STERNA. Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger INNHOLD

Transkript

1

2 STERNA Bind 9, hefte 2 juni 1970 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykker med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forsknlngsr!id INNHOLD Viktor Eliassen: Fuglcobscrvasjoncr på Andpya 1969 Jan Michaclsen: Hybrid iiicllorn Ilvcsvale og taksvalc ved Tpnsberg H. Holgersen: Fra Rcvtangen ornitologiske stasjon 1969 H. Holgcrsen: Brunhodespurven i Norgc Kalcrvo Eriksson: \Vintering and autumn migration of the Brambling, Fri~rgillrr nro~tfifrirrgillrr Christian Hjort: Nigra iakttagclscr over vissa figlars upptridande vintertid i norra Norge Gcoffrcy Acklam: Sccintrost, en ny art for Norge Ingvar Byrkjedal: Noen observasjoner av gjcss og endcr pi Jaren H. Holgcrscn: Langnebbet bckkasinsnipc, cn ny art for Norge Magnar Norderhnug: Ornitologisk fcltnrbeid på Svalbard 1969 Norsk ornitologisk forenings forstc xrcsmcdlem Smistykker Boker og tidsskrifter Forsidc: Bjprkcfink, Fring. ~i~ot~fifringillu. Foto Xlathis Kvzrnc. Obscrvasjoncr som er godkjent av navnckomit6cn. er mcrkct med en :i.

3 FUGLEOBSERVASJONER Pa ANDØYA,1969 Av Viktor Eliassen Våren 1967 ble et 4600 dekar stort myrområde på Dverberg prestegård, And~ya i Nordland, fredet ved kongelig resolusjon. Forslaget om fredning ble fremsatt av Myrkonsulenten for Nord- Norge. Selve reservatet utgjor bare en liten del av Dverbergmyra, som sammen med andre store myrer danner et stort, sammenhengende myrområde. Disse myrene har til nå bare vxrt utnyttet for molteplukking og fiske. Men i den senere tid sto myra i fare for å bli gdelagt av oppdyrking, kommunikasjoner og militære anlegg, derfor kom fredningen i siste liten. Det viste seg da også etter at fredningen ble foretatt, at de militære hadde planer om utbygginger i det aktuelle området. Nå har de måttet ta hensyn til fredningen og legge sin virksomhet utenfor. Til tross for at reservatet utgjør bare ca. 2,65 C/o av hele den sammenhengende myrflaten, har fredningen utvilsomt stor betydning for faunaen. Men forutsetningen er at en også forsgker å bevare de omkringliggende myrområder slik de er. Reservatet alene kan naturligvis ikke beskytte faunaen i lengden, dersom det blir avskåret fra det gvrige landskapet. Nettopp fordi reservatet er så lite og bebyggelsen ligger så nær, vil faunaen være uhyre sårbar. Jeg er kjent med at eggplyndring har funnet sted i nokså stor utstrekning de siste årene. Dette vil få svært uheldige konsekvenser for fuglelivet, fordi flere av de sjeldneste artene også er utsatt. Derfor vil jeg oppfordre kommunen til å intensivere oppsynet i reservatet, sxrlig i hekketiden. Nedenfor gjengis forskriftene for reservatet: a. Landskapet (biotopen) skal bevares i sin naturlige tilstand. Det må ikke foretas drenering, oppdemninger, torvtekt eller andre inngrep i terrenget. Likeså skal kunstig gj~dsling og bruk av kjemiske bekjempningsrnidler vare forbudt. b. Alt planteliv og hgyere dyreliv, herunder fuglenes egg og rugesteder, skal vxre fredet, med unntak av at bxrplukking og fiske kan drives som far.

4 c. Hytter eller andte bygninger må ikke oppf~res. d. Veier må ikke anleggcs. c. Telefon- og kraftlinjer eller andre slags ledninger må ikke legges gjennom området. f. Bruk av motorisert kjgretgy skal vxrc forbudt unntatt i ambulansepyemed. g. Militære g\relser må ikke drives innen området. Området har lenge kjent for sin flom og fauna, og sxrlig har fuglelivet blitt viet oppmerksomhet. Det skulle være un~dvendig å beskrive myrene noe nxrmere, da dette er grundig gjort tidligere (Fjeldså 1969). Også Jcnkins (195 3) beskriver området og vegetasjonen, men har konsentrert seg om områdene omkring Bleik. I trekktiden har niyrene utvilsomt betydning som rasteplass for trekkfugl, spesielt ender, gjess og vadere. I det hele tatt har Andgya en meget gunstig geografisk beliggenhet med hensyn til fuglctrekket. (Bys ligger for seg selv, langstrakt i retning nord/sgr. Det ville vxre nærliggende å tro at fugl både fra Svalbard og gyene nordover langs kysten vår passerer And~ya under trekket. Vår og hpst kan en se store gåseflokker, og det hender at ringgås, eller arottgls~ - som er den lokale bcncvnelsen, blir skutt under gåsejakten om hosten. Da jeg ankom til Andøya den 29. mai 1969, i folge med Svein Bckkevoll, Harstad, var det hovedsakelig for, i Igpet av 14 dager, l lage en oversikt over hvilke fuglearter en kan finne på dette nye naturreservatet vårt. Reisen ble utfgrt med stipend fra Norsk ornitologisk forenings Oslo-avdeling. Planen var å få registrert så vel hekkefugler som tilfeldige gjester, derfor ble underspkelsesperioden lagt til begynnelsen av hekkesesongen. Men p.g.a. svxrt dårlige varforhold og lav temperatur måtte takseringen av hekkefugl oppgis. Istedet ble det lagt vekt på observering med kikkert under kortere og lengre turer i terrenget. Vxrct forble dårlig under hele oppholdet: Overskyet, regnbyger, dagstemperaturen i gjennomsnitt (målt ca. kl ) var 7,j0 C (maks. 11' C, min. 4" C). Minimum nattetcmperatur, målt ca. kl , var +0,7O C den 1. juni. Snø- og haglbyger forekom også. Det ble derfor ngdvendig å ta for seg områder også utenfor fredningsfcltct for å unngå gjentatte forstyrrelscr av hekkefuglene. Så til

5

6 tross for dårlig vxr ble det flere interessante observasjoner, selv om ikkc alle var fra reservatet. Her fplger korte kommentarer om de mest interessante arter for området. R = arter sett i reservatet. Storlom: (R). Anslagsvis 3-4 par hekker årlig i reservatet. Smålom: (R). Hekkefugl. Horndykker: (R). Hekkefugl? Ett individ ble sett i sivet i et navnlpst tjern på gstsiden av Prestvann den 9. juni. Og6 tidligere er en horndykker sett i samme tjern, den 28. juli 1967 (Fjeldså 1969). Havhest: Under oppholdet på Bleiksoya den 1. juni viste Øystein Olsen (Bleik) oss flere par som satt i fjellet blant krykkjene. I alt talte vi individer hvorav 5 lå på rede. Hvorvidt noen av dem hadde egg, vites ikkc, det måtte en ha klatreutstyr for å få kontrollert. Olsen fortalte at han i 1968 observerte 2 par samme sted under eggsankingen i midten av juni. Dette viser at havhesten forhåpentlig er i ferd med å danne en ny rugekoloni på Bleik~ya. Hegre: (R). To individer observert den 9. juni, ved henholdsvis Sauravann og Prestvann. Nzrmeste kjente rugested er Stokmarknes pi Hadselpy. Stokkand: (R). Vanlig hekkefugl. 1 9 ble funnet rugende på 8 egg i et gammelt kråkereir i toppen av en ca. 3 m hpy bjprk ved Sauravann, den 9. juni. Kvinand: 3 Od og 1 9 ble observert ved Risgyhavn den 11. juni. Havelle: (R). 1 d i overgangsdrakt ble observert ved Prestvann den 6. juni. GrågHs: (R). Flere individer observert på Dverbcrgmyra, og de ble ofte h ~rt om nattcn. En flokk på ca. 60 gjess, sannsynligvis grågjess, ble sett den 3 1. mai i flukt over myrene. De flpy i retning nord. Ringgås: Skytes av og til om hpsten. (L. Lassisen pers. mcdd.). Sangsvane: (R). Befolkningen kunne fortelle at et individ ble sett ved flere anledninger sommeren 1968 ved Prestvannet, uten å kunne tidfeste observasjonene n~yaktigere.

7 Fig. 2. Havhest på reir. Havprn: Hekkefugl. Et par observert like nord for reservatet den 1. juni. Vandrefalk: Usikker observasjon av et individ den 2. juni ved Bleik. Jaktfalk: (R). Et individ sett den 6. juni på jakt over myra. Flere bytterester etter falk funnet i reservatet (vesentlig fiskemåke, men også en svartand). Trane: Et individ lettet fra myra, ca. 3 km fra reservatet, den 30. mai. Heilo: (R). Vanligste vadefugl på myrene. Steinvender: Et par iakttatt ved Ri~yhavn den 11. juni. Tyvjo: (R). ahfyrenes karakterfugl9 (Fjeldså 1969). Hettemåke: 3 individer observert sør for Dverbcrg den 7. juni Flere ved Rispyhavn 13. juni. Sandsvale: En liten koloni på ca. 20 par ved Dverberg. Kjpttmeis: En sett ved Risøyhavn den 11. juni. hlåltrost: Hprt den 5. juni, et gammelt rede funnet. Svarttrost: l d observert ved Okla den 30. mai. Den 1. juni ble

8 Fig. 3. Reservatet og de omkringliggende omrider. Reservatet er avgrenset delvis med et gjerde mot bebyggelsen (s~r-vest), med jernstaker mot nord-gst og med smi torvhauger mot nord-vest. (Tallene i parentes angir hgyde over havet i m.) en 9 skremt av et reir med egg ca. 2 km sørqst av Bleik. Svart-hvit fluesnapper: Et par observert ved en rugeholk ikke langt fra Bleik den l. juni. Bergirisk: 4 individer observert ved Dverberg den 3 1. mai.

9 Gråsisik: 4 individer sett ved Risgyhavn den I l. juni. Lappspurv: (R). En syngende C" observert den 29. mai, og en den 9. juni. Gråspurv: Er i de senere år blitt vanlig hekkefugl ved tettbebyggelse. I alt ble det under oppholdet observert 77 arter, hvorav fglgende er nye for gyas fugleliste: Havhest, hegre, havelle, kvinand, jaktfalk, trane, steinvender, fjxreplytt, hettemåke, makrellterne, kjgttmeis, måltrost og gråspurv. Dermed er det til nå funnet 98 fuglearter på Andgya (se totallisten nedenfor). I tillegg til disse kommer noen arter som er sett av de fastboende. Jeg finner ingen grunn til å trekke fplgende observasjoner i tvil: Sangsvane (EdeI Skau, Dverberg, og Leif Lassisen, Bleik), dompap, praktxrfugl og alkekonge (Leif Lassisen, vinterobservasjoner). Dessuten kunne Lassisen fortelle at han sommeren 1969 så en liten spette utenfor huset sitt på Bleik. Sannsynligvis var dette en flaggspett eller tretåspett. Til slutt vil jeg takke NOF's Oslo-avdeling for det stipend som gjorde oppholdet på Andgya mulig. Likeledes takker jeg Svein Bekkevoll for verdifull hjelp under hele turen. En spesiell takk sender jeg befolkningen på And~ya, som alltid er vennlige og hjelpsomme. Tofal-liste m r observerte nrfer På Attdgya (med henvisning til publikasjon) Fglgende forfattere er tatt med i denne oversikten: Barth, G. B (1), Jcnkins, D (2), Holgcrsen, H. & Willgohs, J. F (3), Orians, G. &E (4), Christiansen, B. O. &M. E (5), Brun, E (6), Brun E (7), Fjeldså, J (g), Eliassen, V (9). H = Sikker eller sannsynlig hekkefugl. Storlom, Gavia arctica: H.2,8,9. Havsule, Sula bassana: H.6. Smålom, Gavia stellata: H.2,8,9. Toppskarv, Ph. aristotelis: H.2,4,9. Horndykker, Pod. atiritrcs: 4,8,9. Hegre, Ardea cinerea: 9. Havhest, Firlm. glarialis, H.9. Rgrdrum, Botaurirs stellaris: 7.

10 Stokkand, A. platyrhyrrchos: H.2, 3,4,8,9. Krikkand, Atras crecca: H.3,8,9. Brunnakke, A. penelopr: H.2,4,8,9. Stjertand, Arras actita: 2,s. Skjeand, Anas clypcata: 8. Toppand, Ayf hya jfuliglila: H.8. Kvinand, Brrcepbala clattgtrla: H.9. Havelle, Clangtila hyentalis: H.9. Svartand, Melanitta nigra: H.2,8,9. Erfugl, Sotrt. mollissirna: H.2,4,9. Siland, Mergtis serrator: H.2,8,9. GrHgHs, Anser anser: H.1,2,9. Fjellvåk, Butco lagoptis: H:2,9. Havgrn, Hali. albicilla: H.2,9. Vandrefalk, Falco peregrintrs: H.2. Jaktfalk, Falco rtisticolus: 9. Dvergfalk, F. cohintbaritis: H.2,9. Tårnfalk, P. tiirnrincii~ris: H.2. Lirype, Lag. lagopus: H.2,4,8,9. Fjellrype, Lagoprrs nrtitiis: H.2. Orrfugl, Lyrtrrtis tetrix: H.2,9. Tranc, Grris grtrs: 9. Tjeld, Haerrt. ostralegus: H.2,9. Vipe, Vanelltis vaneiiris: H: 2,3,9. Sandlo, Ch. hiatictila: H.2,3,4,8,9. Heilo, Plriv. apriraria: H.2,3,4,8,9. Boltit, Eridr. moritrellrrs: H.2. Steinvcnder, Ar. interpres: H.9. Enkeltbekkasin, G. gallirrago: H.2, 3,8,9. Storspove, N. arqvata: H.2,3,8,9. Småspove, Ntim. pharoprrs: H.2,8,9. Svarthalespove, L. limosa: 3,8. Gronnstilk, Tringa glarrola: H.3. Rodstilk, Trit~ga fotanlis: H.2,3,8,9. Glutt snipe, Tringa trebtrlaria: H.2. Strandsnipe, T. hypoleticos: H.2,9. Fjxreplytt, Cal. marititrta: H.9. Temmincksnipe, Cal. tenrrrrinckii: H.2,3,9. Myrsnipe, Cal. alpina: H.2,3,8,9. Brushane, Phil. prignax: H.8,9. Svgmmesnipc, Ph. lobatrrs: H.2,8,9. Tyvjo, Stcrc. parasiticrrs: H.2,4,8,9. Sildcmåke, Larris frrscris: H.2,9. Svartbak, Larris nraritttis, H.2,8,9. Gramåke, L. argenfattis, H.2,4,8,9. Fiskemåke, Larris canvs: H.2,3,8,9 Hettcmåke, Lartis ridibrrndtis: 9. Krykkje, Rissa tridactyla: H.2,9. Makrellterne, Stcrna hirundo: H.9. Rgdnebbterne, S. macrrira: H.2,8,9. Alke, Alca torda: H.2,9. Lomvi, Uria aalgr: H.2,9. Teiste, Cepphis grylle: H.2,9. Lunde, Fratcrcrrla arctica: H.2,9. Gjgk, Crrctilrrs carrorrrs: H.2,9. Jordugle, Asio f Iarttmois: H.8,9. Lerke, Alarida ar~~eirsis: 1,2,4. Låvesvale, I-Iirrrndo rristica: H.2,9. Sandsvalc, Riparia riparia: H.4,9. Pirol, Orioltis oriolus: 5. Ramn, Corvtrs corax: H.2,9. Krike, Corvus corune: H.2,8,9. Skjxre, Pica pica: H.2,9. Kjgttmcis, Parris major: H.9. Granmeis, Parrrs tnontarr~s: H.8. Gjerdesmett, Tr. troglodytes: 2. Fossekall, Citrclvs cinclris: H.2. Gråtrost, Ttrrdrrs pilaris: H.2,4,9. Måltrost, Ttrrdrrs ~hilotrrelos: H.9. Rodving, T. iliactis: H.2,4,8,9. Ringtrost, T. torqtratus: H.2,9. Svarttrost, Ttrrdtis nrcrlrla: H.2,9. Steinskvctt, OF. ocnatrthc: H.2,4,9. Rdstjert, Ph. pbomictirtis: 2. Blåstrupe, Lrisc. suecira: H.2,4,9. Lovsanger, Ph. trochilrrs: H.2,4,8,9. S/H fluesnapper, Fic. hypolmica: H.2,9. Jcrnspurv, Prrrtt. modirlaris. H.4.

11 Heipiplerke, A. prafertsis: H.2,4,8,9. Bj~rkefink, F. vtonfif ringilla: Skj~rpi~lerke, A. spinoletta: H.2,9. H.2,4,9. Linerle, Motarilla albu: H.2,4,9. Sivspurv, E. schoenicltrs: H.2,8,9. Såerle, Mol. flava thenbergi: 4. Lappspurv, C. lafiponictrs: H.2,9. Stxr, Sttirntrs vulgaris: H.2,4,9. Snøspurv, Plectr. nivalis: 2. Bergirisk, Ar. ffavirostris: 9. Grilspurv, Passer domesfirtis: H.9. Gråsisik, Ar. flanantea: H.2,4,8,9. LITTERATUR Barth, G. B. 1855: Fortegnelse over de i Lofoten og Vestenden forekommende fuglearter. Nyt Mag. Nafiirvid. 8: Brun, E. 1967: Hekking av havsule, Slila bassarta, i Nord-Norge. Slerna 7: Brun, E. 1968: Funn av sjeldne fugler i Nord-Norge. Fausa 21: Christiansen, B. O. & M. E. 1965: Årsb. Trontsg Mus. 1964: Fjelds3, J. 1969: Ornitologiske notiser fra Andøya Sterria 8: Holgerscn, H. & Willgohs, J. F. 1956: First breeding of the Black-tailed Godwit, Litnosa litrtosa (L.) in Norway. Astarte No. 13: 1-8. Jenkiis, D. 1953: A Study of Habitat Selection of Birds in North-West Vestedlen. Stertta I No. 9: Onans. G. & E. 1957: A Contribution to the Ornithology of the Vesterålen Islands. Sterna I1 No. 29: SUMMARY: BIRD OBSERVATIONS AT ANDØYA 1969 In connection with the protection of a part of the great bog Dverbergmyrene on Andøya, Co. Nordland, the author, together with Svein Bekkcvoll, spent a fortnight (from May 29th to June 13th, 1969) investigating the avifauna there. The census work was difficult, due to bad werther. Altogether 77 specics werc discovered, and have bccn mcntioned in the completc list of birds sccn at Andgya. H = indicatcs probable or positive breediig, and the numbers following refer to the authors of publications in which the spccics are mcntioncd. This list now cncompasses 98 species, including 13 'newn species seen during our stay. Of particular interest are the observations of Ftrlmar~is glarialis and Grus grris.

12 SVERIGES ORNITOLOGISKA F0RENIXG 25 AR - NORGES FØRSTE ORNITOLOGISKE FORENING c 5 O ÅR* I 1942 utkom fgrstc årgang av avrir fågclvarld~ i regi av Svenska naturskyddsforcningcn. Fra overtok den nystartede Sveriges ornitologiska forening selv utgivelsen av dette tidsskrift, og den 7. mars i år ble 25 års-jubileet feiret i Stockholm. En representant fra hver av de tre andre nordiske ornitologforeningene deltok. På drsmptet var vel 200 personer tilstede, mens 130 stykker deltok i en ctterfplgendc bespisning. Ved årsskiftet var det ca medlemmer i SOF (i NOF nzrmcr medlcmstallet seg nå 2000). Soni gave overbrakte vi det gamle Norsk ornitologisk forenings tidsskrift i to bind ( ). NOF's niedlenimer bpr vzre klar over at den 18. juni i år er det 50 ar siden det fprste midlertidige styre i NOF konstituerte seg. Konservator H. Tho. L. Schaanning ved Stavanger Museum var initiativtager. Medlemslisten pr. desember 1920 tellet 73 navn. Av kjente nålevende ornitologer finner vi blant de 73 bare student Anders Bernhoft-Osa. Tidsskriftet kom med sitt fgrstc hefte i Det ble redigert av Schaanning, som la det meget flott opp, til dels med farge- Men det viste seg snart at det var liten interesse for ornitologi den gang, sailitidig som det ikke var lett å finne noen bred gjenklang for naturverntanken i de dager. I 1922 var medlemstallet oppe i ca. 200, og dette holdt seg nokså uforandret til den siste oppgitte oversikt i På generalforsamlingen det ar mgtte det bare 3 personer! Utover i 1930-årene gket problemet med innbetaling av skyldig kontingent, og Schaanning gikk nok til slutt trett av en tungrodd materie. Det gamle Norsk Orrtitologisk Tidsskrift kom med sin siste Irgang i 1934, og foreningens virksomhet ble da stille og rolig avsluttet. Edvard K. Barth.

13 HYBRID MELLOM LAVESVALE OG TAKSVALE VED TØNSBERG Cen 25. august 1966 ble dct i Prestcrgdkilen ved Tgnsbcrg fanget en svale (fam. Hirundinidae) med abnorme fargetegninger. Fuglen, fangct av Ulf Michaelxn, ble innsamlet for videre undersgkelser og er avgitt til Zoologisk Museum i Oslo. Eksemplaret har på grunnlag av utseende og form kunnet bestemmes til cn krysning mellom låvesvale, Hirtttrdo ritstica, og taksvale, Dclichon 11 rbica. Fglgcnde beskrivclse liggcr til grunn for bestemmelsen: Halens midtre fjær uten hvite punkter. De ytre halcfjrrs innside med en kort og meget smal hvit kant (se fig.). Undergumpen med et meget svakt rustgult anstrgk. Et gråsvart brystbånd med rustgule spisser på brystfjærene. Hakcpartiet med en svak brungul farge. Undersiden ellers nærmest helt hvit. Ben og nebb omtrent som låvesvale. Over nebbet såvidt antydning til enkelte brungrå fjar. Vingene brunsvarte uten noen spesielt uvanlige drag. Hodet og oversiden med en blålig glans. Overgumpen skittenhvit med enkelte svarte og brune punkter (fig. 2). Fuglens mål og vekt: Vinge: 121 mm, tarse: 12,1 mm, hale: 68 mm, nebb: 7,s mm og vekt: 21 gram. Ved prepareringen ble eksemplaret bestemt til cn juv. d. Ved bestemmelsen ble det fgrst og fremst lagt vekt på den hvite overgumpen og utbredelsen av det hvite på halen. En particlt albinistisk låvesvale ville, selv om den ikke er fullt utvokset, ha stgrre og runde til ovale hvite flckker på samtlige av halef jzrene. Den 3 1. august 1966 fanget U. Michaelsen på sammc sted nok ct ungt svalcindivid, som i fargckaraktercr omtrent var identisk mcd det ovenfor bcskrevnc. Beklageligvis ble dette siste cksemplaret ikkc målt, men sluppet fri etter å ha blitt ringmzrket og bestemt til en Hiritndo rttstica x Delichorr ttrbica. I og med fangsten av den andre fuglen vil bestemmelsen av det Sterna 9:

14 førstnevnte hybrid-ekscmplaret vare styrket, og sannsynligheten talcr for at hekkingen har foregått i eller i nxrheten av T~nsberg. If~lge Gray (Bird Iiybrids, Edinburgh 195 8) er bastardering mcllom de to nevnte arter tidligere kjent flere ganger i Europa, nicn ingen registreringer er blitt gjort i Norden. Blant slike hybrid-individer har både d@ og?? vært representert, men det er ukjent om slike eksemplarer har vært forplantningsdyktige. SUMMARY: HYBRIDS BETWEEN SWALLOW AND HOUSE MARTIN AT TØNSBERG, NORWAY Two juvenilc hybrid-specimcns bctween Swallow, Ilirirrrdo rirstica, and House Martin, Dclichot~ ~rrbica, from Presterpdkilen, Tgnsberg, Vestfold county, are dcscribed. One was caught and collccted 21th August 1966 and the other ringed six days later. The first one, a male, is now in the collection at the Zoologica1 Museum in Oslo. Inter-brecding bctwcen thcse species has not previously becn reported from Norway. Krysning mcllom låvesvale og taksvale. Legg merke til halefjaerenes hvitc flekker. - I-iybrid bctween Stuallotv ard Hoxse Martitc. Noticc tbc zubi/e spofs on fbe fait-fcafhers. Foto: Lisbeth Bryntcsen.

15 FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STAS JON 1969 Av Holger Holgersen I de fprste måneder av året ble stasjonen besgkt bare leilighetsvis, f.cks. i forbindelse med andctellinger. Orrcvatnet var islagt med bare en råk i den gre enden, og store snpmengder fra tidlig i februar influerte også på fuglelivet. Ferskvannsendene sakte ut på sj~en, og landfugl var ofte meget fåtallige. Fra denne perioden skal bare nevnes noen få obscrvasjoner: 12. januar, 30 sothpns, 1 storlom og ca. 15 islom, 4 gråstmpedykkere (og 3 ubestemte Podiceps), 30 lerker, 50 gråsisik og 48 furukorsnebb (fortsettelse av hpstforekomstcn 1968, se Sterna 8: 236), 1 steinvender, 1 polarsnipe, 2 rgdstilk og 3 enkeltbekkasiner februar, 16 kortnebbgjess, 1 enkeltbekkasin og 55 lerker. ' Vårsesortgett. Tjeldetrekket begynte omtrent på vanlig tid. F.eks. passerte ca fugl mot nord i løpet av 1 time den 5. mars (0. Låtun). Storspove, sandlo, vipc og tomirisk var kommet den 6. Den 16. mars var stokkendene begynt å flytte fra sjøen inn i Orrevatnet dcr dct ble tellet 400 stk. mot 265 på sj@n utenfor. 2 krikkender, 22 brunnakke og 35 gravender viste at vårtrekket var bcgynt. Fra ca. 8. april begynte flere småfugl 3 vise seg, med jemspurv, steinskvett, rgdstrupe, fuglekonge og bokfink blant de første. Den fgrstc gransanger dukkct opp 9. april og måltrost den 17. Noe trekk av format fant imidlertid ikke sted før senere. Den 21. april var det sterk østlig vind med regn, og lite fugl. Men den 22. var vinden dreiet til sydost, og mye måltrost, radving, rpdstrupe og jernspurv ankom. Både for jernspurv og r~dstrupc fore- gikk et betydelig trekk i tiden april, med maksimum sistnevnte dato. Den 25. april begynte med S stiv kuling som Ipyet til laber og lett bris, skyet vær med kraftige regnbyger. Utover hele morge- nen og formiddagen foregikk et ganske stort gråtrosttrekk. Flokk etter flokk kom inn fra vest, over havet, og fl~y videre mot SE 1970, Sterna 9:

16 Vorsituasjonen 21. april 1969 kl Pilene angir vindretning, nedbpromride. - The tueathr sitrratim at 0300 hrs. 25th April Arrotus iadicate directiotr of wind rairi. mer eller mindre mot vinden. Flokkene var oftest på fugl, ofte bare 8-10, sjeldnere opptil 50. Også litt heipiplerker ble sett komme inn fra sjøen. Den aktuelle vrrsituasjon var et hpytrykk med sentrum over Svcrige, og et lavtrykk med sentrum like vest og nord for Skottland i langsom bevegelse mot gst. Torsdag ettermiddag og kveld hadde en front med nedbørsområde passert Storbritannia og lå ute i Nordsjgen med kurs mot Norge. Over Storbritannia var det overveiende sydvestlig vind, og det er rimelig 3 anta at fuglene startet derfra i medvind i kveldingen (24.4). Fredag morgen hadde de passert fronten ute i sj~en og mgtte da den sydlige kulingen ved norskekysten. Formodentlig var de kommet noe for langt mot nord, siden flokkene bgyde av mot SE og fortsatte i denne retning, mot vinden, da de hadde nådd inn over land (se fig.). Et betydelig trekk fant sted i tiden l.-). mai, med mange arter og individer. Vzret var fint med S-SE svak vind og sol, tempcra-

17 turer opptil 12' C. Dette g;tavindsområdet strakte seg fra Russland over Sgr-Skandinavia og Nordsj~en til De britiske pyer. Vz- rct syntes umiddelbart ideelt for trekk, uten noen sterke, forstyrr:nde vinder. Men det er mulig at en del fugl på sin vei nordover likevel av gstavinden ble forskjpvet noe mot vest, til Nordsjøkysten. På dette tyder forekomsten av flcre vendehals og duetrost på Revtangen. Men de fleste tilhorte vanlige arter. Mens rødstrupe var tallrikest den 2. mai, var likevel 3. mai den bcste trekkdagen, men da med svarthvit og rpdstjcrt som de dominerende arter, og ogsi med livesvale, trepiplerke, lovsanger, jernspurv, tornsanger, duetrost, ringtrost, vendehals og flcre. Av spesiell interesse var 1 fiskcgrn og 1 myrhauk 9. Mellom noen roligere dager hadde så løvsanger og svarthvit et b-tydelig trekk om morgenen den 7. mai i stille vær. Det siste trekk av noen størrelse fant sted i pinsen, mai. De vanligste arter var da lgvsanger, r~dstjert, grå fluesnapper, munk, tornsanger, gulsanger og hagesanger. 1 bpksanger ble sett 25. mai, 1 mgller og 1 tornskate O den 26. Denne dag ble det flere ganger sett 3-4 tårnsvaler sammen fly motmord i stor hpyde. Vxret var fint over hele Nord- og store deler av Mellom-Europa, idet et hgytrykk strakte seg fra Grgnland over Skandinavia til henimot Svartehavet. Mellom dette og et lavtrykk vest for De britiske gyer var det i Sør-Sverige, Danmark, Skagerakområdet nied den norske sydkyst overveiende lette, gstlige vinder, tydelig ct ideelt trekkvzr. Været var ideelt også for garnfangst, og ringmerkingsresultatene, henholdsvis 113 og 120 fugl 25. og 26. mai, cr de bcste dagsresultater for denne årstid. Ganske kort kan en summere opp småfugltrekket i løpet av våren slik: Mindre topper - vesentlig 1 eller 2 arter april (jernspurv, rødstrupe) og 27. april (rodstrupe), et større trekk I., 2. og mest 3. mai, igjen en topp 7. mai (svarthvit, løvsanger), og et kraftig trekk 25. og 26. mai. For enkelte utvalgte arter kan nevnes: Flaggspett: Enkeltindivider på vei mot S ble sett 28. og 30. april og IS. mai. Kanskje fugl på hjemvei etter invasjonen fra Ost hosten Vendehals: Fgrste observasjon 23. april, deretter 2., 3., 4. og 8. mai. Den 3. mai 4 stk. ringmerket, ellers bare enkeltindivider.

18 Vadere: Tundralo ble sett 15. og 26. mai (1 og 2 ind.), 8 boltit den i 8. mai, en flokk på ca. 2 5 sandlpper i tiden mai, 1 sotsnipc 15. mai og 1 svarthalespove 30. april. Dvergmåke: En l-årig fugl den 16. mai, l ad. den 24. juli. Jordugle: 12. april og 25. mai, 1 hver gang. Svartkråkc: 30. april, 3. og 24. mai, 1 hver gang. Jernspurv: Fra 8. april til 25. mai, stprst trekk april. Rodstrupe: Fra 8. april til 25. mai, stort trekk 24. og 27. april, og mai. Rodstjert: Fra 2. mai, stort trekk 24. og særlig mai. Gulsanger: Uvant tallrik i dagene mai (1 også den 27., ingen ellers). Gresshoppesanger: Den fprste 26. april, n~yaktig samme dato som i 1968, senere 27. og 30. april, 6. og 12. mai, 1 hver gang. Lovsanger: Fra 1. mai, en topp 3. mai, en annen den 7. og szrlig mai. Fuglckonge: Noen ganske få fra 8. april til 8. mai. Svarthvit fluesnapper: 25. april til 27. mai, trekkmaksima 2. og 7. mai. Måltrost: 13. april til 24. mai, maksima 27. april og 3.4. mai. Hortulan: 1 syngende i plantningen 7. mai. Tornskate: 1 Cf den 26. mai, en også 1. juni (Steinar Eld~y). H@stsesongen. Allerede fra 6. juli begynte små flokker storspove å streife omkring, og 8. juli dro en flokk på 25 tjeld grover langs stranden. Den f~rstc gluttsnipe viste seg 24. juli, 3 skogsniper den 26. Tjelden fortsatte utover i juli, og den 6. august gikk et szrlig sterkt trekk sorover. Nevnes kan også en oversomrende flokk på ca. 50 sandl~pcre som holdt seg på revet en stor del av juli. For de fuglearter som ruger i omrldet ved stasjonen, er det ofte vanskelig å avgjgre når de lokale individer blir avl~st av trekkgjester og når trekket virkelig begynner. Dette gjelder IØVsanger, jernspurv, heipiplerke, linerle, steinskvett og flere. Observasjoner kombinert med ringmerking viste allikevel at et lovsangertrekk var i gang allerede 23. juli, deretter fortsatte det i hele august, sterkest i fprste halvdel av måneden, med maksima 6.,

19 10. og august. I september var løvsangertrekket svakt, og de siste individer ble sett den 25. Utenom lovsangeren var det forholdsvis lite trekk i august. Vzret var noe vekslende, men med mye vindstille og h~ye temperaturer i forste halvdel av måneden, flere dager opptil 30' C i skyggen, senere ca. 2S0, men under 20' i de siste to uker. Kortvarige trekk med lave topper ble notert lo., 15. og 27. august. Ellers var det lite småfugl helt til midten av september, da det trakk ganske mange arter og individer i dagene Deretter minket det sterkt av igjen inntil 2. oktober, da meisene begynte å komme samtidig som bj~rkefink og fuglekonge gktc pi, Utover i oktober var det jevnt godt trekk, omenn med enkelte stille dager. Maksima ble notert l2., 15., 18. og 22. oktober, deretter fulgte en bratt nedgang i dagene , da stasjonen ble stengt for sesongen. Nordgående trekk ble iakttatt flere ganger, således 20. september, 2., 4., lo., 12. og 22. oktober. Som regel var vxret da pent, med svak, vekslende eller nordlig vind, og fuglene som trakk, var overveiende bjgrkefink og gronnsisik, i liten grad også gronnfink, trost og heipiplerke. Flere ganger ble et slikt nordgående trekk avlgst dagen etter av et trekk mot syd av de samme arter. Det så ut til å kunne være de samme fuglene som hadde snudd. For et par av disse tidspunktene ble vzrkartcne konsultert, uten at det var mulig å finne noen påviselig sammenheng mellom trekkretning og vxrstituasjon. Returtrekket den påfglgende dag (i ett tilfelle også samme dags ettermiddag) tydet også på at disse nordtrekk ikke hadde noen storre utstrekning( se ellers Stertra 8: 239). Summarisk kan en si at hgsten ble karakterisert ved et tidlig og stort trekk av lgvsanger, mye bj~rkefink, grannsisik, fuglekonge og meiser, og et forbausende antall hauksangere. Rovfugl: 2 hgnsehauk ble sett 5. oktober, spurvehauker i et Samlet antall av 9-10 i tiden 27. august-22. oktober, 1 myrhauk 5. oktober. Fjellvåk ble sett 12., 13. og 19. oktober (henh. 4, 1 og 2). På denne tid var det gyensynlig en hel del av arten rundt om i distriktet, da den ble sett flere steder og i sammenlagt ganske mange eksemplarer. Dvergfalk ble sett 9 ganger enkeltvis fra 29. august til 19. oktober, tårnfalk fra 10. august til 14. oktober, i alt

20 7 stk. Ubestemte falker ble sett 7 ganger i omtrent samme tidsrom. Vadere: Både dvergsnipe og tundrasnipc var tallrikere denne h@- ten enn vanlig. Lappspove var tilstede den 20. septembcr i et antall av over 100, svarthalespover ble sett enkeltvis d., 12., 14. og 20. september, 1 fjellmyrl~~er var ved Orrevatnet 24. august (Njål Oftedal Jacobsen), 1 langnebbet bekksinsnipe den 26. oktober (se s. 106). - Ellers ble ikke vadertrekket langs kysten fulgt i detalj, siden den viktigste observasjonsposten så ofte var avsperret. Spetter: Vendehals opptrådte 14., 16. og 24. september, en graspett 19. oktober. Piplerker: Mens trepiplerke trakk i tidcn 10. august-19. september, fortsatte heipiplerke utover til 23. oktobcr med et arlig stort trekk den 19. Tornskate: 14. og 15. august ble to ungfugler ringmerket, en forekomst av en viss interesse siden ruging i landsdelen cr så problematisk, og når en samtidig tenker på vårobservasjonene samme sted. Sangere: Gulsanger ble sett 2 ganger i august, mpller også 2 ganger, august (samme fugl) og 3. oktobcr. Den fflrste tilhgrte nominatformen, den siste rasen b1ytlji (sibirmpller). Den fgrstc hagesanger viste seg 10. august, den siste ble sett 8. oktober. Trekkmaksima ble notert 29. august og i dagene septcmber. Munken trakk i tiden 7. september-23. oktober, mest i oktober. Hauksangeren var hgstens overraskelse, med i alt 10 individer i tiden 10. august-16. september, hvorav 8 ble ringmerket. Samtlige var ungfugler. L~vsangeren har allerede vxrt nevnt ovenfor. Gransangcr var som vanlig sparsom og forekom i tiden 5. september-23. oktober. Av 2 fugl som ble ringmerket den 2 1. oktobcr, var den cne abiefi~i~rs og den andre trisfis (sibirgransanger), inens to fugl den 23. oktober begge var abictirtus. En kan altså ikke uten videre gå ut fra at eksemplarer sent på hosten må vxre av den pstligc rase. En gulbrynsanger (Pbyll. inontattrs) ble ringmerket den 4. oktober. Fuglekonge: Opptrådte sporadisk allerede i august, hadde en trekkperiode i tidcn septembcr, men var tallrikest i tiden oktober, med markerte topper den 12. og 22. i denne måned. 544 fugl ble ringmerket i lgipct av h~sten. Av 64 kjpnns-

21 bestemte eksemplarer i september var 30 d6 og 34 99, av 396 i oktober var det 198 av hvert kjgnn, tilsammen 228 G6 mot , altså et forhold på praktisk talt 1 :l. Svarthvit fluesnapper: Hadde to atskilte trekkperioder, august, og september. Steinskvett: Trekk i august utovcr til 25. september, meget fåtallig senere. En leucorrhoa ble fanget 4. oktober. Troster: Ringtrost ble sett bare oktober, 1 duetrost den 19. oktober. Svarttrosttrekket foregikk utelukkende i oktober, stprst i siste del av måneden, mens måltrosten opptrådte fra midten av september, r~dvingen fra 5. oktober og ut observasjonsperioden. Av den islandske cobttrni ble 2 fugl fanget den 11. oktober og 1 den 24. Den siste ble skinnlagt, de andre ble ringmerket. Bestemmelsen ble utfprt på grunnlag av mål og ved sam- menligning av farger med skinn av cob~trni fra Island (og norske iliacrrs). Meiser: Noen ganske få meiser viste seg september, men fgrst fra 2. oktober begynte de j: opptre i antall. Trekket eller invasjonen varte til 23. oktober. Artene var granmeis, svartmeis, blåmeis og kj~ttmeis, mest av de to siste. Av blåmeis forekom flokker på opptil ca. 100 individer. Som tidligere nevnt hadde fuglekongen sin hovedopptreden nettopp i den periode da meisene forekom, fra 3. oktober av. Stjertmeis i småflokker (opptil 25) ble sett 7 dager i tiden oktober. Spettmeis ble derimot ikke sett, og trekryper bare 1 gang, 15. oktober. Nzrmest foregående meiseår av betydning var Finker: Bokfink og bjgrkefink opptrådte utover hele hgsten fra begynnelsen av august, med den siste som den tallrikeste. StØrst trekk hadde bjgrkefinken september og 30. september- 5. oktober, dessuten 12. oktober. Grgnnsisiken forekom fra 13. september av og var tallrik september da den sammen mcd bjgrkefink, bokfink og litt grgnnfink trakk mot nord. Samme slags trekk fant sted på flere dager i oktober, hver gang med bjgrkefinken som den tallrikeste art. Som avslutning kan nevnes et par sene observasjoner etter avsluttet sesong: 1 strandsnipe 8. november, 1 ringtrost og 1 stor piplerke (Anthus novaeseclandiae) den 3. desember (Odd Låtun).

22 Stasjonen var i 1969 bemannet ved konservator og preparant fra ca. 8. april til over pinse (27. mai), med en del avbrudd på bare få dagers varighet hver gang. I den stille perioden juni-juli var den for det meste stengt, men fra 5. august var den bcsatt kontinuerlig til sesongen ble avsluttet 27. oktober. Bare noen f3, tilfeldige bespk fant sted senere på 3ret. De som deltok i obscrvasjons- og ringmerkingsarbeidet i 1969, var foruten avdelingens personale: august, Andreas Clevc og Knut Johnsen, Skien; september, Odette og G. H. Acklam, Bsrum; 6.-i 1. oktober, Steinar Eldgy, Sandnes; Einar Line, Time, g., 13. og 20. september; Erling Andreassen, Stavanger, 6., 7. og 14. september; Njål Oftedal Jacobsen, Stavanger, 8 dager i tiden 6. september-12. oktober. I siste uke av april oppholdt ingenipr Odd Carlsson, Stavanger, seg på stasjonen og assisterte ved observasjoner, merking og forefallende arbeider. Ringtttcrking. Fire arter ble i 1969 merket for fprste gang på Revtangen, rugde, gresshoppesanger, gulbrynsanger og duetrost. Av de gvrige ble 28 arter merket i et stgrre antall enn noe enkelt år tidligere, og av disse igjen 8 i flere eksemplarer enn i alle tidligere år sammenlagt. Summen av merkingene på stasjonen kommer dermed opp i fugl av 121 arter. SUMMARY: REVTANGEN BIRD OBSERVATORY, REPORT 1969 The observatory was manncd during most of April and May with several breaks, however, cven if only of some few days' duration each, and then practically uninterruptedly from August 5th til1 October 27th. In the rcmaining months, the station was visited only occasionally. In spring, the first major influx of passerines took place on April 22nd on a SE wind, with Ttrrdrrs philontelos, T. iliacrrs, Eritbactrs rubezrrla and Prtrrtclla iitodrtlaris as the dominant species. The two last-mentioned species passed through in considerable numbers on April 22nd-24th with a maximum on the last day. On April 21th, grcat numbers of Turdus pilaris (and some Anthris pratensis) arrived from W (supportcd by a S V wind over Britain and most of the North Sca), having passed an occlusion off the Norwegian coast, and continuingsemore or less against the coastal wind (seefig. 1).

23 Tjeld. Nacttraloptis ostralegris... Sandlo. Charadrnis hiatictila... Tundralo. Plttuialis sqrratarola... Steinvender. Arenaria inlerpres.. Dvergsnipe. Calidris miniita... hiyrsnipe. Calidris alpina... Tundrasnipe. Ca1. f errsginea... Polarsnipe. Ca1. canutiis... Sandloper. Croccthia alba... Brushane. Philomachris Prrgtrax.. Lappspove. Limosa iapponica... Rugde. Scolopax rtisticola... Ringdue. Coluntba paliimhs... Gjgk. Ciiculris canortis... \'endehals. Jynx forgrrilla... Gråspett. Picus cantis... Flaggspett. Dctrdr. major... Låvesvale. Hirundo rtistica... Lerke. Alaiida arumsis... Trepiplerke. Anthis trivialis... Heipiplerke. A. pralertsis... Skjxrpiplerke. A. spinoletta... Gulerle. Motacilla flaua... Linerle. Motacilla alba... Tornskate. Laniiis collurio... Stzr. Sttirftris viilgaris... Ngtteskrike. Gorr. glandaritis... Gjerdesmett. Tr. troglodytes... Jernspurv. Prlinella modtilaris.. Rgrsanger. Arr. scirpaceus... Gresshoppesanger. L. naeuia... Gulsanger. Hipfiolais icterina... Hauksanger. Sylvia nisoria... Hagesanger. S. borin... Munk.S.atricapilla... Tornsanger. S. cmntirnis... Mgller. S. ctirruca... I 1 Tidligere Ringmerket l969 merket r I Host I Sum l O O

24 Lovsanger. Phyll. trochiltrs... Gransanger. Phjll. collybita... Bpksangcr. Phyll. sibildrix... Gulbrynsanger. Phyll. inornutrrs..... Fuglekonge. Regtrlrrs regrrlus Svarthvit. Ficed~la hypolruca... Grå fluesnapper. Murc. striata... Buskskvett. Saxicola rubetra... Steinskvett. Oetrattthe ortranfbc.. Rdstjert. Phoctt. phoetricurirs.. Rgdstmpe. Eritbacrs ru6ecala.. Gråtrost. Ttrrdtrs bilaris... Ringtrost. T. torqtrafrrs... Svarttrost. T. mertrla... R~dvingetrost. T. iliac*~... Måltrost. T. philomelos... Duetrost. T. viscivort~s... Stjertmeis. Aeg. carrdalrrs... Granmeis. Partrs montonrrs... Svartmeis. P. ater... Blåmeis. P. caerrrlerrs... Kjgttmeis. P. major... Trekryper. Cerfbia fantiliaris... Gråspurv. Passer dontcsficus... Pilfink. P. nron!anrrs... Bokfink. Fringilla corle6s... Bjprkcfink. F. ntotrtifrittgilla... Grpnnfink. Cardtrelis chloris... Grgnnsisik. C. sgintts... Bergirisk. Acarrtbis flavirosfris.. Tornirisk. A. cattnabina... Gråsisik. A. flamttrea... Dompap. Pyrrhttla pyrrhrla... Gulspurv. Embrriza citrittella... Sivspurv. E. schoeiticltrs... Andre artcr (othcr species)... Tidligere Ringmerkct l969 I n~erkct I \%r I Hosr I Sum

25 In fine wcather with only light air or slight breeze from S-SE, a peak was recorded on May 1st-3rd, with Eritbacus rtrhcnla dominating on the ~nd, Ficed~rla bypolerica and Pb. phoetricnrrrs on the 3rd. Of interest was the occurrenci of several Jyn~tor~trilla, T~rrdirs viscivonis and a Parrdion haliai.'trrs. Another pcak was noted on May 7th with Pbyllosco~rts trocbilus and Ficedtila bypol~lrca dorninating. The most intensive migration, however, took placc in the dates May 25th-26th, when the most common species were Phylyll. trocbilrrs, Ph. phornicrrnrs, hftrscicapa striata, Sylvia atricapillo, boritr, and conrn~tinis, and Hil>polais icterina. The daily ringing totals represent, however modest, the highcst figures for Revtangen in spring ( 113 and 120). The most interesting species of the season was perhaps Locristclla naevin, of which the first was recorded on April 26th (same day 2s the single record in 1968), and later four more up to May 12th. Migration on the whole was rather poor in August, when the wcather was generally very fine with calm periods and high temperatures. Low peaks of migrating passerines were recorded on August I Oth, I5 th, and 27th. a fairly considerable one on September I 5th-19th. From October 2nd a heavy influx of Partrs spp. began, and the numbcrs of Fring. mon!ijringilla, Carduelis spittus, and R. regrrliis increased. The tit invasion came to an end about October 23rd. Even if quiet days occurred, Octobcr was a good month for migration, with maxima on the izth, Ifth, 18th and ~2nd. After that numbers decreased abniptly til1 the 26th, and the observatory was closed on the 27th. On xveral occasions a northward migration was observed, on September 2Oth, October 2nd, 4th, loth, izth, and 22nd, the species involvcd being mostly Fring. montifringilla, Cmd~ielis spinw, also Card. cbloris, thnishes, and Anthtrs pratensis. Several times a southward movement of the same species was seen on the following day or even in the afternoon of the same day, showing that the migration did not cxtend very far north. Of the waders, a Limicola falcinelltrs on August 24th may be mentioned, the first record for the locality, and a Linttiodromris scolopaceris on Octobcr 26th, being the first record for Norway. Calidris minrita and C. ferrrrginea occurred in greater numbers than usual. Of the warblers, Phyl~oscopas trochilrrs was the first to commence its southward passage, starting on July 23rd. Peaks were noted on August 6th, ioth, and 14th-15th. The species was less numerous in September when the last observation was made on the 25th. Phylloscoprrs collybita was scarce as always. Of intcrest is the occurrence of 3 tristis on Octobcr 21st, but the resident subspecics abictinas

26 was recordcd later than this. on October 23rd. Thus, late Pb. collyliita can not automatically be considered of eastern origin.-a Pbyfl. inorrrati:~ on October 4th is the second rccord for the locality and the first to be ringcd. R. rrgirlrrs occurred sporadically in August and Iiad a migration pcriod from September 14th chrough 21th. It was, howcver, definitely more numerous from October 3rd til1 23rd, with marked maxima on the 12th and 22nd. Of 460 sexed (and ringed) individuals the sex ratio nvas to , i.e. practically 1:l. Ficedala bypolerrca had two distinctly separate periods, August 8th- 2 lst, and September 10th-18th. It is of interest that of some 60 Turdus iliacrrs ringed, 3 individuals belonged to the Icelandic cobrirni, previously recorded only once in Norway but no doubt occurring here, espccially along the west coast, more often, presumably after strong W or NW winds. As mentioned above, tits wcre numerous this season. A few individuals turned up on September 15th-Iith, but they did not appear in numbers until October 2nd. The smcies involved uvere Parrrs ntontanrrs. ater. and cspecially caerrilerrs and nrajor. This occurrence coincided with the mass migration of R. ragrrltrs, and Aegitbalos cairdatrrs was als0 recorded in small flocks within the same veriod. Tits have been scarce or almost missing since the autumn of Of the finches, Fring. montifringilla was common and in periods very numerous and more so than usual. Large scale migration took place on September 2Oth, October 2nd-Sth, also on October 12th and 22nd. One Tringa bypolarcos on November 8th was a rather late migrant, and a Antbus novaeseelarrdiae on December 3rd one of the few rarities of the year. Ringing: The annua1 total was 4414, above average. Four species were ringed for the first time. Waders were ringed only occasionally, as the trapping place is inaccessible during the excerciscs of the air force.

27 BRUNHODESPURVEN I NORGE Av Holger Holgersen I brev av 23. mai 1969 skriver Gerhard Magne Haaland følgende: aden 19. i denne måneden så jeg i parken i Egersund en fugl som jeg trodde måtte være en brunhodespurv, Enrbeuiza brrrrticeps. Den satt på marken under en hekk og spiste noen br~dsmuler som var lagt ut til spurvene. Jeg la godt merke til denne fuglen som var så lett synlig ved å være helt gul på undersiden, gulgr9nn på vingene og ryggen, og rundt hodet og nedover strupen brun. - Da jeg dagen etter, den 20., så fuglen igjen på samme plass, ga jeg beskjed til et par fugleinteresserte lærere og venner ved skolen. Sammen gikk vi ned til parken og fikk Øye på fuglen. Disse kontaterte at det var en brunhodespurv, slik som jeg selv hadde trodd... Siden har jeg sett fuglen hver dag i parken.> Jeg satte meg telefonisk i forbindelse med Egersund, men, som det senere skulle vise seg, var 23. mai siste dag fuglen ble sett, og jeg fikk dermed ikke selv anledning til å kontrollere iakttagelsen. Heldigvis var fuglen ikke bare sett av flere, som Haaland skriver, men også fotografert. I juli fikk jeg nemlig brev datert 16. juli fra 4 skoleelever i Egersund, Gunnar Kvassheim, Ådne Iversen, Johan Tore Rpdland og Jan Petter Leidland, og med brevet fulgte et par utmerkede fargefotos av brunhodespurven i selskap med noen gråspurver. I brevet heter det b1.a.: J tiden 19. mai- 23. mai 1969 oppholdt det seg en brunhodespurv i og omkring parken ved Eigersund Gymnas og Realskole. Vi fikk f~rst kjennskap til fuglen gjennom lektor Fjeldså ved gymnaset, som fortalte oss at det oppholdt seg en merkelig fugleart i parken. Etter nærmere unders~kelser kom vi til at det måtte være en brunhode- spurv... Den siste dagen fuglen ble sett, ble den fotografert med telelinse (300 mm) på 1-6 meters hold av Ådne Iversen... Fuglen holdt seg sammen med parkens gråspurver og oppf~rte seg omtrent som en av disse. Fugler, står det at brunhodespurven er meget vanlig som burfugl, men dette eksemplaret var en del skyere enn gråspurvene og fl~y mistenkelig godt til burfugl å være. At den fløy strekninger på etpar hundre meter, var ikke uvanlig., Sterna 9:

28 Fotos av fuglen er solgt til forskjellige interesserte, og fuglen er tydeligvis blitt sett av ganske mange. Merkelig nok skulle ikke dette bli det eneste funnet av brunhodespurv denne sommeren. I brev av 25. juli til universitetslektor Hjalmar Munthe-Kaas Lund skriver Tore Gustavsen fra Tvedestrand b1.a.: =Det er en rar og, tror jeg, sjelden fugl i hagen vår, ja den er rundt hele byen for den saks skyld, men den var i hagen vår i går, torsdag (24. juli).> Så f~l~er en beskrivelse av fuglen og en formodning om at det kan vaen: brunhodespurv. Senere fulgte tre fargefotos, som tydelig viste at det var en hann av brunhodespurv. På forespørsel meddeler Tore Gustavsen at fuglen ble sett farste gang den 24. juli og deretter frem til ca. I. august. På grunnlag av fotografiene kunne navnekomiteen uten videre godkjenne begge observasjonene og artsbestemmelsene, både i Egersund og i Tvedestrand. Bntnhodcspurven ble opprinnelig tatt inn i den norske faunaliste på grunnlag av et eksemplar skutt på Utsira den 7. september 1937 (Schaanning i Stav. Mus. Årsh ). Fuglen, en Cf, er oppbevart i Stavanger Museums skinnsamling. Imidlertid fant NZF/NOF's navnekomitti senere å måtte stryke den igjen. Utsiraeksemplaret har nemlig spissen av flere håndsvingfjær brukket og fjzrdrakten er i det hele tatt slitt på en måte som virker helt unaturlig. Man må gå ut fra at det er en unnveket burfugl som er havnet på Utsira (se Sterna 6 s. 100). Arten finnes i SO-Russland, men er overveiende asiatisk i sin utbredelse. Den overvintrer i India. I Europa utenom Sovjetsamveldet er den kjent som tilfeldig gjest med funn i flere land vestover til Italia, Spania og De britiske Øyer. Men det har etter hvert reist seg stadig flere innvendinger mot å betrakte disse funnene som ekte. Brunhodespurven er nemlig en megct populær burfugl, og det er et velkjent faktum at den ofte slipper fri ved manglende påpasselighet fra eiernes side. I en lang rekke år har arten vært importert til Europa (f.eks. Belgia, Nederland, Storbritannia) i stort antali. Fuglene fanges i India om våren far de begynncr tilbaketrekket til rugestedene, og de er da i full sommerdrakt. I enkelte kontrollerte sendinger har det vxrt 5 til 12 gangcr så mange hanner som hunner, og det er

29 rimelig å sette dette forhold i sammenheng med at det nesten alltid er hanner som blir sett eller fanget i vestlige land. Her kan en innvende at hunnene er 4 lite påfallende farget, at de ikke vil vekke oppmerksomhet og derfor bli oversett. Men f.eks. på Fair Isle (Shetland) er det funnet 19 hanner og bare 2 hunner, altså på en trekkstasjon med trenet personell. Var fuglene kommet dit som trekkgjester fra sitt pstlige hjemland, skulle en kunne vente omtrent like mange av hvert kjønn. P3 De britiske øyer ikke minst er brunhodespurven en meget vanlig burfugl, og individer som er kommet seg fri, er ikke sjeldne i byene. Slipper de løs like etter importen og mens de ennå har trekkuroen i seg, vil fuglene som trekkfugler naturlig nok være rastlpse og gjerne gi seg ivei, kanskje langt bort. Om de da dukker opp på avsidesliggende steder og ikke minst på observasjonsplasser hvor ornitologer er virksomme, vil de naturligvis vekke oppmerksomhet, og szrlig hvis tidspunktet faller i trekktiden da man der er ekstra på utkikk etter fremmede fuglearter. På Fair Isle er de nevnte 21 brunhodespurver iakttatt i årene i månedene april-september, men uten noen merkbar frekvenstopp i trekktidene. Flere av fuglene ble fanget og viste ved unaturlig fjarslitasje og i ett tilfelle ved ring at de var tidligere burfugler. Arten har nylig igjen vært gjenstand for en ganske omfattende diskusjon i Storbritannia, og enden på det hele er blitt at BOU's sjeldenhetskomite har besluttet 3 stryke arten fra den britiske liste, også det tidligere aksepterte funn fra Orkngyane i I fangenskap har brunhodespurven vaert å finne i England i over 100 år. (Se British Birds 60 s. 205, 344, 423, 529, og 61 s. 41, ) Også for Norges vedkommende bpr en nok vxre skeptisk i tilfellet brunhodespurven. Utsira-eksemplaret foreligger jo som skinn og kunne dermed ekskluderes. Fuglene i Egersund og Tvedestrand ble bare sett og kunne ikke kontrolleres i hånden. Det er derfor ikke noe ved fuglene selv som indikerer at de var unnvekne burfugler. Men tidspunktene, mai og juni, er ikke de måneder da en mest skulle vente å finne en asiatisk art hos oss, og konklusjonen bpr bli at det mest sannsynlig er fugl som har vaert holdt i fangenskap, selv om dette hverken kan bevises eller motbevises.

30 SUMMARY: REDHEADED BUNTINGS IN NORWAY Single male Emberiza bruniceps were seen and photographed in May and July 1969 in the towns of Egersund and Tvedestrand on the south coast of Norway. The first record for this country, Utsira 1937, has been rejected by the raritics committee as the bird (collected) was obviously an escape, judging from the worn condition of its plumage. In the two 1969 cases there is no clue as to the origin of the birds, bur considering the status of the species in other European countries (sec e.g. Brit. Birds ), it seerns likely that these too were escaped cage birds. OPPROP 011 REIRFUNN AV SPETTER For kartlegging av de forskjellige spetteartenes valg av reirplass, er vi meget takknemlige for fglgende opplysninger i forbindelse med reirfunn: Spetteart, sted (kommune), dato, terreng og skogstypc, reirtre (art), treets liflyde, omkrets 0,s m over bakken, omkrets (ev. diameter) ved hullet, barkdekke, om treet er avbrukket, greinverk (hgyde til nederste grein, tetthet, levende/dgde greiner), hullcts hgyde over bakken, hullets kompassretning, innflygingsmuligheter og treets eforfallsgrad». Forfallsgraden angis i skala 1-6: 1: Friskt tre, uten d@e greiner. 2: Endel dgde greiner. 3: Sividt levende (litt grgnt). 4: Nylig dpdt tre, hard ved. I: Lgs ved. 6: Aleget ritten og 10s ved (kan falle ned n3r som helst). Er det flere reirhull i stammen, oppgis dette, og for hvert nytt hull: hullets hgyde, kompassrctning og stammediarnctcr ved hullet. Ved henvendelse fåes ferdigtrykte kartotekkort for utfylling. Også reir fra tidligere år kan brukes, hvis arten er sikker. Oppgi da at reiret er gammelt. Geir og Sigmund Håg var, Zoologisk laboratorium, Universitetet, Blindern, Oslo 3.