Utvikling av et pedagogisk verksted for entreprenørskap i lærerutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. ALI. Sluttrapport NUV E 09/13

Transkript

1 Utvikling av et pedagogisk verksted for entreprenørskap i lærerutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. ALI. Sluttrapport NUV E 09/13 Resultat av prosjektet: Utvikling av pedagogisk verksted for entreprenørskap ved ALI. Rapporten er utarbeidet av førsteamanuensis Inger Karin Røe Ødegård (prosjektleder NEL)

2 Forord I juni 2013 søkte Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. Lærerutdanning og idrett (HiSF, avd. ALI) Norgesuniversitetet om økonomisk støtte til utvikling av et pedagogisk verksted for entreprenørskap i lærerutdanningen. I september 2013 ble kr ,- innvilget. HiSF avd. ALI takker Norgesuniversitetet for tildelte midler som gjorde det mulig for oss å gjennomføre utviklingsarbeidet som har generert kompetanseutvikling i pedagogisk entreprenørskap i personalet. Det har bl.a. ført til produksjon av en vitenskapelig antologi innen temaområdet. Med ett unntak er så vel redaktører som faglige bidragsytere, ansatte ved ALI. Antologien utgis på Cappelen Damm Akademisk i juni Sogndal 15.mai 2015 Førsteamanuensis Inger Karin Røe Ødegård (prosjektleder) inger.karin.roe.odegard@hisf.no Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. Lærerutdanning og idrett Postboks 133, 6851 SOGNDAL 2

3 Innhold 1. Innledning s 4 2. Organisering av prosjektet samarbeidspartner..s 5 3. Mål for prosjektet.....s 5 4. Resultater måloppnåelse....s 6 5. Læring og kunnskap overføringsverdi...s 7 6. Formidlingsaktivitet - videre drift.....s 8 7. Referanser.s 9 8. Vedlegg.s10-18 Vedlegg 1: Program for studiebesøk ved University College Lillebælt Vedlegg 2: Oppsummering etter studiebesøket Vedlegg 3: Studieplan i pedagogisk entreprenørskap i grunnskulen 3

4 1. Innledning Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) har over lengre tid arbeidet med å utvikle en entreprenøriell lærerkompetanse. Særpreget ved entreprenørskapssatsningen i fylket er forankring av arbeidet gjennom et bredt samarbeid mellom høyskolen, fylkeskommunen, fylkesmannen, kommunene, Ungt Entreprenørskap, Innovasjon Norge og NHO. Høyskolen har en fremtredende rolle i dette samarbeidet. Partene i samarbeidet har forpliktet seg på å arbeide helhetlig og bransjerettet for å utvikle skolen og barnehagen. Arbeidet med entreprenørskapssatsningen i fylket ble i 2009 evaluert av Kunnskapsparken i Bodø AS, rapporten finnes tilgjengelig på (Entreprenørskap på høygir!). Rapporter fra nasjonale prøver viser at Sogn og Fjordane ligger i tet med sine skoleresultater. Det samme gjelder lav prosentandel frafall i videregående skole. Entreprenørskap er et satsningsområde i lærerutdanningen ved HiSF. Med grunnlag i dette har det blitt arbeidet med kompetanseutvikling og forståelse for entreprenørskap internt i personalet for at lærerne kan gjennomføre læringsarbeid og undervisning med tverrfaglig og aktiv tilnærming. Utviklingsarbeidet er knyttet til institusjonens implementering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, samt grunnlag i nasjonale styringsdokumenter som: Handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning, , og ny lærerutdanningsreform iverksatt høsten 2010 (ref. Rundskriv F-05-10, Nasjonale retningslinjer og Forskrift for grunnskolelærerutdanningen/glu Til bruk i kompetansebyggingen, har faglærere ved ALI utviklet og tilpasset metodeverktøyet REAL (Rural Entrepreneurship through Active Learning) i samarbeid med barnehager, grunnskole, videreg.skole og aktører i lokalsamfunnet. Verktøyet brukes i kompetansebyggingen i entreprenørskap for studenter ved flere avdelinger, likeså brukes det av lærere i grunnopplæringen i hele fylke, samt av lærere i flere andre fylker og lærerutdanninger. Endrings- og utviklingskompetanse og didaktisk kompetanse gjennom bruk av aktive læringsformer vektlegges ved ALI. Arbeidet og innholdet trenger imidlertid kontinuerlig fornyelse og videreutvikling. Det samme gjelder utvikling av et godt samarbeid med barnehager og skoler, med deres eiere og med regionalt nærings- /arbeidsliv og kulturliv. Kommende lærere trenger entreprenøriell kompetanse utviklet i løpet av sin utdanning. Det handler om kompetanse som er utviklet på praktiske måter i autentiske miljøer. Gjennom konkret erfaring med samarbeid i ulike miljøer i lokalsamfunnet, vil det være bedre muligheter for at de kan ta i bruk entreprenørielle læringsformer i sin framtidige lærergjerning. 4

5 2. Organisering av prosjektet samarbeidspartnere Tittel på prosjektet: Utvikling av pedagogisk verksted for lærerutdanningene ved HiSF, avd. ALI. Varighet: Finansiering: Norgesuniversitetet/NUV (72,5 %), HiSF (27,5 %) Beløp innvilget: ,- Prosjektleder og faglig prosjektgruppe var tilknyttet ALI. Faglig prosjektgruppe besto av faglærere og fra alle instituttene: inst. for grunnskolelærerutd., inst. for barnehagelærerutd. og inst. for idrettsfag. I tillegg satt leder for Sogn Regionråd i prosjektgruppa. Dette rådet arbeider med prosjekter bl.a. i entreprenørskap, inn mot alle skoler og barnehager i 8 kommuner i indre Sogn. 3. Mål for prosjektet Den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) utfordrer aktørene på nye lærings- og organiseringsformer. Et pedagogisk verksted hvor entreprenørielle idèer og kompetanse er samlet, kan bidra lærerutdannerne på en rasjonell måte i deres arbeid med operasjonaliseringen av GLU-utfordringene. Her kan lærerutdannerne for eksempel kunne hente så vel kompetanse i og om entreprenørskap, som å få innspill og idèer til utvikling av studieplaner med entreprenøriell læringstilnærming Det var behov for å samle og systematiserer bruken av både REAL-verktøyet og andre entreprenørielle metoder som er i bruk ved førskolelærerutdanningen, i idrettsfag og kunst- og kulturfag. Overordnet mål For å imøtekomme disse utfordringene på en rasjonell og hensiktsmessig måte, var derfor hovedmålet med dette prosjektet å utvikle et PEDAGOGISK VERKSTED FOR ENTREPRENØRSKAP. Delmål For konkret arbeid mot måloppnåelse søkte vi økonomisk støtte til følgende tiltak som innledende arbeid på veien mot realisering av målet: 1. Kompetanseutvikling: Et utgangspunkt for utvikling av det pedagogiske verkstedet for entreprenørskap skulle være å utvikle entreprenørskapskompetanse i lærerstaben som er knyttet til grunnskolelærerutdanningen (GLU). Vi ville arrangere kurs i pedagogisk entreprenørskap og entreprenørielle arbeidsformer for lærere som underviser i fagdisiplinene innen GLU (pedagogikk og elevkunnskap (PEL), norsk, 5

6 matematikk, engelsk, samfunnsfag, naturfag, kroppsøving og Kunst- og kulturfag. 2. Pilotering av studieplan i entreprenøriell matematikk med pedagogisk entreprenørskap som læringsstrategi: Piloteringen av studieplanen skulle sammen med tilbudet om kompetanseutvikling, representere en viktig faglig erfaring i utviklingen av verkstedet. Studentene (lærere fra ungdomstrinn og videreg.skoler) i piloten ble rekruttert av Sogn regionråd. Piloten var et videreutdannings studium (30 stp) med 3 moduler à 10 stp., oppstart september Gjennomføringen skulle praktisere bruk av entreprenørielle arbeidsformer. Studentene fikk bl.a. gjennom aktivitet og praktisk tilnærming utenfor klasserom/auditorium, lært matematisk teori på en autentisk måte. Hensikten var å se hva som skjer med læringsmotivasjon og resultater med bruk av entreprenøriell tilnærming. Dette mente vi kunne gi grunnlagsmateriale for forskning innen temaområdet. Ikke minst kunne resultatene representere viktige innspill til nasjonale utdanningsmyndigheter relatert både ny lærerutdanning, og kvalifisering av lærere som ønsker arbeide mer praksisrettet i undervisningstilnærming i kjernefagene (ref. Strategiplan for ungdomstrinnet, KD 2012). 4. Resultater - måloppnåelse Resultater delmål 1: I april 2014 gjennomførte vi en studiereise til lærerutdanningen ved University College Lillebælt (UCL) i Odense, Danmark (ref. vedl. 1). UCL arbeider med entreprenøriell læringstilnærming i sin lærerutdanning. Målet med studiebesøket var å utveksle erfaringer og videreutvikle kunnskap på temaområdet. Danmark hadde nylig gjennomført ny reform for lærerutdanningen. Det var derfor interessant for dem å få informasjon om vår erfaring fra lignende prosesser noen år tidligere. 15 faglærere deltok sammen med prosjektleder, dekan og repr. fra samarbeidsparter i lokalsamfunnet. Læringsutbytte av studiebesøket var svært positivt både faglig og sosialt (ref. vedl. 2). Besøket la også faglig grunnlag for oss i tilknytning til gjennomføring av piloteringen matematikk. Ved UCL hadde de gjennomført studieplaner i pedagogisk entreprenørskap. Vi drøftet framtidige forskningsmuligheter på temafeltet gjennom nettverksetableringen mellom våre institusjoner. Det foregår et pågående arbeid med finansieringsmuligheter for gjennomføring av denne forskningen. 6

7 Resultater delmål 2: I høstsemestret 2013 og vårsemestret 2014 ble modul 1 av piloten Pedagogisk entreprenørskap i grunnskolelærerutdanning gjennomført. Modulen var tematisk knyttet til entreprenøriell matematikk. Evalueringen viser gode resultater og studentene ga uttrykk for godt utbytte i den skriftlige tilbakemeldingen. I høstsemestret 2014 og vårsemestret 2015 ble de to siste modulene gjennomført. Resultat som følge av både delmål 1 og 2. Produksjon av en tverrfaglig antologi som utgis på Cappelen Damm Akademisk i juni Redaktører og medforfattere er henholdsvis prosjektleder og prosjektgruppedeltaker fra matematikkseksjonen. Fagdidaktikere fra 5 forskjellige fagområder i lærerutdanningen ved ALI er medforfattere. Innholdet er basert på kompetanse i pedagogisk entreprenørskap som de har fått utviklet internt i ALI, samt faglige erfaringer fra gjennomføring av piloten. Alle artikkelforfatterne deltok på studieturen til UCL, Odense som ledd i sin kompetansebygging på emnefeltet. 5. Læring og kunnskap overføringsverdi Siden 2009 har Høgskulen i Sogn og Fjordane sammen med Høyskolen i Hedmark, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Oslo og Akershus, vært deltaker i arbeidsgruppen for Nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningen (NEL). Per i dag er nettverket bestående av 18 av 21 statlige lærerutdanninger. Samarbeidet omfatter bl.a. kompetanseutvikling gjennom utveksling av erfaringer og bruk av hverandres ressurspersoner. NEL arbeider også med oppdrag for Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, samt samarbeider med Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU). For det første vil derfor resultat og tiltak som inngår i det pedagogiske verkstedet for entreprenørskap ved HiSF, avd. ALI, gjennom NEL og kontakt med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, kunne spre erfaringer og utveksle idèer med institusjoner og fagmiljøer i store deler av landet, for eksempel i form av studieplaner og kurs i entreprenørskap. For det andre har Høgskulen i Sogn og Fjordane en ledende posisjon i fylkets etablerte Programstyre for entreprenørskap, som foruten høyskolen, består av politikere, byråkrater, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap og representanter for regionalt arbeids- og næringsliv. Dette styret er en garantist for implementering av entreprenørskap i all utdanning i fylket, og gjennom sin tverretatlige og tverrfaglige sammensetning, er de en vesentlig faktor for ikke bare initiering til samarbeid mellom ulike fagmiljøer, men også for konkrete synergieffekter av utviklingstiltak som høyskolen gjennomfører. 7

8 6. Formidlingsaktivitet videre drift Tiltakene som inngår i det pedagogiske verkstedet, vil bli dokumentert gjennom bl.a. kursplaner og studie-/modulplaner som gjøres tilgjengelig både på høyskolens intranett hvor andre avdelinger har tilgang, og på høyskolens web-side med åpen tilgang. I tillegg blir vårt utviklingsarbeid tilgjengelig nasjonalt via det nasjonale nettverket for entreprenørskap i lærerutdanningen (NEL). Entreprenørskapets egenart innebærer samarbeid på tvers av fag- og profesjonsgrenser. Det handler om å utvikle kunnskap gjennom å koble teori og praksis i autentiske situasjoner og miljøer. Entreprenørskapsforskning viser til gode læringseffekter med slik læringstilnærming (Johannisson, B., 2007; Ask og Røe Ødegård, 2014; Johansen og Støen, 2014). Kompetanseutviklingen ALI gjennomfører i regi av det pedagogiske verkstedet, vil bygge på disse læringsprinsippene. På dette grunnlaget, og med erfaringer i entreprenørskapsarbeidet i lærerutdanningen ved HiSF så langt, mener vi at vår satsning vil skape bærekraftig kompetanse i vårt interne fagmiljø og blant våre samarbeidsparter i lokalsamfunnet. Piloteringen av studieplanen Pedagogisk entreprenørskap i grunnskulen planlegger ALI å tilby på nasjonalt nivå som videreutdanning på deltid. Verkstedet vil også kunne være kilde for internasjonalt samarbeid, bl.a. videreutvikling av den etablerte kontakten med University College Lillebælt (UCL) i Odense, Danmark. 8

9 7. Referanseliste Ask og Røe Ødegård (red.). (2014). Entreprenørskap i skole og utdanning. Aktiv, praktisk og meningsfull læring. Kristiansand: Portal Forlag AS. Engum Hansen (2014). Utvikling av fag og ferdigheter i et entreprenørielt perspektiv. I Ask og Røe Ødegård (red.). Entreprenørskap i skole og utdanning. Aktiv, praktisk og meningsfull læring (s ). Kristiansand: Portal Forlag AS. Haara og Røe Ødegård (red.). (2015). Grunnskolelærerutdanning gjennom pedagogisk entreprenørskap. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Johannisson, B. (2005). Entreprenörskapets väsen. Lund: Studentlitteratur. KD, Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Lokalisert på: KD, KRD, NHD (2009). Handlingsplan. Entreprenørskap i utdanningen, fra grunnskole til Høyere utdanning Oslo: KD. KD, Kunnskapsdepartementet. (2010). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn og forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7.trinn og trinn. (Rundskriv F-05/2010). Oslo: Kunnskapsdepartementet. KD, Kunnskapsdepartementet. (2009). St.meld. nr. 11 ( ). Læreren. Rollen og utdanningen. NOU 2014:7 (Norges offentlige utredninger). Elevenes læring i fremtidens sole. Et Kunnskapsgrunnlag. Oslo: Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon, informasjonsavd. Offerdal, I. (2007). Entreprenørskap og REAL i fagplanane. Modell for arbeid med entreprenørskap og REAL i Kunnskapsløftet. (Høgskulen i Sogn og Fjordane Rapport nr.5, 2007). Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane. Røe Ødegård, I.K. (2012). Entreprenørskap i lærerutdanningen i Norge og Namibia. En komparativ analyse av entreprenørielle tilnærminger i lærerkvalifisering (Doktoravhandling, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Oslo: Universitetet i Oslo. Røe Ødegård, I.K. (2014). Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanning. En framtidsrettet lærinsstrategi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Røe Ødegård (2014). Pedagogisk entreprenørskap. I Johansen og Støen (red.). Entreprenørskapsutdanning i Norge. Tilnærminger, utbredelse og effekter (s ). Bergen: Fagbokforlaget 9

10 8. Vedlegg Vedlegg 1 Program for studiebesøket ved University College Lillebælt, Odense. Besøg fra Norge den 23. og 24. april 2014 UCL Læreruddannelsen på Fyn Læreruddannelsen på Fyn Middelfartvej 180, 5200 Odense V Den 23. april: Velkommen til Læreruddannelsen på Fyn. Studiechef Lars B. Søndergaard. Fordybelsesmodul i læremiddeldesign. Lektor Knud Erik Christensen. Praksistilknytning i læreruddannelsen. Lektor Henrik Marxen. Intentionerne med ny læreruddannelse i henholdsvis Danmark og Norge - fælles drøftelse og videndeling Frokost i salen på Middelfartvej, sammen med studerende. Udvikling af forelæsningsdidaktik. Lektor Carsten Oxenvad Fælles middag på Sortebro Kro, Sejerskovvej 20, 5260 Odense S Den 24. april: På Middelfartvej Professionshøjskolernes uddannelses- og forskningsopgave i dansk uddannelsessystem. Herunder præsentation af UCL uddannelser og forskningsprogrammer. Vicedirektør Niels Grønbæk Innovative og entreprenante kompetencer. Specialkonsulent Nicolai Løntoft Nybye Frokost besøg på Læremiddel.dk. Asylgade 7-9, 5000 Odense C Kort præsentation af Centret og 5 skarpe diskussionsoplæg, som bliver vinklet i forhold til pædagogisk entreprenørskab i bred forstand. Om det nationale center for læremidler (Læremiddel.dk) Et fælles projekt mellem Læremiddel.dk og læreruddannelsen i Odense læremiddeldesign og entreprenørskab Om 21.århundredes kompetencer Forskning i elevopgavers stilladserende funktion 21.århundredes kompetencer i udviklings- og forskningsprojektet Inklusion og differentiering i digitale læringsmiljøer Læremidler og fagdidaktik: Udgivelsesserien Mål og midler 10

11 Vedlegg 2 Oppsummering etter studietur til UCL REFERAT fra møtet 14.mai 2014 Møtedeltakere: - Rasmus Stokke (dekan) - Osvald Lykkebø (inst.leder) - Knut Atle Skjær (norsk) - Jan Morten Loftesnes (idrett) - Hilde Aga Ulvestad (kunstfag) - Per Jarle Sætre (samfunnsfag) - Eivind Rogne (ped. barnehage) - Ingrid Fossøy (ped.) - Inger Karin Røe Ødegård (ped.) Frafall: - Claus Røynesdal (Leder for prosjektet System for styrka læring) - Eivind Husabø (ped.) - Ivar Offerdal (ped.) 1. Oppsummering av studieturen til UCL, Odense I all hovedsak ga studieturen inspirasjon og utbytte både sosialt og faglig. Raust vertskap og gourmèmiddagen på Sortebro Kro bidro så absolutt til den gode sosiale forbindelsen. Våre institusjoner har til en viss grad felles tenkning i forhold til pedagogikk og didaktikk. Noen opplevde det interessant, men også noe forvirrende, å få ulike innganger til begrepet ped.entr.skap. Første dag med presentasjon av fordypelsesmodulen i læremiddeldesign v/knud Erik Christensen og presentasjonen av praksistilknytningen i lærerutd. v/henrik Marxen, ga svært godt utbytte. Modulorganiseringen som ble presentert her, er noe vi kan bruke i vår sammenheng, for eksempel inn i piloteringen vi er inne i. Forelesningen v/carsten Oxenvad som vi fikk delta på sammen med studenter, var meget interessant. Temaet var dannelse. Andre dag ga ikke det samme utbytte. I første økta fikk vi innledningsvis presentert Proffesjonshøgskolens utdannings- og forskningsprogram v/visedirektør Niels Grønbæk. Etterpå orienterte nytilsatt spesialkonsulent Nicolai Løntoft Nybye hvordan institusjonen planlegger å bygge opp et Væksthus for innovative og entreprenante kompetenser. Planen er at dette skal kunne tas i bruk ved nyttår Etter lunsj besøkte vi det nasjonale senteret for læremidler. Her fikk vi orientering om forskningsprosjekter senteret er involvert i, og vi fikk materiale/hefter/bøker som de har 11

12 utviklet i en utgivelsesserie de kaller «Mål og midler». 2. Veien videre - Det ble knyttet kontakt mellom idrettsmiljøet ved UCL og HiSF/ALI. Jan Morten deltok sammen med fagkollega på ei undervisningsøkt som hadde flere gjenkjennende trekk fra egen erfaring. - Det er flere element vi kan bruke inn i de to neste modulene av piloten vi er inne i, spesielt relatert fordypingsmodulen i læremiddeldesign. - Også i videreutd. i norsk og samfunnsfag. - Rasmus mente det er fullt mulig å utvikle et 30 stp tilbud i ped.entr.skap som skolerelevant fag. - Kr.øving ser tydelige muligheter for hvordan seksjonen kan arbeide videre med entreprenørielle tilnærminger i faget. - Kunst- og håndverksfagene ser læremiddelproduksjon som aktuelt. - Osvald utfordret oss i det videre arbeidet med å invitere studentene som deltar i piloten til å forme ønsker for hva vi som LU kan gjøre i forhold til behov praksisfeltet har (disse studentene er erfarne lærere fra flere skoler). Her kan erfaringer og idèer fra UCL-besøket brukes i utformingen av «tilsvaret» på studentenes ønsker. - Kan vi la pilotmodulene 2 og 3 gå parallellt for å skape mer helhet i det faglige, og for studentenes oppfatning av entreprenøriell læringstilnærming? Dette diskuteres nærmere i den videre planleggingen av modulene. - Muligheter for reetablering av NORPLUS-samarbeidet som HiSF og UCL har hatt, tas opp når ny internasjonal koordinator er på plass i avd. 3. Hva kan seksjonslederne gjøre i det videre arbeidet med implementering av ped.entreprenørskap ved ALI? Studentene bør få møte et arsenal av læringsformer i alle fag. Vi bør arbeide for at lærerutd. vår kan oppleves av studentene som en helhet. Vi kan rette fokus mot oppgavetypene vi gir/bruker her er det et potensiale for utvikling av det E.Leffler kaller «DU-oppgaver» framfor «DET-oppgaver» (E.Leffler m.fl., Entreprenöriell Pedagogik i skolan drivkrafter för elevers lärande). Rasmus oppfordrer seksjonslederne til å informere og «snakke opp» ped.entr.skap i seksjonen på for eksempel seksjonsmøtene. HiSF/ALI 14.mai 2014 Inger Karin Vedlegg 3 12

13 Studieplan for pilot Pedagogisk entreprenørskap i grunnskulen Studieplan Pedagogisk entreprenørskap i grunnskulen 1. Undervisningsstad Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for lærarutdanning og idrett, Sogndal. 2. Undervisningsspråk Norsk 3. Studiemodell (30 studiepoeng) Haustsemester Vårsemester Pedagogisk entreprenørskap i grunnskulen Obligatoriske emne Modul 1: Pedagogisk entreprenørskap (10 sp) Modul 2: Problemløysing som arbeidsmåte i matematikk (10 sp) Modul 3: Entreprenørielle arbeidsmåtar i grunnskulefag (10 sp) 4. Krav til studierett Studentar må ha fullført minst to år av grunnskulelærarutdanninga, inkludert 30 sp matematikk, eller liknande. 5. Mål og innhald Studiet er rekna som eit skulerelevant fag i grunnskulelærarutdanninga, eller som vidareutdanning for lærarar i grunnskulen. Det er samlingsbasert over to semester. Studiet er lagt opp kring desse hovudpunkta: - Korleis ein kan nytte pedagogisk entreprenørskap i undervisning - Problemløysing og entreprenørielle arbeidsmåtar - Organisasjonsperspektiv, i høve klasseleiing og tilrettelegging for læring Gjennom studiet er det ønskjeleg å legge til rette for å inkludere pedagogisk entreprenørskap og entreprenørielle arbeidsmåtar i grunnskulefag. I dette ligg det og ei forståing av kva pedagogisk entreprenørskap er, korleis slik tilnærming til undervisning og organisering av undervisning kan planleggjast og gjennomførast, og kvifor ein slik tilnærming kan vurderast for bruk i undervisninga. Studiet skal gi studentane vidare bakgrunn for å inkludere pedagogisk entreprenørskap i eigen undervisning, mellom anna med utgangspunkt i reelle Case, knytt til både klasseleiing og fag. Fokus på entreprenørielle arbeidsmåtar, og gjennom desse organisering, samarbeid, kreativitet og problemløysing, er sentralt i studiet. Det er eit mål å legge til rette for at studentane gjennom studiet vert betre førebudd på å planlegge og gjennomføre tilrettelegging for at elevar skal kunne utvikle vidare sine evner til å organisere, samarbeide, analysere, skape, gjennomføre og vurdere. Det er og eit mål at dette vert eit bidrag til å få elevane til å sjå faga i skulen meir praktisk, og utvikle generell forståing med utgangspunkt i det spesielle. 6. Læringsutbytte Kunnskap: kunne gjere greie for val av strategi og løysingstilnærming i møte med faglege utfordringar 13

14 kunne innføre andre perspektiv på eit problem gjennom å endre konteksten for problemet Ferdigheiter: kunne analysere eigne og andre sine arbeidsmetodar kunne analysere og vere kritisk til ulike informasjonskjelder og anvende desse til å strukturere og formulere faglege resonnement kunne i større grad legge til rette for å søke praktiske løysingar kunne nytte sin fagkunnskap på nye tema og i forhold til nye undervisningsområde Generell kompetanse: kunne nytte element frå pedagogisk entreprenørskap i organisering av eigen undervisning kunne utvikle eige perspektiv på praktisk tilrettelegging av undervisning kan bidra i innovasjonsprosessar innanfor skule og undervisning 7. Organisering Studiet er bygd opp rundt to dagar lange samlingar, der det vert nytta førelesingar, Case, diskusjonar, refleksjon, dramaøvingar, presentasjonar, gruppearbeid, osb. Studiet stiller og krav om sjølvstendig arbeid med pensum. 8. Arbeidskrav Det vert stilt krav om minst 80% oppmøte på samlingar i alle tre modular. Det vert og stilt krav til deltaking i øvingar og presentasjon for medstudentar. Det vert nytta innleveringar individuelt og i gruppe. 9. Vurdering Munnlege eksamenar individuelt og i gruppe. Eit større individuelt heimearbeid i høvesvis modul 2 og modul 3. Modul 1: Pedagogisk entreprenørskap (10 sp) 1. Undervisningssemester Haust og vår 2. Undervisningsspråk Norsk 3. Studienivå Vidareutdanning for grunnskulelærarar og allmennlærarar 4. Krav til studierett Studentar må ha fullført minst to år av grunnskulelærarutdanninga, inkludert 30 sp matematikk. 5. Mål og innhald Føremålet med dette emnet er å gje studentane ei innføring i pedagogisk entreprenørskap, og knyta det til undervisning. Fokuset i emnet vil vere på ulike læringsformer/tema som studentane kan nytta i si framtidige undervisning, og ulike perspektiv for implementering av pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmåte: Erfarings- og problembaserte arbeidsformer Kreativitet, innovasjon og skapande læring 14

15 Organisasjons-, klasseleiings- og elevperspektiv Læringsstrategiar 6. Læringsutbytte Kunnskap kunne gjere greie for innhald og framdrift i ulike erfarings- og caserelaterte arbeidsformer kunne legge vekt på at elevane skal ha fagleg utbytte av å vere kreative i sine arbeidsprosessar kunne gjere greie for perspektiv knytt til pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmåte sett frå høvesvis organisasjons-, klasseleiings- og elevperspektiv Ferdigheiter kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning etter prinsippa for pedagogisk entreprenørskap kunne involvere seg i utvikling av undervisning basert på pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmåte ved skulen der ein arbeider Generell kompetanse Deltakarane skal etter opplæringa betre kunna forstå og arbeide med: o kreativitet og kreative prosessar o kommunikasjon og samarbeid Deltakarane skal betre kunna tilrettelegga for pedagogisk entreprenørskap i grunnskulen 7. Krav til forkunnskapar Studenten må minimum ha gjennomført 30 sp matematikk i grunnskulelærarutdanninga eller allmennlærarutdanninga, eller ha annan tilsvarande kompetanse. 8. Undervisning og omfang Studiet er samlingsbasert, med fire to-dagar samlingar over to semester. Arbeidsformene i studiet legg vekt på eigenaktivitet og aktiv medverknad frå studentane si side gjennom problemorientert og erfaringsbasert undervisning i grupper, diskusjons- og dialogbasert undervisning i plenum og i grupper. 9. Prosjekt Eit utviklingsarbeid og/eller undervisningsopplegg knytt til eitt eller fleire undervisningsfag på eigen skule eller i eigen klasse, der deltakarane tek i bruk og utnyttar entreprenørielle arbeidsformer. 10. Obligatoriske arbeidskrav Deltaking på dei praktiske øvingane/aktivitetane, og gjennomføring av prosjektarbeid i eigen på eigen skule eller i eigen klasse. Innlevering av prosjektrapport som må vera godkjent for å kunna gå opp til munnleg eksamen. 11. Vurderingsformer Individuell munnleg eksamen med gjennomgang av teoristoff og drøfting av prosjektarbeid med graderte karakterar A-F. Vekting: 100% 12. Læremiddelomtale Litteraturen er på sider, og vil bli klar til studiestart. Det vil vere ein kombinasjon av kjernepensum og sjølvvalt pensum, der kjernepensumet vil dekkje: Erfarings- og caserelaterte arbeidsformer 15

16 Kreativitet, innovasjon og skapande læring Organisasjons-, klasseleiings- og elevperspektiv Læringsstrategiar 13. Undervisningsstad Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal. 14. Emneevaluering Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med HiSF sitt kvalitetssikringssystem. Modul 2: Problemløysing som arbeidsmåte i matematikk (10 sp) 1. Undervisningssemester Haust 2. Undervisningsspråk Norsk 3. Studienivå Vidareutdanning for grunnskulelærarar og allmennlærarar 4. Krav til studierett Studentar må ha fullført minst to år av grunnskulelærarutdanninga, inkludert 30 sp matematikk. 5. Mål og innhald Modulen skal gi studentane vidare bakgrunn for å inkludere pedagogisk entreprenørskap i eiga undervisning, og eit utvida analysegrunnlag for å løyse utfordringar knytt til systematikk og struktur. Dette vert gjort gjennom ei innføring i problemløysing i matematikk, mellom anna ved bruk av heuristiske tilnærmingsmåtar. I denne samanheng vert det lagt vekt på: Matematikkdidaktisk teori og praksis knytt til problemløysing som ressurs og metode Heuristiske tilnærmingsmåtar Ulike typar bevisførsel Arbeid med diverse matematiske problem, refleksjon rundt og løysing av desse Problemløysing både i praktisk samanheng, og som ein sentral del av matematikkfaget 6. Læringsutbytte Kunnskap: kunne nytte ulike metodar for matematiske bevis til å generalisere matematiske samanhengar kunne bruke heuristiske tilnærmingsmåtar Ferdigheiter: kunne arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing analysere eigne og andre sine arbeidsmetodar i løysing av matematikkoppgåver Generell kompetanse: kunne kommunisere om matematikkdidaktiske og matematikkfaglege problemstillingar, analysar og konklusjonar knytt til problemløysing kunne nytte element frå matematisk problemløysing i samband med arbeid med pedagogisk entreprenørskap i eigen undervisning 7. Krav til forkunnskapar 16

17 Studenten må minimum ha gjennomført 30 sp matematikk i grunnskulelærarutdanninga eller allmennlærarutdanninga, eller ha annan tilsvarande kompetanse. 8. Undervisning og omfang Studiet er bygd opp rundt to dagar lange samlingar, der det vert nytta førelesingar, diskusjonar, presentasjonar, gruppearbeid, og individuelt arbeid. Studiet stiller og krav om sjølvstendig arbeid med pensum, mellom anna med eit individuelt arbeid som er del av sluttvurderinga. 9. Obligatoriske arbeidskrav 2 gruppearbeid. 10. Vurderingsformer Eit individuelt arbeid 50% Munnleg, individuell eksamen 50% 11. Karakterskala Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F. 12. Læremiddelomtale Litteraturen er på om lag 400 sider og dekkjer: Problemløysing som metode Samanheng mellom problemløysing og entreprenørskap Ulike typar bevisførsel Problemløysing i matematikk i skulen 13. Undervisningsstad Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal. 14. Emneevaluering Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med HiSF sitt kvalitetssikringssystem. Modul 3: Entreprenørielle arbeidsmåtar i grunnskulefag (10 sp) 1. Undervisningssemester Vår 2. Undervisningsspråk Norsk 3. Studienivå Vidareutdanning for grunnskulelærarar og allmennlærarar 4. Krav til studierett Studentar må ha fullført minst to år av grunnskulelærarutdanninga, inkludert 30 sp matematikk, og modul 2 i emnet Problemløysing som arbeidsmåte i matematikk. 5. Mål og innhald Modulen skal gi studentane grunnlag for å inkludere pedagogisk entreprenørskap i eigen undervisning, gjennom å løyse utfordringar knytt til fagleg orden, systematikk og struktur. Dette vert gjort gjennom tilnærmingar i ulike skulefag (kunst og handverk, kroppsøving, norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag), og då knytt til emne frå modul 1 og 2 (som til dømes problemløysing, utfordring, planlegging, val og risikovurdering. I denne samanheng vert det lagt vekt på både individuelt og gruppebasert arbeid. Det er eit mål at dette vert eit bidrag til å få elevane til å sjå faga i skulen meir praktisk, og utvikle generell forståing med utgangspunkt i det erfarings- og problembaserte. 6. Læringsutbytte Kunnskap: 17

18 kunne gjere greie for val av strategi og løysingstilnærming i møte med ein fagleg utfordring kunne innføre andre perspektiv på eit problem gjennom å endre konteksten for problemet Ferdigheiter: kunne analysere eigne og andre sine arbeidsmetodar i forsøk på å skape orden, systematikk og struktur i større grad leggje til rette for å søke praktiske løysingar Generell kompetanse: kunne nytte element frå pedagogisk entreprenørskap til å gå frå fagleg uorden til fagleg orden i eigen undervisning kunne utvikle eige perspektiv på praktisk tilrettelegging av undervisning 7. Krav til forkunnskapar Studenten må ha følgt modul 1 i haustsemesteret og fullført modul 2 i studiet Pedagogisk entreprenørskap i grunnskulelærarutdanning. 8. Undervisning og omfang Studiet er bygd opp rundt to dagar lange samlingar, der det vert nytta førelesingar, diskusjonar, refleksjon, presentasjonar, gruppearbeid, osb. Studiet stiller og krav om sjølvstendig arbeid med pensum, mellom anna med to individuelle arbeid der eitt er del av sluttvurderinga. 9. Obligatoriske arbeidskrav Gjennomføring av et gruppearbeid. Innlevering av grupperapport som må vera godkjent for å kunna gå opp til munnleg eksamen. 10. Vurderingsformer Individuell munnleg eksamen basert på bestått gruppearbeid. Drøfting av gruppearbeidet relatert til pensumstoff Graderte karakterar A-F. Vekting: 100% 11. Karakterskala Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F. 12. Læremiddelomtale Litteraturen er på om lag 400 sider og dekkjer: Teori knytt til risikovurdering, usikkerheit og kaos Klasseleiing og organisering Problemløysing Diverse samlingar av oppgåver 13. Undervisningsstad Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal. 14. Emneevaluering Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med HiSF sitt kvalitetssikringssystem. 18