Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. kreftforeningen.no >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. kreftforeningen.no >"

Transkript

1 Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. kreftforeningen.no >

2 30 Innhold 3 Innledning 6 Kreftsmerter 8 Om smerter og smertebehandling 17 Generelt om morfin i smertebehandlingen 22 Praktisk gjennomføring av smertebehandlingen 31 Morfin og bivirkninger 34 Morfin og offentligheten 40 Den siste tiden 43 Eksempler på skjema 48 Ordforklaringer 52 Egne notater 54 Kreftforeningen 56 Kreftforeningens tilbud 59 Kreftforeningens landsdekkende virksomhet Morfin og kreft. Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende er utgitt av Kreftforeningen FAGLIG ANSVARLIG Seksjonsoverlege, dr med, Stig Ottesen GRAFISK DESIGN: Radar Reklame og Rådgivning AS ILLUSTRASJONER Lasse Nilsen AS/ Kreftforeningen FOTO: Terje Rakke, Nordic Life PRODUKSJON: Nordby Grafisk AS OPPLAG: 3. opplag: eks november 2005 Kreftinformasjon, ISSN

3 < Innledning Innledning Kreftforeningen ønsker med denne håndboken å informere, endre holdninger og å bidra til bedre forståelse av et vanskelig emne, både hos helsepersonell, pasienter og pårørende. Grunnen er at morfin kan være et negativt ladet ord, som vi lett forbinder med misbruk, narkomani og narkodødsfall. På den annen side anbefaler Verdens helseorganisasjon morfin i smertestillende behandling. Morfin som er grunnpillaren i denne behandlingen er effektivt, billig og fleksibelt. En av to kreftpasienter har plagsomme smerter. Dette viser en undersøkelse gjort ved norske sykehus. Mer alvorlig er det at flere av de som hadde uutholdelige smerter ikke fikk morfin eller annet sterkt smertestillende (opioider). Dette er beklagelig, ikke bare fordi et opioid svært ofte er nødvendig for å lindre kreftsmerter, men også fordi disse legemidlene er ufarlige dersom de brukes riktig. Dette bekrefter at opiofobi, dvs angst for å bruke morfinpreparater, dessverre er ganske utbredt både blant helsepersonell og folk flest. Morfin har flere søsken, som er andre sterke opioider som kan skille seg fra morfin i virkning og i bivirkninger. Valg av opioid må tilpasses den enkelte pasient. Prinsipielt gjelder det som sies i denne håndboken om morfin alle de sterke opioidene. Men i ett avsnitt omtales også disse spesielt. 3

4 Pasienter og pårørende har ofte mange spørsmål når morfinbehandling blir foreslått. Vi håper å kunne gi nøkterne og riktige svar. For å lette fremstillingen er det noen steder brukt faguttrykk. Ordforklaringer er gitt bak i boken. Der finnes også ulike registreringsog behandlingsskjema. De kan kopieres og brukes etter behov. Dette er 3. utgave av Morfin og kreft. Kreftforeningen vil herved takke for det gode samarbeidet vi har hatt med overlege, dr med, Stig Ottesen. Han har vært faglig ansvarlig ved alle utgivelsene. Oslo, november 2005 Med vennlig hilsen Kreftforeningen 4

5

6 < Kreftsmerter Kreftsmerter SITUASJONEN I DAG Kreft blir vanligere. Årlig oppdages over nye tilfeller i Norge. I en 15 årsperiode fram mot 2020 vil antallet nye krefttilfeller øke med ca. 25%. Omtrent halvparten kan ikke helbredes. Smerter rammer 70-90% av kreftpasienter med langtkommet sykdom. Du skal i hvert fall slippe å ha vondt, loves det, men det er ingen selvfølge at dette løftet blir holdt. Selv om det i dag er teoretisk mulig å gi god lindring til 80-90%, betyr ikke det at så mange faktisk oppnår god lindring. Ulindret kreftsmerte har alvorlige følger for pasientens livskvalitet og uoverskuelige følger for samfunnet for øvrig. Dette er unødvendig. Flere offentlige utredninger har understreket behovet for økte ressurser, spredning av kompetanse og bedre organisering av tilbudet om lindrende behandling. Ikke minst er bedre samhandling mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten et satsingsområde i rapporten Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen, 2004 en forutsetting for at de syke skal føle seg trygge når de er hjemme. Palliativ eller lindrende behandling er blitt satsningsområde i helsevesenet. Det har skjedd mye positivt de siste ti årene både hva gjelder faglig utvikling hos helsepersonell og det offentliges presisering av pasienters rettigheter. I tillegg til behandling av smerter er andre symptomer som plager den syke kommet i fokus. Morfin er et nøkkelbegrep i behandling av kreftsmerter. Gradvis bedres vår kunnskap om morfinbruk samtidig som nært beslektede medisiner markedsføres og sikrer den syke bedre lindring uten plagsomme bivirkninger. En økt forståelse for kreftpasientens totale smerteproblem (se punkt 2) har gjort palliativ behandling til en bred tverrfaglig utfordring. Selv om fortsatt mye er ugjort og kompetanse mangler er det noen ganger skepsis hos pasienten som gjør at behandlingen kommer sent i gang. Jeg er ikke vant til å ta tabletter er vanlige ord. Smerteforskning har vist at det er direkte galt å være for tilbakeholden med smertestillende medisiner. Må pasienten tåle sterke smerter gjennom lang tid, er det store sjanser for at det totale medisinforbruket vil bli større og smertelindringen dårligere enn om man kom tidlig i gang med god smertelindring. Morfin bør gis forebyggende og smertegjennombrudd bør unngås. Smerte føder smerte! 6

7 SMERTEFRIHET ER EN MENNESKERETT FOR ALVORLIG SYKE. FNs Generalforsamling

8 < Smerter og smertebehandling Om smerter og smertebehandling 1. HVA ER SMERTE? Verdens Smerteorganisasjon (IASP), sier at Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med vevsødeleggelse eller som beskrives som vevsødeleggelse. Sagt på en annen måte: Smerte er en ubehagelig fysisk og følelsesmessig opplevelse som forteller deg at kroppen din trues av eller utsettes for skade. Det er viktig å merke seg at fysiologisk sett består smerteopplevelsen av to deler: - En fysisk (sensorisk) del som blant annet er ansvarlig for registrering av hvor i kroppen smerten oppstår, hvor intens den er og hvilken smertetype som oppleves. Smerteterskelen, som angir grensen for den svakeste påvirkning som kan registreres som smerte, er nært knytet til den fysiske delen og er nesten lik hos alle individer. - En følelsesmessig (emosjonell) del som registrerer ubehaget og gir trang til flukt fra det som forårsaker smerten. Denne delen er ansvarlig for smertetoleransen, dvs. den sterkeste smerte et individ kan tåle. Smertetoleransen er personavhengig og påvirkes av flere forhold. Slik kan smertens varighet (akutt eller kronisk), pasientens erfaring med lindrende tiltak, situasjonen smerten oppleves i og dens mening (for eksempel fødsels- eller kreftsmerte), sosiale faktorer og vevsskadens omfang, spille en viktig rolle for den endelige smerteopplevelsen og graden av smerte individet kan tåle å leve med. Smertereaksjonen på en bestemt smertefull påvirkning er derfor vanskelig å forutsi. Hos noen mennesker forårsaker tilsynelatende bagatellmessig påvirkning sterke smerter, mens andre benekter smerte selv ved større skade. Kroppens selvforsvar mot smerter (egenapparat og endorfiner, se punkt 14), spiller en viktig rolle for den endelige smerteopplevelsen. Smerteopplevelsen og -toleransen påvirkes av forskjellige faktorer. 8

9 2. HVA ER SPESIELT MED KREFT- SMERTER? Kreftsmerten er en komplisert opplevelse. Den har minst fem ulike dimensjoner. Den fysiske delen av smerteopplevelsen (se punkt 1) er lettest å forstå som direkte følge av vevsskaden som sykdommen forårsaker. Men idet pasienten forstår at han lider av en alvorlig, kanskje dødelig sykdom, utløses en emosjonell komponent som får smertefulle følger for både psykiske, sosiale, eksistensielle og åndelige elementer i lidelsen. Alle disse har betydning for kreftpasientens totale smerte. - Den fysiske smerten, hvis den er sterk, overdøver de andre smertekomponentene. Lindring av denne blir avgjørende viktig. Straks den er lindret, og ikke lenger fyller hele oppmerksomheten, blir det rom for andre inntrykk fra de andre dimensjonene. - Den psykiske smerten begynner gjerne med reaksjonen på meldingen om uhelbredelig, alvorlig sykdom. Depresjon og angst er vanlige ingredienser i det påfølgende vonde, men nødvendige sorgarbeidet som noen ganger tar den syke gjennom fornekting, raseri og kjøpslåing til en slags akseptering til slutt. Sterk skyldfølelse og indignasjon over å ha blitt avhengig av hjelp fra andre er ikke uvanlig. Selv om psykiater og psykolog kan være viktige for å løse pasientens følelsesmessige problem, er det i denne dimensjonen vanligvis ikke snakk om psykiatri, slik dette begrepet oftest blir forstått. Hos noen kan det være riktig å bruke medisiner mot angst, og hos noen mot depresjon. Men det er klart at den psykiske smerten oftest er en normal reaksjon på den livskrise den syke og hans familie har kommet i, og behandling med store doser beroligende medikamenter er vanligvis galt. - Den sosiale smerten er også vesentlig. Lidelse kan være en ensom ting. Ofte savnes språk som kan bidra til at pasienten og familien kan uttrykke og dele hverandres smerte. Forholdet til venner og kjente kan forandre seg. Etter hvert kan det bli vanskelig å følge opp på jobben, og økonomien kan svikte. Det meste av livet handler nå om sykdommen. Alt dette gjør vondt! 9

10 - Den eksistensielle smerten gjenspeiler den smertefulle virkelighet hos den syke der hans friske livs livsforståelse leter etter ny mening. I søken etter et nytt ståsted må forholdet til eget selvbilde og omgivelsene defineres på nytt. Gjennom opplevelse av kaos skjer etter hvert en eksistensiell nyorientering. Eksistensielle spørsmål hos mennesker som er i en slik situasjon er resultatet av rare og vonde tanker som presser på. Hva er meningen med livet nå? Hva er vitsen med å kjempe? Er det ikke like bra å få det overstått? Finnes det håp? Hva er kjærlighet? Har jeg levet, elsket og lidd forgjeves? - Den åndelige smerten kan oppleves under den eksistensielle nyorienteringen. Spørsmålene kan få et religiøst tilsnitt. Hva er livet? Finnes et liv etter døden? Finnes en Gud... likevel?.. eller et eller annet? En engelsk studie viser at 75% av de spurte, uavhengig av livssyn, gjør seg slike fundamentale refleksjoner mot slutten av livet. Møtes den syke med lytting, ærlighet og forståelse kan det etter hvert tegne seg et nytt livsgrunnlag der pasienten kan få livsgnisten tilbake som forutsetting for et godt liv. 3. HVILKEN ROLLE SPILLER MORFIN I BEHANDLINGEN AV DISSE SMERTENE? Morfin kan bare lindre den fysiske smerten. Når den er dempet, blir de andre smertedimensjonene mer fremtredende. Nå trengs hjelp fra fagfolk fra forskjellige yrkesgrupper (tverrfaglighet), en forutsetning for å lindre den totale smerten. Det er ikke alltid like enkelt å skille disse smertene fra hverandre. Det finnes historier om pasienter som har tatt svært høye morfindoser uten å oppnå lindring, men som ble mye bedre da man forsto at det pasienten trengte var hjelp til å løse et psykososialt og eksistensielt problem og ikke bare et fysisk. Å kartlegge pasientens smerteproblem er derfor en stor og viktig utfordring for tverrfaglige team. 4. HVILKEN ROLLE SPILLER LEGEN I DET TVERRFAGLIGE ARBEIDET? I tidlige faser av sykdommen fokuserer det meste av den medisinske diagnostikken og behandlingen på kreftsvulsten. Denne tiden står mennesket rundt svulsten i fare for å bli glemt og den sykes selvbil- 10

11 de reduseres lett til å være svulsten. På et senere stadium, når sykdommen kanskje er funnet uhelbredelig, er det viktig at legen fortsetter å interessere seg for pasientens liv og helse, men nå gjelder det å behandle hele mennesket. Nå trengs legen som et menneske som kan være, og har tid til å være både lege og medmenneske. Ingen andre kan erstatte legen på dette området. Lindrende behandling er en stor medisinsk utfordring ved uhelbredelig kreft, rik på muligheter for legen som skal gi lindring til den syke. I dag er mye av dette arbeidet overlatt til sykepleiere og annet helsepersonell. Disse trengs også (se punkt 64), men det er mange oppgaver som ikke bør eller lar seg delegere bort fra legen. 5. FINNES DET FORSKJELLIGE TYPER FYSISKE SMERTER? Vi skiller vanligvis mellom to hovedtyper fysiske smerter: - Nociseptive, eller normale, fysiologiske smerter som er kroppens umiddelbare og naturlige reaksjon på vevsskade. Nociseptive smerter kan igjen deles inn i smerter fra indre organer (viscerale) og smerter fra muskler, skjelett og bindevev (somatiske). De kan kreve forskjellige medikamentelle tiltak, men har til felles at det vanligvis er mulig å oppnå lindring med vanlige smertestillende medisiner. Eksempler på nociseptive smerter er benbrudd, sårsmerter etter operasjoner og de fleste kreftsmerter. - Neuropatiske smerter eller nervesmerter oppstår pga. skade eller sykdom i nervesystemet. De er ofte en følgetilstand etter en tidligere vevsskade. Eksempler er nerveskader etter kirurgiske operasjoner, arrsmerter etter helvetsild, kreftsvulster som ødelegger større eller mindre nerver, fantomsmerter etter amputasjoner osv. Nervesmerter er vanskeligere å lindre med vanlige smertestillende medisiner, men de forekommer heldigvis ikke så ofte som nociseptive smerter. 6. HVOR STOR ER SJANSEN FOR AT MINE SMERTER SKAL BLI LINDRET? Sjansene er store for god lindring, selv om det ikke alltid betyr full smertefrihet. Det forutsetter godt samarbeid med legen og annet helsepersonell. Vi vet at familie og nære venner også er viktige å ha med. Ingen mennesker eller sykdomsforløp er like. Alle trenger individuell oppfølging for å få riktig dose medisin. Noen smerter kan være vanskelige å lindre, og kan kreve mer morfin og annen medisin i tillegg. 7. KAN JEG REGNE MED Å BLI SMERTEFRI? Som regel er det mulig å forbedre den sykes livskvalitet vesentlig slik at man kan fungere i hverdagslivet. 11

12 Likevel er det viktig at man ikke skrur forventningene for høyt. Ofte er det ikke mulig å oppnå full smertefrihet, snarere må vi være fornøyd med å klare å ta brodden av smerten som ellers ville vanskeliggjøre et godt liv. 8. HVOR FORT BLIR JEG SMERTE- LINDRET? Vanligvis kan man oppnå god smertelindring i løpet av få dager. I startfasen er det særlig viktig med godt samarbeid med legen slik at han kan vurdere virkning og eventuelle bivirkninger av medisinen. Underveis i sykdommen kan dessuten smertesituasjonen forandre seg, noe som kan gjøre det nødvendig med forandringer på medisinlisten. 9. KAN MAN HA MER ENN EN SMERTE SAMTIDIG? Kreftpasienter kan ha både en og to eller flere fysiske smerter på en gang. Det er ikke uvanlig at disse ulike smertene kan kreve forskjellige behandlingstiltak. Selv om morfin er grunnpillaren i lindring av kreftsmerter, er ikke morfin førstevalg ved all slags smerte. F.eks. har morfin begrenset virkning på skjelettsmerter, virker utilfredsstillende på muskel- og hudsmerter og virker ofte dårlig på nervesmerter (se punkt 25). Med en smerteanalyse kan legen bestemme hvilke type smertestillende medisin som er best egnet til å gi lindring. 10. HVA ER DE VIKTIGSTE PRINSIP- PENE I SMERTEBEHANDLING? Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen. Vi har i dag gode holdepunkter for at det er direkte galt å la pasienten tåle sterke smerter lenge. Da kan smerten blir kronisk og vanskeligere å behandle. Smerte føder smerte! Det blir vanskeligere å ta igjen det forsømte senere. Behandling av kreftsmerte skal være en kronisk forebyggende behandling, dvs. smertestillende skal gis før smerten rekker å bli sterk. Dersom pasienten opplever gjennombruddssmerte (se punkt 37) skal det gis ekstra smertestillende i tillegg til den faste dosen. Gjentar smertegjennombruddene seg ofte, skal opptrapping av den faste dosen vurderes. 12

13 Fordi smerte er en subjektiv opplevelse, er det bare pasienten selv som kan fortelle om hvor vondt han har. Det er viktig at han blir trodd, at han ikke må forholde seg til for mange behandlere, men at han får hjelp av de som kjenner hans smerteproblem. 11. ER MORFIN DEN ENESTE SMERTESTILLENDE MEDISIN VED KREFTSMERTER? Morfin har flere søsken som er i familien sterke opioider.selv om disse har morfinlignende virkning, kan de skille seg fra morfin, f. eks. hva gjelder bivirkninger. Fentanyl, oksykodon, hydromorfon, ketobemidon og metadon er slike stoffer. Generelt gjelder det som sies her om morfin også for disse. Kodein, tramadol og buprenorfin er andre stoffer som på forskjellig måte er beslektet med de sterke opioidene. Ikke-opioidene, er en annen gruppe medisiner. Mest kjent er paracetamol og betennelsesdempende midler (NSAID) som også har smertestillende egenskaper. I tillegg brukes hjelpemedisiner som kan forsterke virkningen av opioidene og ikke-opioidene. 12. HVA ER SMERTETRAPPEN? På smertetrappen er ikke-opioidene og opioidene plassert på trappetrinn slik som det er vanlig å trappe opp behandlingen hvis smertene forverrer seg. Trinn 1 Ikke-opioider: Paracetamol, som er vårt mest brukte reseptfrie middel mot vanlige smerter, er også viktig i behandlingen av kreftsmerter. Dersom smertene oppstår pga. sykdom i skjelettet eller betennelse i vevet, kan ikke-steroide antiflogistika (NSAID) være et bedre valg. Trinn 1 følger med på alle de høyere trinnene for å sikre et dobbeltangrep mot smerten. Trinn 2 - Trinn 1 + svakt opioid. Kodein og tramadol er de viktigste stoffene i gruppen svake opioider (se punkt 47). 13

14 Trinn 3 - Trinn 1 + sterkt opioid (oralt eller via plaster). Morfin eller annet sterkt opioid tatt gjennom munnen (oralt) eller via plaster (smerteplaster), erstatter det svake opioidet på trinn 2. Trinn 4 - Trinn 1 + sterkt opioid (subkutant eller intravenøst). Det sterke opioidet kan gis fra smertepumpe via en nål som er lagt under huden eller inn i en blodåre (se punkt 41). Trinn 5 - Trinn 1 + sterkt opioid (epiduralt eller spinalt). På dette trinnet kombineres morfin nesten alltid med lokalbedøvelse som tilsammen gir helt spesielle smertestillende egenskaper, også mot smerter som er lite påvirkelige av morfin alene. 13. HVA MED SMERTESTILLENDE STRÅLEBEHANDLING? Lindrende strålebehandling er et svært godt alternativ ved smerter som skyldes kreftspredning til skjelettet, svulster som trykker på nerver eller vokser inn i nærliggende vev eller organer. Ulike typer cellegift er også med på å forebygge og lindre kreftsmerter. Strålebehandling og kjemoterapi gis først og fremst av landets regionale kreftavdelinger. Kapasiteten til å gi lindrende strålebehandling har blitt mye bedre de siste årene. 14. ER SYKEHUS OG MEDISINER DET ENESTE SOM KAN BRUKES FOR Å LINDRE SMERTER? Alle som lider av invalidiserende smerter bør vite at også vår egen kropp er i besittelse av et smertestillende system ( egenapparatet ) som kan aktiveres på forskjellige måter. Organismen kan nemlig stimuleres til å produsere smertestillende stoffer med morfinlignende virkning, stoffer som er særdeles spesifikke, og som gir smertelindring og velvære uten bivirkninger. Disse kalles endorfiner. Endorfinproduksjonen øker ved akutte smerter, men avtar igjen dersom smerten blir kronisk eller for dårlig lindret. Minst endorfin produseres 14

15 det hos deprimerte, sengeliggende pasienter. Mest produseres hos syke som er i aktivitet, som er optimistiske og som føler glede og trygghet. Endorfiner frigjøres også under akupunktur og transkutan nervestimulering (TENS), en type elektrisk stimulering av nervesystemet gjennom huden. 15. HVILKEN ROLLE SPILLER ALTER- NATIV BEHANDLING FOR SMERTE- LINDRING? Vårt offentlige helsevesen utøver skolemedisin. Det betyr at det er et mål at mest mulig av den behandling som gis skal være kunnskapsbasert. Dette innebærer et krav om at det skal finnes en tallfestet sannsynlighet for at de medikamenter og metoder som brukes i en behandling, skal være virksomme mot den aktuelle sykdommen eller plagen. I alternativ behandling er ikke effekten av behandlingene som gis, vitenskapelig dokumentert. Så snart en behandling er dokumentert virksom, kan det søkes om den kan inkluderes i det skolemedisinske behandlings-repertoaret. Bruk av en alternativ behandling begrunnes noen ganger med at den har virket på en eller et fåtall personer. Men Det biologiske mangfoldet tillater ikke en generalisering fra en til alle (Norsk kreftplan, NOU 1997:20). Likevel brukes alternativ behandling ofte av norske kreftpasienter når skolemedisinen ikke lenger kan tilby helbredende behandling eller tilfredsstillende lindrende behandling til pasienter med uhelbredelig kreftsykdom. Pasient og familie søker alternativene for å bevare håpet. Man har ingen bevis for at disse behandlingene virker. Se også NOU 1998: 21, Alternativ medisin. 16. HVOR OPPTATT BØR JEG VÆRE AV MIN EGEN SMERTESITUASJON? Du blir ikke erklært hypokonder selv om du bryr helsepersonell med smertene dine. Ikke overlat alt til andre. Vær engasjert. Sett deg best mulig inn i behandlingen og hva som skjer med deg. Prøv å lære navnet på medisinene og før behandlingsdagbok. Her kan du også ta med andre plager enn smerter og andre problemer fra dag til dag, virkning og bivirkning av medisinene og hvordan de doseres. En slik dagbok vil være til stor hjelp og nytte når du skal møte legen og annet helsepersonell. Fordi smerteopplevelsen er så komplisert, er den også vanskelig å måle. En metode som gir et brukbart mål på hvor intens smerten er, og som du kan bruke selv, er den såkalte visuelle analoge skalaen (VAS). Denne skalaen er en rett linje, med eller uten nummerering. 15

16 Du spør deg selv: Hvor sterke smerter har jeg akkurat nå? Sett et kryss på linjen. Jo mindre vondt du har, jo lenger til venstre setter du krysset. Du kan sammenligne din smertescore fra dag til dag. Liknende registrering kan du gjøre for andre plager, for eksempel kvalme, munntørrhet, slapphet osv., (se også ESAS, side 43 og 44). 16

17 < Generelt om morfin Generelt om morfin i smertebehandlingen 17. HVA ER MORFIN OG HVORDAN VIRKER DET? Morfin er ett av flere smertestillende stoffer (opiater) som utvinnes av saften fra opiumvalmuens kapsel. Opioider er en rekke andre stoffer som har smertestillende egenskaper som ligner på morfin. De kan være halv- eller helsyntetiske stoffer. Endorfinene, kroppens eget morfin, er også opioider. Gjennom flere hundre år har morfin vært det sterkeste smertestillende stoff som er tilgjengelig. Ved siden av smerte, demper det også hoste, åndenød og diaré. Smerte blir lindret ved at morfin eller opioider binder seg til spesielle steder i nervesystemet (reseptorer). Dette fører til at smertesignalet på vei til hjernen blir stoppet. 18. ER IKKE MORFIN ET NARKO- TIKUM? Morfin er et narkotisk stoff, men det betyr ikke at den som tar det blir narkoman. Det har avgjørende betydning for virkningen i hvilken hensikt brukeren tar morfin: I ulovelig ikke-medisinsk bruk tas morfin oftest som injeksjon med sprøyte for å oppnå rus (eufori), ikke smertelindring. For å oppnå den samme rusen kreves snart høyere dose. Den narkomanes adferd er preget av den stadige jakten etter mer stoff. Han eller hun har utviklet psykisk avhengighet av morfin. Mange mister dessverre kontrollen over forskjellen på rusdose og overdose, særlig dersom morfin blandes med andre stoffer (blandingsrus). Dette kan få fatale følger for brukeren. Tar brukeren morfin i smertelindrende hensikt, er det smertelindring som er målet, ikke rus. Morfin gis vanligvis som depottabletter (se punkt 35), ikke som injeksjon med sprøyte. De som merker tendens til rusvirkning, synes oftest det er ubehagelig. Så lenge behandlingen ledes av kvalifisert lege, er det liten sjanse for farlig overdosering. Utvikling av psykisk avhengighet, narkomani, uteblir. Sjansen for at en pasient som tar morfin mot kreftsmerter skal utvikle misbruk og bli narkoman, er derfor svært liten. Dette er vitenskaplig bevist i store internasjonale undersøkelser. 19. SÅ DET ER OVERHODET INGEN FARE FOR UTVIKLING AV AVHENG- IGHET? Pasienter som har fått morfin fast i mer enn 1-2 uker, bør ikke bråstoppe behandlingen. I så fall er det 17

18 store sjanser for at de får ubehagelige abstinenssymptomer som svettetokter, hurtig puls, skjelvinger, angst og diaré. Disse skyldes at pasienten har utviklet fysisk avhengighet som er noe helt annet enn psykisk avhengighet eller narkomani. Dersom årsaken til smertene forsvinner, kan morfinbehandlingen avvikles problemfritt ved at morfindosen trappes ned i løpet av en ukes tid. 20. MORFIN? BETYR DET AT JEG ER VED VEIS ENDE? Som sagt tidligere er det viktig å komme i gang med god smertelindring tidlig for å unngå unødige problemer med utvikling av kroniske smerter. For mange pasienter er morfin fundamentet i denne behandlingen, og vil følge dem gjennom lang tid. Morfinbrukeren kan være alt fra kreftpasienten som fortsatt er i fullt arbeid, til den døende som takket være morfin kan få en verdig og fredfylt slutt på livet med god smertelindring. 21. VIL IKKE MORFIN REDUSERE LEVEUTSIKTENE? Tvert imot. Smerte kan føre til komplikasjoner og forkorte livet, blant annet pga. negativ virkning på kroppens immunforsvar. Mye tyder på at riktig bruk av morfin kan forlenge kreftpasientens liv fordi han blir smertelindret, og dermed i stand til å hvile, sove og være mer i aktivitet. 22. DERSOM JEG BEGYNNER MED MORFIN ALLEREDE NÅ, VIL JEG IKKE DA FORSPILLE SJANSEN FOR GOD SMERTELINDRING SENERE? Nei. Startes god smertelindring i rett tid, er det stor sjanse for varig god lindring. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, trengs kanskje mer morfin. Men doseøkning kan nesten alltid skje uten at bivirkningene blir mer plagsomme. 23. HVA ER MAKSIMALDOSEN FOR MORFIN? Morfin er lite giftig dersom det brukes riktig. Bivirkninger kan være begrensende for å gi nok morfin, særlig i starten av behandlingen, men disse avtar som regel etter hvert. Noen få pasienter trenger, og tåler, flere tusen milligram morfin daglig for å oppnå god smertelindring. 18

19 Heldigvis: Det finnes ingen maksimaldose for morfin, så lenge som doseøkning leder til bedret smertelindring og pasienten ikke utvikler varig plagsomme bivirkninger. Å vente for lenge med å sette i gang smertelindring er galt. Prisen er redusert livskvalitet på grunn av smerter som dessuten etter hvert blir vanskeligere å behandle. 24. MÅ JEG ALLTID BRUKE MORFIN, NÅR JEG EN GANG HAR BEGYNT MED DET? Smerteintensiteten og behovet for smertestillende medikamenter kan variere i forløpet av sykdommen. Det er ikke uvanlig at pasienter som får lindrende strålebehandling kan trappe ned eller slutte helt med morfin. I såfall er det viktig å bruke noen dager på denne nedtrappingen. Hvis ikke, risikerer man plagsomme abstinenssymptomer som resultat av at kroppen har utviklet fysisk avhengighet av morfin. 25. ER MORFIN LIKE BRA MOT ALLE SMERTETYPER? Morfin er best mot dype, verkende smerter. Sitter smerten i skjelettet, bør morfin kombineres med et ikke-opioid (se smertetrappen punkt 12) mens man samtidig utreder muligheten for lindrende strålebehandling. Ved muskel- og hudsmerter er virkningen dårligere, og ved nervesmerter (neuropatier) uteblir noen ganger smertelindrende effekt helt. Men også ved slike smerter bør morfin forsøkes. 26. KAN MORFIN BARE GIS SOM SPRØYTE? Kan man spise og drikke, skal morfinbehandlingen gis gjennom munnen (oralt), enten som tabletter eller mikstur. Injeksjoner eller sprøytebehandling av kroniske smerter er ubekvemt samtidig som 19

20 det blir mindre effektivt etter hvert. Morfininjeksjoner skal reserveres for akutte nødsituasjoner i smertebehandling. 27. BETYR DET AT ORAL BEHAND- LING ER DEN ENESTE RIKTIGE MÅTEN Å GI MORFIN PÅ? Dersom den syke av en eller annen grunn ikke lenger er i stand til å ta morfin gjennom munnen, er smerteplaster eller fortløpende tilførsel (infusjon) av morfin via underhuden, intravenøst, eller epiduralt kjærkomne alternativer (se punktene 39-45). 28. BLIR MORFIN MINDRE EFFEK- TIVT ETTER HVERT? Dersom kreft vokser og sprer seg til andre organer, kan dette resultere i økt smerteintensitet. For å holde smerten i sjakk, trengs det høyere dose morfin. Pasienter med stabil sykdom, dvs. uten særlig vekst og spredning av kreften, har vist at man kan klare seg uten doseøkning over lang tid, dvs. morfin forblir like effektivt. 29. HVORFOR TRENGER NOEN MENNESKER MER MORFIN ENN ANDRE? Dette har mange årsaker. Sykdomsaktiviteten og resulterende smerte, hvilken type smerte man behandler (se punkt 25), smertetoleransen (se punkt 1), alder (se punkt 36), sosial og kulturell bakgrunn, og pasientens evne til å mobilisere endorfiner (se punkt 14) har alle betydning for nødvendig morfindose. Kjønn og vekt synes ha mindre betydning. Nyere forskning har avdekket at forskjell i gener fra menneske til menneske kan ha store konsekvenser både for hvor godt morfin virker hos den enkelte og variasjoner i menneskers evne til å produsere endorfiner! Det er også forskjeller på hvordan ulike mennesker tar opp morfin fra tarmen. Man skal derfor ikke bli overrasket over at noen mennesker trenger relativt mye morfin for å få god smertelindring mens andre klarer seg med mindre. Som nevnt er det også viktig at man har kommet i gang tidsnok, slik at ikke smerten har fått utvikle seg til en kronisk smerte som er vanskelig å lindre med normale morfindoser. 30. HVORDAN PASSER MORFIN SAMMEN MED MAT OG ANDRE MEDISINER? Morfin kan tas enten til eller utenom måltider. Virkningen av andre medisiner reduseres ikke hvis de brukes sammen med morfin. Samtidig inntak av beroligende midler kan gi økt døsighet og kanskje innvirkning på åndedrettet, særlig de første dagene i behandlingen. Det samme gjelder alkohol. 31. MÅ JEG AVSTÅ FRA ALKOHOL UNDER MORFINBEHANDLINGEN? Hvis inntak av alkohol ikke gir noe ubehag, er det ikke grunn til å fra- 20

21 råde et moderat alkoholforbruk. Alkohol kan i likhet med beroligende midler forsterke morfinets bivirkninger på bevisstheten og f. eks. lede til økt døsighet og forvirring. Noen kreftpasienter vil erfare endret smaksopplevelse av mat og drikke, slik også av alkohol, men ikke pga. morfin. 21

22 < Praktisk gjennomføring Praktisk gjennomføring av smertebehandlingen 32. HVOR OFTE MÅ JEG TA MORFIN? I starten er det viktig å finne dosen som er nødvendig for å lindre din smerte. Vi setter opp et tidsskjema som viser at du skal ta ny dose morfin hver 4. time, pluss ekstradose dersom du opplever gjennombruddssmerte (se punkt 37). Når vi har funnet din rette dose, kan du gå over til å ta depotmorfin hver 12. time (se punkt 35). 33. HVORFOR HVER FJERDE TIME? Behandling av kreftsmerte skal være en kronisk forebyggende smertebehandling. Når en morfindose er tatt, og den har gitt smertelindring, må neste morfindose tas før smerten vender tilbake, dvs. før morfinnivået i kroppen rekker å bli så lavt at det ikke lenger er høyt nok til å lindre den aktuelle smerten. Bruker man hurtigvirkende morfintabletter, må ny dose gis minst hver 4. time for at dette ikke skal skje. Jo lenger neste dose utsettes utover fire timer, jo større er sjansen for smertegjennombrudd. Bruker man depotmorfin skal ny dose tas hver 12. time. Bryter smerten gjennom i disse tidsintervallene tas en ekstradose hurtigvirkende morfin. DU KAN ALTSÅ VELGE MELLOM TO MÅTER Å TA MORFIN PÅ: 1. Hurtigvirkende morfin hver 4. time, evt. dobbel dose ved sengetid som erstatter nattdosen, eller 2. Depotmorfin hver 12. time. I begge tilfeller blir antall milligram morfin som inntas hvert døgn det samme. I begge skjema skal gjennombruddssmerter takles med ekstradose hurtigvirkende morfin. 34. DOBBEL KVELDSDOSE, ER IKKE DET LITT FARLIG? Når man etter 2-3 dager er godt i gang med morfinbehandlingen, 22

Morfin og kreft. Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende.

Morfin og kreft. Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. Innhold 3 Innledning 4 Kreftsmerter 6 Om smerter og smertebehandling 15 Generelt om morfin i smertebehandlingen 22 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter paracetamol/koffein Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT Kjære lege Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Smerter og smertelindring

Smerter og smertelindring 138 s m e r t e r og smertelindring 139 ill 05_01 mangler. Hanne Som helsesekretær vet Rudjana at hun må kunne observere og vurdere smerter hos pasientene. Nøyaktig observasjon og beskrivelse er til hjelp

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper:

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper: Langvarige smerter I Norge angir 30 % av den voksne befolkningen vedvarende, dvs. langvarige smerter. Dette tallet er i overenstemmelse med alle andre vestlige land og gir anledning til store omkostninger,

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Lystgass under fødselen

Lystgass under fødselen Lystgass under fødselen 2 Lystgass under fødselen Kunnskap gir trygghet. Det viktigste før en fødsel er å skaffe seg kunnskap, kunnskap som er realistisk og i overensstemmelse med de forventningene du

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Pakningsvedlegg Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Scheriproct stikkpiller og kombinasjonspakning: Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PINEX. paracetamol

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PINEX. paracetamol PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PINEX paracetamol Pinex 250 mg tabletter Pinex 500 mg tabletter, filmdrasjert Pinex 500 mg brusetabletter Pinex 125 mg, 250 mg, 500 mg og 1 g stikkpiller Pinex

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Til deg som skal opereres

Til deg som skal opereres Til deg som skal opereres Stavanger Universitetssjukehus ønsker med denne brosjyren å gi deg som skal opereres kortfattet informasjon i forbindelse med din operasjon. Vi ønsker at du skal føle deg tryggere

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

SMERTELINDRING VED FØDSEL

SMERTELINDRING VED FØDSEL SMERTELINDRING VED FØDSEL Velkommen til kvinneklinikken, avdeling for fødsel/barsel Dette er informasjon om de ulike metodene for smertelindring som tilbys på fødeavdelingen ved vårt sykehus. Fødeavdelingen

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Creon 10000 harde enterokapsler. Creon 25000 harde enterokapsler. Creon 40000 harde enterokapsler

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Creon 10000 harde enterokapsler. Creon 25000 harde enterokapsler. Creon 40000 harde enterokapsler PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Creon 10000 harde enterokapsler Creon 25000 harde enterokapsler Creon 40000 harde enterokapsler pankreatin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer