Hjelp til rett? En evaluering av ordningen med fri rettshjelp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelp til rett? En evaluering av ordningen med fri rettshjelp"

Transkript

1

2

3 Heidi Gautun Hjelp til rett? En evaluering av ordningen med fri rettshjelp Fafo-rapport 219

4 Forskningsstiftelsen Fafo 1997 ISBN Omslag: Agneta Kolstad Omslagsfoto: Agneta Kolstad Trykk: Falch Hurtigtrykk

5 Innhold Forord Sammendrag... 7 Kapittel 1 Innledning Kort om rettshjelpordningen Nærmere om problemstillingene Rapportens oppbygging Kapittel 2 Fri rettshjelpsordningens framvekst og regelverk Lov om fri rettshjelp, Oppsummering Kapittel 3 En sammenligning av rettshjelptilbudet i Norge, Sverige, Finland og Danmark Inntektsgrensene Egenandel Sa sområder som dekkes av rettshjelpordningene Revisjoner i de nordiske rettshjelpordningene Organisering Oppsummering Kapittel 4 Rettshjelpsbehovet i befolkningen Aksjonsforskningsprosjektene, Rettshjelp -71, Tromsø-undersøkelsen og Ullersmo-undersøkelsen Oslo- og Akershusundersøkelsen Et mindre udekket rettshjelpbehov i Årsakene til de udekkede rettshjelpbehovene Oppsummering Kapittel 5 De økonomiske grensene for fri rettshjelp Andel av befolkningen som gikk inn under inntekts- og formuesgrensene på 1980 og 1990-tallet Sammenhengen mellom heving av 3

6 inntektsgrensene og hjelp til flere Innføring av obligatorisk egenandel Streng behovsprøving og hjelp til utsatte grupper Oppsummering Kapittel 6 Innføring av merverdi på advokattjenester Avgiftsplikt på alle tjenester Avgiftsplikt på advokattjenester Merverdiavgift på advokattjenester i andre europeiske land Oppsummering Kapittel 7 Advokatenes erfaring med og vurdering av rettshjelpordningen Et flertall av advokatene oppgir å ha god kjennskap tilordningen Negativ vurdering av ordningen med fri rettshjelp Advokater som jobber med og som ikke jobber med fri rettshjelp ,4 Trekkved rettshjelpordningen oppgis ikke som hovedårsak til at advokater ikke jobber med frirettshjelp Advokater som tar fri rettshjelpsaker Tidsp ress Oppsummering Kapittel 8 Befolkningens kjennskap til og vurdering av ordningen Kjennskap til ordningen Vurdering av ordningen Oppsummering Kapittel 9 Konklusjoner og diskusjon Referanser Vedlegg Vedlegg Vedlegg

7 Forord Den offentlige rettshjelpen, som er regulert gjennom lov om fri rettshjelp, har nå virket i 16 år. Den Norske Advokatforeningen har bedt Fafo om å evaluere ordningen og beskrive hvordan den har utviklet seg fra 1981 og fram til i dag. I rapporten belyses ordningen gjennom offentlige utredninger og tidligere gjennomførte undersøkelser og studier. I tillegg analyseres data fra tre ulike kilder. For det første har vi benyttet data fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesundersøkelser, for å vise hvor stor andel av befolkningen som har kommet inn under de økonomiske grensene for ordningen i de årene loven har virket. For det andre har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmer av Den Norske Advokatforening, der advokatenes vurderinger av ordningen med fri rettshjelp kartlegges. Den tredje kilden er en intervjuundersøkelse i den norske befolkningen, hvor 1000 personer svarte på spørsmål om kjennskap til og vurdering av ordningen. Jon Epland fra SSB har beregnet hvor stor andel hushold i befolkningen som kommer inn under de økonomiske grensene for rettshjelpordningen. Kirsten Hansen (SSB) har beregnet hvor stor andel av befolkningen som kommer inn under de nye økonomiske grensene for ordningen på framskrevne data. Takk til begge to. Jeg vil også takke Advokatforeningen for å ha sendt ut spørreskjemaer til 3823 advokater, samt purrebrev. Opinion AlS ved Johnny Mostraum skal ha takk for å redigert, programmert, skannet spørreskjemaet og tilrettelagt dataene fra Advokatundersøkelsen. Opinion AlS gjennomførte også telefonintervjuundersøkelsen i befolkningen, og Arild Steen og Geir Vinsand skal ha takk for et godt samarbeid. Mange personer har lest (deler av) rapporten og kommentert spørreskjemaene. Jeg vil takke referansegruppen, sammensatt av Arild Humlen, Nina Reiersen, Knut Boehlke og informasjonssjef i Advokatforeningen Arvid Jacobsen for nyttige innspill og kommentarer underveis i arbeidet. Generalsekretær i Advokatforeningen, Ketil A. Stene, advokat Eivind Bryne, Ivar Lødemel (Fafo), Tone Fløtten (Fafo), Eivind Falkum (Fafo) og Jon Erik Finnvold (SSB) takkes for kommentarer og gode råd underveis i arbeidet. Jon T. Johnsen, Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, takkes for sine kritiske merknader til det første rapportutkastet. Jeg vil for øvrig presisere at alle framstillinger, tolkninger og vurderinger står helt og holdent for forfatterens regning. Til slutt takk til publikasjonsavdelingen, ved Agneta Kolstad, Premraj Sivasamy og Tonje Houg, for ferdigstilling av rapporten. Oslo, Mai 1997 Heidi Gautun 5

8 6

9 Sammendrag I 1981 fikk Norge en egen rettshjelplov som regulerer tilbudet om offentlig rettshjelp både utenfor rettergang (fritt rettsråd) og rettshjelp i forbindelse med saker for domstolene (fri sakførsel).! Hovedhensikten med rettshjelploven er å hindre at personer lider rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Rettshjelpordningen har gjentatte ganger blitt utsatt for kritikk både fra advokater, forskere og politikere. Advokatforeningen har derfor tatt initiativ for å ra evaluert ordningen. Hensikten med evalueringen er å undersøke hvordan rettshjelpordningen fungerer i dag, samt beskrive hvordan den har utviklet seg i de 16 årene loven har virket. Ordningen belyses gjennom offentlige utredninger, gjennomgang av tidligere undersøkelser, og analyser av data fra tre ulike kilder. For det første data fra SSBs inntekts- og formuesundersøkelser, dernest en undersøkelse som ble gjennomføn blant advokatene i Den tredje kilden er en intervju-undersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen. Rettshjelp i Norden I Finland, Sverige og Danmark dekkes større deler av befolkningen av et rettshjelptilbud enn i Norge. Rettshjelpordningene i de andre nordiske landene omfatter også flere sakstyper enn den norske ordningen. Det må imidlertid bemerkes at Sverige nå er i ferd med å stramme inn sin rettshjelpsordning. I alle de fire nordiske landene ytes offentlig rettshjelp både gjennom privatpraktiserende advokater og offentlige advokatkontorer. Norge har gått lengst i å yte offentlig rettshjelp gjennom privatpraktiserende advokater. Finland har gått lengst i å tilby offentlig rettshjelp gjennom offentlige rettshjelpkontorer Oohnsen 1994b). Inntektsgrenser Andelen av befolkningen som kommer inn under de økonomiske grensene for ordningen med fri rettshjelp i Norge har blitt redusert i de årene rettshjelploven har virket. I 1982 gikk 25 prosent av landets husholdninger inn under de økonomiske grensene for ordningen. Analysene av inntekts- og formuesdata fra SSB viste at i 1 Lov om fri rettshjelp omfatter ikke oppnevnelse av offentlig forsvarer i straffesaker. Det er straffelovgivningen som regulerer den juridiske bistanden som gis i straffesaker. 7

10 1984 var andelen 24 prosent, og i 1987 var andel av hushold som gikk inn under de økonomiske grensene redusert til 14 prosent. I 1992 ble inntektsgrensen hevet, men bare med kroner 5000, og andel hushold som kom inn under de økonomiske grensene var i 1994 fortsatt 14 prosent. Det er først og fremst enslige og enslige forsørgere som faller inn under inntekts- og formuesgrensene. Par og barnefamilier faller stort sett utenfor. Fra og med ble reglene om inntektsgrenser forenklet, slik at bare en inntektsgrense gjelder, bruttoinntekt. Bruttoinntektsgrensen er hevet fra kroner , til kroner for enslige, kroner for par, kroner for aleneforsørgere og ektepar med barn. Ut fra framskrevne inntekts- og formuesdata er det beregnet at 20 prosent av husholdene faller inn under ordningen. Endringene fra og med har ikke ført til at rettshjelpordningen omfatter en like stor andel av befolkningen som da loven kom på begynnelsen av åttitallet. Det er også innført en obligatorisk egenandel fra på kroner 300, samt en tilleggsandel som er inntektsavhengig. De gruppene som får fri rettshjelp uten behovsprøving skal fremdeles være helt fritatt fra å betale egenandel. 2 Tidligere ble de med lavest inntekt fritatt fra å betale egenandel, og stadig flere ble i praksis fritatt for egenandelen. Saksområder Da rettshjelploven kom i 1981 var det mulig å få rettshjelp til problemer uavhengig av saksområde. På midten av åttitallet ble saksområdene for hva det kunne ytes rettshjelp til strammet inn. Det ble i loven skilt mellom prioriterte og uprioriterte saksområder. De prioriterte er nå positivt nevnt i loven, og i disse skal det innvilges fri rettshjelp dersom det er nødvendig med advokatbistand og det er rimelig at det offentlige betaler for bistanden. Som hovedregel skal det ikke innvilges fri rettshjelp til saker innen uprioriterte saksområder. På midten av nittitallet ble saksområdene for ordningen ytterligere snevret inn. Innsnevringen av saksområdene har endret hvilke klienter og saker advokatene kan påta seg under rettshjelpordningen. Viktige saksområder som er unntatt fra ordningen er blant annet saker mot helsevesenet og sosialetaten, samt saker innsatte ønsker å reise mot fengselsvesenet. 2 Uten behovsprøving ytes fri rettshjelp fra det offentlige til siktet og tiltalt i straffesaker, til fornærmede i sedelighetssaker, til visse spørsmål om opphold i riket, til mishandlede kvinner i særskilte saker, til voldsofre ved erstatningssøksmål mot skadevolder, eller til å få kravet fremmet i straffesak mot skadevolder, i saker for fylkesnemnda for sosiale saker og for kontrollkommisjonen etter lov om psykisk helsevern, til vernepliktige under førstegangstj e neste, i familie-,personskade-,trygde- og husleiesaker, i militærnektersaker, i saker om overprøving av administrative vedtak om frihetsta p og andre tvangsinngrep og i saker om umyndiggjøring 8

11 Merverdiavgift Det planlegges å innføre en generell merverdiavgift på tjenester i Norge. Dersom denne reformen blir iverksatt, og det ikke gis dispensasjon for advokattjenester, vil dette ha konsekvenser fo r både advokattjenestene til befolkningen generelt og rettshjelpordningen spesielt. Den effekten man umiddelbart kan tenke seg at reformen vil ha, er at advokattjenester blir dyrere for forbruker. For å dekke inn merverdiavgiften må advokaten forhøye sitt salær. Videre er det verdt å merke seg at det vil bli en forskjell mellom person- og bedriftsmarkedet. For bedriftskunder er merverdiavgift generelt fradragsberettiget, og vil også være det for en eventuell avgift på advokattjenester. I utgangspunktet er det ikke signalisert noen form for fradrags berettigelse for privatkunder. Dersom merverdiavgiften fører til at advokattjenestene blir dyrere, er en sannsynlig effekt at etterspørselen etter slike tjenester vil synke i personmarkedet, og da særlig blant de minst ressurssterke i dette markedet. En alternativ konsekvens av innføringen av merverdiavgift, er at advokaten selv må dekke inn hele eller deler av kostnaden. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom konkurransen mellom advokater øker, blant annet som en følge av økende antall utdannede jurister. En slik utvikling kan igjen fø re til at advokaters tilbud vris fra personmarkedet mot det mer ressurssterke bedriftsmarkedet. Fradragsretten på merverdiavgiften medfører at bedriftene ikke vil være like prisømfintlig som privatkundene, og dette markedet vil derfor være mer lukrativt. En slik vridning fra privat- til bedriftsmarkedet vil trolig medføre at tilgjengeligheten (og muligens kvaliteten) på advokattjenester for privatbetalende kunder blir forverret. I denne sammenheng er det for øvrig verdt å merke seg at det allerede i dag er inntektsforskjeller mellom advokater som jobber med privatpersoner og de som jobber med forretningsjuss. Til tross for dette er det mange som velger å jobbe for privatpersoner. Det er imidlertid et åpent spørsmål hva som vil skje dersom forskjellene i lønnsomhet i disse to markedene blir ytterligere forsterket. Når det gjelder rettshjelpordningen spesielt, er det ikke umiddelbart gitt at innføring av merverdiavgift forringer ordningen. Dette vil først og fremst være avhengig av om staten griper inn og kompenserer for merverdiavgiften i fri rettshjelpsaker, for eksempel ved å øke tilskuddet til ordningen, eller ved å lage et avgiftsfritak fo r fri rettshjelp. Advokatundersøkelsen En undersøkelse om ordningen med fri rettshjelp ble gjennomført blant alle aktive medlemmerav Advokatforeningen i oktober I spørreskjemaundersøkelsen ble advokatenes erfaringer med og vurdering av ordningen undersøkt. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 53. Det er høyst sannsynlig at det først og fremst er 9

12 advokater som ikke jobber med fri rettshjelp, som har latt være å svare på undersøkelsen. Et flertall av advokatene som har svart på undersøkelsen oppgir at de har god kjennskap til ordningen med fri rettshjelp. Et flertall av advokatene er også kritiske til dagens rettshjelpsordning. De fleste mener ordningen omfatter for få saksfelt, og at inntektsgrensene ikke er riktig plassert. Bare tre av ti advokater mener at ordningen er oversiktlig og enkel å sette seg inn i. Over halvparten av advokatene som deltok i undersøkelsen, har tatt fri rettshjelpsaker i løpet av det siste året. Ut fra våre data ser det ut til at det er en overvekt av kvinner, advokater i alderen år og advokater ansatt i små advokatfirmaer som jobber med fri rettshjelp. Advokatene i Oslo skiller seg sterkt fra advokater som er bosatt andre steder i landet ved i liten grad å jobbe med fri rettshjelp. I følge advokatene er det ikke først og fremst trekk ved rettshjelpordningen som er hovedårsaken til at de ikke tar fri rettshjelpsaker. Omtrent halvparten av advokatene oppgir at sakene er utenfor deres interessefelt. Tre av ti advokater som ikke tar rettshjelpsaker oppgir at dette har å gjøre med selve ordningen. De fleste av disse sier sakene er for dårlig betalt, dernest at det gis for liten tid til hver enkelt sak til å gjøre en skikkelig jobb. En av ti sier det er for komplisert å hente inn salær. En av ti sier også det er for tidkrevende å sette seg inn i ordningen. I undersøkelsen er advokater som har jobbet med fri rettshjelp siste året stilt flere spørsmål om, og eventuelt hvordan stykkprissatsen påvirker deres arbeid. Et stort flertall oppgir at de vanligvis bruker flere timer enn hva som er angitt i stykkprissatsen. Så godt som alle oppgir også at de jobber gratis når tiden ikke strekker til. Omtrent halvparten svarer at de sjelden eller aldri har tilstrekkelig med tid til å gjøre en god nok jobb. Mange sier at de må begrense tiden de bruker på saken fordi den tilmålte tiden er for kort. Nesten halvparten av advokatene oppgir å ha avvist saker fordi de vet at tiden som er angitt i stykkprissatsen ikke vil strekke til. Dette indikerer at advokatene siler saker, og avstår fra å ta fri rettshjelpsaker som er kompliserte og tidkrevende. Befolkningens kunnskap om fri rettshjelp En representativ intervjuundersøkelse over telefon av 1000 voksne personer i 1996 viser at et stort flertall av befolkningen har hørt om ordningen med fri rettshjelp (80%). Til tross for at de fleste vet at rettshjelpordningen eksisterer, er det få som kan gjøre rede for den. Mange svarer at de ikke kan vurdere om ordningen er bra eller dårlig. Kjennskap til ordningen er mest utbredt blant de med høy inntekt og høy utdanning. De med lav inntekt, lite skolegang, innbyggere i Nord-Norge, unge voksne og eldre oppgir i minst grad at de kjenner til ordningen. Det er ikke mulig 10

13 å skille ut personer som kommer inn under de økonomiske grensene for ordningen i undersøkelsen. Undersøkelsen indikerer likevel at det er de gruppene som man er mest bekymret for om rar ivaretatt sine rettshjelpsbehov som i minst grad kjenner til rettshjelpordningen. 11

14 12

15 Kapittel 1 Innledning Norge har som de fleste andre land en offentlig rettshjelpordning. En egen rettshjelplov ble vedtatt i 1980 og har virket siden Rettshjelpordningen har gjentatte ganger blitt utsatt fo r kritikk både fra advokater, fo rskere og politikere. l Advokatforeningen ønsker å sette søkelyset på ordningen og har derfor tatt initiativ fo r å få denne evaluert. Hovedhensikten er å undersøke hvordan ordningen fungerer i dag, samt beskrive hvordan den har utviklet seg i de 16 årene loven har virket. Ordningen belyses gj ennom offentlige utredninger og tidligere gj ennomførte undersøkelser og studier. De empiriske analysene henter i hovedsak data fra tre ulike kilder. Disse er for det første data fra SSBs inntekts- og formuesundersøkelser. Dette materialet gj ør det mulig å vise hvor stor andel av befolkningen som kommer inn under de økonomiske grensene for ordningen i de årene lov om fri rettshjelp har virket. Den andre kilden er en spørreskjemaundersøkelse som ble utført blant medlemmer i Den Norske Advokatforening. Advokatene gir i undersøkelsen utrykk for sine erfaringer med og vurderinger av ordningen med fri rettshjelp. Den tredje datakilden er en intervjuundersøkelse av den voksne befolkningen høsten I telefonintervj uene svarer 1000 tilfeldig valgte personer på spørsmål om kjennskap til og vurdering av rettshjelpordningen. I rapporten vil vi særlig fokusere på følgende problemstillinger. Hvor omfattende er den norske rettshjelpen sammenlignet med ordninger i andre nordiske land? Hvor omfattende er det udekkede rettshjelpbehovet i befolkningen? Hvem har tilgang til rettshjelp gjennom rettshjelpordriingen, og hvordan har dette endret seg over tid? Hvordan vurderer advokatene ordningen med fri rettshjelp? Hvilket kjennskap har befolkningen til rettshjelpordningen? l Jf. Høring om de offentlige rettshjelpordningene i Stortinget 5. sept. 1996, hvor blant annet Advokatforeningens formann Bjørg Ven, stortingspolitiker Lisbeth Holand (SV) og professor Jon T. Johnsen kritiserte rettshjelpordningen. Rettshjelpordningen ble blant annet kritisert for å ha for lave innte ktsg renser og omfatte for få saksområder. Beslutningen om å innføre en obligatorisk egenandel fra og med ble også kritisert. 13

16 1.1 Kort om rettshjelpordningen I følge loven. kan det gis offentlig rettshjelp i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Rettshjelploven skiller altså mellom støtte i og utenfor rettergang. Fri rettshjelp i saker for de alminnelige domstolene (unntatt forliksrådet), særdomstolene og visse forvaltningsorganer, gis som fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Både fylkesmannen, domstolene og enkelte forvaltningsorganer kan innvilge fri sakførsel. Kjernen i ytelsen er selve salæret til prosessfullmektig, gebyrer og sideutgifter (Justis- og politidepartementet 1996). Fri rettshjelp er, med visse unntak, begrenset til å gjelde enkeltpersoner som kommer inn under fastsatte økonomiske grenser for ordningen. Saksområder det er mulig å få juridisk bistand til er også begrenset. Fri rettshjelp i form av fritt rettsråd og fri sakførsel kan ytes av privatpraktiserende advokater eller offentlige advokatkontorer. Fritt retts råd kan også gis av en.kelte srudentrettshjelptiltak. Justisog politidepartementet kan også i enkelttilfeller samtykke i at fri rettshjelp gis av andre enn advokater. Den som har juridisk embetseksamen, men ikke advokatbevilling kan Utøve rettshjelpvirksomhet utenfor rettergang (Justis- og politidepartementet 1996). I 1995 var de totale utgiftene til fri sakførsel om lag 96,5 millioner kroner og til fritt rettsråd om lag 75,7 millioner kroner (St. prp. nr. 1. ( )). Det føres ikke statistikk over antallet fri sakførselsaker, men i 1995 var det totale antall fritt rettsrådsaker I all hovedsak dreide det seg om barnefordelings-, samværsrett-, fellesskifte-,ekteskaps- og fremmedsaker.2 Lov om fri rettshjelp omfatter ikke oppnevnelse av offentlig forsvarer i straffesaker. Det er straffelovgivningen som lovregulerer den juridiske bistand som gis i straffesaker. Fri rettshjelp ble betalt helt eller delvis av staten fram til Fra 1981 til 1997 var det mulig å pålegge klientene å betale en egenandel, men de med lavest inntekt var fritatt. Fra og med er det innført en obligatorisk egenandel på 300 kroner for alle som omfattes av ordningen, samt en tilleggsandel som er inntekrsavhengig. Alle praktiserende advokater kan som nevnt gi fri rettshjelp. I tillegg yter to offentlige rettshjelpkontorer og srudentrettshjelpen i tre norske byer rettshjelp (Justisog politidepartementet 1996). Kontoret for fri rettshjelp i Oslo administreres av Oslo kommune, men staten dekker det vesentligste av utgiftene. Rettshjelpskontoret bistår personer fra Oslo og Akershus og gir om lag 7500 konsultasjoner i året.3 Klienter fra Oslo og Akershus kan velge om de vil benytte privatpraktiserende advokater eller kontoret for fri rettshjelp både når det gjelder fri sakførsel og fritt rettsråd. Rettshjelpkontoret i indre Finnmark tilbyr rettshjelp til innbyggere i 20versikten over fritt rettsrådsaker er vist i kapittel 7. 3 Kilde: Kontoret for fri rettshjelp i Oslo. 14

17 Karasjok, Kautokeino, Tana og Nesseby kommune. Kontoret drives av to statlig ansatte jurister som har kjennskap til samisk språk. Rettshjelpkontoret i indre Finnmark yter rådgivning innen alle saksfelt. Gjennom Juss-Buss, JURK Quridisk rådgivning for kvinner), Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge, yter studenter støtte thalle privatpersoner. Studentrettshjelpen gir primært bistand innenfor saksfelt som er av stor velferdsmessig betydning for den enkelte. I denne rapporten er hovedfokuset rettet mot ordningen med fri rettshjelp, men rettshjelpsystemet i Norge omfatter mer enn lov om fri rettshjelp. Den offentlige forvaltning er pålagt en veiledningsplikt gjennom forvaltningsloven, og sosialkontorene er pålagt en mer omfattende veiledningsplikt. I tillegg har Forbrukerrådet bygget ut en omfattende rettshjelpvirksomhet for forbrukerspørsmål, og organisasjonene (som for eksempel bilorganisasjoner) driver visse typer rettshjelpvirksomhet Qohnsen 1987). Offentlig rettshjelp er fra 1995 subsidiær i forhold til privaterettshjelpforsikringer som dekker tilfeller som også omfattes av rettshjelploven Qustis- og politidepartementet 1996). Dette innebærer at det ikke gis fri rettshjelp dersom søkeren har rettshjelpforsikring som helt eller delvis dekker utgiftene til juridisk bistand. Regelen gjelder i de tilfeller der det faktisk har vært tegnet en forsikring som dekker det aktuelle saksområdet.. Offentlig rettshjelp kan også avslås i tilfeller der søkeren ikke har tegnet forsikring, men opplagt burde ha tegnet forsikring. Rettshjelpforsikring er knyttet til villaeier, hjem, motorvogn, landbruk, lystbåt og hytte. Det ytes oftest bistand til rettshjelp gjennom hjemforsikring. I 1995 ble det ytt bistand til 8087 hjemforsikringssaker.4 I følge Norges Forsikringsforbund har det vært en sterk vekst i samlet antall rettshjelpforsikringssaker i de senere år. For å avhjelpe rettshjelpbehovet er det også opprettet advokatvakter i regi av Advokatforeningen. Dette er turnusordninger hvor advokater gir gratis juridisk bistand til både privatpersoner og næringsdrivende.5 Advokatvaktene i Norge mottar ikke offentlig støtte. Siden 1989 har Advokatforeningens kretser opprettet 31 advokatvakter som er spredt over hele landet i byer og tettsteder. Advokatvaktene tilbyr inntil en halv times gratis konsultasjon. Alle kan fl hjelp uansett inntekt og saksområde. I løpet av konsultasjonen rar personen hjelp av advokat til å avklare om han eller hun har et juridisk problem. Dersom det er nødvendig flr vedkommende enkle råd, eller blir henvist til advokat eller til andre instanser. I Oslo deltar til sammen 277 advokater i advokatvaktordningen.6 For å bedre advokattilgjengeligheten er også alle medlemmene i Advokatforeningen henstilt om å gi en halvtimes 4 Kilde: Norges Forsikringsforbund. 5 Kilde: Den Norske Advokatforeningen. 6 Kilde: Den Norske Advokatforeningen. 15

18 førstegangskonsultasjon til en fast pris på kroner 410, tilsvarende en prosent av folketrygdens grunnbeløp. Rettshjelploven av 1981 er en videreføring av rettshjelpordninger som har eksistert i lang tid for svake grupper i samfunnet. For å forstå bakgrunnen og hensikten med loven vil ordningens framvekst i denne rapporten bli skissert ved hjelp aven foreliggende historisk presentasjon (Johnsen 1987). Ordningens utformingog endringer i årene 1981 til 1997, vil bli beskrevet med utgangspunkt i loven og tilhørende forskrifter. 1.2 Nærmere om problemstillingene Rettshjelptilbudet i Norge sammenlignet med andre land i Norden Norge er på grunn av oljeinntektene et rikt land. Andre vestlige og nordiske land er i en mer presset situasjon, og er i større grad tvunget til å begrense statens utgifter. Sammenlignet med andre nordiske land er Norge i en overskuddssituasjon, og et interessant spørsmål er hvor omfattende den norske rettshjelpen er sammenlignet med ordninger i andre nordiske land. Offentlig rettshjelp ytes både gjennom privatpraktiserende advokater og offentlige advokatkontorer. De fleste land har utviklet en blandingsmodell, men det er store variasjoner i omfanget av rettshjelpen som gis gjennom offentlige kontorer og hjelpen som ytes av privatpraktiserende advokater. Hvordan er så balansen mellom offentlige rettshjelpskontorer og rettshjelp som ytes gjennom privatpraktiserende advokater i Norge sammenlignet med andre land i Norden? For å svare på disse spørsmålene vil vi korr oppsummere en foreliggende komparativ studie av offentlig rettshjelp i Norge, Finland og Sverige, med data fra 1990 til I studien er organiseringen av rettshjelptilbudet, ressursinnsats, tilgjengelighet, dekningsgrad og bruk av offentlig rettshjelp sammenlignet (Johnsen 1994b). Ny informasjon fra disse landene, samt en oversikt over offentlig rettshjelp i Danmark, trekkes også inn i analysen. Er det et udekket rettshjelpbehov? Vi er også interessert i å avklare om det er et udekket rettshjelpbehov i befolkningen, som ikke fanges opp av det private eller det offentlige rettshjelptilbudet. Hvis så er tilfelle må årsaken til det udekkede rettshjelpbehovet avdekkes. Flere undersøkelser har kartlagt rettshjelpbehovet i befolkningen i Norge. Tre undersøkelser ble gjennomført på og 1980 tallet (Eskeland, Finne og Just 1973, Lid 1981, Johnsen 1987). En fjerde undersøkelse ble gjennomført i 1991 (Haugen og Vigerust 1991). Ved å presentere hovedfunnene i disse fire undersøkelsene gis en over- 16

19 sikt over omfanget av det udekkede behovet i befolkningen, samt endringer over tid. Hva er de økonomiske vilkårene for rettshjelpordningen? Rettshjelpordningen har blitt kritisert for at stadig færre kommer inn under inntektsog formuesgrensene. Det sies at ordningen har utviklet seg til kun å være et tilbud for de aller fattigste i samfunnet (Johnsen 1987). Offentlig rettshjelp er en selektiv velferdsordning, ikke en universell velferdsordning som gjelder alle innbyggerne i landet. Det har både i tiden før loven ble vedtatt og i de årene loven har virket, vært politisk uenighet om ordningen skal være rettet mot lavinntektsgrupper eller om ordningen også skal omfatte andre grupper i befolkningen som undersøkelser har vist ikke har råd til å betale advokatutgifter (Johnsen 1987). Sentrale myndigheter har gitt uttrykk for at det er et problem at så få, og stadig færre kommer inn under de økonomiske grensene for ordningen. I offentlige dokumenter sies det at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke skal være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. «Det er bred politisk enighet om at ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne.(... )Departementet legger til grunn at den økonomiske behovsprøvingen i dag er for restriktiv. Departementet tar derfor sikte på å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp slik at flere enn i dag kan omfattes av ordningen» (Ot. prp. nr. 2. ( ) side 5). Ved å analysere inntekts- og formuesdata fra SSB, dokumenteres andelen av befolkningen som falt inn under de økonomiske grensene for rettshjelpordningen i 1984, 19870gi Fra og med ble ordningen forenklet slik at bare en inntektsgrense, med utgangspunkt i bruttoinntekt, gjelder. Bruttoinntektsgrensen ble hevet for at ordningen skulle omfatte flere. Et sentralt spørsmål er om hevingen av bruttoinntektsgrensen vil føre til at en like stor andel av befolkningen kommer inn under ordningen, som da loven ble vedtatt i Andelen av befolkningen som kommer inn under de nye økonomiske grensene er beregnet på framskrevne data. Fra ble det også innført en obligatorisk egenbetaling på kroner 300, uansett inntekt. Personer som har en bruttoinntekt på kroner skal i tillegg betale en tilleggsandel. Et aktuelt spørsmål er om innføringen av obligatorisk egenandel kan få uheldige konsekvenser for de gruppene som omfattes av ordningen, og spesielt for de med lavest inntekt. Hvilke problemer er det mulig å få rettshjelp til? Da lov om fri rettshjelp kom i 1981 var det mulig å få rettshjelp til juridiske problemer uavhengig av saksområde. Dette har imidlertid endret seg i løpet av de 17

20 årene loven har virket, og vi spør hvilke saksområder det i dag er mulig å fl rettshjelp til. Spørsmålet blir besvart ved å gjennomgå lov og tilhørende forskrifter i perioden 1981 til Kan merverdiavgift på advokattjenester føre til at flere ikke far dekket sine rettshjelpsbehov? Det planlegges å innføre en generell merverdiavgift på tjenester i Norge, også på advokattjenester. De fleste andre land i Vest-Europa har innført generell merverdiavgift på sine tjenester. Det pågår en debatt både i Norge og i andre land om advokattjenester er så spesielle at de bør bli fritatt for merverdiavgiften, eventuelt bli pålagt en redusert avgift (Terra 1996). Et mindretall av befolkningen har tilgang på fri rettshjelp. Et sentralt spørsmål er om merverdiavgift på advokattjenester vil gjøre det vanskeligere for andre deler av befolkningen å benytte seg av advokattjenester. Hvilke oppfatninger og erfaringer har advokatene med rettshjelpordningen? Høsten 1996 ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant alle aktive medlemmer av Advokatforeningen. Alle advokater, både advokater som gir eller har gitt juridisk bistand innenfor saker som omfattes av rettshjelpordningen, og advokater som ikke gir eller har gitt slik juridisk bistand, ble bedt om å svare på undersøkelsen om ordningen med fri rettshjelp. I undersøkelsen er advokatenes selvrapporterte erfaringer med og vurderinger av ordningen belyst. En av hensiktene med undersøkelsen er å undersøke hvilke advokater det er som tar, og som ikke tar slike saker. Det kan være flere grunner til at advokater ikke jobber med fri rettshjelp saker. Advokater som ikke påtar seg saker som kommer inn under rettshjelpordningen er spurt om hvorfor de ikke tar denne typen saker. Advokater som tat fri rettshjelpsaker svarer på noen flere spørsmål om erfaringer med ordningen enn advokater som gjør det. Hvor godt kjenner befolkningen ordningen, og hva mener de om den? Hvor mange har hørt om ordningen med fri rettshjelp? Hva mener befolkningen om rettshjelpordningen? Kjennskap til og vurdering av rettshjelpordningen er undersøkt gjennom en landsomfattende omnibusundersøkelse utført av Opinion august Et representativt utvalg på 1000 personer over 18 år ble intervjuet over telefon. I undersøkelsen blir svarpersonene spurt om de kjenner til ordningen med fri rettshjelp og hva de mener om den. 7 Opplysninger om undersøkelsen og spørreskjema er ved lagt i ved legg. 18

LOV 1980-06-13 nr 35: Lov om fri rettshjelp.

LOV 1980-06-13 nr 35: Lov om fri rettshjelp. LOV 1980-06-13 nr 35: Lov om fri rettshjelp. Kap. I. Alminnelige bestemmelser. 1. Hvilken bistand kan gis som fri rettshjelp. 2. Hvem kan gi fri rettshjelp. Advokaters plikt til å orientere om ordningen.

Detaljer

Fri rettshjelp. Forord

Fri rettshjelp. Forord Fri rettshjelp Forord Denne brosjyren er utarbeidet av Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, som er en uavhengig organisasjon drevet av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir gratis

Detaljer

Pilestredet 17, 0164 Oslo 90461041247. Fødselsnr. Skatteprosent Skattekommune. Org.nr./mva.-nr. Klientnr. Fakturanr. 975332446

Pilestredet 17, 0164 Oslo 90461041247. Fødselsnr. Skatteprosent Skattekommune. Org.nr./mva.-nr. Klientnr. Fakturanr. 975332446 Til (salærfastsettende myndighet) Felles skjema for salærberegning etter medgått tid og stykkpris. Arbeidsoppgave og salærfastsettelse Arbeidsoppgaven skal innleveres snarest mulig og senest innen 3 md.

Detaljer

Fødselsnr. Skatteprosent Skattekommune. Org.nr./mva.-nr. Klientnr. Fakturanr. Egenandel Beløp Dato for påbegynt og avsluttet arbeid

Fødselsnr. Skatteprosent Skattekommune. Org.nr./mva.-nr. Klientnr. Fakturanr. Egenandel Beløp Dato for påbegynt og avsluttet arbeid Til (salærfastsettende myndighet) Felles skjema for salærberegning etter medgått tid og stykkpris. Arbeidsoppgave og salærfastsettelse Arbeidsoppgaven skal innleveres snarest mulig og senest innen 3 md.

Detaljer

vedtak til lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m.

vedtak til lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. Besl. O. nr. 41 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 41 Jf. Innst. O. nr. 43 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) År 2005 den 1. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR 1. Oppdraget Vi bekrefter herved at vi har påtatt oss et oppdrag for Dem. Oppdraget går ut på bistand i forbindelse med... I forbindelse med oppdraget kan

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

RAPPORT 1998:12 EVALUERING AV ORDNINGEN MED FRI RETTSHJELP

RAPPORT 1998:12 EVALUERING AV ORDNINGEN MED FRI RETTSHJELP RAPPORT 1998:12 EVALUERING AV ORDNINGEN MED FRI RETTSHJELP Forord På oppdrag fra Justisdepartementet, har Statskonsult foretatt en evaluering av ordningen med fri rettshjelp. Hensikten har vært å kartlegge

Detaljer

(/file/thumb/file/3/ 330892&width=670&height=502&zwidth=670&zheight=502&x=337&y=253.jp

(/file/thumb/file/3/ 330892&width=670&height=502&zwidth=670&zheight=502&x=337&y=253.jp Fri rettshjelp Publisert 2013-02-22 16:33 (/file/thumb/file/3/ 330892&width=670&height=502&zwidth=670&zheight=502&x=337&y=253.jp Her finner du skjema for FRI RETTSHJELP. (http://www.signform.no/ dss/statlige-blanketter?view=form&id=714)

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester

Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester Arbeids- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2002/1307 Dato: 17. mars 2003 Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for

Detaljer

Til Arbeidsoppgave og salærfastsetting

Til Arbeidsoppgave og salærfastsetting Til Arbeidsoppgave og salærfastsetting domstol/ fylkesmann mv. Felles skjema for salærberegning etter medgått tid og stykkprissats. Del 1 Gjelder opplysninger om salærberettiget, klient og arbeidets art

Detaljer

Innst. S. nr. 181 (1999-2000)

Innst. S. nr. 181 (1999-2000) Innst. S. nr. 181 (1999-2000) Innstilling fra justiskomiteen om fri rettshjelp St.meld. nr. 25 (1999-2000) Til Stortinget 1. BAKGRUNN 1.1 Sammendrag Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999)

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

å vite om husleieloven: Vi er uenige hvem kan hjelpe?

å vite om husleieloven: Vi er uenige hvem kan hjelpe? 13 Nyttig å vite om husleieloven: Vi er uenige hvem kan hjelpe? Disse kan HJELPE & Hvor kan jeg ta kontakt for å få råd og veiledning? Forbrukerrådet 815 58 200 (0,39 kr pr. min) www.forbrukerportalen.no

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1

Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1 Rundskriv Fylkesmennene Domstolene Advokatene m.fl. Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1 1 INNLEDNING... 4 2 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 2.1 LOVENS FORMÅL... 4 2.2 LOVENS SUBSIDIÆRE

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge Juridisk avdeling Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 dep 0030 Oslo Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Innledning Kristensen & Blehr Advokatfirma DA vil bestrebe seg på å ivareta klientens interesser på best mulig måte. Oppdrag vil bli utført

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Innst. O. nr. 43. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 91 (2003-2004)

Innst. O. nr. 43. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) Innst. O. nr. 43 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m.

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

FRI RETTSHJELP FOR NORDMENN I UTLANDET ETTER RETTSHJELPSLOVEN MED SÆRLIG FOKUS PÅ BARNEBORTFØRINGSSAKER

FRI RETTSHJELP FOR NORDMENN I UTLANDET ETTER RETTSHJELPSLOVEN MED SÆRLIG FOKUS PÅ BARNEBORTFØRINGSSAKER FRI RETTSHJELP FOR NORDMENN I UTLANDET ETTER RETTSHJELPSLOVEN MED SÆRLIG FOKUS PÅ BARNEBORTFØRINGSSAKER Kandidatnr: 155848 Leveringsfrist: 17.12.07 Til sammen 12277 ord 16.12.07 1 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager

Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Høringsnotat om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Innføring av gratis kjernetid i barnehager for 4- og 5-åringer i familier

Detaljer

Vedrørende klage over avslag på søknad om fri sakførsel - Anders Behring Breivik

Vedrørende klage over avslag på søknad om fri sakførsel - Anders Behring Breivik Advokatfirmaet Storrvik v/advokat Øystein Storrvik Postboks 7050 St. Olavs plass 0130 OSLO Unntatt offentlighet jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1. ledd nr. 1 Deres ref Vår ref Dato 15/4771 04.05.2016

Detaljer

I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven.

I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. 3. Gjennomføring av oppdraget ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Oppdraget Vi

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

Sak nr. 2. Møte tirsdag den 1. februar kl. 11.41. President: Å g o t V a l l e

Sak nr. 2. Møte tirsdag den 1. februar kl. 11.41. President: Å g o t V a l l e 1. feb. 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m. 2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap) Møte tirsdag den 1. februar kl. 11.41 Sak nr. 2 President: Å g o t V a l l e Dagsorden (nr. 16): 1.

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Voldsoffererstatningsutvalget

Voldsoffererstatningsutvalget Voldsoffererstatningsutvalget Utvalg som skal gjennomgå voldsoffererstatningsordningen og vurdere behovet for endringer i ordningen om kompensasjon til skadelidte ved alvorlig kriminalitet mv. Utvalget

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER

ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER Fagsamling barnehage i Trondheim 16.juni 2015 1 Endringer i foreldrebetaling Endringer i forskrift om foreldrebetaling Foreldrebetaling økt fra kr 2.480 per. 1.1.15

Detaljer

VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V.

VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V. DET KGL. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT RUNDSKRIV G - 25/97 VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V. 1. INNLEDNING Ved lov av 1.9.1995 nr. 60 om endringer i lov av 13.8.1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2001

Detaljer

OPPDRAGSVILKÅR. for Hortensadvokatene

OPPDRAGSVILKÅR. for Hortensadvokatene OPPDRAGSVILKÅR for Hortensadvokatene Når en av Hortensadvokatene tar på seg et oppdrag av et visst omfang, vil klienten motta en skriftlig oppdragsbekreftelse som inneholder de konkrete opplysningene som

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Om midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 2. juni 2000, godkjent i statsråd

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Høring - forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2015/1077-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

HELP Advokatforsikring Privat. Forsikringsvilkår for kollektiv avtale for grupper av LO-medlemmer

HELP Advokatforsikring Privat. Forsikringsvilkår for kollektiv avtale for grupper av LO-medlemmer HELP Advokatforsikring Privat Forsikringsvilkår for kollektiv avtale for grupper av LO-medlemmer Vilkår av 1. januar 2016 1. ALMINNELIGE VILKÅR INNHOLD 1. Alminnelige vilkår... 3 1.1 Hvem som er dekket

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 10/04, 22. november 2004 Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Fra og med 1. juli 2004 er reglene om merverdiavgift endret slik at

Detaljer

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken.

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken. Justis -og politidepartementet, Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Snr. 201107915 HØRINGSUTTALELSE- BEHANDLING AV SIVILE KRAV ETFER TERRORRHANDLINGENE 22. JULI. FORSLAG TIL ENKELTE ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Oppdatert per. 12. mars kl. 11.00 Samarbeidspartiene er enige om endringer av arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven mv. 1 for

Detaljer

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 C Levanger kommune Levanger rådhushåkon Den Godes gt 30 7600 Levanger Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 Jushjelpa i Midt-Norge søker med dette om kroner 20.000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/141 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/141 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/141 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Saken sendes inn sin Modum kommmunes

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2. Forskrift dag.måned.2005 nr. x om forsikringsformid ling Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Kartlegging av rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet i Norge

Kartlegging av rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet i Norge Kartlegging av rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet i Norge Rapport nr 2008:1 Forord På oppdrag fra Justisdepartementet gjennomførte Statskonsult en kartlegging av rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet

Detaljer

Tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon - melding om vedtak

Tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon - melding om vedtak /us Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD NAV Forvaltning Sandnes Postboks 84 4302 Sandnes Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 03.09.2012 Saksreferanse: 14200837 Tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

ADVOKATBISTAND I BARNEVERNSSAKER

ADVOKATBISTAND I BARNEVERNSSAKER ADVOKATBISTAND I BARNEVERNSSAKER Særlig om foreldrenes rett til fri rettshjelp på undersøkelsesstadiet Kandidatnr:234 Veileder: Lucy Smith Leveringsfrist: 16.6.2003 Til sammen 17669 ord ( * se http://www.jus.uio.no/sekr/studieinformasjon/fagsider/spesialoppgave/

Detaljer

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) DATO: FOR-1990-12-21-1028 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Utlendingsdirektoratet,

Detaljer

Sanksjoner og tilsyn. Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen

Sanksjoner og tilsyn. Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen Sanksjoner og tilsyn Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen 1 Sanksjoner og tilsyn «oppdrag» Sanksjons- og tilsynssystemet. Innholdet i sanksjonene

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer