BEREDSKAPSPLAN FOR HOLE KOMMUNE Revidert 2004 Revidert 2006 Revidert 2009
|
|
- Malene Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BEREDSKAPSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALTJENESTEN I HOLE KOMMUNE 2002 Revidert 2004 Revidert 2006 Revidert 2009 Revideres
2 En plan for helse- og sosialtjenesten i en katastrofe- eller ulykkessituasjon i fred og i krig. Innledning. Organisering av redningstjenesten. Mindre ulykker Større ulykker Melding om ulykke/katastrofe Iverksetting av planen Fagleder sanitet 7 Skadested/samleplass Katastrofe psykiatri/debriefing Omkomne Øvelser Samband Informasjonsansvar Vedlegg I - Varslingsplan, telefonliste Alarmtelefon, politi, 112 Akuttmedisinsk nødtelefon 113 Kriseteam Privatpraktiserende leger Andre aktuelle telefonnummer Brannmelding 110 Vedlegg II, oversikt over materiell og ferdigpakket utstyr til bruk på skadestedet. Ambulansen på Vik og i Ringerike: Hole medisinske senter: 2
3 På sykehjemmet: Legevakten Sykehuset Ringerike sivilforsvar Vedlegg III, spesielle forhold ved tenkelige katastrofer i Hole kommune. Trafikkulykke i en av de 2 tunnelene i Hole kommune: Huske på: Ressurser: Flyulykke Båtulykke Kortversjon av katastrofeberedskapsplan. Melding om ulykke/katastrofe Skadested Operativ informasjon innen atomuhell, Kjemiske agens, forurensning av drikkevann,svikt i drikkevannsforsyningen og ulykker En plan for helse- og sosialtjenesten i en katastrofe- eller ulykkessituasjon i fred og i krig. Planen er en del av Hole kommunes beredskapsplaner. En krise eller katastrofe er en situasjon av ekstraordinær karakter der det akutte hjelpebehovet ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser og ordinære ansvarsforhold og kommandoforhold ikke 3
4 strekker til og omlegging eller ekstra tilførsel av ressurser er nødvendig i følge sosial og helsedepartementets utredning om helsemessig og sosial beredskap. I medisinsk sammenheng er problemstillingen - antallet behandlingstrengende i forhold til ressurser, - det faglige nivå på ytelsene i de enkelte ledd i behandlingskjeden, og - når denne behandlingen kan bli gitt i forhold til de gitte biologiske tidsgrenser. En gradert definisjon kan dermed være: - Ordinær situasjon: Behovet for innsats dekkes på nødvendig faglig nivå av de ressurser i området som umiddelbart kan aktiveres (vakthavende personell med deres ordinære materiell). - Ekstraordinær situasjon: Behovet for innsats er større enn kapasiteten til de ressurser som umiddelbart kan aktiviseres, men lar seg løse innen nødvendig tid på akseptabelt faglig nivå ved forsterkning av tilgjengelige ressurser. - Katastrofe: Behovet for innsats overgår de ressurser som er tilgengelige innen nødvendig tid. Innledning. Katastrofeplanen har som formål å gi instrukser og retningslinjer for gjennomføring av helse- og sosialtjenesten ved ulykker og katastrofer, så vel i fred som i en krigssituasjon. Planen bygger på Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.juni 2000 og Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap, med merknader. Det vises ytterligere til Lov av 19 november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene, Lov av 12. mai 200 nr 36 om strålevern og bruk av stråling og Kongelig resolusjon av Atomberedskap, sentral og regional organisering. Det er foretatt en risiko og sårbarhetsanalyse for eksterne hendelser i kommunen i 97/98, med revisjon i 2002 og 2009, og beredskapsplanen tar utgangspunkt i disse analysene. Ny risiko og sårbarhetsanalyse i fremtid vil også gi grunnlag for endringer i denne planen i fremtiden. Det ble i 2002 (med revidering i 2009) foretatt en forenklet risiko og sårbarhetsanalyse for interne hendelser i helse- og sosialsektoren. På bakgrunn av at aktuelle interne hendelser er antatt å forekomme med liten sannsynlighet, sjeldnere enn hvert 50. år, er det ikke utarbeidet en egen beredskapsplan for disse forholdene annet enn en generell plan for bemanning innen kommunen ved kriser. Samtlige personer planen angår, plikter å sette seg inn i hvorledes den er tenkt gjennomført. Kommunelege I har ansvaret for at planen holdes ajourført, når endringer inntreffer. For øvrig skal det foretas gjennomgang av planen årlig og revidering av planen hvert 2. Til 3. år. Humanitært styre har vedtatt at planen skal ajourføres annet hvert år. Organisering av redningstjenesten. Polititet har ansvar for organisering og ledelse av redningstjenesten ved ulykker og katastrofer i fredstid. Ledelsen av redningsarbeidet på skadestedet vil bli ivaretatt av en Skadestedsleder, som er politi, i samarbeid med representanter fra brannvesen ved Operativ uteleder, helsevesen ved Fagleder sanitet og en representant fra ambulansen: Operativ leder sanitet. 4
5 Vakthavende lege i kommunen (tilgjengelig lege på Hole medisinske senter) vil som oftest fungere som Fagleder sanitet. Denne kan evt. avløses av kommunelegen dersom dette finnes formålstjenlig. Den avløste lege vil da kunne bistå med det videre arbeidet eller konsentrere seg om vanlig livreddende arbeide. På kveldstid vil det være naturlig at vakthavende bakvakt på legevakten fungerer som Fagleder sanitet. Dersom den første legen som kommer til skadestedet er fra sykehusets utrykningsenhet, vil legen (anestesilege eller kirurg) fungere som Fagleder sanitet på stedet. Skadestedsleder skal uansett alltid holdes orientert om hvem som er Fagleder sanitet. (Mer om Fagleder sanitet s. 7.) Mindre ulykker Ved mindre ulykker vil skadestedsleder stå for redningsarbeidet. Fagleder sanitet vil overlate til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) å koordinere bruken av eksterne sanitetsressurser på grunnlag av det medisinske behovet som foreligger, dersom de nødvendige ressursene ikke er tilgjengelig innenfor legevaktsentralen. Større ulykker Ved større ulykker og katastrofer vil Lokal redingssentral, ledet av politimesteren, stå for redningsarbeidet. Lokal redningssentral består av polititjenestemenn, personell fra brannvesenet og fra helsevesenet. Fra helsevesenet er vanligvis offentlig lege (sjefslegen ved Ringerike sykehus) oppnevnt som representant, som i nært samarbeid med AMK ved sykehuset Buskerud vil lede og koordinere sanitetsinnsatsen. Politimesteren vil på grunnlag av ulykkens og katastrofens omfang innkalle hele eller deler av Lokal redningssentral. Den lokale helsetjenesten vil da underordnes Lokal redningssentral og bistå denne ved behov. Skifte av Fagleder sanitet skal skje etter ordre fra Lokal redningssentral (dersom den har trått i funksjon) eller gjennom Skadestedsleder. Dersom omfanget av ulykken tilsier det skal Lokal redningssentral innkalle sivilforsvaret. Hole omfattes av Buskerud sivilforsvarkrets. Sivilforsvaret skal kunne sende ut egne sanitetsgrupper (fredsinnsatsgrupper/fig-grupper) tilknyttet egne leger (privatpraktiserende i Hønefoss). De disponerer også noe rednings- og førstehjelpsutstyr på egne biltilhengere ( FIG-hengere), som er stasjonert ved Ringerike brannstasjon. Ved store ulykker vil den kommunale kriseledelsen kobles inn, vanligvis via Lokal redningssentral. (Se egen plan for kommunal kriseledelse.) Iverksetting av planen Melding om ulykke/katastrofe Når helsetjenesten mottar melding må man ha svar på noen viktige spørsmål: Hvem varsler Hva er hendt Hvor er skadestedet Antall skadde 5
6 Hvordan kan man kontakte den som varsles senere, hvordan får man kontakt med skadestedet Er politi varslet Meldingen skal straks overleveres til kommunelege/vakthavende lege. Melding på dagtid kl : Melding gis ofte til AMK på tlf 113 som kaller opp kommunelege I eller annen tilgjengelig lege på Hole medisinske senter via helseradioen eller nødtelefonen på Hole medisinske senter. Utenom vanlig virkedag: Legevaktens vakthavende lege, for- eller bakvakt vurderer meldingen og konsulterer evt. Medisinsk faglig ansvarlig (som er den lege med ansvar for Legevakten) eller dennes stedfortreder. Innkalling av personell: Den varslede lege bestemmer hvilket personell i varslingsplanen som skal varsles på grunnlag av angitt omfang av ulykken/katastrofen. Varslingen av ytterligere helsepersonell tar legevaktsentralen seg av etter varslingsplanen, se vedlegg 1. Det er viktig å forsikre seg om at Politiet er varslet. Dette er ofte gjort av AMK. Varslingsmeldingen til ytterligere helsepersonell skal være kort med informasjon om hva som er hendt, skadested, antall skadde, fremmøtested og beskjed om å møte snarest. Avhengig av ulykkens/katastrofens omfang tar politi avgjørelsen om hvilke ressurser som skal mobiliseres, ofte sammen med AMK som har erfaring i å gjøre denne type vurderinger. Andre etater/organisasjoner som det kan være aktuelt å varsle fremgår av vedlegg 2. Fagleder sanitet Den varslede lege drar til skadestedet, evt. sammen med ambulanse, med akuttutstyr. Det kan være behov for ar første lege på skadestedet utfører enkelte livreddende prosedyrer som å gi frie luftveier. Det viktigste er imidlertid å skaffe seg oversikt over de skadete. Vakthavende lege melder seg for Skadestedsleder (politi) og fungerer som Fagleder sanitet inntil annen beskjed mottas. Hvis vakthavende lege blir avløst utfører han ordre på skadestedet gitt av Fagleder sanitet. 6
7 Fagleder sanitet (ofte kommunelege/vakthavende lege) skal i prinsippet lede arbeidet fra samleplass for skadde. Det er viktig å ha vest på som viser hvilken funksjon man har. Vester og oversikt over Fagleder sanitet sine oppgaver finnes i ambulansene. Fagleder sanitets oppgaver: Vurdere omfanget av ulykken og behovet for medisinsk hjelpepersonell og utstyr. Ansvar for det medisinsk tekniske og sanitets tekniske arbeidet på skadestedet. Ansvar for å organisere og lede evakueringskjeden fra skadestedet via evt. Samleplass og frem til sykehus. Ansvar for alle medisinske prioriteringer. Samarbeid med Skadestedsleder og rapporter til AMK og/eller legen i Lokal redningssentral Organisere hjelpepersonalet og gi disse oppgaver. Opprette samleplass, utnevne ansvarlig for samleplass Organisere samarbeidet mellom de ulike ledd i sanitetsapparatet. Organisere båregjeng. Disponere tilgjengelig sanitetsmatriell og hvis nødvendig rekvirere mer gjennom Skadestedsleder Disponere ambulansepersonell og ambulanser i samarbeid med AMK Fagleder sanitet kan gi ordre om å få mer utstyr transportert til skadestedet. Skadestedsleder rekvirerer utstyr etter Fagleder sanitets ønske. Ferdig pakket katastrofematriell finnes på sykehjemmet. Etter å ha skaffet seg oversikt over skadestedet bestemmer Fagleder sanitet hvor de skadde skal transporteres og kontakter mottakssted slik at de kan forberede seg. Hvis ulykken er av stort omfang vil sykehusets katastrofeplan iverksettes. Fagleder sanitet vil i store ulykker ha mange oppgaver som ved fordel kan delegeres til Operativ leder sanitet, som er en fra ambulansetjenesten. Direkte behandling av de sårede må Fagleder sanitet overlate til annet sanitetspersonell. Skadested/samleplass Ved mottak i samleplass skal pasientene prioriteres: HASTER - DET KAN VENTE - DET MÅ VENTE Det skal føres liste ved mottak på samleplass med fortløpende nummer og personidentifikasjon dersom det er mulig. Det finnes lapper for dette formål i ambulansen. På samme lapp skal det som gjøres med pasienten journalføres med stikkord. 7
8 Det skal føres nummerert liste ved avreise fra samleplass som angir hvor den sårede er evakuert. Omkomne Åpenbart omkomne skal ikke røres før politi eller evt undersøkelseskommisjon gir beskjed om det. De skal deretter bringes til egen samleplass for senere å bli transportert til nærmere angitt sted. Førstemottak av pårørende og andre involverte Pårørende og fysisk uskadde involverte i ulykken skal tas i mot i egnet lokale etter omfangets størrelse. Mulige lokaliteter er frivillighetssentralen, Hole bo- og rehabiliteringssenter, helsestasjonens lokaler på Herredshuset og hotell i nærregionen etter avtale. Mottaket skal ledes av sosialleder og kommunelege (kommunelege vil ofte være opptatt ute på skadestedet) men kan delegeres videre. Kontoret til sosialleder kan fungere som base for mottaksledelsen. Det skal stå en person og registrere de ankomne med navn og personnummer på mottakstedet. Informasjon vil, ved store ulykker, formidles fra kriseledelsen til sosialleder/kommunelege. Sosialleder/kommunelege holder de involverte informert. Vedrørende informasjonsplan vises det ytterligere til plan for kommunal kriseledelse. Mat og drikke og dekking av primære behov har, ved store ulykker, den kommunale kriseledelsen ved stående fullmakt hos ordfører midler til å sørge for. Katastrofepsykiatri Kriseteamet i kommunen vil kunne yte psykiatrisk hjelp til forulykkede og pårørende. Gruppen innkalles etter anmodning fra Fagleder sanitet, kommunelege, politi, krisetemleder eller en av de andre medlemmene i teamet. (Se vedlegg 1). Debriefing Etter avsluttet aksjon skal hjelpemannskapet få uformell debriefing av aksjonsledelsen og mer formell debriefing så snart som mulig. Kommunelege I har ansvar for at dette blir gjennomført. Ved behov innhentes eksterne krefter til å lede den formelle debriefingen. Øvelser Fylkeslegen anser det nødvendig med årlige øvelser på hele eller deler av katastrofeplanen. Dette iverksettes og planlegges av kommunelege, beredskapsleder eller administrasjonen i kommunen. Samband Disponibelt utstyr: Telefoner 8
9 Radiosamband, samme utstyr som på legevakten, finnes på HMS, men jobbes for å få en permanent også på kommunelegen kontor. Utenom dagtid vil legevaktens sambandsutstyr brukes. Smittevern Se smittevernsplan Informasjonsansvar - Se plan for kommunal kriseledelse. Mer generell informasjon: - Helseberedskap - Helsedepartementet Søk videre på beredskap - Helsetilsynet Se bl.a. Regelverk og Helsetilsynet i fylkene - Sosial- og helsedirektoratet Søk på beredskap - Folkehelseinstituttet - Statens næringsmiddeltilsyn - Statens strålevern - Fylkesmennenes nettsider - Politiet - Sikkerhetstjeneste - Sivilt beredskap - Atomuhell - Pandemi - Smitte - Brann- og redningstjeneste - Hovedredningssentralen - Flom mv - Forurensning - Internasjonalt katastrofemedisinsk fagtidskrift Norsk katastrofemedisinsk forening og Vedlegg I - Varslingsplan, telefonliste Polititet har ansvar for organisering og ledelse. Utvidet varslingsplan finnes hos politiet slik at spesielle transportbehov etc meldes dit. Alarmtelefon, politi 112 Polititet i Ringerike /02800 Akuttmedisinsk nødtelefon 113 AMK ved Sykehuset Buskerud (Ambulanser rekvireres via AMK.) Legevaktsentralen v/ Ringerike sykehus Ringerike sykehus Sykehuset Buskerud
10 Kommunelege I / priv Kriseteam privat: jobb: Ansvarlig psykiatrikoordinator i kommunen: Jane Nordhagen / Sosialleder: Maria Bikset / Kommunelege: Bernt Ivar Gaarder / / Prest: Morten Hundstad / Politiets kontaktperson: Knut Egil Ødegård / Andre aktuelle: Barnevernspedagog: Siv Rørvik / / Ledende helsesøster: Marit Ann Skjedsvold / Helsesøster: Torill Wenche Hovland / Leder på KPPT: Marianne Rasmussen / Privatpraktiserende leger Kontor: Direkte: Privat: Asbjørn Flokkmann Alf Næstvold Bernt Ivar Gaarder Øyvind Haugeto Øhj.nr Hole medisinske senter Andre aktuelle telefonnummer Brannmelding 110 Frivillige organisasjoner som Røde Kors varsles av politiet. Sivilforsvaret varsles av Lokal Redningssentral, polititet. Heimevernet varsles av Lokal Redningssentral. Dykker rekvireres evt fra brannvesen, luftambulansen via AMK eller politi. Kranbiler og teknisk utstyr rekvireres av politi eller brannvesen. 10
11 Vedlegg II, oversikt over materiell og ferdigpakket utstyr til bruk på skadestedet. Ambulansen: Ambulanser ved Ringerike sykehus styres via AMK. Ambulansen er godt utstyrt bl.a. med: Akuttkoffert Intuberingsutstyr Defibrillator Medikamenter Spjelker Infusjonssett mm. Bandasjemat. Brannskadeutstyr. Legevaktsbilen: Stasjonert i Ringerike og styres via legevakt. Utstyrt med en forenklet utgave av utstyret i ambulansen. Hole medisinske senter: 1 akuttkoffert med intuberingsutstyr, medisiner og O2-flaske. Legene vil vanligvis ha utstyrt til bruk ved vanlig legevakt. Transport, private biler. 11
12 På sykehjemmet: 1. Bårer: 2 sammenrullbare bårer ekstrasenger 2. Infusjon: 2 opphengsstativ, noe infusjonsvæske, ikke lager. 3. Mobiltelefon 4. Bandasjemateriell. Legevakten: Legen har sin egen kofferter og utstyr. Lærdal akuttkoffert Ventilasjonsutstyr Infusjonssett Bandasjemateriell I tillegg legevaktsbilen se over. Ambulanse fra sykehus er som regel på stedet først, varslet gjennom AMK, kommunikasjon mellom hjelpepersonell foregår da via helseradio, viktig å ta med! Både forvakt og bakvakt ved sykehuset skal ha med seg helseradio på vakt. Sykehuset: Transportansvarlig Egen katastrofeenhet og egen katastrofeplan hvis omfanget er stort. Røde Kors: Flere i hjelpekorps Minst 2 ambulanser (Ringerike og Jevnaker) Mannskapsbil Redningstilhenger Snøscooter Bårer Sanitetsutsyr på ambulansene Sambandsmateriell Skredmateriell Lys, signalutstyr Sokneutstyr Buskerud sivilforsvarskrets: FIG (fredsinnsatsgruppe). FIG-bil med sanitetsutstyr Utstyr til å opprette samleplass for sårede Brannredningsutstyr 12
13 Vedlegg III, spesielle forhold ved tenkelige katastrofer i Hole kommune. Trafikkulykke i en av de 2 tunnelene i Hole kommune: Huske på: vanskelig adgang tunnelen skal klareres av brannmannskapet før noen andre går inn avsperring av begge kjørefelt O2-mangel, røykutvikling vanskelig med kommunikasjon Ressurser: Samband: 4 telefonbokser i tunnelen direkte til brannvarsling Ambulansen har mulighet for direkte kontakt med drosje utenfor tunnelen. Mobiltelefon ved Helse- og sosialkontoret, Legekontoret, sykehjemmet. Helseradio på HMS og (forhåpentligvis snarlig på Kommunelege I sitt kontor), egen frekvens for samband inne i tunnelen, info fra Operativ Leder Sanitet fra ambulansen om hvilken frekvens man benytter seg av i redningsarbeidet slik at alle er på samme frekvens. Det er også mulig å kommunisere direkte med luftambulansen via helseradioen. Overvåking: Tunnelen overvåkes døgnkontinuerlig. Ved ulykke stenges tunnelen med røde blinkende lys og skilter. Skilter dirigerer også trafikken om alternative ruter. Mulighet for adkomst ved vei på utsiden av den 1300m lange tunnelen. 13
14 Flyulykke Huske på: Fremkommelighet Det er politiets oppgave å rekvirere fremkomstmidler; skiforeningen har scooter, Røde Kors i Hønefoss har scooter. Evt. Luftambulanse rekvireres via AMK. Båtulykke Kun en båt organisert for trafikk, «Kong Ring», som kan ta ca 50 personer. Mye fritidsbåter om sommeren. Det kan være behov for båt til hjelpemannskap. Brannslokningsutstyr. Dykker. 14
15 Kortversjon av katastrofeberedskapsplan. Melding om ulykke/katastrofe Når helsetjenesten mottar melding må man ha svar på noen viktige spørsmål: Hvem varsler Hva er hendt Hvor er skadestedet Antall skadde Hvordan kan man kontakte den som varsles senere, hvordan får man kontakt med skadestedet Er politi varslet Meldingen skal straks overleveres kommunelege/vakthavende lege dersom en annen har mottatt meldingen. Legevaktsentralen eller AMK varsler sykehusene om skadens omfang og behov for tiltak. Avhengig av ulykkens/katastrofens omfang tar politi, som er Skadestedsleder, avgjørelsen om hvilke ressurser som skal mobiliseres. Skadested Den varslede lege drar til skadestedet, evt samen med ambulanse, med akuttutstyr. Det kan være behov for ar første lege på skadestedet utfører enkelte livreddende prosedyrer som å gi frie luftveier. Det viktigste er imidlertid å skaffe seg oversikt over de skadete. Lege melder seg for Skadestedsleder (politi) og fungerer som Fagleder sanitet inntil annen beskjed mottas. Hvis varslede lege blir avløst utfører han ordre på skadestedet gitt av Fagleder sanitet. ATOMUHELL RADIOAKTIVT NEDFALL IONISERENDE STRÅLINGSULYKKER D E L B 15
16 Hovedmoment Tiltakskort I Situasjonsorientering AKUTT Er det pålagt sikring av områder som er sterkt forurenset? Er det pålagt akutt evakuering lokalt? Skal rensing av forurensede personer iverksettes? Hva slags ulykke (type). Ved atomulykke, nedfallsscenarier Skal det gis råd om innendørsopphold og omfattende for strålingsulykker vil Kriseutvalget ved atomulykker koordinere, lede og iverksette tiltak. Ved befolkningen? Skal det gis råd om opphold i tilfluktsrom? mindre strålingsulykker av lokal karakter, vil disse håndteres av lokal redningsledelse Skal det gis råd om bruk av jodtabletter? (gravide, spedbarn, barn, ungdom) uten at Kriseutvalget etableres. Kommunen MÅ forholde seg til disse aktørene og gjennomføre sine tiltak på grunnlag av Skal deres det gis beslutninger. råd om kosthold evt. andre dosereduserende tiltak/restriksjoner? Hvor ligger ulykkesstedet? (utendørsaktiviteter, eksport/import, flytrafikk, kontroll av personer fra utlandet, biler, skip, reisevirksomhet til utsatte områder, bruk av snø/regnvann til drikk, bruk Når skjedde ulykken og hvor alvorlig er den? av bær/frukt/sopp, kunstig vanning) Værforholdene med prognoser (transportveier for spredning, nedbør, tidsaspekt)? Er personer skadet? (stråledosen bestemmes Koordinering av kildens av strålingsstyrke, ressursbruken i kommunehelsetjenesten (pleie og avstanden til strålekilden, tiden personen eksponeres omsorg, fastleger, og helsesøstre, skoler, barnehager, legevakt osv.) skjerming mellom strålekilde og person) Etablere gode samarbeidsrelasjoner for informasjonsflyt mellom Er Statens strålvern informert? vakttelefon myndigheter, hele døgnet 67 og 16 mellom myndigheter og media (motstridende (eget organisasjonskart se støttekort) informasjon mellom flere etater og eksperter leder til forvirring og Opprett kontakt med ansvarlig myndighet svekker troverdigheten). Innhent generell bakgrunnsinformasjon vedrørende radioaktivitet Koordinere og og risikoprognose oppdatere for informasjon ulykkesutvikling i dialog hva med er det ansvarlig verste som kan skje? myndighet innhent opplysninger om fakta, vurderinger, Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert måleresultat, hva evt. tiltak behovet (vurder balansen mellom behovet for å skapet et Opprett kontakt med spesialisthelsetjenesten korrekt og næringsmiddeltilsynet bilde av krisen og behovet for samhandling for å været raskt på banen) II Situasjonsforståelse HASTER Overvåk mediebildet Sett deg raskt inn i myndighetenes tolkning og håndtering av krisen Bistå med å få til en god og samordnet informasjonshåndtering til Hvilke tiltak er besluttet iverksatt fra sentralt hold presse og publikum (faglig kompetanse er en forutsetning for Hvilken informasjon kan formidles fra sentralt hold troverdighet å informere raskt styrker tilliten ytterligere gi Sett deg inn i medias fortolkning og håndtering publikum av krisen et nødvendig grunnlag for å handle rasjonelt) Prøv å få fatt i det enkelte individs subjektive Vurder oppfatning aktivering/opprettelse av krisen og eventuell av psykososialt risiko beredskapsteam Vurder befolkningens helse fysisk (stråledoser) og psykisk (frykt, engstelse) 16
17 ATOMUHELL RADIOAKTIVT NEDFALL IONISERENDE STRÅLINGSULYKKER D E L B Hovedmoment Tiltakskort II Situasjonsforståelse(forts.) På hvilken måte griper ulykken inn i næringskjeden? (redusert tilgang på VANLIG råvarer, pålagte kontrollrutiner, transport, import av basisvarer) Vurdere virkningen av iverksatte tiltak Spredningsprognoser Vurdere informasjonsbehov Konsekvensanalyser Skal det pålegges kortsiktige tiltak i produksjon av Måleresultater nasjonalt/internasjonalt, evt. tiltak iverksatt i andre næringsmidler? land Støtteinformasjon Ulykkestyper: Ansvarsfordeling ved de enkelte typene -> neste side 17
18 ATOMUHELL RADIOAKTIVT NEDFALL IONISERENDE STRÅLINGSULYKKER STØTTEKORT D E L B Organisering Ansvarsfordeling Departementer Kriseutvalget ved atomulykker Statens strålevern (leder) Statens strålevern Sosial- og helsedirektoratet Statens næringsmiddeltilsyn Forsvarets overkommando Direktoratet for sivilt beredskap Politidirektoratet Kriseutvalgets faglige rådgivere Meteorologisk institutt Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for luftforskning Forsvarets forskningsinstitutt Institutt for energiteknikk Havforskningsinstituttet Norges landbrukshøgskole Norges veterinærhøgskole Direktoratet for naturforvaltning Statens dyrehelsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens landbrukstilsyn Fiskeridirektoratet Norsk polarinstitutt Kriseutvalgets sekretariat (Statens strålevern) Kriseutvalgets informasjonsgruppe - KU-info Regjeringens kriseinformasjonsenhet Fylkesmenn Ytre etater Kommuner 18
19 D E L B KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) Hovedmoment Tiltakskort I Situasjonsorientering AKUTT Hva slags ulykke (hva slags type gass - se støttekort), Er forurensede ta kontakt områder med sikret og er evakuering lokalt aktuelt? redningsledelse/brann- og redningsetaten Etablere gode kommunikasjonslinjer for samhandling mellom de ulike Se og virksomheter og i forhold til media. Vurder forberedelse til opprettelse av evakueringssenter i samråd med Hvor ligger ulykkesstedet redningsledelse/politiet, jfr. egen plan Er ulykkesstedet åpent eller i et lukket/delvis Avklar avstengt evt dekontamineringsbehov rom (tank etc) for kommunale ressurser med redningsledelsen Værforhold med prognoser (NB. vindretning og temperatur) Er personer skadet Hvor mange oppholder seg/har oppholdt seg i en mulig faresone Prognose for ulykkesutvikling - hva er det verste som kan skje Er personell i kommunehelsetjenesten HASTER aktivert - hva er evt. behovet for kommunale ressurser Overvåk mediebildet Skal det i samråd med redningsledelse/politi gjøres forberedelser til eller Bidra til en god og samordnet informasjonshåndtering for presse og opprettes evakueringssenter (NB! plassering publikum i forhold til gass) Innhent generell bakgrunnsinformasjon vedrørende Vurdering det aktuelle aktivering/opprettelse stoff, av psykososialt beredskapsteam, jfr. relevante nettsted (se over). jfr. egen plan Gå aktivt ut med relevant medisinsk faglig informasjon til helsepersonell i kommunen Vurder fortløpende behovet for dekontamineringstiltak for 19
20 D E L B Hovedmoment KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) Tiltakskort II Situasjonsforståelse VANLIG Vurder sikkerhetsaspektet for befolkningen Vurder befolkningens helserisiko fysisk og psykisk Vurder virkningen av iverksatte tiltak Sett deg inn i evt. sentrale myndigheters og medias Vurdere fortolkning informasjonsbehov og håndtering av hendelsen Vurdere behov for langsiktige tiltak i forhold til evt. evakuerte Spredningsprognoser personer Konsekvensvurdering Opprett kontakt med sosialtjenesten Støtteinformasjon Ved gasser som fortrenger oksygen (tunge gasser, som Cl) må de som driver redningsarbeid ha fullt røykdykkerutstyr for ikke å bli kvalt. Også ved gasser med molekylstørrelse som de normale komponentene i luft (som CO og CO 2) må det brukes full åndedrettsbeskyttelse da disse gassene passerer vanlig gassmaskefilter. I åpne områder må ferdsel i utkanten av området kun skje i samråd med fagleder brann som skal klarere området. Ved gassulykker i lukkede eller delvis avstengte rom (tanker) bør det først og fremst skaffes ventilasjon fremfor å gå inn i området uten røykdykkerutstyr. Ved henting av skadde i åpne gassområder må transport skje på tvers av vindretningen i størst mulig grad. Hovedregel er at gassen vil spre seg fra utslippstedet i en sektor på 30-60º med vinden. Røyking eller bruk av ild må ikke forekomme da mange gasser er eksplosive. 20
21 KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) STØTTEKORT D E L B 1 Gasser som irriterer slimhinner (klor, svoveldioksyd, amoniakk og nitrøse gasser) Såkalte "kvelegasser" reagerer med vann på slimhinnene og danner da irriterende/etsende forbindelser som forårsaker de toksiske effektene. Avhengig av hvor "tørr" gassen er og hvor lett den reagerer med fuktighet, vil en få irritasjon i henholdsvis øvre eller nedre deler av luftveiene. Tørre gasser som trenger langt ned i luftveiene før de reagerer med fuktighet i slimhinnene, f.eks. nitrøse gasser, representerer en større fare mht. utvikling av lungeødem enn de mer vannløslige gassene amoniakk og svoveldioksyd. Ved større eksponeringer vil imidlertid de to siste også nå helt perifert i luftveiene. Klinikk: Lettere tilfeller gir irritasjon fra øyne og luftveier med renning fra nese/øyne, sårhet i hals med hoste og evt. lettere pustebesvær og smerter i brystet. Høy gasskonsentrasjon medfører hoste, dyspnoe, uro og hodepine med utvikling av larynx- og lungeødem. Hudkontakt kan gi etseskader som behandles som brannsår. Behandling: Pasienten evakueres snarest på forsvarlig måte fra gassområdet. Pasienten bør holdes mest mulig i ro da økt respirasjon øker risiko for lungeskade. Gassmaske eller fuktig klut foran nese/munn er nyttig under evakueringen. Øyne skylles med vann eller helst isotont saltvann. Ved pustebesvær gis oksygen m/bruk av reservoir og ellers symptomatisk behandling. Alle pasienter eksponert for irriterende gasser med symptomer fra luftveiene, skal observeres i sykehus i 24 timer da utvikling av lungeødem kan komme flere timer etter eksponering. 2 Gasser som fortrenger oksygen (karbondioksyd, nitrogen, metan og propan) Dette er gasser som ikke har noen egentlig toksiske effekter, men som i lukkede rom, grøfter, dalsøkk etc. vil skape et hypoksisk miljø fordi gassene er tyngre enn oksygen som derved vil fortrenges. Gasser som propan og metan medfører stor eksplosjonsfare. Klinikk: I lettere tilfeller inntrer svimmelhet, hodepine, slapphet og likegladhet. I alvorligere tilfeller sees hyperventilasjon, koma, metabolsk acidose, kramper, hjerteinfarkt og hjerneødem. Behandling: Ved redningsarbeid i lukkede rom må pressluftutstyr benyttes for å bedre forholdene inn til alle kan bli evakuert. Full åndedrettsbeskyttelse for innsatspersonellet. Behandlingen er oksygen m/bruk av reservoar, samt symptomatisk behandling. 21
22 KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) STØTTEKORT D E L B 3 Gasser som hemmer transport og omsetning av oksygen - (karbonmonoksyd, cyanid og hydrogensulfid). Karbomnonoksid CO har mer enn 200 ganger så høy affinitet til Hgb som oksygen. Ved høy konsentrasjon av Hgb-CO vil tilbudet av oksygen til vevene reduseres, og det oppstår hypoksi og metabolsk acidose. I tillegg forskyves oksygenets dissosiasjonskurve mot venstre. Vevshypoksien blir dermed mer uttalt enn hva reduksjon i blodets oksygenbærende kapasitet skulle tilsi. En direkte hemming av respirasjonskjeden fremkalt av CO inntrer muligens også. Klinikk: I lettere tilfeller inntrer hodepine, svimmelhet, forvirring, uro og lett hyperventilering. Typisk ellers er tachykardi, dyspnoe, koma, arytmier og evt. hjerteinfarkt. Nevropsykiatriske senfølger sees hos pasienter med alvorlig grad av forgiftning. Behandling: Pasienten må snarest evakueres og gis vanlig livreddende førstehjelp. Oksygen gis på maske, med reservoar inn til sykehus. Cyanid: Klinikk: Hodepine, kvalme, brekninger, lufthunger og evt. sløret bevissthet. Etterhvert kan det inntre karidale arytmier, metabolsk acidose og hypotensjon. Ved inhalasjon av høyere konsentrasjoner sees et akutt sykdomsbilde med voldsomme respirasjonsbevegelser, kramper og bevisstløshet. Ved perorale inntak sees en lokal irriterende effekt på slimhinnene i tillegg til ovennevnte symptomer. Behandling: Pasienten fjernes fra dampen og tilføres oksygen med reservoir, evt,.livreddende førstehjelp (basal/avansert hjerte-lunge-redning), for øvrig symptomatisk behandling. Hydrogensulfid: Klinikk: Vanlig er irritasjonsfenomener fra øyne og luftveier. I tillegg sees sentralnervøs depresjon med svimmelhet, sløvhet og evt. koma og kramper. Pneumoni og lungeødem kan forekomme etter flere timers intervall. Rytmeforstyrrelser forekommer også. Effekt på cytokromene gir metabolsk acidose. Ved inhalasjon av høye konsentrasjoner sees raskt koma, respirasjonsdepresjon, og død i løpet av min. Bedring av tilstanden vil inntre langsomt, men oftest fullstendig. Mentale forstyrrelser med amnesi, bradykardi og andre karidale og nevrologiske symptomer kan vedvare lenge. Langvarig eksponering over tid kan medføre hjerneskade. Behandling: Sikre frie luftveier og oksygentilførsel med reservoir. 4 Gasser som påvirker livsviktige enzymer (arsener, krigsgasser, plantevernmidler). Hudskader behandles som brannskader, mens systemeffekter behandles symptomatisk under transport til sykehus. 5 "Sniffegasser" fra organiske løsemidler (bensin, eter, kloroform, toluen, xylen). 22
23 Klinikk: Varigheten og intensiteten av sniffingen er av stor betydning for den toksiske effekten. Det er særlig lever- og nyreskader som er rapportert, men dødsfall pga. ventrikkelflimmer og respirasjonssvikt forekommer. Ukarakteristiske abdominalsymptomer er ofte et av de første symptomer. Behandling: Symptomatisk under transport til sykehus. 6 Branngasser (giftgasser ved brann i syntetiske stoffer + CO) Co er som oftest den viktigste giftgass ved vanlige branner, men cyanid, amoniakk, fosgen, hydrogenfluorid, ioscyanater, saltsyre og svoveldioksid er andre giftgasser som kan utvikles ved brann i syntetiske stoffer eller brannisolasjonsmaterialer. Behandling: Tilførsel av oksygen med reservoir samt livreddende førstehjelp. 23
24 FORURENSING AV DRIKKEVANN Tiltakskort Hovedmoment I Situasjonsorientering Hva har skjedd. Hvor har det skjedd? Hendelsesforløpet Hvor mange personer er involvert - tilstanden til de involverte I hvilken grad påvirkes det ordinære hjelpeapparatet Skal det opprettes umiddelbar kontakt med eksterne instanser på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå Prognose for utviklingen hva er det verste som kan skje Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert - hva er evt. behovet Innhent bakgrunnsinformasjon, II Situasjonsforståelse Sett deg raskt inn i myndighetenes og medias håndtering og tolkning av hendelsen Vurder befolkningens fysiske og psykiske helse Vurder behovet for samordning og koordinering av tiltak og bruk av ressurser Oppfølging og evaluering av iverksatte tiltak Utarbeide prognoser og konsekvensanalyser AKUTT Er forurensede områder sikret og forurensing stoppet? Vurdere behov for akuttmedisins hjelp. Få info fra ansvarlig på VAR (Vann, avløp, renovasjon) Informasjon til Mattilsynet. Ta vannprøver på strategiske steder. Må innbyggerne informeres akutt? (Bruk av radio og tv) Varsle rådmannen, vurdere katastrofeledelse! HASTER Avklare hva slags type forurensing og aktuell behandling. Etablere aksjonsgruppe; Leder VAR, Mattilsyn, kommunelege, rådmann, (Kalle inn fylkesmann?) OG vurdere behov for kommunal kriseledelse. Avklare kontakt med Statens folkehelseinstitutt. Etablere info/pressesenter for innbyggere og presse. Etablere alternativ vannforsyning for de med størst behov. Vurder forebyggende antibiotikabehandling for de som er mest utsatt for bakteriell smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff med vaksine eller spesifikke VANLIG antistoffer. (OBS Hepatitt A) Avklare behov for alternativ vannforsyning evt koking av vann. Prioritere viktigste grupper og områder. Vurder virkningen av iverksatte tiltak Vurdere informasjonsbehov Vurdere behov for langsiktige tiltak i forhold til vannforsyningen og evt evakuerte personer. Gjennomføre evaluering av aksjonen for å trekke erfaringer og evt endre beredskapsplanen
25 SVIKT I VANNFORSYNINGEN Hovedmoment I Situasjonsorientering Hva har skjedd Hendelsesforløpet Hvor mange personer er involvert - tilstanden til de involverte I hvilken grad påvirkes det ordinære hjelpeapparatet Skal det opprettes umiddelbar kontakt med eksterne instanser på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå Prognose for utviklingen hva er det verste som kan skje Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert - hva er evt. behovet Innhent bakgrunnsinformasjon, II Situasjonsforståelse Sett deg raskt inn i myndighetenes og medias håndtering og tolkning av hendelsen Vurder befolkningens fysiske og psykiske helse Vurder behovet for samordning og koordinering av tiltak og bruk av ressurser Oppfølging og evaluering av iverksatte tiltak Utarbeide prognoser og konsekvensanalyser Tiltakskort AKUTT Er det personer eller organisasjoner i området som må ha vann umiddelbart? Avklar omfanget med VAR Kontakt med rådmann. Etabler alternativ vannforsyning med tankbil hvis personer eller organisasjoner trenger vann umiddelbart. HASTER Kontakt med Mattilsyn/veterinær Avklar alternativ vannforsyning etter prioritering. Sikre kvalitet på alternativ vannforsyning. Opprette regelmessig prøvetaking av vannet. Vurdere opprettelse av info/pressesenter VANLIG Vurder virkningen av iverksatte tiltak Vurdere informasjonsbehov Vurdere behov for langsiktige tiltak i forhold til vannforsyningen og evt evakuerte personer. Gjennomføre evaluering av aksjonen for å trekke erfaringer og evt endre beredskapsplanen
26 Ulykker: vei, tog, fly Hovedmoment I Situasjonsorientering Hva slags ulykke (Lokalsamfunnsulykke, Bedriftsulykke, Transportulykke) Hendelsesforløp Hvor ligger ulykkesstedet Hvor mange personer er involvert - tilstanden til de involverte Hvilke personer er direkte berørt av ulykken Hvilke personer er indirekte berørt av ulykken Prognose for ulykkesutvikling - hva er det verste som kan skje Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert - hva er evt. behovet Skal det gjøres forberedelser til eller opprettes informasjons- og støttesenter eller evakueringssenter Innhent generell bakgrunnsinformasjon II Situasjonsforståelse Sett deg raskt inn i myndighetenes og medias håndtering og tolkning av hendelsen Vurder befolkningens fysiske og psykiske helse Vurder behovet for samordning og koordinering av tiltak og bruk av ressurser Oppfølging og evaluering av iverksatte tiltak Utarbeide prognoser og konsekvensanalyser Tiltakskort AKUTT Opprettkontakt med AMK og eller LRS: Etabler umiddelbart kontakt med ansvarlige myndigheter med sikte på gjensidig informasjonsflyt (formidling av autoratativ informasjon vil være et vesentlig psykososialt tiltak i akuttfasen) Varsle rådmannen Etablere kommunens kriseledelse i rådhuset. Ved behov for ressurser : få tak i kontaktpersoner Etbalere evakueringssenter? OBS registrering av de som har vært med i ulykken! Bidra til koordinering av nødvendig registreringsarbeid ift de rammede Koordinering av kommunehelsetjenestens ressurser (legevakt, fastleger, pleie- og omsorg, helsesøstre, sosialtjenesten, skoler, PP-tjeneste,) HASTER Etablere et pressesenter Etablere et infosenter for pårørende Etablere gruppe for håndtering av personlige kriser.vurdere kontakt med spesialister Ved langvarig innsats bidra med å skaffe avløsningsmannskap Ved langvarig innsats sørge for mat, drikke til innsatsmannskap.
27 Vurder i samråd med ansvarlig myndighet behovet for informasjonsflyt ut over eget geografisk ansvarsområde (ved transportulykker kan de rammede ha sin sosiale forankring i mange deler av landet og utenlands). Oppføling av iverksatte tiltak (informasjonsflyt, rolleavklaring, langtidsopplegg) Bidra til riktig forankring av tiltak i støtte- og omsorgspyramiden: Innsatsen organiseres fra bunnen av pyramiden, og høyere nivå involveres ikke med mindre det er Nødvendig. Råd kan selvfølgelig innhentes fra overordnet instans VANLIG Vurdere virkningen av iverksatte tiltak Vurdere videre informasjonsbehov Vurdere behov for langsiktige kollektive og individorienterte tiltak ift de berørte (informasjonsmøter, fellessamlinger, helsesurvey/screening, henvisningsrutiner og informasjonsflyt mellom helseressursene) Videreføre infosenter for pårørende. Sikre at pårørende
BEREDSKAPSPLAN FOR HOLE KOMMUNE. 2002 Revidert 2004 Revidert 2006 Revidert 2009
BEREDSKAPSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALTJENESTEN I HOLE KOMMUNE 2002 Revidert 2004 Revidert 2006 Revidert 2009 Revideres 2011 1 En plan for helse- og sosialtjenesten i en katastrofe- eller ulykkessituasjon
DetaljerTolga kommune. Kommunens helseberedskap i akutte og / eller ekstraordinære situasjoner B OPERATIV DEL. I alt 16 sider
Tolga kommune side 1 av 18 Tolga kommune I alt 16 sider Kommunens helseberedskap i akutte og / eller ekstraordinære situasjoner B Initialer Dato Skrevet av KJB 11.10.04 Kontrollert av Godkjent av Revideres
DetaljerLege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan
2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon
DetaljerSamfunnsmedisinsk beredskap
Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes
DetaljerInitialer Dato. A - Atomuhell, radioaktivt nedfall, ioniserende strålingsulykker 2
Verdal kommune I alt 15 sider Filnavn: 14 Kommunens helseberedskap i akutte og/eller ekstraordinære Initialer Dato Skrevet av msj/kari mai 2004 situasjoner Kontrollert av rho/hmy juni 2005 B OPERATIV DEL
DetaljerStrålevernets forventninger til fylkesmannen
Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk
DetaljerVEILEDER. Samleplass skadde
VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er
DetaljerAvtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.
Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)
DetaljerAtomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup
Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer Geir Henning Hollup Noen mulige atomhendelser https://eurdep.jrc.ec.europa.eu Dimensjonering av norsk atomberedskap Alltid en utfordring i beredskapsarbeidet
DetaljerCogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
Detaljer2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP
2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering
DetaljerLege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også
Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon Og Varslingsliste
DetaljerLege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan
Rev 120218 2018 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerAtomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer
Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerLæring for bedre beredskap
Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
DetaljerPsykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.
Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap
Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne
DetaljerVEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016
VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde
DetaljerTjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
DetaljerVEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON
VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON Vedlegg 1 Tiltak fra Kriseutvalget: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: Kommunens tiltak: 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt
DetaljerAtomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no
Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario
DetaljerBeredskap i Gildeskål
Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE
PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerAtomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?
Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i
DetaljerPLAN FOR ATOMBEREDSKAPEN LEBESBY KOMMUNE
PLAN FOR ATOMBEREDSKAPEN I LEBESBY KOMMUNE Februar 2009 Vedtatt i Kommuenstyresak 09/257 1.0 Generell del 1.1 Forord Den overordnede målsettingen med plan for atomberedskap er å styrke landets atomberedskap
DetaljerAtomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar
Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap
DetaljerTrygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring
Trygghet og beredskap på høyfjellet Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring Jernbaneverkets rolle og ansvar Sikkerhets- og beredskapskoordinerende myndighet på det nasjonale jernbanenettet.
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerAtomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar
Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Monica Dobbertin, seniorrådgiver Loen 25. januar 2017 www.nrpa.no Beredskapsenhet: Svanhovd miljøsenter, Sør- Varanger Miljøenhet:
DetaljerNord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested
Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne
DetaljerTjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og
DetaljerOVERORDNET BEREDSKAPSPLAN
vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
DetaljerLunner kommune KATASTROFEPLAN FOR LUNNER KOMMUNE ROA, NOVEMBER 2006 MESRACK WORKU LEGE
Lunner kommune KATASTROFEPLAN FOR LUNNER KOMMUNE ROA, NOVEMBER 2006 MESRACK WORKU LEGE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT 2 MELDING OM STØRRE ULYKKE/KATASTROFE 3 ETABLERING AV AKSJONSSAMBAND 4 INNKALLING
DetaljerSamarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
DetaljerTromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap
Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift
DetaljerRegionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Geir Henning Hollup Grunnlaget for våre planer Mandatet for den norske atomberedskapen: Alle hendelser
DetaljerOrganisering av EPS Mottakssenter for evakuerte og pårørende
Oppdatert 17. november 2011 1. Bakgrunn Organisering av EPS Mottakssenter for evakuerte og pårørende Er en del av kommunens krise- og beredskapsgruppe. Se navneliste for hovedfunksjoner, vedlegg nr. 2.
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet
DetaljerPLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
Detaljerkjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden
ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerTJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET
DetaljerStrømbrudd i kommunen som varer i flere dager
Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune
1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerVi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt.
Orienteringsmøte LINA-kommunene 190615 LEGEVAKTSSAMARBEIDET I NAMDALEN HISTORIKK: http://tidsskriftet.no/article/313162 STATUS PRESENS: Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
DetaljerForskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,
DetaljerAtomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger
Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet
DetaljerNoen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.
Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.
DetaljerDen norske atomberedskapsmodellen
Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens
DetaljerLedelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 24.10.2013 31/13. Nødnett fase 2, kostnader for døgnbemannet legevaktsentral
Saksutskrift Arkivsak-dok. 12/02555-5 Arkivkode. --- Saksbehandler Geir Olav Garthus Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 24.10.2013 31/13 Nødnett fase 2, kostnader for døgnbemannet legevaktsentral
Detaljer«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
DetaljerRegionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Risikobildet i endring helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risikobildet i endring
DetaljerSiljan kommune. Plan for helsemessig og sosial beredskap 2004
Siljan kommune Plan for helsemessig og sosial beredskap 2004 1. PLANFORUTSETNINGER 2 2. KOMMUNENS ANSVAR 4 3._KOMMUNELEGENS TILTAK 5 4.ØKTBEHANDLINGSBEHOV 6 5. REDUSERT BEHANDLINGSKAPASITET 9 6. VARSLINGSPLAN
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til
Detaljer9.9 Beredskap og krisehåndtering
9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge
Detaljer1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål
Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom
DetaljerStatens strålevern Atomberedskap
Statens strålevern Atomberedskap Eldri Naadland Holo Horten, 03.06.2010 Strålevernet Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Forvalter og fører tilsyn med strålekilder og spaltbart materiale
DetaljerBeredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting
Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn
DetaljerSTYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER
SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer
DetaljerOppfølging av ulykker
Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften
Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i
DetaljerBeredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid
Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt
DetaljerHelseberedskapsplan. for. Hurum kommune
Helseberedskapsplan for Hurum kommune Hurum kommune 09.09.2003 Fylkesmannen i Buskerud Helseavdelingen Vår dato Vår referanse 12. mars 2003 03/3437- RSB/- Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres
DetaljerBeredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer
Beredskapsplan Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer 1. FORMÅL Beredskapsplanen er etablert for å håndtere og begrense skadevirkningene av ulykker, brann, forurensning av ytre miljø og andre farlige
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap
Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover
DetaljerNorges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund
Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute
DetaljerRutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn
Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerSamarbeidsrutine ved
Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING
DetaljerBeredskapsseminar Norsjø 2015
Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon
DetaljerStyret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12
Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12
DetaljerKATASTROFEPLAN FOR HELSETJENESTEN I HATTFJELLDAL KOMMUNE
KATASTROFEPLAN FOR HELSETJENESTEN I HATTFJELLDAL KOMMUNE fredstid Versjon 1.3 Utarbeidet: 2002 av medstud Hildegunn Dalane, i samarbeide med Kommuneoverlege Britt Blaunfeldt Petersen. Godkjent: for 2012-2015
DetaljerPLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN
1 PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN Revidert 1. november 2004 Utarbeidet i samarbeid mellom fylkesmennene og Statens strålevern 2 Innholdsfortegnelse: PLANGRUNNLAG FOR KOMMUNAL ATOMULYKKESBEREDSKAP...
DetaljerHelseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen
Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi
DetaljerBeredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder
Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets
DetaljerMolde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE
. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerEvenes kommune. Plan for kommunal atomberedskap
Evenes kommune Plan for kommunal atomberedskap Innholdsfortegnelse 3.1 PLANENS FORMÅL... 3 Lovhjemmel... 3 3.2 KILDER TIL ULYKKER... 3 3.3 ATOMBEREDSKAPEN OG DET KOMMUNALE KRISEAPPARATET 4 Ansvarsnivåer...
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune
Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Beredskap Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske
Detaljervannverk under en krise (NBVK)
Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap
DetaljerSektor helse og velferd
Sektor helse og velferd Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 1 Formål Forskriften skal bidra til
DetaljerKlikk på innholdsfortegnelsen, - du kommer rett på angitt punkt.
Søndre Land kommune, helse og omsorg side 1 av 1 Søndre Land kommune HELSEBEREDSKAPSPLAN Kommunens helseberedskap i akutte og/eller ekstraordinære situasjoner A GENERELL DEL I alt 13 sider Filnavn: K:/adm.ledelse/beredskapsplan-helse/
DetaljerEksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner
Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016
SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen
DetaljerBEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016
BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende
Detaljer