Hva virker i psykoterapi?
|
|
- Lennart Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva virker i psykoterapi? Teksten er hentet fra Grenland Familiekontor Man kan med stor frimodighet hevde at det er klienten som i største grad er den virksomme ingrediensen i terapi -historiens helt og helter. Både fordi det er hendelser i deres liv som forklarer den største delen av endringer som skjer gjennom terapi og fordi de utgjør en vesentlig del av relasjonen mellom terapeut og klient - som utgjør en annen vesentlig del av hva som er virksomt i terapi. Siden klienten er hovedpersonen, blir det også viktig å få tak i hva klienten og klientene mener skal til for å skape endring -deres endringsteori. Kan vi bygge på den, får vi også klientenes håp og forventninger med på kjøpet -og VOILÀ kan vi bare tilsette en liten knivsodd med teknikk og metode som vårt bidrag... Siden midten av 1960-tallet har antallet terapimodeller økt fra 60 til mer enn 250. På den samme tiden har, praktisk talt, all forskning funnet at de ulike behandlingsmodellene oppnår omtrentlig samme resultat. Dette gjelder både biologiske og - de oppskrytte - kognitive og kognitive atferdsterapeutiske revolusjonene. Praktisk talt alle data konkluderer med dette. Den ledende psykoterapiforskeren Michael J. Lambert oppsummerer: "Forskning som er gjennomført med hensikt om å sammenligne to eller flere ulike behandlinger viser overraskende små forskjeller mellom utfall for pasienter som gjennomgår en behandling som er ment å være terapeutisk (s. 158, 1994). Slike resultater gjør det klart at en vellykket behandling ikke kan tilbakeføres til forskjellene mellom de ulike modellene -selv om de er godt markedsført av "oppfinnere" og institusjoner. Massive data viser at det er likhetene mer enn forskjellene mellom behandlingsmetoder som gjør en psykoterapeutisk behandling vellykket. Spørsmålet er dermed, selvfølgelig, hva som er likheten mellom modellene. Fakta Forskning peker på at det er fire felles faktorer i alle terapiformer på tvers av teoretisk orientering (dynamisk, kognitiv etc.), type (individuell, familie, gruppe, par etc.), dosering (hyppighet, lengde etc.) eller spesialitet (problemtype, fagfelt etc.). I forhold til deres relative betydning for endring, omfatter disse faktorene 1. Utenom terapeutiske forhold (40%) 2. Relasjon mellom terapeut og klient (30%) 3. "Placebo"; tro, håp og forventning (15%) 4. Struktur, modell og teknikk (15%)
2 Mer info om dette kan du få gjennom å lese "Escape from Babel" (Duncan & Miller,1977) eller "The Heart & Soul of Change (Miller & Duncan 1999). Forskning på de fire felles faktorene gjør det klart at de ulike terapeutiske teknikkene (som konfrontasjon, mirakel-spørsmål, EMDR etc.) heller bør sees som ulike midler for å fremme en eller flere av disse faktorene som er betydningsfulle for behandlingseffekt enn som unike behandlingsteknikker. Dette "meta-synet" på terapi-modeller passer faktisk også på det erfarne klinikere har vist seg å praktisere. Undersøkelser gjennom de siste tiårene har konsistent funnet at klinikere identifiserer seg mindre med en spesiell tilnærming jo lengre de har vært i feltet. I stedet pleier erfarne terapeuter å velge og vrake blant mange tilnærminger i et forsøk på å skreddersy behandling til karakteristika og fremtoning hos den enkelte klient. Det avgjørende spørsmålet for praktiserende klinikere er derfor: Hvilken teknikk eller tilnærming skal jeg bruke med denne klienten med disse problemene i denne settingen? Duncan og Millers prosjekter (Impossible Cases Project) og (Heart & Soul of Change) viser at klientens eget syn på det presenterte problem, mulige løsninger og ideer om endring kan brukes som rettesnor for svar på dette spørsmålet. Denne forskningen viser også at sjansene for et positivt resultat av behandlingen er større dersom behandlingen passer inn i den enkelte kllients "endringsteori". Fra fakta til klinisk praksis Terapeuter kan overføre forskningsresultat til praksis gjennom reflektert og målrettet arbeide for: Forsterke de faktorene som -uansett teori- er mest potente i å skape endring hos klienter Benytte klientens teori om endring som en rettesnor for hva slags metode, tilnærming og teknikk man skal benytte i denne terapien Skaffe valid og reliabel tilbakemelding om klientens opplevelse av den terapeutiske prosess og om behandlingen oppleves å være til hjelp. Som et eksempel på et slik reflektert og målrettet arbeid for å forsterke de virksomme faktorene, ta en titt på de utenomterapeutiske forholdene. Disse står for hoveddelen av den bedring som opptrer i en hver form for behandling -anslagsvis hele 40 prosent. Disse faktorene omfatter alle aspekter ved klienten og hans/hennes miljø som fremmer positiv endring -selv om de ikke er en del av den "formelle" behandlingen. Det er sannsynlig at det er disse faktorene som er virksomme i den forskningen som viser at selvadminsitrert behandling virker omtrent like bra som behandling hos en terapeut. -I alle fall for de vanligste grunnene til at folk oppsøker hjelpetjenestene - som angst og depresjon (se Duncan & Millers bøker "Escape from Babel" (1977) og Heroic Client (2000). Siden alle vellykkede terapier tjener på de ekstraterapeutiske faktorene - enten de er en del av det formelle språk og teknikk eller ikke, så kan terapeuter øke deres bidrag til behandlingseffekt gjennom å gjøre dem til en del av det daglige arbeidet i psykoterapeutisk praksis.
3 Noen forslag er: Være mer endringsfokusert i samtalene Til forskjell fra diagnoser -som er statiske karakteristika som vektlegger konstans eller permanens i klienters presenterte problem- så er omfanget, alvoret og hyppigheten til problemer i "bevegelse" og endrer seg bestandig. Uansett årsak, klinikere kan øke de utenom terapeutiske hendelsenes bidrag til et bedre liv for klienten når de lytter til, inviterer til og bruker slike beskrivelser fra "livet utenfor" til å styre den terapeutiske aktiviteten. Spesielt bør man utforske hva som er forskjellen mellom god dager og dårlige dager, symptomfrie stunder versus ganger da problemet er i ferd med å knekke dem. Undersøkelser viser at mellom 15 og 66% av klientene opplever positive endringer i problemet de søker hjelp for før de i det hele tatt kommer til behandling. Terapeuter kan også være endringsfokuserte når klienter kommer tilbake til nye samtaler ved å lytte etter og forsterke ethvert hint klienter kommer med om endring som har skjedd mellom samtalene. Mye forskning viser igjen at bedring mellom terapitimene er regel mer enn unntak, slik at majoriteten av klienter som har utbytte av behandling har erfart signifikant symptomlettelse tidlig i behandlingsprosessen. I tilegg til å være endringsfokuserte, kan terapeuter også øke de utenom terapeutiske faktorenes virkning gjennom å: Potensere all framtidig endring Enten endring starter før eller under behandlingen, enten den er resultat av klientens egne handlinger eller tilfeldigheter, -så er et viktig skritt i økningen av den utenom terapeutiske faktoren å hjelpe klienter til å oppdage enhver endring. Videre kan de trenge bistand til å opprettholde disse forandringene som en konsekvens av deres egen innsats. Det er flere måter behandlere kan bidra til dette. For eksempel kan man bruke tid på å utforske klientens rolle i de endringer som har funnet sted. I tillegg kan terapeuten spørre spørsmål eller direkte uttrykke noe som forutsetter at det er klienten som har fått endringene til å skje. Som del av avslutningen på en samtale kan terapeuten også oppsummere de endringene som har blitt "avdekket" og invitere klientene til å reflektere over sin rolle i disse. Selv om klienter attribuerer endringer til flaks, skjebne, terapeutens dyktighet eller medisin, så kan di likevel bli bedt om å redegjøre grundig for 1) Hvordan de tok disse endringene inn i sine liv 2) hvordan de brukte disse endringene til sin fordel og 3) hva de vil gjøre i framtiden for å sikre at endringene blir varige. Involvere klientens verden utenfor terapien Bidragene fra de utenom terapeutiske faktorene kan også økes gjennom å trekke inn ressurser fra klientens miljø. Enten det er en venn eller familiemedlem som han/hun stoler på, en bok eller video, menighet eller fritidsaktivitet eller selvhjelpsgrupper, -så indikerer forskning at de fleste finner støtte utenfor det formelle hjelpeapparatet. Studier viser at klienter ikke bare foretrekker slike valg, men også at det er liten forskjell på hjelp gjennom slike kanaler og profesjonell hjelp -spesielt for depresjon og angst (som er de vanligste "mentale forkjølelsene"). Denne naturlige tendensen til å oppsøke hjelp flere steder kan fremmes av at terapeuten simpelthen lytter etter og er nysgjerrig på klientens daglige liv og er både hjelpsom, og aktivt oppmuntrer til, at klienter utforsker og utnytter ressurser i nærmiljøet.
4 Bruke klientens forståelse av forandring som rettesnor for valg av teknikk og integrasjon av ulike terapimodeller Forskningen på hva som virker i behandling har merket seg at klientenes syn på det presenterte problem, på mulige løsninger, og ideer om løsningsprosessen, kan sees som en endringsteori. Denne kan brukes som basis for å avgjøre hvilken tilnærming, brukt av hvem, som kan bli mest effektiv for denne personen med dette spesielle problemet i denne spesielle situasjonen. Klientens endringsteori kan best forstås som en "viktig realitet" som viser seg gjennom samtale strukturert rundt terapeutens nysgjerrighet. Den kan i mindre grad sees som en statisk entitet -som en diagnose. I et terapeutisk forhold som gir plass til klientens endringsteori, kan terapeut og klient sammen arbeide for å implementere løsninger eller velge ideer og teknikker fra tilgjengelige behandlingstilnærminger som er sammenfallende med klientens teori om forandring og som kan skape mulighet for endring. (Se Duncan, Hubble & Miller, 1997) Måten man kan tilegne seg klientens endringsteori på begynner med å rett og slett lytte etter og så forsterke de historiene, opplevelsene og tolkningene klienter tilbyr omkring sine problemer. Dette omfatter også deres tanker, følelser og ideer om hvordan disse problemene best kan håndteres. Nysgjerrighet på klienters "magefølelse" gir ikke bare tilgang til deres endringsteori, men vil også stimulere klienter til mer aktiv deltakelse i behandlingen. Klienters aktive deltakelse er en av de mest potente variabler til å forutsi vellykket behandling. Det å undersøke klienters vanlige metoder for å skape -og erfaringer medendringer i sine liv kan også gi hint om deres endringsteorier. Man kan snakke om hvordan endring vanligvis finner sted i klientens eller andres liv, og å legge spesielt merke til forløpet i handlingen, måten klienten snakker om sin egen rolle i dette, og andres innflytelse på å skape og vedlikeholde endringer. Både tidligere suksess med å skape endring og tidligere feilslåtte forsøk er viktig informasjon. Fordi endringsprosesser er unike for hver enkelt person, så kan det ikke finnes noen resept for hvordan man skal bruke klientens endringsteori for å organisere behandling. Terapeuter kan bruke en hvilken som helst idé eller teknikk fra en av de mer enn 400 tilgjengelige behandlingstilnærmingene til å operasjonalisere klientens teori om forandringsprosessen på en meningsfull måte. Nøkkelen ligger i å forsikre seg om at innholdet i samtalene, råd og forslag fra terapeuten, til og med graden av involvering fra terapeutens side, er akseptabelt fra klientens side. Det å gjøre ære på klientens endringsteori kan være svært utfordrende. Terapeuten kan for eksempel enten ikke ha tro på at klientens teori vil virke eller rett og slett ikke like den. I de fleste tilfeller er det likevel ikke teorien som er problemet, men måten den blir satt ut i livet på. Forskning viser imidlertid at det å holde seg til klientens teori tross egne reservasjoner ofte åpner døra for å utforske eller prøve andre midler til det samme mål.
5 Skaffe valid og reliabel tilbakemelding om klientenes opplevelse av behandlingsprosessen og om behandlingseffekten Kartlegging og diagnose av patologi har lenge vært sett på som det essensielle første trinnet i en vellykket behandling. I moderne klinisk praksis har dette i det store og hele blitt synonymt med å finne en klassifikasjon i "Diagnostic and Statistic Manual of Mental Disorders" (DSM- IV) som passer med de symptommønstre som klienten framviser. Antagelsen er at en nøyaktig DSM-diagnose gjør klinikeren i stand til å slutte seg til hva lags behandling eller kombinasjon av behandlinger som er passende. Forskningslitteraturen viser imidlertid at dette kan være riktig innenfor medisinen, men at diagnostisk klassifikasjon innen psykoterapi er av liten verdi både for utvikling av individuelle behandlingsplaner og til prediksjon av utfallet av terapi. Flere viktige funn fra psykoterapilitteraturen kan kombineres for å skape et alternativ til psykiatrisk diagnosesetting; et alternativ som både er mer empirisk fundert og sunt, og som også er bedre tilpasset til psykoterapeutisk tenkning og praksis. Først viser forskning til viktigheten av -og overlegenheten til- klientens vurdering av forholdet mellom terapeut og klient når det gjelder å predikere vellykket terapi. De samme dataene indikerer også at klientens opplevelse av meningsfull endring i behandlingens tidlige stadier er en annen viktig prediktor for vellykket terapi. Til slutt: sammenlignende studier gjennom de siste 40 år viser at forskjellen mellom terapeuter som benytter samme terapeutiske tilnærming er 2-3 ganger større enn forskjellen mellom de terapiene som er sammenlignet -inkludert kontrollgrupper som ikke har fått behandling (se Heart & Soul of Change, 1999). Alt i alt indikerer slike funn at det er uproduktivt å gjenta fortidens feil gjennom å fastslå hva som vil virke for hvem. I stedet burde valg av terapiprosess og effekt gjøres av terapeuter som arbeider i kompaniskap med sine brukere slik at de på en systematisk og kontinuerlig måte kartlegger "kjemien" og effekten i enhver terapeutisk relasjon. Med andre ord bør kartlegging ikke lenger gå forut for og diktere intervensjon, men heller være en innvevd del av den terapeutiske prosess og en sentral komponent i behandlingen. Det er klart at klienter som gir og år tilbakemeldinger i forhold til sin terapeut også føler seg forbundet med terapeuten og med terapien. Deres deltakelse (som er viktig for utfallet) blir dermed stimulert og sikret. På den samme tiden blir det daglige kliniske arbeidet veiledet av sikre og gyldige tilbakemeldinger om de faktorene som er viktige for hvordan folk endrer seg gjennom behandling. Utvikling av en tilbakemeldingsorientert terapeutisk praksis trenger ikke være komplisert, ta mye tid eller penger. Terapeuter kan simpelthen velge fra de mange skjemaene og skalaene som allerede er tilgjengelig og bruke dem i sin daglige praksis. Flere gode kilder finnes for å finne fram til eksisterende instrumenter som er standardiserte, psykometrisk akseptable og som er normert -og som kan benyttes i hver time til å vurdere relasjon og framdrift i behandlingen.
6 Måling av en relasjon Prosess-mål kartlegger i hvilken grad en samtale inneholder de elementene som en vet bidrar til det målet klienten og terapeuten har med behandlingen. Forskere har anslått kvaliteten på den terapeutiske relasjon til å bidra til så mye som 30% av behandlingsutfallet. Spesielt gir klienter den høyeste skåre til behandlingsrelasjoner de oppfatter som omsorgsfulle, støttende, tilpassede i tillegg til å være fokusert på deres egne mål. Session Rating Scale-Revised (SRS- R) -eller "Vurdering av samtalen" er bare et eksempel på et prosessmål som er spesifikt lagd for å være følsomt for klienters syn på den terapeutiske relasjon. I versjon 3 har denne 4 skalaer der klienter vurderer sin opplevelse av samtalen i forhold til om de følte seg hørt og respektert, om samtalen har dreid seg om det som er viktig for dem og om de er fornøyde med terapeutens tilnærming/metode. Måling av framgang Endringsmål kartlegger virkningen, eller resultatet, av den tjenesten terapeuten tilbyr sine klienter. Resultater kan variere avhengig av den spesifikke behandlingens målgruppe og målsetting, men de siste 40 årenes terapiforskning viser at en persons nivå på problemopplevelse, funksjon i nære mellommenneskelige forhold, og i arbeid/skole eller andre situasjoner utenfor hjemmet, -alle er fornuftige og gode indikatorer på om det terapeutiske arbeidet er vellykket. Outcome Rating Scale (ORS) -eller "Vurdering av endring" er et eksempel på et instrument som er lagd for å være følsomt for endringer på disse områdene og som samtidig er enkelt å bruke. Hvordan få resultater til å virke i terapi I en typisk poliklinisk sammenheng blir "Vurdering av endring" gitt før hver time og "Vurdering av samtalen" mot slutten av hver time. Det å gi og skåre skalaene sammen med klientene i hver time er viktig fordi forskning viser at 1) det er vanskelig (umulig) å forutsi når klienter vil slutte å komme til samtaler; 2) Klienter uttrykker sjelden sin misnøye med terapi før etter de har bestemt seg for å avslutte; og 3) terapier der det er liten eller ingen endring (eller forverring av symptomer) i begynnelsen av terapiprosessen er i stor risiko for for å ikke bidra til endring (eller å skape forverring) i klienters liv. En systematisk og kontinuerlig kartlegging av endring og av relasjon kan gi klinikeren en mulighet til å ta opp klienters bekymringer om sin situasjon og forsøke å gjøre nødvendige endringer i behandlingen eller i kontakten med klientene. Det går til og med an å lage seg en normalfordeling for når og hvordan endring skjer for en terapeut eller en spesiell klinikk. Ved hjelp av en slik fordeling kan man gjøre empirisk funderte avgjørelser om når man skal fortsette, endre eller avslutte en behandling.
7 KLIENTENES ENDRINGSTEORIER Hvordan spørre fram hva klienter selv har erfaring med, tillit til og tro på. Eksempler på spørsmål som kan lede terapeuten til behandling ut fra klientens mål og til samarbeid med klienten om veien til målet. Hva tror klienten på Det er nødvendig å kunne se situasjonen med klientens "briller": Hva ønsker du å forandre i livet ditt/hva er problemet? Hva ville du ønske/håpe/tro ville bli annerledes som et resultat av behandlingen? Hva ville være den minste forskjellen i livet ditt for å få deg til å se på arbeidet som vellykket? Hva tror du vil være nyttig? Hvilke ideer/tanker/forestillinger har du om hva som må skje for at endringer skal finne sted? Mange har både en mening om hva problemene skyldes og hvordan de best kan løses: Har du en teori/tanke om hvordan endringer kommer til å skje her? Hvilke erfaringer har klienten Lytt ellers etter klienters erfaring med forandringer; vær oppmerksom på klienters forestillinger om: Hvordan finner forandring sted i folks liv? Hva får forandring til å skje? Hvordan initierer du/legger forholdene til rette for at forandring skal finne sted? Hva gjør andre for å initiere endring? Hva er vanligvis gangen i forandringsprosessen? Hva skjer vanligvis forut for og etter forandring? Hva har du/dere forsøkt til nå for å avhjelpe situasjonen? Har det hjulpet? Hvordan var det i så fall til hjelp? Om det ikke var nyttig, hvorfor tror du det ikke hjalp? Valg av behandlingsstrategi Før en velger retning i terapien bør en stille seg følgende spørsmål: Passer tilnærmingen/strategien for klienten, og støtter/utfyller den klientens syn? Passer tilnærmingen/intervensjonen, eller kan den skreddersyes til klientens forventninger/forhåpninger til opplegget/behandlingen? I så fall hvordan? I hvilken grad bygger tilnærmingen/strategien på klientens mål?
8 Vil klienten beskrive den terapeutiske intervensjonen som fremkommer som resultat av den spesielle tilnærmingen som empatisk, respektfull eller ekte? Styrker tilnærmingen eller intervensjonen/tilnærmingen klientens håp eller egen mestring? Hvordan bidrar metoden til å styrke klientens selv-bilde, egen mestring? Utenom terapeutisk støtte Terapeuten er tilstede noen få timer i klientens liv. Andre er del av klientens hverdag Hvem refererer klienten til som nyttig/hjelpsom i sin hverdag? Hvilke personer/steder/ting tyr klienten til mellom timene om enn for bare litt ro eller hjelp? Hvilke personer/steder/ting har klienten tydd til i fortiden som de synes var nyttige? Hva var forskjellen på tidene/situasjonene som satte dem i stand til å bruke disse resurssene? Oversatt fra The Heroic Client: Duncan & Miller 2000
Psykolog Morten Anker
KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
DetaljerUtprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN
Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerPlasserte barn som gaver til omgivelsene
Kapittel 4 Plasserte barn som gaver til omgivelsene Intervju med Søren Hertz av Henning Tønnesson Redaktørene har valgt å intervjue Søren Hertz om hans perspektiver på miljøterapi. Søren Hertz har vært
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerEn kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla
Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerStudentevaluering av undervisning
Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
DetaljerEn arbeidsform der bestemte verktøy brukes..
Kompetansesenter rus Nord-Norge En arbeidsform der bestemte verktøy brukes.. Nebb, Psykologspesialist. KoRus-nord PROGRAM Introduksjon FIT Forutsetning for vellykket implementering. Gruppearbeid Formålet
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerLØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.
LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerDe utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn
Introduction Part 4 Navn på organisasjon: Gruppeleders navn: Dato: De utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn Vennligst send inn dette spørsmålsskjemaet
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
. Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte
DetaljerVår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle
Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake
En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerLAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?
ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerHVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser
HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerBAKGRUNN. Lærende organisasjoner
2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerVurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak
Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerPsykoterapi i historisk perspektiv
1 Om psykoterapi Psykoterapi i historisk perspektiv... 1 Pasient eller klient?... 2 Hjelper psykoterapi?... 2 Er noen terapimetoder bedre enn andre?... 2 Er kognitiv terapi mer effektiv enn andre metoder?...
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerHVORFOR? HVA? -Livshjulet HVORDAN? 4 store... Dagen i dag... Små skritt store prestasjoner Verdien av hardt arbeid. Men. Stress?
Depositphotos.com 4 store... Små skritt store prestasjoner Verdien av hardt arbeid Stress (mm.) asjon Relasjon Fokus/konsentrasjon Dagen i dag... HVORFOR? Litt om det som «tar» Litt om det som «gir» Noen
DetaljerPsykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?
Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Innlegg for Norsk Industri, 10.02.2016 Elsa Sæbø, Arbeidsgiverlos,
DetaljerPedagogisk Plattform
Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte
DetaljerRomfartskarriereprosjektet 2016
Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerErfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen
Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerKLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret
KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerInnhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN
Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert
DetaljerKognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi
Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerInnføring i MI 21.okt 2014
Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og
Detaljer