PLANBESKRIVELSE MASSEUTTAK/-DEPONI DRIVENES DETALJREGULERING

Transkript

1 ADRESSE COWI AS VESTERVEIEN KRISTIANSAND Norge TLF WWW cowi.no NOVEMBER 2012 PLANBESKRIVELSE MASSEUTTAK/-DEPONI DRIVENES DETALJREGULERING OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1.0 VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET HLOH KONTROLLERT TSSI GODKJENT HLOH

2 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID INNHOLD Forord 3 1 Innledning Bakgrunn Planprosess og medvirkning 4 2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Gjeldende planer og føringer Eierforhold Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø og biologisk mangfold Geologi Friluftsliv og rekreasjon Trafikkforhold og teknisk infrastruktur Barn og unges interesser Skogdrift Risiko og sårbarhet 10 3 Planforslag Formål Arealbruk Tilknytning til infrastruktur Estetisk utforming Krav til universell utforming Kulturminner og kulturmiljø Landbruksfaglige vurderinger 16 1

3 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU 3.8 NATURMANGFOLD Forurensning Driftsplan Tidsplan Uttaksretning og gjennomføring Sprengning Etterbruk 19 4 Konsekvenser av planforslaget Konsekvensutredning Metodikk Referansealternativ Forholdet til gjeldende planer og føringer Trafikkforhold Støy og forurensning Landskap og estetikk Naturmiljø og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og rekreasjon Barn og unges interesser Skogbruk Risiko og sårbarhet - ROS Sammenstilling av virkningene Avbøtende tiltak Nærmere undersøkelser 34 5 Innkomne innspill Merknader 35 6 Reguleringsbestemmelser 39 VEDLEGG: Uttrykte vedlegg: 1 ROS-ANALYSE 2 BIOLOGISK MANGFOLD 3 STØY 4 VARSLING OG INNKOMNE MERKNADER 3D-Modell på CD-rom 2

4 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Forord COWI AS skal på vegne av TT Anlegg AS utarbeide forslag til reguleringsplan for fremtidig masseuttak og massedeponi på Drivenes i Vennesla kommune. I forbindelse med planarbeidet skal det utarbeides konsekvensutredning med henblikk på å kartlegge hvilke konsekvenser tiltaket vil ha på naturresurser, miljø og samfunn. Første fase i arbeidet var utarbeidelse av et planprogram, som skal avklare for hvilke konsekvenser det er aktuelt å utrede. På bakgrunn av planprogrammet har vi nå utarbeidet selve konsekvensutredningen. Denne er utarbeidet som en integrert del av saksfremstillingen til reguleringsplanen. Planprogram og konsekvensutredning utarbeides i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli Planprogrammet lå til høring i perioden Planprogram ble vedtatt I dette dokumentet gis innledningsvis en redegjørelse for bakgrunn og forutsetninger for plan- og utredningsarbeidet. Det gis videre en beskrivelse av planforslaget og konsekvenser av planforslaget i henhold til planprogram. Planforslaget er utarbeidet av COWI AS på oppdrag fra TT-Anlegg AS Kristiansand 22. november

5 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Forslagsstillers mål er å utarbeide en reguleringsplan som legger til rette for: - Steinbrudd for uttak av masser - Massedeponi for avgravningsmasser. I henhold til forskrift om konsekvensutredning (KU) av 1. juli 2009 skal det utarbeides konsekvensutredning for regulering av masseuttak på Drivenes. Krav om KU innebærer at det må utarbeides et planprogram. Det settes krav om KU på bakgrunn av forskriftens 2f vedlegg I pkt.3 og 3d. Masseuttaket ligger på Drivenes i Vennesla kommune. Selve planområdet er på ca. 500 daa hvorav området til masseuttak og -deponi utgjør ca. 116 daa. Området er lokalisert nord for Drivenesveien (Fv. 454) som går fra Vennesla til Øvrebø. På masseuttaket anslås det er uttak på 2-3 mill. m³, mens massedeponi anslås til å utgjøre ca m 3. Driftstid anslås til å være år. Planområdet består av deler av eiendommene gnr. 21, bnr. 1. Planarbeidet er i hovedsak i tråd med gjeldende kommuneplan Denne planen hjemler råstoffutvinning. Massedeponiet ble ikke vurdert da kommuneplanen var oppe til rullering. 1.2 Planprosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet Planprogram lå til høring , og ble vedtatt Arbeidet legges opp med utgangspunkt i Plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Allmennheten og berørte/naboer vil sikres informasjon først og fremst ved varsling av oppstart av reguleringsarbeidet/planprogram og ved offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Behov for supplerende informasjon vil bli vurdert fortløpende under arbeidet. 4

6 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Planområdet 2.1 Beliggenhet og avgrensning Figur 1: Oversiktskart av tiltaksområdet Masseuttaket ligger på Drivenes i Vennesla kommune. Selve planområdet er på ca. 500 daa hvorav området til masseuttak og -deponi utgjør ca. 116 daa. Området er lokalisert nord for Drivenesveien (Fv. 454) som går fra Vennesla til Øvrebø. 2.2 Gjeldende planer og føringer RPR for barn og unges interesser i planleggingen stiller blant annet krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Kommuneplan I gjeldende kommuneplanens arealdel er området avsatt til råstoffutvinning. 5

7 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU Figur 2:Utsnitt av kommuneplan for Vennesla. Området er utlagt til fremtidig råstoffutvinning. Reguleringsplan Det foreligger ingen reguleringsplan i området eller i nærhet til området. 2.3 Eierforhold Planområdet består av deler av eiendommen gnr. 21, bnr. 1. Grunneier i området er Birthe Eieland og Sveinung Stormo. 2.4 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Det er ingen bebyggelse innenfor planområdet i dag. Innenfor planområdet foregår det skogdrift. 2.5 Landskap Planområdet er dominert av skog. De nedre delene er i stor grad eldre granplantefelt. Mot ytterkant av planområdet får vi en overgang mot skrinn furuskog, med mye nakent fjell og røsslyng. Sentralt i planområdet er det registrert rik edelløvskog. Denne er verdisatt som viktig. Store deler av det sentrale og indre deler av sidedalene har gammel naturskog med stort innslag av eik. Terrenget stiger bratt fra adkomsten fra omtrent kote 90 til 220. Med markant kolle sentralt i området. Bildet under illustrerer landskapet. 6

8 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Figur 3: Bildet viser terrenget slik det fremstår i dag. 2.6 Kulturminner og kulturmiljø Ingen automatiske fredete kulturminner er registrert i området. Arkeologisk registrering ble utført 25. august Naturmiljø og biologisk mangfold Planområdet er dominert av skog. De nedre delene er i stor grad eldre granplantefelt, mot ytterkant av planområdet får vi en overgang mot en skrinnere skogtype (grunnlendeskog og knausskog) dominert av furu, med mye nakent berg og røsslyng. Sentralt i reguleringsplanområdet har det blitt registrert en naturtype: "Rik edelløvskog" som ble verdisatt som "viktig". Treslaget lind og eik er de dominerende treslagene med innslag av alm og lønn. På figuren under er området for "Rik edelløvskog" markert som område A. 7

9 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU Figur 4. Området for "Rik edelløvskog" markert som område A. Det går en større bekk (Drivenesbekken) i sørenden av planområdet. Denne går fra Drivenesvannet og renner ut i Venneslafjorden. Den nedre del av bekken regnes som viktig gytebekk for ørret. Det går også to bekker gjennom planområdet fra nord til sør. Disse renner ut i Drivenesbekken. Figur 5. Utsnitt fra naturbase Figur 5 over viser registrerte forekomster av naturtyper artsforekomster i og rundt planområdet. De bratte liene i sørkant av området er registrert som gode vinterbeiteområder for rådyr. Nord for planområdet er det registrert spillplasser for orrfugl og leveområde for spettefugl. Det er markert vilttrekk over fv. 454 (brun strek). 8

10 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Det ble våren 2011 utarbeidet biologisk mangfoldregistreringer i området. Det ble registrert fugl, vegetasjon og naturtyper. Det ble også laget liste over karplanter under befaringen. Det vises til dette dokumentet i sin helhet (vedlegg 2). Figur 6. Kartdata fra artsdatabanken viser funn av smørtelg innenfor planområdet. 2.8 Geologi Lokaliteten utgjøres av en markert åsrygg med bredde ca. 150 meter og utstrekning ca. 500 meter i nord-sør retning. I østre del av området opptrer en båndet gneis der mørke mineraler utgjøres av amfibolitt og mørk glimmer. Granat opptrer i noen av båndene. Foliasjonsplanet ligger i området 0,1 til 0,5 meter og bergmassen har et generelt skifrig preg. Det opptrer noen steile sprekker med strøk N100g, men gneisens foalisjon er det dominerende strukturtrekk. Karakteren av båndgneis svekkes mot vest slik at avstanden mellom mørke og utpreget skifrige lag øker, og lyse granittiske benker blir tykkere. Lengst mot vest, i en bredde anslått til ca. 50 meter, opptrer en forholdsvis homogen middelskornet granittisk bergart. Den vestlige delen av åsen vurderes som mulig å anvende til knust materiale av akseptabel kvalitet. Bergarten ventes å være såpass sprø at topp kvalitet ikke er oppnåelig, men at klasse 3-5 bør være mulig. Det betinger at berg fra den østlige del av åsen ikke tas med, da dette ventes å gi for høy andel av flisig og svakt materiale. 2.9 Friluftsliv og rekreasjon Det finnes turområder over dalen på sørsiden av Fv. 454 og nordover. Det går en skogsbilvei øst i Traktorveien øst i planområdet. Denne blir blant annet brukt som adkomst til turområder nord for planområdet. 9

11 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU 2.10 Trafikkforhold og teknisk infrastruktur Atkomst til området er fra Drivenesveien (Fv.454) nordvest for Vennesla. Det er i dag eksisterende avkjørsel for landbruksveg med bro over Drivenesbekken. Det er ingen veier, offentlig vann og avløp i området i dag. Det er ikke gang- og sykkelforbindelse til planområdet. Det ligger en høyspentlinje i søndre enden av planområdet. Regionalnett har to ledninger som krysser helt i den søndre enden av planen. I tillegg har Statnett ledning over området Barn og unges interesser Det er ikke noen stor interesse for barn og unge i (eller i nærheten til) området. Landbruksvegen inn til planområdet blir i dag brukt som adkomstveg til friluftsområder nord for planområdet Skogdrift Arealbruken i planområdet er i dag skogdrift. Dette er en bruk som ikke krever kontinuerlig aktivitet da det foregår hogst ca. hvert år Risiko og sårbarhet Det er ingen spesielle miljøforhold med tanke på støy, forurensning, klima eller grunnforhold i området i dag. Det er utarbeidet en utfyllende Risiko og sårbarhetsanalyse. Ved økt anleggstrafikk i området vil det være behov for at vegen blir godt vedlikeholdt med tanke på brøyting og strøing. Se kap og vedlegg 1 for utfyllende informasjon. 10

12 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Planforslag 3.1 Formål Formålet med planforslaget er i første omgang å legge til rette for masseuttak og massedeponi. Området skal deretter istandsettes til landbruksarealer. Bergmassene er vurdert til å ha god kvalitet og skal benyttes i forbindelse med ulike utbyggingsformål. Tiltakets lokasjon gjør det svært interessant å ta ut og foredle massene. Med de utbyggingsplaner som ligger i distriktet, så vil det være transportøkonomisk og miljømessig svært gunstig å ha tilgang til slike masser og mulighet for å dumpe overskuddsmasser, sentralt og lett tilgjengelig. Massene som vil være pukk og grus kan brukes til mange formål hvor det stilles ulike krav til egenskaper og kvalitet. Vegbygging, betongprodukter og kommunaltekniske formål som grøfter, drenering og fyllinger med mer er aktuelle formål. På grunn av stort forbruk og nedbygging av forekomster er det knapphet på sand og grus mange steder, særlig nær byer og tettsteder. Det resulterer i at masse må transporteres over stadig lengre avstander for at behovet skal dekkes jf. NGU Planen vil være i tråd med kommunens overordnede føringer, slik de er uttrykt i kommuneplanen. Det er imidlertid ønskelig å få til en avgrensning av området som gir en bedre terrengtilpassing enn kommuneplanen legger opp til. Hoveddisponering av området: - Deler av området er foreslått avsatt for uttak av stein - Deler av området er foreslått avsatt til massedeponi - Områdets hovedatkomst vil være fra Fv Det er satt krav om at planområdet må omfatte kryss med riksvegen. - Område for foredling av masser og drift av anlegget. - Område for sedimentasjonsbasseng Figuren under viser 3D-modell av tiltaket. Deler av masseuttaket som går over bekkene i nordøst, har blitt kuttet bort slik at masseuttaket ikke påvirker disse bekkene. 11

13 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU Figur 7 viser 3D modell av tiltaket slik det ville sett ut ved å følge kommuneplanens grenser. Figur 8 viser topografien uttaksområdet med kommuneplanens grenser. 12

14 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Figur 9 viser justert uttaksområdet 3.2 Arealbruk Planområdet er rundt 500 daa. Det foreslås følgende arealbruk innenfor området: Bebyggelse og anlegg Steinbrudd og masseuttak Andre typer bebyggelse og anlegg Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg Kombinert formål: Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål: Massedeponi/landbruk Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annen veggrunn LNFR-områder Landbruksformål Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområder i sjø og vassdrag 142 daa 69 daa 3.4 daa 1,6 daa 46 daa 32 daa 20 daa 12 daa 341 daa 330 daa 5 daa 5 daa 13

15 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU Steinbrudd og masseuttak Selve steinbruddet utgjør ca 70 daa og om lag 1 millioner m 3. steinmasser. Området er planlagt i to etapper/stadier. Det er planlagt en 13 meters nivåforskjell mellom etappene. Det er også lagt inn stigning på 2 %. Dette er gjort for å redusere den nordlige skjæringen. Det går et bekkedrag nord i området. Kommuneplanen åpner for tiltak i dette området. Slik vi ser det er imidlertid området viktig både for landskapet og biologiske mangfold og vi ønsker å bevare dette. På den måten kan bekken gå i sitt naturlige løp og bekkedalen blir spart. Dette tilsvarer en reduksjon på masseuttaket med ca. 21 daa i forhold til området som ligger i kommuneplanen. Etter vår vurdering vil det være positivt i forhold til de biologiske verdier som ligger til bekkedraget, landskapet og landskapsbildet sett fra nord Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg Sør for massedeponiet er det avsatt område til sedimentasjonsbasseng. Området består av løsmasser med gode filtreringsegenskaper. Ved dette området (ABB1)kan det graves tverrgående grøft som fylles med sand, kalk og pukk. Dette vil fungere som sedimentasjonsbasseng. Avrenning fra massene vil samles her og sedimenters. Her vil det også være enkelt å kalke dersom man skulle finne at PH-verdien er lavere enn ønsket nivå. Se kap Andre typer bebyggelse og anlegg Planen åpner for at det kan etableres et foredlingsanlegg i området. Tanken er å kunne foredle masser til jord, sand, pukk eller annet. I dette området kan det oppføres enkelt garasjebygg for å tjene driften Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål: Massedeponi/landbruk Selve massedeponiet er foreslått regulert til andre kombinert bebyggelse- og anleggsformål massedeponi/landbruksformål. Området skal brukes til å deponere avgravningsmasser. Etter endt oppfylling skal området istandsettes og tilbakeføres til landbruksformål. Området er på ca. 45daa og utgjør ca m³ Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planområdet vil få adkomst fra Fv Eksiterende bro over Drivenesbekken skal fortsatt brukes. Videre er det regulert anleggsvei opp til masseuttaket. Anleggsvegen har reguleringsbredde på 10 meter inkludert grøft og skulder. Vegen er planlagt med stigning 1/10. Alternative traseer har vært vurdert. Men stigningsforhold og siktforhold gjør at det er vanskelige alternative adkomster fra Fv Dette medfører at andre traseer ikke er hensiktsmessig. 14

16 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID LNFR-områder Områdene hvor det ikke skal gjøres inngrep er foreslått regulert til landbruksformål. Det drives aktivt skogbruk på eiendommen i dag og etter enn massedeponering og uttak av masser, skal områdene tilbakeføres til landbruksområder. Både skogbruk og jordbruk kan være aktuelt. Masseuttaket kan kles med avgravningsmasser ved avslutning av anlegget. Skjæringer arronderes med maks helning ½ og jordklees. Dette er beskrevet nærmere i eget kapittel om avslutning Naturområde i sjø og vassdrag Bekkene som renner gjennom området er foreslått regulert til naturområde i sjø og vassdrag. Det er lagt vekt på å spare bekkedalen i nordøstre del av planområdet. Vi anser det som viktig med tanke på naturmiljøet i dalsøkket. Bekken som går gjennom planlagt deponiområde, skal ledes rundt deponiet. Der bekken når planlagt anleggsvei, vil den bli lagt i grøft langs veien og ledet ut i Drivensebekken. Med tanke på forurensning er dette en veldig gunstig løsning fordi vannmassene ledes utenfor deponiet Faresoner Det er angitt faresoner under i forbindelse med høyspentlinjene over området. Det er imidlertid ikke aktuelt med bebyggelse under disse. Tiltak avtales med linjeeier. 3.3 Tilknytning til infrastruktur Området knyttes til fylkesvegen i eksisterende adkomst. Siktlinjene her bør utbedres. For øvrig bevares adkomsten som den er i dag. Det er foreslått regulert inn siktlinjer på 6 x108 meter. Det har vært vurdert å ha adkomsten på vestsiden av åsen. Dette er imidlertid vurdert av Statens vegvesen som lite brukbar løsning med tanke på sikt i kryss. 3.4 Estetisk utforming Det er lagt vekt på å utforme masseuttaket, slik at det blir mest mulig skånsom inngripen med tanke på landskapsbildet. Selve uttaksområdet er planlagt med fall på 2 %. Det er også lagt inn en platåforskjell på ca. 13 meter fra første til andre trinn. Dette gjør at nordligste skjæring reduseres med omlag 25 meter. Det er videre gitt strenge bestemmelser om etterbruk og istandsetting av området når uttaket er ferdig. Skjæringer skal jevnes ut og området skal tilsås. Området er redusert med 21 daa i forhold til kommuneplanen. Dette er gjort utelukkende for å spare bekkedraget i nord og for å gi anlegget en landskapsmessig bedre utforming. Massedeponiet vil etter endt oppfylling, fremstå som naturlig del av landskapsbildet. Mellom anleggsområdet og fylkesvegen er det tett skog. Anleggsområdet vil være svært lite synlig fra fylkesvegen. Anlegget vil imidlertid bli godt synlig fra området rundt Høgås og platåene ellers syd for planområdet. 15

17 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU 3.5 Krav til universell utforming Det er ikke stilt noen krav til universell utforming av dette området, da det ikke skal være behov for det ved drift av deponi- eller masseuttaksanlegget. 3.6 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet. Møtes det på kulturminner under anleggs- og driftsfasen må arbeidet øyeblikkelig stanses og det må gjøres nærmere undersøkelser. 3.7 Landbruksfaglige vurderinger Området har frem til nå vært driftet med tradisjonell skogbruksdrift. Området er skogkledd med boniteter mellom høy og middels som dominerende. De søndre delene er i stor grad eldre granplantefelt, mens mot ytterkant av planområdet er det skrinnere skogstype dominert av furuskog, med endel berg i dagen. Verdien av skogsmarken vil for en periode minke / forsvinne ved en opparbeidelse av området til massedeponi og masseuttak i samsvar med gjeldende plan for området. Anlegget vil imidlertid øke inntektsgrunnlaget på gården. Når massedeponiet er avsluttet vil området kunne tilplantes eller tilrettelegges for etablering av stedegen vegetasjon. I lengre perspektiv vil man kunne øke skogbruksproduksjonen i området og man vil også kunne få en enklere tilkomst til områdene. 3.8 NATURMANGFOLD I henhold til naturmangfoldlovens 7 er tiltaket er vurdert ut i fra prinsippene i lovens Under følger redegjørelse for hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt: 8 kunnskapsgrunnlaget: Området er vurdert ut i fra kjent kunnskap. Naturbase, Norsk rødliste og egen biologisk mangfold registrering utført av Agder Naturmuseum er lagt til grunn. Innenfor planområdet har man god kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Det er i området gjennomført registreringer med tanke på ovennevnte. Drivenesbekken er registrert som viktig gytebekk for ørret. Tiltaket kan utgjøre en trussel i forhold til bekken, dersom avbøtende tiltak ikke blir iverksatt. Sentralt i reguleringsplanområdet har det blitt registrert en naturtype: "Rik edelløvskog" som ble verdisatt som "viktig". Se figur 8. Dette området vil forsvinne som følge av tiltaket. 9 Før-var-prinsippet: Det planlagte tiltak er av en slik art at man har god kunnskap og erfaringsgrunnlag til å kunne forutsi konsekvensene av tiltaket. De potensielle skadelige konsekvensene, som i all hovedsak dreier seg om forurensning til Drivenesbekken, vil unngås ved å gjennomføre de vilkår som er satt. Vilkårene er beskrevet 16

18 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID under og gitt juridisk kraft gjennom bestemmelsene. For området som er registrert med edelløvskog vil bestanden reduseres Økosystemtilnærming og samlet belastning: Dersom man vurderer tiltaket i større sammenheng, må man se på hvordan tiltaket kan virke inn på andre økosystemer. I dette tilfellet er spesielt økosystem i Drivensebekken som er utsatt. Forurensning som følge av avrenning av sulfidholdige masser, kan dersom det når elva, føre til dårlige gyteforhold i bekken og i verste fall fiskedød. Tiltaksområdets beskaffenhet og de vilkår som er satt for gjennomførelse, gjør at det ikke er sannsynlig at økosystemet i elva blir skadelidende. Ser man på belastningen for samfunnet for øvrig, legger vi til grunn at områdets plassering gir relativt lav belastning for samfunnet. Det er relativt få interesser knyttet til området. De viktigste interessene vil være biologisk mangfold og friluftsinteresser. 11 Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver: Naturmangfoldloven slår fast at tiltakshaver er ansvarlig dersom forurensning skulle inntreffe. Kostnader til hindre eller begrense skader hviler dermed på tiltakshaver, så vidt det er rimelig i forhold til tiltakets og skadens karakter. I dette tilfellet er det en eventuell forurensning av Drivensebekken som kan være aktuelt. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ved uttak og knusing av masser vil det bli tatt forhåndsregler som gjør at man unngår skader på naturmangfoldet. Dette er nærmere beskrevet under forurensning/avrenning. Tiltaket vil også være avhengig av tillatelse i forhold til forurensningsforskriften. Forskriften setter krav til og grenser for aktuell typer forurensningsbelastning. Vurdert ut i fra nåværende og fremtidig bruk, samt tiltakets lokalisering i forhold til transport og økonomi, er vi av den oppfatning av at tiltaket samlet sett vil være samfunnet til nytte. 3.9 Forurensning Området ligger relativt langt fra bolighus og vi kan ikke se at det er støyømfintlig aktivitet eller bebyggelse som vil bli berørt av tiltaket. Støy vil i første rekke knyttes til knusing av stein. Knusing av stein gjøres normalt med mobilt knuseverk som vil være i drift i perioder. Typisk er 1 måneds driftsperiode med opphold på ca. 6 måneder. Det mobile knuseverket kan skjermes på stedet. Det er utarbeidet støysonekart med vurdering. Alle stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk og siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel er regulert i forurensningsforskriftens kap. 30. Forskriften fastsetter meldeplikt for produksjonsanlegg. Forskriften setter krav til grenser for aktuelle typer forurensningsbelastning. Dette gjelder støv, utslipp til vann, støy og krav til håndtering av finstoff fra mineralavfall. Forskriften pålegger virksomheten å ha måle- og kontrollprogrammer, rutiner for journalføring/dokumentasjon og rutiner for oppbevaring av opplysninger over tid. 17

19 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU Aktivitetene med pukkverk og mellomlagring av ulike masser gir avrenning som er ulike den avrenningen som er naturlig fra området. Et annet problem kan være ved håndtering av store mengder med masser, som på grunn av størrelsesorden ikke lar seg tildekke. Da kan det i tørre perioder bli et problem med støving fra området. Avrenningen vil bli håndtert ved at avrenningen sedimenters og filtreres naturlig i grunnen. Avrenning er nærmere beskrevet under kap 4.6 Støvingen i tørre perioder vil bli løst ved at det etableres et vanningsanlegg i området Driftsplan Direktoratet for mineralforvaltning skal godkjenne en driftsplan før driftskonsesjon kan gis. Driftsplanen skal i første rekke regulere hensynet til sikker drift og god ressursutnyttelse. Driftsplanen skal inneholde beskrivelse av forekomsten, krav til beskrivelse av terrenget etter at driften er avsluttet, beskrivelse av hvordan hensynet til natur og omgivelsene på stedet skal ivaretas og hvordan sikrings- og oppryddingsplikten skal ivaretas. Krav til sikring, fjerning av installasjoner mm, samt økonomisk sikkerhet for opprydding og sikring kan fastsettes i driftsplanen Tidsplan Tiltaket skal igangsettes snarest mulig etter at alle tillatelser er gitt. Tiltaket har en estimert driftsplan på år avhengig av etterspørsel Uttaksretning og gjennomføring Anlegget må bygges opp gradvis. Anleggsvegen må først på plass. Denne krever endel masse. Ettersom man får etablert anleggsveien, vil man i prinsippet ha god tilgang til deponiområdet og man kan begynne å deponere overskuddsmasser. I første fase bør det deponeres grove masser som sikrer filtrering av overflatevann. Når vegen er bygd opp til selve uttaksområdet, vil man angripe åsryggen fra sør mot nord. Åsryggen er omtrent 500 meter lang og 150 meter bred. Uttaket skal skje gradvis fra sør mot nord. Infiltrasjonsgrøft/sedimentasjonsbasseng skal anlegges før det deponeres eller tas ut masser Sprengning Alt arbeid vil kreve strenge tiltak og restriksjoner med hensyn til arbeidsvarsling og sikkerhet. Slike planer må utarbeides av kompetent foretak. Rekkefølgekrav sikrer forholdet. 18

20 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Etterbruk Området for masseuttak skal etter endt drift (planlagt ca år, avhengig av etterspørsel) istandsettes til landbruksarealer. Uttaksområdet skal kles med jord- og torvmasse med en dybde på ca. 0,4-0,5meter for å etablere fullverdig dyrkingsareal. Massedeponiet vil også planeres og revegeteres. 19

21 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU 4 Konsekvenser av planforslaget 4.1 Konsekvensutredning I henhold til forskrift om konsekvensutredning (KU) av 1. juli 2009 skal det utarbeides konsekvensutredning for regulering av masseuttak på Drivenes. Det settes krav om KU på bakgrunn av forskriftens 2f vedlegg I pkt.3 og 3d. Det er for planforslaget krav om konsekvensutredning følger tidligere vedtatt planprogram. Iht. planprogrammet er det sett på konsekvenser av planforslaget innenfor en rekke tema. Disse er beskrevet i detalj under. 4.2 Metodikk Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av og når det fattes vedtak om planen. Aktuelle utredningstemaer er derfor de temaene som kan ha betydning for naturresurser, miljø og samfunn. I konsekvensutredningen er det planlagte tiltak vurdert opp mot et definert referansealternativ (0- alternativet) jf. kap Konsekvensgarden er angitt for hvert deltema. Figur 10: Illustrasjon av metode for bestemmelse av konsekvensgrad. Konsekvensen er iht. metoden en funksjon av lokalitetenes/temaets verdi på den ene siden og planens/tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning(omfang) på den andre siden. (Illustrasjonen er hentet fra Statens vegvesens håndbok 140). 20

22 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Referansealternativ 0-Alternativet Referansealternativet eller 0-alternativet, er det alternativet en sammenligner planforslaget mot. I denne planen er det dagens situasjon uten noen form for tiltak. 0-alternativet vil for planområdet være bruk og drift i henhold til skogbruksplan. Terrenginngrep i form av skogsbilveger måtte kunne påregnes. Man må forutsette at gran vil fortsette å spre seg i området og på sikt fortrenge løvskogen. Verdien av edelløvskog vil antakelig på sikt reduseres. 1-alternativet I planprogrammet ble det på sagt at det skulle vurderes en løsning med redusert uttaksmengde, altså en mellomløsning mellom anslått uttaksmengden/deponimengde og 0-alternativet. Dette for å vurdere driveverdighet opp i mot naturinngrep. Som følge av planprosessen og ikke minst visualisering av prosjektet, ble det besluttet å redusere området avsatt til masseuttak. Området ble redusert i nord for å spare igjen bekkedalen som går nordøst for masseuttaket se kap Samtidig har man redusert uttaksvolumet slik at skjæringen i nord blir betydelig redusert. Totalt sett har disse endringene vært svært viktige med tanke på å redusere naturinngrepene. Vi har derfor besluttet å legge dette frem som eneste alternativ. 4.4 Forholdet til gjeldende planer og føringer I kommuneplanen er planområdet avsatt til råstoffutvinning. Det foreligger ingen reguleringsplan i området eller i nærheten til området. Kommuneplanen angir ikke adkomst til området. 0-alternativ: Ved en fortsettelse av aktiviteten i området vil ikke kommuneplanens intensjoner om masseuttak bli realisert. Masser må hentes fra andre steder. Planforslag: Ved utbygging av området vil kommuneplanens intensjoner bli realisert. Man vil få en gunstig samlokalisering av masseuttak og massedeponi. 4.5 Trafikkforhold Fra planprogrammet: Det skal beskrives: - forventet trafikksituasjon for de ulike trafikkgrupper, herunder eventuelle problemer for annen trafikk ved vanskelige kjøreforhold vinterstid på Fv Det må vurderes om plangjennomføringen medfører eksterne trafikkforhold må utbedres, avkjørsel til Fv. 454, trafikkforhold gjennom Vennesla sentrum samt vestover gjennom Skarpengland og på Fv Årsdøgntrafikk på Fv. 454 er i følge nasjonal vegdatabank på 1550 ÅDT. Års døgntrafikk på Fv. 405 gjennom Vennesla er på 8150 ÅDT. Langs Bruvegen fra rundkjøring i Vennesla sentrum til Bruvegen møter Drivensevegen er ÅDT =

23 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU Transport av masser til deponiet antas hovedsakelig å bli fra og til utbyggingsområder i øst med områdene rundt Vennesla sentrum. Transport vil gå gjennom rundkjøring i Vennesla sentrum og langs vestsiden av Venneslafjorden. Noen masser vil også bli transporter mot vest gjennom Øvrebø. Massedeponiet/masseuttak vil ha en sentral plassering for anleggsarbeider i dette området. Avkjørselen til området ligger ca. 4 km fra kryss mellom fv. 405 og fv. 454 i Vennesla sentrum og ca. 7 km fra Rv. 9 gjennom Øvrebø. Tiltaket vil kunne medføre en noe økt trafikk langs fv Masseberegninger som er utført viser at området, med de oppfyllingsnivåer som er foreslått, har et fyllingspotensial på ca m 3, området for masseuttak er beregnet til ca. 1 mill. m 3. Transport til og fra vil avhenge av etterspørsel og behov, men om man forutsetter en jevn levering over året så vil deponiet genere om lag 13 lastebiler pr. døgn (260 tømmedager) i en 20 års periode. Steinbruddet vil i samme periode kunne genere ca. 25 lastebiler pr. døgn. Dersom man forutsetter 40 årsdrift så vil trafikkmengden halveres. Det er pr i dag ingen kapasitetsproblemer knyttet til fv. 454 eller fv. 405 og slik vi vurderer det vil ikke reguleringsplanen utløse behov for utbedringer av vegsystemet. Den økte trafikkmengden som følge av tiltaket vil bare utgjøre mindre økning av den totale transportmengden. Gjennom Vennesla sentrum og Skarpengland er det i dag gang- og sykkelveg og vi vurderer det slik at man ikke utløser behov for tiltak med tanke på myke trafikanter, som følge av reguleringsplanen. Sli vi ser det vil det være store transportøkonomiske og miljømessige fordeler ved å etablere deponiet ved Drivenes. I årene som kommer vil det foregå store utbyggingsprosjekter i områdene nord for Kristiansand. Da er det svært viktig å ha god tilgang på masser og deponeringsanlegg i rimelig nærhet. Drivensebakken kan være tidvis glatt i vinterhalvåret. Kurvaturen, spesielt i begynnelsen av bakken, medfører at behovet for vintervedlikehold er stort i dag. Ved økt anleggstrafikk i området vil det være behov for at vegen blir godt vedlikeholdt med tanke på brøyting og strøing. Atkomst til området er fra Drivenesveien (Fv. 454). Det er i dag eksisterende avkjørsel for landbruksveg med bro over Drivenesbekken. Det er ikke tilrettelagt for myke trafikanter (syklister og gående). 0-alternativ: Ved en fortsettelse av aktiviteten i området som i dag, vil ikke trafikkforhold forandres. Trafikkmengden vil imidlertid øke som følge av generelt vekst og økt bilbruk i regionen. Konsekvenser: Ved utbygging av området vil landbruksvegen oppgraderes og den vil få en ny arm inn til anlegget. Det vil bli en økning i trafikk på omlag lastebiler pr. døgn inn og ut på Fv Landbruksvegen vil også få økning i trafikk. Det planlegges ikke å tilrettelegge for myke trafikanter da tiltaket ikke vil gi en økning av disse trafikkgruppene. Området ligger ikke er i nærheten av områder med mye bruk av barn og unge (eks. skole, barnehage, idrettsanlegg, o.l.). Trafikkøkningen som følge av tiltaket vurderes som begrenset og medfører ikke behov at eksterne trafikkforhold må utbedres. Trafikkøkningen vurderes til å gi liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak: Det vil være økt behov for Drivenesbakken blir godt vedlikeholdt med tanke på brøyting og strøing. 22

24 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Støy og forurensning Fra planprogrammet: KU skal redegjøre for: Dagens situasjon: - Beskrive og eventuelt måle dagens støynivå med tanke på trafikk. Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 skal legges til grunn for støyvurderingene. Ny situasjon: - Redegjøre for støysituasjonen av de planlagte tiltakene som uttak og sprengning. Beregne og utarbeide støykart ihht T Dette i forhold til boligområdene og turområdene. Ut fra beregninger / støykart vurderes behovet for avbøtende tiltak og evt. beregninger for alternative situasjoner. FORURENSING - Redegjøre for håndtering av overflatevann samt små vann og bekker i området Støy Steinknusing er til tider støyende arbeid. Regelverk for anleggsstøy er gitt av Miljøverndepartementet i retningslinje T-1442 Begrensning av støy fra bygg- og anlegg. Knusing vil foregå i perioder i typisk 1 måneds periode hver 6. måned. For å begrense konsekvensene for omgivelsene er det tatt inn i bestemmelsene om at knusing bare skal foregå på virkedager i tidsrommet alternativ: Ved en fortsettelse av dagens aktivitet i området vil det være noe støy knyttet til trafikken lang fv Trafikkstøyen har ingen konsekvenser for dagens bruk av planområdet. Vi vurderer det slik at det ikke er behov for ytterligere vurderinger av dagens situasjon. Konsekvenser: Ved utbygging av området vil masseuttaket produsere støy. Anleggsmaskiner, sprengning og knuseverk vil skape støy. Det vil også bli mere støy på grunn av trafikkøkning. Det vil være knuseverket som vil være dominerende. Knuseverket er avhengig av konsesjon og støy i forhold til det reguleres av forurensingsforskriften. Det er foretatt beregninger av utendørs støynivå; støysonekartet ble beregnet i 4 meter høyde over terreng. Beregningene viser L den -nivåene og er vurdert etter grenseverdiene beskrevet i retningslinjene T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging fra Miljøverndepartementet. Dersom knusemaskinen produserer impulslyd, er grenseverdiene L den 50dB på virkedager. Støy på kvelden, på natten og på lørdager, søndager og helligdager vil ikke forekomme og vurderes dermed ikke. 23

25 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU Figur 11 viser utbredelse av støy fra anlegget. Med lydeffektnivå som angitt ovenfor vil verken boligene eller friluftsområdet få nivåer som overskrider grenseverdiene. Det vises for øvrig til støyrapporten i sin helhet i vedlegg 3. Tiltakets utslipp av støy vurderes til å gi liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak Knuseverket kan skjermes lokalt på stedet. Utover dette anses det ikke nødvendig med videre skjerming i forhold til støy. Det er i bestemmelsene gitt tidsbegrensinger på drift av steinknuseanlegget samt sprengningsarbeider for å begrense ulempene med tanke på friluftslivet. Knusing vil foregå i hovedsak på dagtid på virkedager i perioder på omlag 1 måned med opphold på omlag 6 mnd Annen forurensning: Ved annen forurensning menes avrenning til bekker og vassdrag. Denne avrenningen kan potensielt føre til forurensning ved at det tilfører organisk materiale til vassdrag og eller forsurer bekker og vassdrag Pukkverket kan medføre støving og støvflukt spesielt i de tørreste månedene. Det anbefales at det i de periodene hvor støv fra pukkverket, og eventuelt fra de lagrede massene, blir et problem, så skal det 24

26 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID gjennomføres vanning med konvensjonelt vanningsutstyr. Anleggsvegen bør saltes for å hindre støving i tørre perioder. Bergarten som er kartlagt i området er en båndet gneis der mørke mineraler utgjøres av amfibolitt og mørk glimmer. Granat opptrer i noen av båndene. Båndgneis er en potensiell sulfidholdig bergart. Den varierer veldig i mineralsammensetning slik at det er best å foreta en befaring. Området rundt Vennesla er ikke kartlagt i henhold til sulfid. Derfor anbefaler vi at geolog foretar en befaring av uttaksområdet når skrot- og jordmasser er skrapt vekk for å vurdere fjellet makroskopisk. I tilfelle det blir avdekket risiko for sulfidholdig fjell som krever tiltak, bør det utarbeides tiltaksplan som Vennesla kommune skal godkjennes. Slik vi ser det er det lav risiko for at sulfidholdig avrenning skal nå Drivenesbekken. Det vil likevel gjøres tiltak som sikrer at eventuell sur avrenning eller annen forurensning, ikke når bekken. Det settes av område ABB1 hvor man kan gjøre tiltak dersom man oppdager avvik i avrenning. Dette er beskrevet under i kap Nedslagsfeltet til området er svært begrenset og området vil i svært liten grad få tilført vannmengder fra omkringliggende områder. Det betyr at det er små tiltak som skal til for å håndtere det overflatevannet som vil komme. Det er likevel to forhold ved avrenning som må håndteres ved gjennomføringen av planen. Det ene er å hindre at støv og organisk materiale fører til en tilslamming av Drivensebekken. Det andre er å hindre eventuell sur avrenning i å nå Drivenesbekken. Vannkvaliteten i Drivenesbekken skal dokumenteres. Det skal foretas vannprøver både opp- og nedstrøms tiltaksområde for å dokumentere vannkvaliteten. Vannprøver vil bli tatt regelmessig under driftsperioden. Ved eventuelle avvik kan man raskt gå inn med tiltak. Det vil være hensiktsmessig med en løsning der overflatevannet går gjennom en naturlig filtrering ved at partikler filtreres gjennom pukk og sand før det treffer grunnvannet. Overflatevann fra masseuttaket må håndteres på en slik måte at man har kontroll på hvor vannet renner. Det må også være kontroll på avrenningshastighet. Det bør sprenges avskjæringsgrøft på vestsiden av uttaksområdet, slik at overflatevann ikke går ned ufiltrert i bekkedalen vest for uttaksområdet. Uttaksområdet bør undersprenges slik at man oppnår et naturlig basseng for fordrøyning og sedimentering. Vannet ledes under anleggsvegen og videre gjennom massedeponiet. Vannmassene vil dermed oppnå ytterligere rensing. Det vil være fordelaktig om de første oppfyllingstrinn på deponiet består av grovere masser. Området lengst sør består av løsmasser med gode filtreringsegenskaper. Ved dette området (ABB1) kan det graves tverrgående grøft som fylles med sand, kalk og pukk. Dette vil fungere som og sedimentasjonsbasseng. Avrenning fra massene vil samles her og sedimenters. Her vil det også være enkelt å kalke dersom man skulle finne at PH-verdien er lavere enn ønsket nivå. Det forutsettes at det iverksettes prøvetakningsprogram i god tid før anleggsdriften starter. 25

27 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU Figur 12. Prinsippskisse for håndtering av overvann. 0-alternativ: Det er i dag ikke forurensing i området og med fortsettelse av dagens aktivitet vil det ikke være fare for forurensing fra planområdet til omgivelsene. Konsekvenser: Håndtering av avrenning fra masseuttaket og massedeponiet vil være kritisk for området. Forurensning som følge av avrenning sulfidholdige masser, kan dersom det når elva, føre til dårlige gyteforhold i bekken og i verste fall fiskedød. Planen forutsetter imidlertid en rekke avbøtende tiltak som samlet sett gjør at forurensning vil være lite sannsynlig. Tiltakets utslipp av støy vurderes til å gi ubetydelige konsekvenser for omgivelsene. Avbøtende tiltak: Tiltak for å hindre avrenning av organiske materiale og eventuell sur avrenning til Drivenesbekken. Prøvetaking av forholdene i Drivenesbekken før drift settes i gang, under drift og etter at driften er avsluttet. Dette for å dokumentere nåværende forhold og faktiske konsekvenser av tiltaket. 26

28 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Landskap og estetikk Fra planprogrammet: Landskapsanalyse av dagens situasjon skal blant annet inneholde: - Bevaring av viktige landskapstrekk - Avslutning av deponi og masseuttak - Landskapsanalyse og fjernvirkningene skal visualiseres ved hjelp av 3D modeller. De visuelle forhold tar utgangspunkt i landskapet som større helhet. Det vil si at de overordnede vurderingene også tar med seg forhold som ligger utenfor selve planområdet. Innvirkningene på landskapsbildet må vurderes ut i fra både fjern og nærvirkninger. Innenfor selve planområdet er dagens landskap dominert av skog. Terrenget i området stiger bratt fra atkomsten fra omtrent kote 90 til 220. Det er en markant kolle sentralt i området. For å vurdere landskapsvirkningene har vi gjort en fremstilling av terrenget i 3D-modell. 3D modellering gir en realistisk gjenskapelse av terrenget og man kan visualisere inngrepet og virkningen det har på landskapet. Utgangspunktet for 3D-modellen har vært den avgrensning som ligger i kommuneplanen. Figuren under. Masseuttaket følger på dette bildet formålsgrensene i kommuneplanen. Uttaksområdet er blitt redusert på bakgrunn av modellen. Figur 13 viser 3D-modell av tiltaket før vi har redusert omfanget av masseuttaket. På bakgrunn av 3d modellen og befaring i området har vi valgt å redusere uttaksområdet. Området for masseuttak er redusert med 21 daa i forhold til kommuneplanen. Dette er gjort utelukkende for å spare bekkedraget i nord og for å gi anlegget en landskapsmessig bedre utforming. Se figur 9. 27

29 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU 0-alternativ: Ved en fortsettelse av aktiviteten i området vil landskapet forbli uendret. Et aktivt skogbruk vil fortsette og inngrep i form av landbruksveger og hogst må kunne påregnes Konsekvenser: Ved utbygging av området vil landskapet forandres betraktelig. Skog vil fjernes og det vil sprenges/graves vekk fjell/stein. Topografien vil forandres både ved masseuttaket og ved massedeponiet. Koller og søkk vil forandres. Bekkedrag i sør østre del fylles med avgravningsmasser. Bekken legges i veggrøft langs vegen. Ved avslutning av anlegget vil området tilbakeføres til landbruksformål. Området vil på sikt gro til og fremstå som naturlig del av landskapsbildet. Landskapsbildet vil i driftsfasen være dramatisk forandret som følge av anlegget. Anlegget vil imidlertid ha svært begrenset innsyn. De visuelle konsekvensene vil også være midlertidig. De samlede konsekvensene med hensyn til landskapsbildet vurderes etter dette som middels negativt. Avbøtende tiltak Det viktigste avbøtende tiltak som er gjort er å endre utforming av masseuttaket for å redusere konsekvensene for med tanke på landskapsbildet. Dette er gjort for å spare bekkedraget i nord og for å gi anlegget en landskapsmessig bedre utforming. Videre er uttaksområdet planlagt med fall på 2 %. Det er også lagt inn en platåforskjell på ca. 13 meter fra første til andre trinn. Dette gjør at nordligste skjæring reduseres med omlag 25 meter. Skjæringer fylles og jordkles for å myke opp terrenget og for å legge til rette for rask revegetering. 4.8 Naturmiljø og biologisk mangfold Fra planprogrammet KU skal gjøre rede for om og i tilfelle hvordan planforslaget vil ha betydning for endringer i: - Biologisk mangfold, - plante- og dyreliv basert på tilgjengelige registreringer og kunnskap. - Vann og vassdrag både innenfor reguleringsområdet og nedenforliggende vassdrag, blant annet Drivenesbekken. - Det skal også gjøre en Kartlegging av vannveier Eksisterende situasjon I planområdet er det et område hvor det er registrert "rik edelløvskog". Området er verdsatt som "viktig". I Drivenesbekken som renner rett sør for planområdet er det registrert gyteområdet for ørret. Det er noen mindre bekker som renner igjennom planområdet. Det vises for øvrig til biologiske undersøkelser i vedlegg 2. 0-alternativ: Ved en fortsettelse av aktiviteten i området vil dagens forhold for edelløvskogen og gyteområdene i Drivenesbekken være uforandret. Det må forventes at gran vil spre seg ytterligere inn i området og redusere verdien av edelløvskogen. Plante- og dyrelivet vil også kunne leve i området som tidligere. Hogst og landbruksveger knyttet til skogbruksdriften i området må påregnes. 28

30 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Konsekvenser: Ved utbygging av området vil deler av området registrert som "rik edelløvskog" forsvinne. Øvrig plante- og dyreliv i planområdet vil også kunne påvirkes negativt pga. aktiviteten som er planlagt her. Dette må imidlertid antas å være midlertidige virkninger. Når anlegget avsluttes vil plante og dyrelivet reetablere seg. Dette området ligger der hvor det er planlagt massedeponi. Drivenesbekken kan, forutsatt at det ikke gjøres avbøtende tiltak, også kunne påvirkes av avrenninger fra planområdet. Planforslaget legger imidlertid opp til flere avbøtende tiltak som skal sikre at så ikke skjer. De samlede konsekvensene med hensyn til naturmiljø og biologisk mangfold vurderes etter dette som middels negativt. Avbøtende tiltak: Det viktigste avbøtende tiltak som er gjort er å endre utforming av masseuttaket for å bevare bekkedraget som går nordøst for uttaksområdet. 4.9 Kulturminner og kulturmiljø Fra planprogrammet: KU skal redegjøre for: - Planforslagets konsekvenser for kjente kulturminner Eksisterende situasjon: Arkeologisk registrering ble utført 25. august Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet. 0-alternativ: Ved en fortsettelse av aktiviteten i området vil ikke kulturminner påvirkes. Konsekvenser: Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner Friluftsliv og rekreasjon Fra planprogrammet: KU skal redegjøre for: - Tilgjengelige områder for allmennheten, arealer og ferdselsmulighet. - Atkomstveier til turområdene og offentlig parkering for allmennheten. Eksisterende situasjon: Den eksisterende vegen gjennom planområdet blir i dag brukt som adkomstveg til turområder nord for planområdet. Det er også turområder på sørsiden av fylkesveg

31 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU 0-alternativ: Ved en fortsettelse av aktiviteten i området vil ikke friluftsliv og rekreasjon i området påvirkes utover eventuelt perioder med hogst eller annet skogbruk. Konsekvenser: Ved realisering av planforslaget vil adkomsten til turområdene nord for planområdet påvirkes. Adkomstvegen vil fremdeles bli værende og deler av den vil få bedre standard. Det vil bli mer aktivitet nærmere friluftsområdene. Virksomheten i planområdet kan virke negativt inn for friluftslivet ved at adkomsten vil ha anleggstrafikk og det vil være støy fra anlegget. Fjern og nærvirkninger kan ha innvirkning på opplevelsen av friluftslivet i området. De samlede konsekvensene med hensyn til friluftslivet vurderes etter dette som liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak: Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak Barn og unges interesser Fra planprogrammet: KU skal redegjøre for hvilken betydning tiltaket kan ha for barn og unges interesser i planområdet. Eksisterende situasjon: Det er ikke registrert områder med spesielt interesse for barn og unge. Det er heller ikke funksjoner i eller i nærheten av planområdet for barn og unge (skoler, barnehage, idrettsarenaer o.l.). 0-alternativ: Ved en fortsettelse av aktiviteten i området vil ikke barn og unges interesser bli påvirket. Konsekvenser: En realisering av planforslaget vil hverken ha negative eller positive konsekvenser for barn og unges interesser. Tiltaket vil ikke påvirke dette temaet spesielt. Temaet må imidlertid sees i sammenheng med utøvelsen av friluftsliv. De samlede konsekvensene med hensyn til barn og unges interesser vurderes etter dette som ubetydelige. Avbøtende tiltak: Det ansees ikke som nødvendig med avbøtende tiltak 4.12 Skogbruk Fra planprogrammet: KU skal redegjøre for: - Skogbruksinteressene i planområdet. Det skal beskrives hvilke antatte virkninger planforslaget får for den videre skogsdrift. 30

32 MASSEUTTAK/-DEPONI - DRIVENES Planbeskrivelse med KU ID Eksisterende situasjon: I planområdet er det i dag noe skogdrift. Planområdet består i hovedsak av skog med i hovedsak middels til høg bonitet. Figur 14. Bonitetskart. 0-alternativ: Ved en fortsettelse av aktiviteten i området vil ikke skogbruken bli påvirket, og dagens virksomhet kan fortsette som før. Konsekvenser: Ved utbygging av området vil skogbruket i planområdet opphøre og området beslaglegges til andre formål. Etter planlagt aktivitet opphører (etter år) kan området imidlertid tilbakeføres til opprinnelig drift (skogbruk) eller jordbruk. Drivverdigheten i området vil øke på grunn av lettere tilgang. Tiltaket i seg selv vil styrke inntektsgrunnlaget på eiendommen. De samlede konsekvensene med hensyn til skogbruket vurderes etter dette som middels positive Avbøtende tiltak: Det ansees ikke som nødvendig med avbøtende tiltak Risiko og sårbarhet - ROS Fra planprogrammet: KU skal redegjøre for: - Risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til det tiltenkte formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av det planlagte tiltaket. Eksisterende situasjon: 31