Samfunnsplan

Transkript

1 Samfunnsplan

2 Innhold Innledning Samfunnsplanens satsingsområder... 5 Visjon: Skien - den gode og inkluderende møteplass... 7 Det gode livsløpet, med fokus på barn og unge By og næringsutvikling i et regionalt perspektiv Miljø og bærekraft Samfunnsplanen - et styringsverktøy Vedlegg 1: Planer under arbeid Vedlegg 2: Mål og strategier for det gode livsløp med fokus på Barn og Unges oppvekstvilkår Vedlegg 2: Mål og strategier for by og næringsutvikling i et regionalt perspektiv Vedlegg 2: Mål og strategier for miljø og bærekraft

3 Innledning Dette er den første Kommundelplanens samfunnsdel for Skien kommune, populært kalt Samfunnsplanen. Samfunnsplanen er det overordnede strategiske dokumentet for styring av kommunen, og gir retning til arbeidet med å skape fremtidens Skien. Det er en plan både for politikere, administrasjon og innbyggerne. Skien er i 2010 en levende by i et land med en materiell velstand og et velferdsnivå helt i verdenstoppen. Innbyggerne har mye å glede seg over. Folketallet vokser og har passert Aldri før har kommunen hatt så mange tilbud og levert så bredt tjenestetilbud til befolkningen som i dag. Vi kan glede oss over at: Folk flest opplever at de er trygge i samfunnet vi lever i Ungdommen i Grenland peker ut Skien som kulturbyen som har mye å tilby den oppvoksende slekt Innbyggerne opplever at nasjonale og internasjonale stjerner trekker til Ibsenhuset Matfestivalen Mer Smak viser det beste vi har innen landbruksprodukter og flerkulturelt engasjement Næringsutviklingen er spennende, med mange nyetableringer og god lønnsomhet, kombinert med kontinuitet og tradisjonsbærende virksomheter Det er mange muligheter for nyetableringer i kommunen fordelt på Rødmyr/ Kjørbekk, sentrum og Klosterøya, Borgestad/Menstad og Vold industriområder 350 frivillige lag og organisasjoner tilbyr viktige møteplasser og læringsarenaer og bidrar aktivt innenfor kultur og idrett og det humanitære og sosiale felt Vi har et bredt og mangfoldig tilbud innen helse og velferd Skien har fått til mye for yngre funksjonshemmede, og prosjekter har fått oppmerksomhet nasjonalt innen rus og psykiatri Skolene har dyktige, engasjerte lærere og elever Prosjekter får stor anerkjennelse, som for eksempel SAMBA (Sammen for barna) og Språkutvikling for barnehagebarn Skien er en av de beste i landet på renovasjonsordninger Skien kan tilby drikkevann med høy kvalitet Skien har ambisiøse mål innenfor klimaområdet og deltar aktivt i Framtidens byer, et nasjonalt klima- og miljøprogram 3

4 Listen kunne vært mye lenger. Mye er bra og noe må videreutvikles i årene som kommer for å nå de ønskede resultatene. Det er stadig økende forventninger i befolkningen til hvilke tjenester som skal leveres, og tilgjengelighet og kvalitet på disse. Samtidig skal de økonomiske midlene fordeles på stadig flere uten at bevilgningene fra sentrale myndigheter og skatteinngangen øker tilsvarende. Kommuneøkonomien og tilgang til kvalifiserte medarbeidere er viktige rammer vi må forholde oss til. Dette krever at vi i noen situasjoner må tenke nytt. Er det noe Skiens 1000-årige historie viser, er det at Skiens innbyggere både tør og evner nettopp det. 4

5 Satsingsområder i samfunnsplanen Samfunnsplanen skal bidra til at kommunen, bysamfunnet og lokalsamfunnene arbeider kunnskapsbasert og målbevisst over lang tid. Vi må sørge for at arbeidet sikrer en bærekraftig utvikling. Bærekraftig er den når den oppfyller dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. De dimensjonene som er viktige er bærekraftig miljø, bærekraftige sosiale forhold, bærekraftig økonomi. Vi ser spesielt tre områder som peker seg ut og som Skien skal ha fokus på: 1) Det gode livsløpet med spesielt fokus på barn og unge 2) By- og næringsutvikling i et regionalt perspektiv 3) Miljø og bærekraft 5

6 6 Visjon

7 Skien den gode og inkluderende møteplass Vi som bor i Skien, er Skien. Det er vi som må skape fremtiden sammen. Visjonen om at Skien skal være den gode og inkluderende møteplassen står fast, og skal være retningsgivende også de neste 20 årene. Den gode møteplassen er det gode møtet mellom mennesker, møtet der vi ser hverandre. Den gode møteplassen er de gode miljøene og stedene som legger til rette for samvær, som barnehager, arrangement eller vakre byrom. Det er også i økende grad de elektroniske møteplassene. De elektroniske møteplassene er med på å bygge ned barrierene mellom mennesker og gjør at vi kan møtes uavhengig av fysisk tid og sted. En god og inkluderende møteplass får vi til i Skien fordi vi er MEDBORGERE og føler en forpliktelse til å bidra. Det kan være i det små og nære, som ved å støtte vår familie eller naboer litt ekstra når det trengs. Eller det kan være i mer offentlige sammenhenger som er med på å bygge samfunnet vårt de frivillige organisasjonene, politikken, flerkulturelle organisasjoner, idretten eller menighetslivet. Alle kan vi gi litt, uansett hvilken situasjon vi er i. Vi innbyggerne og kommunen - bygger sammen et samfunn som har plass til alle. Barna og de unge satser vi spesielt på. Det er viktig for fremtiden at de unge får en god start i livet. Arbeid og en meningsfylt fritid er også nødvendigheter i det gode og inkluderende samfunn. Vi skal møte dere yngste med omsorg. Det er foreldrene deres som har det største ansvaret for dere, men kommunen skal sammen med foreldrene bidra til at dere får en god start på veien til voksenlivet. Når dere møter de som jobber med barn i Skien, møter dere mennesker som kan mye om barn, slik at de klarer å skape situasjoner hvor dere opplever trygghet og læring. Vi skal møte dere unge med forventninger om å utnytte det potensialet dere har. Dere må fullføre skolegangen, slik at dere kan finne deres plass i et samfunn som stadig krever mer kunnskap av hver enkelt. Hvis du er en av de som synes dette er vanskelig, skal vi ha møteplasser hvor du, foreldrene dine og kommunens medarbeidere sammen finner løsninger. Du må bidra med innsats selv for det er ditt liv det handler om. Kultur og andre fritidsaktiviteter er viktige i et godt liv. I Skien har dere et bredt 7

8 tilbud som gjør at dere kan velge det dere liker. Dere gir opplevelser tilbake til menneskene rundt dere gjennom arbeidsinnsats i forestillinger, konkurranser og arrangementer. Dere er viktige bidragsytere til et levende kulturog fritidsliv i Skien! Som voksen medborger uavhengig av kjønn, status og bakgrunn, skal du oppleve trygghet for deg og dine. Du er også med og tar en aktiv del i livene til de du bryr deg om. Du opplever de felles arenaene vi har som åpne for deg. Hvis du ikke opplever åpenhet, sier du ifra slik at vi sammen kan gjøre noe med det. Vi bygger et aktivt samfunn med demokratiske prosesser som du kan forstå og gi innspill og påvirkning til. Som voksen medborger er du aktiv i arbeidslivet. Dersom det er perioder hvor dette av ulike årsaker ikke er mulig for deg, finner vi sammen måter du allikevel kan delta i samfunnet på. Vi gleder oss med dere eldre som har mye krefter, selv etter mange års arbeidsliv. Nå kan du bruke tid i nærmiljøet, til familie og ikke minst til å engasjere deg i frivillige aktiviteter. Det er mange oppgaver i samfunnet vårt som kommunen ikke kan bære alene, og derfor trenger Skien deg som aktiv deltaker for å kunne være et godt og mangfoldig samfunn. Du som etter hvert ikke klarer alt selv lenger, opplever å bli møtt med varm og kunnskapsrik hjelp. Kultur og fritidsaktiviteter er viktig også for voksne i Skien. Både for psykisk og fysisk helse, og for de næringsaktivitetene som kultur og idrett skaper. Vi både deltar aktivt og er tilskuere. Det er et rikt tilbud og anlegg tilpasset kultur og idrett både for folket og for nasjonale og internasjonale stjerner. Vi utvikler oss gjennom å bruke mange sider hos oss selv, og vi får viktige og meningsfylte opplevelser som gir glede og livslyst. Ibsen er unik. Ny innsikt og nye måter å tolke hans arbeid på er det som kjennetegner Skien. Tilhengere kommer på besøk fra hele Norge og verden. Her finner de kunnskapsrike medborgere og møteplasser hvor alle blir bedre kjent med Ibsens verk og bakgrunn. Skien er Byrommenes By med større og mindre møteplasser for sosialt og kreativt påfyll. Det er trivsel som trekker folk! Vi er stolte over den vakre beliggenheten vår mellom to vannspeil og ved starten på Telemarkskanalen. Hvor mange er det som har laksefiske og to strender i byen? I vår by er det gode boliger for folk fra alle samfunnslag og aldre i kjernen av byen. Dét lager liv og et næringsgrunnlag for butikkene i byen. Byen har en grønn kvalitet og naturopplevelsene er lett tilgjengelige. Selv om vi fortetter by- og boligområdene for å redusere behovet for transport, er grønne lunger og enkel tilgang til naturen tatt vare på. Vi trenger de verdiene bygdene rundt byen representerer. Vi er Telemarks største landbrukskommune, og har et bynært landbruk. Med godt samferdselstilbud er avstandene mellom by og bygd blitt små, slik at vi lett kan benytte de tilbudene som finnes begge steder. 8

9 Byen vår er en viktig møteplass for næringer og kommunen har plass til et stort mangfold av næringer. De små og mellomstore bedriftene utgjør ryggraden i kommunens næringsliv og de er både tradisjonsbærere og nyskapende. Som fylkeshovedstad er vi store på offentlige virksomheter, handel og kulturnæringer. Vi har en beliggenhet som passer spesielt godt til dette, både som regionsenter og med en lokalisering midt mellom Oslo og Kristiansand. Tjenesteytende næringer, IKT og bio/helserelaterte virksomheter har vokst mest de senere årene. Skien kommune bidrar til nyskaping og nyetablering gjennom næringsfond og gjennom å kunne tilby arealer og lokaliteter til ulike typer næringer. Skien er stedet der alt er mulig! Vi er en pådriver i et regionalt sam-arbeid med våre gode nabokommuner. Vi er en del av et felles arbeidsmarked med ulike næringer som til sammen utfyller hverandre godt. Gjennom deltakelse i Grenlandssamarbeidet og Vekst i Grenland utvikler vi området. Vi arbeider med våre felles behov for sykehustjenester, samferdsel, næringsutvikling, arealplaner og forbedring av kommunale tjenester. Som fylkeshovedstad ser vi at vi har et spesielt ansvar i forhold til kultur og fritidstilbud; sykehus og relaterte helsetjenester; og som en god vertskommune for større offentlige virksomheter. Vi er en av Framtidens byer som gjen-nom en bærekraftig utvikling tar miljø- og klimautfordringene på alvor på veien mot en robust og trygg by å bo i. 9

10 10 Satsingsområde 1

11 Det gode livsløpet, med fokus på barn og unge Det gode livsløp, med spesiell fokus på barn og unge, er et stort område med mange faktorer som spiller inn. Vi ser - på lik linje med mange andre norske byer at for mange faller utenfor samfunnet. Det kan være at de ikke får jobb. Mange slutter før de er ferdige med utdannelsesløpet, noe som gjør at de ikke har en kompetanse som arbeidsgiverne etterspør. En del blir tidlig i livet uføretrygdet av ulike årsaker, flere sliter med rus og flere får psykiske problemer. Hovedutfordringen vår er hvordan vi kan arbeide sammen for at flere mennesker kan delta aktivt i samfunnet og arbeidslivet. Vi trenger medborgeren som er beskrevet i visjonen. Undersøkelser viser at folk flest har det bra i Skien. Vi ligger rimelig på snitt i forhold til hvordan folk opplever hverdagen, boforhold og egen økonomi. Skien ligger noe dårligere an når det gjelder utdannelsesnivå, spesielt høyere utdannelse. Vi har også flere arbeidsledige, spesielt blant menn i aldersgruppen år, og en del barn som trenger bistand fra barnevernet. De som ikke opplever at de kan delta på lik linje med andre i samfunnet bekymrer oss, fordi vi vet at dette påvirker levekår, helse, familieliv og opplevelsen av livskvalitet. I tillegg vet vi at i årene som kommer trenger vi flest mulig som kan delta i arbeidslivet. Fordi befolkningen blir eldre, blir det færre i arbeidsdyktig alder - og derfor færre til å ta seg av nødvendige oppgaver og til å bygge fremtidens Skien. Vi ser også at vi ikke har lykkes med å integrere innvandrere godt nok i arbeidslivet. Det er en høy andel som går arbeidsledige av ulike årsaker, eller som er avhengig av supplerende sosialhjelp. Vi tenker at vi må begynne når barna er helt små, for vi ser dessverre sammenhenger her i forhold til at hvis barna har foreldre som sliter på et eller annet vis, er sannsynligheten større for at også barna får større utfordringer i livet enn andre. Hvordan kan vi gi barna våre en god start i livet? Hvordan skal vi fange opp de som ikke har det så bra og som står i fare for å falle ut av skolegang og arbeidsliv? Det blir flere eldre i samfunnet vårt i årene som kommer. Mange har god helse lenge, men vi vil allikevel få et større antall eldre enn i dag som har behov for hjelp. Vi må sikre en god og trygg alderdom gjennom et tilstrekkelig nivå og kvalitet på de kommunale helse- og velferdstjenestene. 11

12 Mål og strategier for å sikre gode liv for innbyggerne I de ulike handlingsplanene som Sam-funnsplanen er basert på, er det definert konkrete mål og strategier som vi har oppsummert i disse måltemaene: Lage gode bomiljøer, grøntområder og møteplasser - med folk fra ulike samfunnslag Legge til rette for å kunne være aktive foreldre, pårørende og samfunnsdeltakere Tilby gode barnehager og skoler Legge til rette for meningsfull fritid med kultur- og idrettsaktiviteter for alle Tilby gode omsorgstjenester for de som delvis eller helt trenger hjelp i hjemmet/ institusjon Ha et godt nok sikkerhetsnett for de som ikke kan delta i utdannelse, arbeid eller samfunnsliv på lik linje med andre 12

13 Innspill i forhold til det gode livsløp, med fokus på barn og unge I høringsperioden kom det mange gode innspill som kan være nyttige å ta med i revideringen av planene. Skoler Etterlysning av strategi for å forhindre at barn og unge ikke fullfører skolen Kvalitet i skolen (tydeligere på innhold) Mer mangfoldig personell, større tverrfaglighet blant ansatte i skolen kan gi flere innfallsvinkler for å hindre frafall Skien må tiltrekke seg flere unge voksne: -- Satse mer på yrkesutdanning -- Jobbe for å skaffe flere utdanningsmiljøer til Skien Fattigdomsproblematikk Etterlyser klare mål og strategier på fattigdom generelt, og spesielt innen barnefattigdom. Kultur og fritid Etterlyser strategier i forhold til å tenke på fritidsarenaen som en inkluderingsarena, og derfor tilrettelegge for at det skal være reelle muligheter for deltakelse. For eksempel gjennom tettere samarbeid sfo/kulturskole/frivillige aktører Frivilligheten Etterlyser en konkretisering av mål/strategi i forhold til frivillige organisasjoner. Hvordan er kommunens relasjon til frivillige organisasjoner og hvordan kan kommunen støtte opp om frivilligheten for å forløse mest mulig frivillighet? Folkehelsearbeid Etterlyser konkrete mål og strategier. Bør benytte kommunen som modell ved å slå fast prinsipper for sunn virksomhet gjennom like rutiner for fysisk aktivitet, matservering, bruk av nytelsesmidler og sosial omgang (for eksempel helsefremmende barnehager og skoler). 13

14 Satsingsområde 2 By- og næringsutvikling i et regionalt perspektiv Skien er privilegert. Vi har en styrke som vi kan definere, og som er et konkurransefortrinn i forhold til kommunene i regionen. Vi er det Telemarksforsking kaller en besøkskommune. Dette innebærer at vi har mange som kommer til kommunen vår for å benytte seg av de tjenestene vi har. Primært innen handel, kultur og idrett, men også andre viktige næringer som offentlig administrasjon, sykehus og landbruk. I tillegg er vi en attraktiv bokommune. 14

15 Vi må støtte opp om de aktivitetene som gjør vårt fortrinn ennå sterkere - vi mener dette er nøkkelutfordringen for å skape utvikling i Skien i årene som kommer. De små og mellomstore virksomhetene er ryggraden i kommunens næringsliv. Utvikling av etablerte og nye næringsarealer blir viktig. I årene etter at Union papirfabrikk la ned driften, er det skapt over to tusen flere arbeidsplasser enn det vi hadde den gangen. Vi ser at næringsutviklingen har vært ganske god, med mange nyetableringer, forholdsvis god lønnsomhet, men veksten i bedriftene skulle helst ha vært sterkere. I tillegg har vi hatt befolkningsvekst og middels høy innvandring. Skien er Telemarks hovedstad og det er viktig at vi har et attraktivt bysentrum. Det må være levende med servicefunksjoner, butikker, kafèer, et levende kulturliv, møteplasser og boliger. Dette er viktig for byens identitet og for å skape et urbant tilbud til besøkende og innbyggere. Byen har en grønn kvalitet og naturopplevelsene er lett tilgjengelige. Selv om vi fortetter by- og boligområdene for å redusere behovet for transport, må vi ta vare på grønne lunger og enkel tilgang til naturopplevelser. Skien har fortsatt store arealer som kan utnyttes til boligformål. Her har vi en unik mulighet til å tilrettelegge for nye boområder både urbant og landlig. Vi trenger de verdiene bygdene rundt byen representerer. Vi er Telemarks største landbrukskommune med bynært landbruk. Vi er også den nest-største skogdriftskommunen. Som fylkeshovedstad er vi store på offentlige virksomheter, handel og kulturnæringer. Vi har en beliggenhet midt mellom Oslo og Kristiansand som passer spesielt godt som regionsenter. Det viktig at vi også er pådrivere i et regionalt samarbeid med våre gode nabokommuner. Vi er en del av et felles arbeidsmarked med ulike næringer som til sammen utfyller hverandre godt. Skien bør påta seg et spesielt ansvar i forhold til kultur og fritidstilbud, sykehus og relaterte helsetjenester; og som en god vertskommune for større offentlige virksomheter. Mål og strategier I de ulike handlingsplanene som Samfunnsplanen er basert på, er det definert konkrete mål og strategier som vi har oppsummert i disse måltemaene: Øke befolkningsveksten Øke andel nyetableringer Være aktiv i det regionale samarbeidet, både gjennom å være vertskommune, tyngdepunkt for kultur og idrett og i profilering av Grenland Ha tydelig bysentrum, bydeler og lokalsentre Tilby et bredt kulturelt tilbud Tilrettelegge og stimulere til økt fysisk aktivitet Sikre vekst i eksisterende næringsklynger 15

16 Innspill by og regionsutvikling Dette er et tema hvor det er et stort engasjement. Spesielt i forhold til næringsutvikling hva skal vi leve av i fremtiden? Utvikling av sentrum og hva da med de omkringliggende områdene? Næring hva skal vi leve av i Skien? Det kom generelle kommentarer om at det står for lite om næring i Samfunnsplanen. Konkret etterlyses det mål og strategier for: Hvordan vi skal utvikle det vi er gode på og hvilke næringer man ser for seg som de mest vekstkraftige i Skien spesielt og Grenlandsregionen generelt Næringsarealene som for eksempel Kjørbekk og Borgestad/Menstad Handel (detalj- og storhandel) med tilhørende areal Utvikling av trekkplaster innen kultur og opplevelser som for eksempel Ibsensenter eller Cellulosen og større arrangementer. Byutvikling kan også være en attraksjon. Vi må etablere en tydelig reason to go to Skien Landbruk og skogsbruk som eget næringsområde ønskes å gjøres tydeligere gjennom konkrete mål og strategier for dette området. Dette inkluderer også land og skogbruksarealer. Det er også kommentert kommunens håndtering og mottak av næringsvirksomheter gjennom at vi er har for rigide reguleringsplaner, og etterlyser mål og strategi for å håndtere næringssaker raskere. Sentrumsutvikling Her kom det inn primært konkrete forslag som kan vurderes inn i arbeidet med Sentrumsplanen: Må ha skole i sentrum Park, lekeområder, kafèer Utvidede åpningstider Søndagsåpne bibliotek Togstopp på Landmannstorget/Bygarasjen Boliger i sentrum Subsidiering av spesialbutikker 16

17 Hva med utkant-skien? Det etterlyses planer/mål/strategier i forhold til hva Skien vil med bygdene og bydelene. Hvordan opprettholde befolkningen, og hvilket tilbud skal disse ha? Ambassadører Skien trenger en tydelig identitet og stolte innbyggere, som snakker varmt om kommunen og det gode tilbudet vi har. Hvordan kan vi bedre bygge opp under dette? Infrastruktur og kommunestruktur Det blir pekt på at Skien har utfordringer i forhold til infrastruktur. Skien kan fungere som avlastning for pressområdene rundt Oslo, men må fungere i forhold til kommunikasjon. Det etterlyses mål og strategi i forhold til dette. Eidangerparsellen vil kunne bidra til at Skien bedre kan utnytte sin attraktivitet som boområde. Også internt veinett mellom Skien og Porsgrunn og fokus på ny firefelts E18 vil være viktig for å sikre Skiens tilgjengelighet. Kommunesammenslåing i Grenland hva vil Skien? Bør temaet settes på agendaen? 17

18 Satsingsområde 3 Miljø og bærekraft Miljø og bærekraft er viktig satsingsområde for Skien fordi vi må bygge et samfunn som er forberedt på de klimaendringene som kommer, og de konsekvensene det fører med seg. Barna våre vil arve et annerledes samfunn enn det vi har. Alle - innbyggere, næringsliv og det offentlige må spille på lag skal vi få til et renere og mer bærekraftig samfunn. De endringene som trekkes frem (f.eks. Klima i Norge 2100) er varmere klima, mer nedbør og flere dager med mye nedbør, kortere snøsesong og nivået på havet vil stige. Dette kan føre til flom, overvann i bebygde områder og økt skredfare. For Skien betyr dette en spesiell utfordring i forbindelse med for mye vann! Derfor har kommunen i flere år vært konservative i forhold til arealplanlegging; har arbeidet med å kartlegge, planlegge og forberede gode flomveger for å få unna vannet, beholde bekkeløp, etablere gode sluk. I Skienselva arbeides det med sikring mot kvikkleireras og erosjon ved flom. I tillegg holder kommunen et visst oppsyn med bratte leirskråninger slik at skogen ikke hogges og det lages bratte skråninger. Dette for å forebygge ras. Skien er aktiv deltaker i Framtidens byer Dette er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslipp, utvikle strategier for å møte klimaendringene og gjøre byene bedre å bo i. Skien har gått sammen med Porsgrunn i et eget, omfattende handlingsprogram for dette. Her har/blir andre samarbeidsprosjekter også bli lagt inn (for eksempel Felles bystrategi for Grenland og Klimakutt i Grenland). Det arbeides med mange tiltak i Skien. Allikevel - skal vi bremse klimaendringene og redusere miljø-problemene må alle bidra! Statistikken viser at Skiens befolkning ikke er så flinke til å sortere søppel (på tross av en god sorteringsordning), vi ligger under snittet i forhold til bruk av kollektiv transport og vi produserer mye søppel. Den enkelte innbygger må ha et bevisst forhold til, og faktisk endre atferd, spesielt i forhold til bruken av 18

19 bil kontra det å gå eller benytte sykkel/buss/tog. Innbyggerne må også ha et bevisst forhold til energibruk i hjemmet og til eget forbruk. Mål og strategier De fire satsingsområdene som Skien har etablert klare mål og tiltak på, er: Arealbruk og transport Få flere mennesker til å velge kollektive ordninger, sykkel eller til å gå istedenfor bilbruk. Dette kan gjøres gjennom fortetting av boliger og mer effektivt bosettingsmønster. Energibruk i bygg Redusere strømforbruket og bruke fornybare energikilder til oppvarming. Oppføre bygg med lavt energibruk som passivhus eller lavenergistandard. Forbruk, innkjøp og avfall Redusere avfallsmengden gjennom mindre og mer miljøvennlig forbruk. Klimatilpasning - strategier og tiltak Tilpasse kommunal arealplanlegging og VAR (vann, avløp og renovasjon) til endret klima. Øke kunnskapen blant egne innbyggere, næringsliv og beslutningstakere om klimautfordringene og mulige løsninger. 19

20 Innspill til miljø og bærekraft Det har kommet innspill om større fokus på bedre tilrettelegging av gang- og sykkelveier og bedre kollektivtilbud. I tillegg dreier innspillene seg om å ta vare på arealer, grøntområder og større fokus på klimatilpasning. Transport Konkrete forslag i forhold til kollektivfelt, sette ned prisene/gratis buss, togstasjon Landmannstorget, bybane, prioritere fortsatt gang/sykkelvei. Areal og kulturminner Etterlyser mål og strategi for vern av kulturlandskap, naturvernområder og jordbruksarealer. Dette inkluderer også at turvegsområder sikres og videreutvikles, og grøntområder og rekreasjonsområder i tilknytning til boligområder tas vare på. Flere viktige naturområder av nasjonal betydning finnes i Skien. Det er samtidig et betydelig press på deler av disse arealene til by- og tettstedsutvikling og næringsutvikling. Etterlyser mål og strategi på Kulturminnevern. Klimatilpasning Etterlyser større utdyping av tema i handlingsprogrammet til Framtidens byer og som eget mål i Samfunnsplanen. Forbrukerinformasjon Bør man vurdere mål/strategi i forhold til innbyggerne, blant annet på forbrukerinformasjon? 20

21 21

22 Samfunnsplanen et styringsverktøy Planen legger de lange linjene og har samlet alle målene og strategiene innen de ulike fagområdene i ett dokument. Den gir en situasjonsanalyse om status og trender som er bakgrunn for de målene og strategien som er lagt. Samfunnsplanens mål og strategier skal være grunnlaget for kommunens årlige handlingsplaner (økonomiplan, årsbudsjett og handlingsprogram) og konkretiseres i den enkeltes virksomhet/enhets planer. Satsingsområdene er tverrfaglige, og for å få fokus på hva som blir lagt inn av innsats og resultater for hvert område vil det bli innført en årlig rapportering på hvert satsingsområde. For at vi skal kunne måle utviklingen er det viktig med gode kriterier for en slik måling, og dette er noe kommunens administrasjon vil arbeide med i tiden som kommer. Om planen Siden dette er første generasjons Samfunnsplan, er den basert på Kommuneplanens arealdel og delplaner som allerede er vedtatt (for eksempel Kulturplanen, Sentrumsplanen, Handlingsprogram for Fremtidens Byer m.v.), i tillegg til et stort tallmateriale. Ved revidering av planene vil det være Samfunnsplanen som danner grunnlaget, og arealplanen og delplanene som skal bygge på denne. Høringsutkastet ble godkjent av formannskapet (planutvalget ), og lagt ut på høring i midten av desember Det var både en formell høring og en uformell høringsprosess som innebar åpne folkemøter og en blogg hvor synspunkter kunne legges inn. Vi fikk mange innspill i høringsprosessene. Selv om høringsutkastet ble vedtatt av bystyret med kun små endringer, blir disse innspillene ikke glemt. De vil bli tatt med videre inn i arbeidet med kommunens planer, og er derfor også nevnt her. 22

23 23

24 24 Vedlegg 1

25 Planer under arbeid På tidspunktet da Samfunnsplanen ble utarbeidet var det flere planer som var på trappene, men siden de ikke var ferdige ble de ikke inkludert i Samfunnsplanen. Her er en oversikt over disse: Handlingsplan mot barnefattigdom klar i løpet av 2011 Kulturplan for ungdom planlagt ferdig 2011 Handlingsplan for sentrum kommer Bygger på sentrumsplan, kulturplan og næringsplan og med stort fokus på tiltak på kort og lang sikt. En del av arbeidet med handlingsplanen er å avdekke behovet for verktøy og utvikle dem, blant annet: Samhandlingsmetoder mellom kommunen og andre aktører Kommunikasjonsmodell omdømme Revidert strategisk næringsplan kommer 2012 Tematisk kommunedelplan for storhandel planlagt ferdig 2012/2013 Kulturminnevernplan klar 2012 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet planlagt ferdig 2011 Plan for integreringsarbeidet i Skien kommune planlagt ferdig i 2011 Handlingsprogram for barn og unge. Prosjektet Talenter for framtida (samarbeid mellom NAV, Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen og kommunene) skal sees i sammenheng med Skien kommunes strategi for oppvekstområdet. Handlingsprogrammet for Framtidens byer står i særstilling, siden det omfatter hele satsingsområde 3 Miljø og bærekraft. Dette programmet revideres årlig, og følges opp gjennom jevnlige rapporteringer til administrasjon, bystyret og departementene. 25

26 Vedlegg 2 Satsingsområde 1 Det gode livsløp med fokus på barn og unges oppvekstvilkår 26

27 Plantema: Befolkning og boliger Mål Ny bebyggelse skal i hovedsak ligge innenfor bybåndet med unntak for eksisterende lokalsamfunn Balansert befolkningssammensetning i alle bydeler Sykehjem og tilrettelagte boliger lokaliseres der folk møtes i hverdagen Strategier Planlegge bolig- og tjenesteproduksjon på grunnlag av en kunnskapsbasert framskriving av folkemengden og befolkningssammensetningen En aktiv boligpolitikk som bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler Samordne boligbyggingen med skoletilbudet og tilgjengelighet til miljøvennlig transport Øke andelen universelt utformede boliger Plantema: Levekår og folkehelse Mål Flere leveår med god helse for alle Reduserte sosiale og helsemessige forskjeller i befolkningen Strategier Forebygge og begrense sykdom og tilrettelegge for at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig Følge opp kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Ta i bruk ny tele- og velferdsteknologi og utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer Økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester og systematisere samarbeid med brukerne om tjenesteutvikling Sørge for kompetanseutvikling og karrieretilbud for å beholde dyktige medarbeidere og sikre nyrekruttering 27

28 Plantema: Barn og unge Mål Skien - en god oppvekstkommune for alle barn og unge Attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommunen Foreldre og foresatte som deltar aktivt i barnas hverdag i barnehage, skole og fritid Strategier Barnehagegaranti med løpende opptak gjennom hele året Et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet Fritidsarenaer tilgjengelige for alle barn og unge Utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med barn, unge og deres foresatte Styrke evnen til å ta vare på utsatte barn og unge Plantema: Mangfold Mål En by preget av mangfold, åpenhet og inkludering Trygghet mot diskriminering. Strategier Benytte mangfold som en viktig ressurs i kommunens arbeid Innarbeide prinsipper for universell utforming i kommunens planer. Plantema: Samfunnsdeltakelse Mål Skien er byen og bygda hvor alle er medborgere; aktive samfunns -deltakere og bidragsytere Strategier Legge til rette for og oppmuntre til deltakelse Sikre innbyggerne gode kanaler for å kommunisere med kommunen Kommunisere aktivt og kontinuerlig med innbyggerne 28

29 Plantema: Handlekraftig kommune -organisasjon Mål Kommuneorganisasjonen er en aktiv samfunnsbygger Kommuneorganisasjonen yter gode og riktige tjenester og har en effektiv drift Strategier Å ha robuste fagmiljø og effektiv drift Å være helhetsorientert og nytenkende Å ha kompetente og myndiggjorte medarbeidere Plantema: Samfunnssikkerhet Mål Skien har en kommuneorganisasjon og et bysamfunn som er robust nok til å ivareta innbyggernes liv og helse under ulike former for hendelser og påkjenninger Strategier Kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen Innarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser og nødvendige tiltak i alt kommunalt plan- og utviklingsarbeid Etablere en beredskap for å håndtere uventede påkjenninger 29

30 Satsingsområde 2 By og Næringsutvikling i et regionalt perspektiv 30

31 Plantema: Skien i Regionen Mål Skien skal være en motor i utvikling og markedsføring av Grenland som en sterk og attraktiv region å bo og leve i Skien er en god vertskommune for regionale offentlige tjenester Skien er regionens tyngdepunkt for kultur og idrett Strategier Utvikle interkommunalt samarbeid om regionale planer, programmer og kommunale tjenester Styrke samarbeidet innenfor storbyområdet som naturlig geografisk enhet Arbeide for gode lokale og regionale løsninger for samferdsel og infrastruktur Arbeide for økt åpenhet og effektivitet i samarbeidet med andre kommuner i regionen Plantema: By og stedsutvikling Mål Skien skal ha en struktur med: by-, avlastnings-, bydel- og lokalsenter Bysentrum, lokalsentre og nye transformerte områder med høy arealutnyttelse og godt kollektivtilbud Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av kultur- og fritidstilbud Samlet by og levedyktige grender Økt fremkommelighet for næringstrafikken, flere skal reise kollektivt, gå eller sykle. Strategier Varehandel lokaliseres til bysentrum avlastnings-, bydel- og lokalsentre Avgrense sentrene med hensyn til korte gangavstander og oversiktlighet Utforme sentrene basert på universell utforming og estetiske hensyn Legge til rette for innhold i sentrene som sikrer mangfold og aktivitet En framtidsrettet boligstrategi tilpasset høyere arealutnyttelse og endrede behov i befolkning som f.eks enperson-husholdninger 31

32 Plantema: Kultur- og idrettsbyen Mål Som fylkeshovedstad skal Skien videreutvikle et attraktivt og kvalitativt kulturtilbud for alle, bygget på byens historie og egenart og med fokus på barn, unge, mangfold og utvikling av kultur i hele kommunen Skien kommune skal stimulere til, og legge til rette for, økt fysisk aktivitet for alle Strategier Stimulere til nyskaping av urbane og framtidsretta kulturtilbud Videreutvikle regionale kulturinstitusjoner i Skien til robuste og framtidsretta kulturarenaer Utvikle Ibsensatsingen i et forpliktende samarbeid med Telemark fylkeskommune og Høgskolen i Telemark Tilrettelegge for, og bidra til, arrangementer som er til glede og begeistring Legge til rette for at alle kan drive fysisk aktivitet i nærmiljøet Legge til rette for at barn og unge i skolen får økt og variert fysisk aktivitet i skolegården og skolens nærområde Legge til rette for at framtidige generasjoner skal ha mulighet til friluftsliv både i nærmiljøet og i mer urørte friluftsområder Utvikle Skien Fritidspark til et av landets ledende anlegg for idrett og fysisk aktivitet 32

33 Plantema: Næringsliv Mål Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke oss nye innbyggere, nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Økt befolkningsvekst Øke antall nyetableringer Vekst i eksisterende næringsklynger og tilrettelegging for nye Innbyggerne skal ha et godt handels og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted Strategier Delta i arbeidet med regionale planer og strategier for næringsutvikling Utvikle virkemidler som gjør byen attraktiv for etablerere, tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft Etablere og utvikle gode møtearenaer mellom kommunen og næringsliv Være et godt vertskap for statlige og regionale virksomheter Samarbeide med næringslivet og NAV om inkludering av grupper som faller utenfor i arbeidslivet Tilby næringsarealer for ulike virksomheter 33

34 Satsingsområde 3 Miljø og Bærekraft 34

35 Plantema: Samordnet arealbruk og transport Mål Sørge for en arealbruk med høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs kollektiv -aksene Transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk Næringstransporten skal ha tilgang til en godt fungerende infrastruktur Arbeidsplassintensive virksomheter skal legges i bybåndet Klimagassutslipp fra transport -sektoren i Skien skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2006-nivået Forhold knyttet til ivaretakelse av biologisk mangfold skal vurderes i alle arealinngrep slik at leveområder for sårbare arter ikke ødelegges Strategier Koordinere krav til fortetting, lokaliseringsstyring, parkering og kollektivtransporttilbud Legge til rette for arbeidsplasser nær sentrum, i bybåndet og langs kollektivtrasèer Legge til rette for gode sykkeltrasèer og sikker sykkelparkering Gjennom samarbeidet i Bystrategi Grenland drøfte og løse saker av regional betydning på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer, slik at gjennomføringskraften blir større lokalt og nasjonalt Konsekvenser av arealinngrep skal vurderes i forhold til kartlagte miljøkvaliteter Plantema: Fortetting med kvalitet Mål Skien i grønt og blått en vakker by med høy tetthet og gode levekår Strategier Planlegge fortetting og effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen Planlegge for samlokalisering og felles bruk av grønne områder med tanke på rekreasjonstilbud til flere aldersgrupper Benytte levekårsrapporter og samordne fortettingsprosjektene innenfor nærmere avgrensede områder Forebygge og redusere støyproblemer, samt prioritere områder med stillhet 35

36 Plantema: Grønne områder Mål Dagens sammenhengende turvegsystem opprettholdes og videreutvikles Grønnstrukturen skal bestå av et nettverk av grønne og trafikksikre korridorer på tvers og langs av sentrum og rundt vannene Friområder i tettbygde strøk opprettholdes og videreutvikles Kjerneområder for landbruk, kulturlandskap og naturvernområder sikres Strategier Landskap og grønnstruktur skal som en kvalitet og ressurs danne ramme for og integreres i bylivet Tverrforbindelser/grønnkorridorer mellom de store grøntdragene i kommunen Park og lekeområder i bysentrum Turforbindelser fra sentrum til bymarka og øvrige deler av kommunen Grønt- og rekreasjonsområder i tilknytning til skole/oppvekstsenter og lokalsenter Balansere målkonflikter mellom bruk og vern i utviklingen av de grønne områdene (mennesker, flora og fauna) 36

37 Plantema: Miljøprofil i bygg Mål Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 % innen 2020 Det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen Reduksjonsmålet for CO2 utslipp i kommunale bygg er 530 tonn pr år Strategier Tiltak for å redusere energibruken i eksisterende og ny bebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energiøkonomisering, og energiplanlegging. Bedre bygge- og isolasjonsløsninger med videre Styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg med sikte på å fase ut fossile energikilder Bruke plankrav og utbyggingsavtaler aktivt for å stimulere til løsninger som fører til god måloppnåelse 37

38 Plantema: Framtidens byer Mål Redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdet og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimautfordringer Forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologisk kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling Strategier Etablere arealbruk og et transportog lokaliseringsmønster som reduserer arealinngrep og transportbehov og legger til rette for miljøvennlig transport Redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energiøkonomisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger Kjøpe varer og tjenester som gir lave klimautslipp Innarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser og nødvendige tiltak i alt kommunalt plan- og utviklingsarbeid Sammen med tvillingbyen Porsgrunn følge opp samarbeidet i regi av Framtidens byer 38

39 39

40 Design og trykk: Reklamehuset Wera AS, Postboks 158 Sentrum, 3701 Skien Tlf: den gode og inkluderende møteplass