Funksjons- og arealprogram for nye Nesna skole SINTEF Teknologi og samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Funksjons- og arealprogram for nye Nesna skole SINTEF Teknologi og samfunn"

Transkript

1 STF50 A05044 RAPPORT Funksjons- og arealprogram for nye Nesna skole Karin Buvik SINTEF Teknologi og samfunn Arkitektur og byggteknikk April 2005

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Funksjons- og arealprogram for nye Nesna skole FORFATTER(E) Karin Buvik OPPDRAGSGIVER(E) Nesna kommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF50 A05044 Åpen Ivar Vågen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Karin Buvik I:\Pro\ _Nesna_KB\Program_Nesna ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Siri Blakstad, forskningssjef Det er planer om å bygge nytt anlegg for Nesna skole på nåværende skoletomt. Rapporten inneholder forslag til program for fornyelsen av skolen. Arealprogram For plankomiteens interne bruk er det utarbeidet et forslag til arealprogram for et dimensjonerende elevtall på 265 elever. Det er opp til hver enkelt kommune å velge arealstandarder for sine skoler. Arealprogrammet er derfor å betrakte som veiledende for Nesna kommune. Funksjonsprogram Forfatteren har tatt utgangspunkt i diskusjonene med plankomiteen samt eget veiledningsmateriale om utforming av skoleanlegg. Mange instanser og grupperinger i lokalsamfunnet har gitt innspill til programmet. Tomteforhold og naboskap Nesna skole har en sentral beliggenhet. I nærheten ligger Høgskolen i Nesna. Det er ønskelig at den sentrale beliggenheten og nærheten til Høgskolen skal bidra til å gi skolen profil. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Arkitektur Architecture GRUPPE 2 Skole School EGENVALGTE Funksjonsprogram Accommodation Guidelines Arealprogram Area disposal

3 Forord Nesna kommunestyre har under sak nr. 9 fra møtet , og forutsetninger i vedtatt økonomiplan , fattet vedtak om: 1. Det oppnevnes en plankomité for utarbeidelse av forprosjekt for ny Nesna skole. 2. Følgende forutsetninger skal legges til grunn for plankomiteens arbeid: a. Målsetningen er at ny skole, på dagens skoletomt, skal stå driftsklar pr. 1. juli b. Den økonomiske ramma for hele prosjektet, inklusive sanering av eksisterende anlegg, er 60 mill. kr. pluss 5 mill. kr. til inventar og utstyr. c. Forprosjektet skal klarlegge grunnleggende ideer for en moderne og fremtidsrettet Nesna skole, prinsipper for løsninger for bygg og anlegg, arealbehov, kostnadsoverslag, entrepriseform, fremdrift og praktisk tilnærming. d. Frist for forprosjektet settes til 1. september Plankomiteen skal bestå av følgende 5 medlemmer og varamedlemmer: Medlemmer: Varamedlemmer: AP Hanne Davidsen Ingeborg Herseth SV Halvor Hilmersen Torstein Dybdal FrP Mariann Johansen Torstein Sørensen Sp Svein Midtgard Tone Ødholt H Marit Johansen Torill Risøy Halvor Hilmersen ble valgt til leder. 4. Rådmannen skal være plankomiteens sekretær. 5. Plankomiteen oppnevner en bredt sammensatt referansegruppe til støtte for sitt arbeid med forprosjektet. Det er under veis skjedd endringer i plankomiteens arbeidsopplegg, jfr. bl.a. kommunestyrets vedtak under sak nr. 43 fra møtet * SINTEF ved Karin Buvik har bistått komiteen i utarbeidelsen av programmet. Plankomiteen har vært på ekskursjon til Røros skole, Hommelvik skole og Vikåsen skole. Mange av bildene i rapporten er fra disse skolene. Flere referansegrupper har ved høringer gitt innspill til innhold og utforming av nye Nesna skole: Nesna barne- og ungdomsskole ved ledelsen og personalet, Nesna skolefritidsordning, Elevrådet, Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU ved Nesna skole), Utdanningsforbundet avdeling Nesna, Fagforbundet avdeling Nesna ved plasstillitsvalgte, Nesna historielag, Helgeland museum, Nesna idrettslag, Nesna Næringsforum, Nesna folkebibliotek, Nesna musikk- og kulturskole / Ung i Nesna, Verneombudet på Nesna skole Plankomiteens utgangspunkt er at det primært skal planlegges nye bygninger for grunnskolen pluss virksomhetene nevnt over. Dette programmet er ment å danne grunnlag for etterfølgende idékonkurranse med videre. April 2005 Halvor Hilmersen Hanne Davidsen Marit Johansen Svein Midtgard Mariann Johansen 2

4 Innhold side Innledning... 4 Visjoner for fornyelse av Nesna skole... 4 Overordnede målsetninger og rammer... 4 Mål og intensjoner for fysisk utforming.. 6 Funksjonsprogram... 8 Sonedeling av innendørsarealer... 8 Møtesteder... 8 Elevbaser Personale Spesialrom Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Administrasjon og service Nesna musikk- og kulturskole Nesna bygdemuseum Utearealer Arealprogram Sammendrag av arealprogrammet Referanser Nesna 3

5 Innledning Visjoner for fornyelse av Nesna skole Barna skal få muligheten til å lykkes og realisere sine ønsker i tråd med sine forutsetninger. De ansatte skal få gode arbeidsforhold med trygghet og utfordringer i tråd med den samfunnsoppgaven som de forvalter. Innbyggerne i lokalsamfunnet skal få muligheter til å drive virksomhet som er givende og utviklende for den enkelte og for samfunnet. Skolen skal bli et møtested for mange ulike grupper. Visjonene kan sammenfattes i tre punkter: Skolen skal være arena for inspirasjon, trivsel, læring og utvikling for den enkelte. Skolen skal være fleksibel og kunne tilpasses ulike samfunnsforhold og pedagogiske ideer over tid. Skolen skal legge til rette for samarbeid og sambruk med beboerne i lokalsamfunnet. Ønsket er at nye Nesna skole skal bidra til en god opplevelse av Nesna som sted for godt miljø og trivsel, og at det skapes entusiastiske og gode ambassadører for Nesna, både blant elever, lærerstudenter, lærere og andre brukere av skolen. Nesna skal få en institusjon som skaper stolthet og identitet. Plankomiteen har bedt om innspill fra flere referansegrupper. Plankomiteens oppsummering av innspillene: Nye Nesna skole skal, gjennom et nytt skolebygg med moderne og fleksible løsninger tilpasset et mangfold av pedagogiske utfordringer og behov, og et attraktivt uteområde som innbyr til lek og fysisk aktivitet, ivareta opplærings- og utfoldelsesmuligheter for mange generasjoner av barn på Nesna. Skolens og uteområdets utforming skal tjene til å realisere at mange samfunnsgrupper kan møtes og samles i arbeid og fritid om sentrale verdier som vil skape identitet og tilhørighet for mange år framover. Skolen skal utformes ut fra lokale naturgitte forhold, med bakgrunn i natur og kultur. Den skal avpeile beliggenheten både til havet, sjøen og fjæra, og til jord, myr, skog og fjell. Den skal tilpasses klima og lys, og bør bygge på lokale tradisjoner, byggeskikk og materialer. Bygningene og uteområdet, og livet der, skal være godt integrerte og understøtte de øvrige målsetningene. Kommunen ønsker å profilere Nesna skole gjennom en særlig vektlegging av naturfag, musikk og utendørs idrettsaktiviteter. Dette er fagområder som skolen vil søke å utvikle i samarbeid med Høyskolen i Nesna. Overordnede målsetninger og rammer Kommunestyrets mandat til komiteen tolkes slik at det skal bygges en ny Nesna skole, på den nåværende skoletomten (som søkes utvidet med arealet for det tilstøtende Nesna Gartneri). Dette tolkes slik at det primært er aktuelt å bygge en ny skole for grunnskoleelever 1. til 10. årstrinn, for Nesna skolekrets. I dette inngår de tjenester og funksjoner som inngår i dagens Nesna skole: grunnskole inklusive SFO, voksenopplæring for voksne med særlige behov og norskopplæring for fremmedspråklige. Skolebibliotek er en integrert del av grunnskolen. De økonomiske rammene oppfattes å omfatte disse formålene. De bygningene som i dag er på tomta rommer for tiden også Nesna musikk- og kulturskole (i rødfløya), og Helgeland Museum, avdeling Nesna bygdemuseum (i kjelleren i grønnfløya). I prosessen med prosjektet så langt er det framkommet ønsker om at den framtidige bygningsmassen på skoleområdet også bør inneholde: 1. Nesna folkebibliotek, som en integrert løsning med skolebiblioteket 2. Nesna musikk- og kulturskole 3. Helgeland Museum avdeling Nesna bygdemuseum Plankomiteens utgangspunkt er altså at det primært skal planlegges og bygges ny grunnskole, jfr. ovenfor. 4

6 Når det gjelder en integrert løsning med Nesna folkebibliotek ser komiteen dette som en meget gunstig løsning, både for skolen, folkebiblioteket og for Nesnasamfunnet; både for selve bibliotektjenesten, og økonomisk. Denne løsningen vil også styrke Nesna skole som øvingsskole for Høgskolen i Nesna (HiNe). Isolert trenger folkebiblioteket ca. 280 m 2, men som en integrert del i skolen, vil det muligens kunne løses innenfor skolens eget areal, uten tillegg. Komiteen mener derfor at Nesna folkebibliotek uten videre bør integreres i prosjektet. Når det gjelder de to øvrige virksomhetene så må de anses som utfyllende (komplementære) funksjoner som det kan være hensiktsmessig for Nesna skole å ha fysisk nærhet til. Det er imidlertid et ufravikelig krav at de verken kan belaste den økonomiske rammen for hovedprosjektet, eller være til betydelig ulempe for en hensiktsmessig disponering av tomten til det primære formålet som er grunnskolen. I den grad det gis mulighet for å tilgodese noen av disse virksomhetene bør de prioriteres i rekkefølge slik: 1. Nesna musikk- og kulturskole 2. Helgeland Museum avdeling Nesna bygdemuseum Når det gjelder bygningers utforming, plassering, høyde (1 eller 2 etasjer) m.v. så bør det være fritt for idékonkurransen ut fra målsetningen om å få en optimal løsning. Når det gjelder den eksisterende bygningsmassen, som både er av varierende alder, egnethet og kvalitet, så bør det også inngå som en aktiv del av idékonkurransen å vurdere om eksisterende bygg, i noen grad, bør inngå i en framtidsrettet løsning for grunnskolen; alternativt til de to aktuelle, utfyllende virksomhetene. Funksjonen og bygningen må i tilfelle tilføre grunnskolen en innholdsmessig verdi/kvalitet. Selve grunnskolen, 1. til 10. årstrinn, inklusive SFO, bør planlegges for samlet 265 elever. Voksenopplæring og norskopplæring kommer i tillegg, i egne rom. Nesna skole i Foto: Halvor Hilmersen 5

7 Mål og intensjoner for fysisk utforming Et overordnet mål er at det fysiske miljøet blir en hensiktsmessig og inspirerende ramme for læring og utforskning, lek og sosialt samspill, sanseopplevelser og skapende aktiviteter, medvirkning og mestring. Tilpasningsdyktige lokaler Nesna kommune skal nå planlegge et skoleanlegg for framtida. Hva denne framtida vil bringe av nye reformer og av nye utfordringer, vet vi ikke i dag. Det vi vet, er at vi lever i en tid der endringene kommer raskt. Tilpasningsdyktige lokaler må etterstrebes. Likeledes må framtidige utvidelsesmuligheter ivaretas. Mange aktiviteter Flere av referansegruppene framholder at de ønsker at skolen skal brukes mest mulig og være et pulserende hjerte i lokalsamfunnet. I tillegg til skolens funksjoner skal bygningsanlegget huse musikk- og kulturskole, folkebibliotek, bygdemuseum og voksenopplæring. For disse virksomhetene og skolen pluss lag og organisasjoner skal det legges til rette for sambruk av rom og utstyr. Ambisjonen er at anlegget skal være en møteplass for lokalsamfunnet med muligheter for kurs, konferanser, konserter og forestillinger med dans og drama. Sosial arena Nesna skole har en sentral plassering i tettstedet Nesna. Kommunen ønsker at skolen skal signalisere «Velkommen inn». Det er ønskelig at anlegget framstår som et lyst og hyggelig sted der alle beboere i området er velkommen til å bruke deler av anlegget. Prioriteringer som gjøres, er lesbare i den fysiske utformingen. Vi ønsker å lese ut av bygningskomplekset at det blir lagt vekt på skolen som sosial arena, at det er tilrettelagt for uformelle møter mellom ulike grupper av barn, at det er tilrettelagt for uformelle møter mellom barn og voksne. Vestibyle og møterom skal ikke bare være for voksne, men være inviterende og tilgjengelige møtesteder for store og små. Estetiske kvaliteter Det er sammenhenger mellom det fysiske miljøet og følelsen av trivsel og velvære, og i diskusjoner om anleggets fysiske utforming blir betydningen av estetiske omgivelser understreket. Ambisjonen er at anlegget skal ha opplevelsesmessige og estetiske kvaliteter og være en inspirerende ramme rundt lek og læring. Anlegget skal ha egnete steder der en kan oppleve kunstneriske uttrykk og selv delta i skapende virksomhet. Videre skal en kunne utforske, leke og ha det morsomt, og det skal være steder der en kan koble av og finne ro. Anlegget skal også være et sted der mennesker i alle aldre kan oppleve et stimulerende fellesskap, et sted en gleder seg til å komme, der en blir kjent med andre mennesker. Anlegget bør ha en atmosfære, ute og inne, som oppleves som hyggelig og stimulerende. Åpenhet og fleksibilitet er andre stikkord som går igjen. Naturlig lys, støyskjerming og god akustikk har høy prioritet. I fellessonen, ved inngangene til avdelingene, bør det tilrettelegges slik at avdelingene kan presentere seg. For øvrig er det ønskelig at det legges til rette for presentasjon av profesjonell kunst og elevenes uttrykk og arbeider. Tilrettelegging for personer med funksjonshemninger For å bedre situasjonen for mennesker som tidvis eller permanent har fysiske eller psykiske begrensninger skal bygningskomplekset planlegges etter prinsippene om universell utforming. Så langt det er mulig skal det unngås spesielle løsninger for ulike brukergrupper. Funksjonshemming står i et relativt forhold til omgivelsene. Ideologisk er tanken om «et universelt utformet samfunn / samfunn for alle» godt forankret i politiske mål. Utfordringen ligger i å finne fram til gode, praktiske løsninger som ikke skaper barrierer for enkelte grupper av befolkningen. Miljømål Det overordnete målet er å skape et miljøvennlig 6

8 bygningsanlegg, som har sunt inneklima og lav energibruk. Det finnes ikke en egen vurderingsmetode for skoler, men en kan ta utgangspunkt i den norske vurderingsmetoden ØkoProfil for næringsbygg og tilpasse den til skoler. Målet er at bygningsanlegget skal oppnå høyeste kvalitetsklasse for hvert av de tre hovedområdene: Ytre miljø, Ressurser og Inneklima. Bygningsanlegget skal ha lav energibruk til romoppvarming, ventilasjon og kunstlys. Nye fornybare energikilder bør tas i bruk. Samling i Midtrommet. Foto: Gunnar Næss Hommelvik skole. Lusparken arkitekter as/næss Arkitektkontor as Inngang til en hjemmebase fra Midtrommet. Foto: Åge Hojem Biblioteket. Foto: Halvor Hilmersen 7

9 Funksjonsprogram Hensikten med dette funksjons- og arealprogrammet er ikke å finne fram til «fasitsvar», men å ivareta basiskvaliteter. Funksjons- og arealprogrammet er rettet inn mot prosjekteringens første fase, det vil si skisseprosjektfasen. Denne fasen handler om romsammenhenger, romstørrelser og utforming og til en viss grad om fast innredning, men mindre om løst inventar. Sonedeling av innendørsarealer Plankomiteen finner det inspirerende å tenke på basargaten som metafor. Bygningsanlegget har flere funksjoner som bør få god tilgjengelighet, som butikker og verksteder i en basargate. Vi tenker her på skolens verksteder og rom for estetiske og praktiske fag. Også større møterom, bibliotek og spiserom bør få en høy grad av tilgjengelighet. Dører kan stå åpne mot gaten, eller man kan stenge dem. Aktiviteter som vanligvis foregår langs gaten, som kafeer og butikker i byen, kan flytte ut i gaten etter behov. På samme måte som byens kontorer og boliger ligger noe tilbaketrukket fra gaten, i bakgården eller i etasjene over butikkene, kan man tenke seg at de funksjonene i skolen som trenger ro, ligger skjermet fra det yrende livet i de åpne arealene. Møtesteder Ved å beholde skolens sentrale beliggenhet i tettstedet ønsker kommunen å bidra til at befolkningen får et nytt og attraktivt møtested. Bygningsanlegget må utformes slik at ønsket om medmenneskelig kontakt og sosialt liv blir ivaretatt. Velkommen inn Kommunen ønsker å etablere møtesteder og å legge til rette for aldersblanding. Det kan derfor være en god idé å lage et inviterende inngangsparti som leder fram til fellesarealer som brukes både av skolen og lokalsamfunnet, i og etter skoletid. Dagens skoler har som regel desentraliserte elevinnganger. I noen skoler er det vanskelig for besøkende å orientere seg på grunn av mange likeverdige innganger. Nye Nesna skole skal ha en tydelig markert hovedinngang, som gir atkomst til administrasjon og fellesrom. Det vil gjøre det lettere å finne fram i bygningsanlegget. Vestibyle Det er ønskelig at vestibylen blir et sosialt samlingspunkt for alle servicefunksjonene i bygningskomplekset. Vestibylen bør være et hyggelig innendørs møtested der elevene blir ønsket velkommen om morgenen, og der de kan bli kjent med hverandre på tvers av klasser og årstrinn. På Statens Pædagogiske Forsøgscenter utenfor København blir elevene ønsket velkommen til skoledagen med utstillinger, aviser, ord for dagen, månedens bilde (inklusive vernisager!) musikk, spørsmål til å undres over, etc. Det danske inngangsrommet er hyggelig innredet med sittemøbler, bord til å stå ved, grønne planter og benker med datamaskiner. En eventuell elevbetjent resepsjon hører hjemme i vestibylen. Transparens Det kan være en berikelse for skolemiljøet dersom det fra vestibylen (basargaten) og andre åpne fellesarealer er mulig å se og oppleve noe av det som foregår i bygget. Aktiviteter som ikke forstyrres av innsyn, kan ha glassflater i veggen inntil vestibyle og trafikkareal. Det er alltid inspirerende å se andre mennesker i aktivitet. Det kan f.eks. brukes glass mellom vestibylen og biblioteket og mellom vestibylen og verkstedene. Kantine Kantinen bør møbleres med henblikk på både arbeid og rekreasjon, og ha karakter av oppholdsareal der en også kan arbeide. Rekreasjon er knyttet til pauser og fritimer. Bruk av skolen til kurs, møter og fritidsaktiviteter krever også arealer som egner seg til kortere og lengre pauser. Men arealrammene er knappe. Romprogrammet har ikke mange poster for det vi kan kalle pauseareal og vrimleareal. Kombinasjonsløsninger er det en må 8

10 søke etter. Samlinger Det er ønske om å kunne holde samlinger for halvparten av elevene. I dag arrangeres det samlinger for småskoletrinnet og deres foreldre en gang i måneden. Det er i arealprogrammet avsatt 70 m² til kantine, og det er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for å samle halvparten av elevene. Det forutsettes derfor at resterende nødvendig areal skaffes gjennom sambruk med tilstøtende arealer. God akustikk for høytlesing etterspørres. SCENE Scenen skal primært dekke skolens behov. Det kan gjerne være direkte forbindelse mellom musikkrom, scene og kantine, eller scenen kan inngå som et sambruksareal i musikkrommet. Lyd- og lysoppsett til scenen må være mest mulig permanent. En trappeformasjon vil gi muligheter for kor, danne sitteplasser o.l. I tilknytning til scene/musikkrom skal det være omkledningsrom. Disse bør kunne benyttes som små grupperom. Det vil også være behov for toalett i nærheten. Stort møterom (personalrom) Ett møterom skal være så stort at hele personalgruppen skal kunne samles til møter. Dersom en legger personalets møterom nær elevenes sosiale arealer, kan personalet selv avgjøre hvordan og av hvem arealene skal brukes. F.eks. kan et større møterom/pauserom legges nær hovedinngang, vestibyle og kantine. Rommet kan derved få utvidet bruk ved at det egner seg godt til utlån. Rommet kan eventuelt åpnes og fungere som en utvidelse av kantinen ved spesielle anledninger. Når rommet brukes til lukkete møter bør kaffemaskiner og lignende kunne nås av andre som ikke deltar på møtet. Mindre møterom Samarbeid er basis i et godt skolemiljø. Det må være gode muligheter for samarbeid internt og samarbeid med parter som ikke har sitt daglige virke ved skolen. Møterommene kan gjerne ha nøytral atkomst slik at de er tilgjengelige for flere grupper. Det skal være to mindre møterom i tillegg til møterommet i eller i nærheten av administrasjonen. Møterommene skal være tilgjengelige for SFO, elevrådet, pensjonistforeningen og andre. Hovedgangareal Borgen nærmiljøsenter til venstre. HUS Arkitekter AS. Laggarbergs skola i Sverige til høyre. Arkitekt Nyquist. Foto: Karin Buvik Foto: Karin Buvik 9

11 Elevbaser For Nesna skole er det nærliggende å foreslå tre avdelinger. Elevene skal få tilhørighet til en avdeling, og avdelingene må gjerne gis en egen identitet ved hjelp av for eksempel farger og symboler. Skolen bør kunne velge om elevene skal grupperes horisontalt eller vertikalt i forhold til alderstrinn, dvs. om det skal være aldersdeling eller aldersblanding i avdelingene. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen legger opp til differensiering i opplæringen. Varierte arbeidsformer og en større vektlegging av individuelt tilpasset opplæring tilsier at skolene bør kunne tilby flere aktivitetsmuligheter samtidig, uten at elevene forstyrrer hverandre. I dag er det derfor ønskelig at elevbasene inneholder rom med forskjellige størrelser og utstyr. Sentrale stikkord er prosjektarbeid, samarbeid og medansvar for egen læring. I dag har Nesna skole tradisjonelle klasserom og korridorer. Kommunen ønsker åpnere løsninger i nye Nesna skole. Dette er også i tråd med ønsker som framsettes av klubben i Utdanningsforbundet i forbindelse med høring. Flerfunksjonelle elevbaser Det skal tilrettelegges slik at elevene får mulighet til å ta en aktiv rolle i sin egen opplæring. Ønske om medvirkning og ønske om oversikt og trygghet tilsier at elevgruppene ikke bør bli for store. (Som eksempel kan her nevnes den svenske modellen «Skola 2000» der en arbeidsenhet består av elever. En arbeidsenhet underdeles i arbeidsgrupper av varierende størrelse, eksempelvis fra 6 16 elever.) Uansett hvilken modell en velger, bør avdelingene eller hjemmeområdene kunne deles opp for ulike gruppestørrelser og utstyres for ulike aktiviteter. Målet er å tilrettelegge for varierte arbeidsformer og ulike romopplevelser. Elevene skal kunne arbeide individuelt og i grupper. Dessuten skal større grupper kunne samles til felles gjennomgåelser, samtaler, informasjon og diskusjon. Ønsket om temaundervisning og prosjektarbeid og ønsket om et praktisk innslag i mange fag har ført til behov for flerfunksjonelle avdelinger der det også kan foregå lettere praktiske aktiviteter. Avdelingene kan for eksempel ha et allrom der det er plass til kjøkkenbenk og plass til bord og benker der det kan brukes verktøy og malesaker. SAMLINGER Tema og prosjektarbeid vil bli en mer vanlig arbeidsform. Mange prosjekter vil munne ut i en presentasjonsfase. I avdelingene bør det være rom for framføringer, presentasjoner, sang, osv. enten i åpne fellesarealer eller ved at en lager et samlingsareal ved å åpne store skyvedører eller foldevegger mellom arbeidsrom. Tekniske hjelpemidler hører hjemme i denne plenumsdelen, som altså skal være et sted for felles opplevelser og felles gjennomgang av lærestoff. Fordelen ved større arbeidsrom er at informasjon og gjennomgåelse av lærestoff kan gis til en større gruppe samtidig. Informasjon, gjennomgåelse av lærestoff og sang kan også foregå i miniauditorium og lyttekrok. INDIVIDUELT ARBEID OG GRUPPEARBEID Individuelt arbeid og gruppearbeid kan foregå i større arbeidsrom. Det er en fordel å legge opp arbeidsdagen slik at noen av elevene får bruke hele rommet mens andre elever er i spesialrom eller andre steder. Avdelingene bør også inneholde rom og soner der elever kan trekke seg tilbake for å være for seg selv, eller for å arbeide sammen med andre i små grupper. Slike små rom kan gjerne ha nøytral atkomst, det vil si at de er tilgjengelige for flere grupper og ikke er øremerket for en bestemt gruppe eller klasse. Noen små rom eller grupperom kan være tilbaketrukket og avskjermet (stille rom), andre kan ligge mer åpent. ELEVER MED SÆRSKILTE BEHOV Det er opplæringsrett og -plikt for alle. Skolen skal ha et læringsmiljø som fanger opp alle. Noen har fysiske handikap som krever mer plass. Noen har behov for å trekke seg litt tilbake. Men det er ikke lenger ønskelig å trekke enkeltelever ut fra deres hjemmeområder. Det må derfor være mulig å gjennomføre opplegg med ulike arbeidsmåter samtidig innenfor avdelingen både rolige og støyende aktiviteter. Veksling mellom praktiske og teoretiske oppgaver skal være lett å gjennomføre. I hver avdeling må arealet til minst én arbeidsgruppe være utformet for elever med spesielle behov for fysisk tilrettelegging. SKOLEFRITIDSORDNING Egen SFO-base er en mye brukt løsning. Ønsket om egne lokaler for SFO kan delvis forklares med at mange skolelokaler er så nødtørftig utformet at de er 10

12 lite egnet til opphold over lengre tid. Vi kan da få en situasjon der SFO-basen står ubrukt i skoletiden, og undervisningsarealene står ubrukt i SFO-tiden. Det skal ikke legges opp til egen SFO-base på nye Nesna skole. SFO skal integreres i hjemmebasen. Hjemmebasene skal utformes med tanke på både undervisning og enkelte fritidsaktiviteter og være egnet til at små barn kan oppholde seg der i lengre perioder av dagen. Blant annet må barna få mulighet til å trekke seg tilbake i en liten gruppe og mulighet til å hvile. Med en slik løsning unngår en å duplisere areal, f.eks. til garderober. SFO skal også ha tilgang til spesialrommene, for eksempel heimkunnskap og verksteder. I arealprogrammet er det tatt med en egen post for SFO. Dette arealet er først og fremst tenkt til litt røffere fysisk utfoldelse fordi det er et stykke vei opp til idrettshallen, og den er dessuten timeplanbelagt. Dette rommet for fysisk utfoldelse bør få en god takhøyde. Det bør dessuten få god tilgjengelighet slik at det, sammen med andre rom, kan brukes til arrangementer. Spising kan foregå i avdelingenes allrom, rom for heimkunnskap eller i kantinen. Leder for SFO får kontorarbeidsplass i et av teamkontorene. Et lite stille rom for telefonsamtaler og konsultasjoner skal legges ved siden av teamkontoret. LAGRINGSMØBLER Hensiktsmessige lagringsmøbler har stor betydning for at lokalene skal kunne holdes ryddige og pene. Elevene bør få hvert sitt skap slik at de kan rydde bord og benkeplater, og lokalene kan brukes av andre når de er ledige. LAGER OG RENHOLDSROM Hver avdeling skal ha eget lager. SFO skal ha sitt eget lille lagerrom. Hver avdeling skal også ha eget renholdsrom, utstyrt slik at det er enkelt for elevene selv å foreta grovrengjøringen. ELEVGARDEROBER Skolen skal ha desentraliserte garderober og toaletter. Det bidrar til mindre trengsel og knuffing, sammen- Hjemmebase i nytt bygg for Røros skole. Mindre grupperom ligger i krans rudt et større arbeidsrom. Nivåforskjellen i gulvet tas opp av rampe og trapp. Trappen fungerer som amfi. Lusparken Arkitekter AS. Foto: Halvor Hilmersen 11

13 lignet med tidligere tiders sentrale løsninger. I garderobene skal det være elevskap som skal kunne låses. Det beregnes ett toalett per 20 elever. Vindfang skal være såpass rommelige at de kan fungere som grovgarderobe for de minste barna. I grovgarderobene skal det være mulighet for å tørke klær. Foto: Karin Buvik Foto: Karin Buvik Skille mellom rene og skitne soner er ønskelig, slik at elever og lærere kan bruke innesko av hensyn til komfort og innemiljø. Garderobene kan utstyres med gulvvarme slik at gulvene holdes tørre. Med tanke på skoskifte bør en legge vekt på å minimalisere kryssende trafikk. Det oppnår en lettest ved å legge garderoben som en lomme til trafikkarealet. Enkelte toaletter skal kunne nås fra utendørsarealet. I hver avdeling må minst én garderobe være utformet for elever med ekstra behov for fysisk tilrettelegging. HC-toalett skal også kunne fungere som stellerom og utstyres med høyderegulerbar stellebenk samt dusjmulighet. Personale Kontorabeidsplasser for lærerne Lærernes kontorarbeidsplasser ønskes utformet som teamkontorer og plassert i elevenes hjemmeområder i stedet for å plassere dem samlet i en personalavdeling. Fordelen for lærerne er at de kan være tilstede for elevene og samtidig få gjort noe av sitt eget arbeid når det er lite etterspørsel etter veiledning. Fordelen for elevene er at lærerne er like i nærheten dersom de trenger hjelp. Desentraliserte kontorarbeidsplasser er spesielt en stor fordel dersom skolen innfører fleksitid for elevene. Kontorarealet kan eksempelvis inndeles med et større arbeidsrom samt et mindre rom på ca. 6 m 2 for telefonsamtaler og konsultasjoner. Personalgarderober Garderobene skal være felles for alle personellkategorier. Det skal være mulighet for dusj. Spesialrom Fag som tradisjonelt har foregått i spesialrom, er kunst- og håndverk, natur- og miljøfag, musikk, heimkunnskap og kroppsøving. Skolebibliotek blir også betegnet som spesialrom. I enkelte skoler foregår undervisningen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og matematikk i spesialrom, mens den i andre skoler foregår i elevenes hjemmeområder. Et nytt teknologifag kan bli innført i grunnskolen i henhold til Kvalitetsutvalgets innstilling. To verksteder for kunst og håndverk og naturfag På nye Nesna skole ønsker kommunen to verksteder. Det ene verkstedet skal utstyres for sløydpreget forming. Det andre skal utstyres for lettere formingsaktiviteter og for undervisning i natur- og miljøfag. Det er ønskelig at verkstedene har intern forbindelse og at de oppfattes som en enhet. Verkstedene skal kunne brukes av ulike grupper i nærmiljøet. Det er ønskelig at verkstedene skal tas i bruk for å fremme kontakten mellom grupper, på tvers av generasjonsskillene. Synliggjøring av verkstedene samt utstillingsmuligheter for kunstverk, elevarbeider og demonstrasjonsmateriell kan bidra til å utløse engasjement og interesse for skapende arbeid. Verkstedene kan gjerne plasseres langs en «basargate». Porter fra verkstedene ut til skolegården gjør det enkelt å ta med arbeid utendørs. Et overdekket uterom gjør det mulig å arbeide utendørs selv om været ikke er det aller beste. LAGER Det trengs lager for materiell, utstyr og elevarbeider, både i avdelte lagerrom og i lagringsmøbler. Det skal også være to lagerrom for andre brukere. Materiallager må ligge gunstig til med tanke på vareleveranser. KUNST OG HÅNDVERK Elevene skal få erfaring med ulike materialer og teknikker. Aktivitetene i kunst og håndverksfaget (KOH) omfatter sløydpreget forming med tre, metall og andre materialer, forming i leire, søm og andre aktiviteter med tekstilmaterialer, tegning og maling. Elevene skal få øvelse i praktiske arbeidsmetoder. De skal lære å bruke og behandle verktøy og maskiner som f.eks. høvel, sag og symaskin. På ungdomstrinnet undervises det også i film, video og foto kombinert med data. Elevene bør få oppleve KOH som ett stort fagområde der materialer, teknikker og arbeidsmåter varieres og ulike materialer kan settes sammen til en helhet. For eksempel skal de kunne arbeide med tekstilmaterialer i kombinasjon med sløydmaterialer. 12

14 Maskiner for sløydpreget forming skal stå i eget rom på grunn av støy og støv. Keramikkovn må stå i eget rom av hensyn til temperatur og avgasser. Bruk av maling, lakk o.l. skal foregå i eget tilrettelagt rom. Det er ønskelig å utvikle elevbedrifter i tilknytning til faget KOH. Elevene bør kunne ta på seg mindre produksjons- og reparasjonsoppgaver. NATUR- OG MILJØFAG Natur- og miljøfaget er tredelt og består av fysikk, kjemi og biologi. Disse tre delene skal, så langt det er mulig, integreres i hverandre. Miljøaspekter har en selvfølgelig plass i faget. Det er et praktisk rettet fag der elevene skal forske og delta på ekskursjoner og turer for å samle materiale som skolen skal ha mulighet for å ta imot. I det ene verkstedet skal det foregå demonstrasjoner og teoretisk undervisning fra demonstrasjonspult og tavle. Undervisningen omfatter eksperimenter og elevforsøk, og den er underlagt sikkerhetsbestemmelser og forskrifter for lagring av kjemikalier og utførelse av eksperimenter. Det må være avtrekk der det foregår øvelser med kjemikalier. Verkstedet for lettere formingsaktiviteter og naturfag bør ha generelle bruksmuligheter. Faste innredninger og installasjoner bør plasseres langs veggene, og gulvet bør møbleres med flyttbare møbler. I tilknytning til undervisningen i natur- og miljøfag er det vanlig med rom for forberedelse. Mange elevøvelser er sølete og trenger egnete arbeidsplasser også utendørs. Det må være mulig å spyle gjenstander og arbeidsbord ute. Veksthus, terrarier, akvarier og andre innretninger kan gjerne ha en godt synlig plassering. Klekking og planteforsøk sies å virke som en magnet på elever på alle alderstrinn. DEMONSTRASJONSTILTAK TIL STØTTE FOR UNDERVISNINGEN I NATUR- OG MILJØFAG Både i bygninger og i uterom kan en demonstrere tiltak som kan brukes som læremiddel for å utvikle en bedre forståelse for miljø og økologi. Bruk av fornybare energikilder kan være et slikt tiltak. F.eks. kan en vise hvordan solfangere kan brukes til vannoppvarming, og kanskje kan en montere noen solceller. En kan tilrettelegge for separasjon av avfall, matvareproduksjon og kompostering, samt bruk av gråvann til vanning av plantefelt. Hensikten er å fokusere på ressursøkonomisering, gjenbruk av materialer og dyrking av nyttige planter både innendørs og utendørs. TEKNOLOGI Kvalitetsutvalgets innstilling handler bl.a. om å innføre et nytt teknologifag i skolen. I Nesna kommune ser en for seg at undervisning i et slikt nytt fag kan foregå dels i verkstedene og dels som periodeundervisning i lokaler utenfor skolen, f.eks. i Høyskolen. Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad. PIR II Arkitektkontor AS. Elevenes hjemmebaser er delt i tre avdelinger som har demonstrasjonstiltak på hvert sitt spesielle område: I avdeling GUL er det fokus på solenergi og total energibruk. I avdeling GRØNN er det fokus på vekst og kretsløp. I avdeling BLÅ er det fokus på vann. 13

15 Musikk Elevene skal ha anledning til å utforske og utøve egne skapende krefter, motta inntrykk, lytte, vurdere og diskutere. Lytting, sang, spill og bevegelse er sentrale aktiviteter. I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) er komposisjon framhevet og i særlig grad betones improvisasjon som viktig. Det skal gis opplæring i bruk av datautstyr. Og det skal tilbys gruppesamspill i band, der elektrisk gitar, bass, mikrofonsang og slagverk inngår. Det legges også vekt på musikkundervisningens relasjon til dans og drama, i musikkdramatiske oppsetninger. Videre er det større vektlegging på tverrfaglig undervisning og aktiviteter i aldersblandete grupper. Bevegelsestrening og drama vil kreve et større fritt gulvareal. Noen skoler har montert store speil på veggen. Instrumenter skal oppbevares på fast sted, oppstilte og klare til bruk. Det skal også være plass for ulike rekvisita og lyd- og lysutstyr. Musikkrom må lokaliseres og utformes slik at en har kontroll over lydgjennomgang og akustikk. FORESTILLINGER Ved utforming av anlegget må det tas hensyn til ønsket om at musikkfaget skal kunne berike miljøet i form av skolekonserter og samspill i større og mindre grupper samt revyer og danseopptredener. Ved å søke etter kombinasjonsløsninger kan en tilrettelegge Hommelvik skole. Musikkrommet kan åpnes mot et åpent fellesareal der deler av gulvet er nedsenket. Her er det altså skapt et amfi med scene og bakscene. Galleriet i andre etasje fungerer som lysrigg. Lusparken arkitekter as/næss Arkitektkontor as. 14

16 en arena for konserter og teater. F.eks. kan et musikkrom brukes som scene i en vestibyle, og rommene for kunst og håndverk kan fungere som verksteder når det skal lages kulisser. ØVINGSROM I tilknytning til musikkrommet er det programmert et godt lydisolert rom til bandsamspill. Her skal elektroniske instrumenter og slagverk ha sin plass. LAGERROM I tilknytning til musikkrommet må det være lager, både for skolen og for andre brukere. Heimkunnskap Rom for heimkunnskap skal også kunne brukes i forbindelse med kurs, arrangementer og møter. Undervisning i heimkunnskap omfatter emner knyttet til ansvar og omsorg i hjem og nærmiljø og skal gi elevene kunnskaper og positive holdninger til arbeid i hjemmet. Elevene lærer om matlaging og riktig kosthold, de lærer fornuftig bruk av råstoffer og ressurser, og de lærer om vask og stell av tøy. Elevene spiser samlet maten som er laget. Én arbeidsstasjon skal være tilpasset rullestolsbrukere. Kjøkkenet skal ha plass til PC. Det er nærliggende å spørre om arealet til det tradisjonelle rommet for heimkunnskap kan brukes på en annen måte. Kan f.eks. spiseplassene skilles fra kjøkkenet, slik at de også kan brukes uavhengig av kjøkkenet, f.eks. til prosjektarbeid og til pauseaktiviteter? Kan i så fall dette spiserommet få en «hjemlig» eller kafé-lignende innredning som kan bidra til å skape en hyggelig ramme rundt måltidene? Kan man gå et steg lenger og legge spiseplassene i et fellesrom som allrom eller vestibyle for å få et større sammenhengende areal som kan dekke flere funksjoner? VASKEROM Vask og stell av tøy må foregå i eget rom av hensyn til støv, støy og lukt som følger med denne virksomheten. Bakkeløkka ungdomsskole. Glassvegg mellom rom for heimkunnskap og kantine. NAV AS Arkitekter MNAL. 15

17 LAGER Til oppbevaring av matvarer trengs kjølelager, tørrvarelager og fryseskap. Fordel med lett tilgjengelighet for vareleveranser. GARDEROBE OG TOALETT Til oppbevaring av elevenes arbeidstøy trengs skap. Det kreves ofte eget toalett til avdelinger for heimkunnskap. KANTINE ELEVBEDRIFT Rom for heimkunnskap kan bli brukt til produksjonsformål med sikte på både intern og ekstern virksomhet (elevbedrift). Rommet ønskes plassert i tilknytning til kantinen. Kjøkken og lager for kantinen må vurderes i sammenheng med heimkunnskapsavdelingen. Kombinert skole- og folkebibliotek Skolebiblioteket skal samlokaliseres med folkebiblioteket. Biblioteket må ha god tilgjengelighet og kunne åpnes og stenges uavhengig av det øvrige skoleanlegget. Det er ønskelig å legge til rette for at elevene skal kunne ta medansvar for egen læring og vinne ny kunnskap gjennom egen aktivitet. Biblioteket skal være et redskap til å stimulere elevene til selvstendige studier og til lesing i fritiden. Et bibliotek med god tilgjengelighet kan virke inspirerende på arbeidsmiljøet i skolen. Nærhet mellom elevenes arbeidsplasser og hjelpemidlene kan støtte elevenes selvstendige arbeid. Biblioteket skal utstyres med noen datamaskiner og noen arbeidsplasser for grupper i nærheten av oppslagsverkene. Biblioteket skal ha to grupperom for brukere som ønsker å arbeide skjermet. Rommene skal også kunne brukes til små møter. Lesesal er ikke programmert. Biblioteket kan bestå av en åpen del pluss en mindre del som kan låses av. Den åpne delen kan inneholde sitteplasser og arbeidsbord og brukes selv om det ikke er bibliotekar tilstede. Den låsbare delen kan inneholde utstyr og bøker som en vil skjerme når det ikke er tilsyn. Reoler med hjul som står på skinner, kan brukes til å låse inn utstyr og bøker. Slike reoler er vanlig utstyr i mange magasiner. Reolene skyves sammen og låses når biblioteket ikke er betjent. Låsbare reoler kan være et alternativ til vegger rundt biblioteket. Bibliotekets kontor skal ha to arbeidsplasser. Kontoret skal plasseres ved skranken. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Både stasjonære og portable maskiner kan være aktuelt. Nettverket differensieres mellom elev- og lærernett, som bør være fleksibelt og trådløst, og administrasjonens nett, som bør være kablet. Eget rom for dataopplæring er ikke programmert. Administrasjon og service Denne avdelingen skal ha god tilgjengelighet. Rådgiver og sosiallærer skal lett kunne nås. Funksjoner som genererer mange henvendelser, for eksempel resepsjon, posthyller og kopimaskiner, kan plasseres Borgen nærmiljøsenter. Bak glassveggen ligger biblioteket. HUS Arkitekter AS. 16

18 i en ytre sone. I eller i umiddelbar nærhet til administrasjonen skal det være et møterom. Øvrige møterom legges slik at de kan brukes av ulike grupper. Det kan være en god idé med en elevbetjent resepsjon som dekker noen av elevenes behov og som avlaster administrasjonen. Det må være enkel forbindelse mellom en elevbetjent resepsjon og administrasjonen. Nesna kommune har en sentral vaktmestertjeneste. Vaktmesteren skal derfor ikke ha kontor på skolen. Men vaktmesteren skal ha et eget verksted på et egnet sted i bygningsanlegget. DISPONIBELT KONTOR Ett kontor skal kunne brukes på skift av elevrådet, foreldreutvalget samt ulike organisasjoner og lag. For øvrig er det meningen at disse gruppene kan bruke møterommene. ARKIV OG LAGER Skolen har behov for arkiv i administrasjonsavdelingen. Fjernarkiv legges til kommunehuset. I avdelingen skal det også være lager for rekvisita både til administrasjonen og personalet. Nesna musikk- og kulturskole Virksomheten er knyttet til distriktsmusikere som underviser og setter opp skolekonserter og andre konserter. Distriktsmusikernes rom, som brukes til undervisning, øving, samspill og kontor, skal være lydisolerte. Rommene brukes gjennom hele arbeidsdagen. Distriktsmusikernes rom pluss kontor for musikkskolens rektor skal plasseres i nærheten av skolens rom for musikk. Musikk- og kulturskolen skal disponere skolens musikkrom utenom skolens åpningstid. Helgeland museum, avdeling Nesna bygdemuseum Nesna bygdemuseum har i dag mesteparten av sine utstillingslokaler i kjelleretasjen i fløya som bl.a. inneholder rom for heimkunnskap. I tillegg disponerer museet lokaler til magasin i kjelleretasjen i fløya der Nesna musikk- og kulturskole holder til. Samspillet mellom skole og museum er forøvrig et viktig satsingsområde både for den pågående museumsreformen og for Den kulturelle skolesekken. Det legges vekt på at elevene skal bli fortrolige med lokal kultur og historie og at tilegnelsen skal skje gjennom mange formidlingsformer ikke minst via drama, sang og musikk. Formidling av lokal historie bidrar også til å realisere ønsket om felles møteplasser for barn og eldre. Det er behov for lokaler til: Basisutstillinger om skolehistoriske emner Mindre tidsavgrensede temautstillinger Større vandreutstillinger Demonstrasjoner og andre nyere formidlingsformer (rollespill, audiovisuelle opplegg) Kurs, møter og seminarer Verksted og atelier Magasin og arkivplass Steindal skole. Trematerialer og mye glass i administrasjonsavdelingen. Eggen Arkitekter AS. Flere av disse funksjonene kan ivaretas gjennom sambruk av lokaler. For eksempel kan større vandreutstillinger få plass i vestibylen. Også scene, møterom og kantine vil kunne være en ressurs for mange av museets aktiviteter. Men det er flere funksjoner som det ikke er mulig å ivareta ved bruk av slike fellesarealer. Det gjelder f.eks. lokaler til basisutstillinger, magasin/arkiv og verksted/atelier. 17

19 Helgeland museum vurderer dagens lokaler for basisutstillingen som OK og gir ved høringen uttrykk for at de gjerne kan disponere hele fløya, ikke bare kjelleretasjen, eventuelt sammen med andre parter i kulturlivet. Det er vanskelig å flytte de plassbygde utstillingene uten å ødelegge dem. I høringsnotatet står det: En slik løsning (beholde grønnfløya) vil etter vår vurdering være den billigste måten å sikre lokaliteter til det framtidige lokale museumsarbeidet. Det er i tråd med ønsket om å satse på skolehistorie. Det vil være et bidrag til å dokumentere den nye given i skoleutbyggingen på og 1960-tallet. Innpassingen av skolefløyen i et byggeprosjekt vil representere en spennende kreativ utfordring for aktuelle arkitekter. Det vil, ikke minst, støtte opp om hovedkonseptet for nye Nesna skole. Nesna bygdemuseum skal spesielt ha fokus på skolehistorie. Det er et godt poeng å bevare noe av dagens bygningsmasse for å vise historiske spor. Økonomien i bevaring bør vurderes. Utearealer Plankomiteen vil understreke betydningen som et attraktivt uteområde, og samspillet med naturen i nærmiljøet, kan ha som bidrag til folkehelsa. Nesna skole har definert seg som en uteskole. I det ligger ønske om å være mest mulig ute. Det er mange muligheter for studier og friluftsaktiviteter i nærmiljøet. Men også skolegården må være så attraktivt at både barn og voksne vil være mye ute. Det er ønskelig å få utarbeidet både en sommerplan og en vinterplan som også viser tiltak for bevegelseshemmede. Vinterplanen skal vise snødepoter. Vegetasjon Funksjonelle og estetiske kvaliteter ønskes vektlagt ved planlegging av vegetasjon og beplantning. Beplantning kan gjerne brukes som klimaskjerm og romdannende elementer. Plantene må være robuste og hardføre, og det må legges opp til et enkelt vedlikehold. Undervisning Skolegårder har alltid vært et sted for rekreasjon med lek og sosial kontakt. Men skolegården, så vel som skolebygget, kan utformes slik at den også blir et sted for målrettet læring, dvs. at noe av undervisningen foregår ute. Utearealet kan gi et tilskudd til innendørs funksjoner. For eksempel kan en åpen dør fra et innendørs rom til uterommet oppleves som svært attraktivt, selv om en må gå veien om garderoben de aller fleste dagene i året. Møtesteder I tillegg til å være pause- og undervisningsareal for skolen kan skolegården være et møtested i nærmiljøet. Utearealet skal utformes slik at det stimulerer til aktivitet både i og utenom skoletid. En gangvei gjennom skolegården vil forhåpentligvis bidra til at også mange beboere i området vil være i skolegården. Kanskje bør deler av området få en parkmessig behandling. HUSKELISTE Samlingsplass. Festdager. 17 mai Sitteplasser, grillplass, amfi og utescene Fysisk utfoldelse Ønsket er at utearealet skal innby til fysisk aktivitet, både organisert og egeninitiert. Planen er å profilere Nesna skole bl.a. gjennom en særlig vektlegging av utendørs idrettsaktiviteter. Det er rike muligheter til friluftsaktiviteter i nærmiljøet. På skoletomta ønskes det tilrettelagt for en rekke aktiviteter for alle aldersgrupper. Det er planer om å søke Kulturdepartementet om midler til et nærmiljøanlegg. HUSKELISTE Lager for friluftsutstyr, for eksempel kano, telt, etc. Kaldt lager (boder) Det må være en eller to uteboder for uteleker og redskaper. Uteboden kan med fordel være delt i to rom slik at man kan skille sommer- og vinterleker og -utstyr. Søppelcontainere må ha en skikkelig parkeringsplass. Trafikk og parkering Anlegget må ha tilfredsstillende løsninger for trafikkseparering og parkering. Hovedatkomst og sykkelparkering må være atskilt fra økonomitrafikken. Sykler skal parkeres i stativ som er overbygd. Økonomitrafikken vil omfatte både vareleveranser til kjøkken og verksteder samt avfallshåndtering. Det 18

20 må være tilstrekkelig manøvreringsareal for store kjøretøyer. Parkeringsplass for skolens ansatte og besøkende skal romme biler. Parkeringsplassen må ikke forstyrre helhetsinntrykket eller funksjonaliteten til hovedatkomst og økonomitrafikk. Tegninger av siv.ark. Petter Ording 19

21 Arealprogram Det er opp til hver enkelt kommune å velge arealstandarder for sine skoler. Dette arealprogrammet er ment som et utgangspunkt for diskusjon i fagetaten, som gjør sine vurderinger og legger fram en innstilling for politisk behandling. Sammendrag av arealprogrammet Barne- og ungdomsskole Nettoareal med 265 elever i m 2 Møtesteder 180 Elevbaser inklusive voksenopplæring Personale 152 Spesialrom inkl. kombinasjonsbibliotek 615 Administrasjon og service 85 Annet (byggservice, lager) 90 Kroppsøving * 0 SUM Nettoareal for skoledelen Skolen skal planlegges for 265 barn. De oppgitte arealene i programmet er nettoarealer. Arealprogrammet inneholder ikke følgende arealer: Trafikk- og kommunikasjonsarealer slik som vrimlearealer, korridorer, trapper og heiser. Tekniske rom og føringsveier for VVS, elektroteknikk, tele og data o.a. Disse arealene inngår i brutto-/netto-faktoren. Denne vil variere mellom de ulike delene av bygget. Brutto- /nettofaktoren er et utrykk for hvor romslig bygningen planlegges og hvor arealeffektiv den er. Bruttoarealet inkluderer også konstruksjonsarealer. * Arealene for kroppsøving, innendørs og utendørs, er ikke inkludert i funksjonsprogrammet. Nesna skole kan bruke idrettshallen og skal ikke ha egen gymnastikksal. SFO får rom for fysisk utfoldelse. Effektiv arealutnyttelse: Leting etter kombinasjonsløsninger Arealene fordeles i matrisens ruter. Én brukergruppe Én funksjon Én brukergruppe Flere funksjoner Arealrammene er knappe. Hensiktsmessige kombinasjonsløsninger er det en må søke etter. Arealbesparelser kan oppnås ved at flere brukergrupper sambruker arealer, og ved at arealer egner seg til flere funksjoner. Sambruksarealer krever høy grad av tilgjengelighet. Flerfunksjonsarealer krever høy grad av tilpasningsdyktighet. Flere brukergrupper Én funksjon Flere brukergrupper Flere funksjoner 20

22 Referanser Buvik, K Skoleanlegg Veivalg ved utforming av grunnskoler. Utgitt av Kommuneforlaget. Buvik, K Miljøvennlige skoleanlegg 5 skoler med tilknytning til programmet ØkoBygg. Utgitt av Læringssenteret. Cold, B Skolemiljø fire fortellinger. Utgitt av Kommuneforlaget. Hertzberger, H Lessons for students in architecture. Utgitt av Herman Hertzberger, Uitgeverij 010, Rotterdam. Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Utgitt av Nasjonalt læremiddelsenter. It takes a village to raise a child Afrikansk utsagn, oversatt av Hillary Clinton 21

23 For Nesna kommune Side 1 av 2 SINTEF ved KB NESNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Veiledende arealprogram. Nettoarealer. Dimensjonerende elevtall: 265 Antall m 2 Kommentarer ELEVBASER Avdeling 1 Hjemmebaser for 105 elever 317 Rom for skolefritidsordning (SFO) 50 Fysisk utfoldelse Garderobe, grovgarderobe, toaletter 110 Nærlager 10 Renholdsrom 5 Avdeling 2 Hjemmebaser for 85 elever 307 Garderobe, grovgarderobe, toaletter 75 Nærlager 10 Renholdsrom 5 Avdeling 3 Hjemmebaser for 75 elever 281 Garderobe, grovgarderobe, toaletter 60 Nærlager 10 Renholdsrom 5 Sum elevbaser PERSONALE Kontorarbeidsplasser 29 plasser á 4 m stille rom á 6 m Garderobe 0,5 m 2 pr. årsverk + 5 ekstra personer 18 Sum personale 152 SPESIALROM Kunst og håndverk K & H. Tre / metall / keramikk 90 Natur og miljøfag Lager trematerialer 10 Teknologi Lager keramikk 10 Lager lærer 10 Verksted ( maskiner) elevarbeid 30 Maling / lakk 5 Kombinert rom for K & H og naturfag 90 Lager 10 Vekstrom 10 Sum K&H og naturfag 265 Musikk Musikk / drama 80 Øvingsrom 20 Lager 10 Kontor for musikk- og kulturskolen Distriktsmusikere Sum musikk 110 Heimkunnskap Kjøkken 1 60 Lager 5 Spiserom Vaskerom 10 Kjølerom 5 Garderobe Sum heimkunnskap 80 Bibliotek Komb. skolebibliotek og folkebibliotek 150 Kontor bibliotekar 10 Sum bibliotek 160 SUM SPESIALROM 615

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

Innspill til funksjons- og arealprogram for ny ungdomsskole i Sarpsborg

Innspill til funksjons- og arealprogram for ny ungdomsskole i Sarpsborg STF22 A03520 bearbeidet for Læringssenteret RAPPORT Innspill til funksjons- og arealprogram for ny ungdomsskole i Sarpsborg Karin Buvik www.sintef.no SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Desember

Detaljer

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Endrete undervisnings- og arbeidsformer har medført en rekke nye tiltak ved utforming av

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Tilrettelegging Muligheter Kvalitet Omsorg Rammer Ressurser Verktøy Kulturskolens prosjektarbeid Hvordan planlegger vi dette?

Detaljer

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE Velkommen til Stavsberg skolefritidsordning. Dere har nå fått utdelt virksomhetsplanen for Stavsberg skolefritidsordning. Virksomhetsplanen er en orientering om skolefritidsordningen

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS Moss kommune NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS BYGGEPROGRAM AREAL OG FUNKSJON juli 2015 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 3 1.1 Byggeprogram... 3 2 MÅL OG VISJONER...

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE Involvering av brukerne er viktig i den spennende fasen arbeidet med Kongsvinger nye ungdomsskole

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming Vi er ulike Momenter om universell utforming fokus i byggeprosjekt

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3 Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13 1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens

Detaljer

Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009

Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet

Detaljer

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009 ÅRSPLAN SFO ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009 Innholdsliste 1. INNLEDNING......2 2. FORMÅL...3 2.1. SENTRALE FORMÅL......3 2.2. FORMÅL ÅLESUND KOMMUNE......3 2.3. MÅL ELLINGSØY BARNE-

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

JEG KAN!  PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø 2017 Tom Forsberg Arkitekt og partner i HUS arkitekter AS Arbeidet

Detaljer

Hei! Mvh Gry Engvik. Spørsmål 1: Side 1 av 5. Mener dere at de foreslåtte endringene gir en tilbudsstruktur som dekker behovet for SFO på en god måte?

Hei! Mvh Gry Engvik. Spørsmål 1: Side 1 av 5. Mener dere at de foreslåtte endringene gir en tilbudsstruktur som dekker behovet for SFO på en god måte? Side 1 av 5 Fra: Engvik Gry Frengen[Gry.Engvik@rissa.kommune.no] Dato: 01.06.2015 19:58:56 Til: Benestad Finn Yngvar Tittel: Høring - Forslag til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen i Rissa kommune

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon.

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon. SERVICEERKLÆRING Enhet Kultur & Skole i Frosta kommune skal være en inspirator og støttespiller for kulturlivet i kommunen innenfor de politisk vedtatte økonomiske rammer. I tillegg skal vi drive en skole

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016 Halvårsplan for Trasop AKS Høst og vinter 2015/2016 Vi har i denne planen tatt utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen, og de fem målområdene den er delt inn i. I tillegg har vi imøtekommet Oslostandaren

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE BARNEHAGENS VISJON Seksjon undervisning: Lære for livet Det vi ønsker at barna skal lære for livet er at de er betydningsfulle og at de er en del av et fellesskap. Vår

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2012 2013 Med denne handlingsplanen ønsker vi å formidle de tanker og planer, som ditt barn vil være en del av dette

Detaljer

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Årsplan Årsplan Høsten Våren 2009 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Kunst, filosofi, kultur og kreativitet Den kulturelle bæremeisen Mål: Personalet legger tilrette for: Besøk av:

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN.

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN. RISSA KOMMUNE Arkiv: L80 Dato: 05.10.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre 13.10.2016 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk

05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk Trondheim eiendom - utbygging Huseby og Saupstad/ Kolstad (HSK) Plan- og designkonkurranse 05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk Innhold 1. Bakgrunn, to skoler på samme tomt... 2 2. Dagens skoler...

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Andøy kommune. Risøyhamn skole. Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole

Andøy kommune. Risøyhamn skole. Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole Andøy kommune Risøyhamn skole Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole Desember 2014 1. Innledning. Prosjektgruppa for ny skole i Risøyhamn har bedt skolen om å utarbeide en behovsanalyse

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage. Vår 2014 1 Hei! Dette er en halvårsplan for vårhalvåret 2014. Vi er fortsatt den samme barnegruppa, så vi vil holde på fokuset vi hadde i høst med

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen.

Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen. aktivitetsbarnehage Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen. basseng. Kjøkkenet har en sentral plass, og er også et rom for aktivitet. For å sette meg inn i hvordan barnehager fungerer i praksis,

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Trender i nye grunnskolebygg

Trender i nye grunnskolebygg Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE "VERDILØST MATERIALE" RESERTIFISERING TIL GRØNT FLAGG HØSTEN 2013 "Verdiløst materiale" Ved Nyborg barnehage har vi jobbet med miljøprosjektet "Verdiløst materiale" siden

Detaljer

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven)

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven) AGDENES KOMMUNE Mølnbukt Barnehage v/styrer Hjørdis Fremstad 7318 AGDENES LENSVIK, 02.05.2016 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 16/479-7 J07 AGK/AGK/EVS Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel

Detaljer

Kvalitetsprofil: B Kvalitetsprofil: C Kvalitetsprofil: D. INVENTAR Avfall/løst smuss, støv, flekker. HIMLING Avfall/løst smuss, støv, flekker

Kvalitetsprofil: B Kvalitetsprofil: C Kvalitetsprofil: D. INVENTAR Avfall/løst smuss, støv, flekker. HIMLING Avfall/løst smuss, støv, flekker 1. Fastsatte kvalitetsprofiler og - nivåer INVENTAR Nivå: 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 4 4 3 Flatesmuss 4 4 3 VEGGER 4 3 2 Flatesmuss 4 3 2 GULV Kvalitetsprofil: B Kvalitetsprofil: C Kvalitetsprofil:

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1 Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1 Trinn 1-4 (småskolen) Antall elever (2009-10): 37 + 27 + 19 + 31 = 114 elever Plassering Raknes skule Skolen selv har pekt på dagens østfløy som et brukbart

Detaljer

ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015

ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 FAGERLIDAL SFO Fagerlidal 9325 Bardufoss SFO avdeling kl 0715 1615 Tlf. 93468827 SFO leder kontor kl 0900 1445 Tlf 93468825 Sentralbord skolen kl 0800 1530 Tlf. 93468824

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Plan og byggekomiteen for ny skole

Plan og byggekomiteen for ny skole 1 c Plan og byggekomiteen for ny skole Tid: 10.04.18 Kl.1200-14.00 Innkalt av: Rådmann Sted: Kommunestyresalen Ordstyrer: Terje Nyberget Referent: Erlend Kroken Deltakere: Terje Nyberget, Karl Johnny Bjørnsen,

Detaljer

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet. Holten barnehage 1 Vi som jobber på Rødhuset i år er: Humla: Laila Zurudis, pedagogisk leder 100% Ane Røen, fagarbeider 80% Sonja Heggem, assistent 80% Astrid Uv Gravem, assistent 20% Myggen: Birgit Høydal

Detaljer

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE ÅS KOMMUNE 1. INNLEDNING Nå er vi 26 barn på avdeling Grana: 18 gutter og 8 jenter. Det er en flott gjeng! Vi er ferdig med tilvenning av de nye barna og alle ser ut til å trives veldig godt. Både barn

Detaljer

HØRING - KULTURSKOLETILBUD, FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

HØRING - KULTURSKOLETILBUD, FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV ArkivsakID.: 13/3967 Arkivkode: FA-A30, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 019/13 Oppvekstkomiteen 04.09.2013 018/13 Idrett- og kulturkomiteen 04.09.2013 069/13 Formannskapet 11.09.2013 HØRING -

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014.

HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014. HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014. ARBEIDSMÅTER: Sosial kompetanse: «Sosial kompetanse viser seg, uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. For å oppnå sosial kompetanse kreves

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer