MAGASIN FRA NORGES RÅFISKLAG NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MAGASIN FRA NORGES RÅFISKLAG NR 2 2008"

Transkript

1 MAGASIN FRA NORGES RÅFISKLAG NR

2 Leder: 70 år i forandring! Et jubileum er en god anledning til å se tilbake og oppsummere hva som har skjedd og hva man har oppnådd. Samtidig er det naturlig å skue framover og forsøke å spå litt om utviklingen de kommende årene. Når man tenker på alt som har skjedd siden 1938, i Norge generelt, og på kysten spesielt, kan man saktens undre seg over hvordan utviklinga vil gå i framtida. Dagens økonomiske kår og de sosiale forholdene for folk flest gjør det nærmest umulig å sammenligne med mellomkrigstida, da fiskerne, i nær dialog med myndighetene, besluttet å etablere Norges Råfisklag. Man trenger kanskje ikke gå lenger tilbake enn til 60-tallet før man får problemer med å forklare unge mennesker hvordan folk levde og hvordan de økonomiske rammene var. Det som har skjedd er fantastisk og Råfisklaget har definitivt vært en del av denne historia. Også på en rekke andre områder har utviklinga vært nærmest ufattelig: Teknologi, kommunikasjon, vårt forhold til andre land med bl.a. økt globalisering, utdanning osv. På noen områder har kanskje ikke forandringene vært positive litt avhengig av øynene som ser: Flyttestrømmene fra distriktene, økt materialisme, forurensing og klimatrussel. Velstandsmedaljen har en bakside, men de færreste med god hukommelse lengter av den grunn tilbake til de gode gamle dager. Og noe er nokså uendret: En komplisert geografi, tøffe klimatiske forhold, store sesong-fiskerier og drømmen om det store varpet. Det sier seg selv at også Råfisklaget har endret seg enormt fra starten og fram til i dag. Og forandringene vil fortsette i takt med nye krav fra kundene og omgivelsene for øvrig. Endringene skjer ikke nødvendigvis ved de store revolusjoner, men ved små og store steg fortrinnsvis i riktig retning. I dag er for eksempel økonomisk oppgjør gjennom Råfisklaget med garantert penger på konto for levert fisk, en selvfølgelighet for fiskerne. Dette gir sikkerhet for utkommet, men det kan være verdt å minne om at tjenesten ble innført så sent som rundt Før det var det mange fiskere som måtte bruke sommeren til å kreve inn oppgjør fra fiskekjøperne for leveransene fra vintersesongen. Blant Råfisklagets utfordringer i framtida, vil nok det å sikre et fortsatt dynamisk råvaremarked med god konkurranse om fiskernes produkter, være et hovedmål. Økt konsentrasjon, vertikal integrasjon og fiskeindustriens eierskap i fiskeflåten bidrar til å svekke konkurransen om fiskeråstoffet. Det er ikke lett å spå om hvordan dette vil se ut i framtida men det er neppe tvil om at færre og større aktører vil få mer makt i råvaremarkedet for fisk i vår region. I alle fall hvis trenden vi så langt har sett, fortsetter. Her har Råfisklaget og de øvrige fiskesalgslagene en stor utfordring med å sikre at det skal være plass for alle aktører både store og små. Det å sikre aktørene like konkurransevilkår minner på mange måter om utfordringene fra 1938 så kanskje ikke alt er så forandret Denne utgaven av På Første Hånd er i sin helhet viet til betraktninger om hva som har skjedd i disse 70 årene og ikke minst hva som er utfordringene framover. Vi håper leserne vil finne interessant stoff og grunnlag for noen framtidstanker om jubilanten og næringa våres. Husk; 70 år er ingen alder. Det er nærmest bare å regne som en god start for en organisasjon med viktige og langsiktige oppgaver for kysten, fiskerne og fiskerinæringa! Svein Ove Haugland Assisterende direktør 2

3 Gullskjerpet Trygve Myrvang har et engasjement, kanskje det også kan kalles en oppgave. Det er å gjøre samfunnet som helhet mer oppmerksom på de enorme verdiene Norge er velsignet med. Verdier som svømmer fritt rundt i havet. Vet ikke folk hvordan en torsk ser ut? På den ene siden er fisk en umistelig nasjonal ressurs og en sentral del av norsk nasjonal identitet. På den andre siden er fisk blitt redusert til noe diffust og anonymt og uinteressant og derved noe som færre og færre nordmenn har et personlig forhold til. Siste Fiskeribladet Det er hektiske timer i redaksjonslokalene til Fiskeribladet i Harstad. Det aller siste rene nummer av avisen ligger i bunker på disken i resep sjonen. Neste nummer er bare dager unna, men da er sammenslåingen med Fiskaren et faktum. Gategutt på Bugøynes Kjell Hastad har opplevd mye gjennom sine nesten tre tiår i Råfisk lagets tjeneste. Brøt kvinnebarrieren i Råfisklaget Rita Naustvik har skrevet seg inn i Råfisklagets 70-årige historie, og mindre engasjert er hun heller ikke i dag, selv om hun ikke lenger er fisker. Råfisk på første hånd i 70 år Samfunnsbygger eller bare aktør? Fotefar gjennom historien: Fra kokfesken til Seafood Kystens talerør for en bærekraftig fiskerinæring De som har ledet laget Råfisklaget fyller 70 år Hvor står hvitfisk næringen i 2020? Russerne kommer! Lett å skryte Større innflytelse Fra subsidier til marin potens Europas mest moderne kystvakt Tredje far i huset En interessant og enkel jobb Satset på design opplevde suksess Bare Kina er større Monopolet krever kostnadskontroll Ny tid om bord Allianse med miljøbevegelsen Fra Norges Råfisklag til noen rovfiskelag? På første hånd Utgiver: Norges Råfisklag, Postboks 6162, 9291 Tromsø Telefon: Ansvarlig redaktør: Svein Ove Haugland, Redaksjon: Svein Ove Haugland, Thor E. Kalsaas, Svenn A. Nielsen, Forsidebilde: Kyst i Lofoten. Foto: Mitsunoba Ura, Eksportutvalget for fisk Redaksjon avsluttet: Opplag: 6500 Utforming og trykk: Lundblad Media AS ISSN

4 Gullskjerpet Av Svenn A. Nielsen Dersom vi kan bidra til å skape noen flere livskraftige kystsamfunn og styrke noen fiskerimiljøer, da er det verdt det, sier Trygve Myrvang. Direktøren i det jubilerende Råfisklaget leder en organisasjon som skal balansere mellom kontroll og forvaltning og mellom samfunnsansvar som koster penger, og arbeidet med å redusere utgiftene for medlemmene fiskerne. Vi må satse på ungdommene. Skal vi bidra til rekruttering, må vi også så litt. Derfor bruker vi fem, seks millioner på kystkultur, FoU og idrett i små samfunn selv om noen kanskje synes dette er vel mye penger, legger han til. Trygve Myrvang har et engasjement, kanskje det også kan kalles en oppgave. Det er å gjøre samfunnet som helhet mer oppmerksom på de enorme verdiene Norge er velsignet med. Verdier som svømmer fritt rundt i havet. Det er et paradoks, sier han, at samfunnet ikke ser hvor viktig det er at Norge kan være verdens beste leverandør av ren mat. At man ikke ser hvilket gullskjerp vi sitter på. Derfor er han bekymret når han opplever at unge mennesker i dag er fremmedgjorte i forhold til kysten, kulturen som har sine røtter der og den viktige næringsaktiviteten. Fiskerne er slik laga at fravær av grov kjeft anses som hederlig omtale. Det ser ut til at vi, dvs. barnehagene, skolene og næringen har noe å ta igjen, sier han, men legger til med et lønnlig håp: Kanskje ser vi nå tendenser til at pendelen svinger at ikke alt dreier seg om den siste sydenturen, den tredje for året, men at noen kanskje begynner å ta ungene med på sykkeltur til Lofoten i stedet. Råfisklagets første og fremste oppgave handler, i følge Myrvang, om å bidra til å redusere kostnadene for fiskerne og øke inntektene. Det skjer gjennom økonomi- og salgstjenestene som de siste årene, ikke minst takket være en rivende teknologisk utvikling, er betydelig effektivisert. Fiskerne har behov for en dyktig markedsorganisasjon. Gjennom denne er vi i stand til å skape merverdier langt utover det den enkelte fisker er i stand til på egen hånd. Som markedsorganisasjon utvikler vi markedsplassen slik at det oppstår konkurranse og merverdier på salgssiden, og vi gjør det langt bedre for flåten enn flåten enkeltvis kan gjøre det selv. På spørsmål om fiskerne er fornøyd med jobben, svarer direktøren: Fiskerne er slik laga at fravær av grov kjeft anses som hederlig omtale. Det er grei tale i et miljø der språkbruken er direkte. Sist i april i år vedtok Stortinget den nye Havressursloven. Der fikk Råfisklaget oppgaver utover det å bidra til fiskernes økonomiske velbefinnende gjennom forhandlinger og fastsettelse av minstepris. Det handler om kontroll. 4

5 Trygve Myrvang, Råfi sklagets direktør i jubileumsåret sluttsedler passerer hvert år gjennom våre systemer. Det gir oss en enorm database og et fantastisk utgangspunkt for å distribuere og selge fisk og kontrollere uttaket. Det er på en måte samspillet mellom vår oppgave som forvalter og vår oppgave som kontrollør som er betalingen tilbake til samfunnet, sier Trygve Myrvang. Men også dette handler om å skape en arena for like konkurransevilkår. Her er vi ved kjernen i Råfisklagets virksomhet. Gjennom arbeidet vårt bidrar vi til ryddige forhold og like regler noe som igjen skaper likeverdige aktører i næringa, sier direktøren, som ikke redd for kritikken om at Råfisklaget er bukken som passer havresekken. Vi har Riksrevisjonen som kikker oss i kortene. Det synes vi er flott. Dessuten sparer vi samfunnet for kostnader. Vi kan gjøre jobben og Stortinget slipper å bruke ekstra ressurser på dette. De pengene kan heller brukes til veier, skoler helse og alt annet vi trenger i samfunnet. Himmelen over norsk fiskerinæring har aldri vært skyfri. Den er det heller ikke det året Råfisklaget fyller 70. Årets skreisesong har vært god. Mange steder har mottaksanleggene vært overkasta av fisk. Båtene har kommet søkklastet til kai, og det har rammet kvaliteten. Arbeidet med å forbedre kvaliteten er et everlasting project. Siden vikingtiden har vi hatt kunnskaper om fisk som ikke er godt nok behandlet, og vi blir aldri ferdig. Skal vi lykkes må vi skjønne hvilken verdi som ligger i en knasende fersk torskeloins solgt på verdens fineste restaurant. Det er enorme verdier vi sitter på om vi kan utnytte dem rett, sier Trygve Myrvang. Selv om mye bra har skjedd i forhold til svart fiske og med mer omfattende avtaler om havnestatskontroll, gjenstår flere grep i Myrvangs hode: Vi skulle fått til en avtale med Russland om forbud mot omlasting til havs. Det hadde hjulpet mye. Trygve Myrvang, som kom til Råfisklaget som juridisk konsulent i 1983 og ble administrerende direktør i 1999, sier laget også må være omdømmebygger. Dette handler om åpenhet og informasjon, om interaktive nettsider, men kanskje mest om dokumentasjon. Vi må bli flinkere til å dokumentere at fisken kommer fra bærekraftige bestander, at den er lovlig fanget, at den er trygg og spise og bidrar til god helse og et sunt liv, sier han, og legger til at dette også handler om å vedlikeholde og øke de faglige kunnskapene slik at man kan delta i og være en premissleverandør i debatten enten den handler om olje og seismikk eller miljø. For Råfisklaget, som for alle andre, handler fremtiden i første rekke om å sikre ressursgrunnlaget. Det er dette vi lever og ånder for og ingen, selv ikke den mest ihuga miljøaktivist er mer opptatt av å ta vare på ressursene i havet enn vi, sier Trygve Myrvang. 5

6 Artikkelforfatter, førsteamansuensis Nils Magne Knutsen. Foto: Svenn A. Nielsen Vet ikke folk hvordan en torsk ser ut? Av Nils M. Knutsen Råfisklaget fyller 70 år i ei tid da norske fiskerier er på dagsordenen som aldri før. Eksportmilliardene ruller jevnt og trutt over avisenes forsider, torskekvotene gløder på debattsidene, og fra alle kanter oversvømmes vi med anbefalinger om å spise mere fisk, for det er kjernesunn og fornuftig mat som kostholdsekspertene elsker og som ansvarsbevisste foreldre bør presse inn i ungene så ofte de kan. Fisk og fiskerier er kort sagt en selvfølgelig del av norsk hverdag og norsk offentlighet. På den annen side er det tegn som tyder på at på nordmenn flest på det rent personlige plan har fått økende avstand til det råstoffet fiskerne bringer til lands. Derved er det blitt slik at mange av de som rusler ut av butikken med en pakke seifilet eller en pakke steinbitkaker, ikke vet stort om hva slags fisk de nå skal hjem og tilberede. I ei av Asbjørn Dybwads historier sitter to karer og prater om den nye ekspeditrisa på det lokale samvirkelaget. Den ene av dem har observert 6

7 Faksimile fra fl yselskapet Norwegians magasin nr. 1/08 vidunderet på nært hold, og han gir følgende inspirerte beskrivelse av damen: Ho e kvit og fin som ei småseilever. Allerede da dette ble skrevet, omkring 1960, var nok dette en ganske frisk og uventet billedbruk, men ikke verre enn at Dybwads mange beundrere både forsto hva han snakket om og forsto at her var det tale om stor begeistring og sterke følelser: Stort lekrere enn ei småseilever kan en kvinne ikke bli ikke for en mann med vett på gode råvarer! Schizofreni? I dag ville det nok vært mange som ikke hadde oppfattet humoren i Dybwads kostelige billedbruk, for replikken krever litt spesialkompetanse av tilhøreren. Denne spesialkompetansen synes å være på retur i dagens Norge. Spørsmålet er med andre ord om vi er i ferd med å utvikle et slags schizofrent forhold til fisk: På den ene siden er fisk en umistelig nasjonal ressurs og en sentral del av norsk nasjonal identitet. På den andre siden er fisk blitt redusert til noe diffust og anonymt og uinteressant og derved noe som færre og færre nordmenn har et personlig forhold til. Dette er selvsagt ganske løse antagelser og lettvint synsing. Men iblant kommer det noen signaler som bekrefter ens bangeste anelser, derfor er det på høy tid at en fiskerisosiolog nå kommer på banen og gjør noen undersøkelser. Man kunne f. eks. tenke seg følgende elementære spørsmål til det norske folk: Hvordan ser en torsk ut? Mange vet selvsagt det, sånn noenlunde, og medlemmene i Råfisklaget vet det veldig godt. Men sannsynligvis er det mange som ikke vet det, så utrolig det enn kan høres. La oss ta et eksempel: I siste nummer av magasinet til flyselskapet Norwegian (1/08) er der en entusiastisk reportasje fra Lofoten, bl.a. med et bilde av en fornøyd fisker og hans fangst. I billedteksten kan man lese at i Lofoten er det ikke uvanlig å få torsk på kilo, og det er selvsagt sant. Problemet er bare at det den blide fiskeren står med i fanget, ikke er en torsk, det er en sei! Muligens er dette bare en glipp og et hendelig uhell i redaksjonen. Men muligens er det verre enn som så, muligens er det faktisk et tegn på at ikke bare enkelte norske journalister, men en stadig større del av det norske folk har et overraskende fjernt forhold til noe som har vært allmennkunn skap i dette landet i tusener av år. Om det nå er slik at den alminnelige norske kunnskapen om våre viktigste matfisker er på retur, representerer det et stort tap, både i naturkunnskap, i kulturkunnskap og i matglede. Og det representerer en dreining i befolkningas interesser. I tusener av år har fisken vært en dominerende del av den norske hverdagen. Fisken har vært noe folk har vært avhengige av, snakket om, ventet på, drømt om, kjempet med, risikert livet for, skaffet seg kunnskaper om, lært seg vandringsveiene til, forsøkt å påvirke med både hvit og svart magi. Til sammen representerer dette en rik flora av praktisk kunnskap og erfaring og myter og tradisjoner, og nå er det altså grunn til å frykte for at hele denne kulturarven er i ferd med å forsvinne. Nordlands Trompet I norsk litteratur finner vi mange eksempler på hvordan fisken har preget både hverdagen og fantasilivet til folk langs kysten. Den fremste av norske fiske-forfattere er selvsagt Petter Dass. Ingen har som han portrettert matfiskene langs kysten, løftet dem inn i rim og taktfast rytme og laget vers som folk langs kysten har lært utenat og gledet seg over i hundrevis av år. Petter Dass hyllest til fiskene finner vi i Nordlands Trompet, i det kapitlet han i tidens barokk-stil kaller Svemmende Djur i det nordlandske Hav. Her gir han noen humørfylte og sakkyndige portretter av de viktigste matfiskene langs kysten, portretter det glitrer både matglede og naturglede og fiskerglede av. Øverst på liste troner selvsagt torsken: Nu maae jeg mig sno til den Nordlandske Torsk, Som Fiskerne kalde 7

8 maae Skreien på Norsk, Han kaldes maae Nordmandens Krone. Han kroner vor Gielde, han kroner vor Skiaae, O! Sæel est du Bonde, som Torsken kand faae, Han føder baad dig og din Kone. Med fyndig formuleringsevne slår dikterpresten fast at torsken er selve livsgrunnlaget for bosettinga i Nord- Norge: Her findes ey Druer at plukke. Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, Og miste vi hannem, da lide vi Nød, Og jammerlig nødes at sukke. Du dronning i Vand... I totalkvantum og eksportverdi er ikke kveita på langt nær så viktig som torsken, men som individuell fisk har den høyest status, og Petter Dass skildrer den med stor begeistring: Du smuckeste Qveite, du Dronning i Vand, Hvor flad er din Bolig paa dybeste Sand, Hvorpaa du fremskrider saa sagte! Hvor findes din liige blandt svæmmende Kre? Din Ryg er som Ravnen og Bugen som Sne, Ja, viider end Skiæle paa Sanden. Og vilde man salte din eniste Krop, Du fylder et pakkede Tønde-Rum op, En Tønde! ja stundom halv-anden. Kveita er selve storviltet i havet. Går vi riktig langt tilbake i tida, ser vi at det var bare en eneste fisk våre steinalderfedre brydde seg om å hogge inn i fjellet, og det var kveita. Helleristningene var våre forfedres forsøk på å be maktene om god kveitelykke, og som ingen annen fisk har denne fisken vært omgitt av bønner og myter og magi og knep og kunster. Enkelte har hatt mest tro på ferskt haill, andre har trodd mere på å skvette kveiteblod på båt og bruk for å gi kveitelykke, en skikk som jo har røtter tilbake til gamle, førkristne blotritualer. På og 1800-tallet ble det vanlig å tegne et kristent kors med blod på kvitsida av fisken. Derved hadde man liksom helgardert seg og inngått allianse med både lyse og mørke makter. Den store manndomsprøven for en norsk fisker, det er jo nettopp kampen Tegning: Karl Erik Harr med storkveita. Denne kampen er skildret i folkevisa om Han Sjur- Svein som rodde seg på Moskenes Hav, men ellers er det underlig nok ikke skrevet mye om kveitefiske i norsk litteratur, til tross for den dramatikken dette fisket byr på. Men drømmen om storkveita har lekt i underbevisstheten til alle fiskere helt siden våre forfedre hogde dem inn i berget, og hver gang pilken setter seg fast i noe riktig tungt, da flakker den gamle drømmen gjennom nervesystemet inntil man skjønner at man atter en gang bare sitter fast i bunnen. I dag er det oppdrettskveite som ligger lekkert på isen i fiskediskene, og 8

9 Gud, ditt dyre navn og ære. I samme slengen tar han også med både nisa og makrellstørja (tanteyen): samt og tanteyen, som løber leyen, steenbid og skreien og torsk og seien og nise. Dette er vel å merke den opprinnelige versjonen. I den norske kirka var liksom ikke steinbiten og nisa og makrellstørja religiøse nok, derfor ble denne strofen fjernet. Men for Petter Dass var også fiskene en del av Guds hellige skaperverk, og derfor hørte steinbiten like mye hjemme i kirka som lammet og duen. for den ukyndige er kanskje dette bare en fisk blant andre. Men den som har sine fisker-gener intakt, kaster gjerne et ekstra blikk på utstillingskveitene, for dette er virkelig et vidunder av en fisk, dyrket og beundret i tusenvis av år. Laks og hyse La oss vende tilbake til Hr. Petter, for han har flere fisker han vil vise fram. Som en konferansier på en scene presenterer han oss for sine artister: Laksen, som i sin skjorte av sølv vandrer oppover elvene der den blir tatt i ruser av bøndene. Fru Hyse, med flekken bak øret, en bortskjemt og finspist dame som helst vil ha skjell til agn. Hun er dessuten litt tørr i fisken Tegning: Karl Erik Harr og bør derfor serveres med mye smør. En annen vanskelig dame er håkjerringa, som til forskjell fra kjerringer flest har alle sine sylskarpe tenner i behold. Så steinbiten, som ifølge Petter Dass ser så ille ut at man kunne tro den har pådratt seg franzosen, syfilis. Men, legger dikterpresten til, heldigvis er den bedre i siun end i røn, den smaker bedre enn den ser ut til. I moderne tid har enkelte hevdet at steinbit tidligere ble betraktet som uspiselig ufesk langs kysten, men det stemmer ikke, det har vi altså dikterprestens egne ord for. Såpass begeistret var Petter Dass for steinbiten at han endog tok den med, sammen med torsken og seien, i sin mest kjente salme, Herre Silda Silda får også behørig omtale av Petter Dass. I begynnelsen av Nordlands Trompet inviterer forfatteren sine lesere til et måltid, og der vil han bl.a. servere den slags sild han kaller for Bondegods, dvs. sild som er så lett saltet at den har surnet i tønna. Dette i kontrast til den fullsaltede spekesilda som ble kalt Kjøbmandsgods eller Christianiagods. Skikken med å la silda surne oppsto sannsynligvis fordi salt, middelalderens hvite gull, var dyrt og dårlig. Etter at saltet ble billigere og bedre, fortsatte norske bønder imidlertid med å spise den surnede silda, Bonde godset, for nå var de blitt vant til den og ville ikke ha noe annet. Skikken ble borte først mot slutten av 1800-tallet, blant annet fordi det oppsto (feilaktige!) rykter om at den sure silda kunne føre til spedalskhet. Varianter av denne tilberedningsmåten har overlevd fram til i dag, bl.a. i svenskenes beryktede og i Nord- Sverige høyt elskede! surströmming, og i den norske rakørreten. Nå er det selvsagt ikke bare Petter Dass som har skrevet om silda, for silda har en sentral posisjon i norsk kystkultur, i norsk folkeliv og i norsk historie. Som ingen annen fisk har silda hatt evnen til å skape store og 9

10 små samfunn, noe som Bjørnstjerne Bjørnson ganske presist peker på i romanen Fiskerjenten: Hvor silden i lang tid har hatt stadig innsig, danner sig etterhånden en by når leiligheten for resten er der. At dette stemmer, har vi mange bevis på; det er ikke uten grunn at det sies at både Stavanger og Haugesund og Bodø og Harstad er bygget på sildebein. Og den som kjenner Hamsuns nordlandsromaner, vet at også der dukker sildstengene opp når det virkelig trengs, både for den sindige Benoni og for den uansvarlige eventyreren August. På og 1700-tallet la norske forfattere fram ulike fantasifulle forklaringer på hvor silda kom fra, for de veldige sildestimene som årlig søkte inn mot kysten av Norge, ble med rette oppfattet som et av naturens store undere. Silda ble først og fremst oppfattet som et direkte redskap for Guds vilje, og når silda endret sine gamle vandringsveier og la et distrikt brakk, ble dette oppfattet som Guds straff for all umoralen på vedkommende sted. Moderne fiskeriforskning har etter hvert kommet fram til mindre morsomme, men til gjengjeld mer pålitelige, forklaringer på sildas vandringer. Du spralende sei... Den fisken som får den mest kjærlighetsfylte omtalen i Nordlands Trompet, er seien, som skildres som en del av den nordnorske sommeren, med sol over grunnene der fisken danser: Du spralende Sey! see jeg nær hadde glemt Din hoppende Springen og lystige Skiemt Udi mine Skrifter at teigne. Hvor smuk er din Dantz alt om Mid- Sommers Tiid, Naar Solen er skinnend og Vejret er blid, Et Menniskes Hierte maa qveigne! Det Petter Dass her forteller om, er gjenkjennelig for alle som har vokst opp ved kysten; seien er jo egentlig vår felles barndomskamerat som har fylt somrene med både lek og spenning. Det begynner med at vi ligger på ei kai med knappenålsangler og fisker fingerlang småmort. Så vokser vi til og får være med ut i båt for å dorge småsei langs land. På den måten fungerer seifisket som en utmerket lokal fiskerskole. Det er et fiske som foregår i godt vær på sommerstid, med enkelt utstyr, og der både gutter og jenter lærer seg å være i båt, lærer seg å passe bruket, lærer seg med ene og lærer seg å behandle fisken med bløgging, sløying og filetering. Og så en vakker dag, i begynnelsen av tenårene, er den store dagen kommet da vi endelig får vår første skikkelige storsei og tar den inn i båten uten hjelp av noen voksne. Om havet er en skole, så er robåten et utmerket klasserom, slik den har vært i hundre vis av år: Hvor mange bestefedre har ikke sittet der med sine barnebarn og sosialisert dem inn i fiskeryrket, lært dem å passe båt og bruk, lært dem å legge merke til naturen rundt seg, lært dem å kjenne fiskeplassene på heimsjøen ut og inn. Og når fisken ikke biter, er det rom for prat og historier og skrøner og gåter, for å få tida til å gå. Seien er i det hele tatt en gave til kystbefolkninga. En ting er nå dens rolle som hverdagshelt på middagsbordet, billig, god og anvendelig til alt. I tillegg kommer dens perfekte vekselbruk med torsken. Når våren kommer og torsken ikke er i full vigør lenger, da kommer seien. Nu e han kommen, roper naboene til hverandre, og da kan det selvsagt være tjelden de snakker om, men like gjerne er det småseien, det viktigste av alle vårtegn. Humør Detaljkunnskapen og humøret i det Petter Dass har skrevet om de ulike fiskeslagene, står i en særstilling i norsk litteratur. Men selvsagt er det også andre forfattere som har skrevet om fisk og om det tette forholdet mellom mennesker og hav, mellom folk og fisk. En av disse forfatterne er Andreas Markusson fra Ofoten. I en romantrilogi fra begynnelsen av 1930-åra, etter krigen omarbeidet til dobbeltromanen Fiskere I II, har han skrevet nært og sakkyndig både om debatten rundt motoriseringa av fiskeflåten etter 1905, og om den begynnende organiseringa av fiskerne, en prosess som førte fram til Norges Fiskarlag og til dannelsen av Råfisklaget i Markusson skildrer også det omslag i fiskernes menta litet som organiseringa bygger på, nemlig at om man er konkurrenter ute på feltet, så må man stå samlet på land, for det er egentlig der lotten avgjøres. For fiskere som hadde konkurransen med de andre i blodet, og som trodde at om man bare fraktet nok fisk på land, ville velstanden komme, var det en ganske smertefull prosess å venne seg til denne nye måten å forstå seg selv og sin rolle som fisker på. Respekten for det hverdagslige Er norsk fisk blitt for hverdagslig og for kjedelig? Må fisken være servert på utenlandsk vis for å være interessant? Ja, muligens, for det viser seg at ungdom som trekker seg gjespende vekk fra de tradisjonelle norske fiskerettene, de setter seg gladelig til bords i sushi-restaurantene for å spise rå kveite, ja, de er endog villige til å betale en hundrelapp for en liten bit rå breiflabblever! Når de ser hvor mye det koster for en liten munnfull, forstår de jo at dette er så fint at det MÅ de bare forsøke. Vil det være vanskelig å gjøre dem like entusiastiske for tradisjonelle måter å spise fisk på? Kanskje noen elementære kunnskaper ville hjelpe? I første omgang kan vi jo sørge for at all norsk ungdom lærer seg å se forskjell på torsk og sei. Så kan vi ta de øvrige fiskeslagene og deres personlighet og deres fascinerende kulturhistorie etter hvert. 10

11 Råfisk på første Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Foto: Scanpix hånd i 70 år Av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen Når Norges Råfisklag nå runder 70 år, er det som en høyst oppegående jubilant. Med råfisklovens intensjon og formål som utgangspunkt har 70-åringen vist evne til å møte stadig nye utfordringer fra en krevende, mangesidig og ofte turbulent næring. Laget har bidratt vesentlig til å skape trygghet, ikke bare for fiskere, men for alle som bor langs kysten fra Nordmøre og nordover. Norges Råfisklag står derfor i første rekke blant dem som har sørget for lys i husan. Råfisklaget har som få andre i næringen hatt en viktig rolle knyttet til samfunnsnyttig virksomhet. Laget har bevilget penger og på andre måter støttet opp om mottaksstasjoner, serviceanlegg, ismaskiner, egnebuer og velferdsstasjoner. Sponsing av idrettsutøvere i fiskevær, støtte til museer for å ta vare på redskaper og tradisjonell kunnskap om næringen, bidrag til humanitære organisasjoner og faglig kurs, blant annet om råstoffbehandling og kvalitet, er andre eksempler på lagets faglige og samfunnsbyggende virksomhet. Det står respekt av Norges Råfisklags 70-årige virksomhet som et talerør for fiskernes interesser og som en forvalter av fiskets grunnlov råfiskloven. Regjeringen ser verdien og nytten av virksomheten og har i Soria Moriaerklæringen slått fast at råfiskloven og deltakerloven skal opprettholdes. Færre fiskere og økte fangster Siden Råfisklaget ble dannet i 1938 har det preget næringen og samfunnsutvikling. Årene etter krigen var merket av gjenreisningspolitikken og modernisering av en teknologisk sett enkel næring. Ser vi på utviklingen i de siste 25 årene er tallet på fiskere og fiskebåter i dag blitt vesentlig redusert samtidig som gjennomsnittlig årlig fangst per fisker har økt betydelig. Næringen har vært gjennom en omfattende modernisering og rasjonalisering, både hva gjelder fartøy og utstyr. Det har ofte stått strid om hvor berettiget Råfiskloven er og derved også om salgslagenes virksomhet. Fra slutten av 1980-årene, i tiden etter at Moxnesutvalget hadde lagt fram sin innstilling, var det et sterkt fokus på liberalisering og endring av næringens rammebetingelser. Tilvirker loven ble avskaffet, Eksportloven endret og floraen av eksportutvalg omgjort til et stort felles eksportutvalg. Vi så speilvending av Sjøgrenseloven og bortfall av kjøpergodkjenning og pristilskudd. Flere av endringene kan spores tilbake til et behov for harmonisering av vårt regelverk med EFTAs og EUs regelverk, og til forhandlingene om EØS-avtalen. Speilvendingen av sjøgrenseloven bidro til at store kvanta russiskfanget torsk ble levert i lagets nordligste område. Ut over 1990-tallet, og et stykke inn i det nye årtusen, skulle dette komme til å prege næringen og kystsamfunnene, særlig i Øst- Finnmark. Både på godt og ondt. Fra å være en kilde til økt verdiskaping og aktivitet i mange fiskevær, til en situasjon preget av tung omstilling etter hvert som de russiske landingene ble færre og færre. Viktigst fremover - miljøhensyn og bærekraftig ressursforvaltning Modernisering og effektivisering av fiskeflåten har ført til et for høyt beskatningsnivå og skapt behov for tiltak for å gjenoppbygge og beskytte bestandene. For om lag tretti år siden ble fiskebestandene forvaltet slik at det optimale uttaket av den enkelte bestanden lå innenfor rammer som førte til at bestanden ikke kollapset. Tidshorisonten i datidens forvaltningsstrategi var forholdsvis kort og ikke sammenlignbar med dagens 11

12 mer langsiktige og samfunnsøkonomisk baserte forvaltningsstrategier. I dag står vi foran store utfordringer når det gjelder å se uttaket av den enkelte bestanden i en helhetlig sammenheng der biodiversitet og bevaring av sårbare og viktige økosystem er utslagsgivende. I Soria Moriaerklæringen har regjeringen slått fast at den vil føre en fiskeri- og havbrukspolitikk som legger til rette for en langsiktig og miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet, og som samtidig bidrar til en rettferdig fordeling av ressursene. Vi ser en voksende internasjonal oppmerksomhet om våre nordlige farvann. Konkurranse om fiskeressursene og klimaendringer, illustrert ved stigende havtemperatur og isfrie polområder, preger dagens nyhetsbilde. Havdebatten i FN og EUs utarbeidelse av en overordnet maritim politikk, viser med all tydelighet at det dreier seg både om globale miljøinteresser og om strategiske næringsinteresser. Her ligger også betydningen av vårt arbeid for å bekjempe det ulovlige, uregulerte og urapporterte fisket i Barentshavet. Vår legitimitet vil i så måte være påvirket av i hvilken grad vi klarer å feie for egen dør og gripe fatt i overtredelser i vår egen næring. Fiskeri- og kystdepartementet er et miljødepartement med et særlig ansvar for miljøet i havet. Forvaltning av levende marine ressurser og deres leveområder, sjøtransport og sjøsikkerhet, samt oljevernberedskap, er sentrale oppgaver. Enkelte oppgaver har vi delegert til Fiskeridirektoratet, Kystverket og salgslagene herunder Norges Råfisklag. Departementet har lagt frem forslag til ny Havressurslov. Denne ble behandlet og vedtatt av Stortinget 28. april i år. Loven betyr en mer helhetlig tilnærming til forvaltning av viltlevende marine ressurser sammenlignet med saltvannsfiske loven. Den vil gjelde for alle marine ressurser, fra hval og til de minste levende organismer i havet, og omfatter alle aktiviteter knyttet til utnytting av disse ressursene. Altså ikke bare knyttet til fiske og fangst. Loven inneholder også bestemmelser som vil bidra til å styrke kampen mot ulovlig fiske, og vil derfor bli et bedre redskap enn det vi har til rådighet i dag når vi skal bekjempe det ulovlige fiske i Barentshavet. Å virke for et sunt og godt miljø og en bærekraftig ressursforvaltning må, etter mitt syn, bli næringens og fiskeriforvaltningen viktigste hensyn i årene fremover. Lokal verdiskaping, sysselsetting og bosetting må være sentrale og førende mål i fiskeripolitikken. Det må ikke igjen bli slik at bedriftsøkonomisk lønnsomhet alene skal være det styrende prinsippet. Fiskerinæringen har i århundrer vært viktig for sysselsetting og bosetting langs kysten. Mye har endret seg de siste tiår, men fiskerinæringen er fortsatt det fundamentet mange kystsamfunn hviler på. Sunn, trygg og god sjømat næringens omdømme Produksjon og leveranser av sunn og 12

13 Foto: Kjell Ove Storvik, Eksportutvalget for fi sk god sjømat baserer seg, foruten miljø og bærekraft, på forbrukerfokus og markedskunnskap, produktutvikling og ikke minst kvalitetsarbeid gjennom hele verdikjeden fra fisker til forbruker. Og det dreier seg om etikk. Fra tid til annen er det oppslag i pressen som forteller om et sjokkerende likegyldig forhold til kvaliteten på råstoffet, og til det faktum at det tilbys som mat til folk både her hjemme og til store deler av verden. Det er nylig blitt vist frem bilder av råtten sei som etter sigende var klar for eksport selv om Mattilsynet tidligere hadde konstatert at partiet skulle destrueres. Det er utrolig trist å se slike oppslag fordi det påvirker folks syn på næringen, og på fisk som sunn og god mat. Nesten enda tristere er det å høre at Mattilsynet vurderer å måtte være tilstede når pålagt destruering skal gjennomføres for å forsikre seg om at det blir gjort! Kvotejuks Det er ikke bare fiskekjøpere og industri som bryter forskrifter og setter næringens omdømme på spill. I det samme tidsrom i vår kunne en også lese i pressen at hele 60 brudd på kvote- og omsetningsbestemmelsene var anmeldt i våre tre nordligste fylker. Enkelte av disse sakene dreide seg både om kvotejuks og om store mengder fisk som sto usløyd og uten kjøling på kai i flere døgn. Det skal ikke mye kunnskap eller fantasi til for å skjønne at slik behandling ikke gir grunnlag for leveranser av mat av topp kvalitet. En slik opptreden rammer selvsagt flere enn de som jukser. Langt de fleste fiskere og kjøpere forholder seg til gjeldende forskrifter og retningslinjer og inntar en langsiktig og profesjonell holdning til kvalitetsarbeidet. Jukserne vil med sin virksomhet ramme lovlydige yrkesbrødre og -søstre på flere måter. På den ene siden stjeler de fra fellesskapet ved å hente ut mer enn sin tilmålte andel, og på den annen side forringer de betydningen av den kvalitetsskapende virksomheten som næringen legger vekt på. Ulovlig fiske redusert Regjeringen har lagt stor vekt på å bekjempe juks og svindel internasjonalt. Det er lagt ned mye arbeid og bevilget store beløp for å styrke det internasjonale samarbeidet på dette området. Økt kontroll til havs og ikke minst i forbindelse med lossing har gitt resultater og redusert omfanget av det ulovlige fisket i Barentshavet. Skal vi kunne fortsette vår innsats på dette området med troverdighet, forutsetter det at vi rydder opp og sørger for orden i eget hus. Det handler om forvaltningens renommé og troverdighet. Det handler samtidig om miljø og bærekraftig forvaltning. Et uregulert, ulovlig og urapportert fiske vil gjøre bestandsestimater mer usikre. Når det ulovlige fisket blir så omfattende som tilfellet tidligere var i Barentshavet, må dette få en negativ innvirkning på det lovlige fisket i regionen. Det vil ha sosioøkonomiske konsekvenser ved at sysselsettingen svekkes, noe som vil bidra til å gjøre regionen til et mindre attraktivt sted å bo. 13

14 Bruk hele fisken En annen aktuell og viktig utfordring som preger både forvaltning og næring, er å få størst mulig verdiskaping ut av hvert kilo tilgjengelig marint råstoff. Det handler om å ta hele fisken i bruk filet, skinn, hode, magesekk og andre innvoller og bein alt! Det handler om å utvikle nye produkter og å høste av ressurser som vi i dag har liten erfaring med å utnytte. For å lykkes i kampen om forbrukernes gunst er forvaltningen men særlig næringen også avhengig av kunnskap og kompetanse for å ligge i forkant. Næringen er som samfunnet for øvrig, i stadig endring. På nær sagt alle områder må vi myndigheter og næring satse på en fortløpende kompetanse heving. Fiskeri- og kystdepartementet har vært, og vil fortsatt være et viktig forsknings- og utredningsdepartement. FoU-innsatsen har vært utslags givende for vår evne til å løse tidligere tiders utfordringer og slik må det fortsatt være. Fiskerinæringen og andre brukere av havet På toppen av det hele ser vi at annen næringsvirksomhet kaster sitt blikk på havet, fiskerinæringens arbeidsplass. At hav og fjorder også er transportårer, er vi vant til og det kan, med enkelte alvorlige og beklagelige unntak, sies at denne kombinasjonen blir tilfredsstillende håndtert. Det er imidlertid en jevn tilgang på andre næringsinteresser som ønsker å slippe til der fiskeri og skipsfart har vært nærmest enerådende i om lag tusen år. I snart 40 år har det vært petroleumsvirk somhet på store deler av norsk sokkel. I forbindelse med at det har blitt åpnet for nye områder for leting etter olje og gass, har seismikk og undersøkelsesvirksomheten medført konflikt. Vi ser også økt interesse fra reiselivsnæringen og fra energisektoren som har planer om vindmølleparker til havs. Dette stiller krav til myndighetene om å utarbeide gode planverktøy, som forvaltningsplanen til Barentshavet og Lofoten. Og det krever vilje til dialog mellom de berørte næringene. Vi må stokke beina slik at vi fortsatt kan høste av fisken i havet etter at oljen og gassen tar slutt. Samtidig har kysten særlig i Nord-Norge et skrikende behov for nye næringer og ny aktivitet. Fiskerinæringen vil fortsatt være selve årsaken til at det bor folk på Senjakysten og Vannøya, men fiskerinæringen kan ikke alene sikre framtidige arbeidsplasser til kystungdommen. Kystsamfunnene trenger flere bein å stå på. Ut av det lukkede rom Fiskerinæringen har oppholdt seg lenge i det lukkede rom. Med det mener jeg at næringen og myndighetene tidligere har hatt anledning til å utforme strategier for høsting av fellesskapets ressurser, uten innblanding fra andre miljøer og aktører. I noen år nå har vi sett stadig flere eksempler på at nye aktører trer inn på våre enemerker. Miljøorganisasjoner, lokalpolitikere og politiske ungdomsorganisasjoner, forbrukerinteresser, detaljister og supermarkedkjeder, og mange flere forlanger å bli hørt og å få være med i forvaltningsarbeidet. Bærekraftig forvaltning, kvalitet og et dynamisk og bredt varesortiment er fortsatt viktige og styrende premisser, men andre hensyn tvinger seg frem med økt kraft, så som krav om etisk produksjon og hensynet til dyrevelferd. Dette gjenspeiler en generell trend og forteller om betydningen av et åpent og gjennomsiktig samfunn der flest mulig berørte skal kunne bli hørt i saker av felles interesse. Jeg ønsker denne utviklingen velkommen, og jeg ser det som helt naturlig, riktig og nødvendig at f.eks. lokalpolitikere er opptatt av forvaltningen av våre marine ressurser. Med Råfisklaget inn i fremtiden 2007 ble et godt år for fiskerinæringen. I forhold til året før kunne Norges Råfisklag notere hele 12 prosent verdi økning av fangstene levert i lagets distrikt. Den samlede verdien nådde rekordhøye 6,6 milliarder kroner hvorav norske fiskere sto for 5,1 milliarder kroner. Den forrige rekorden for verdien av norske leveranser på 4,7 milliarder kroner er om lag 10 år gammel. Fiskerinæringen er dynamisk og konkurranseutsatt. Internasjonal politikk og globale økonomiske forhold bidrar til å skape rammevilkår som vi her i Norge i liten grad kan påvirke. Konkurranse i markedene er næringen vant til, i produsent- og detaljistsegmentene og etter hvert også i råvareleddet. Konkurransen kommer også fra råvarekilder som tidligere ikke var interessante eller tilgjengelig fra for eksempel Alaska pollack og asiatiske oppdrettsarter som Pangasius og Tilapia. Derfor er kampen mot det ulovlige fisket, fokus på kvalitet og etisk forsvarlig produksjon, samt innsatsen for å utnytte hvert kilo tilgjengelig råstoff optimalt, så utrolig viktig. Særlig for folk og samfunn langs kysten. Forbrukerkrav og miljø Det er særlig to trender som vil prege næringen i stadig økende grad: forbrukerkrav og miljøhensyn. Sammenhengen mellom disse to er åpenbar. Stadig flere forbrukere, i første omgang fra kjøpekraftige og modne markeder, krever at mat varetrygghet, bærekraftig forvaltning og krav til etisk fangst og produksjon skal være dokumentert. Norges Råfisklag har fanget opp disse trendene. Laget har min fulle støtte når det satser på å utvikle en norsk miljø standard for å kunne dokumentere at norsk fisk er sunn og god mat basert på lovlig og bærekraftig utnytting av en fornybar ressurs. Jeg gratulerer hjerteligst med 70-årsjubileet! 14

15 Siste Fiskeribladet Av Svenn A. Nielsen Det er hektiske timer i redaksjonslokalene til Fiskeribladet i Harstad. Det aller siste rene nummer av avisen ligger i bunker på disken i resepsjonen. Over datamaskinene svetter journalister som nå skal lære seg et nytt system. Neste nummer er bare dager unna, men da er sammenslåingen med Fiskaren et faktum, og til da må det nye datasystemet være i alle fall sånn noenlunde innarbeidet. Gunnar Grytås, mangeårig og høyt respektert fiskerijournalist og politisk redaktør svarer slik på spørsmålet om han har lært noe nytt i dag: Ja, og om jeg lærer det en gang til, vil det være like nytt da også. Gamle og velprøvde journalistfingre har ikke alle like lett for å tilegne seg nye datatider med et felles system tilpasset tekst og bildeutveksling i Norges Handels og Sjøfartstidendes datasystem. Jeg startet med skrivemaskin, manuell sådan, og har siden jobbet med mange slags systemer, men data er van skelig, sukker redaktør Terje Jensen, som ikke er i tvil om at Fiskeribladet/Fiskaren nå står foran en ny tid med nye og spennende muligheter. Jeg tror vi skal beholde identiteten vår, men samtidig bli en del av et mye større mediekonsern både nasjonalt og internasjonalt, sier han bestemt. Internasjonalt kobles de to avisene som nå slås sammen til store fiskeriaviser som Fishing News International og Fish Farming International etter Handels- og Sjøfartstidendes oppkjøp i Storbritannia. Aviser i vår egen bransje som vil gi oss mye, sier Terje Jensen. Han ble på mange måter kastet inn i den sterke omstillingen som en fusjon er, da han i fjor på sparket, måtte overta redaktørrollen etter at Harald Berg som ble syk. Det var for om lag 10 år siden Fiskeribladet virkelig ble satt på prøve. Da etablerte Fiskaren seg også i Nord- Norge. Ennå levde Fiskeribladet på et opplag hovedsakelig kjøpt av Norges Råfisklag. Et opplag på godt over Men vi spisset oss og ble bedre, og fra 2004 gikk vi også over til markedsstyret abonnementsordning. Vi måtte ringe alle våre abonnenter og spørre dem om de var villige til å betale for et blad de så langt hadde fått gratis. 15

16 I det siste nummeret hedrer Fiskeribladet sin grunnlegger, Freder Fredriksen, gjennom å trykke den aller første lederen han skrev i det aller første Fiskeribladet den 23. januar der legger han vekt på at Fiskeribladet skal være en avis som orienterer: Om problemer for fiskerinæringen, om gjenreisningsplaner og meldinger om fremskritt på det tekniske området, om eksportproblemer, handelsavtaler, orienteringer om priser og samarbeidet innen fiskernes og tilvirkernes organisasjoner. Ennå sitter Freder Fredriksen i veggene. Både Terje Jensen og hans forgjenger Harald Berg og dagens markedssjef, Bjørn Solstrand, ble ansatt av den legendariske avispioneren. Og det var også i hans ånd da Fiskeribladet som den aller første avis i Norge besøkte Russland like etter president Gorbatsjovs tale om glasnost og perestroijka. Terje Jensen har vært redaktør under fusjonsprosessen. Alle foto: Svenn A. Nielsen. Bjørn Solstrand etter 45 år i Fiskeribladet har han nå gått over i pensjonistenes rekker. Vi besøkte Sevryba, det gigantiske fiskerikonsernet med over 8000 ansatte og kjørte rundt i redaktørens hvite Mercedes, minnes Terje Jensen. Han legger til at det var en naturlig del av Fiskeribladets virksomhet da, og at det er like naturlig å følge dette sporet i dag da Barentsregionen er Europas sterkest voksende økonomiske område. Med fusjonen av Fiskeribladet/Fiskaren etableres det for første gang på lenge en ny riksdekkende avis i Norge. En avis som er til stede med lokalkontor på Hvalar i Østfold, i Bergen, Ålesund, Bodø, Lofoten, Vesterålen, Harstad, Tromsø og Vadsø. Harald Berg tok avskjed med kollegene, men vil nok ennå fra tid til annen være å se i redaksjonslokalene i Harstad. Kanskje skriver han en og annen sak også. Det var en tøff omstilling. Den stanset heller ikke opp, men fortsatte med at Fiskeribladet måtte kvalifisere seg til pressestøtte. Det fordret utgivelser tre ganger i uken mot to før. Det gikk bra det også, økonomien viste gode tall og da man for vel ett år siden gjennomføre en markedsundersøkelse, viste den et solid potensiale for vekst. Vi trodde vi kunne ta opp kampen med Fiskaren, men fikk i stedet meldingen om at vi skulle fusjoneres, smiler redaktør Jensen, og medgir at det kom litt overraskende på de ansatte, og også skapte en smule støy. Vi skal bli større, vi skal favne bredere, men vi skal fortsatt være Fiskeribladet med hovedvekt på Nord- Norge og fiskeristoffet, sier Terje Jensen som ser mange nye og spennede utfordringer for den gjenskapte sammenslåtte avisen. Gammelredaktør før tiden Harald Berg ble gammelredaktør før tiden. 61-åringen la inn årene etter at han først fikk en prolaps som resulterte i følelsesløse fingre og føtter og deretter ble rammet av et mildt slag. Mer enn 50 sting langs ryggraden fra nakken og nedover forteller om den alvorlige operasjonen han måtte igjennom. Tirsdag 29. april spiste han imidlertid pizza med sine tidligere medarbeidere, del- 16

17 te en vannbakkels med krem og en god kopp kaffe i spiserommet hos Fiskeribladet i Harstad. En moderat feiring av fusjonen med Fiskaren midt i en travel hverdag hvor alle skulle kurses i nye datasystemer. Jeg har min siste dag i huset nå, men jeg må bare si at det har vært en fantastisk tid, sa han lett rørt i en kort tale, og la til: Nå ja, det kan nok hende jeg stikker innom. Harald Berg overtok redaktørstolen etter Rolf Arvola i Til sykdommen rammet ham i fjor hadde han ingen andre planer enn å bidra til å gjennomføre fusjonsprosessen. Når det ble som det ble er han full av lovord og roser Terje Jensen, etterfølgeren som på kort varsel ble kastet inn i redaktørjobben og måtte overta hele fusjonsprosessen. Terje har gjort en kjempejobb, slår han fast. Harald Berg tror fusjonen kommer til å skape et flott avisresultat selv om det er to organisasjoner som har kriget i avismarkedet som nå skal jobbe sammen. Selv har han ledet avisen gjennom omstillingen fra kjøpt opplag på til et markedsbasert opplag som kom helt ned i før det igjen begynte å stige. Han har jobbet frem, sammen med en fantastisk stab, understreker han, ei avis som har økt antallet utgivelser fra to til tre i uken, og som har kvalifisert seg for pressestøtte og maktet å skape overskudd. Vi økte produktiviteten med en tredjedel uten å ansette en eneste ny medarbeider. Noen har sagt at dette var den mest ekstreme øvelsen noen i norsk presse har gjort. Jeg vet ikke om det er sant, men artig var det, selv om det kostet mye, sier han med synlig stolthet. Han har også godord om Råfisklaget: Råfisklaget var en god eier. Blandet seg ikke inn i redaksjonelle avgjørelser. Uproblematisk var det like vel ikke. Abonnementsprisen ble jo bestemt av Råfisklaget, og gikk avisen med overskudd ett år, ble prisen satt lavere neste år. Det var jo derfor også et slags nullsumspill. Enkelt var det heller ikke da Fiskeribladet måtte ta ringerunden til samtlige abonnter og spørre om de var villige til å betale for det de så langt hadde fått gratis. Harald Berg ser selvsagt det samme som alle andre observerer at det stadig blir færre akører i fiskerinæringen. Ikke minst dette har ført til behovet for å slå sammen ressursene også på avisfronten. Gjennom flere tiår har Harald Berg levd med fiskerinæringen og skrevet om den. Også der har omstillingene stått i kø. Jeg tror det nå er viktig at næringen kan få stabile vilkår. At det skapes litt ro slik at man kan ha en viss sikkerhet for hva morgendagen vil bringe. Noen bommet nok litt i struktureringen og mange av dem som var skeptiske har tjent gode penger. Dette er et paradoks, og jeg tror ikke alle mener det samme om dette tema som de gjorde for bare få år siden, smiler han. Næringen er, slik han ser den, blitt mer markedsorientert, og han mener også å merke en sterkere bevissthet rundt kvaliteten. Men det er ikke enkelt å holde fokus på kvalitet når et lite distrikt opplever et klondyke av et fiske, slik vi har sett flere steder i år, legger han til. Harald Berg tar jakken på, stikker hodet inn gjennom kontordørene og ønsker sine tidligere medarbeidere en god dag. Så snur han må innom kontoret, som han ennå ikke har ryddet, en tur til før han finner utgangsdøra. Jeg kommer nok til på bruke noen uker på ryddesjauen. Så fort blir de ikke kvitt meg, småler han før ytterdøren klikker igjen bak ham. 45 år i Fiskeribladets tjeneste Den spenstige kroppen rører seg ennå lett. Man kan ikke se det utenpå ham, men markedssjef Bjørn Solstrand har vært i Fiskeribladet i 45 år. Snart, ganske snart, er han pensjonist. Småbruket hjemme i Vesterålen skapte noen fysiske forutsetninger som jeg har forsøkt å ta vare på, forklarer han, når jeg ber om oppskriften på den ungdommelige kroppen. De var fem søsken, bare gutter hjemme, og når far var på fiske, var det guttenes ansvar å ta vare på småbruket. Ikke sjelden måtte seksåringen Bjørn opp klokka seks om morgenen for å dra slipsteinen. Jeg er også glad i skog og mark og bruker det mye. Så har jeg prosjekter gående. Jeg liker å organisere det jeg skal gjøre som prosjekter. Kona og jeg har overtatt hjemgården hennes ved Tjeldsundbrua, et våningshus fra 1880-årene. I fjor laget vi veranda, i år skifter vi tak. Gode prosjekter, sier mannen som har innehatt en rekke funksjoner i Fiskeribladet på markeds- og administrasjonssiden. Jeg husker det godt. Jeg ble ansatt 1. desember Det skjedde på Grand hotell i Tromsø. Salgssekretær, ble jeg kalt. Siden ble jeg annonsesjef, og da Freder Fredriksen, han var både redaktør og daglig leder, gikk av i 1986, ble jeg disponent. Siden ble stillingen som daglig leder igjen tillagt redaktøren, og da ble jeg markedsleder, forteller Solstrand. Omstillinger har egentlig, når han tenker etter, vært en del av livet i Fiskeribladet, og den siste nå, fusjonen med Fiskaren, ser han heller ikke mørkt på selv om han ikke skal være med og styre prosessen. 17

18 Samfunnsbygger Av Gunnar Grytås Ved inngangen til 1990-tallet var det en tidvis livlig debatt om Norges Råfisklag sin rolle som samfunnsbygger. Det lå noe ubetinget positivt i det ordet, og det hadde god klang for mange. I dag snakkes det ikke like mye om å bygge samfunnet. Stadig flere nøyes med å omtale seg sjøl som samfunnsaktør. Men hva gjør en aktør? Bygger opp, eller river ned? Striden for 15 år siden gjaldt om Råfisklaget var på vei ut av rollen som samfunnsbygger. Delvis fordi eierne, det vil si de fiskerne som hadde makt i laget, ønsket det. Men også fordi det på den tiden var andre som både ville skrive om historia, ta kontroll med regien og sparke ut noen av de gamle skuespillerne. Langt på vei var det også det som skjedde. Det var relativt tett mellom endringene: Lovendringer i kø Sjøgrenseloven ble speilvendt, slik at utenlandske fartøy kunne levere fangster i Norge. Eksporten av fisk ble frigitt, og tilvirkerloven ble opphevet. I forkant av Norges deltakelse i EØS-samarbeidet ble flere viktige poster i fiskeriavtalen fjernet. Det ble rett og slett forbudt å dekke ulike former for tap over avtalen, noe som i stor grad ble gjort før. Dette var ei av flere årsaker til at den årlige støtten gikk kraftig ned, men det var også andre. Da Norge ble medlem i EØSsam arbeidet i 1994 ble regelverket for utenlandske investeringer i fiskerinæringa liberalisert. Bare Råfiskloven unngikk større endringer, og til tross for omstridt modernisering og tilpassing kom salgslagene ut av denne perioden stort sett med fiskernes grunnlov i behold. Likevel ble både lovendringene og de nye internasjonale avtalene oppfattet slik at de gikk i mot fiskernes interesser. Dette ble også understreket ved at Fiskeridepartementet både under høyremannen Svein Munkejord og sosialdemokraten Oddrun Pettersen var helt tydelige på at de ønsket en sterkere organisasjon for fiskeindustrien. Under NHO-paraplyen ble Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening en realitet. Myndighetenes støtte kom klarest til uttrykk da de godkjente at FHL fikk ta opp et millionlån fra Eksportutvalget for fisk som egentlig hadde helt andre oppgaver. Motparten la nok merke til det som skjedde, men avsto fra altfor høylydte protester. Av gode grunner. Dobbeltroller og tillitsvalgte aktører med to hatter var jo ikke akkurat noe nytt. Ordskiftet om norsk fiskeripolitikk var ikke mindre hektisk på 90-tallet 18

19 eller bare aktør? enn ellers, men debattantene måtte lære noen nye ord. Det handlet om globalisering og markedstilpasning. Strippet for statstøtte På 1990-tallet lærte næringa hva globalisering egentlig var for noe. Nesten strippet for statsstøtte måtte inntektene hentes fra havet og bare der. I EU-kampen ble det hevdet at det ville bli store problem med å selge norsk fisk uten tollfri adgang til Vest-Europa. Det stemte ikke. EU hadde, i likhet med resten av verden, underskudd på fisk. Priskurvene for råstoff, for halvfabrikata og ferdigvarer kunne fortsatt gå i bølger, men hovedtendensen var positiv. Kysten i nord ble preget av dette. Russland mistet grepet på den enorme trålerflåten i Murmansk, Arkhangelsk og i Østersjøen. Russiske fangster fra Barentshavet ble landet over hele Europa, men en stor del kom til Nord-Norge. Omsetninga til Norges Råfisklag passerte seks milliarder i 1998 og holdt seg over dette nivået i fire år på rad. Det kunne både laget og enda mer norsk fiskeindustri takke russerne for. Landingene av russisk fisk var på det meste tonn i året, for det meste torsk. Og i de beste årene var verdien rundt to milliarder kroner. Mellom 25 og 35 prosent av landingsverdien var basert på russisk fiske og det handlet i hovedsak om ferskt råstoff som hadde stor betydning for arbeidsplassene. Mens den russiske ferskfisken var relativt billig, ble det betalt mye mer for fryst fisk. Trålere og autolinebåter satset på det nye globale markedet og fikk priser som fortonte seg eventyrlige. Fisken ble like gjerne solgt som råstoff til anlegg i Kina, Polen, Portugal som Ålesund. Det var alltid noen som hadde råd til å betale litt mer. Bare ikke i Nord-Norge. Russetorsk og leveringsplikt Sjøl om mange av trålerne var eid av fiskeindustrien og hadde leveringsplikt hjemme, var omstillinga uproblematisk så lenge de kunne etterfylle med russisk ferskfisk. Det gikk bra helt til russerne hadde fått penger nok til å bygge frysetrålere de også. I dag er landingene av russisk ferskfisk i Norge jamngodt med ingenting. For havfiskeflåten var dette ei naturlig markedstilpasning, men for fiskeindustrien og kystflåten ble den tildels svært problematisk. Bedre ble det ikke da politikere og myndighetene fortok sin egen tilpasning. Lokomotiv-fasen med store vertikalt integrerte anlegg ble kort, smertefull og kostbar. Tilpasning, javel. Men til et marked der Norge var 19

20 Audun Maråk i Fiskebåtredernes forbund diskuterer heftig med seinotreder Einar Helge Meløysund fra Nordland. Foto: Fiskeribladet/Fiskaren sjanseløse. Kina og andre lavkostland hadde allerede full kontroll. Den nye fiskeripolitikken lot også markedet få langt større spillerom i kampen om rettigheter og kvoter. Den kampen startet for alvor da kystflåten ble inndelt i et A-lag med fulle torskerettigheter og garantert fartøykvote, mens B-laget der de fleste fartøyene var måtte nøyes med å kappfiske på en maksimalkvote. Omsettelige kvoter var i utgangspunktet en styggedom for fiskere flest. Men til tross for retorikken fra talerstoler og i vedtak, var det på sikt ikke mulig å motstå markedets egen strukturering som gav to valg: kjøpe seg opp med flere rettigheter, eller selge seg ut. Alle de viktige fiskeriene ble lukket, og det gikk opp for stadig flere at allmenningen i realiteten var stengt. Handelen med kvoter gikk livlig i mange år før politikerne i lovs form åpnet for omsetning av strukturkvoter. Da havfiskeflåten startet sin strukturering på 70-tallet ble det i flere runder bevilget milliardbeløp til salg og kondemnering over fiskeriavtalen. På den tida kunne også overflødige fiskere fra trålere og snurpere etablere seg på nytt med egen båt i kystflåten. Struktureringa i kystflåten ble i mindre grad støttet med subsidier. Derfor ble også prosessen mye tøffere, og den ble ikke lettere ved at Fiskebåtredernes Forbund presset på for at også kystfiskeflåten skulle bygges ned. Hvis ikke det skjedde, fryktet havfiskeflåten at fangstkapasiteten i kystflåten ville fortsette å øke spise seg inn på havfiskeflåtens kvoteandeler og presse fram ei omfordeling av kvotene. Omstridt finansiering Norges Råfisklag og de andre fiskesalgslagene ble også trukket inn i disse konfliktene fordi det var overføringer fra salgsmonopolene som finansierte Norges Fiskarlag. Dette var forholdsvis uproblematisk så lenge det bare var en faglig organisasjon for norske fiskere. Nå var det to, og i tillegg et økende antall uorganiserte fiskere. Mange av disse oppfattet Norges Fiskarlag både som motstander og skadevolder i kampen om rettigheter, kvoter og struktur. Da hjalp det lite at Fiskarlaget i mange saker som fortsatt var ukontroversielle, gav kloke råd til myndighetene. For fem medlemmer av Norges Kystfiskarlag var begeret fullt. I 1994 saksøkte de Norges Råfisklag med krav om å få tilbake sin andel av faglagsavgifta til Fiskarlaget. Etter tap både i herredsretten og lagsmannsretten var søksmålet nokså nedgradert som trussel mot fundamentet for Fiskarlagets makt. Desto større var sjokket da dommen fra Høyesterett tikket ut av faksmaskinene 3. juli Dommen var så klar at det obligatoriske trekket til Norges Fiskarlag som alle fiskere måtte betale, ble stoppet på dagen. Faglagsavgifta var rett og slett ulovlig. Salgsmonopolet kunne ikke brukes til å finansiere en utvalgt fagorganisasjon med en omstridt politikk. For Fiskarlaget var den øko- 20

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM GJENNOMGANG AV RÅFISKLOVEN

HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM GJENNOMGANG AV RÅFISKLOVEN Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 0032 OSLO Vår ref.: 1273/12/SOH 11/252 Dir.innvalg: 77 66 01 23 Deres ref.: 201000973- /KPV Dato: 21.02.2012 Postboks 6162 N-9291 Tromsø Tlf.: +47 77 66 01 00

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Styringsgruppemøte i Tromsø 5.2.2013 Edgar Henriksen og Morten Heide Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig

Detaljer

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015 Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget Trygve Myrvang Adm. direktør Svolvær,11. mars 2015 2014: Et fantastisk godt år det gikk så det suste ÅR 2013 2014 Økning Totalverdi 6 313 mill. 7 931 mill.

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNNER Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

spise. Populariteten og interessen rundt Jesus hadde økt merkbart på en god stund nå. GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden

spise. Populariteten og interessen rundt Jesus hadde økt merkbart på en god stund nå. GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden PREKEN Fjellhamar kirke 10. april 2016 Markus 6, 30 44 KINDEREGGET TRE TING I EN Noen har alltid tre punkter i en tale. I dag har jeg også det. Fortellingen

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Aina Jeg tror han er snill og bryr seg om alle. Han klarer å se noe godt i alle. Bjørnar Jeg tror Gud er en veldig snill mann, men jeg tror

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Viktig Norge en stor fiskerinasjon Forvalter et havområde 6 7 ganger større enn fastlandsnorge

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Vi har alle bilder i hodet, og smaker i ganen og følelser i kroppen fra måltider vi har vært med på. Opplevelsen av å sitte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

STIAN. Du vet PÅL og gutta DENNIS. Ja hva med de? STIAN. Jeg møtte på dem igår DENNIS. Ja og? STIAN. De tilbød oss en jobb DENNIS. Jeg sier nei STIAN

STIAN. Du vet PÅL og gutta DENNIS. Ja hva med de? STIAN. Jeg møtte på dem igår DENNIS. Ja og? STIAN. De tilbød oss en jobb DENNIS. Jeg sier nei STIAN INT. STUEN TIL. DAG INT. HUSET TIL. DAG Det banker på døren. åpner opp Du vet og gutta Ja hva med de? Jeg møtte på dem igår Ja og? De tilbød oss en jobb Jeg sier nei Du har ikke hørt oppdraget ennå Trenger

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke.

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll LO`s Olje og gasskonferansen 01.november 2016, Bodø Akkurat nå er det 314 dager igjen til stortingsvalget. Det valget dreier seg om en retningsendring på mange områder. Det

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer