Livet på Borgen. Kortversjon av Rapporten Livet på Borgen

Transkript

1 Kortversjon av Rapporten

2 Utgiver: Asker kommune november 2015 Tittel:, kortversjon av Rapporten Grafisk design: Siri&ida v/ SoCentral Trykk: Arba

3 FORORD Sammenliknet med mange andre i verden har de fleste innbyggerne i Asker gode leve- og oppvekstsvilkår. Asker er en ressurssterk kommune med en mangfoldig befolkning. Rapporten gir oss innsikt og mulighet til å se på et kjent område i kommunen med nye øyne. Den er bestilt av Asker kommunes politikere og skal gi oss et grunnlag for videre utvikling og prioriteringer. Det er første gang kommunen gjør et så omfattende og grundig kartleggingsarbeid for et avgrenset geografisk område. Rapporten viser mye som allerede er kjent, den utfordrer kanskje noen myter, og den legger fram ny kunnskap som både er oppsiktsvekkende og urovekkende. Det er nyttig og utfordrende. Hovedfunnene utfordrer politikere, Asker kommunes ledere og ansatte og lokalsamfunnet til å skape et bærekraftig og fremtidsrettet lokalsamfunn - sammen. Rapporten viser at mange barn i Borgenområdet lever i relativ fattigdom, og at dette har innvirkning på oppvekstmiljøet. Den viser videre at det er flere som står utenfor arbeidslivet på Hagaløkka/Askerlia enn Borgen plansone (1) og Asker generelt. Sosiale fellesskap, engasjerte voksne og foreldre som ønsker det beste for barna sine påvirker oppvekstsvilkårene i Borgenområdet på en god måte. Her er det ressurser. Skoler og barnehager er samtidig med på å gi barn likeverdige muligheter for utvikling, uavhengig av oppvekstsituasjonen. internasjonal bakgrunn er overrepresentert i gruppen med levekårsutfordringer. Askersamfunnet er internasjonalt, og i årene som kommer vil det være viktig fortsatt å legge til rette for mangfold og god integrering. Asker kommune ønsker å bidra til at den enkelte innbygger opplever tilhørighet, anerkjennelse, mestring og utvikling. Deltakelse i samfunnets små og store fellesskap spiller derfor en viktig rolle. For noen er dette lett, for andre er det vanskeligere. Lykkes vi med å forstå hva som er vanskelig, og å gjøre noe med det, kan vi bedre legge til rette for at alle har likeverdige muligheter for å delta. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for en fremtidig utvikling av Borgenområdet. Innbyggere, politikere, kommune, næringsliv, frivillige, lag og organisasjoner må jobbe sammen for å utnytte ressursene best mulig. Det er et felles ansvar: å skape fremtidens lokalsamfunn. Hilsen Lars Bjerke, rådmann Rapporten viser at de sosiale nettverkene i nærmiljøene er sterke, men har liten kontakt med hverandre. Her er det er store muligheter for å styrke lokalsamfunnet gjennom bedre samhandling, tilrettelegging og koordinert innsats i nærmiljøene. Livet på Borgen viser at offentlige tjenester gjør en god jobb hver især, noe som er bra. Det er mindre heldig at de samme tjenestene ikke er gode nok på samhandling og koordinering. Dette er det all mulig grunn til å ta tak i. Samhandling og koordinert innsats er nødvendig for å sikre at tjenestene blir best mulig. Rapporten slår fast at den internasjonale befolkningen utgjør nesten halvparten av innbyggerne i Hagaløkka/ Askerlia mot omtrent en femtedel av befolkningen i Asker for øvrig. Dette er en ressurs for fellesskap og lokalsamfunn. Samtidig vet vi at enkelte grupper med 1.Borgenområdet består av plansonene Askerlia/ Hagaløkka og Borgen. Se kart og forklaring bakerst i dokumentet. s. 3

4 INNHOLD Forord 3 Innledning 5 Kommunens virkemidler 6 Hovedfunn 7 Ulikhet i levekår og for mange barn i lavinntektsfamilier 7 Lokale ressurser, sosiale fellesskap og engasjerte voksne spiller en rolle 7 Gode offentlige tjenester, og potensial i bedre samhandling 7 Levekår 8 Befolkningssammensetning 8 Flyttemønstre 9 Økonomi 9 Tilknytning til arbeidslivet 10 Ulikhet i helse 10 Utdanning 10 Bolig 10 Oppvekstmiljø 11 Barn og unge på Borgen 11 Foreldre og familie 11 Skole og barnehage 11 Fritid 12 Helse 12 Nærmiljøene 14 Sosiale nettverk 15 Hindringer og muligheter 16 Barrierer 16 Hvordan overkomme hindringene? 16 Bærekraftige Borgen veien videre 18 Nøkkeltall for Borgen, sammenliknet med Asker og Norge 20 s. 4

5 INNLEDNING Rapporten gir et innblikk i levekår, oppvekstsvilkår og nærmiljø på Borgen. Rapporten kommer i en fullversjon, og denne kortversjonen, som er en sammenfatning av fullversjonen. Sammenliknet med nasjonale og regionale tall er det gode levekår i alle områder i Asker kommune, og det er også slik at alle områder har innbyggere med levekårsutfordringer. I denne kortversjonen sammenfattes hovedfunnene i rapporten om Borgenområdet. er bestilt av politikerne i Asker kommunestyre. De ønsket kunnskap som grunnlag for fremtidig utvikling av Borgenområdet (plansonene Askerlia/ Hagaløkka og Borgen) (2). Kunnskapsgrunnlaget skal hjelpe oss å få fram fakta om Borgen og de som bor der, vise hvordan de kommunale tjenestene (barnehager, skoler og helsetjenester) virker, og hvordan ting henger sammen på Borgen. Rapporten er basert på et omfattende innsamlet datamateriale om levekår, oppvekstsvilkår og nærmiljøkvaliteter på Borgen, og tar også med innbyggernes egne fortellinger. Materialet er undersøkt og analysert i lys av forskning på flere fagområder (3). Dataene er sammenliknet med data for Asker, Akershus og Norge. Det er sammenheng mellom levekår og deltakelse i samfunnet. Om man står utenfor eller er med i ulike fellesskap, spiller en rolle for trivsel og mestring. Enkeltmennesker kan velge seg ut - eller falle utenfor. Inkludering er når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av en ny helhet som består av de som var der og de som kommer til. Det er viktig at flest mulig deltar i samfunnet etter evne og forutsetninger. Da får vi en aktiv samfunnsutvikling og et mer robust samfunn. Rapporten finnes på nettsidene: Nøkkeltall finnes bakerst i dokumentet. EKSKLUDERING SEGREGERING INTEGRERING INKLUDERING 2. Forklaring av plansonene bakerst i dokumentet. 3. Se nærmere i rapporten. s. 5

6 KOMMUNENS VIRKEMIDLER Asker kommune har mange virkemidler for å påvirke og utvikle levekår, oppvekstmiljø og lokalsamfunn. Helhetlig samfunnsplanlegging og forvaltning sammen med gode velferdstjenester tilpasset innbyggernes behov er eksempler på slike virkemidler. Å legge til rette for innbyggermedvirkning er et annet eksempel. Kommunestyret vedtar strategier, planer og prosjekter som gir føringer for hva som bør prioriteres og hvordan lokalsamfunnet skal videreutvikles. Borgenprosjektet er et av dem. Borgenprosjektet har vært ramme for ulike tiltak siden prosjektet ble iverksatt gjennom vedtak i Kommunestyret Det er satt av 1.5 millioner kroner årlig. Midlene skulle først brukes til umiddelbare tiltak i skole og barnehage, samt til prosjektledelse. Andre fase har bestått av nettverksarbeid og utarbeidelse av kunnskapsgrunnlaget. Neste fase vil være et samarbeid med hele lokalsamfunnet og aktuelle offentlige og private aktører for å videreutvikle Borgenområdet. Tettsted og nærmiljøutvikling Oppvekstpolitikk Møteplasser og felleskap Sosial og integreringspolitikk Lokalsamfunn Næringsliv og sysselsetning Trygghet og samfunnssikkerhet Aktiv fritid og kultur Folkehelse og levekår Boligpolitikk Viktigste tiltak forankret i politiske vedtak Opprettelse av prosjektet og årlig ramme (1.5 millioner kroner) Investeringsmidler til Hagaløkka (5 millioner kroner) (2015) Opprettelse av politisk sammensatt utvalg for Borgen (ad hoc-utvalg) (Fra 2015) Prosjektleder / nærmiljøkoordinator (Fra mai 2014) Fem tiltak iverksatt i skole og barnehage ( ) (blant annet styrket lese- og skriveopplæring for alle, leksehjelp og styrket overgang barnehage-skole) Kompetanseheving gjennom «Kompetanse for mangfold» (2014) Asker kommune er realfagskommune (fra 2015) og satser på blant annet Hagaløkka/ Borgen skoler Pilot for bruk av ny digitale verktøy på Hagaløkka/ Borgen skoler (1,3 millioner kroner.) (2015) Foreningen Borgen nærmiljøsentral er etablert (2015) Mulig endring av skolekretsgrenser, mulig ny skole på Borgen, og fritt skolevalg behandles i saken «Skole og barnehagebehovsplan» i 2016 Innredning av underetasjen i Vardåsen kirke foreslått avsatt i budsjett 2016 (10 millioner kroner) Øvrige tiltak i Borgenprosjektet Midler fra Fylkesmannen ( kroner for 2015) Kommunikasjonsmedarbeider juni-desember 2015 Aktiv nærmiljøutvikling Aktivitetskalender for Borgen høst 2015 Facebooksiden Med Hjerte for Borgen Nettverksbygging gjennom deltakelse på møter i vel, FAU/ brukerråd, sameiestyrer, lokale arrangementer og workshops Deltakelse i interimstyret for Borgen Nærmiljøsentral Midler til ulike lokale aktiviteter Planer og strategier som er vedtatt i perioden med relevans for utviklingen av Borgenområdet Strategi for kvalitet i oppvekst (vedtatt 2015) Strategisk næringsplan (vedtatt 2015) Innovasjonsstrategi (vedtatt 2015) Kommunedelplan for folkehelse (vedtatt 2015) Kulturplan (vedtatt 2015) Frivillighetsmeldingen (vedtatt 2013) Boligstrategi (vedtas i løpet av 2015) Planlagte utbyggingsprosjekter på Borgen Nærsenter Idrettspark Flerbrukshall ved Asker internasjonale skole og ved Borgen ungdomsskole Boligprosjekter s. 6

7 HOVEDFUNN Ulikhet i levekår og for mange barn i lavinntektsfamilier Rapporten viser at det er ulikhet i levekår blant befolkningen i Borgenområdet. Det mest alvorlige funnet er at mer enn hvert femte barn i en av plansonene i Asker kommune lever i en husholdning med mindre enn 50 prosent av en vanlig middels inntekt å leve av. Ulikheter i ressurser kommer også til utrykk gjennom en svakere tilknytning til arbeidslivet på Hagaløkka/ Askerlia enn Borgen plansone og Asker forøvrig. Det er høy mobilitet på Hagaløkka/Askerlia i forhold til både Borgen plansone og Asker forøvrig. Lav boligpris og høy mobilitet samt svakere ressurser kan tyde på at Hagaløkka/Askerlia er et etableringsområde. Den internasjonale befolkningen utgjør nesten halvparten av innbyggerne i Hagaløkka/Askerlia og cirka en femtedel av befolkningen i Asker for øvrig. Enkelte grupper med internasjonal bakgrunn er overrepresentert i gruppen med levekårsutfordringer. Lokale ressurser, sosiale fellesskap og engasjerte voksne spiller en rolle Levekårene har påvirkning på barn og unges oppvekstsvilkår. Rapporten viser at ulikhetene i levekår påvirker barns oppvekstsvilkår på en negativ måte. Borgenområdet har også mange ressurser som påvirker oppvekstsvilkårene positivt: sosiale fellesskap, engasjerte voksne, ønsker om barnas beste. Gode offentlige tjenester, og potensial i bedre samhandling Ulikheter i levekår utfordrer kommunale- og andre offentlige tjenester. Rapporten dokumenterer hvordan skoler og barnehager bidrar til å utjevne konsekvenser av sosiale ulikheter. God ressursutnyttelse og metoder som tverrfaglige samarbeidsmøter, tidlig innsats og individuell oppfølging kan synes å ha betydning. Det er flere innbyggere i dette området enn mange andre områder i Asker kommune som mottar hjelp med sine sosiale forhold. Det vil si at det brukes betydelige ressurser allerede for å avhjelpe levekårsutfordringer. Både i tjenestene og mellom ulike tjenester er det potensiale til bedre ressursutnyttelse gjennom samhandling og koordinert innsats. Rapporten viser mange positive ressurser i lokalsamfunnet. Det er kvaliteter og strukturer i lokalsamfunnet som påvirker nærmiljøenes mulighet for å bruke ressursene til å utjevne slike konsekvenser. Også her er det et potensiale for å styrke, mobilisere og koordinere ressursene for å motvirke konsekvenser av sosiale ulikheter. Skoler og barnehager gjør en viktig jobb med å gi barn likeverdige muligheter for utvikling, uansett hva slags ressurssituasjon som er rundt dem. Slike ressurser kan endre uønskede konsekvenser som dårligere levekår kan gi. s. 7

8 LEVEKÅR Levekår kan forstås som de ressursene enkeltmennesker og samfunn har tilgjengelig. Kartleggingen av levekår viser de mulighetene innbyggere har for inkludering i lokalsamfunnet og det som kan kalles det gode liv. Opplevelse av livskvalitet vil kunne gi innbyggeren et godt utgangspunkt for å være aktiv i eget og andres liv å være en medborger og inngå i et fellesskap. Hva det gode liv egentlig er, er det nok ulike oppfatninger om, avhengig av hvem man er, hva man tror på, hvor man kommer fra og hvor man bor. Det kan være ulik forståelse av rettigheter og plikter for enkeltmennesker i samfunnet. Kommunens ulike tjenester, infrastruktur og samfunnsplanlegging skal i størst mulig grad legge til rette for at innbyggerne opplever likeverdige muligheter for livskvalitet. Asker kommunes visjon er et uttrykk for dette: «Mulighetenes kommune». Kommunen ønsker nå i større grad å vektlegge samfunnsutvikling sammen med innbyggerne og ulike aktører som lag, foreninger og næringslivet. På denne måten blir flere virkemidler og ressurser mobilisert. Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen på Borgen er forskjellig i ulike deler av området. Borgenområdet består av to plansoner: Hagaløkka/ Askerlia og Borgen. Borgen plansone har flere eldre innbyggere og flere familier med store barn. Den internasjonale delen av befolkningen er like stor som i Asker for øvrig. Hagaløkka/ Askerlia plansones befolkning er yngre, og det er flere husholdninger med flere og yngre barn. Flere bor alene, og den internasjonale befolkningen er større og mer mangfoldig enn andre steder i Asker. Andelen av befolkningen med internasjonal bakgrunn øker i begge plansonene, mest i Askerlia/ Hagaløkka. I Borgen plansone er det flest innflyttere som har kommet på grunn av arbeidsinnvandring, mens Askerlia/ Hagaløkka har en større andel mennesker som har kommet til Norge som flyktning. s. 8

9 Flyttemønstre De siste fem årene har over mennesker flyttet til Asker, og har flyttet ut. Bortimot 3 av 4 av de som flytter til Asker kommer fra andre steder i Norge, og cirka 1 av 4 kommer fra utlandet. Innflyttere er av både norsk og internasjonal opprinnelse i begge kategorier. Det er flere som flytter inn til og flere som flytter ut fra Hagaløkka/ Askerlia enn Borgen plansone. Dette viser at det er større mobilitet i Hagaløkka/ Askerlia og større stabilitet i Borgen plansone. Det er også flere som flytter internt i Askerlia/ Hagaløkka. Denne sonen ser ut til å fungere som et etableringssted med rimeligere boliger, og et sted der man kan bytte fra mindre til større bolig innenfor samme område ettersom man har økonomi til det. I Borgen plansone er andelen eldre i utgangspunktet større, men andelen minker. Andelen familier med litt større barn øker. En mulig forklaring på dette er at det er dyrere å etablere seg her, og at mennesker i en senere livsfase angivelig har god økonomi og dermed har større anledning til det. Økonomi En sammenlikning av økonomiske forutsetninger mellom i Borgen- og Askerlia/ Hagaløkka plansoner viser en forskjell i median inntekt (4) på kroner i årlig inntekt. Lavinntektshusholdninger er familier som har under halvparten av inntekten til familier som har inntekt midt på treet i Norge. I Askerlia/ Hagaløkka lever 20.5 prosent av barna i husholdninger definert som lavinntektshusholdninger (målt i forhold til Asker kommunes medianinntekt). Landsgjennomsnittet var i 2013 på 8.6 prosent. At mange har så begrensede økonomiske ressurser er en viktig påvirkningsfaktor på oppvekstmiljøene, og har antakelig også betydning for de sosiale fellesskapene i området. Borgenområdet har den høyeste andelen husholdninger som ikke har bil i Asker. Det kan være flere grunner til det: miljøbevissthet, manglende økonomi, nærhet til sentrum eller kollektivtilbud. Sammenholdt med annen informasjon om området, er det grunn til å tro at det for flere enn andre steder i Asker er en økonomisk prioritering som ligger til grunn. 4. Medianinntekt regnes ut ved at man plasserer inntektene i stigende rekkefølge og plukker ut den inntekten som deler fordelingen i 2 like store deler. Det betyr at like mange personer tjener mindre og mer enn medianinntekten. Livskvalitet Barrierer Virkemidler/ ressurser Levekår er ressurser s. 9

10 Tilknytning til arbeidslivet I følge rapporten er tilknytningen til arbeidslivet (å ha jobb, praksisplass, eller være i prosess med avklaring av arbeidsevne) svakere i Askerlia/ Hagaløkka enn i Borgen plansone og landet forøvrig. Noen av årsakene kan være at familier har en hjemmeværende forelder med omsorg for barn, språkbarrierer eller mangel på arbeid/ arbeidsløshet. Det er flere som mottar ulike former for støtte fra det offentlige i Borgenområdet enn i andre deler av Asker. Ulikhet i helse Folks levekår kan påvirke helse. Derfor er det nødvendig å ha oppmerksomhet på dette i de deler av kommunen det er særskilte levekårsutfordringer. Rapporten viser at det er færre i Borgenområdet enn i kommunen for øvrig som benytter helsetjenester. Samtidig viser undersøkelser basert på selvrapportering at psykisk helse og ensomhet kan være en utfordring her, som andre steder i Asker. Det er vanskelig å vite med sikkerhet i hvilken grad svakere tilknytning til arbeidslivet har med helseutfordringer å gjøre. Utdanning Utdanningsnivået i Borgenområdet er noe lavere enn ellers i Asker og i Norge forøvrig, og det er forskjell mellom plansonene. Området har, sammenliknet med andre deler av kommunen, samlet sett flere eldre, flere innflyttere fra land med dårlig fungerende skolesystemer eller med kompetanse som ikke er godkjent i Norge. I Borgenområdet er det flere elever som stryker i fag eller slutter på skolen i den tiden de har rett til videregående utdanning. Hvorvidt de fullfører videregående utdanning på et senere tidspunkt, er uvisst. Bolig De fleste i Borgenområdet eier egen bolig. Andelen boligeiere i Askerlia/ Hagaløkka plansone er høyere enn i Asker og Norge. Boligmassen i området er variert, men like boligtyper ligger stort sett samlet. Det er flere 3- og 4-roms leiligheter i dette området enn andre steder i Asker. Boligene har en «etableringsstørrelse» og støtter opp om bildet av Borgen som et etableringssted i Asker. Området har ikke en spesielt høy konsentrasjon av kommunale boliger, da det tilsammen er cirka 80 kommunale boliger i Borgenområdet. Forskning viser at økonomi, sammen med opplevelsen av, eller kunnskapen om, et godt nærmiljø, er det som avgjør ved valg av bosted, og at dette gjelder på tvers av etnisitet. Borgen er i dette perspektivet et attraktivt sted. Stabilitet Større mobilitet i blokkene Store barn Familier med store barn øker Flere eldre Yngre befolkning Internasjonal befolkning øker Borgen plansone Hagaløkka/Askerlia Etableringsvennlig område Flere aleneboere s. 10

11 OPPVEKSTMILJØ Voksnes levekårsutfordringer påvirker barnas oppvekst i dag, og deres muligheter for fremtiden. Konsekvenser av ulikheter kan skape skillelinjer i nærmiljøene. Ressurser styres av voksne, og påvirker barns muligheter for utvikling. Å bidra til å gi voksne bedre levekår er derfor å investere i barns fremtid. Rapporten viser hvordan familie, læringsarenaer, nærmiljøkvaliteter og fritid til sammen utgjør barn og unges oppvekstsvilkår. Nærmiljø familier med små barn og flere barn, særlig i Askerlia/ Hagaløkka plansone. Forskning viser at flerspråklighet er en ressurs for barn, særlig i læringssituasjonen. Innbyggere forteller at språkforskjeller kan gjøre kommunikasjon vanskelig i skole- og barnehagesammenheng og i nærmiljøene. Språk kan også skape utfordringer i en familie hvis det er ulike foretrukne språk hos barn og foreldre. Dette kan tyde på at flerspråklighet er en faktor i barns oppvekstsvilkår, både som ressurs og utfordring. Læringsarena Barn og unge på Borgen Barn og unge på Borgen sier selv at de trives. Som i andre områder av Asker sier de fleste at de har gode venner, men noen er ensomme. De beskriver skolemiljøene sine som gode, og har høy motivasjon for læring. Mange tror de vil ta høyere utdanning, men flere enn andre steder i Asker tror at de vil bli arbeidsledige. Ungdomsundersøkelser viser at ungdom i Borgenområdet har noe redusert tro på fremtiden sammenliknet med andre ungdommer i Asker. Flere barn og unge synes de lever i familier med dårlig råd. Dette kan føre til færre muligheter til organisert aktivitet etter skoletid. Familie Foreldre og familie Foreldre og familie er den viktigste påvirkningsfaktoren på barns oppvekst. Vi vet at i Borgenområdet er det flere aleneforsørgere sammenliknet med andre områder i Asker. Samtidig rapporterer barn der at foreldrene er mer støttende i skolearbeid enn ved andre skoler i Asker, og de beskriver en nærere relasjon til foreldrene sine. Foreldrene deltar i varierende grad i ulike foreldrefellesskap som dugnad og frivillig arbeid, foreldremøter og liknende. Fortellinger fra innbyggere tyder på at det på Borgen er segregerte foreldrefellesskap. Mange familier på Borgen har opplevd flukt og det er sannsynlig at det er flere med traumer blant både barn og voksne enn andre steder i Asker. Det er et større antall Skole og barnehage Nest etter familie og foreldre er læringsarenaene viktige for barns oppvekstsvilkår. Skole og barnehage er arenaer for alle barn og unge, til forskjell fra fritidsarenaer som ikke brukes av alle. De skal bidra til læring, mestring og utvikling. Barn med ulike ressursbakgrunner møtes på samme arena, og skole og barnehage kan bidra til å utjevne konsekvenser av ulikheter. De fleste barna på Borgen går i barnehage, men i Borgen plansone er det lavere deltakelse enn Asker og Norge. Forskjell i inntaksreglene i kommunale og private barnehager gir ulik sammensetning av barnegruppene. Resultatene på barne- og ungdomsskolene i Borgenområdet viser at de har elever som leverer resultater på nivå med- eller bedre enn Askersnittet i flere fag, og bedre enn landssnittet på nasjonale prøver -med unntak av regning. Forskning viser at mennesker som kommer fra vanskeligere kår kan ha en driv mot å forbedre sin situasjon, og i skolesammenheng kan det se ut som om dette er tilfelle. Elevene selv forteller at de har motivasjon for læring og ambisjoner om høyere utdanning. Skoler og barnehager beskriver hvordan de bruker mye ressurser på å komme over barrierer knyttet til språk, systemfrykt og økonomiske og kulturelle ulikheter. Det er mange barn som får tilpasset opplæring, og foreldre som får tilpasset hjelp til å delta i- og bidra i barnas skolehverdag. s. 11

12 Fritid Kommunens tjenester Fritid I følge rapporten er ungdom på Borgen noe mindre aktive på fritiden enn andre ungdommer i Asker, både med trening og annen organisert virksomhet. Det er også flere barn som ikke deltar på SFO eller benytter Kulturskolens tilbud. Dette kan ha sammenheng med foreldres økonomi. Barn og unge sier de savner møteplasser ute og inne når de snakker om fritid og nærmiljøet. Helse I tillegg til barnehager og skoler, er kommunen til stede med helse- og omsorgstjenester i området. Blant barn og unge finner vi mer karies, noe mer ensomhet og noe mer depressivt stemningsleie blant gutter. Det er allikevel flere som rapporterer at de er fornøyd med egen helse og det er mindre bruk av helsetjenester både blant unge og voksne. I Borgensonen er det mindre rusbruk hos både voksne og ungdommer enn ellers i Asker. Det er en faktor som sannsynligvis spiller en positiv rolle for både barn, unge og voksnes psykiske og fysiske helse. Barnevernet yter hjelp til flere her enn i mange andre områder i Asker. Dette kan være begrunnet i flere forhold rundt barn, for eksempel foreldres helse eller økonomiske evne. Å få hjelp fra barnevernet sier ikke nødvendigvis noe om foreldreevne. s. 12

13 Familie, læringsarenaer, nærmiljøkvaliteter, kultur og fritid utgjør til sammen barn og unges oppvekstvilkår s. 13

14 NÆRMILJØENE Nærmiljøet er viktig for alle, fordi der lever vi mye av hverdagen vår. Det sies: It takes a village to raise a child (5). Er man del av et nærmiljø, deler man flere ressurser. De nære omgivelsene kan gjøre en forskjell for et barn som i utgangspunktet har begrenset tilgang til ressurser. Derfor er nærmiljøene viktige i barns oppvekstsvilkår. Både fra nærmiljøkonferansen på Borgen i januar 2015, workshoper og samtaler med beboere på Borgen finnes beskrivelser av nærmiljøene som viser at mange opplever dem som gode. Beboerne beskriver nærmiljøer med både inkluderende og diskriminerende voksne. Borgenområdet har lite anmeldt kriminalitet. Ungdata-undersøkelsen fra 2014 viser imidlertid noe mer vold (6) blant unge gutter. Figurene under viser ressursbeskrivelser og utfordringsbeskrivelser fra nærmiljøkonferansen i januar Uklar opprinnelse, men mange mener det kommer fra Igbo og Yoruba (Nigeria) 6. Fra Ungdata-undersøkelsen. Målt med spørsmål om forekomst av trusler om vold, blitt slått uten å få synlige merker, fått sår eller skade på grunn av vold. s. 14

15 Sosiale nettverk På Borgen finnes mange sosiale nettverk, men de er segregerte og har lite med hverandre å gjøre. Det synes å være lavere tillit i lokalsamfunnet, både til systemer og tjenester, og til andre grupper enn dem man selv tilhører. Det er uttalte ønsker om flere møteplasser ute og inne noe som kan være uttrykk for et sterkere ønske om fellesskap og samhandling. De sosiale nettverkene preges av ulikhet i bruk av kultur- og fritidstilbud. Økonomiske barrierer, språkbarrierer og manglende kunnskap om hvilke tilbud som finnes kan være mulige forklaringer. Det er antakelig ulike forståelser av fellesskapenes funksjoner og betydning i lokalsamfunnet. Voksne har til felles at de ønsker det beste for barna. Voksne beskriver kultur- og språkbarrierer. De ønsker mer kunnskap om de ulike kulturene som finnes i nærmiljøene. Det gis tydelige uttrykk for ulike gruppers forventninger til «de andre». Det er litt ulike fortellinger fra barn og fra voksne. Barn karakteriserer imidlertid ikke ulikheter som problematisk. Det er stort engasjement for Borgen som sted. Innbyggerne er opptatt av gode nærmiljøkvaliteter som marka, mangfoldet og at det er et etableringsvennlig område. s. 15

16 HINDRINGER OG MULIGHETER Levekår er ressurser, og ressursbildet forteller noe om hvilke barrierer som befinner seg mellom mennesket og «det gode liv». Barrierer er i slike sammenhenger ofte til hinder for at mennesker har likeverdige muligheter til å være inkludert i samfunnets store og små felleskap. Hvis vi lykkes å gjøre noe med barrierene, kan vi bedre legge til rette for at flere får anledning til å oppleve mulighetene til et godt liv. Barrierer De viktigste hindringer på tvers av datamaterialet er Økonomi Kulturkunnskap og kompetanse Forståelse av fellesskapenes funksjoner og betydning Nettverk Språk som barriere i forhold til samfunnsdeltakelse på ulike nivåer Møteplasser og deltakelse på fellesarenaer, organisert og uorganisert Hvordan overkomme hindringene? Barrierene kan bygges ned eller man kan komme over dem. Virkemidler for å overkomme hindringer finnes både i offentlig sektor, i sivilsamfunnet, blant private aktører og hos innbyggerne. Mange virkemidler er strukturelle og har allmenn gyldighet utover Borgenområdet. Her er noen av dem. Økonomi Kommunale og statlige tjenester som jobber med- eller inn i området Kunnskap og kompetanse hos tjenesteleverandører og innbyggere Samhandling internt i det offentlige, og mellom det offentlige, det private og sivilsamfunnet Arbeid med fysiske omgivelser. På Borgen er det mange planer om utbygginger og forbedringer som representerer nye muligheter for fremtiden Nærmiljøer som er åpne og inkluderende Frivillig innsats Tiltak som planlegges og gjennomføres på private initiativ Partnerskap og avtaler mellom ulike aktører med samme interesser eller mål Næringsliv som bidrar til utvikling av lokalsamfunnet de er en del av Strategier som politikere har vedtatt for å utvikle tjenestene s. 16

17 s. 17

18 BÆREKRAFTIGE BORGEN - VEIEN VIDERE Alle deler av lokalsamfunnet på Borgen inviteres nå til prosesser med å jobbe frem et veikart med mål, strategier og konkrete tiltak for videreutviklingen av området. Denne rapporten danner grunnlaget for den fremtidige utviklingen av Borgenområdet. Det er opplagt mange muligheter til å både styrke og bruke ressursene blant innbyggerne og i området til det beste for Borgen og alle som bor der. De tilgjengelige virkemidlene kan styrkes og må brukes. Noe er allerede igangsatt, og nye løsninger for fremtiden skal skapes. Innbyggere, politikere, kommune, næringsliv, frivillige, lag og organisasjoner kan jobbe sammen for å finne ut hvordan Borgenområdet får en god og bærekraftig utvikling. Asker kommune ønsker derfor, med kunnskapsgrunnlaget som fundament, å invitere til en videre prosess der vi sammen skal beskrive de viktigste utfordringene sette tydelige mål finne løsninger definere roller og ansvar Dette vil kunne utgjøre et veikart for felles videre utvikling av Borgenområdet. Utviklingen av lokalsamfunnet på Borgen vil i stor grad avhenge av at vi sammen mobiliserer for en felles innsats. Effekt Felles innsats Mobilisere s. 18 Ressurser

19 X L' Ú Rådhuset Kino Bibl. "Føyka" Asker stadion X Î ASKER æ Ý ¾ Politi Hogstadvannet Asker v.g. skole Ú Hagaløkka skole Engløkka avlastningssenter Brannst Snoopy familiebarnehage X Vardåsen kirke Borgen barnehage Asker voksenoppl. Õ RØYK ENVEI EN Søndre Borgen bo- og oms.sent. Kulturhagen Asker International School Søndre Borgen barnhage Borgen skole Lilleborgen barnehage Hagaløkka/Askerlia Bleiker v.g. skole Risenga idr.park Leikvollhallen R Risenga sv.hall R R Tennish Kuns Bondi- Borgen Skog barnehage X Borgen Drengsrudvannet BONDIVANN Borgen seniorsent. la B Rønningen vannet skole ks t a Borgen X Plansoneinndeling Østhellinga barnehage Barneskole/Ungdomsskole Barnehage/Familiebarnehage, privat Û Barnehage/Familiebarnehage, offentlig Borgen Grendehuset Helsestasjon Helseinstitusjon/offentl. bygning ie r ås tu nn el en X R Õ Ú Û # Vardetjern Idrettshall e Vardåsen skisenter # Kirke Offentlig parkering Vinterparkering Slalombakke Sti Gang-/Sykkelvei Lysløype Idrettsplass GULLHELLA Y RØ Y Y Y Plan- og bygningsavdelingen, Geodata, Mai Plansonene i Asker kommune er inndelt etter disse kriteriene: De skal ha innbyggertall over 1500, være homogene etter boligtype, og følge stedsutviklingen i Asker som beskrevet i Kommuneplanen. Plansonene brukes til analyser, og for å planlegge samfunnsutvikling i kommunen.

20 NØKKELTALL FOR BORGENOMRÅDET Tallene viser sammenliknet med Asker og Norge og er fra SSB, Ungdata, data fra virksomhetene, skoledata, Folke- og boligtellingen Demografi/Alder: Folkemengde (antall): Inntekt: Medianinntekt* Askerlia/ Hagaløkka plansone 9% 19% 14% 47% 8% 2% Borgen plansone 6% 16% 15% 47% 11% 4% Asker kommune 8% 18% 12% 49% 9% 4% Norge 7% 16% 15% 48% 10% 4% Stønader: Sosialhjelp Overgangsstønad 5.3% 2% 2.8% 1.2% 2.1% 1.3% 2.8% 2.3% Utdanning: Høyere utdanning (30-39år) Lavere utdanning(30-39år) Ikke oppnådd kompetanse (21-29år) 41.8% 23.1% 37.5% 59.4% 11.4% 25.2% 60.4% 12.7% 26.8% 45.9% 17% 30.2% Tilknytning til arbeidslivet: Arbeidsledige AAP Uføre (18-44år) 2% 9.1% 2.2% 1.2% 4.2% 1.5% 1% 4.5% 1.5% 1,6% 5.3% 2.9% Internasjonal befolkning: 48% 19% 19% 16% Internasjonal befolkning: Eie 83% 78% 80% 77% Leie 17% 22% 20% 23% Levekår: Barn som lever i lavinntektshuholdninger (EU-50) 20.5% 5.8% 7.1% 8.6% Familie: Aleneboende 45% 27.3% 31.8% 39.6% Enslige forsørgere 7.6% 4.9% 5.9% 5.6% Flerfamiliehusholdninger 4% 4.7% 3.3% 3.5% Hjelp fra Barnevernet 6.3% 3.7% 2.3% 4.1% Barnehagedeltakelse 79.9% 61.2% 77.6% 76.4% Rønningen skole Hagaløkka skole Asker kommune Norge SFO** 74,5 % 65 % 84 % 62 % *plansonene og Asker tar utgangspunkt i en annen medianinntekt en hele landet - Folk fra Asker vil defineres som lavinntektshusholdninger hvis husholdningen har en medianinntekt på , mens i hele landet vil de som tjener eller mindre defineres som lavinntektshusholdninger. ** plansonene og skolekretsgrensene samsvarer ikke. s. 20

21 Nasjonale prøver 2014, Rønningen og Hagaløkka, 5.trinn Nasjonale prøver 2014 Hagaløkka skole Rønningen skole Asker kommune Askerhus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver, 5 trinn. Gjennomsnitt av elevenes resultater målt mot et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole Asker kommune Askerhus fylke Nasjonalt Engelsk 8. trinn Lesing 8. trinn Regning 8. trinn Lesning 9. trinn Regning 9. trinn Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver. Gjennomsnitt av elevenes resultater målt mot et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Eksamenskarakterer Borgen ungdomsskole Eksamenskarakterer Borgen ungdomsskole Asker kommune Nasjonalt Engelsk skriftlig Matematikk Norsk hovedmål skriftlig Norsk sidemål skriftlig Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver Ungdom og fritid Borgen undomsskole Asker kommune Nasjonalt Fritid Aktiv i organisasjon Trener ukentlig Ute om kvelden Shopping (oppholde seg ved butikker) Lønnet ekstraarbeid Datamaskin (minst 2 timer) 57,5 % 81% 25% 33% 14.5% 71% 69 % 89% 25% 23% 18% 69% *Nasjonale tall er foreløpig ikke tillgjenglig. * Forskningsinstituttet NOVA eier den nasjonale databanken med tall fra samtlige Ungdataundersøkelser. De nasjonale tallene som er oppgitt i prosent i grunnlagsdokumentet er korrekt, men vi har foreløpig ikke fått tak i andel (n). Forespørsel på disse tallene er sendt NOVA. s. 21

22 s. 22

23 NOTATSIDE s. 23

24 Knut Askersvei 25 Postboks 353, 1372 Asker