Høringsgiver Hovedpoeng i innspillet Kommuner i ST:

Transkript

1 Vedlegg 2: Høringsgiver Hovedpoeng i innspillet Kommuner i ST: Tydal - beiteressursenes betydning - rovviltproblematikken styrking av dialog mellom forvaltning og næring - viktig med sterke og profesjonelle fagmiljøer krever god kompetanse - aktivt skogbruk viktig i klimasammenheng - effektiv arealutnyttelse krever gode planstrategier og planbestemmelser. Oppdal - status/ utviklingstrekk bør komprimeres - deler fokus på kapitalkostnader - økonomien i melkeproduksjonen må styrkes - tettere kobling/ samhandling mellom landbruk og miljø inkl. rovdyrproblematikken - etterlyser fokus på pelsdyrnæringen. Midtre Gauldal - svakhet at meldinga i liten grad berører skogbruk dette med bakgrunn i at skogbruket utgjør en vesentlig andel av næringsgrunnlaget på bruk - viktig med bedre økonomi i melkeproduksjonen og i saueholdet - fjørfeproduksjon er viet for liten plass i meldinga - bekymret for matevarekjedenes oppkjøp på produksjonssiden (vertikal integrering) - ønsker et betydelig større fokus på rovdyrproblematikken, (vedlegger brev fra Landbruksutvalget i Midtre Gauldal). Selbu - for liten fokus på rovdyrproblematikken - påpeker behovet for god fagutdanning innen både jordbruk og skogbruk for å styrke rekruttering. 1

2 Orkdal - positivt at det utarbeides en landbruksmelding for Trøndelag. - Samarbeid, bl.a. med kommunene er viktig - økonomi i husdyrproduksjonen viktig at det gis tydelige innspill til sentrale myndigheter - gjennomgang av de distriktspolitiske virkemidlene som soneinndeling for produksjonstilskudd og distriktstilskudd for melk og kjøtt - nødvendig med styrkede virkemidler som stimulerer til å opprettholde og videreutvikle driftsapparatet - mulighet for fondsavsetninger som grunnlag for finansiering av fremtidige investeringer - sterkt fokus på jordvern Meldal - samarbeid bl.a. med kommune viktig - økonomi i husdyrproduksjonen innspill til sentrale myndigheter - gjennomgang av de distriktspolitiske virkemidlene som soneinndeling for produksjonstilskudd og distriktstuilskudd på melk og kjøtt - virkemidler som stimulerer til å opprettholde og videreutvikle driftsapparatet - sterkt fokus på jordvern - effektiv rovdyrpolitikk med hurtig uttak av skadedyr og kontroll på at rovviltbestanden er innenfor målsettingen. 2

3 Kommuner i NT Snåsa - godt dokument - økonomi i grovforproduksjon og beitenæringer - styrke distriktsprofilen i virkemiddelbruken - rovdyrbelastningen - omtale av birøkt etterlyses - jordvern - ringvirkninger fra landbruket for sysselsetting for øvrig - bedre prioriteringer i tiltaksdelen i meldingen Røyrvik - Nord-Norges vilkår - Kompetansetilbud i Namdalen, ikke bare Mære og Skjetlein - NT som satsingsområde for geit - Rovdyr, hurtigere uttak av skadedyr og reelle erstatningsordninger - Styrke lokal mat foredling - Klarere om gjennomføring og ansvar i meldingens kap 7 Grong - Som Røyrvik - Tar dessuten opp spørsmål om sau på innmarksbeite og om kapasiteten til å øke matproduksjonen framover Steinkjer - Tydeliggjøre HiNT sin rolle og HiNT sine tilbud innenfor landbruksfag - Tydeliggjøre rovdyrproblematikk og konflikt mer Frosta - Har besvart alle drøftingsspørsmålene i kap 5. og dermed berørt tema som økologisk drift, likestilling, lokal mat, jordvern, tilleggsverdier/bolyst, rovdyrkonflikt, beiting og beitebørs,forurensing fra utegående dyr om vinteren. Leka - Styrke de private skolene med naturbruk. I dette tilfellet Øya og Val videregående skoler - Utvikle kompetansetilbud i distriktene i Trøndelag - Styrke økonomien i landbruket - Peker på verdien av at næringen sjøl eier produksjonsressursene - Generell styrking av distriktene - Utvalgte kulturlandskap - Husdyrgjødsel som energikilde (gass) Vikna Som Leka. Nærøy - Som Leka - I tillegg en understreking av kompetansebehov og av Landbrukets Fagsenter i Overhalla - Påpeker spørsmål om verneprosesser og erstatninger ved vern 3

4 Midtre-Namdal samkommune - Høyere sats for investeringstilskudd i Namdalen. - Understreker kravet om Nord-Norges-vilkår i de landbrukspolitiske virkemidlene - Understreker kompetansebehovet og Val vg skole, Grong vg skole og Landbrukets fagsenter i Overhalla sin rolle. - Støtter endringene i jordloven med nye krav om driveplikt. - Krever endringer i rovdyrpolitikken. - Jordvern, påpeker behovet for geografisk differensiert praksis av jordlovens bestemmelser. - Landbrukets rolle i klimaspørsmål. Lierne - Som uttalelsen fra Røyrvik med tillegg av en påpeking av styrkede tiltak mot gjengroing av kulturlandskap. Indre Namdal regionråd - Etterlyser bredere omtale av skogbruk og de økonomiske rammebetingelser for skogbruk. 4

5 Utdanning, FOU Hint/TFoU - Behovet for fou og kompetanse bør utdypes mer i form av - Økt bestillerkompetanse - Sikre finansiering til landbruksutdanning - Offentliges ansvar i bioenergisatsing - Markedskunnskap. Hist - viktig med et helhetsperspektiv på utdannings-/ kompetanseområdet (kommunalt-, fylkeskommunalt og statlig ansvarsfelt må ses i smh.) - viktig å videreutvikle høgskolenes regionale kompetanserolle - iverksette en satsing for å øke rekruttering til kompetansetilbud der grønn og blå matproduksjon sees i sammenheng - videreføre Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS som strategisk redskap Skjetlein - Styrking av landbruks- og matfag i naturbruksutdanningen (Mære og Skjetlein som kompetansesentre) - Tjenesteprod innen skole og helse, omsorg. - Skjetlein som nasjonalt senter for Inn på Tunet. Mære landbruksskole - Samhandling mellom ulike aktører for å få fram kompetansetilbud som tilsvarer ulike behov. - Ønsker at behandlingen av landbruksmeldingen legger grunnlaget for en videreføring av navet for småskala matproduksjon på Mære og kompetansenettverket i Midt- Norge. - At en under punkt 7.3 om økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser gjør innspill til nasjonal politikk at det utarbeides miljø- og energiplan på alle bruk. - At landbruksmeldingen støtter opp om utvikling av senter for klimatiltak og fornybar energi på Mære. - Påpeker behovet for kompetansetilbud for skogbruket og støtter utviklingen av Midt-Norsk Skogsenter slik at det dekker arbeid for hele verdikjeden. Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS / Grønn forskning. Bygdefolkets studieforbund i Midt- Norge. (BSF) - Forslag til ny tekst i siste avsnitt av kap 5.8 s Dessuten en rekke innspill til tekstpresiseringer i kap 7. - Som stor aktør innen etter- og videreutdanning, etterlyses tilsending av meldingen og omtale av BSF i meldingen. - Opp mot kap 7 angis områder hvor BSF har en rolle og kan bidra videre i fht målene i meldingen. Det reises spørsmål om hvordan EB-kursene skal videreføres og det er et ønske fra BSF om å delta i den prosessen. 5

6 Organisasjoner Naturvernforbundet i NT Forum for natur og friluftsliv i NT Reindriftsforvaltningen i NT, Reindriftsforvaltningen i ST/ Hedemark. Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag Av de 4 scenarier: Ikke frislipp eller framskriving. Ellers: - Klima og tap av biologisk mangfold - Beitekrav i alle besetninger - Støtter økte tilskudd over Regionalt Miljøprogram Etterlyser hvordan mål og strategier skal følges opp - Det bør i innledningen gå fram at reindrift ikke omtales, om reindrift er definert ut eller inn i landbruksbegrepet. - Meldingen bør omtale sammenfallende evt motstridende interesser mellom reindrift/landbruk/utmarksnæringer. - Ser meldingen som et positivt bidrag til utviklingen av landbruket i Trøndelag. For øvrig en omfattende og generell uttalelse som i stor grad summerer opp innholdet i de enkelte kapitler. WWF Midt-Norge - Setter fokus på den langsiktige lagring av co2 en oppnår ved skogvern - Advarer mot import og tilplanting med fremmed plantemateriale - Positiv til å slutte med nydyrking av myr. - Støtter INON Kjøtt og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) - Etterlyser større vekt på foredlingsleddet og forståelsen for kostnadskravene der. - Vektlegger behovet for kompetanse og FOU også i foredlingsbediftene og støtte til dette. - Beskriver den private delen av bransjen og deres situasjon. NT sau og geit - Ønsker større omtale av utmarksbeiter som ressurs for matproduksjon og den økonomiske situasjon for beitenæringene - Gir en rekke konkrete innspill til meldingens omtale av rovviltkonflikten og situasjonen dette gir for sauehold og andre beitenæringer. Allskog - Forutsetter at Kystskogmeldingen er Landbruksmeldingens sidestykke og at de to må sees i sammenheng - Påpeker fylkeskommunenes ansvar for tilbud rettet mot utdanning og rekruttering også innen skogbruk. - Offentlige aktørers ansvar for tilrettelegging for og bruk av biovarme og bygg i tre. Norskog - Flere opplysninger om skog i kap 4. - Etterlyser mer omtale av INON (Inngrepsfrie områder) og konsekvenser av INON i Trøndelag. Oikos Innherred - Ønsker at meldinga er mer offensiv om økologisk landbruk - Øke ambisjonsnivået til at 30% av landbruket i Trøndelag er omlagt innen Legge om drifta til økologisk ved Mære landbruksskole - Vil styrke Matnavet på Mære landbruksskole Bondelagene i NT og ST, (felles uttalelse) I felles uttalelse fra NT Bondelag og ST Bondelag understrekes verdien av at jord- og skogbruk gis fokus og drøfting i fylkespolitikken. 6

7 Uttalelsen understreker dermed verdien av landbruksmeldingen, men etterlyser klarere politiske ambisjoner og tiltak for å utvikle landbruket i regionen. Nord-Trøndelag Bonde og småbrukarlag Namdalseid Bonde- og Småbrukerlag Det gis innspill til bl a følgende tema og spørsmål: - Drøfter og har bekymring for den økonomiske situasjonen i hele næringen generelt og i melk- og storfekjøttproduksjonen spesielt - Ønsker styrket distriktsprofil i virkemiddelbruken - Påpeker behovet for økt tilgang på investeringsstøtte - Omtaler behov for taktskifte i næringsutvikling og videre satsing på økologisk produksjon. - Utnyttelse av handlingsrommet i WTO-avtalen og spørsmål knyttet til tollvern og målpris. - Rovdyrkonflikt, sauehold og beitenæringer. - Utvikling i fjørfenæringen mhp overproduksjon og inntreden av dagligvarekjeder i verdikjeden. - Tilskuddsregime og balanse mellom grovforproduksjon og kornproduksjon. - Påpeker behovet av at meldingen oppdateres i forhold til regjeringens Soria Moria II og endringer i jordlov, konsesjonslov og odelslov. - Jordvern, pris på jord og eiendomsutvikling og kontroll av næringens ressurser (vertikal integrasjon). - Tydelige innspill om behovet for å videreføre konsesjonskrav og krav til spredeareal i de kraftforkrevende husdyrproduksjoner. - Om landbrukets kulturlandskap og landbrukets mulighet og rolle som produsent av fellegoder i samfunnet. - Utmark og fiske som grunnlag for utvikling av tilleggsnæringer basert på landbrukets ressurser. - Bioenergi - Landbrukets rolle i klimadebatten og betydningen av god agronomi i klimaspørsmål. - Påpeker behovet for kompetansetilbud og en grundigere omtale av kompetanseaktører for næringen slik som Bygdefolkets Studieforbund (BSF) og videregående skoler med naturbrukslinjer i tillegg til fylkeskommunenes nye rolle og ansvar i forhold til rekruttering, kompetanse og likestilling i næringen. - Forutsigbar inntektsutvikling - Investeringstilskudd også ved små utbygginger - Rovdyrpolitikk og beiteretter - Jordvern - Ikke GMO (genmodifisert materiale) i norsk landbruk - Ulike påpekinger av tema som er berørt i meldingen hvor økologi, bærekraft og produktmangfold nevnes. 7