Fredrikstad kommune. Handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2016-2019"

Transkript

1 Fredrikstad kommune Handlingsplan Vedtatt av bystyret 19. juni 2015

2

3 INNHOLD INNLEDNING... 1 INNLEDENDE KOMMENTAR... 4 PLANFORUTSETNINGER... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) BALANSERT MÅLSTYRING ØKONOMISTYRING RAMMEBETINGELSER Driftsrammer og rammeforutsetninger Investeringsbudsjett og finansiering SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Detaljoversikt investeringer

4

5 INNLEDNING Vedtatt handlingsplan har grunnlag i rådmannens forslag, slik at politiske prioriteringer er synliggjort som endringer i forhold til rådmannens dokument. Vår politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. Vi vil føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling og et sosialt og samfunnskritisk engasjement med fokus på demokratiutvikling og åpenhet. Vi vil at Fredrikstad skal være et samfunn med like muligheter for oss som bor her, et samfunn bygget på solidaritet og fellesskap mellom innbyggerne over kommunegrenser og over landegrenser. En sterk offentlig sektor, med gode offentlige tjenester, er det viktigste redskapet for å nå vårt mål om å levere tjenester av god kvalitet, og for å bidra til vekst og utvikling i privat sektor. Derfor sier bystyret: Et klart og utvetydig nei til all form for konkurranseutsetting av de grunnleggende velferdstjenestene som skole og omsorg. Nei til salg av kommunale selskaper. Et klart og utvetydig ja til å bygge ut velferden gjennom å bedre skolen, omsorgstjenestene og kulturtilbudet i stedet for skattekutt. Et klart og utvetydig ja til at nærings- og arbeidslivet har krav på forutsigbare kommunale rammebetingelser, rask og effektiv tilrettelegging og service med høy kvalitet. Et klart og utvetydig ja til at klimaplanen skal gjennomføres og miljøtiltak prioriteres. Det er en forutsetning å ha orden i økonomien for at kommunen skal kunne levere velferdstjenester til innbyggerne. Skal vi nå målene våre må vi bruke de store pengene på de store oppgavene. Innbyggertallet i Fredrikstad vokser. Likevel er det mange unge som flytter fra byen. Det er særlig ungdom med høy utdanning som flytter, og som gjør at fraflyttingen er utfordrende. Denne flyttestrømmen må vi snu ved å bidra til å skape flere jobber. Fredrikstad har høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. Det må derfor være et hovedmål å få flere bedrifter til å etablere seg her. Vi må sette oss mål om å øke antall arbeidsplasser i løpet av handlingsplanperioden. Næringsplanen legges til grunn for dette arbeidet. En næringsvennlig kommune er et konkurransefortrinn for bedriftene som er lokalisert her. Kommunen må gi rask respons på henvendelser fra næringslivet. Den må ha en effektiv og forutsigbar saksbehandling, og god kunnskap om næringslivets behov. Vi må styrke det etablerte arbeids- og næringslivet slik at virksomhetene blir, og utvikler seg, i byen vår. Vi vil sammen med det lokale næringslivet utvikle framtidas industri og næringsliv i Fredrikstad. Arbeidet med en bærekraftig næringsutvikling skal prioriteres. Miljøteknologi og arbeidet med lokal klimapolitikk vil være et viktig felles satsningsområde. Det er etablert et samarbeid med NCE Smart Energy om et Smart Cityprosjekt i Fredrikstad. Prosjektet vil kunne bidra til økt verdiskaping og ny teknologi innenfor klima og energi og bidra til å forsterke det pågående arbeidet med helse- og velferdsteknologi. Bystyret forplikter seg til å sette av deler av overskudd de kommende årene til å styrke det kommunale næringsfondet. Det ble satt av 17,5 millioner kroner i årene og i 2015 settes det av 8,0 millioner kroner. Næringsfondet er nå på ca. 17 millioner kroner. Næringsfondet og verdiskapningsmidler er viktig for å nå det ambisiøse målet om å skape flere arbeidsplasser enn befolkningsveksten tilsier. Målet er at kommune og næringsliv sammen skal bruke fondet til å bygge opp under felles mål for samfunnsutviklingen i Fredrikstad nedfelt i vedtatt næringsplan. Kultur og byutvikling er viktige satsningsområder for kommunen i et slikt partnerskap. Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold er viktige kompetanseinstitusjoner. Bystyret vil bidra til at disse fortsatt skal være i vår by ved å bruke kompetansen de besitter til å utvikle lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Vi er positive til å legge til rette for flere studentboliger. Kunnskap, kultur og klima er identifisert som viktige drivere i vedtatt kommuneplan, og vil ligge til Side 1

6 grunn for det arbeidet som skjer også innenfor resten av kommunens virksomhet, og i møte med næringsliv og frivillige aktører. Derfor har Fredrikstad kommune satset på blant annet: Belønningsmidler Bypakke Nedre Glomma Gratis ferge Bedre framkommelighet for gående og syklende i sentrum The Tall Ships Races Kommunal støtte til Hydrogenfabrikken Kommunal støtte til Litteraturhuset Kommunal støtte til Fredrikstad Seafoods Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad Kunstisbane på Værste Oppgradering av torgflater Sentrumsleder Omdømmeprosjekt Utvikling av Borg Havn IKS Omstilling Fredrikstad er en kommune med lave skatteinntekter og med store utgifter knyttet til levekår og folkehelse. Kommunen driver effektivt på de fleste områder. Vi bruker lite til administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Likevel er det alltid nødvendig å lete etter muligheter for å bli mer effektiv. Bystyret legger inn midler som reduserer konsekvensene av den omstillingen som rådmannen foreslår i sitt forslag. Konkret betyr det for eksempel at det ikke vurderes som riktig å redusere rammene til helse- og velferd og utdanning og oppvekst. Bystyret erkjenner at foreslåtte styrkinger av rammen svekker bunnlinjen og dermed bufferne i budsjett og handlingsplaner. Bystyret mener derfor det er riktig å fortsette gjennomgangen av ressursbruk til administrasjon og ledelse for å sikre at vi får nok ut av ressursene. Det finnes dog et balansepunkt mellom hvor mye administrasjons- og ledelsesressurser vi benytter og evnen til å utvikle og følge opp tjenesteproduksjonen. Fredrikstad kommune er i en økonomisk situasjon som gjør at vi hele tiden må avveie hvor ressursene gir mest nytte. Prioriteringer i handlingsplanen Fredrikstad er en by med levekårsutfordringer. Lavt utdanningsnivå er en viktig forklaringsfaktor. Skolen i Fredrikstad har en avgjørende rolle i å løfte utdanningsnivået i Fredrikstad. Vi må våge å sette ambisiøse mål for Fredrikstadskolen. Vi trenger flere lærere i årene som kommer og vi har behov for mer ressurser til hele utdanningsløpet. Tidlig innsats må være en hovedstrategi. Kunnskap, kultur og klima er beskrevet som de viktigste driverne for Fredrikstadsamfunnet. Det offentlige bidraget til kunnskapsutvikling starter i barnehagen. Vi må ha oppmerksomheten rettet mot alle delene av utdanningsløpet slik at vi klarer å bidra til alle barns utvikling og utdanning. For mange er overgangene vanskelige: oppstart i barnehage, overgangen fra barnehage til grunnskole, fra grunnskole til videregående skole og fra videregående skole videre til studier eller arbeidsliv. Dette betinger et godt samarbeid i kommunen. Det må også vektlegges et godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen om å gjøre overgangene enklere slik at ungdom får optimal mulighet til utdanning. Kommunen og fylkeskommunen skal stimulere til et utdanningsløp som bidrar til at næringslivet i Fredrikstad gis vekst og muligheter for utvikling. Nøkkelen til et samfunn i utvikling er kunnskap og vi må hele tiden bli bedre for å ta igjen de forskjellene som har oppstått over tid. Side 2

7 Kunnskap handler om mye mer enn prosessen med å tilegne seg kunnskap. Det handler om å se og å ta i bruk nye muligheter innenfor næringslivet, men også i kommunens egen organisasjon. Det handler om å gi bedre omsorg, det handler om et kreativt kulturtilbud, om å ta hensyn til klimautfordringene og at kommunen skal være en arbeidsplass i utvikling som ser og utvikler kompetansen til hver enkelt ansatt. Det handler om et godt liv. Folkehelse og levekår Levekårsrapporten viser at Fredrikstadsamfunnet fortsatt har en vei å gå for å bedre levekår og folkehelse. Utfordringene er på flere områder og utgjør en rekke forhold som til sammen gir dårligere levekår for innbyggerne, enn i sammenlignbare kommuner. Det er en høyere andel som dør for tidlig, en høyere andel arbeidsledige og uførepensjonister og en lavere andel med høyere utdanning. Det er en høyere andel som ikke fullfører videregående skole i Fredrikstad, enn i Østfold og landet for øvrig. For å løfte kommunen framover er det to viktige innsatsområder: Utdanning og forebygging. Forebygging som favner bredt og foregår på fastlegekontoret så vel som på helsestasjonen. Forebygging som favner langt utover helsetjenestene, som for eksempel byutvikling sykkel og gangstier, alkoholpolitikk, fysisk aktivitet og mat i barnehagen. Samhandlingsreformens underliggende intensjon er forebygging. Forebygging for å demme opp for de utfordringene som ligger foran oss med et økende antall eldre, men også forebygging fordi god helse gir gode liv. Grunnlaget for god helse er kunnskap. God helse gir mulighet til å møte de utfordringene som ligger i hverdagen, kunne sørge for eget innkomme og leve bra med familie og venner. I handlingsplanen har bystyret lagt vekt på prioritering av oppvekstområdet med skoler og barnehager. Frisklivstilbud er etablert, formålet er blant annet å forebygge uheldig utvikling av kroniske lidelser. Bystyret vil videre satse på et forebyggende tilbud til eldre med formål om at den eldre befolkningen i større grad vil kunne bo i eget hjem og opprettholde god livskvalitet Side 3

8 INNLEDENDE KOMMENTAR Den innledende kommentaren er ikke justert etter Bystyrets vedtak. Med utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, angir handlingsplanen overordnede mål og strategier for den kommende fire-års-perioden. Bystyret har vedtatt å skille overordnet handlingsplan og årlig budsjettarbeid for å bedre evnen til å tenke utover de årlige budsjetter. Dette er utgangspunktet for rådmannens forslag til handlingsplan Når denne handlingsplanen utarbeides, har vi en begrenset oversikt over rammebetingelser for den kommende planperioden. Kommuneproposisjonen gir noen signaler, men det er høstens statsbudsjett som gir de konkrete styringssignalene for budsjettåret 2016 og de etterfølgende årene i planperioden. Rådmannen legger derfor opp til revidering av foreliggende handlingsplan til bystyret i desember. Elementene i kommuneproposisjonen er ikke innarbeidet i denne handlingsplanen, men kommer som tilleggsopplysninger som formannskapet og bystyret selv må ta hensyn til. Vi har fire år bak oss med positive regnskapsresultater, men utvikling og analyser viser at vi har utfordringer som må møtes offensivt og målrettet for å skape en bærekraftig økonomi på lang sikt. Som rådmannen tidligere har påpekt, må den finansielle evnen til å produsere tjenestene være på nivå med de mål og ambisjoner bystyret legger til grunn for tjenesteproduksjonen. Rådmannen er fortsatt av den oppfatningen at det ikke er fullt samsvar mellom finansieringsevne og behov. Handlingsplanarbeidet må derfor styrke dette samsvaret for blant annet å unngå uheldige, overraskende og uønskede svingninger i tjenesteproduksjonen og negativ utvikling i økonomien. Gode tjenester forutsetter stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette er viktig for kommunens brukere, og for ansatte på alle nivåer som skal yte tjenestene. Fremtidig investeringsvolum er avgjørende for langsiktig samsvar mellom finansieringsevne og ambisjoner I forslag til handlingsplan, viderefører rådmannen premissene i gjeldende handlingsplan. Dette innebærer effektivisering, omstilling og omprioriteringer i den løpende driften slik bystyrets handlingsplan forutsetter. Rådmannen prioriterer arbeidet med innovasjon og fornying. Et lavere rentenivå gir kortsiktig er bedre handlingsrom som foreslås benyttet til økt egenfinansiering av investeringer og oppbygging av reserver. Driftsmessige reserver er nødvendig for å kunne skape en mer forutsigbar og robust organisasjon som er rustet til å møte framtidige endringer i rammebetingelser og økt behov etter tjenester. Varslede endringer i kommunenes inntekter med større vekt på skatteinntekter og selskapsskatt, innebærer ytterligere økt fokus på verdiskapning i Fredrikstadsamfunnet. Satsinger og prioriteringer i henhold til kommuneplanens premisser må prioriteres framover. Side 4

9 Kommuneplanen PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad-samfunnet og hva de kan bidra med for å nå målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for hele Fredrikstad-samfunnet. Kommuneplan , Samfunnsdelen, ble vedtatt av bystyret 10. februar Med visjonen Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: - Kunnskap - Kultur - Klima Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen. Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima for 12-årsperioden er gjort på bakgrunn av at de er kilder til endring, noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og -behov. Sammenhengen illustreres i følgende figur: Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder og beskriver hovedutfordringer, mål og strategier nærmere for hvert av områdene. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, verdiskapning, tjenestebehov, økonomi og levekår, for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen uttrykkes gjennom følgende figur: Side 5

10 Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger. Kommunal planstrategi Planstrategi for Fredrikstad ble for første gang utarbeidet for Ny planstrategi skal vedtas for , senest ett år etter at et nytt bystyre er valgt. Den skal vise utfordringer, planbehov og prioriteringer for den kommende politiske perioden. Planstrategien skal vurdere behovet for rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien skal ikke være uttømmende for all kommunal virksomhet, men vise hvilke plan og utredningsoppgaver Bystyret mener er nødvendig for å møte de utfordringene Fredrikstadsamfunnet står overfor. Arbeidet med ny planstrategi er satt i gang og grunnlagsdokumentet gjøres klart for politisk medvirkning fra oktober Det siktes mot ferdigstillelse i løpet av første kvartal Nasjonal Handlingsplan mot radikalisering Justis- og beredskapsdepartementet vedtok i juni 2014 en Nasjonal Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Planen inneholder 30 tiltak innen områdene kunnskap og kompetanse, samarbeid og koordinering, forebygging av tilvekst til ekstreme miljøer og bidrag til reintegrering, samt forebygging av radikalisering og rekruttering gjennom internett og internasjonalt samarbeid. Denne handlingsplanen legger føringer for kommunens egne handlingsplaner, strategivalg og tiltak. Befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen har flatet noe ut de siste årene, og det tyder på at vi kan ha nådd et skifte eller en endring i veksttakten. Befolkningsveksten for 2014 ble på 568 personer (eller 0,7 prosent), og vi må tilbake til 2006 for å finne tilsvarende lavt nivå på folketilveksten. Per 1. januar 2015 var det innbyggere i Fredrikstad. Fødselsoverskuddet er fortsatt lavt slik at befolkningsveksten i all hovedsak kommer av at flere flytter inn enn ut av Fredrikstad. Lavt fødselsoverskudd kan skyldes lav fruktbarhet, men det viser seg at Fredrikstad ikke har spesielt lave tall for samlet fruktbarhet (SFT, det antall barn en kvinne i gjennomsnitt får). Sammenlignet med landet ligger vi litt lavt, men ikke så lavt som for eksempel Oslo. Det er noe variasjon over tid, men det siste året har SFT vært på 1,7 i Fredrikstad. Det er imidlertid verdt å merke seg en nedadgående trend for fruktbarheten i Norge. Generasjonen som nå er i fødedyktig alder i Fredrikstad er noe mindre enn for landet. Side 6

11 Fødselsoverskuddet for 2014 var på 48 og i alt ble det født 761 barn i Dette er omtrent det nivået vi har hatt de siste årene. Med unntak av 2009 hvor det ble født 884 barn og med et fødselsoverskudd på 134. Dette året er imidlertid et unntaksår, men resultatet er at kullet med førsteklassinger ble stort i Prognoser: Lavalternativet Statistisk sentralbyrå kom i juni i 2014 med nye prognoser for befolkningsutviklingen fram til SSBs hovedalternativ (MMMM med middels anslag på alle komponentene fruktbarhet, dødelighet, innvandring og flytting), er noe nedjustert fra den forrige prognosen som kom i Dette skyldes først og fremst lavere anslag på innvandringen og høyere anslag på utvandringen slik at netto innvandring til Norge er nå forventet å bli noe lavere enn tidligere antatt. SSB kommer med nye prognoser i juni Det antas en fortsatt økende levealder og en relativt konstant fruktbarhet på rundt 1,8 for landet som helhet. Sentraliseringen innad i landet forventes også å fortsette. Samlet sett gir denne prognosen en fortsatt relativt sterk vekst for Fredrikstad. SSB poengterer også nødvendigheten av å ta hensyn til lokale forhold for å justere prognosene. I egne prognoser kan vi eksempelvis legge inn forutsetninger om boligbygging. Fredrikstad kommune bruker KOMPAS til dette arbeidet og har et boligbyggeprogram som er med på å styre hvor utviklingen forventes å komme innad i kommunen. Boligbyggeprogrammet er under rullering, i forbindelse med arbeidet med boligplanen. Boligplanen forventes å komme til politisk behandling før sommeren Denne kan gi nye føringer som igjen kan få konsekvenser for hvor i kommunen folketilveksten kommer, og hvordan befolkningssammensetningen blir. Boligbyggeprogrammet som ligger til grunn for prognosen vil følgelig endres, og dermed vil prognosen også endres. Befolkningsframskrivinger for Fredrikstad, alternative baner Kilde: KOMPAS og SSB MMMM (2014) KOMPAS, middels Snittvekst KOMPAS, lav For å vise noe av usikkerheten i anslagene tok vi i høst med flere mulige utviklingsbaner i figuren over. Her ser man også at KOMPAS mellom-alternativ ligger veldig tett opptil SSBs middel-alternativ, naturlig nok. I tillegg er det tatt med et lavalternativ som viser utviklingen gitt en redusert fruktbarhet (SFT lik 1,65 ), og en vedvarende lavere nettoflytting (700 per år). Vi ser nå at selv lav-alternativet framskrev en for høy befolkningsvekst. Noe som understreker at usikkerheten er stor. Spesielt i perioder hvor vi står overfor større endringer i trendene blir usikkerheten ekstra stor. Ettersom befolkningsveksten for 2014 var langt lavere enn forventet, ser vi her nærmere på lavalternativet. Det vil bli en ny og grundigere gjennomgang i forbindelse med utarbeiding av budsjettet for Side 7

12 Befolkningsframskriving for Fredrikstad, alternativ med 0,9 prosent årlig vekst Kilde: KOMPAS Vi kan stå overfor et skifte, der veksttakten vil komme noe ned, og ligge rundt 1 prosent i årlig tilvekst. Da vil det være litt under innbyggere i Fredrikstad i Befolkningsframskrivinger for Fredrikstad (lav-alternativet), yngre Kilde: KOMPAS Usikkerheten er spesielt stor for de yngste. Det er her endringene kommer først hvis det blir et skifte i for eksempel nettoflytting og fruktbarhet. Side 8

13 Befolkningsframskrivinger for Fredrikstad (lav-alternativet), eldre Kilde: KOMPAS For de eldste aldersgruppene er utviklingen relativt stabil, men vi ser vi en mulig større mobilitet. De eldste flytter imidlertid mer innad i kommunen. Det forventes en fortsatt vekst i antall eldre som figuren over viser. Det er stor usikkerhet knyttet til prognosen. Dette vil bli nærmere drøftet ved utarbeidelsen av budsjettet til høsten. Nedenfor er de reviderte tallene for lav-alternativet. Den faktiske utviklingen kan bli annerledes spesielt utover i planperioden og for de yngste aldersgruppene. Alder Totalt Alder Totalt Kilde: KOMPAS Side 9

14 Alternative scenarier? Telemarkforskning har gjennom prosjektet om stedsutvikling og attraktivitet ( ), laget scenarier for Fredrikstad og andre kommuner som er med i prosjektet. Disse avviker i stor grad fra SSB sine prognoser, da de følger en helt annen modell. Scenariene viser befolkningsutviklingen i ulike alternativer: Høy, lav og middels, avhengig av hvordan kommunens attraktivitet vurderes. Attraktivitet måles langs tre dimensjoner i denne modellen: Besøksattraktivitet, næringsattraktivitet og bostedsattraktivitet. I følge Telemarkforsknings analyse har Fredrikstad hatt høy attraktivitet som bosted, men scoret lavere på nærings- og besøksattraktivitet. Den høye bostedsattraktiviteten kobler Telemarkforskning til relativt lav boligbygging i Oslo-området. Dersom dette endres ved at boligbyggingen i Oslo og Akershus øker, vil dette påvirke Fredrikstads attraktivitet som bosted negativt. Telemarkforskning antyder at vi kan stå overfor et skifte, eventuelt en justering tilbake til en «normal-vekst», der årene er unntaksår med sterkere vekst. Dette underbygger vurderingene over, om at befolkningsutviklingen nå er nærmest lav-alternativet for vekst. Endringer i befolkningssammensetningen flere eldre, omtrent like mange barn Andelen eldre i befolkningen øker som følge av de store etterkrigskullene og en generell nedgang i dødelighet. Flere blir eldre, for landet sett under ett. Det er ikke gjort en egen analyse av dødelighet for Fredrikstad som kan avdekke om vi følger trendene eller ligger høyere. Dersom det følger de nasjonale trendene vil andelen eldre bli enda større spesielt lenger utover i perioden. Egen analyse av dødelighet kan komme i forbindelse med revidering av prognosene på sommeren I den foreløpige prognosen antydes det at antallet eldre over 80 år vil øke med om lag personer fram til 2026 til om lag Andelen i aldersgruppen vil øke fra om lag til Gitt at vi er på lavalternativet for vekst vil utviklingen blant de yngste være relativt stabil. Her er imidlertid tallene mest usikre, og følsomme for endringer i nettoflyttingen. Dette vil vi komme nærmere tilbake til når grunnlagsdataene er på plass og vi kan gjøre grundigere vurderinger. Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2015 var innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres direkte etterkommere) 15,4 prosent av befolkningen. Generelt bor innvandrere mer sentralt og tettere enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder spesielt for innvandrere fra land langt sør. Fredrikstad har mange ulike nasjonaliteter. Den største innvandrergruppen har bakgrunn fra Irak (1 916). Gruppen fra Bosnia og Kosovo er nest størst, med personer, mens den største veksten de senere år har kommet fra Polen (1 298). Hvordan utviklingen blir fremover er avhengig av flere forhold, blant annet den økonomiske utviklingen i Norge og i verden og behovet for arbeidskraft lokalt. Det forventes at innvandrerandelen i befolkningen vil øke opp mot 20 prosent i løpet av neste ti-årsperiode. Arbeidsledigheten for innvandrere er betydelig høyere enn ledigheten i befolkningen for øvrig. Dette gjelder spesielt for innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, deler av Oseania og Europa utenom EU. For denne befolkningsgruppen har arbeidsledigheten økt dramatisk. Det er nå registrert en ledighet på 18,7 prosent i denne gruppen. For befolkningen sett under ett er ledigheten på 4,4 prosent. Attraktivitet og levekår, mulige sammenhenger? Fredrikstad har, i likhet med Østfold for øvrig, store utfordringer når det gjelder utviklingen i sysselsetting og i næringslivet. En rekke indikatorene som brukes for å måle attraktivitet er sammenfallende med indikatorer vi bruker for å måle levekår. Spesielt kan vi trekke fram koblingen til arbeidslivet som viktig og utdanningsnivå i befolkningen. I juni 2014 forelå andre årgang av levekårskartleggingen for Fredrikstad. Denne viste at det fortsatt er store forskjeller internt i kommunen når det gjelder befolkningens levekår. Mønsteret fra den første Side 10

15 kartleggingen (i 2012) er relativt stabilt til tross for at indikatorene er noe justert. Vi har nå fått et standardisert indikatorsett som letter sammenligning med andre kommuner og med landet. For enkelte soner ser man en uheldig opphopning av levekårsutfordringer. Det er et mål å snu denne utviklingen. Figuren under viser rangeringen av sonene fra levekårskartleggingen For å nå målene om å bedre levekårene, få flere i arbeid og bedre befolkningens helsetilstand, er det viktig at vi jobber tverrfaglig og har et langsiktig tidsperspektiv. Det er helt vesentlig for å lykkes at det settes inn målbevisst arbeid med å bryte den sosiale arven, ved tidlig innsats. I tillegg må vi jobbe aktivt med næringsstruktur og øke tilknytningen til arbeidslivet. Kommunen jobber tett med Husbanken og bruker deres metodikk for områdeløft for å bedre levekår og utjevne sosial ulikhet i samsvar med våre overordnede mål. Det er bevilget midler til et forprosjekt om områdeløft fra Husbanken. Forprosjektet er i gang og vil pågå fram til høsten Det er i tillegg bevilget midler fra fylkeskommunen for å jobbe med levekår og kartlegge styrker og ressurser vi kan bygge videre på i de mest utsatte levekårssonene. Det skal holdes et fagseminar i juni 2015 der vi vil rapportere fra begge prosjektene. En suksessfaktor i dette arbeidet er at vi evner å jobbe tverrfaglig i kommunen. I tillegg må vi nå ut og engasjere partene i samfunnet som næringsliv og øvrig befolkning. Demografiske utfordringer Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot Figuren er hentet fra Kommunerapport for Fredrikstad i ASSS-nettverket 2014, og anslagene er i 2014-kroner. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenesten, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Side 11

16 år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 41 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 21 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 7 millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år og om lag 6 millioner kroner til aldersgruppen 0 5 år. Fra 2015 til 2020 innebærer dette en økning i driftsutgiftene totalt på om lag 250 millioner kroner. Side 12

17 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjeneste, barnevern, barnehage, byggesak, kommunehelse, kultur, eiendom, samferdsel og religion, livssyn og gravplasser. Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og detaljerte rapporter for hver kommune. Rapportene gir analyser på fire hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser. Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene. Tjenesteproduksjon og effektivitet. I analysene nedenfor er det brukt konserntall basert på ureviderte regnskapstall for 2014 og foreløpige beregninger for ASSS-nettverket siden hoved- og kommunerapporter ikke blir offentliggjort før på høsten. Endringer og korrigeringer av tallene kan forekomme. Tallgrunnlaget er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov for å få mest mulig sammenliknbarhet. I framstillingen er det brukt konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunale foretak tas med i analysegrunnlaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i tallgrunnlaget som kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene. Hovedtall for drift og investering for Fredrikstad kommune. Prosent av driftsinntekt. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0 7,0 2,6-3,1-3,8 2,6-11,7 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -5,3 Oversk før lån Figuren over viser hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomiske utvikling i årene , og gir en oversikt over hovedtall knyttet til drift og investering sett opp mot våre driftsinntekter. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsutgifter og inntekter. Det har vært en nominell vekst i samlede driftsinntekter fra 2012 til 2014, men samlede driftsutgifter har likevel en prosentvis større økning enn driftsinntektene de tre siste årene. En relativt stabil utvikling i renteinntekter og netto avdrag i prosent av driftsinntektene samtidig med noe lavere renteutgifter bidrar til en positiv netto resultatgrad, og et noe økt handlingsrom i løpet av treårsperioden. Netto investeringsutgifter er uendret fra 2013 til 2014, men økte fra 2012 til Kommunen har på samme tid en utfordring knyttet til økt lånevolum i løpet av treårsperioden. Side 13

18 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til sparing og egenkapital til investeringer. Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. Figuren viser at Fredrikstad ligger under gjennomsnittet for fri disponibel inntekt sammen med Sandnes, Bergen, Oslo, Kristiansand, Trondheim og Drammen. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible inntektene. Avvik fra landsgjennomsnittet for Fredrikstad kommune korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Premie avvik Nto drift res Side 14

19 I Fredrikstad var disponibel inntekt per innbygger i kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 233 millioner kroner. Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner per innbygger på alle tjenesteområdene når disse er summert. Sum IS inkluderer tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern med unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv). Andre sektorer inkluderer øvrige tjenester som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling. Figuren viser tydelig utfordringen som kommunen står foran en relativ lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld med høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet. Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer og disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene pluss netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag er lik disponibel inntekt. Figuren sier noe om vår fordeling av disponibel inntekt på ulike anvendelser sammenliknet med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, barnevern, barnehage og administrasjon som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til pleie og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av inntektene som gikk til helse og omsorg i 2014 var omtrent 795 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Den relativt store endringen fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad merforbruk og endring av anordningsprinsipp for variabel lønn (engangsbelastning i 2013). For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at sosialtjenesten og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner. For 2014 ser vi at avviket fra landsgjennomsnittet har økt både for tjenester i andre sektorer og netto driftsresultat sammenliknet med I 2013 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat om lag 830 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens for 2014 har denne andelen økt til omtrent 913 kroner mer per innbygger enn landsgjennomsnittet. Side 15

20 Balansert målstyring og avviksrapportering BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring innebærer at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og interne prosesser. Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre visjoner, strategier og mål og omsette disse til konkrete handlinger og tiltak. I praksis vil dette si at det skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom året. For eksempel kan strategiene som fremkommer i handlingsplanen brytes ned til konkrete målsettinger og tiltak. Underveis gjennom året vil det gi god styringsinformasjon om målene nås, alternativt vise behov for korreksjoner. Arbeidet med å definere gode indikatorer med utgangspunkt i strategi og plandokumenter skal etableres som en kontinuerlig prosess på lik linje med selve utarbeidelsen av plandokumentene og strategiene. Denne prosessen vil hele tiden være under utvikling. Det er viktig med en logisk sammenheng mellom kommunens sentrale styringsdokumenter og de indikatorene som målekortene består av. Verdiene må være målbare og påvirkbare, slik at balansert målstyring er en integrert del av ledelsesrollen. Dette vil være fokus i arbeidet fremover. Tjenesteområdene helse og velferd og utdanning og oppvekst vil prioriteres i første omgang. Fokuset på avviksrapportering i seksjonene har økt, men det er allikevel et stort forbedringspotensial på sikt. Det jobbes videre med å forbedre avviksrapporteringen, og det er derfor et mål å få en økning i antall meldte avvik. Samtidig vil det være fokus på å bedre kvaliteten på meldte avvik og forbedre behandlingen av avvikene. De saker som allerede kommer inn benyttes i forbedringsarbeidet, og det forventes en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv avvikskultur, som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet, anses som viktige faktorer for at det i 2015 også skal oppnås gode resultater innenfor de andre fokusområdene. Det gjennomføres brukerundersøkelser innenfor flere tjenesteområder. Det vil jobbes for å systematisere og samordne dette arbeidet, slik at brukerundersøkelsene i større grad kan bidra til styringsdata. Brukerundersøkelsene må også ses i sammenheng med kommunens årshjul for øvrig. Det er behov for en samordnet oversikt og plan for gjennomføring og analyse. Konkrete mål for 2016 innarbeides i høstens budsjettarbeid for Utviklingstabell samfunn Utviklingstabellen er ment å belyse samfunnets utviklingstrekk over en lengre tidshorisont. Dette omfatter indikatorer som ikke nødvendigvis er direkte påvirkbare av kommunens drift, men som sier noe om utviklingen i samfunnet. Det er viktig å se utviklingen på disse indikatorene i sammenheng med utviklingen i Norge som helhet. Eksempelvis er sysselsettingstallene i Fredrikstad nært knyttet til utviklingen i økonomien på landsbasis. Kilde for indikatorene er angitt, og det framgår i størst mulig grad av tabellen hva indikatoren måles i forhold til. Kildene for data er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA, egne uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) og KS kommunebarometer. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på 116 nøkkeltall. Nøkkeltallene er gruppert og vektet innenfor de enkelte områdene. Tallene er korrigert for ulikheter i inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene er i forhold til sine rammebetingelser. Side 16

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 Fredrikstad kommune Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 28. oktober 2014 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 3 SAMMENLIGNING MED ANDRE

Detaljer

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2015-2018

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2015-2018 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2015-2018 Vedtatt av bystyret 19. juni 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 INNLEDENDE KOMMENTAR... 5 PLANFORUTSETNINGER... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 13 KOMMUNENS MÅLEKORT...

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2015-2018

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2015-2018 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2015-2018 16. mai 2014 INNHOLD INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 9 KOMMUNENS MÅLEKORT... 12 ØKONOMISTYRING ØKONOMISKE

Detaljer

Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015

Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 Vedtatt av Bystyret 4. desember 2014 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 6 PLANFORUTSETNINGER... 8 SAMMENLIGNING MED

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 23. oktober 2013 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 9 KOMMUNENS MÅLEKORT...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Fredrikstad kommune Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 21. oktober 2015 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 3 SAMMENLIGNING MED ANDRE

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Vedtatt av Bystyret 5. desember 2013 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 4 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 9 PLANFORUTSETNINGER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Handlingsregler og økonomiske målsettinger

Handlingsregler og økonomiske målsettinger Seniorrådgiver Einar Spjøtvoll, rådmannens fagstab Handlingsregler og økonomiske målsettinger Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune Motivasjon for handlingsregler Mål: Sikre godt og stabilt tjenestetilbud

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Handlingsplan for 2015 2018

Handlingsplan for 2015 2018 Handlingsplan for 2015 2018 Endringsforslag utarbeidet av H, FrP, KrF og V 1 2 Innledning Partiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem et felles forslag til endringer

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer