Selbu kommune. Årsmelding 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selbu kommune. Årsmelding 2011"

Transkript

1 Selbu kommune Årsmelding 2011

2 Arkvisak nr

3 INNHOLD 1 INNLEDNING Visjon og verdier Mål Organisering Politiske utvalg Administrasjon ÅRSBERETNING Resultatvurdering Endringstiltak Oppsummering NØKKELTALL Befolkningsutvikling Driftsinntekter Driftsutgifter Netto driftsutgifter pr sektor Dekningsgrader Driftsresultat Investeringer Langsiktig gjeld Renter og avdrag Likviditet Soliditet Fond Etikk Diskriminering Likestilling

4 2.5.1 Folkevalgte: Ansatte: Vesentlige budsjettavvik Inntekter Utgifter INVESTERINGSREGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET SENTRAL ØKONOMI/ FINANS SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Regnskapstall pr Rådmannen Status/hendelser i Økonomi Seksjon økonomi Status/ hendelser i Økonomi Interkommunalt samarbeid Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Gjennomføring av valg Overformynderiet Seksjon personal Opplæring/personalutvikling Intern opplæring: Lærlingeordningen

5 6.6.4 Velferdstiltak HMS-arbeid/internkontroll Statistikk sykefravær Inkluderende Arbeidsliv (IA) Arbeidstrening, attføring og bedriftsintern attføring Seniorpolitikk Avtalefestet Pensjon (AFP) Interkommunalt samarbeid Regnskap 2011 ansvarsområde Frivilligsentralen Oppfølging politiske vedtak KOSTRA OPPVEKST Organisering Nøkkeltall for etaten Grunnskolen SFO Barnehagene Kulturskolen Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Voksenopplæringa Biblioteket Konsulent fritid og SLT Folkebadet Oppvekstetatens administrasjon Ressursinnsats ansvarsområdene

6 7.4 Status og måloppnåelse Barnehage Grunnskole Kulturskolen PPT Selbu folkebibliotek Forebyggende arbeid/slt Interkommunalt samarbeid Oppfølging av politiske vedtak HELSE OG SOSIAL Innledning Organisering Spesielle hendelser Økonomisk resultat Oppfølging av politiske vedtak KOSTRA Aktivitet i tjenestene Helse og sosialadministrasjonen inkludert vedtakskontoret Helsestasjon ansvar Lege-/psykiatri Smittevernarbeid Medisinsk rehabilitering - ansvar NAV sosialtjenesten ansvar Dagsenteret Hjemmetjenesten 1 ansvar 331/332 og Hjemmetjenesten 2 ansvar 340 og

7 Sykehjemmet og Enhet for demente - ansvar 352 og Kjøkken BYGDAUTVIKLING Organisering Regnskapstall pr Oppfølging av politiske vedtak Status og måloppnåelse Næring ansvar Landbruk og miljø - Ansvar Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar Ansvar 430 Kultur Teknisk drift - Ansvar Brann og feiing - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 460 og KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Regnskapstall pr

8 Selbu kommune Årsmelding INNLEDNING I kommuneplanens samfunnsdel er Selbu kommunes visjon, verdiplattform og strategiske satsingsområder vedtatt. Kommunestyret har satt mål og strategier for 8 ulike satsingsområder. Disse skal være styrende for kommunens virksomhet i alle ledd. 1.1 Visjon og verdier Visjonen gir uttrykk for at vi gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her. I Selbu kommune skal vi gjennom samspill ha fornøyde innbyggere og stolte ansatte ved å legge til grunn våre verdier. 1.2 Mål Kommunal tjenesteproduksjon Kommunen skal, innenfor de ressurser en rår over, ha servicetilbud som til enhver tid møter innbyggernes og næringslivets behov. Stedsutvikling og boligtilbud Kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser for innbyggerne og besøkende. Det skal til enhver tid være et godt og variert boligtilbud som er i samsvar med innbyggernes og tilflytternes ønsker. Næringsutvikling Eksisterende bedrifter, landbruksnæringene og nyetableringer skal gis muligheter for videreutvikling. Oppvekstmiljø Barnehage- og skolemiljøet skal ha trygge og gode oppvekstmiljø for barn og ungdom med høge utviklings- og læringsmål. Kultur- og fritidstilbud Kommunen skal legge til rette for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet. Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etablerers boligtilbud ut fra brukernes ønsker. 8

9 Kommunikasjon Offentlige veitilbud skal være trygg og sikker for alle trafikkanter. Hovedvegnettet skal h en standard som er tilpasset trafikkbehovet. Alle innbyggerne skal ha tilgang til elektronisk nettverk som videreutvikles i tråd med teknologisk utvikling. Kommunestruktur/regionalt samarbeid Selbu kommune skal bestå som egen kommune. Kommunen skal bidra til økt verdiskaping og bosetting i Trøndelagsregionen. Årsmeldingen er sammen med tertialrapportene rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året I tillegg er årsmeldingen et svært viktig grunnlag for videre rullering av økonomiplan og andre planer. Selv om den gir en detaljert sektorvis gjennomgang er det viktig å ha kommunens overordnede mål som et bakteppe. Som del av årsmeldingen legges det fram en årsberetning. Denne skal tilfredsstille kravene i regnskapsforskriftens 10. Regnskapet for 2011 legges fram og behandles samtidig med årsmeldingen. 1.3 Organisering Politiske utvalg Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og består av 25 medlemmer. Valg av nytt kommunestyre for 4 år ble gjennomført høsten Dagens kommunestyre er sammensatt slik: Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 12 medlemmer Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre 6 medlemmer Høyre 4 medlemmer Fremskrittspartiet 3 medlemmer Ordfører/varaordfører Ordfører er Inga Balstad (Arbeiderpartiet) og varaordfører er Kolbjørn Uthus (Fremskrittspartiet). Etter valget: Ordfører Inga Balstad (AP) og varaordfører Per Røsseth (felleslista SP/Krf/V) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som er valgt blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er sammensatt slik: Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Kolbjørn Uthus, Fremskrittspartiet Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Aase Uthus, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Karin Galaaen, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Marit Johanne Bårdsgård Stokke, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Kjell Fuglem, Høyre tom Oddvar Raaen, Høyre fom Etter valget: Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 9

10 Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Anne Haave, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Johan Marius Bye Setsaas, Fremskrittspartiet Nils Even Fuglem, Høyre Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er opprettet 3 hovedutvalg. Dette er: Hovedutvalg for oppvekst, leder Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tanja Fuglem er leder også etter valget Hovedutvalg for helsevern- og sosial omsorg, leder Olav Langseth, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, leder etter valget Kolbjørn Uthus Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Hovedutvalg for bygdautvikling og drift, leder Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, leder etter valget Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg bestående av 3 medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og 2 fra de ansatte. Utvalget ledes av Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Råd Kommunen har i tillegg 3 råd. Dette er: Ungdomsrådet Eldrerådet Utvalg for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Etter valget er Eldrerådet og Utvalg for mennesker med nedsatt funksjonsevne slått sammen til ett utvalg: Utvalg for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statistikk over saker og møter Utvalg møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget HU oppvekst HU helse og sosial 2) HU bygdautvikling Planutvalget ) Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt Antall saker i formannskapet for årene 2008 og 2009 er således ikke helt sammenlignbare med de øvrige år i denne oversikten. 2) Inkl. saker i klientutvalget. 10

11 1.3.2 Administrasjon Kommunens administrative organisering er tre sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. Innen de enkelte sektorer er det tjenesteledere som rapporterer til sektorsjefen. Rådmann Karsten Reitan Sentraladministrasjonen (Støttefunksjoner) 3 seksjoner Sektor oppvekst Ann Kristin Geving Sektor helse og sosial Stein Gunnar Espe Sektor bygdautvikling Thomas Engan Rådmannens ledergruppe har i 2011 bestått av Rådmann Karsten Reitan Sektorsjef oppvekst Ann Kristin Geving Sektorsjef helse og sosial Stein Gunnar Espe Sektorsjef bygdautvikling Thomas Engan Leder seksjon lønn og personal Inger Johanne Høiås Økonomisjef Turid B. Græsli til 17.06, Kolbjørn Ballo fra

12 2 ÅRSBERETNING 2.1 Resultatvurdering Selbu kommune står overfor en økonomisk utfordring og må de nærmeste år oppnå en markert endring i driftsbalansen. Kommunestyret ga allerede høsten 2009, under behandlingen av økonomiplanen , klare signaler i forhold til dette: Disposisjonsfondet skal minimum ha en saldo på 10 millioner ved utgangen av 2014 og driften skal ligge på et nivå som gjør at disposisjonsfondet ved hvert årsskifte deretter har en saldo på minimum kr 10 millioner. I klartekst innebærer dette at kommunens drift fra 2014 skal være i balanse. Disposisjonsfondet er pr på kr , dvs kr lavere enn ved forrige årsskifte. Regnskapsresultatet for 2011 viser et overforbruk på kr Overforbruk skal i henhold til regnskapsforskriften dekkes opp gjennom å foreta strykninger i noen av budsjettpostene. Det er en bestemt rekkefølge på disse. I 2011 er overforbruket dekket gjennom redusert avsetning til disposisjonsfondet på kr Selbu kommune fikk i 2011 et netto driftsresultat på - kr Netto driftsresultat er inntekter minus utgifter før avsetninger og bruk av fond og er et godt uttrykk for kommunens økonomiske situasjon. Det er verdt å merke seg at opprinnelig budsjett for 2011 (vedtatt i desember 2010) balanserer med et budsjettert netto driftsresultat på - kr og at justert budsjett ved utgangen av 2011 forutsetter et netto driftsresultat på - kr Dette innebærer at regnskapet for 2011 viser en forverring av netto driftsresultat med - kr i forhold til justert budsjett. Dersom også avsetninger og bruk av fond tas i betraktning framkommer det totale overforbruket (som påpekt ovenfor) på kr i forhold til justert budsjett. For å imøtekomme Kommunestyrets vedtak fra 2009 må vi oppnå et positivt netto driftsresultatet før disposisjonsfondet når grensen på kr 10 mill. Figuren nedenfor viser utviklingen av netto driftsresultat og saldo for disposisjonsfondet fra 2004 til 2011 pluss tilsvarende tall fra gjeldende økonomiplan Regnskap Økonomiplan Prognose etter driftsresultat 2011 Netto driftsresultat Saldo, disposisjonsfond Prognose etter gjeldende økonomiplan Som figuren viser vil en videreføring av gjeldende økonomiplan føre til at disposisjonsfondet er tomt i Økonomiplanen har som forutsetning at budsjettrammene for 2011 ikke overskrides. Dersom vi viderefører utviklingen fra 2011 ser vi at vi allerede i 2014 vil ha en situasjon hvor kommunen ikke lenger kan dekke opp det negative driftsresultatet gjennom disposisjonsfondet. 12

13 2.1.1 Endringstiltak For å bedre den økonomiske situasjonen har rådmannen igangsatt et prosjekt i 2012 som har som målsetting å bedre driftsbalansen med ca kr 10 mill i løpet av neste økonomiplanperiode. Formannskapet er etablert som overordnet styringsgruppe for prosjektet. Prosjektet tar utgangspunkt i et knippe KOSTRA-nøkkeltall som til sammen dekker størstedelen av kommunens virksomhet. Etter en kvalitetssikring av disse tallene blir det foretatt en sammenligning mot en kommunegruppe på 62 kommuner som demografisk og geografisk er sammenlignbar med Selbu kommune. Hensikten med denne tilnærmingen er å kartlegge hvordan kommunen bruker sine ressurser i forhold til et gjennomsnitt av sammenlignbare kommuner - og dermed finne områder hvor driftsbalansen kan forbedres gjennom endringer i politiske prioriteringer. Prosjektet er godt i gang og så langt viser det at Selbu kommune har et vesentlig høyere forbruk enn kommunegruppen på en rekke områder i alle sektorer. Rådmannen vil før neste økonomiplanperiode legge fram forslag til endringer i prioriteringene basert på prosjektets første fase. I 2013 vil rådmannen videreføre arbeidet med sikte på en gjennomgang av alle vesentlige områder av kommunens drift. Det tas sikte på at en KOSTRA-sammenligning etableres som en årlig forberedelsesrutine til økonomiplan-rulleringen Oppsummering Vi har ingen inntektssvikt totalt sett i Det er likevel verdt å merke seg at noen av inntektene er usikre og kan variere fra år til år: Eiendomsskatten er en av disse. Dersom det blir en oppheving av maksimalsatsen for kraftanlegg vil dette bety en årlig inntektsøkning for kommunen. LVK jobber med denne saken. Utfallet av saken er svært usikkert. Så lenge maksimalsatsen for verker og bruk er uforandret kan vi ikke regne med vesentlige inntektsøkninger her. En eventuell utbygging av vindmøller i kommunen vil gi økte eiendomsskatteinntekter. Regnskapet viser at vi hadde en inntektssvikt på eiendomsskatten på ca kr Konsesjonskraftinntektene er også en inntekt som vil variere fra år til år. I 2011 har denne gitt noe høyere inntekter enn forventet pga høye spotpriser på strøm. Utbytte fra aksjeselskaper ble i 2011 på 12,7 mill kr. Beløpet er kr 2,2 mill høyere enn i opprinnelig budsjett. Dette er også usikre inntekter som kan variere fra år til år. I 2011 bruker vi kr av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Dette er kr lavere enn budsjettert pga lavere investeringstakt enn opprinnelig forventet. Endringer av regelverket medfører at bruk av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet ikke vil være mulig fra Pr i dag bruker vi i alle inntekter til drift. I tillegg tilføres det relativt store beløp fra disposisjonsfondet for å oppnå balanse i driften. Gitt den økonomiske situasjonen bør Selbu kommune kontinuerlig vurdere hvordan eventuelle investeringer påvirker den årlige driftsbalansen. Rådmannen vil også påpeke de positive elementene i kommunens økonomi. Et disposisjonsfond på ca kr 20 mill gjør at en omlegging av driften kan planlegges og endringer kan foretas over tid. KOSTRA-analysene viser at vi har et stort økonomisk potensiale som utgangspunkt for å foreta endringer. Kommunen betaler i 2011 ca kr 6,3 mill mer i avdrag pr år enn beregnet minimumsavdrag. Nøkkeltallene nedenfor viser likevel en negativ utvikling som det er helt nødvendig å snu i tide. For at vi skal nå målet om et positivt netto driftsresultat er vi avhengig av foreta merkbare endringer i prioriteringene. Dette blir en utfordring både administrativt og politisk. 13

14 2.2 NØKKELTALL Befolkningsutvikling Folkemenge 1. januar Diagrammet viser folkemengden pr 1. januar i perioden Vi ser at vi har hatt en svært positiv utvikling fra 2011 til Over hele perioden er folketallet høyest i 2012 med 4042 innbyggere og lavest i 2000 med innbyggere. Figuren nedenfor viser folkemengde etter alder Aldersfordelt befolkning Driftsinntekter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsinntekter, som utgjør 302 mill kr i Sammenlignet med 2010 er dette en økning på 3,4 %. Beløp (1 000 kr) År Driftsinntekter Andre direkte og indirekte skatter Eiendomsskatt Skatt på inntekt og formue Andre overføringer Andre statlige overføringer Rammetilskudd Overføringer med krav til motytelse Andre salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger Den markerte endringen mellom rammetilskudd og overføringer må sees i lys av at øremerket tilskuddet til barnehager er innlemmet i inntektssystemet. Av figuren ser vi at overføringer med krav til motytelse (refusjon sykepenger, fødselspenger, merverdiavgift, øremerkede statstilskudd og andre refusjoner), rammetilskudd og skatt på inntekt for formue er kommunens viktigste inntekter Driftsutgifter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsutgifter ekskl avskrivninger som utgjør kr 305,7 mill i Sammenlignet med 2010 er dette en økning på 6,3 %. Beløp (1 000 kr) Driftsutgifter År Fordelte utgifter Overføringer Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Kjøp av varer og tj. Som inngår i tj.produksjon Sosiale utgifter Lønnsutgifter Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgifter. Disse utgjør 70,6 % av driftsutgiftene eks avskrivninger i Oversiktene viser at driftsutgiftene øker markert mer enn driftsinntektene fra 2010 til Netto driftsutgifter pr sektor Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg mellom sektorene. I perioden har det vært noen endringer av ansvarsområder. Dette betyr at tallene ikke er helt sammenlignbare. Dette gjelder spesielt sektor Oppvekst hvor øremerket statstilskudd er overført til sentralt nivå i kommunen. 14

15 Netto driftsutgifter pr sektor Kroner Prosent SA ,8 10,2 10,6 9,9 10,0 9,0 Oppvekst ,3 32,3 30,3 30,2 30,0 35,4 HS ,8 42,1 42,9 44,2 43,0 39,4 BU ,1 15,4 16,2 15,7 15,3 14,6 Kirken ,7 1,6 Sum ,6 % Netto driftsutgifter pr sektor 9,0 % Sentraladministrasjonen 14,6 % Driftsresultat Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir uttrykk for handlefriheten i økonomien. Netto driftsresultat viser hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan brukes til finansiering av investeringer eller til avsetninger. Selbu kommune har et negativt netto driftsresultat på 3,0 % i Anbefalt minimum er et positivt resultat på 3 3,5 %. Figuren viser med all tydelighet den negative trenden i kommunens driftsbalanse. I 2011-kroner er driftsresultatet på - 9,1 mill. Oppvekst Helse og sosial Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter 35,4 % Bygdautvikling ,4 % Kirken og andre livssynsorg. 6 4 Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter Dekningsgrader Dekningsgraden er beregnet i forholdt til kommunens driftsutgifter. Figuren nedenfor viser dekningsgrad for skatt, rammetilskudd og andre driftsinntekter (eks avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgsog leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter. For 2011 utgjør inntektene totalt 99,1 % av driftsutgiftene (eks avskrivninger). Dette betyr at driften ikke gir noe bidrag til dekning av renter/avdrag og driftsmidler til investering. (For 2010 er naturressursskatten ført som andre direkte og indirekte skatter. For tidligere år er den ført som skatt på inntekt og formue) Investeringer Figuren viser brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. I 2011 utgjør brutto investeringsutgifter 6,2 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt maksimumsverdi er 15 %. Prosent Investeringsutgifter Dekningsgrader År 120 Prosent År Dekningsgrad andre driftsinntekter Dekningsgrad rammetilskudd Dekningsgrad skatt Investeringsutgiftene er knyttet til både selvfinansierende og ikke selvfinansierende tjenester. I 2011 investerte vi totalt for kr 18, 9 mill. Kr 14,2 mill ble finansiert ved lånemidler. Dette betyr at vi hadde en egenfinansiering på kr 4,7 mill, eller 24,9 %. 15

16 2.2.8 Langsiktig gjeld Figuren nedenfor viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser fordelt på långiver. Det er ikke tatt opp nye investeringslån i Investeringene er finansiert ved ledige lånemidler. Totalt har vi langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) på kr 243,3 mill pr Dette er en reduksjon på kr 11,1 mill i Beløp (1 000 kr) Langsiktig gjeld etter lånegiver Xerox partner År SND BN-bank ASA Husbanken videreutlån KLP Banken KLP Kreditt/Kommunekreditt Kommunalbanken Husbanken Neste figur viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling inngår også i indikatoren Anbefalt maksimumsverdi er %. I 2011 ligger Selbu kommune på 80,3 %. Dette viser at vi har noe i overkant lånegjeld enn anbefalt med vårt inntektsnivå. Prosent Langsiktig gjeld i % av brutto dr.innt Renter og avdrag Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter. Ekstraordinære avdrag og avdrag på videreutlån er ikke tatt med, fordi dette føres i investeringsregnskapet. Siden 2005 har netto rente- og avdragsutgifter økt med kr År 16 Beløp (1 000 kr) Netto renter og avdrag i dr.regnskapet År Netto avdragsutgifter Netto renteutgifter Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter, ført i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. For 2011 utgjør dette 6,3 %. Anbefalt maksimumsverdi er 6 %. Prosent Renter- og avdrag netto i % av br. dr.innt Likviditet Likviditetsgrad 1 sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har for å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Figuren nedenfor viser at vi har god likviditet, men at den har hatt markert negativ utvikling de siste tre år. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-2,4 3,2 År Likviditetsgrad I 2,4 2, År 3,0 2,6 1,8

17 Soliditet Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet og muligheter til å frigjøre midler til å finansiere investeringer. Figuren nedenfor viser at egenkapital prosenten har hatt en negativ utvikling de siste årene. Pr er den på 19,3 %. Egenkapitalprosent Fond vannforsyning (bundet) Fond kloakk/renseanlegg (bundet) Investeringsfond Næringsfond til kapitalformål 0 Kapitalfond Fond vannforsyning (bundet) Fond vannforsyning - gml vannverk (bundet) Prosent ,5 24,7 24,4 24,4 23,8 22,4 19,3 Disposisjonsfondet er det største fondet. Dette kan brukes fritt. Nedenfor vises utviklingen for fondet de siste 6 årene Gjeldsgraden er også et uttrykk for soliditeten. Denne viser forholdet mellom total gjeld og totalkapitalen. Soliditeten er bedre jo lavere fremmedkapitalprosenten er. År Beløp (1 000 kr) Disposisjonsfondet År Gjeldsgrad Prosent ,7 77,6 76,5 76,2 75,3 75,6 75, År Forholdstallene egenkapitalprosent og gjeldsgrad gir i realiteten uttrykk for det samme Fond Tabellen nedenfor viser saldoen på en del fond pr Driftsfond Disposisjonsfondet Næringsfondet (bundet)

18 2.3 Etikk Etter en intern prosess vedtok kommunestyret den 5.desember 2008 etiske retningslinjer for Selbu kommune. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen. 2.4 Diskriminering Det er ikke planlagt eller iverksatt tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven eller i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 2.5 Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. Når det gjelder kommunestyret er det et flertall av menn. I de øvrige utvalg er tilnærmet lik kjønnsfordeling. I inneværende valgperiode er kvinneandelen i formannskap og hovedutvalg høyere enn i forrige valgperiode Folkevalgte: Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 7 kvinner og 18 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og ett hovedutvalg sammensatt av tre kvinner og fire menn, et annet hovedutvalg av 4 kvinner og 3 menn, og det tredje av 2 kvinner og 5 menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg Ansatte: KS (Kommunenes Sentralforbund) har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene; Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). Det er der tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Lønnssystemet som er beskrevet i HTA ivaretar lik avlønning av arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte (i hovedsak kvinner) rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres (bl.a. ved å opprette vikarpool ved helse- og sosialsektoren med faste stillingsdeler/åv). Pr var det i Selbu kommune 437 ansatte i faste stillinger, fordelt på 376 (86,05 %) kvinner og 61 (13,95 %) menn. Dette fordeles på 337,1059 årsverk. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen ellers i bedriften. I 2011 har rådmannens ledergruppe bestått av 2 kvinner og 4 menn. Etter siste endring av organisasjonsplanen har kommunen til sammen 18 tjenesteledere. Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 11 menn. 18

19 Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr Kvinner Menn Sum Ant % Ant % Rådmannens ledergruppe ,3 4 66,7 Rådmann og sektorsjefer Tjenesteledere/seksjonsledere Tj.ledere/seksj.ledere Sentraladministrasjonen Sektor oppvekst Sektor helse og sosial Sektor bygdautvikling Vesentlige budsjettavvik Nedenfor er det gitt en redegjørelse for en del vesentlige avvik mellom regnskap og justert budsjett Inntekter Skatt på inntekt og formue/andre direkte eller indirekte skatter Skatt på inntekt og formue og andre direkte og indirekte skatter viser en inntektssvikt på kr 2,9 mill. Dette er en svikt på ca 4 %. Ved budsjettering av skatteinntektene brukes KS s prognosemodell. Ordinært rammetilskudd Ordinært rammetilskudd viser et avvik på kr 4,2 mill (høyere inntekt enn budsjett). Dette har en direkte sammenheng med at vi har lavere skatteinntekt enn budsjett. Høyere skatteinntekt betyr lavere inntektsutjevnende tilskudd, som er en del av rammetilskuddet. Også for budsjettering av rammetilskudd bruker vi KS s prognosemodell. Dersom vi ser skatt og rammetilskudd samlet har vi kr 1,3 mill mer i inntekt enn budsjettert. Renteinntekter og utbytte Renteinntekter og utbytte viser et avvik på kr 0,5 mill. Hovedårsaken er at renteinntektene på bankinnskudd og videreutlån var budsjettert for høyt. Brukerbetalinger Brukerbetalingene er omtrent på samme nivå som budsjettert og vil bli nærmere kommentert i sektorenes årsmeldinger. Overføringer med krav til motytelse Posten har et avvik på kr 11,0 mill. I denne posten ligger refusjon av sykelønn og fødselspenger. Disse to postene budsjetteres ikke og utgjør størstedelen av avviket. Andre statlige overføringer Andre statlige overføringer har et avvik mellom budsjett og regnskap på kr 5,2 mill. Avviket skyldes diverse mottatte prosjekt- og skjønnsmidler som ikke er budsjettert. Dette gjelder også prosjekter i Værnesregionen hvor Selbu kommune, på vegne av alle kommunene, har stått som søker. Disse midlene er videreført til Stjørdal kommune. Avviket blir kommentert nærmere i sektorenes årsmeldinger. 19

20 2.6.2 Utgifter Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er kr 13,5 mill høyere en budsjettert. Refunderte sykepenger og fødselspenger utgjør størsteparten av dette avviket. De reelle avvikene vil bli kommentert nærmere i sektorenes årsmeldinger. Sosiale utgifter Sosiale utgifter har et avvik på kr 3,0 mill. Dette har sammenheng med avviket på lønnsutgifter. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon/erstatter tjenesteproduksjon Til sammen viser disse to postene et avvik på ca 5,3 mill. Store deler av avviket skyldes ulike prosjekt og kjøp av tjenester. Prosjektene finansieres av tilskudd og bruk av fondsmidler. Det er ikke lagt inn budsjett for prosjektene. Nærmere kommentarer vil foreligge i sektorenes årsmeldinger. Avsetning til disposisjonsfond Posten har et avvik mellom budsjett og regnskap på kr 4,45 mill. Årsaken er at regnskapet kom ut med et overforbruk/underskudd. Når dette skjer skal det i følge regnskapsforskriften foretas strykninger. Rekkefølgen på disse er også bestemt. Avviket skyldes i sin helhet at det er foretatt strykninger. Avsetninger til bundne fond Det er avsatt kr 2,5 mill mer til bundne fond enn budsjettert. Selvkostberegningene for VARtjenestene viser at vi hadde høyere inntekter enn utgifter både for vann og avløp og rensing. Disse skal avsettes til bundet driftsfond. Videre er mottatte RDA-midler for 2011 avsatt til fond. Det er også avsatt midler til næringsfondet i For en del fond skal renteinntektene tilbakeføres til fondet. Dette er ikke spesifisert i budsjettet. Dette medfører også avvik mellom budsjett og regnskap. Selbu, Karsten Reitan 20

21 3 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet har en samlet utgift på kr Av dette er kr investeringer i anleggsmidler. Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på totalt kr , fordelt på 13 objekter ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2010 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 22 objekter for ikke fullførte tiltak. I tillegg er det gjort justeringer i budsjettet i løpet av året. Dette gir følgende oversikt (tall i kr): Vedtatt investeringsbudsjett i økonomiplan , budsjett Overført fra Budsjettjusteringer KST-sak 16/11 Ny Tømra barnehage 256 KST-sak 16/11 Ustyr Tømra barnehage 59 KST-sak 28/11 Aksjekjøp SelbuTrykk KST-sak 48/11 Ombygging vaskeri KST-sak 58/11 Budsjettjustering des * Sum, budsjettjusteringer Sum, revidert budsjett Følgende investeringer fordelt på objekter er bokført i 2010 (tall i kr): 21 Regnskap 2011 Revidert budsjett IT-INVESTERINGER KJØP/SALG AKSJER EGENKAPITALINNSKUDD STARTLÅN ØVERBYGDA SKOLE - VENTILASJONSANLEGG SELBU UNGDOMSSKOLE - UTBEDR. BYGG/SVØMMEANLEGG NY MEBOND BARNEHAGE OMSORGSBOLIGER/ELDRESENTER MED. REHAB. - NY GARDEROBE BYGGETR. OMSORGSBOLIGER NYTT KJØLEANLEGG SYKEHJEMMET UTEOMRÅDE VED NESTANSRINGEN REHABILITERING OMSORGS- OG TRYGDEBOLIGER GARASJE/CARPORT BILER H/S GRUNNVANNSANLEGG FLORA BOLIGFELT SJØVOLD I DIV. BOLIGFELT NY ADKOMSTVEG M/BRU MOSLET BOL.FELT UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD NY TØMRA BARNEHAGE

22 4077 HØYDEBASSENG ESPET-MOGRENDA REHAB. AVLØP NESTA-HÅRSTADBAKKENE OPPRUSTING KULSET BRU PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG UTSLIPPSLEDNING HAVERNESET FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLIGFELT INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET UTSTYR NYE TØMRA BARNEHAGE SELBUHALLEN - NYTT TAK SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING STEAMKJEL SYKEHJEMMET - SKJERMING INNGANGSPARTI UNGDOMSSKOLEN - AVFUKTINGSANLEGG TANKBIL BRANN OG BEREDSKAP OPPGRADERING BYGG MYRSTAD OMBYGGING VASKERI Gatelys Hyttbakken Salg Havernesstoggo T O T A L T Investeringene er finansiert på følgende måte (tall i hele 1 000): Regnskap 2011 Revidert budsjett SALGSINNTEKTER AVGIFTSPLIKTIG 25% SALG AV FAST EIENDOM STATSTILSKUDD FRA ENOVA ANLEGGSBIDRAG BRUK AV LÅNEMIDLER BRUK AV STARTLÅN MOTTATTE AVDRAG STARTLÅN MOTTATTE E.O. AVDRAG STARTLÅN E.O. AVDRAG NÆRINGS/KULTURLÅN BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND BRUK AV BUNDNE INVESTERINGSFOND OVFØRING FRA DRIFTSREGNSKAPET T O T A L T

23 Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Objekt 1003 IT-investeringer Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjett: Regnsk : 777 Overf fra 2010 Sum disp Planlagt framdrift: Det er avsatt kr til felles investeringer i Værnesregionen. I tillegg er det avsatt kr til utskiftning av kjernekomponenter i nettverket. Status : Det er skiftet en switch i det sentrale nettverket på kommunehuset for å øke stabiliteten i nettverket. I tillegg har det påløpt div felleskostnader i Værnesregionen. Objekt 2008 Øverbygda skole - ventilasjonsanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstilles april/mai 2012 Status : Ventilasjonsanlegg og bygningsmessige tilpassinger ferdig. Gjenstår noe ekstra arbeider med overvåkinga / SDanlegget. Objekt 2011 Selbu ungdomsskole utbedring bygg/svømmeanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 489 Overf fra KST-sak 58/ Sum disp Planlagt framdrift: Status : Ferdig, byggeregnskap er avlevert og godkjent. Objekt 2120 Ny Mebond barnehage Ansvarlig: Oppvekst: prosjektstyring Budsjett: Bygdautvikling: gjennomføring Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Bygging av barnehagen er i gjeldende økonomiplan satt til Når det gjelder adkomst til barnehagen er bygging av tverrforbindelse fra Selbu-trykk avslått av Miljøverndepartemenet. Adkomst til barnehagen er uavklart, men det er muligheter både fra Nordby og Sjøvoll i i henhold til gjeldende reguleringsplan. Arbeidet med å utarbeide byggeprogram med romprogram er startet opp. Arbeid med reguleringsplan for barnehagen påstartes i Objekt 3002 Omsorgsboliger/eldresenter Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp splanlagt framdrift: Status: Kommunestyret vedtok i desember 2011 at utvidelse av eldresenteret innarbeides ved neste rullering av Økonomiplanen. Objekt byggetrinn omsorgsboliger Ansvarlig: Helse og sosial (for romprogr.) Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp

24 Planlagt framdrift: Planlegging i 2009 og byggestart I k.sak 39/09 ble tiltaket utsatt til Status : Romprogram fremmes for 1. gangs politisk behandling i hovedutvalget våren I denne sammenheng vil det også bli lagt fram sak som viser organisering av alle tjenestene i pleie- og omsorgstjenesten, driftsform og kostnader. Saken behandlet i Hovedutvalg , sak 24/11, vedtaket ble at saken sendes ut på høring i løpet av høsten Objekt 3012 Nytt kjøleanlegg sykehjemmet Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 55 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig Status : Ferdig Objekt 3016 Uteområde ved Nestanringen Ansvarlig: Helse og sosial Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Plan for området er utarbeidet. Planlagt gjennomført sommeren Status : Innenfor ramma er det ferdigstilt verdandaer for 4 leiligheter. Det gjenstår flere tiltak som var med i opprinnelig forslag, bl.a. beplantning og ny asfalt opp til boligene. Objekt 3017 Rehabilitering/ombygging av omsorgs- og trygdeboliger Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 128 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Tiltaket er ferdig, beggeregnskap gjenstår. Objekt 3018 Garasje/carport biler HS Ansvarlig: BU Budsjett: Regnsk : 723 Overf fra KST-sak 58/11-43 Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig. Status : Ferdig. Objekt 4001 Grunnvannsanlegg Flora Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 34 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Avsluttes i Objekt 4054 Ny adkomstveg med bru Moslet boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 37 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Gjennomføres sommeren Status : Ferdig planlagt og anbudsrunde gjennomført. Planlagt ferdig innen utgangen av mai 2012 Objekt 4058 Utvidelse Selbustrand kirkegård Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 14 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Reguleringsplanarbeid i 2012,fysiske arbeider i 2012/13 Status : Prosjektering ferdig, men fylkesmannan krever at det gjennomføres reguleringsplan for området, oppstart fysiske arbeider er derfor utsatt. 24

25 Objekt 4076 Ny Tømra barnehage Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 267 Overf fra KST-sak 16/ Sum disp Planlagt framdrift: Resterende investeringer Status : Ferdig gjennomført innen høsten Objekt 4077 Høydebasseng Espet - Mogrenda Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Siste del av prosjektet utføres våren Status : Basseng og ledningsnett tilnærmet ferdig, alle abonnenter tilkoblet, sluttfinish gjenstår. Objekt 4078 Rehabilitering avløp Nesta - Hårstadbakkene Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstillelse innen Status : Hovedtraseer ferdig, ledningsnett tilkoblet, noen stikkledninger og sluttfinish gjenstår. Objekt 4084 Opprusting Kulset bru Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 172 Overf fra KST-sak 58/ Sum disp Planlagt framdrift: Ferdig i løpet av juni 2009 Status: Ferdig med unntak av noen supplerende arbeider med plastring rundt midkar. Objekt 4089 Planlegging Innbygda renseanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 138 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status : Grunnundersøkelser gjennomført. Prosjektet videreføres med tanke på ny plassering i steinbruddet ved Garberg. Krever ny reg.plan Objekt 4090 Utslippsleding Haverneset Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 484 Overf fra KST-sak 58/ Sum disp Planlagt framdrift. Status : Arbeidene ferdig, byggeregnskap gjenstår. Objekt 4095 Ferdigstille tomter i kommunale Total budsjettramme: boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstillelse Fuglem Status : Molia ferdig, arbeidene på Fuglem starter i mars Objekt 4096 Infrastruktur Mebond - Tømra Total budsjettramme: Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 149 Overf fra Sum disp

26 Planlagt framdrift: Gjennomføres i Status : Arbeidet taes inn i utarbeidelse av områdereguleringsplan for areal avsatt til boligformål Tømra- Innbygda. Total budsjettramme: Objekt 4097 Flisfyrt fjernvarmeanlegg Bellområdet Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av 2011 Status : Det utarbeides avtale om varmeleveranse til SVGS i løpet av 1. halvår Objekt 4100 Utstyr nye Tømra barnehage Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra KST-sak 16/11 59 Sum disp Planlagt framdrift: Anskaffes i 2012 Status : Objekt 4101 Selbuhallen nytt tak Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 26 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Røset er kontrahert for jobben.. Forventet ferdig Objekt 4102 Selbuhallen - varmtvannsberedere Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 17 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Planlegging ferdig. Gjennomføring 2012 Objekt 4104 kommunale veger - asfaltering Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 648 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Utført Objekt 4105 Steamkjel Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 395 Overf fra KST-sak 58/ Sum disp Planlagt framdrift: Status: Ferdig. Er også utleid til private. Objekt 4106 Sykehjemmet skjerming inngangsparti Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 131 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Vegger og dører er montert. Adgangskontroll gjenstår i påvente av avklaring fra HS. 26

27 Objekt 4107 Ungdomsskolen avfuktingsanl. Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 816 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Ferdigstillelse våren 2012 Status: Avfuktingsanlegget montert og satt i drift. Gjenstår noe bygningsmessige arbeider. Objekt 4108 Tankbil brann og beredskap Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 451 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Tankbil er bestilt. Objekt 4110 Oppgradering bygg Myrstad Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : 904 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Gjenstående arbeider blir Status: Ferdig. Faktura til leietaker ikke oversendt. gjort i løpet av sommeren, Når arbeidene er ferdige vil deler av utgiftene viderefaktureres til leietaker etter avtale. Kommunens andel etter viderefakturering skal være ca kr ,- eks mva. Objekt 4111 Ombygging vaskeri Ansvarlig: Bygdautvikling/Oppvekst Budsjett: Regnsk : Overf fra KST-sak 48/ Sum disp Planlagt framdrift: Status: Arbeidene er i gang. Planlagt ferdigstilt inneværende år. 27

28 4 DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsresultatet for 2011 viser et overforbruk på kr Overforbruk skal i henhold til regnskapsforskriften dekkes opp gjennom å foreta strykninger i noen av budsjettpostene. Det er en bestemt rekkefølge på disse. I 2011 er overforbruket dekket gjennom redusert avsetning til disposisjonsfondet på kr Etter at strykninger er foretatt viser driftsregnskapet mer-/mindreforbruk på kr 0. Både brutto og netto driftsresultat er dårligere enn budsjettert. Begge er negative. Vi har høyere driftsutgifter enn driftsinntekter. I tillegg har vi høyere finansutgifter enn finansinntekter. Dette betyr at vi må bruke av fond for å få driftsregnskapet i balanse. Regnskapsresultatet viser at det er nødvendig å ta grep for å komme i balanse driftsmessig. Det vises i denne sammenheng til initiering av prosjekt 2012 som har som målsetting å bedre driftsbalansen med ca kr 10,0 mill på årsbasis. Tabellen nedenfor viser driftsregnskap for ansvarsområdene. Regnskap 2011 Revidert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 tall i 1000-kr Avvik Ansvar: 1 SENTRALADMINISTRASJON Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 1 SENTRALADMINISTRASJON Ansvar: 2 OPPVEKST OG KULTUR Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 2 OPPVEKST OG KULTUR Ansvar: 3 HELSE OG SOSIAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 3 HELSE OG SOSIAL Ansvar: 4 BYGDAUTVIKLING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 4 BYGDAUTVIKLING Ansvar: 5 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 5 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Ansvar: 8 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 8 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Noen av ansvarsområdene har store avvik. Vesentlige budsjettavvik er forklart under eget avsnitt i årsberetningen og i årsmeldingen for sektorene. 28

29 5 SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Nedenfor kommenteres en del av postene under ansvarsområde 820 sentral økonomi. Noen av postene er kommentert i årsberetningen og gjentas derfor ikke her. Premieavvik pensjoner Totalt er det i regnskapet for 2011 utgiftsført kr i premieavvik og amortisert premieavvik inkl. sos. utgifter. Justert budsjett viser en inntekt på kr Posten gir dermed et samlet avvik på kr i negativ retning. Det budsjetterte tallet er basert på beregninger fra KLP og viser seg hvert år å være svært vanskelig å budsjettere. Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt midler til lønnsøkning, tap på fordringer og til generelle tilleggsbevilgninger. Generelle tilleggsbevilgninger disponeres av formannskapet. Posten for generelle tilleggsbevilgninger var i opprinnelig budsjett på kr Posten ble tilført kr i sak K-34/11 og ytterligere i K-57/11. Til sammen er det bevilget kr til generelle tilleggsbevilgninger. Ved utgangen av året står kr udisponert. Dermed er det bevilget kr fra posten. Følgende er bevilget i 2011: F-18/11 Gatelys Hyttbakken F-32/11 Økt medfinansiering Selbu-trykk F-127/11 Sletting av restanser F-109/11 Avregning, hjemme-pc F-106/11 Støtte, Årsøya fritidspark F-124/11 Støtte, Multimediaklubb Sum I opprinnelig budsjett 2011 var det avsatt kr til lønnsøkninger. Posten ble tilført kr i sak K-57/11 til sammen kr for hele året. Fra posten for lønnsøkninger er det foretatt følgende justeringer: Lok oppgjør kap 3.4 h Lok oppgjør kap 4 h Lok oppgjør kap 5 h Lønnsforh rådmann h Sentralt oppgjør kap Totalt Konsesjonskraftinntekter Netto inntekt på konsesjonskraft ble på kr for Det var opprinnelig budsjettert med kr Konsesjonsavgifter Vi har tilsammen mottatt kr i konsesjonsavgifter fra Statkraft Energi AS og kr fra Selbu Energiverk AS. Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet. Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue og naturressurskatt viser en total inntekt på kr Dette er kr over budsjett. 29

30 Rammetilskudd, inntektsutjevnende tilskudd og prosjektskjønnsmidler Totalt viser disse postene en inntekt på Kr av prosjektskjønnsmidlene gjelder prosjekter i Værnesregionen hvor Selbu kommune har stått som søker. Disse midlene er videreført til Stjørdal kommune. Utbytte fra aksjeselskaper Vi har mottatt følgende utbytte fra aksjeselskaper i 2010: Siva Eiendom Trønder-Energi AS Selbu E-verk AS Sum Forvaltning av gjeldsportefølje Det er tatt opp 2 lån i 2010 begge startlån for videreutlån i Husbanken på tilsammen kr Det er ikke tatt opp lån til investeringer i Nødvendig investeringslån for 2011 på kr ble realisert i Pr har vi følgende låneportefølje: Tekst 2011 Herav fast Herav flytende 2010 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer Husbanken Kommunalbanken KLP Kreditt KLP Banken Husbanken videreutlån Xerox Partner Fin. leasing Rentenivå 2011 Fast rente Flytende rente Husbanken ,9-5,1% 2,781 % Kommunalbanken ,64-5,8% 3,15 % KLP Banken ,23 % 3,30 % Husbanken videreutlån ,9-3,7% 2,781 % Xerox Partner Fin. leasing Kommunale foretak (KF) Tekst 2011 Herav fast Herav flytende 2010 Selbu Næringsselskap KF - KLP banken

31 6 SENTRALADMINISTRASJONEN 6.1 Organisering Rådmann Karsten Reitan Seksjon lønn og personal Inger Johanne Høiås Seksjon økonomi Kolbjørn Ballo Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv Gerd Fuglem Sentraladministrasjonen består av rådmann, folkevalgte og seksjonene økonomi, personal og seksjon arkiv, informasjon og sekretariat. De enkelte seksjonene har hver sin leder. Kolbjørn Ballo overtok som Økonomisjef medio juni etter Turid Bjerkli Græsli. 6.2 Regnskapstall pr Regnskap Just Budsjett Avvik Budsjett Regnskap B11-R UTGIFTER INNTEKTER TOTALT Ansvar: 10 RÅDMANN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 10 RÅDMANN Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Ansvar: 13 ADM, IT OG SERVICEAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 13 ADM, IT OG SERVICEAVDELING Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN

32 6.3 Rådmannen Her inngår rådmannen og to rådgivere, til sammen 2,9 årsverk. Rådmannen har overordnet ansvar for koordinering av kommunens virksomhet. I dette inngår ansvar for overordnet planlegging, økonomistyring, administrasjon og saksbehandling. Rådmannen gjennomfører lønnsforhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene og er fast medlem i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannen er medlem i arbeidsutvalget i Værnesregionen Status/hendelser i 2011 PORTALPROSJEKTET Selbu kommune har sammen med kommunene Tydal, Meråker, Stjørdal og Frosta i Værnesregionen samarbeidet om utarbeidelse av felles plattform for internett, intranett (inkl. Kvalitetssystem) og ekstranett. Leverandør har vært firmaet Enable fra Trondheim. Nye internettsider, ble lansert Intranettet kalt ble åpnet for innlegging av informasjon sommeren Selbu kommune innførte elektronisk avvikssystem i november Det er utarbeidet struktur for hvordan den elektroniske kvalitetshåndboka for avdelinger innenfor sektorene Oppvekst, og Helse og Omsorg skal være. De vil bli utarbeidet for de øvrige sektorer i år Konsulenten i Rådmannens stab ble prosjektleder for dette prosjektet i sept Hun er utleid til Værnesregionen i 50% stilling som prosjektleder t.o.m. august Beredskap Selbu kommune har i år 2011 som i år 2010 gjennomført beredskapsmøter med Sommerfestivalens ledelsen både i for- og etterkant av festivalen. Her har både politi og brannvesenet vært tilstede. Sosiale media Selbu kommune har ved utgangen av år Facebook sider og 1 twitterkonto. I tillegg er vår ordfører Inga Balstad svært aktiv på sin blogg som er tilgjengelig på kommunenes nettsider. Selbu kommune Selbu Folkebibliotek Bell skole Selbu Ungdomsskole Øverbygda skole Selbustrand skole Ung i Selbu (SLT-koordinator Tove Storhaug) Selbu Frivilligsentral ekommunestrategi Det ble i november 2011 i Værnesregionen startet opp et samarbeid med å få på plass en ekommunestrategi. Målet er at Værnesregionens ekommunestrategi for vil beskrive kommunenes felles strategiperspektiv, som skal legges til grunn for IKT-utviklingen (Informasjons- 32

33 og kommunikasjonsteknologi). Strategidokumentet skal være styrende for utarbeidelse av handlingsplaner videre. Eierskapsstrategi Eierskapsstrategi for Selbu kommune ble vedtatt politisk i år Generell markedsføring Vi har deltatt med annonser og informasjon i Sommer i Selbu 2011 og i Vinter i Selbu i Selbu Martna n Selbu kommune deltok med 1 bod på Selbu Martna n år Vi hadde fokus på tomter og tilflytting Økonomi På ansvarsområde rådmannen er det kr lavere utgifter enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at en budsjettert kommunal egenandel til FV 967 Flønes på kr ikke har kommet til anvendelse pga at prosjektet er utsatt. 6.4 Seksjon økonomi Seksjon økonomi har 2,2 stillinger fordelt på 3 ansatte pr En ansatt i 40% stilling er innvilget ett års permisjon i forbindelse med et engasjement ved lønnsenheten i Værnesregionen. Det er ikke tatt inn erstatning for denne stillingsandelen i permisjonsperioden. Medio juni 2011 ble det ansatt ny økonomisjef ved seksjonen. Seksjonen har det faglige ansvaret for kommunens overordnede økonomiske planlegging (budsjett og økonomiplan), rapportering til formannskap/kommunestyre, eiendomsskatt, låneopptak, forvaltning av kommunens låneportefølje og finanskapital. Seksjonen har også kommunens faglige ansvar innen regnskap og kommunal fakturering som ikke er lagt til Værnesregionen. Det regnskapsfaglige ansvaret ligger i Værnesregionen. Seksjonen skal være en ressurs for sektorene og tjenesteområdene på økonomisida. Sentrale oppgaver er opplæring, informasjon, rapporter, budsjett/økonomiplan mv Status/ hendelser i 2011 Opplæring Seksjonen har også i 2011 gjennomført en del opplæring innenfor økonomi for sektorer og tjenesteområder. Dette går på bruken av økonomisystemene for rapportering og gjenfinning av opplysninger i systemet. Målet er at tjenestelederne i større grad selv skal hente den informasjonen de til enhver tid har behov for. Informasjon økonomi Seksjon økonomi har hatt innlegg på ledermøter/ utvidede ledermøter i Målet har vært å få en felles forståelse for kommunens økonomiske situasjon. Felles utgangspunkt er svært viktig dersom vi skal nå de mål kommunestyret har satt når det gjelder økonomi. Budsjettsituasjonen Med utgangspunkt i Kommunestyrets vedtak fra 2009 som pålegger Rådmannen å oppnå et positivt driftsresultat innen 2014 har Økonomiavdelingen i 2011 tatt initiativ til et utviklingsprosjekt hvor 33

34 siktemålet er å bedre driftsbalansen med ca kr 10 mill i løpet av neste økonomiplanperiode. Prosjektet tar utgangspunkt i en sammenligning av KOSTRA-tall mellom Selbu kommune og en gruppe sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 2) som har de samme geografiske og demografiske trekk som Selbu kommune. Prosjektet er godt i gang og viser så langt at kommunen har et økonomisk potensiale på en rekke tjenesteområder. Prosjektet har også som målsetting å forbedre kommunens økonomirutiner Økonomi Økonomiavdelingen har et underforbruk på som i hovedsak skyldes feilbudsjettering av kjøp av tjenester fra Værnesregionen (Regnskap/lønn mv.) på kr Interkommunalt samarbeid Innenfor økonomi har vi følgende samarbeid Lønn/regnskap Skatt IKT Arbeidsgiverkontroll Alle disse er innenfor Værnesregionen. Arbeidsgiverkontrollen omfatter flere kommuner enn Værnesregionen. 6.5 Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat Seksjonen reduserte bemanningen med 40% stilling i Totalt har nå seksjonen 4,8 årsverk. Innsparingen er løst ved utvidet bruk av elektroniske skjema, bedre rutiner og at noen av oppgavene er tilbakeført sektorene Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Sentralbordtjenester for kommunale kontorer i rådhuset og helse- og sosialsenteret. I tillegg er Bell skole og Selbuhallen koblet opp mot kommunens sentralbord Postbehandling. Sortering og registrering av all post for kommunale kontorer i rådhuset, sektor helse og sosial. Ansvarlig for postlista. Servicemedarbeidere både for eksterne og interne brukere Sekretariat for kommunestyre, formannskap, det faste utvalg for plansaker, klagenemnd, hovedutvalg helsevern og sosial omsorg, klientutvalg, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet Protokollfører (deltar ikke i møtene) for administrasjonsutvalg og arbeidsmiljøutvalg Kassefunksjon for økonomiavdelingen Arkivansvar - saksarkiv for alle kommunale kontorer i rådhuset og sektor helse og sosial Arkivledelse for hele kommunen Oppdatering av internett og intranett Superbrukere og systemansvarlige for saksbehandlersystemet ephorte Sekretær for overformynderiet Behandling av salgsbevillings- og skjenkebevillingssaker Vederlagsberegning for opphold sykehjemmet Bilagsforbereder for rådmann og ordfører Veiledningstjeneste for skatteetaten Superbruker for tidsregistreringssystemet Tid Bank Varebestilling sentraladministrasjon og bestilling av noe rekvisita for hele Selbu kommune Fraværsregistrering sentraladministrasjon Sentral rolle I beredskapsarbeidet 34

35 Gjennomføring av valg 2011 Saksbehandler og sekretær for valgnemnda Gjennomføring av valg 3 ansatte ved seksjonen har vært med i valggruppa i tillegg til en ansatt ved sektor BU og IT Værnesregionen. Planlegging og gjennomføring av valget gikk greit. Mye etterarbeid når det er kommunevalg. Seksjonen er fortsatt ansvarlig for opplæring av saksbehandlersystemet Ephorte. En kontinuerlig prosess med opplæring, oppfrisking og support. Når det gjelder de to tjenesteområdene vi har ansvar for 130/ 1200 og 1202 er det god budsjettkontroll. Målsettingen var å redusere kostnader til både kopiering og frankering. Dette har vi klart. Seksjonens målsetting er å være en funksjonell enhet som yter god service på etterspurte tjenester innad i organisasjonen, og samtidig gi publikum best mulig service, veiledning og råd Overformynderiet Overformynderiets oppgaver og områder er foreløpig på et stabilt nivå. I forbindelse med revidering av vergemålsloven, kan det ventes vesentlige endringer. Selbu overformynderi består av to valgte representanter og sekretær fra seksjon SIA. Overformynderiet har i 2011 hatt 12 møter og behandlet 40 saker. I tillegg kommer 22 hjelpevergeregnskap som kontrolleres av overformynderne. Overformynderiet har jevnlig kontakt med hjelpeapparat v/helse- og sosialetaten og hjelpeverger. Selbu overformynderi er medlem i Nettverk for overformyndere i Norge. Overformynderiet hadde et overforbruk på kr. 10. Dette skyldes at det ikke var budsjettert med møtegodtgjøring. Møtegodtgjøringen er tidligere belastet tjeneste Overformynderiet hadde et overforbruk på kr. 10. Dette skyldes at det ikke var budsjettert med møtegodtgjøring. Møtegodtgjøringen er tidligere belastet tjeneste Seksjon personal Kommunens personalseksjon består i dag av 3 årsverk; personalsjef og 2 personalkonsulenter. Personalsjef har på vegne av rådmannen det administrative personalansvaret i kommunen, og bistår i saker der sektorene selv ikke kan gi svarene. Det er et utstrakt samarbeid med sektorene i henhold til inngåtte serviceavtaler. Lønnsområdet er skilt ut fra seksjonen fra og med , da lønnsenheten i Værnesregionen ble opprettet. Lønnsenheten er organisert under Stjørdal kommune. Diverse oppgaver gjennomført i 2011 (samt noe overført til 2012): - Kontinuerlig oppdatering av lov- og avtaleverk innen personalområdet - Utarbeidelse av nye og revidering av gjeldende rutiner, retningslinjer, reglement gjeldende for Selbu kommune - Opplæringsplaner pådrivere, saksbehehandling - Opplæring (arr. kurs, samlinger, informere) lederopplæring (sektorvise) - Kompetansekartlegging alle i Selbu kommune i 2010/ Tilsettingssaker (fra still.vurdering til tiltredelse!) - Introduksjonsopplegg for nytilsatte i Selbu kommune. Ajourhold av Presentasjon av Selbu kommune. - Ajourholdte stillings-/årsverk-oversikter for hele org. - Lønnsarbeid - Lov, avtaleverk, forhandlinger, rådgivning/oppfølging - Personalpolitisk handlingsplan for Selbu kommune under arbeid - Pensjonsordninger (anbud - firmaavtaler) personlige avtaler AFP/uføre/alderspensjon (Statens pensjonskasse KLP) 35

36 - Personforsikringene (anbud ny firmaavtale) retningslinjer - skjema søknader - Inkluderende arbeidsliv målsettinger, avtaler, retningslinjer, skjema, temadager, Altinn - Sykefraværsarbeid rutiner, retningslinjer, skjema, dialogmøter, rapporter, rådgivning/deltaking i enkeltsaker - Seniorpolitikk oppfølging (rapporter, skjema, enkeltvis oppfølging) - 25-årsjubileum i Selbu kommune. Oversikter, arrangement, gaver, info om jubilant årsdager. Rapporter, oppfølging - Norsk Tids TidBank ; innføring og ajourhold av nytt tidsregistreringssystem i kommunen - Oppfølging av Arbeidstilsynets pålegg (ihht til oppfølgingsplan) - Mobiltelefon reglement, skjema, avtaler oppfølging - Flyttegodtgjøring - Terminalbriller - Arbeidstøy reforhandling av lokal særavtale. ihht sentral generell særavtale Oversikt over faste stillinger og antall faste ansatte pr : Antall Antall ansatte Etat årsverk Sum kvinner menn Sentraladministrasjonen 14, Sektor oppvekst 134, (2 pers medreknet på annen sektor) (170) Sektor helse og sosial 137, Sektor bygdautvikling 51, Sum 2010: 342, : 337, Lærlinger Turnuskandidat(er) Kilde: Statistikk utarbeidet ved seksjon personal I 2009/2010 ble det gjennomført en grundig gjennomgang på alle tjenesteområder i forhold til antall ansatte, årsverk og tilsettingsforhold. Oversikten er utarbeidet i samarbeid med tjeneste-ledere på de forskjellige tjenesteområdene. Alle stillinger og tilsettingsforhold er grundig analysert og kontrollert. Hver faste stillingshjemmel har fått sitt stillingshjemmelnummer. Ved ev. vikariat i en stilling, vil vikariatet få sitt stillingshjemmelnummer knyttet opp mot den faste stillingen. Dette forutsetter et kontinuerlig ajourhold av oversikten, og vi kan til enhver tid ha kontroll på status årsverk og antall ansatte, og dette gjelder både faste, midlertidige og vikarer. Oversikten danner grunnlaget for den enkelte tjenesteleder til å utarbeide bemanningsplaner Opplæring/personalutvikling Det budsjetteres med en felles tverretatlig opplæringskonto på tjeneste 1204, ansvar 170. Opplæring gjennomført i henhold til vedtatt opplæringsplan. I tillegg avsettes midler til opplæring ved de enkelte sektorer/tjenesteområder. Disse midlene benyttes i hovedsak til fagkurs/videreutdanning innen sektorene og skal gjennomføres i henhold til vedtatt opplæringsplan. Arbeidet med å utarbeide sektorvis opplæringsplan ble ikke prioritert ved enkelte sektorer I løpet av 2010/2011 ble alle ansatte i Selbu kommune pålagt å registrere sin kompetanse digitalt i Visma Unique-systemet. I etterkant av dette skulle arbeidet med plan for kompetansehevende tiltak iverksettes. Til tross for flere purringer var det ved utgangen av 2011 mange arbeidstakere som fremdeles ikke hadde registrert sin kompetanse. 36

37 6.6.2 Intern opplæring: Rådmannen hadde i 2011 tre større ledersamlinger (en samling over 2 dager). Deltagere er rådmannens ledergruppe, sektorsjefer, seksjonssjefer og tjenesteledere samt to tillitsvalgte (en av de ansattes representanter fra hver av de partssammensatte utvalgene AMU og ADMU). Disse samlingene er organisasjonens viktigste forum for lederopplæring/-utvikling. Intern opplæring er også gjennomført i forbindelse med bl.a. Inkluderende Arbeidsliv (IA-dag), personalområdet (sektorvis), lovverk, ledelse, IKT, saksbehandling. Seksjonen var også pålagt ansvaret for innføringen nytt tidsregistreringssystem i organisasjonen (Norsk Tid s system Tidbank). Alle ledere, nye medlemmer i AMU og verneombud har gjennomført 40-timers kurs hjemlet i Arbeidsmiljøloven Lærlingeordningen Ordningen med lærlingene fungerer godt administrativt i den sektoren hvor disse er. Ved årsskiftet 2011/2012 var det 9 lærlinger i organisasjonen, alle kvinner. Det var flere ansatte i Selbu kommune (utenom lærlingeløp) som i 2011 fikk fagbrev som helsefagarbeider Velferdstiltak Varmebassenget ved helse- og sosialetaten ble stilt til ansatte og organisasjonens pensjonisters disposisjon 4 timer pr. uke hele året. Ansatte som trente ved Trim1, eller andre treningssentra, fikk etter å ha gjennomført 50 treningstimer pr. år refundert kr av treningsavgifta. 19 personer fikk denne refusjonen i De enkelte etatene/avdelingene har sine tradisjonelle og nye tiltak fordelt over hele året. Kantinedrifta i rådhuset er blitt en varig ordning til stor glede for alle ansatte som benytter denne av velferdspengene til kommunens ansatte ble satt av til et sosialt fellesarrangement for alle ansatte i organisasjonen. Våren 2011 ble det arrangert en veldig flott konsert i Selbu kirke (med støtte fra Kulturdepartementet). (Kun 65 ansatte møtte opp på konserten.) HMS-arbeid/internkontroll Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og de sektorvise HMS-utvalgene styrer arbeidet innen HMS- /internkontrollarbeidet i organisasjonen. Sektorene skal hvert år avgi en samlet rapport til AMU om hva som er gjort innen HMSarbeid/internkontroll i løpet av året, arbeidet med å redusere sykefraværet og arbeidet med å forbedre det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet i organisasjonen. I tillegg skal hvert tjenesteområde legge fram handlingsplaner utarbeidet etter gjennomførte vernerunder for AMU. Årsmelding for 2011 fra Selbu Bedriftshelsetjeneste (SBHT) an. arbeidet i organisasjonen Selbu kommune er registrert og legges fram for Arbeidsmiljøutvalget til behandling. Dette i henhold til inngått avtale mellom SBHT og Selbu kommune (2-årig avtale). Arbeidstilsynets pålegg overfor Selbu kommune ble en krevende oppgave for seksjon personal. Dette resulterte i etablering av flere nye rutiner/retningslinjer, og det ble satt større fokus på HMS-området. Det ble gjennomført en større kartlegging og risikovurdering av organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer. Årsaksanalyse og utarbeidelse av plan for tiltak ble gjennomført i ettertid. Det ble dokumentert systematisk utøvelse av HMS-arbeid i den enkelte sektor. Nytt elektronisk system for avvikshåndtering ble etablert for hele sektoren. Det ble utarbeidet ny rutine for fremgangsmåte ved håndtering av konflikter. 37

38 Rutinen for skriftlig beredskapsplan ved vold og trusselsituasjoner ble revidert. Skriftlig rutine for å sikre at det gjennomføres en vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser i forkant av endelig beslutning om endring/omstillinger i virksomheten ble etablert. Alle arbeidstakere i organisasjonen er gjort kjent med det som ble gjort i forhold til pålegget. 6.7 Statistikk sykefravær (inklusive legemeldt sykefravær og egenmeldinger): Fraværsperioder Sektor Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Sentraladministrasjon 358,6 6,20 229,1 3,6 327,1 6,2 Sektor oppvekst 1619,9 5, ,5 6, ,1 Sektor helse og sosial 2309,2 7, , ,7 Sektor bygdautvikling 572,4 6,15 862,5 8,5 910,2 8,2 Totalt for Selbu kommune 4860,2 6, ,2 8,1 6674,3 8,6 Det er fremmet ønske om en oversikt over sykefraværet i Selbu kommune fordelt på kort- og langtidssykefravær. Nedenfor viser en tabell for fravær i : Egenm./sykm dager Egenm./sykm dager 38 Egenm/sykm over 40 dg Egenm/sykm totalt År Dagsv Prosent Dagsv Prosent Dagsv Prosent Dagsv Prosent ,4 1,9 562,8 0,7 4448,5 5,6 6521,8 8, ,7 2,2 970,5 1,2 4980,5 6,0 7738,7 9, ,2 2,2 851,8 1,0 5199,0 6,2 7902,0 9, ,5 2,7 1091,8 1,3 4884,7 5,9 8209,9 9,9 Egenm. + legem. fravær: fravær % (10) (11) Sentraladministr. 4,6 2,8 Sektor oppvekst 7,7 8,2 Sektor helse og sosial 11,9 12,9 Sektor bygdautvikling 9,5 9,0 Totalt for Selbu kommune 9,5 9,9 Fra statistikk kjørt ut fra personalsystemet Unique. Alle yrkesgrupper og alle aldre er representert i oversikten ovenfor. Gjennomsnittlig sykefravær øker stadig i Selbu kommune. Det kan være svært forskjellige årsaker til sykefraværet, i mange tilfeller ganske sammensatt. En del ansatte sliter med alvorlige diagnoser, noe som ikke kan kommenteres

39 ytterligere. Hvor stor prosent som er arbeidsrelatert er vanskelig å si, da det er svært sjelden at det blir sagt i dialogmøter. En kan ikke se bort fra at en del kan skyldes arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Selbu kommune er en IA-bedrift, og organisasjonen er forpliktet til å tilrettelegge for alle ansatte, uansett alder, sykdom eller funksjonshemming. En må innse at tilretteleggingen for noen lett kan føre til at det går ut over (merbelastning) de friske som skal/må fungere og sørge for at alle oppgavene ved arbeidsplassen blir utført. Alt dette må ses i sammenheng med et forholdsvis høyt sykefravær i bedriften. 6.8 Inkluderende Arbeidsliv (IA) Selbu kommune har i 2011 inngått ny avtale om et Inkluderende Arbeidsliv med NAV Arbeidslivssenter. Det er vedtatt overordnet målsetting for dette arbeidet. Den sektorvise målsettingen ble vedtatt i løpet av første kvartal De sentrale bestemmelsene innen IA-området krever tett oppfølging av sykmeldte, og det brukes svært mye ressurser innen dette arbeidet Arbeidstrening, attføring og bedriftsintern attføring Det er mange ledere som har opparbeidet god kompetanse innen området. Det er et ressurs- og tidkrevende arbeid for en leder. Det er mange vanskelige saker der det kreves tilrettelegging med det formål å få sykmeldte tilbake til ordinær jobb eller til endrede arbeidsoppgaver og ev. nytt arbeidsområde. Muligheten/adgangen til å benytte aktiv sykmelding er innskrenket fra sentralt hold og opphørte fra og med Gradert sykmelding skal benyttes oftere enn tidligere. Dette betyr at den sykmeldte skal inn i del av sin ordinære stilling; jobbe så mye en kan greie. Det er her behandlende lege må ta sitt ansvar for utskriving av sykmeldinger og vurderinger om reelt behov. For øvrig vil antallet korttidssykmeldte medarbeidere variere fra uke til uke Seniorpolitikk Handlingsplan for seniorpolitikk har mange punkter, og det forutsettes at alle disse følges opp i samarbeid mellom nærmeste leder og ansatt. Handlingsplanen åpner bl.a. for at alle ansatte fra og med fylte 62 år kan velge mellom et kronebeløp i tillegg til ordinær lønn, uttak av ekstra fridager, eller en kombinasjon av dette. Dette er tenkt som et virkemiddel for å få folk til å stå lengre i jobb. I 2011 var 35 ansatte i Selbu kommune 62 år eller eldre. Dette tilsvarer 8,01% av alle ansatte. 61 ansatte var over 60 år i 2011 (13,96%). Dette viser at det er mange seniorer som velger å stå i jobb lengst mulig i Selbu kommune Avtalefestet Pensjon (AFP) Antall ansatte som har mulighet til uttak av AFP (kan tas ut fra og med 62 år) er redusert i forhold til de første årene ordningen var aktuell. Dette betyr at gjennomsnittlig pensjonsalder ved fratreden har økt i forhold til tidligere år Interkommunalt samarbeid Innen Værnesregionen har det vært begrenset aktivitet innen personalområdet. I 2010 kom alle kommunene i Værnesreg. i gang med et mer formalisert personalnettverk. Dette ser vi stor nytte av så lenge vi jobber tett opp til bl.a. lønnsenheten og IKT-området i Værnesregionen. Vi har bl.a. likt saksbehandlersystem, personalsystem, tidsregistreringssystem, og det er viktig med samarbeid om nye tiltak, program, implementering, rådgivning, kursing, rutiner m.m Regnskap 2011 ansvarsområde 170 Det er utøvd god budsjettdisiplin ved seksjonen i Regnskapet viser kr i mindre-forbruk enn budsjettert for

40 Fra og med 2012 vil utgifter i forbindelse med vernetjenesten og tillitsmannsapparatet føres på eget ansvar (171). 6.9 Frivilligsentralen Selbu Frivilligsentral skal i henh. vedtektene avvikle årsmøtet før utgangen av mai, og detaljert årsmelding for driften i 2011 vil bli lagt frem her for godkjennelse før den oversendes formannskapet i Selbu Kommune for orientering. Hovedmålene for 2011 var: Å utvikle samarbeidet mellom sentralen og frivillige. Utvikle aktiviteter slik at våre utmerkede lokaler skal bli mer benyttet. Være en støttespiller og samarbeidspartner for lag og organisasjoner. Få til gode samarbeidsformer med eksisterende tilbud i kommunen for å kunne få til flere og bedre tilbud til alle grupper fra alle alderslag i bygda. Få flere engasjerte frivillige, og bli et naturlig kontaktpunkt for alle grupper av innbyggere i bygda. Sentralen skal bli en god samhandlingsarena mellom innflyttere, utenlandsfødte innbyggere og lokale innbyggere. Sentralen skal også bidra til positiv integrering av flyktninger som måtte komme til kommunen. Mange lag og organisasjoner bruker våre lokaler til både møter og diverse annet, og vi har lagt godt til rette for dem. Frivilligsentral har vært fast medlem i FYSAK gruppen, aksjonsgruppen for TV aksjonen, gruppen kommunen på facebook og den kulturelle spaserstokken, samt medlem i den nye folkehelsegruppen i Selbu Kommune. Vi har bidratt sammen med lag og organisasjoner i arbeidet med å søke om registrering i frivilligregisteret og tilskuddsøknader. Sammen med Kriminalomsorgen har det vært avviklet samfunnstjeneste i frivillig sektor. For å lage nettverk og bli kjent i bygda har vi hatt flere oppslag i både i trykt presse og radio, samt aktivt annonsert både med egne annonser og på Selbu Kommune sin fellesannonse. Det er opprettet egen nettside, selbu.frivilligsentral.no, og egen profil på facebook. Som et ledd i å få til en god sentral, er det blitt bygget en platting utenfor, som er møblert og ordnet trivelig. Dette er et flott møtested på fine sommerdager og kvelder, og blir godt brukt etter at det sto ferdig. Denne ble bygd som del av samfunnstjeneste. Vi har et godt og nært samarbeide med Tydal Frivilligsentral v/ Liv Solfrid Rolseth, og har gjennom året blitt godt kjent med alle i vår nettverksgruppe. Finansiering: Tilskudd fra KuD var i 2011 på kr Det har gjennom året vært foretatt en del investeringer og innkjøp for å få sentralen ferdig. Dette er finansiert med bruk av departementstildelte oppstartsmidler kr som ikke var brukt i Bruken av disse ble klarert med Departement v/ Håvard Bjerke. Vi har skaffet ekstern finansiering for prosjekter og aktiviteter. Det økonomiske resultatet er som budsjettert. Sentralen er bemannet med 1 årsverk, og har ikke sykefravær i året. Sentralen har iverksatt eller deltatt i forskjellige prosjekter for innbyggere i alle aldre. Blant annet leksevakter på Selbu Ungdomskole og leksehjelp på Selbustrand skole, ledsagertjeneste, datakurs for seniorer, nattevandring, strøsand til eldre, Dignity Day, kurs og temakvelder, underholdning på sykehjemmet og eldresenteret, småjobbsentral etc. Selbu Kommune innførte i 2011 en egen Frivilligpris, som ble delt ut på vårt arrangement Frivillighetens Hederkveld i Bell Amfi. 40

41 6.10 Oppfølging politiske vedtak Vedtak K-71/10, pkt I, 2 Ansvar reduseres med 1% kr ,- Ansvar reduseres med 1% kr ,- Ansvar 400, reduseres med 1%kr ,- Status Budsjettet er justert i forhold til dette. Totalt kr ,- Reduksjon skjer flatt på de nevnte ansvarsområder og brukes til redusert bruk av disposisjonsfondet. K-71/10, pkt I, 3 Netto driftsbudsjett reduseres minimum med 1% per år i planperioden K-71/10, pkt I, 7 Ved ledighet i stillinger ber kommunestyret rådmannen om å vurdere nøye om de må besettes. K-71/10, pkt I 11 Bevilgning til Selbu Menighetsråd. Bevilgningen har som forutsetning at kontrollutvalget i Selbu kommune har rett til innsyn som i kommunen for øvrig. K-71/10, pkt II Kommunestyret vedtar å oppta lån på inntil til investeringsformål i K-71/10, pkt IV Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler (justere budsjett 2011) for investeringstiltak fra revidert budsjett 2010 som ikke blir fullført i K-71/10, pkt V Eiendomsskatt for 2011 skrives ut på verker og bruk, jfr eiendomsskattelovens 3 og 4. Eiendomsskatten skrives ut med kr 7 pr. kr av takstgrunnlaget. Følges opp i prosjekt 2012 Vurdering foretas kontinuerlig. Kontrollutvalget har rett til å kunne kontrollere hva kommunens tilskudd er brukt til. Låneopptak til investeringsformål i 2011 er gjennomført. Gjennomført. Eiendomsskatt er utskrevet. KS 16/11 Tømra Barnehage budsjettendring Det tilleggsbevilges kr til fullføring av ny Tømra barnehage. Kr avsettes på objekt 4076 Ny Tømra barnehage og kr til objekt 4100 Utstyr nye Tømra barnehage. 2. Beløpet dekkes ved bruk av lån. 41 Budsjettet er justert

42 3. Låneopptaket for 2011 økes tilsvarende. K-sak 28/11 Vaskeri i Selbu Selbu kommunes engasjement. Selbu kommune tildeler Selbu Trykk AS enerett og kontrakt om vasking av tøy 2. Kontrakten har en varighet på 4 fire år, og en opsjon på 1+1 år utover dette. 3. Kontrakten er basert på Forskrift om offentlige anskaffelser 1-3(2)h. 4. Rådmannen får fullmakt til å føre de nødvendige videre forhandlinger med Selbu Trykk AS 5. Selbu kommune øker sin aksjekapital i SelbuTrykk AS med kr Beløpet dekkes ved bruk av næringfond til kapitalformål ( ) kr og bruk av kapitalfond ( ) kr Det avsettes kr , beløpet dekkes ved bruk av kapitalfond ( ) FS 18/11 Gatelys Hyttbakken Det bevilges kr mva til innkjøp av stolper og lysarmaturer for å få reetablert gatelyset ved Hyttbakken. Bevilgningen skjer via konto for tilleggsbevilgninger; 1490/820/1801. KS 27/11 Veterinærvaktordningen, p. 2 Overforbruk på lønnsmidler på veterinærvaktordningen for 2009 og 2010 kr ,80 er i sin helhet dekt av Selbu Kommune. Jf avtale om veterinærvaktordningen skal Tydal Kommune betale 50 % av overforbruk. Tydal Kommune faktureres for 50 %, kr ,90. Budsjettet er justert for kjøp av aksjekapital. Revidert økonomisk ramme ble vedtatt i KST (sak 48/11). Revidert ramme er på kr 1,4 mill. Økningen på kr ble dekket over kapitalfondet ( ). Budsjettet er justert. Faktura er sendt og betaling er mottatt. KS 37/11 Årsmelding Selbu kommune Kommunestyret ser med sterk uro på den store budsjettoverskridelsen i helse og sosialsektoren i Med bakgrunn i at det ble gitt klare signaler om at en ville holde seg innenfor budsjett ved utgangen av året på tross av framlagt overskridelse ved utgangen av 2. tertial, ser kommunestyret alvorlig på dette og forutsetter at rådmannen vurderer om dette bør få konsekvenser. Kommunestyret forutsetter videre at det er tatt grep slik at det for fremtiden blir gitt så realistiske signaler som mulig i forbindelse med tertialrapportene. KS 50/11 Selbu kommune - rapport 2. tertial 2011 Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram en oversikt over forholdet mellom Det arbeides intenst med å kartlegge årsaksforholdene bak overskridelsene. Inneværende år tas det sikte på å stabilisere driftsnivået på sektoren og treffe nødvendige tiltak, slik at sektoren får en realistisk driftsramme i Det vises for øvrig til prosjekt 2012 og vurderingen av sektorrammene basert på KOSTRA-analyser. Ikke gjennomført. Viktig informasjon om sektorenes rammer vil for øvrig framkomme som en konsekvens av KOSTRA-analysene i prosjekt

43 budsjett og regnskap for sentraladministrasjonen, sektor oppvekst, sektor helse og sosial og sektor bygdautvikling for hvert år de siste 8 år KOSTRA Det viser seg at KOSTRA-nøkkeltall fra SSB s hjemmesider må «vaskes» og justeres før de er sammenlignbare med andre kommuner. I prosjekt 2012 arbeides det med å få fram fullstendige, justerte oversikter med relevante KOSTRA-sammenligninger for hele kommunens virksomhetsområde. Det legges derfor ikke fram KOSTRA-tall i denne årsmeldingen. 43

44 7 OPPVEKST Ansvarlig: sektorsjef oppvekst Ann Kristin Geving Sektorsjef legger fram årsmelding for sektor oppvekst, med regnskapstall, statistikk for tjenesteproduksjon (KOSTRA), bemanningsoversikt og nøkkeltall for tjenestene. Årsmeldinga gir en oversikt av drifta i 2011 og oppgaver som er løst, bl.a. oppfølging av politiske vedtak. Årsmeldinga omfatter grunnskolen, skolefritidsordningen, barnehagene, PP-tjenesten, kulturskolen, folkebadet, voksenopplæringen, biblioteket, konsulent fritid og SLT og oppvekstetatens administrasjon. Sektor oppvekst er organisert med sektorsjef, stabsfunksjoner og tjenesteledere. Sektoren har også ansvar for voksenopplæring etter opplæringslovens kap. 4A opplæring spesielt organisert for voksne og introduksjonsloven rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag for innvandrere. I tillegg kommer tjenesteområdet konsulent fritid og SLT. Begge disse tjenesteområdene er direkte underlagt sektorsjefen. 7.1 Organisering 7.2 Nøkkeltall for etaten Tallene på elever i grunnskolen, voksenopplæringa og kulturskolen, grunnleggende norsk, spesialundervisning og SFO er henta fra GSI grunnskolenes informasjonssystem, telledato Tallene på barnehagebarn er henta fra BASIL barnehagenes innrapporteringssystem, telledato Grunnskolen Det var 497 elever i grunnskolen pr Dette er ni færre elever enn året før. 44

45 7.2.2 SFO 74 elever benytta seg av SFO-tilbudet. Det er fire færre enn forrige år Barnehagene Det var 212 barn med plass i barnehagene pr Det er tre barn mer enn året før Kulturskolen Det var 212 elever ved Selbu kulturskole. Det var i alt 234 elevplasser. Det stod 21 elever på venteliste Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Felles PP-tjeneste for Selbu og Tydal er administrativt underlagt oppvekstetaten i Selbu kommune. Tjenesten bestod av tre ansatte i 2,6 årsverk. I tillegg hadde PPT 0,2 merkantilt årsverk. PPT kjøpte logopedtjenester fra private våren 2011, tilsvarende 10 % stilling. Det er ansatt logoped i 10 % stilling fra og med høsten Det er i løpet av året skrevet 82 sakkyndige vurderinger. Det er fem flere enn året før. Gjennomsnittlig ventetid fra henvisning, til saken er igangsatt hos PPT, har vært 4-5 uker Voksenopplæringa Det var to minoritetsspråklige elever som fikk norsk og samfunnsfagsopplæring i våren Frå og med høsten 2011 er det gitt undervisning til en rettighetselev. I tillegg fikk en elev grunnskoleopplæring etter enkeltvedtak. Noen arbeidsinnvandrere har fått norskopplæring Biblioteket Biblioteket hadde 1,63 årsverk. I det ligger 13 % stilling som ble en økning i en fast stillingsandel frå og med Denne stillingsøkningen muliggjorde økte åpningtider og åpent bibliotek på fredager Konsulent fritid og SLT Ett årsverk, hvorav 50 % til SLT samordning av lokale kriminalitets- og rusforebyggende tiltak. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med Tydal kommune frå og med De resterende 50 % går til forebyggende arbeid for barn og unge når det gjelder fritid/aktivitetstilbud Folkebadet Svømmehallen hadde en badevakt i 11 % stilling i perioder av året. Svømmehallen har vært åpent en kveld pr uke i samme periode Oppvekstetatens administrasjon Hadde 2,7 årsverk fordelt på tre ansatte. Konsulentstilling skole- og barnehageområdet i 1 årsverk. Sekretærfunksjon i 0,7 årsverk hvorav 0,2 benyttes av PPT. Sekretærfunksjonen rettes for øvrig mot skole- og barnehageadministrative oppgaver. 45

46 7.3 Ressursinnsats ansvarsområdene Regnskap Just Budsjett Avvik Budsjett Regnskap B11-R UTGIFTER INNTEKTER TOTALT Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Ansvar: 24 BIBLIOTEK Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 24 BIBLIOTEK Ansvar: 27 BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 27 BARNEHAGER Ansvar: 28 FELLESTJENESTEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 28 FELLESTJENESTEN Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN

47 Ressursinnsats fordelt på tjenesteområder: Tjeneste Område Regnskap 2011 Budsjett Administrasjon Førskole (barnehage) Grunnskole Leirskole Styrket tilbud førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidstilbud (SFO) Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Trygt hjem Ungdomsklubb Forebyggende arbeid/slt Biblioteket Kulturskole Folkebadet 16 2 Totalt Kommentarer til ressursinnsats Sektor oppvekst har et samlet merforbruk i regnskapet på for regnskapsåret Merforbruket skyldes flere forhold. En betydelig årsak er at det er feilaktig inntektsføring på statstilskudd ved etablering av nye barnehageplasser ved Tømra barnehage. Dette utgjør totalt 1,2 millioner kroner. Etableringstilskuddet falt bort med virkning fra , og skulle ikke vært tatt med i budsjettet. Andre forklaringsfaktorer er mindre statstilskudd enn det som er budsjettert på for rettighetselevene på voksenopplæring, mangelfull budsjettering for økte utgifter til barnehagedrift i Dragsten. Mangelfull budsjettering for kjøp av skoleplasser i Trondheim. Mindre refusjoner fra andre kommuner knyttet til enkeltvedtak. Økte utgifter til andre kommuner knyttet til enkeltvedtak. Uforutsette utgifter til driftstilskudd for barnehageplasser i andre kommuner og vikarutgifter i skole og barnehage. KOSTRA-tall for skole og barnehage vedr. ressursinnsats i 2010 Selbu Komm.gr.2 Snitt Sør-Tr.lag Driftsutgifter til grunnskole per elev Lønnsutgifter til grunnskole per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til underv.materiell per elev Driftsutgifter til skoleskyss per elev Driftsutgifter per bruker i SFO Driftsutgifter til kulturskole per elev Driftsutgifter per barn i barnehage Andel barn 1-5 år med plass i barnehage, % 96,6 89,1 93,1 Andel barn 0-5 år med plass i barnehage, % 83,4 75,5 78,7 47

48 7.4 Status og måloppnåelse Barnehage Dragsten barnehage ble etablert som egen enhet fra Dragsten barnehage er en enavdelings barnehage som gir tilbud til barn i alderen 0-6 år. Virksomheten har vært preget av omorganiseringen. Bemanningen i barnehagen ble økt opp da de ble etablert som egen enhet, men de er likevel sårbar ved fravær og har hatt høye utgifter til innleie av vikarer. Dragsten barnehage hadde rett etter oppstart i 2011 ekstern vurdering. Resultatet fra vurderingen ble lagt fram i en egen rapport, som har vært opp som referatsak i hovedutvalg oppvekst. Barnehagen følger opp resultatet i samarbeid med blant annet Selbu Bedriftshelsetjeneste. Tømra og Innbygda barnehage hadde også ekstern vurdering i Resultatet fra vurderingen blir fulgt opp. Alle barnehagene hadde gode resultat i medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 2011, og svarprosenten var høy. Alle har utarbeidet oppfølgingsplaner, og resultatene fra undersøkelsen blir fulgt opp i personalmøter og i medarbeidersamtaler. Alle barnehagene hadde kommunalt tilsyn i Ingen betydelige avvik. Barnehagene hadde også tilsyn fra Mattilsynet. Tilsynet førte til at det ble avdekket flere små avvik ved alle barnehagene. Avvikene er oversendt sektor BU i en egen oversikt, slik at de skal kunne ha mulighet til å se på og prioritere arbeid med lukking av avvikene. Alle barnehagene er nå godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern, men to barnehager har midlertidig godkjenning. Det gjelder Mebond barnehage, som har midlertidig godkjenning p.g.a. opphold i midlertidige lokaler og Tømra og Innbygda barnehage, avdeling Innbygda, som har en småbarnsavdeling som er godkjent midlertidig ut barnehageåret 2011/2012. Barnehagene i Selbu har stort fokus på sykefraværsoppfølging og nærværsfaktorer. Korttidsfraværet i barnehagene er lavere i 2011 enn det var i Langtidsfraværet er høyt. Barnehagene er opptatt av å fokusere på kvalitet i tjenesten (jfr. Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen) og jobber systematisk på flere områder, både organisatorisk og metodisk og når det gjelder kompetanseutvikling. Barnehagene har deltatt på kompetanseheving i regi av Nearegionen. Barnehagens styrere samarbeidet tett, blant annet gjennom regelmessige arbeidsmøter. To av styrerne deltok som vurderere i ekstern vurdering. Barnehagene preges av at det er igangsatt arbeid med utredning av barnehagestrukturen. Både foreldre og ansatte er engasjert i arbeidet, og ser fram til at det skal tas en beslutning om hvordan strukturen på barnehageområdet skal være i årene framover Grunnskole Selbu kommunes strategiske 4-årsplan ( ) Den gode oppvekst legger føringer for hvilke overordnede satsingsområder skolene i Selbu skal jobbe med, samtidig som den sier noe om samarbeidsstrukturer og koordinering mellom enhetene. I det daglige styres enhetene av sine egne virksomhetsplaner på bakgrunn av denne overordnede planen. Skolens samlende virksomhet koordineres så gjennom egne møter ledet av oppvekstsjef. I 48

49 2011 har skolelederne gjennomført 4 møter og i tillegg 4 ganger til felles tjenesteledermøter for oppvekst. Økonomi Tjenestelederne har budsjettansvar og resultatregnskapet for 2011 viser at skolene har god økonomistyring. Som tabellen nedenfor viser har skolene i Selbu også i år et merforbruk, men mindre enn tidligere år. Faglige resultater De nasjonale prøvene har bidratt til økt læringstrykk på skolene. Samtidig har disse årlige prøvene synliggjort Selbu sitt behov for eksempelvis mer kompetanse i engelsk. De siste års satsing på lesing i Selbu, synes å ha gitt positive utslag på resultatene. Barnetrinn Her følger resultater for barnetrinnet samlet i Selbu. Tabell : 5. trinn Fag Selbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Engelsk Lesing 2,2 2,1 2 Regning 2,1 2 2 Tabell: Utvikling i resultater fem siste år, 5. trinn Fag Engelsk 1,6 1,7 2 1,7 - Lesing 1,9 1,9 2 1,9 2,2 Regning 1, ,1 2,1 Ungdomstrinn Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for avgangselever i 10. trinn ligger fortsatt noe under landsgjennomsnitt. Det samme gjelder for nasjonale prøver (NP) i lesing, regning og engelsk, også her viser resultatene noe under landsgjennomsnitt. Vi kan imidlertid konstatere at 9. trinn har en god framgang i lesing og regning Tabeller som viser resultat nasjonale prøver tatt ut fra Skoleporten Tabell: 8. trinn Fag Selbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Engelsk Lesing 2.9 3,2 3,1 Regning 3.0 3,1 3,1 49

50 Tabell: 9. trinn Fag Selbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Engelsk Lesing 3.5 3,5 3,5 Regning 3.3 3,4 3,4 Også i det inneværende året har barneskolene videreført sin store satsing på LP-programmet, læringsmiljø og pedagogisk analyse. Dette er et forskningsbasert skoleutviklingsprogram som har dokumentert positiv effekt på læringsmiljø og skolekultur. Dette i samarbeid med blant annet Trondheim kommune, Orkdal kommune og Møller- Trøndelag kompetansesenter. I tillegg har alle skolene deltatt på kurs i klasseledelse og lesing, noe som ser ut til å ha gitt resultater både faglig og sosialt. Høsten 2011 ble de samme skolene også med på et forsterket LP-prosjekt som heter Observasjon som metode. Dette er et kollegabasert veiledningsarbeid som setter ytterligere fokus på skolens kjernevirksomhet, klasseledelse og læringsmiljø, og her er barneskolene i følge Møller- Trøndelag kompetansesenter, unik i landet som den første kommunen i landet som jobber på denne måten. Selbu ungdomsskole har i 2011 hatt et samarbeid med PPT og Trøndelag Kompetansesenter knyttet opp til kompetanseheving på et årstrinn. Selbu ungdomsskole prioriterer å jobbe med kompetansedeling internt for å sikre at alle lærerne ved skolen skal få nytte av samarbeidet og å videreføre kompetansen. Et annet satsningsområde har vært å bygge god kompetanse på klasseledelse. Et virkemiddel som skolen har brukt i dette arbeidet er sin egen modell av walk your school, en modell som handler om at skolens ledelse deltar aktivt i arbeidet med å observere og gi veiledning ifht god praksis i klasserommet og undervisningssituasjonen. Brukerundersøkelsene som spør elevene om trivsel, mobbing og andre sosiale forhold (elevundersøkelsen, trivselsundersøkelsen) viser at Selbuskolens langsiktige satsning på forebyggende tiltak ser ut til å ha gitt resultater idet skolene rapportere om lite uro og mobbing. Skolenes satsning på læringsmiljø vil også her gi positive utslag. Selbu ungdomskole gjennomførte ekstern vurdering og tema var Personalets relasjoner til elevene. Skolen kom meget godt ut i denne vurderingen, der det blir pekt på følgende gode praksis: Et godt skolemiljø, lærerne fremstod som tydelig og engasjerte med god klasseledelse, god kommunikasjon mellom skole og heim og et støttende arbeidsmiljø. På utviklingsområdet ble det trukket fram følgende forbedringspunkter: Ulik håndtering av skolens reglement, tilbakemeldinger på hvordan elevene kan forbedre seg faglig, trekke foreldrene mer inn i læringsarbeidet til elevene og aktivere elevrådet. Videreutdanning og kompetansebehov En rektor og en inspektør har deltatt på videreutdanning i skoleledelse ved NTNU, og en lærer ved ungdomsskolen har deltatt på spanskstudier. Skolelederne melder om et behov for mer kompetanse i engelsk i Selbuskolen, og dette synes også å bekreftes i resultatene fra NP. 50

51 Fra om med skoleåret 2011/12 ble skoletilbudet i Dragsten lagt ned, og eleven omsøkt til skoler i Trondheim, Solbakken for barnetrinnselevene og Markaplassen for ungdomstrinn. For mer informasjon om dette vises til egen rapport ferdigstilt medio april. Den kulturelle skolesekkens (DKS) tilbud har blitt gjennomført etter programmet, og for 2012 prolongert gjennom en videreføring av samarbeidsavtaler lokalt og med fylkeskommunen regionalt Kulturskolen Ca 35 % av alle grunnskoleelevene i Selbu har elevplass i kulturskolen. Dette er på samme nivå som tidligere. Ventelistene er redusert i løpet av året. Det ble etablert et nytt tilbud i dans høsten 2011 (13 elever) og samarbeidet med grunnskolene ble utvidet ved at kulturskolens musikkompetanse er blitt brukt i grunnskolenes musikkundervisning på 2. og 7.trinn. Kulturskolen har valgt produksjon av kultur som den viktigste sideaktivitet, og dette har kommet hele Selbu kommune til gode. En aktivitet som engasjerer både elever og ansatte PPT I tillegg til lovpålagte oppgaver jobba PPT mye med systemretta arbeid også i Innføringa av LPmodellen på alle barneskolene er fortsatt et fokusområde. Det er også gjennomført et utviklingsarbeid ved Selbu ungdomsskole i samarbeid med Møller Trøndelag Kompetansesenter. Prosjektet ble avsluttet i oktober En av de ansatte er frikjøpt i 40 % stilling for å utdanne seg til PMTOterapeut. Utdanningen vil vare fram til sommeren 2013, og finansieres gjennom stimuleringsmidler som Selbu kommune har søkt om og fått tildelt. Vikariatet ble besatt like før årsskiftet. To ansatte er i gang med masterutdanning. Utdanningen vil bli avsluttet i løpet av I desember 2010 ble det i AU for Værnesregionen nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede muligheten for å etablere en PP-tjeneste i Værnesregionen. Utredningsarbeidet har pågått i hele 2011 og rapporten vil bli lagt fram for AU i april Selbu folkebibliotek Virksomheten styres etter Lov om folkebibliotek hvor det i 1 Målsetningen står Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Biblioteket samarbeider aktivt med skoler og barnehager, og har oppsøkende virksomhet til omsorgsboligene og sykehjemmet Forebyggende arbeid/slt SLT forutsetter tett samarbeid med politi, frivillige lag og organisasjoner og sentrale og offentlige myndigheter og andre kommuner. Fra og med januar 2011 inngikk Selbu kommune et samarbeid med Tydal kommune når det gjelder SLT-arbeidet. I den forbindelse ble politirådet slått sammen med styringsgruppa i SLT og består i dag av rådmennene, ordførerne, lensmann og SLT-koordinator. Det som tidligere var arbeidsgruppa med koordineringsansvar ovenfor utføringsnivået består i dag av sektorsjefene, politiets kontaktperson, barnevern og SLT-koordinator. SLT har også vært sentral i ulikt planarbeid og ulike arbeidsgrupper i året som har gått. Når det gjelder tiltak har det i 2011 vært stort fokus på foreldreveiledning, rusforebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid. 51

52 I november fikk vi tildelt stimuleringsmidler for 2011 fra Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Disse ble overført til 2012 og vil bli brukt på bl.a. utdanning av PMTO-terapeut, rusforebyggende tiltak og ungdata og kompetanseheving Interkommunalt samarbeid Nearegionen Neakommunene (Tydal, Klæbu og Malvik) er Selbus nærmeste samarbeidspartnere på skole og barnehage. I 2011 omfatta samarbeidet kompetanseheving, erfaringsutveksling, lokalt gitt eksamen, barnehagetilsyn og ekstern vurdering. Samarbeidet om kulturskoler ble revitalisert. Malvik kommune overtok ledelsen av regionen i 2010 og økte regionkonsulentstillinga til 60 %. Dette førte til økt aktivitet i regionen. Værnesregionen Samarbeidet med kommunene i Værnesregionen (Stjørdal, Meråker, Frosta, i tillegg til Tydal og Malvik), har særlig handla om digitale løsninger, blant annet gjennom innføringa av felles portal, avvikssystem og kvalitetssystem. Det utredes også muligheten for etableringen av en felles PP-tjeneste. Tydal Tydal er en naturlig samarbeidskommune med Selbu. I 2011 ble det samarbeidet på flere områder, både når det gjelder PPT, SLT, skole-, barnehage- og bibliotekområdet. 7.5 Oppfølging av politiske vedtak K-vedtak Status/vurdering PS 3/11 Midlertidig lokalisering av avdeling Saken ble vedtatt utsatt i hovedutvalg oppvekst Toppen ved Mebond barnehage sitt møte den PS 4/11 Spesialundervisning i grunnskolene i Saken ble tatt til orientering i hovedutvalg Selbu regelverk, prosedyrer og prosesser oppvekst sitt møte den PS 5/11 IKT-reglement for grunnskolene i Selbu Vedtatt i hovedutvalg oppvekst den PS 8/11 Ny behandling av midlertidig Hovedutvalg oppvekst vedtok i sitt møte den lokalisering av avdeling Toppen ved Mebond at avdeling Toppen ved Mebond barnehage barnehage, skulle ha fortsatt tilhold ved Gimle fram til ny barnehage i Mebond står ferdig. Hovedutvalget forutsetter at husleien ikke overstiger kr 5000,- pr. måned. PS 9/11 Vedtekter for Selbu kommunes Vedtektene ble vedtatt i hovedutvalg oppvekst sitt barnehager PS 10/11 Revidert spesialpedagogisk veileder for Selbu kommune PS 11/11 Dragsten oppvekstsenter grunnskoletilbud i Dragsten 52 møte den Veilederen ble vedtatt som kommunal forskrift i hovedutvalg oppvekst sitt møte den Veilederen skal evalueres og revideres innen utgangen av Hovedutvalg oppvekst vedtok at konsekvensene av en skolenedleggelse i Dragsten ville få ringvirkninger ut over hovedutvalgets ansvarsnivå, og besluttet derfor at saken burde vurderes på et høyere beslutningsnivå.

53 PS 14/11 Årsmelding og regnskap 2010 PS 15/11 Folkehelsa i Selbu behandlet i hovedutvalg oppvekst den PS 26/11 Behandling i kommunestyret den Årsmeldinga og regnskapet ble tatt til orientering med to tillegg: 1. Hovedutvalg oppvekst er ikke fornøyd med avviket mellom ressursinnsats og resultat på for eksempel nasjonale prøver og standpunktkarakterer i grunnskolene i Selbu. Hovedutvalg oppvekst ber oppvekstsjefen om å sette fokus på tiltak som kan minske avviket, for eksempel kompetanseheving. Sektoren har en egen opplæringsplan og plan for kompetanseheving i Nearegionen som prioriterer innsatsområder for å heve kompetansen på områder som skal bidra til å bedre resultatene. 2. Mange elever i ungdomsskolen strever med motivasjons- og oppmerksomhetsvansker og kunne tjent på å ha et alternativt opplæringstilbud. Hovedutvalg oppvekst ønsker at oppvekstsjefen tar initiativ til og undersøker om Selbu kommune skal utarbeide forsøk i den hensikt å imøtekomme denne gruppens behov. Det forutsettes at det søkes om eksterne midler. Selbu ungdomsskole deltar på NY GIV som skal bidra til å sikre gjennomføringen av videregående opplæring. Selbu ungdomsskole skal innføre valgfag fra og med høsten 2012, og de skal bli MOT-skole. Alle disse tiltakene tar tid og ressurser å implementere, og sektorsjefen velger å ikke prioritere tiltak ut over dette. Det er i tillegg satt av ekstra ressurser over flere år til helsesøstertjenester og sosiallærer i ungdomsskolen som skal sikre god oppfølging av elever som strever med motivasjon- og oppmerksomhetsvansker. Hovedutvalg oppvekst tok rapporten om folkehelsa i Selbu til etterretning, men vedtok samtidig endringer i punkt 6 og 7 i innstillinga. Kommunestyret tok Rapport 2010 om folkehelsa i Selbu til etterretning. De punktene som omhandler sektor oppvekst er følgende: Folkehelsearbeidet skal være forankret i alle tre sektorer, og at det skulle oppnevnes en folkehelsekoordinator og ei tverrsektoriell folkehelsegruppe. Dette er gjort. Psykiatrisatsinga som er etablert med øremerkede midler, ble vedtatt videreført. Behovet for kommunepsykolog og kommunal hjemkonsulent utredes. Det ble vedtatt spesielt at en vurdering om kommunepsykolog kan inngå i

54 en eventuell interkommunal PPT i Værnesregionsamarbeidet. Dette vil bli lagt fram i utredningen i løpet av april Det må legges opp til et samarbeid tverrsektorielt med sikte på en 0 visjon mot mobbing. Her må sektor oppvekst ta en ledende rolle. Dette ivaretas gjennom SLT-arbeidet. Spørsmål knyttet til folkehelse er så omfattende og tverretatlig at det har karakter av kommunedelplan. Temaet må derfor behandles ved neste revisjon av kommunedelplan. Økt satsing på holdningsendring til rusbruk. Ny ruspolitisk handlingsplan er under arbeid, og skal legges fram til politisk behandling i løpet av våren Arbeidet med forankring av planen og implementering av tiltak er i gang. PS 18/11 Rapport 1. tertial PS 21/11 Rapport 2. tertial PS 24/11 Valg av politiske representanter i samarbeidsutvalg ved barnehagene og grunnskolene og skolemiljøutvalg ved grunnskolene for perioden PS 28/11 Betalingssatser 2012 sektor oppvekst, for SFO, kulturskolen og barnehagene PS 29/11 Økonomiplan og budsjett 2012 ble behandlet i hovedutvalg oppvekst i møte den PS 65/11 Behandling i kommunestyret den Rapporten ble tatt til orientering. Rapporten ble tatt til orientering. Det ble foretatt valg av politiske representanter og vararepresentanter til alle utvalgene. Rådmannens innstilling ble vedtatt. Hovedutvalg oppvekst sluttet seg til formannskapets forslag med 4 tillegg. Kommunestyret vedtok formannskapets forslag med flere endringer. 6 endringer/tillegg omhandler sektor oppvekst spesielt. Sakene er under arbeid. 54

55 8 HELSE OG SOSIAL 8.1 Innledning Årsmelding med regnskapstall, statistikk for tjenesteproduksjon (KOSTRA), bemanningsoversikt og nøkkeltall for tjenestene legges her fram. Værnesregionen barneverntjenesten utarbeider egen årsmelding, og som legges fram som egen sak. Framlagte årsmeldingen gir et bilde av driftsåret 2011, med resultater og utfordringer organisasjonen har hatt. Ved å sammenligne oss med andre kommuner forsøker vi å gi et bilde av hvordan Selbu kommune ligger an i forhold til andre kommuner og landet for øvrig. 8.2 Organisering Sektor helse og sosial er organisert med to ledernivå, sektorsjef og tjenesteledere. Vedtakskontor, med 2,5 årsverk er i det daglige organisert under sektorsjef. I sektorsjeffunksjonen inngår sektorsjef, to rådgivere og 50% sekretær. I tjenestelederfunksjonen inngår tjenesteleder og koordinator, som begge er faglige stillinger, i tillegg til personal- og økonomiansvar. Samhandlingsreformen stiller krav om samarbeid innad i kommunen og på tvers av kommunegrenser. Selbu kommune har forpliktende samarbeid på flere områder. Organisering sektor helse og sosial : Rådgivere (200) Hjemmetjenesten 1: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp og 1.etg på sykehjem (BRA). Hjemmetjenesten 2: Nestansringen, Rødbergveien og Vi3 (boliger for funksjonshemmede). HAS: Psykisk helsearbeid, Helsestasjonen, Kjøkken, legetjenester, Med.rehab, ambulerende vaktmester og Aktivitetssenter Sykehjem: Sykehjemmets 2.etg + Enhet for demente. NAV: Kommunal sosialkontor inngår i NAV-kontoret. Statlig tilsatt leder. 55

56 8.3 Spesielle hendelser Sektor Helse og sosial har også i 2011 hatt stor aktivitet. Her er tatt med en del hendelser som har skjedd i løpet av året. I tillegg er det under hvert tjenesteområde også tatt med hendelser som har preget/vært viktig for den enkelte enhet. Generelt for helse sektor helse og sosial er at brukerne har mer komplekse og sammensatte behov enn tidligere, noe som gir større utfordring til omfang og differensiering av tjenester. Hendelser i 2010: 1. Selbu kommune går inn som deleier av DMS i Stjørdal med virkning fra nye helsefaglærlinger høsten 2011, i tillegg til to 2.års helsefagarbeiderlærlinger, og en aktivitørlærling ferdig sommer kr til Arbeid for ungdom. Dette ble godt mottatt og var vellykket også i år. 4. Innføring av NOTUS portal, tilgang til egen turnus elektronisk og adm. av ekstravakter. 5. Innføring av Tidbank for ansatte som ikke går i turnus. 6. Etablering av nytt vaskeri i regi av Selbutrykk (i lokalene til tidligere Selbu vask og rens). Sektor helse og sosial har vært sterkt medvirkende i etableringen. 7. Innføring av ny hjemmeside og intranettside i kommunen. 8. Sektor HS med i to-årig nasjonalt prosjekt: "Samarbeid om etisk kompetanseheving" (Helse- og omsorgsdepartementet, KS, Helsedirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene. Målsetting er «å øke bevissthet og refleksjon ifht. egen praksis i arbeidsutøvelse, arbeidsmiljø, og i samhandling med interne og eksterne samarbeidspartnere.» Det er egen prosjektleder, og det gjelder alle ansatte i sektoren. 80 ansatte på kick-off-samling i Tydal. Sektoren representert på nasjonal oppstartsamling og deltar i ledernettverk for Midt-Norge ansatte deltatt i opplæringsprogrammet «Demensomsorgens ABC». 8.4 Økonomisk resultat Sektor hs hadde et merforbruk i 2011 på , i hovedsak relatert til lønn. Forklaringer på merforbruk er å finne under det enkelte tjenestested. Ca 1,5 mill av skyldes merforbruk innen barnevernet, et område som ikke er under daglig styring av sektor helse og sosial. Fra tillitsvalgte, verneombud og de ansatte selv pekes det på stort arbeidspress spesielt innen pleie og omsorg. Kommunen fikk merinntekt når det gjaldt ressurskrevende brukere. Vederlag for langtidsopphold på institusjon (reguleres gjennom Statlig forskrift Vederlag for opphold i institusjon ) er også noe høyere enn budsjettert. 56

57 Regnskapsresultatet for sektor hs viser følgende : (- betyr mindreforbruk/merinntekt, + betyr merforbruk/ mindreinntekt). Alle tall i hele tusen. Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik(per.) Grp. Ansvar: 3 HELSE OG SOSIAL 10 Lønn og sosial utgifter Varer og tjenester i komm. Tjeneste Kjøp av varer og tj. utenom komm. tj Overføringer Finansutgifter og finanstransaksjoner Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter/finanstransaksjoner Totalt Ansvar Regnskapsresultatet for det enkelte ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 300 Sektoradm. helse- sosial Helsestasjonsvirksomhet Lege- og psykiatritjeneste Medisinsk rehabilitering Sosialtjenesten/nav Barneverntjenesten Aktivitet- og arbeidstilb Fellesutg./innt. Hjemmetj /332 Hjemmetjenesten - sone Hjemmetjenesten - sone Hjemmetjenesten - sone Sykehjemsinntekter felles Bra-enheten sykehjemmet etg. Sykehjemmet Kjøkkenavdelingen Enhet for demente T o t a l t

58 8.5 Oppfølging av politiske vedtak Politiske vedtak og status på gjennomføring. Saken Vedtaket K-sak Status Helse- og sosialplan rulleres Gjennomgang av organisasjonen for å se på arbeidsmåter, logistikk, bemanning og arbeidsbelastning. Justere helse- og sosialplan for å oppdatere datagrunnlag og sikre at den tar høyde for de utfordringer kommunen har på område. Det er viktig at helse- og sosialplanen svarer på de utfordringer som bl.a. ligger i Samhandlingsreformen. I tillegg til at det forhåpentligvis lar seg gjøre å redusere arbeidsbelastningen for BRA-avdelingen og hjemmetjenesten, gjennom kjøp av plasser/utvidelse av eget tilbud, ber kommunestyret om at logistikk og rutiner gjennomgås i samarbeid med ansatte, med sikte på å få en forbedring av arbeidsbelastningen. Om nødvendig må det leies inn ekstern kompetanse til dette arbeidet. Forholdene ved disse to avdelingene må følges opp tett, og tilbakemelding om arbeidsforhold og evt. nødvendige tiltak som må settes inn, gis i hovedutvalgets oktobermøte og til formannskapets møte i november. 51/10 Datgrunnlag i «Prosjekt 2012» legges til grunn. Arbeidet starter i /10 Gjennomgang av data i KOSTRA og IPLOS er foretatt ved bistand fra ekstern konsulent. Startet opp «Prosjekt 2012». Arbeidsgrupper i gang for å se på konkrete tiltak. Fysioterapitjenesten hva ytes og hvilken regler gjelder for fysioterapeuter med private driftsavtaler? Ønske om økning av driftstilskudd til private fysioterapeuter. Det etableres 4-6 nye plasser i sykehjemmet, fortrinnsvis i tilknytning til Enhet for demente. Hva ytes til befolkningen av de private og kommunale fysioterapeutene? Adm. bes legge fram en sak hvor det utredes hva de kommunale og private tjenestene yter til Selbus befolkning, samt hvilke tjenester en ser behov for i årene som kommer. Det gis også en orientering av de regler som gjelder for private driftsavtaler. Ved ledighet i stilling ved med.rehab avdelingen må utvidelse av private driftsavtaler vurderes, ut fra en totalvurdering av hvilke type kompetanse en ser behov for i årene som kommer 1) Så snart som mulig etableres det tre nye sykehjemsplasser. En plass ved dagens BRAavdeling og to plasser ved enhet for demente. Ansatte ved enhet for demente må ha sitt vaktrom på egen avdeling. 2) Økning av 3 sykehjemsplasser skjer innenfor dagens bemanning på BRA-enhet og Enhet for demente. 3) De resterende 2 plassene som er skissert i sakens alt. 3, tas i bruk fra 2012, og drifta innarbeides i budsjett ) Aktivitetsstua beholdes som i dag 5) En må sikre muligheten for at det fortsatt kan drives med aktivitet blant beboerne /10 Utarbeide en oversikt over hvilken fysioterapitjenester kommunen yter, av private og kommunalt tilsatte. Herunder også vise til regler og avtaler som gjelder for denne tjenesten, jfr. santrale avtaler inngått mellom NFTF og KS. Ved ledighet må det gjøres en utredning jfr. k-styrets vedtak. 5/11 Etablert to nye sykehjemsplasser, en plass ve BRA-enheten og en ved Enhet for demente. Sykehjemmet har i dag 47 plasser

59 Nye omsorgsboliger I budsjettet og økonomiplanen prioriteres bygging av flere omsorgsboliger i Før bygging settes i gang må kommunestyret få en egen sak på dette tiltaket hvor både behovet planløsningen og økonomiske forhold knyttet til bygging og drift blir belyst. 71/10 Politisk sak våren Leie akuttplasser på sykehjemmet i Tydal Kriterier for tildeling av omsorgsboliger utarbeides og behandles politisk. Langturnus utredes. Ønsketurnus utredes Privatisering av legekontoret, k-styre ønsker alternativ. Selbu kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om driftsansvaret for distriktsmedisinsk senter (DMS) fra 1.januar Kommunestyret ber om at arbeidet med planlegging av nye omsorgsboliger intensiveres slik at bygging kan starte tidlig i Dette på grunn av at det per i dag er mangel på plasser og for å kunne dra nytte av at regjeringen har avsatt investeringsmidler til dette formålet i Inntil disse sykehjemsplassene er klare, må det ved akutt behov søkes Tydal kommune om leie av sykehjemsplasser. Med utgangspunkt i Lov om helsetjenester utformes Kriterier tjenester i sykehjem tilpasset Selbu Kommune. Vilkår for tildeling av tjenester i sykehjem blir politisk behandlet og gjøres kjent på kommunens internettside og tilgjengelig ved henvendelser til kommunen. Det utarbeides rutiner for tildeling av plasser sykehjem/omsorgsboliger slik at tildeling skjer til den som til enhver tid trenger det mest. Det må være en best mulig dialog mellom vedtakskontor og pleie- og omsorg. Ordningen med langturnus /ønsketurnus må utredes for flere avdelinger/ boliger. Ordningen med langturnus /ønsketurnus må utredes for flere avdelinger/ boliger. Kommunestyret viser til rådmannens forslag om privatisering av legekontoret, og ber om å få fremlagt flere alternativer til innsparing. Før endelig vedtak fattes må det fremlegges konsekvenser for brukere, ansatte og kommunens styringsrett. 1. Selbu kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om 1/3 av driftsansvaret for distriktsmedisinsk senter (DMS) fra 1.januar Vedlagte rapport fra delprosjekt nr 1: interkommunalt samarbeid om DMS datert godkjennes og legges til grunn for gjennomføring av samarbeidet. 3. Kostnadene for år 2011 søkes finansiert med statlige tilskudd til samhandling. 4. Kostnadene for år 2012 og videre finansieres med økte rammeoverføringer knyttet til samhandlingsreformen /10 71/10 Vedtaket i F-skapet: Iverksettes hvis behov. Foreløpig ikke realisert. 71/10 Vedtaket som her gjengis er gjennomført. 71/10 Langturnusordning for helg iverksatt ved Nestansringen. 71/10 Ønsketurnus iverksatt ved deler av sykehjemmet. 71/10 Det er naturlig å se på dette i forbindelse med «Prosjekt 2012» 8/10 Rapportering i Værnesregionen.

60 5. Rådmann delegeres fullmakt til å oppnevne representant til det faglige styret for distrikts medisinsk senter (DMS). 6. Rapportering skjer i henhold til gjeldende rutiner for felles tjenestesenter i Værnesregionen. Politisk behandling av folkehelserapport 1. Kommunestyret tar Rapport 2010 om folkehelsa i Selbu til etterretning. 2. Folkehelsearbeidet skal være forankret i alle tre sektorer, og for å støtte dette oppnevnes en folkehelsekoordinator og ei tverrsektoriell folkehelsegruppe. 3. Psykiatrisatsinga som er etablert med øremerkede midler, videreføres. 4. Behovet for kommunepsykolog og kommunal hjemkonsulent utredes. Det vurderes spesielt om kommunepsykolog kan inngå i en eventuelt interkommunal PPT i Værnesregionsamarbeidet. 5. Det legges til rette for utvidelse av gangog sykkelveinettet i Selbu. 6. All-idrett for ungdom utredes i løpet av 2011, og utredninga må særlig redegjøre for omfang, organisering, drift og finansiering. 7. Selbu kommune oppfordrer idrettslag til i større grad å tilrettelegge for funksjonshemmedes deltagelse, både som utøvere og i organisasjonsarbeidet. PS 16/11 Gjennomført Rusmiddel politisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Selbu kommune vedtas. Hvis funn fra ungdomsundersøkelse gjennomført blant elever ved ungdomsskolen og videregående skole krever ytterligere tiltak, delegeres myndigheten til administrasjonen om å ta dette inn i planen. Mål og tiltak skal rulleres årlig. PS 32/11 60

61 8.6 KOSTRA Kommuner rapporterer hvert år inn sine nøkkeltall til SSB (Statistisk Sentralbyrå). Dette kalles KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering). Dette gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med hverandre når det gjelder driftskostnader, dekningsgrad mv. 1 For flere detaljer vises det til Statistisk Sentralbyrås nettsted; KOSTRA-tallene gir ikke grunnlag for absolutte slutninger, men et godt grunnlag for å stille mer presise spørsmål omkring tjenesteproduksjon, prioritering, kvalitet mv. Det er viktig også å se på andre parametre hvis en skal ha et mer komplett bilde av kommunen. Eksempler på dette er IPLOS (registrering av den enkelte pasients funksjonsnivå, og som er pålagt av staten) og resultat fra bruker- og medarbeiderundersøkelser. Ved å benytte flere data, vil det kunne gi oss bedre styringsgrunnlag. Noen KOSTRA-tall som sammenligner oss med kommunegruppe (kolonne 3), alle kommunene i Sør-Trøndelag (kolonne 4), landet uten Oslo og hele landet med Oslo (kolonne 5 og 6). Tallene som her presenteres er 2010-tall, da dette foreløpig er de sist godkjente tall. Endelig tall for 2011 foreligger ikke før juni Prioritering: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Dekningsgrad: Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Selbu 2011 Kommunegruppe Sør- Tr.lag Landet u/ Oslo Hele landet ,6 12,0 9,4 9,5 9,6 Fysioterapiårsverk per ,6 9,5 8,1 8,5 8,6 innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og 100,0 95,0 89,7 93,5 93,2 omsorgsinstitusjoner (% av alle plasser) Andel innbyggere 80 år og over som er 13,6 15,8 16,2 14,0 14,3 beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i 2,7 3,8 3,2 3,8 3,9 alderen år, av innbygg år Barn med barneverntiltak, innb.0-17 år 5,7 5,2 3,9 4,5 4,5 Produktivitet/enhetskostnader: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kommunene er inndelt i grupper ut fra tre dimmensjoner: Folkemengde, bundne kostander per innbygger og frie disponible midler per innbygger. Selbu er i denne sammenheng i kommunegruppe 2, dvs. små kommuner med middels bundne kostander pr innbygger, middels frie disponible inntekter. Det er totalt 66 kommuner i gruppe 2. 61

62 Kommentarer til KOSTRA-tallene: I forbindelse med «Prosjekt 2012» hvor målet er å redusere driftskostnadene, er det foretatt en bearbeidelse av KOSTRA-tallene, slik at det blir ytterligere presisjon i vår sammenligning med andre kommuner. Det gis derfor ikke detaljerte beskrivelser av de tallene som her er tatt med, men en vil komme mer inn på dette i Aktivitet i tjenestene Her følger nøkkeltall som beskriver aktiviteten, økonomien og personalsituasjonen i den enkelte tjeneste. For mindre enheter med få og stabile brukere, benyttes statistikk med forsiktighet, dette for ikke å identifisere ressursbruk knyttet til enkeltindivid i for stor grad Helse og sosialadministrasjonen inkludert vedtakskontoret. Sektorsjef: Stein Gunnar Espe Overordnede økonomisk-, faglig- og personalansvar. Viktige oppgaver er planlegging og påse at ressurser nyttes mest mulig effektivt. Sektornivået yter også rådgiving og støtte overfor tjenestene. Vedtakskontoret er en del av sektorsjefens stab. Ansatte: Årsverk Antall ansatte Sektorsjef 100%, rådgivere 2x100% (vikar for en av rådgiverne kun i 80%), konsulenter vedtakskontor 2x100%, sekretær vedtakskontor 50%, sekretær administrasjonen 50%. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Alle tjenester tildeles i form av enkeltvedtak. Vedtaket er juridisk bindende og gjør tjenesten forutsigbar. Et vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Tjeneste Hjemmesykepleie Praktisk bistand og hjemmehjelp 41/4** Korttidsopphold (avlastning, rehab. og behandling) 145/1** 128/5** 182 Opphold på institusjon 18/1** 7/3** 20 Middag fra sykehjemmets kjøkken Kommunalt botilbud 12/5** 9/18** 22 Trygghetsalarm Støttekontakt 28 21/1** 15 Omsorgslønn 5/1** 1 1 Psykiske helsetjenester Dagsenterplass Privat avlastning Heldøgns omsorg** Individuell Plan (IP) Ledsagerbevis Røyksvarsler 0 0 2* 62

63 Dagplass sykehjemmet Vederlagsberegning (betaling for opphold på institusjon) Parkeringsbevis 24/1** 3/1** - Transporttjeneste 9/5** 7/2** - Totalt antall vedtak Antall klager 8 *Kobles opp mot trygghetsalarm. ** Siste tall viser antall avslag. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 300 SEKTORADMINISTRASJON Merforbruk på skyldes økt bruk av støttekontakter og driftsutgifter til IKT Helsestasjon ansvar 311 Tjenesteleder: Anne Slind Tjenesten reguleres av følgende lover (de viktigste): - Lov om helsetjenester i kommunene. - Forskrift av 3.april 2003 Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir nærmere føringer for tjenestene. - Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste, stiller krav til kommunene om at de skal ha en helsesøstertjeneste, og at denne skal ledes av helsesøster. - Forskrift om legemiddelhåndtering, 2008 Enheten består av følgende tjenester: - Svangerskapskontroller og foreldreforberedende kurs. - Helsestasjonsvirksomhet 0-5 år: o Hjembesøk, sped- og småbarnsundersøkelser, foreldreveiledning, rådgivning og helseopplysning individuelt og i gruppe. Vaksinasjon, sosialt nettverksarbeid. Tverrfaglig samarbeid, individuell plan og ansvarsgrupper. - Skolehelsetjenesten: o Helseopplysning, undervisning, rådgivning og veiledning individuelt og i gruppe. Vaksinasjon. Samarbeid med foreldre, skolen og andre instanser. Miljørettede tiltak fokus på elevenes arbeidsmiljø. Åpen dør være tilgjengelig for elevene. Tverrfaglig samarbeid, individuell plan og ansvarsgrupper. - Helsestasjon for ungdom: o Veiledning, rådgivning og helseopplysning i forhold til innsatsområdene : Ungdom, samliv og seksualitet. Psykisk helse. Somatisk helse. Livsstil og helse. Ungdom med spesielle behov. Tverrfaglig samarbeid. - Miljørettet helsevern/smittevern: o Reisemedisin, rådgivning og vaksinering ved utenlandsreiser. Tuberkulosearbeid. Annet smittevernarbeid: forebygge sykdommer som hiv-smitte og hepatitt B. Helseopplysning. Hørselstesting av voksne. 63

64 Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Helsestasjonsvirksomhet 0-5 år Antall nye gravide Svangerskapskontroller Foreldreforberedende kurs Barseltreff Antall fødte Hjemmebesøk til nyfødte Konsultasjoner ved helsesøster og lege * Legeu.s. sped- og småbarn * slås sammen i Konsultasjoner voksne ** ** konsultasjoner voksne er kraftig redusert pga av at helsestasjon ikke lenger gir reisevaksiner. Skolehelsetjenesten, barne- og ungdomsskolen. Samtale / konsultasjon v/ helsesøster * Legeundersøkelse skolebarn* slås sammen i Gruppe/ klassesamtaler v/ helsesøster Privat avlastning: Antall vedtak 12 7 Ingen tall Antall døgn i mnd. pr Ingen tall Ansatte: Årsverk 3,33* 3,33* 3,2 Antall ansatte 6 6* 4 (* inkl. tjenesteleder 0,13 årsverk) Sykefravær: Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Totalt 1-16 dager dager Over 40 dager Prosent 3,3 0,0 6,4 9,7 Spesielle hendelser 2011: 1. Deltagelse i tverrfaglige samarbeid, i folkehelsegruppa og kommunens psykososiale kriseteam. Ledende helsesøster deltok på oppdrag i kommunens psykososiale kriseteam. 2. Tre av helsesøstrene ble sertifisert som ICDP - foreldreveiledning. 3. Dragsten-grenda fikk tilbud om ICDP-kurs for foreldre, men det ble ingen påmeldte. 4. Ledende helsesøster har deltatt i delprosjekter i Værnesregionen; «Samhandling kommuneoverlege og helsestasjon». Prosjektet fikk samhandlingsprisen Fra juni ble prosjektet videreført som helsestasjonsprosjektet. En helsesøster har deltatt i på kurs og en rekke møter knyttet til «Frisklivssentral». 5. Det har vært en økning i antall barn som har behov for privat avlastning i har vært preget av lusepedimier, og mange henvendelser og informasjon til skoler og barnehager i forbindelse med dette. 64

65 Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Mindreforbruk på kr skyldes refusjon av sykepenger og at det budsjetterte beløpet til vaksiner ikke ble brukt da helsestasjonen ikke har utført reisevaksiner i Lege-/psykiatri Tjenesteleder: Anne Slind Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Legetjenesten Konsultasjoner Sykebesøk Telefonkonsultasjoner lege Enkle konsultasjoner Psykiatritjenesten Konsultasjoner (inkl. samtaler med pårørende, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten) Hjemmebesøk Ingen tall KID-oppfølging (kurs i depresjonsmestring) 3 Ingen tall Dialogmøter, samarbeidsmøter Ingen tall Møter i fht. program nyinnflyttede 7 VIP-gjennomføringer Selbu Vgs. (veiledning og informasjon om psykisk helse) 8 5 Ingen tall Ansatte: Årsverk 7,07* 8,37* 9,98** Antall ansatte *2010: Inkl. 2 turnusleger. 2011: Inkl. 1 turnuslege. Tidligere midlertidig overbemanning redusert til 0 i ,07 inkluderer også 0,125 å.v. tjenesteleder. Sykefravær: Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Totalt 1-16 dager dager Over 40 dager Prosent 1,9 0,0 1,9 3,8 65

66 Spesielle hendelser: Legetjenesten: 1. Legekontoret har hatt 2 legestudenter og 2 bioingeniørstudenter. 2. Legekontoret har hatt 2 turnusleger 3. Sykepleier tar 60 studiepoeng i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Hedmark, ferdig våren Utdanningen tas med støtte fra Selbu Kommune fastlege sluttet , vikar tilsatt fra Kommuneoverlegen har permisjon fra sin stilling Vikar er tilsatt for hele perioden. Psykiatritjenesten: 1. Psykiatrisk sykepleier har tatt viderutdanning i tjenesteledelse 2. Deltakelse på fagdager i SLT, HMS og oppfølging av sykelige overvektige 3. Deltakelse på temadager ved DPS og St.Olav (kurs for psykososiale kriseteam) 4. Arbeide med rullering av psykiatriplan 5. Deltakelse på nasjonal psykiatrikonferanse 6. Psykiatritjenesten har hatt en student til veiledning/praksis 7. Servet psykiatritilbudet ved Aktivitetssenteret 1 dag/uke fra sept Psykososialt kriseteam: 1. Psykiatrisk sykepleier (leder) og kommuneoverlegen er medlemmer i kommunens psykososiale kriseteam. Teamet har vært aktivert en gang i Temaet har deltatt i kommunens overordnede kriseøvelse. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 312 LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Tjenesten har hatt økt inntekt av driftstilskudd i forhold til budsjett Smittevernarbeid Kommuneoverlege: Hans-Johnny Schjelderup Nilsen Tjenesten reguleres av følgende lover og forskrifter (de viktigste): - Lov om folkehelsearbeid - Lov om vern mot smittsomme sykdommer - Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 66

67 Hendelser 2011: 1. Lav oppslutning rundt vaksinasjon av helsepersonell mot sesonginfluensa dette året. Relativt bra oppslutning blant risikogrupper. 2. Luseepidemi på grunnskolene, liten pågang fra elever/foresatte opp mot helsestasjon/legekontor. Informasjon via Selbyggen og NeaRadio. Lusekampanje satt i gang fra helsestasjon/kommuneoverlege i media i desember. 3. Sporadiske tilfeller av smittsomme sykdommer som er meldepliktige. Melde- og varslingssystem internt og eksternt fungerer bra Medisinsk rehabilitering - ansvar 314. Tjenesteleder: Anne Slind Tjenesten reguleres av følgende lover (de viktigste): - Lov om Helsepersonell - Lov om helsetjenesten i kommunen - Lov om pasientrettigheter - Lov sosialhelsetjenestene Enheten består av følgende tjenester: - Behandling og (re)habilitering - Forebyggende tiltak, bla FYSAK og Vend/risk - Syns og hørselskontakt - Systemansvarlig for SamPro (individuell plan) - Administrering av kommunale korttidshjelpemiddellager - Individuelle bestilling og tilpassing av tekniske hjelpemidler - 60 % driftstilskudd delt på tre private fysioterapeuter (leverer separate årsmeldinger) Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Fysioterapi: Antall konsultasjoner Hørsel- / synskonsultasjoner Hjemmebesøk alle aldersgrupper Sykehjem individuelle behandling Hjelpemiddel søknader (antall/timer) 150/ / /150 *Forebyggende på grunnskole, barnehager, 266 timer 239timer 119timer Vend/Risk, Folkehelsearbeid og FYSAK Gruppebehandling (inkl basseng) (antall gr/antall pers) 192/ / /661 Ergoterapi: Konsultasjoner (antall) Hjemmebesøk Individuelle konsultasjoner- barn Hjelpemidler (antall/timer) 35/66 66/84,5-67

68 Sykehjem konsultasjoner Antall ansatte: Årsverk 4,38* 4,38* 4,25 Antall ansatte 6 6* 4,25 Vikariat 51 timer (*inkl. tjenesteleder 0,13 årsverk) 75% st. i 3 mnd 45% st. i 2 mnd + 54 t i 3 uker Sykefravær: Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Totalt 1-16 dager dager Over 40 dager Prosent 3,5 3,4 3,4 10,3 Hendelser Kurs: Fire fysioterapeuter på todagers kurs fysioterapeutens hverdag i kommunen ; 3-dagers Helsepedagogikk ; Obesi - 16 timer; Etikk : En ergoterapeut og en fysioterapeut deltok på kurset i Tydal. Info. videreformidlet til alle på Med.rehab. avd. på en fagdag; Seminar for helsepersonell som jobber m/kreft; ny helse- og omsorgsloven; 2. Merkantil hjelp. Avdelingen har hatt en person tilknyttet til avdelingen tre halvdager i uken - dekket gjennom NAV. 3. Tilbud for barn og unge. - Utvidet samarbeid med helsestasjon opp imot bestemt aldersgruppe. - Videreføring av Skrivedans på barnehagene pluss enkelindivid tilbud for skolebarn med særskilte behov. 4. Tilbud for gravide: Foreldreforberedende kurs (1-2g i året) i samarbeid med jordmor og helsesøster. Forebyggende tiltak for å hindre sykemelding av gravide. Det er påbegynt bassengtilbud for gravide en time i uken på dagtid. 5. Prosjekt Vend/risk. Utvidet tilbud med nye medlemmer i bassenggruppe i tillegg til eksisterende deltagere. Intervalltrening på dagtid er lavterskel tilbud til alle i Selbu. 7. Deltakelse i Inn på tunet. 8. Trimtilbud til beboere på Nestved, hovedsakelig eldre/rullestolbrukere, 1time i uken. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 314 MEDISINSK REHABILITERING NAV sosialtjenesten ansvar 321 Tjenesteleder: Ingunn Myhre Tjenesten reguleres av følgende lov: - Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap.10 68

69 Enheten består av følgende tjenester: - samarbeid med andre deler av forvaltning - opplysning, råd og veiledning - midlertidig husvære - økonomisk sosialhjelp - forvaltning av inntekt - kvalifiseringsprogrammet - særlige tiltak overfor rusmisbrukere - startlån og boligtilskudd til tilpassing av bolig og etablering av bolig - gjeldsrådgivning - introduksjonsordningen for flyktninger Omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 2420, 2422, 2430, 2650,2760, 2810 Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Tjeneste Sosialhjelpstilfeller Kvalifiseringsprogrammet Bostøttesøknader Startlånsøknader Boligtilskudd tilpasning og etablering Vedtak om økonomisk sosialhjelp Nøkkeltall ansatte: Årsverk 5 4* 3 Antall ansatte Spesielle hendelser 1. Økt bruk av Husbankens startlån og boligtilskudd sammenlignet med Stor etterspørsel etter startlån gjennom hele året, blant annet på grunn av at bankene ikke gir fullfinansiering til bolig. 2. Stabilt antall sosialhjelpsmottakere sammenlignet med 2011 Svært få langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp og det er få som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. 3. Boligkontoret kom i drift i 2011 og fra har det vært tilsatt prosjektleder ved kontoret. Det er gjort et godt arbeid med utarbeidelse av tildelingskriterier, rutiner rundt kontrakter, innflytting, utflytting, etablering av samarbeidsmøte med vedtakskontoret. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 321 SOSIALTJENESTEN/NAV

70 Kommentarer: Ansvar 321 hadde totalt sett et mindreforbruk som fordeler seg i hovedsak slik: - Tjeneste 2420 sosial rådgivning og veiledning (lønn/drift): et mindreforbruk som blant annet skyldes refusjoner av sykepenger/fødselspenger som det ikke er budsjettert med. Det har ikke vært leid inn vikar fullt ut i forhold til fravær. - Tjeneste 2422 flyktningetjenesten: ingen utgifter på området, da kommunen p.t. ikke har nye flyktninger. - Tjeneste 2760 kvalifiseringsprogrammet: et lite mindreforbruk, i løpet av året oppe i planlagt antall deltakere i programmet. - Tjeneste 2430 tilbud personer med rusproblem: ingen utgifter på området i Tjeneste 2810 økonomisk sosialhjelp: et mindreforbruk som i hovedsak skyldes større refusjoner fra Nav og Husbanken enn det var budsjettert med. - Tjeneste 2650 kommunalt disponerte boliger: et mindreforbruk på grunn av sykepengerefusjon som ikke var budsjettert. Det har ikke vært leid inn vikar ved fravær Dagsenteret Tjenesteleder: Anne Slind Tjenesten reguleres av følgende lover (de viktigste): - Lov om sosiale tjenester - Forvaltningsloven - Lov om helsepersonell Enheten består av følgende tjenester: - Dagtilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming - Lavterskeltilbud for mennesker med psykiske plager - Aktivisering av eldre i sykehjem - Dyreassistert terapi (40 % stilling) - Støttekontaktordningen - Kommunale sysselsettingstilbud - Tjenesten Inn-på-tunet koordineres gjennom Dagsentret Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Tjeneste Antall vedtak Dagtilbud Ingen tall Antall vedtak støttekontakt Ingen tall Timer/vedtak støttekontakt Ingen tall Timer utført støttekontakt* Ingen tall *Det er innvilget mange timer/vedtak støttekontakt med forebyggende hensikt. Å skaffe støttekontakt er en prosess som går fortløpende. Det har likevel ikke lyktes å skaffe støttekontakt tilsvarende alle timer det er fattet vedtak om. 70

71 Nøkkeltall ansatte: Årsverk 3,13* 3,13 4 Antall ansatte *inkl. tjenesteleder 0,13 årsverk Sykefravær: Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Egenmld/sykemld Totalt 1-16 dager dager Over 40 dager Prosent 3,8 5,1 4,7 13,7 Hendelser 2011: - 1 aktivitørlærling fra 1.januar til 31. august. - Tilbudet med dyreassistert terapi ble lite brukt i Gjennomført LØFT. - Dagtilbud for mennesker med psykiske plager på dagsentret hver torsdager fra våren Psykiatrisk sykepleier har bistått siden høsten Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 323 AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Arbeid og aktivitetssentret har et mindreforbruk på pga økte inntekter på refusjon sykepenger og sysselsettingstiltak. - Man har i 2011 vært restriktiv i forhold til innleie av vikarer i sykefravær og ferier Hjemmetjenesten 1 ansvar 331/332 og 351. Tjenesteleder: Stein Arve Strand Hjemmetjenesten 1 er en sammenslåing av hjemmesykepleien, hjemmehjelpstjenesten og BRA-enheten. Hensikten med dette er å få en mer helhetlig og koordinert tiltakskjede overfor hjemmeboende pasienter. Tjenesten reguleres av følgende lover (utdrag): nr 066: Lov om helsetjenesten i kommunene nr 063: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) nr 064: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Forskrift for sykehjem m.v. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. ( ) 71

72 Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. ( ) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. ( ) Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Tjeneste Trygghetsalarm innvilget totalt (nye): - Antall brukere av trygghetsalarmer pr Antall utrykninger på trygghetsalarmer av hjspl - Antall utrykninger på alarmer dagtid - Ant utrykninger på alarmer kveld - Ant utrykninger på alarmer natt - Antall alarmer utløst* Ant. akutt innleggelser på BRA - Belegg i % BRA (14 senger) 112,88 111,23 95,79 Antall liggedøgn BRA *Ikke alle fører til utrykning Nøkkeltall ansatte: Årsverk hjemmesykepleien* 19,32 18,17 17,79 Antall ansatte hjemmesykepleien Årsverk hjemmehjelpstjenesten* 9,93 9,93 10,61 Antall ansatte hjemmehjelpstjenesten Årsverk BRA 12,3 12,3 12,26 Antall ansatte BRA Vikarpool årsverk BRA Vikarpool årsverk hjemmesykepleien 3 1,85 1,85 *Tjenesteleder og koordinator er ikke medregnet til sammen 2 årsverk. Økningen årsverk knyttet til hjemmesykepleien skyldes tilsvarende økning vikarpool. **1 årsverk er overført hjemmesykepleien. Ikke effektuert på interne oversikter. Feilen gjelder alle 3 årene og rettes opp til Sykefravær(jfr. pkt. 9) Hj.spl/hjemmehj. i % over 16 dager 10,2 7,9 12,2 Hj.spl/hjemmehj. i % 1 16 dager 3,5 3,3 2,4 BRA avdelingen i % over 16 dager 11,9 8,5 14,2 BRA avdelingen i % 1 16 dager 1,9 1,6 2,5 Hendelser 2011: 1)Vikarpoolordningen utvidet, har bidratt positivt i forhold til å effektuere korttids innleie. Samarbeidet mellom BRA og hjemmesykepleien styrkes ytterligere p.g.a. dette. For enkelte som har lite vakter i hjemmesykepleien oppleves ikke ordningen positivt og enkelte har derfor sagt opp sine vikarpoolstillinger. 2) I 2011 har det vært noe uro knyttet til ansattes opplevelse av arbeidssituasjonen. Dette er

73 det tatt tak og det jobbes aktivt med å harmonisere arbeidsoppdragene, arbeidsbelastningen og de økonomiske rammene. Nye turnuser iverksatt for hjemmesykepleien, innebar bl.a. opphør av betalte matpauser på dagvaktene på hverdager, og forskyvning av kveldsvaktene til ) Vedvarende avvik knyttet til PDA medførte at vi la bort disse etter påska ) Stabilt 6-7 langtidspasienter ved BRA-enheten til enhver tid. Høy beleggsprosent. 5) En sykepleier i videreutdanning innen kreftomsorg, ferdig i Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 331 HJEMMETJENESTEN BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Hjemmetjenesten Generelt en positiv økonomisk utvikling. Hjemmetjenesten 1 har fått tilført skjønnsmidler for ressurskrevende brukere over 67 år på kr. 1,5 mill. fordelt på 331 med 50% og 351 med 50%. Ad 331 Overforbruket på postene 1031,38 og 41 er kr `. Dette skyldes overtid/ekstra innleie primært på kveldstid. I perioder var det også behov for å forskyve vakter for å få personalkabalen, inkl. fagdekningen, til å gå opp og dette medfører automatisk 50 % overtid. Vi hadde i overkant av 1000 flere utrykninger knyttet til trygghetsalarm i 2010 enn i 2009 og for 2011 har økningen vært på ytterligere 1700 alarmer. Dette forklarer en god del av merarbeid/overtid kveld/helg de to siste årene. Frem til ca ca. 40 % ekstra innleie for å betjene renholdsoppdragene. 0,5 årsverk vikarpool ubesatt mesteparten av 2011, behovet for ekstra innleie tilsvarende. Overforbruk på området omsorgslønn med 88`, og mindre overforbruk på «Forbruksmateriell tilsvarte 38`. Ad 351. Overforbruk på ekstrainnleie med 686`, skylles i hovedsak ekstra innleie pga vandrende og utagerende demente. Overskridelse på ferieinnleie med 80. Endringer knyttet til vaskeritjenesten medførte overforbruk på 100` Hjemmetjenesten 2 ansvar 340 og 341 Tjenesteleder: Sissel Nestvold 73

74 Hjemmetjenesten 2 består i hovedsak av 3 boliger hvor det bor personer med funksjonhemminger. Målsettinga er å se tjenesteområdene i sammenheng og således drive en effektiv og god tjenesteproduksjon. Tjenesten reguleres av følgende lover: nr 066: Lov om helsetjenesten i kommunene nr.134: Lov om sosiale tjenester nr 063: Lov om pasientrettigheter nr 064: Lov om helsepersonell m.v. Enheten består av følgende tjenester: Heldøgns omsorgstjenester til personer med psykisk og/ eller fysisk utviklingshemming som bor i egne leiligheter. Nøkkeltall tjenesteproduksjon (sone 3): Tjeneste Antall tjenestemottakere Nestansringen Antall tjenestemottakere Rødbergveien Antall tjenestemottakere Vi Totalt 9 tjenestemottakere defineres som ressursskrevende og utløser derfor ekstra statlig tilskudd. Nøkkeltall ansatte: Årsverk 33,49 34,2 34,22 Sykefravær dager Over 17 dager Ansvar 340 2,4% 14,4% Ansvar 341 1,8% 11,0% Spesielle hendelser 1. Ekstraordinære tiltak for en bruker er avviklet, dekkes nå innenfor ordinær turnus. 2. Langturnus videreføres for Vi 3. Evaluering av langturnus viser stor grad av tilfredshet med denne arbeidstidsordningen. Dispensasjon kun for ett år om gangen. 3. Arbeidstidsordningen for Nestansringen inneholder en kombinasjon av ordinære vakter og lange vakter i helgene. Frivillig ordning for ansatte. 4. Moelvenbrakke står fortsatt ved Rødbergveien som personalrom. Det jobbes med alternative løsninger til personalrom i form av nybygg eller tilbygg til eksisterende bygningsmasse. Vernerunde viser at brakka ikke tilfredsstiller kravene i AML 4 Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 340 HJEMMETJENESTEN - SONE HJEMMETJENESTEN - SONE

75 Ansvar 340 og 341: Igangsatt tiltak i 2011 reduserte merforbruket noe sammenlignet med foregående år, men ikke tilstrekkelig til at enhetene holder budsjettramma. Av tiltak kan nevnes at ekstrahjelp/overtid er redusert noe, og tiltak rundt en bruker er avviklet. Omlegging av turnuser har ikke gitt ønsket resultat, det er fortsatt for høyt forbruk på lønnsiden, både innen fastlønn, ekstrahjelp og overtid. Ansvarsområde 341 yter i dag flere tjenester i dagtilbud og aktivitet enn tidligere, og i samarbeid med ordinær hjemmetjenesten gis det tjenester til brukere som bor andre steder enn i de etablerte boligene Sykehjemmet og Enhet for demente - ansvar 352 og 354. Tjenesteleder: Marit Hernes Tjenestene reguleres av følgende lover (de viktigste): nr 066: Lov om helsetjenesten i kommunene nr 063: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) nr 064: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Forskrift for sykehjem m.v. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. ( ) Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. ( ) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. ( ) Sykehjemmets 2.etg og Enhet for demente består av følgende tjenester: - Heldøgns omsorg og pleie og egen enhet tilrettelagt for demente. - Helhetlig helse og omsorgstjeneste til brukere med omfattende omsorgssvikt. - Ivareta beboernes behov for pleie, omsorg, observasjon og vurdering i forhold til helsetilstand og oppfølging av helsetilstand som bla. innebærer medisinsk behandling etter ordinasjon fra lege. Hendelser 2011: - Ønsketurnus og fleksitid iverksatt fra desember 2011 ved både Enhet for demente og Langtidsavdelingen 2.etg. - Enhet for demente økte fra 6 til 7 plasser med virkning fom Nøkkeltall tjenesteproduksjon Langtidsavdelingen 2.etg.: Tjeneste Langtidsplass 15 nye vedtak 5 nye vedtak 15 vedtak Korttidsplass 5 dager - - Liggedøgnkapasitet Antall liggedøgn

76 Ubenyttet liggedøgn Belegg i % 103,73 99,58% 98,52% Ledig i % -3,73 0,42% 1,48% Nøkkeltall ansatte inkl. sykefravær langtidsavdelingen 2.etg.: Årsverk 18,5 18,81 18,81 Antall ansatte Sykefravær i % over 16 dager: 11,5 16,8 14,7 Sykefravær i % 1-16 dager: 2,8 2,7% - Nøkkeltall tjenesteproduksjon Enhet for demente. Tjeneste Langtidsplass 6 nye vedtak 2 nye vedtak 1 vedtak Korttidsplass, antall dager 43 dager 60 dager 17 dager Liggedøgnkapasitet Antall liggedøgn Ubenyttet liggedøgn Belegg i % -2,10 99,82 99,82 Nøkkeltall ansatte Enhet for demente inkludert sykefravær: Årsverk 7,9 7,94 7,94 Antall ansatte (2.etg) Sykefravær i % over 16 dager: 13,5 7,5 12 Sykefravær i % 1-16 dager: 2,8 3,0 - Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik ETG. SYKEHJEMMET ENHET FOR DEMENTE Kommentar: - Merforbruk når det gjelder overtid. - Innsparingstiltak med 300 (ny turnus) med planlagt helårsvirkning iverksatt Endringer knyttet til vaskeritjenesten medførte ekstrakostnader på levering av rent tøy. - I januar og februar økt bemanning grunnet stor arbeidsbelastning Kjøkken Tjenesteleder: Anne Slind Tjenestene reguleres av følgende lover (de viktigste): - LOV nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) - Forskrift om internkontroll for å oppfylle nærlingsmiddellovgivningen 76

77 - Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) Tjenesten består av: - Produser mat til institusjonsbeboere, hjemmeboende og til Eldresenteret. - Kantine for ansatte, selvkost. Tjenesteproduksjon: Salg av middag, antall porsjoner Hjemmeboende Eldresenteret SUM Ansatte: Årsverk (godkjent) 4,80* 4,83 4,87 Antall ansatte *Inkl 0,13 å.v. tjenesteleder Hendelser 2011: - Antall årsverk på kjøkkenet ble redusert med 17 % fra 1.september. - Helgestilling (15 %) som kjøkkenassistent ble besatt 1.desember. - Innkjøp av ny bakerovn og mikser. Økonomisk resultatvurdering Ansvar Ansvarsområde: Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik 353 KJØKKENAVDELINGEN Kjøkkenavdelingen hadde et merforbruk på 121. Dette skyldes først og fremst økte lønnsutgifter. 77

78 9 BYGDAUTVIKLING Ansvarlig: Sektorsjef Thomas Engan Sektorsjefen legger med dette fram årsmelding for sektor bygdautvikling med regnskapstall, statistikk og informasjon om de ulike tjenestene som ytes fra sektoren. Årsmeldinga skal gi en god oversikt over drifta som har vært i 2011 og status på oppfølging av politiske vedtak. Sektor bygdautvikling omfatter kommunens tjenester innen: Kultur Planlegging, byggesaker og landbruk Forvaltning og drift av kommunale bygg, anlegg og veier Næring Sektoren er plassert i rådhuset med sektoradministrasjon, kulturkonsulent samt avdeling for Plan, bygg og landbruk, og avdeling for Teknisk drift. Brann- og feiervesenet er knyttet til avdeling for Teknisk drift. Arbeidet med næringsutvikling ivaretas av Selbu Næringsforum gjennom en samarbeidsavtale med Selbu kommune. 9.1 Organisering Det var i 2011 totalt 57 ansatte på sektoren. 15 medarbeidere er knyttet til sektoradministrasjon, kulturkontoret og avdeling for Plan, bygg og landbruk. 42 av medarbeiderne er knyttet til driftsavdelingen, og av disse er 24 personer ansatt som renholdere. Sektoren har i 2011 samlet sett holdt seg innenfor budsjett, og det er små avvik i forhold til budsjett på de ulike ansvarsområdene. Det største merforbruket i forhold til budsjett er å finne på ansvar 430 Kultur, der den kommunale egenandelen knyttet til investeringene på Selbuskogen Skisenter i sin helhet er kostnadsført i Dette var ikke forutsatt i budsjettet der tanken var å få fordelt denne over flere år. 78

Arkvisak nr 2011/464

Arkvisak nr 2011/464 Arkvisak nr 2011/464 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 1.1 Visjon og verdier...3 1.2 Mål...3 1.3 Organisering...4 1.3.1 Politiske utvalg...4 1.3.2 Administrasjon...5 2 ÅRSBERETNING...7 2.1 Statlige styringssignaler...7

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Selbu kommune. Årsmelding 2012

Selbu kommune. Årsmelding 2012 Selbu kommune Årsmelding 2012 Arkvisak nr INNHOLD 1 INNLEDNING... 9 1.1 Visjon og verdier... 9 1.2 Mål... 9 1.3 Organisering... 10 1.3.1 Politiske utvalg... 10 1.3.2 Administrasjon... 11 2 ÅRSBERETNING...

Detaljer

Rådmannens årsberetning Regnskapsåret 2015

Rådmannens årsberetning Regnskapsåret 2015 Selbu kommune Rådmannens årsberetning Regnskapsåret 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Resultatvurdering... 3 2. Driftstiltak... 4 3. Vesentlige budsjettavvik - drift... 4 Inntekter... 4 utgifter... 5 4. Vesentlige

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Selbu kommune. Årsmelding 2015

Selbu kommune. Årsmelding 2015 Selbu kommune Årsmelding 2015 INNHOLD 1 INNLEDNING... 11 1.1 Kommunens overordnede mål:... 11 1.2 Visjon og verdier... 11 1.3 Mål... 11 1.3.1 Kommunal tjenesteproduksjon... 11 1.3.2 Stedsutvikling og

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Selbu kommune. Årsmelding 2013

Selbu kommune. Årsmelding 2013 Selbu kommune Årsmelding 2013 Arkvisak nr 2014/292-32 INNHOLD Vedtak i Kommunestyret - 26.05.2014... 8 1 INNLEDNING... 9 1.1 Visjon og verdier... 9 1.2 Mål... 9 1.3 Organisering... 10 1.3.1 Politiske utvalg...

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.910.697,06 7.509.900,00 7.509.900,00 7.456.313,93 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Presentasjon av foreløpig årsregnskap 2018 for formannskapet 18. mars 2019

Presentasjon av foreløpig årsregnskap 2018 for formannskapet 18. mars 2019 Presentasjon av foreløpig årsregnskap 2018 for formannskapet 18. mars 2019 Hva presenteres? Hovedtall Resultater Driftsinntekter Driftsutgifter Fordeling av netto driftsutgifter etter resultatområder Avviksforklaringer

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag Side 1 av 6 TABELL NR 1. OVERSIKT FORESLÅTTE DRIFTSTILTAK (1000 kr) INNSPARINGER OG NYE DRIFTSTILTAK Innsparingstiltak ØP-16 ØP-17 ØP-18 ØP-19 Bibliotekfilial Dovre nedlegges (fra 1.08.2016) -50-120 -120-120

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hovudoversikter Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 574 5 528 5 789 5 789 5 789 5 789 Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.06.2013 Tid: 13:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: 25.11.2014 Tid: kl. 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Obligatoriske budsjettskjemaer

Obligatoriske budsjettskjemaer Obligatoriske budsjettskjemaer Budsjettskjema 1A - drift - felles inntekter og felles utg. Form.sk. Justert Opprinn. Regnskap 2018 budsjett 2017 budsj. 2017 2016 i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Regnskapsrapport pr. 31.12.2011

Regnskapsrapport pr. 31.12.2011 Regnskapsrapport pr. 31.12.2011 (tall tatt ut 15.01.12) Hele kommunen Sum -875 486-49 458 826 028 1 770,2 Hele kommunen 10 Lønn 118 274 620 115 015 348-3 259 272 102,8 Hele kommunen 11-2 Kjøp av varer/tj.

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Regnskap Presentasjon for formannskapet 2. mars Regnskap 2010 Formannskapet Ola Stene

Regnskap Presentasjon for formannskapet 2. mars Regnskap 2010 Formannskapet Ola Stene Regnskap 2010 Presentasjon for formannskapet 2. mars 2011 Driftsresultatet Driftsinntekter Regnskap Reg. budsjett Regnskap i fjor Brukerbetalinger, salgs og leieinntekter 133 174 913 114 347 800 125 155

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer