Forord. Trondheim, februar Marit Sitter Forsker

Transkript

1

2

3

4

5 Forord Prosjektet Brukerbasert evaluering av det kommunale tjenestetilbudet for barn og unge med psykiske vansker inngår i evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse, og gjennomføres på oppdrag fra Norges forskningsråd. Denne sluttrapporten presenterer resultater fra to brukerundersøkelser som er gjennomført i et utvalg kommuner i 2004 og Vi benytter anledningen til å rette en stor takk til alle helsesøstre og ansatte ved PPtjenesten som har bistått oss i gjennomføringen av prosjektet! Vi vil også takke alle brukere, foresatte og ungdommer som har tatt seg tid til å besvare våre spørreskjema. Trondheim, februar 2008 Marit Sitter Forsker 3

6

7 Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Mål og problemstillinger Data og metode Gjennomføring av brukerundersøkelsen Design Utvalg av kommuner i prosjektet Prosedyre for datainnhenting Inklusjonskriterier Kartleggingsinstrument/spørreskjema Definisjon av brukere med psykiske problemer (SDQ) Svarprosent Datatilfang Representativitet kommuner Identifikasjon av brukere med psykiske vansker Sentrale funn Barn og unges erfaringer og tilfredshet med helsestasjon- og PP-tjenesten Barn og unges erfaringer med samhandling mellom tjenester og kontinuitet i tjenestetilbudet Faktorer relatert til tilfredshet med møte med tjenestene og samhandling mellom tjenester

8 3.3.1 Møte med tjenestene Samhandling mellom tjenester Endring i brukernes tilfredshet i perioden Diskusjon Konklusjoner og anbefalinger VEDLEGG Data og metode Karakteristika ved utvalget i Alder Kjønn Foresattes høyeste utdanning Størrelse på bostedskommune Sammenlikning av utvalgene i og 2007-undersøkelsen Dataanalyse Indikatorer for brukertilfredshet Statistisk analyse av forskjeller mellom brukergrupper i tilfredshet med tjenestene Analyse av bivariate sammenhenger mellom uavhengig og avhengige variabler Analyse av faktorer som predikerer tilfredshet med samordning av tjenester og møte med tjenestene Kommentert tabellmateriale Tilfredshet med kommunale tjenester og samarbeid mellom instanser, foresattes vurderinger. Data fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten Tilfredshet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten, foresattes vurderinger Tilfredshet med samhandling mellom tjenester, foresattes vurderinger Ansvarsgruppe og Individuell plan Analyse av forskjeller mellom brukergrupper i tilfredshet med helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Foresatte Analyse av faktorer som predikerer foresattes tilfredshet med helsestasjons-tjenesten og samhandling mellom tjenester

9 7.1.6 Oppsummering av foresattes tilfredshet med helsestasjonstjenesten og samhandling mellom tjenester Tilfredshet med kommunale tjenester og samarbeid mellom instanser, ungdoms vurderinger. Data fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten Tilfredshet med helsestasjon- og skolehelsetjenesten, ungdoms vurderinger Tilfredshet med samhandling mellom tjenester, ungdoms vurderinger Ansvarsgruppe og individuell plan Analyse av forskjeller mellom brukergrupper i tilfredshet med helsestasjon - og skolehelsetjenesten. Ungdom Analyse av faktorer som predikerer ungdoms tilfredshet med samhandling mellom tjenester Oppsummering av ungdoms tilfredshet med helsestasjonstjenesten og samhandling mellom tjenester Tilfredshet med kommunale tjenester og samarbeid mellom instanser, foresattes vurderinger. Data fra PP-tjenesten Tilfredshet med PP-tjenesten, foresattes vurderinger Tilfredshet med samhandling mellom tjenester, foresattes vurderinger Ansvarsgruppe og Individuell plan Analyse av forskjeller mellom brukergrupper i tilfredshet med PP-tjenesten Analyse av faktorer som predikerer foresattes tilfredshet med PP-tjenesten og samhandling mellom tjenester Oppsummering av brukernes tilfredshet med PP-tjenesten og samhandling mellom tjenester131 Referanser

10 Tabelloversikt Tabell 2.1 Antall kommuner og brukere som deltok i brukerundersøkelsen ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste og PP-tjeneste høsten Tabell 2.2 Antall brukere og prosentandel med psykiske vansker/flere tjenester Tabell 3.1 Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 6.4 Tabell 6.5 Tabell 6.6 Tabell 6.7 Tabell 6.8 Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Prosentandel brukere med psykiske vansker som bekrefter påstandene om tjenestene og Kji-kvadrattest Antall brukere som deltok i brukerundersøkelsen ved helsestasjon og skolehelsetjeneste og PP-tjenesten, fordelt etter alder Antall brukere ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste og PP-tjenesten, fordelt etter kjønn Antall brukere ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste og ved PPtjenesten, fordelt etter foresattes utdanningsnivå Antall brukere ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste og ved PPtjenesten, fordelt etter størrelse på bostedskommune Prosentandel brukere fordelt etter spørsmålet: Samlet, har barnet vansker på ett eller flere av følgende områder: Følelser, konsentrasjon, oppførsel eller med å komme overens med andre mennesker? (SDQ) Prosentandel brukere som deltok i brukerundersøkelsen ved helsestasjonog skolehelsetjeneste, og PP-tjenesten. Fordelt etter alder og Prosentandel brukere ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste og PPtjenesten. Fordelt etter kjønn og Prosentandel brukere ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste og PPtjenesten. Fordelt etter foresattes utdanningsnivå og Brukernes erfaringer i forhold til møte med helsestasjonen. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Møte med helsestasjonstjenesten og Kji-kvadrattest. N= Foresattes vurdering av hvordan de ansees som samarbeidspartner. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Medvirkning og Kji-kvadrattest. N= Foresattes vurdering av tilgjengelighet til tjenesten. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent

11 Tabell 7.6 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Tilgjengelighet og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.7 Tabell 7.8 Tabell 7.9 Foresattes vurdering av informasjon fra helsestasjonen/skolehelsetjenesten i forhold til barnets eventuelle problem. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Foresattes vurdering av helsestasjonens informasjon om andre tjenester. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Informasjon om andre tjenester og Kji-kvadrattest. N=419 og Tabell 7.10 Foresattes vurdering av tjenestens effekt i forhold til barnets problem/vansker. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.11 Vurdering av tjenestens effekt i forhold til de foresatte. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.12 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Effekt av tjenesten og Kji-kvadrattest. N=411, 411, og Tabell 7.13 Andel brukere som mottar tjenester fra flere instanser enn helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Fordelt på brukere med og uten psykiske vansker Tabell 7.14 Omfang av samtidighet i tjenestetilbud. Brukere med psykiske vansker (n=155). Antall og prosentandel tjenestekontakter Tabell 7.15 Foresattes vurdering av informasjonsutveksling mellom tjenestene. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.16 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Informasjon mellom tjenestene og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.17 Foresattes erfaring med samordning av tjenestene. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.18 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Samordning av tjenester og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.19 Foresattes erfaring i forhold til avklarte ansvarsforhold mellom tjenestene. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.20 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Avklarte ansvarsforhold og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.21 Foresattes erfaring i forhold til behov for gjentagende informasjon til tjenestene. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent

12 Tabell 7.22 Foresattes erfaring i forhold til skifte av tjenesteyter. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.23 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Kontinuitet i tjenestetilbudet og Kji-kvadrattest. N=239 og Tabell 7.24 Foresattes totale vurdering av samarbeid, samordning og koordinering av tjenestene. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.25 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Total vurdering av samhandling mellom tjenester og Kji-kvadrattest. N = Tabell 7.26 Er det etablert en ansvarsgruppe for deres barn? Brukere med psykiske vansker og andre brukere av flere tjenester Tabell 7.27 Er det utarbeidet en individuell plan for deres barn? Brukere med psykiske vansker og andre brukere av flere tjenester Tabell 7.28 Forskjeller mellom brukergrupper i tilfredshet med tjenester. Foresatte ved helsestasjon - og skolehelsetjenesten. Andel brukere som bekrefter spørsmålene/påstandene. Binomisk logistisk regresjon Tabell 7.29 Prosentandel barn/unge/foresatte som er tilfreds med møte med tjenesten, etter tjenesterelaterte og individrelaterte kjennetegn. Bivariate sammenhenger. Foresatte til barn med psykiske vansker. Helsestasjonstjenesten (n=236) 1) Tabell 7.30 Resultat binomisk logistisk regresjonsanalyse. Variabler som er signifikant relatert tilfredshet med møte med tjenesten. Foresatte til barn med psykiske vansker. Helsestasjonstjenesten (n=166) Tabell 7.31 Prosentandel barn/unge/foresatte som er tilfreds med samordning, informasjonsutveksling og avklarte ansvarsforhold etter tjenesterelaterte og individrelaterte kjennetegn. Bivariate sammenhenger. Foresatte til barn med psykiske vansker som mottar flere tjenester. Helsestasjonstjenesten (n=155) Tabell 7.32 Brukernes erfaringer i forhold til møte med helsestasjonen. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.33 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Møte med helsestasjonstjenesten og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.34 Brukernes erfaringer i forhold til tilgjengelighet ved helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.35 Brukernes erfaringer med kontakt med helsestasjonen utenom avtalte timer. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent

13 Tabell 7.36 Brukernes erfaringer i forhold til avsatt tid ved konsultasjon ved helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.37 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Tilgjengelighet og Kji-kvadrattest. N=512, Tabell 7.38 Brukernes erfaringer med informasjon fra helsestasjonstjenesten om hvilken hjelp de kan gi. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.39 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Informasjon om hjelp og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.40 Brukernes erfaringer med informasjon fra helsestasjonstjenesten om andre tjenester. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.41 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Informasjon om andre tjenester og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.42 Brukernes vurdering av tjenestens effekt i forhold til vanskene. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.43 Brukernes vurdering av tjenestens effekt i forhold til noen å snakke med. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.44 Brukernes vurdering av tjenestens effekt i forholdet til familien. Ungdom over 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.45 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker og Kjikvadrattest. N=504, 494 og Tabell 7.46 Andel brukere som mottar tjenester fra flere instanser enn helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Fordelt på brukere med og uten psykiske vansker Tabell 7.47 Omfang av samtidighet i tjenestetilbud. Brukere med psykiske vansker (n=196). Antall og prosentandel tjenestekontakter Tabell 7.48 Brukernes vurdering av informasjonsutveksling mellom tjenestene. Ungdom over 16 år som er i kontakt med flere tjenester. Svarfordeling i prosent Tabell 7.49 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Informasjon mellom tjenester og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.50 Brukernes vurdering av samarbeidet mellom tjenestene. Ungdom over 16 år som er i kontakt med flere tjenester. Svarfordeling i prosent Tabell 7.51 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Samarbeid mellom tjenester og Kji-kvadrattest. N=

14 Tabell 7.52 Brukernes erfaringer i forhold til avklarte ansvarsforhold mellom tjenestene. Ungdom over 16 år som er i kontakt med flere tjenester. Svarfordeling i prosent Tabell 7.53 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Avklarte ansvarsforhold og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.54 Brukernes erfaringer i forhold til behov for gjentagende informasjon til tjenestene. Ungdom over 16 år som er i kontakt med flere tjenester. Svarfordeling i prosent Tabell 7.55 Brukernes erfaringer i forhold til skifte av kontaktperson. Ungdom over 16 år som er i kontakt med flere tjenester. Svarfordeling i prosent Tabell 7.56 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Kontinuitet i tjenestetilbudet og Kji-kvadrattest. N=251 og Tabell 7.57 Brukernes totale vurdering av samarbeid mellom tjenestene. Ungdom over 16 år som er i kontakt med flere tjenester. Svarfordeling i prosent Tabell 7.58 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Samarbeid mellom tjenestene og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.59 Er det etablert en ansvarsgruppe? Brukere med psykiske vansker og andre brukere av flere tjenester Tabell 7.60 Er det utarbeidet en individuell plan? Brukere med psykiske vansker og andre brukere av flere tjenester Tabell 7.61 Forskjeller mellom brukergrupper i tilfredshet med tjenester. Ungdommer ved helsestasjon - og skolehelsetjenesten. Andel brukere som bekrefter spørsmålene/påstandene. Binær logistisk regresjon Tabell 7.62 Prosentandel ungdom som er tilfreds med samordning, ansvarsavklaring og informasjonsutveksling mellom tjenester, etter tjenesterelaterte og individrelaterte kjennetegn. Bivariate sammenhenger. Ungdom med psykiske vansker som mottar flere tjenester. Helsestasjonstjenesten (n=196) 1) Tabell 7.63 Resultat binomisk logistisk regresjonsanalyse. Variabler som er signifikant relatert til tilfredshet med samordning og informasjonsutveksling mellom tjenester. Ungdom med psykiske vansker som mottar flere tjenester. Helsestasjonstjenesten (n=106) Tabell 7.64 Brukernes erfaringer i forhold til møte med PP-tjenesten. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.65 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Møte med PPtjenesten og Kji-kvadrattest. N=

15 Tabell 7.66 Foresattes vurdering av hvordan de ansees som samarbeidspartner. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.67 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Medvirkning - samarbeidspartner og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.68 Foresattes vurdering av muligheten til å påvirke PPT arbeid og beslutninger. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.69 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Medvirkning påvirke beslutninger og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.70 Brukernes vurdering av ventetid fra henvisning til kontakt med PPtjenesten. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.71 Prosentandel brukere med psykiske vansker. Ventetiden ved henvisning og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.72 Brukernes vurdering av omfanget av kontakt med PP-tjenesten. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.73 Prosentandel brukere med psykiske vansker. Kontakthyppighet med PPtjenesten og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.74 Brukernes vurdering av avsatt tid ved konsultasjon. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.75 Prosentandel brukere med psykiske vansker. Avsatt tid ved konsultasjon og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.76 Brukernes vurdering av informasjon fra PP-tjenesten angående aktuelle tiltak. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.77 Prosentandel brukere som er tilfreds med informasjon om hvordan barnets problem kan møtes. Brukere med psykiske vansker og Kjikvadrattest. N= Tabell 7.78 Brukernes vurdering av informasjon fra PP-tjenesten om andre aktuelle tjenester. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.79 Prosentandel brukere som er tilfreds med informasjon om andre nyttige tjenester. Brukere med psykiske vansker og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.80 Brukernes vurdering av informasjon mellom PP-tjenesten og skole/barnehage. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent

16 Tabell 7.81 Prosentandel brukere som er tilfreds med informasjon mellom PPT og skole/barnehage. Brukere med psykiske vansker og Kjikvadrattest. N= Tabell 7.82 Andel brukere som mottar tjenester fra flere instanser enn PP-tjenesten. Fordelt på brukere med og uten psykiske vansker Tabell 7.83 Omfang av samtidighet i tjenestetilbud. Brukere med psykiske vansker (n=599). Antall og prosentandel tjenestekontakter Tabell 7.84 Foresattes vurdering av informasjonsutveksling mellom tjenestene. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.85 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker og Kjikvadrattest. N= Tabell 7.86 Foresattes vurdering av samordning av tjenestene til barnet. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.87 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Samordning av tjenester og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.88 Foresattes vurdering av avklarte ansvarsforhold mellom tjenestene. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.89 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Avklarte ansvarsforhold og Kji-kvadrattest. N= Tabell 7.90 Foresattes erfaring i forhold til behov for gjentagende informasjon til tjenestene. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.91 Foresattes erfaring i forhold til skifte av tjenesteyter. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.92 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker. Kontinuitet i tjenestetilbudet og Kji-kvadrattest. N=1099 og Tabell 7.93 Foresattes totale vurdering av samarbeid, samordning og koordinering av tjenestene til barnet. Foresatte til barn under 16 år. Svarfordeling i prosent Tabell 7.94 Prosentandel tilfredse brukere med psykiske vansker og Kjikvadrattest. N= Tabell 7.95 Er det etablert en ansvarsgruppe for barnet deres? Brukere med psykiske vansker som mottar flere tjenester og andre brukere med flere tjenester. Data fra PP-tjenesten Tabell 7.96 Er det utnevnt en koordinator/primærkontakt for ansvarsgruppen? Data fra PP-tjenesten

17 Tabell 7.97 Antall og prosentandel brukere med individuell plan. Data fra PP-tjenesten Tabell 7.98 Forskjeller mellom brukergrupper i tilfredshet med tjenester. Foresatte til brukere av PP-tjenesten. Andel brukere som bekrefter spørsmålene/påstandene. Binær logistisk regresjon Tabell 7.99 Prosentandel barn/unge som er tilfreds med samordning, ansvarsavklaring og informasjonsutveksling mellom tjenester, etter tjenesterelaterte og individrealterte kjennetegn. Bivariate sammenhenger. Foresatte til barn med psykiske vansker som mottar flere tjenester. PP-tjenesten (n=599) Tabell Resultat binomisk logistisk regresjonsanalyse. Variabler som er signifikant relatert til tilfredshet med samordning og informasjonsutveksling mellom tjenester. Foresatte til barn med psykiske vansker som mottar flere tjenester. PP-tjenesten (n=316) Tabell Prosentandel barn/unge som er tilfreds med møte med tjenesten, etter tjenesterelaterte og individrealterte kjennetegn. Bivariate sammenhenger. Foresatte til barn med psykiske vansker. PP-tjenesten (n=846)

18 Figuroversikt Figur 3.1 Figur 3.2 Figur 3.3 Figur 3.4 Figur 3.5 Figur 3.6 Figur 3.7 Figur 3.8 Prosentandel brukere som er tilfreds med møte med helsestasjon- og PPtjenesten. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten, Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=2417), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n= 833), PPtjenesten, foresatte (n= 1030)...27 Prosentandel brukere (foresatte) som er tilfreds i forhold til medvirkning. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=2318), PP-tjenesten, foresatte (n=1008)...28 Prosentandel brukere som mener at de kan ta kontakt med helsesøster utenom avtalt time. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=2435), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=821) Prosentandel brukere som er tilfreds med informasjon fra tjenestene de er i kontakt med. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=1889), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=816), PP-tjenesten, foresatte (n=1014) Prosentandel brukere som er tilfredse med samarbeid/samordning av tjenester. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=504), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=320), PP-tjenesten, foresatte (n= 623) Prosentandel brukere som er tilfreds med informasjonsutveksling mellom tjenestene de er i kontakt med. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=449), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=334), PP-tjenesten, foresatte (n=641) Prosentandel brukere som er tilfreds med tjenestenes avklaring av ansvarsforhold. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=431), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n= 301), PP-tjenesten, foresatte (n=595) Prosentandel brukere som er tilfreds med samarbeid, samordning og koordinering av tjenestene. Brukere som rapportert at de er svært 16

19 fornøyd eller nokså fornøyd på spørsmålet. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=549), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=262), PP-tjenesten, foresatte (n=651) Figur 3.9 Figur 3.10 Figur 7.1 Figur 7.2 Prosentandel brukere som ofte må gjenta sin historie i møte med tjenestene. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=481), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=296), PP-tjenesten, foresatte (n=623) Prosentandel brukere som opplever skifte av tjenesteyter som å starte relasjonen på nytt. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=435), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=295), PP-tjenesten foresatte (n=591) Brukernes tilfredshet med ansvarsgruppe som samarbeidsform. Brukere med psykiske vansker (n=298, n=302, n=303) Brukernes vurdering av ansvarsgruppas koordinator. Brukere med psykiske vansker (n=303, n=291, n=295)

20

21 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Et viktig siktemål i Opptrappingsplanen for psykisk helse er å styrke tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer (St.prp. nr. 63, , St.meld. nr. 25, ). De konkrete målene i Opptrappingsplanen har vært å øke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 800 årsverk, samt å styrke annet kommunalt psykososialt arbeid med 260 årsverk. Det er videre vektlagt at brukerens behov skal være utgangspunkt for all behandling, og prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester. Brukerperspektivet har fått en sentral plass i nasjonale helsepolitiske målsettinger og målet er at brukermedvirkning skal bidra til tjenestenes kvalitet. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2003) har spesielt vektlagt at barn og unges behov skal legges til grunn for behandling og tiltak. I tillegg til prinsippet brukermedvirkning, er forebygging av psykiske lidelser et overordnet prinsipp i Opptrappingsplanen, hvor tidlig identifikasjon og adekvat hjelp er sentrale stikkord (St.prp. nr. 63, , St.prp. nr. 1, ). I løpet av opptrappingsperioden har man lyktes i å øke kapasiteten i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og delvis styrke det psykososiale arbeidet (Ådnanes & Sitter, 2007). Det er imidlertid forsatt dokumentert mangel på psykologer, og kommunene er anmodet om å prioritere oppbygging av kompetanse på barn og unges psykiske helse og søke å rekruttere psykologer og andre fagpersoner med psykososial kompetanse (Sosial og helsedirektoratet, Rundskriv IS-1/2006). Med bakgrunn i dette, er det sentrale spørsmålet om tjenestene er blitt bedre rustet til å ivareta barn og unge med psykiske vansker i løpet av opptrappingsperioden og derigjennom bidratt til økt tilfredshet blant brukerne. De kommunale hjelpeinstansene og støttetjenestene har viktige funksjoner i å hjelpe barn og unge med lettere og milde former for psykiske problemer. Ofte er mange aktører involvert i dette arbeidet. Helsesøster, ved helsestasjoner og ved skolehelsetjenesten, samt pedagogisk psykologisk tjeneste er de mest sentrale aktører og støttetjenester overfor disse. For noen barn og familier vil også barnevernstjenester, avlastningstjenester og støttekontakter, samt det psykiske helsevernet for barn og unge være aktuelle tjenesteytere. Helsestasjonstjenesten har en sentral rolle i forebyggende psykososialt helsearbeid, og er en viktig arena for tidlig intervensjon (Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2003). Helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle kategorier brukere, og det er presisert i forskriften at personer med psykiske problemer må ivaretas spesielt i forhold til tilgjengelighet. I Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2003) settes fokus på å sikre at nødvendig hjelp gis på et tidligst mulig tidspunkt med god tilgjengelighet. PP-tjenesten har også en sentral rolle når det gjelder tidlig identifikasjon og forebygging av psykiske problemer hos barn og unge, og en viktig rolle i å bistå skolen i helsefremmende arbeid. Et viktig siktemål i Opptrappingsplanen for psykisk helse er å skape helhetlige og sammenhengende behandlingsnettverk (St.prp. nr. 63, , St.meld. nr. 25, )). Helhet og samhandling er også vektlagt i Nasjonal helseplan. For at barn og unge med psykiske vansker skal få et helhetlig tilbud, er det nødvendig at de tjenesteytende instansene og aktørene greier å koordinere sin virksomhet, sørge for kontinuitet i tjenestetilbudet og 19

22 samordne sine tiltak. Helsestasjonen har en sentral rolle i samarbeid med andre tjenesteytende instanser, dette er presisert i Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste (2003). Forskriften pålegger helsestasjons- og skolehelsetjenesten å ha rutiner for samarbeid med andre kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser. Helsesøsters sentrale rolle i dette arbeidet er også vektlagt i Folkehelsemeldingen (St.meld.nr 16, ), der det fokuseres på å videreutvikle det tverrfaglige forebyggende arbeidet i regi av helsestasjon- og skolehelsetjenesten. I Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2003) presenteres følgende strategier for å bidra til tjenester som sikrer samordning og kvalitet; Utvikling av organisasjonsmodeller for samordnede tjenester, bedre samarbeid mellom tjenestenivåene og kvalitetssikring av tjenester. 1.2 Mål og problemstillinger Denne sluttrapporten presenterer barn og ungdoms brukertilfredshet med kommunale tjenester i siste halvdel av opptrappingsperioden, og er basert på en kartlegging av foresattes og ungdommers erfaringer og tilfredshet med ulike aspekter ved tjenestetilbudet ved helsestasjons- /skolehelsetjenesten og PP-tjenesten i 2004 og Formålet med prosjektet har spesielt vært å studere hvordan barn og unge med psykiske vansker og deres foresatte opplever samarbeid og samordning mellom ulike tjenesteytere og instanser som de er i kontakt med. Brukernes erfaringer og tilfredshet i forhold til andre aspekter ved helsestasjons- og PPtjeneste blir også belyst. Dette omfatter tema som tilgjengelighet, informasjon fra tjenestene, medvirkning og kontinuitet i tjenestetilbudet. Videre har prosjektet studert hvilke faktorer som forklarer variasjon (prediktorer) i brukernes tilfredshet med helsestasjons- og PP-tjenesten. Det har også vært en sentral målsetting å evaluere endringer i brukernes tilfredshet med tjenestetilbudet gjennom siste del av opptrappingsplanperioden. Følgende spørsmål søkes besvart: 1. Hvordan opplever brukere med psykiske vansker at ulike hjelpeinstanser og tjenesteutøvere samarbeider? I hvilken grad er brukerne tilfreds med samordning, informasjonsutveksling og avklaring av ansvarsforhold mellom tjenestene de er i kontakt med? Opplever brukerne kontinuitet i tjenestetilbudet? Opplever brukerne å bli tatt med som samarbeidspartnere? Blir brukerne mer tilfredse med samhandlingen mellom tjenester over tid? 2. Hva forklarer variasjon i tilfredshet med samordning, informasjonsutveksling og avklaring av ansvarsforhold mellom tjenester blant brukere med psykiske vansker? Er brukernes tilfredshet med samhandling mellom tjenestene relatert til demografiske forhold og kjennetegn ved brukeren? Er brukernes tilfredshet med samhandling mellom tjenestene relatert til kontekstuelle forhold ved tjenesteytende instans? 20

23 3. I hvilke grad er brukerne tilfreds med andre aspekter ved tjenestetilbudet i kommunene? Hvordan opplever brukerne møte med kommunale tjenester og hva forklarer variasjon i tilfredshet? I hvilken grad er brukerne tilfreds med tilgjengeligheten til og informasjon fra helsestasjon- og PP-tjeneste? Opplever brukerne effekt av tiltakene de mottar fra helsestasjonen? Blir brukerne generelt mer tilfredse med det kommunale tjenestetilbudet over tid? 21

24

25 2 Data og metode 2.1 Gjennomføring av brukerundersøkelsen Design Prosjektet består av to delprosjekt, den første delen ble gjennomført i 2004 og ga grunnlagsdata for følgeevalueringen. Siste del av prosjektet er gjennomført i 2007 og ligger til grunn for denne sluttevalueringen. Prosjektet er koblet til et parallelt evalueringsprosjekt om tilgjengelighet til tjenester for barn og ungdom med psykiske problemer (Andersson & Steihaug, 2008) 1 som har pågått i samme tidsrom. Delprosjektene er basert på følgende to datakilder: 1. Brukerundersøkelse av barn, unge og deres foresatte som er brukere av PP -tjenesten eller helsestasjon - og skolehelsetjenesten i et utvalg kommuner. Undersøkelsen har et spesielt fokus på brukere med psykiske vansker. 2. Spørreskjemaundersøkelse om kompetanse, kapasitet, arbeidsformer og organisering blant ledere ved PP-tjenesten og blant ledende helsesøstre i et utvalg kommuner Utvalg av kommuner i prosjektet Det ble foretatt en felles henvendelse for de to evalueringsprosjektene, til ledende helsesøster, til helse- og sosialsjef og til leder av PP-tjenesten i 60 kommuner angående deltakelse i prosjektene. Kommunene representerer det opprinnelige kommuneutvalget for baselinestudien i prosjektet om tilgjengelighet av tjenester. Kommunene er valgt tilfeldig, etter en stratifisert modell, for å oppnå representativitet med hensyn til geografisk spredning og størrelse Prosedyre for datainnhenting Følgende enheter i de utvalgte kommunene ble forespurt om å delta: PP-tjenestekontoret Samtlige helsestasjoner, innbefattet ungdomshelsestasjoner Inntil 12 skoler med skolehelsetjeneste (inkl. videregående skole). I kommuner med mer enn 12 skoler med skolehelsetjeneste ba vi om deltagelse fra et utvalg av skolene i kommunen, der både grunnskole (1.-7. trinn og trinn) og videregående skole var representert. 1 Tilgjengelighet av tjenester til barn og unge med psykiske problemer: Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse. SINTEF Helse,

26 Undersøkelsen ble gjennomført ved at ansatte ved helsestasjonene/skolehelsetjenesten og PP-tjenesten delte ut spørreskjema, informasjonsskriv og svarkonvolutt til foresatte og ungdom fylte 16 år som tjenestene var i direkte kontakt med i perioden. Ledende helsesøster i kommunene administrerte undersøkelsen ved helsestasjon - og skolehelsetjeneste. Brukerne fylte primært ut spørreskjemaet ved helsestasjon/pp-kontoret, og returnerte det i lukket svarkonvolutt til sin kontaktperson ved instansen. Helsestasjonene/ skolehelsetjenesten og PP-tjenesten sendte alle innleverte konvolutter i retur til SINTEF Helse etter hvert som de kom inn. Når barn under 16 år kom uten foresatte, ble spørreskjema, informasjonsskriv og ferdigfrankert svarkonvolutt sendt med barnet hjem. Foresatte sendte skjemaet direkte i retur til SINTEF Helse. Helsesøster/fagperson ved PP-tjenesten ble bedt om å fylle ut et eget skjema for registrering av antall brukere som fikk tilbud om å delta i undersøkelsen. Utkast til spørreskjema ble i 2004 sendt på høring til brukerorganisasjonene Voksne for Barn og Mental Helse samt ledende helsesøstre og ledere for PP-tjenestekontorene Inklusjonskriterier Følgende barn (deres foreldre) og ungdom, i alderen 0-18 år, som var brukere av helsesøstertjenester eller PP-tjeneste i en gitt periode 2004/2007 ble forespurt om å delta i undersøkelsen: All ungdom fylte 16 år, og alle foresatte til barn og ungdom under 16 år som helsesøster, eller annen fagperson tilknyttet helsestasjonen/ skolehelsetjenesten hadde direkte kontakt med i løpet av en 3-ukersperiode i 2004/2007. Brukere som mottok vaksine ble ikke forespurt om deltakelse. Alle foresatte til barn og ungdom under 16 år, som PP-tjenesten hadde direkte kontakt med i løpet av en 7-ukersperiode høsten 2004/ Kartleggingsinstrument/spørreskjema Spørreskjemaene som er benyttet i prosjektet er utformet i tre versjoner i 2007 (tilpasset de ulike brukergruppene) og er todelt. Del 1 er besvart av alle i utvalget og omhandler erfaringer brukerne har med PP-tjenesten eller helsestasjons- /skolehelsetjenesten. Del 2 av spørreskjemaet er besvart av de brukerne som er i kontakt med/mottar tjenester fra flere instanser. Denne delen fokuserer på brukerens erfaringer med samarbeid, samordning og koordinering av tjenestene. I tillegg er demografiske variabler som kjønn, aldersgruppe, bostedskommune og foresattes høyeste utdanningsnivå registrert Definisjon av brukere med psykiske problemer (SDQ) For å kunne identifisere brukere med psykiske problemer, er første spørsmål i supplementdelen av Strenghts and Difficulties Questionnaire (SDQ) (Goodman, 1999) benyttet. Foreldreversjonen er brukt i forhold til barn og ungdom under 16 år, mens selvrapporteringsskjema er fylt ut av ungdommer i alderen 16 til 18 år. Spørsmålet i SDQ er hvorvidt respondenten (foresatte/bruker over 16 år) mener barnet/ ungdommen har problemer innenfor ett eller flere av følgende områder: følelser, konsentrasjon, eller med å komme overens med andre mennesker. Spørsmålet besvares på en skala fra 0 til 3, der 0 = nei, 1= små vansker, 2= tydelige vansker og 3= alvorlige vansker. Responsen på dette spørsmålet brukes for å definere utvalget Brukere med psykiske vansker i denne undersøkelsen; barn og ungdom med score 1, 2, eller 3. 24

27 Brukere med score 0=nei, defineres i rapporten som Brukere uten psykiske vansker og brukes som en kontrollgruppe i analysene Svarprosent Sammenstilling av registreringsskjemaene som viser antallet brukere som fikk tildelt spørreskjema og antallet respondenter i undersøkelsen, gir et mål på andel besvarte skjema. For helsestasjon- og skolehelsetjenesten er svarprosenten 70 prosent (2694/3846) for barn og 87 prosent (888/1023) for ungdommer over 16 år. For PP-tjenesten er svarprosenten beheftet med usikkerhet, da kun 37 av de 51 kommunene har returnert registreringsskjema. I tillegg rapporterer flere om ufullstendig registrering av antall brukere som har mottatt skjema. For de 37 kommunene som har gitt tilbakemelding, er svarprosenten beregnet til 43 prosent. 2.2 Datatilfang Tabell 2.1 viser antall kommuner og brukere som har deltatt i undersøkelsen i Tabell 2.1 Antall kommuner og brukere som deltok i brukerundersøkelsen ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste og PP-tjeneste høsten Antall kommuner Totalt antall brukere Utvalg ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten, foresatte 1) Utvalg ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten, ungdom>16 år 2) Utvalg ved PP-tjenesten, foresatte 3) ) 98 brukere har missing på kommunetilhørighet 2) 33 brukere har missing på kommunetilhørighet 3) 63 brukere har missing på kommunetilhørighet Enkelte kommuner hadde ikke mulighet til å delta i prosjektet, men totalt har responsen fra tjenestene vært svært positiv. I alt er 55 kommuner representert i undersøkelsen ved helsestasjoner og skolehelsetjeneste hvor foresatte til barn har deltatt. Videre er 56 kommuner representert i undersøkelsen hvor ungdom har deltatt, samt 51 kommuner i undersøkelsen ved PP-tjenesten. Av totalt 60 (helsestasjonstjenesten) og 57 (PP-tjenesten) forespurte kommuner, må man anse responsen fra antall kommuner som god. Brukere over 16 år ved PP-tjenesten er i 2007 ikke forespurt om å delta i undersøkelsen. Årsaken til dette er at antall respondenter i 2004-undersøkelsen var svært lavt (n=40). Denne gruppen ble derfor ikke presentert i den første rapporten, og er valgt tatt ut i sluttrapporten Representativitet kommuner Prosjektet er som tidligere nevnt koblet til et parallelt evalueringsprosjekt om tilgjengelighet til tjenester for barn og unge (Andersson & Steihaug, 2008) som har pågått i samme periode. Det er stort overlapp i forhold til hvilke kommuner som deltar i disse prosjektene, og analyser av kommunenes representativitet som er foretatt i tilgjengelighetsundersøkelsen, gjelder også for brukerundersøkelsen (kapittel i Andersson & Steihaug, 2008). Resultatene av analysene viser at totalt er små kommuner sterkt underrepresentert, mellomstore kommuner er godt representert og de store kommunene er overrepresentert. Det er likevel slik at de små kommunene som er underrepresentert ikke systematisk er kommuner med like rammebetingelser. Utvalget konkluderes å være representativt for små 25

28 kommuner med både lave frie disponible inntekter og høye frie disponible inntekter. Hovedproblemet er knyttet til de små kommunene med høye bundne kostnader, som i liten grad er representert Identifikasjon av brukere med psykiske vansker Identifikasjon av brukere med psykiske vansker er basert på Strenghts and Difficulties Questionnaire (jfr pkt ). Tabell 2.2 viser antall brukere som deltar i undersøkelsen, prosentandel brukere med psykiske vansker og prosentandel brukere med psykiske vansker som mottar flere tjenester. Tabell 2.2 Antall brukere og prosentandel med psykiske vansker/flere tjenester Totalt antall brukere Prosentandel brukere med psykiske vansker (n) Prosentandel som mottar flere tjenester av brukere med psykisk vansker (n) Utvalg ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten, foresatte (236) 66 (155) Utvalg ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten, ungdom>16 år (334) 59 (196) Utvalg ved PP-tjenesten, foresatte (846) 71 (599) Tabellen over viser at 9 prosent av foresatte som er i kontakt med helsesøstertjenesten oppgir at barnet har vansker i forhold til følelser, konsentrasjon, oppførsel eller med å komme overens med andre mennesker. Tilsvarende tall for ungdom i kontakt med helsesøstertjenesten er 38 prosent. Andelen barn ved PP-tjenesten med psykiske vansker utgjør 79 prosent. Blant brukere med psykiske vansker mottar 66 prosent av barn og unge som var i kontakt med helsestasjonen flere tjenester. Blant ungdom over 16 år er andelen 59 prosent. For brukere av PP-tjenesten er 71 prosent i kontakt med flere tjenester. 26

29 3 Sentrale funn I det følgende presenteres sentrale funn fra analyser av barn og unges rapportering av brukertilfredshet i forhold til ulike aspekter ved tilbudet ved helsestasjon-, skolehelsetjenesten og PP-tjenesten i 2007, samt endringer fra Barn og unges erfaringer og tilfredshet med helsestasjon- og PPtjenesten STOR TILFREDSHET MED MØTE MED TJENESTENE Figur 3.1 viser hvordan barn, ungdom og deres foresatte opplever at helsestasjon og PPtjenesten tar imot og møter dem, og hvordan relasjonen til tjenesten vurderes. Da flere påstander i undersøkelsen omhandler samme tema, benyttes en indeks som belyser møte med tjenestene 2. Møte med tjenestene Foresatte, Helsestasjonstj. Ungdom, Helsestasjonstj. Foresatte, PPT Brukere med psykiske vansker Andre brukere Figur 3.1 Prosentandel brukere som er tilfreds med møte med helsestasjon- og PP-tjenesten. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten, Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=2417), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n= 833), PP-tjenesten, foresatte (n= 1030). 2 Indeksen består av følgende spørsmål/påstander; i) Jeg/vi blir hørt og tatt på alvor (i forhold til vårt barns problem), ii) Helsesøster/vår kontaktperson viser omtanke og forståelse for min/vår situasjon iii) Jeg har tillit til helsesøster/forholdet til helsesøster/vår kontaktperson er preget av tillit. 27

30 Barn, ungdom og deres foresatte som har deltatt i denne undersøkelsen opplever i stor grad helsestasjonen og PP-tjenesten som instanser som møter brukerne på en positiv og ivaretakende måte. Blant brukere med psykiske vansker rapporterer mellom 87 og 93 prosent at det stemmer i stor grad / stemmer helt at man blir hørt og tatt på alvor, at tjenesteyter viser omtanke og forståelse for deres situasjon og at forholdet er preget av tillit. Det er liten forskjell i tilfredshet mellom brukere med psykiske vansker og andre brukere av helsestasjons- og PP-tjenesten i dette spørsmålet. FORESATTE HAR MULIGHET TIL Å PÅVIRKE TJENESTENES BESLUTNINGER, OG BETRAKTES SOM SENTRAL SAMARBEIDSPARTNER Når det gjelder foresattes mulighet for medvirkning og samarbeid med helsestasjons- og PPtjenesten, rapporteres det om relativt høy grad av tilfredshet. Figur 3.2 presenterer andel brukere som rapporterer at de ansees som en viktig samarbeidspartner av tjenestene. Vi som foresatte ansees som en viktig samarbeidspartner Foresatte, Helsestasjonstj Foresatte, PPT Brukere med psykiske vansker Andre brukere Figur 3.2 Prosentandel brukere (foresatte) som er tilfreds i forhold til medvirkning. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=2318), PP-tjenesten, foresatte (n=1008). En stor andel av de foresatte opplever at de ansees som en viktig samarbeidspartner. Blant brukerne av henholdsvis helsestasjonstjenesten og PP-tjenesten mener 87 og 83 prosent at dette stemmer i stor grad / stemmer helt (se tabell 7.28 og 7.98). Studien viser også at brukerne og deres foresatte i stor grad opplever at de har mulighet til å påvirke tjenestene. Nær tre av fire (72 prosent) foresatte til brukere med psykiske vansker rapporterer at de har mulighet til å påvirke PP-tjenestens arbeid og beslutninger ( stemmer i stor grad / stemmer helt ). I tillegg mener nesten en av fem (19 prosent) at dette stemmer delvis, kun 8 prosent rapporterer at de ikke har mulighet for å påvirke tjenesten i særlig grad (se tabell 7.68). BARN OPPLEVER GOD TILGJENGELIGHET TIL HELSESTASJONSTJENESTENE, MEN UNGDOM ØNSKER HYPPIGERE KONTAKT OG MER TID I brukerundersøkelsen måles tilgjengelighet til tjenestene ved brukernes mulighet til å ta kontakt med tjenesten utenom avtalt time, tilfredshet med hyppighet av kontakt med tjenesten samt om avsatt tid ved konsultasjon er tilstrekkelig. Figur 3.3 viser prosentandel brukere som rapporterer at de kan ta kontakt med helsesøster utenom avtalt time. 28

31 Jeg/vi kan ta kontakt med helsesøster utenom avtalt time Foresatte, Helsestasjonstj Ungdom, Helsestasjonstj. Brukere med psykiske vansker Andre brukere Figur 3.3 Prosentandel brukere som mener at de kan ta kontakt med helsesøster utenom avtalt time. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=2435), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=821). Blant foresatte til barn med psykiske vansker opplever 84 prosent at tilgjengeligheten til helsestasjonstjenesten er god målt ved muligheten til å få kontakt utenom avtalt time (se tabell 7.28). En noe lavere andel av ungdommene rapporterer at de kan ta kontakt med helsesøster selv om de ikke har avtalt dette på forhånd, nemlig 74 prosent (se tabell 7.61). En relativt stor andel av ungdommene i undersøkelsen ønsker også å være i hyppigere kontakt med helsestasjonen enn de er i dag, blant brukere med psykiske vansker rapporterer 71 prosent at de helt eller delvis ønsker dette (se tabell 7.34). Det er også en betydelig andel av brukerne som helt eller delvis synes det er avsatt for lite tid ved konsultasjon (32 prosent)(se tabell 7.36). BEGRENSET TILGJENGELIGHET TIL PP-TJENESTENE OG VENTETIDEN TIL FØRSTE KONTAKT ER FOR LANG Når det gjelder tilgjengelighet til PP-tjenesten, viser brukernes vurdering at ventetiden fra henvisning til første kontakt med tjenesten utgjør en viktig flaskehals. Om lag en av tre brukere med psykiske vansker (32 prosent) opplever at ventetiden er for lang. I tillegg rapporterer en av fire at denne påstanden stemmer delvis (24 prosent)(se tabell 7.70). Dette betyr at over halvparten av brukere med psykiske vansker helt eller delvis betrakter ventetiden som for lang. Når brukerne har oppnådd kontakt med tjenesten, rapporterer de også om noe begrenset tilgjengelighet. Omlag 38 prosent opplever at barnet helt eller delvis er for sjelden i kontakt med PP-tjenesten (se tabell 7.72) og 25 prosent at det helt eller delvis er avsatt for lite tid ved konsultasjon (se tabell 7.74). For disse tilgjengelighetsindikatorene er det signifikant forskjell mellom brukere med og uten psykiske vansker (se tabell 7.98). TILFREDSHET MED INFORMASJON FRA HELSESTASJONSTJENESTEN, MEN PP-TJENESTEN HAR FORBEDRINGSPOTENSIALE En sentral oppgave for ansatte ved helsestasjonen og PP-tjenesten er å gi brukerne av tjenesten informasjon om hvordan de og andre instanser kan yte hjelp. I denne undersøkelsen er ungdom og foresatte bedt om å vurdere informasjon som helsestasjonen og PP-tjenesten gir angående bistand, samt informasjon om hvilke andre tjenester som kan være nyttige for brukeren. Figur 3.4 viser andel brukere som er tilfredse med informasjonen de mottar fra tjenesteytende instans i forhold til hvilken hjelp de kan få. 29

32 Jeg/vi har fått god informasjon om hvordan de kan hjelpe meg/ hvordan barnets problem kan møtes Foresatte, Helsestasjonstj. Ungdom, Helsestasjonstj. Foresatte, PPT Brukere med psykiske vansker Andre brukere Figur 3.4 Prosentandel brukere som er tilfreds med informasjon fra tjenestene de er i kontakt med. Påstanden stemmer i stor grad / stemmer helt. Brukere med psykiske vansker og andre brukere av tjenesten. Helsestasjonstjenesten, foresatte (n=1889), Helsestasjonstjenesten, ungdom (n=816), PP-tjenesten, foresatte (n=1014). Blant helsestasjonens brukere, oppgir nær tre av fire foresatte til barn med psykiske vansker (74 prosent) at de har fått god informasjon om hvordan deres barns problem kan møtes. Et flertall av ungdommene med psykiske vansker (77 prosent) vurderer også informasjonen om hvilken hjelp de kan få fra helsestasjonen som tilfredsstillende. Brukere uten psykiske vansker rapporterer imidlertid om en signifikant høyere andel tilfredse brukere både når det gjelder foresatte og ungdom (85 og 83 prosent) (se tabell 7.28 og 7.61). Dette gjelder også blant PP-tjenestens brukere, hvor 62 prosent av foresatte til barn med psykiske vansker er fornøyd med informasjon fra tjenesten, mens 77 prosent av forsatte til andre brukere rapporterer om tilfredshet. Det utgjør en signifikant forskjell mellom brukergruppene (se tabell 7.98). Når det gjelder helsestasjonens informasjon om andre tjenester som kan være nyttige for barnet, vurderer 70 prosent av både ungdom og foresatte til brukere med psykiske vansker at denne informasjonen har vært god (se tabell 7.8 og 7.40). Knapt halvparten (49 prosent) opplever at PP-tjenesten gir tilstrekkelig informasjon om andre aktuelle tjenester for barnet (se tabell 7.78). Men unntak for ungdom, er det er signifikant lavere andel tilfredse brukere blant de som har psykiske vansker enn andre brukere i dette spørsmålet (se tabell 7.28 og 7.98). TRE AV FIRE BRUKERE OPPLEVER POSITIV EFFEKT AV HELSESTASJONENS TILTAK Brukerne ved helsestasjonen ble i undersøkelsen spurt om de opplever at hjelpen de får fra helsesøster har en positivt effekt i forhold til barnet og familien. Tre av fire foresatte til barn med psykiske vansker (76 prosent) vurderer at helsestasjon-/ skolehelsetjenesten virker positivt i forhold til barnets problem eller dem som foreldrene. Omlag tre av fire ungdommer med psykiske vansker rapporterer at hjelpen de får fra helsestasjonen virker positivt i forhold til de plagene de har (77 prosent), eller i forhold til deres behov for å snakke med noen (75 prosent). En noe lavere andel (42 prosent) mener hjelpen de får påvirker relasjonen til familien på en positiv måte. For samtlige mål på effekt av tjenesten, har brukere med psykiske vansker signifikant lavere andel tilfredse brukere enn andre brukere av tjenesten (se tabell 7.28, 7.61 og 7.98). 30