Anette Strand Kristiansen. Digitale Dokumenter AKROPOLIS

Transkript

1 Digitale Dokumenter AKROPOLIS 1

2 Akropolis høybyen på fjellet Akropolis, som kommer av ordet ákros (øverst) og ʰē pólis (bystat) (altså Den øvre byen ) er en betegnelse på høyborgene i de eldste greske byene. Disse høyborgene fikk i senere tid templer, altere og statuer til ære for gudene 1. Den mest kjente akropolisen er Akropolis i Athen, Hellas. I denne artikkelen vil jeg ta for meg denne høyborgen fra de første beboerne under steinalderen, årene da perserne herjet og ødelagte denne hellige festningen, hvordan Elgin Marbles havnet i British Museum og hvordan grekerne, 200 år senere, fortsatt streber etter å få det tilbake. Akropolis i Athen er den mest kjente av alle akropolisene i Hellas. Akropolis i Athen er et lite fjell som stiger 156 meter over havet. Akropolis stiger bratt opp fra Attika- sletten og har bratte klipper på tre sider. Høyborgen kan kun nås til fots fra vest, hvor den er forbundet med den lave bakkekammen ved foten av Akropolis. Den ble derfor naturlig en festning, og er selve grunnen til at byen Athen eksisterer. Byen begynte som et jernalderfort på toppen av høyborgen, og det var ikke før etter perserkrigene at Akropolis sluttet og fungere som en festning og ble heller gjort om til et kultsenter til ære for krigsgudinnen Athene. Akropolis var gjennom hele antikken Athens religiøse sentrum. Fra mykensk tid (ca f.kr) var Akropolis i Athen befestet med store murer (mellom 4 0g 6 meter) på alle kanter. Etter hvert dannet det seg en by i ly av borgfjellet, først på vestsiden og senere også i nord. Etter gresk sagn var Athen grunnlagt av den første kongen, Kekrops, som var oppstått av jorden. Athen, som i dag er Hellas hovedstad og største by, rommer hele 3,2 millioner innbyggere den dag i dag. I etterkrigstiden opplevde hovedstaden en enorm vekst. All utslippen fra industrien og den raskt voksende biltrafikken i byen skaper store luftforurensningsproblemer og truer med ødeleggelse av minnesmerkene i byen deriblant høyborgen Akropolis som dominerer bybildet av Athen 2. Akropolis er et av de mest gjenkjennelige monumentene i verden og det viktigste referansepunktet i antikkens greske kultur

3 Så langt tilbake som 3000 f.kr var høyborgen Akropolis bebodd. Legenden forteller at i år 510 f.kr krevde prestinnen fra Delphi at Akropolis ikke lenger burde være bebodd av mennesker, men burde forbli i provinsen og tilhøre gudene 3. Perserkrigene som skapte Parthenon Perserkrigene var en serie store og små konflikter mellom den greske verden og det persiske riket. Begrepet perserkrigene henviser som regel til de to persiske innovasjonene av det greske fastlandet i 490 f.kr og f.kr. I begge innovasjonene klarte grekerne å beseire perserne. Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i den greske historien. I 490 f.kr angrep perserne grekerne med en stor hær, på sletten ved Maraton, 42 kilometer fra Athen. Perserkongen Dareios mål var å overta Athen og de andre greske bystatene og innlemme de i det persiske riket. Men athenerne sendte straks en hær som angrep den overtallige fienden med dødsforakt. Da slaget var over, lå over 6000 persere døde på slagmarken, mens bare 192 athenske menn hadde mistet livet. De som bodde i Athen trodde på mange forskjellige guder. Athenerne var overbevist om at de kunne takke byens skytsgudinne, Athene for seieren over perserne. De bestemte seg derfor for å bygge et helt nytt tempel til ære for krigsgudinnen. Det skulle ligge på Athens hellige klippe, Akropolis. Men tempelet rakk aldri å bli ferdig, for i 480 f.kr kom et nytt angrep fra perserne. Nå med en hær på over soldater og en enorm flåte. Alle borgere av Athen ble evakuert vekk fra byen. Perserne inntok Athen der de ødela templene, slik de hadde gjort i alle de andre greske byene. I Athen var flere helligdommer på Akropolis, inkludert det uferdige tempelet til Athene, jevnet med jorden 4. Grekerne satset på å slå perserne til sjøs. De athenske krigsskipene fikk lokket perserne inn i en felle og knuste den enorme flåten deres i et mektig sjøslag som en gang for alle avgjorde kampen mellom øst og vest. De store tempelødeleggelsene var en stor katastrofe for grekerne. De sverget å aldri gjenoppbygge helligdommene. De ville la ruinene stå til minne om persernes barbari. Og det gikk over 30 år før athenerne gikk i gang med byggverket som ettertiden mer enn noe annet vil huske dem for skapte- partenon 3

4 Perkiles bryter løftet Etter perserkrigen var Athen preget av stor arbeidsløshet, særlig blant byens mange fattige bønder, kunstnere og håndverkere. Nedenfor høyborgen Akropolis hersket Perkiles, en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder. Perkiles var mannen som fikk athenerne til å bryte løftet om å bygge opp Akropolis igjen. Han bestemte seg for å få fart på økonomien. Han satte derfor i gang et enormt byggeprosjekt som skulle sørge for gjenoppbyggingen av templene på Akropolis 5. Selve kronen på verket skulle være et nytt tempel til Athene, siden perserne hadde revet ned det forrige de hadde begynt å bygge rett før perserkrigen brøt ut. Dette nye tempelet skulle bli så stort og flott at ingen hadde sett maken noensinne. Tempelet skulle vise at Athen var en by med ære, makt og velstand. Men et slikt stort byggeprosjekt krevde mye penger. Athen var blitt den største militærmakten i hele Hellas i årene etter seieren over persernes flåte. I 454 f.kr henter Perkiles frem forsvarsalliansens pengekasse for å betale for byggeprosjektet. Pengene var egentlig beregnet for en eventuell krig mot perserriket, men det tok ikke Perkiles hensyn til. Det viktige var å få Athen og Akropolis til å stråle, så hva passet bedre enn å la de allierte betale gildet. I år 447 f.kr begynte det andre forsøket på byggingen av Athenes tempel. Perkiles utpekte to av de dyktigste arkitektene i Hellas til å tegne det nye tempelet. Deretter reiste byggverket seg, ikke mindre staselig i størrelse enn utsøkt i form, mens arbeiderne strebet etter å overgå materiale og design med skjønnheten i håndverket skrev den greske historikeren Plutark. Ved gjennombyggingen etter seieren mot perserne gikk Akropolis over til å bli utelukkende tempelplass. Grunnflaten ble utvidet og planert, og i fyllmassene som da ble brukt, har nyere utgravninger oppdaget viktige levninger av arkaisk kunst fra tiden før perserkrigene, blant annet en rekke vakre kvinnestatuer. Mesteparten av de store templene ble gjenoppbygget under lederskapet til Perkiles. Under byggeperioden var Mnesikles arkitekt for de nye bygningene i dorisk og jonisk stil. De såkalte Propylene, som smykket ankomsten til høyborgen. Propylene er bygget av marmor og bestod av en mindre hall med to fremre og bakre fløybygninger. På en plattform sør for propylene ble det lille 5 peter- granzow- busch/perikles- ville- bygge- seg- ut- av- krise 4

5 Nike- tempelet reist for seiersgudinnen Athene. På innsiden av Propylene var kunstneren Feidias enorme statue av Athene stilt opp, laget av gull og elfenben 6. Athena - Borggudinnen I det femte århundre f.kr begynte en gyllen æra i Athen. Athen ble forandret til en av de mest spektakulære byene i verden. Skatter fra alle de andre bystatene fra antikkens Hellas skapte et monumentalt hjem for gudene, inkludert juveler, enorme statuer og forseggjort friser. Men det aller største midtpunktet var den praktfulle Parthenon, bygd i dorisk stil av Iktinos og Kallikrates. Dette tempelet tilhørte jomfru Athena som i følge gresk legende, vant byen i en konkurranse mot guden Poseidon om hvem som skulle være beskytteren for byen. Legenden forteller at Poseidon stakk en trefork i fjellet og en strøm av vann braste frem, mens Athena berørte bakken med et spyd og et oliventre vokste opp. Athena ble erklært seierherre og den store byen ble oppkalt etter henne og ble senere æret av folket i oldtidens Hellas. Athene var ifølge gresk mytologi en krigsgudinne og datter av Zevs og Metis. I mykens tid ble hun Athens borggudinne, og senere en beskyttende goddom for mange greske byer. På Akropolis lå hennes helligdom, Parthenon. I dette tempelet er hun avbildet i Fidias berømte statue i gull og elfenben, som nå er tapt for ettertiden. Tempelets dekorative skulpturer er regnet som et av høydepunktene i gresk kunst. Parthenon er en av de mest besøkte arkeologiske steder i Hellas. Det regnes som et varig symbol på det gamle Hellas og athenske demokratiet og er en av verdens største kulturminner. I følge Jeffrey M. Hurwit, betyr begrepet Parthenon av jomfru eller av jomfruer. Det er også blitt fastslått at navnet på tempelet henspiller til jomfruer (parthenoi), som øverste ofre garanterte sikkerheten til byen. Det første forsøket på å bygge et fristed for Athena Polias ble påbegynt rundt f.kr. Denne eldre eller Pre- Parthenon, som det ofte refereres til, var fortsatt under bygging da perserne plyndret byen i 480 f.kr og raserte Akropolis. I likhet med Pre- Parthenon var også dette tempelet bygget i ren marmor. Beregninger historikere har kommet frem til, viser at mer enn tonn marmor ble transportert fra marmorfjellet til Athen i løpet av de 15 årene byggingen pågikk. Parthenon har opp gjennom tidene blitt brent, bombet og brukt som steinbrudd. Etter mer en 30 års 6 5

6 restaurering står tempelet den dag i dag nesten som da det ble bygd for over 2400 år siden. The Odeon of Herodes Atticus The Odeon av Herodes Atticus er et friluftsteater i steinstruktur og ligger på den sørlige skråningen av Akropolis. Teateret er bygd i typisk romersk stil i år 161 av den athenske filosofen Heodes Atticus. Herodes var lærer og filosof og kom fra en rik og mektig familie. Han hadde arvet sin store formue etter sin far, og da kona hans, Aspasia Annia døde, bygget han teater til ære for hennes minne. Teateret er det siste store antikke byggverket i Athen og det best bevarte teateret ved Akropolis. Teateret regnes som det den viktigste arena for den årlige musikkfestivalen i Athen som varer fra mai til oktober hvert år med en rekke greske og internasjonale artister. Erekhtheion Erekhtheion er en gammelgresk bygning på Akropolis, bygget i f.kr. Bygget er i jonisk stil med rik, velformet og elegant ornamentikk. Det omsluttet flere gamle helligdommer, blant annet det første oliventreet som gudinnen Athene frembrakte i konkurransen med Poseidon. Dette treet var frembrakt som en gave til landet hun ønsket å beskytte. Erekhtheion omsluttet også Erehtevs grav og det gamle hellige trebildet av Athene. Ukjent verktøy Forskerne har i dag ingen skriftlige kilder som beskriver i detalj hvordan selve byggingen gikk for seg. Men en undersøkelse av Parthenon viser at blokkene ble tilhogd med nesten fanatisk presisjon, noe selv dagens maskiner har vansker med å kopiere. Flere steder er mellomrommet mellom blokkene mindre enn en tjuedel av en millimeter altså tynnere enn et menneskehår. Den dag i dag er det fortsatt en gåte hvordan grekerne klarte å hogge til de ca marmordelene som tempelet består av, så fort og så nøyaktig. Manolis Korres, som ledet restaureringen av Parthenon, har undersøkt merkene som antikkens verktøy har etterlatt på steinene. Undersøkelsen viste at grekerne brukte meisler som var både skarpere og mer slitesterke enn moderne verktøy vi bruker idag. 6

7 Tempelets proporsjoner var også nøye bestemt. Forskerne har funnet ut at Parthenons arkitekter mest sannsynlig brukte skalaen 4:9. Det er for eksempel forholdet mellom tempelets bredde på 30,8 meter og lengden på 69,51 meter. Samme forholdstall er brukt mellom fasadens høyde og bredde, og flere andre steder. Det spesielle forholdstallet ga tempelet den symmetrien og harmonien som er et av de mest karakteristiske trekkene ved Parthenon. Men tallene hadde også en symbolsk betydning. Ifølge greske matematikere var tallet fire forbundet med rettferdighet og seier, mens tallet ni er forbundet med tyranni og makt. For grekerne symboliserte det spesielle forholdstallet derfor athenernes seier over persernes tyranni. Perkiles konstante svar var at så lenge Athen løste de forsvarsoppgavene pengene var betaling for, så skyldte ikke byen forbundsfellene noe regnskap. Men det stanset ikke kritikken. Både komediediktere og medlemmer av folkeforsamlingen kritiserte ham i all offentlighet. Men til slutt var nok nok for Perkiles. I et møte reiste han seg rasende og spurte forsamlingen om de mente at han hadde brukt for mange penger på offentlige byggverk. Det kom et rungende enstemmig ja i fra forsamlingen. I følge historikeren Plutark, svarte Perkiles så; I så fall bør ikke utgiftene stå for deres regning, men for min, og da skal mitt navn hogges inn i bygningene 7. Det fikk stillheten til å senke seg over forsamlingen. Athenerne ville tross alt ikke være med på det, så Perkiles fikk derfor folkets støtte til å bruke det som måtte til for å bygge ferdig Akropolis. Tempelet ferdigstilles I år 439 f.kr, etter ni år med bygging, sto Athens tempel ferdig. Nå var det skulptøren Fidias og hans menn sin tur til å vise hva de kunne. Fidias laget en 12 meter høy statue av Athene. Statuen av gudinnen var laget i elfenbein og dekket med hele 1100 kilo gull. Denne enorme statuen stod oppbevart midt i det 70 meter lange tempelet, Parthenon. I den østlige delen av tempelet var selve hovedinngangen, mens den vestlige inneholdt det såkalte Parthenon eller jomfrukammeret. Der oppvartet unge jenter gudinnen under ofringsfesten til Athene. Det var fra der tempelet fikk det berømte navnet sitt Parthenon fra, en gang på 300- tallet f.kr. Tempelets utsmykning slo alt det greske billedhoggere tidligere hadde lagd til andre templer. Rundt den indre delen av tempelet, 7 peter- granzow- busch/ukjent- verktoy 7

8 like over søylene, hogde Fidias en 160 meter lang relieffrise som viste athenerne på vei opp til Akropolis med offergaver til gudinnen. Det var aller første gang vanlige dødelige opptrådte i en tempelutsmykning på lik linje med guder. Dette store byggverket skulle være til ære for athenerne i like høy grad som gudinnen Athene. Rundt hele tempelet, over søylene, utsmykket Fidias tempelet med 92 såkalte metoper relieffplater som fremstilte mystiske kamper mellom duger og titianer og grekere og amasoner orden og sivilisasjon overfor kaos og barbari. Kampene var symboler på athenernes egen kamp, mot og seier over de barbariske perserne 40 år tidligere. Konverteringene av tempelet Som de fleste greske templer var Parthenon brukt som et skattekammer, og Parthenon overlevde som et tempel til Athena i nesten tusen år. I det sjette århundre, ble Parthenon konvertert til en kristen kirke viet til jomfru Maria. Denne konverteringen av tempelet førte til fjerning av innvendige søyler samt flere vegger i tempelet og fjerning og spredning av noen av skulpturene. Skulpturene av guder ble enten re- fortolket til kristent tema eller fjernet og ødelagt. I 1456 ble Parthenon konvertert igjen. Denne gangen til en moské. I motsetning til senere misforståelse, hadde ottomanerne generelt respekt for fortidsminner i sine territorier, og påførte ingen skade på antikvitetene i Athen med vilje. De hadde bare ikke selve programmet for å beskytte dem. Men i tider med krig var de villige til å rive dem ned for å få materiale til vegger og festningsanlegg. Da Francesco Morosini angrep Parthenon i 1687, befestet ottomanerne Akropolis og brukte bygningen som et kruttkammer. Bygningen ble delvis ødelagt av en eksplosjon den 26. September, samme år. Strukturen på innsiden av tempelet ble revet ned, det som var igjen av taket kollapset, og noen av pilarene på sørsiden ble halshugget. Skulpturene led tungt. Mange falt i bakken og suvenirer ble senere laget av dets biter. Den skulpturelle utsmykningen av tempelet er bare kjent fra tegninger, tegnet av kunstneren Jacques Carrey i Etter denne eksplosjonen ble mye av bygningen tatt ut av bruk, og en mindre moské ble reist i stedet

9 The Elgin Marbles Det attende århundre var en periode med ottomansk stagnasjon, og som et resultat fant mange flere europeere veien til Athen. Blant de tidlige reisende og arkeologer var James Stuart og Nicholas Revett som skulle kartlegge ruinene av det klassiske Athen. De laget de første målte tegningene av Parthenon som ble publisert i 1787 i det andre bindet av Antiquities of Athen. I 1801 fikk den britiske ambassadøren i Konstantinopel, Lord Elgin, tillatelse av sultanen til å lage avstøpninger og tegninger av antikviteter på Akropolis. Elgin benyttet seg av dette, og tok dette som en tillatelse til å salme alle skulpturene han kunne finne, særlig fra Parthenon, og sendte dem til England. Mange engelskmenn kritiserte ham for å ha fjernet greske mesterverker fra deres hjemland. I 1816 fikk Elgin overtalt Parlamentet til å kjøpe de viktigste skulpturverkene for pund. I dag befinner de seg i et eget rom i British Museum, under navnet The Elgin Marbles. De viktigste av dem er Parthenon- skulpturene, gavlgruppene, frisen og 15 metoper, relieffer fra Niketempelet samt en av jomfruene fra Erechthion. Andre skulpturer fra Parthenon er i Louvre- museet i Paris, København og andre steder. Men de fleste av de gjenværende skulpturene er fortsatt i Athen, i Akropolis- museet som befinner seg under bakkenivå. Kun et par av skulpturene kan fremdeles ses på selve bygningen. Konflikten mellom Hellas og Storbritannia Grekerne har bygd et museum for å huse de statuene som Storbritannia sjal, men britene nekter å levere de tilbake. Stjålne kulturgjenstander skaper konflikter over hele verden, og slike saker er blant de mest konfliktfylte. Overleveringer som disse er gjerne ikke smertefrie. Hvert år ligger omsetningen av stjålet kunst på mellom 20 og 30 milliarder kroner 9. Størst akkurat nå er konflikten mellom Hellas og Storbritannia over de såkalte Elgin- statuene, en rekke greske marmorstatuer som britene nekter å utlevere fra British Museum. Årsaken til at britene nekter å utlevere statuene, skal være at de mener Hellas ikke har tilfredsstillende oppbevaringsmuligheter, til tross for at de har bygget et eget museum for å huse dem. Da Melina Mercouri ble minister for kultur og vitenskap i 1981, reiste hun straks kravet om at Parthenonskulpturene skille utleveres til Hellas. Den greske regjeringen 9 9

10 kjempet mot British Museum om å få returnert skulpturene tilbake til Hellas. Men både The British Museum og den britiske regjeringen er uvillige til å returnere de. Dette kravet er siden 1981 flere ganger blitt tatt opp igjen for myndighetene, men uten hell. Ettertiden Effekten av det tyvende århundres teknologi, masseturisme og jordskjelv i begynnelsen av åren, har forårsaket mer skade enn Akropolis har lidd i de tidligere to og et halvt tusen år. Athens voksende befolkning og konstante trafikk, skaper røyk og forurensning. All lufttrafikk er nå forbudt over Akropolis. Over tre millioner besøkende klatrer hvert år opp til den verdenskjente høyborgen, noe som har ført til at overflaten av stein og marmor på monumentene har blitt slitt ned. Nylig satte UNESCO av 15 millioner dollar for å spare høyborgen fra forfallelse. Det er satt i gang omfattende restaureringer for å redde Akropolis øvrige bygninger 10. Første skritt var å legge en tre- gangvei gjennom Propyléene og å ekskludere publikum fra strukturene ved Propyléene og innsiden av Parthenon. Akropolis ble i 1987 ført opp på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv