BJØRVIKA DEN NYE BYEN I BYEN
|
|
- Brynjar Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BJØRVIKA DEN NYE BYEN I BYEN 1
2 INNHOLD SLIK BLIR BJØRVIKA 2 Noen tall og fakta 2 HELHETLIG BYPLANGREP 4 Deleområder med ulik bruk 6 Bærekraftig utvikling 7 Designhåndboken 7 Miljøoppfølgningsprogrammet 7 Kulturoppfølgningsprogrammet 7 DE OFFENTLIGE BYROMMENE 8 Allmenningene 8 Havnepromenaden 10 Boulevard og lokalgater 11 Rom for ulike aktiviteter 12 UTBYGGING FOR MANGE FORMÅL 14 Boliger 14 Næringsbygg 14 Kultur-, underholdnings- og rekreasjonsbygg 17 ET STED FOR KULTUR 18 TRANSPORT MED MILJØGEVINST 22 PROSESS, AKTØRER OG AVTALER 24 Omfattende planprosesser stor åpenhet 24 Stor offentlig debatt 26 Et konsistent avtaleverk for utbygging 26 Aktørene 27 BJØRVIKA SENTRAL I OSLOS HISTORIE 28
3 UTVIKLINGEN AV BJØRVIKA BLE PLANLAGT UNDER ETT, FOR Å SIKRE HELHET, EFFEKTIV AREAL- BRUK, GODE BYROM OG KLARE STANDARDER FOR KVALITET I UTFORMING AV BEBYGGELSEN. DETTE HAR VÆRT EN ENESTÅENDE MULIGHET FOR OSLO, FOR DET ER SVÆRT SJELDENT AT ET SÅ STORT, SAMMENHENGENDE OMRÅDE KAN PLANLEGGES PÅ DENNE MÅTEN. 1
4 SLIK BLIR BJØRVIKA Et helt nytt byområde midt i Oslo sentrum, helhetlig planlagt, fremtidsrettet, med urban, moderne arkitektur Allmenningene, promenaden langs vannkanten og de åpne byrommene åpner denne delen av byen mot fjorden. Siktakser fra byen bak går gjennom hele området boliger på solrike tomter, mange med god sjøkontakt mennesker skal bo og skal arbeide her Et sted for kultur - med Den norske Opera og Ballett og Kulturhistorisk Museum som flaggskip og planer for Deichmanske bibliotek og Munch-museet Blandingen av boliger, nærings- og kulturaktiviteter vil gi et levende byområde døgnet rundt Flytter sentrum i Oslo mot øst og skaper dermed mer balanse i byens sentrale deler Utbyggingen binder renessansebyen Kvadraturen sammen med Middelalderparken og de eldre boligområdene i Gamlebyen. Den blir en spennende kontrast til de eldre, bevaringsverdige byområdene E18 med gjennomgangstrafikken går i tunnel under vannet. Området får vanlig bygatetrafikk Mange mennesker gir grunnlag for miljøvennlig kollektivtransport, nær kollektivknutepunktet Jernbanetorget Design, miljøhensyn og kultur er sentrale elementer i planleggingen og utbyggingen. Tre kvalitetshåndbøker: designhåndbok, miljøoppfølgingsprogram og kulturoppfølgingsprogram, gir retningslinjer som utbyggingen bør ta hensyn til NOEN TALL OG FAKTA Totalt utbyggingsområde: ca. 700 dekar. Av dette er ca. 40% allmenninger, promenade og plasser, 20% gategrunn, og 40% utbyggingsområde. Mål for hele området: inntil 50% boliger og 50% næring. Totalt utbyggingsareal: ca kvadratmeter. Av dette: ca kvadratmeter bolig. Ca leiligheter arbeidsplasser. Utnyttelsesgrad for hele området: TU 165%. Tilsvarer utnyttelsen på dagens Grünerløkka, og ca. halvparten av utnyttelsen på Aker Brygge/ Tjuvholmen. Boulevarden Dronning Eufemias gate får brede fortau og egne kollektivtraseer. 2
5 ILLUSTRASJON: VIANOVA/SVRØ Det nye Bjørvika: et sammensatt område med boliger, næringsbygg, åpne byrom og grønne arealer og transport. 3
6 HELHETLIG BYPLANGREP Utviklingen av Bjørvika ble planlagt under ett, for å sikre helhet, effektiv arealbruk, gode byrom og klare standarder for kvalitet i utforming av bebyggelsen. Dette har vært en enestående mulighet for Oslo, for det er svært sjeldent at et så stort, sammenhengende område kan planlegges på denne måten. Hovedgrepet i byplanen er de sju allmenningene, dvs. fotgjengerbaserte byrom, som enklest kan sammenlignes med en åpen hånd hvor fingrene strekker seg fra sjøen og inn mot den eksisterende byen. Allmenningene gjør sjøkanten direkte tilgjengelig for beboerne i bydelene bak. Elveløp åpnes og viker graves opp. Utbyggingen blir ikke en barriere, men åpner tvert imot for god tilgjengelighet som ikke eksisterer i dag. ILLUSTRASJON: GEHL/SLA DANMARK En sammenhengende, og i gjennomsnitt 20 meter bred, promenade langs sjøkanten sørger for sammenhengende gangareal i hele området. To nye fotgjengerbroer over sporområdet på Oslo S binder Bjørvika sammen med Grønland. Boligene og rekreasjonsområdene plasseres nærmest fjorden. Hovedtyngden av boliger kommer i de østlige delene av området. De mer sammenhengende næringsområdene ligger i den vestlige delen, mot dagens sentrum, og de er trukket innover mot sporområdet og den nye stasjonsinngangen. Det nye gatenettet er tenkt som videreføring av de øst-vestgående gatene i Kvadraturen, med Dronning Eufemias gate som en ny type aveny og kollektivgate med trær. Trafikken som vil gå gjennom byområdet er trukket mest mulig bort fra boligbebyggelsen. ILLUSTRASJON: SLA LANDSKSBSARKITEKTER, DANMARK Med sine byrom, allmenningene, fra byen bak gjennom den nye bebyggelsen og ned til sjøen, og med sin urbane form og moderne arkitektur, blir Bjørvika et markert symbol på vår tid. Øverst: Akerselvas utløp vil bli renovert og åpnet opp. Nederst: Allmenningene er gang- og oppholdsareal gjennom den nye bebyggelsen. 4
7 ILLUSTRASJON: INGER LISE KRISTENSEN/PBE Kvadraturen Operaallmenningen Oslo S Akershus festning Festningsallmenningen Akerselvaallmenningen BJØRVIKA Opera Stasjonsallmenningen Bispekilen Bispevika Middelalderparken Kongsbakken Loallmenningen Lohavn Ekerbergskråningen Planens hovedgrep: Allmenningene binder byen bak sammen med den nye bebyggelsen og fjorden. Havnepromenaden er et sammenhengende gangområde langs sjøkanten. 5
8 DELOMRÅDER MED ULIK BRUK Vest for Akerselva blir utbyggingen en utvidelse av dagens sentrum med ny og allerede etablert nærings- og kulturvirksomhet. Den begrensede utbyggingen vest for Operaallmenningen blir tilpasset Kvadraturens historiske kvaliteter. Gatenettet videreføres gjennom Bjørvika. Operaen er en sentral kulturattraksjon. Utformingen av operabyggets nære omgivelser er ikke avklart, men det planlegges at Deichmanske bibliotek skal innpasses her. ILLUSTRASJON: LPO Bispevika blir den sentrale og mest urbane delen. Der bindes de øst-vestgående og nord-sydgående gate- og byrom sammen. Området blir kompakt, med høy utnyttelse og tett bystruktur. Det får boliger og kontor, med butikker, kafeer og andre publikumsfunksjoner på gatenivå. Bebyggelsen blir høyest i nord mot sporområdet på Oslo S, og trappes ned sydover mot fjorden. På Paulsenkaia, utstikkeren øst for Akerselva, er det rom for kultur. Her planlegges Munchmuseet plassert, muligens også andre publikumsattraksjoner. Middelalderparken er det historiske tyngdepunktet. Parken viser rester etter middelalderens Oslo, blant annet hvor den gamle strandlinjen gikk. Den skal videreutvikles som kulturminne og for rekreasjon som en del av et større Middelaldersenter. Forbindelsen mellom Gamle Oslo/Gamlebyen og fjorden og mer sentrale deler av byen blir betydelig forbedret. Det viktigste bygget blir Universitetets Kulturhistoriske Museum. som planlegges ved parken. ILLUSTRASJON: GEHL/SLA DANMARK Sørengutstikkeren, Lohavn og Grønlia blir boligbydeler med variert boligsammensetning og med tilhørende offentlige og private servicetilbud. Området har gode solforhold og nær kontakt med vannet. Ytterst på Sørengutstikkeren anlegges en maritim park. På Grønlia er det foreslått bebyggelse både på land og i vannet. Lengst sør på Grønlia skal det legges til rette for et anlegg med publikumsfunksjoner på bryggekanten. Øverst: Bjørvika får forskjellige soner med forskjellige typer aktivitet. Nederst: Stasjonsallmenningen, en sentral oppholds- og ferdselssone. 6
9 DESIGN: ENZO FINGER DESIGN BÆREKRAFTIG UTVIKLING Som en del av reguleringsplanen ble det vedtatt et program for bærekraft, som setter ambisiøse mål for kvalitet i utbyggingen. Programmet består av et overordnet miljøoppfølgingsprogram, en designhåndbok og et kulturoppfølgingsprogram. Hvert eneste prosjekt i Bjørvika blir gjennom avklarte prosedyrer målt mot retningslinjene nedfelt i disse dokumentene. DESIGN: ENZO FINGER DESIGN DESIGN: ENZO FINGER DESIGN Designhåndboken Designhåndboken er fulgt opp i form av fem temahefter. Hver av de sju allmenningene og havnepromenaden har hvert sitt byromsprogram. Dette gjør at utformingen av byrommene blir mer forutsigbar og enhetlig. Miljøoppfølgningsprogrammet Dette programmet er et overordnet styrings- og veiledningsverktøy for planlegging, bygging og drift. Det gir de ulike aktørene et felles grunnlag for utviklingen/utbyggingen ut fra miljø- og bærekraftsmål knyttet bl.a. til stasjonær energibruk, transport, luftkvalitet, vann, støy, sedimenter, avfall og gjenvinning, arealeffektivitet og materialbruk. Målene skal være retningsgivende for fellestiltak i hele området, for bebyggelsesplaner og for byggetiltak og anlegg Kulturoppfølgningsprogrammet Gjennom dette programmet skal midlertidige og varige kulturaktiviteter bidra til å gi brukerne av den nye bydelen opplevelser. Utstillinger, byvandringer, Åpen dag og konserter har funnet sted. Sammen med den årlige Middelalderfestivalen bidrar slike arrangement til å skape bevissthet om og et positivt inntrykk av området. Kunstnerisk utsmykking inngår i utformingen av de ulike byrommene, infrastrukturelementene og bebyggelsen. 7
10 DE OFFENTLIGE BYROMMENE ALLMENNINGENE Sju sentrale offentlige byrom, allmenninger, gir Bjørvikautbyggingen struktur. De blir allment tilgjengelige, fotgjengerbaserte og funksjonelle, og vil gi visuell åpning mot fjorden. De skal være arenaer for publikumsrettede attraksjoner og aktiviteter. Fra vest mot øst: Festningsallmenningen blir en parkmessig forlengelse av Grev Wedels Plass ned mot fjorden, og blir overgang mellom Bjørvika og Revierhavna. Bebyggelsen bør hovedsakelig inneholde funksjoner som bidrar til at parkrommet brukes aktivt. ILLUSTRASJON: SLA LANDSKSBSARKITEKTER, DANMARK Operaallmenningen blir forbindelsen mellom dagens sentrum, det nye byområdet og fjorden, og vil være publikums hovedatkomst til operabygningen. Vannet trekkes helt inn til Dronning Eufemias gate for å understreke kontakten med fjorden. Akerselvaallmenningen blir et sentralt element i området og avslutningen på et viktig grøntdrag langs Akerselva. Utløpet blir utformet som et maritimt byrom. På Paulsenkaias ytre del er det regulert inn plass til allmennyttige formål og startplass for gondolbane til Ekeberg. Stasjonsallmenningen er det mest sentrale byrommet i Bjørvika. Den vil åpne for bydelene bak og gi en flott atkomst mot sør over sporområdet og gjennom den nye bebyggelsen. Allmenningen vil også gi ny fotgjengeratkomst til Oslo S, T-bane og buss. Den utformes med sikte på varierte og publikumsrettede funksjoner. ILLUSTRASJON: SLA LANDSKSBSARKITEKTER, DANMARK Bispekilen blir dominert av en vannkile utformet som en utvidelse av Bispevika. Vannet føres under Kong Håkon 5 s gate inn mot vannspeilet i Middelalderparken. Langs vannspeilet vil det gå en gangvei. Bispekilen gjør det mulig å se fra Middelalderparkens nordre del mot Akershus festning. Kongsbakken blir nesten flat og vil gi sikt fra Mariakirken til Akershus festning. Allmenningen får en sammenhengende utforming og gangarealer fra Kong Øverst: Kveldsbilde fra Stasjonsallmenningen. Nederst: I Bispekilen blir vannet trukket inn i Middelalderparken 8
11 ILLUSTRASJON: SLA Akerselva åpnes nordover mot sporområdet og blir mer tilgjengelig. 9
12 Håkon 5 s gate helt ned til havnepromenaden og sjøkanten. Lekeareal skal innpasses. Langs den solfylte nordfasaden er det ønskelig med en sone for opphold, servering m.m. ILLUSTRASJON: PBE Loallmenningen blir del av Lohavns lokale senter, med nær tilknytning til offentlig service, skole, barnehager, butikker osv. Allmenningen blir utformet som et bredt grøntdrag og åpner for god sikt mellom den bakenforliggende Middelalderparken og fjorden. Deler av parkdraget bør tilrettelegges for rekreasjon og lek, og med gode gang- og sykkelforbindelser fra sjøen og opp til Middelalderparken og Gamlebyen. HAVNEPROMENADEN Langs hele sjøkanten, fra Festningsallmenningen til Grønlia, blir det anlagt en sammenhengende promenade, Havnepromenaden, som binder de ulike delene av Bjørvika sammen med øvrige deler av den fremtidige fjordbyen. I fremtiden kan den bli del av en sammenhengende promenade i hele den sentrale delen av Oslos sjøside, fra Bygdøylokket til Alnas utløp. Havnepromenaden skal være forbeholdt fotgjengere og utformes med variasjon i kaikant, flate og rom, og når det gjelder bruk og aktiviteter. Den gjennomsnittlige bredden på promenaden blir 20 meter. ILLUSTRASJON: PLACEBO EFFECTS/ BJØRVIKA UTVIKLING Øverst: Havnepromenaden vil gå fra Revierkaia i vest til Grønlia i øst. Nederst: Promendaen får en gjennomsnittsbredde på 20 meter og blir et flott sted å oppholde seg. 10
13 BOULEVARD OG LOKALGATER Dronning Eufemias gate er den sentrale, trekledde boulevarden som går tvers gjennom hele området fra Prinsens gate i vest til Middelalderparken i øst. Den blir en romslig og grønn arena for byliv. Den blir også en viktig nerve i trafikkknutepunktet rundt Jernbanetorget. Gaten skal ha plass til kollektivtrafikk (egne felt), syklister og bilister, og til brede fortau/promenader for fotgjengere. Kollektivtransport blir prioritert. ILLUSTRASJON: DRONNINGA LANDSKAP Bispegata blir den østlige avslutningen på Dronning Eufemias gate. Den skal utformes slik at den blir en integrert del av det store parkrommet i Middelalderparken, bl.a. med holdeplasser, armatur og stolper i et design som harmonerer med omgivelsene der. På tvers av, og parallelt med, Dronning Eufemias gate vil det gå ordinære lokalgater. Gjennom de enkelte kvartal løper smalere smug og smale gater hovedsakelig i nord-sør retning. ILLUSTRASJON: PLACEBO EFFECTS Øverst: Dronning Eufemias gate - med brede fortau som inviterer til uteliv. Nederst: Dronning Eufemias gate - en boulevard som ivaretar gående, syklende, bilister og dem som reiser kollektivt. 11
14 ROM FOR ULIKE AKTIVITETER Havnepromenaden vil binde Bjørvikas forskjellige byrom sammen og gjøre området til et gjennomgående rekreativt rom. Havnepromenaden skal være bindeleddet mellom byen og fjorden og tilrettelegge for de forskjellige identiteter, funksjoner, og forutsetninger som finnes i Bjørvika. For at havnepromenaden skal gi Oslo unike opplevelser og aktiviteter, skal den tilby et så variert byliv at det lokker alle forskjellige typer mennesker fra hele Oslo og lokalt fra Bjørvika. Her skal det tilbys opphold og aktiviteter for gamle, unge, familier, kontorfolk og barn. Det skal tilbys aktiviteter i både stor og liten skala, det skal tilbys levende og intensive plasser. Her er noen av de forskjellige aktivitetene som kan tenkes å foregå på Havnepromenaden: 1 KULTUR I PARKEN Utendørs kunstutstillinger, installasjoner og musikk. Kafé og paviljonger i midten. 2 TURISTBÅTER OG REKREASJON Promenade med utsyn mot operaen og mulighet til å ta båt ut til øyene. 3 BYENS FORMELLE ROM Multifunksjonelt rom med plass til store arrangementer samt kommersielle aktiviteter som forsterker kontakten mellom byen og vannet. 4 OPERAEN Plassen foran byens juvel en møteplass med utendørskonserter, servering etc. 5 STRAND Sandstrand med muligheter til bading og andre strandaktiviteter. 6 KULTUR- OG AKTIVITETSPLASS Munch-museet. Venteplass for gondolbanen og utstillingsmuligheter for akvariet. 7 KAFÉ- OG RESTAURANTSTRØKET Høy konsentrasjon av kafeer og restauranter. Offentlige plasser til rekreasjon og plasser til å oppholde seg langs vannkanten. 8 FAMILIELIV OG LEKEPLASSER Godt beskyttede lekeplasser for familien med muligheter til leking og sosialt samvær. 9 REKREATIV KAIPROMENADE En rolig promenade med gode plasser både for besøkende og for beboere i området. Innslag av offentlige funksjoner og lokale virksomheter. 10 OFFENTLIG HAVNEBAD OG REKREASJON En aktiv plass som tilrettelegger for vinter- og sommeraktiviteter med fokus på vannsport. Og rekreasjon. Tiltrekker besøkende fra hele Oslo. 11 LYSTBÅTHAVN Mulighet for båtplasser i nærheten av boliger og gjestehavn for besøkende i Bjørvika. 12 SPORT OG REKREASJON Loallmenningen kan tilby både beboere, besøkende og den lokale skolen en livlig plass for sport, lek og vannaktiviteter. 13 BÅTLIV, BOLIGER OG REKREASJON Et spennende og variert bolig-, båt- og rekreasjonsområde med en blanding av offentlige og private aktiviteter. 14 UTSIKTSPUNKT Et mindre utsiktspunkt med plass til å nyte naturen og vannet. Et mål for havnepromenaden og en møteplass for beboerne i området. 12
15 ILLUSTRASJON: GEHL ARCHITECTS Havnepromenaden gir rom for ulike aktiviteter. 13
16 UTBYGGING FOR MANGE FORMÅL Bjørvika har ikke spesielt høy utnyttelse bygningsmessig sammenlignet med andre sentrale byområder. Den samlede arealutnyttelsen blir 165% TU, omtrent den samme som den tradisjonelle bystrukturen på Grünerløkka. Men bebyggelsesstrukturen blir annerledes, med mer konsentrert bebyggelse der det bygges, og med desto større åpne, ubebygde offentlige byrom rundt. ILLUSTRASJON: LPO BOLIGER Ca m 2 av de i alt m 2 som skal bygges skal være boliger. De skal variere i størrelse og fortrinnsvis ha universell utforming. Alle boliger får privat uteareal i form av balkonger, terrasser eller forhager, og felles uteoppholdsareal på takterrasse, terreng eller gårdsrom. En skoletomt på over kvadratmeter, med et uteareal på kvadratmeter, er regulert inn mellom Middelalderparken og Grønlia. Det skal også etableres barnehager i området, omtrent en 4-avdelings barnehage for hver boliger. NÆRINGSBYGG Planene legger til rette for kontorarbeidsplasser og for publikumsrettede servicenæringer som forretninger, serveringssteder, kultur-, underholdnings- og rekreasjonstilbud. Kontorlokaler utgjør de største volumene. ILLUSTRASJON: PLACEBO EFFECTS Samlet vil feltene mellom Dronning Eufemias gate og sporområdet (Barcodefeltene) kunne romme opp mot arbeidsplasser. Om lag 60% av totalarealet her blir kontor, i all hovedsak over butikketasjene. Alle førsteetasjene skal ha publikumsrelaterte funksjoner. Der det ikke vil være naturlig å legge butikker, vil kontor kunne gå ned til bakkeplan med hovedinnganger for de aktuelle bedriftene. Butikker vil hovedsaklig ligge i første etasje. Dronning Eufemias gate blir et attraktivt område for forretningsdrivende og for publikum. Også tverrgatene vil være attraktive, særlig der hjørnene mot Dronning Eufemias gate gir grunnlag for butikker og byliv inn i sidegatene. Prinsipper om dette er nedfelt i reguleringsbestemmelsene. Øverst: Utbyggingen av Sørengutstikkeren vil gi den største konsentrasjonen av boliger. Nederst: Gangbro over jernbanesporene, fra Schweigaards gate til Bjørvika. 14
17 ILLUSTRASJON: MIR/ SNØHETTA Dette bygget blir et spektakulært bidrag til det nye Bjørvika. 15
18 FOTO: JIRI HAVRAN Det nye operabygget, tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, er foreløpig Bjørvikas største attraksjon. 16
19 KULTUR-, UNDERHOLDNINGS- OG REKREASJONSBYGG Publikumsattraksjoner som kino, mindre teater- og revyscener, undervisningslokaler, konsertlokaler med mer vil kunne innpasses ulike steder i bebyggelsen. Omfanget av slike tilbud er ikke fastlagt, men bør innpasses slik at de har fordeler av hverandre med hensyn til publikum. ILLUSTRSAJON: MIR FOTO: JIRI HAVRAN ILLUSTRSAJON: MIR Foajeen i operabygget har vegger kledt i eik. Øverst: Kulturhistorisk museum skal legges til Middelalderparken. To alternativ til innplassering er utarbeidet. Dette er Plan- og bygningsetatens forslag. Nederst: Statsbyggs forslag til plassering av Kulturhistorisk museum. 17
20 ET STED FOR KULTUR Flere store kulturinstitusjoner får plass i Bjørvika: Den norske Opera og Ballett, Universitetets Kulturhistoriske Museum. Munch-museet, Deichmanske bibliotek og, forhåpentligvis, et akvarium. Forslag om å flytte Deichmanske bibliotek, Munch-museet og Stenersen-museet kom våren 2008, og innebærer at biblioteket plasseres nord for Operaen, på vestsiden av Akerselva, mens Munch-museet, eventuelt med Stenersen-museet, er tenkt lagt på utstikkeren øst for elveutløpet. Realisering av disse planene forutsetter omregulering av de aktuelle områdene. MUNCHMUSEET/ MUNCH ELLINGSEN-GRUPPEN/ BONO 2008 Kulturoppfølgingsprogrammet definerer 11 steder i Bjørvika som kulturintensive soner. Med det menes at de skal være åsted for aktivitet, opplevelse og relasjoner. Sonene er Festningsallmenningen, Operaallmenningen, Stasjonsallmenningen og Loallmenningen, det er Havnepromenaden med Bjørvikautstikkeren, og Paulsenskaia/Akerselva. Videre er Dronning Eufemias gate, Bispetorget og Sørengaparken utpekt som egnede kultursteder. Kulturoppfølgingsprogrammet definerer også kulturell infrastruktur. Dette omfatter blant annet møteplasser som kaféer, butikker, teatre, kinoer, musikksteder, velværesentra, gallerier, konferansesentra, museer og arenaer for ny teknologi, og lokaler og spillerom for alle former for kulturuttrykk og kunst. Kunst skal være en integrert del av den nye bebyggelsen. På et seminar våren 2008 ble det drøftet hvilken rolle kunst skal spille i en byutviklingsprosess. Seminaret ga innspill til utvikling av en kunststrategi og et temahefte for kunst for den nye bydelen. ILLUSTRASJON: LARS Ø. RAMBERG Luftetårnene for den store veitunnelen er de første større byggverkene som planlegges kunstnerisk utsmykket. Utsmykkingskonkurranse er gjennomført. Øverst: Edvard Munch: Skrik, 1910, tempera og olje på ugrundert papp, 83,5 x 66 cm. Munchmuseet. Nederst: Kunstneren Lars Ramberg vant utsmykningskonkurransen for luftetårnene i Bjørvika med Yersinia Pestis. 18
21 FOTO: BJØRN SIGURDSØN/ SCANPIX Nasjonalballetten i aksjon i operahuset. 19
22 Mens planleggingen og utbyggingen pågår legges det stor vekt på temporære kulturtiltak. Dette er viktig for å gjøre innbyggerne kjent med Bjørvikas kvaliteter som et kulturområde i den lange utbyggingsperioden. Det er igangsatt et temporært kunstprosjekt for å skape oppmerksomhet om kunst gjennom aktivitet og hendelser, bl.a. ved å etablere Kunsthall Bjørvika en lokal og temporær kunsthall for programbasert kunstnerisk virksomhet. Kulturformidlingen er et samarbeid mellom ulike eiere, aktører i Bjørvika og kommunen. FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN/ SCANPIX FOTO: AMUND ØSTBYE/ ØYAFESTIVALEN FOTO: PBE Øyafestivalen. Øverst: Publikum hygger seg på Øyafestivalen. Nederst: Middelalderparken er åsted for kulturbegivenheter, inkludert Øyafestivalen. 20
23 FOTO HEIKO JUNGE / SCANPIX Turboneger på Øyafestivalen 21
24 TRANSPORT MED MILJØGEVINST E18 blir lagt i tunnel under fjorden, og de store veianleggene fjernes. Gjennomgangstrafikken blir borte, og mye av støv- og luftforurensingen reduseres dermed betydelig. E18-tunnelen vil også bidra til å gi Kvadraturen bedre kontakt med sjøen. ILLUSTRASJON: STATENS VEGVESEN Utbygging i Bjørvika fører til mer kollektivtrafikk. Det er beregnet at utbyggingen vil generere nye kollektivreisende daglig. Et finmasket gang- og sykkelveinett, lav parkeringsdekning (0,6 plass pr 100 kvadratmeter boligflate) og utluftingskorridorer gjennom allmenningene legger også til rette for mer miljøvennlig trafikk. For at kollektivreiseandelen skal øke må buss og trikk ha god framkommelighet i det nye gatesystemet. Kollektivtraseer gjennom området, som den som kommer i Dronning Eufemias gate, vil bli prioritert. Ambisjonen er at det meste av kollektivtransporten skal være banebasert. Fotgjengere og syklister skal prioriteres. Det blir enkelt å ta seg fram til fots og med sykkel, og det skal opprettes flere bysykkelstasjoner. Sykkelparkering skal også innarbeides i alle nye bygg. ILLUSTRASJON: STATENS VEGVESEN Gangbroen over sporveisområdet vil sørge for god tilknytning til bakenforliggende byområder. Bjørvika er imidlertid et sentrumsområde, og vil måtte ta en del trafikk østfra til Ring 1 og fra de sentrale boligområdene i de indre østlige bydelene. Øverst: Det nye veinettet er forutsetning for den videre utbyggingen i Bjørvika. Nederst: Senketunnelen kobles til Festningstunnelen slik at det blir en sammenhengende tunnel fra Ekeberg til Hjortnes. 22
25 ILLUSTRASJON: PLACEBO EFFECTS/ BJØRVIKA UTVIKLING Trafikknettet skal ivareta alle trafikanttyper, samtidig som det skapes gode gangforbindelser. 23
26 PROSESS, AKTØRER OG AVTALER OMFATTENDE OG ÅPNE PLANPROSESSER Prosessene rundt planleggingen og utbyggingen av Bjørvika har vært av de største, mest langvarige og mest åpne i Oslos nyere historie. Neppe noen plan er noen gang blitt debattert så grundig offentlig. ILLUSTRASJON: VIANOVA Svært mange instanser var involvert i utarbeidelsen av den overordnede reguleringsplanen. Planprosessen skjedde gjennom fire hovedtrinn, fra grunnleggende prinsipper til konkrete utbyggingsplaner: 1. Avklaring av premisser for hovedveiløsningen og øvrig arealbruk, overordnet utbyggingsøkonomi og konsekvensutredning (ca ) 2. Programfase, der norske og utenlandske arkitekt- og konsulentfirma deltok i parallelloppdrag om Bjørvikas fremtidige utforming ( ). Forslagene ble stilt ut offentlig og fikk grundig dekning i mediene. Arbeidet førte til at bystyret vedtok et program i 36 punkter for det senere planarbeidet. Arkitektkonkurransen for operaen ble avholdt i første del av denne fasen. 3. Reguleringsplanene for byutviklingen med kvalitetshåndbøkene, og for veianlegget med senketunnelen, ble utarbeidet, og enstemmig vedtatt av bystyret i Arkitektkonkurranse for byrommene ble gjennomført i Planarbeidet ble ledet av Plan- og bygningsetaten og utført i tett samarbeid mellom de ulike aktørene i Bjørvika: kommunen, de to dominerende grunneierne, Statens vegvesen og Statsbygg. Det har vært en stor styrke at det var bred enighet om plangrunnlaget og om reguleringsplanforslaget gjennom hele prosessen. ILLUSTRASJON: PLACEBO EFFECTS 4. Detaljerte bebyggelsesplaner og kvalitetsprogram for delområder og temaer er utarbeidet på grunnlag av den overordnede reguleringsplanen. Øverst: Slik kan det bli, sett fra Jernbanetorget mot fjorden. Nederst: Oslo S Utvikling AS er byggherre for den såkalte Barcode-rekken. 24
27 ILLUSTRASJON: PLAN- OG BYGNINGSETATEN Reguleringsplanen for Bjørvika, vedtatt av et enstemmig bystyre i
28 STOR OFFENTLIG DEBATT På hvert av disse trinnene har det vært omfattende diskusjoner om alternativer, plankonkurranser, utstillinger, seminarer og høringer. Forslaget til overordnet reguleringsplan førte til stor offentlig debatt. FOTO: TOMMY NORMANN Bystyret v/byutviklingskomiteen hadde en grundig behandling av den overordnede reguleringsplanen, med høringer og møter med aktuelle grupper og instanser. All senere detaljplanlegging, og avtaler som kommunen har inngått om utbygging, er basert på det enstemmige bystyrevedtaket i Stor offentlig debatt har det også vært om bebyggelsesplanen fra 2006 for den såkalte Barcode-rekken. Også her var det en lang politisk behandling med bl.a. vurdering av flere alternativ, før endelig vedtak ble fattet i ET KONSISTENT AVTALEVERK FOR UTBYGGING Parallelt med planleggingen av den nye bydelen innledet grunneierne, Oslo kommune og staten, bl.a. v/statens vegvesen, omfattende forhandlinger i flere trinn for å fordele finansiering, utbyggingsansvar, utbyggingsrettigheter og andre forpliktelser. Resultatet er et avtaleverk bestående av åtte gjensidig avhengige avtaler mellom 7 parter, som med dagens markedsverdi og utbyggingskostnader samlet utgjør ca. 50 milliarder norske kroner. FOTO: TOMMY NORMANN Grunneierne, som er HAV Eiendom AS (eier av gamle havneområder) og Oslo S Utvikling AS (eier av gamle jernbaneområder) har etablert et eget utbyggingsselskap, Bjørvika Utvikling AS. Selskapet tar ansvaret for utbygging av all infrastruktur og anlegg mellom husene, som nye kaifronter, plasser, parker, havnepromenade, gater som ikke er riksvei osv. Finansieringsgrunnlaget er et infrastrukturbidrag på kr pr m² golvareal samt et anleggsbidrag på 300 mill. kr. fra Oslo kommune. All infrastruktur skal overtas og driftes av Oslo kommune etter hvert som det ferdigstilles. Oslo kommune står for utbygging av vann- og avløpsanlegg, skoler og barnehager. Øverste: De to dobbelttårnene i Bjørvika er ventilasjonstårn fra den nye tunnelen. De vil få kunstnerisk utsmykning og blir landemerker i bybildet. Nederste: Arbeidet med tunnelen er i full gang. Den åpner for trafikk i
29 For å påta seg denne forpliktelsen er utbyggerne gjennom utbyggingsavtalen sikret et utbyggingsvolum på minimum på m². Senketunnelen finansieres av bompenger, statlige anleggsmidler, kommunalt bidrag og salg av dagens riksveigrunn i Bjørvika til utbyggerne. FOTO: TOMMY NORMANN AKTØRENE De sentrale aktørene i Bjørvika er Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Samferdselsetaten, Bjørvika Infrastruktur AS, Statens vegvesen og Statsbygg. Plan- og bygningsetaten utarbeidet den overordnede reguleringsplanen, og behandler de senere innkomne regulerings- og bebyggelsesplanene for avgrensede områder (disse vedtas også av bystyret). Etaten behandler byggesøknadene etter hvert som de kommer inn. Bjørvika Infrastruktur er et datterselskap av Bjørvika Utvikling AS, som igjen er eid av grunneierne Hav Eiendom (Oslo Havns eiendomsselskap) og Oslo S Utvikling (Entra Eiendom, Linstow Eiendom og ROM Eiendom). Bjørvika Infrastruktur forvalter grunneiendommene på vegne av eierne. Etter hvert som tomter selges vil ulike utbyggerselskaper bli viktige aktører. FOTO: TOMMY NORMANN Statens vegvesen Region Øst er ansvarlig for prosjektering og bygging av senketunnelen og tilstøtende veianlegg i området. Statsbygg har hatt ansvar for bygging av operabygningen, og vil ha ansvar for byggingen av Kulturhistorisk Museum ved Middelalderparken. Bak Bjørvika-planene og utbyggingen ligger omfattende politisk behandling. 27
30 BJØRVIKA SENTRAL I OSLOS HISTORIE Navnet Bjørvika kommer av Bæjarvika som betyr byvika. Området har spilt en viktig rolle i hele Oslos historie. Byen vokste frem for ca år siden ved foten av Ekeberget. Den gang gikk sjøen helt inn til dagens Grønland/Grønlandsleiret. ILLUSTRASJON: OSLO BYMUSEUM Byen ble sete for kongsmakt og kirke rundt år Folk ernærte seg ved landbruk, håndtverk og handel, og byen var senter for ferdselsårer innover i landet, og for sjøfart og kontakt utad. I 1299 begynte byggingen av Akershus festning ytterst på neset på den andre siden av bukta. I 1624 brant så godt som hele byen ned, og Christian 4. besluttet å flytte den over til den andre siden, bak festningen, hovedsakelig av sikkerhetsmessige grunner. Han var også svært opptatt av byplanlegging, og den nye byen, Christiania, fikk en ny gatestruktur, Kvadraturen, i tråd med tidens rådende ideal. Det meste av denne gatestrukturen er der fremdeles, det samme er bygninger fra de første årene etter Den nye byens havn ble fremdeles liggende i Bjørvika, men nå på vestsiden av bukta, der Havnelageret og Tollboden nå ligger. Tømmereksport var sentral i byens økonomi helt fra 1400-tallet. Sagbrukene lå tett nedover langs Akerselva, og tilsig av slam og sagflis, og utfyllinger, førte til at strandlinjen ble skjøvet sørover gjennom århundrene. Utfyllingene ble gjort for å skaffe lagringsplass for tømmer som skulle skipes ut. Skipsbygging og eksport av fisk var andre viktige næringer. Man kan trygt si at Bjørvika og virksomheten der var nøkkelen til byens eksistens. Kaiene ble utvidet nordover i takt med den økonomiske veksten og den økende handelen og skipstrafikken. ILLUSTRASJON: OSLO BYMUSEUM I 1811 stoppet tømmertransporten brått på grunn av blokaden av Norge-Danmark under Napoleonskrigene. Det ble en katastrofe for byen, og landet, med stagnasjon og direkte nød. De enorme stablene med planker som hopet seg opp innerst i bukta brant ned i Øverst: Oslo ca Nederst: Oslo ca
31 GOUACHE AV UKJENT KUNSTNER, BEG. AV 1800-TALLET/ OSLO BYMUSEUM Bjørvika sett fra Ekeberg midt på 1800-tallet. 29
32 Fra 1840-årene vokste det frem nye industri basert på vannkraft fra Akerselva. Byen vokste raskt, i folketall og i utbredelse. I Bjørvika kom også en ny tid. Landets første jernbane, mellom Christiania og Eidsvoll, åpnet i Stasjonsbygningen og jernbanesporet laget den første barriere mellom Grønland og sjøen. ILLUSTRASJON: OSLO BYMUSEUM Nylands Mekaniske Verksted etablerte skipsbyggeri og verksted ved Akerselvas munning i Ved århundreskiftet var det landets største, med over 1000 ansatte og to flytedokker. Nye kaier ble bygget etterhvert som virksomheten økte, og annen næringsvirksomhet etablerte seg i området. Akerselva-utstikkeren ble bygget i denne perioden. På utstikkeren har både tollvesenet, brannvesenet og politiet hatt havnestasjoner. Nyland Mekansike Verksted la ned virksomheten her i Fra 1950-/60-tallet endret byens næringsvirksomhet seg. Det ble mindre produksjon og eksport over havn, men stadig økende import av forbruksvarer og bulk, og mer passasjertrafikk sjøveis. Nye transportmåter og nye terminalbehov oppsto. Bjørvika mistet sin nesten 1000-årige betydning som byens viktigste havneområde. I mellomtiden vokste bilismen kraftig, og stadig større deler av byens areal gikk til veier. Det har ikke minst Bjørvika vært sterkt preget av de siste årene. MALERI: LARS LARSEN, UDATERT/ OSLO BYMUSEUM Øverst: Oslo ca Nederst: Illustrasjon fra gatemiljø i Bjørvika. 30
33 I 1988 vedtok bystyret at havnevirksomheten skulle konsentreres på noen utpekte områder, og at Bjørvika skulle utvikles til en ny bydel med mange ulike funksjoner. Dette var en fantastisk mulighet for byen, men det skjedde lite de påfølgende årene. Først med vedtaket om operaens plassering i 1999 ble det fart i sakene. Arbeidet med den store, overordnede reguleringsplanen for hele området startet, og etter en omfattende prosess ble den vedtatt av bystyret i FOTO: RUDE, 1968/ OSLO BYMUSEUM FOTO: A.B. WILSE, 1934/ OSLO BYMUSEUM FOTO: INGER MUNCH, CA 1930/ OSLO BYMUSEUM Bjørvikautstikkeren er bygget, slik vi kjenner den frem til idag. Nylands Mekaniske Verksted la ned virksomheten her i Øverst: Havnearbeidere på brygga i Bjørvika. Nederst: Fra 1970-tallet dominerte motorveiene Bjørvika, slik de har gjort helt frem til idag. 31
34 Ansvarlig utgiver: Oslo Kommune, Plan og bygningsetaten Forsidebilde: Placebo Effects Design: Enzo Finger Design Trykk: RKG
35 3
36 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo Telefon: Telefaks: Internett: E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no 4
Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS
Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS Bli bedre kjent med Bjørvika - den nye byen i byen SLA landskabsarkitekter. Illustrasjon: Placebo Effects Om oss Grunneierne i Bjørvika har sammen stiftet
DetaljerBjørvikautbyggingen. Bakgrunn og status. Norsk Ståldag 2008 29.10.2008. Eivind Hartmann Prosjektleder
Bjørvikautbyggingen Bakgrunn og status Norsk Ståldag 2008 29.10.2008 Eivind Hartmann Prosjektleder Open day Bjørvika 26. of august 2007 Bjørvikaprosessen i fire akter: E18: Transportprinsipp med kobling
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerOslo Havn KF Havnedirektøren
Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 25/11 Havnestyre 14.04.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:
DetaljerOm Sørenga Utvikling KS
1 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger ca 800 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, Oslo Areal, Urbanium og noen investorer. Utbyggingen
DetaljerBJØRVIKA. Velkommen til Åpen dag. Søndag 26. august 2012 kl. 11-16
PROGRAM BJØRVIKA Velkommen til Åpen dag Søndag 26. august 2012 kl. 11-16 Kort om Bjørvika-planene Planene for Bjørvika strekker seg fra Revierkaia i vest til Grønlikaia i øst. Det tidligere havne- og trafikkområdet
DetaljerFjordbyen Oslo Prinsipper og paradokser
Fjordbyen Oslo Prinsipper og paradokser En av de raskeste voksende byer i Europa 1984: 447 000 2016: 670 000 2040: 854 000 (Bs prognose okt 2017) tein Kolstø Enhetsdirektør Plan- og bygningsetaten Foto
DetaljerNabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012
Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM
Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger
DetaljerPressemappe. Presse Sørenga mars 2013
1 Pressemappe 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger 760 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av Urbanium, boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, og noen investorer. Utbyggingen
DetaljerFILIPSTAD finner formen!
FILIPSTAD finner formen! Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten www.fjordbyen.com Filipstad historisk utvikling 2003 1954 1966 LPO NT SG JF JS NSW A Parallelloppdrag Filipstad 2005 3RW Illustrasjon
DetaljerVedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst
VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter
DetaljerFJORDBYEN OSLO. Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten. www.fjordbyen.com
FJORDBYEN OSLO Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten www.fjordbyen.com Oslo sjøfront, juni 2006 En av de raskeste voksende byer i Europa 1984: 447 000, 2011: 605 000, 2030: 830 000 innbyggere Oslo
DetaljerHus 23, Lille Stranden 3
Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som
DetaljerBÆREKRAFT I BJØRVIKA DESIGNHÅNDBOK SOM VEDTATT AV BYSTYRET 27.08.03
BÆREKRAFT I BJØRVIKA DESIGNHÅNDBOK SOM VEDTATT AV BYSTYRET 27.08.03 VISJONEN OM AT BJØRVIKA SOM PORTEN TIL NORGES HOVEDSTAD SKAL FREMSTÅ SOM ET UTTRYKK FOR MODERNE NORSK BYKULTUR OG IDENTITET I BYGGEKUNST,
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerBJØRVIKA. Velkommen til Åpen dag. Lørdag 31. august 2013 kl
PROGRAM BJØRVIKA Velkommen til Åpen dag Lørdag 31. august 2013 kl. 11-16 Kort om Bjørvika-planene Planene for Bjørvika strekker seg fra Revierkaia i vest til Grønlikaia i øst. Det tidligere havne- og trafikkområdet
DetaljerOslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 15.01.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 200802334 2011/464- Marianne Netland, 23431109 512.1 BU-sak: 04/2013
DetaljerNOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage
NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering
DetaljerHandlingsprogram for økt byliv
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding
DetaljerDronning Eufemiasgate 14
Dronning Eufemiasgate 14 NYE KONTORLOKALER I BJØRVIKA Fakta om eiendommen Dronning Eufemiasgate 14 Ledig utleieareal: 2.421 m 2 Minimum utleieareal: 590 m 2 Ledig fra: Etter avtale, bygget ferdigstilles
DetaljerBakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19
Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19
DetaljerMidt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS
Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde
DetaljerNorske perspektiver; Bergen
Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima
DetaljerBYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING
BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra
DetaljerTREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n
TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad
DetaljerHøringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000
Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse
DetaljerCARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud
Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to
DetaljerBJØRVIKA. - En bydel i utvikling
BJØRVIKA - En bydel i utvikling INNLEDNING Hva jeg skal snakke om? Økonomi Samferdsel Boliger Tilgjengelighet for mennesker Havna, Senketunell, museum, opera, sentralbanestasjon Hvordan jeg har funnet
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerSaksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerKleppestø Park Arena
Innbygger Initiativ av: Vidar Grønnevik Davidsen Referanse: Plansmie for Kleppestø sentrumsutvikling Plan 213, Kleppestø Sentrum Dato: 02.11.2015 Illustrasjonsphoto med tillatelse fra Zwarts & Jansma Architects,
DetaljerOslo Havn KF Havnedirektøren
Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:
DetaljerDET GLEMTE BYROM Jeg skal ta for meg den mest forsømte delen av Akerselva: det lukkede partiet fra Vaterlandsparken til fjorden. Hele dette partiet må åpnes opp og innlemmes i Akerselva miljøpark. På Oslo
DetaljerOslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Plan- og bygningsetaten postmottak@pbe.oslo.kommune.no Dato: 07.07.2010 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2011/929-2 Silje Gitlestad,
DetaljerDen grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling
DetaljerSignatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.
Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013
DetaljerByutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk
Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga
DetaljerPlanbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal
- Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600
Detaljer2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan
DetaljerOslo Havn KF Havnedirektøren
Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 13/11 Havnestyre 10.03.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:
DetaljerForskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.
Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-
DetaljerREGULERINGSPLAN NR. 32-7-05 BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST
REGULERINGSPLAN NR. 32-7-05 BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST 1 Generelt avgrensning Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.01.02, sist revidert 13.03.2003. 2 Planområdets
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerE18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS
Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Hovedvegsystem i Oslo før Bjørvika-prosjektet Festningstunnelen 1986-1991 Ekebergtunnelen 1991-1994 Svartdalstunnelen 1995-1997 Hovedvegsystem i Oslo etter Bjørvika-prosjektet
DetaljerOslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/07
Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/07 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ekebergveien 243, BU salen Møtetid: Mandag 16. april 2007 kl. 19.00 Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime
DetaljerForslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn
Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for
DetaljerGLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke
GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,
DetaljerKulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand
Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand Kulturaksen Torvet Kilden er forankret i den nye kommunedelplanen for Kvadraturen for 2012-2022. Formålet med kulturaksen er å binde sammen sentrale byområder
DetaljerMULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,
DetaljerKommuneplan 2015 Oslo mot Estate media
Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel
DetaljerKapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er
PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget
DetaljerNoen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup
Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl
DetaljerSaksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.
Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.2015 Sak: 128/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 14/35361 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til
DetaljerPLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT
PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 Arkivsak: 11/5142 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSENDRING FOR SENTRUMSPLANEN - KVARTAL 28 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR kv 28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Planutvalget
DetaljerRepresentanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.
Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten
DetaljerRomsås. senter. Grorud. senter
4 Romsås Romsås senter Grorud senter 32 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 4.1 Romsåsbyen Romsås historie Romsåsbyen sto ferdig bygget i 1974. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var
DetaljerOslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Til bydelsutvalget BU-sak Dato: 05.03.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): 2014/320 Saksbeh: Marianne Netland, 23431109 Arkivkode: 510 Bydelens uttalelse
DetaljerUrbant friluftsliv i Oslo
Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse
DetaljerHurum kommune Arkiv: L19
Hurum kommune Arkiv: L19 Saksmappe: 2016/218 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 28.01.2016 A-sak. Sætre sentrum - Arealdisponeringsplan for område BS 7 Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Planutvalget 08.03.2016
DetaljerKollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN
Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN 20.11.2015 Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 PROGRAM 20.11.2015 12:00 VELKOMMEN v/ PBE 12:10 12:30 Endringer i de tre hovedprosjektene
DetaljerSkolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune
Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november
DetaljerINNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY
MATCHARENA & INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 95 96 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 97 MULIGHETSSTUDIE Matcharenaen
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet
DetaljerLÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011
LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE
DetaljerBESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761
Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside
DetaljerBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.
BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram
DetaljerDetaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE
! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller
DetaljerOslo Havn og «Fjordbyen» Odd Einar Dørum Venstre
Oslo Havn og «Fjordbyen» Odd Einar Dørum Venstre Havna ved årsskiftet 1999/2000 Bystyrets vedtak den 19.01.2000, Fjordbyvedtaket. 1. Oslo kommune vil legge Fjordbyalternativet til grunn som strategi for
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27
Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2010/223-7 Saksbehandler: Ottar Bjerkås Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Tangen næringsområde
DetaljerHvem blir vinneren av CBD?
Hvem blir vinneren av CBD? HAVNEFRONT OG CBD OSLO, 12. MAI 215 PER MORTENSEN CEO Linstow 100 % eid av Awilhelmsen AS Cruise Shipping / Offshore Real Estate Asset Management Retail 11.05.2015 Linstow 2
DetaljerOslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerUtvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015
Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -
DetaljerKampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS
Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Stikkord for innlegget Hva er? Ny hovedgate i Bjørvika i Oslo : Dronning Eufemias gate Noen eksempler Hva er Hvem kjemper - og hva kjemper de om? Hvem Bilistene
DetaljerSKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering
SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon
DetaljerVESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement
VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,
Detaljermad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,
1 Mad about Bodøya Presentasjonsdokument, 12.10.2018 Innhold Innledning Sted og historie Konsept Plan Illustrasjoner Nøkkeltall 2 Visjon Om denne mulighetsstudien: Mad arkitekter er invitert av Breivika
DetaljerBOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV
BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
DetaljerTØNSBERG. Basbergrønningen Vest, B7 11 ENEBOLIGER
TØNSBERG Basbergrønningen Vest, B7 11 ENEBOLIGER 2 Basbergrønningen Vest, B7 PARK OG LEKEPLASS Bo i attraktive omgivelser Nærhet til skoler, turområder og Vestfolds beste strender Basbergrønningen Vest
DetaljerBybanen som byutvikler
Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerBJØRVIKA. Velkommen til Åpen dag. LØRDAG 24. MAI 2014 Kl. 12.00 16.00
PROGRAM BJØRVIKA Velkommen til Åpen dag LØRDAG 24. MAI 204 Kl. 2.00 6.00 Kort om Bjørvika-planene Planene for Bjørvika strekker seg fra Revierkaia i vest til Grønlikaia i øst. Det tidligere havne- og trafikkområdet
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
Detaljer1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart.
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NASJONALMUSEET PÅ VESTBANEN - Statsbyggs forslag Gnr. 209, bnr. 40 14.03.12. 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart. 2 Formål Området
DetaljerTrondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling
Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerDetaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.
Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om
DetaljerOmrådeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag
Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse
DetaljerOslo kommune Levende Oslo
Yngvar Hegrenes er utdannet landskapsarkitekt fra NLH Ås 1990. Har jobbet med byfornyelse i middelalderbyen i Bergen og med grønn byfornyelse i Oslo fram til 2003. Var prosjektleder for opprustning av
DetaljerValget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.
Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerGJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG
GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014
Detaljer