Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Reidar Lund Bernt Olav Johansen KRF

Transkript

1 Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 ca 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dan Håvard Johnsen Medlem Johnny Arne Hansen Medlem AP Liv Solberg Medlem AP Lill Tove Bergmo Leder SP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Almar Simonsen Medlem KL Bernt Olav Johansen Medlem H Peggy Halvorsen Medlem KRF Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Reidar Lund Bernt Olav Johansen KRF Merknader Ordfører Sølvi Jensen var tilstede på møtet. Innkalling og saksliste godkjent. Dan Håvard Johnsen og Johnny Hansen valgt til å skrive under protokollen. Helse- og omsorgssjef Kjellaug Grønnvoll orienterte om bemanningssituasjonen i helse- og omsorgssektoren. Johnny Hansen informerte om legetjenesten og Oksvik barnehage. Oppvekstsjef Anette Holst orienterte om vedtekter for opptak i barnehagen. Levekårsutvalget skrev et brev til UNN om ambulansetjenesten som skal legges fram i førstkommende kommunestyremøte. «Uttalelse angående pågående omorganisering av ambulansetjenesten fra Kommunestyret i Lyngen. Kommunestyret i Lyngen kan ikke akseptere at en omorganisering av ambulansetjenesten hos Universitetssykehuset Nord-Norge skal resultere i en dårligere ambulanseberedskap for befolkningen i Lyngen kommune.»

2 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Oppvekstsjef Anette Holst Helse- og omsorgssjef Kjellaug Grønnvoll Lyngseidet Dan Håvard Johnsen Johnny Hansen Lill Tove Bergmo leder Anette Holst oppvekstssjef

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 5/15 RS 1/15 Referatsaker Kompetansebeholdningen i Nord-Troms kommunene (Lyngen)* 2015/50 RS 2/15 Årsrapport 2013 for krisesentret 2015/464 PS 6/15 Lovendring i barnevernloven - fosterhjemskommunens ansvar - endring av delegeringsreglementet 2015/597 PS 7/15 Opprettelse av "Prosjekt kommunepsykolog" 2015/235 PS 8/15 Friluftslivets år /200 PS 9/15 Klatrejungel, Lenangen B/u-skole 2015/846 PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 Tilskudd til utstyr til friidrettsanlegget, Jægervatn IL Søknad om tilskudd til utgivelse av turbok for Nord-Troms Barfot media - søknad om bruk av kommunevåpen 2015/ / /199 *Referatsak 1: «Kompetansebeholdningen i Nord-Troms kommunene (Lyngen)» er ment som ett utgangspunkt for den orienteringen Helse- og omsorgssjef Kjellaug Grønvoll vil gi vedr bemanningssituasjonen i helse- og omsorgssektoren (kompetanse, rekruttering, turnus, delstillinger etc)

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/597-2 Arkiv: F41 Saksbehandler: Lillian Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/15 Lyngen levekårsutvalg /15 Lyngen kommunestyre Lovendring i barnevernloven - fosterhjemskommunens ansvar - endring i delegeringsreglementet Henvisning til lovverk: Barnevernloven 4-22, 4., 5. og 6. ledd Fosterhjemsforskriften 8 og 9 Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Lyngen kommunestyre vedtar, i henhold til barnevernloven 4-22 jfr. Fosterhjemsforskriften 8 og 9, at Rådmannen delegeres ansvaret for tilsynsførere etter barnevernloven. Det søkes refusjon for arbeidet i tilknytning til ordningen fra omsorgskommunen. Rådmannens innstilling Lyngen kommunestyre vedtar, i henhold til barnevernloven 4-22 jfr. Fosterhjemsforskriften 8 og 9, at Rådmannen delegeres ansvaret for tilsynsførere etter barnevernloven. Det søkes refusjon for arbeidet i tilknytning til ordningen fra omsorgskommunen.

5 Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken 1 februar 2014 trådte en endring i barnevernloven 4-22 i kraft. Endringen lyder som følger: Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvar for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Kommunen skal sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning. Lovendringen innebærer at plikten til å føre tilsyn legges til kommunen, og ikke til barneverntjenesten slik som tidligere. Kommunen får ansvar for å føre tilsyn med at det enkelte barn får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og er gitt et helhetlig ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsynet. Kommunen har ansvaret for at tilsynet blir utført på en forsvarlig måte og har videre ansvar for at de som skal utøve tilsynet, gis nødvendig opplæring og veiledning. Forskriftens 8, 1. ledd stiller ikke bestemte krav til hvordan fosterhjemskommunen administrativt skal organisere tilsynet, men det må fremgå klart av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. Når fosterhjemskommunen skal ta stilling til hvilken instans i kommunen som skal ha ansvaret for tilsynet, åpner forskriften for å organisere tilsynsarbeidet tilpasset forholdene i den enkelte kommune. Forskriften gir stor frihet for kommunen til å velge hvem som skal utøve tilsynet på kommunens vegne. I Prop. 106 L ( ) presiseres det at kommunen kan velge å legge ansvaret for tilsynet til en av de andre tjenestene i kommunen, for eksempel til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Et godt tilsyn forutsetter legitimitet både innad i kommunen og blant de som direkte er berørt av tilsynet. Uavhengighet overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene er viktig for å etablere troverdighet i tilsynssituasjonen og for å ivareta tilsynsfunksjonen på en forsvarlig måte. At tilsynet føres tilstrekkelig uavhengig av barneverntjenesten eller fosterforeldrene er et viktig element ved vurderingen av om tilsynet kan anses som forsvarlig. Dette må det tas hensyn til ved valg av organisasjonsmodell. For eksempel vil det for mindre kommuner, men få ansatte i barneverntjenesten, kunne være utfordrende å fremstå med tilstrekkelig uavhengighet dersom barneverntjenesten brukes som tilsynsansvarlig.

6 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Ingen kjente. Økonomiske konsekvenser Det følger av gjeldende ansvarsfordeling at det er omsorgskommunen som har finansieringsansvaret for både oppfølging av fosterhjemmet og tilsynet med barnet, jfr. barnevernloven 9-1, jfr Dette innebærer at fosterhjemskommunens utgifter til tilsynet kan søkes refundert fra den respektive omsorgskommunen. Departementet vil påpeke at det er viktig at fosterhjemskommunen klarerer ulike sider ved betalingsansvaret med omsorgskommunen. Uenighet om betalingsansvar må ikke føre til at tilsyn ikke igangsettes. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente. Miljøkonsekvenser Ingen kjente. Vurdering av alternativer og konsekvenser Regjeringen har i forarbeidet med endringene i barnevernloven problematisert hvorvidt ansvaret for tilsynsførere i mindre kommuner bør legges til barneverntjenesten i den enkelte kommune. Dette er begrunnet med at legitimiteten til tjenesten kan oppleves og bli svekket dersom det er tilknytning mellom barneverntjenesten og tilsynsførerordningen, og at dette kan føre til at ordningen ikke blir forsvarlig. Det anses dermed som hensiktsmessig at ansvaret for oppfølgingen av tilsynsførere delegeres til Rådmannen. Rådmannen interndelegerer videre ansvaret til helse, sosial og omsorgsetaten ved helse- og omsorgssjef.

7 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/235-1 Arkiv: 034 Saksbehandler: Kjellaug Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/15 Lyngen levekårsutvalg Opprettelse av "Prosjekt kommunepsykolog" Henvisning til lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: Forslag fra levekårsutvalget til nytt pkt 1: Det opprettes en 3-årig prosjektstilling som kommunepsykolog. Prosjektet evalueres årlig. Det ble votert over rådmannens innstilling til pkt 1 og levekårsutvalgets forslag til nytt pkt 1. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer sitt eget forslag til pkt 1. Enst Det ble deretter stemt over rådmannens innstilling pkt 2 og 3. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling pkt 2 og 3. Enst. Vedtak: 1. Det opprettes en 3-årig prosjektstilling som kommunepsykolog. Prosjektet skal bli evaluert årlig. 2. Psykologen skal være en del av den forebyggende gruppa for barn- og unge, og ha sin hoved tilknytning til helsestasjon og skolehelsetjenesten. 3. Kostnader til prosjektet blir dekt av statlig tilskudd for kommunal psykolog, statlig tilskudd til styrking av skolehelsetjenesten og av rammen til helse- og omsorg.

8 Rådmannens innstilling 1. Det et opprettes et prosjekt på 3 år for å vurdere behovet for en kommunal psykolog. Prosjektet skal bli evaluert årlig. 2. Psykologen skal være en del av den forebyggende gruppa for barn- og unge, og ha sin hoved tilknytning til helsestasjon og skolehelsetjenesten. 3. Kostnader til prosjektet blir dekt av statlig tilskudd for kommunal psykolog, statlig tilskudd til styrking av skolehelsetjenesten og av rammen til helse- og omsorg. Saksopplysninger Den forbyggende gruppa i Lyngen kommune, som består av fagpersoner fra helse og oppvekst, har søkt om rekrutteringstilskudd for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenester. Lyngen kommune har fått positivt svar på søknaden, og legger saka fram for politisk behandling. Regjerningen har følgende vilkår for tilskuddet: Tilskuddet skal dekke utgifter til aktiviteter som retter seg mot målene: - Formålet med tilskuddsordningen er å styrke psykologkompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom økt rekruttering av psykologer. - Psykologene bidrar til å styrke det samlede kommunale arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. I dette ligger helsefremmende og forebyggende arbeid, tidlig oppdagelse og intervensjon samt behandling og oppfølging av psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. - Bidra til at mennesker som er i ferd med å utvikle, eller som har utviklet psykiske helseproblemer får et godt kommunalt tilbud. Ordningen omfatter både barn og unge, voksne og gamle. Dette gjelder enkeltindivider, familier, pårørende, grupper og lokalmiljø. - Psykologstillingene utformes slik at deres bidrag omfatter hele spennet fra befolkningsrettet til individrettet arbeid. Tilbudet skal være lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning. Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanse utvikling står sentral i psykologens arbeid Den forbyggende gruppa har begrunnet søknaden med at tilbudet skal være et lavterskeltilbud i det forebyggende arbeidet. Psykologen skal ikke drive med kurativ virksomhet (behandling), da denne virksomheten fort kan ta hele stillingen. Mennesker som trenger behandling, skal fortsatt bli henvist til instanser som driver med behandling. De som jobber med barn og unge, sier at det er mange barn som sliter, og at det er komplekse problemstillinger som ikke bare angår barn, men hele familier. Skole og helsestasjon føler at de ikke har nok kompetanse til å hjelpe barna. Det er også lang ventetid for å få hjelp fra spesialisthelsetjenesten, noe som fører til at barnet kanskje må vente opptil et år på å få adekvat hjelp. Noen blir også avvist, da det blir vurdert at det ikke er behov for spesialist kompetanse. Det er også tenkt at stillingen skal bli brukt for å hindre at elever som begynner på videregående skole ikke fullfører den. Evt hjelpe dem som slutter inn i et yrke, slik at de ikke blir gående uten å ha noe å gjøre. Økonomi: For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimimumbeløp:

9 1.driftsår: kr driftsår: kr driftsår: kr driftsår: kr pr år Kr vil ikke dekke de reelle utgifter det 1. året. Den kommunale egenandelen vil bli på ca kr i året. Det er bestemt at skolehelsetjenesten skal bli styrket, alle kommuner får et statlig tilskudd, Lyngen kommune vil i 2015 få kr Beløpet vil bli brukt til å dekke lønn til psykolog. Når prosjektet er etablert, kan det bli vurdert om stillingen kan bli delt med noen av våre nabokommuner. Vurdering Det kan bli stilt spørsmål om en liten kommune som Lyngen, har behov for en psykologstilling. Fagpersoner som jobber med barn og unge mener at behovet er til stede, og at stillingen kan være med på å forebygge at de utsatte barna utvikler varige psykiske problemer. Det vil være en god investering både for det enkelte menneske og også sett i et samfunnsperspektiv. Om en også klarer å få ned antall barnevernsaker, vil en fort kunne spare inn hva stillingen koster om en tenker kun økonomi. En barnevernsak koster både av menneskelige og økonomiske ressurser, da det koster å kjøpe inn tjenester fra jurister og andre sakkyndige. Målsettingen for tjenesten er jo å hindre at det oppstår saker, slik at barn og foreldre som trenger hjelp får det, før det blir en sak. Å hjelpe ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, slik at de kommer seg videre i livet, vil bety at de klarer å ta vare på seg selv som voksen. Det kan neppe måles i penger hva det betyr for det enkelte individ, men vi vet at gruppa «unge ufør» øker, noe som fører til økte utbetalinger av uføretrygd nasjonalt.

10 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: C20 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/15 Lyngen levekårsutvalg /15 Lyngen kommunestyre Friluftslivets år 2015 Henvisning til lovverk: Folkehelseloven Friluftsloven Vedlegg 1 Friluftslivets år Miljø direktoratet 2 Friluftslivets år 2015 Friluftsrådenes Landsforbund 3 Nå er det din tur! Friluftslivets år 2015 tiltaksplan Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Lyngen kommune vil bli en Friluftslivets År kommune gjennom følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.

11 Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år Rådmannens innstilling Lyngen kommune vil bli en Friluftslivets År kommune gjennom følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år Saksopplysninger Friluftslivets år 2015 er et nasjonalt markerings år med visjonen å få «Flere ut oftere». Året har som hovedmål å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og å skape varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Barn, unge og barnefamilier er viktige målgrupper. For å konkretisere disse to hovedmålene er det satt opp syv delmål: Friluftslivets år 2015 skal: 1. øke interessen for friluftsliv 2. skal øke bevisstheten om friluftslivets positive helseeffekter 3. skal øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv 4. skal få flere mennesker ut i aktivitet oftere 5. skal motivere til aktivitet med fokus på glede og naturopplevelse 6. skal bidra til økt rekruttering til friluftslivet over tid 7. skal øke kjennskapen til og bruken av nærmiljøet til friluftsaktiviteter i hverdagen Friluftslivets år 2015 vil bestå av mange forskjellige tiltak og aktiviteter på både lokalt og nasjonalt plan, som alle skal bindes sammen av en felles ramme og budskap. Miljødirektoratet oppfordrer kommunene til å forsterke og synliggjøre den innsats som gjøres for å legge til rette for friluftsliv. Særlig ønskes det et tettere samarbeid med frivillige organisasjoner om organiserte tilbud til dem som er lite fysisk aktive og som trenger en ekstra dytt for å komme seg ut og nyte godt av de opplevelser naturen og friluftslivet tilbyr.

12 Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører. Norsk friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringen av «Årets Friluftskommune». For å bli en Friluftslivets År kommune må kommunestyret gjøre følgende vedtak: kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlig momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år. Ishavskysten friluftsråd har oppfordret medlemskommunene til å være med å markere Friluftslivets År, og da også formalisere dette ved å vedta dette på et kommunestyre gjennom å bli en «Friluftslivets År» kommune. Økonomi vedrørende planlagte tiltak i Lyngen: Utgifter til følgende dekkes av Ishavskysten friluftsråd som planlegger, organiserer og søker tilskudd til følgende tiltak: Åpningsmarkering av «Friluftslivets år 2015» den 13.januar, prosjektet «Friluftsliv for alle», Felles turkalender, Friluftsskole, Læring i friluft, 10 på hjul og kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Kommunens egenandel er å dekke lønn til de ansatte som samarbeider om og ved tilrettelegging av tiltakene. Friluftsliv er forankret i kommunens arealplan og i kommunedelplan for folkehelse, friluftsliv, idrett og lokale kulturhus Sistnevnte med visjon «god helse, trivsel og miljø for alle». Vurdering av alternativer og konsekvenser Formålet med friluftsloven er «å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m. v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes». Formålet med folkehelsearbeidet i kommunen jfr. folkehelseloven; er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

13 Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Formålsparagrafen gjenspeiler de grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid «helse i alt vi gjør», utjevning av sosiale helseforskjeller, bærekraft, føre var og medvirkning. Målet med Friluftslivets år er å øke bevisstheten om friluftslivets gleder og nå fram til nye grupper som i liten grad er aktive. Aktivitet bedrer folks psykiske og fysiske helse og øker livskvaliteten. Friluftsliv er det vi liker å gjøre når vi er ute i naturen, enten det er å fiske i fjæra eller å kjøre slalåm i puddersnø. Friluftsliv gir økt trivsel og bedre folkehelse. Naturopplevelser har en stor betydning for folk i det daglige. Allemannsretten sikrer at folk kan bevege seg fritt i utmark. Ettersom samfunnet benytter store summer på reparerende helsetiltak, er det en utfordring i det å utnytte potensialet friluftslivet har som helsefremmende aktivitet. Det er billigere å forebygge enn å helbrede. Samarbeid med de frivillige og frivillige organisasjonene er helt avgjørende for at vi skal lykkes med tiltak i friluftsåret Det tilrådes at Lyngen kommune slutter seg til Miljødirektoratets satsing på friluftslivets år 2015 om å være en «Friluftslivets År kommune» med følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år 2015.

14 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/846-1 Arkiv: A14 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/15 Lyngen levekårsutvalg /15 Lyngen kommunestyre Klatrejungel, Lenangen B/u-skole Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: 1. Lyngen kommune vedtar bygging av klatrejungel ved Lenangen B/u-skole i kommunal regi. 2. Lyngen kommune påtar seg mellomfinansiering. 3. Lyngen kommune bevilger kr ,- i tilskudd fra kulturbudsjettet. 4. Prosjektet innarbeides i årsbudsjett Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommune vedtar bygging av klatrejungel ved Lenangen B/u-skole i kommunal regi. 2. Lyngen kommune påtar seg mellomfinansiering. 3. Lyngen kommune bevilger kr ,- i tilskudd fra kulturbudsjettet. 4. Prosjektet innarbeides i årsbudsjett 2015.

15 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lenangen skole søker i mail av om ,- i kommunalt tilskudd til bygging av klatrejungel ved skolen. I samme søknad har skolen bedt om at momskompensasjonen kan inngå som del finansiering av anlegget. Skolen vil i samarbeid med foreldre og grendelag være ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Finansieringsplanen ser slik ut: 1 Søknadssum spillemidler ,- 2 Egenkapital Lenangen skole 7000,- 3 Kommunalt tilskudd (kulturbudsjettet) ,- 4 Dugnad ,- 5 Gaver ,- 6 Andre tilskudd ,- 7 Sum ,- Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen- tiltak for barn og unge Kommuneplanen- folkehelseperspektiv Delplan for folkehelse, friluftsliv, idrettsanlegg og kulturhus Økonomiske konsekvenser Det søkes om et tilskudd på ,- som dekkes over kulturbudsjettet. Utover dette vil det være behov for et mindre beløp til mellomfinansiering. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Lenangen skole søker i 2015 om spillemidler til klatrejungel ved skolen. Rådmannen ser positivt på at det etableres klatrejungel ved skolen. Fra tidligere er det klatrejungel i Furuflaten, men dette er et mindre anlegg. Lyngen kommune har tidligere gitt tilskudd på 25000,- til samtlige ballbinger som er bygd i kommunen. Rådmannen anbefaler at klatrejungelen behandles på samme måte. I tillegg søker skolen om at momskompensasjonen kan inngå som den del av finansieringa. Kommunen er bedt om å mellomfinansiere denne delen. Samme framgangsmåte ble brukt ved byggingen av ballbingene i Lyngen.

16 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/455-3 Arkiv: 223 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/15 Lyngen levekårsutvalg Tilskudd til utstyr til friidrettsanlegget, Jægervatn IL Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Levekårsutvalget bevilger kr ,- til støtte til innkjøp av materiell til friidrettsanlegget v/lenangen skole. Budsjettdekning: Belastes ansvar 2410 (kulturbudsjettet), tjeneste 3851 Rådmannens innstilling Levekårsutvalget bevilger kr ,- til støtte til innkjøp av materiell til friidrettsanlegget v/lenangen skole. Budsjettdekning: Belastes ansvar 2410 (kulturbudsjettet), tjeneste 3851

17 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Jægervatnet IL søkte i brev av 2.januar 2015 om kr ,- i kommunal støtte/del finansiering av nye madrasser til friidrettsanlegget ved Lenangen skole. Innkjøp av nye madrasser koster kr , og idrettslaget har søkt og fått tildelt kr ,- i tildeling fra Gjensidigestiftelsen. Madrassene vil brukes både av idrettslaget og av skolen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommunestyrevedtak 66/14. Støtte til aktiviteter. Økonomiske konsekvenser Potta til tildeling av tilskudd er i 2015 på kroner(kulturbudsjettet) Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Jægervatnet IL gjør en fantastisk jobb for barn og unge i Lyngen, spesielt innenfor friidrettsmiljøet. Klubben har mange skolerte trenere, og aktiviserer de fleste barn og unge i Lenangen- området, samt enkelte barn og unge fra andre områder Laget høster medaljer både i lokale, regionale og nasjonale stevner. Det å gå til innkjøp av nye madrasser er et svært kostbart tiltak for en liten klubb. I 2015 disponerer Levekår en pott bestående av øremerka midler tildelt i budsjettvedtaket, samt fra tildeligere budsjettvedtak som er tiltenkt støtte til kulturaktiviteter, lag- og foreninger. Rådmannen tilrår at Jægervatnet IL får et kommunalt tilskudd på kr ,- fra denne potten.

18 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/823-1 Arkiv: 223 Saksbehandler: Jann-Sigurd Sivertsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/15 Lyngen levekårsutvalg Søknad om tilskudd til utgivelse av Turbok for Nord-Troms Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: Forslag fra levekårsutvalget: Bokprosjektet Turbok for Nord Troms støttes med kr ,- i tilskudd samt kjøp av 20 bøker. Det ble votert over rådmannens innstilling til vedtak og forslaget fra levekårsutvalget. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer sitt eget vedtak. Enst Vedtak: Bokprosjektet Turbok for Nord Troms støttes med kr ,- i tilskudd samt kjøp av 20 bøker. Rådmannens innstilling: 1. Bokprosjektet Turbok for Nord-Troms innvilges et tilskudd på kr Kjøp av min. 25 stk bøker avslås. Budsjettdekning:

19 Tilskuddet belastes årsbudsjett 2015, ansvar 2410, Tilskudd til kultur, lag og foreninger. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Jan R. Olsen søker om kommunalt tilskudd til utgivelse av en Turbok for Nord-Troms. Hver av de 6 kommunene i Nord-Troms søkes om et tilskudd på kr I tillegg søkes det om at hver kommune kjøper inn minimum 25 stk bøker til fullpris kr 399 pr. bok, totalt min. kr I søknaden skriver han at boka vil beskrive 15 turer i Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Turene vil beskrives med flybilder, turbilder og kart, samt beskrivelse av rutene. Dette vil være fotturer som kan gjøres i sommerhalvåret, og turene vil ha varierende vanskelighetsgrad, men ingen ekstremturer. Det skal være noe for alle, både korte og lange turer, og enkle og litt mer utfordrende turer. Ca. anslag kostnader for bokprosjektet er: Trykking kr flyturer kr Gåing av turene/kjøreutgifter/kost, etc. kr Produksjon av boka kr Utgifter til utstyr kr Totalt kr Skjervøy, Storfjord og Kåfjord har hver innvilget det omsøkte beløp på kr Men ingen av disse kommunene har gjort vedtak om kjøp av bøker. Nordreisa og Kvænangen skal behandle saken, sannsynligvis i februar d.å. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Kr 27500,- belastes posten Tilskudd til kultur, lag og foreninger. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Levekårsutvalget disponerer ca kr til støtte av kulturtiltak. I Lyngen kommune satses det nå for fullt på merking av turløyper og skilting i forbindelse med disse. I så måte vil turboka være et fint supplement til denne satsinga, både for turister og fastboende. Selv om boka vil gi et begrenset turutvalg fra Lyngen, vil den nok med bl.a. sitt billedmateriale være med på å lokke flere av kommunens innbyggere ut i Lyngens vakre natur.

20 Det er et godt folkehelsetiltak. I tillegg vil den nok på en fin måte presentere Lyngens natur og turmuligheter overfor turister og andre besøkende. På bakgrunn av at det er disponible midler for å støtte et slikt prosjekt, samt at Storfjord, Kåfjord og Skjervøy har gitt sin støtte, tilrådes det at Lyngen kommune støtter bokprosjektet, som omsøkt, med kr Det tilrådes ikke at man binder seg til kjøp av min. 25 stk. bøker. Også dette i tråd med vedtakene som er fattet i de 3 andre kommunene.

21 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/199-2 Arkiv: 005 Saksbehandler: Inger-Helene Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/15 Lyngen levekårsutvalg Barfot media - søknad om bruk av kommunevåpen Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Søknaden fra Barfot media om bruk av kommunevåpenet til pathtags avslås. Rådmannens innstilling Søknaden fra Barfot media om bruk av kommunevåpenet til pathtags avslås. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Barfot media søker i epost av om å få bruke Lyngen kommunes kommunevåpen i produksjon av pathtags. Pathtags er en liten mynt på størrelse med en norsk tikroning. I tillegg til å ha kommunevåpenet på den ene siden, vil den ha en kode på baksiden som gjør at samlere kan registrere mynten på internett.

22 Barfor media opplyser at pathtags er ett samleobjekt som vokser stort på verdensbasis. Målet med prosjektet er å lage panttags med alle Norges kommunevåpen. Det tas sikte på salg på ett utsalgssted i hver kommune. Lyngen kommunestyre vedtok i 1990 i sak 54/90 forskrifter for bruk av kommunevåpen. Pkt 2 inneholder flg generelle bestemmelse om bruk: «Som hovedregel kan våpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon. Bruk av våpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt, uten særskilt tillatelse. Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet.» Lyngen kommunes våpen er fastsatt ved Kongelig Resolusjon den I kommunens arbeids- og delegasjonsreglement står det ikke hvem som skal avgjøre slike søknader. Dette er heller ikke nevnt i forskriften. Kulturstyre og oppvekst- og kulturutvalget har tidligere behandlet lignede saker og i tråd med dette legges saken frem for levekårsutvalget. Det har vært en del usikkerhet om bruken av kommunevåpen og noen konflikter i Norge. Derfor har KS vedtatt en veileder til normalreglene/-forskriften. Det siteres fra kap 2.2 som omhandler bla rettigheter : «Mer betenkelig er det å tillate at våpenet blir brukt av private i kommersiell sammenheng, blant annet i markedsføring og reklame. Skulle fylkeskommunen og kommunen ønske å gi slike tillatelser til enkelte private, må de vurdere om det vil være forenlig med prinsippet om likebehandling i offentlig forvaltning. Det skal ikke skje usaklig forskjellsbehandling. Hvis da alle som ber om det skal få tillatelse, vil det svekke våpenets funksjon som et særlig kjennetegn for offentlig myndighetsutøvelse. Tradisjonelt har private fått lov å bruke kommunevåpen på suvenirer, postkort og lignende. I disse tilfellene bør måten våpenet plasseres på, klart vise at det er dekorasjon og ikke et tegn på at der er fylkeskommune eller kommunen som selv står for disse varene. Når private får bruke kommunevåpen, kan det komme til å gi et inntrykk av at kommunen eller fylkeskommunen står bak... Folk kan da misforstå og tro at kommunen eller fylkeskommunen garanterer for kvalitet, sikkerhet og pålitelighet. Skulle det oppstå feil og skader i slike tilfeller, kan kommune og fylkeskommune risikere skap kritikk og kanskje kan de også oppleve å få søksmål mot seg. Hvis private skal få tillatelse til en bruk av kommunevåpen og flagg, kan fylkeskommune eller kommunen sette sakelige vilkår for å gi tillatelse» Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Kommunevåpenet er kommunens eiendom og kan ikke brukes av andre uten særskilt tillatelse. Rådmannen viser til at kommunen har prøvd å utøve en restriktiv linje mht bruk av kommunevåpenet. Det vises videre til KS tolkninger og rådmannen går derfor inn for at søknaden avslås.