Plan for rettskriving og grammatikk for 1-4 klasse

Transkript

1 Rennesøy kommune

2 Side 2 15/ Plan for rettskriving og grammatikk for 1-4 klasse Rettskriving og grammatikk i 1. klasse. Rettskrivingsplanen for 1. klasse blir noe spesiell. 1. klasse blir et år med helhetlige forberedelser til lese- og skriveøvelser. Elevene skal få kjennskap til / ha arbeidet med: begrepene: ord og setning kunnskap om ulike ords betydning små bokstaver at det er mer enn 29 lyder at det er sammenheng mellom det muntlige og skriftlige språket ulike måter å si vokalene på vokaler og konsonanter Elevene skal kunne: rimord stavelser telle lyder i ord begreper i tilknytning til å skrive så som: linje, vannrett/ loddrett strek, strek på skrå, sirkelform osv. retning, form, stilling størrelse plassering på linjen lytte ut første lyd -siste lyd og lyder inni ord lydlære alfabetet ( versaler) skriftforming - skrivedans skriveretning og leseretning stave små lydrette ord Tester i 1. klasse Ringeriksmateriellet Kartleggingsprøve Finmotorisk tegnetest Aski Raski- store bokstaver Vedlegg : Finmotorisk tegnetest

3 Side 3 15/ Rettskriving og grammatikk i 2 klasse. Elevene skal få kjennskap til/ ha arbeidet med: diftonger ; ei- ai- au- øy ha kjennskap til at det er 29 lyder i alfabetet, og at det er over 40 språklyder kjennskap til ng /nk. lydrette- ikke lydrette ord ulike måter å skrive kj-lyden ulike måter å skrive sj-lyden vi leser v, men skriver-hv vi leser æ- men skriver e kjennskap til hvilken funksjon substantiv har, og at de har ulike endelser kjennskap til hvilken funksjon adjektiv har, og at de har ulike endelser ordklasser få kjennskap til spørsmålstegn kjenne til spørreordene Elevene skal kunne: Rettskriving: kunne 30 av de mest brukte høyfrekvente ordene rimord skille alle lydene i alfabetet automatisere alfabetet kunne vokaler og konsonanter skrive trykkbokstavene riktig- bruke bokstavhus skille de ulike komplekse konsonantforbindelser som: br-bl, fr fl, gr- gl, kl-kr- osv. skille forvekslingsbokstavene. p/b, t/d, k/g lydering / staving- kunne dele opp ord i stavelser stave små lydrette ord stave små lydrette ord vite at sammensatte ord er sammensatt av to ord Grammatikk: vite hva ord og setning er kunne sette punktum og stor bokstav i begynnelsen av en setning kunne sette stor bokstav i navn Tester i 2 klasse: Jevnlig diktat med øveord. Etter jul diktat i små enkle setninger Test med 30 høyfrekvente ord Kartleggingsprøve og Nasjonal prøve Carlsten 2.klasse Aski Raski, del 1-5

4 Side 4 15/ Rettskriving og grammatikk i 3. klasse Elevene skal få kjennskap til/ ha arbeidet med: ordklassen verb ulike måter å skrive kj-lyden ulike måter å skrive sj-lyden kort og lang å-lyd når vi bruker u- og o lyden ulike måter å skrive j-lyden på at vi leser v, men skriver - hv ordlisteøving Elevene skal kunne: Rettskriving: de 100 mest brukte ordene de høyfrekvente ikke-lydrette ordene: er, her, der, jeg, meg, deg, seg, den, det, de ord der vi sier æ, men skriver e vokalene og konsonantene dele opp sammensette ord diftongene ; ei- ai- au- øy skille ord med ng/ nk småord som ikke følger reglene med dobbelkonsonant; til- hos- vel- han- hunigjen- vil- skal - kan regelen om ord som slutter på m spørreordene, hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor Grammatikk: ordklasser; substantiv og adjektiv vite hva en spørresetning er tegnsetting, punktum, spørsmålstegn, utropstegn alltid komma foran men bruke stor bokstav i begynnelsen av setninger bruke stor bokstav i særnavn og egenavn sette overskrift dele teksten opp i avsnitt Tester Jevnlig diktat med bådse øveord og setninger Test i rettskriving Test i grammatikk Carlsten for 3. klasse Kartleggingstest i lesedugleik Aski Raski 1-7

5 Side 5 15/ Rettskriving og grammatikk i 4. klasse Elevene skal få kjennskap til / ha arbeidet med: forskjell mellom enkel og dobbel konsonant ulike måter å skrive kj-lyden ulike måter å skrive sj-lyden stum t og d i slutten av ord forkortninger kjenne til låneord fra andre språk kjennskap til bøying av verb og substantiv kjenne til adverb Elevene kal kunne: Rettskriving: både lese og skrive de 222 vanligste ord forskjell på o/ å lyden ulike måter å skrive j lyden på skille ng /nk skille u- og o lyden enkel- og dobbelkonsonant kjenne de uregelrette ordene som; til, hos, vel, han, hun, igjen, vil, skal, at, nok, men, kan bruke en ordliste Grammatikk ordklassene substantiv, adjektiv, verb og tallord tegnsetting: komma foran men, kolon og hermetegn sette overskrift dele teksten opp i avsnitt bruke variert ordbruk i tekster entall og flertall Tester: Jevnlig setningsdiktater Carlsten for 4. klasse Test i rettskriving Test i grammatikk Aski- Raski, alle deltester Vedlegg: Kontroll-liste for 4. klasse Regelside fra Språket ditt 4 Ordliste med 222 ord

6 Side 6 15/ Nynorsk Rettskriving og grammatikk i 1. klasse Elevane skal kjenna til: ord og setningar små bokstavar at det er meir enn 29 lydar ulike måtar å seia vokalane på samanheng mellom det munnlege og skriftlege språket skriveretning leseretning låneord Elevane skal kunna: rimord telja lydar i ord ulike omgrep i tilknyting til å skriva, så som linje, vassrett/ loddrett strek, strek på skrå, sirkelform, plassering på linja, retning - form - stilling storleik læra om lyd, lytta ut første lyd - siste lyd og lydar inni orda kjenna til vokalar og konsonantar bokstavlære korleis bokstavane skal skrivast skriftforming/skrivedans alfabetet med store bokstavar kjenna til dei små bokstavane. stava små lydrette ord Testar i 1. klasse Ringeriksmateriellet Kartleggingsprøve, lesesenteret. Finmotorisk teiknetest Aski Raski, store bokstavar. Mål for dugleik Mål for kunnskap

7 Side 7 15/ Rettskriving og grammatikk i 2 klasse Skal kjenna til/ ha arbeidd med: diftongane ; ei- ai- au- øy kjenna til spørjeteikn kjenna til spørjeorda kjenna til at det er 29 lydar i alfabetet, og at det er over 40 språklydar ng /nk kj-lyden sj-lyden j-lyden kjenna til ord med enkel og dobbel konsonant vi les å, men skriv o vi les æ- men skriv e kjenna til kva for funksjonar substantiva har, og at dei har ulike endingar kjenna til kva for funksjonar adjektiva har, og at dei har ulike endingar ordklassar lydrette ikkje lydrette ord Skal kunna: Rettskriving: om rimord skilja alle lydane i alfabetet vokalar og konsonantar skilja dei ulike sammensette konsonantsambanda skriftforming skriva trykkbokstavane rett bokstavhus automatisera alfabetet kunna skilja forvekslingsbokstavane. p/b, t/d, k/g lydering/staving- kunna dela opp ord i stavingar. 30 av de mest brukte høgfrekvente orda, sjå vedlegg samansette ord, at to ord blir sett saman læra utanåt desse småorda: her, er, der, eg, ikkje, som, det, dei Grammatikk: kva er ord og setningar setja punktum og stor bokstav setja stor bokstav i namn vita kva ei spørjesetning er Klassen skal ha: Kontrolliste som elevane bruker sjølv etter friskriving

8 Side 8 15/ Testar i 2 klasse Diktat med øveord, og etter jul - små enkle setningar. Test med 30 høgfrekvente ord? Nasjonale prøvar Kartlegging Carlsten-test Aski Raski kartlegging 1-5

9 Side 9 15/ Rettskriving og grammatikk i 3. klasse Kjenna til setningar ordklassen verb dobbel og enkel konsonant - få kjenna til uregelrette ord som ikkje følgjer reglane: til- hos- vel, han, ho, igjen, vil, skal, at kj-lyden sj-lyden j-lyden ulike måtar å skriva lyden på. kort og lang å-lyd. ordlisteøving Skal kunna: Rettskriving: dei 100 mest brukte orda dei høgfrekvente ikkje lydrette orda: er, her, der, det orda der vi seier æ, men skriv e vokalane og konsonantane dela opp samansette ord diftongane ; ei- ai- au- øy ord med ng/ nk småord som ikkje følgjer reglane med dobbel konsonant; til- hos- vel- han- igjenvil- skal - kan regelen om ord som sluttar på m spørjeorda: kven, kva, kvar, korleis, kvifor Grammatikk ordklassar; substantiv og adjektiv teknsetjing, punktum, spørjeteikn, utropsteikn. alltid komma framfor men bruka stor bokstav i byrjinga av setningane bruka stor bokstav i særnamn og eigennamn setja overskrift dela teksten opp i avsnitt Testar Test i rettskriving Test i grammatikk Carlsten-test Kartleggingstest Ha jamnleg diktat med både øveord og setningar. Aski Raski test 1-7

10 Side 10 15/ Rettskriving og grammatikk i 4. klasse Eleven skal kjenna til: j-lyden kj-lyden sj-lyden stum t og d i slutten av orda forkortingar kjenna til bøying av verb og substantiv Skal kunna: Rettskriving: dei 222 vanlegaste orda, både lesa og skriva o/ å lyden j-lyden kunna skilja ng/nk u/o-lyden e/æ-lyden enkel- og dobbel konsonant, ord som ikkje følgjer reglane uregelrette ord som; til-hos-vel-han,igjen,vil,skal. Grammatikk: ordklassane verb og talord teiknsetjing: komma foran men, kolon og hermeteikn eintal og fleirtal setta overskrift dela teksten opp i avsnitt variert ordbruk Testar: Carlsten-test Rettskriving grammatikk Diktatar Idebank Ordliste ordbøker

11 Side 11 15/ Plan for rettskriving og grammatikk for klasse Grammatikk og rettskriving i 5.klasse Grammatikk: Substantiv o hva er et substantiv? o artiklene o egennavn/fellesnavn o bøying (i entall og flertall, ubestemt og bestemt form) Verb o hva er et verb? o finne infinitiv o ha kjennskap til at verb bøyes i ulike tider Adjektiv o hva er et adjektiv? o samsvarsbøying Preposisjoner Skilletegn o punktum o spørsmålstegn o utropstegn o komma foran men, i oppramsing, når setningen begynner med da eller når Synonymer og antonymer Rettskriving: bruke ordbøker dobbeltkonsonant forenkling av dobbeltkonsonant stum t/-d/-g kj-lyden sj-lyden j-lyden -ng/-gn e/æ o/å

12 Side 12 15/ u/o hv/v ord som slutter på -m sammensatte ord/orddeling diftonger og/å, da/når Tester Carlsten leseprøve Kartleggingsprøve

13 Side 13 15/ Grammatikk og rettskriving 6. klasse: Grammatikk: Substantiv o hva er et substantiv? o egennavn/fellesnavn, artiklene o bøying (entall/flertall, ubestemt/bestemt form) Verb o hva er et verb? o kunne bøye verb i de ulike tidene(fra infinitiv t.o.m.futurum) Adjektiv o samsvarsbøying o gradbøying Adverb o tidsadverb o stedsadverb Preposisjoner Pronomen o personlige pronomen o spørrepronomen Skilletegn o punktum o spørsmålstegn o utropstegn o anførselstegn, replikkstrek o komma foran men, i oppramsing, når setningen begynner med da eller når, etter svarord/utropsord/tiltaleord, ved direkte tale Setningstyper o helsetning, leddsetning Setningsledd o subjekt o verbal o direkte objekt

14 Side 14 15/ Rettskriving: bruke ordbøker dobbeltkonsonant forenkling av dobbeltkonsonant sj-lyden kj-lyden j-lyden gt/vt stum d/-t/-g nd/gn/ng/kn/rd/ld hv/v o/å u/o æ/e godt/gått, vær/hver da/når, og/å sammensatte ord/orddeling ord som slutter på -m Tester Carlsten leseprøve Diktatprøver

15 Side 15 15/ Grammatikk og rettskriving i 7.klasse Grammatikk: Substantiv o hva er et substantiv? o egennavn/fellesnavn, artiklene o bøying (i entall/flertall, ubestemt/bestemt form) o konkrete og abstrakte substantiv Verb o hva er et verb? o kunne bøye verb i de ulike tidene (infinitiv t.o.m. futurum) Adjektiv o gradbøying o samsvarsbøying Adverb o tidsadverb o måtesadverb o stedsadverb o gradsadverb o nektingsadverb Pronomen o personlige pronomen o eiendomspronomen o påpekende pronomen o spørrepronomen o relativt pronomen o refleksivt pronomen Skilletegn o punktum o spørsmålstegn o utropstegn o anførselstegn, replikkstrekk o kolon o komma foran men, i oppramsing, når setningen begynner med da eller når, ved svarord/tiltaleord/utropsord, ved direkte tale, komma mellom to helsetninger Setningstyper o helsetning o leddsetninger

16 Side 16 15/ Setningsledd o subjekt, verbal, direkte/indirekte objekt, predikativ Rettskriving: bruke ordbøker dobbeltkonsonant forenkling av dobbeltkonsonant sj-lyden kj-lyden j-lyden å/o e/æ u/o stum d/-t/-g -nd/-gn/-kn/-rd/-ld -gt/-kt, -gs/-ks, -ft/-vt hv/v godt/gått, vær/hver da/når, og/å sammensatte ord/orddeling Tester Carlsten leseprøve Kartleggingsprøve For kvart klassetrinn er det vedlegg med ord, testar og gode idear.

17 Side 17 15/ Plan for auka kompetanse i rettskriving på ungdomstrinnet. 8. klasse: øving i å skapa ein ledig syntaks, øving i å setja punktum og stor bokstav øving i å bruka omgrepa heilsetning ( periode ), leddsetning og setningsledd øving i teiknsetjing: punktum, komma, kolon og hermeteikn øving i å setja opp ei tekstside med overskrift og avsnitt individuelle arbeidsbøker med rettingar, reglar og eksempel på god språkbruk (100 ordskurs, og/å, då/når..) øving i å uttrykkja seg munnleg i alle fag innleiande bevisstgjering på ulikskapen mellom nynorsk og bokmål formell grammatikk så langt som bøying av substantiv, verb ( a verbo bøying) adjektiv og adverb ) læra å skriva i ulike tider, å halda tida gjennom ein tekst øving i å bruka ordlister, bevisstgjera dei på grunnformene av ord bruka fargar og ulike læringsstrategiar for å auka kompetansen 9. klasse: eleven møter den formelle grammatikken i full bredde: heilsetning, leddsetning, setningsledd og ordklassar spesiell vekt på ulike bøyingsmønster i nynorsk og bokmål vidare utvikling av eksempelboka med grammatikalske grunngjevingar bevisstgjering og øving i å skilja mellom dialekt og skriftspråk i nokre typiske uttrykk: itte = etter at, på sida = ved sida av, osb innsikt i grammatikken rundt parverb øving i ordlaging, samskriving av ord trene opp øyra for at lange ord har fint vokalspel, skrive tekstar med lange ord: kattepusane, pusekattane, barnelatteren, bjørkelauvet, leverposteiskiva, osb bevisstgjering i å variera ord og uttrykk 10. klasse: systematisk arbeid med feilretting, bruk av individuell arbeidsbok aktivisering av eleven i rettingsarbeid ved å nytta rettingskodar trena eleven i å bruka eksempelboka i eige skrivearbeid auka kompetansen ved å læra av litteratur og elevtekstar auka lesekompetansen fordi ein har vorte ein meir og meir kompetent skrivar aktiv bruk av tekstflater, heile avsnitt, setningar eller adverbiale ledd for å skapa variasjon og eit rikare språk

18 Side 18 15/ bevisstgjering av synsvinklar innsikt i tekstoppbygging: kronologisk og retrospektiv skriving, tematiserande innleiing, konkluderande avslutning øving i å skapa indre synsvinkel eller auka intensitet ved å skifta forteljetid øving i kreativ skriving: poetisk kortprosa, symbolske avsnitt, dikt utvikling av sjangermedvit la elevane ta del i skriveprosessar slik at dei kan utvikla si forteljarstemme og sitt identitetsberande språk Metodiske kommentarar. Vi vil bruke mykje tid på glosepugging og individuelt rettingsarbeid i regelboka. For at eleven verkeleg skal oppfatta regelbrota sine, må vi bruka nok tid på innlæring av nye moment. Vi må så langt råd er, venta at reglar, former og forklaringar skal kunnast ordrett og vera eit fellesstoff i gruppa. Øvingsoppgåvene må vera mange og varierte, og dei oppgåvene elevane lagar for kvarandre, må ha ein viktig plass i opplæringa. Elevtekstane blir viktige studieobjekt. Lærarane må retta mykje, alt etter føresetnadene til eleven. I rettingsarbeidet brukar læraren eit kodesystem slik at eleven kan aktiviserast og ansvarleggjerast i arbeidet med si eiga regelbok. Elevane må ha munnlege presentasjonar for kvarandre der dei forklarer eigne feil og regelbrot, eller eksempel på korrekt språk som aktualiserer reglar klassen arbeider med. For å kunne utvikla kompetente skrivarar må elevane få oppleva at dei verkeleg har noko å skriva om. Derfor må vi leggja meir vinn på å finna høvelege oppgåver og reelle skriveoppdrag, og vi må leggja til rette for skikkelege skriveprosessar i arbeidet med saksprega tekstar. Etter kvart må alle ta i bruk eit LMS ( It`s learning ). Det nye opplegget for eksamen i norsk skriftleg vil tvinga fram eit slikt systematisk treningsarbeid både med skjønnlitterære og saklege sjangrar. Planen er utarbeidd av ei gruppe lærarar med samla erfaring frå klasse klasse: Else Marie Edland og Randi Mortensen Vik klasse: Terje Dahl og Siv Ellen Flåte klasse: Per Gjul og Anne Marie Sydnes Helland. Redigering og leiar Karin Imsland