takk for deltagelse for at samlinga ble så bra. I takker alle for innsatsen og ikke minst dere som kom og deltok på samlinga. En kan nok trygt si at vi fikk oppleve ei fantastisk helg på Finsås som vi kan ha gode minner fra i lang tid. Vi håper at vi kan få møtes igjen til ny samling neste år og at det da blir enda flere som melder seg på.

14 Side 14 Parkinsonbladet Nummer 2 Tredje og siste dagen på Finsås Av Åse Kvaal Foto: Egil Bredesen Friluftsliv: Svein Grindstad delte sine erfaringer og naturopplevelser med oss som viser at det å være bevegelseshemmet å bruke naturen er ingen hindring. Vi var så heldige å få en god slump med støtte fra "Marthe og Joralfs minnefond til denne samlinga på Snåsa. Derfor var det ekstra moro å avslutte oppholdet med et heldags utendørs- program på tampen av semesteret. Og den var vi jammen heldig med ;- sola strålte, og temperaturen begynte å komme i godluna den også. Dessuten hadde også vinden løyet noe, i f.t. de første dagene her oppe. Primus motor for mye av det som nå skjer på Finsås, Svein Grindstad, skulle foredra for oss over temaet "Friluftsliv". Det var tydelig for alle at han var engasjert i dette, noe han gav mange eksempler på. Blant annet karakteriserte han seg selv som "fanget av Børgefjell - syka"; og for ham hadde det ikke vært en ordentlig sommer uten at han hadde flere dager til fots i de områdene. Men hans M.S. skulle snart vise seg å bli en vanskelig turkamerat... Så fant han seg ei lita tjønn som han kunne fiske i, bare en halv-times marsj fra bilen. Den ble i førstningen som en kompensasjon for de fjellturene han hadde hatt tidligere. Dette holdt ei stund, men så ble selv den opplevelsen for dryg. Det var da han begynte å tenke på hvilke alternativer han hadde, til å nyte naturen - og føle seg fri til å gjøre det meste av det som han hadde lyst til - fortsatt! Uavhengig av sin funksjonshemning.

15 Nummer 2 Slik ble det til at tanken om friluftsliv - i alle de fire årstidene - ble en kime til utfordring. Og hva er friluftsliv? Jo, det kan være så mangt, og kan innlemmes i alt det som du kan bedrive ut i det fri. Det være seg fugletitting, engasjement med blomster - ville, eller "bare" de som vokser i hagen, dyrking, lek, turer, klatring, fiske - eller rett og slett aktiviteter ved hjelp av forskjellige båt-typer, ski, kjelker og brett. Samt reise ut og oppleve nye steder. Og alt dette kan suppleres med foto som hobby! Den som riktig har det i fingrene, kan endatil fotografere først, for så å male det samme motivet etterpå! Og nettopp det er også en utendørsaktivitet for mange. Hvorfor er dette så viktig? Jo, for gjennom aktivitet; nettopp ved å prøve og feile, kan vi utfordre oss selv. Slik kan alle få oppleve gleden ved å prøve seg ut på nye ting, oppdage nye sider ved en selv, kanskje, og få kjenne på denne fantastiske følelsen over å mestre noe! For mange som får en diagnose på en kronisk sykdom, kan bare ha lyst til å mure seg inne og tro at "livet er over". Slik som Svein Grindstad la fram sine tanker om hva frilufts- aktiviteter er for noe, samtidig som han fortalte om alt det som han etter hvert hadde prøvd, etter at han hadde blitt rullestolbruker; ja, da kan en snakke om at det egentlig ikke finnes problemer, BARE UTFORDRINGER!!!! Sosialt felleskap er et av de godene som kan følge med både gjennom å være med i en organisasjon, og å være med i diverse aktiviteter. Som tidligere leder i FFO ( Funksjonshemmedes Felles Organisasjon ) i Nord- Trøndelag, har Svein Grindstad arbeidet - og øvd påtrykk - for å tilrettelegge Parkinsonbladet Side 15 forholdene for bl.a. rullestolbrukere. Det er mange plasser tilgjengelig slik ved fiskevatn over hele fylket, og det snakk om å samle opplysninger om alle disse i en slags data-bank; da kan det bli lettere å finne fram i de områdene som en ikke er så kjent i fra før. Og stadig er det nye planer; de hadde nettopp fått til en avtale med Snåsa - kommune om at det skulle bygges en trasse beregnet for rullestolbrukere, helt inn til Holden Fjellgård i Snåsa! Hvem skulle tro at det var mulig, når en vet hvor lang, og bratt turen dit fra Snåsa er til fots???! Slik er det når en bare ikke gir opp, men lar seg tenne av alle de utfordringene som omgir en. Da kan det som i utgangspunktet kan se ut til å være svært så negativt i tunge stunder, virkelig snues til å bli positivt. Og det er utrolig mange hjelpemidler å få, for den som kan tenke seg det. Nettopp det var Svein selv et levende bevis for, der han kjørte i sin motoriserte rullestol, rundt omkring i terrenget. Og med en spesialtilpasset bil, trengte han ikke noe hjelp til hverken å få den svære og tilsynelatende tunge rullestolen - og seg selv opp i bilen sin. Kanskje kan en funksjonshemming nesten bli som "et slags springbrett" for å få folk med på "øvelser" og "stunt" som de knapt nok hadde drømt om tidligere!!! For som Svein Grindstad fastslo, så sitter det mest "mellom ørene". Det er der en må begynne for å se de mulighetene som finnes. En har alt å vinne på å komme seg ut, oppleve ting, og nyyyyyyte livet!!!!!!

16 Side 16 Parkinsonbladet Nummer 2 Namdalen var godt representert på Finsås: Fra venstre: Ragnhild Aune opprinnelig fra Kongsmoen, nå Verdal, Margit Brøndbo fra Høylandet, Rønnaug og Gunnar Klingen fra Kolvereid, Gunvor Bredesen fra Kongsmoen, Åse og Arild Rørmark fra Lund og Egil Bredesen fra Kongsmoen. Arrangementet støttes av Marthe og Joralf,s hjelpefond for funksjonshemmede.

17 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 17 Nord-Trøndelag med to representanter i det nye styret til Norges Parkinsonforbund Tekst / foto Vestfold Parkinsonforenin Nå er det klart hvem som utgjør det nye styret i forbundet. Vi benytter anledningen til å ønske styret lykke til med arbeidet! Det er viktig for oss alle at de jobber godt sammen og kommer ut med budskapet sitt. Foran fra venstre: Ella Forberg (Oslo og Akershus) styremedlem, ny, Skjalvor Berg Larsen (Nordland) styremedlem, Anne Wildhagen (Hedmark) 2.vara, Inger Th. Tømte (Vestfold) 3.vara, ny. og Kari Atteraas Grønbekk (Hordaland) nestleder. Bak fra venstre: Eilif Nordseth (Troms) styremedlem, ny, Ørnulf Samuelsen (Buskerud) styremedlem, Knut-Johan Onarheim (Hordaland) forbundsleder, Åse H. Kvaal (Nord-Trøndelag) styremedlem og Alf Magne Bye (Nord-Trøndelag), 1 vara ny. ( 1 vara møter i alle styremøter) - i samspill med naturen Tlf

18 Side 18 Parkinsonbladet Nummer 2 PAPAYA stiftet i NORD-TRØNDELAG Tekst / foto: Gerd Hovdahl Med på møtet: Gunnar Kvaal, Inger Stene, Heidi og Alf Magne Bye og Gerd Hovdahl Onsdag 22. April 2009 startet vi PAPAYA Nord Trøndelag hos Gerd Hovdahl. Hva er PAPAYA: Parkinsonpasienter i yrkesaktiv alder Personer med Parkinson sykdom som enda fungerer i yrkeslivet, vi ønsker også at de som er yngre og ikke er i jobb hjertelig velkommen. Hvor går grensa for yngre? Sentralt har yngreseminarene satt 55 år, kommer det en sprek 65 åring som fortsatt er i jobb, flott. Partnere vil vi også gjerne ha med oss. Planen er at noen møter blir holdt der hele familien er med. Vi syns det er viktig at barna får et naturlig forhold til Parkinson. Det er viktig at de møter andre i samme

19 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 19 Vi har litt andre behov enn de som er eldre, noen er mye friskere og har helt andre problemstillinger/løsninger. Noen har jo små barn, en helt annen hverdag en de som er eldre. Vi har forslag om litt utradisjonelle møteplasser: Ut på tur, kanskje neste møte er på ei hytte. I fjæra, på bowling, på teater, kan kombineres med overnatting. På båttur. Hvem vet, litt kreativitet må til for å fange opp den gruppen som velger å stå utenfor den vanlige fylkesforeningen. Det er jo det som er målet at de skal lære å kjenne sykdommen og leve med den. Det er opp til oss selv hvordan vi ønsker å ha det. Sammen skal vi fungere som en gruppe der mestring er med og bygger oss opp. Målet er å fungere godt i hverdagen sånn at vi har rom til friske påfunn. En trivelig kveld på Kurbadet i Meråker Av Inger-Lise Lillefloth. Jeg fikk spørsmål om å komme for å snakke litt om Parkinsontelefonen, og om det å være pårørende. De hadde Parkinsongruppe før påske, og den 25. mars kjørte jeg en kveldstur oppover dalen til Meråker. Denne gangen var det 5 karer på gruppa. Parkinsongruppa er et kjempebra tilbud til de som er syke, og så er det også et pusterom til de som er pårørende. To av personalet som jobber med gruppa hadde lagt til rette for en trivelig stund rundt kaffebordet. Etter hvert ble det en del spørsmål både om parkinsontelefonen, og om det å være pårørende, og om løst og fast ellers. Mange sitter kanskje inne med spørsmål som ikke er så lett å ta opp i store forsamlinger. Et par timer gikk fort, og jeg tar gjerne en tur senere. All honnør til gjengen på Kurbadet. De gjør en kjempejobb! Hilsen Inger-Lise Lillefloth Neste gruppe avvikles 18.august 8.september og søknadsfristen er 1.juli. Søknaden sendes til Inntakskontoret v Sykehuset Levanger. Egenandel pr døgn er 123 kr Vi ønsker gamle og nye søkere velkommen. Ved spørsmål, ta kontakt med ergoterapeut Hanne Haugan eller Fysioterapeut Ann Margret Aasvold. Brosjyre sendes v forespørsel. Tlf Med vennlig hilsen Parkinsonteamet v Spl. Eli Overrein

20 Side 20 Parkinsonbladet Nummer 2 Godt å vårrå gammel om høsten. Av Bjarne Nyberg Det er nå engang slik at det nærmer seg valg. Den offentlige arena endres, vi får vi får en ny aktør, velgeren. Politikeren må for en kort periode dele den offentlige oppmerksomhet med andre. Dette er en krevende periode for politikeren, det skaper en situasjon hvor man må ta hensyn til andre. De skal nemlig som vi alle vet, gjenvelges. Ingen blir gjenvalgt på vedlikehold. Et nybygg har langt større sjanse. Jeg har med jevne mellomrom skaffet meg en prat med politikere. Da skjer følgende: Det ble for lite penger til i standsetting til offentlige bygg, i år også. Så kommer den spennende delen av denne praten; hvem blir først av oss, politikeren eller jeg til å si: Det er jo merkelig at da vi var ett av Europas fattigste land, da, hadde vi råd til å bygge disse offentlige bygg; nå er vi rikest, og klarer ikke engang å vedlikeholde dem. Jeg kan ikke gi noen god forklaring på dette. Så er det min tur. Hvis vi går noen år tilbake til da politikerne, bare var en alminnelig, fornuftig borger i sitt lokalsamfunn. Selvfølgelig vedlikeholdt han sitt privathus som alle andre. Det var jo den rene fornuft. Men jeg tror han av og til tenkte som så; hvorfor gjør vi ikke det samme med offentlige bygg? Politikere har en hovedregel. Målgruppa, velgerne er der ute i lokalmiljøet til siste slutt. Kvaliteten på velgerne kan kanskje bli noe mer variabel. Jeg tenker selvfølgelig på de gamle, pensjonister og andre skrøpeligheter. Selv gamlingene er ikke helt å stole på. De var jo lenge selve grunnfjellet, oppvokst på Gerhardsens og Håkon Lies solide leveregler. Lie er et fenomen, - over 100 år, men klar som lyset. Man kan mene hva man vil politisk, men Lie har gjort en kanonjobb. Han var strategen i bevegelsen, som vant valgkampen alene gang på gang. Det var dette med høsten. Hvis du overlever elgjakta, går du en spennende tid i møte. Tidlig høsten er gullalderen for de gamle og syke. Det er nå vi må slå til for alvor. Velviljen og varmen riktig bølger mot oss. I løpet av et par uker har politikerne lovt ut så mye penger at de i alle fall har arbeid langt inn i mellomjula. Nå er vi kommet dit hvor jeg alltid har ønsket at vi ikke skulle komme. Spørsmålet må stilles. Snakker politikerne sant? Mener de for ramme alvor at de skal klare å skaffe penger de har lovt i valg kampens hete? For min del er det er det særlig spørsmålene omkring de gamle og syke som er særlig interessante. Jeg har aldri hatt noe utbredt ønske om å svare på disse spørsmålene. Å svare på dem medfører et forhold til begrepet sannhet som er ganske krevende.

21 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 21 Jeg overlater derfor oppgaven til andre med enda sterkere overbevisning om at de forvalter den hele og fulle sannheten, jeg. Dette kan bli spennende; det kan utløse det rene raset av bekjennelser av typen: hvem har lovt mest uten å ha økonomi til å dekke kostnadene? Jeg kommer til å følge den politiske debatt meget nøye de 2 til 3 siste ukene før valget. Hvis det er sant det som sies om politiske motstandere, kan dette bli interessant og spennende. Hvis det ikke er sant, blir det enda mer spennende. Takk for meg. Bjarne Nyberg Hjertelig takk for støtten Av Egil Bredesen Jeg vil få sende en hilsen til forretninger som støtter oss med annonser. Jeg blir møtt med velvilje hos de aller fleste jeg spør om støtte. Følgende firma har annonser i bladet denne gangen: 1 Apotek 1 Stjørdal 2 Nava, Namsos 3 Hans Evensen Bil AS, Namsos 4 Snåsa kommune 5 Rørservice vvs, Namsos 6 Lars Mosand AS Overhalla 7 Bilskadesenteret, Namsos 8 Comfort Kolvereid 9 Namsos Bandasje, Namsos 10 Rema 1000 Stjørdal 11 Boligklima, Namsos 12 Bjørn Fornes, Gartland 13 Grong Bilservice 14 Namdal Glasservice, Namsos 15 Trønderbilene, Namsos 16 Knut Ivars Foto, Grong Side 3 Side 3 Side 4 Side 17 Side 25 Side 29 Side 31 Side 31 Side 31 Side 42 Side 43 Side 45 Side 45 Side 45 Side 45 Side 45 En rosebukett til alle våre annonsører Vi takker alle som støtter parkinsonforeningen med annonser i Parkinsonbladet. Uten deres støtte er det ikke mulig og utgi medlemsblad til alle våre medlemmer i Nord-Trøndelag. Hilsen Egil Bredesen, red.

22 Side 22 Parkinsonbladet Nummer 2 Parkinsondagen markert i Namsos og Levanger Av Egil Bredesen Parkinsondagen ble markert i Namsos og Levanger Siden den internasjonale parkinsondagen den 11 april i år falt på påskeaften ble dagen markert med stand på Sykehuset Namsos den 2 april og den 15 april på Sykehuset Levanger. I år hadde Namdal Parkinsonforening fått tildelt april måned for utstilling av materiell fra Parkinsonforeningen på Sykehuset Namsos i april måned. Vi innledet månedens utstilling med stand Namsos: Egil Bredesen og Arild Rørmark hadde stand på Sykehuset, Namsos. Jofrid og Steinar kom og meldte seg inn i Parkinsonforeningen. den 2 april. Både i Namsos og Levanger hadde vi på oss de gule t- skjortene merket med Dermed vistes vi godt der vi sto. Og en del av de forbipasserende stoppet opp og forhørte seg om parkinsonforeningen og fikk med seg foldere og hefter. I Namsos var det ekstra hyggelig at det kom to og meldte seg inn i foreninga denne dagen. Vi ønsker dem hjertelig velkommen med i laget. Levanger: Gisle Buvarp og Gunnar Kvaal representerte Nord-Trøndelag Parkinsonforening på Sykehuset, Levanger

23 Nummer 2 Av: Egil Bredesen Parkinsonbladet TUSEN TAKK! Side 23 Vi sender en stor takk til 15 spillere som har registrert grasrotandelen sin på Nord-Trøndelag Parkinsonforening og 11 spillere som har registrert seg for Namdal Parkinsonforening. De første utbetalingene fra Norsk Tipping skjedde den 2 juni. Da fikk fylkesforeninga utbetalt kr for 14 spillere mens namdalsforeninga fikk kr 1419 for 8 spillere for perioden fra 1 jan. til 31 mai. Inntekt fra grasrotandelen fortsetter og neste utbetaling blir 1 sept. Fra 1 juni til 21 juli er det registrert kr 245. fra 15 spillere på fylkesforeninga og kr 438. fra 11 spillere i namdalsforeninga. Oversikt over inntekt fra grasrotandelen er lagt ut på hjemmesida til Nord-Trøndelag Parkinsonforening på og oppdateres nesten daglig. For at parkinsonforeninga skal få inntekter så er vi avhengig av at flest mulig registrer grasrotandelen sin på parkinsonforeninga. Nå har du en enestående sjanse til å støtte parkinsonforeninga uten at det koster deg ei krone. I disse ferietider får mange besøk av slekt og venner. Da håper jeg at mange benytter sjansen til og verve nye grasrotandeler til fordel for Parkinsonforeninga. Det er enklest for kommisjonæren og registrere deg hvis du oppgir organisasjonsnr. til din parkinsonforening. Nord-Trøndelag Parkinsonforening Org. nr Namdal Parkinsonforening Org. nr Vi håper flere registrer grasrotandelen sin på Parkinsonforeningen. Ta med organisasjonsnummeret til kommisjonæren og registrer deg. Nå har du enestående anledning til å støtte din parkinsonforening uten at det koster deg noe.

24 Side 24 Parkinsonbladet Nummer 2 Pasient og menneske. Dersom eg viser deg all medisinen min, ser du meg då? Dersom eg gløymer all medisinen min, ser du meg då? Medisinen min er grei nok og nyttig nok og interessant nok. Men det er Eg som er Eg. Av Gudrun Lid Sæther

25 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 25 "AKK JA - og JA TAKK" Åse Kvaal Dette er en dikt - bok om kronisk sykdom - som kom ut for noen år siden. Den ble anmeldt i "Astma & Allergi" - bladet. Jeg vil her dele med dere den omtalen av boken som ble trykt der: Kronisk sykdom - sorg, sinne og savn over å bli presset ut av en kjær arbeidsplass. Tilrettelagt arbeidsplass heter det i departementale rundskriv og politiske fest-taler. Virkeligheten for mange syke er at tungrodd, eller helt manglende tilrettelegging, og selve saksgangen, blir en større utfordring for helsa i seg selv. Men blir det dikt av sånt? Jo, så menn. Gudrun Lid Sæther har skrevet diktsamlingen" Akk ja og ja takk", og gitt ut boken på eget forlag." Boken kom i nytt opplag med diverse fargebilder høsten 08. Jobbproblematikk er det vel mange av våre yngre medlemmer som sliter med i hverdagen. Og vi er jo så godt vant til gode diktsamlinger, i Parkinsonforbundet i Norge, vi som er så heldige å ha litterære krefter som bl.a. Per Martin Linnebo. Denne boken og cd,n koster 130 kr., og kan bestilles hos forfatteren: Gudrun Lid Sæther, Kristianstensbk. 6, 7014 Trondheim. Tlf / Jeg kan gi en liten smakebit av boka med diktet: " Pasient og medmenneske". Åse

26 Side 26 Parkinsonbladet Nummer 2 Logopedi var tema for medlemsmøtet i Levanger Tekst / foto: Egil Bredesen Logoped Knut Sandnes hadde et interessant foredrag om logopedi under medlemsmøtet i Lærings-og mestringssenteret i Levanger. Nord-Trøndelag Parkinsonforening hadde logopedi som tema under medlemsmøtet i Levanger onsdagskvelden den 15 april. Videre var det servering og utlodning på programmet og som vanlig var det mulig å få en svingom til toner fra vårt kjære orkester som denne gangen hadde Reidar Langdal fra Verdal på gitar og Joar Molden på trekkspill. Logoped Knut Sandnes innledet foredraget med og presentere seg selv og han forteller at han alltid har vært spesielt opptatt av parkinsonpasienter. Allerede i 1996 hadde han en artikkel i Parkinsonposten fra Norges Parkinsonforbund med tittelen: Tale og stemmevansker i forbindelse med Parkinsons sykdom. Han er nå pensjonist men jobber fortsatt med pasienter både i Namsos og Levanger. Vi fikk en bred innføring i hvordan sykdommen påvirker talen og stemmen. Etterpå ble det servert kaffe, deilige rundstykker og kaker og praten gikk livlig rundt bordene.

27 Nummer 2 Det å få anledning til å treffes og utveksle erfaringer er noe av det viktigste for disse møtene. De fleste kjenner hverandre fra før og er på bølgelengde, men også nye medlemmer blir tatt inn i varmen. Her prater alle med alle. Ingen holdes utenfor. Hvis du ikke har deltatt på møter i parkinsonforeningen før så ikke nøl med å kom og bli kjent med oss. Vi er en trivelig gjeng å være sammen med. Etter hvert som kaffen var fortært så begynte det nok å krible i dansefoten hos flere på møtet. Og Bjørn var nok som Parkinsonbladet Side 27 Flinke musikanter: Joar Molden og Reidar Langedal fra Verdal skapte fin stemning under møtet med fin musikk. vanlig av de ivrigste på dansegulvet. Det viser seg gang på gang at de parkinsonrammede ikke er noen sinker på dansegulvet. Servering er et viktig tema på møter.: det er alltid så trivelig å treffes over en kopp kaffe og ha god tid til en prat.

28 Side 28 Parkinsonbladet Nummer 2 Flere trivelige medlemmer: Fra venstre: Kjellrun, Gerd og Solbjørg hygget seg på møtet på Levanger.. Jeg orienterte om den nye muligheten loddsalget. Tusen takk te dokk som kjøpt med å gi grasrotandelen på 5% fra Norsk lodd. Tipping til parkinsonforeninga. Det gir Jeg vil påstå at alle de 16 som kom på oss nye muligheter til å skaffe kjærkomne møtet kunne reise hjem med mange gode inntekter til foreninga. minner fra en trivelig kveld i parkinsonforeningen. Det er så utrolig viktig at vi Det er en forutsetning at vi klarer og overtale medlemmene til å registrere kommer oss ut og får anledning til å treffe grasrotandelen sin på parkinsonforeningen. samme båt så her er det ingen som stikker andre, og i parkinsonforeninga så er vi i Det gav resultater, for like etter møtet seg ut. kom det til 5 nye andeler som betyr flere Vi takker Logoped Knut kroner i kassa. Sandnes for et meget interessant foredrag. Vi takker Joar Utlodning er en tradisjon på møtene, og lommeboka åpnes villig når loddselgerne og Reidar for fin musikk og kommer med loddblokka. Det er en dyd ikke minst takk til alle dere av nødvendighet at det kommer litt penger inn i kassa også. I det minste til å dek- sammen med oss. som kom på møtet og deltok ke utgifter til servering og andre utgifter Takk for en trivelig kveld. på møtene. Det kom inn vel 800 kr på

29 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 29 Tale og stemmevansker i forbindelse med Parkinsons sykdom Av Logoped Knut Sandnes Parkinsons sykdom eller parkinsons syndrom kan også påvirke talen og stemmen. Men også de musklene som påvirker taleevnen og stemmefunksjonen kan trenes og det kan gi gode resultater. Parkinsons sykdom eller parkinsons syndrom skyldes biokjemiske forstyrrelser i basaliegangliene som gjør at der ikke produseres nok dopamin. De vanligste symptomer på parkinsonisme er langsomt tiltagende muskelrigiditet, hviletremor, trippende gange med små bevegelser og tyngdepunktet for langt fram ved gange, vansker med automatiske bevegelser. Videre merker en økt trettbarhet, depresjon og tale og stemmevansker. Det er mange felles symptomer, men sykdommen kan arte seg meget forskjellig. Dette medfører ofte at vanlige, dagligdagse bevegelser blir vanskelig og utføre. Det kan gjelde å reise seg opp og gå, bevege seg fra ryggleie til sideleie om natta, vaske seg, osv Mange pasienter vil også få plager med stemmen og talen. Det som ofte kjennetegner stemmen er at den gradvis forandres og blir litt lys, ofte monoton, og at stemmestyrken svekkes. Stemmekvaliteten kan ofte bli preget av neselekkasje, den kan være kraftløs og svært ofte luftfylt. Stemmevansker er plagsomt. Talen kan være kjennetegnet ved rytmevansker av ulik art. Det kan bestå i ulik talehastighet i en setning. Hos mange kan talepreget bli løpsktalende, eller en kan også merke stammesymptomer.

30 Side 30 Parkinsonbladet Nummer 2 Jeg har ofte vært i parkinsonforeninger og -lag og snakket om disse vanskene. Det har like ofte kommet fram at tale og stemmevanskene er noe av det verste pasientene opplever. Behandling av en parkinsonpasient krever i høyeste grad en individuell planlegging, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, pasientens allmenne helsetilstand, livsstil, osv Samtidig må vi huske at denne pasientgruppen er en glemt gruppe som ikke for ofte har krevd eller har fått hjelp med vanskene sine. Øvelser for tale og stemme. Det er interessant at nyere litteratur påpeker at daglig trening av sviktende funksjoner kan ha meget god virkning. Ikke minst har intensiv motorisk trening av sviktende automatisk motorikk en gunstig effekt, også for tale og stemmemotorikken. Dette gjelder til tross for at sykdommen progredierer. Aktiviteter som vil inngå i et treningsprogram for å bedre tale og stemmefunksjonen hos pasientene, vil være: - muskeltrening for pust og stemme; den bløte gane og lukke til nesen, og for å bedre muskelfunksjonen i lepper, tunge og i kjeven. - mer direkte artikulasjonstrening for enkeltlyder, lydkombinasjoner, helord og korte setninger. - rytme og taletempojustering. - setningsmelodi - ulike øvelser for å bedre styrke og ut holdenhet i stemmen. Treninga blir selvfølgelig lagt opp og tilrettelagt individuelt. En bruker teknikker som gjentakelse av lyder, ord og setninger, lesning av varierte tekster og spontantale - alt tilpasset de muligheter som pasienter har. Det er viktig å samarbeid med andre i dette arbeidet, for eksempel fysioterapeut, og ikke minst pasientens familie. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å vurdere bruk av ulike typer kommunikasjonshjelpemidler. Bedre kommunikasjonsliv Målet for slik trening er selvfølgelig å bedre kommunikasjonsferdighetene. Denne type trening dekker flere behov. Man får et bedre utgangspunkt på det sosiale plan, deler felles skjebne og får felles trøst, kan diskutere medisinering og mye annet. Det kan også være nyttig med et gruppetreningsopplegg. Det kan kombineres med å informere mer om Parkinsons sykdom og de muligheter og begrensninger den gir. Det kan også være greit å få en realistisk oppfatning av egen kommunikasjon. Denne type trening og sammenkomster er viktige, ikke minst fordi mange pasienter reagerer på sin sykdom depresjon og isolasjonstendenser. Pasienter med Parkinsons sykdom er ofte enslige, eller de har problemer med å bli forstått av andre. Logopedi kan ikke helbrede Parkinsons sykdom, men en logoped kan være med å hjelpe mange til et bedre kommunikasjonsliv i form i form av trening som tilbys individuelt eller til en gruppe. Denne artikkelen hadde Logoped Knut Sandnes i Parkinsonposten nr 3 i 1996 Den skulle være like aktuell i dag

31 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 31 Kontakt oss på Tlf: Faks: Falck-Vakt 24 Tiimer Tlf: COMFORT KOLVEREID Engstad & Taraldsen Rør AS 7970 Kolvereid Tlf kolvereid@comfort.as

32 Side 32 Parkinsonbladet Nummer 2 Tekst / foto: Egil Bredesen På sykebesøk Et pasientbesøk på Sykehuset Namsos. Jeg fikk en telefon fra Bjørn Amdahl hvor han forteller at han er innlagt på sykehuset i Namsos. Han lurer på om det skal være noe møte i parkinsonforeninga den nærmeste framtid. Jeg forteller han at vi har kafetreff dagen etter. Samtidig som jeg er i Namsos så drar jeg opp på sykehuset og besøker Bjørn. Når jeg kommer dit så møter jeg Bjørn på tur til sin første fysioterapitime på rehabiliteringsavdelinga. Jeg blir invitert til å bli med og takker ja til tilbudet. Der blir vi møtt av to trivelige fysioterapeuter som presenterer seg når vi kommer. De går i gang med en test av funksjonen av Bjørns bevegelighet etter et program fra et skjema og med tidtaking med stoppeklokke. Her inngår det forskjelllige øvelser som og ta opp ting fra gulvet, stå på ett bein i 10 sekunder osv. Bjørn står på selv om noen øvelser er vanskelige å gjennomføre så gir han ikke opp. Det er klart når han blir assistert av så trivelige fysioterapeuter så vil han gjøre sitt beste. Det viser seg tilslutt at Bjørn klarer og fullføre 52 av 56 øvelser noe som Funksjonstest: Bjørn her i gang med testing av bevegelighet ledet av fysioterapeut: Elin Widegren Norum fysioterapeuten er meget fornøyd med ut ifra hans funksjon. Bjørn spør om jeg kan reise ned i byen kjøpe noe til han, noe jeg selvfølgelig kan. Når jeg kommer tilbake så er Bjørn akkurat ferdig med å spise middag. Han har lyst til å røre litt på seg og vi går en tur ned i resepsjonen. Jeg spør Bjørn om han har registrert Grasrotandelen sin enda? Noe han ikke har gjort enda. Vi tar en tur innom Narvesen-kiosken og ordner det slik at han registrerer grasrotandelen sin

33 Nummer 2 Parkinsonbladet Side 33 Trivelige fysioterapeuter: Bjørn ga full innsats assistert av fysioterapeut Elin Widegren Norum til venstre og praksis student Kristin Oust Torske. på Nord-Trøndelag Parkinsonforening. Vi tar oss en tur ut for å få litt frisk luft, men ute er det ekte Namdalsvær med regn så det ble ikke lengre enn en tur utenfor inngangsdøra. Omsider ble det tid for og ta farvel. Jeg sitter igjen med inntrykk av at Bjørn satte pris på å få besøk. Sykdommen har ført til at Bjørn har vanskelig med og prate og han får da naturligvis vanskeligheter med å kommunisere med de andre pasientene. Bjørn er meget utadvendt og vil prate med folk og dette blir nok et problem som gjør at han lett kjeder seg. Men Bjørn har et stå på humør som mange burde misunne han. Han har lagt mange tøffe hverdager bak seg. Vi får håpe at et opphold på Sykehuset i Namsos fører til at han får det litt bedre. Jeg takker Bjørn et trivelig gjensyn og vi treffes nok snart igjen. Utdannelse er det du får når du leser det som står med små bokstaver. Erfaring er det du får når du ikke leser det med små bokstaver. David Biard

34 Side 34 Parkinsonbladet Nummer 2 Hjelpemidler var tema på medlemsmøtet i Namsos Tekst/ foto: Egil Bredesen Namdal Demonstrasjon av hjelpemidler: Per-Gunnar Svendsen fra Etac og ergoterapeutene Marit Rikstad og Linn Terese Øseth fra Namsos kommune viser et utvalg av hjelpemidler. Namdal Parkinsonforening arrangerte medlemsmøte på Lærings og mestringssenteret i Namsos den 27 april hvor hjelpemidler var tema for møtet. Vi fikk besøk av ergoterapeutene Marit Rikstad og Linn Terese Øseth som hadde med Per-Gunnar Svendsen som representerte firmaet: etak som produserer hjelpemidler. De hadde et informativt foredrag om hjelpemidler hvor de startet med og fortelle om hva ergoterapitjenesten kunne bidra med og det fortelles at ergoterapi er et tilbud til mennesker som av ulike grunner har vansker med å utføre daglige aktiviteter, eller som står i fare for å få det. De kom inn på hvor viktig fysisk aktivitet og hvile er for

35 Nummer 2 parkinsonpasienter. Videre forteller de at parkinsonpasienter kan ha individuelle behov for hjelp til å utføre dagliglivets aktiviteter. Hva gjør ergoterapitjesten? Ergoterapitjenesten bidrar med trening i daglige gjøremål. Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter. Funksjonsutredning og -trening. Bearbeiding av holdninger og økning av kunnskaper. Planlegging, utforming og tilrettelegging av omgivelser Søknadsprosessen om hjelpemidler: Kontakt lokal ergoterapeut og avtal eventuelt et hjembesøk. Ergoterapeuten sender søknad til hjelpemiddelsentralen Lover og regler: De orienterte også litt loven om folketrygd. Hvem som har krav på hjelpemidler? Og da må det være en kronisk sykdom som varer i minst to år. Det ble orienterte om hjelpemiddelsentralen og at det kan ytes praktisk bistand. Tilrettelegging av bolig: Det ble vist eksempler på trappeheis. Spesielle kjøkkenløsninger med blant annet høyderegulering av kjøkkeninnredning. Forskjellige løsninger for bad med forskjellige håndtak osv. For og bedre adkomst til bolig ble det vist eksempel på rullestolramper og løfteplattform. Det orienteres om at husbanken gir lån til etablering i egen bolig. Utbedring eller tilpasning av bolig. Refinansiering eller startlån. Øvrige hjelpemidler: Det ble vist fram et utvalg av hjelpemidler som som spisebestikk, diverse kjøkkenredskaper osv. Parkinsonbladet Side 35 Forflytningshjelpemidler: Det ble vist eksempler på krykker. Rullatorer. Manuelle rullestoler. Elektriske rullestoler. Søknad om trygdebil: En kan søke om bistand til bil ut fra visse vilkår. Det er også mulig å få tilpasset egen bil med for eksempel setepute eller svingpute for å lette adkomst til bil. Oppsummering: Linn Terese, Marit og Per-Gunnar hadde et meget innholdsrikt foredrag hvor vi fikk mye nyttig informasjon om hvilke muligheter som finnes i form av hjelpemidler som finnes på markedet for og gi en enklere hverdag. Per-Gunnar fra firmaet Etac hadde med en koffert med mange forskjellige hjelpemidler som ble vist fram. Han delte ut forskjellige kataloger og brosjyrer over hjelpemidler og vi fikk også utdelt et lite håndtak for og å åpne brusflasker med. Noen av deltagerne avtalte allerede på møtet et hjembesøk med ergoterapeutene og jeg håper at dette møtet dermed ble til stor nytte for de som kom på møtet. Jeg hørte engang en representant fra hjelpemiddelsentralen uttale at det viser seg og være et stort underforbruk av hjelpemidler. Kanskje det er flere som kan ha utbytte av et hjembesøk av ergoterapeuten for kartlegging av behovet for hjelpemidler. Etter en bedre middag på sykehuskantina fortsetter møtet med at fagkonsulent og prosjektleder for prosjektet: Skipper på egen skute støttet av Helse og Rehabilitering, Gerd Nyseter.

36 Side 36 Parkinsonbladet Nummer 2 Målet med prosjektet er å bidra til at mennesker med kronisk sykdom kan oppleve god livskvalitet på tross av begrensninger ved sykdom. Målet skal nåes gjennom: 1. Utvikling av læringsmateriell for deltakere og gruppeledere. 2. Kurs for erfarne brukere og helsepersonell. Prosjektet skal bidra til at mennesker med kronisk sykdom kan få hjelp til endring, utvikling og vekst; bli skipper på egen skute. Målgruppen er gruppeledere med ansvar for opplæring av personer med kronisk sykdom. Materiellet vil også kunne nyttes i samband med enkeltkonsultasjoner og opplæring av de fleste grupper av personer der mestring av helsemessige utfordringer er tema. Videre skal det utvikles et pedagogisk arbeidshefte med praktiske Overrasket medlem: Ingeborg fikk blomster i anledning at det var hennes første deltagelse på møte i Namdal Parkinsonforening. Skipper på egen skute Gerd viser materiell som skal brukes i opplæring av brukere og kursholdere. eksempler og materiell som kan nyttes i undervisningen. Slik vil prosjektet supplere eksisterende litteratur innenfor fagområdet opplæring av kroniske sykdommer og deres pårørende, som er spesialisthelsetjenestens fjerde hovedoppgave. Vi overrakte den nye boka om Livet med parkinson til de tre foredragsholderne om hjelpemidler. Gerd fikk blomster for sitt foredrag. Mest overrasket ble nok Ingeborg Tømmerås da hun fikk blomster. Hun er nyinnmeldt medlem og kom på møte for første gang. Hun forteller at hun aldri har fått blomster på noen møter før. Det er så sjelden det kommer nye medlemmer så det fint å kunne gjøre litt stas på dem også for en gangs skyld. Møtet ble som vanlig avsluttet med loddtrekning av fruktkorg sponset av Rema 1000 som for øvrig Fritz vant. Loddsalget gav kr 1000,- til foreninga. Takk til alle som kom på møtet