Kommunedelplan for Pleie- og omsorgstjenester Hvaler kommune Vedtatt i kommunestyret 11. Mars 2009

Transkript

1 Kommunedelplan for Pleie- og omsorgstjenester Hvaler kommune Vedtatt i kommunestyret 11. Mars 2009

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BAKGRUNN KONKLUSJON/SAMMENDRAG FORMÅLET MED PLANEN PLANPROSESS/ GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET METODE, KILDER OG DEFINISJONER Metode/Kilder Definisjoner AKTUELLE LOVER OG VEDTAK NASJONALE FØRINGER KOMMUNALE FØRINGER - OPPFØLGING AV ST. MELDING VEDTATTE MÅL I KOMMUNALE PLANER Kommuneplanen for Evaluering av visjon, mål og strategier i kommuneplan for Hvaler Andre planer/arbeids dok./ vedtak knyttet til de enkelte virksomheter VEDTATTE STANDARDER FOR KVALITET Evaluering PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SITUASJONSBESKRIVELSE FRAMTIDIGE UTFORDRINGER FOR PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE Befolkningsfremskrivninger/ demografi FREMTIDIG VISJONER, MÅL OG STRATEGIER HJEMMEBASERTE TJENESTER SITUASJONSBESKRIVELSE FOR HJEMMEBASERTE TJENESTER Historikk Kapasitet og fremtidige behov Oppgaver, organisering og samarbeid Bemanning/ kompetanse Dekningsgrad Kvalitet Produktivitet Ressurser/økonomi Evaluering FRAMTIDIGE UTFORDRINGER FOR HJEMMEBASERTE TJENESTER FRAMTIDIGE MÅL OG STRATEGIER DYPEDALÅSEN SYKEHJEM SITUASJONSBESKRIVELSE FOR DYPEDALÅSEN SYKEHJEM Historikk Kapasitet og fremtidige behov Oppgaver, organisering, og samarbeid Bemanning/kompetanse Dekningsgrad Kvalitet Produktivitet Ressurser/ økonomi Evaluering FRAMTIDIGE UTFORDRINGER FOR SYKEHJEMMET FRAMTIDIGE MÅL OG STRATEGIER TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE SITUASJONSBESKRIVELSE FOR TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE Historikk Kapasitet og fremtidige behov... 41

3 6.1.3 Oppgaver, organisering og samarbeid Bemanning/ kompetanse Dekningsgrad Kvalitet Produktivitet Ressurser/økonomi Evaluering FRAMTIDIGE UTFORDRINGER FOR TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE FRAMTIDIGE MÅL OG STRATEGIER KOMMUNESTYREVEDTAK KOMMUNEDELPLAN Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Framtidas omsorgsutfordringer og hovedbrukerne av de kommunale omsorgstjenestene skal stå i fokus i denne handlingsplanen. I Hvaler kommune vil det, sett ut i fra dagens organisasjon, berøre tjenester fra Dypedalåsen sykehjem, Hjemmebaserte tjenester og Tiltak for Funksjonshemmede. I tillegg til dette er støttetjenester som kjøkken, vaskeri og renhold viktige oppgaver. Kommunens psykiatritjeneste er organisert i NAV og vil bli behandlet i egen handlingsplan. 1.2 Konklusjon/sammendrag Dette kapitelet vil gi noen konklusjoner og sammendrag av utfordringer som belyses og dokumenteres av kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester. Flere organisasjoner, pårørende, ansatte og brukere har deltatt i arbeidet. Planen dokumenterer et stort behov for økt faglig-, kvalitet- og ressursbehov som vil bli meget utfordrende for Hvaler kommune. Planen er ment som et arbeidsredskap, og skal være førende i det videre arbeidet med årlige og mer kortsiktige planer. Planen bygger sin dokumentasjon på befolkningsprognose utarbeidet for Hvaler kommune og er den samme som benyttes i Kommuneplan Kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester har en kort og en lang versjon. Kortversjonen av planen gir et innblikk i hvilke utfordringer Hvaler kommune har foran seg, mens hovedplanen er ment å gi en mer utfyllende dokumentasjon og forklaring. Hjemmebaserte tjenester Som en følge av endringer i sykehjemsplasser i kommunen vedtok Hvaler kommunestyre i 1997 at hjemmebaserte tjenester skal utvides slik at brukernes behov for pleie og trygghet skal ivaretas, så langt det er mulig, i brukernes eget hjem. Dette vedtaket må være førende for den videre prioritering innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Ut i fra befolkningsprognoser og fremskrevet behov for hjemmebaserte tjenester, tilsvarende 2006 nivå, vil tjenestebehovet øke med 40 % frem mot For at dagens bemanningsfaktor skal opprettholdes, må hjemmesykepleien ha 8 nye årsverk frem mot Det er i denne prognosen ikke tatt høyde for vesentlig økning i antall feriegjester. Planen viser et behov for 6 nye omsorgsboliger i den samme perioden. Økning i antall brukere stiger raskt frem mot 2010 og har en jevn økning frem mot For å opprettholde dekningsgraden og kvaliteten på dagens nivå innenfor hjemmebaserte tjenester, må driftsbudsjettet økes med kr årlig fra 2009 og deretter en jevn økning frem mot 2020 hvor behovet for økning i driftsbudsjett er kr (2007 kroner). Dypedalåsen sykehjem Hvaler kommunes utfordringer i forhold til drift av sykehjemmet er utviklingen i befolkningsfremskrivninger og utviklingen av innbyggertallet frem mot Ser man utviklingen av befolkningen i kommunen i tabeller som benyttes av statlige organer, viser det at Hvaler kommune har behov for å øke kapasiteten på sykehjemmet fra 16 til 19 plasser. Erfaringen i kommunen de siste årene underbygger behovet og behovet er tilstedet allerede i Planen anbefaler en økning med 16 nye sykehjemsplasser. Det er i denne anbefalingen tatt hensyn til at kommunestyret ønsker sykehjemsplasser i syden. Sykehjemsplasser i syden kommer som et tilegg til de nevnte 16 plassene. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 4

5 Legger man til grunn at det skal etableres 16 nye sykehjemsplasser med dagens kvalitet og bemanningsgrad, vil drift og etablering kreve en årlig driftsutgift på kr (jfr KOSTRA 2007). Denne økningen i driftsmidler er påkrevd fra det tidspunkt nye sykehjemsplasser er tilgjengelig. Behovet for nye sykehjemsplasser er så stort at det må bygges meget raskt. Alternativt så må kommunen se etter muligheter for å leie plasser i andre kommuner. I tillegg vil driftsutgifter til sykehjemsplasser i syden tilkomme ved oppstart. Tiltak for funksjonshemmede Hvaler kommune har en svært høy andel innbyggere under 16 år med psykisk utviklingshemming sett i forhold til sammenlikningskommuner. Andelen innbyggere over 16 år med psykisk utviklingshemming er også relativt høy, men bare så vidt over gjennomsnittet for gruppen. Disse to faktorene vil erfaringsmessig ha innvirkning på ressursbehovet innenfor pleie- og omsorgssektoren. Spesielt er det viktig å ta høyde for disse brukergruppenes framtidige behov for boliger og tjenester når de flytter ut av foreldrehjemmet. I rapporten er det beregnet at 16 mennesker med psykisk utviklingshemming er flyttet ut i egen bolig ved fylte 22 år. I tillegg må kommunen ta høyde for at flere av disse brukere vil ha behov for kommunal tilrettelagt bolig. Med utgangspunkt i utfordringene med økt antall unge mennesker med psykisk utviklingshemming som vil ha behov for egen bolig og oppfølging, vil det være behov for å øke driftsmidler ved Tiltak for funksjonshemmede med kr senest i 2011 for og kunne beholde dagens kvalitet og bemanningsfaktor. Planen viser videre at det er behov for en jevn økning frem mot 2020 hvor behovet vil være på kr (2007 kroner). Prognosen har bare tatt hensyn til de personene som bor i kommunen i dag. Det er i denne prognosen ikke tatt med eventuelle utfordringer i forbindelse med avlastning, omsorgslønn og personlig assistent. 1.3 Formålet med planen Planens hovedformål er å få en felles forståelse av de utfordringene pleie- og omsorgstjenestene står overfor de neste ti årene, slik at det kan settes inn målrettede og styrte tiltak for og kunne løse disse. Planen skal være et styringsverktøy i den daglige driften slik at man kan utvikle og tilpasse PLO-tjenestene ut i fra de utfordringer som følger i årene fremover. 1.4 Planprosess/ gjennomføring av planarbeidet Planen har status som kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Det stilles i henhold til plan- og bygningsloven en del krav til medvirkning gjennom planprosessen. Gjennom en planprosess, der ressurspersoner med ulikt ståsted og faglig innsikt medvirker, er målet å få belyst problemstillingene som planen reiser ut i fra ulike ståsted. Et godt plansamarbeid kan skape ny kunnskap, samarbeidsnettverk og bidra til nytenkning innen pleie - og omsorgstjenestene. Det er av stor betydning at både administrasjonen og folkevalgte har et eierskap til planen for å få en felles virkelighetsforståelse av situasjonen. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 5

6 1.5 Metode, kilder og definisjoner Metode/Kilder For å analysere situasjonen innen PLOtjenestene er følgende kilder og analyser benyttet: Tallmaterialer fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Kostra rapportering, resultater fra brukerundersøkelser, egne erfaringstall og tallmateriell og utregningsmetoder fra Agenda Utredning & Utvikling as. Hvaler kommune har deltatt i effektiviserings nettverk i regi av KS og Regional- og kommunaldepartementet. Nettverksarbeidet har gitt oss mye bakgrunnsmateriell for hvordan kvaliteten på våre tjenester er sammenlignet med andre kommuner i nettverket, og gitt oss tilbakemeldinger fra brukere og pårørende. Resultater fra effektiviseringsnettverket vil bli benyttet som grunnlag for situasjonsanalysen. Rapport fra AGENDA utredning & utvikling 2007 I tillegg til tallmateriell er det gjennomført intervjuer med ansatte og ledere i seksjonen Definisjoner Prioritering Gjenspeiler hvordan kommunen, gjennom politiske vedtak, velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. Sykehjem Sykehjem er boform for heldøgn pleie og omsorg. Det skal ha en organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtjenesten. (Kilde: Sykehjemsforskriften) Produktivitet Forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt forbrukt under produksjon Eks: Utgifter pr plass i institusjon / må defineres ut fra tjeneste som ytes. Produktivitet viser også hvor mange som får hjelp i forhold til antall ansatte, og hvor store utgifter kommunen har til tjenestene sett i forhold til antall brukere og institusjonsplasser. Dette sees i sammenheng med tid som brukes per bruker og hvor stort behov brukerne har for tjenester (pleietyngende). Dekningsgrad Hvor bredt tilbudet rekker ut til de som har behov for de aktuelle tjenestene. Prinsipielt skal altså en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet dekkes for en bestemt type tjeneste. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 6

7 Dekningsgraden varierer over tid og mellom kommuner. Her må målgruppe, behov og brukere ses i sammenheng. I stortingsmelding nr. 50 er det gitt følgende definisjon på dekningsgrad for sykehjem; Ut fra en vurdering av vitenskapelige undersøkelser og faglig analyser, er det for planperioden lagt til grunn et behov for plasser med heldøgn pleie og omsorg i egnet bolig tilsvarende 25 % av befolkningen som er 80 år og eldre. Bemanning Bemanning sier noe om antall årsverk som er nødvendig i forhold til de eldre og funksjonshemmede. Dersom det er nedgang i bemanning/ årsverk i forhold til befolkningen over 80 år, har man ikke holdt tritt med befolkningsutviklingen. 2. Mandat og rammer for planarbeidet 2.1 Aktuelle lover og vedtak Lov om helsetjenester i kommunene. Lov om sosiale tjenester Forskrift av nr 932, om sykehjem/ boform, heldøgns omsorg mv Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven av 27. juni Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisttjenesteloven Kapitelet er ikke uttømmende. 2.2 Nasjonale føringer Overordnede satsingsområder: Tilrettelegging for frivillige organisasjoner Brukermedvirkning - individuell oppfølging - frihet og mangfold i fellesskapet. Fokus på utdanning og rekruttering til omsorgsyrker Utfordringer de neste tiårene: Nye brukergrupper - sterk vekst i yngre brukere Økende antall eldre - utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring Knapphet på omsorgsytere. Sammensetningen i befolkningen tilsier at det ikke er vesentlig økning i tilgangen av arbeidskraft eller frivillige omsorgsytere. Medisinsk oppfølging gjennom satsing på tverrfaglig samarbeid mellom hjemmetjenesten, sykehjem og omsorgsboliger. Aktiv omsorg Større faglig bredde for å ivareta et helhetlig behov. Strategier: Forsknings og utvikingsarbeid - forbedre kunnskapsgrunnlaget for å planlegge Styrket lederskap med personlig oppfølging av de ansatte Styrket brukerinnflytelse - større uavhengighet og selvbestemmelse for brukerne. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 7

8 Helhetlig planleggingsarbeid i kommunene For å øke rekrutteringen av helsepersonell skal det satses på: Godt arbeidsmiljø Høy utdanning - sikre kvalitet og ressursutnyttelse Det er behov for investeringer i omsorgstjenesten. Regjeringen har følgende strategier for å nå målet: Tilrettelegging av bygninger og botilbud. Større ansvar for tilrettelegging av egen bolig og mer langsiktighet i vedlikehold og investeringer - regjeringen varsler et nytt investeringstilskudd i statsbudsjettet for Regjeringens omsorgsplan for 2015 Oppsummerer regjeringens strategi de nærmeste ti årene for å møte dagens og framtidas omsorgsutfordringer. Omsorgsplanen bygger på regjeringens fem strategiske grep. Omsorgsplan 2015 forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetanseutvikling, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Planarbeidet må foregå både på statlig og kommunalt nivå. Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging: Ny avtale om kvalitetssikring - det foreslås at kommunestyret vedtar egen kvalitetsforskrift. Kompetanseløftet 2015 innebærer at det skaffes tilstrekkelig personell. Det er viktig å bedre arbeidsmiljø, redusere arbeidstakere som jobber deltid, satsing på dyktige ledere, videre- og etterutdanning for ansatte og ledelse. Investeringstilskudd til sykehjem og botilbud Tilskudd: korttidsplasser i sykehjem, botilbud for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne (budsjett 2008 om investeringstilskudd) Samhandling og medisinsk oppfølging Helhetlig demensplan 2015 Nasjonal standard for legetjenester og sykehjem Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling Handlingsplan for styrking av spesialisthelsetjenester for eldre Ny avtale for samhandling Aktiv omsorg Klarere ansvar for aktivitet og sosiale tiltak - Større tverrfaglig bredde - fokus på trivsel, aktivitet sos. tiltak - flere faggrupper Den kulturelle spaserstokken - samarbeid. Kultur- omsorgstjenesten. Mat og måltider - sosiale ved måltider Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 8

9 Partnerskap med familie og lokalsamfunn Permisjonsordninger - sikre rettigheter til pårørende, frivillige som påtar seg omfattende omsorgsansvar. Håndbok til pårørende Utbygging av frivillighetssentraler, eldresenter og forebyggende tiltak - regjeringen 2.3 Kommunale føringer - oppfølging av St. melding Hvaler kommune har gjennom økonomiplan for lagt til grunn en investering i nye sykehjemsplasser og tilrettelagte boliger for rus og psykiatri. Kommunen legger til grunn at investeringstilskuddet i statsbudsjettet for 2008 kan bidra til investeringene. Kommunestyret har i desember 07 vedtatt at administrasjonen skal utrede sykehjemsplasser i syden. Gjennom kommunestyrevedtak i desember 2007 vil det bli gjennomført tiltak for at det skal opprettes en frivillighetssentral i kommunen. Standard for legetjenester i kommunen er behandlet i kommunestyrevedtak PS 12/08 Lokal normering av legetjenester i sykehjem i Hvaler. Kommunen har i dag fem timer tilsynslege ved sykehjemmet Dypedalåsen sykehjem. Utover dette benyttes det turnuslege en dag i uken. Kommunen og helseforetaket har inngått en samarbeidsavtale som omhandler samhandling ift kommunens innbyggere. Reell brukerinnflytelse Reell brukerinnflytelse forutsetter at fagpersoner er bevisst og kritisk til sin maktposisjon og tar brukeren med på råd i tjenesteutmålingen. Dette vil medføre at brukerne tilføres økt makt og innflytelse og settes i stand til å ta valg. I stortingsmelding nr 25 heter det at; Fremtidas velferdssamfunn forutsetter ikke bare myndiggjøring, men også ansvarliggjøring. Dette krever aktiv deltakelse og sterkere innflytelse fra de som mottar tjenester. Regjeringen vil stimulere til sterkere brukermedvirkning og legge til rette for en politikk som sikrer at alle brukere uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne kan leve et aktivt og verdig liv basert på egne ønsker og premisser. (Kilde: Stortingsmelding nr 25) Det er innenfor seksjonen Helse og sosial gjennomført dialogmøter for sykehjemmet og hjemmetjenester. Det er i tillegg gjennomført flere dialog og arbeidsmøter i forbindelse med denne planen. Det er i tillegg gjennomført flere åpne møter for innbyggere i forbindelse med Frivillighetssentral og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2.4 Vedtatte mål i kommunale planer Kommuneplanen for Hvaler har i kommuneplanen en visjon som heter FLEST SOLDAGER UANSETT VÆR. Det betyr å kunne føle at man mestrer livet og utfordringene der man er. Enten det gjelder arbeid og fritid, som barn, ungdom, voksen eller eldre. Visjonen Flest soldager uansett vær oppfordrer oss til å ta vare på og videreutvikle de kvalitetene Hvaler er kjent for, og de verdiene som vi ønsker å være bekjent av. Kommuneplanen har følgende mål knyttet til pleie- og omsorgstjenester: Overordnede målsetninger og konsekvenser for Pleie og omsorgstjenestene Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 9

10 Pleie- og omsorgstjenestene forplikter seg til at eventuell utbygging i planperioden vil foregå på regulerte områder innenfor etablert senterstruktur. En økning i innbyggertallet opp til 5000 innbyggere ser ikke ut til å medføre alvorlige skjevheter i befolkningssammensetningen i Hvaler. Det vil sannsynligvis være mulig å finansiere drift av Pleie- og omsorgstjenestene på dette grunnlaget. Dette er mulig fordi Hvaler gir en forholdsvis større andel av sine omsorgstjenester som hjemmetjenester, fremfor institusjonstjenester. Hjemmetjenester er noe mindre ressurskrevende enn institusjonstjenester. Men en større utbygging av omsorgstilbudet vil medføre større investeringer som det ikke er rom for innenfor eksisterende økonomiske rammer. Pleie- og omsorgstjenestene forplikter seg til å bevare identitet og egenart for sine brukere ved at man skal få bo hjemme så lenge man er i stand til det, og samtidig få et aktivitetstilbud i fellesskap med andre. Mål for Pleie og omsorgstjenestene i økonomiplanperioden: Hovedmål Eldre og funksjonshemmede som oppholder seg i Hvaler kommune skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig og kunne ha en meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Hjemmetjenesten skal arbeide for at brukere skal få bo i egen bolig så lenge som mulig med et individuelt tilpasset tjenestetilbud. Disse tjenestene skal dekkes innenfor de økonomiske rammene for 4-årsperioden og med definerte tjenestestandarder. Eldre, funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede skal ha mulighet til å være på dagsenter fem dager i uken. Tilbudet skal være fra morgen til kveld. Disse tjenestene skal dekkes innenfor de økonomiske rammene for fireårsperioden, og muligens i samarbeid med frivillige organisasjoner. Aktivitetstilbudet på dagsenteret skal utvikles i samarbeid med brukergruppen. De som ikke kan nyttiggjøre seg av hjemmetjenestene, skal ha tilbud om tilrettelagt bolig med heldøgn pleie- og omsorgstjenester. Den siste planlagte utbyggingen av omsorgsboliger vil i stor grad ivareta det nasjonale målet om 25 % dekningsgrad med bolig med heldøgn pleie- og omsorgstjenester. Tjenestene skal ytes innenfor definerte tjenestestandarder. Det er aktuelt med en større utbygging i pleie- og omsorgstilbudet på grunn av økning av eldre, demente, psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Dette krever investeringer i bygningsmasse, tilrettelegging av bolig og institusjon og flere ressurser til drift. I økonomiplan foreslås det avsatt midler til prosjektering i 2008 og investeringer i Det er foreløpig ikke funnet dekning for økte driftsutgifter som følge av disse investeringene. Opprettholde rekrutteringen av personale for pleie- og omsorgstjenestene for å sikre kompetanse, samt en stabil og tilstrekkelig bemanning. Det må tiltrettelegges for å oppnå bedre sykepleierdekning. For å oppnå en individuell tilpasning i hjemmetjenestetilbudet, er alternative tilbud som personlig assistent og omsorgslønn aktuelle virkemidler. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 10

11 PLO skal tilpasse tekniske hjelpemidler til brukere, private hjem og institusjonen for å skape gode hverdager. En slik tilpasning gjøres ved hjelp av eksisterende kompetanse og ressurser, samt Hjelpemiddelsentralen. Tjenestestandardene og serviceerklæringene som er utviklet for pleie- og omsorgstjenestene, skal være styrende for de ansatte for å gi god kvalitet på tjenestene. For å kvalitetssikre tjenestene skal PLO ferdigstille implementering av dataprogram i løpet av Dette sikrer data om tjenestebrukerne og letter tilgangen til nødvendig informasjon. Ledelsen i PLO skal delta i aktuelle nettverk for å sammenligne tjenesteproduksjonen i Hvaler med andre tilsvarende kommuner. For å utvikle et godt dagsenter er det nødvendig å omprioritere ressurser og samle kompetanse, samt å finansiere ved hjelp av frivillige organisasjoner som ønsker å bidra til et godt dagsentertilbud. Det skal utvikles to ulike dagsentertilbud; ett for eldre og funksjonshemmede, og ett for psykisk utviklingshemmede. Det er nødvendig å finne lokaliteter til dagsentertilbudene. Dette er det rom for innenfor eksisterende økonomiske rammer, i tillegg til forventet tilskudd fra frivillige organisasjoner Tjenestene for å tilby tilrettelegging av bolig med heldøgn pleie- og omsorgstjenester skal videreføres på samme nivå innenfor eksisterende økonomiske rammer. For å balansere behovet mellom hjemmeboende og institusjonsbrukere kan det bli nødvendig å vurdere eksisterende boligmasse og eventuelt omgjøre for fremtidig bruk. For å tilby en god tilværelse for eldre, tilbyr pleie- og omsorgsavdelingen fysioterapi til hjelp for smertelindring, habilitering og rehabilitering. For å bedre kommunikasjonen med brukerne og deres pårørende skal det gjennomføres brukerundersøkelser. Pleie- og omsorgsavdelingen tilbyr årlige samtaler med eldre over 75 år som har behov for dette. Hva får vi ikke til innenfor eksisterende rammer? Vi ser at det er økende behov for avlastningsplasser i institusjon til yngre psykisk utviklingshemmede. Dette er umiddelbare behov innenfor planperioden, men det er ikke satt av økonomiske midler til slik utbygging. Hvaler kommunes tilbud om hjemmetjenester til personer over 80 år har en dekningsgrad på 24,6 %. Sammenlignbare kommuner har en dekningsgrad på 38,3 % Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 11

12 for samme tjeneste. Dekningsgraden bør økes, men det er ikke rom for dette innenfor de eksisterende økonomiske rammene frem til Evaluering av visjon, mål og strategier i kommuneplan for Hvaler Hvaler kommune har hatt en liten økning i alderstrinnet fra 67 år og eldre i perioden 2004 til Økningen skulle ikke alene være grunnlag for en merbelastning for våre pleie- og omsorgstjenester. Vi har derimot merket et stadig økende behov for mer krevende behandling innenfor institusjonsbaserte- og hjemmebaserte tjenester. Helseforetakene skriver ut sine pasienter langt raskere enn tidligere, noe som er en utfordring for institusjonsplasser og hjemmesykepleie. Behovet for psykiatritjenester har gjennom opptrappingsplanen gitt oss muligheter til å avdekket et langt større behov for tjenester enn hva som tidligere ble lagt til grunn for våre kommunale prioriteringer. Tjenestebehovet til personer med funksjonshemming har økt, og behovet for boliger og tilrettelagte tjenester er stort. I planperioden vil det være et langt større behov for boliger enn hva kommunen har tilrettelagt. Gjennom utbygningen av syv omsorgsboliger på Skjærhallen i 2006 gjennomførte PLO en utbygning i tråd med kommuneplanens retningslinjer, og økte dekningsgraden for tilrettelagte boliger for eldre til et akseptabelt nivå. Behovet for sykehjemsplasser er stort og mulighetene for å nå målene i kommuneplanen vil være realistisk innenfor planperioden. Samtaler/samarbeid ift utbygging av sykehjemsplasser er etablert og de beste prognoser tilsier at nye sykehjemsplasser kan stå ferdig i løpet av noen år. Ledere, ansatte og tillitsvalgte har gjennom handlingsplan for å rekruttere og beholde sykepleiere utarbeidet en strategi for å opprettholde og øke kompetanse. Det er en kommunal og nasjonal utfordring å rekruttere og beholde kompetanse. Gjennom omprioriteringer innen kommunens fysioterapitjeneste har kommunen sikret fysikalsk behandling til kommunens institusjon og brukere av hjemmetjenesten samtidig som tilbudet til øvrige innbyggere ble opprettholdt. Tilbudet om dagaktiviteter for eldre og funksjonshemmede er beskjeden. Målene i kommuneplanen om økt tilbud er ikke prioritert. Den største utfordring innenfor målene i kommuneplanen er driftsmidler. Behovet for driftsmidler fremover er utførlig dokumentert i denne planen Andre planer/arbeids dok./ vedtak knyttet til de enkelte virksomheter Hvaler kommune vedtok (sak KS 37/97) følgende: 1. Etter ny vurdering endres utbyggingen av eldreomsorgen til 12 sykehjemsplasser, 12 eksisterende institusjonsplasser og 9 omsorgsboliger. 2. Som følge av endringene skal hjemmebaserte tjenester utvides innenfor ordinære rammer, slik at brukernes behov for pleie og trygghet ivaretas. 3. Utviklingsmønsteret som reflekteres i endringene danner grunnlag for egen handlingsplan for eldreomsorgen. Overordnende vedtak Hvaler kommune valgte gjennom kommunestyrets vedtak i 1997 en endring i tjenestetilbudet å prioritere sine ressurser til hjemmebaserte tjenester (sak KS 37/97 punkt 2; Som følge av endringene skal hjemmebaserte tjenester utvides innenfor ordinære rammer slik at brukernes behov for pleie og trygghet ivaretas). Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 12

13 Handlingsplan for å rekruttere og beholde sykepleiere i seksjon Helse og sosial. Psykiatriplan for perioden 2007 til Vedtatte standarder for kvalitet Hvilken standard eller kvalitet Hvaler komme har vil blant annet påvirke behovet for tjenester, bemanningssituasjonen og økonomien knyttet til de enkelte tjenestene. Standard i pleie og omsorgstjenester For å kvalitetssikre standarden på kommunale tjenester til mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv, har kommunen tatt utgangspunkt i kvalitetsforskriften av For at tjenestene skal ytes på et forsvarlig nivå, innenfor kommunens økonomiske ressurser i forhold til behovene, er det i Standard i pleie og omsorgstjenester utferdiget retningslinjer for hvordan dette skal oppnås i Hvaler kommune. Alle avvik på pleie og omsorgstjenester behandles etter prosedyre avvik, jfr. Prosedyre; Avviksbehandling av pleie og omsorgstjenester. Standardene er behandlet og vedtatt av kommunestyret. Oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet Alle individuelle tjenestebehov skal kartlegges, faglig vurderes og hjemles i administrative vedtak med klageadgang. Det skal legges stor vekt på brukernes behov og ønsker i utmåling av tjenester. For tjenestemottakere som ikke selv kan ivareta sine interesser skal pårørende eller verge/ hjelpeverge tas med på råd. Hvis ikke hjelpen kommer til forventet tid skal tjenestemottaker få beskjed. Akseptabelt avvik i tid er inntil 30 minutter. Det skal utarbeides pleieplaner/ brukerhåndbøker for alle brukere. For brukere med sammensatte tjenester skal det informeres om retten til individuell plan. Alle brukere skal ha ansvarsperson eller primærkontakt som skal ha utvidet ansvar ift blant annet kontakt med bruker/ pårørende/ verge/ hjelpeverge. Primærkontakter skal etableres for å oppnå færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til. Mulighet til selv å ivareta sin egenomsorg. Der det er mulig skal det tilrettelegges for ivaretakelse av egenomsorg ved hjelp av tekniske hjelpemidler. Det skal tilbys bistand til personer som har behov for opplæring for å ivareta sin egenomsorg. Grunnleggende fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat. Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. Servere god og næringsrik mat, tilpasset sykdomstilstand (kvalitetssikret). Kommunen skal sørge for å ha faglig kunnskap og skriftlige rutiner om mat og tilrettelegge måltider etter dette ( jfr. IK-mat. på kjøkkenet Dypedalåsen eldresenter). Det skal holdes oversikt over inntak av mat og drikke til brukere som ikke kan ivareta dette selv. Gi bistand til å opprettholde/ lære selvstendighet til selv å kunne lage/ tilrettelegge sin egen mat. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 13

14 Sørge for at hjelpemidler er tilgjengelig og utprøvd der det er nødvendig for å kunne tilrettelegge og innta sine måltider. Det kan tilbys varm middag syv dager i uken for hjemmeboende eldre/ funksjonshemmede (etter oppsatt meny, ikke valgfrihet). Få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) Det skal alltid være tilgjengelig personale for hjelp til toalettbesøk. Det må aksepteres ventetid på grunn av reisetid og lignende, men alle skal være kjent med hvor hjelpen kan bestilles (jfr. alltid tilgjengelig hjelp). Sikre at personer som ikke kan ivareta sine naturlige funksjoner får oppfølging/ hjelp til dette gjennom systematisk registrering. Det skal tilrettelegges med nødvendige tekniske hjelpemidler for å lette utførelse av personlig hygiene og toalettbesøk. Så langt det er faglig forsvarlig skal hver enkelt bruker selv få bestemme sin ivaretakelse av personlig hygiene. Bruker skal ha mulighet til minst en dusj/ karbad i uken. Tilpasset hjelp ved av- og påkledning Behov for hjelp til av- og påkledning skal kartlegges og bistand skal tilpasses den enkeltes behov. Den enkelte bruker skal gis mulighet til selv å foreta sitt eget klesvalg. Følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødvendig sengeopphold Alle brukere skal ha mulighet til å komme ut av sengen senest kl på morgenen og selv velge når han/ hun vil legge seg på kvelden. Brukere av hjemmetjenester som er avhengig av flere hjelpere har mulighet til å være oppe frem til kl Det skal være mulig for personer med bistandsbehov til dagliglivets gjøremål å få hjelp til å komme opp av sengen slik at skole/ arbeid kan gjennomføres. Mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv Bruker skal få bistand og tilrettelagte tjenester/ hjelpemidler for å opprettholde dagliglivets gjøremål. Brukere skal ha mulighet til å kunne låse døren til sin egen bolig. Det skal innhentes opplysninger om tro og livssyn slik at det tas hensyn til dette ved utforming av tjenester og aktiviteter. Besøk utenom forventede tidspunkter bør unngås. Tilbud om enerom for langtidsopphold til de som selv ønsker det Beboere på institusjon tilbys enkeltrom hvis det ikke er ønskelig å dele rom med andre. I størst mulig utstrekning stilles det enerom til disposisjon for beboere på korttid- og avlastningsopphold. Mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet Tilbud om variert og tilpassede aktiviteter både ute og inne Det skal tilbys mulighet for brukere til å mestre samvær med andre i sosiale sammenheng. Det skal kartlegges og tilpasses hjelpemidler som kan bidra til muligheter for sosialt samvær og aktiviteter. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 14

15 Institusjonsboere som ønsker det skal ha mulighet for aktiviteter/ turer ute i friluft. Kommunens minibuss skal prioriteres til transport av eldre og funksjonshemmede. Minibussen skal stilles til disposisjon for transport til personer som trenger spesialtransport som kan utføres med denne. Bruk av minibuss avtales i henhold til gjeldene avtaler og prosedyrer. Nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand Brukere skal tilbys regelmessige legeundersøkelser, minst en gang i året. Ved innleggelse på sykehjemmet foretas det medisinsk undersøkelse/utredning innen en uke (jfr. prosedyrer; Medisinsk undersøkelse og behandling i sykehjem / Vedlegg 1 til prosedyre medisinsk undersøkelse og behandling i sykehjem). Det etableres samarbeidsmøter mellom lege/ hjemmesykepleie/ institusjon/ psykiatritjenesten. Ved akutt behov for plass i institusjon vil det bli tilbudt korttid-/ avlastningsplass. Tilbud tilrettelagt for personer med demens Det skal være seks langtidsplasser på Dypedalåsen eldresenter i skjermet enhet, spesielt tilrettelagt for personer med demens (jfr. prosedyre Langtidsopphold i skjermet enhet for aldersdemente). Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Brukere som ikke selv er i stand til å ivareta god munnhygiene får tilbud om hjelp og opplæring til dette. Brukere av hjemmetjenester som fyller nedfelte kriterier og beboere i institusjon tilbys gratis tannlegetjeneste. Kommunen kan bistå med hjelp til transport der dette er faglig vurdert. En verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser Brukere i samråd med sine pårørende skal selv kunne velge om de vil avslutte sitt liv på institusjon eller i sitt eget hjem. Ved livsavslutning i sitt eget hjem etableres det egne rutiner for færrest mulig hjelpere, trygghet for pårørende og god dialog mellom brukere/ pårørende og kommunen. Standardene er utarbeidet av ledelsen og alle ansatte i pleie- og omsorgsavdelingen i Hvaler kommune i løpet av våren, sommeren og høsten Arbeidet har foregått ved seminarer og gruppearbeid. Eldrerådet i kommunen deltok på arbeidsseminar våren Evaluering Virksomhetene for pleie- og omsorgstjenester formulerte noen strategier og eksempler på hvordan kvalitetsforskriftens innhold i tjenestene kunne måles og ivaretas gjennom standard i pleie og omsorgstjenester. Punktene har gitt alle ansatte en mulighet til å ivareta standardene på en måte som harmoniserer med kommunens økonomi og virksomhetenes ressurser. Standarden på kommunens tjenester har sammenheng med ressurser, men også med hvordan den enkelte ansatt leverer tjenestene ut mot bruker. Standardene er brukt for å melde avvik som igjen gir oss muligheter til økt kvalitet på tjenestene. Seksjonssjefen har en oppfatning av at det er underrapportering av avvik i seksjonen. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 15

16 3. Pleie- og omsorgstjenester I dette kapittelet skal Hvaler kommunes tjenesteproduksjon innen pleie- og omsorg beskrives og evalueres. Det er en logisk sammenheng mellom situasjonsanalyse og prognose for fremtiden. På dette grunnlaget kan man vurdere relevante alternativer og velge mål og strategier. Kommunen har i sin kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester valgt å ta med tjenester til eldre og funksjonshemmede innenfor virksomheten sykehjem, hjemmetjenester og tiltak for funksjonshemmede. Det benyttes i stor grad Kostratall for sammenligninger og prioriteringer. Kostratallene beskriver tjenester innenfor funksjonene 253, 254 og 265. Det vil si at sykehjemmet har sammenligningstall som bare omhandler sykehjemsdriften, mens tjenester til hjemmeboende som er organisert fra våre virksomheter Hjemmetjenester og Tiltak for funksjonshemmede i stor grad er slått sammen til ett tjenestenivå. 3.1 Situasjonsbeskrivelse Statistikk som viser det økonomiske omfanget av Hvaler kommunens pleie- og omsorgstjenester. Prioriteringer pr innbygger Prioriteringene i tabellene nedenfor sier noe om driftsutgifter pr. innbygger for pleie og omsorgstjenester samlet i kommunen. Tallene kan gi et generelt bilde av hvordan kommunen har vektlagt pleie - og omsorgstjenester i forhold til befolkningen. Tallene er hentet fra kommunenes rapportering gjennom KOSTRA og inneholder tjenester innenfor tjenester 254 hjemmetjenester og 253 institusjonsdrift. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe 1 Landsgj.snitt uten Oslo Tabell 3.1 *Hvaler kommune prioriterer sine pleie og omsorgstjenester svært lavt i forhold til sammenlignbare kommuner i Kostra gruppe 1. Tar man utgangspunkt i prioriteringer i 2007 ser man at for hver innbygger er det en differanse på kr Legger man til grunn at Hvaler har 4000 innbyggere vil det si at pleie og omsorgstjenestene måtte tilføres ca 4,2 millioner kroner for og komme opp på gjennomsnittsnivået på gruppa. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 16

17 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe 1 Landsgj.snitt uten Oslo Tabell 3.2 *Hvaler kommune har en god prioritering når man ser på det totale utgiftsnivå og fordeler dette bare på innbyggere over 80 år. Ser man denne tabellen og sammenligner med de som faktisk får hjelp (tabell under) kan det se ut som om Hvaler kommune har langt flere yngre brukere innenfor pleie- og omsorgstjenesten enn andre sammenlignbare kommuner, noe også Kostrarapporteringer viser. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe 1 Landsgj.snitt uten Oslo Tabell 3.3 *Denne tabellen viser at Hvaler kommune har lave driftsutgifter til sine mottakere av pleie og omsorgtjenester. Dette samsvarer med tabellen over som viser kommunens prioriteringer til formålet. Det er ikke oppgitt tall for 2007 i Kostra. Brutto investeringsutgifter, pleie og omsorg pr innbygger Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe Landsgj.snitt uten Oslo Tabell 3.4 *Hvaler kommune har lave investeringskostnader til pleie og omsorgstjenester sammenlignet med gruppe 1 i Kostra. 3.2 Framtidige utfordringer for pleie og omsorgstjenestene Dette kapittelet viser hvordan behovet i PLO vil øke ved bruk at statistikk som beskriver befolkningssammensetningen i årene framover Befolkningsfremskrivninger/ demografi Tabellen og diagrammet viser befolkningsfremskrivninger i Hvaler kommune fra 2005 til Statistikken er utarbeidet av Østfold analyse etter bestilling fra Hvaler kommune. Det er den samme statistikk som legges til grunn for kommuneplanarbeidet. Prognosen i denne statistikken skiller seg noe fra SSB ved at den ikke baserer seg på landsgjennomsnittet, men er tilpasset i forhold til sammenlignbare kommuner. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 17

18 Hvaler - befolkningsprognose (PANDA) år år år år år år år over 90 år Totalt Prognosen er modellert i PANDA. Estimeringsperiode: Tabell 3.5 Hvaler - befolkningsprognose - eldregruppene Tabell år år over 90 år Hvaler - befolkningsprognose Tabell Fremtidig visjoner, mål og strategier Mål for pleie og omsorgstjenestene i Hvaler kommune vil være å opprettholde standarden på tjenestene i henhold til definerte standarder vedtatt av kommunestyret. Denne planen viser at kommunen står overfor en økonomisk stor utfordring å opprettholde dagens standard. I tillegg dokumenteres det at behovet for tjenester vil øke på grunn av befolkningsprognosene. I tillegg er det grunn til å tro at retten til hjelp der du midlertidig oppholder deg vil øke i takt med utviklingen og kravet i samfunnet. Sykehusene skriver ut sine pasienter langt raskere enn tidligere og dette igjen gir kommunens helsetjenester store utfordringer. Denne planen viser klart et behov for utvikling og utfordringer innenfor institusjonsplasser, boliger til psykisk utviklingshemmede og krav til økt kompetanse som krever store ressurser både på investering Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 18

19 og drift. Et spørsmål som kommunens beslutningstakere må ta stilling til er hvilken standard kommunens pleie og omsorgstjenester skal ha og hvordan disse skal finansieres og prioriteres. Kommunens hovedmål i perioden frem til 2020 må være: Gi gode kvalitative tjenester ut i fra definerte standarder. Tilrettelegge for bolig og institusjonsplasser. Utvikle og samarbeide med interne og eksterne samarbeidspartnere. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 19

20 4. HJEMMEBASERTE TJENESTER 4.1 Situasjonsbeskrivelse for hjemmebaserte tjenester Historikk Frem til 1990 ga hjemmesykepleien kun tjenester på dagtid i ukedagene. Hjemmesykepleien og pleiehjemmene ble da slått sammen så det ble en enhet på østre- og en enhet på vestre Hvaler. Driften gikk på dette tidspunktet over til å gi tjenester også på kvelder og i helger. Pleietrengende som trengte hjelp på natten måtte bo på pleiehjemmet. De ansatte hadde arbeidsoppgaver både i pleiehjemmet og i hjemmesykepleien. I 1997 ble det døgnkontinuerlig drift i hjemmesykepleien. En ny stor omorganisering fant sted i årsskiftet All drift av hjemmesykepleie ble da, sammen med Kirkeøy eldresenter, flyttet til Dypedalåsen. Driften ble atskilt og vi fikk den organiseringen som er per i dag hvor Hjemmebaserte tjenester har sin base i bygget som også huser Dypedalåsen sykehjem. Fra mai 2007 ble hjemmetjenesten delt inn i tre team med hver sin teamleder som har ansvaret for sonene østre-, midtre- og vestre Hvaler. Teamleder er tillagt ansvar for oppfølging av brukerne i det daglige Kapasitet og fremtidige behov Hjemmetjenesten varierer til enhver tid i antall gjennom året. Rapporter hentet fra brukerregistreringen i fagprogrammet viser en jevn stigning i antall brukere. Hjemmetjenesten i Hvaler kommune har per i dag 86 brukere (mai 2008). Tabell 4.1 viser en oversikt over forventet antall brukere i hjemmetjenesten frem mot 2020 og forventet økning av antall årsverk i den samme perioden Alder Antall brukere Fremskrevet antall brukere Prosentvis økning , , , ,5 Tot. Ant. brukere Fremtidige antall årsverk Tabell 4.1 *Tabellen viser at hvis man tar utgangspunkt i antall årsverk som er benyttet i 2006 og legger befolkningsveksten frem mot 2020 til grunn, så vil antall årsverk i 2020 bli som vist i tabellen. Tallene baserer seg på befolkningsfremskrivinger i Hvaler kommune på bakgrunn av statistikk utarbeidet av Østfold analyse (jfr kapitel 3.2.1). Som det kommer frem av tabell 4.1 har virksomheten Hjemmetjenester behov for 8 nye årsverk frem mot år 2020, hvis man skal opprettholde den kvaliteten man har på tjenestene pr Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 20

21 i dag. Hvis man skal følge intensjonene i stortingsmelding 25, hvor det påpekes at det skal være sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak, er hjemmetjenesten i behov av ytterligere årsverk utover de nevnte 8 årsverkene, da virksomheten ikke er i stand til å fokusere på disse punktene slik det er i dag. Årlig har hjemmetjenesten henvendelser fra feriegjester som har rett til nødvendig helsehjelp i den perioden de oppholder seg i kommunen. Denne tendensen er økende, og det er ikke uvanlig at oppholdet strekker seg fra mai til september med en topp i juli måned. I tillegg er tendensen at de som har behov for hjelp er mer pleietrengende enn tidligere, noe som også krever tilrettelegging med hjelpemidler. Virksomheten har registrert en jevn økning i antall feriegjester fra slutten av juni til slutten august. Antall feriegjester med tilbud fra hjemmetjenesten Årstall Antall Tabell 4.2 *Tabellen viser antall feriegjester som har mottatt hjemmetjenester fra Som det kommer frem av tabell 4.2 har Hjemmetjenesten behov for mer ressurser ift økt behov for bemanning om sommeren. Slik det er i dag må det settes inn ekstra personell om sommeren for å kunne dekke behovet for tjenester fra ferierende beboere. En annen stor utfordring er å få tak i nok arbeidstakere til å utføre de tjenestene som gis. En enda større utfordring er å få tak i mennesker med relevant kompetanse Oppgaver, organisering og samarbeid Hvaler er en øy- og turistkommune med de utfordringer det innebærer for å komme frem til brukerne. Basen for hjemmetjenesten ligger på Dypedalåsen eldresenter. Der ligger også ni av omsorgsboligene hjemmetjenesten har ansvar for. Hjemmetjenesten er delt inn i tre team med hver sin teamleder som har ansvaret for sonene østre-, midtre- og vestre Hvaler. Teamleder er tillagt ansvar for oppfølging av brukerne i det daglige. En overordnet målsetting for hjemmetjenesten er å jobbe målrettet for at innbyggerne kan bo i egen bolig så lenge som mulig med et individuelt tilpasset tjenestetilbud, og ha muligheten for å få en verdig livsavslutning i hjemmet. Hjemmetjenesten disponerer sykler og biler i sitt daglige virke. Det benyttes også taxibåt for å ha en mest mulig effektiv reisetid. Denne benyttes daglig etter en fastsatt kjøreplan. I tillegg til dette er det opprettet en avtale med redningsskøyta om bistand i påkommende tilfeller hvor taxibåten ikke har mulighet til å kunne kjøre. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 21

22 Tjenester Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie ytes til hjemmeboende som ikke kan dra omsorg for seg selv. Tjenesten omfatter oppgaver som personlig hygiene, pleie og stell, påkledning, toalettbesøk, tilrettelegging av måltider, medisinhåndtering, sårbehandling, råd og veiledning. Tjenesten kan variere fra ett besøk hver fjortende dag og opp til 7-8 besøk i døgnet. Praktisk bistand Praktisk bistand, hjemmehjelp, er en tjeneste som inneholder nødvendig praktisk hjelp i hjemmet til dagliglivets gjøremål. Hjelpen gis i hovedsak som hjelp til rengjøring i boligen hver tredje uke. Denne tjenesten kan også innebære innkjøp av dagligvarer. Omsorgsboliger Kommunen har 16 omsorgsboliger som er tilrettelagte leiligheter med livsløpsstandard tilknyttet et fellesareal hvor personale kan være tilgjengelig hele døgnet. Omsorgsboliger tildeles personer som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming har et omsorgsbehov som gjør at de trenger tilrettelagt bolig. Ni av boligene har fast bemanning og tilfredsstiller krav til boliger med heldøgns pleie og omsorg. Dagsenter Dagsentertjenesten for eldre og funksjonshemmede er ikke pålagt kommunene gjennom lovregulering. Søknad om plass i dagsenteret behandles likevel iht forvaltningslovens krav. Dagsenteret er et aktivitetstilbud for å motvirke ensomhet og å gi et sosialt samvær med andre. Dagsenteret holder åpent mandag torsdag i tidsrommet Inkludert i denne tiden er henting og hjemkjøring av brukerne. Brukerne spiser frokost og middag på dagsenteret i tillegg til de aktivitetene som foregår der. Dagsenteret drives med en kombinasjon av kommunale midler og midler fra frivillige organisasjoner. Omsorgslønn For personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid kan det gis økonomisk bistand som kompensasjon for den omsorgsinnsatsen som ytes. Tjenesten er et alternativ til kommunalt utførte tjenester. Brukerstyrt personlig assistent Dette er en ordning som kan ytes personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av omfattende praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Tjenesten er et alternativ til kommunalt utførte omsorgstjenester. Den funksjonshemmede eller pårørende må kunne være i stand til å organisere og lede tjenesten. Middagsombringing Dette er en tjeneste som ytes hjemmeboende eldre og funksjonshemmede som på grunn av sykdom eller av annen årsak ikke klarer å ivareta sitt ernæringsbehov. Middagsombringing består i varm middag som kjøres ut til den enkelte i deres hjem en eller flere ganger i uken. Tjenesten blir behovsvurdert. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 22

23 Trygghetsalarm Trygghetsalarm er en trygghetstjeneste for de som bor alene eller er alene store deler av døgnet. Trygghetsalarmer distribueres via Hvaler vakt og trygghetsalarm og er tilknyttet en vaktsentral som ved behov formidler kontakt videre til hjemmesykepleien. Alle kan skaffe seg trygghetsalarm, men hjemmetjenesten har kun ansvar for å rykke ut til de som er registrert etter en behovsvurdering. Stiftelsen Dypedalåsen dekker utgifter ift anskaffelsen av selve apparatet slik at økonomien ikke blir avgjørende for de som har et behov. Vask av tøy for hjemmeboende Dette er en tjeneste som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming gis til personer som ikke er i stand til å ivareta renhold av sitt eget tøy. Tjenesten utføres enten i hjemmet eller ved innlevering og henting av tøy på Hvaler arbeidssenter som utfører klesvasken. Tekniske hjelpemidler Personer som har behov for tilrettelegging med tekniske hjelpemidler kan få hjelp til anskaffelse av disse. Ved kortvarig behov leies hjelpemidlene ut fra korttidslageret. Når personen har et varig behov søkes det om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen som er folketrygdens ansvar. Hjemmetjenesten har kompetanse på området. Ved utkjøring av store og tunge hjelpemidler bistår Hvaler arbeidssenter med utkjøringen. Lette og enkle hjelpemidler leveres av hjemmetjenesten. I tillegg har hjemmetjenesten en avtale med vaktmestertjenesten i kommunen om enkle reparasjoner og montering av hjelpemidler. Samarbeidspartnere Pårørende Pårørende er en viktig samarbeidspartner og en stor ressurs ift at brukerne av hjemmetjenesten skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Dypedalåsen sykehjem Hjemmetjenesten har et tett samarbeid med sykehjemmet. Hjemmetjenesten og sykehjemmet har flere felles brukere. Dette gjelder brukere som bor hjemme, enten alene eller sammen med pårørende, og som har behov for korttidsopphold eller avlastningstilbud. Dette gjelder også for brukere som blir utskrevet fra sykehuset og hvor samarbeidet går på å finne det rette tilbudet for brukeren i en slik situasjon. Hjemmetjenesten og sykehjemmet har felles inntaksmøte en gang ukentlig. Kjøkkenet på sykehjemmet lager middagen som hjemmetjenesten kjører ut til sine brukere. Legetjenesten Hjemmetjenesten har møter med legene ukentlig. Ved terminalpleie i hjemmet er kontakten med legetjenesten avgjørende for å kunne tilby muligheten til å få avslutte livet i eget hjem. Psykiatri Psykiatritjenesten er organisert inn under NAV-Hvaler og er en samarbeidspartner med hjemmetjenesten. Fysioterapi En kommunal fysioterapeut har mulighet til å følge opp hjemmeboende brukere i eget hjem. Frivillige organisasjoner Hjemmetjenesten samarbeider med ulike frivillige organisasjoner. Dette dreier seg om organisasjoner som kan bidra med sosiale aktiviteter for brukere av hjemmetjenester. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 23

24 4.1.4 Bemanning/ kompetanse Hjemmetjenesten har 18,5 årsverk + virksomhetsleder. Fordeling av årsverk på bakgrunn av utdanning Sykepleiere 9 Fagutdannet 16 Assistenter 6 Antall ansatte 31 Tabell 4.3 *Bemanningen i hjemmetjenesten er som det kommer frem av tabellen i all hovedsak sykepleiere og fagutdannede. Prosentvis andel årsverk i brukerrettet tjeneste m/ fagutdanning Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe Tabell 4.4 *Hjemmejenesten har en høy grad av kompetanse sammenlignet med andre kommuner (Kostra) Landsgj.snitt uten Oslo Hjemmetjenesten har pr mai 2008 en bemanningsfaktor på 0,22. Bemanningsfaktoren er regnet ut på bakgrunn av antall årsverk i direkte arbeid med brukere. Altså antall årsverk delt på antall brukere Dekningsgrad Det som utløser behovet for tjenester er retten til nødvendig helsehjelp for de som ikke kan dra omsorg for seg selv. Utviklingen går i retning av økende levealder. Med denne utviklingen følger en økning i antall tilfeller av demens. I dag regner vi med at ca. 50 % av mennesker med demens bor i egen bolig og får hjelp av familie eller hjemmebaserte tjenester. All forskning tilsier at økningen av eldre som Hvaler kommune står overfor vil gi en økning i antall demente og at dette vil bidra til økt behov for hjemmetjenester. Som tabell 4.5 viser vil det være et stort behov for tilrettelagte tjenester og sykehjemsplasser for demente. Det vil være en viktig faktor i fremtidens valg av dekningsgrad for hjemmetjenester. Tilrettelegging for demente Alder Prosentvis demente Under 67 år 0,1 % år 4,5 % år 20 % Tabell 4.5 *Tabellen viser en oversikt over hvor mange statistisk demente det er i prosent for de definerte aldersgruppene. Statistisk antall demente i Hvaler kommune Årstall Antall personer med demens Tabell 4.6 *Tabellen viser statistisk antall personer med demens i Hvaler kommune fremskrevet mot En annen viktig faktor i valg av dekningsgrad for hjemmetjenesten vil være planleggingen av nytt sykehus i regionen og hva dette vil medføre av liggetid for fremtidens sykehuspasienter. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 24

25 Mye tyder på at kommunehelsetjenesten vil få store utfordringer fordi pasienter blir utskrevet tidligere og tidligere fra sykehus. Når det gjelder omsorgsboliger kan det se ut som om kommunen pr i dag har en god dekningsgrad. Det er vanskelig å beregne det fremtidige behovet ift omsorgsboliger utover den forventede økningen i forbindelse med befolkningsveksten i Hvaler kommune. Men det er nærliggende å anta at denne måten å utforme tjenester på vil bli mer etterspurt i tiden fremover. Forventet antall omsorgsboliger ut i fra forventet brukervekst frem mot 2020 Årstall Antall brukere Antall omsorgsboliger Tabell 4.7 *Tabellen viser en oversikt over forventet behov for omsorgsboliger på bakgrunn av forventet brukervekst frem mot Kvalitet I 2006 ble det gjennomført en brukerundersøkelse ift hjemmetjenesten. Totalt sett scorer hjemmetjenesten lavere enn landsgjennomsnittet. De som kun mottar praktisk bistand i hjemmet scoret klart lavest jevnt over, og her scorer hjemmetjenesten i Hvaler kommune under landsgjennomsnittet på alle punkter. Når det gjelder de brukerne som kun mottar hjemmesykepleie har hjemmetjenesten en gjennomsnittlig score som er lik landsgjennomsnittet. For å kvalitetssikre standarden på kommunale tjenester til mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv har kommunen tatt utgangspunkt i kvalitetsforskriften av 2003 (jfr kapitel 2.5). Av disse har hjemmetjenesten presisert sine standarder i følgende punkter: Oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet Hvis ikke hjelpen kommer til forventet tid skal tjenestemottaker få beskjed. Akseptabel avvik på tid er inntil 30 minutter Alle brukere skal ha en ansvarsperson eller primærkontakt som skal ha utvidet ansvar blant annet med kontakt med bruker/pårørende/verge/hjelpeverge. Primærkontakter skal også etableres for å oppnå færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til Få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner. Bruker skal ha mulighet til minst en dusj/karbad i uken. Det skal alltid være tilgjengelig personale for hjelp til toalettbesøk. Det må aksepteres ventetid på inntil 30 minutter på grunn av reisetid og lignende, alle skal være kjent med hvor hjelpen kan bestilles (jfr alltid tilgjengelig hjelp). Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. Det skal utarbeides rutiner for servering av mat slik at første måltid på dagen skal kunne inntas før 0930 og at det minimum tilrettelegges for fire daglige måltider Følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødvendig sengeopphold. Alle brukere skal ha mulighet til å komme ut av sengen senest kl 1030 på morgenen og selv velge når han/hun vil legge seg på kvelden. Brukere av hjemmetjenester som er avhengig av flere hjelpere har mulighet til å være oppe frem til kl Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 25

26 Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene. Brukere som ikke selv er i stand til å ivareta sin egen munnhygiene skal tilbys bistand til dette minst to ganger i døgnet. Nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand Det skal utarbeides rutiner som sikrer faglig og forsvarlig utdeling av medisiner og som sikrer rett medisin til rett bruker til rett tidspunkt. En verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser. Brukere i samråd med sine pårørende skal selv kunne velge om de vil avslutte sitt liv på institusjon eller i sitt eget hjem. Alle de overnevnte standardene er det mulig å melde avvik ift til, dette gjøres når en tjeneste ikke blir gitt eller ikke blir gitt på en riktig eller mangelfull måte. På bakgrunn av dette er det mulig å måle kvaliteten på de tjenestene vi gir ut i fra antall avvik som oppstår i det daglige arbeidet. Gjennom en analyse av de avvik som oppstår vil hjemmetjenesten kunne finne ut hva som må til for å kunne bedre tjenestene og dermed få ned antall avvik Produktivitet Hjemmetjenesten har 18,5 årsverk + 1 årsverk som virksomhetsleder. Dette gir en bemanningsfaktor (årsverk pr bruker) på 0,22. Det er tatt utgangspunkt i antall brukere pr i dag (86 brukere pr mai 2008). Alt personale som er direkte tilknyttet pleie er tatt med i beregningen. Andel netto driftsutgifter, hjemmetjenester, av totale PLO driftsutgifter Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe ,3 56,3 48,3 47, ,7 53,5 45,1 45, Landsgj.snitt uten Oslo Tabell 4.8 *Tabellen viser driftskostnadene til tjenester overfor hjemmeboende brukere i pleie og omsorg i % av totale driftskostnader i pleie og omsorg i kommunen (Kostra). Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe 1 Landsgj.snitt uten Oslo Tabell 4.9 (Kostra) Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 26

27 4.1.8 Ressurser/økonomi Hjemmetjenestens økonomi er bundet opp i store lønningsutgifter. Det meste av brutto utgifter går til lønn. Virksomheten har store utgifter ift transport. Dette er utgifter knyttet til biler og taxibåt Evaluering Ut ifra brukerundersøkelsen fra 2006 kan vi se at hjemmetjenesten har store utfordringer sett ift resultatet av undersøkelsen der virksomheten totalt sett scorer lavere enn landsgjennomsnittet. Det kommer klart frem av undersøkelsen at hjemmetjenesten har et forbedringspotensiale ift de brukerne som mottar praktisk bistand, det være seg med eller uten andre tjenester i tillegg. Men det viser seg at scoren stiger noe hos de brukerne som mottar tjenester i tillegg til praktisk bistand. Kvaliteten på de tjenestene hjemmetjenesten gir har som nevnt over blitt evaluert i en spørreundersøkelse i Virksomheten har interne rutiner på hvordan det skal registreres avvik i virksomheten. Det er med stor sannsynlighet en stor underrapportering av avvik som oppstår i det daglige arbeidet. For å kunne vite at virksomheten greier å følge opp kvalitetsforeskriftene til Hvaler kommune er det viktig at eksisterende rutiner for avvik blir fulgt. Virksomhetene Hjemmebaserte tjenester, Tiltak for Funksjonshemmede og Dypedalåsen eldresenter vil ha en felles gjennomgang av eksisterende rutiner som har til hensikt å bedre evaluering og internkontroll med tanke på en kvalitetssikring av de tjenestene hver enkelt virksomhet har. I følge nasjonale krav er hjemmebaserte tjenester pliktig til å ha heldøgns sykepleierdekning. Dette kravet har virksomheten problemer med å opprettholde fordi det er vanskelig å rekruttere nok sykepleiere. Dette er et punkt som det jobbes kontinuerlig med ved nyansettelser i virksomheten. 4.2 Framtidige utfordringer for hjemmebaserte tjenester Som det kommer frem av tabell 4.1 har virksomheten Hjemmetjenester behov for 8 nye årsverk frem mot år 2020 hvis man skal opprettholde den kvaliteten man har på tjenestene pr i dag. Hvis man skal følge intensjonene i stortingsmelding 25, hvor det påpekes at det skal være sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak, er hjemmetjenesten i behov av ytterligere årsverk utover de nevnte 8 årsverkene, da virksomheten ikke er i stand til å fokusere på disse punktene slik det er i dag. Feriegjester Årlig har hjemmetjenesten henvendelser fra feriegjester som har rett til nødvendig helsehjelp i den perioden de oppholder seg i kommunen. Denne tendensen er økende og det er ikke uvanlig at oppholdet strekker seg fra mai til september med en topp i juli måned. I tillegg er tendensen at de som har behov for hjelp er mer pleietrengende enn tidligere, noe som også krever tilrettelegging med hjelpemidler. Virksomheten har registrert en jevn økning i antall feriegjester fra slutten av juni til slutten august. Tabellen under viser en sterk økning av denne typen brukere av hjemmetjenesten og det er grunn til å tro at den vil øke ytterligere i tiden fremover. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 27

28 Utskriving fra sykehus Det står følgende beskrevet i stortingsmelding 25: Det flere forhold som påvirker omfang, tjenesteinnhold og oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenestene. Utviklingen i medisinsk teknologi og kompetanse har ført til at flere pasienter får diagnoser og behandling i sykehus, og flere får behandling i kommunene etter sykehusoppholdet. Sykehusenes aktivitetsvekst har vært betydelig. Sterkest har veksten vært innenfor dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Samtidig som aktiviteten har økt, har antall senger i sykehus blitt lavere og liggetiden har gått ned. Dette stiller større krav til faglig oppfølging i kommunene. Som det står beskrevet i avsnittet over får flere og flere personer diagnoser og behandling på sykehus, samtidig som antall liggedøgn har gått ned. Dette medfører at personer som har omfattende hjelpebehov blir skrevet ut og overlatt til kommunen. Dette er en stor utfordring for virksomheten på bakgrunn av at disse personene ofte har behov som er tidkrevende og som trenger hyppig oppfølging av sykepleiere. I tillegg er dette ofte brukere som trenger mye tilrettelegging i hjemmet i form av hjelpemidler. Dette er svært tidkrevende og krever opplæring av de personene som er inne for å hjelpe. Demensomsorg/Dagsenter Demensomsorg og dagsenter henger sammen. Utviklingen går i retning av økende levealder. Med denne utviklingen følger en økning i antall tilfeller av demens. Demente er en gruppe det er utfordrende å kunne la bo hjemme så lenge som mulig. Utfordringen ligger i skjæringspunktet mellom evnen til å ha meninger om sin egen situasjon kombinert med redusert hukommelse. En annen utfordring er det økende behovet for oppfølging av omgivelsene kombinert med manglende evne til å kunne være alene over lengre tid. Dette er personer som har behov for tett oppfølging, uten behov for sykehjemsplass, og hvor pårørende bør avlastes regelmessig slik at de er i stand til å klare omsorgsoppgaven med å ha vedkommende boende hjemme så lenge som mulig. Disse personene er ofte i behov av dagsenterplass. Det er per i dag ikke opprettet avlastning på dagtid for denne gruppen brukere. Kompetanse Dette er kompetanse som helsefagarbeidere, sykepleiere, ergoterapeuter og aktivitører. I tillegg til dette er virksomheten i behov av sykepleiere med kompetanse/ videreutdanning innen områdene geriatri, demens, kreft, palliativ pleie, diabetes og lungesykdommer. Stillingsstørrelser Det er flere og flere i dag som ønsker seg større stillinger. Det er en stor utfordring og til enhver tid legge til rette for at de som ønsker det skal få utvidet stillingen sin. Loven sier at ved ledighet skal de som måtte ønske det få utvidet stillingen sin. Dette er et problem med tanke på at virksomheten er avhengig av mange mindre stillinger for blant annet å få helger til å gå opp. Organisering og ledelse Stortingsmelding 25 tar for seg viktigheten av at nært lederskap med personlig oppfølging av den enkelte arbeidstaker er en avgjørende faktor både for arbeidsmiljø, faglig utvikling og god ressursutnyttelse. Slik det er innen virksomheten i dag er det ikke rom for å følge opp personalet i den grad som er ønskelig. Leder må prioritere de faglige oppgavene som står i kø hver eneste dag. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 28

29 4.3 Framtidige mål og strategier En overordnet målsetting for hjemmetjenesten er å jobbe målrettet for at innbyggerne kan bo i egen bolig så lenge som mulig med et individuelt tilpasset tjenestetilbud, og ha muligheten for å få en verdig livsavslutning i hjemmet. Hjemmetjenesten har følgende mål og strategier for å kunne møte fremtidens utfordringer: Hjemmetjenesten må ha en bemanningsfaktor på minimum 0,25 for å kunne opprettholde tjenestene slik de er per i dag. - Det skal fattes politisk vedtak om bemanningsfaktor i hjemmetjenesten i løpet av Det må da tas stilling til om kommunens hjemmetjenester kun skal utføre det aller nødvendigste av stell og pleie, eller om kommunen skal følge intensjonene i stortingsmelding 25, hvor det påpekes at det skal være sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak Bedre scoren på brukerundersøkelsen basert på tidligere undersøkelse - Økt fokus på kvalitetsforeskriftene vedtatt av Hvaler kommune Samarbeide med pårørende og frivillige organisasjoner - Gjennomføre samarbeidsmøter med brukere/ pårørende til varige brukere av hjemmetjenester minst to ganger pr år. - Definere behov og etablere samarbeid med frivillige organisasjoner. Etablere partnerskap med familier og enkeltpersoner som påtar seg omfattende omsorgsoppgaver - Tilby pårørende regelmessig avlastning i institusjon der det er behov for det. Ved en eventuell opprettelse av sykehjemsplasser i syden vil avlastningen også kunne tilbys her. Alle ansatte i hjemmetjenesten skal ha tilstrekkelig fagkompetanse for å kunne møte de faglige utfordringene som finnes i dag og som vil oppstå i fremtiden - Tilrettelegge for at ansatte skal kunne ta videre- eller etterutdanning som er beskrevet i opplæring- og utviklingsplan for helse og sosial i Hvaler kommune. Virksomhetsleder gjennomgår eksisterende rutiner for avviksregistrering som har til hensikt å bedre evaluering og internkontroll med tanke på kvalitetssikring av tjenestene til virksomheten Hjemmebaserte tjenester. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 29

30 5. DYPEDALÅSEN SYKEHJEM 5.1 Situasjonsbeskrivelse for Dypedalåsen sykehjem Historikk Sykehjemsdriften i Hvaler kommune ble i årsskiftet samlet til ett sykehjem ved at all sykehjemsdrift ble samlet på Dypedalåsen. Sykehjemmet på Kirkøy ble på samme tid nedlagt og solgt til private interesser. Hvaler gjestgiver driver i dag i lokalene etter sykehjemmet. Dypedalåsen alderspensjonat Dypedalåsen alderspensjonat sto ferdig i mars Alderspensjonatet ble bygd etter initiativ fra entusiastiske medlemmer i vestre Hvaler pleiehjemsforening. Ved hjelp av inntekter fra basarer, kakelotteri, kjøp av aksjer og kommunal garanti for lån ble et praktbygg av et alderspensjonat innviet. Mars 1981 til juni 1985 Driften av Dypedalåsen er fullt og helt stiftelsens ansvar. Stiftelsen og kommunen har ingen formell avtale utover at kommunen betaler for pensjonærer som har plass på pensjonatet. 21. juni 1985 Dypedalåsen alderspensjonat og Hvaler kommune inngår en samarbeidsavtale. Avtalen gir kommunal garanti for 18 plasser, hjemmets totale kapasitet er på samme tid 24 plasser. Avtalen regulerer inntak av pasienter. Inntaksteamet skal bestå ev en representant fra stiftelsen Dypedalåsen alderspensjonat, kommunelegen og sykepleiersjefen. Høsten 1989 Etter noen urolige år overtok kommunen driften av Dypedalåsen alderspensjonat, nærmere bestemt høsten Kommunen har siden hatt ansvar for driften av institusjonsplassene. Etter investeringsbeslutningen i 1995 fikk Hvaler kommune signaler om at den fordelingen det var lagt opp til, mellom institusjonsbasert og åpen omsorg, var vesentlig annerledes enn løsninger som velges i andre kommuner. Med dette som utgangspunkt koblet kommunestyret inn Ressurssenteret for omsorgstjenester i Stjørdal. Her kom det frem at antall planlagte sykehjemsplasser var for høyt. Det ble anbefalt å rehabilitere de eksisterende 24 plassene og i tillegg bygge omsorgsboliger. Resultatet av denne utredningen er Dypedalåsen sykehjem slik den fremstår i dag med 24 sykehjemsplasser og 9 omsorgsboliger Kapasitet og fremtidige behov Dypedalåsen sykehjem har per i dag 24 plasser. Innenfor virksomheten Dypedalåsen sykehjem har vi følgende: Sykehjem Vaskeri Kjøkken Kommunal fysioterapeut Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 30

31 Sykehjemmet har 24 plasser. Fire plasser er definert til korttids/ avlastningsplasser jf vedtak i kommunestyre, resten er langtidsplasser. Alle disse er enerom med eget bad. Kommunens innbyggertall vil i følge statistikk for befolkningsfremskrivninger øke i årene frem mot Det vil i samme periode være en jevn økning av eldre over 80 år. Den største økningen vil vi se i aldersgruppen 67 til 79 år. Erfaring og nasjonal statistikk tilsier at denne aldersgruppen vil gi Hvaler kommune et økt behov for sykehjemsplasser. Isolert vil denne aldersgruppen doble behovet for sykehjemsplasser innenfor Hvaler kommune i sin aldersgruppe fra 2008 til I tillegg tilsier all forskning at denne aldersgruppen vil gi økning i antall demente og at dette vil bidra til økt behov for sykehjemsplasser Oppgaver, organisering, og samarbeid Sykehjemmet er organisert i tre avdelinger; rød(skjermet avdeling), gul og grønn, med hvert sitt kombinerte kjøkken/ spiserom/ oppholdsrom. Avdelingene har hver sin teamleder med et definert ansvar i forhold til daglig oppfølging av brukere, ansatte og pårørende. Teamlederne er sykepleiere. Alle beboere har en primærkontakt. Arbeidet og ansatte ved sykehjemmet er organisert etter turnus slik: 9 personer på dagtid i uken og 5 på dagen i helgene 5 personer på kveldstid hele uken 2 personer på natt hele uken Tabell 5.1 *I tillegg til dette ligger også kommunal fysioterapeut, kjøkken/kantine og vaskeriet inn under sykehjemmet. Rød avdeling(skjermet) Dette er en skjermet enhet med plasser til mennesker med en demenstilstand som har behov for skjerming/ tett oppfølging. Det skal foreligge en diagnose ved innleggelse på skjermet enhet. Enheten har seks plasser. Utover dette benyttes det i perioder to omsorgsboliger til korttid/avlastningsplasser(2007). Her kan det være fra en til tre i hver bolig. Det har også vært benyttet et kontor/møterom til korttidsplass. Kommunal fysioterapeut Gir i dag i vesentlig grad tjenester til brukere i institusjonen, brukere av hjemmetjenesten og barn. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 31

32 Kjøkken Kjøkkenet er bemannet med 2,5 årsverk. Produksjonen er i hovedsak middager til sykehjemsbeboere og middagsporsjoner til hjemmeboende eldre. I tillegg til dette kommer drift av kantine og noe catering. Vaskeri/renhold Institusjonen har eget vaskeri med en bemanning tilsvarende 0,5 årsverk. Vaskeriet har som hovedoppgave å vaske tøyet til institusjonen. Det er i dag liten kapasitet til vask av tøy for brukere av hjemmetjenesten. Legetjenester Det er avtalt legetilsyn ved Dypedalåsen eldresenter med fem timer tilsyn hver uke som utføres av lege som har avtale om allmennpraksis i fastlegeordning i kommunen. I tillegg til dette er det gjort avtale om at turnusleger i Hvaler kommune skal praktisere og ha faste oppgaver på sykehjemmet. (Jfr. Utvalgssak UKPT 12.08, Lokal organisering av legetjenesterift sykehjem i Hvaler kommune) Bemanning/kompetanse Sykehjemmet har 25,49 årsverk + virksomhetsleder = 26,49 årsverk Fordeling av årsverk 10 sykepleiere + virksomhetsleder 1 vernepleier 13 hjelpepleiere 7 fagarbeidere 3 uten formell utdanning, mye realkompetanse Tabell 5.2 *Tabellen viser fordeling av antall årsverk på bakgrunn av utdanning. Bemanningen er i hovedsak fordelt på to grupper; pleiere og støttepersonell. Den siste kategorien omfatter ansatte i renhold, vaskeri og kjøkken. Med utgangspunkt i avviksmeldinger viser det seg at sykehjemmet har flest avvik i helger i forhold til at brukere ikke får stå opp innen fastsatt tid, jfr. kvalitetsforeskriftene. På bakgrunn av intervjuer med de ansatte ved sykehjemmet kan man si at bemanningen er for lav, sett ift standardene vedtatt i Hvaler kommune av kommunestyret på bakgrunn av kvalitetsforskriften av Brukerne får den nødvendige hjelpen og pleien de må ha, men det er liten- eller ingen tid til sosial kontakt og aktivisering! Dekningsgrad I Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag for 2008 står det i pkt 2.2 at det er et stort behov for investeringer og at; Nasjonalt er det 2 % av de eldre mellom som benytter en sykehjemsplass. Det samme gjelder 11 % av eldre mellom 80-89, mens 34 % av eldre over 90 år har tilbud om sykehjemsplass. (Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag 2008) Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 32

33 Dette er gjennomsnittstall på landsbasis ift hvordan det er i dag (2007). Legger man dette til grunn for Hvaler kommunes behov for sykehjemsplasser frem mot år 2020 vil behovet se ut som vist under i tabellen 5.3. Årstall Dekningsgr. 2% Dekningsgr. 11% Dekningsgr. 34% Samlet behov år år 90 år Tabell 5.3 *Tabellen viser kommunens behov for sykehjemsplasser fremskrevet mot år 2020 fordelt på de definerte aldersgruppene. Kolonnen lengst til høyre viser det samlede behovet for sykehjemsplasser. Dekningsgrad I stortingsmelding nr. 50 er det gitt følgende definisjon på dekningsgrad for sykehjem; Ut fra en vurdering av vitenskapelige undersøkelser og faglig analyser, er det for planperioden lagt til grunn et behov for plasser med heldøgn pleie og omsorg i egnet bolig tilsvarende 25 % av befolkningen som er 80 år og eldre. (Stortingsmelding nr. 50) Denne dekningsgraden kan oppfattes som et uttrykk for hva som er tilfredsstillende behovsdekning på landsbasis under forutsetning av godt utbygde hjemmetjenester. Dekningsgrad for plasser med heldøgns pleie og omsorg i Hvaler kommune, 80+. ÅRSTALL DEKNINGSGRAD SYKEHJEMSPLASSER DEKNINGSGRAD PLASSER MED HELDØGNS PLEIE OG OMSORG + SYKEHJEM ØKNING I ANTALL PLASSER FOR Å OPPNÅ 25 % DEKNINGSGRAD % 21 % % 20 % % 20 % % 22 % % 19 % 19 Tabell 5.4 *I tabell dekningsgrad for plasser med heldøgns pleie og omsorg i Hvaler benyttes statistikk utarbeidet av Østfold analyse jfr Tabellen baserer seg på 24 sykehjemsplasser. Tilrettelegging for demente Nasjonal beregning av forekomsten av demente i Norge regnes ut i fra tabell 5.5 Alder Prosentvis demente Under 67 år 0,1 % år 4,5 % år 20 % Tabell 5.5 *Tabellen viser hvor stor prosentandel av befolkningen som er demente ut i fra de definerte aldersgruppene. Statistisk antall demente i Hvaler kommune Årstall Antall personer med demens Tabell 5.6 *Tabellen viser en oversikt over hvor mange demente det vil være i kommunen fremskrevet mot I dag regner vi med at ca. 50 % av disse bor i egen bolig og får hjelp av familie eller hjemmebaserte tjenester. Som det kommer frem av tabell 5.6 vil det være stort behov for tilrettelagte tjenester og sykehjemsplasser for demente. Det vil være en viktig faktor i fremtidens valg av sykehjemsplasser at de aller fleste sykehjemsbeboere i fremtiden vil være demente. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 33

34 En annen viktig faktor i valg av dekningsgrad for sykehjemsplasser vil være planleggingen av nytt sykehus i regionen og hva dette vil medføre av liggetid for fremtidens sykehuspasienter. Mye tyder på at kommunehelsetjenesten vil få store utfordringer på bakgrunn av at pasienter blir utskrevet tidligere og tidligere fra sykehus Kvalitet I 2006 ble det gjennomført en brukerundersøkelse for pårørende til beboerne på sykehjemmet. Totalt sett scoret sykehjemmet høyere enn landsgjennomsnittet. Dette gjaldt særlig ift respektfull behandling og trivsel. Når det gjelder brukermedvirkning var scoren lavere enn landsgjennomsnittet! Det kom også frem at sykehjemmet må bli bedre ift informasjon til pårørende. For å kvalitetssikre standarden på kommunale tjenester til mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv har kommunen tatt utgangspunkt i kvalitetsforskriften av 2003 (jfr. kapitel 2.4). I tillegg til disse har sykehjemmet presisert sine standarder på følgende punkter: Oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet Det skal utarbeides pleieplaner/brukerhåndbøker for alle brukere. For brukere med sammensatte tjenester skal det informeres om retten til å søke om individuell plan. Alle brukere skal ha en primærkontakt som har utvidet ansvar ift blant annet kontakt med bruker, pårørende, verge eller hjelpeverge. Primærkontakter skal etableres for at brukerne skal få færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til. Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise Servere god og næringsrik mat, tilpasset sykdomstilstand(kvalitetssikret). Første måltid skal kunne inntas innen 0930 og tilrettelegges slik at det skal være minst tre timer mellom hvert måltid. Få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) Det skal alltid være tilgjengelig personale for hjelp til toalettbesøk. Bruker skal ha mulighet til minst en dusj/karbad i uken. Følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødvendig sengeopphold Alle brukere skal ha mulighet til å komme ut av sengen senest kl 1030 på morgenen og selv velge når man vil legge seg på kvelden. Tilbud om enerom for langtidsopphold til de som selv ønsker det Beboere på institusjon tilbys enkeltrom hvis det ikke er ønskelig å dele rom med andre. Tilbud om variert og tilpassede aktiviteter både ute og inne Institusjonsboere som ønsker det skal ha mulighet for aktiviteter inne eller turer ute i friluft minst en gang i uken. Nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand Brukere skal tilbys regelmessige legeundersøkelser, jfr. nasjonal standard for legetjenester og sykehjem. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 34

35 Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Brukere som ikke selv er i stand til å ivareta god munnhygiene får tilbud om hjelp og opplæring minimum to ganger i døgnet. En verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser Brukere i samråd med sine pårørende skal selv kunne velge om de vil avslutte sitt liv på institusjon eller i sitt eget hjem. Alle de overnevnte standardene er det mulig å melde avvik ift til, dette gjøres når en tjeneste ikke blir gitt eller ikke blir gitt på en riktig- eller mangelfull måte. På bakgrunn av dette er det mulig å måle kvalitetene på de tjenestene vi gir ut i fra antall avvik som oppstår i det daglige arbeidet. Gjennom en analyse av de avvik som oppstår vil sykehjemmet kunne finne ut av hva som må til for og kunne bedre tjenestene og dermed få ned antall avvik Produktivitet Dypedalåsen Sykehjem har pr mai 2008 en bemanningsfaktor på 0,87. Bemanningsfaktoren er regnet ut ifra antall årsverk som er i direkte kontakt med brukerne. Virksomhetsleder er ikke medberegnet i bemanningsfaktoren. Bemanningsfaktoren på 0,87 er regnet ut ifra 29 pasienter. I Fredrikstad kommune er det en vedtatt bemanningsfaktor på 0,8 på korttid og 0,75 på langtid. En demensplass har en bemanningsfaktor på 1,0. I Rakkestad kommune er det vedtatt en bemanningsfaktor på 0,7. Rapport om kostnadsgjennomgang fra Agenda utredning og utvikling AS i 2007 viser at Hvaler kommune har relativt lave kostnader for pleie- og omsorgstjenester. Opplysninger om dekningsgrader vil indirekte kunne si noe om pleietyngden blant brukere av institusjonstjenester. Hypotesen er at lav dekningsgrad er en følge av at institusjonene bebos av brukerne med et høyere pleie- og omsorgsbehov, enn i kommuner med høy dekningsgrad. Hvaler kommune har som regel flere brukere enn plasser slik det er i dag. Det innebærer at utgiftene per bruker er kroner lavere pr. bruker enn oppgitt. Det forsterker inntrykket av at driften er ganske rimelig. Tabell 5.7 viser at kommunen prioriterer sykehjemsplasser lavt ift budsjett for seksjon pleie og omsorg. Netto driftsutg. institusjon i prosent av netto driftsutg. pleie og omsorg Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe (ureviderte) Tabell 5.7 *Tabellen viser at Hvaler kommune prioriterer sykehjemsdrift lavere enn Kostragruppe 1. Landsgj.snitt uten Oslo Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 35

36 Korrigerte netto driftsutgifter, institusjon, pr. plass i komm. inst. Årstall Hvaler Gj.snitt Østfold Kostra gruppe 1 Landsgj.snitt uten Oslo 2007(ureviderte) Tabell 5.8 *Indikatoren viser driftskostnadene pr. institusjonsplass, etter at brukerbetaling og øremerkede tilskudd og eventuelle andre inntekter er trukket i fra. Kjøkken På bakgrunn av en utregningsmodell som tar for seg effektiviteten på storkjøkken kommer det frem at kjøkkenet på Dypedalåsen produserer i underkant sammenlignet med tilsvarende kjøkken i andre kommuner. Kjøkkenet produserer 1,8 dagsporsjoner per arbeidede time. Det er i denne sammenheng ikke tatt hensyn til andre arbeidsoppgaver som for eksempel catering. Ved en utvidelse av antall plasser på sykehjemmet vil kjøkkenet, slik det er bemannet pr. i dag, kunne håndtere den økte arbeidsmengden, men dette vil gå på bekostning av inntektsbringende oppgaver som kantinedrift og catering. Vaskeri og renhold Ift. renhold brukes det 0,9 årsverk til renhold av sykehjem, legesenter og helsestasjon(tall fra 2007). Grovt regnet gir dette 0,65 årsverk til sykehjem og 0,25 årsverk til legesenter og helsestasjon. Ved beregning av kostnader til vaskeri legges det til grunn kostnader pr. årsverk pluss 17 % til lønnskostnadene for å dekke utgifter til vaskemidler, andre forbruksvarer og lettere vedlikehold (utregningsmodell benyttet av Agenda). Ut ifra et slikt beregningsprinsipp vil det være et potensial å drive mer kostnadseffektiv vaskeritjeneste i Hvaler. Ut i fra virksomhetsleder sin oppfatning er vaskeritjenesten ved Dypedalåsen utnyttet maksimalt og har ikke mer vaskerikapasitet. Begrensningene ligger i kapasiteten på de maskinene og de arealer man har i dag. Bemanningsfaktorer Dypedalåsen Sykehjem har 25,49 årsverk + 1 årsverk som virksomhetsleder. Dette gir en bemanningsfaktor (årsverk pr plass) på 0,87. Da er det tatt utgangspunkt i 29 plasser. All personale direkte tilknyttet pleie er tatt med i beregningen. Til sammenligning opererer sykehjemmene i Fredrikstad med en bemanningsfaktor på 0,75 ift langtidsplasser, 0,8 ift korttidsplasser og 1,0 ift demensplasser. Rakkestad kommune opererer med en bemanningsfaktor på 0, Ressurser/ økonomi Sykehjemmets økonomi er bundet opp i store lønnsutgifter, og det aller meste av brutto utgifter går til lønn. Som et eksempel kan det nevnes at netto driftsregnskap 2007 er på kroner. Lønnsutgifter samme år er på kroner brutto. Inntekter fra egenandeler og lignende er på kroner. Bygninger Hvaler kommune leier Dypedalåsen av Stiftelsen Dypedalåsen. Leien skal dekke avdrag og renter på eksisterende Husbanklån iht den betalingsplanen som til enhver tid foreligger fra Husbanken, offentlige avgifter som relaterer seg til eiendommen og forsikringer. Avtalen har en leietid på 20 år Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 36

37 og gjelder frem til Årlige leiekostnader til avdrag og renter i 2007 var på kroner Evaluering Ut i fra brukerundersøkelsen fra 2006 kan vi se at sykehjemmet har en stor utfordring i forhold til samarbeid og informasjon til pårørende. Det står blant annet følgende i kvalitetsforeskriften av 2003: alle brukere skal ha en primærkontakt som har utvidet ansvar ift blant annet kontakt med bruker, pårørende, verge eller hjelpeverge (Kvalitetsforeskriften av 2003) Alle brukere har i dag en primærkontakt, men vi har, sett fra pårørende sitt ståsted, likevel en utfordring ift å informere og samarbeide med pårørende på en tilfredsstillende måte. Det kommer frem av samme undersøkelse at sykehjemmet, også her sett fra pårørende sitt ståsted, har en vei å gå ift å ivareta brukernes medbestemmelse i egen hverdag på en god måte. Utfordringen ligger i en hektisk hverdag hvor det er vanskelig å finne tid til gjøremål og aktiviteter som går utover daglig stell og pleie med den bemanningen som sykehjemmet har per i dag. Utvidelse av sykehjemmet Den største utfordringen per i dag er behovet for å utvide antall plasser da det til enhver tid er flere søkere til plasser i sykehjemmet, det være seg langtid, korttid eller avlastning, enn hva det er plasser til. Det er en utfordring å benytte midlertidig løsninger med plasser i omsorgsboligene, spesielt på bakgrunn av at det til enhver tid er tre brukere i en omsorgsleilighet. Dette fører blant annet til en vanskelig bemanningssituasjon. Det gjør det også vanskelig å kunne etterfølge kvalitetsforeskriften da alle ressurser går til det nødvendigste av daglig stell og pleie. Det er liten tid til aktiviteter utover dette. En annen konsekvens som følge av dette er at personer som trenger plass i omsorgsboliger ikke får oppfylt dette behovet på bakgrunn av mangelen på slike boliger. 5.2 Framtidige utfordringer for sykehjemmet Hvaler kommunes utfordring i forhold til drift av sykehjemmet er utviklingen i befolkningsfremskrivninger og utviklingen av innbyggertallet i aldersgruppen fra 67 år og oppover frem mot år I denne planen benyttes statistikk for befolkningsfremskrivning som er utarbeidet av Østfold analyse (jfr kapitel 3.2.1),som er den samme statistikken som benyttes i kommuneplanen. Legger man utviklingen av befolkningen i Hvaler kommune inn i tabeller som benyttes av Helse- og omsorgsdepartementet til å regne ut behov for sykehjemsplasser, vil vi ha behov for 40 sykehjemsplasser i år En annen, og mye benyttet, utregningsmetode (jfr stortingsmelding 50) er 25 % sykehjemsplasser regnet ut i fra antall innbyggere over 80 år. Denne utregningsmetoden viser at Hvaler kommune vil ha behov for 43 sykehjemsplasser i Behovet for sykehjemsplasser kan underbygges ytterligere med nasjonale utregninger som viser at Hvaler kommune i år 2020 vil ha 67 innbyggere med diagnose demens og minst 50 % Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 37

38 av disse vil statistisk sett ha behov for sykehjemsplass. Tabeller for disse tallene er gjengitt i kapittel På bakgrunn av disse utregningene vil Hvaler kommune ha behov for 16 til 19 nye sykehjemsplasser. Erfaringer gjennom flere år har vist at Hvaler kommunen har hatt et behov for sykehjemsplasser som ligger noe under nasjonale mål. I denne kommunedelsplanen og i det videre planarbeidet vil det derfor konkluderes med at: Hvaler kommune har behov for 16 nye sykehjemsplasser frem mot 2020 I tillegg til 16 nye sykehjemsplasser arbeides det med sykehjemsplasser i syden (jfr. kommunestyrevedtak økonomiplan ). Når det foreligger erfaringer fra drift av slike plasser vil kommunen kunne bruke disse til å øke dekningsgraden. En annen stor utfordring kommunen står overfor er å opprettholde og øke bemanning og kompetanse til sykehjemmet. Dypedalåsen sykehjem har en bemanningsfaktor på 0,87. Dette er en bemanningsfaktor som ligger på nivå med Fredrikstad kommune, men som er lav når man ser prognoser som tilsier at fremtidens sykehjemspasienter vil være demente. I tillegg til dette blir pasienter skrevet ut tidligere og tidligere fra sykehus noe som bidrar til at sykehjemmet får enda flere svært syke brukere. Tabellen under viser hvor mange stillinger det er behov for dersom kommunen øker sykehjemskapasiteten med 16 nye plasser og med en bemanningsfaktor på 0,90. Bemanning i sykehjemmet etter bemanningsfaktor på 0,90. År Antall stillinger jfr. Økonomiplan Økning i årsverk jfr. behov med en dekningsgrad på 0, ,5 Frem mot ,5 Tabell 5.9 *Tabellen viser en oversikt over hvor mange årsverk Dypedalåsen sykehjem vil være i behov av utover de stillingene man har per i dag frem mot I tillegg til økt bemanning av pleiepersonell vil det være behov for økt kapasitet i vaskeri, renhold og kjøkken. Anslagsvis må bemanningen økes med en samlet stillingsstørrelse på 200 % fordelt på 50 % i vaskeriet, 50 % i renhold og 100 % i kjøkken. Ut i fra det som her er beskrevet vil det være behov for en økning med 12,5 stillinger i sykehjemmet de nærmeste årene. Korrigerte KOSTRA tall 2007 for lønnsutgifter pr kommunalt årsverk pleie og omsorg, viser en gjennomsnittutgift pr stilling på kroner. Legger man disse beregninger til grunn vil lønnsøkningen i 2007 kroner for sykehjemmet være på kroner. Det er i denne beregningen ikke tatt hensyn til økning i øvrige driftsutgifter og økte inntekter i egenbetaling. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 38

39 En måte å beregne økning i utgifter på er KOSTRA tall pr institusjonsplass. Netto driftsutgifter pr institusjonsplass i Hvaler kommune i 2007 var på kroner. Denne indikatoren viser driftskostnadene målt i kroner pr institusjonsplass, etter at brukerbetaling og øremerkede tilskudd og andre eventuelle direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten med videre. Denne utregningsmodellen viser at kommunen må øke driftsutgifter til sykehjemmet pålydende kroner. Denne summen inkluderer 16 sykehjemsplasser, men dekker ikke eventuelle sykehjemsplasser i syden. Kompetansebehov mot 2020 Med bakgrunn i utfordringer vi står overfor er det utarbeidet en ny kompetanse- og rekrutteringsplan, Kompetanseløftet 2015, som skal ha et særlig fokus på omsorgstjenestene i den kommunale omsorgstjenesten. Planen skal gjelde fram til 2015 og inneholder strategier og tiltak som også skal møte de langsiktige demografiske utfordringene fram mot Rekruttering av personell omhandler både kapasitet og kvalitet i tjenestene. Dypedalåsen sykehjem vil i årene fremover ha fokus i sin kompetanse- og utviklingsplan på følgende områder: Økt legedekning og medisinsk kompetanse blant legene. Beholde og rekruttere fagpersonell. Redusere sykefravær. Økt bemanning av personell med spesialkompetanse på bakgrunn av nye brukergrupper med andre behov og et større spekter av helsemessige- og sosiale problemer blant sykehjemmets brukere. Dette innebærer en styrking av demensomsorgen med spesialutdannet personell innen geriatri. 5.3 Framtidige mål og strategier Dypedalåsen sykehjem har følgende mål og strategier for å kunne møte fremtidens utfordringer: Hvaler kommune skal i løpet av 2010 ha etablert 16 nye sykehjemsplasser tilrettelagt for langtids- og korttidsplasser og demente Tiltak: - Kommunestyret fatter vedtak på hvordan kommunen vil forholde seg til stiftelsen i fremtiden. - Sykehjemmet skal i løpet av 2009 ha prosjektert ift sykehjemsplasser med tegninger og innhentet pristilbud på nybygg. - Søke på statlige midler gjennom investeringstilskudd til sykehjem og botilbud. Sykehjemmet skal ha en bemanningsfaktor på minimum 0,9 - Det skal fattes politisk vedtak om bemanningsfaktor på sykehjemmet i løpet av Alle ansatte på sykehjemmet skal ha tilstrekkelig fagkompetanse for å kunne møte de faglige utfordringene som finnes i dag og som vil oppstå i fremtiden - Tilrettelegge for at ansatte skal kunne ta videre- eller etterutdanning som er beskrevet i opplæring- og utviklingsplan for helse og sosial i Hvaler kommune. Øke kvaliteten på tjenestene ut i fra gjeldende kvalitetsforeskrifter og kommunale vedtatte kvalitetskrav for pleie- og omsorgstjenester Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 39

40 - Ha en gjennomgang og et politisk vedtak av det kommunale kvalitetsnivå i kommunen. Samarbeide med pårørende og frivillige organisasjoner - Gjennomføre samarbeidsmøter med pårørende minst to ganger pr år. - Definere behov og etablere samarbeid med frivillige organisasjoner. Etablere partnerskap med familier og enkeltpersoner som påtar seg omfattende omsorgsansvar - Tilby pårørende regelmessig avlastning i institusjon der det er behov for det. Ved en eventuell opprettelse av sykehjemsplasser i syden vil avlastningen kunne tilbys. Virksomhetsleder gjennomgår eksisterende rutiner for avviksregistrering. Rutinene har til hensikt å bedre evaluering og internkontroll med tanke på kvalitetssikring av tjenestene til virksomheten Dypedalåsen eldresenter. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 40

41 6. TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE 6.1 Situasjonsbeskrivelse for tiltak for funksjonshemmede Historikk Tiltak for Funksjonshemmede har sitt opphav i HVPU - reformen i 1991 da kommunene overtok ansvaret for mennesker med psykisk utviklingshemming fra fylkeskommunen. Normaliseringsbegrepet stod sentralt i denne prosessen. Det var tenkt at denne gruppen med mennesker skulle få de samme rettigheter som andre. Dette skulle reguleres gjennom de samme lovene som den øvrige befolkningen. De som bodde på sentralinstitusjon fikk sine tjenester regulert av sykehusloven. Etter reformen var intensjonen at hverdagen skulle være preget av normale levekår, normal døgnrytme og normal livssyklus. Denne gruppen mennesker får i dag sine tjenester regulert av Lov om sosiale tjenester på lik linje med den øvrige befolkningen. I 1997 kom det et forslag til særlov som skulle regulere bruk av tvang og makt, og 1. januar 2004 kom den endelige Loven om sosiale tjenester kapittel 4A rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt ovenfor mennesker med psykisk utviklingshemming. Da Oladammen bofellesskap startet opp i 1991 var det totalt ca. 24 årsverk. Det var da fem personer som bodde fast i døgnkontinuerlig bolig og ett barn som mottok avlastning. Per mai 2008 består Tiltak for Funksjonshemmede av 16,7 årsverk og gir tjenester til 18 brukere Kapasitet og fremtidige behov Tiltak for Funksjonshemmede har per i dag (mai 2008) 18 brukere som får direkte tjenester fra virksomheten. I tillegg til dette har virksomheten ansvaret for de personene i kommunen som mottar tjenestene støttekontakt, omsorgslønn og avlastning utenfor institusjon. Tabellen under viser behovet for boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming frem mot Disse tallene er basert på de brukerne som bor i kommunen i dag. Eventuelle nye brukere som flytter til kommunen er ikke tatt med i beregningen. Årstall Antall brukere i egen bolig Tabell 6.1 *Som det kommer frem av tabellen så vil antall mennesker med psykisk utviklingshemming som bor i egen bolig øke dramatisk frem mot Dette er brukere som Tiltak for Funksjonshemmede vil måtte gi tjenester til. Dette vil føre til et stort behov for nye boliger og økte driftskostnader. Det er i beregningen tatt utgangspunkt i at personer flytter i egen bolig når de er 22 år. Med dagens bemanningsfaktor på 0,83 pr bruker som bor i egen bolig, vil Tiltak for Funksjonshemmede ha behov for 13 nye årsverk i forhold til å kunne drifte de antall boliger for psykisk utviklingshemmede kommunen vil ha i Hvis det blir tatt utgangspunkt i en ønsket bemanningsfaktor på 1,0 vil Tiltak for Funksjonshemmede være i behov av 16 nye årsverk. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 41

42 Tabell 6.2 viser en oversikt over kostnader i 2008 kroner ift boliger for psykisk utviklingshemmede pr i dag (juni 2008) og fremskrevet frem mot Årstall Kostnader totalt Tabell 6.2 *Tabellen viser totale kostnader for drift av boliger for psykisk utviklingshemmede pr i dag og frem mot 2020 basert på tabellen ift fremskrevet antall brukere i egen bolig frem mot Utgangspunktet for utregning av kostnadene er kostratall fra 2007 som viser en kostnad pr årsverk på kroner for psykisk utviklingshemmede som bor i egen bolig. Når det gjelder avlastning i institusjon er det pr i dag (mai 2008) 6 brukere som benytter seg av denne tjenesten. Brukere av privat avlastning er på samme tid 8 personer. Denne tjenesten vil kun øke minimalt i omfang frem mot 2020 hvis man tar utgangspunkt i forventet befolkningsvekst, da de personer som er i målgruppen (0-22 år) for denne tjenesten kun vil øke med ca. 2 %. På den annen side er det grunn til å tro at antall brukere av avlastning, det være seg i institusjon eller privat, vil øke betraktelig mer enn nevnte 2 %. Bakgrunnen for denne påstanden er at gruppen av utviklingshemmede som forventes å flytte i egen bolig innen 2020 er mye større enn hva befolkningsveksten i den samme perioden skulle tilsi. Mange av de pårørende til disse personene vil trenge avlastning før barnet skal flytte i egen bolig. Dette gjør at virksomheten med stor sikkerhet kan si at avlastningsbehovet, både i institusjon og privat, vil øke langt mer enn den forventede befolkningsveksten på ca 2 %. Andre tjenester som ytes av virksomheten Tiltak for Funksjonshemmede er støttekontakt og omsorgslønn. Når det gjelder disse tjenestene er det vanskelig å kunne beregne behovet i fremtiden, men det er grunn til å tro at omfanget av omsorgslønn vil øke betraktelig frem mot Det er per i dag fire brukere av denne tjenesten. Bakgrunnen for påstanden om at brukere av omsorgslønn vil øke mer enn befolkningsveksten skulle tilsi er den store økningen av utviklingshemmede som skal flytte i egen bolig innen år Man kan regne med at flere av de pårørende til disse personene vil motta omsorgslønn før personen flytter i egen bolig. En annen tjeneste som er meget aktuell å ta med i den fremtidige planleggingen er brukerstyrt personlig assistent. Pr i dag har virksomheten kun en mottaker av denne tjenesten, men det er for tiden stort fokus på denne måten å utforme tjenester på, og det vil med stor sannsynlighet komme ønsker/ søknader om denne tjenesten i fremtiden. Hvorvidt denne tjenesten blir en stor belastning for virksomheten er på den annen side uviss da dette er et alternativ til å flytte i egen bolig og dermed letter virksomheten for en annen ressurskrevende tjeneste Oppgaver, organisering og samarbeid Tiltak for Funksjonshemmede er organisert i fem team med hver sin teamleder som har et definert ansvar for hvert sitt team rundt sin bruker/ brukergruppe. Det er teamleder sitt ansvar å delegere oppgaver til de andre miljøarbeiderne på teamet. Alle teamlederne er høgskoleutdannet. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 42

43 TFF gir tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming og med dette som utgangspunkt blir tjenestene i best mulig grad tilpasset den enkelte bruker. Alle tjenestene som blir gitt er behovsvurdert og fattet i administrativt vedtak ut i fra Loven om Sosiale Tjenester kapittel 4.2 bokstav a-e. a) Praktisk bistand og opplæring (personlig hygiene, sosial omgang, hushold) b) Avlastning (foresatte avlastes ved at brukeren mottar avlastning på Oladammen (institusjon) eller privat avlastning) c) Støttekontakt (Hjelpe den enkelte bruker til en meningsfull fritid ut i fra den enkeltes premisser og forhindre isolasjon) d) Omsorgslønn (til de som yter særlig tyngende omsorg) e) Brukerstyrt personlig assistent (til de som trenger bistand til dagliglivets gjøremål) a) Praktisk bistand og opplæring Det er i dag(mai 2008) fire brukere som bor fast i bofellesskapet og som har kontinuerlig tilsyn dag og kveld, de deler en våken nattevakt. Mobil- team gir tjenester til totalt 11 brukere(mai 2008). I denne gruppen er det brukere med et stort sprang i forhold til sitt bistandsbehov. Noen av brukerne har i tillegg psykiske problemer på grunn av at de er bevisste på sitt nedsatte funksjonsnivå, og at de ønsker å mestre det som normalt fungerende mennesker tar som en selvfølge. b) Avlastning Det er to avlastningsleiligheter som er tilknyttet bofellesskapet. Det er i dag (mai 2008) seks barn/unge som deler på å være på avlastning i disse leilighetene. I tillegg til dette blir det gitt privat avlastning til åtte barn/unge. c) Støttekontakt Støttekontakt skal bidra til at brukere kan delta i ulike typer aktiviteter. Kommunedelplan pleie- og omsorgstjenester Side 43