SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: H43 &10 Arkivsaksnr.: 10/422 KOMMUNESAMARBEID OM UTVIKLING AV KRISESENTERTILBUD

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: H43 &10 Arkivsaksnr.: 10/422 KOMMUNESAMARBEID OM UTVIKLING AV KRISESENTERTILBUD Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune sier opp samarbeidsavtalen med Kongsberg krisesenter innen Sigdal kommune inngår forhandlinger med Ringerike kommune og med Betzy krisesenter i Drammen om et mulig samarbeid. Rådmannen skal, etter at forhandlingene er gjennomført, fremme sak til politisk behandling vedr. valg av krisesentertilknytning. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Saksframlegg fra Kongsberg kommune: KRISESENTERTILBUD FOR KONGSBERG-ALTERNATIVE LØSNINGER Samarbeidsavtalen med Kongsberg Krisesenter av Saksutredning Konklusjon Samarbeidsavtalen Sigdal kommune har med Kongsberg krisesenter har ett års oppsigelsestid. For å sikre at Sigdal kommune er knyttet til et forsvarlig tilbud på sikt, som samtidig har tilstrekkelig tilfang av antall kommuner (innbyggere) til å være bærekraftig økonomisk, er det tilrådelig å si opp kontrakten med Kongsberg Krisesenter innen Videre bør det innledes forhandlinger med tilbud på Ringerike og Drammen for å sikre at man har ett nytt tilbud på plass når samarbeidet med Kongsberg Krisesenter eventuelt utløper. En slik tilnærming er i tråd med den innstillingen som nå også ligger til behandling i Kongsberg kommune vedr Kongsbergs tilknytning til krisesentertilbud. Bakgrunn/drøfting Høsten 2010, med statsbudsjett for 2011 og ny modell for finansiering av krisesenter, gav stor usikkerhet rundt videre drift av en rekke krisesenter i landet. Det er på det rene at midlene som legges til dette området ikke dekker det antallet krisesenter som er etablert over det ganske land. Sigdal kommune gikk tidlig i dialog med Kongsbergregionen for å avklare hvilke økonomiske forutsetninger som lå til grunn for videre arbeid med de planene som da lå på bordet, vedr utvikling av Kongsberg Krisesenter. Dette dreide seg om utbygging og tilpasning til nytt lovverk. Det ble på ny-året klart at det ikke ville være økonomi til å finansiere en nødvendig utvikling av tilbudet. Øvre Eiker og Notodden kommune har allerede sagt opp sine avtaler med Krisesenteret på Kongsberg.

2 Det vises til vedlagte saksutredning som er forberedt for behandling av sak om Kongsberg Krisesenter i Kongsberg kommune ifm budsjett Saken skal opp i Utvalg for helse og omsorg samt Kongsberg kommunestyre hhv og Denne saksutredningen har en fullstendig og detaljert redegjørelse for utviklingen rundt krisesentertilbudet på Kongsberg. Utredningen viser hvilke utfordringer man har kommet opp i knyttet til ny finansieringsmodell og behov for utbygging og oppgradering av tilbudet. Forslag til vedtak i mottatte saksfremlegg innstiller på at Kongsberg Kommune sier opp sin samarbeidsavtale med Kongsberg krisesenter og innleder forhandlinger med Ringerike kommune og Betzy krisesenter i Drammen. Sigdal kommune har med statlige og kommunale rammer budsjettert ca 68,- kroner pr innbygger til Krisesentertjenester i Dette bør være godt dekkende for det behovet kommunen faktisk har for slike tjenester, samt den beredskapskost som selvsagt ligger til et slik tjenestetilbud. Sigdal kommune konstaterer at Kongsberg Krisesenter med dagens drift, selv med statlige ekstratildelinger for inneværende år, har en kostnad for sine deltakerkommuner på kr 90,50 pr innbygger. Samtidig har Sigdal mottatt henvendelse fra Ringerike kommune hvor det er forespeilet et fullgodt tilbud til kr 62,- pr innbygger. Ringerike krisesenter driver i et nytt moderne anlegg som ivaretar nytt lovverk og på alle måter virker som et fullgodt tilbud. Slik realitetene ligger i denne saken synes det klart tilrådelig å si opp avtalen med Kongsberg Krisesenter og innlede nærmere forhandlinger med de to øvrige aktuelle tilbydere. Rådmannen vil komme tilbake med ny sak med anbefaling og fremtidig samarbeidspartner. NB: I vedlagte saksutredning fra Kongsberg kommune hevdes det at; Sigdal kommune vil med overveiende sannsynlighet inngå avtale med Krisesenteret på Hønefoss. Rådmannen i Sigdal understreker at dette må stå for saksbehandler i Kongsberg Kommunes egen regning. Bakgrunn for denne antagelsen er formodentlig at Sigdal kommune har vært helt åpne på at vi uoppfordret har mottatt et konkret og tallfestet tilbud fra Ringerike kommune ila denne prosessen. Sigdal kommune vil selvsagt først og fremst legge saken om oppsigelse i Kongsberg til politisk behandling. Videre vil man vurdere de aktuelle alternativene opp i mot hverandre før man trekker noen konklusjon og kommer tilbake med ny sak om eventuelt fremtidige samarbeidspartnere

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Guldvog Staalesen Arkiv: H43 Arkivsaksnr.: 11/4908 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Kongsberg kommunestyre Dato: KRISESENTERTILBUD FOR KONGSBERG - ALTERNATIVE LØSNINGER Organisasjonssak: Vedlegg: 1. Utredningsprosjekt - Prosjektgruppas utredning, konklusjoner og anbefalinger (Tre rapporter) 2. Samarbeidsavtale mellom Kongsberg krisesenter og Kongsberg kommune datert den Ingress: Kommunene har i ny krisesenterlov fått ansvar for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner får tilfredsstillende og kvalitativ vern, hjelp og oppfølging. Alle kommuner må ha tilknytning til / samarbeid med et krisesenter. Kongsberg krisesenter har hatt samarbeidsavtale med flg 7 kommuner : Notodden, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Sigdal, Øvre Eiker og Kongsberg. Som følge av krisesenterloven og ny statlig finansieringsordning for krisesentre må kommunene nå velge hvilket krisesenter en ønsker å ha tilknytning til / samarbeid med. Øvre Eiker kommune og Notodden kommune har sagt opp avtalen med Kongsberg krisesenter. Sigdal kommune velger kanskje samarbeid med Krisesenteret i Hønefoss. For Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kan følgende tre alternativer være aktuelle: A. Videreføre og videreutvikle krisesenter på Kongsberg til et tidsriktig senter med henvisning til krav i krisesenterloven. B. Inngå samarbeid med Betzy krisesenter i Drammen C. Inngå samarbeid med Krisesenteret i Hønefoss. Saksopplysninger: Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) trådte i kraft fra Året 2010 var et overgangsår med formål å gi kommuner og krisesentre tid og mulighet til å tilpasse seg loven. Krisesenterloven tydeliggjør at det er et kommunalt ansvar å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Loven skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud for kvinner, menn og barn. Loven pålegger kommunene samarbeid og samordning med det øvrige tjenesteapparat for å sikre nødvendige akuttiltak og mer langsiktig oppfølging. Et krisesentertilbud skal omfatte / inneholde: Et midlertidig botilbud til kvinner, menn og barn. Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Lokalene skal være tilstrekkelig fysisk sikret. Barn skal ivaretas på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov. Kommunen må sørge for at barn får oppfylt sine rettigheter etter annet lovverk. Et dagtilbud En døgnåpen krisetelefon med mulighet for rådgivnings- og veiledningsvirksomhet Oppfølging i reetableringsfasen

4 Tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Hjelp til kontakt med tjenesteapparatet innebærer : Informasjon om tjenester og hjelp til å ta kontakt med tjenester / følge til tjenester. Det skal være god kvalitet på tilbudet, og de ansatte skal ha kompetanse til å ivareta de særskilte behovene til brukere. Kommunen har fått ansvar for å sikre et krisesentertilbud til sine innbyggere. Det er derfor også kommunen som er ansvarlig for å tilsette nødvendig og tilstrekkelig personell med relevant kompetanse. Tilbudet skal være gratis Det skal være et lavterskeltilbud hvor personer som er utsatt for vold i nære relasjoner skal kunne henvende seg uten timeavtale eller henvisning. Kommunen forpliktes til å sikre en helhetlig oppfølging, gjennom samordning og integrering av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Utredning : Kommunesamarbeid om utvikling av krisesentertilbud: Kommunene Notodden, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore Uvdal, Sigdal og Kongsberg inngikk våren 2010 en intensjonsavtale om utvikling av krisesentertilbud i henhold til kravene i krisesenterloven. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med representanter oppnevnt av de ovennevnte kommunene som fikk i oppdrag å lage et utrednings- og beslutningsgrunnlag for et mulig framtidig samarbeid. Prosjektgruppa har utført et omfattende og grundig utredningsarbeid. Prosjektgruppen ble ledet av Kongsberg kommune. Prosjektgruppas utredning er framlagt i tre rapporter med konklusjoner og anbefalinger. De tre rapportene er: 1. Egnede lokaler for krisesenteret - Vurdering av dagens lokaliteter i Kongsberg krisesenter - Krav til bygning, Romprogram og Romfunksjoner - Forslag til lokalisering av nytt senter 2. Innhold - Kvalitet og Driftsøkonomi 3. Styringsform og samhandling. Ad rapport 1: Arbeidsgruppa konkluderer bl.a. med : Dagens lokaler for Kongsberg krisesenter er ikke tilfredsstillende egnet for formålet og har ikke tilstrekkelig kapasitet Dagens eiendom er båndlagt i forbindelse med den forestående utvidelse av E134. Forslag til romprogram for-, bygging og finansiering av nytt senter på en sentrumsnær kommunal tomt Ad rapport 2: Rapporten inneholder beskrivelse av -, behov for -, og muligheter for samordning med andre tjenester: Beskrivelse av dagens tilbud ved Kongsberg krisesenter. Bemanning Verdigrunnlag Behov for kompetanse - kompetansebygging Mulighet for å utvide virksomheten med tilpasninger for en barnevernvakt i regionen Forslag til driftsbudsjett Ad rapport 3: Prosjektgruppa beskriver og anbefaler: Styringsform / organisering. Anbefaling: Organisere virksomheten som et interkommunalt selskap (IKS) Krisesenterets rolle og samarbeid med helse- og sosialtjenestene i beboers bostedskommune. Behandling av prosjektgruppas utredning og forslag: Med bakgrunn i den nye statlige finansieringsordning av krisesentre med virkning fra og med 2011, valgte rådmennene i de berørte kommuner tidlig i 2011 å undersøke mulighet for alternativt samarbeid med Krisesenteret i Hønefoss, Betzy krisesenter i Drammen og Krisesenteret i Telemark (Skien). Med henvisning til innhentet informasjon og tilbud besluttet rådmennene i siste halvdel av juni å undersøke nærmere innhold og premisser for alternative samarbeidsløsninger med Krisesenteret i Hønefoss og Betzy krisesenter.

5 Finansiering av driften ved Kongsberg krisesenter i overgangsåret 2010: Tidligere finansiering av krisesenterdriften har skjedd etter fordelingen 20% på kommune og 80% på stat var et overgangsår også vedr. finansiering av krisesentrene. Finansieringen ble det året tilrettelagt fra staten etter en tre-delt tilskuddsordning. 1. Ordinært statstilskudd til drift av krisesentre (videreføring av tidligere års finansieringsordning etter prinsippet 20/80). 2. Tilskudd til iverksetting av nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav 3. Engangsbevilgning til bl.a. å dekke kostnader til utredning og planlegging av framtidige krisesentertilbud. Som vertskommune for Kongsberg krisesenter søkte kommunen i to omganger om statstilskudd for å sikre innfrielse av lovens krav ved Kongsberg krisesenter, samt klare å videreføre driften av senteret etter tidligere utgiftsfordeling - med 20% egenfinansiering fra de samarbeidende kommuner og 80% fra staten. Staten innvilget samlede tilskudd for 2010 som resulterte i at finansieringen i 2010 kunne videreføres med en utgiftsfordeling på 20/80. Tilleggsbevilgningene ga oss mulighet til å øke bemanningen noe ved Kongsberg krisesenter, samt utvide arealene til krisesenteret med leie av en leilighet i kommunen. Som vertskommune tolket vi de statlige signaler og tilskudd i 2010 som et tydelig uttrykk om at finansieringen fra og med 2011 i hovedsak kunne bli videreført etter fordelingen 20/80 mellom kommuner og staten. Statlig tilskudd til krisesentervirksomhet fra og med Staten har lagt om finansieringen av krisesentervirksomhet fra og med Hver kommune får fra og med 2011 et innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet fordeles etter antall innbyggere i kommunen. Tilskuddet er i 2011 på vel kr. 48,50 pr innbygger. Innbyggertilskuddet blir utbetalt som en integrert del av rammeoverføringen fra staten til den enkelte kommune. Den enkelte kommune står fritt til å inngå samarbeid med den kommune / det krisesenter som kan gi gode og formålstjenlige krisesentertilbud til sine innbyggere. Det statlige innbyggertilskudd til alle kommunene som har hatt samarbeidsavtale med Kongsberg krisesenter, er i 2011 samlet på kr Til sammenligning var det statlige tilskudd som vertskommunen, Kongsberg, mottok til driften ved Kongsberg krisesenter i 2010 på kr Alternativ A: Kongsberg krisesenter Kongsberg krisesenter ble etablert i desember Senteret har vært organisert som en privat organisasjon og er blitt drevet etter NON-profit-prinsippet. I flere år ble senteret drevet av frivillige engasjerte kvinner som et solidaritetstiltak for medsøstre med barn som trengte beskyttelse. Etter hvert fikk de frivillige tilnærmede normale lønnsvilkår. Fra og med 2005 innførte staten prinsippet om at dekning av driftsutgiftene ved sentrene skulle skje etter en fordeling 20% på kommunene og 80% på staten. Med denne finansieringsordning ble det lagt tilrette for at Kongsberg krisesenter kunne opprette faste stillinger og foreta fast ansettelse i stillingene. Antall årsverk knyttet til senteret i 2011 er ca. 6,5. Senteret leier en sentralt beliggende kommunal eiendom i Landstadsgt. Huset har 4 soverom med tilsammen 8-10 faste senger, to bad, tre toiletter, et barnerom, to stuer og et kjøkken. Bygningen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede. I tillegg leier senteret en leilighet til formålet. Leiligheten gir også mulighet for å tilrettelegge opplegg for menn. Virksomheten ledes av et styre som består av : En repr. oppnevnt av Kongsberg kommune, en fra Numedalskommunene, en fra Notodden og en fra Øvre Eiker. I tillegg består styret av to representanter fra de ansatte. Senteret har et godkjent netto driftsbudsjett for 2011 med kr De ansatte er innstilt på at de skal klare å gjennomføre drift i dagens lokaler i 2012 innen samme budsjettramme som de har for Kongsberg krisesenter - Antall brukere, overnattingsdøgn og henvendelser Antall brukere: Brukere Kvinner - beboere Barn - beboere Menn - beboere 0 0 0

6 Dagbrukere Dagbruker - menn Antall samtaler Antall brukere i 2010 fordelt på kommuner - (brukere som midlertidig måtte bo på senteret): Brukere Kvinner Barn Kongsberg Drammen - Brukere formidlet via Betzy krisesenter Andre kommuner - Notodden / Numedal 3 4 Totalt antall overnattingsdøgn ved Kongsberg krisesenter: Brukere Kvinner Menn Barn Til sammen Gjennomsnittlig antall beboere pr. døgn 7,3 2,7 5,3 Antall overnattingsdøgn fordelt på kommuner : Brukere Kvinner Barn Kongsberg Drammen - Brukere formidlet via Betzy krisesenter Andre kommuner - Notodden / Numedal Som det vises i tabellene ovenfor var antall overnattingsdøgn ved senteret i 2010 totalt 1.931døgn. Hele 939 av disse døgn var kvinner og barn som ble henvist fra Betzy krisesenter i Drammen. Men det er viktig å understreke at også Kongsberg krisesenter har henvist kvinner fra Kongsberg til Betzy krisesenter. Pr har Krisesenteret i Kongsberg hatt 6 kvinner, 4 barn og 1 mann som har blitt henvist fra Betzy krisesenter i Drammen - totalt 234 overnattingsdøgn. Tabellen ovenfor viser også med tydelighet at den gjennomsnittlige botid ved senteret er betydelig høyere for de kvinner som er henvist fra Betzy krisesenter og kvinner fra Notodden og Numedal. Årsaken kan være at et krisesenter har etablert gode relasjoner til -, og enklere og mer funksjonelle samhandlingslinjer med hjelpeapparatet i egen kommune. Antall telefonhenvendelser - råd og veiledning over telefon Brukere Kriser Kvinner Menn Barn Kongsberg krisesenter - bygningsmessige utfordringer Flg. forhold vil være en utfordring framover : 1. Lokalitetene må oppfylle lovkrav. Her kan bl.a. nevnes krav om at tilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt, krav med henvisning til Arbeidsmiljøloven, til universell utforming og sikkerhet. 2. Eiendommen som Kongsberg krisesenter disponerer ligger på båndlagt område for ny E134. De aktuelle planer for E134 tilsier at det i løpet av få år vil skje endringer i området som kan føre til krisesenterets virksomhet må etableres i andre lokaler. Uansett vil dagens båndlegging ikke åpne for å godkjenne eventuelt nybygg / tilbygg på eiendommen. 3. Huset er lite egnet for formålet. Det er gjennomført en faglig vedlikeholdsvurdering / tilstandsanalyse av bygget. Konklusjonen er: Siden bygningen ligger i et båndlagt område, og at en derfor ikke vil oppnå godkjennelse til utvidelse

7 / tilbygg / nybygg, vil det være urealistisk å løfte bygningen opp på et nivå som tilfredsstiller dagens krav i henhold til arbeidsmiljøloven, og dagens krav til universell utforming. Prosjektgruppa, som har utredet en framtidig løsning for et krisesentertilbud lokalisert i Kongsberg, har konkludert med at et framtidig senter må etableres i alternative og egnede lokaler sentralt beliggende i Kongsberg. Rombehov ble beregnet til 820 m2. I tillegg kommer areal til heis, gang / trafikkareal, boder, garderobe for ansatte, uthus, og egen overgangs boenhet for reetablering - totalt rombehov m2. Investeringskostnadene som framgår i prosjektgruppas utredning er ikke lenger relevante. Et eventuelt nytt senter vil måtte etableres i en langt mindre målestokk fordi flere av kommunene som var sammen om utredningen har valgt å trekke seg fra et videre samarbeid. Et eventuelt nytt senter på Kongsberg vil alternativt måtte løses som flg.: 1) Erverve et bestående egnet hus. Bygningsmessige arbeider gjennomføres for å tilpasse eiendommen til formålet 2) Senteret etableres i nytt bygg. I tabell 1 og 2 nedenfor, som viser kostnader kommunene må påregne ved videreføring av et krisesenter på Kongsberg, er følgende lagt til grunn: Et tidsriktig senter, som vil kunne oppfylle kravene i krisesenterloven, vil kreve areal tilsvarende ca 500 m2. Hvor store de årlige kapialutgiftene vil bli vil avhenge av om det finnes en tilgjengelig, egnet og sentralt beliggende eiendom i kommunen som kan tilpasses til formålet, eller om det må bygges et nytt bygg for virksomheten. Totalkostnader (tomt, bygg og inventar) for et eventuelt nybygg må påregnes å ligge på ca kr pr m2 inkl. moms. I tillegg vil det følge utgifter til vedlikehold, forvaltning, forsikring, renhold, vaktmester og kommunale avgifter med ca kr. 850 pr m2 pr år. (Opplysningene er innhentet fra Kongsberg Kommunale Eiendomsforetak (KKE). I tabell 2, rad 2, vises kostnadsfordelingen mellom kommunene i Numedal og Kongsberg etter innflytting i et nytt bygg. Kongsberg krisesenter - Bemanningsutfordringer Dagens bemanning ved Kongsberg krisesenter er samlet på ca 6,5 årsverk. Ideelt kunne det, med henvisning til krav i krisesenterloven og til erfaringer fra andre krisesentre, vært ønskelig og behov for en viss bemanningsmessig styrking. I tabell 1 og 2 nedenfor er budsjett for krisesenteret videreført uten økning av bemanningen. De ansatte ved Kongsberg krisesenter har i møter gitt uttrykk for at det innen dagens bemanningsramme, skal være tilstrekkelig grunnlag for å drive et senteret i henhold til lovens krav for kommunene i Numedal og Kongsberg. Utredning: Kongsberg krisesenter - Inngåtte samarbeidsavtaler: I den samarbeidsavtale Kongsberg krisesenter har inngått med kommuner står bl.a. flg.: Pkt 3. Avtalen kan sies opp med minimum ett års oppsigelsesfrist - innen Pkt 1. Samarbeidskommunene skal betale et tilskudd pr år tilsvarende kr. 11 pr innbygger. Tilskuddet skal betales innen 1.mars hvert år. Tilskuddet prisjusteres årlig i henhold til konsumprisindeksen med basisverdi pr I henhold til inngått samarbeidsavtale vil alle kommunene som har inngått avtale med senteret være forpliktet til å gi et finansielt kommunalt driftstilskudd til senteret fram til Men tilskuddets størrelse er regulert i pkt 1 i avtalen. Om kommunene legger gjeldende avtale til grunn vil Kongsberg krisesenter kun ha driftsmidler til noen få mnd i De kommuner som i 2011 har sagt opp -, sier opp avtalen med Kongsberg krisesenter, vil ikke være forpliktet til å benytte det statlige innbyggertilskudd til krisesentervirksomhet som kommunene mottar til finansiering av Kongsberg krisesenter i Scenarie 1: Dersom alle de tidligere samarbeidskommunene hadde videreført avtale om et krisesenter på Kongsberg - Fordeling av driftsutgifter / tilskuddsfordeling mellom kommunene: I tabell 1 nedenfor vises fordelingen av driftsutgiftene på de enkelte kommuner i 2010 (rad 1) og i 2011 (rad 3).

8 I tillegg viser tabellen (rad 4) hvordan utgiftsfordelingen ville blitt fra og med 2012, dersom alle kommunene som har hatt avtale med Kongsberg krisesenter hadde ønsket å videreføre et forpliktende samarbeid om drift av et krisesenter på Kongsberg.. Nærmere informasjon om innholdet i radene i tabellen nedenfor : 1. Kommunenes og statens tilskudd til Kongsberg krisesenter i Statens tilskudd ble i sin helhet utbetalt til vertskommunen, Kongsberg. 2. I denne raden vises konsekvensene av nytt statlig finaniseringsprinsipp. Her vises andel av driftsutgiftene til Kongsberg krisesenter fordelt på den enkelte kommune dersom en skal legge til grunn prinsippet om at den statlige støtte skal utgjøre inntil 80% av driftsutgiftene, og at kommunens egenfinansiering skal utgjøre minst 20%. Om det statlige finansieringsprinsipp legges til grunn vil det på langt nær gi dekning for drift av krisesenter på Kongsberg. Se rad 3 nedenfor. For samtlige kommuner utgjør det statlige innbyggertilskudd i 2011 samlet kr I 2010 var det statlige tilskudd som ble utbetalt til Kongsberg som vertskommune på kr Denne raden viser kommunenes faktiske andel av driftsbudsjettet til Kongsberg krisesenter i Det statlige innbyggertilskudd er integrert i de beløp som framgår på denne raden. Staten har imidlertid som en engangsordning i 2011, etter søknad fra Kongsberg kommune, innvilget et tilskudd på til sammen kr Tilskuddet er utbetalt til vertskommunen. Krisesenteret budsjett for 2011 på kr minus statlig tilskudd på kr = kr Kr er fordelt med en lik innbyggerandel på alle de kommunene som har hatt driftsavtale i 2011 med krisesenteret. 4. Raden viser kommunenes faktiske andel av driftsbudsjett i 2012 for krisesenter på Kongsberg. Driftsbudsjettet i 2012 er videreført med et tilsvarende driftsnivå som i 2011, med samme bemanningsfaktor og innenfor dagens bygninger. Tabell 1: Driftstilskudd fordelt på dagens samarbeidskommuner Sigdal Nore og Uvdal Rollag Flesberg Øvre Eiker 1) Finansiering 2010: Kommune Statlig tilsk. 2) 2011: Nytt finansieringsprinsipp - Komm. egenandel - Statlig innb.tilsk Notodden Kongsber g ) 2 011: Faktisk driftstilskudd * ) 2012: Kommunale driftstilskudd * * Innbyggertallet pr ligger til grunn for den fordeling som er vist i tabellen, linje 4 Scenarie 2: Dersom Numedalskommunene og Kongsberg inngår avtale om et krisesenter på Kongsberg - Driftsutgifter / -tilskudd fordelt på hver kommune: I den gjeldende avtale kommunene har inngått med Kongsberg krisesenter opereres det som nevnt med en oppsigelsesfrist på ett år gjeldende fra Øvre Eiker kommune har i 2011 sagt opp avtalen. Øvre Eiker inngår samarbeidsavtale med Betzy krisesenter i Drammen. Notodden kommune har sagt opp avtalen. Sigdal kommune vil med stor sannsynlighet velge å inngå avtale med Krisesenteret i Hønefoss. Tabellen nedenfor gir et estimat over hvilke driftstilskudd den enkelte kommune må påregne å yte dersom Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg vil gå sammen om å etablere og drive krisesenter på Kongsberg.

9 Rad 1 i tabellen nedenfor viser hvilke utgifter den enkelte kommune ville hatt dersom en skulle lagt statens eget finansieringsprinsipp for krisesentre til grunn. Rad 2 i tabellen viser hvilke tilskudd den enkelte kommune må påregne å yte dersom Numedalskommunene og Kongsberg velger å drive eget krisesenter. Driftsbudsjettet fra og med 2013 for krisesenteret, som framgår i rad 2 og 3 i tabellen inneholder flg: - Bemanning og drift på 2011-nivå - Husleie og kapitalutgifter er beregnet ut fra et nybygg på ca 500m2. Regnestykket er basert på at krisesenteret etableres i nytt bygg.. En kunne alternativt operere med stipulerte husleie- og kapitalutgifter ved kjøp av et bestående hus / eiendom, men det er usikkert om det finnes et bestående hus sentralt beliggende i kommunen som kan seg til formålet. - Lønns- og prisnivået i 2011 er lagt til grunn egne Rad 3 i tabellen viser de årlige utgifter Kongsberg kommune må påregne dersom kommunen blir alene om å drive krisesenter. Tabell 2: Framtidig driftstilskudd / andel av utgifter fordelt på aktuelle samarbeidskommuner Sigdal Nore og Uvdal Rollag Flesberg Øvre Eiker Notodden Kongsber g 1) Nytt finansieringsprinsipp Komm. tilsk. + statlig innbyggertilskudd ) 2013: Kommunale drifttilskudd + endret husleie (nytt bygg) 3) 2013: Kommunale driftsutg. + endret husleie (nytt bygg) Organisering av et krisesenter på Kongsberg: Følgende alternativer kan være aktuelle: 1. Vertskommunesamarbeid - Jfr kommuneloven Interkommunalt samarbeid - Jfr kommuneloven Interkommunalt selskap - Jfr Lov om interkommunale selskaper 4. Kjøp av tjenester fra et privat foretak. Dette alternativ vurderes å være lite realistisk med henvisning til den rolle og det ansvar kommunen er tillagt i den nye krisesenterloven. Fritt valg av krisesenter: Innbyggere kan fritt velge hvilket krisesenter man ønsker å ta kontakt med / oppsøke / ha opphold i, helt uavhengig av om kommunen støtter krisesenteret eller ei. Barn - skoletilbud - nettverk Dersom avstanden mellom barnets skole og krisesenteret ikke er urimelig lang, vil det normalt bli tilrettelagt med skoleskyss fra krisesenteret til hjemmeskolen. Det er kommunen som må betale totale transportutgifter. Dersom det, grunnet avstand mellom krisesenter og skole, ikke er realistisk å delta i undervisningen ved egen skole, mens man har opphold på et krisesenter, må krisesenteret etablere gode samarbeidsordninger mellom skole og krisesenteret for å sikre at barnet blir gitt alternativ undervisning på det nivå klassen får. Det er åpenbart at det ut fra hensyn til barns skolegang og nettverk, og for voksnes tilgjengelighet til hjelpeapparatet, til sitt eget sosiale nettverk, og ut fra hensynet til oppfølging og reetablering vil være klare fordeler å ha tilgjengelighet til et krisesenter som ligger i relativ nærhet til sitt ordinære lokalmiljø.

10 Tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for at den kommunale egenfinansiering ikke skal overstige det staten har lagt til grunn for valg av finansieringsmodell Den finansieringsprofil staten har lagt til grunn for krisesentervirksomhet krever et stort befolkningsgrunnlag dersom den kommunale egenandel ikke skal overstige 20% av samlede driftskostnader. Det må samlet være kommuner med en total befolkning på hele innbyggere om den kommunale egenandel ikke skal overstige nevneverdig 20% av driftsutgiftene. Slik staten har valgt å fordele tilskuddene vil det antakelig ikke være rom for mer enn 1-2 krisesenter i hvert fylke. De sentrale myndigheter har valgt en finansieringsmodell som vil føre til en sentralisering av krisesentervirksomheter, og til nedlegging av en del eksisterende sentre. I tilknytning til den nye krisesenterloven har forventningene vært store til at vi innen vår region skulle bli i stand til å bygge opp en kvalitativt god kompetanse innen krisehåndtering og et faglig sterkt krisesenter. Statens finansieringsmodell undergraver imidlertid slike forventninger. Det er overveiende sannsynlig at de aller fleste kommuner vil inngå avtale om tilknytning / samarbeid med et krisesenter som vil kunne levere kvalitativt gode tjenester innenfor et kostnadsnivå som ikke avviker vesentlig fra det staten har lagt til grunn ved valg av finansieringsmodell. Alternativ B: Inngå samarbeid med Betzy krisesenter i Drammen Betzy krisesenter er et interkommunalt foretak, organisert som interkommunalt samarbeid i henhold til kommuneloven 27. Alle kommuner som er tilknyttet samarbeidet har sin representant i styret for virksomheten. Flg. kommuner inngår i dag i samarbeidet: Lier, Nedre-Eiker, Øvre-Eiker, Svelvik, Sande, Røyken, Hurum, Drammen. Dersom Numedalskommunene og Kongsberg ønsker å inngå samarbeid med Betzy krisesenter må styret for virksomheten fatte nødvendig vedtak som kan åpne for et slikt samarbeid. Betzy krisesenter har 10 rom. Mer enn 30 ansatte med god kompetanse er knyttet til virksomheten. De fleste ansatte ved senteret har sosialfaglig eller pedagogisk høyskoleutdanning. Den gjennomsnittlige botid ved senteret er noe i overkant av en mnd. En ønsker å kunne operere med en maksimum botid på ca 2 mnd. Senteret følger sine brukere målrettet opp i oppholdsperioden, videre over i opplegg som dagbruker av senteret, og med hjelp til å reetablere seg etter oppholdet. Alle barn som har opphold på senteret får en egen koordinator. I tillegg har de en stilling som barnefagligansvarlig og en barneaktivitør knyttet til senteret for å sikre god oppfølging av barn. Det leggs opp til at barn på senteret som hovedregel skal fortsette skolegangen på sin lokale skole. Men senteret har også en samarbeidsavtale med Øren skole i Drammen om eventuell hospitering ved behov. Forøvrig gis det hver dag leksehjelp til barn sammen med forelder. Leksehjelpen inkluderer m.a.o. også forelder. Betzy krisesenter driver også Jentevakta i Drammen. For nærmere informasjon om Jentevakta vises det til nettet Senteret har etablert et nært samarbeid med BRIS i Drammen - kompetanse- og støttesenter mot seksuelle overgrep. Senteret har også tilknyttet virksomheten gratis advokatvakt. Denne ordningen er et tilbud om en gratis rådgivningstime for personer som har vært / er utsatt for vold i nære relasjoner. Senteret har oppnådd gode og rimelige supportordninger levert fra Drammen kommune. Dette gjelder innenfor Personal- / personalbehandling, Regnskap, Lønn, Revisjon, Data, Esak (journal- og saksbehandlingssystem). Økonomi: Budsjettet for 2011 er basert på de prisnipper staten har lagt til grunn for finansiering av krisesentre. Staten dekker 80% av driftsbudsjettet gjennom innbyggertilskuddet. Den kommunale andel dekker 20% av driftsbudsjettet. For Kongsberg kommune ville derfor en eventuell tilknytning til Betzy krisesenter fra og med 2011 bety en årlig utgift på ca. kr For 2012 må en beregne at tilskuddsbeløpet vil bli justert for lønns- og kostnadsutviklingen. Satellitt - Dagtilbud på Kongsberg: Betzy krisesenter er åpen for å kunne tilrettelegge et utvidet tilbud for innbyggere på Kongsberg og i Kongsbergs nabokommuner. Senteret tenker seg muligheten for å kunne etablere en avdeling i Kongsberg som et dagtilbud, samt for å kunne bistå ved akutte behov. Dagtilbudet vil i tilfelle bli betjent med ansatte knyttet til senteret i Drammen.

11 Kongsberg kommune må stille med formålstjenlige lokaler / samtalerom. Alternativ C: Inngå et samarbeid med Krisesenteret i Hønefoss Krisesenteret på Hønefoss er organisert som et vertskommunesamarbeid i henhold til 28 i kommuneloven. Ringerike kommune er vertskommune. Flg. kommuner inngår i samarbeidet: Hole, Modum, Krødsherad, Jevnaker, Lunner, Gran, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Østre Slidre, Vang og Etnedal. Det forventes at Sigdal nå vil slutte seg til samarbeidet. Ringerike kommune og Krisesenteret i Hønefoss ønsker å innlemme kommunene i Kongsbergregionen i samarbeidet. Senteret har 15 ansatte. De ansatte har gjennomgående høy utdanning og variert kompetanse. Ved nyansettelser kreves minimum 3 år høyskole. Krisesenteret på Hønefoss holder til i et nytt stort imponerende og moderne hus med meget bra standard. Huset er meget godt tilrettelagt og tilpasset for krisesentervirksomhet. Krisesenteret består av: Administrsjonsavdeling : 2 kontorer, 1 vaktkontor, 1 nattevaktsrom med eget bad, 2 samtalerom, 1 nettverksrom, og rom til kontorrekvisita, garderobe m.m. Beboerenhet: Tilpasset for menn i egen adskilt fløy: 3 beboerenheter m/bad, vaskemaskin og garderobe, Kjøkken, Lekerom, Fellesrom, Toiletter for ansatte og besøkende. Tilpasset for kvinner: : 6 boenheter m/bad og garderobe, 3 leiligheter m/bad og garderobe, Ungdomsrom, Stort kjøkken, Stuer, Lekerom, Lekserom, Vaske og strykerom, Rom tilrettelagt for utagering m.m. Besøkshus på eiendommen. Her kan brukere opprettholde kontakt med sitt nettverk. I tillegg kan samtaleopplegg o.a. med hjelpeapparatet holdes i besøkshuset. Gjennomsnittlig botid ved senteret var i 2010 litt i underkant av 2 mnd. Senteret følger sine brukere målrettet opp i oppholdsperioden, videre over i opplegg som dagbruker av senteret, og med hjelp til å reetablere seg etter oppholdet.. Barn blir ivaretatt gjennom bl.a. en egen barne- og ungdomsavdeling ved senteret. Barn som ikke kan fortsette skolegangen ved egen skole får tilrettelagte opplegg med oppfølging fra senterets ansatte i nært samarbeid med elevens egen klasselærer / klasselærere. Leksehjelp er satt i system. Senteret har etablert et nært samarbeid med Familievernkontoret. Senteret tilbyr gratis advokatbistand en gang pr uke, samt oppfølging av psykolog hver annen uke. Økonomi: Det legges opp til som et hovedprinsipp at staten skal dekke tilnærmet 80% av driftsbudsjettet gjennom innbyggertilskuddet, og at den kommunale andelen skal utgjøre 20% av driftsbudsjettet. Dette hovedprinsipp vil kunne gjennomføres dersom Numedalskommunene og Kongsberg velger å knytte seg til senteret. Om Numedalskommunene og Kongsberg velger å inngå samarbeid med Krisesenteret på Hønefoss vil Kongsberg kommunes andel av driftsbudsjettet bli på kr justert for lønns- og kostnadsutviklingen fra og med Oppsummering: Fra og med ble finansieringssystemet for krisesentre omlagt. Det statlige tilskudd til krisesenteret i Kongsberg var i 2010 kr som i sin helhet ble utbetalt til vertskommunen.. Fra og med 2011 blir den statlige støtte utbetalt til den enkelte kommune som et innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er på ca 48,50 pr innbygger. Hver enkelt kommune er ansvarlig for å knytte seg til et krisesenter. Dersom alle kommunene som fram til 2011 har hatt samarbeidsavtale med Kongsberg krisesenter ville fortsette dette samarbeidet ville det samlede statlige innbyggertilskuddet for 2011 bli kr Statens bidrag til krisesenterformål for kommunene med samarbeidsavtale er betydelig redusert fra 2010 til 2011 med

12 kr Øvre Eiker kommune og Notodden kommune har valgt å si opp avtalen med Kongsberg krisesenter. Sigdal kommune vil med overveiende sannsynlighet inngå avtale med Krisesenteret i Hønefoss. Oppsigelsen fra disse relativt folkerike kommunene innebærer at statens andel av driftsutgiftene til et krisesenter for befolkningen i Kongsberg og Numedal reduseres til kr Eiendommen i Kongsberg som i dag benyttes til krisesenterformål må snart erstattes med alternativt bygg. Om det finnes, og er tilgjengelig et sentrumsnært aktuelt bygg i Kongsberg, som etter ombygning og tilpasninger, vil oppfylle kravene i krisesenterloven og kan egne seg til formålet, er usikkert. Det er ikke usannsynlig at det må bygges nytt hus for formålet. Begge alternativene vil kreve relativt store investeringer. Driftsutgifter til et krisesenter er i hovedsak lønn til de ansatte. Et krisesenter er en personalintensiv virksomhet med henvisning til at senteret må være betjent alle dager i året - 24 timer i døgnet. Nøkternt vil de årlige driftsutgifter til et krisesenter på Kongsberg bli ca kr med dagens bemanning - som er vurdert å være en minimumsbemanning. Om kommunene i Numedal og Kongsberg vil velge å videreføre et krisesenter på Kongsberg vil den kommunale egenandelen av driftsbudsjettet bli kr i tillegg til det statlige innbyggertilskudd på kr Om Kongsberg kommune velger å drive et krisesenter alene må kommunen påregne årlige driftsutgifter til formålet med ca (komm.andel kr og statlig innb.tilskudd kr ) For Numedalskommunene og Kongsberg foreligger det alternative og tilgjengelige krisesenterløsninger i Drammen og i Hønefoss. Begge disse sentrene holder i dag et høyt faglig nivå. Om kommunene i Numedal og Kongsberg velger å inngå samarbeidsavtale med ett av disse sentrene vil kommunens årlige tilskudd bli som det framgår nedenfor. Innbyggertilskuddet fra staten er inkludert i beløpene nedenfor. (Beløpene oppgitt i 2011-kr). Nore og Uvdal : kr Rollag : kr Flesberg : kr Kongsberg : kr Konklusjon: Kongsberg kommune har mulighet til å inngå samarbeidsavtale med krisesenter i Drammen, eller i Hønefoss. Begge sentrene kan tilby høy kvalitet på tjenesten. En samarbeidsavtale med Ringerike kommune eller med Betzy krisesenter vil kunne inngås innenfor en økonomisk ramme som er i overensstemmelse med de prinsipper staten har valgt for finansiering av krisesentre (stat 80%, kommune 20%). Kongsberg kommunes egenandel vil i begge tilfeller bli ca. kr Om Kongsberg kommune velger å drive krisesenter på Kongsberg, eventuelt i samarbeid med kommunene i Numedal, vil et slikt alternativ innebære radikalt høyere kommunale utgifter. Merutgiften kan vanskelig forsvares i den økonomiske situasjon Kongsberg kommune er i. Kongsberg kommune sier opp avtalen med Kongsberg krisesenter. Det inngås forhandlinger med Ringerike kommune og med Betzy krisesenter. Rådmannen vil senere fremme sak vedr valg av krisesentertilknytning. RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kongsberg kommune sier opp samarbeidsavtalen med Kongsberg krisesenter innen Kongsberg kommune vil benytte krisesenteret i 2012 og videreføre kommunens forpliktelser slik de framgår i inngått avtale datert den

13 3. Kongsberg kommune inngår forhandlinger med Ringerike kommune og med Betzy krisesenter i Drammen om et mulig samarbeid. 4. Rådmannen skal, etter at forhandlingene er gjennomført, fremme sak til politisk behandling vedr. valg av krisesentertilknytning.

14