BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET FORELØPIG MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Onsdag 24. mars 2010 kl 18:00 Dato: Godkjent: Møteleder: Ordfører Odd Reinsfelt (H) Følgende medlemmer møtte: H Lisbeth Hammer Krog, Torill Hodt Heggen, Anne Lene W. Hojem, Bjørn Røtnes, Cathrine Gehrken, Stig Olai Kapskarmo, Liv Skrede, Morten Skauge, Morten Larsen, Morten Dahl-Hansen, Ole Kristian Udnes, Terje Hegge, Henrik Asheim, Susanne Kristiansen, Sverre Bråthen (settemedlem), Hans Petter Skattum, Bjarne Refsnes. Ap Halvdan Skard, Sindre Kvil, Kristen Damsgaard, Kari Aalerud, Kari B. Seljelid. Frp Anne Espelien, Sven Even Maamoen, Ida Ohme Pedersen, Jan G. Breivik. V Ole Andreas Lilloe-Olsen, Anne Merete Andersen, Hilde M. Arneberg, Jens- Kristian Borgan, Audun Vindøy (settemedlem), Borghild Tenden. SV Harald Sævareid, Tine Lillemoen Asklund. KrF Kristine Skolt Grosås R Dag Gladmann Sørheim U Anne-Gerd Steffensen, Henning Kolstad, Yngve Bjerke, Asbjørn Nilsen. Følgende medlemmer hadde forfall: H Hårek Elvenes, Siw Wikan, Kari Øie Nilsen (settemedlem) Ap Irene Kingsford, Kirsten S. Natvig, Farsat Abuzed, Waseem Shad, Bente Jørgensen SV Anne E. Braathen Pp Olav Storli Følgende varamedlemmer møtte: H Sissel Haukland, Hanne Erdahl Korsmo, Fredrik Gierløff Ap Karl Seip, Odd Willy Lørstad, Marit Handal, Per Christian Dahlen, Finn R. Wichstrøm SV Stig E. Jenssen Pp Helge Bostad Antall representanter: 51 Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Marit Langfeldt Ege samt direktørene Hans Kristian Lingsom, Gunvor Erdal og Christian Vegard Dahl. Side 13

2 14 SAKSLISTE: Saksnummer Sakstittel Side 011/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL /10 REGULERINGSPLAN FOR KILENVEIEN 7 OG 9 OG /10 REGULERINGSPLAN FOR ÅSLØKKVEIEN 11 D (DEL AV) - JUTERUDVEIEN /10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR RÅDMANNENS FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR PERIODEN /10 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I BÆRUM GANGS BEHANDLING /10 BÆRUM VANN A/S - KOMMUNAL GARANTI /10 OPPFØLGING AV VEDTAK KNYTTET TIL PIPEFEIING /10 SUPPLERINGSVALG FUNKSJONSHEMMEDES RÅD 30 Side 14

3 15 011/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL Forslag til vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte godkjennes slik den foreligger. Behandlingen i møtet Votering: Enstemmig godkjent. KST-011/ Vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte godkjennes slik den foreligger, og gjøres dermed endelig. 012/10 REGULERINGSPLAN FOR KILENVEIEN 7 OG 9 OG 13 FSK-036/ Innstilling: Reguleringsplan for Kilenveien 7, 9 og 13, alternativ I, planid , plankart dokument og bestemmelser dokument , vedtas med følgende tillegg: Til 11- Rekkefølgebestemmelser Støyskjermens plassering og utforming tas det endelig stilling til i forbindelse med rammetillatelse og utomhusplan. Behandlingen i møtet Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. KST-012/ Vedtak: Reguleringsplan for Kilenveien 7, 9 og 13, alternativ I, planid , plankart dokument og bestemmelser dokument , vedtas med følgende tillegg: Til 11- Rekkefølgebestemmelser Støyskjermens plassering og utforming tas det endelig stilling til i forbindelse med rammetillatelse og utomhusplan. 013/10 REGULERINGSPLAN FOR ÅSLØKKVEIEN 11 D (DEL AV) - JUTERUDVEIEN 10 FSK-037/ Innstilling: Reguleringsplan for Åsløkkveien 11 D (del av) og Juterudveien 10: alternativ A med plankart (dokument ) og bestemmelser (dokument ), vedtas med følgende endring: Side 15

4 Friområder Felt F3- Anlegg for idrett og friområder 4.8 utvidet klubbhus inntil totalt 80 m2. (med fjernes). Behandlingen i møtet Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. KST-013/ Vedtak: Reguleringsplan for Åsløkkveien 11 D (del av) og Juterudveien 10: alternativ A med plankart (dokument ) og bestemmelser (dokument ), vedtas med følgende endring: 4 - Friområder Felt F3- Anlegg for idrett og friområder 4.8 utvidet klubbhus inntil totalt 80 m2. (med fjernes). 014/10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR RÅDMANNENS FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR PERIODEN FSK-046/ Innstilling: 1. Kommuneplanens arealdel frem til 2020 med tilhørende bestemmelser og retningslinjer vedtas med følgende endringer/tilføyelser: Kirkegårder Den nye gravbehovsanalyse legges til grunn og alternative etableringer vurderes. Markas randsone skal vurderes i en slik plan. Lommedalen For å få en helhetlig utvikling av Lommedalen fra rundkjøringen Gml. Ringeriksvei bes Rådmannen sette i gang arbeidet med en kommunedelplan hvor også vassdraget blir en viktig del. Måltall for utbygging i kommuneplanperioden Måltallet for nye boliger reduser fra maksimalt 800 boligenheter til 450 boligenheter pr. år, med en betydelig begrensning av videre utbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika-Vøyenenga. Bærum kommune kan imidlertid også velge å ha en mer restriktiv arealpolitikk, for å sikre utvikling av gode bomiljø, med grønne strukturer, forbindelser mot sjø, elvedrag og marka, sykkelveier og balansert senterutvikling. Bærum har en fordelaktiv lokalisering i regionen, med kort avstand til Oslo og et godt etablert utadrettet næringsliv. Utbyggingen på Fornebu vil styrke klyngen av kunnskapsbedrifter i kommunen. Bærum kan derfor tillate seg å utvikle en arealpolitikk de neste årene som fokuserer på å bygge opp under livskvalitetsindikatoren for økonomisk vekst i regionen. Side 16

5 17 Kolsås-området Det igangsettes en områderegulering av Kolsås i forbindelse med gjenåpning av Kolsåsbanen. Kolsåsbanen på Avløs Rådmannen bes legge frem en vurdering basert på samarbeid med grunneier om fremtidig utvikling i område langs Kolsåsbanen på Avløs. Hamang-Vøyenenga I løpet av planperioden gjennomføres det en idékonkurranse for utvikling av området Hamang-Franzefoss-Vøyenenga. Avtjerna-Hole Rådmannen bes ta kontakt med Rådmannen i Hole kommune for å vurdere å etablere et samarbeidsorgan som skal ha som mandat å koordinere videre planarbeid for et felles utbyggingsområde Avtjerna-Hole kommune i den hensikt å ta ut synergieffekter i form av felles infrastruktur, kollektivløsninger og servicetilbud. Innfartsparkering Park and ride opparbeides på Bærum kommunes tomt i Grinidammen 6 (grunn og bruksnummer 31/154), på ca 5,5 mål. Speiderhytten som i dag står på tomten flyttes til en tomt å nabolaget. Administrasjonen bes vurdere en egnet tomten, for eksempel tomten ved krysset Snaret/ Ruglandveien, som i dag eies av Eiksmarka Tomtesameie. Skoletomter Det utredes om man kan transformere områder innenfor byggesonen i østre Bærum til skole. Trafikkbelasning I forbindelse med de årlige handlingsprogrammene gjøres det en analyse av trafikkbelastningen av allerede eksisterende bebyggelse og effekten av planlagte prosjekter. Kollektivløsinger Kommunens miljøprofil krever en bevisst arealpolitikk, gode transportløsninger og spesielt effektive kollektivløsninger. Planarbeidet igangsettes for Kolsåsbanens forlengelse til Rykkinn/ Bærums Verk og til Sandvika. Fossum 1) Fossum industrier omdisponeres helt eller delvis fra industrier til boligformål. 2) For igangsettelse av utbygging skal arbeidet med Røa-krysset være igangsatt, og med en ny kryssløsning mellom Griniveien og Fossumveien være gjennomført. 3) Tilstrekkelig skolekapasistet må stå klar i nordøstre Bærum før innflytting på Fossum. Side 17

6 18 Kirketomten ved Jar kirke Grøntarealet på kirketomten ved Jar kirke omreguleres fra området for offentlig bebyggelse til friområdet, slik at dette sentrale grøntområdet kan bevares som friområdet i fremtiden. 1. Omdisponering av dyrket mark til gravlund ved Bryn gård utgår og området beholdes som LNF. 2. Kirkegård nord for Fossum legges inn igjen. 3. Fremtidig gravlund innarbeides innenfor markagrensen ved Østernvannveien/Dælimosen. 4. For å styrke trafikkgrunnlaget på Østeråsbanen og Kolsåsbanen må det i større utstrekning etableres parkeringsplasser ved disse banene, i Østre Bærum spesielt ved Eiksmarka, Lijordet og Østerås. 5. Status for øvre halvdel av parsell L78B ved Emma Hjort endres fra landbruksområde til boligformål med sikte på utleieboliger for ungdom. 6. Det foretas en mindre justering av arealbruken på gnr. 78 bnr. 377, med en varsom utvidelse av næringsarealet mot nord (jfr. forslag fra A/S Haslum Industrier). Den nordligste delen av eiendommen foreslås avgitt til LNF, slik at sikten til Løken gård og kulturlandskapet ivaretas. 7. Med bakgrunn i Kommunestyrevedtakene fra 2003 og 4/ tillates en moderat utbygging av Tvetermyra (kombinert formål grøntstruktur med stedstilpasset bebyggelse og barnehage). 8. Det tillates en moderat utbygging på Grorudenga. Utbyggingsvolum avklares i reguleringssak. 2. Rådmannen gis anledning til å foreta opprettinger av feil og gjøre mindre redaksjonelle endringer i plandokumentene. Behandlingen i møtet Omdelt: Notat fra rådmannen av ad forslag til alternativt vedtak, J.postID 10/ Notat fra rådmannen av ad trafikkvekst, J.postID 10/ Notat fra rådmannen av ad mindre rettinger, J.postID 10/ Skriv fra Bærum Natur- og Friluftsråd av ad Skui-Kveise, J.postID 10/ Ordføreren fremmet følgende forslag i tilknytning til formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til kommuneplanens arealdel , med de endringer som følger av kommunestyrets enkeltvedtak og slik at områdene beheftiget med innsigelse (boligområdet Fossum Bruk, skoletomten sør for Bruket og kirkegård nord for Bruket) tas foreløpig ut av planen. Virkningsdato er lik datoen for kommunestyrets vedtak (24. mars 2010). Hans Petter Skattum (H) fremmet følgende oversendelsesforslag: Rådmannen bes utarbeide forslag til retningslinjer for estetiske forhold for kommunen, basert på utforming med tilsvarende estetiske retningslinjer for Fornebu. Side 18

7 19 Sven Even Maamoen (Frp) fremmet følgende forslag: Kirkegårder Grunneiers forslag om utvidelse av gravlunden på Steinskogen vurderes som et mulig alternativ. Henning Kolstad (U) tok opp deler av Anne-Gerd Steffensens forslag i formannskapet: 2. Tomter for småhusbebyggelse Krav til ny tomtestørrelse for småhusbebyggelse avvises. Gjeldende tomtestørrelse (700/1000) opprettholdes. 3. Innspill 4 Habberstadtomten Tomten utvikles i offentlig regi til seniorboliger/ungdomsboliger. 5. Utvikling langs kollektivtraséer/banetraséer Bærum kommune vil ha en konsentrert vekst, en styrt konsentrert bolig og næringsutvikling i områder med god og miljøvennlig transportkapasitet. En høy utnyttelse og fortetting av boliger langs kollektivtraséene vil skape grunnlag for en raskere utbygging av gode miljømessige kollektivløsninger. Næringsparkene må ha fremtidige muligheter for ekspansjon som næringsområder. Rådmannen bes om å igangsette arbeidet som belyser muligheter og utfordringer. Kristine Skolt Grosås (KrF) fremmet følgende forslag: 1. Senterutvikling Bærum bør satse på å ha mange mellomstore sentra i kommunen. Forklaring: Folk ønsker kort vei til nærsenteret. Dette er også miljøvennlig, at folk ikke trenger å reise langt for å handle. Sentrene må heller ikke være for små, hvis man ikke får tak i alle tingene på handlelista, reiser man til et større senter, og miljøgevinsten faller bort. Eiksmarka Senter er et eksempel på et hyggelig senter. Hvorfor? De har klart å unngå baksider. Eks. på Østerås blir du møtt av et parkeringshus. P-hus må plasseres under jorda eller på baksiden. Det er disse høye lukkede murveggene som gjør omgivelsene lite trivelige. 2. Estetikk 74 nr 2 Estetiske vurderinger skal ha større gjennomslagskraft i byggeprosjekter. Estetiske kriterier som takvinkel, utvendig materialvalg og åpninger (dører og vinduer) skal vektlegges. På samme byggefelt skal det være samme byggestil. Eksempel: I gamle boligstrøk skal nye hus som bygges, bygges i samme byggesstil utvendig som den opprinnelige. Takvinkler og materialvalg skal kopieres fra det som allerede finnes. Ved oppussing og påbygging av offentlige bygg, skal arkitektur utvendig være den samme som på de opprinnelige bygget. Når dette ikke er mulig, skal det nye påbygget harmonere med det gamle bygget. Forklaring: Det er kommet flere innspill på at kommunen trenger et verktøy for å rydde i estetikken i Bærum. Rådmannen ber om en diskusjon i formannskapet om hvilke estetiske kriterier som bør legges tilgrunn for en godkjenning ved utbygging (s. 58). Det har vært et ønske at med sikte på at estetiske vurderinger skal få større gjennomslagskraft ved Side 19

8 20 byggeprosjekter. I dag blandes det mange stilarter på samme byggefelt. Ved påbygg av eks skoler og sykehjem tillates det bruk av en helt annen arkitektur en brukt på det opprinnelige bygget. 3. Norske farger på hus og bygninger i Bærum Forklaring: I Norge er det mye grønne trær og grønne gressplener. Det er ikke tilfeldig at den røde låvefargen og rød mursteinshus er mye brukt, da grønn og rød er komplementærfarger og passer svært godt sammen. Komplementærfarger er farger som står på motsatt side i fargesirkelen og harmonerer godt sammen. Grunnen til at hvitt også er mye brukt, er at det er vakkert med hvite hus og hvit snø. Videre har vi i Norge mye gråstein, noe som gjør at gråfarger kan være vakkert på hus. Å følge gamle kunnskap innenfor fargevalg kan være svært fornuftig. En arkitekt fortalte meg en gang, at en viktig årsak til at mange gamle hus er vakre, er at de stygge husene er revet. Det er kun de vakre husene som blir tatt vare på. Moderne hus kan også vær vakre. 4. Unngå mest mulig BRUTALISME arkitektur i Bærum Forklaring: Utbyggere blir i dag bedt om å betale en del av hva som tidligere var regnet som det offentliges oppgaver. Dermed blir det rådyrt og det er bare de aller mest pengesterke investorene som er med. De er ikke julenisser. De vil ha sin fortjeneste, det betyr desto råere utbygging. Slikt har en arkitektonisk side. Den internasjonale brutalismen. Det er de samme modulene som settes opp over hele verden og stadig oftere utvisker stedet profil. Mange av oss har erfart at når vi er på reise, så tiltrekkes vi av steder som har sitt ansikt og karakter i behold, mens steder som er blitt hvor som helst, vekker vår likegyldighet. Den byen og bygda som får høyest verdi, er den som makter å holde på sitt eget ansikt. Professor Bütenschøn sier at mennesket liker seg i miljøer med mindre målestokk. Husene og veggene må ikke være for høye og store. 5. Det skal ikke bygges høyhus i Sandvika Forklaring: I svært mange land er trenden at høyhus rives. Den eneste gode argumentet for å bygge høyhus, er at man kan bygge mange kvadratmeter på et lite areal. Når vi sammenligner oss med andre land i Europa, har vi i Norge rikelig med areal til hver person. Høyhus kan føre til at det blåser mer nær bakken. Årsaken er at vind med høy hastighet blir presset ned i gateplan (Teknisk Ukeblad). 6. Det utarbeides en plan for hvordan gamle trær kan bevares i boligstrøk Forlaring: I utbyggingen av Fornebu har man prioritert å plante mange trær. Det er laget alleer av nesten alle veier. Trær renser lufta for eksos og forebygger flom. Det er ganske vanlig i vårt nærmiljø med oversvømmelser i kjelleren. Når folk bygger et nytt hus, er det vanlig at man hugger ned alle trær, før man starter byggingen. Jeg har en teori om at mange angrer seg når de ser hvor nakent landskapet blir. Et gammelt vakkert tre har minimum vært i jorda 20 år. Et vakkert eiketre er på sitt vakreste etter 50 år. Side 20

9 21 I dag hvor det snakkes mye om luftforurensning burde vi utnyttet trærnes luftrensende funksjon mer. Dette er dessuten gratis. Av miljøhensyn, burde vi utarbeide noen regler om felling av gamle trær. 7. Hundsund (s. 52 i Høringsutkast) Det skal graves opp igjen mellom Hundsund og Snarøykilen. Forklaring: Rådmannen sier: Bukta prioriteres for regulering til vern av sjøbunn samt opprydding av gjeldende reguleringsplan som fortsatt viser flystripe. En omregulering kan berøre anlegg til fritidseiendommer. Bukta er et viktig grunt bløtbunnsområde og et svært viktig område for ålegrass. På midten av 1800 tallet ble Snarøya gjort om fra en øy til en halvøy. Tidligere var det en åpning mellom Snarøykilen og Hundsund. Mens Fornebu flyplass var i drift, var området Hundsund plaget av en illeluktende løklukt. Etter mange undersøkelser fant man ut at årsaken til dette var deiceing-væske som ble brukt på flyene om vinteren for å unngå is på vingene. Denne vesken rant ned i bakken og ut i Hundsund. Det har vært en evig lang diskusjon på Snarøya om å grave opp sundet igjen. Naturlig nok har grunneierne rund Hundsund ønsket dette, mens grunneierne rundt Snarøykilen har vært sterke motstandere av dette. De sistnevnte har fryktet at Snarøysundet, som er en av Bærums fineste badeplasser med rent vann, skulle forurenses av Hundsund. Alle mulige argumenter har vært brukt, for å hindre at dette sundet graves opp. I dag er løklukten i Hundsund borte, men Hundsund har ganske stillestående vann og er påvirket av langvarig forurensning fra de-icing-veske, en av årsakene til den gjørmete bunnen innerst i Hundsund. Snarøykilen er en perle sammenlignet med Hundsund. Nå burde tiden være inne for å åpne sundet mellom Hundsund og Snarøykilen, nå som det ryddes opp i tidligere forurensning. Hvis Hundsund nå fredes, har grunneierne i Snarøykilen virkelig vunnet. Ved å grave opp igjen dette sundet, ville kvaliteten på vannet og havbunnen få tilbake sin opprinnelige tilstand som på midten av 1800 tallet. Harald Sævareid (SV) fremmet følgende tillegg til innstillingens pkt. 1 ad Lommedalen:.. fra rundkjøringen Gml. Ringeriksvei og Bærums Verk, bes rådmannen. Halvdan Skard (Ap) fremmet følgende forslag: 1. Kommunens energi- og klimahandlingsplan krever en arealplanlegging som sikrer redusert bilbehov og god tilgjengelighet til offentlig kommunikasjon. Dessuten forutsetter den overordnete strategi for videreutvikling av kollektivtransporten at trafikkgrunnlaget må styrkes ved ytterligere boliglokalisering langs kollektivtraseene og park- and rideanlegg ved de større knutepunktene. Det bør derfor i kommuneplanens arealdel særlig legges til rette for fortetting av boliger der kollektivtilbud kan fungere godt, eksempelvis langs Kolsåsbanen og på strekningen Sandvika-Vøyenenga. Planens arealdel revideres med dette for øye. 2.A På områder regulert til dette formålet ved Østerås stasjon må "park and ride - anlegget" utvides. 2.B Ved Eiksmarka stasjon bør Eiksmarka Vels parkområde ved Snaret omdisponeres til samme formål. Side 21

10 22 4. Senteravgrensningen for Bekkestua utvides i nord-øst slik at Nadderudveien 3 / Fagertunveien 4 inngår i senteravgrensningen. Dette gir en naturlig overgang med en noe mer konsentrert bebyggelse mellom senterområdet og frittliggende småhusbebyggelse. 8. Bærums små avstander kan gjøre det mulig å samlokalisere kirkegårder/ gravplassarealer eller bruke areal i randsonen og unngå bruk av dyrket mark. Dette kan åpne for nye områder i tillegg til utnyttelse av Steinskogen. Bruk av urnevegger i mur ved kirker der dette er mulig, bør utredes nærmere. 11. Fullføring av en sammenhengende kyststi søkes realisert snarest. 12.A Gammel turvei fra Glitredammen til Elvegangen på Bærums Verk gjøres allment tilgjengelig. 12.B Det innarbeides turvei langs Lomma fra Bærums Verk til Lommedalen, for eksempel til Kirkebyveien. 13. Det skal legges til rette for et ekstra kjørefelt mellom rundkjøringene ved avkjøring til Skarva og Bærums Verk på Lommedalsveien, for å bedre forholdene for utgående morgentrafikk fra Lommedalen. 14. Administrasjonen bes fremme en sak om håndtering av mulige ulovligheter ved bygg og bosetninger i og opp mot Marka. Fellesforslag Ap, V, KrF fremmet av Halvdan Skard: 5. For å gi estetiske vurderinger større gjennomslagskraft ved byggeprosjekter, suppleres kommunens estetiske retningslinjer med tillegg i punkt 4 og nye punkter 6-10 (markert med kursiv): 4 Estetiske retningslinjer 4. Søknadspliktig skilting skal vurderes. Ved oppføring av næringsbygg eller ved fasadeendring kan kommunen kreve en samlet skiltplan som når den er godkjent av kommunen skal følges ved senere oppsetting av skilt og reklame. Når skiltplanen følges, vil kommunen kunne frita tiltakshaver fra å søke om byggetillatelse. Reklameskilt er ikke tillatt i boligområder, friområder og andre grøntområder. Reklame eller virksomhetsskilt på tak eller over hovedgesims tillates ikke. (5. Som før.) 6. Ved søknad om næringsbygg, publikumsbygg og leilighetsbygg kan kommunen kreve fremlagt plan i bestemt målestokk for utforming, bruk, beplantning og bevaring av gamle trær på den ubebygde del av tomt og fellesareal. Kommunen kan påby endringer i planer som nevnt. Ubebygd del av tomt skal være ferdigstillet samtidig med bygningen(e). 7. Kommunen kan begrense parkering på terreng og bestemme fordelingen av parkeringsplasser som skal være på terreng og under terreng. Kjøreatkomst til parkering under bebyggelsen kan kreves lagt fra gatenivå/terrengnivå slik at tilgrensende utearealer ikke forringes av kjøreramper. 8. Ny bebyggelse skal ha god tilpasning til og være fargesatt og utformet i samspill med omkringliggende bebyggelse, gaterom, uterom og landskap og fortrinnsvis plasseres slik at eksisterende silhuettlinjer/horisontlinjer beholdes. Terrengmurer brukt for å avbøte dårlig terrengtilpassning av bebyggelsen og for å oppnå bruksareal under terreng, tillates ikke. Side 22

11 23 Ut fra estetiske betraktninger vurderer kommunen konkret i hver enkelt byggesak eventuelle ønsker om avvik fra disse generelle kravene. 9. Til-, på- og ombygging av eksisterende bebyggelse skal som hovedregel underordnes hovedbygget i volum og form og inngå i et helhetlig samspill med opprinnelig bygg. I et enhetlig bygningsmiljø skal kommunen se til at tilsvarende til- og påbygg kan videreføres til annen bebyggelse uten en estetisk svekkelse av helheten. 10. Generelt for alle boligbygg gjelder lovens krav om minimum 4 meter til nabogrense uansett eierforhold og nabosamtykke. I småhusområder skal det som hovedregel være maksimalt 12 m ubrutt fasade. Fellesforslag Ap, Frp fremmet av Halvdan Skard: 6. Tomtestørrelse unntatt fra plankrav settes til 600 m2 for eneboliger og 1000 m2 for to-mannsboliger. Fellesforslag Ap, Anne-Gerd Steffensen fremmet av Halvdan Skard: 1. Rådmannen bes om å sette i gang arbeidet med en senteranalyse som følges opp med områdeplaner for å få avklart sentrenes funksjoner, områdeavgrensninger og retningslinjer for en videre utvikling. Analysen skal også omfatte konsekvensene for sentrenes omland og deres behov for nye retningslinjer og bestemmelser samt en utredning av forbedring/ kapasitetsøkning av bussterminalene i Sandvika og på Bekkestua. 2. Modernisering og transformasjon i det enkelte senter må, når det er nødvendig, etter nærmere vurdering kunne bruke tilgrensende arealer. Dette gjelder eksempelvis på Rykkinn, Østerås, Bekkestua og Kolsås. Fellesforslag Ap, V fremmet av Halvdan Skard: 10. Området Skui-Kveise reguleres tilbake til LNF. Ole Andreas Lilloe-Olsen (V) fremmet følgende forslag: A. Forslag til endringer i plankartet 1. Ved Fossum: a. Smiejordet bevares og beholdes i sin helhet inn som LNF. b. Arealer til utvidelse av idrett, utfartsparkering og offentlig formål legges inn i området som i gjeldende kommuneplan er avsatt til erverv/fremtidig erverv og i Rådmannens forslag er avsatt til fremtidig boligområde. 2. Gravlund i Vestre Bærum: Ny gravlund utredes lagt i terrasser i området som i gjeldende kommuneplan er lagt ut som fremtidig offentlig formål, park/turvei LNF nord for Paal Bergs vei - ved tidligere Sjømennenes Helseheim - frem til neste rullering. 3. Fremtidige næringsarealer: a. Nye næringsarealer på Løken gård grunn ved Plantasjen utgår. Område som ligger inne som nytt boligområde i gjeldende arealplan tilbakeføres i sin helhet til LNF i tråd med dagens bruk. 4. Områder med høy naturverdi og verneinteresse markeres med egen skravur i kartet: a. Kloppaskogen mellom Kloppa og Kirkeveien b. Bråtastien Side 23

12 24 c. Sonja Henies vei øst d. Sonja Henies vei vest e. Morenerygg fra Økriveien til Jutul idrettsplass f. Tjernsrud og naturområdet omkring g. Birkelundskogen og Kloppaskogen B. Forslag til endringer i bestemmelsene KAP. I GENERELT 1 PLANKRAV OG BYGGEFORBUD 2. Unntak For byggeområder nevnt under bokstav a) gjelder følgende unntak fra kravet om reguleringsplan forutsatt at bestemmelsene om uteareal, utnyttelse m.v. i 9.2 overholdes og at tiltaket ikke utfordrer de estetiske retningslinjer i disse bestemmelser, er harmonisert med omkringliggende bebyggelse for øvrig hva gjelder høyde, takform, volum og plassering. Type: Tilføyelse KAP. III LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 11 Bebyggelse i LNF-områder I LNF-områder tillates bare bebyggelse og tiltak tilknyttet stedbunden næring og tilhørende Landbruk Pluss virksomhet. Type: Tilføyelse KAPITTEL VI RETNINGSLINJER GRØNNE RETNINGSLINJER/BIOLOGISK MANGFOLD Ny utbygging Innen for disse områdene er tekniske inngrep, hogst eller annen behandling av vegetasjon ikke tillatt med mindre tiltakene er forankret i godkjent skjøtselsplan. Deponering av hageavfall eller andre masser eller midlertidig omdisponering av disse områdene er ikke tillatt. I alle nye planer som berører biologisk viktige verdier skal slike verdier sikres i egne naturvernområder eller gjennom krav til godkjente skjøtselsplaner. Type: Tilføyelser Plassering av.. Kantvegetasjonen langs elver og bekker skal vernes og utvikles etter bestemmelsenes 5. I alle planer som berører lukkede bekker, skal bekkene om mulig gjenåpnes. Type: Endring Ved bygge- og anleggstiltak skal viktige trær bevares, og derfor beskyttes under anleggsperioden. Viktige trær og vegetasjonsområder avmerkes i nye reguleringsplaner. Type: Endring Side 24

13 25 Foreløpig votering: Skolt Grosås forslag ble enstemmig vedtatt oversendt formannskapet. Skattums forslag ble enstemmig vedtatt oversendt formannskapet. Kolstads (Steffensens) forslag pkt. 2 fikk 14 stemmer. Kolstads (Steffensens) forslag pkt. 3 fikk 18 stemmer. Kolstads (Steffensens) forslag pkt. 5 fikk 22 stemmer. Lilloe-Olsens forslag pkt. 1 fikk 11 stemmer Lilloe-Olsens forslag pkt. 2 fikk 21 stemmer Lilloe-Olsens forslag pkt. 3 fikk 11 stemmer Lilloe-Olsens forslag pkt. 4 fikk 11 stemmer Lilloe-Olsens forslag under Kap I pkt. 2 ble vedtatt med 50 mot 1 stemme. Lilloe-Olsens forslag under Kap III 11 ble vedtatt med 50 mot 1 stemme. Lilloe-Olsens forslag under Kap VI ble vedtatt med 40 mot 11 stemmer. Skards forslag pkt. 1 fikk 14 stemmer. Skards forslag pkt. 2A ble enstemmig vedtatt oversendt formannskapet. Skards forslag pkt. 2B fikk 10 stemmer. Skards forslag pkt. 4 fikk 20 stemmer. Skards forslag pkt. 8 fikk 20 stemmer. Skards forslag pkt. 11 fikk 21 stemmer. Skards forslag pkt. 12A fikk 21 stemmer. Skards forslag pkt. 12B fikk 13 stemmer. Skards forslag pkt. 13 fikk 14 stemmer. Skards forslag pkt. 14 fikk 18 stemmer. Fellesforslag Ap, V, KrF (pkt. 5) ble enstemmig vedtatt oversendt formannskapet. Fellesforslag Ap, Frp, pkt. 6, fikk 14 stemmer Fellesforslag Ap, Anne-Gerd Steffensen, pkt. 1, ble vedtatt med 29 mot 22 stemmer. Fellesforslag Ap, Anne-Gerd Steffensen, pkt. 2, fikk 18 stemmer. Fellesforslag Ap, V (pkt. 10) ble vedtatt med 43 mot 8 stemmer. Maamoens forslag ble vedtatt med 47 mot 4 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad kirkegårder ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Lommedalen, med Sævareids tilleggsforslag, fikk 25 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Måltall for utbygging i kommuneplanperioden ble vedtatt med 33 mot 18 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Kolsås-området ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Kolsåsbanen på Avløs ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Hamang-Vøyenenga ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Avtjerna-Hole ble vedtatt med 47 mot 4 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Innfartsparkering ble vedtatt med 40 mot 11 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Skoletomter ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Trafikkbelastning ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Kollektivløsninger ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Fossum, 1) ble vedtatt med 41 mot 10 stemmer. Side 25

14 26 Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Fossum, 2) ble vedtatt med 47 mot 4 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Fossum, 3) ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Kirketomten ved Jar kirke ble vedtatt med 37 mot 14 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 underpkt. 1 ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 underpkt. 2 ble vedtatt med 40 mot 11 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 underpkt. 3 ble vedtatt med 40 mot 11 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 underpkt. 4 ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 1 underpkt. 5 ble vedtatt med 40 mot 11 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 underpkt. 6 ble vedtatt med 40 mot 11 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 underpkt. 7 ble vedtatt med 41 mot 10 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 1 underpkt. 8 ble vedtatt med 30 mot 21 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. De foreløpige voteringene ble gjort endelige. KST-014/ Vedtak: Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til kommuneplanens arealdel , med de endringer som følger av kommunestyrets enkeltvedtak og slik at områdene beheftiget med innsigelse (boligområdet Fossum Bruk, skoletomten sør for Bruket og kirkegård nord for Bruket) tas foreløpig ut av planen. Virkningsdato er lik datoen for kommunestyrets vedtak (24. mars 2010). Kommunestyrets enkeltvedtak: 1. Formannskapets innstilling pkt. 1 ad Lommedalen utgår. 2. Rådmannen bes om å sette i gang arbeidet med en senteranalyse som følges opp med områdeplaner for å få avklart sentrenes funksjoner, områdeavgrensninger og retningslinjer for en videre utvikling. Analysen skal også omfatte konsekvensene for sentrenes omland og deres behov for nye retningslinjer og bestemmelser samt en utredning av forbedring/ kapasitetsøkning av bussterminalene i Sandvika og på Bekkestua. 3. Området Skui-Kveise reguleres tilbake til LNF. 4. Kirkegårder Grunneiers forslag om utvidelse av gravlunden på Steinskogen vurderes som et mulig alternativ. Side 26

15 27 B. Forslag til endringer i bestemmelsene KAP. I GENERELT 1 PLANKRAV OG BYGGEFORBUD 2. Unntak For byggeområder nevnt under bokstav a) gjelder følgende unntak fra kravet om reguleringsplan forutsatt at bestemmelsene om uteareal, utnyttelse m.v. i 9.2 overholdes og at tiltaket ikke utfordrer de estetiske retningslinjer i disse bestemmelser, er harmonisert med omkringliggende bebyggelse for øvrig hva gjelder høyde, takform, volum og plassering. Type: Tilføyelse KAP. III LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 11 Bebyggelse i LNF-områder I LNF-områder tillates bare bebyggelse og tiltak tilknyttet stedbunden næring og tilhørende Landbruk Pluss virksomhet. Type: Tilføyelse KAPITTEL VI RETNINGSLINJER GRØNNE RETNINGSLINJER/BIOLOGISK MANGFOLD Ny utbygging Innen for disse områdene er tekniske inngrep, hogst eller annen behandling av vegetasjon ikke tillatt med mindre tiltakene er forankret i godkjent skjøtselsplan. Deponering av hageavfall eller andre masser eller midlertidig omdisponering av disse områdene er ikke tillatt. I alle nye planer som berører biologisk viktige verdier skal slike verdier sikres i egne naturvernområder eller gjennom krav til godkjente skjøtselsplaner. Type: Tilføyelser Plassering av.. Kantvegetasjonen langs elver og bekker skal vernes og utvikles etter bestemmelsenes 5. I alle planer som berører lukkede bekker, skal bekkene om mulig gjenåpnes. Type: Endring Ved bygge- og anleggstiltak skal viktige trær bevares, og derfor beskyttes under anleggsperioden. Viktige trær og vegetasjonsområder avmerkes i nye reguleringsplaner. Type: Endring 015/10 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I BÆRUM GANGS BEHANDLING FSK-047/ Innstilling: 1. Forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum, dokument og plankart dokument , vedtas. Side 27

16 28 2. Økonomiske konsekvenser for oppfølging av planen behandles i kommunens kommende handlingsprogram. 3. Plankart for kulturminner og kulturmiljøer skal inngå som temakart til kommuneplanens arealdel. 4. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer representerer et grundig og viktig arbeid for bevisstgjøring om Bærums kulturarv og identitet. Når den endelige versjonen av det informative dokumentet RIK PÅ HISTORIE et riss av Bærums kulturhistorie foreligger, skal publikasjonen deles ut til alle skoleelever på passende trinn i Bærumskolen. Utgiftene til dette håndteres i tertialrapport Rådmannen må sørge for at innbyggerne får tilstrekkelig informasjon om kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer og mulige tilskuddsordninger for restaurering og bevaring av gamle bygg som faller inn under kriteriene. Eiernes forpliktelser og myndighetenes reaksjoner ved ødeleggelser må også klargjøres. 6. Ved behandling av kommunens kommende handlingsprogram bør rådmannen vurdere muligheten for en avsetning til restaurering av kulturminner som eiere kan søke om støtte fra, slik at bygg ikke bare forfaller. 7. Bærum kommune bør være en pådriver for at offentlige tilskuddsordninger til bevaring av gamle kulturminner økes. 8. Kommunestyret støtter rådmannens forslag om å bevare kommunens egne kulturminner, og at det avsettes nødvendige midler til vedlikehold og restaurering i HP fremover. Behandlingen i møtet Morten Larsen (H) fremmet følgende forslag: Rådmannen bes pålegge eiere av bygninger med kulturhistorisk verdi som er i sterkt forfall om å forebygge eller utbedre skader på bygning under henvisning til PBL 89 (Plan- og bygningsloven). Votering: Formannskapets innstilling pkt. 1-7 ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 8 ble vedtatt med 47 mot 4 stemmer. Larsens forslag ble enstemmig vedtatt. KST-015/ Vedtak: 1. Forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum, dokument og plankart dokument , vedtas. 2. Økonomiske konsekvenser for oppfølging av planen behandles i kommunens kommende handlingsprogram. 3. Plankart for kulturminner og kulturmiljøer skal inngå som temakart til kommuneplanens arealdel. 4. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer representerer et grundig og viktig arbeid for bevisstgjøring om Bærums kulturarv og identitet. Når den endelige versjonen av det informative dokumentet RIK PÅ HISTORIE et riss av Bærums kulturhistorie foreligger, skal publikasjonen deles ut til alle skoleelever på passende trinn i Bærumskolen. Utgiftene til dette håndteres i tertialrapport Rådmannen må sørge for at innbyggerne får tilstrekkelig informasjon om kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer og mulige Side 28

17 29 tilskuddsordninger for restaurering og bevaring av gamle bygg som faller inn under kriteriene. Eiernes forpliktelser og myndighetenes reaksjoner ved ødeleggelser må også klargjøres. 6. Ved behandling av kommunens kommende handlingsprogram bør rådmannen vurdere muligheten for en avsetning til restaurering av kulturminner som eiere kan søke om støtte fra, slik at bygg ikke bare forfaller. 7. Bærum kommune bør være en pådriver for at offentlige tilskuddsordninger til bevaring av gamle kulturminner økes. 8. Kommunestyret støtter rådmannens forslag om å bevare kommunens egne kulturminner, og at det avsettes nødvendige midler til vedlikehold og restaurering i HP fremover. 9. Rådmannen bes pålegge eiere av bygninger med kulturhistorisk verdi som er i sterkt forfall om å forebygge eller utbedre skader på bygning under henvisning til PBL 89 (Plan- og bygningsloven). 016/10 BÆRUM VANN A/S - KOMMUNAL GARANTI FSK-042/ Innstilling: Bærum kommune stiller selvskyldnergaranti overfor Bærum Vann AS for opptak av lån inntil 60 millioner kroner, med 10 års nedbetalingstid. Lånet er en refinansiering av lån som ble tatt opp i forbindelse med bygging av nytt vannbehandlingsanlegg på slutten av 90-tallet. Garantien stilles for å kunne oppnå gunstigere lånebetingelser, og derved lavere vannpris for abonnentene. Garantien trappes ned i takt med nedbetalingen og løper til lånet er fullt nedbetalt, senest Garantien må godkjennes av fylkesmannen. Behandlingen i møtet Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. KST-016/ Vedtak: Bærum kommune stiller selvskyldnergaranti overfor Bærum Vann AS for opptak av lån inntil 60 millioner kroner, med 10 års nedbetalingstid. Lånet er en refinansiering av lån som ble tatt opp i forbindelse med bygging av nytt vannbehandlingsanlegg på slutten av 90-tallet. Garantien stilles for å kunne oppnå gunstigere lånebetingelser, og derved lavere vannpris for abonnentene. Garantien trappes ned i takt med nedbetalingen og løper til lånet er fullt nedbetalt, senest Garantien må godkjennes av fylkesmannen. 017/10 OPPFØLGING AV VEDTAK KNYTTET TIL PIPEFEIING KONT-009/ Innstilling: Kommunestyret tar redegjørelsen til orientering og kontrollutvalgets vedtak til etterretning. Side 29

18 30 Behandlingen i møtet Ad habilitet Terje Hegge (H) ba om å få vurdert sin habilitet er styreleder i ABBV. Enstemmig vurdert som inhabil fratrådte. Asbjørn Nilsen (U) er medlem i styret i ABBV. Enstemmig vurdert som inhabil fratrådte. Yngve Bjerke (U) er varamedlem i styret i ABBV. Enstemmig vurdert som inhabil fratrådte. 48 representanter. Halvdan Skard (Ap) fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret ber kommunens representanter i ABBV følge opp bemerkningen om at ABBV bør gjennomføre sluttoppgjør pr 31. desember. 2. Kommunestyret ber rådmannen ta inn informasjon om feietjenesten på innbetalingsblankettene. 3. Kommunestyret ber Kontrollutvalget foreta en ny samlet gjennomgang i Votering: Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Skards forslag ble enstemmig vedtatt. KST-017/ Vedtak: 1. Kommunestyret tar redegjørelsen til orientering og kontrollutvalgets vedtak til etterretning. 2. Kommunestyret ber kommunens representanter i ABBV følge opp bemerkningen om at ABBV bør gjennomføre sluttoppgjør pr 31. desember. 3. Kommunestyret ber rådmannen ta inn informasjon om feietjenesten på innbetalingsblankettene. 4. Kommunestyret ber Kontrollutvalget foreta en ny samlet gjennomgang i De fratrådte tiltrådte 51 representanter. 018/10 SUPPLERINGSVALG FUNKSJONSHEMMEDES RÅD FSK-045/ Innstilling: Suppleringsvalg vara til Funksjonshemmedes råd: Tore Glærum, Norges Blindeforbund, erstatter Øystein Fylling, Norges Blindeforbund, som vara til Funksjonshemmedes råd. Side 30

19 31 Behandlingen i møtet Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. KST-018/ Vedtak: Suppleringsvalg vara til Funksjonshemmedes råd: Tore Glærum, Norges Blindeforbund, erstatter Øystein Fylling, Norges Blindeforbund, som vara til Funksjonshemmedes råd. MØTET HEVET. Randi Lie formannskapssekretær Side 31