Ristbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Ristbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Trondheim Inventør: SRE, KRH Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 1051 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Ristbekken omfatter et ravinesystem som drenerer sørover over leirslettene på søndre halvdel av Byneset, ca 13 km SØ for Trondheim by. Vegetasjonen i ravinedalene er dominert av frodig urterik gråor-heggeskog, med gråor og et jevnt innslag av selje og hegg i tresjiktet. Øverst i lisidene og mot tørre rygger inngår overganger mot lågurt-løvskog med mer innslag av osp, rogn og bjørk, samt flekkvis noe lågurtgranskog. Kantsonene er tydelig preget av tidligere kulturpåvirkning og gjengroende engrester er vanlig forekommende. Mye gammel einer, i tilegg til stort løvoppslag, karakteriserer disse gjengroende beitebakkene. Området innehar alle suksesjonsstadier fra gjengroende enger til eldre velutviklet gråor-heggeskog. Påvirkningsgraden skifter raskt over de mange eiendomsgrensene. Mest dominerende er ensaldret ung til halvgammel gråorskog. Typisk finnes en gradient med yngre og mer påvirket skog i lisidene, mot gradvis eldre skog og mer død ved langs bekkene. Gamle grove trær av bjørk, selje og osp finnes kun spredt. Best utviklet er gråor-heggeskogen innenfor kjerneområde 1, med klart større tetthet av nøkkelelementer en ellers. Gran finnes spredt i form av enkelttrær, gjerne på tørrere og ellers løvdominert lågurtmark. I nordlig halvdel inngår også et granplantefelt som går helt ned til elva på vestsiden. Her er skogen ensaldret og tett, nesten uten vegetasjon på bakken. Negative inngrep i form av traktorveier, fyllinger, søppel, samt dumpingplasser for gammelt høy og halm er vanlig langs jordekantene. Indirekte påvirkning i form av gjødsel- og sprøytemiddelavrenning er også trolig utbredt, uten at dette er påvist under feltarbeidet. Områdets beliggenhet på marin leire, gir en typisk rik og frodig karplante- og leirmoseflora karakteristisk for velutviklede gråor-heggeskoger på marin leire. Som følge av tidligere hard kulturpåvirkning, er strukturbetinget artsmangfold av sopp og lav dårlig utviklet. Særlig er mangelen av Lobarion-arter på løv mest påfallende. Lang tids luftforurensing, gjennom gjødsel med påfølgende avrenning kan være en årsak til dette bildet. Ingen interessante vedboende sopp ble funnet og potensialet regnes som begrenset. Noe bedre er muligheten for interessante jordboende sopp. Når det gjelder epifyttiske moser var dette elementet middels godt utviklet og forholdsvis artsrikt, men uten funn av særlig krevende arter. Som viltområde er trolig Ristbekken av regional interesse og potensialet for krevende insekter knyttet til halvåpne katsoner/ gjengroende beitemark, samt vedlevende insekter vurderes som t. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Ristbekken flere mangler på relativt store areal. Av generelle mangler er det særlig kriteriene rike skogtyper, lavereliggende skog som dekkes inn. Det påpekes spesielt at ravineskog på marin leire er en underrepresentert type. Av spesielle skogtyper inngår gråor-heggeskog, og mer fragmentarisk lågurtgranskog. Ristbekken scorer lavt på kriterier knyttet til skogtilstanden og artsmangfold, men høyt på areal og rikhet. Området har godt utviklingspotensial og er en av de største gjenværende løvdominerte ravinesystemene i regionen. På bakgrunn av dette gis Ristbekken klar regional verdi (3). Feltarbeid Ravinesystemet langs Ristbekken ble befart i løpet av en lang dag av Sigve Reiso, den De mest skogrike delene av ravinesystemet sør for veien ved Engan ble prioritert. De smalere kantsonene og de mange små sideravinene ble mer stikkprøvemessig befart og stedvis avstandsvurdert. Undersøkelsestidspunktet var gunstig med tanke på karplanter, mose og lav, men noe tidlig for ettårig sopp. Senere på høsten ble mosefloraen i området stikkprøvemessig inventert av Kristian Hassel den Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet hele Ristbekkens hovedløp med kantskog og lengst NØ, over marin grense, den brattere Kvisetbekken. Kvisetbekken skiller seg markant fra ravinelandskapet på leirslettene ved Ristbekken, og er derfor skilt ut som et eget område i denne rapporten. Undersøkelsesområde tilsvarer i grove trekk avgrenset areal med naturverdi.

2 Tidligere undersøkelser Området er kartlagt som viltområde med funksjon for bever, spurvefugl og hjortevilt (elg og rådyr), alle med vekt 1 (Naturbase 2008). Beliggenhet Ristbekken drenerer sørover over leirslettene på søndre halvdel av Byneset, ca 13 km SØ for Trondheim by. Bekken har sine kilder i Bymarka og renner ut i Trondheimsfjorden ca 6 km vest for Gaulas utløp. Naturgrunnlag Topografi Ristbekken med sidebekker danner et komplekst system av relativt grunne og smale ravinedaler mellom dyrket mark. Slake stabile leirskråninger på 5-10 meter dominerer, men enkelte skråninger sentralt i området er opp mot 20 m høye og regelmessig rasutsatt. Fallet er lite noe som fører til at hovedbekken meandrerer flere strekninger. Her er ravinebunnen relativt flat i en bredde på meter. Brattere v-formede raviner finnes langs enkelte sidebekker. Flate leirrygger er også stedvis inkludert på kanter som ikke er oppdyrket. Geologi Området karakteriseres av tykke marine leiravsetninger. Underliggende berggrunn er sammensatt av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt (NGU 2008 a,b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (1050 daa). Ifølge Moen 1998 ligger området i boreonemoral vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon. Økologisk variasjon Variasjonen i området er vurdert som liten når det gjelder vegetasjon og middels med hensyn på topografi. Rike vegetasjonstyper dominerer klart arealmessig, med noe variasjon over fuktighetsgradienten fra bunn til kant av ravinene. Småraviner i en rekke himmelretninger er representert, men disse varierer lite i utforming. Høydespennet med skogdekt areal er liten og området er skogtypemessig ensartet. Ristbekken mangler også flere viktige bekkekløftelementer som bergvegger og fossefall. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i ravinedalene er dominert av frodig urterik gråor-heggeskog, med gråor og et jevnt innslag av selje og hegg i tresjiktet. Typiske karplanter er strutseving (stedvis dominerende), skogstjerneblom, rød jonsokblom, mjødurt, skogstorkenebb, tyrihjelm, vendelrot, storklokke, bekkeblom, engsnelle, bekkekarse og skogsivaks. Øverst i lisidene og mot tørre rygger inngår overganger mot lågurt-løvskog med mer innslag av osp, rogn og bjørk, samt flekkvis noe lågurtgranskog. Kantsonene er tydelig preget av tidligere kulturpåvirkning og gjengroende engrester er vanlig forekommende. På frisk mark domineres disse gjerne av nitrofile arter som brennesle og hundekjeks. På tørrere mark er de mer gressdominert med innslag av frisk fattigeng med naturengarter som engsyre, firkantperikum, jonsokkoll, tepperot og blåklokke. Mye gammel einer, i tilegg til stort løvoppslag, karakteriserer disse gjengroende beitebakkene. Skogstruktur og påvirkning Området bærer preg av lang tids kulturpåvirkning, noe som gjenspeiles i skogstrukturen. Området innehar alle suksesjonsstadier fra gjengroende enger til eldre velutviklet gråor-heggeskog. Påvirkningsgraden skifter raskt over de mange eiendomsgrensene. Mest dominerende er ensaldret ung til halvgammel gråorskog på cm med spredte eldre trær på cm. På kantene også en del yngre annet borealt løv, og i busksjiktet langs bekkene en del hegg. Typisk finnes en gradient med yngre og mer påvirket skog i lisidene, mot gradvis eldre skog og mer død ved langs bekkene. Gamle grove trær av bjørk, selje og osp finnes kun spredt. Best utviklet er gråor-heggeskogen innenfor kjerneområde 1. Her inngår større areal gammel og dødvedrik gråorskog, med klart større tetthet av nøkkelelementer en ellers. Gran finnes spredt i form av enkelttrær, gjerne på tørrere og ellers løvdominert lågurtmark. Enkelte av disse er grove på cm. Vest for Solligjerdet inngår også et granplantefelt som går helt ned til elva på vestsiden. Her er skogen ensaldret og tett, nesten uten vegetasjon på bakken. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ristbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Ålberg Øst Naturtype: Gråor-heggeskog - Liskog/raviner Naturtypeverdi: B Hoh: moh Velutviklet gråor-heggeskog i vestvendt leirskråning og i tilhørende små vestvendte raviner. Skogen er tidligere beitepåvirket men fremstår i dag med mange gamle døende trær og til dels mye død ved, da særlig gadd. På den måten skiller skogen her seg ut fra den mer strukturfattige skogen ellers langs Ristbekken. Gråor dominerer i tresjiktet med enkelte andre boreale løvtreslag og noe gran. Hegg er vanlig i busksjiktet, særlig i ravinesøkk. Vegetasjonen er gjennomgående frodig med arter som strutseving, tyrihjelm, mjødurt, vendelrot og skogstjerneblom for å nevne noen. Ingen særlig krevende arter ble registrert innen sopp, mose eller lav. Potensialet for slike vil trolig øke i takt med at skogen blir eldre og kontinuiteten blir bedre. Hakkemerker etter spettefugl var vanlig på gråor-gadd, området er også trolig viktig som hekkeområde for en rekke småfugl og som viltlokalitet. På bakgrunn av velutviklet gråorheggeskog med god forekomst viktige nøkkelelementer er området vurdert som viktig (B). 2 Ristbekken Naturtype: Gråor-heggeskog - Liskog/raviner Naturtypeverdi: B Hoh: moh Ristbekken omfatter et ravinesystem som drenerer sørover over leirslettene på søndre halvdel av Byneset, ca 13 km SØ for Trondheim by. Vegetasjonen i ravinedalene er dominert av frodig urterik gråor-heggeskog, med gråor og et jevnt innslag av selje og hegg i tresjiktet. Øverst i lisidene og mot tørre rygger inngår overganger mot lågurt-løvskog med mer innslag av osp, rogn og bjørk, samt flekkvis noe lågurtgranskog. Kantsonene er tydelig preget av tidligere kulturpåvirkning og gjengroende engrester er vanlig forekommende. Mye gammel einer, i tilegg til stort løvoppslag, karakteriserer disse gjengroende beitebakkene. Området innehar alle suksesjonsstadier fra gjengroende enger til eldre velutviklet gråor-heggeskog. Påvirkningsgraden skifter raskt over de mange eiendomsgrensene. Mest dominerende er ensaldret ung til halvgammel gråorskog. Typisk finnes en gradient med yngre og mer påvirket skog i lisidene, mot gradvis eldre skog og mer død ved langs bekkene. Gamle grove trær av bjørk, selje og osp finnes kun spredt. Gran finnes spredt i form av enkelttrær, gjerne på tørrere og ellers løvdominert lågurtmark. Negative inngrep i form av traktorveier, fyllinger, søppel, samt dumpingplasser for gammelt høy og halm er vanlig langs jordekantene. Indirekte påvirkning i form av gjødsel- og sprøytemiddelavrenning er også trolig utbredt, uten at dette er påvist under feltarbeidet. Områdets beliggenhet på marin leire, gir en typisk rik og frodig karplante- og leirmoseflora karakteristisk for velutviklede gråor-heggeskoger på marin leire. Som følge av tidligere hard kulturpåvirkning, er strukturbetinget artsmangfold av sopp og lav dårlig utviklet. Særlig er mangelen av Lobarion-arter på løv mest påfallende. Lang tids luftforurensing, gjennom gjødsel med påfølgende avrenning kan være en årsak til dette bildet. Ingen interessante vedboende sopp ble funnet og potensialet regnes som begrenset. Noe bedre er muligheten for interessante jordboende sopp. Når det gjelder epifyttiske moser var dette elementet middels godt utviklet og forholdsvis artsrikt, men uten funn av særlig krevende arter. Som viltområde er trolig Ristbekken av regional interesse og potensialet for krevende insekter knyttet til halvåpne katsoner/ gjengroende beitemark, samt vedlevende insekter vurderes som brukbart. Ristbekken scorer lavt på kriterier knyttet til skogtilstanden og artsmangfold, men høyt på areal og rikhet. Området har godt utviklingspotensial og er en av de største gjenværende løvdominerte ravinesystemene i regionen. På bakgrunn av dette er Ristbekken viktig B. Artsmangfold Områdets beliggenhet på marin leire, gir en typisk rik og frodig karplanteflora karakteristisk for velutviklede gråor-heggeskoger. Naturgrunnlaget gir også en artsrik leirmoseflora med flere spesialiserte arter som Bryum bicolor, Ephemerum minutissimum, Phascum cuspidatum, Pleuridium subulatum, og Pseudephemerum nitidum. Artene tilhører et marin-leirjord element som i Norge har sin hovedutbredelse i Oslofjord- og Trondheimsfjordområdet. Forekomstene i Trondheimsfjordområdet er artenes nordgrense i Europa. Det er flere rødlistearter i dette elementet, men ingen av disse ble registrert på lokaliteten. Som følge av tidligere hard kulturpåvirkning, er strukturbetinget artsmangfold av sopp og lav dårlig utviklet. Særlig er mangelen av Lobarion-arter på løv mest påfallende. Lang tids luftforurensing, gjennom gjødsel med påfølgende avrenning kan være en årsak til dette bildet. Jevne forekomster av mer forurensingstolerante arter som barkragg og bleiktjafs på gran og løv, underbygger dette inntrykket. Ingen interessante vedboende sopp ble funnet og potensialet regnes som begrenset. Noe bedre er muligheten for interessante jordboende sopp, både på frodige areal og engrester (grasmarkssopp/beitemarksopp), samt under gran på tørrere lågurtmark (mykorrhizasopp). Når det gjelder epifyttiske moser var dette elementet middels godt utviklet og forholdsvis artsrikt, men uten funn av særlig krevende arter. Som viltområde er trolig Ristbekken av regional interesse, både som viltkorridor og hekkeområde for fugl. Området er tidligere kartlagt som viltområde for bever, spurvefugl og hjortevilt (Naturbase 2008). Hakkemerker etter spettefugl er vanlig forekommende på død ved i de beste kjernene. Disse arealene kan egne seg godt som hekkeområder for flere spettefugler, deriblant den rødlistede dvergspett (VU). Enkelte håvprøver i bekken indikerer en nokså artsfattig insektsfauna. Trolig er dette også et resultat av lang tids avrenning med påfølgende dårlig vannkvalitet. Potensialet for krevende insekter knyttet til halvåpne katsoner/ gjengroende beitemark, samt vedlevende insekter vurderes som noe større.

4 Tabell: Artsfunn i Ristbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Bladmoser Bryum bicolor Groknoppvrangmose Bladmoser Ephemerum minutissimum Småalgemose Bladmoser Phascum cuspidatum Svøpløkmose Bladmoser Pleuridium subulatum Hårfaksmose Bladmoser Pseudephemerum nitidum Doggmose Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 1 1 Avgrensing og arrondering Området omfatter et nettverk av smale striper med skog langs Ristbekken og flere grunne sideraviner i et ellers intensivt drevet jordbrukslandskap. Området er i sin helhet dekket av rik lavlandsskog og arealet er dermed vurdert som stort (funksjonelt skogdekt på over 0,7 km2). Grensene er stort sett trukket mot åpen åker på kantene eller åpne beiter i lisidene, noe somsærlig langs sidebekker og i nordlig halvdel bare gir smale korridorer med skog omringet av kulturmark. Dette medfører nokså dårlig arrondering både rent landskapsmessig og m.t.p negative kanteffekter som vind og soleksponering, samt mulig avrenning av gjødsel og sprøytemidler. Enkelte granplantasjer, gjengroende beiter/enger, fyllinger og veier nede i ravinesystemet er inkludert for å sikre en mest mulig sammenhengende arrondering. Andre inngrep Negative inngrep i form av traktorveier, fyllinger, søppel, samt dumpingplasser for gammelt høy og halm er vanlig langs jordekantene. Indirekte påvirkning i form av gjødsel- og sprøytemiddelavrenning er også trolig utbredt, uten at dette er påvist under feltarbeidet. Vurdering og verdisetting Ristbekken omfatter en sjelden stor rest av sammenhengende areal med gråor-heggeskog i raviner på marine avsetninger. Området er generelt hardt kulturpåvirket, men innehar stedvise velutviklede kjerner med tilnærmet klimaksskog. Både skogtypen, artsmangfoldet og kulturpåvirkningen er karakteristisk for ravinelandskapet rundt Trondheimsfjorden, spesielt er riktignok det store sammenhengende arealet. Grunnet utbredt bakkeplanering og stedvis hard vedhogst i de senere år er både skogtypen og landskapsformen (leirraviner) ofte kun representert som små restlokaliteter. Tilsvarende skogdekt areal ellers i regionen er dessuten i mye større grad tilplantet med gran. Større sammenhengende lokaliteter som Ristbekken er derfor, særlig i kraft av sin størrelse, svært viktig i bevaringssammenheng. De store arealene med ung løvskog har godt restaureringspotensial og vil i løpet av noen få tiår utvikle seg mot klimakssamfunn med økt potensial for krevende arter. Innslag av granplantasjer er mer negativt og det bør vurderes hogst av disse med etterfølgende naturlig foryngelse. Negativt er også forurensing fra omkringliggende jordbrukslandskap, noe som direkte kan påvirke fauna og flora i bekken, samt indirekte (luftforurensing) være en trussel for flere typiske lavarter for gråor-heggeskoger i regionen som Lobarionarter og flere skorpelav. Omfanget av forurensing på lokaliteten er imidlertid ukjent og bør undersøkes nærmere. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Ristbekken flere mangler på relativt store areal. Av generelle mangler er det særlig kriteriene rike skogtyper, lavereliggende skog som dekkes inn. Det påpekes spesielt at ravineskog på marin leire er en underrepresentert type. Av spesielle skogtyper inngår gråor-heggeskog, og svært fragmentarisk lågurtgranskog. Ristbekken scorer lavt på kriterier knyttet til skogtilstanden og artsmangfold, men høyt på areal og rikhet. Området har godt utviklingspotensial og er en av de største gjenværende løvdominerte ravinesystemene i regionen. På bakgrunn av dette gis Ristbekken klar regional verdi (3).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ristbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Ålberg Øst ** *** ** ** * * - *** * ** 2 Ristbekken * ** * * ** ** ** - *** * ** Totalt for Ristbekken * ** * * ** ** * ** *** * *** ** 0 3 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

6 Ristbekken (Trondheim, Sør-Trøndelag). Ånholthaugen Mjøset Mjøsetrønningen 31 Hangerslettmyran Hangervåttån 127 Granegga Esp Granegga 89 Hangerhåggån Oppegga Granum Veiktrøa Nyland Tufta 84 Brenslan Einum Dammyra Hovstad Hovseng 84 Egga 75 Byneset Engan Solligjerdet Snauan Leirdal Megarden Kviset Skogan 100 Skjøstad Opplandsgjerdet Oppland Vollahaugen Volla Grindan Hafella Snille Torjestu Mortenstu Tonstad Knutsstu Berg Hangeråsen Grønlia Persberget Raustan 97 Prestgjerdet 2 Heimstad Høyems- håggån Vevikbukta Kongsvik Langlo 130 Ålberg Rabben Høgberget Fallan Ålberg Haug 1 99 Buvoll Sjurstu Svensstu Steine Lykkja Nedstu Ristan Byneset Høyem Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 ± 88 Avgrenset lokalitet Kartgrunnlag N50/Øk Høgstein Målestokk 1: Størvoll Produsert Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, Steinshylla sonebelte 32 Høyem Ristbekken mN Spongdal Folkvang Grinda Nyheim mE mE

7 Bilder fra området Ristbekken Velutviklet gråor-heggeskog med endel død ved fra KO1. Foto: Sigve Reiso Oversikt over Ristbekkens sentrale og medt skogrike deler. Foto: Sigve Reiso Velutviklet gråor-heggeskog i en smal sone langs bekken i nordre deler. Foto: Sigve Reiso Stedvise leirras har gått der ravinesidene er brattest. Foto: Sigve Reiso