VEILEDNING TALLKLOSSER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDNING TALLKLOSSER"

Transkript

1 VEILEDNING TALLKLOSSER Denne veiledningen er rettet mot både barnehagen og skolen. Velg fra aktivitetene det som passer best for deres barn. Klossene er laget for at barn tidlig skal få god forståelse for tall og matematiske begrep samt utvikle sitt matematiske språk. God tallforståelse og begrepsforståelse er viktig. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan for barnehagen.) I læreplanen for skolen (LK06) er noen av målene for arbeidet med matematikk at elevene skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka På de seks sidene på klossene finner du Første side: tall Andre side: tellestreker eller hjerter. Antallet tilsvarer tallsymbolet på samme terning. Tredje og fjerde side: tegninger. Det er samme antall tegninger som hjerter og tellestreker på samme terning. Antallet tilsvarer tallsymbolet på samme terning. Femte og sjette side: en del av et myldrebilde. Disse kan pusles sammen til to store bilder. I Rammeplanen for barnehagen står det at gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering, og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. I denne veiledningen finner du forslag til hvordan du kan arbeide med telling (både opp og ned) og antall plassering i rekke tallene som symboler kategorisering like mange, flere og færre GAN Aschehoug

2 matematiske symbolene for like mange (=), flere enn og færre enn. (<,>) én mer og én mindre, to mer og to mindre addisjon og subtraksjon halvparten og dobbelt diverse matematiske begreper. Partall, oddetall og andre tallmønster tiervenner plassverdisystemet Dersom du oppdager at en aktivitet er for vanskelig er det lurt å skifte raskt til noe annet. Det er svært viktig at barna opplever mestring i sitt møte med matematikken. Du bør særlig holde øye med de barna som syns dette er vanskelig. De vil ha ekstra stort behov for mestring. Det er viktig at matematikken ikke kun handler om riktig og galt svar. Dette kan gjøre at barna er redd for å svare feil og at de blir mer fokusert på svaret enn hvordan man kan komme frem til det. De voksnes spørsmål til barna er derfor av stor betydning. Det er viktig at vi stiller spørsmål som et hjelpemiddel til å få konkretisert barnets tanker. Hvordan tenkte du? Kan du forklare hva du tenkte? Hvordan fant du ut at det er en trekant? Hvorfor tror du dette heter trekant og dette firkant? Hvordan fant du ut at det er seks sakser? Hvordan fant du ut at fem er en mer enn fire? Pass på at du ikke stiller spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Gi barna positiv respons på måten de tenker på. Men, du må selvfølgelig også si ifra om at 3+3 ikke er 8, uansett hvor lurt barnet har tenkt. Bli kjent med klossene Ta frem klossene sammen med barna. Se på klossene og snakk om dem. La barnas innspill styre samtalen. På den måten får du kunnskap om hva barna kan. Er det noen som teller objekter på klossene? Kan de tallene? Er det noen som snakker om de geometriske formene? La barnet trille terningen og snakk om det som ender opp. La igjen barnas innspill styre samtalen. Telling og antall/mengde I sitt første møte med tall bruker barna gjerne tallene som ord i en regle, i likhet med andre regler de har lært seg. Tallene oppfattes som en lang rekke ord. Vi sier at barna kan telleremsen når de kan si tallrekkefølgen riktig. Etter hvert klarer barna å telle objekter. Det vil si at de sier ett og ett tall samtidig som de peker på ett og ett objekt. Det er imidlertid ingen selvfølge at barna skjønner at det siste sifferet de sier tilsvarer antallet objekter. Dette må også læres. Etter hvert oppdager barnet også at antallet er uavhengig av type objekt, objektenes plassering og i hvilke situasjoner de forekommer. De oppdager at antallet er det samme hver gang de teller de samme objektene, og at det ikke spiller noen rolle hva de teller først og sist. Det er fire klosser uansett hvilken kloss vi teller først og uansett hvor langt fra hverandre de ligger. For at barna skal ha godt utbytte av telletreningen er det viktig at dere også teller andre objekter enn klossene. Tell brødskiver, tomater, barn, spader, steiner, fingre, sko osv. Før dere begynner med aktivitetene nedenfor bør barna kunne telleremsen til ti. Begynn gjerne med sifferet fem, for da kan du også bruke fingrene til å telle på. Telle klosser: Finn frem noen klosser, legg dem på rekke og be barna telle dem. Be barna peke på en og en kloss mens de teller. Dersom barna ikke klarer dette, må du hjelpe dem. Du kan f.eks. telle mens de peker. Spør barna hvor mange klosser det er. Hvis de ikke kan svare, teller du klossene høyt en gang til og sier hvor mange det er, f. eks. en, to, tre, fire. Det er fire klosser. Gjenta aktiviteten med forskjellig antall klosser. Telle bildene/strekene og hjertene på klossene: Fordi bilder er mindre konkret enn klosser, er dette vanskeligere enn aktiviteten over. Finn frem ulike klosser og tell hvor mange objekter det er på dem. For å gjøre det litt mer spennende kan barna få trekke klosser ut av en pose og telle objektene på den klossen de trekker. For de yngste barna kan det være lurt å bruke klossene fra 1 5 i begynnelsen slik at mestring sikres. De barna som ikke har noe problem med å telle til ti, kan trekke to klosser og telle alle bildene/strekene eller hjertene til sammen. Dersom de er klare for det kan du si: når man har tre hjerter på den ene klossen og fire hjerter på den andre, så har man sju hjerter til sammen. Det er også bare fint om barna retter oppmerksomheten mot selve tallene. 2 GAN Aschehoug 2010

3 Telle detaljer på bildene: Be barna finne frem alle klosser med bilde av noe som har hjul. Tell hjulene. Hva har to hjul? Hva har fire hjul? Vet de om noe som har tre hjul? (Naboens bil som akkurat har punktert?) Vær åpen for barnas innspill og undring. Du kan også be barna ta frem alt som har ben, alle de geometriske figurene eller alt som har vinger. Telle objekter på de to store fellesbildene: Tell fisker, fingre, reker, skyer, biler, hjul osv. Stable klosser og telle dem: Be barna lage så høye tårn de klarer mens de teller klossene. Hvor mange klosser klarer de å stable oppå hverandre før tårnet faller? Kanskje dere kan gjette før dere stabler? Trill klossen og tell: Finn frem klosser med 1 10, eventuelt 1 5, alt etter barnas nivå. Barna får minst en kloss hver og får etter tur trille klossen. Hvis det blir et tall eller et myldrebilde, må barnet trille en gang til. Hvis det blir en av de tre andre sidene teller barnet objektene og legger klossen midt på bordet eller midt på gulvet, alt etter hvor dere sitter. Nå er det neste barns tur til å trille klossen og telle. Tell og hopp: Legg alle klossene i en pose, under et teppe eller et sted hvor barna kan trekke uten å se. La barna trekke en kloss og telle tingene på den. De skal deretter hoppe like mange hopp, løpe like mange ganger rundt bordet, snurre like mange ganger rundt seg selv osv. Førstemann frem: Som over, men nå skal barna gå like mange skritt som det er ting på terningen. De står på linje når de begynner og dere blir enige om hva det er om å gjøre å komme frem til. En vegg, et bord, en strek i sanden ute, kanten av gresset osv. Tell og finn frem like mange ting: Som over, men nå skal de finne frem like mange ting som bildet viser. Hvis det for eksempel er fire lastebiler på klossen, skal barna finne frem fire av noe, for eksempel legoklosser eller blyanter. Trill klossen, tell og legg i riktig rekkefølge: Finn frem klosser med 1 10, eventuelt 1 5, alt etter barnas nivå. Barna får minst en kloss hver og får etter tur trille klossen sin. Hvis det blir et tall eller et myldrebilde, må barnet trille en gang til. Hvis det blir en av de tre andre sidene, teller barnet objektene og legger klossen midt på bordet eller midt på gulvet, alt etter hvor dere sitter. Nå er det neste barns tur til å trille klossen og telle. Neste barn må legge sin kloss riktig i forhold til tellerekken. Tell ting på myldrebildet: Pusle et av myldrebildene og tell ting. Finner vi en av noe? Finner vi to? Og? Helt opp til 10? Plassering i rekke Først, i midten, sist / den første, den andre, den tredje: To barn får hvert sitt sett med klosser fra Eventuelt kan to barn få 1 5 og to andre Det er tallene som skal brukes. Barna sitter med noe mellom seg så de ikke ser hverandre. Den ene velger 3 tall og legger dem i en rekkefølge. Denne skal nå forklare den andre hvordan klossene ligger slik at den andre kan lage samme rekkefølge. Barnet må bruke begrepene først, i midten, sist. Når forklaringen er ferdig og det andre barnet har lagt klossene sine, tar de bort skillet og sjekker om de har lagt klossene likt. Etter hvert kan barna bruke flere terninger. Da kan de jobbe med den første, den andre, den tredje, den fjerde osv... Øverst, i midten, nederst: Som over, men nå skal barna bygge et tårn. Etter hvert kan de lage mer enn ett tårn. I det første tårnet har jeg 3 nederst. I midten har jeg 5 og øverst har jeg 7. I den andre tårnet GAN Aschehoug

4 Tallene som symboler Tallsymbolene vi bruker for å angi antall, plassering i rekka eller identitet, er abstrakte symboler som gir liten mening før barnet har lært og erfart hva hvert siffer representerer. Lærer barna tallsymbolene uten at de samtidig erfarer og forstår hva sifrene betyr, kan dette ofte bli meiningsløs kunnskap. Tell og se på tallet: Be barna telle tingene på klossen og så se på tallet. På denne måten kan de lære hvilket siffer som hører til hvilken mengde. Hva ligner det på?: Snakk med barna om hvordan de forskjellige tallene ser ut. Hvordan ser tallet 1 ut? Noe det likner på? Hva ligner tallet 2 på? Bruk eventuelt myldrebildene til inspirasjon. I bylandskapet er det for eksempel en svane som kan minne litt om 2. Husker du hva tallet heter? La barna trekke en kloss opp av en sekk eller fra under et teppe. Be dem se på tallet. Husker de hva det heter? Hvis ikke kan de telle tingene på en av de andre sidene av klossen. Lag et tårn: Finn frem klosser fra Be barna stable et tårn med 1 nederst og 10 øverst. Eller motsatt. Klarer de 1 10 og så 10 1 i samme tårn? Det blir ikke lett. Match mengde og tall: Legg frem klossene med tallene 1 10 opp. (Eventuelt 1 5 hvis det er de tallene dere har arbeidet med.) Legg også frem klosser med mengdene 1 10 (eventuelt 1-5). Barna skal nå matche tall og mengde. Klossen med 5 skal ligge ved siden av klossen med de fem flyene. Test hukommelsen: To barn får ti klosser hver. Begge må ha tallene fra Tallene skal vende opp. Mellom seg har barna noe som gjør at de ikke kan se hverandres klosser. Det ene barnet legger tre (flere etter hvert som barna klarer dette lett) tall i valgfri rekkefølge. Deretter sier han/hun tallene høyt i samme rekkefølge. Det kan være lurt å si tallene flere ganger. Den andre skal huske tallene og prøve å legge tallene i samme rekkefølge. Se på tallet og hopp: Legg alle klossene i en pose, under et teppe eller et sted hvor barna kan trekke uten å se. La barna trekke en kloss og telle tingene på den. De skal deretter hoppe like mange hopp, løpe like mange ganger rundt bordet, snurre like mange ganger rundt seg selv osv. Førstemann frem: Som over, men nå skal barna gå like mange skritt som tallet på klossen viser. De står på linje når de begynner og dere blir enige om hva det er om å gjøre å komme frem til. En vegg, et bord, en strek i sanden ute, kanten av gresset osv. Kategorier/kategorisering Klossene kan være utgangspunkt for telling, sortering og klassifisering etter egenskaper. Man kan sortere etter de som er større enn fem og mindre enn fem og man kan sortere etter egenskaper som tingene på illustrasjonene har. Det er fem frukter, fem skoleting, fem husdyr, fem insekter, fem geometriske figurer, fem verktøy, ti fremkomstmidler, ti hjerter, ti tellestreker og 20 tall. Hva skal ut? Finn frem tre eller fire klosser, f.eks. hest, marihøne, veps og ballong. Spør barna hva som ikke passer sammen med de andre tingene og hvorfor. Det er ikke hva de sier skal ut, men hvordan de forklarer det, som er viktig. Er det ballongen som skal ut fordi den ikke er et dyr? Eller er det hesten som skal ut fordi den ikke kan fly? Det er spennende å diskutere med barna og viktig å ta deres synspunkter og innspill på alvor. Andre forslag til kategoriseringer: o Rektangel, trekant og sirkel: Sirkel skal ut fordi den ikke har rette kanter. o Helikopter, seilbåt og robåt: Helikopter skal ut fordi det ikke er på vann? Eller skal robåten ut fordi den ikke har motor? Har seilbåter motor? o Skrutrekker, hammer og veps: Veps skal ut fordi den ikke er verktøy. Eller skal skrutrekker ut fordi det er mindre mulighet for å skade seg på den enn med hammer og veps. Sorter etter kategorier: Finn frem noen av eller alle klossene og be barna sortere dem etter kategorier. Du kan velge om du vil gi dem kategoriene eller om du vil la barna finne på sine egne kategorier. 4 GAN Aschehoug 2010

5 Nedenfor finner du eksempler på hvordan man kan dele inn tingene innenfor kategoriene transportmidler og dyr. På vei I vann I luft Motor Ikke motor luftballong x x x buss x x x seilbåt x x x Lastebil x x x fly x x x helikopter x x x robåt x x x skip x x x motorsykkel x x x sykkel x x x Hjul Ikke hjul Dyr Transportmiddel Husdyr Ville dyr Insekt Flyr Pattedyr Legger egg Fire bein Flere bein hest x x x ku x x x sau x x x hund x x x katt x x x maur x x x* x x marihøne x x x x x veps x x x x x sommerfugl x x x x x Flue x x x x x * flyvemaur Snakk om kategorier med utgangspunkt i myldrebildene: Hva kan man bo i? Hvilke fremkomstmidler ser vi? Hvilke dyr ser vi? Hvilke andre kategorier kan vi finne? Like mange, færre og flere Samtale om like mange: Finn frem noen klosser og legg dem med tall, tellestreker, hjerter eller tegninger opp. Det eneste som ikke skal være opp er altså myldrebildene. Ta frem to klosser med lik mengde, f.eks. tre plommer og tre seilbåter. Be barna telle hvor mange ting det er på klossene. Snakk om hva like mye er. Finn deretter frem alle klossene. Eventuelt kun klossene med 1 5. Be barna finne klosser som har like mange. Har du flaks?: Putt alle klossene i en pose eller under et teppe. Be et barn trekke to klosser. Hvis det er like mange ting på klossene får barnet beholde dem som et par, hvis ikke må barnet legg tilbake klossene. Uansett er det nestemanns tur. Vinneren er den som har flest par når alle klossene er trukket. Samtale om færre/flere: Som samtalen over, men nå skal barna finne klosser som har færre eller flere ting enn den du finner frem. La barna filosofere over om det kan være mer enn ett svar på denne oppgaven. Hvis du f.eks. finner frem en kloss med fem ting og ber dem finne klosser med flere ting, kan jo klossene med seks, syv, åtte, ni og ti ting være mulige alternativer. Trekk og sammenlign: La barna trekke en kloss hver. Fikk noen klosser med like mye? Hvem trakk det høyeste tallet/største mengden? Hvem trakk det laveste tallet/minste mengden? Kan dere legge dem i rekkefølge fra minst til størst? Fra størst til minst? GAN Aschehoug

6 Samtale ut fra myldrebildene: Legg ett av bildene sammen med barna. Tell tingene på bildene og snakk om like mange, flere og færre. Er det like mange grønne og gule fisker? Er det like mange striper på alle de hvite og oransje fiskene? Har alle fremkomstmidlene like mange hjul? Hvem har flest hjul? Hvem har færrest? Spør og tenk: En voksen trekker en kloss og barna skal gjette tall/mengde på klossen: Trakk du 5? Nei, tallet mitt er større enn 5. Trakk du 8? Nei, tallet mitt er mindre enn 8 osv. Den som gjetter riktig tall, får trekke neste kloss. Det er viktig å passe på at alle barna får trukket kloss i løpet av en økt. Trekk og hopp: Et barn trekker to klosser. Den voksne spør om det er like mange, og barnet må svare. Hvis det er like mange ting på klossene, skal barnet hoppe like mange ganger som tallet eller tingene viser. Barnet får så beholde klossene. Hvis det IKKE er like mange ting på klossene, svarer barnet: Nei, det er ikke like mange. På denne klossen er det flere/færre enn på denne klossen. Lag et tårn og så ett til: Gi barna forskjellige oppgaver. Bygg et tårn med fem klosser. Bygg ett tårn til med flere klosser enn det forrige. Bygg et tårn med like mange klosser som det første tårnet osv. De matematiske symbolene for flere, færre og like mye Før dere begynner med disse aktivitetene bør dere være sikre på at barna kjenner begrepene like mye, færre enn og flere enn. Dette kan dere jobbe med ved hjelp av aktivitetene ovenfor. Mange barn får aldri en skikkelig forståelse av hva = betyr. Det tror at det bare er noe som står i slutten av et mattestykke. Det er viktig at barna skjønner at = betyr at det skal være like mye på hver side. Aktivitetene som handler om like mye, bør derfor gjøres mange ganger. Les en bok: Som innledning til dette temaet kan dere lese Den kjempestore krokodillen av Roald Dahl. Den handler om en krokodille som prøver å spise barn ved å gjemme seg på alle mulige måter, men han lykkes ikke noe særlig. Boken sier ikke noe om like mye, flere og færre, men den er en morsom og inspirerende start på arbeidet med symbolene. Krokodiller vil ha flest mulig klosser: Fargelegg og klipp ut krokodillene du finner bakerst i denne veiledningen. Fortell barna at krokodiller er grådige og alltid vil spise det som er mest. Finn frem fire klosser og legg dem slik at det er tre klosser i den ene mengden og en i den andre. Be barna telle mengdene og spør deretter hvor det er flest. Når barna peker på mengden med tre klosser, legger du krokodillen slik at den gaper mot denne mengden. Snakk om at krokodillen vil spise det som er mest. Fortsett med dette med mange forskjellige mengder. Etter hvert kan barna selv legge krokodillemunnen riktig vei. Dere kan også bruke andre ting enn klosser til dette. Finn frem sakser, blyanter, legoklosser, barn osv. Lag mengder og finn ut hva krokodillen helst vil spise. Krokodiller vil ha flest mulig ting: Som over, men nå skal dere telle tingene PÅ klossene og ikke selve klossene. Finn frem f.eks. klossene med tre seilbåter og fem kiwier. Be barna telle tingene på klossene og legg krokodillemunnen riktig vei. Når det er like mange: Til denne aktiviteten trenger du krokodillen sett forfra i tillegg til krokodillene som bare gaper én vei. Som over, men denne gangen tar du også med eksempler hvor det er like mange. Når det er like mange, blir krokodillen forvirret og vet ikke hvilken vei den skal gape. Den klarer jo ikke å bestemme seg. Fortsett med mange forskjellige eksempler og la gjerne barna finne frem klosser selv. Ikke gjør krokodillen sint: I denne aktiviteten snur vi litt på rekkefølgen vi gjør ting i. Denne gangen legger vi frem en av krokodillene først, og ber så barna om å finne klosser som passer. Hvis vi legger krokodillen så den gaper mot venstre, må vi passe på at barna legger den største mengden / det største tallet til venstre for krokodillen og det minste til høyre. Når vi legger frem krokodillen som ikke vet hvilken vei den skal gape, må de legge like mye på begge sider. Fra krokodillemunn til <, > og =: Når barna har blir sikre på betydningen av krokodillemunnen kan dere sakte men sikkert bytte ut til de matematiske symbolene. 6 GAN Aschehoug 2010

7 Ikke gjør krokodillen sint: Denne gangen skal vi jobbe med betydningen av like mye. Som tidligere nevnt, er det svært viktig at barna får en skikkelig forståelse av hva dette er. Legg frem krokodillemunnen sett forfra. Legg tre klosser på den ene siden og en på den andre. Si at krokodillen blir sint fordi det ikke er like mye på hver side. Er krokodillen glad når det ligger tre klosser på den ene siden og en på den andre siden? Hvordan kan vi gjøre krokodillen glad? Vi kan ta bort to av klossene på den ene siden sånn at det er en kloss på hver side, eller legge til to klosser på den andre siden slik at det er tre klosser på hver side. Lag mange forskjellige eksempler. Bruk tall: Når barna har god kontroll på alt ovenfor, kan dere slutte å telle tingene på klossene og bruke tall isteden. Gjør det enda litt vanskeligere: Alle aktivitetene over kan gjøres vanskeligere ved å trekke inn addisjon. Legg f.eks. klossen med seks sager på den ene siden av > og klossen med to busser og klossen med tre seilbåter på den andre. Barna må nå finne ut hvor mange ting det er til sammen på siden med seilbåter og busser. Stemmer det fremdeles når vi legger >? Gjør det samme med < og =. Du kan også bytte ut det å telle ting, med tall. En mer og en mindre, to mer og to mindre Du har en mer enn meg: Legg frem to klosser. Be barna telle dem. Gi tre klosser til et barn. Be barna telle dem. Snakk om at barnet har en kloss mer enn deg. Fortsett med forskjellige eksempler hvor dere bruker begrepene en mer og en mindre. Etter hvert kan dere telle ting på klossene istedenfor å telle selve klossene. Jeg har åtte linjaler. Du har syv marihøner. Da har jeg en mer enn deg. Finn klossen som har en mer eller en mindre: Legg frem alle klossene. Ta frem en av dem og be barna telle tingene på den eller se på tallsymbolet. Hvor mye er det? Be barna finne klossen som har en mer, en mindre, to mer eller to mindre. La barna ta frem en kloss og stille hverandre spørsmål. Bli kvitt klossene dine først: Putt alle klossene i en pose. La barna trekke like mange klosser hver. De klossene som er til overs, skal ligge på bordet. Barna legger klossene med tallene eller tegningene, alt etter hvilket nivå de er på, opp foran seg. Den voksne legger frem to av klossene som er til overs, f.eks. 6 og 2. Disse klossene skal danne utgangspunkt for hver sin tallrekke fra Deretter er det barnet som sitter til venstre sin tur til å legge ut en av sine klosser. Man kan kun legge på dersom man har nabotallet. I dette tilfellet må altså barnet ha 5, 7, 1 eller 3. Hvis barnet ikke har ett av disse tallene, går turen videre til nestemann. Det er om å gjøre å bli kvitt klossene sine først. Dersom det er mer enn to klosser til overs, må den voksne legge ut disse når de trengs for å komme videre i tallrekka. (den voksne er ikke egentlig med i spillet). Snakk om myldrebildene: Pusle et av myldrebildene sammen med barna. Tell ting på bildene og finn så noe det er en mer, en mindre, to mer eller to mindre av. Addisjon og subtraksjon Addisjon: Finn frem to klosser og be barna telle dem. Finn frem tre klosser til. Tell dem. Hvor mange klosser har vi til sammen. Etter hvert kan dere bruke tingene, tellestrekene og hjertene på klossene istedenfor selve klossene. Her er det en hest og her er det tre sauer. Hvor mange dyr har vi til sammen? Til slutt kan dere bruke tallene: Her er det to og her er det fire. Hvor mye tror du det blir til sammen? Lær gjerne barna å telle på fingrene for å finne svaret. Snakk om hvilke andre måter man kan bruke får å få svaret. Subtraksjon: Finn frem fire klosser og be barna telle dem. Fortell at du skal ta bort en kloss. Hvor mange klosser tror dere det er igjen da? (Når du sier TROR, kan de barna som ikke helt skjønner dette føle seg frie til å gjette.) Når barna har gjettet, tar du bort en kloss og lar barna telle hvor mange som er igjen. Etter hvert kan dere bruke tegningene, tellestrekene og hjertene på klossene. Her er det ni sommerfugler. Hvor mange blir det igjen hvis tre flyr sin vei? Hvis barna syns dette er vanskelig, kan dere holde over de tre sommerfuglene som har flydd sin vei og telle de som er igjen. Snakk om andre måter dere kan finne svaret på. GAN Aschehoug

8 Gjett, trekk og regn ut forskjellen: Legg klossene i en pose eller under et teppe. Be barna trekke en kloss. Før de trekker må de gjette hva de kommer til å trekke. Gjettet de riktig? Er tallet større eller mindre enn det de gjettet? Hvor mye større? Hvor mye mindre? La barna hjelpe hverandre. Snakk om hvordan dere kan finne ut av det? Finnes det mer enn EN måte å finne ut av det? Her er det viktig at man benytter sjansen til å snakke om strategier. Trekk en kloss og lag regnestykker: La et barn trekke en kloss. Hvis det f.eks. blir klossen med 7, skal alle barna hjelper til med å lage regnestykker hvor svaret blir 7. De kan bruke både addisjon og subtraksjon. Dette er en fin oppgave fordi alle kan svare på sitt nivå. Noen kan svare 6 + 1, mens andre kan svare For skolebarn er dette også en fin lekse. De kan få trekke en kloss og lage regnestykker som passer til tallet på klossen. Trekk to eller flere klosser og lag regnestykker: Som over, men nå med to eller flere klosser. Halvparten og dobbelt Snakk med barna om hva halvparten og dobbelt betyr. Dere kan begynne med å gi to og to barn et eple og si at de må dele rettferdig. Eller de kan få seks legoklosser de skal dele rettferdig. De aller fleste barn vil være helt enige i at de må få akkurat halvparten hver for at det skal være rettferdig. Når barna har skjønt hva halvparten er, kan dere innføre dobbelt så mye. Vis også med konkreter hva dette betyr. Halvparten med klosser: Finn frem to, fire, seks, åtte, ti eller 12 klosser. Be to barn dele dem slik at de får halvparten hver. Gjør dette flere ganger, med forskjellig antall klosser. Jobb dere gjerne opp til 20 klosser. Etter hvert kan dere gå bort fra selve klossene og snakke om tegningene på klossene. Her er det seks hjerter. Hva er halvparten så mye? Hvordan kan vi finne det ut? Kan vi legge en tråd på midten? Telle? Bruke konkreter igjen? Til slutt kan dere bruke kun tallene. Dobbelt med klosser: Finn frem en, to, tre, fire eller fem klosser. Be barna finne ut hva det dobbelte blir. Jobb gjerne med større tall etter hvert. Gå også her over til tegninger på klossene og tall etter hvert. Snakk om bildet: Tell ting på ett av myldrebildene. Det er åtte grønne fisker. Hvor mange blir igjen hvis halvparten svømmer bort. Bygg et tårn etter instruks: Be barna bygge tårn etter instruksene du gir. Bygg et tårn som er dobbelt så høyt som tre klosser. Bygg et tårn som er halvparten så høyt som ti klosser. Bygg et tårn som er dobbelt så høyt som seks klosser. Bytt ett tårn som har tre klosser og et annet som er dobbelt så høyt. Hopp halvparten eller dobbelt: Si et tall og be barna hoppe det dobbelte eller halvparten. De kan også klappe, løpe rundt stolen, hinke og lignende. Diverse matematiske begreper og symboler Språkets betydning for tallforståelse (hentet fra side 8, Mattestigen 1 lærerveiledning, Hanne Solem:) Når barnet starter på skolen, møter det mange ulike begreper i matematikkundervisningen. Allerede i barnehagen kan barn ofte løse ganske vanskelige matematiske problemer ved hjelp av talespråket og praktiske løsninger. De matematiske symbolene er oftest altfor abstrakte. Det er derfor viktig å forankre innholdet i matematikken hos barnet uten at abstraksjoner og symboler blir et hinder i den fortsatte læringen. Barna må trenes i å sette ord på hva de gjør, og de må få anvende sine egne ord for dermed å øke bevisstheten rundt det de tenker. Her er noen eksempler på matematiske begreper dere kan jobbe med: Størrelse: stor/liten, større/mindre, størst/minst i forhold til Antall: få, færre, færrest, alle eller ingenting Lengde: lang, lengre, lengst, kort, kortere, kortest Høyde: høy, høyere, høyest, lav, lavere, lavest 8 GAN Aschehoug 2010

9 Bredde: bred, bredere, bredest, smal, smalere, smalest Tykkelse: tykk, tykkere, tykkest, tynn, tynnere, tynnest Alder: gammel, eldre, eldst, ung, yngre, yngst Pris: dyr, dyrere, dyrest, billig, billigere, billigst Tid/fart: fort, fortere, fortest, rask, raskere, raskest, sein, seinere, seinest, tidlig/seint Stilling: Loddrett, vannrett, skrå Mønster: striper, ruter Samtale rundt myldrebildene Pusle ett av myldrebildene sammen med barna. Sett dere ned og studer det og snakk om det ut fra begrepene i listen over. Det er viktig at dere ikke snakker om alt samtidig, for det kan bli litt mye for barna. Hva er det vi ser? Ser det sånn ut på ordentlig? Hva er eventuelt forskjellig fra virkeligheten? Hva er det på bildet? Er det mange av noe? Er det få av noe? Hvilke dyr er det flest av? Hvilket hus er høyest? Hvilken fisk er det flest av? Hvilket dyr er minst? Hva har størst hjul? Partall, oddetall og andre tallmønster Hvorfor er det røde og blå klosser? Legg frem klossene fra 1 10 hulter til bulter. Spør barna om de har sett at det er noen røde og noen blå klosser. Er det noen som vet hvorfor? Blir det lettere å skjønne om vi legger dem i riktig rekkefølge? Kanskje det hjelper om vi prøver å finne ut hvor mye halvparten av hvert tall er? Snakk med barna sånn at dere sammen kan komme frem til kjennetegn for partall og oddetall. Lag tårn av partallene eller oddetallene: Finn frem alle klossene og be barna lage tårn av alle partallene eller alle oddetallene. Trekk en kloss: Be et barn trekke en kloss og si tallet høyt. Hvis det er et partall skal de andre barna klappe og hvis det er et oddetall skal de slå på lårene sine. Hvis det er fem som blir trukket skal de slå fem ganger på lårene. Hvis det er fire som blir trukket skal de klappe fire ganger. Dere kan selvfølgelig velge andre bevegelser. Kom frem først: Still alle barna på rekke og velg et mål. Barna skal trekke en kloss etter tur. Hvis barnet får et partall, får barnet gå tilsvarende antall skritt fremover. (Det er lurt å avtale at det er små skritt. Kanskje bare en sko foran en annen.) Dersom barnet trekker et oddetall, skal barnet gå like mange skritt bakover. For at det ikke skal bli HELT demotiverende, kan det være lurt å ta ut 5, 7 og 9. GAN Aschehoug

10 Fortsett tallmønsteret: Lag et tallmønster med klossene og be barna fortsette det. Det er fint om de ikke bare legger de neste klossene, men også forklarer med ord hvorfor de legger akkurat den klossen. F.eks. o 1, 2, 3 o 2, 4, 6 o 8, 7, 6 o 1, 4, 7 o 3, 5, 7 Tiervenner Fortell barna hva tiervenner er. (9+1, 8+2, 7+3, 6+4, 5+5) Finn tiervennene: Legg alle klossene utover og be barna legge tiervennene sammen. Hva med 10? Har du flaks? Putt alle klossene i en pose eller under et teppe. Be et barn trekke to klosser. Hvis det er tiervenner, får barnet beholde dem som et par, hvis ikke må barnet legg tilbake klossene. Uansett er det nestemanns tur. Vinneren er den som har flest par når alle klossene er trukket. Ta ut 10 før dere begynner å spille. Plassverdisystemet Disse aktivitetene er for de største barna. Før dere begynner med dem bør dere ha snakket noe om plassverdisystemet. Trekk to klosser og les tallet: Be et barn trekke to klosser og legge dem ved siden av hverandre med sifrene opp. Hva ble tallet? Hva blir tallet hvis sifrene bytter plass? Hvorfor blir det forskjellige tall når vi bytter plass på sifrene? Hvem kan lage det største tallet?: Be barna trekke to klosser hver. De skal lage det største tallet de klarer ved å bestemme hvilket siffer de vil ha på tierplass og hvilket de vil ha på enerplass. Den som lager det største tallet har vunnet. Barna kan også trekke tre klosser hver. Hvem kan lage det minste tallet?: Som over, men nå er det om å gjøre å lage det minste tallet. Hvem kommer nærmest? Som over, men nå er det om å gjøre å komme nærmest et tall dere har bestemt på forhånd. Hvis dere for eksempel har bestemt at det er 56 som er tallet, vinner den som kommer nærmest 56. Annet Trekk en kloss og beskriv: Be et barn trekke en kloss. De andre barna må ikke se hva tallet er. Barnet som trakk klossen skal nå si alt han/hun kan om dette tallet. Oddetall? Partall? Tiervenn? Større enn? Mindre enn? Nabotall? Hvor mange ting klarer barnet å si om tallet sitt? Klarer de andre å hjelpe til? Kims lek: Denne leken kan brukes til nesten alle temaene som er behandlet i denne veiledningen. Finn frem tre åtte terninger. Velg hva som skal ligge opp. (tall, verktøy, partall, oddetall, dyr, fremkomstmidler eller en blanding av alt. ) Be barna memorere klossene. Dekk klossene og ta vekk en av dem. Vis frem de resterende klossene. Klarer barna å finne ut hva som har blitt borte? I forbindelse med denne leken kan dere snakke om hukommelsesteknikker. Hva er lettest å huske: når alt som ligger opp er i samme kategori eller når det er forskjellig? Hvordan kan vi huske hva som ligger der? (Hvis det f.eks. er 3, 5 og 7 kan man huske at det er oddetall. Eller kanskje du er fem år og har søsken som er tre og syv år?) 10 GAN Aschehoug 2010

11 GAN Aschehoug

12 12 GAN Aschehoug 2010 =

13 < > GAN Aschehoug

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig Halvårsplan for: 2. trinn vår -17 Fag: Matematikk Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig 3-4 Kap.8 Symmerti kunne kjenne igjen todimensjonale symmetriske figurer kunne peke ut symmetrilinjer

Detaljer

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Lokal læreplan matematikk 1. trinn Lokal læreplan matematikk 1. trinn Lærebok: Multi Antall uker Sortering Multi 1A kap.1 Kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen

Detaljer

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå matematikk. Innenfor matematikkens

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H. ÅPLN KK F 1. NN 2014/2015 Læreverk: adius, ulti Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler lsa H. Devold G P K ÅL (K06) Delmål DF VDNG tatistikk levene skal kunne: ydelige mål og kriterier samle,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn MÅL: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper Forstå hva en en-mengde, to- mengde, tre-mengde, fire-mengde,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere

Detaljer

Verden er full av matematikk

Verden er full av matematikk Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i Lamis (Landslaget i matematikk i skolen) Lærebokforfatter; MULTI 19-Nov-06 Ny rammeplan for barnehagen;

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder Års Tall telle til 50, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergruppe telling oppover fra et et vilkårlig tall i tallområdet 1-50 telling nedover fra et et vilkårlig tall i tallområdet

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2.årssteg Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,

Detaljer

Matematisk julekalender for 1. - 4. trinn

Matematisk julekalender for 1. - 4. trinn Matematisk julekalender for 1. - 4. trinn Nytt av året er en kalender for elever på 1. til 4. trinn. Dette er en aldersgruppe som spriker veldig i kunnskap, og derfor har vi valgt å lage et stort utvalg

Detaljer

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering. Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» 34 35 36 kunne : *Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike Hovedområde Tall Geometri Måling Statistikk Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis

Detaljer

Korleis skal eg rekne, lærar?

Korleis skal eg rekne, lærar? Korleis skal eg rekne, lærar? Begynnaropplæring i matematikk med fokus på tal og utvikling av god tal forståing Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Matematisk kompetanse Det er

Detaljer

Mattestigen 4 Mattekort

Mattestigen 4 Mattekort Mattestigen 4 Mattekort FASIT Hanne Solem Britt Jakobson Eva Marand 2004 GAN Forlag AS, Oslo 2004 Britt Jakobson, Eva Marand, og Bokförlaget Natur och Kultur AB, Stockholm ISBN 82-494-0596-0 Grafisk tilrettelegging

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: KRLE Trinn: 2 Lærer: Marit Valle Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Vi fokuserer hele tiden på matematiske sammenhenger og emnene vil dermed gå

Detaljer

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lærebok: Multi Antall uker 3 Tallene 0-20 Multi kap.1 Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele tiargrupper opp til 100, og dele tosifra

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Veiledning for bruk av bokstavklossene

Veiledning for bruk av bokstavklossene Veiledning for bruk av bokstavklossene Denne veiledningen er rettet mot både barnehagen og skolen. Velg fra aktivitetene det som passer best for deres barn. Klossene er laget for lese- og skriveforberedende

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan i matematikk for 2. trinn Årsplan i matematikk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Jeg kan bruke tallinja til å vise året: ulike tallstørrelser. Tallinje Dager, måneder, år,

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk: Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 152 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

PEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 «LES EN GANG TIL»

PEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 «LES EN GANG TIL» PEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 Oppsummering og vurdering fra forrige periode «LES EN GANG TIL» 2.klasse studentene Mats og Christine er når ferdig med sine praksisuker hos oss. De har drevet et prosjektarbeid

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 152 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Ann Kristin Forsetlund Per Daniel Rendum Kjellrun Forseth Turid Engesmo Marte Aas 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4 Fag: Matematikk Trinn: 2. trinn Tidsperiode: vår 2017 Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4 5-7 Pluss og minus Tid Utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse Årsplan i matematikk 2. klasse 2016 2017 Antall timer per uke: 5 Lærer: Karen Anne Hodnefjell, Lena Gauksås Læreverk: Multi Grunnbok 2a, Multi Grunnbok 2b, Multi oppgavebok, Multi Grublishefte, Multi Kopiperm,

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse 07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider

Detaljer

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon Halvårsplan våren 2015 Fag: Matematikk Trinn: 1.trinn Læreverk: Multi Faglærer(e): Linda Lauritsen Uke Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 2. årstinn Tema Utfyllende informasjon 2 Repetisjon av alle

Detaljer

2012-2013. Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

2012-2013. Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene. Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012/2013 Klasse:1. trinn Lærer: Mari Saxegaard og Anne Karin Vestrheim Uke Årshjul Hovedtema Kompetanse mål Delmål / Konkretisering

Detaljer

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37 Fag: Matematikk Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37 Kapittel 1 Tallene fra 0-5 til 100 og

Detaljer

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen Til lærer Her finner du oppgaver som hvor elevene får praktisert regneferdighetene sine som kan supplere det teoretiske regnearbeidet. Vi har laget

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Verden er full av matematikk

Verden er full av matematikk Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i Lamis (Landslaget i matematikk i skolen) Lærebokforfatter; MULTI 15-Oct-06 Ny rammeplan for barnehagen;

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling G T P T ÅPLN I TTIKK FO 1. TINN 2013/2014 Læreverk: ulti, Tuba Luba, og Grunntall Faglærer: Janicke. Oldervoll ÅL (K06) T IDFO VDING LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde, og forstå at vi bruker tallene 1-10

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til

Detaljer

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning..

Detaljer

Foreldrene betyr all verden!

Foreldrene betyr all verden! Foreldrene betyr all verden! Gjett tre kort Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Agder Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no 29-Oct-4 2 Hvilken rolle har foreldrene? Formell notation

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Foreldre teller!! Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Denne økten: Hva kan vi gjøre hjemme for at matematikk skal bli et spennende fag?

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Oppgave 1 a) =2 = 5 2 =5 2 = = 25 4 = 25 8 Full uttelling gis for arealet uttrykt over. Avrundinger gis noe uttelling. b) DC blir 5 cm og bruk av

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2011

Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2011 Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2011 Årets julekalender for 5.-7. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Oppgavene 4, 6, 8 og 9 er delt i to nivåer slik

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI 16-Feb-07 L06 En revisjon av L97 Ingen

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn

Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn Ingvil Sivertsen, Monika Szabo Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Utforsk mønster og former Barnehagens siste år 60 minutter

Utforsk mønster og former Barnehagens siste år 60 minutter Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Utforsk mønster og former Barnehagens siste år 60 minutter Utforsk mønster og former er et barnehageprogram der barna sammenligner former og finner likheter og forskjeller.

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter. Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

Årsplan for blå gruppe 2012/2013

Årsplan for blå gruppe 2012/2013 Årsplan for blå gruppe 2012/2013 Matematiske fenomener I barnehagen skal vi legge til rette for matematikklæring gjennom lek, undring og eksperimentering. Motivasjon og interesse for matematikk avhenger

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 1.trinn Læreverk: b Nettressurser: Radius http://radius1-4.cappelendamm.no/ Multi http://web2.gyldendal.no/multi/ Dreambox Learning http://www.dreambox.com/teachertools

Detaljer

FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE

FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE ET FELLES MATEMATIKKPROSJEKT MELLOM FJELLSTRANDS BARNEHAGER OG FJELLSTRAND SKOLE Vi bruker naturen i arbeid med matematikk!

Detaljer

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet. Spillevarianter Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54. Her finner du også spillebrettet. I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål etter 2. trinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med

Detaljer

Foreldrene betyr all verden

Foreldrene betyr all verden Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 21-Jun-10 21-Jun-10 2 Mastermind Hva påvirker elevenes

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 Drammen kommune side 1 1. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman

Detaljer

Matematisk julekalender for 1.-4. trinn, 2015

Matematisk julekalender for 1.-4. trinn, 2015 Matematisk julekalender for 1.-4. trinn, 2015 I årets julekalender for 1.-4. trinn kan det velges om den skal bestå av enten første 9 eller alle 15 oppgaver. Alle oppgavene er laget i tre utgaver: lett,

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Detaljer

Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2012

Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2012 Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2012 Årets julekalender for 5.-7. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Oppgavene 2, 4, 5, 6, 7 og 8 er delt i to nivåer

Detaljer

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri 5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og

Detaljer

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE) Elev: Klasse: dato: Materiell: Papir og blyant. Røde, gule og blå centikuber (minst ti av hver). Målebånd. Analogt og digitalt ur. Firesidet pyramide med bunnen utformet av Polydron brikker. Elevens følelser

Detaljer

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011) Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011) Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?

Detaljer

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden).

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). BINÆRT TRYLLERI Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). Hvis du kan det binære tallsystemet kan du nå si hvilket tall personen

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Presentasjon av Multi

Presentasjon av Multi Presentasjon av Multi Mellomtrinnet Eksempler på Multi i praktisk bruk Faglig fokus og tydelige læringsmål Nettstedet Tilpasset opplæring Ulike oppgavetyper og aktivitetsformer Faglig fokus og tydelige

Detaljer

Årsplan «Matematikk» 2015-2016

Årsplan «Matematikk» 2015-2016 Årsplan «Matematikk» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Ingebjørg Hillestad, Karin Macé og Guri Skrettingland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema

Detaljer

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk. All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk. Vi velger å ha fokus på utvalgte matematiske begreper

Detaljer

Kengurukonkurransen 2013

Kengurukonkurransen 2013 Kengurukonkurransen 2013 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2013 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for niende gang i Norge.

Detaljer

Videre har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for 2009. Matematisk kompetanse og språk.

Videre har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for 2009. Matematisk kompetanse og språk. ÅS KOMMUNE EVALUERING AV FORRIGE PERIODE Vinteren har virkelig vært tilstede i år, og vi har gledet oss masse over snøen. Vi har akt, laget snømenn, laget snøhuler og virkelig boltret oss. Turene til bål

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 6 På loppemarked Dette kapittelet fokuserer på frivillig arbeid dugnad og tar konkret utgangspunkt i situasjonen

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår

Detaljer