nr Livsviktige fellesskap Lys i mørket Gled en som gruer seg til jul kirsten Frigstad: Det umulige er mulig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 5 2011 Livsviktige fellesskap Lys i mørket Gled en som gruer seg til jul kirsten Frigstad: Det umulige er mulig www.bymisjon.no"

Transkript

1 nr Livsviktige fellesskap Lys i mørket Gled en som gruer seg til jul kirsten Frigstad: Det umulige er mulig

2 Kirkens Bymisjon er i byen for og med mennesker som mangler nettverk. I julen kan det være ekstra sårt å stå utenfor fellesskapet. Da inviterer vi til feiring og god mat. Vi kan ikke erstatte det tapte, men åpner rom hvor det er mulig å være bare seg selv, med plass til både det såre og det glade. Og til å møte andre. Når man føler seg velkommen stiger selvfølelsen, og et godt måltid sammen med andre er med å gi krefter og livsmot. Støtt kirkens Bymisjons juleaksjon 2011 (se side 22 og 23) kontonummer GLED EN SOM GRUER SEG TIL JUL lys i mørket Støtt Kirkens Bymisjons juleaksjon 2011 Tema Livsviktige fellesskap s 4 7 Strikkesprell for en varmere by s 8 9 Fotoreportasje Tatoo og Tøyenkirka s Portrett Kirsten Frigstad s Æresord Jan Christian Nielsen: Tid til å vente s18 19 Byblikket Veien hjem s 24 Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon e-post: Hejmmeside: i redaksjonen: Per Frogner (redaktør) Michael Hansen Torstein Ihle Ståle Lidsheim Lay-out: Jorunn Waaler Forsidefoto: Torstein Ihle Trykk: Prinfo Unique opplag: ik-kontrollert innsam lings konto: MILJØMERKET Trykksak 709 LEDER aldri for seint for gode minner! Mange husker den sitrende, boblende forventningen i ukene før jul, den gangen vi var barn. Tida gikk forferdelig sakte, dagene var uoverkommelig lange, og på lille julaften var det komplett umulig å få sove. Tanker, forventninger og ønskelister danset rundt i et utålmodig barnehode, og lyste som Betlehemstjerner i desembermørket. Vi voksne er erfarne juleforberedere og julefeirere. Overraskelsene kommer ikke like overraskende lengre. Arbeidspress og forventninger til hva vi skal rekke og klare, har satt til side mye av den barnlige forventningen til det vi skal oppleve. Stress og bekymringer kan følge med inn i jula, og blandes med julematen og gavene. Det er et privilegium å ha gode juleminner. Byen er full av barn som fortjener å oppleve jula som en god, spennende og trygg høytid. Og nå er det vi voksne som kan skape gode juleminner, både for barna og hverandre. Dessverre er det mange juleminner som ikke er gode. Det finnes tusen fortellinger om forventninger som falt i grus, om familiekonflikter som kom til overflaten, dårlig råd, eller utrygge barn sammen med fulle voksne. Så sammensatt er jula. Eller rettere sagt, så komplisert er livet. «Ingen er bare det du ser», er et av slagordene i Kirkens Bymisjon. Det gjelder i møte med enkeltpersoner, men også når vi vil snakke sant om jula. Eller om vår egen familie. Alt er mer sammensatt enn det en kan tro ved første øyekast. I dette bladet forteller noen av Kirkens Bymisjons gjester om betydningen av fellesskap og raushet, om verdien i et godt måltid eller et varmt, gjenkjennende blikk. Det er aldri for seint å få gode minner. I Kirkens Bymisjon vil vi gjerne ha åpne dører og inkluderende møteplasser både i jula og resten av året. Hver gang en av gjestene i et «Bymisjons-hus» erfarer at fellesskapet inkluderer, på tvers av generasjoner, kulturer eller andre skillelinjer, har noe viktig skjedd. Enten det skjer på et eldresenter eller i en institusjon, på gata, på krisetelefonen, i et boligtiltak eller andre steder. I desember setter jula sitt preg på Kirkens Bymisjon. På alle institusjoner og virksomheter skjer det juleforberedelser og julefeiringer. Det arrangeres konserter, gjestebud, Lucia-tog og Betlehems-stall. Jeg håper at Kirkens Bymisjons ulike juleaktiviteter kan være kilder til gode opplevelser og minner. At stress og krav tones ned. For min egen del hjelper det å huske på at det er et lite barn jula handler om. Et barn som ble født i en situasjon som på ingen måte var harmonisk, og som raskt ble flyktning sammen med sine foreldre. Et barn som vokste opp og både viste og forkynte at fellesskapet er mulig, på tvers av våre båser og særheter. Opprinnelig var jula på ingen måte et krav om prestasjoner, men ei Betlehemstjerne i desembermørket. med ønske om ei god jul! Johannes Heggland konstituert generalsekretær 2 BYMISJON 5_2011 BYMISJON 4_2011 5_2011 3

3 Tema Livsviktige fellesskap Kirkens Bymisjons møte- og væresteder er viktige fellesskapsarenaer for mennesker i byen. Både på kafeen Møtestedet i Skippergata og på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken kan folk komme å få seg et måltid eller en kopp kaffe. Rimelig og næringsrik mat er viktig, men minst like viktig er fellesskapet som oppstår på stedene. gen av nettverk og gode møter mellom mennesker. Isolasjon gjør mennesker syke, og mat og en kopp kaffe blir derfor praktiske virkemidler for å legge til rette for gode møter mellom mennesker. Jeg opplever at det er en annen tone mellom gjestene her inne enn utenfor. Det ligger i veggene, at her inne snakkes det om andre ting enn gjeld og dealing. Samtidig opplever vi som jobber her at mange oppfører oss som nærmeste pårørende, og vi gjør avtaler om å ringe etter folk som ikke Meningen med å stå opp har vært innom kafeen på en stund, sier Gran. På Møtestedet er de opptatt av hva folk er, utover problemene sine. De som jobber her har tid til det. Ingen er bare det du ser. Her er det en arena for å skravle sammen, lese avisa sammen, meningsbrytning. Dette gir gjestene våre muligheten til å vise seg fram, og vi blir kjent med mange på en annen måte enn andre steder i hjelpeapparatet. Når man føler seg velkommen stiger selvfølelsen, og et godt måltid sammen med andre er med å gi krefter og livsmot, sier Kari Gran, leder Møtestedet. Foto: Torstein Ihle For Asbjørn er fellesskapet og miljøet i kafeen Møtestedet blitt livsviktig. Foto: Ståle Lidsheim Et sted for møter Kafeen Møtestedet serverer over middager i året, men på menyen står også noe annet som stadig trekker flere gjester gode møter mellom mennesker. Kafeen Møtestedet i Skippergata har i ti år servert god mat for en billig penge til mennesker tilknyttet gatemiljøene i Oslo. Over gjester har så langt i år vært innom kafeen. Gjestene våre lever ulike liv og det er stor forskjell på hvordan de bruker oss. Vi er primært en kafé, og folk kommer hit for å spise god mat i hyggelige omgivelser. Samtidig ser vi at flere og flere kommer hit for fellesskapet og stabile relasjoner. Vi ønsker at Møtestedet skal være et godt sted å bare være, sier Kari Gran, leder på Møtestedet. På kafeen i Skippergata blir ikke folk stoppet i døra fordi de mangler kjøpekraft her er en bra nok selv om en ikke er rusfri eller lever et A4-liv. Gran understreker betydnin- Denne kafeen betyr alt for meg nå. Det er dagen min å komme hit. Uten Møtestedet hadde det ikke vært noen vits i å stå opp. Her møter jeg folk som er i samme situasjon som meg. Asbjørn (56) forteller stille, åpent og villig om sin lange «karriere» med rus, og den tålmodige kampen for å bygge opp et liv etterpå med utdanning, arbeid, bolig og et fellesskap å komme til. Han er av hovedstadens rusveteraner. En av dem som var i miljøet hele veien fra Slottsparken til Egertorget og til «Plata». Han vet alt om hva det vil si å gå til bunns i rusavhengighet. Fortellingen hans handler om løgn og bedrag for seg selv og andre, fengselsopphold, overdoser og sykehusbehandling med vekslende oppfølging. Endring. En viljesterk kamp har ført til et liv uten rus. Han går på substituttmedisinen Metadon, men det er 12 år siden han sluttet å ruse seg. Jeg måtte bli meg selv igjen, slutte å ljuge, endre livsstil men det er veldig hardt å endre seg, det er så mye som må dras opp med rota, sier han, og forteller om hvordan han 4 BYMISJON 5_2011 BYMISJON 5_2011 5

4 Tema selv også ble sveket. Han er kokk en utdanning han skaffet seg i fengslet. Etterpå fikk han flere jobber, et sted fulgte det også med en liten leilighet. Men da det ble kjent at han hadde en rusbakgrunn som han fortsatt fikk behandling for, mistet han jobben. Hverdagen falt sammen igjen. Han pådro seg stor gjeld, og reiste fra by til by i Europa. Alltid alene. Etter lang tids behandling også for sin psykiske helse bygget han igjen opp et liv uten rus. Asbjørn er blant annet autorisert Oslo-guide og jobbet som det i flere sesonger. Hele tiden har han kjempet mot isolasjon og ensomhet. Jeg er ganske ensom, sier han. Å ta sprøyta ut av armen er bare starten! Hvis du ikke har bolig, noe å gjøre, og noen å treffe blir det veldig tøft. Derfor var det så viktig for meg å komme hit, sier han og er glad for å kunne skryte av Bymisjonskafeen Møtestedet. Møtested. Han synes det var en terskel å gå inn her for to år siden. Skulle han gå til et sted med subsidiert mat og rusa folk rundt bordene? Han gjorde det og fant folk, noen å prate med og bli kjent med. Dette betyr alt for meg nå, sier Asbjørn. Hvis jeg går for mye aleine hjemme i den lille leiligheten blir jeg «rar i hue» etter noen dager. Jeg har ingen andre å treffe, men når jeg kommer hit, møter jeg noen som Fellesskap livets lim Eva Qvist (70) har opplevd livets kriser tap av nettverk og sykdom. Med 350 venner på Facebook, familie og venner kjenner hun seg ikke ensom, men hun vil helst være i Tøyenkirken 52 onsdager i året. Et fellesskap, en bærebjelke, et hvilested. Dette er stikkordene for hva Bymisjonssenteret i Tøyenkirken er for meg. Når livet er vanskelig er dette et godt sted å være. Her er det rom for alle, forteller Eva, og understreker at det ikke er en floskel. Hun kom til Tøyenkirken for første gang for 20 år siden, på søken etter et fellesskap da nettverket dramatisk forsvant sier «hei Asbjørn» og hilser og er blide. Det er moro å høre. Noen dager føler jeg at det ikke er noen vits i å stå opp. Uten Møtestedet hadde jeg hatt flere sengedager. Her blir jeg kjent med folk som har det sånn som meg, vi snakker om nyheter og ting som skjer i byen, og det er fint å kunne kjenne igjen folk når jeg møter dem andre steder også. Og maten? Som kokk merker jeg at de gjør seg flid med maten her. Og så har man råd til å kjøpe den, selv om man er trygdet, sier han. Nesten hver dag kjøper han sin middag her, og setter seg ved bordet med folkene han er blitt kjent med. Men jula skal han feire alene. Da kjøper jeg mat for noen dager og holder meg inne. Julaften er jeg for meg selv. Det er litt sårt, men jeg gruer meg ikke. Jeg tenker at det er jo fint med jul for mange andre. Asbjørn har klart seg. Han er rusfri. Har en liten leilighet. Nylig ble han uføretrygdet og det er en slags ro med det, bare NAV finner ut av alle systemene... Og det livsviktige sosiale vil han fortsatt finne på Møtestedet, og ser fram til å fortsette å komme hit. Vi spør om han med sin lange erfaring har en tanke om hvordan vi skaper et varmere samfunn? Ta tid til å prate når folk ikke har det bra også! Det er lett å si «takk bra» når folk spør hvordan du har det. Men når du ikke kan si det, er det fint hvis noen har tid. etter et samlivsbrudd. Jeg kom hit tilfeldig, slik som livet ofte er, på jakt etter et kirkefellesskap. Her var det plass til hele meg, ingen spørsmål om jobb, økonomi eller status, forteller hun og mener at Tøyenkirken er et fellesskap på tvers av alle samfunnslag. Livslimet. Vi er ikke en ensartet gruppe som møtes her. Vi er alle på ulike steder i livene våre. Men menneskemøter er fellesskap. Jeg opplever at jeg betyr noe for andre mennesker, og det er livsviktig. Onsdagene i Tøyenkirken er suppe, messe og kirkekaffe. Det er et religiøst fellesskap, men viktigere, et menneskefellesskap, selve limet i livet, og dette har ikke nødvendigvis en religiøs etikett. Det handler om å se andre mennesker og bli sett av andre mennesker. Å bli bekreftet, og å få lov til å bekrefte andre. Sykdommen. Eva opplevde å bli gjort funksjonshemmet. Ikke bare gjennom sykdom, men i møter med andre mennesker erfarte hun å bli degradert og satt utenfor. I Tøyenkirken kunne jeg likevel fortsette å være, selv med et krasjet liv syk, skilt og blakk. Å komme inn en dør å få en klem, det betyr enormt mye. Eva har en sykdom som gjør at hun har redusert førlighet. I 2003 begynte hun å merke symptomene, og etter hvert måtte hun slutte i jobben sin. Når jeg leser det jeg skrev i denne perioden, er det preget av angst, fortvilelse og sorg. Jeg var rett og slett livredd. Da er det fantastisk å få høre «Eva, bare kom!». Det skapte en trygghet om at jeg er bra nok som jeg er. Jeg blir møtt som Eva, og Eva er nok. Jeg vokser av å bli møtt som en ressurs. Alle gjør det. Et hvilested. Eva har jobbet som frivillig i Tøyenkirken i mange år, men skillet mellom å være frivillig eller gjest er glidende. Ja takk, begge deler. Dette er bærebjelken i livet mitt. Jeg fikk den støtten jeg trengte da det ble helt svart for meg. Samtidig, det er et privilegium å få lov å gi noe tilbake det betyr at jeg betyr noe. Eva er i Tøyenkirken 52 onsdager i året, tilnærmet. Det har blitt et stabilt og fast holdepunkt. Et havarert ekteskap, sykdom og en sønn som var rusavhengig gjorde at jeg var mye i meg selv. Smerte tar mye plass. Rytmen i messa er en mental hvile, for det skjer noe utenfor deg selv. Jeg er liturg i messa her regelmessig, og det ble på en måte et friminutt fra smerten. Det er spesielt ett ritual som betyr mye for Eva lystenningen. Å tenne et lys er en konkret måte å forholde seg til gudstjenesten på. Det er en ordløs bønn, og jeg føler at jeg legger fra meg noe som er vanskelig. Tekst: Per Frogner og Ståle Lidsheim Sagt og sett om måltid og fellesskap Hverdagsmessen i Tøyenkirken er suppe, messe og kirkekaffe. Eva er tydelig på at disse tre danner en helhet i kvelden et fellesskap for å dele gleder og sorger. Et måltid er ikke bare næringsrik mat. Bordfellesskapet virker som et smertestillende middel for mange. (Benn Torget, kjøkkensjef Bymisjonssenteret) Her er det noen som hilser og sier navnet mitt. Det betyr mye. Uten dette felleskapet hadde jeg blitt flere dager i senga. (Asbjørn, gjest på Møtestedet) En dag møttes noen av oss for å skru sammen et skap hjemme hos en. Det klarte vi ikke! Men vi hadde en hyggelig middag sammen. (Gjest ved Aktivitetshuset Prindsen) Jeg opplever at jeg betyr noe for andre, det er livsviktig. (Eva, frivillig og gjest ved Bymisjonssenteret) Hit inviterer jeg faren min av og til også, og tar en middag. (Fast gjest på Møtestedet) Vi ønsker at måltidene skal gi en følelse av fellesskap. Mange av gjestene våre opplever ikke det så ofte. (Benn Torget) Det er så fint med fredagskvelden på Nadheim. Så slipper jeg å få helga midt i fleisen. (Gjest på Nadheim om fredagsmiddagene) 6 BYMISJON 5_2011 BYMISJON 5_2011 7

5 Strikkesprell for en varmere by LYS i mørket-aksjonen Bildet øverst: Statuer og lyktestolper i Karl Johan fikk oransje skjerf som en påminnelse om at vi trenger et varmere samfunn at vi bryr oss om hverandre. Bildet over: Designerene Arne (t.v.) og Carlos sammen med Karin Range i Tanum Bokklubber, iført lue og skjerf designet i anledning Hobbyklubbens engasjement for Bymisjonen. Bildet over til høyre: Trenger du et skjerf kan du ta det! Bildet til høyre: Hans Jacob Torkildsen og Anne Gundersby Djup (Bymisjonen), Guri Pfeifer og Karin Range (Tanum Bokklubber) viser fram noen av plaggene Bymisjonen i Oslo mottok kort tid etter at Hobbyklubben annonserte sin strikkekampanje. Se Lys i Mørket-engasjementet: I grålysningen første torsdag i november ble lyktestolper og statuer i Karl Johans gate kledd opp med oransje skjerf. Initiativet bak sprellet kom fra Hobbyklubben i Tanum Bokklubber, og var en markering av at Bymisjonens tradisjonsrike juleaksjon, Lys i Mørket, nå er i gang. Strikkeskjerfene var en smilende påminnelse om at alle trenger varme og fellesskap og at vi alle kan gjøre noe for å skape et varmere samfunn, sier konstituert generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland. «Til en som fryser» var teksten på til-og-fra-lappen som fulgte skjerfene, sammen med oppfordringen «Gled en som gruer seg til jul». Det er mange som fryser og som kan ha god bruk for et varmt skjerf. Men like viktig er det at vi sammen skaper en by som har rom for alle: Et samfunn som inviterer til fellesskap og tilhørighet. Mange gruer seg til jul, nettopp fordi de ikke har en slik tilhørighet, forteller Heggland. Juleaksjon. Lys i Mørket-aksjonen er Kirkens Bymisjons årlige juleaksjon. I løpet av november og desember er det mange som engasjerer seg i Bymisjonens arbeid enten gjennom økonomisk støtte eller å jobbe som frivillig for at alle mennesker i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Skjerfene som prydet hovedgata i Oslo var strikket av ansatte i Hobbyklubben i Tanum Bokklubber og Dale Garn. Tidligere i høst oppfordret også Hobby-klubben alle sine medlemmer til å strikke for Bymisjonens brukere rundt i hele Norge. I fjor vinter kledde vi inn et avløpsrør i Akersgata med et strikketrekk, og vi oppdaget raskt at dette ble tatt ned og brukt av noen hver natt. Vi ønsket derfor å gjøre noe som var mer rettet mot behovene i byen i år, og tok kontakt med Bymisjonen. Responsen fra våre medlemmer var enrom da vi oppfordret til å strikke for å gjøre en forskjell til en som trenger det fra en strikkeglad giver i Hobbyklubben, forteller Karin Range i Tanum Bokklubber. Strikkeglede. Kirkens Bymisjon har i mange år mottatt hjemmestrikkede plagg, men nå strømmer det inn mer enn noen gang. Vi mottar mange plagg hver eneste dag nå. Vi vet at slike plagg varmer langt mer enn bare kalde tær og fingre. Derfor er vi veldig glade for Hobbyklubbens store engasjement og innsats, sier Anne Gundersby Djup i Bymisjonen. I forbindelse med at Hobbyklubbens medlemmer har blitt oppfordret til å engasjere seg for Bymisjonen, har designerduoen Arne og Carlos laget et eget strikkemønster som kan lastes ned gratis. Karin spurte om vi ville være med, og det ville vi jo. Dette er en koselig og viktig sak. Noen trenger et varmt plagg i kulda, og noen trenger noen å strikke til. Det ligger mye kjærlighet og omtanke bak et strikkeplagg, sier de to. Tekst og foto: Ståle Lidsheim BYMISJON 4_2011 9

6 FoToREPORTASJEN TRIVSEL PÅ UNIKUM: På avdeling for frukt finner vi Hansine. Her har hun gode kolleger og trives godt med at tempoet er rolig ikke alltid like mye å gjøre Tatoo og Tøyenkirka HOUSE OF PAIN: I forbindelse med innspillingen av TV-serien Tangerudbakken borettslag, tatoverte Hansine Bymisjonens logo på armen. Nå er det tid for å fylle den med farge lilla symbolet for håp. PÅ VEI: Vi er på vei til sentrum på en vakker oktober ettermiddag. Unikum, avdeling frukt. Der treffer vi Hansine eller Sigrund Iren Hansine Finvik som hun egentlig heter. Synes du ansiktet virker kjent, så er det fordi hun er en av beboerne i TV-serien Tangerudbakken borettslag som i høst har gått sin tredje sesong på TV-Norge. Vi valgte å følge Hansine på en litt spesiell dag. Etter jobben på Unikum, en arbeidsmarkedsbedrift tilknyttet Kirkens Bymisjon, skal hun legge inn farge i tatoveringen av Bymisjonens logo som hun har på armen. Med på turen blir også en god venninne, Linn Amundsen, som arbeidet med regi i tv-serien. OM TV-JOBBING: Det har vært veldig ålreit å være med i serien, men det har vært mye jobb og lite tid til å jobbe på Unikum. TV tar mye tid. Bare i sesong tre av Tangerudbakken har det vært 150 timer med opptak, sier Hansine, som flyttet til Tangerudbakken i fjor og kom med i serien tredje sesong I høst er det siste sesong med serien, men det er mange fans som vil ha mer og kommer med gode ideer. Noen vil ha Tangerudbakken som julekalender, men da må vi jo starte med opptak i januar, ler Hansine. Men aller helst vil hun være med og lage Tangerudbakken reiseprogram, som var en annen ide. Hansine kunne godt tenke seg å jobbe mer med TV, men samtidig trives hun veldig godt på Unikum, der hun har jobbet i åtte år. Det er ikke alltid det er så mye å gjøre her, men det viktigste er jo at en har en plass å gå til og at det er hygge- GOD VENNINNE: Amundsen, som jobbet med regien i TV-serien, er blitt en god venninne. 10 BYMISJON 4_2011 BYMISJON 5_

7 I GANG: Hansine synes nesten at den høye duringa fra tatoveringsmaskinen er det verste. Nå gjelder det å holde ut. BLOD OG FARGE: Tatoveringsfargen blander seg med blodet og etter hvert trer den dype lilla fargen fram. TATOO: Med skrekkblandet fryd ankommer vi «House of pain». Nå er det bare å stupe ut i det. I Hobbyklubbens kreative univers finner du et stort utvalg av lekre oppskrifter, tips, ideer og inspirasjon. Vi tilbyr deg hobbybøker i alle sjangere, fra norske tradisjonstemaer til moderne hobby. Meld deg inn i Hobbyklubben og få 5 flotte hobbyprodukter GRATIS *! Du får 2 valgfrie bøker, valgfri materialpakke f.eks. strikkeveske med komplett strikkeutstyr + strikkepinnemåler og praktisk handlenett. Ta deg tid til kreativitet i din hverdag! Last ned GRATIS oppskrifter fra Arne & Carlos! VERDI på velkomstpakken inntil Kr 1622,- *Du betaler kun kr 129,- i porto. NO PAIN, NO GAIN: Godt fornøyd med sin fargelagte bymisjonstatovering. lige folk, ler hun. Tidligere har hun jobbet på et sykehjem der hun hadde et spesielt ansvar for å passe på en multihandikappet dame. En av de morsomste episodene i serien var da jeg hadde med Petra prøvedukke på Ikea. Hun skreik og hun skreik, ler Hansine. Alle som ønsker seg barn skulle hatt en slik, da venter de til de blir femti med å få barn, i alle fall mannfolka, ler hun. I serien får Hansine låne en dukke av rehabiliteringsteamet på Ullevål sykehus, som er programmert til å oppføre seg som ekte spedbarn. For Hansine er det å ikke ha egne barn et stort savn. OM BYMISJONEN: Jeg har vært med på gategudstjenester i Tøyenkirken og er fast med på sommerturer til Hvasser. Før jeg kom i kontakt med Bymisjonen gjorde jeg I TØYENKIRKA: På hverdagsgudstjenestene har Hansine lenge vært fast gjest. Hun setter pris på fellesskapet ved suppemåltidet og det å kunne tenne lys for sine nærmeste. egentlig ingenting det eneste var å male litt. Jeg så en annonse i avisen at det skulle serveres suppe i Tøyenkirken på den siste gudstjenesten før jul, i tillegg til at det skulle være julebord. Siden det har jeg vært fast. Jeg liker det at det er noe fast som skjer hver onsdag, at det er en fast rutine. Jeg synes også at det er flott med lystenning. Jeg tenner ofte et lys for mange av de jeg kjenner. KJENDISLIV: Jeg synes nok det kan være litt plagsomt når folk stopper meg på gata fordi de har sett meg på TV, selv om de sier hyggelige ting, for egentlig så er jeg ikke så sosial av meg. Noen har kommentert at de liker bildene jeg maler, men det er ingen som sier at de vil kjøpe, forteller Hansine som stiller ut bilder en gang i året på Rådhusplassen under Skeive dager. Tekst og foto: Torstein Ihle 12 BYMISJON 5_2011 BYMISJON 5_

8 «skytsengel? Det er vel mer slik at en engel har fulgt meg...» PORTRETTET Det umulige er mulig Hun lever av å møte andres nød. Nær gata. Blant de som lever «ytterst» de som er hardest rammet av rusavhengighet, dårlig helse og stigmatisering. Likevel sier Kirsten Frigstad: Det umulige er mulig. Jeg har sett det! Vi må aldri tro at noe ikke er mulig. Å formidle håp er noe av det viktigste vi gjør. Hun er en kjent og markert profil i gatemiljøene, i Kirkens Bymisjon og blant fagfolk i «sosialbransjen». I mer enn 20 år har Kirsten Frigstad vært tett på enkeltmennesker og miljøer som er gatebildet av de det gikk galt med. Som ikke klarer seg. Som tok de vonde valgene. Som viser sin nød så alle kan se det på åpen gate. Fra 1993 ledet hun Natthjemmet for kvinner i Kirkens bymisjon. Hun var leder, morsfigur, talsperson og noen sier «skytshelgen» for kvinner i prostitusjonsmiljøet. De to siste årene har den erfarne kriminologen og sosionomen ledet «24SJU» mottaks- og helsesenter for de hardest rammede rusavhengige i Oslo sentrum. Stedet er alltid betjent. En vei inn i et støtteapparat for folk som ofte ikke makter å nyttiggjøre seg den hjelpen som er ment for dem. Kirsten er en entreprenørtype. Et stort engasjement, mye vilje og alltid nærkontakt med dem det gjelder, har skapt nye ideer og tilbud: Botiltaket Nattergalen, samværsordninger mellom mødre og barn i Myrsnipa, og nå altså 24SJU. Hun snakker mye og gjerne om oppdraget sitt, med brennende kraft og alltid opptatt av de hun jobber blant. Hun understreker med store armbevegelser, som om hun har favnet mange eller har mye hun skal rekke over. Hun setter stadig sitt direkte og sikre blikk i deg og sier «ikkje vel?» Arendalsk for «ikke sant». Det som skal til er relasjoner som varer. Lenge. Kirsten Frigstad leder 24SJU tilbudet til de mest utsatte i gatemiljøene i Oslo. Nei, det stemmer ikke at det såkalte gatefolket er en ensartet gruppe, sier Kirsten. Det er en del av stigmatisering å tro at alle som er i nød på gata er like. Men det som er felles for dem, er at de ikke er sett godt nok, verken i sin oppvekst eller nå. Folk ser ikke ulikhetene og evnene hos den enkelte. Når en person ikke blir sett som den man er, forsterkes utstøting og isolering. Dette handler om forebygging også. Barn og unge som blir tatt vare på havner ikke her. Hun har kalt dem «overleverne». De som år etter år klarer seg på et vis i de mest utsatte situasjonene i storbyen. Ja, de er overlevere. Men det er også et faktum at mange dør. Og det er viktig å stille spørsmål om hvordan folk overlever på gata. Det er en stor prestasjon å klare seg. Og hoveddrivkraften i dette arbeidet er å kunne formidle håp. Det er noe av det viktigste vi gjør! Hva skal til da for å komme seg bort fra gaterusen og det ødeleggende livet? Det som er basis for ethvert liv: En bolig, et hjem. Det som varer. Så sier hun sakte og tydelig, som om det er dette alt handler om: - Relasjon som varer over tid! Vi er jo alle avhengige av hverandre å være til for noen. Det er så mange som har mistet tilliten, til andre og troen på at de selv kan være noe. Da er basisen ødelagt! Vi må gi håp og vise at : du kan stole på meg, jeg vil deg vel, du er viktig. Du har selv vært i miljøet lenge. Er det en livsbestemmelse? Jeg trives med dette! Og her er det riktig å være over lang lang tid. Og alltid være tilgjengelig. Alltid? Ikke til enhver tid og for alle hele tiden. Men for mange av de vi møter tar det år å endre livet. Da vil jeg gjerne være en som de kan kjenne igjen, en som fortsatt bryr seg og som kan kontaktes. For noen er det blitt slik. De vil alltid kjenne meg jeg vil alltid kjenne meg. Kirsten forteller om de gode historiene: Kvinner som har bygget nye liv etter år på gata, som har fått kjæreste og familie. Eller hjem og jobb. Noen ringer bare for å si at det går fint. Det varmer. Blir du motløs av alt det ikke går bra med? Hun leter etter ordene. Det er noen sorger...det må bearbeides. Særlig det at noen dør. Men jeg holder ikke ut å engste meg. Vi må ha beina på bakken. Vi gjør noen innsatser både med oss selv og 14 BYMISJON 5_2011 BYMISJON 5_

9 Kirsten Frigstad en pioner i det sosiale gatearbeidet. i miljøet: Vi tenner lys og har noen gode ritualer når noen er borte. Men vi kan ikke leve andres liv. Man mister seg selv da. Hun har kjent på ytterkantene selv. Skoletida på Tromøya ved Arendal var ugrei. Hun var av og til i gråsonen for det som var rett og galt. Hun ble utstøtt og ble ikke sett som den hun var. Hun gjenkjenner det blant folk i rusmiljøene. Kan du tenke deg noe så misforstått: At folk som er annerledes skulle være noe mindreverdig av den grunn! Det er en dyp urettferdighet i å bli tolket som noe annet enn det du oppfatter deg selv som. Hun har denne erfaringen som gjør at hun vet hva det handler om, og som gjør at hun kan mestre utfordringen i hverdagen: Å være tilstede når noe blir akutt, se hva som trengs øyeblikksomsorgen som bidrar til ny tillit og endring. Kirstens valgspråk og hovedmål er blitt å gjøre alt «som gir mennesker bedre kontroll over eget liv». Det kan være ulikt. Den enkelte må få velge selv. Det må vi forstå. Hun kan være en glødende debattant. Blide Kirsten Frigstad kan oppfattes som sint. Hva gjør henne sint? Hun lukker øynene når hun svarer på det som om hun legger ut på dypet. Når jeg møter hjelpeløshet og uforstand fra personer og instanser som burde vite bedre. Det er så mye som er opprettet for å hjelpe, vi har fått et ansvar. Når ansvarspersoner ikke er klar over sin egen rolle, og det går ut over folk da blir jeg utålmodig! Selv følger hun ikke alle regler til punkt og prikke. Hun innrømmer det: For meg er oppdraget tydelig! Når jeg ser det, går jeg rett fram. Man kan ikke alltid spørre når man skal nå et resultat i omsorg. Jeg holder meg til loven, men det finnes gråsoner der du noen ganger må handle og gjøre det som må til. (Skrått smil). Den «alltid tilgjengelige» sosialarbeideren har noen hvilesteder også: En hytte der hun kan ta et tak med mange praktiske oppgaver. Hun liker å bygge og grave og jobbe. Hjemme er godstolen plassert foran TV-en. Hun blir gjerne underholdt, og synes selv at hun er «lite kulturell». Er det så galt? Må jeg ha dårlig samvittighet for å ikke gå i operaen, liksom? Hun har vært talsperson for utsatte grupper. Hun har fått kritikk for å blande roller. Hun snakker fortsatt gjerne på vegne av de som trenger en stemme. Men ikke i tykt og tynt. Jeg er etter hvert mer opptatt av en god dialog. Og gjerne i og om det offentlige rom. Alle skal ha rett til å være der, men da følger det også med en plikt til å ta vare på det offentlige fellesrommet. Vi snakker ofte med brukerne i rusmiljøet om det, sier hun. Skal du ha respekt, må du også kunne vise det overfor andre. Uansett hvor sliten du er, må du ikke nødvendigvis sette sprøyteskuddet ditt der alle kan se det. Det ligger en god kraft i et offentlig rom som er for alle, men da må vi også respektere ubehaget hos folk vi møter akkurat der. Men skytsengel? Det er hun ikke. Hun vet nesten ikke hva det er. Det er heller slik at det må ha vært en engel som har fulgt meg, tenker hun. Det er det nærmeste hun kommer å sette ord på en slags trosbekjennelse. Hun har vært alvorlig syk. Hun husker situasjonen for få år siden da hun satt med mobiltelefonen i hånda og ventet på svar fra sykehuset. Om det de hadde funnet i kroppen hennes var spredning fra forrige kreftrunde eller noe nytt. Jeg visste at det første alternativet var kritisk. De timene var jeg død Det har gått bra, jeg er frisk! Hun smiler. Men det har gjort meg mer utålmodig. Jeg møter nok også brukerne i jobben på en annen måte. Bymisjonens budskap er å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Hvordan kan det skje i praksis? Det må handle om større solidaritet, ved at vi kjemper mot ulikhetene. Ulikhet skaper avstand. Solidaritet er å i hvert fall skaffe seg kunnskap om det ukjente og det vi frykter. Det er spennende å spørre «hva ER det da dette som jeg ikke kjenner...». Nyskaperen Kirsten Frigstad er rastløs. Det er fint å prate, men mye å gjøre. Hva blir det neste? Hvis hun igjen skulle gjøre noe nytt for de som lever på ytterkanten? Jeg tror det må bli noe med boliger og arbeid. Aktivitet der folk kan oppleve å mestre noe. Og det må gjerne skje i dette huset! sier hun fra andre etasje i Rådhusgata 8. Det er plass til mer omsorg i 24SJU-huset, og Kirsten er sikker på dette: Det er mye mer å finne på! Tekst: Per Frogner Foto: Ståle Lidsheim «Nettverk er ikke noe vi bare har, det er noe vi bygger hele livet.» Sammen hele livet? Vi sitter sammen i hagestua en gruppe beboere på sykehjemmet. Denne gangen snakker vi ikke om alle problemene, som det er mer enn nok av. Vi snakker om det som kjennes bra det vi setter pris på: Den gode maten, stunder med sang og musikk, kontakten med pleiere som viser omtanke og respekt. Men hva er aller best? Jo, når familie og venner kommer på besøk! Kanskje skjer det ofte, kanskje sjelden. Kontakten kan være god eller sånn passe. Men det er noe eget med mennesker som vi har kjent gjennom store deler av livet. Vi er på en måte en del av hverandres liv. Og er vi kommet på sykehjem blant mange fremmede mennesker i en sårbar fase av livet, ja da er denne kontakten kanskje viktigere enn noen gang. I fagspråket bruker vi ofte ordet «nettverk» om forholdet til nære mennesker som er en viktig del av vårt sosiale liv. Når det røyner på i livet, kan det være avgjørende at nettverket fungerer. Enten det gjelder sykdom, tap, kriser eller nye utfordringer i alderdommen. Men nettverk er ikke noe som bare er der som en selvfølge, noe vi kan rope på når vi trenger det. I løpet av livet beveger vi oss i mange slags fellesskap: Familie, skole, jobb, foreninger, nabolag og blant venner. Noen fellesskap kan være av kort varighet, andre varer kanskje livet ut. Kontakten vi har med hverandre kan være svært overfladisk eller gå mer i dybden. Når vi for alvor trenger nettverket vårt, viser det seg hvilken kvalitet det er i våre kontakter og våre fellesskap. Nettverk er ikke noe vi bare har, det er noe vi bygger hele livet. I vårt samfunn lærer vi å passe på oss selv og våre egne liv. Men ofte er vi mindre bevisst på å bygge og pleie våre fellesskap. For felleskapet er også en viktig del av våre egne liv. Å bygge fellesskap og nettverk gjør vi på mange måter. Men kanskje det viktigste vi gjør for å bygge fellesskap som har kvalitet og varig verdi, er å gi rom for den gode samtalen. I en tid og et samfunn som preges av mange og flyktige relasjoner, er det ikke lett å stoppe opp og få en kontakt som når dypere enn overflaten. Men det er desto mer nødvendig. Den gode samtale. Den personlige, lyttende og dvelende samtale. Hvor det ikke dreier seg om å overøse andre med våre egne gjøremål og meninger. Men hvor vi spør og lytter til hverandre så det blir et virkelig møte. For slike møter er en umistelig gave og den beste grobunn for varig kontakt! Vi trenger alle nettverk som beriker våre liv. Men våre nettverk er der ikke bare for vår egen skyld. Vi er der like mye for de andres skyld. Ikke minst når det røyner på. Ikke minst når alderdommen medfører isolasjon eller sykdommen leder til et liv på sykehjem. Da kan vi kanskje være det beste som skjer i i hverdagen for våre venner på sykehjemmet. Sammen ikke bare noen flyktige ungdomsår, men sammen hele livet! Tekst: Eivind Willoch, Tidligere Bymisjonsprest og nå leder for Brukerrådet Ammerudhjemmet bo- og kultursenter INNSIDEN 16 BYMISJON 5_2011 BYMISJON 5_

10 ÆreSORD jan Christian nielsen jan Christian nielsen er gateprest for ungdom i oslo. stillingen er knyttet til oslo Domkirke, og som gateprest er jan Christian blant annet på gata, på internett og på store arrangementer for å være tilgjengelig for ungdom som ønsker å snakke med en prest. i gjestespalten «Æresord» møter du en fast gruppe skribenter som gir oss tanker og innspill fra egen erfaring og bakgrunn. gjestekvartetten som veksler mellom å ta ordet er jan Christian nielsen, arne Bergrren, ingeborg Gjærum og asta Busingye Lydersen. Tid til å vente? Barndommen var en lang ventetid. Husker du: «Vent og se», «Kan du vente her?» Vi ventet på middagen. Ventet på lørdagen. Ventet på bursdag, 17. mai og sommerferie. Det ga god tid til å glede seg, tenke på det som skulle komme og lure på hvordan det skulle bli. Og mest av alt ventet vi på jula. og hver dag flyttet vi dem videre til neste tall på veien. Ved 9 tok veien en u-sving mot høyre, og Josef, Maria og eselet, som var klippet ut og pyntet for å gå mot venstre, måtte de neste dagene bevege seg baklengs mot julaften. Det gikk definitivt ikke raskere. Men ved 18 gjorde veien en ny sving, og den siste uka skjøt den lille familien fart. Og da de kom til stallen i venstre hjørne, kom tiden da hun skulle føde. Og vi så ingen fødsel, og Marias mage hadde ikke blitt mindre, men noen hadde like fullt svøpt ham og lagt ham i en krybbe. Søsknene mine og jeg kjente hver flik av kalenderen, og vi hadde full kontroll på filtfigurene som vi flyttet daglig. Men ingen av oss visste hvor det lille barnet kom fra. Og uansett hvor mye jeg ventet og maste, kom ikke jula før den dagen Jesusbarnet ble lagt i krybben på kalenderen. Ingen julegaver, ingen julekaker bortsett fra den obligatoriske smakebiten etter bakinga, ikke en julenøtt, og ikke et glimt av treet før klokka seks på julaften. Da gikk faren min alene inn i julestua, tente alle lys og åpnet døra fra et lysbadet himmelrike til den stummende mørke nabostua der resten av familien satt som et helt folk som vandrer i mørke. «Gledelig jul!» sa han, og det lød finere og mer høytidelig enn det «god jul» som alle andre sa. Og SÅ! Så var det fritt fram, i hvert fall om det ble tatt i en nøye planlagt rekkefølge: Julesang, juleevangelium, fadervår, julesang, julekake og julebrus, juletregang og til slutt julegaver. Det var en nøye regissert forestilling, årets største og viktigste drama, med et perfekt innlagt klimaks julaften og en stille fredfull glede som varte helt til 20. dag jul, da det tørre treet endte sine dager på verandaen, lysene i julestua ble slukket og døra ble lukket igjen. Er det ikke rart? For barn er ventetiden en voksentid; en ganske meningsløs ordning for å utsette gleder. Som voksne vet vi bedre: ventetiden samlet alle forventninger i gyllent punkt. Forskjellen på dager og tider ga livet en rytme. Likevel jobber mange voksne mer enn hjertet kan tåle, og kjøper mer enn jorda kan tåle. Hva skjedde med barndommens ventetid? Tekst: Jan Christian Nielsen illustrasjon: Anne Kari Ødegård I november dumpet det alltid ned en lekekatalog i postkassa. Hvis jeg kom først hjem den dagen, satte jeg meg ned ved kjøkkenbordet for å studere og lese. Radiostyrte biler. Roboter. Tog. Spill. Bilbaner. Legosykehus, legopolitistasjon og legobrannstasjon. Jeg ringet rundt bildene og noterte nummeret produktene hadde i katalogen. Og innen mine stakkars foreldre kom slitne hjem fra jobb klokka fire, hang lista på kjøleskapet, rangert fra topp, med de tingene jeg ønsket meg mest, nedover i synkende lyst. Jeg visste, og foreldrene mine visste, at det var under to måneder igjen til jul. Det var lenge, men ikke for lenge til å begynne å telle ned. Når advent kom, intensiverte ventingen. Hver bidige dag ble vi minnet om hvor mange dager det var igjen. Kalenderen fortalte det hver morgen, og det ble repetert på skolen og på barne-tv: «I dag er det 23 dager til jul». Og i morgen ville det være 22 dager. Uansett hvor lenge en skoledag, en tv-kveld og en natts søvn kunne synes, brakte det oss fortsatt bare én dag nærmere julaften. Tida går sjelden raskere når man teller hver dag, hvert sekund. På veggen hjemme hos oss hang kalenderen som familien hadde laget før jeg ble født. Et goldt landskap av brun strie, med en og annen gresstust her og der, og med en snirklete vei mot byen øverst i bildet. 1. desember dukket Josef, Maria og eselet opp nederst i høyre hjørne, Ny bok: «ingen er bare det du ser» 11 sterke livshistorier En ny bok fra bymisjonsmiljøet kom ut nå i høst. Bymisjonssetningen: «Ingen er bare det du ser» er tittel og i boka forteller 11 personer hvordan de har møtt og mestret motgang. Det er Kirkens Bymisjon i Drammen som står bak boka. Bakgrunn for boken er et ønske om å fortelle at det er normalt å ha det vanskelig. Gjennom 11 ulike historier av personer som er tilknyttet Bymisjonen i Drammen har forfatterne belyst historiene på ulikt vis, men beskrevet «tragedien» og veien videre, sier Jon-Ivar Windstad, daglig leder i Bymisjonen Drammen. Forfatterne er Ingar Holm og Hans Arne Odde, som gjennom kommunikasjonsbyrået Godt sagt, samarbeider med Bymisjonen i Drammen. Om boka skriver Bymisjonen i Drammen: Vi får innblikk i store nedturer og oppturer i livet til de 11 menneskene. Boken har åpenhjertige fortellinger om både ukjente og kjente personer. De mange sterke livshistoriene gir mulighet til ettertanke og refleksjon. Vi kan lese historien om suksesstreneren, den alltid smilende finansrådgiveren, alkoholikeren og «verdens sterkeste mann». Boka kan bestilles fra Kirkens Bymisjon i Drammen: tlf Se også 18 BYMISJON 5_2011 BYMISJON 5_

11 «katedral for Tapte Drømmer» en poetisk og musikalsk reise Solfrid Molland har fått terningkast fem av Adresseavisen for sin debutplate «Katedral for Tapte Drømmer». Foto: Ståle Lidsheim Solfrid Mollands debutplate «Katedral for Tapte Drømmer» er blitt til på reiser gjennom Europa som gatemusikant i møter med katedraler og andre musikere. Hun har vokst minnefond for jon Vegard Lervåg Det var med dyp sorg vi mottok budskapet om at Jon Vegard Lervåg var blant de omkomne etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Jon Vegard Lervåg begynte som frivillig saksbehandler i Gatejuristen allerede i 2005 og har senere vært engasjert i Gatejuristen innenfor områder som rettspolitisk og kvalitetssikring. Jon Vegard Lervåg hadde nylig tatt permisjon fra Advokatfirma Kluge og begynt som rådgiver i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Jon Vegard Lervåg har også engasjert seg i Amnesty International, Advokatforeningen, Rettspolitisk forening, Mållaget og Unge Venstre. Jon Vegard var en usedvanlig dyktig jurist med et varmt hjerte for de svakere i samfunnet. Vi er svært takknemlig for Jon Vegards innsats i Gatejuristen og vi minnes hans alltid gode humør og store engasjement. Han vil bli dypt opp i et hjem med sigøynermusikk, russisk folkemusikk og europeisk klassisk musikk og det er nettopp dette sammensatte universet hun presenterer på sin debutplate. Jeg ønsker å bygge en bro mellom klassisk musikk og folkemusikk, og rammer inn sigøynermusikk og poesi med egne komposisjoner, inspirert av katedraler jeg har besøkt rundt i Europa. Jeg opplever katedralene som steder der vi kan legge fra oss sorgen, sier Molland. Hun ønsker at platen skal sette lys på de sterke sidene ved romkulturen, og forteller at hun selv lar seg fascinere av sigøynermusikkens tilstedeværelse og kraft. Det er mange klassiske utøvere som har latt seg inspirere av sigøynermusikken, det er bare å høre på Brahms, Liszt og Bach. Jeg tenker at romfolket på mange måter har vært bærere av musikkulturen og -arven i Europa, ved å inspirere, men også selv plukke opp musikalske elementer, som de har brakt med seg over landegrenser. Med seg på plateprosjektet har hun hatt sigøynermusikkensemble Taraf de Haidouks, som har mottatt BBC s award of world music, og den fransk-russiske sangeren og gitaristen Pascal de Loutchek. Platen er gitt ut av Kirkelig Kulturverksted, med Erik Hillestad som produsent. Kirkens Bymisjon har støttet prosjektet. savnet. Våre varmeste tanker går til hans familie og venner. Jon Vegards etterlatte har opprettet et minnefond med kontonummer i Sparebanken Møre i Ålesund. Fondet skal «yte økonomisk støtte til organisasjoner eller enkeltpersoner som er engasjert i arbeid for rettssikkerhet og bistand til utsatte befolkningsgrupper». ann kathrin nordbø, Juridisk rådgiver Gatejuristen (Gatejuristen er en virksomhet i Kirkens Bymisjon, men minnefondet er ikke knyttet til Bymisjonen) lys i mørket PROGRAM 2011 adventskonsert i Gamle Logen 27.november kl Billetter: (Gamle Logen) eller (Billettservice) Gjestebud i Bymisjonssenteret 2. desember Krever påmelding adventskonsert i Gamle Logen 4.desember kl Billetter: (Gamle Logen) eller (Billettservice) aksjonsdag med konsert på oslo S 8. desember kl Telenors førjulskonsert med Dee Dee Bridgewater 12. desember kl Servering av boller og kakao fra kl For brukere, frivillige og ansatte Lucia-tog fra Domkirken og åpning av stallen på Jernbanetorget 13. desember kl For å bli med i Luciatoget, møt opp kl i hvit kappe, glitter og lys Stallen på jernbanetorget desember kl hver dag søndag Gjestebud for brukere på aktivitetshuset Prindsen 16. desember Krever påmelding Gategudstjeneste ved Stallen, jernbanetorget 23. desember kl 17 julaftenfeiring på Bymisjonssenteret 24. desember kl Krever påmelding Åpen julaftenfeiring i Domkirken 24. desember kl til Åpen romjulskro på Bymisjonssenteret 27. desember kl Servering av julemat messe og suppe i Tøyenkirken, Bymisjonssenteret 28. desember kl Åpen romjulskro på Bymisjonssenteret 29. desember kl Servering av julemat nyttårsfeiring på Bymisjonssenteret 31. desember kl Nyttårsarrangement med mat og underholdning Krever påmelding 20 BYMISJON 5_2011 4_2011

12 GLED EN SOM GRUER SEG TIL JUL Gi varme måltider og sosialt fellesskap Julemat smaker bedre i fellesskap. Gir du 320 kroner bidrar du til at vi kan servere middag til 8 personer. Gi varm kaffe og noen å snakke med Ti l : Fra : En som gruer seg til jul Deg? Ti l : Fra : En som gruer seg til jul Deg? En kaffekopp er mye mer enn varm drikke! Gir du 200 kroner kan vi servere 40 kaffekopper. Gatas verden er brutal. Vårt mål er å gjøre hverdagen bedre for de som lever livene sine her. KARI, leder ved et av våre møtesteder Gi omsorg til de som trenger nytt håp Gir du 500 kroner bidrar du til at vi kan være der for en som har det vanskelig i julen. Ti l : Fra : En som gruer seg til jul Deg? lys i mørket Støtt Kirkens Bymisjons juleaksjon 2011 Bruk vedlagt gavegiro eller kontonummer: BYMISJON 5_2011 BYMISJON 5_

13 Byblikket Veien hjem Mens jeg rusler rundt på Grønland en kveld i mørketida, er folk i ferd med å skynde seg hjem. Da begynner en sang å synge i hodet... «Veien hjem var mørk og lang, og ingen har jeg møtt. Nå blir kveldene kjølige og sene. Kom hit og trøst meg litt, for nå er jeg ganske trøtt og med ett så forferdelig alene...» Tove Jansson har på en flott måte beskrevet høstens melankoli og lengsel. Jeg får samtidig en påminning på hvor skjørt livet er. «Skynd deg nå, elskede. Skynd deg å elske. Dagene mørkner minutt for minutt. Tenn våre lys. Det nærmer seg natten. Og snart er en blomstrende sommer slutt». Tekst og foto: Torstein Ihle

Lyst til å være frivillig - og glede en som gruer seg til jul?

Lyst til å være frivillig - og glede en som gruer seg til jul? Lyst til å være frivillig - og glede en som gruer seg til jul? Julen er for mange en høytid som forbindes med god mat, familielykke og samvær med gode venner. Dette gjelder imidlertid ikke for alle. Mange

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden Askeladden Nr. 4 2009 Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger Lucia Månedsplan Adventstiden Juleforberedelsene i barnehagen begynner like før 1. søndag i advent. Feiring av julehøytiden

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016 Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage 2015/2016 Jeg og de andre, Juleforberedelser, Eventyr og fortellinger, Motorisk utelek. Revidert 4. juni 15 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Lørdag 29. November kl. 11:00-14:00 Uke: 49 Kreativ lørdag i Menighetssalen Glemmen kirke. Vi inviterer alle som har lyst til å lage noe med hendene sine, og

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 1. 2. 3. 4. 5. Vi lager julegaver Samling Grupper Gavelaging Ballbinge Grupper Gavelaging Ballbinge Uteleik i barnehagen

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2. Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.tekstrekk Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 Johns Quijote er: John Ivar Bye, Atle Rakvåg, Jon Grimsby, Brynjulf Risnes Tekst og Musikk: John Ivar Bye unntatt spor 9: Tekst og musikk: Cornelis Vreswijk. / Mastret

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta TIPS og IDEER til ADVENTSKALENDER: - gjør det som er mest praktisk for din familie! Hva kan vi fylle kalenderen med? Gary Chapman har skrevet bøkene; Kjærlighetens

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER Uke/ Dag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 3 4 SOFIA 1ÅR MØTEDAG HUSK STOR MATPAKKE 5 VARM MAT GRUPPER 6 TUR TIL SENTRUM FOR Å SE JULELYS 7 FØRJULSKOS 10 11 12 13 14 MØTEDAG

Detaljer

Synne skinner i det SAMMENSATTE

Synne skinner i det SAMMENSATTE Synne Lea Født: 1974 Bosted: Åsgårdstrand Yrke: Forfatter Bakgrunn: Debuterte med samlinga «Alt er noe annet» i 2003. Ble samme år kåret til Dagbladets litteraturtalent. Bibliografi: Alt er noe annet (dikt)

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer