Rognkjeks ABC Forberedelse. 1. utgave. Rognkjeks ABC. forberedelse og bruk av en lusespiser i laksemerd. Marco Schaer Nils Fredrik Vestvik.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rognkjeks ABC Forberedelse. 1. utgave. Rognkjeks ABC. forberedelse og bruk av en lusespiser i laksemerd. Marco Schaer Nils Fredrik Vestvik."

Transkript

1 Rognkjeks ABC Forberedelse 1. utgave Rognkjeks ABC forberedelse og bruk av en lusespiser i laksemerd Marco Schaer Nils Fredrik Vestvik ii

2 Rognkjeks ABC Forord Forord Bruk av oppdrettet rognkjeks-yngel som rensefisk i laksemerdene er en meget ny metode. Erfaringer fra Arctic Cleanerfish på Steine i Lofoten, samt Bjørøya på Flatanger danner bakgrunn for den følgende veiledning. Bjørøya har siden november 2011 gjennomført forsøk med yngel levert fra Steine, og Arctic Cleanerfish har siden våren 2011 arbeidet med ulike forsøk knyttet til oppdrett av rognkjeksyngel som lusespiser. Dette må sees på som en 1. versjon i arbeidet med å lage en manual som flere aktører etter hvert vil bidra til utvidelser og forbedringer av. Manualen er først og fremst rettet mot lakseindustrien og de som skal bruke rognkjeks som lusepsier i merd. Marco Schaer Arctic Cleanerfish AS, Steine Nils Fredrik Vestvik Trainee Havbruk i Namdal i

3 Rognkjeks ABC Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunn og biologi... 1 Forberedelse... 3 Transport og utsetting... 5 Hold og håndtering... 7 Prøvetaking og overvåking... 8 ii

4 Rognkjeks ABC Bakgrunn og biologi Bakgrunn og biologi Rognkjeksen (Cyclopterus lumpus) finnes på begge sider av Atlanterhavet, i østen fra Portugal til Svalbard i Barentshavet, i Østersjøen og Island. I vest fra New Jersey i sør til den sørlige delen av Labrador i nord og rundt Grønlands sørlige halvdel. De største rognkjeksene blir rundt 60 cm og veier godt over 5 kg, mens rongkallene oppnår cirka halve størrelse. Bilde 1: øyerogn i klumper. Rognkjeksegg kommer i forskjellige fargevarianter. Tidlig om våren og fram til midtsommer migrerer kjønnsmoden fisk inn til kysten for å gyte. På Sørlandet har det også blitt observert gyting om høsten, dog om vinteren vandrer den ferdiggytte fisken ut fra kysten og finnes da ofte fritt i vannmassene over store dyp. Under gyting finner man både kaller og kjekser helt oppe i fjæresonen, der kjeksen gyter opp til flere porsjoner på omlag 0.5 L rogn hver (rundt egg). Rognkallen vokter så eggklumpen med livet som innsats og hverken spiser eller forflytter seg stort inntil larvene klekker. De nyklekte larvene måler rundt mm, er utrystet med sugekopp og en liten plommesekk som varer i noen få dager. Deretter spiser de alt mulig de kommer over og ligner mer og mer på en voksen fisk. Yngelen suger seg fast i tang og tare og skjuler seg så godt den kan til den blir kjønnsmoden etter cirka to år og vandrer av til større dyp. Bilde 2: utviklingsstadier av rognkjeksembryo i egg Bilde 3: rognkjekslarver fra klekking til weaning med tørrfôr (cirka 14 dager) Larvene minner mest om små rumpetroll og forandrer fargen i løpet av de første to månder fra guloransje ved klekking, til mørkebrun, lyserød og til slutt grønn-blå. Rognkallen vokser betydelig langsommere og har en tydelig ryggfinne (ligner litt på laksens fettfinne), mens de unge kjeksene er breiere over magen og utvikler en hump i stede for ryggfinnen. 1

5 Rognkjeks ABC Bakgrunn og biologi Bilde 4: rognkjeksyngel gjennomgår forskjellige fargestadier, her i det røde stadiet etter weaning med tørrfôr. Fisken mangler svømmeblære og slapper derfor mest mulig av ved å suge seg fast på diverse overflater. Den er aktiv hele året og viser fortsatt god appetitt ved temperaturer helt ned mot 3 C. I motsetting til pelagisk fisk tar den seg tid til å se på føde før den så tester maten for smak og konsistens. Den er dog ikke særlig kresen og det har blitt funnet alt fra kvister, plastbiter, fluer, både pelagiske og bentiske krepsdyr og selvfølgelig lakselus i magesekken. Selv om fiskens utseende ikke tyder på gode svømmeferdigheter, klarer den uten videre å forflytte seg raskt over kortere distanser og har ingen problemer med å svømme motstrøms om den har fått øye på noe lekkert. Det, og fiskens tolerans for relativt lave temperaturer, gjør den til en utmerket kandidat på lakselusefronten. Bilde 5: siste stadiet før yngelen tar til seg voksenutseende. Bilde 6: usortert yngel, hvorav de største er klar til utsetting i laksemerd. 2

6 Rognkjeks ABC Forberedelse Forberedelse Ut fra erfaring fra bruk av lepppefisk i laksemerd og mislykkede utsettelsesforsøk med rognkjeks, er det lurt å sette ut rognkjeksen før smolten settes ut. Et par dager i forkant kan være nok for at rognkjeksene finner seg til rette i både merd og skjul. Dette minsker faren for at laksen skader rognkjeksen ved utsettelse eller forveksler den med mat. Dessuten er det viktig å sette ut rognkjeks før det har blitt påslag av lus. Rognkjeks er i utgangspunkt ikke tenkt som en avluser ved lusinfiserte lokaliteter, men som en lusespiser som skal holde lusebestanden konstant nede ved at lavt nivå. Før rognkjeksene skal settes ut, er det viktig å sjekke at maskestørrelse på nota ikke er for stor og at nøtene er rene. Om nøtene er begrodd, vil rognkjeksen beite på spøkelseskrebs, blåskjelllarver og andre dyr istede for lakselus. Det vil derfor være nødvendig å holde nøtene rene til enhver tid, noe som allerede er vanlig praksis der man bruker leppefisk i kampen mot lusa. Er riktig merd valgt, nøtene sjekket for skade og alt annet utstyr er dobbeltsjekket, er det tid til å sette ut skjul. Her finnes det en rekke ulike varianter, dog har kinatare (bilde 7) fra OK Marine har vist seg å være en enkel, men effektiv løsning. Rognkjeksen trenger skjul hvor den kan slappe av, gjemme seg og fordøye maten etter endt lusetokt. Dessuten vil skjul sørge for at laksen senker farten og eventuelt aktivt oppsøker tareskogen selv. Dette vil gjøre det lettere for rensefisk å få tak i lus, samtidig som det blir lettere å ha oversikt over rensefiskbestanden i merden. Tareskogen settes fortrinnsvis opp i utkanten av merden, eller så langt unna utfôringsstasjonen som mulig. Setter man opp tareskogen i midten av merden, vil det være vanskelig å ha oversikt, ta prøver eller rense skjulene. Ved å holde tareskogen langt unna fôringsstasjonen, vil man forhåpentligvis unngå at rognkjeksen spiser tørrfôr og heller forsyner seg av det lokale lussamfunnet. OK Marines anbefaling av kinatare er riktignok for leppefisk, men utgangspunktet bør være det samme for rognkjeks: Mengde skjul er avhengig av mengde leppefisk. Vi beregner at det kan oppholde seg min stk. leppefisk på hver meter skjul. Eksempel; I et tarepanel på 6 x 10 meter bruker vi 110 m tare streng. Dvs. inntil 1500 fisk kan oppholde seg der. Det kan være en fordel å konsentrere skjulene i 2-3 stasjoner i merdene. I merd inntil 90m anbefales 2 stasjoner. I merd større enn 90m kan det gjerne brukes 3 stasjoner. Stasjonene/Panelene kan gjerne monteres noen meter ut fra mærekanten. Men helst ikke helt ut i senter der fôrsprederen arbeider. Tareskjulene trenger søkke for å synke. Vi beregner at det må ca gram søkke pr meter tare. Så om det er et tarepanel på 6 x 10 m (110m) kan det brukes fra 10 til 15 kg for å få passende vekt. Her må jo også lokale forhold, som strøm etc. tas i betraktning. Det er en taustump med løkke i hvert hjørne av tarepanelene. Disse kan brukes til å feste tauet som skal opp til mærekanten. Som på alt annet gror det også på disse tareskjulene. Det er en fordel og holde de rene og ta de jevnlig opp. Dyppes de i ferskvann og tørkes faller lettere groen av. De tåler også å Bilde 7: kinatare fra OK Marine (bilde fra OK Marine) 3

7 Rognkjeks ABC Forberedelse vaskes. Da anbefales det at de legges i notsekk, så de ikke tuster seg. Når rognkjeks på 4cm standardlengde skal settes ut i merd, er de betraktelig mindre enn leppefisk og bør også tåle høyere tetthet. Dette betyr at man bør kunne regne 50 rognkjeksyngel på en meter kinatare. Når yngelen vokser, trenger den mer plass og det vil derfor være nødvendig å øke antall skjul. Muligens må man også erstatte kinatare med noe mer stabilt når rognkjeksen blir over 100g, dog det får gjenstå å se. Sist men ikke minst er det viktig å finne ut hvor mange rognkjeks man skal sette ut i hver av de utvalgte merdene. Siden det per dags dato ikke er kjent hvor stor innblanding av rognkjeks som er nødvendig for å holde lusetallene nede, vil det være klokt å variere litt i antall. På den nederste grensen har man hatt grei effekt med 3 % leppefisk. Det bør også prøves med 5 %, eventuelt 7 % og for å være på den sikre siden også med 10 % innblanding. Om noen av merdene på lokaliteten ikke skal få rensefisk, bør de helst ligge litt adskilt, slik at innvirkningen av eventuelt lusemiddel ved avlusing ikke vil ha noe effekt på merdene der man bruker rensefisk. Dessuten kan muligens lusepresse fra lusinfiserte merder uten rensefisk øke lusepress på de andre merdene og eventuelt tvinge fram en avlusning av hele lokaliteten. Sjekkliste - Er riktig antall og størrelse av rognkjeks bestilt og egnet transport fra yngelanlegget ordnet? - Sørg for at alt av utstyr er på plass (skjul, tansportkar, håver, overvåkingsutstyr, prøvetakingsutstyr, rene nøter og en plan om hvordan og når rognkjeksen skal settes ut) - Velg ønsket merd ut fra blant annet kriteriene nevnt ovenfor. - Beregn behovet for antall rognkjeks til hver merd i forhold til ønsket innblanding og i forholdt til antall laksesmolt som skal settes ut. - Gjør klar merden og sørg for at nota er ren. - Sett ut ønsket type skjul og tenk nøye gjennom hvor skjulene skal plasseres i forhold til fôring, overvåking, prøvetaking og renhold. 4

8 Rognkjeks ABC Transport og utsetting Transport og utsetting Rognkjeks er en veldig klyngete fisk som klarer å suge seg fast på de mest utenkelige plassene. Det kan tenkes at fisken suger seg fast når den føler seg truet eller er stresset som en slags forsvarsmekanisme. Siden den er en relativ dårlig svømmer, vil det være av fordel for den å gjemme seg og vente til faren er over. Dette fører selvsagt til en del komplikasjoner når det gjelder håndtering av fisken. Leveringsklar fisk på +4 cm kan uten videre håves, dog pumping eller transport gjennom rør frarådes da den vil suge seg fast til tross for høy vannhastighet. Håven bør være finmasket og utstyrt med en rett maskebunn, slik at biomassen blir jevnt fordelt. Det kan også være lurt å bruke hånden under håvbunnen som støtte. En typisk håv som ble brukt til håndtering av rognkjeksyngel, er vist i bilde 8. Som med alt annen fisk, er det viktig å ikke håndtere den for mye. Rognkjeksen kan virke veldig robust og tåler sikkert også mer enn annen fisk, men stress eller fysisk skade kan føre til sykdom eller til og med død. Sykdommer som Vibriose og vintersår har allerede ført til store tap av denne fisken i oppdrett og er trolig en følge av mye håndtering, høye tettheter, ugunstige karforhold og stress. Når det gjelder transport av fisken, finnes det flere alternativer. På settefiskanlegget brukes det transportkar på cirka 1 m 3. Henter man fisken med båt, er dette en mulighet, spesielt med tanke på at man kan fulle hvert kar med et kjent antall fisk som skal settes ut i en bestemt merd. Skal fisken transporteres på landveien, anbefales det å bruke brønnbiler, der fisken kan håves ut igjen ved adkomst. Brønnbiler som enten pumper eller tømmer tankene sine gjennom en slange ved hjelp av tyngdekraft, anbefales ikke. Bilde 8: håv son ble brukt til å håndtere leveringsklar rognkjeksyngel Disse vil da kunne skade fisken eller føre til at noen vil bli sittende fast. En brønnbil som kan senke vannstanden gjennom en stor sil uten at rognkjeksen slipper gjennom, hadde vært ønskelig. Når vannstanden senkes, slipper rognkjeksene seg løs fra veggen og kan enkelt håves ut av kar. Det er dessuten ikke snakk om så store mengder fisk at de blir uhåndterlige. Fra brønnbil og ut til merd anbefales transport i transportkar og under tilsetting av oksygen. Fisken vil da kunne håves rett fra transportkar om bord på båten og over til ønsket merd. Er riktig antall fisk flyttet over på transportkar, slipper man dessuten å telle fisken ute på havet. 5

9 Rognkjeks ABC Transport og utsetting Bilde 9: et typisk transportkar om bord på arbeidsbåten. Her fraktes det stamfisk inn til land, dog de samme kar benyttes også til å frakte yngel. På venstre side av karet ser man en oksygenflaske som brukes for å holde oksygennivå i vannet mellom 90% -110%. Er man kommet fram til merden og yngelen er klar for utsetting, er det viktig å sjekke om alle forberedelser har blitt gjort. Skjulene skal være ute, merden skal helst være tom for laks og været bør helst være noenlunde grei, slik at man kan se om rognkjeksene søker tilflukt i skjulene og om fisken er i god behold. Om, mot all forventning, det allerede finnes laks i merd når rognkjeksyngelen skal settes ut, bør man være obs på en del ting. Laksen bør fôres i forkant og det helst på motsatt side av merden der man skal sette ut rognkjeksene. Ellers kan laksen tro at han blir matet og gnaske på kjeksene. Dette kan føre til unødvendig stress, skade eller død hos rensefisken, noe man selvsagt ønsker å unngå. Dessuten bør rognkjeksyngelen settes ut nærmest mulig skjulene, slik at den lett finner et sted å gjemme seg i inntil den føler seg hjemme. Sjekkliste - Riktig type håv med riktig maskestørrelse - Stor nok transportkar med lok (cirka 1m 3 ) - Oksygenflaske med oksygeninnløser (oksygennivå fra 90% - 110% er ønskelig) - Oksygen- og temperaturmåler - Egnet trasport er tilgjengelig (båt og bil) - Transportveien er kartlagt og transporttiden beregnet til kortest mulig - Laksen er fôret før utsetting av rognkjeksyngel (om ikke rognkjeksyngel settes ut før smolten) 6

10 Rognkjeks ABC Hold og håndtering Hold og håndtering Når det gjelder hold og håndtering, gjelder det meste som også gjelder annen fisk: minst mulig stress og minst mulig håndtering. Mye av sykdomsrelatert dødelighet har oppstådd etter til dels hard håndtering av fisk. Hittil har diverse Vibrio sp. bakterier ført til de største tap, dog vintersår (Tenacibaculum sp.)bør ikke undervurderes heller. Som tidligere beskrevet, anbefales håving som mest skånsom håndtering, og fisken bør ha rikelig med skjul eller festemuligheter etter endt håndtering, slik at den får roet seg ned. Rognkjeks i oppdrett tåler ganske høye tettheter, men hvert individ trenger plass for å suge seg på. Det er derfor antall skjul eller karvegg og oksygen som er limiterende faktorer her. På den andre siden kan man også dra nytte av fiskens oppførsel Bilde 10: rognkall klar til utsetting ved å holde tettheten i kar så høy at alle overflater blir holdt ren av fisken. Ordet rensefisk får en helt ny betydning, og har dessuten blitt observert at fisken foretrekker vertikale overflater ovenfor horisontale, noe som kommer godt til nytte når det gjelder hold av rognkjeks i laksemerd. Følger man oppskriften og forhindrer groing på nøtene, vil det muligens oppstå fødemangel for rognkjeks når det ikke finnes nok lakselus i merden. Dette kan være tilfelle om vinteren og tidlig om våren, og mageinnholdsprøver bør jevnlig tas for å se om fisken får mat. Rognkjeks spiser godt til og med ved temperaturer under 4 C og er stort sett aktive gjennom hele vinteren. Det er derfor mest sannsynligvis nødvendig å fôre den med tørrfôr gjennom korte deler av sesongen. Det anbefales marint fôr i mindre størrelse med målrettet fôring i skjulområdet. Det kan tenkes at daglig håndfôring på hver lokalitet kan være tilstrekkelig. Når det er sagt, har det blitt observert dødelighet på grunn av vintersår gjennom store deler av vinteren, både på fisk på land og ute i merd. Når vanntemperaturen er under cirka 4.5 C, bør en være oppmerksom for slike sår, dog ingen medisinkur har hittil blitt funnet. Formalin har til dels vist god effekt på fisk i kar, men en slik behandling vil være vanskelig og krevende på fisk i sjøen. På den andre side bør en frisk fisk ikke få vintersår og det kan derfor spekuleres i om at fisken muligens har vært svak eller syk over lengre tid i forkant av vintersårutbrudd. Sjekkliste Bilde 11: synkronsvømming av rognkjeksyngel - Rikelig med skjulplass - Rene nøter og skjul til enhver tid er garantert - Undervannskamera - Tørrfôr for marint fisk - Dødfiskhåv eller Lift-up 7

11 Rognkjeks ABC Prøvetaking og overvåking Prøvetaking og overvåking Oppfølging av rognkjeks etter den er satt i sjø er vel så viktig som i tidligere faser. Dette gjelder helse og ikke minst effekten rognkjeksen har på lakselus. Oppfølgingen av rognkjeks skjer på alle plan, fra daglig røkting til helsebesøk fra fiskehelsepersonell. Det er enda svært liten kunnskap om rognkjeks i merd og det er derfor viktig at folk og anlegg som har rognkjeks gjør en ekstra innsats for å samle inn informasjon. I tillegg til å telle dødfisk er der ønskelig at det det gis en vurdering av dødsårsak der dette er mulig, for eksempel ved haleerosjon, sår eller liknende. Mange anlegg bruker fôringskameraer, og vil samtidig kunne fange opp adferden til rognkjeksen i de frie vannmassene er rognkjeksen sammen med laksen, spiser den laksefôr osv. Hvor rognkjeksen står i merden kan gir et bilde av helse, velferd og muligens effekt. Det kan se ut som det er den svake fisken som står langs noten og beiter her, mens den sterke (lusespiseren) holder seg i skjulet og drar kun ut når den er sulten. Bruk av vannkikkert kan være et godt redskap for å se på rognkjeksens adferd/plassering i merden. Rognkjeks funnet i området rundt fôringsautomatene, spiser «fôrstøv», og det er rapportert om rognkjeks som spiser laksefôr, noe som er en ugunstig sitasjon. Detter ser ikke ut til å være utbredt, men bør overvåkes. Effektvurdering: Det er ønskelig å bekrefte at rognkjeksen spiser lus, og den mest illustrative måten å gjøre dette på er å sjekke mageinnholdet. Bildet under viser en rognkjeks full av lus, og kunne enkelt stadfestes ved et snitt i magen. Ettersom lusesituasjonen i anlegget vil variere og således tilgangen på lus kan det være lurt å splitte magen, løse mageinnholdet i vann og studere dette mot en hvit bakgrunn for å få med alle lus. Lus i magen på rognkjeksen er fullstendig nedbrutt på kun tre timer, lusene blir geleaktige og rødlige eller hvite, og påvisning vil kunne være vanskelig. Å løse mageinnholdet i vann har vist seg mer skånsom, og derfor en sikrere metode for å påvise lus. Det er viktig å tenke på hvor fisken som tas ut står. Den som er enklest å få tak i er den som går langs kanten, men som muligens ikke er den beste lusespiseren. Tidspunkt kan også være avgjørende ettersom fordøyelsen foregår raskt. Det har vist seg at rognkjeksen hovedsakelig er dagaktiv og i forsøk har størst lusespising, om vinteren, vært ved soloppgang, men forekommer helt til solnedgang. Det er funnet lus i magen flere steder i tiden. Hvordan aktivitet varierer etter årstid og beliggenhet er usikker og det bør derfor noteres når forsøket utføres. 8

12 Rognkjeks ABC Prøvetaking og overvåking Bilde 12: obdusert rognkjeksyngel (A) mageinnhold rognkjeksyngel med lus (B) Skulle det være mye spøkelseskreps og liknende i magesekken, vil det kunne være på tide med not og skjulvask. Det kan være vanskelig å påvise lus i magen på rognkjeksen og litt mer indirekte tilnærminger kan være smart. For at rognkjeksen skal velge å spise lus må den få noe igjen for den energien den bruker på å fange byttet. Dette gjør at rognkjeksen ikke tar de faststittende stadiene og muligens heller ikke de minste bevegelige. En god indikasjon på om rognkjeksen er effektiv er når det oppleves et nypåslag av faststittende stadier som aldri utvikles til kjønnsmodne. Lusens utvikling i forskjellige temperaturer er tilgjengelig og kan aktivt brukes for å vite når lusa burde vært kjønnsmodne og om rognkjeksen har gjort jobben sin. Historiske data og sammenlikning med nærliggende merder og anlegg vil også kunne gi en indikasjon. Det er her viktig å tenke på at enkelte merder/anlegg er mer utsatt for luspåslag enn andre. Skulle lusetallet øke er det viktig å tenke på hva som kan forbedres spesielt gjelder dette om nøtene og skjulene er rene, erfaringer fra leppefisk har vist at i tiden etter notvask er effekten av leppefisken betydelig bedre. Det bør også vurderes en høyere innblanding av rognkjeks. Helsekontroll Gjennom gjeldende lovverk stilles det krav til helsekontroll av rensefisk på linje med kontroll av laksefisk. Rognkjeks som er en ny art i oppdrett vil gi nye sykdommer og problemstillinger. Det er viktig å klassifisere nye patogen på et tidlig stadium. Rognkjeks har en stor fordel i forhold til andre rensefisk arter ved at den er oppdrettet, noe som gjør at den kan vaksineres før utsett i sjø. Vaksineprodusenter er allerede med på laget. Det er derfor viktig at det både tas bakterieprøver og histologi slik at det er mulig å se årsakssammenhenger og forhåpentlig utvikle vaksine eller behandling mot sykdommen. Histologi tas ut på vanlig måte, liten fisk (under 4cm) kan fikseres på formalin direkte, buklappen bør da fjernes slik at de indre organene blir godt fiksert. Det har vist seg at bakterieinfeksjoner forekommer hyppig og det er derfor viktig å ta ut prøver fra nyre og/eller sår. Det er hovedsakelig brukt bakterieskåler tilsatt blod og salt for bakterieprøver, disse kan lages eller bestilles hos for eksempel veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet vil også være behjelpelige ved spørsmål om uttak av histologi, andre vekstmedier eller prøver. Sterilteknikk er viktig og for å unngå blandingsflora bør såret brennes av før prøven tas med podenål. Rognkjeksen har, som torsken, delt hodenyre og bakterieprøven tas lettest fra en av disse. Skulle det være aktuelt å ta blodprøver er dette enklest tatt ved å stikke nålen ventralt på v. caudalis. 9

13 Rognkjeks ABC Prøvetaking og overvåking Rognkjeksen er kjent for å ha flere parasitter, men takler dette hovedsakelig greit. Det kan allikevel by på problemer og kartlegging av parasitter ved mikroskop kan være gunstig. I landfasen er et effektivt hjelpemiddel formalinbehandling. Det antas at parasittproblem er minimale i sjø. Det er ønskelig at rognkjeksen skal vokse sammen med laksen, og at det slik kun er ett utsett av rognkjeks. I helsekontrollen anbefales det derfor at vekt og lengde måles på et utvalg fisk. Disse resultatene vil gi en informasjon om vekst i sjø og kanskje viktigst hvor stor del av rognkjeksen som potensielt vil kunne forsvinne ved skifte fra små- til stormaska not. Det gjøres forsøk med oljebaserte vaksiner til rognkjeksen, i den grad disse settes i sjøen bør den følges opp med bivirknigskontroll. Haleerosjon er et kjent problem på rognkjeks og situasjonen på denne bør alltid kommenteres. Det er viktig å tenke på velferden til rognkjeksen! For beskrivelse av sykdom hos rognkjeks henvises det til veterinærinstituttets rapport om helsetilstanden til marin fisk. Bilde 13: bakterieprøver av sår og nyre på blodagar tilsatt salt (A) størrelses forskjell mellom rognkjeksen vil være vesentlig ved notskifte (B) rognkjeksens delte hodenyre kan lett ses bak hjernen (C) 10

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Status rensefiskbruk

Status rensefiskbruk FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 8 Formål: Veilederen skal bidra til å sikre en optimal og effektiv bruk av rognkjeks som rensefisk til lusebekjempelse i havbruk,

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 19.06.2015 Versjon: 0.1.2 prosjekt - Side: Side 1 av 5 Formål: Veilederen skal bidra til å gi leppfisk best mulig fiskevelferd

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Lokalitet 10821 Tuvan 12.5.2017 Innhold Innledning... 3 Vilkår... 3 Lokaliteter... 3 Erfaringer og etterlevelse av vilkår... 4 Lusestatus og medikamentbruk...

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017. Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017. Rapporten gjelder lokalitetene 32537 Baltsfjord (V16) i Lenvik kommune, 30757 Skog (H16) i Lenvik kommune, 11433 Finnvik (H16) i Lenvik kommune, 30517

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Grieg Seafood fikk i 2014 tildelt 4 grønne konsesjoner, F/A 0005, i kategori A fra Fylkesmannen i Finnmark. I 2016 ble en lokalitet driftet grønn

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming Marianne Halse Fiskehelsesjef LUSEBEKJEMPELSE I SALMAR Lusebekjempelse i SalMar Farming handler om forebygging heller enn brannslukking

Detaljer

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok

Detaljer

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017. Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017. Bildet viser Wilsgård i Torsken, med slakteriet i forkant, filetfabrikken til venstre, TorskenSenteret i midten av bildet. Rapporten

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Marine Harvest, Storstrompan

Marine Harvest, Storstrompan JOURNAL 2-2018 19.02.2018 LOKALITET Storstrompan LOK. NR. / KONSESJONSNR. NL0007/13124 GENERASJON H17 DATO 19/2-18 SJØTEMPERATUR 6,13 grader ANTALL FISK (UKE 7) 1 307 505 SNITTVEKT (UKE 7) 1,4 kg SETTEFISK

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS 11 avdelingskontor 75 ansatte Tromsø Svolvær Sortland

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon FHF-rensefiskkonferanse 22.01.2017 CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon John Birger Ulvund Ledergruppe: Bjørøya AS (Per Anton Løfsnes, pa) Nord universitet (Torstein Kristensen,

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Oksygentilsetting i fiskemerder

Oksygentilsetting i fiskemerder Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder Hvilke metoder finnes? Hvilken effekt har de vist å ha? I hvilket omfang

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Professor Albert K. D. Imsland, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9. februar 2016 - Samarbeid mellom Akvaplan-niva, Gifas,

Detaljer

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune. Rapport Grønn konsesjon lokalitet 32537 Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet 30757 Skog i Lenvik kommune. NRS Feøy AS fikk tildelt konsesjon TLK 0032. Denne konsesjonen ble kjøpt i åpen budrunde under

Detaljer

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Rensefisk nytt Illustrasjon: Marine Harvest Mange nye rensefisk-produsenter Næringen trenger sikker tilgang på mengder med rensefisk, året rundt. Mange

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Foto av Paul Nilsen. Grieg Seafood fikk i 2014 tildelt 4 grønne konsesjoner, F/A 0005, i kategori A fra Fylkesmannen i Finnmark. I 2017 ble to lokaliteter

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 7 2013 Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg og Asbjørn Aasen www.imr.no Foto: Howard

Detaljer

FISKE I ALASKA. XXL Adventure AS adventure@xxl.no Tlf: 24 08 40 34 eller 23 17 70 33 Mobil 918 24 405 Pb. 353 Alna 0614 Oslo www.xxladventure.

FISKE I ALASKA. XXL Adventure AS adventure@xxl.no Tlf: 24 08 40 34 eller 23 17 70 33 Mobil 918 24 405 Pb. 353 Alna 0614 Oslo www.xxladventure. FISKE I ALASKA Reis med oss til Chunilna Creek, en av de beste elvene i hele Alaska! Denne elven er vår Alaskaguide s favorittelv. Vi har fått lov til å ta med våre kunder til guidens hytte langt oppe

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Livshistorie. Elv Hav.

Livshistorie. Elv Hav. Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon

Detaljer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 Kort om Bremnes Samfunnsbidrag oss og næringa Bærekraftig utvikling globalt og lokalt BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 OM OSS Over

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no Vaksinering av Rognkjeks Cyclopterus lumpus Vaksinering i yngelfasen (settefisk) Vaksinering i yngelfasen utføres i hovedsak for å beskytte fisken frem til den har nådd stikkbar størrelse. Oftest ønsker

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket

Detaljer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Rensefiskkonferansen Gardermoen 08.02.16 Fiskehelseansvarlig MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk

Detaljer

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Rolf Erik Olsen, Lene Moltumyr FHF prosjekt # 900978 Forskningsstasjonen Austevoll AGD Forsøket måtte

Detaljer