Innkalling av Levekårsutvalet

Transkript

1 Innkalling av Levekårsutvalet Møtedato: Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: 12:00 Eventuelle forfall må meldast til Nora Gjerde per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Orienteringar: kl. 12:00 Sakkunnig vurdering av vaksne funksjonshemma v/ fagleiar ppt Bodil Rossnes Sakliste Saknr Tittel 01/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 02/14 Godkjenning av møteprotokoll 03/14 Underskrift av dagens møteprotokoll 04/14 Meldingar til Levekårsutvalet 05/14 Elevpermisjonar retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa 06/14 Forskrift om ferie og fridagar i barnehage og skule /14 Høyring framlegg til endring av privatskulelova 08/14 Søknad om nye permanente plassar i Hundvin Naturbarnehage 09/14 Søknad om utviding av plassar i Natås barnehage barnehageåret 2014/ /14 Musikkbinge 11/14 Fargespel samarbeidsprosjekt i Nordhordland 12/14 Fordeling av kulturmidlar 24. februar 2014 Jostein Hellestveit møteleiar Nora Gjerde møtesekretær

2 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 01/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Nora Gjerde 14/1637 Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt forslag til vedtak: Innkalling og saksliste vert godkjent Saksopplysningar:

3 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 02/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Nora Gjerde 14/1637 Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt forslag til vedtak: Møteprotokollen vert godkjent Saksopplysningar:

4 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 03/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Nora Gjerde 14/1637 Underskrift av dagens møteprotokoll Rådmannen sitt forslag til vedtak: Saksopplysningar:

5 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 04/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Nora Gjerde 14/1561 Meldingar til Levekårsutvalet Vedlegg: Vaksenopplæring Rådmannen sitt forslag til vedtak: Meldinga vert teke til orientering Saksopplysningar:

6 Lærings- og utgreiingssenteret May Eva Sandvik v/jan Arild Lindaas Fonnebostvegen LINDÅS Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Gunn Elisabeth Melgård Aase Vår: 14/ /3769 Vaksenopplæring Viser til dykkar brev dagsett Alle som har søkt om vaksenopplæring har no fått ei sakkunnig vurdering frå PPT. Kommunen skal på grunnlag av dette førebu enkeltvedtak. Som eg har informert om tidlegare, har kommunen vald å halde fram med aktivitetstilbodet i dette overgangsåret i påvente av at den einskilde fekk si sak vurdert. Det vil samtidig seie at når det ligg føre ei tilråding og eit enkeltvedtak, vil desse vere førande for kva tilbod den einskilde vil få. Arbeidet med de sakkunnige vurderingane har tatt lang tid, og det er ikkje mykje igjen av skuleåret Vedtaka vil difor verte gjeldande for skuleåret , slik at endringane i tilbodet først får verknad frå hausten Etter at vedtaka er send, vil den einskilde få informasjon frå vaksenopplæringa om timeplan. Desse vil vere klare i juni før sumarferien. Med helsing Gunn Elisabeth Melgård Aase einingsleiar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Kopi: Ordførar Varaordførar Rådmann Levekårsutvalet NFU Hordaland Mottakarar: May Eva Sandvik Post postmotak@lindas.kommune.no Dokumentsenteret Kvernhusmyrane 20, 5914 Isdalstø Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr

7 Mottakarar: Astrid Aarhus Byrknes Oterhaugane 18 A 5914 Isdalstø Hogne Haugsdal Nora Gjerde Margrethe Høyland Side 2 14/1561 1

8 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 05/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anne Wergeland FA B34 14/308 Elevpermisjonar retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa Vedlegg: Elevpermisjonar retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa Rådmannen sitt forslag til vedtak: Retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa vert vedteken. Saksopplysningar: Vurdering: Retningslinene for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa vart sende på høyring til skulane og skulane sine rådsorgan den med høyringsfrist Det kom inn høyringsuttalar frå fem skular. Desse hovudmomenta vart vurdert endra etter høyringa: 1. Lengda på permisjonen Tre av skulane ønskte at omgrepet permisjon i «to veker» skulle presiserast til tal skuledagar, blant anna sidan nokre skular i Lindås ikkje har 5 skuledagar på dei lågaste trinna. Rådmannen har fått presisert frå Fylkesmannen at det ikkje er tal dagar som skal vurderast, men lengda av fråværet. «To veker er to veker uavhengig av kor mange av dagane som er

9 skuledagar.» 2. Vurdering av søknadar To skular meinte det var for strengt å seia absolutt nei til permisjon i periodar med Nasjonale prøvar og obligatoriske kartleggingsprøvar fordi dei aktivitetane ikkje er viktigare enn anna undervisning. Lindås kommune er pliktige å rapportera til kommunestyret og fylkesmannen med bakgrunn i desse prøvane som er del av det nasjonale kvalitetsikringssystemet. Det er også eit mål at skulene brukar resultata på desse for å tilpassa si opplæring til den einskilde eleven og for å finna styrker og svakheiter i gruppa si læring. Rådmannen ser likevel at dette kvalitetssikringssystemet ikkje er like viktig for alle elevar og retningslinene har fått formuleringa: «I Lindås skal det som hovudregel ikkje gjevast permisjon i periodar med førebuing og gjennomføring av: Obligatoriske statlege kartleggingar Nasjonale prøvar» I vurdering av om permisjonen er forsvarleg er eit moment eleven si faglege utvikling. Det var uro for at fagleg utvikling ville bli forstått som flinke elevar. For å visa at ein kan ha fagleg utvikling uavhengig av nivå er dette presisert. «Eleven si faglege utvikling uavhengig av fagleg nivå»

10 Elevpermisjonar Retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa 1

11 Elevpermisjonar Med elevpermisjonar meiner ein skulefri utanom skuleferiar og fridagar i skuleruta I løpet av dei siste åra har det utvikla seg ein praksis med å ta born ut av skulen for feriar og lenger reiser som har ført til problem med tap av undervisning og læring for enkeltbarn og vanskar med tilrettelegging og oppfølging for skulane. Retningslinene har som mål å gje tydelege føringar for permisjon frå opplæringa, å sikra likebehandling av søknader om permisjon, og å redusera omfanget av fråvær frå undervisninga. For å læra er det viktig at elevane er til stades i skuletida. Skuleåret har 190 skuledagar. Det vil seia at elevar og føresette har mange dagar i løpet av året til feriar og andre aktivitetar. Det er eit mål at foreldre vert bevisste på å unngå bruk av skuledagar til lengre feriar. Opplæringslova 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring, fastslår i 1. og 5.ledd: Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. ( ) Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale. Opplæringslova 2-11 Permisjon frå den pliktige opplæringa, fastslår: Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Vedtaksmynde Kommunen har delegert til den einskilde rektor å handsama permisjonssøknader i samsvar med opplæringslova Søknader om permisjon skal sendast til skulen der eleven går. Søknader som gjeld meir enn 2 dagar skal sendast inn på eige skjema og vera skulen i hende i god tid før permisjonsperioden. Søknader som gjeld mindre enn 3 dagar treng ein ikkje bruka skjema til. Vurdering av søknadar Søknad om permisjon etter første ledd krev ei todelt vurdering. Skulen må først ta stilling til om det er forsvarleg at eleven får permisjon. Det som er forsvarleg for ein elev, kan vera uforsvarleg for ein annan. Dersom skulen kjem til at det ikkje er forsvarleg å innvilga permisjon, skal søknaden avslåast. I vurderinga om permisjon er forsvarleg er dette relevante moment: Eleven si faglege utvikling uavhengig av fagleg nivå 2

12 Skulen sitt undervisningsopplegg i permisjonstida Eleven sin permisjonshistorikk og fråværshistorikk Dersom skulen finn det forsvarleg å innvilga permisjon, skal dei deretter vurdere om eleven faktisk kan få permisjon. Dersom skulen kjem til at dei ikkje kan innvilga permisjon, skal søknaden avslåast. I Lindås skal det som hovudregel ikkje gjevast permisjon i periodar med førebuing og gjennomføring av: Obligatoriske statlege kartleggingar Nasjonale prøvar Det er ikkje høve til å gje permisjon frå dagar med Munnleg og skriftleg eksamen Fråvær på desse dagane krev lækjarattest. Lengda på permisjon Opplæringslova si maksimale grense for permisjon er to veker og den grensa er ufråvikeleg. Verken rektor, eller fylkesmann kan innvilga samanhangande permisjon i meir enn to veker. Rektor må dermed avslå alle søknader som gjeld permisjon for ein periode på meir enn to veker. Rektor kan innvilga permisjon i to veker av den perioden det er søkt om, og gje avslag på resten. Dei føresette må i slike tilfelle gje tilbakemelding om dei ønskjer permisjon eller ikkje, og eventuelt kva periode dei ønskjer. Dersom rektor gjev permisjon i for og/eller etterkant av ein skuleferie, må det ikkje vera slik at eleven sitt fråvær frå undervisning vert meir enn 2 veker. To veker er to veker uavhengig av kor mange av dagane som er skuledagar. Ugyldig fråvær Dersom dei føresette vel å ta eleven ut av skulen, enten utan å ha søkt, eller utan å ha fått innvilga (heile) søknaden sin, vil eleven få ugyldig fråvær for den delen av søknaden som eventuelt ikkje er innvilga. Sakshandsaming Skulane skal nytta vedtekne malar til svarbrev både når det gjeld innvilging og avslag på søknader. Malane ligg i kommunen sitt saksbehandlingssystem. Avslag på permisjon skal grunngjevast slik at det går fram av grunngjevinga kva moment som er vurdert. Ved avslag skal føresette skriftleg informerast om klagerett og klagevilkår. Dersom føresette klagar på vedtaket, skal klagen først handsamast på nytt på skulen. Om ein opprettheld vedtaket, skal klagen med vedlegg sendast til Fylkesmannen, om rådmannen. Vedlegg: 1. Søknadsskjema permisjon frå grunnskuleopplæring 2. Innvilging av permisjonssøknad 3. Avslag på søknad om permisjon 3

13 Søknadsskjema elevpermisjonar Søknaden skal sendast skulen til eleven, eller leverast til kontaktlærar Elevnamn Klasse Adresse Postnummer og stad Skule Kontaktlærar Søknaden gjeld tidsrommet (f.o.m. t.o.m.) Tal fråværsdagar Grunngjeving: Underskrift føresette Dato Til bruk for skulen Uttale om: Dagar fråvær, tidlegare permisjonar, fagleg utvikling, opplæringa på skulen i perioden, obligatoriske prøvar eller eksamen 4

14 Offl 13 jf fvl 13 første ledd Føresette sitt namn Dato og adresse Svar på søknad om permisjon frå opplæringa innvilging av søknad Eleven sitt namn: Årstrinn/klasse/skuleår Adresse fødselsdato: X skule viser til søknad om permisjon frå opplæringa frå dato til dato Opplæringslova 2 1 Rett og plikt til grunnskuleopplæring slår fast at barn og unge har plikt til grunnskuleopplæring i Noreg. Opplæringslova 2 11 Permisjon frå den pliktige opplæringa seier at: (..) Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. ( ) Rektor har vurdert søknaden om permisjon frå opplæringa, og finn det fagleg forsvarleg og i tråd med regelverk å innvilga permisjon for gjeldande tidsrom. Dei føresette må sjølve syta for at eleven får nødvendig opplæring i permisjonstida, og kan ikkje rekna med at skulen set av ekstra ressursar for at eleven skal ta att tapt opplæring. Vedtaket om permisjon er eit enkeltvedtak, jf. Forvaltningslova 2. Enkeltvedtak kan påklagast. Klagefristen er tre veker frå den dagen De mottek dette brevet. Ein eventuell klage skal sendast til skulen. Får De ikkje medhald ved ny handsaming, vert klagen sendt til endeleg avgjerd hjå Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Med helsing rektor Kopi: Kontaktlærar 5

15 Offl 13 jf fvl 13 første ledd Føresette sitt namn Dato og adresse Svar på søknad om permisjon frå opplæringa avslag på søknad Eleven sitt namn: Årstrinn/klasse/skuleår Adresse fødselsdato: X skule viser til søknad om permisjon frå opplæringa frå dato til dato Opplæringslova 2 1 Rett og plikt til grunnskuleopplæring slår fast at barn og unge har plikt til grunnskuleopplæring i Noreg. Opplæringslova 2 11 Permisjon frå den pliktige opplæringa seier at: (..) Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. ( ) Rektor har behandla søknaden ut frå Opplæringslova og Lindås kommune sine retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa Ut frå dette finn rektor at permisjonen for det tidsrommet det er søkt om ikkje kan innvilgast og avslår søknaden. Grunngjeving: Eleven sitt fråvær, eleven si faglege utvikling, eleven sin permisjonshistorikk, opplæringa på skulen i perioden, eksamen eller obligatoriske prøvar (vel det som er relevant, legg ev. til anna og konkretiser) Rektor gjer merksam på at dersom De likevel vel å ta eleven ut av opplæringa, vil fråværet verta registrert som ugyldig. Vedtaket om avslag på permisjon er eit enkeltvedtak, jf. Forvaltningslova 2. Enkeltvedtak kan påklagast. Klagefristen er tre veker frå den dagen De mottek dette brevet. Ein eventuell klage skal sendast til skulen. Får De ikkje medhald ved ny handsaming, vert klagen sendt til endeleg avgjerd hjå Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Med helsing rektor Kopi: Kontaktlærar 6

16 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 06/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anne Wergeland FA B06 14/319 Forskrift om ferie og fridagar i barnehage og skule Vedlegg: PS Levekår 4.mars 2014 Vedlegg Forskrift til skulerute PS Levekår 4.mars 2014 Vedlegg Skulerute Rådmannen sitt forslag til vedtak: Levekårsutvalet tek rådmannen sin melding om forskrift om ferie og fridagar i barnehage og skule for til orientering. Saksopplysningar: Saksdokument vedlagt: Forskrift om ferie og fridagar Skule og barnehagerute (rekneark) Saksdokument ikkje vedlagt: Høyringsuttale frå Kløvheim, Knarvik barneskule, Lindås barneskule, Lindås ungdomsskule, Myking, Ostereidet barneskule, Ostereidet ungdomsskule, Hundvin barnehage, Solhaugen barnehage, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Vurdering:

17 Framlegg til forskrift om ferie og fridagar har vore til høyring på skulane, i barnehagane, Fagforbundet og i Utdanningsforbundet. Det kom inn uttale frå 7 skular, 2 barnehagar, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Vedteken skulerute er i hovudsak i tråd med innspel frå høyringsinstansane. Skulestart er lagt til 14.august 2014 og skuleslutt til 19.juni 2015.

18 Rådmannen Besøksadresse: Rådhuset Knarvik Telefon: Telefaks Postadr.: Kvernhusmyrane 20, 5914 Isdalstø E-post: Heimeside: Kartside: Org.nr: Bank: Til skular og barnehagar i Lindås Dykkar ref. Sakshandsamar: Vår ref. 2013/ /2014 Anne Wergeland Telefon Arkivkode: Dato: B Forskrift om ferie og fridagar for skule og barnehage Opplæringslova 2-2 og forskrift til opplæringslova 1-6 gjev rammer for omfanget av opplæringa og dagleg skuletid. Forskrifta skal vera tilpassa avviklinga av nasjonale prøvar. Opplæringa skal strekkja seg over minst 38 skuleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skuleåret. Undervisninga skal i regelen ikkje ta til før kl eller slutta etter kl Undervisninga kan organiserast i undervisningsblokker av ulik lengd. I tillegg til elevane sine skuledagar kjem ei ramme på 6 planleggingsdagar for pedagogisk personale. Barnehagane og SFO skal setja av 5 dagar til planlegging og samarbeid for personalet. Kommunestyret i Lindås har gjort vedtak om å delegera fastsetjing av forskrift om ferie og fridagar for grunnskulen og barnehagane til rådmannen. Rådmannen fastset at skule- og barnehageruta for Lindås kommune vert som følgjer: Ferie- og fridagar : - SFO-start 1.august Start av barnehageåret 11.august Skulestart for elevane 14.august Haustferie veke 41 - Juleferie frå og med 22.desember til og med 2.januar - Vinterferie veke 9 - Skuleslutt 19.juni 2015 Elevfri og stengde dagar i barnehagane: Barnehagane er stengde 11.august Både barnehagane og skulane er stengde fredag 7.november, fredag 2.januar, fredag 6.februar og fredag 15.mai. Planleggingsdagar i skule og SFO: Alle grøne dagar kan nyttast til planlegging for personale i skule og SFO. Dagane kan nyttast til felles kompetanseheving på skulane, i kommunen og i regionen. Kommunane i Nordhordland Kursregion har framlegg om 2 felles planleggingsdagar som kan nyttast til felles kurs/etterutdanning (7.november og 6.februar). Skulane avgjer sjølv etter lokale drøftingar plassering av dei 4 andre planleggingsdagane.

19 Særskild for skulane lokale tilpassingar: 1. Flytting av elevfrie dagar Om ein skule ønskjer å flytta på ein eller fleire av dei felles elevfrie dagane, føreset det drøfting i dei lokale rådsorgana. Skulen må sjølv ta kostnadane og organisering av skuleskyss. Skulen søkjer rådmannen om endring. Frist for søknad om flytting av elevfrie dagar: 1.oktober Undervisning/aktivitet på kveldstid Skulen skal til vanleg ikkje ha obligatorisk undervisning/aktivitet på kveldstid jf. Forskrift til Opplæringslova 1-6. Vedtak i Levekårsutvalet gjev rom for flytting av undervisningstid etter drøftingar i skulens rådsorgan. Rådmannen vil presisera at flyttinga av undervisningstid må vera grunngjeven i skulen sine planar. Krav til innhald og læringsmål frå læreplanen må vera tydeleg. Det må også vera krav om oppmøte, og skyss må vera organisert. Flytting av undervisningstid innafor ramma av enkelttimar kan avgjerast lokalt av rektor etter drøfting i dei lokale rådsorgana. 3. Sist dag før jul og sommar I Lindås kommune har det vore ein tradisjon at skulane siste dag før jul og sommar har slutta etter 4.time eller slik at det høver med samordning av skuleskyss. Avkorta dag før jul og sommar er ein kompensasjon for kveldsarrangement (ikkje obligatorisk undervisning) gjennom skuleåret. Skulen har sjølv ansvar for samarbeid med Nobina om skuleskyssen desse dagane. Skulen sjølv dekker eventuelle ekstra skysskostnadar. Med helsing Hogne Haugsdal rådmann Anne Wergeland fagsjef grunnskule 1 vedlegg: Forskrifta i kalenderform Kopi: Utdanningsforbundet og Fagforbundet i Lindås Samferdselsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Nobina Lindås kommune, referanse side 2013/ / av 2

20 Ferie og og fridager fridagar for i skule skoler og og barnehager Lindås kommune august 2014 september 2014 Elevfrie dagar i grunnskulen V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun Planleggingsdagar barnehagane (barnehagane stengde) Barnehageåret startar: 11.august Første dag for barn med SFO-tilbod Første dag for nye barn i barnehagen: 12.august 11 månadar: 1.august SFO-start fredag 1. august Skulestart torsdag 14. august oktober 2014 november 2014 desember 2014 V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun Haustferie oktober Elevfri og barnehagar stengde 7. november Siste skuledag før juleferien 19.des. januar 2015 februar 2015 mars 2015 V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun Elevfri og barnehagar stengde 2. januar Elevfri og barnehagar stengde 6.februar Første skule- og barnehagedag etter Vinterferie februar Påskeferie 30. mars - 6. april juleferien 5.januar april 2015 mai 2015 juni 2015 V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun V Mån Tys Ons Tor Fre Laur Sun Off. høytidsdag 1. mai Påskeferie 30. mars - 6. april Kr. himmelfartsdag 14. mai Siste skuledag før ferien 19. juni Elevfri og barnehagar stengde 15. mai 2. pinsedag 25. mai MERKNADER: Oppstart og avslutning av skoleåret kan ikke endres lokalt. Plassering/flytting av planleggingsdager i skoler og barnehager kan eventuelt endres etter Siste dag før jul og sommar sluttar skulane etter 4.time eller slik at det høver seg med samordning av skuleskyss. vedtak i samarbeidsutvalg/driftsstyre. Alle lokale endringer må informeres tydelig om til barn og foresatte. Skoler som ønsker det kan innføre fleksibel SFO høst- har og vinterferie. dagleg ope frå 730 til skulestart og frå skuleslutt til I SFO kan ein velja heilårstilbod (A) eller tilbod som fylgjer Flere detaljer skuleåret i eget rundskriv (B). På fylgjande og i tjenestebeskrivelse barneskular "Permisjon/fri vert det gjeve fra skolen heilårstilbod på kommunens med nettsider. atterhald om minst 10 påmelde innan 1.mai: Åpningstid Lindås, for barnehager Leiknes, og Knarvik SFO fremkommer og Alversund. av lokale vedtekter På heilårstilbod og valg av vil plasstype. SFO vera stengd i heile juli, på 5 av skulen sine planleggingsdagar, jule- og nyttårsaftan og onsdag før påske frå kl.12. Heilårstilbod kan også nyttast av born ved andre skular i Lindås.

21 august 12 september 22 oktober 18 november 19 desember 15 januar 20 februar 14 mars 20 april 18 mai 17 juni 15 SUM 190

22 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 07/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anne Wergeland FA A20 14/626 Høyring framlegg til endring av privatskulelova Vedlegg: Hoeringsnotat_endringer_privatskoleloven_midlertidig_dispensasjonsbestemmelse Rådmannen sitt forslag til vedtak: Rådmannen rår levekårsutvalet til å drøfte saka og kome med innstilling til vedtak. Saksopplysningar: Politisk handsaming Bakgrunn Saka skal avgjerast i Levekårsutvalet Kunnskapsdepartementet har sendt ut framlegg til endringar i lov av 4.juli 2003 nr.84 om private skular med rett til statstilskot (privatskulelova). Framlegg til 2 1 nytt tredje ledd: «Departementet kan i særskilde tilfelle gi godkjenning til private skular som ikkje fyllar kravet om grunnlag i andre leddet.» Vilkåra for godkjenning av private skular med rett til statstilskot er endra fleire gongar dei siste åra. Det same gjeld nemninga på skulane (privatskular versus friskular). Regjeringa Solberg arbeider for ein ny friskulelov (i dag privatskulelov). Kunnskapsdepartementet tek sikte på å sende framlegg til meir omfattanda og permanente lovendringar på høyring hausten Framlegget som no er sendt ut, vil gjere det mogleg å godkjenne enkelte skular inntil ny lov er på plass. Framlegget har bakgrunn i regjeringa Solberg si politiske plattform der det står: Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om

23 frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne. Vurdering I samband med innføring av friskulelova i 2003, vart det innført «rett til godkjenning såfremt dette ikkje ville medføre vesentlige negative konsekvensar for vertskommunen eller vertsfylket». Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka. I samband med søknadar om oppretting av privatskular/friskular har rådmannen vurdert kvar enkelt søknad med omsyn til ulike konsekvensar for kommunen og skular i kommunen; elevtal, kapasitet og økonomi. Siste sak vart handsama i august 2010 i samband med søknad om oppretting av Danielsen skule på Frekhaug. Levekårsutvalet vedtok da følgjande: «Lindås kommune er positiv til alternative skular og ynskjer Danielsen skule velkomen i Lindås». I framlegget frå departementet går det fram at depertementet vil legge vekt på om dispensasjonen vil ha negative konekvensar for den offentlege skulestrukturen eller for allereie etablerte private skular i det aktuelle området. Konklusjon Rådmannen ser det som vesentleg å greie ut konsekvensar i samband med konkrete søknadar om oppretting av privat skule. Denne høyringa har derimot ein meir prinsipiell og politisk karakter. Rådmannen rår derfor levekårsutvalet til å drøfte saka og sjølv kome med innstilling til vedtak.

24 Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Forslagene har sin bakgrunn i regjeringen Solbergs politiske plattform (Sundvoldenerklæringen) hvor det fremgår at: Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne. Departementet viser til at vilkårene for godkjenning av private skoler med rett til statstilskudd er endret flere ganger de siste årene. Det samme er betegnelsen på skolene (privatskoler versus friskoler). Lov om frittståande skolar (friskolelova) ble vedtatt av Stortinget våren 2003 etter forslag fra Bondevik II-regjeringen. Loven erstattet privatskoleloven av 1985, og ble i hovedsak gjort gjeldende for grunnskoler fra høsten 2003 og for videregående skoler fra høsten Friskoleloven av 2003 innebar at kravene til grunnlag for å få godkjenning ble opphevet og erstattet med krav til innhold og kvalitet. Med friskoleloven ble det også gitt rett til godkjenning såfremt dette ikke ville medføre vesentlige negative konsekvenser for vertskommunen eller vertsfylket. Retten til godkjenning gjaldt ikke norske skoler i utlandet, internasjonale skoler og skoler opprettet særskilt for funksjonshemmede. Slike skoler kunne likevel godkjennes etter en samlet vurdering. Friskoleloven av 2003 ble etter forslag fra Stoltenberg II-regjeringen endret i 2007 ved at den blant annet skiftet tittel fra friskoleloven til privatskoleloven, og ved at det ble innført som vilkår for godkjenning at skolen måtte drive på et særskilt angitt grunnlag. De kravene til innhold og kvalitet som fulgte av friskoleloven av 2003 ble videreført etter endringene av Kravet om at skoler må drive på et særskilt grunnlag for å kunne godkjennes kom dermed i tillegg til kravene om innhold og kvalitet. Etter endringene av 2007 ble også retten til godkjenning opphevet. Regjeringen vil arbeide for en ny friskolelov med rett til godkjenning for søkere som oppfyller kravene til innhold og kvalitet med mindre dette etter en helhetsvurdering vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Departementet har satt i gang et større arbeid med sikte på helhetlige lovendringer for å gjennomføre regjeringens politikk. Departementet tar sikte på å sende forslag til mer omfattende og permanente lovendringer på høring høsten 2014 og legge disse frem for Stortinget våren For å muliggjøre godkjenning av enkelte skoler inntil ny lov er på plass, legger departementet i høringsbrevet frem forslag om at det innføres en bestemmelse om at det i særlige tilfeller kan gis godkjenning til private skoler som ikke oppfyller kravet om grunnlag i privatskoleloven 2-1 annet ledd. 1

25 2. Gjeldende rett Privatskoleloven 2-1 Godkjenning av skolar lyder: Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag. Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk. Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd. Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan utgangen av Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd. Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknader om godkjenning av private skolar. I forarbeidene til lovens 2-1 først ledd, Ot.prp.nr.37 ( ), heter det blant annet: Første ledd første punktum inneber at det ikkje ligg føre rett til godkjenning etter lova, men at departementet etter ei skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skolar og driftsendringar ved allereie eksisterande skolar. Den skjønnsmessige vurderinga bør mellom anna byggje på kva konsekvensar godkjenninga vil få for den offentlege skolestrukturen, på skolefaglege omsyn, behovet for skolen og budsjettmessige omsyn. Ei skjønnsmessig opning for å godkjenne nye skolar og driftsendringar gir departementet høve til å stille vilkår for godkjenninga i den enkelte saka. 3. Departementets vurderinger Departementet foreslår i høringsnotatet at det i påvente av ny friskolelov innføres en bestemmelse i privatskoleloven om at det i særlige tilfeller kan gis godkjenning til private skoler som ikke oppfyller kravet om grunnlag i privatskoleloven 2-1 annet ledd. Bakgrunnen for forslaget om en midlertidig dispensasjonshjemmel er at departementet tar sikte på å sende forslag til ny friskolelov på høring høsten 2014 og legge frem en lovproposisjon for Stortinget våren Skoler som blir godkjent etter den nye loven vil dermed tidligst kunne starte opp sin virksomhet høsten Departementet vil med forslaget i høringsnotatet åpne for at det i perioden frem til ny friskolelov trer i kraft i særlige tilfeller 2

26 kan godkjennes nye skoler som ikke oppfyller kravet til grunnlag i gjeldende privatskolelov 2-1 annet ledd. Departementet vil presisere at høringsforslaget er en ren unntaksbestemmelse som kun vil være aktuell i et fåtall tilfeller. Departementet legger til grunn at dispensasjon kun vil bli gitt hvor den omsøkte skolen har et pedagogisk tilbud eller en organisering av undervisningen som er nyskapende i forhold til eksisterende offentlige og private skoler. Søknader om dispensasjon vil bli gitt en helhetlig vurdering. I denne vurderingen vil departementet særlig legge vekt på om dispensasjon vil ha negative konsekvenser for den offentlige skolestrukturen eller for allerede etablerte private skoler i det aktuelle området. Som eksempler på skoler som vil kunne falle inn under dispensasjonsbestemmelsen vil departementet vise til enkelte private realfagsgymnas og yrkesfagskoler. Ved vurderingen av eventuelle søknader om godkjenning av yrkesfagskoler, vil departementet legge stor vekt på om søknaden støttes av vedkommende bransjeorganisasjon. Et at formålene med forslaget om en dispensasjonsadgang er å vinne erfaringer med søknader om nye skoler som er nyskapende i forhold til eksisterende offentlige og private skoler. Disse erfaringene vil være nyttige under det arbeidet med sikte på helhetlige lovendringer for å gjennomføre regjeringens politikk som departementet har satt i gang. 4. Departementets forslag Departementet foreslår at det i 2-1 nytt tredje ledd fastsettes at departementet i særlige tilfeller kan godkjenne private skoler som ikke oppfyller kravet om grunnlag i annet ledd. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet viser til at fordi staten gir tilskudd til drift av private skoler, får kommunene/fylkeskommunen lavere kostnader knyttet til elevene som går i slike skoler. I forbindelse med statsbudsjettet foretas det derfor årlig en justering i kommunenes/ fylkeskommunenes samlede inntektsramme ut fra endret elevtall i private og statlige skoler (trekkordningen). Hensikten med justeringen er at kommunene samlet ikke skal tjene eller tape som følge av endret antall elever i slike skoler. Justeringen synliggjøres i tabell B i Grønt hefte som er et vedlegg til KRDs budsjettproposisjon. Trekksatsen trekkordningen er 80 prosent av gjennomsnittskostnaden for en elev i offentlig skole. Grunnen til at trekksatsen er lavere enn gjennomsnittskostnaden, er at det er sannsynlig at innsparingen for kommunesektoren knyttet til elever som går i private skoler og statlige skoler er lavere enn gjennomsnittskostnaden per elev. Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for alle elevene som er bosatt i kommunen og fylkeskommunen, og må derfor til en hver tid ha en viss fleksibilitet i kapasiteten for å kunne tilpasse seg endringer i elevtallet i private og statlige skoler. Departementet peker på at det i tillegg til trekket i den samlede inntektsrammen for økt elevtall i private skoler, også er en korreksjonsordning for alle elever i statlig/private skoler på landsbasis. Korreksjonsordningen er en omfordeling mellom kommunene/fylkeskommunene. Kommunene og fylkeskommunene trekkes for hver elev hjemmehørende i 3

27 kommunen/fylkeskommunen som går i privatskoler og statlige skoler. Det samlede trekket i korreksjonsordningen (for alle elever i statlig/private skoler på landsbasis) blir så fordelt ut igjen via samlet kostnadsnøkkel dvs. en ren omfordeling mellom kommunene. Hensikten med korreksjonsordningen er at kommuner ikke skal ha en gevinst eller et tap som følge av at de har elever i private skoler. Korreksjonsordningen dokumenteres i tabell A i Grønt hefte. Både trekket i rammen for veksten i elevtallet i private skoler og justeringen mellom kommuner og fylkeskommuner i korreksjonsordningen for elever i private skoler, er basert på elevtallet to år tidligere. I forbindelse med det varslede lovarbeidet vil Kunnskapsdepartementet i løpet av 2014 også foreta en gjennomgang av dagens trekk- og korreksjonsordning. Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for skyss av elever ved private skoler innenfor hhv. kommunegrensen/fylkeskommunen der eleven er bosatt, på lik linje med elever i offentlig skole. Etablering av nye privatskoler kan påvirke antall elevar som må skysses til skolen. Kommunen og fylkeskommunen kan få økte skyssutgifter når elever velger å gå i privatskoler som ligger så langt unna hjemstedet at de har krav på skyss. Forslaget antas å ikke ha vesentlige administrative følger sammenliknet med gjeldende ordning etter privatskoleloven. 6. Forslag til lovtekst I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endringer: 2-1 nytt tredje ledd skal lyde: Departementet kan i særskilde tilfelle gi godkjenning til private skolar som ikkje fyllar kravet om grunnlag i andre leddet. 2-1 nåværende tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir nytt fjerde, femte, sjette og sjuende ledd. Loven trer i kraft straks. II 7. Merknader til forslaget 2-1 nytt tredje ledd innebærer at departementet i særlige tilfeller kan godkjenne skoler som ikke oppfyller kravet om grunnlag i annet ledd. Bestemmelsen er en snever adgang til dispensasjon fra kravet til grunnlag i 2-1 annet ledd. Søknader om godkjenning etter den foreslåtte bestemmelsen vil bli gitt en helhetlig vurdering, hvor departementet særlig vil legge vekt på om dispensasjon vil ha negative konsekvenser for den offentlige skolestrukturen eller for allerede etablerte private skoler i det aktuelle området. Godkjenning vil kun bli gitt hvor den omsøkte skolen som har et pedagogisk tilbud eller en organisering av undervisningen som 4

28 er nyskapende i forhold til eksisterende offentlige og private skoler. Som eksempler på skoler som vil kunne falle inn under bestemmelsen vil departementet vise til private realfaggymnas og enkelte yrkesfagskoler. Ved vurderingen av eventuelle søknader om godkjenning av yrkesfagskoler, vil departementet legge stor vekt på om søknaden støttes av vedkommende bransjeorganisasjon. 5

29 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 08/14 Levekårsutvalet PS /14 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Tove Mette Arnø Fyllingen FA A10 14/634 Søknad om nye permanente plassar i Hundvin Naturbarnehage Vedlegg: Vedlegg Hundvin Naturbarnehage AS Rådmannen sitt forslag til vedtak: Rådmannen rår ikkje til ei permanent utviding frå 37 til 40 plassar i Hundvin Natur barnehage. Rådmannen får fullmakt til å vidareføre mellombelse plassar i Hundvin Naturbarnehage dersom årets opptak syner trong for det. Mellombelse plassar skal brukast til barn med rett til plass jfr. Lov om barnehage, og gjeld for barnehageåret 2014 / 2015 Saksopplysningar: Saka skal til uttale i levekårsutvalet Saka skal til innstilling i Formannskapet Saka skal avgjerast i Kommunestyret Bakgrunn I samband med at kommunen hadde trong for fleire barnehageplassar for å kome i hamn med opptaket våren 2013, gjorde formannskapet dette vedtaket: «Rådmannen får fullmakt til å etablere mellombels barnehageplassar i Hundvin og Natås barnehagar. Dersom det er trong for det får rådmannen fullmakt til å godkjenne plassar i Kolås barnehage. Utvidinga gjeld for eit år om gongen og gjeld for borna som har rett til barnehageplass jfr. Lov om barnehage. Sak om nødvendig investering i Kolås barnehage og auke i driftsbudsjettet vert å leggja fram for formannskapet snarast til orientering. Rådmannen får fullmakt også til å sjå på andre løysingar.» På bakgrunn av dette vedtaket fekk Hundvin Naturbarnehage ei mellombels godkjenning til å utvide frå 37 til 40 plassar. Natås barnehage fekk ei mellombels godkjenning til å utvide frå 36 til 45 plassar.

30 I tillegg opna Kolås ei ny avdeling med 24 plassar i det gamle gymbygget ved barneskulen på Lindås. Alle desse endringane gjeld for barnehageåret 2013 / I desember 2013 mottok Lindås kommune søknad frå Hundvin Naturbarnehage der dei søkjer om permanent utviding av tal plassar frå 37 til 40 plassar. Dei grunngjev søknaden med at ei slik utviding er nødvendig for at barnehagen skal kunne drive økonomisk forsvarleg. Hundvin Naturbarnehage peikar og på at dei har tilfredsstillande pedagogtettleik og nok areal for ei slik utviding. Vurdering: Lindås kommune oppfyller Lov om barnehage sitt krav om rett på barnehageplass, og har såleis ikkje venteliste til barnehageplass. I november 2011 gjorde kommunestyret vedtak om utviding av Leiknes barnehage med to avdelingar, til saman 48 nye plassar. Når dei nye plassane i Leiknes er på plass, vil det truleg ikkje vere behov for mellombelse løysingar. Søknadsfristen for hovudopptaket er 1.mars, og det er enno vanskeleg å seie kva det endelege behovet for plassar frå hausten 2014 vil verte. Rådmannen ønskjer å ha dialog med Hundvin Naturbarnehage om vidareføring av mellombelse plassar komande barnehageår dersom det er trong for det. Regelverket er slik at dei private barnehagane står fritt til å ta inn dei barna dei ønskjer, sjølv om barna ikkje fyller lova sitt krav. Mange barn utan rett til plass i dei private barnehagane førte mellom anna til at Kolås barnehage måtte utvide med ei avdeling for at kommunen skulle kome i hamn med opptaket våren Hadde berre barn med rett til plass hatt plass frå august 2013, kunne kommune unngått å måtte opne den 3.avdelinga i Kolås. Det er rett som Hundvin Naturbarnehage skriv at Lindås kommune har opna mellombelse plassar i Kolås barnehage dette barnehageåret. Ved å opprette mellombelse plassar i kommunale barnehagar kan kommunen regulere tal plassar opp og ned etter behov.

31

32 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 09/14 Levekårsutvalet PS /14 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Tove Mette Arnø Fyllingen FA A10 14/634 Søknad om utviding av plassar i Natås barnehage barnehageåret 2014/2015. Vedlegg: Vedlegg Natås Barnehage SA Rådmannen sitt forslag til vedtak: Rådmannen får fullmakt til å vidareføre 9 mellombelse plassar i Natås barnehage dersom årets opptak syner trong for det. Mellombelse plassar skal brukast til barn med rett til plass jfr Lov om barnehage, og gjeld for barnehageåret 2014 / Saksopplysningar: Saka skal til uttale i levekårsutvalet Saka skal til innstilling i formannskapet Saka skal avgjerast i kommunestyret Bakgrunn I samband med at kommunen hadde trong for fleire barnehageplassar for å kome i hamn med opptaket våren 2013, gjorde formannskapet dette vedtaket: «Rådmannen får fullmakt til å etablere mellombels barnehageplassar i Hundvin og Natås barnehagar. Dersom det er trong for det får rådmannen fullmakt til å godkjenne plassar i Kolås barnehage. Utvidinga gjeld for eit år om gongen og gjeld for borna som har rett til barnehageplass jfr. Lov om barnehage. Sak om nødvendig investering i Kolås barnehage og auke i driftsbudsjettet vert å leggja fram for

33 formannskapet snarast til orientering. Rådmannen får fullmakt også til å sjå på andre løysingar.» På bakgrunn av dette vedtaket fekk Hundvin Naturbarnehage ei mellombels godkjenning til å utvide frå 37 til 40 plassar. Natås barnehage fekk ei mellombels godkjenning til å utvide frå 36 til 45 plassar. I tillegg opna Kolås ei ny avdeling med 24 plassar i det gamle gymbygget ved barneskulen på Lindås. Alle desse endringane gjeld for barnehageåret 2013 / I desember 2013 mottok Lindås kommune søknad frå Natås barnehage der dei søkjer om ei vidareføring og ei utviding av mellombelse plassar barnehageåret 2014 / Barnehagen ønskjer 48 plassar komande barnehageår. Dei grunngjev søknaden med å vere i forkant i høve til hovudopptaket då det er vanskeleg å vite kor mange søkjar som vil kome. Natås barnehage peikar og på økonomiske konsekvensar ved å få utvide barnehagen. Vurdering: Søknadsfristen for hovudopptaket er 1.mars, og det er enno vanskeleg å seie kva det endelege behovet for plassar frå hausten 2014 vil verte. Rådmannen ønskjer å ha dialog med Natås barnehage om vidareføring av 9 mellombelse plassar komande barnehageår dersom det er trong for det.

34 LINDAS KOMMUNE Klassenn- L./ Lindås kommune v/ Astrid N Sylta / k. pç Natås Saksh. Inns el frå Natås Barneha e SA for dis ensas'on til utvidin bh året I barnehage året 2014/15 ønsker me å få dispensasjon til å utvide barnehagen med 12 plasser, (3 små og 6 store). Pr i dag veit vi ikkje kor mange søkere vi får, men veit at det er ein del søsken og tilflyttara. Men tenkte å vere i forkant med søknaden, sånn at det eventuelt er på plass til opptaket for 2014/15. Dette er 3 plasser meir enn det vi har hatt i barnehage året 2013/14. Denne auka pga av økonomiske konsekvenser. Då vil vi vere totalt 48 plasser i Natås Barnehage sa. No til sommeren er det 8 førskolebarn som går ut av barnehagen. Håper dette er noko som de kan ta opp til vurdering og venter på ei snarleg positiv tilbakemelding. Mvh Natås Barnehage SA r y Linda Skår,

35 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 10/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Eileen M Feste FA C00 14/339 Musikkbinge Rådmannen sitt forslag til vedtak: Levekårsutvalet tek Ungdomsrådets uttale om etablering av musikkbinge i Knarvik til orientering Saksopplysningar: Saka skal avgjerast endeleg i Levekårsutvalet Saksdokument ikkje vedlagt: Kommunestyresak 141/12 Økonomiplan K sak 141/12 Ungdomsrådet sak 03/14 Musikkbinge I Økonomiplan K sak 141/12 heiter det; Pkt 20. Kommunestyret ber rådmannen greie ut om ordninga med musikkbinge kan prøvast ut i Lindås. Levekårsutvalet behandla i møte sak om Musikkbinge og gjorde følgjande vedtak; Levekårsutvalet tek til orientering sak om musikkbinge. Saka vert vurdert i samband med budsjett for 2014.

36 I samband med budsjettbehandling for 2014, vart det vedtatt ei verbalpunkt om at saka om musikkbinge skulle sendast Ungdomsrådet for vidare behandling. Vurdering: I møte i Ungdomsrådet sak 03/14, drøfta Ungdomsrådet etablering av musikkbinge i Knarvik. Rådet stilte spørsmålsteikn ved bruk av midlar når behovet for musikkbinge ikkje er utreda. Rådet peika på at ungdom i dag har ulike tilbod på lokalar som kan nyttast til øvingsformål, t.d. rockeverkstad på Gamle Tinghus på Lindås og moglegheit for øving på Kraft n ungdomsklubb i Alversund. Ungdomsrådet gjorde følgjande vedtak sak 03/14; Ungdomsrådet ser ikkje behov for å etablere musikkbinge i Knarvik. Dersom kommunestyret ønskjer å løyve ekstra midlar til ungdomstiltak, kan Ungdomsrådet bistå med forslag til tiltak

37 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 11/14 Levekårsutvalet PS Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Eileen M Feste FA C00 14/339 Fargespel samarbeidsprosjekt i Nordhordland Rådmannen sitt forslag til vedtak: Levekårsutvalet ønskjer å bidra til at kommunane i Nordhordland kan samarbeide om å setje opp «Fargespel» som del av Grunnlovsjubileet 2014, og løyver inntil kr frå Den kulturelle skulesekken til føremålet. Levekår ber rådmann sjå til at ei realistisk finansieringsplan ligg føre innan fristen 01. april. Om ikkje vil løyvinga verte trekt tilbake Saksopplysningar: Saksdokument ikkje vedlagt: Levekårsutvalet sak 09/14 Levekår gjorde følgjande vedtak i sak 09/14 Fargespel: Levekårsutvalet tek orienteringa om «Fargespel eit samarbeidsprosjekt i Nordhordland», til orientering. Ein bed om at finansieringsplan for prosjektet vert lagt fram til behandling i neste møte i utvalet før ein tek avgjerd om Lindås kommune skal delta. Fargespel prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom Frivilligsentralene i Nordhordland (Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje og Masfjorden). Planen er at Fargespel skal framførast i Nordhordlandshallen i desember 2014 som del av Grunnlovsjubileet. Fargespel er ein stifting som eig Fargespel konsept. Produksjonen vil difor vere eit nært samarbeid med stiftinga, og må oppfylle krav som vert sett av stiftinga.

38 Vurdering: Frivilligsentralene v/prosjektleiar Nina Randal (Meland kommune), har sett opp følgjene budsjett for Fargespel i Nordhordland 3200 Billettinntekter arrangement Prosjekttilskudd kommunane i nordhordland Prosjekttilskudd offentlege midlar Prosjekttilskudd andre Sum driftsinntekter Honorarer kunstneriske ledere Honorarer musikere Andre honorarer Kostnader lys/lyd/scene Kostnader markedsføring Reise og transportkostnader Opphold og diettkostnader Leie av lokaler Andre arrangementskostnader Tilfeldig lønn uten feriepenger 5003 Tilfeldig lønn med feriepenger Pensjon 5092 Feriepenger 12 % Administrasjon prosjekter Arb.g.avg. 14,10 % Arb.g.avg. av pål. feriep. 14,10 % 423 Sum direkte kostnader Saksbehandling i samarbeidskommunane; Meland kommune Saka har vore drøfta i Formannskapet. Det er sett av inntil kr (Den kulturelle skulesekken)

39 Radøy kommune Saka har vore drøfta administrativt. Ønskjer å bidra stykkpris pr/elevtall (Den kulturelle skulesekken) Masfjorden kommune Har ikkje fått tilbakemelding om korleis saka vert behandla i Masfjorden kommune. Også uklart kor mykje midlar som vert sett av til føremålet Austrheim kommune Saka har vore drøfta administrativt. Det er sett av inntil kr (Den kulturelle skulesekken) Lindås kommune Politisk behandling i Levekår. Det er midlar ein kan nytta i Den kulturelle skulesekken inntil kr Fedje kommune Saka har vore drøfta administrativt. Det kan nyttast inntil kr (Den kulturelle skulesekken) Utfrå det ein har fått stadfesta, kan kommunane bidra med inntil kr Det er sendt søknadar om støtte til blant anna til Hordaland fylkeskommune, samt ulike bedrifter og legat. Dei fleste har søknadsfrist i februar/mars. Vi får ikkje utfallet av desse før i mars/april. Fargespel stiftinga har sett frist til 01. april for å få ei avklaring på om ein har finansieringa på plass. Det er klare meldingar frå alle kommunane at ein ikkje kan tolerere underskot, så ein realistisk finansiering må vere på plass innan fristen.