STOR TEST AV SKADEFORSIKRING

Transkript

1 MEDLEMSMAGASIN NR 4 NOVEMBER 2014 STOR TEST AV SKADEFORSIKRING Se prisforskjellene mellom by og land. FRIPOLISER: Garantert avkastning eller forvalte selv? Nå får du valget NOVEMBER 1

2 LEDER KOLOFON UTGIVER Norsk Familieøkonomi Hetlandsgata 9 PB Bryne Medlemsservice telefon Faks norskfamilie.no post@norskfamilie.no KRIGSTYPER II Det er ikke måte på hvor mange som har «tapt» i aksjemarkedet siden i sommer, tilsynelatende enorme verdier. Oslo Børs hadde noteringsrekord sankthansaften i år. Avisene overgår hverandre i å ha de feteste krigstypene om hvordan aksjemarkedet har falt og tapt seg i verdi. Min påstand er at man har ikke tapt noe før man har solgt. REDAKTØR Reid Krohn-Pettersen reid@norskfamilie.no REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE Anette Vårvik Egil Waldeland Reid Krohn-Pettersen Forsidebilde: Storebrand og Tumar/ Shutterstock.com ANNONSER OG ANNONSEANSVARLIG Norsk Familieøkonomi post@norskfamilie.no DESIGN Hey-Ho Let s Go hey-ho.no At det er, og skal være, svingninger på børsen og i aksjemarkedet er en naturlov. Dersom alt vokste inn i himmelen, uten korrigeringer, ville det jo vært naturlig at alle var eksponert i aksjemarkedet. Derfor er jeg litt bekymret over at disse krigstypene gjør at vi avstår fra å være plassert med deler av sparemidlene våre i dette markedet. Heldigvis vet vi at langsiktighet lønner seg, i aksjemarkedet som i boligmarkedet. En må bare være bevisst på hvilken risiko man oppsøker og velger. Oslo Børs er svært oljesensitiv, det vet de fleste, derfor skal den også ha større risiko og svingninger enn andre globale børser. Globale aksjer, målt i norske kroner, er ned 4 prosent medio oktober, men er fortsatt i pluss året under ett oppgang på 6 prosent i norske kroner. Med et rekordlavt rentenivå, lav oljepris, sterk amerikansk dollar og global økonomi i bedring, bør det fundamentale være tilstede for at inntjeningsutsiktene til selskapene skal vise god utvikling. Jeg har en mistanke om at den vanlige forbruker fortsatt vil kjøpe Coca Cola, Gillette barberhøvel, medisiner, hotellopphold, sko og klær dette tjener aksjonærene på. Alternativet er å plassere sparemidlene i renter, men det er neppe lukrativt fremover. PRODUKSJON Anette Vårvik TRYKK Gunnarshaug Trykkeri AS Jeg er av den oppfatning at det å spare jevnlig, gjerne månedlig, vil lønne seg over tid. Ingen klarer å kjøpe på bunn, men å handle aksjefondsandeler i nærheten av bunnen har alltid vist seg å være smart, markedet kommer opp igjen. Kanskje ikke i morgen, eller i overmorgen, men at det kommer opp igjen er like sikkert som at solen står opp. Magasinet Norsk Familieøkonomi kan ikke kopieres, ettergjøres eller på annen måte bearbeides uten skriftlig samtykke fra Norsk Familieøkonomi. Media kan gjengi deler av det redaksjonelle stoffet mot kildehenvisning. Pass derfor på å være kritisk til hvem du handler hos vi anbefaler aksjeindeksfond (dem finnes det mange av). Spre gjerne midlene i ulike fond, både i globale og i norske. Les mer i vår spareskole på side 26, eller ta kontakt for råd, på telefon eller e-post. Fortsatt god sparing! Norsk Familieøkonomi tar for behold om eventuelle trykkfeil. Medlemskap i Norsk Familie økonomi koster kr 660 pr. år inkl. økonomi magasinet. Faksimile Dagens Næringsliv, fredag 17. oktober Hilsen Reid ISSN: NOVEMBER 2014 NOVEMBER 3

3 INNHOLD INNHOLD Innhold REPORTASJER 10 Forsikringsselskapene 06 TEMA: FORSIKRING Vi har gjort en ny undersøkelse på skadeforsikring for å se hvor store forskjeller det er mellom selskapene, og hvordan prisene varierer fra bygd til by. På temasidene kan du også lese om at konkurransen i forsikringsbransjen er for dårlig, og hvorfor vi mener individuell prising kan være negativt. tjener mye penger på deg 14 Norsk Familieøkonomi i ny drakt 22 En risiko å være for trygghetssøkende 24 Påvirkes du av RETTIGHETER VED HYTTEBYGGING Vi nordmenn elsker hyttene våre, men ofte kan forventningsfulle hyttekjøpere oppleve at ferdigstillelse og overtakelse av hytta ikke kan skje til den tid de har blitt forespeilet av entreprenøren. Les hvilke gode råd advokaten har om du havner i en slik situasjon. medieoppslag? 36 Hvorfor bør du velge fastrentelån? 41 Nye betalingsmetoder 18 FONDSUNDERSØKELSEN prosent i vår undersøkelse forteller at de kjøper fondene sine gjennom banken. Men over lang tid har vi sett at de såkalte folkefondene underpresterer, i tillegg til at du må betale en forvalter for å få pengene til å vokse. Les våre spareråd og se alle resultatene fra årets fondsundersøkelse. FASTE SPALTER 02 Leder 28 Spør oss om råd 30 Barometer 40 Nyhetsbrev: Stavanger Asset Management 42 Medlemsfordeler 26 SPARESKOLEN: SPARING I AKSJER Langsiktig sparing i aksjer har historisk gitt en overlegen avkastning. Jo lengre tidshorisont jo bedre. Likevel er mange skeptiske til aksjemarkedet, blant annet på grunn av krigstyper vi har sett i avisene i høst. I denne utgaven av spareskolen lærer du hvorfor det er lurt å spare langsiktig VIL DU FORVALTE EGNE FRIPOLISER? I dag har alle fripoliser en årlig rentegaranti på mellom 2,5 og 4 prosent, og folk kan ikke forvente å få avkastning som overstiger garantien i årene som kommer. Løsningen for mange kan bli å ta egne investeringsvalg for sine fripoliser NOVEMBER 2014 NOVEMBER 5

4 FORSIKRING FORSIKRING Hvorfor er forsikring dyrere i byen? REISER OFTERE: En analyse gjort av DNB viser at én av fem forsikringskunder i Oslo og Stavanger bruker reiseforsikringen sin i løpet av et år. Forsikringskunder i de største byene har en skadefrekvens som er om lag 40 prosent høyere enn landet for øvrig. Det gjør at forsikringene i de fleste tilfeller blir dyrere enn for de som bor mer landlig. Tekst: Anette Vårvik Foto: Tumar / Shutterstock.com Sjansen for innbrudd er større om du bor i en storby som Oslo. Kriminalitet er en grunn til at også bilforsikring oftest er dyrere i byen. Og med mange unge innbyggere som gjerne reiser både mer og til mer eksotiske steder enn resten av landet, gjør også hyppig bruk av reiseforsikring at premien på byfolks forsikringer stiger. TRYGGERE PÅ BYGDA De største byene har en skadefrekvens som er om lag 40 prosent høyere enn landet for øvrig. Oslo og Stavanger har den høyeste skadefrekvensen, der én av fem opplever å måtte bruke reiseforsikringen i løpet av et år, opplyser DNB i en pressemelding. Skadeleder i DNB Skadeforsikring, Anne Stine Eger Mollestad, mener tallene er med på å bekrefte den seiglivede myten om at det er tryggere på bygda. IKKE ALLTID DYREST I BY At det forsikringsmessig er billigere å bo utenfor storbyene viser også den ferske testen til Norsk Familieøkonomi. Vi har sammenlignet prisen to forskjellige familier må betale for sine forsikringer, avhengig av om de bor i Oslo, Steinkjer eller på Rjukan. Resultatene viser, ikke overraskende, at de som bor i Oslo gjennomgående betaler mer for forsikringene. I samme selskap og med akkurat de samme forsikringene, kan prisforskjellen være på nærmere kroner, sier seniorrådgiver i Norsk Familieøkonomi, Egil Waldeland. Men testen vår viser også at det kan være lokale variasjoner hos enkelte selskaper. Det er altså ingen tvil om at du bør sjekke pris hos flere selskaper om du syns du betaler for mye. I DNB vil for eksempel en familie i Oslo betale mindre for forsikringene enn en familie med identiske forsikringer på Rjukan. Det samme resultatet får vi hos Tryg når vi ser på prisene for et etablert par. Se hele oversikten over vår ferske forsikringstest på neste side NOVEMBER 2014 NOVEMBER 7

5 FORSIKRING FORSIKRING SLIK FÅR DU BILLIGERE FORSIKRING 1. SJEKK FORSIKRINGEN DU HAR I DAG Har prisen økt mer enn naturlig? 2. FÅ TILBUD FRA NYTT FORSIKRINGSSELSKAP Forhør deg gjerne hos flere selskaper slik at du er trygg på at du får en riktig pris. 3. FLYTT FORSIKRINGENE Dette er den enkleste delen av prosessen ettersom det nye forsikringsselskapet ordner det praktiske for deg. Par eller familie? Storby eller småby? Her er oversikten som viser hvilke forsikringsselskaper som gir deg best pris. Pris familie, Oslo Pris familie, Steinkjer Pris familie, Rjukan Pris par, Oslo Pris par, Steinkjer Pris par, Rjukan Storebrand Eika DNB SpareBank Frende Codan Vardia Tryg Gjensidige If x x x Nemi Differanse Av tabellen til venstre kan du se hvilke forsikringsselskaper som er billigst og dyrest for par og familier, boende i storby, småby eller mer landlig. Her vil du se at det i enkelte tilfeller vil være veldig mye penger å spare. Spesielt skiller familiens forsikringer på Rjukan seg ut. Mens DNB tar over kroner for disse forsikringene, vil du komme unna med rundt hos konkurrenten Vardia. Dette utgjør en differanse på nesten kroner. DETTE ER KRITERIENE I testen har vi bedt alle forsikringsselskapene om priser på de samme produktene og de samme adressene. I familieeksemplet har vi spurt etter pris for en familie med to voksne på 40 år og to barn på tre og seks år, hus med normal standard fra 1991, Ford S Max modell og helårs reiseforsikring. I det andre eksemplet har vi spurt hva det vil koste et par på 55 år å ha en innboforsikring (dekning 1,5 mill.), en BMW 320 D 2008-modell og en Volkswagen Polo 2009-modell. IF, TRYG OG GJENSIDIGE NEKTER Å OPPGI TALL Som du vil se av tabellen er ikke alle tall i oversikten vår fullstendige denne gangen. Det har en enkel forklaring. De tre største forsikringsselskapene i Norge, Tryg, Gjensidige og If, har gitt beskjed om at de ikke ønsker å bidra til Norsk Familieøkonomis tester og undersøkelser. I stedet for å hente inn tallene selv, har vi måttet bruke Finansportalen for å finne prisene til disse tre selskapene. Det gjør at vi ikke har kvalitetssikret disse prisene på samme måte som med de resterende selskapene. Dessverre viser det seg også at vi ikke kan finne fullstendige opplysninger i Finansportalen. Det er grunnen til at vi ikke har noen priser på Ifs forsikring i familieeksemplet vårt. I scenarioet «voksent par» spurte vi også alle forsikringsselskapene etter pris på fritidsbolig. Men ettersom vi måtte hente tallene til tre av selskapene fra Finansportalen som ikke har data om fritidsbolig, ble vi dessverre nødt til å se bort fra denne forsikringen for å få et bedre sammenligningsgrunnlag NOVEMBER 2014 NOVEMBER 9

6 FORSIKRING FORSIKRING FAKTA Det er naturstridig å tjene så mye penger De norske skadeforsikringsselskapene hadde en økning i resultat på 1,6 milliarder kroner fra 2. kvartal 2013 til 2. kvartal 2014 (Kilde:SSB) Når bransjen selv bruker uttrykk som «cash-ku» og sier at de tjener for mye penger, er det definitivt på tide å se seg om etter et billigere forsikringsselskap. Tekst: Anette Vårvik Foto: SpareBank 1 I sommer presenterte administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen, Kirsten Idebøen (bildet), gruppens resultat for andre kvartal i Hun la ikke skjul på hvor godt fornøyd hun var, spesielt med resultatene fra SpareBank 1 Skadeforsikring. Det er naturstridig at man skal tjene så mye penger. Da skal man over tid få mer konkurranse fordi aktørene vil ønske å ta tilbake markedsandeler som er tapt til andre, eller at det kommer nye aktører inn som vil være en del av dette gullrushet som vi nå ser i denne bransjen, uttalte Idebøen på resultatfremleggelsen for aksjonærer og analytikere. SKADEFORSIKRING ER CASH- KUA Det jeg bet meg merke i var at administrerende direktør Kirsten Idebøen flere ganger i løpet av sin presentasjon brukte uttrykket «cash-kua vår» om forsikringsselskapet. Når de selv bruker slike uttrykk, er det vel liten tvil om at det de gjør er å melke kundene sine, mener sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen. I andre kvartal hadde SpareBank 1 Skadeforsikring et resultat før skatt på 472 millioner kroner, opp fra 174 millioner kroner i samme kvartal året før. Når bransjen selv forventer mer konkurranse, håper Krohn-Pettersen at forbrukere kan gi dem nettopp det. BRUK FORBRUKERMAKTEN Og det er ikke bare SpareBank 1 som tjener penger på skadeforsikring. Tidligere i høst slapp Statistisk sentralbyrå (SSB) tall som viser at skadeforsikringsselskapene hadde en økning i teknisk resultat på 1,6 milliarder kroner fra 2. kvartal 2013 til 2. kvartal En av årsakene til dette sier SSB er 5,7 prosent økning i premieinntektene, altså det vi kunder betaler for forsikringene våre. Vi er bekymret for at konkurransen i forsikringsbransjen er like dårlig som i resten av banknæringen. Jeg mener at folk nå må benytte sjansen og bytte fra dyre forsikringsselskap, eller forhandle ned prisene hos sine selskaper, sier Krohn-Pettersen. For det er ingen tvil om at det er penger å spare. Norsk Familieøkonomi har mange eksempler fra våre medlemmer som sparer mye penger på å bytte fra de store og dyreste forsikringsselskapene. Et medlem sparte 40 prosent ved å flytte sine forsikringer fra SpareBank 1 til et billigere selskap NOVEMBER 2014 NOVEMBER 11

7 FORSIKRING FORSIKRING Kommentar: Skal trynefaktor bestemme prisen? Vi er selvsagt veldig positive til at forbrukerne selv kan prute på boliglånsrenta og forhandle seg fram til gode forsikringer. Men hvor komplisert skal selskapene gjøre det for oss å sammenligne prisene? Kommentar: Reid Krohn-Pettersen Foto: Elisabeth Tønnesen og Shutterstock Gode oversikter over renter, pris og vilkår gir oss kunder et godt grunnlag for å bytte leverandør eller for å forhandle med den banken/forsikringsselskapet vi allerede bruker. Men nå ser vi en stor og alarmerende utfordring nærme seg. Individuell prising. Flere banker forteller at de åpner for mer individuell prising, og bekrefter at de gir gunstigere vilkår til de mest attraktive kundene. MER ÅPENHET? Den samme fremgangsmåten ser vi også hos forsikringsselskapene. De tre største norske forsikringsselskapene som samlet har en markedsandel på 65 prosent, Gjensidige, If og Tryg, har nærmest i kor avslått å delta i Norsk Familieøkonomis årlige prissammenligning på skadeforsikring. Dette svaret fikk vi fra informasjonsdirektør Jon Berge i If da vi spurte om det virkelig var slik at de ikke ville bidra i våre tester: «Slik prising er på forsikring nå, rettar den seg i større grad ned på individnivå enn tidlegare. Det vil bare forsterke seg framover. Samtidig som me arbeider mot meir åpenhet og tydeleghet om prisar og vilkår, vil ein da få den mest korrekte prisen ved å snakke direkte med oss.» Hvordan en får mer åpenhet og tydelighet om priser og vilkår, samtidig som en bare får korrekte priser ved å ta kontakt direkte med forsikringsselskapene, klarer ikke vi å forstå. Nordmenn er fortsatt dårlige til å bytte bankforbindelse og forsikringsselskap. Hvis en framover ikke kan ha veiledende priser som er tilgjengelige for alle, men at hver og en av oss må begynne å ringe ti forskjellige forsikringsselskap for å få riktig pris, er vi redde for at antallet som bytter leverandør vil bli enda lavere. Hvor blir det da av åpenhet og tydelighet på priser? Hvor blir det da av konkurransen? GJEMMER PRISENE Individuell prising er en trussel mot forbrukermakten, og vi advarer sterkt mot den utviklingen vi ser. Handelsbanken har i alle år vært utelatt i vår årlige bankkåring, nettopp fordi de tilbyr sine kunder individuelle priser, noe som gjør at prislisten deres derfor ikke er reell. Det vil være altfor enkelt for andre banker og forsikringsselskap å skjule seg bak samme begrunnelse, og på den måten gjøre det håpløst å lage gode oversikter for forbrukerne. De siste regjeringer har i tydelige ordelag sagt at forbrukerne i større og bedre grad skal kunne sammenligne de ulike aktørene, for eksempel gjennom Finansportalen.no. Men praksis går i motsatt retning. Om vi ikke var det landet i Europa som byttet bank og forsikring desidert minst allerede, blir vi i hvert fall det dersom denne utviklingen fortsetter. Vi vil ha transparente priser, offentlig, åpent og tydelig. Så kan forbrukeren selv velge hvilken aktør den ønsker å forhandle med. Vi vil ha konkurranse! Tips: Et medlem av oss byttet nettopp hele forsikringen fra If til en annen aktør, han sparte kroner (If = kroner / nytt forsikringsselskap = kroner) NOVEMBER 2014 NOVEMBER 13

8 NYE NETTSIDER NYE NETTSIDER Her er våre nye nettsider I høst lanserte vi helt nye nettsider med et klart mål om å gjøre sidene mer oversiktlige og tilgjengelige for dere medlemmer. Tekst: Anette Vårvik Foto: Shutterstock og norskfamilie.no Vi mente det var på tide å gjøre en endring på hjemmesidene våre, og den største forandringen er at medlemskapet nå får en mye tydeligere rolle på sidene. Ingen skal være i tvil om at alle som ønsker kan bli medlem i Norsk Familieøkonomi for å kunne benytte seg av våre gode fordeler og rådgivning, sier Harald Vaaland som er daglig leder i Norsk Familieøkonomi. Sidene finner du ved å klikke deg inn på www. norskfamilie.no, og de fungerer like godt på datamaskinen din som på mobiltelefon og nettbrett. EKSTRASERVICE SOM MEDLEM En veldig viktig del av våre nye nettsider vil være våre nye rådgivningssider som vi gleder oss veldig til å få på plass. Her kan du finne gode tips og økonomiske råd som kan hjelpe deg i hverdagen. Du vil også finne oppskrifter som vil gjøre det enklere for deg å vite hva du skal passe på, for eksempel i første møte med banken når du skal ta opp boliglån. Disse rådene vil være tilgjengelige for alle, så har du for eksempel barn eller venner som trenger slike generelle råd, må du gjerne tipse om sidene våre, sier Harald Vaaland. For medlemmene har vi selvsagt et utvidet tilbud, ved at dere kan sende inn egne spørsmål til oss, og få tilpassede råd tilbake. Dette er det mange som benytter seg av, og de er svært fornøyde med å ha en rådgiver som er mer uavhengig enn kontakten de har i banken. Vårt mål er at de gode rådene du får fra oss skal hjelpe deg til å ta smarte, lønnsomme og bevisste valg, sier Vaaland VI HØRER GJERNE FRA DEG Det er ikke bare nettsidene som har blitt nye. Som du kanskje har lagt merke til har også magasinet vårt har fått en skikkelig oppfriskning. Designet til både hjemmeside og magasin er det stavangerbyrået Hey-Ho Let s Go som står bak. Vi er veldig fornøyde med resultatet, og har så langt bare fått gode tilbakemeldinger. Vi er selvsagt spente på hva dere medlemmer syns, så send oss gjerne en e-post til post@norskfamilie. no dersom du har noe du ønsker å kommentere, sier daglig leder Harald Vaaland NOVEMBER 2014 NOVEMBER 15

9 RÅD FRA ADVOKATEN RÅD FRA ADVOKATEN EKSPERTEN HENRIK A. JENSEN Advokat/partner Legalis Denne artikkelen er skrevet av advokatfirmaet Legalis som tilbyr juridisk bistand til rabatterte priser for våre medlemmer. Klikk deg inn på vår hjemmeside, norskfamilie.no, og les om medlemsfordelen du har på juridisk bistand. Dette kan du kreve om hytta blir forsinket Årlig inngås flere hundre avtaler mellom privatpersoner og entreprenører om kjøp eller oppføring av ny hytte. Men hvilke rettigheter har du når overtakelsen av hytta blir forsinket? Tekst: Henrik A. Jensen, Legalis Foto: Anette Vårvik og Shutterstock Vi anbefaler å få nedfelt et så presist overtakelsestidspunkt i kontrakten som mulig. Henrik A. Jensen Ofte opplever dessverre forventningsfulle kjøpere at ferdigstillelse og overtakelse av hytta ikke kan skje til den tid de har blitt forespeilet av entreprenøren. Da er det greit å vite at du som hyttekjøper har visse rettigheter i slike situasjoner. KREVES IKKE ØKONOMISK TAP Bustadoppføringsloven regulerer avtaler mellom forbrukere og entreprenør i forbindelse med oppføring av hytte. Bustadoppføringslovens formål er å ivareta kjøpernes interesser ovenfor entreprenør. En sentral rettighet kjøper er gitt i bustadoppføringsloven, er rett til dagmulkt ved forsinket overtakelse av hytten. Rett til dagmulkt er en ufravikelig rettighet for kjøper. Dette innebærer at det ikke gyldig kan avtales at kjøper ikke skal være berettiget til dagmulkt ved forsinket overtakelse. Dagmulkt kan karakteriseres som en standardisert erstatning for de ulemper man normalt lider ved forsinket overtakelse. Dagmulkt kan kreves uavhengig av om kjøper har lidt et økonomisk tap som følge av forsinkelsen. Det kreves heller ikke at entreprenøren er å klandre for forsinkelsen. Dagmulkt kan således kreves på objektivt grunnlag så lenge det kan konstateres en forsinket overtakelse og dette ikke skyldes forhold på kjøper side. VÆR ENIGE OM OVERTAKELSE Når man kan kreve å overta hytta, beror i utgangspunktet på om, og i tilfellet hvilket, overtakelsestidspunkt som er avtalt mellom entreprenør og kjøper. Man ser ofte eksempler på at overtakelsestidspunktet i kontrakten er formulert i så vage vendinger at det vanskelig lar seg gjøre å fastslå et konkret overtakelsestidspunkt. Lar det seg ikke gjøre å fastsette et overtakelsestidspunkt på bakgrunn av den foreliggende kontrakten, er regelen i bustadoppføringsloven at entreprenøren må utføre arbeidet med «rimelig fremdrift» og uten «unødig opphold» for å unngå forsinkelsesansvar. Begrepene er vage og skjønnsmessige, og i praksis ser man at domstolene ofte er tilbakeholdende med å konstatere forsinkelse på bakgrunn av regelen. FRA 0,75 TIL 1 PROMILLE I henhold til ovennevnte anbefaler vi hyttekjøpere å tilstrebe og få nedfelt et så presist overtakelsestidspunkt i kontrakten som mulig. Får man ikke overtatt hytten til det avtalte tidspunktet vil det foreligge en dagmulktsbelagt forsinkelse. Dagmulktens størrelse avhenger av hva slags avtale som er inngått mellom kjøper og entreprenør. Omfatter avtalen også eiendomsrett til selve grunnen hytta står på, utgjør dagmulktens størrelse 0,75 promille av det samlede vederlaget som skal ytes til entreprenøren, for hver dag forsinkelsen varer. Omfattes ikke eiendomsrett til grunnen hytta står på av avtalen, er dagmulktssatsen 1,0 promille av vederlaget for hver dag forsinkelsen varer. Begrunnelsen for at dagmulktssatsene er lavere i avtaler som omfatter rett til grunnen, er at det samlede vederlaget i slike tilfeller som oftest er større enn i avtaler som ikke omfatter rett til grunnen. Det kan imidlertid fritt avtales et annet beregningsgrunnlag for dagmulkten, så lenge dette er til gunst for kjøper. IKKE MER ENN 100 DAGER Siden dagmulkt kan kreves uavhengig av om kjøper har lidt et økonomisk tap, oppstiller loven øvre grenser for hvor mye dagmulkt som kan kreves. Dagmulkt kan ikke kreves for mer enn hundre dager. Noe annet ville kunne føre til et for strengt ansvar for entreprenøren. Kjøpere må merke seg at dagmulkt må kreves av entreprenøren. Rett til dagmulkt er altså betinget av at man fremsetter et krav om dette. Kravet må fremsettes i forbindelse med sluttoppgjøret for byggearbeidene, eller innen rimelig tid etter overtakelse i tilfeller hvor det ikke skal ytes sluttoppgjør. Vårt kontor bistår ved spørsmål eller bistand tilknyttet dagmulktsrelaterte spørsmål. Medlemmer i Norsk Familieøkonomi har gode rabatter på juridisk rådgivning gjennom Legalis. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale NOVEMBER 2014 NOVEMBER 17

10 FONDSUNDERSØKELSEN 2014 FONDSUNDERSØKELSEN 2014 Altfor mange kjøper fond i banken Mersalg er en viktig del av salgsstrategien i bankene i Norge. Det betyr at sjansen er stor for at du blir tilbudt både spareprodukter og forsikringer - når du i realiteten bare skulle i banken for å søke om boliglån. Tekst: Anette Vårvik Foto: Colourbox Fondsundersøkelsen vår viser at hele 62 prosent av de som sparer i fond kjøper fondene sine gjennom banken. Det er ekstremt mange, og jeg er ikke sikker på at alle disse kundene har tenkt gjennom hvilke andre muligheter de har, sier Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi. FLERBANKERI Men hvorfor er det egentlig så mange som kjøper fond gjennom banken sin? Er det fordi det er der de tror de vil få best avkastning? Er det fordi det rett og slett oppleves som enklest? Eller møter kundene noen form for kjøpepress fra den bankselgeren de sitter i møte med? Finansdepartementet bekreftet nylig Finanstilsynets vedtak om at SpareBank 1 SR-Bank og Larvikbanken har solgt produktpakker ulovlig. De to bankene krevde at kunder måtte kjøpe bank-, forsikrings- og/ eller fondsprodukter for å få beste betingelser på boliglån, noe som er forbudt. Norsk Familieøkonomi har lenge opp- fordret til flerbankeri. Med det mener vi at du ikke skal binde deg til én bank eller leverandør, men velg forskjellige banker, forsikringsselskap og fondsleverandører ut fra hvem som kan tilby deg best pris, produkter og vilkår. FOND UNDERPRESTERER Hovedproblemet med at folk kjøper sine fond gjennom banken er at en ofte ender opp med bankenes egne fond. Og over lang tid har vi vært vitne til at disse fondene underpresterer. De fleste bankene har også noen av de verste fondene. Både Nordea, DNB og SpareBank 1-gruppen besitter noen av de mest begredelige fond som finnes. Det mest uheldige er at det er i disse fondene, folkefondene som Odin Norge, DNB Norge og Nordea SMB, at det er flest småsparere til stede. Eksempelvis har Odin Norge over lang tid gitt under halvparten av den avkastning som du skulle hatt, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen. På toppen av dette betaler du en forvalter for å få pengene dine til å vokse, såkalt aktive fond. Men når vi sammenligner med indeksen, eksempelvis Oslo Børs, ser vi at du over tid alltid ville fått bedre avkastning ved å kjøpe en blåkopi av børsen, noe det knapt er knyttet noen kostnader til. Dette er grunnen til at vi anbefaler våre medlemmer å kjøpe indeksfond, passive fond, sier sjeføkonomen. VÅRE SPARERÅD Du skal ikke på noen måte føle deg tvunget eller bundet til å kjøpe de produktene som bankkontakten din presenterer for deg. Vær kritisk, still spørsmål til om de fondene banken din tilbyr er gode nok, mener Reid Krohn-Pettersen. Medlemmer i Norsk Familieøkonomi har rabattert tilgang til Nordnet.no som inneholder det fondsuniverset du trenger og mere til. Her vil man enkelt kunne finne leverandørenes indeksfond med både historikk og kostnad. Du kan også ta kontakt med oss om du trenger generelle spareråd, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen NOVEMBER 2014 NOVEMBER 19

11 FONDSUNDERSØKELSEN 2014 FONDSUNDERSØKELSEN 2014 Her er resultatene av fondsundersøkelsen Bytter du fond om avkastningen er dårlig? Hvorfor bytter du ikke fond når avkastningen er dårlig? (flere valg mulig) Nærmere tusen medlemmer i Norsk Familieøkonomi har bidratt med sine svar i årets fondsundersøkelse. Vi setter veldig stor pris på at dere hjelper oss med ny innsikt! 3 Ofte Av og til Sjelden Aldri For mye arbeid Vet ikke hvordan Pga. gevinstskatt/ kapitalskatt Sparer langsiktig Annet Har du plasseringer i fond i dag? Har du fondssparing gjennom din hovedbank? Ville du byttet fond oftere om du ikke måtte betale gevinstskatt? Blir du påvirket av medieoppslag om viktigheten av å spare til egen pensjon? Ja Nei Ja Nei Ja Nei Vet ikke Veldig påvirket Litt påvirket Ikke påvirket i det hele tatt Hva er din forventning til årlig avkastning på fondsplasseringen? 54 Hva er formålet med fondssparingen? (flere valg mulig) Bør staten gjøre mer for å stimulere til sparing? Hva mener du staten bør gjøre? (flere valg mulig) Over 3 Mellom 5-8 Mellom 8-10 Over 10 Ferie Bolig Bil Pensjon Sparing til barn Ikke noe spesifikt Ja Nei Vet ikke Gjeninnføre AMS Fjerne Innføre formueskatt utsatt gevinstskatt Bedre BSUordning Ingen av de nevnte Annet NOVEMBER 2014 NOVEMBER 21

12 FONDSUNDERSØKELSEN 2014 FONDSUNDERSØKELSEN 2014 En risiko å være for trygghetssøkende I år som i fjor svarer 35 prosent at de ikke sparer i fond. Årsaken de fleste oppgir er at de ikke ønsker å ta risiko med sparepengene sine. Tekst: Anette Vårvik Foto: Shutterstock Nærmere 40 prosent av de som ikke sparer i fond sier at grunnen er at de ikke ønsker å ta risiko med sparepengene. Det viser resultatene fra Norsk Familieøkonomis fondsundersøkelse. Men når innskuddsrenten er så lav som den er, er det også en risiko å sette pengene i banken, rett og slett fordi renten er så lav at sparepengene mister sin kjøpekraft (inflasjon), sier sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen. «MØRKEMENN» I MEDIENE Den enkle årsaken til at så pass få sparer i fond kan være at man har en relativt kort tidshorisont på sparepengene sine. Da er alltid banksparing eller pengemarkedsfond løsningen. Har man derimot lengre sparehorisont enn fem år er det nok usikkerheten for sparepengene man opplever, tror Reid Krohn- Pettersen. Er man lite bevandret i aksje- eller aksjefondsmarkedet, og kunnskapen er like liten, er det selvsagt enkelt å avstå fra å spare i et slikt marked. Det hjelper selvsagt ikke på at media henter frem «mørkemennene» og gir dem spalteplass som at nå er krisen nær, alt går ned, alle taper og så videre. Det en skal være klar over er at dette skjer til stadighet, derfor er det viktig å lese spareskolen i dette magasinet, der Egil Herman Sjursen gir en korrekt og god gjengivelse av hvordan dette markedet har oppført seg over lang, lang tid, anbefaler Krohn-Pettersen. RENTENE PÅ VEI NEDOVER Når bankene i høst har satt ned rentene på boliglån, har rentene på innskudd også fulgt med nedover. Dette gjør at det blir mindre og mindre attraktivt å være norsk banksparer. Men hvor mye større risiko tar en ved å spare i fond, sammenlignet med å sette pengene i banken? Risikoen ved å ha pengene i banken er minimal. En kan miste kjøpekraft ved at verdien på pengene blir redusert av for eksempel prisindeks/inflasjon. Dessuten kan en få negativ rente grunnet 27 prosent gevinstskatt på rentene. Noen må også betale én prosent i formueskatt på midlene. Å investere i ett selskap, en aksje, kan selvsagt være svært risikofyllt selskapet kan gå konkurs og en mister det investerte beløpet. Å investere i aksjefond derimot gir en god spredning, hovedsakelig på mange selskaper i ulike bransjer, dermed blir en ikke eksponert mot kun ett selskap, forklarer Norsk Familieøkonomis sjeføkonom. VIL ALLTID KJØPE SKO Han mener at dersom man har tro på at næringslivet generelt alltid skal ha en positiv utvikling, altså at norsk eller internasjonalt næringsliv alltid over tid skal tjene penger så bør en velge å spare i aksjemarkedet. Vi vil alltid kjøpe TV, sko, klær, medisiner, flyreiser, overnattinger og lignende. Derfor vil det alltid være noen som tjener penger på å selge disse produktene, og det er aksjonærene, sier Reid Krohn-Pettersen NOVEMBER 2014 NOVEMBER 23

13 FONDSUNDERSØKELSEN 2014 FONDSUNDERSØKELSEN 2014 Vi påvirkes ikke av mediekjøret Et søk på «pensjon» i Dagbladet og VGs papiraviser, gir flere hundre treff bare det siste året. Det sterke trykket imponerer likevel ikke dere lesere. Tekst: Anette Vårvik Faksimile: VG og Dagbladet På spørsmålet om en blir påvirket av medieoppslag om viktigheten av å spare til egen pensjon, svarer hele 96 prosent at de bare har blitt litt påvirket eller ikke påvirket i det hele tatt. Bare fire prosent mener at de blir veldig påvirket av oppslagene. PENSJON ØKER SALGET Resultatene fra undersøkelsen vår henger ikke helt sammen med den oppfattelsen som Hilde Schjerve, redaksjonssjef i Dagbladet har. Vi opplever at det er stor interesse for pensjonsrelaterte saker blant Dagbladets lesere. Ofte når vi har pensjonsoppslag på front, opplever vi at salget går opp, sier hun. Hun forteller at Dagbladet også registrerer at det er betalingsvilje for pensjonsrelatert forbrukerstoff på nett i deres plusstjeneste. KOMPLISERTE REGLER I 2012 hadde Dagbladet 16 hovedoppslag om pensjon, mens VG hadde fem. Redaksjonssjefen i Dagbladet har en klar tanke om hvorfor denne type stoff får så mye plass, også i tabloidene. Vi tror pensjon fenger fordi de nye reglene er uoversiktlige og kompliserte å sette seg inn i for folk flest. Folk ønsker veiledning og råd, gjerne med regnestykker som viser hvordan ulike spareordninger slår ut, sier Hilde Schjerve. Målet med å skrive om pensjon må være å opplyse og få folk interesserte. Men kan alle oppslagene også oppleves som mas? Vi har ikke noe grunnlag for å si at våre lesere opplever hyppige pensjonssaker som mas, men som løssalgsavis må vi selvsagt være oppmerksomme på faren for slitasje på visse temaer til fronten vår, sier Hilde Schjerve. TRENGER FOLKEOPPLYSNING Selv om mange sier at de ikke blir påvirket av oppslagene, mener sjeføkonom Reid Krohn- Pettersen i Norsk Familieøkonomi at mediene har en viktig informasjonsoppgave, også i pensjonssaker. Det er viktig å lage forståelige reportasjer som fenger, men det er ikke lett da sakskomplekset fort kan bli tørt og kjedelig. I Sverige hadde man for 15 år siden en folkeopplysning, da innbyggerne fikk lov til å forvalte en tredjedel av egen fremtidig trygdepensjon. Dermed måtte enhver svenske sette seg inn i regler og lære seg forvaltning. Denne folkeopplysningen gir mer og bedre eierskap til pensjonen sin. Da blir det lettere for media å skrive om pensjonssaker, samtidig som det blir mer interressant for alle aldersgrupper i arbeidslivet, tror Krohn-Pettersen NOVEMBER 2014 NOVEMBER 25

14 SPARESKOLEN SPARESKOLEN SPARESKOLEN EKSPERTEN Vil du være hund eller eier? Søken etter trygghet ødelegger avkastningen på våre sparepenger. Egil Herman Sjursen EGIL HERMAN SJURSEN Administrerende direktør Holberg Fondene Store oppslag med krigstyper forteller oss jevnlig hvor forferdelig aksjemarkedet er. Og vi lar oss lure til å putte pengene i banken. Men hvor smart er det? Denne artikkelen er skrevet av Holberg Fondene som er en kjent aktør innen fondsforvaltning. Se holbergfondene.no for mer informasjon. I vår spareskole vil vi hjelpe deg med å få en bedre oversikt over forskjellige sparemåter. Alle artiklene samler vi på våre nettsider slik at du får en totaloversikt. Eksperter på de forskjellige områdene vil presentere ulike produkter, slik at du kan ta et valg om hva som passer best for deg og din økonomi. Tekst: Egil Herman Sjursen Foto: Holberg Fondene og Shutterstock «De første ukene av oktober 2014 er et strålende eksempel på at man skal holde seg langt unna aksjer som spareform». Dette ble jeg fortalt nylig i en debatt om sparing som jeg deltok i. DET ER FALI DET! Vi husker også alle en livlig og sarkastisk diskusjon i underholdningsprogrammet «Nytt på Nytt» for et par år siden. Der ble risikoen ved aksjeinvesteringer sammenlignet med avkastningspotensialet i lugubre e-poster fra Nigeria, og enhver amatør som fulgte med på finansnyhetene burde skjønne dette. For alle oss som til daglig har arbeidet med aksjer og langsiktig sparing de siste 30 år har det i sannhet vært litt av en reise. Selv glemmer jeg aldri et foredrag jeg holdt i Svolvær den 20. oktober 1987 med tema «Hvorfor spare i aksjer». Den dagen falt Oslo Børs med 25 prosent! Hvert eneste av alle disse årene har hatt ulike former for dramatikk i ulike markeder. Med nokså jevne mellomrom har vi i tillegg hatt brede nedturer, og til og med flere børskrakk. Derfor er det slett ikke rart at aksjer er upopulært. Nei, hvorfor skal vi egentlig ta risiko? Svaret er temmelig opplagt, og historiens dom forbausende klar: Vi skal spare i aksjer for å sikre vår økonomi og for å kunne få en anstendig pensjon. Men svaret medfører jo så klart et stort element av ubehag, avkastning over tid krever at vi tar risiko, og risiko: Det er fali det! BEST GEVINST PÅ 20 ÅR? La oss se på Oslo Børs og la oss ta som utgangspunkt at du sparer i aksjefond. Med andre ord at du overlater forvaltningen av sparekronene til noen andre. Etter hvert har vi fått bred historisk dokumentasjon på hvilken avkastning, etter kostnader, som en langsiktig kunde har fått. Basert på gjennomsnittet av norske fond har kunden de siste 20 årene fått følgende gjennomsnittlig årlig avkastning: Spareprodukt Avkastning Norske aksjefond 10,6 Norske obligasjonsfond 6,0 Norske pengemarkedsfond 4,3 Bankavkastning 3,5 Hvis vi på starttidspunkt 13. oktober 1994 hadde plassert kroner i hver av disse aktivaklassene og så hadde glemt pengene, kunne vi den 13. oktober i år lese ut følgende kontooversikter, gitt at vi hadde fått en avkastning helt på gjennomsnittet: Aktivaklasse Gjennomsnitt Norsk aksjefond Norsk obligasjonsfond Norsk pengemarkedsfond Bankinnskudd Så vil jo noen hevde at en gjennomsnittsavkastning ikke nødvendigvis er det man klarer. Det paradoksale da er at det dårligste aksjefond som har investert på Oslo Børs siste 20 år, fortsatt har en avkastning på det dobbelte av bankinnskudd. Det samme dårlige aksjefond er også bedre enn det beste obligasjonsfondet gjennom disse 20 årene. Penger plassert i det beste aksjefondet ville 18-doblet seg på disse tyve årene: Spareprodukt Avkastning Beste aksjefond Dårligste aksjefond Beste obligasjonsfond Dårligste obligasjonsfond Bankinnskudd (Kilde: Oslo Børs fondsstatistikk ) LURT TIL BANKSPARING Det er mye støy knyttet til utviklingen i aksjemarkedet. Dessverre bidrar norske journalister i stor grad til det negative inntrykket som gis om å spare langsiktig i aksjer. Store oppslag med krigstyper forteller oss jevnlig hvor forferdelig dette aksjemarkedet er. Og vi lar oss lure til å putte pengene i banken. Den såkalte trygghet vinner over risikoviljen, mens det som egentlig skjer er at den samme søken etter trygghet ødelegger avkastningen på våre sparepenger. Langsiktig sparing i aksjer har historisk gitt en overlegen avkastning. Jo lengre tidshorisont jo bedre. Sannsynligheten for å tape penger avtar med tidshorisonten. Verdens børser vil i det lange løp følge en stigende linje som igjen samsvarer med bedriftenes inntjeningsvekst og veksten i landets BNP. HUND ELLER EIER? En god metafor på hvordan vi skal oppføre oss i finansmarkedet finner vi i William Bernsteins bok «The Four Pillars of Investing»: En eier skal gå en lang tur fra nord til sør på Manhattan sammen med sin hund. Turen vil ta rundt tre timer med normal hastighet. Hunden er imidlertid nysgjerrig som hunder flest. Den løper inn og ut av smug, frem og tilbake i gatene, sulten på opplevelser og spennende lukter. Hundens bevegelser er derfor totalt upredikerbare. Det eneste vi vet er at den følger sin eier. Mannen i historien symboliserer aksjemarkedet som etter lang tid kommer i mål med en tilfredsstillende meravkastning til investor. Hunden symboliserer de kortsiktige svingningene i aksjemarkedet. Og det er hunden, og ikke eieren, som får de store oppslagene i media. Man analyserer hvilket smug hunden løper inn i neste gang, hvor lenge den stopper opp, når den snur og når den kommer tilbake. Det satses til og med penger på å forsøke å vedde på hundens neste små bevegelser. Hvis du vil følge hunden, forsvinner avkastningen. Hvis du vil spare riktig, glem de kortsiktige svingningene. Spørsmålet er egentlig: Vil du være hund eller eier? NOVEMBER 2014 NOVEMBER 27

15 SPØR OSS OM RÅD SPØR OSS OM RÅD SPØR OSS OM RÅD Rådgiverne i Norsk Familieøkonomi svarer på dine privatøkonomiske spørsmål. Lurer du på noe? Send oss ditt spørsmål på post@norskfamilie.no BURDE JEG VELGE FASTRENTELÅN? Jeg ser at mange banker nå gir en veldig god fastrente på boliglån, og har vurdert om dette er noe for oss. Vi er forholdsvis nyetablerte, og har et stort boliglån som vi betaler ned på. Hva mener dere? Aslaug, Kristiansand Jeg anbefaler alle som føler at de har lite penger til overs når boutgiftene er betalt, å vurdere et fastrentelån. Ikke for å spare penger, men for å gi familien en trygghet og forutsigbarhet som kan være veldig viktig i perioder. I disse tider leser vi stadig vekk om at det er de yngste som blir permittert først i en nedbemanningssituasjon. Spesielt for nyetablerte er det derfor fornuftig med fastrente som en forsikring mot svingninger i renten, bokostnadene er husholdningens største utgift. Husk at du ikke trenger å binde hele lånet, du kan fortsatt ha for eksempel halvparten av lånet med flytende rente. På side 36 i dette magasinet har vi skrevet en egen artikkel om fastrente som kan være nyttig for deg å lese. Hilsen Harald EGIL WALDELAND Seniorrådgiver REID KROHN-PETTERSEN Sjeføkonom HARALD VAALAND Daglig leder Skal jeg ta skaden på forsikringen? Jeg har akkurat kjøpt min første bil, og hadde dessverre et uhell der jeg kjørte inn i bilen foran meg. Jeg har bare 30 bonus på forsikringen. Vil det likevel lønne seg å ta skaden på forsikringen, eller bør jeg heller betale selv? Karl, Bergen Om du lar forsikringsselskapet betale skaden mister du 30 prosentenheter i bonus i stedet for å rykke opp 10. Velger du å ta skaden på forsikringen, må du altså være klar over at du vil miste hele bonusen din. Litt avhengig av hvilken bil du har, vil dette få store konsekvenser for prisen på forsikringen din i årene framover. I tillegg må du betale egenandel, selv om du bruker forsikringen. Jeg anbefaler å lage et regnestykke der du ser hva prisen på forsikringen vil bli dersom du nå skulle miste bonusen. Sammenligne med kostnaden for den skaden du har påført. Husk å regne inn at forsikringen vil bli dyrere i mange år framover dersom du mister bonus. Du kan også kontakte forsikringsselskapet ditt og be om hjelp til denne utregningen. Hilsen Egil Foto: Elisabeth Tønnesen NÅR FÅR JEG UTBYTTE PÅ AKSJENE JEG EIER? Hei. Jeg lurer på hva som er avgjørende for å få utbytte på aksjer jeg eier. Får du utbytte av aksjene du eier når selskapet har generalforsamling, og må man ha eid aksjene i et år for å få utbytte? Asbjørn, Stavanger Som aksjonær har man ingen utbytterett. Dessuten bør selskapet man eier i ha et overskudd som grunnlag for å utbetale utbytte. Dernest må eierne, oftest i form av generalforsamling, bestemme at hele eller deler av overskuddet skal utbetales som utbytte. Dette gjøres gjerne på grunnlag av anbefaling fra styret. Det har ingenting å si hvor lenge man har eid aksjene, jeg kan for eksempel kjøpe DNB-aksjer dagen før de skal betale ut utbytte. Men dette gjenspeiles i prisen på aksjen dagen etter utbetalingen av utbytte. Ta gjerne kontakt med oss om du trenger bedre forklaring enn det denne spalten gir rom for. Hilsen Reid HVA MÅ JEG TENKE PÅ VED SKILSMISSE? Min mann og jeg kommer til å gå fra hverandre, og jeg lurer på hva som er viktigst for oss å tenke på ved en skilsmisse? Tomine, Oslo Det første dere må gjøre er å få en oversikt over økonomien. Det innebærer alle bankkontoer, gjeldsoversikt, andre sparemidler og ikke minst verdifaststetting av bolig, bil(-er) og eventuelt fritidseiendom. Deretter er det naturlig å sette dette i en sammenheng med en eventuell ektepakt og avtalt særeie. Uten å gå for dypt inn i materien, blir det naturlig å avtale boforhold dersom man fortsatt har hjemmeværende barn. Vi har, sammen med advokatkontoret Legalis, lang erfaring med ulike forberedelser for samlivsbrudd. Ta gjerne kontakt med oss og/eller Legalis for ytterligere rådgivning tilpasset deres situasjon. Hilsen Reid NOVEMBER 2014 NOVEMBER 29

16 BAROMETER Kommentarer EGIL WALDELAND Norsk Familieøkonomi RENTEKOMMENTAR BAROMETER FRA NORSK FAMILIEØKONOMI Total oversikt finner du på barometersiden på norskfamilie.no. Rentesatser er per BOLIGLÅN 1 MILLION 2 MILLIONER FASTRENTELÅN Beste rente Din Bank 3,45 Beste rente Boligkreditt.no 3,19 Beste rente, 5 års binding Sparebanken Vest 3,45 Beste rente, 10 års binding Danske Bank 4,08 VEDVARENDE LAV STYRINGSRENTE Styringsrenten ble holdt uendret på rekordlave 1,5 prosent også på rentemøtet som ble avholdt den 17. september. Norges Bank antyder at styringsrenten kan bli liggende på dette nivået ut 2015, og at den gradvis vil øke fra Neste rapport legges fram 11. desember Laveste effektive rente for lån på to millioner kroner innenfor 75 prosent sikkerhet med flytende rente, i det åpne markedet, ligger nå så lavt som 3,19 prosent. De best fastrentetilbudene ligger for tiden på et nesten uvirkelig lavt nivå. Tre års binding tilbys til 3,31 prosent effektiv rente. Fem års binding til 3,45 prosent effektiv rente. Sett i et historisk perspektiv er dette mildt sagt gode vilkår, og naturligvis gledelig for alle som av ulike årsaker velger å binde renten. På finner du oppdaterte rentesatser på både utlån og innskudd. STRØMKOMMENTAR LAVE PRISER Rimeligste leverandør på standard variabel pris har en effektiv pris på behagelige 20 øre per kwh. Det beste fastpristilbudet i markedet ved et års binding har en effektiv pris på 35,50 øre per kwh. Vil man sikre seg mot eventuelle høye priser over lenger tid, er det fastprisavtale på tre år som gjelder. Prisen på denne type avtaler har gått noe ned i senere tid, og det aller beste tilbudet har i skrivende stund en effektiv pris på 39,69 øre. En kombinasjon av flytende pris og fast/makspris kan være av interesse, da det gir deg som forbruker flytende pris i sommerhalvåret når forbruket er lavt, og fastpris/makspris i vinterhalvåret når forbruket normalt er vesentlig høyere. Best og verst TELEFONI MOBILTELEFONI Tilbyder Produkt Mnd. kost Etabl. kost Nett Xito Xito Medium 65 kr 0 kr Telenor Chilimobil Chili Basis 69 kr 0 kr Telenor Telipol Mobil Medium 99 kr 0 kr Telenor Ventelo Victory S 122 kr 0 kr Telenor Telenor Mobil U21 S 133 kr 0 kr Telenor Kostnadene er basert på følgende ringemønster per måned: 111 minutter, 69 samtaler, 127 SMS, 5 MMS, 250 MB og 10 oppringinger til mobilsvar per måned. FASTTELEFON/BREDBÅNDSTELEFONI Tilbyder Produkt Mnd. kost Etabl. kost IPLink IPLink TOPP 59 kr 0 kr IPLink Norge 83 kr 159 kr IPLink Global 102 kr 159 kr Phonzo Home 113 kr 152 kr Primafon AS Primafon Fri 116 kr 0 kr Kostnadene er basert på følgende ringemønster (middels): 231 minutter, 47 samtaler per måned. BREDBÅND Tilbyder Primafon AS Produkt Mnd. kost Etabl. kost Hastighet Primafon Internett Maxfart 285 kr 0 kr /1 000 HomeNet ADSL 20 Mbps 289 kr 0 kr /1 000 HomeNet ADSL 15 Mbps 289 kr 0 kr /1 024 HomeNet ADSL 10 Mbps 289 kr 0 kr /1 024 Telio Bredbånd kr 0 kr /1 000 Landsdekkende leverandører. Hastighet over 6,5 Mbit/s Alle telefoni-prisene er hentet fra pr Produktene i listen er rangert etter månedskostnad inkl. mva. SkagerakDirektebank. no Odal Sparebank 4,10 Sparebanken Sogn og Fjordane 4,17 Dårligste rente, 10 års binding Danske Bank 5,07 Sparebanken Vest 4,96 Sparebanken Sør 4,20 SpareBank 1 Søre 4,93 Sunnmøre Sparebanken Vest 5,01 Larvikbanken 4,43 Gjensidige Bank 4,10 Larvikbanken 4,89 Sparebanken Sør 4,82 Storebrand Bank 4,29 SpareBank 1 Søre 4,10 Sunnmøre Nordea 4,62 Flytende effektiv rente, innenfor 60. Effektiv rente lån kr års løpetid. Belåningsgrad INNSKUDD Beste rente Bluestep Finans 3,25 Nordax Finans 3,25 Svea Direkt 3,25 Dårligste rente EkstraKonto 0,00 Aurland Sparebank 0,10 Tolga-Os Sparebank 0,10 Skandiabanken 3,25 BN Bank 3,28 Dårligste rente Sparebanken Sogn og Fjordane 3,45 Danske Bank 3,51 Dårligste rente, 5 års binding HØYRENTE ,- HØYRENTE ,- FASTRENTEINNSKUDD STRØM STANDARD VARIABEL Beste pris Lærdal Energi Tafjord Marked Tussa-24 Dårligste pris Fjordkraft Kvam Kraftverk Svorka Energi Effektiv pris. 3,49 Sandnes Sparebank 3,57 Dårligste rente Beste rente 20,00 øre/kwh 20,60 øre/kwh 20,70 øre/kwh 42,99 øre/kwh 42,20 øre/kwh 39,90 øre/kwh Bluestep Finans 3,25 Nordax Finans 3,25 Svea Direkt 3,25 Dårligste rente Aurland Sparebank 0,10 Tolga-Os Sparebank 0,10 SpareBank 1 Østfold Akershus SPOTPRIS Beste pris (Påslag v/ kwh/år) Fortum Gudbrandsdal Energi Kraftinor AS Lærdal Energi Rauma Enrgi Kraft AS Dårligste pris Gudbrandsdal Energi Fortum 0,15 Røros Elektrisitetsverk AS Beste rente Bluestep Finans 3,30 Oppdalsbanken 3,20 Ørland Sparebank 3,05 Dårligste rente Bjugn Sparebank 1,65 Danske bank 2,00 Sandnes Sparebank 2,00 Fastrenteinnskudd, 1 år. Min ,- i innskudd. 0,00 øre/kwh 0,00 øre/kwh 0,00 øre/kwh 0,00 øre/kwh 0,00 øre/kwh 5,20 øre/kwh 4,95 øre/kwh 4,50 øre/kwh FASTPRIS 1 ÅR Beste pris Gudbrandsdal Energi Kvam Kraftverk Fitjar Kraftlag AS BRUKSKONTO ,- Beste rente Bank Norwegian 2,35 Din Bank 1,86 Verdibanken 1,50 Beste rente Høland og Setskog Sparebank 35,50 øre/kwh 35,60 øre/kwh 37,10 øre/kwh Grunnen til at samme selskap både kan være blant de beste og de dårligste, er fordi de fleste har forskjellige avtaler kundene kan velge mellom. Alle prisene på strøm er rangert etter årlig forbruk på kwh for alle leverandører. Prisene er hentet fra Konkurransetilsynet og er inkl. evt. fastbeløp og moms. Prisene gjelder for innbyggere i Oslo Kommune, og gjelder per uke 44 i 2014 (fastpris fra uke 42). Kraftleverandører kan variere fra kommune til kommune. Dersom du vil vite prisen for leverandører i din kommune, gå inn på kraftpriser på Konkurransetilsynets nettsider. BSU FASTPRIS 3 ÅR Beste pris Usteveikja Energi AS Kraftinor AS SKS Kraftsalg 5,10 SpareBank 1 Nordvest 5,05 Aurskog Sparebank 5,00 39,69 øre/kwh 40,43 øre/kwh 40,50 øre/kwh NOVEMBER 2014 NOVEMBER 31

17 FRIPOLISER FRIPOLISER Slipper fri fripolisene Fra i høst av kan eierne av fripoliser velge om de vil si fra seg den garanterte avkastningen på rundt tre-fire prosent hvert år, mot å selve bestemme hvordan pensjonspengene skal forvaltes. Tekst: Anette Vårvik Foto: Storebrand Fripoliser med investeringsvalg er myndighetenes svar på den fastlåste situasjonen som dagens fripoliseeiere har havnet i. I dag har alle fripoliser en årlig rentegaranti på mellom 2,5 og 4 prosent. En kombinasjon av lavt rentenivå og nye kapitalkrav for livselskapene, gjør at folk ikke kan forvente å få avkastning som overstiger garantien i årene som kommer, sier Knut Dyre Haug som er pensjonsøkonom i Storebrand. FORVENTER IKKE ET RUSH Ettersom kundene skal være garantert en årlig avkastning må livselskapene forvalte pengene på en veldig forsiktig måte, noe som reduserer muligheten for større avkastning. Det er ingen tvil om at livselskapene har en egeninteresse av å slippe garanterte produkter, men fripoliser med investeringsvalg er et veldig godt produkt både for kunder og selskap, sier pensjonsøknom Knut Dyre Haug. Storebrand forvalter rundt 85 milliarder av det totale markedet på rundt 185 milliarder norske fripolisekroner. Vi antar at rundt fire til seks milliarder kroner vil bli byttet til investeringsvalg det første året, så jeg tror ikke det blir noe rush, sier Dyre Haug. Han trekker paralleller til kundene som har innskuddspensjon med fritt investeringsvalg i dag. Her er det bare rundt én av 20 som har valgt å gjøre det. Investeringslysten og kunnskapen om fondssparing er ikke veldig stor i Norge. Men vi er også opptatt av å understreke at det ikke er noe galt i å beholde garantien. Særlig de som nærmer seg pensjonsalder har en interesse av å beholde garantien. Samtidig er gjerne den største risikoen du kan ta å ikke ta en risiko i det hele tatt, sier Dyre Haug. TENK LANGSIKTIG Pensjonsøkonomen i Storebrand tror mange syns det er trygt og godt med den garanterte avkastningen de har. Likevel minner han om at selv om det kan være helt greit å ha kortsiktig sparing i bank, anbefaler de å velge andre spareprodukter når en snakker om langsiktig sparing, som for eksempel til pensjon. Vi har gjort beregninger for alle våre kunder som sier noe om hva en endring av dagens fripolise vil kunne bety for pensjonen deres. Her ser vi blant annet at nesten alle som er under 50 år kan forvente å få en høyere pensjon ved å gå over til investeringsvalg. Men dette er bare en prognose, om kunden bør gjøre endringen er en annen sak. Det kommer an på kundens kunnskap om pengeplassering og fripolisens størrelse i forhold til kundens totale pensjonsøkonomi, sier Knut Dyre Haug. Han understreker også at investeringsvalg er åpent for alle, uavhengig av alder, men at jo yngre en er desto viktigere er det å tenke langsiktig. VELG RISIKOPROFIL SELV Har du fripoliser i dag slipper du å løfte en finger for å få den garanterte avkastningen. Selv om en velger å gå over til investeringsvalg, trenger ikke pensjonshverdagen bli spesielt mye vanskeligere. Alle livsforsikringsselskap er underlagt omfattende informasjonskrav, og kunden må forstå risikoen de tar ved å si fra seg den garanterte avkastningen. Hos oss får de da valget om en standardpakke der 80 prosent av midlene står i aksjer inntil en er 42 år, deretter trappes denne andelen gradvis ned. En kan også velge andre pensjonsprofiler etter hvilken risiko en ønsker, eller velge fritt blant et bredt utvalg av fond, forklarer Knut Dyre Haug. Den største risikoen du kan ta, er å ikke ta en risiko i det hele tatt. Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom NOVEMBER 2014 NOVEMBER 33

18 FRIPOLISER FRIPOLISER GODE RÅD TIL DEG SOM VIL FORVALTE FRIPOLISENE SELV 1. SJEKK OM DU HAR MULIGHET Kontakt ditt livsforsikringsselskap for å høre om de tilbyr investeringsvalg for dine fripoliser. 2. VURDER EGEN ALDER Hvor gammel er du? Dersom det er mindre enn ti år til du skal begynne utbetalingen av pensjonen, vil de fleste eksperter fraråde deg å si fra deg den garanterte avkastningen du har i dag. 3. HVOR STOR RISIKO ØNSKER DU? Å ta et investeringsvalg innebærer å bestemme hvor stor risiko du er villig til å ta med pensjonen din. Livselskapene vil kunne tilby deg forskjellige fondsprodukter avhengig av hva du er komfortabel med. Investeringsvalg bare i teorien? Har du en fripolise har Finansdepartementet bestemt at du selv skal få bestemme hvordan pensjonen skal forvaltes. Men i praksis er det ikke like enkelt. De færreste som sitter med en eller flere fripoliser i dag, har nemlig mulighet til å ha egne investeringsvalg. Grunnen er at de fleste selskapene ikke tilbyr det ennå. Ifølge Finansavisen tilbyr DNB produktet for en tredjedel av sine fripoliskunder. Heller ikke i Nordea vil alle kunder få velge fritt, og Gjensidige har ingen planer om å slippe kundene til selv. Storebrand ønsker derimot å tilby alle yrkesaktive kunder investeringsvalg i løpet av høsten. Grunnen til at selskapene kan nekte deg å ta egne investeringsvalg er et krav de har om oppreservering. Forsikringsselskapene både skal og må sette av mer penger til hver fripolise fordi forventet levealder har økt. Bransjen har fått sju år på seg til å sette av mer penger. Når blant annet Storebrand likevel gir alle sine kunder mulighet til å ta egne investeringsvalg, har det en enkel forklaring. De bruker egenkapital for å oppreservere fripolisene til de kundene som bytter til investeringsvalg. Grunnen til at vi tør gjøre det er fordi vi ikke tror det vil bli et rush av kunder som ønsker å gå over til investeringsvalg, forklarer Storebrands pensjonsøkonom, Knut Dyre Haug. HVA ER EN FRIPOLISE? Fripolise er din opptjente pensjonskapital fra en ytelsesbasert pensjonsavtale hos tidligere arbeidsgiver. Penger som er avsatt til fremtidige ytelsespensjoner forvaltes med en årlig avkastningsgaranti. Livselskapene må derfor plassere pensjonspengene med lav risiko og avkastning. Avkastningsgaranti er i gjennomsnitt på om lag 3,5 prosent. Som følge av dette kravet forvaltes pengene med lav risiko. De plasseres gjerne i rentepapirer, mens man unngår å plassere pengene i aksjer. Dette har gitt, og forventes å gi lav avkastning. HAR JEG FRIPOLISER? Logg deg inn på og/eller www. nav.no og få oversikt over din pensjon. Her kan du både få oversikt over fripoliser og pensjonsopptjening i folketrygden og hos dagens arbeidsgiver. Dersom du ikke har fripoliser kan det enten komme av at du ved tidligere arbeidsforhold har hatt innskuddspensjon. Har du hatt innskuddspensjon, har du et pensjonskapitalbevis i stedet for en fripolise. Pensjonskapitalbevis står du også fritt til å velge hvordan du vil investere. BØR JEG FORVALTE FRIPOLISENE SELV? Ved å bytte ut den garanterte avkastningen med investeringsvalg kan den enkelte fripoliseinnehaver selv velge hvordan pensjonspengene skal forvaltes. Det er helt individuelt hvorvidt man bør, og om det vil lønne seg, å gå fra garantert avkastning til investeringsvalg. Hvor mange år det er igjen til pensjonsalder, hvor store beløp du har i fripoliser, hvilket kunnskapsnivå du har, og hva slags risiko du ønsker å ta er blant forholdene som spiller inn. HVORFOR FÅR JEG IKKE VELGE? Fripoliser er underfinansiert i den forstand at livsforsikringsselskapene ikke har avsatt tilstrekkelig kapital til å betjene sine forpliktelser knyttet til framtidig utbetaling. Den viktigste grunnen til dette er at fripoliser vanligvis gir livslang utbetaling, og at levealderen øker for hvert år. Det er derfor ikke alle selskaper som vil tilby deg investeringsvalg for dine fripoliser før de har gjennomført en oppreservering som myndighetene har gitt dem sju år til å fullføre NOVEMBER 2014 NOVEMBER 35

19 BOLIGLÅNSRENTE BOLIGLÅNSRENTE Fastrenten er en forsikring Du skal ikke velge fastrente fordi du tror du kan tjene penger på det, men fordi du trenger en forsikring mot svingninger i boliglånsrenten. Tekst: Anette Vårvik Foto: Colourbox For de fleste som har en så anstrengt økonomi at boutgiftene spiser det meste av innteksten, ville jeg vurdert fastrentelån. Og spesielt unge, nyetablerte vil jeg absolutt anbefale å ha deler av boliglånet som fastrentelån, sier sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen. SOV GODT OM NATTEN Grunnen til at han mener fastrente er spesielt viktig for unge er fordi de gjerne er ekstra sårbare mot uforutsette utgifter som kan oppstå i forbindelse med sykdom eller tap av arbeidsinntekt. Den forutsigbarheten en har med et fastrentelån vil bare bli forsterket om en skulle miste jobben. Havner en i en vanskelig situasjon er det i alle fall godt å slippe å tenke på hva som skjer om renta blir høyere, sier Krohn-Pettersen. Sjeføkonomen er klar på at man ikke skal ha et fastrentelån for å «slå markedet» eller tjene penger, men fordi man ønsker å sikre sine faste boutgifter mot svingninger over lengre tid. Fastrenta, spesielt på ti år, er rekordlav, lavere enn det vi antar er en normalrente i Norge. Får du et tilbud om fastrente på rundt fire prosent, bør du vurdere å binde deler av lånet, sier Krohn-Pettersen. ANBEFALER TI ÅR Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bare 8,1 prosent av oss nordmenn har fastrentelån. Ser man til Europa er andelen vesentlig høyere, blant annet har rundt 30 prosent av boliglånskundene i Danmark valgt å sikre seg med fastrente. Men hvor lang periode bør man binde for? Det er det ingen fasitsvar på. Men jeg syns tre år er for kort, og fem år er nesten for kort det også. Vi anbefaler fastrente på ti år, sier sjeføkonomen. NORMALRENTE 4,5-6 Heller ikke hvor stor del av lånet en bør ha i fastrente, mener sjeføkonomen det er noen fasit på. Men selv ville jeg aldri hatt 100 prosent fastrente. Jeg vil anbefale mellom 30 og 60 prosent, alt etter hvor stor trygghet en føler at en trenger. Den flytende renten vil sannsynligvis være lav lenge, og muligheten for å tape penger på fastrentelån er der selvsagt. Det er også derfor fastrentene er så lave som de er nå. Men over tid ser vi for oss en normalrente på mellom 4,5-6 prosent, og da trenger du ikke «tape» så mye på å velge fastrenteavtale i ti år, mener Krohn-Pettersen. Foto: Elisabeth Tønnesen BANKENE MED BEST FAST- RENTE PER 16. OKTOBER (8-10 år, effektiv rente) Danske Bank Odal Sparebank Sparebanken Vest Sparebanken Sogn og Fjordane Eiendomskreditt 4,08 4,10 4,17 4,17 4, NOVEMBER 2014 NOVEMBER 37

20 SMARTE STRØMMÅLERE SMARTE STRØMMÅLERE Smarte strømmålere reduserer ikke regningen Innen 2019 skal alle strømkunder få nye og smarte strømmålere. Disse skal hjelpe deg med å bruke strøm på en mer fleksibel, effektiv og miljøbesparende måte. Men hvor mye er det egentlig å spare? Tekst: Anette Vårvik Foto: Shutterstock Nye og smarte strømmålere skal gi bedre informasjon om strømforbruk, mer nøyaktig avregning og mulighet for automatisk styring av forbruker, opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Enkelte husstander har allerede fått installert de nye målerne, og innen 1. januar 2019 skal alle norske strømkunder ha tatt dem i bruk. AUTOMATISK AVLESNING Er du lei av å huske på å lese av strømmen og sende oppdatert målerstand til kraftleverandøren din, kan du glede deg til at dette vil gå automatisk med de nye strømmålerne. Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier, og et bedre grunnlag for fakturaen som sendes til strømkundene, forteller NVE. Hovedmålet med innføringen av smarte strømmålere er å gi kundene løpende informasjon om eget forbruk og øyeblikkspriser for kraft og nettleie. Ved å ha denne informasjon tilgjengelig, for eksempel via mobiltelefon, kan kundene effektivisere og redusere strømforbruket sitt. BRUK STRØM NÅR DEN ER BILLIG Den nye strømmåleren er beregnet til å koste kroner, og kostnaden er det du som strømkunde som må ta gjennom en økning i nettleien. Men om du klarer å spare inn denne investeringen, er heller tvilsomt. Måten strømmåleren kan hjelpe deg å spare penger på, er blant annet ved å vise når på døgnet strømmen er billigst. For eksempel er prisene vanligvis lavere på natten, så da vil du kanskje kunne spare noen ører eller kroner på å sette vaskemaskinen på om natta i stedet for om dagen. Beregninger som er gjort viser derimot at du ikke vil kunne spare mer enn rundt 70 kroner årlig dersom du konsekvent lar vaskemaskinen gå om natta. Tenker en brannsikkerhet, er det heller ikke det smarteste en kan gjøre å la vaskemaskinen eller tørketrommelen gå om natta. Men om smarte strømmålere ikke automatisk gir den store besparelsen, er det liten tvil om at bedre oversikt over strømbruk kan gjøre oss forbrukere mer bevisste. FAKTA De nye målerne har to-veis kommunikasjon mellom måler og nettselskap, og vil kunne gi kundene løpende informasjon om eget forbruk og øyeblikksprisene for kraft og nettleie. Kilde: NVE APRIL NOVEMBER 2014 NOVEMBER 39