ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL Nes kommune Rådmannens forslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL 2015-2018. Nes kommune Rådmannens forslag"

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL Nes kommune Rådmannens forslag 1

2 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel

3 Innholdsfortegnelse 1 Rådmannens forord Kommunens plan- og styringssystem Økonomiplan og handlingsplan Oppfølging av kommuneplanens mål og strategier Målekort God kvalitet og avklart forventningsnivå Planoversikt Samfunnsutvikling i et folkehelseperspektiv Økonomisk status Regnskapsresultat Driftsituasjonen Finans Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling i Norge Befolkningsutvikling i Nes Statlige rammebetingelser Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i Økonomiplan og investeringsbudsjett Prosess Inntektsrammer Driftsbudsjettet Driftsbalanse Investeringsbudsjettet Driftsbudsjett - budsjettrammer Nes kommune driftsbudsjett 2015 økonomiplan Sentraladministrasjonen Nes kirkelige fellesråd Oppvekst og utdanning Helse og velferd Samfunnsutvikling og kultur Vedlegg Dekningsgrader Kommunaltekniske huseiergebyrer for Gebyrregulativ Egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester Egenandeler og priser for barnehagene og SFO Priser for Kulturskolen Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager

4 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Rådmannens forord Budsjett og økonomiplanen er rådmannens viktigste arbeidsdokument. Det overordnede målet med rådmannens budsjettforslag, er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt tjenestetilbud, ikke bare i dag, men også i fremtiden. Kommunen gir et mangfold av tjenester til innbyggerne og har en viktig rolle for kommunens næringsliv og utvikling. Valgene våre berører livene til de over nesbuene som mottar tjenester, arbeider og bor i kommunen. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2015 er på 1,2 milliarder kroner. Rådmannen foreslår å investere for 690 millioner kroner i kommende økonomiplanperiode. Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsfremskrivning viser at innbyggertallet i Nes forventes å passere i Flere brukere av kommunale tjenester, endrede rammebetingelser og stadig større krav til kvalitet setter kommunens evne til å levere gode tjenester under press. Det er utfordrende at kostnadene til skole, barnehager, pleie og omsorg og kommunal infrastruktur vokser raskere enn statlige overføringer har vært driftsmessig utfordrende. Inntektene har ikke klart å dekke utgiftene. I salderingen av rådmannens forslag har det derfor vært nødvendig å ty til radikale tiltak. De foreslåtte investeringene vil øke kommunens gjeld. Kommunens økonomiske handlefrihet vil bli redusert betydelig på grunn av økte finanskostnader. Økt gjeldsgrad er en utfordring. Rentenivået i dagens marked er historisk lavt. I et 10 års perspektiv må det forventes renteoppgang. Økte renter vil sammen med økt gjeldsgrad, være en betydelig utfordring for kommunen. Budsjettforslaget er meget stramt, men gir plass for å videreføre deler av «Et løft i Nes-skolen». Det gjøres også radikale grep for å få realisert Omsorgsplan «Rett hjelp til rett tid». I tillegg skal det bygges/rehabiliteres ny ungdomsskole, bygges ny barneskole, svømmehall, barnehage, veier/gang- og sykkelveier, omsorgsboliger og helse- og velferdssenter. Rådmannen prioriterer de viktigste oppgavene først; et mangfoldig tilbud av høy kvalitet for barn og foreldre, trygghet for eldre og omsorgstrengende og et sikkerhetsnett for de som faller utenfor. Det store investeringsvolumet Nes kommune står overfor, kan ikke finansieres over driftsbudsjettet uten at dette får negative konsekvenser for tjenestetilbudet. For å dekke økte finansutgifter, ser rådmannen seg derfor nødt til å foreslå fjerning av bunnfradraget i eiendomsskatten og en økning med 1 promille til 3 promille fra Rådmannen er oppmerksom på at dette utfordrer en sosial tilpasning av eiendomsskatten. Trygg økonomisk styring er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle gode velferdstilbud. For kommende økonomiplanperiode foreslår rådmannen å redusere utgifter og fremtidig kostnadsvekst for enkelte tjenesteområder. Det legges samtidig til rette for å løse fremtidens utfordringer på en mer effektiv måte. Rådmannen har tilpasset og forbedret organiseringen av kommunen i ulike ledd. Vridningen av ressursbruken skal gi flere og bedre tjenester. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig bare å fornye og forbedre kommunens egen organisasjon. Rådmannen mener det er viktig at kommunen vurderer å ta i bruk mer konkurranse, videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner og benytte private aktører gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS). Realisering av omsorgsplanen fordrer et radikalt omstillingsarbeid innen alle virksomheter i helse og velferd. Tilpassede, effektive og kunnskapsbaserte tjenester skal prege det forebyggende arbeidet. De samme kvalitetene skal sikre nesbuene rett hjelp til rett tid når de blir syke. Dette krever investeringer både i kunnskap, kompetanse og samhandling. Samtidig må alle sektorer i kommunen reflektere over forebygging og folkehelse i sitt arbeid. Forebygging, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er blant de mest sentrale tiltakene for å kunne møte framtidens utfordringer i kommunens helse- og omsorgstjenester. Samlokalisering

5 av enheter og tjenester med tilknyttede boenheter, hvor det planlegges og organiseres for stordriftsfordeler for å utnytte kapasitet og skape synergier, er sentrale virkemidler for å kunne møte fremtidig vekst og behov innenfor stramme økonomiske rammer. Til sammen vil tiltakene bidra både til å redusere kostnadene og høyne kvaliteten på tjenestene. I møte med morgendagens omsorgsutfordringer blir det nødvendig å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser, og se nærmere på samarbeidet mellom omsorgsaktørene og hvordan de samlede ressursene kan nyttiggjøres. Et sterkt velferdssamfunn kan bare skapes sammen med innbyggerne. Det må bygges på medborgerskap og tillit til at folk vil ta ansvar og delta aktivt i fellesskapet, ikke bare gjennom offentlige ordninger, men ved å stille opp og utgjøre en forskjell for hverandre i det daglige. Nes kommune har svært mange dyktige medarbeidere. Kommunen har en liten, men effektiv administrasjon. Oppgavene er mange og arbeidspresset er til tider urimelig stort. Uforutsette politiske bestillinger kan utløse dette. Økt saksbehandlerkapasitet og/eller forlenget behandlingstid, kan bøte på problemet. For 2015 ønsker rådmannen seg en tettere dialog med de folkevalgte om hvordan nye oppdrag skal forstås og prioriteres. 5

6 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Kommunens plan- og styringssystem En kommune er en organisasjon med stor faglig kompleksitet. Kommunen skal levere 180 tjenester, og forholde seg til om lag 6000 sentrale lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere. Dette krever god helhetlig planlegging, og det krever god styring. Kommunestyret har vedtatt kommunalt plansystem i Nes, og også vedtatt at kommunen skal benytte mål og resultatstyring som styringsmodell. Kommunen er en stor leverandør av tjenester til innbyggerne, men har også en rolle som samfunnsutvikler, og er et myndighetsorgan på flere forvaltningsområder som fatter vedtak og fører kontroll. Kommunen styres av politikerne med ordføreren i spissen og administrasjonen ledes av rådmannen. Kommunens plan og styringssystem skal sikre at alle kommunens virksomheter arbeider mot samme mål, og at kommunen kan etterprøve det som er utført. Samtidig bidrar det til å synliggjøre behov for endringer. Et godt og funksjonelt plan og styringssystem er høyt prioritert i Nes kommune både for politisk og administrativ ledelse. Systemet fordrer at mål for tjenestene og forvaltningen angis. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene skal følges opp i henhold til fastsatte mål og krav, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Styringsmodellen bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornying i organisasjonen. Plansystemet Grunnlagsdokument Statistikk og fakta Planstrategi Utfordringer-strategiske valg for samfunnsutvikling SAMFUNNSDEL Visjon, mål og veivalg KOMMUNEPLAN AREALDELEN Areal- og naturforvaltning KOMMUNEDELPLAN M/ HANDLINGSPLAN Reguleringsplaner TEMAPLANER M/HANDLINGPLAN Økonomiplan m/handlingsdel 4 år Budsjett år 1 i økonomiplanen Regnskap Årsberetning (økonomi) Årsrapport (måloppnåelse) 6 Virksomhetsplaner Arbeidsgiverstrategi Økonomirapporter / HMS rapportering PLAN H

7 Mål- og resultatstyringsmodellen 2.1 Økonomiplan og handlingsplan Økonomiplan og handlingsplan er et pålagt planverktøy som er hjemlet i kommunelovens 44 og plan- og bygningsloven 11. De overordnede bestemmelsene i kommunelovens 44 er mindre detaljert enn bestemmelsene for årsbudsjettet og gir kommunen frihet når det gjelder gjennomføringen av langsiktige økonomiplanlegging. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår; gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter og forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Kommunestyret skal minst en gang i året vedta en rullerende økonomiplan etter innstilling fra formannskapet. Innstillingen fra formannskapet skal legges ut til offentlig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 11 om kommunal planlegging er også styrende for økonomiplanlegging. Kommuneplanen skal ha samfunnsdel som angir kommunens langsiktige mål og strategier, som danner grunnlaget for øvrig planlegging i kommunen. Samfunnsdelen skal ha en handlingsdel som angir hvordan kommuneplanen skal følges opp i de 4 nærmeste årene. Den skal i likhet med økonomiplanen rulleres årlig, men forslag til vedtak skal offentliggjøres minst 30 dager før vedtak i kommunestyret. Økonomiplanen og handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel har samme tidsperspektiv, og avhenger gjensidig av hverandre. I Nes er det lagt opp til en felles prosess for arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen. På sikt skal oppfølgingen av øvrige kommunale planer integreres i økonomiplan med handlingsdel, ved at det knyttes handlingsmål til planene samtidig som eventuell bruk av midler innarbeides. 7

8 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Oppfølging av kommuneplanens mål og strategier VISJON Det gode liv der elevene møtes Visjonen uttrykker et felles ønske om god livskvalitet for kommunens innbyggere og peker på elvemøtets unike betydning som landemerke og kilde til inspirasjon. VERDIER Nærhet Engasjement Synlighet Verdiene uttrykker både en felles grunnleggende plattform å bygge lokalsamfunnet på inn i framtida og hvordan kommunen skal arbeide og lede mot visjonen. Verdiene skal kjennetegne kommunens organisasjon og væremåte. Samtidig skal innbyggerne i Nes også kunne identifisere seg med kommunens verdier. Bevisstgjøring av egne verdier og identitet er viktig for utviklingen av Nes og skal kommuniseres via visjon og verdigrunnlag. HOVEDSATSNINGSOMRÅDET FOLKEHELSE Friske og mestrende nesbuer Folkehelse er gjennomgående og innebærer at kommunen skal legge til rette og planlegge for god folkehelse i alt som gjøres. Folkehelseperspektivet ivaretas gjennom strategiene, som alle skal bidra til at vi får en frisk og mestrende befolkning, slik hovedmålet for folkehelse beskriver. I tillegg til strukturelle tiltak er pedagogiske virkemidler, aktivt tverrsektorielt samarbeid og involvering av frivillig sektor viktig for å mobilisere og engasjere befolkningen og minne om ansvaret for levevaner og egen helse. 8 Kommuneplanen er en langsiktig plan og alle målsetninger og strategier kan ikke prioriteres i denne handlingsplanperioden. I arbeidet med foreløpig økonomiplan med handlingsdel ble virksomhetene utfordret til å velge tre overordnede mål og strategier inkludert tiltak, for å

9 synliggjøre prioriteringer de neste fire årene. Med dette som bakgrunn foreslår rådmannen at følgende mål og strategier prioriteres i planperioden. LEVE I Nes er det godt å vokse opp, bo og å leve Slik vil vi ha det: Nes er en god kommune å bo i, der innbyggerne opplever trivsel og trygghet, samt identitet og tilhørighet til eget nærmiljø. Nes har attraktive og utviklende oppvekstmiljøer Befolkningen i Nes har god helse og mestrer engen hverdag Slik gjør vi det: Skape møteplasser som fremmer mangfold og tilrettelegge for aktiviteter som gir tilhørighet Fremme god og helhetlig byggeskikk og arkitektur Planlegge barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet i bygg som har stor fleksibilitet og som kan benyttes til andre aktiviteter i nærmiljøet Forebygge og begrense livsstilssykdommer Utvikle frisklivs- og rehabiliteringstilbud Ta i bruk ny velferdsteknologi som i større grad setter innbyggerne i stand til å hjelpe seg selv Tilrettelegge for at flere innbyggere gis mulighet til et langt liv i eget hjem LÆRE I Nes er det fokus på læring og kunnskap Slik vil vi ha det: Nes-skolen gir barn og unge utdanning for framtida i et godt læringsmiljø for alle elever Nes er en kommune preget av engasjement, åpenhet og inkludering, med et lokaldemokrati basert på tillit og medvirkning Slik gjør vi det: Skolens kunnskapsmål settes i sentrum Medvirke til å ha gode lærere i alle klasserom Styrke samarbeidet mellom hjem og skole/barnehage Bidra til at flest mulig fullfører videregående skole gjennom å se sammenhenger i hele oppvekstfasen Tilrettelegge for og oppmuntre til deltakelse og engasjement hos innbyggere/ interessegrupper Utvikle og utnytte kanaler for informasjon og dialog mellom kommune, innbyggere, frivillig sektor, næringsliv og andre aktører Stimulere til livslang læring 9

10 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel SKAPE I Nes er det engasjement og nyskapning Slik vil vi ha det: Nes kommune spiller på lag med frivilligheten for å løse nødvendige samfunnsoppgaver Nes kommune er en attraktiv og aktiv tilrettelegger for næringsetablering og næringsutvikling Slik gjør vi det: Legge til rette for og oppmuntre til partnerskapsavtaler Utnytte Nes kommunes kultur og egenart for å tiltrekke næringer Bidra til etablering av attraktive næringsområder EN ORGANISASJON I UTVIKLING Nes kommune møter dagens og fremtidens krav Slik vil vi ha det: Nes kommune er en framtidsrettet og aktiv samfunnsutvikler som har gode tjenestetilbud i takt med tiden Slik gjør vi det: Ta i bruk og utnytte digital teknologi i tjenesteutviklingen Tilby tjenester og løsninger tilpasset brukerbehovene Ha robuste fagmiljøer og effektiv drift Ha kompetente og myndiggjorte medarbeidere Måloppnåelse og resultatrapportering gjøres gjennom styringssystemet og ved hjelp av et målekort. 2.3 Målekort Et sentralt element i mål- og resultatstyring er målekort med fokusområder. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematiske målinger av resultater, skal målkortene bidra til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Dette er med på å sikre politisk styring og kontroll og god oppfølging av kommunens virksomheter. Fokusområder, mål og måleindikatorer er forsøkt tilpasset mål og strategier vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsutvikling i et folkehelseperspektiv er foreslått tatt inn som et eget fokusområde. 10

11 BRUKERE SAMFUNNSUTVIKLING I ET I FOLKEHELSEPERSPEKTIV Fokus område Mål Måleindikator Status 2013/14 Ønsket resultat 2015 Ønsket res Ønsket resultat F.1. Befolkningen i Nes har god helse og mestrer egen hverdag F.1.1. Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for målrettet arbeid Under utarbeidelse Forankring og informasjon om folkehelseutfordringene i Nes. Grunnlag for planstrategi Forankring og informasjon om folkehelseutfordringene i Nes. Grunnlag for planstrategi Oversikten revideres F.1.2 Antall målrettede folkehelsetiltak med utgangspunkt i oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Planlegges Planlegges /Implementeres 5 7 F 1.3. Folkehelseperspektivet er vurdert i alle planer Planlegges Planlegges /Implementeres Gjennom-ført Gjennomført F.1.4 Folkehelsekonsekvenser er vurdert i alle saker som legges frem til politisk behandling Planlegges Planlegges /Implementeres Gjennom- ført Gjennom- ført F.2. Nes kommune spiller på lag med frivilligheten for å løse nødvendige samfunnsoppgaver F.2.1. Antall inngåtte partnerskapsavtale mellom Nes kom. og friv. lag og foreninger/ressurspersoner S.1. Nes er en god kommune å bo i, der innbyggerne opplever trivsel og trygghet samt identitet og tilhørighet til egen nærmiljø S.1.1 Innbyggerundersøkelse (temaskår «kommunen som bosted») 4, ,0 S.2. Nes har attraktive og utviklende oppvekstmiljøer S.2.1 Innbyggerundersøkelsen (temaskår «bomiljø og sentrumsfunksjoner») 4, ,5 S.3. Nes kommune er preget av engasjement, åpenhet og inkludering, med et lokaldemokrati basert på tillit og medvirkning S.3.1 Innbyggerundersøkelse (temaskår «tillit») 3, ,0 S.4. Nes er en attraktiv og aktiv tilrettelegger for næringsetableringer og næringsutvikling S 4.1 Andel av næringsfondet som går til nyetableringer S. 4.2 Nes kommunes plassering i Nærings NM (nyetablering, lønnsomhet og vekst) - 50 % 50 % 50 % 306.plass 300.plass 290.plass 280.plass S. 4.3 Innbyggerundersøkelse (temaskår «utbygging og utvikling») 3, ,0 B.1. God tjenestekvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4,5 4,5 4,5 4,5 B.2. God brukermedvirkning B.2.1. Opplevd god brukermedvirkning 4,2 4,3 4,4 4,5 B.3. Presis informasjon om hva brukerne kan forvente B.3.1. Opplevd presis og tilrettelagt informasjon 4,3 4,4 4,5 4,6 B.4. Tilgjengelige tjenester B.4.1. Opplevd god tilgjengelighet Ikke data 4,5 4,5 4,5 B.5. God planlegging av tjenesteutvikling B.5.1. Hver virksomhet har oppdatert virksomhetsplan med handlingsdel Under utvikling Gjennom-ført av alle virksomheter 11

12 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel ØKONOMI MEDARBEIDERE Fokus område Mål Måleindikator Status 13/2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017/18 M.1. Godt arbeidsmiljø M.1.1. Medarbeidertilfredshet 4,5 4,5 4,5 4,5 M.1.2. Nærværsprosent 92,9 % 93,0 % 93,0 % 93,2 % M.1.4. Hver virksomhet har gjennomført tiltakene i HMShandlingsplan 100 % 100 % 100 % M.2. God ledelse M.2.1. Opplevd tydelig ledelse 4,6 4,6 4,6 4,6 M.3. Kultur for læring og fornying M.4. God organisering av arbeidet M.5. Godt samarbeid Ø.1. God økonomistyring M.3.1. Fornøydhet med muligheten for læring og utvikling M.4.1. Fornøydhet med tilrettelegging av egen jobb M.5.1. Fornøydhet med samarbeidet med kolleger Ø.1.1. Overskridelse i forhold til budsjettramme Ø.1.2. Merforbruk i forhold til vedtatt investeringsramme Ø.2 Økonomisk handlingsrom Ø.2.1. Tilstrekkelig disposisjonsfond (i % av brutto driftsinntekter) Ø.2.2. Grad av gjeldsbelastning (i % av brutto driftsinntekter) 4,2 4,3 4,4 4,5 4,3 4,4 4,5 4,6 5,0 5,0 5,0 5, ,1 % 0 % 0 % 0 % 9,3 % 10 % 10 % 10 % 56,6 % 70 % 70 % 70 % 2.4 God kvalitet og avklart forventningsnivå Det er et mål for kommunen å levere tjenester med god nok kvalitet til brukerne. Kvalitetsutvikling gjennom blant annet bruk av brukerundersøkelser og samspill med innbyggerne skal bidra til å avklare forventninger og gi informasjon om kommunens tjenestetilbud. Nes kommune vil vektlegge regelmessige brukerundersøkelser som en tilbakemeldingsmetodikk i forhold til hvordan brukerne opplever den tjenesten de får. Brukertilfredshet gir et bilde av brukernes opplevelse av kvaliteten på tjenestene. Dette måles gjennom brukerundersøkelser. Brukernes synspunkter er viktig for å utvikle og forbedre tjenestene. I tillegg gjennomføres det hvert 4. år en innbyggerundersøkels. Denne kan gi et bilde av befolkningens generelle oppfatning av kommunale tjenester samt kommunens omdømme. Videre er det viktig at de kommunalt ansatte trives på jobben, at det er fokus på kompetanse og at det praktiseres god ledelse i kommunen. Dette måles gjennom en medarbeiderundersøkelse som gjennomføres 2. hvert år. 12

13 Oversikt over gjennomførte og planlagte brukerundersøkelser Brukerundersøkelser Overordnet Hyppighet for undersøkelse Svarprosent ved siste undersøk. Forrige brukerundersøkelse Innbyggerundersøkelsen 4. hvert år 38 % Medarbeiderundersøkelse 2. hvert år 70 % Samfunnsutvikling og kultur Kulturskole (ny) 2. hvert år 2014 Bibliotek (ny) 2. hvert år 2014 Byggesak (ny) 2. hvert år 2015 Oppvekst og utdanning Skole, elevundersøkelsen Hvert år 92 % Skole, foreldreundersøkelsen Hvert år 33 % Barnevern (ny) 2. hvert år 2015 SFO (ny) 2.hvert år 2015 Helsestasjon (ny) 2.hvert år 2015 Ungdata 3. hvert år Barnehage, foresatte 2. hvert år 41 % Helse- og velferd Utviklingshemmede, brukere Utviklingshemmede, pårørende PLO Hjemmetjenesten, brukere 2. hvert år 100 % hvert år 46 % hvert år 88 % PLO, institusjon, beboer 2. hvert år 85 % PLO institusjon, pårørende 2.hvert år 56 % Ergoterapi og fysioterapi (ny) 2. hvert år 2015 Psykisk helse (ny) 2. hvert år 2014 NAV Hvert år 124 brukere Neste brukerundersøkelse Kommentar Gjennomføres høst 2015 Gjennomføres høst 2014 Gjennomføres høst 2014 Gjennomføres vår 2014 Gjennomføres høst 2014 Gjennomføres vår 2015 Gjennomføres vår 2015 Gjennomføres vår 2015 Gjennomføres vår 2015 Gjennomføres vår 2017 Gjennomføres vår 2015 Gjennomføres vår 2015 Gjennomføres vår 2015 Gjennomføres høst 2015 Gjennomføres høst 2015 Gjennomføres høst 2015 Gjennomføres vår 2015 Gjennomføres vår 2014 Gjennomføres høst Planoversikt Planoversikten viser hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden. Det kan komme til flere private reguleringsplaner under arealplaner. Disse har krav på behandling, og vil derfor 13

14 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel fortløpende bli tatt inn i planoversikten. Hvilke overordnede planer og temaplaner kommunen prioriterer, sier noe om hvilket fokus kommunen skal ha i sitt arbeid fremover. Overordnede planer / temaplaner Ansvarlig Antatt sluttbehandling Hovedplan for vann og avløp Samfunnsutvikling og kultur 2014 Rusmiddelpolitisk handlingsplan (rullering) Samfunnsutvikling og kultur 2015 Boligsosial handlingsplan (rullering) Samfunnsutvikling og kultur 2015 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Samfunnsutvikling og kultur 2015 Strategiplan for kulturtjenestene (ny) Samfunnsutvikling og kultur 2015 Arbeidsgiverstrategi (rullering) Personal og organisasjon 2015 Kulturminnevernplan (ny) Samfunnsutvikling og kultur 2016 Næringsplan inkl. landbruk (ny) Samfunnsutvikling og kultur 2016 Energi og klimaplan (rullering) Samfunnsutvikling og kultur 2016 Plan for barn og unge (ny) Samfunnsutvikling og kultur 2017 Omsorgsplan Samfunnsutvikling og kultur 2017 Et løft i Nes skolen Samfunnsutvikling og kultur 2018 Antatt Arealplaner Sluttbehandling Private reguleringsplaner Fysark (deler av Årnes sentrum) 2015 Årnes Næringspark, Draka 2015 Drognes jordet 2015 Gamle kongevei 2015 Esval, Holsravina 2015 Følgesaker E 16 utbyggingen (bl.a masseforvaltning) 2015/2016 Grindemåsan, sør 2015 Kommunale reguleringsplaner Vormsund ungdomsskole 2015 Svarverudveien, gang og sykkelveg 2016 Bystranda 2015 Kommunedelplan for Årnes 2017 Andre offentlige reguleringsplaner Gang- sykkelvei, Haga Søndre Auli. Statens Vegvesen 2015 Rundkjøring Vormsundsvegen, Hvamsvegen 2015 E Rånåsfoss Auli, ny stasjon

15 2.6 Samfunnsutvikling i et folkehelseperspektiv Kommunen skal legge til rette for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Helsen påvirkes av mange ulike faktorer, som på forskjellige måter og på ulikt nivå samspiller med hverandre. Samfunnet så vel som enkeltindivider har ansvar for hvordan helsetilstanden utvikles. For å oppnå god helse og reduserte sosiale helseforskjeller blant innbyggerne i Nes, må alle kommunens virksomheter jobbe for det beste for innbyggerne. Det totale folkehelsearbeidet i kommunen gjøres derfor innen alle virksomheter og mange ganger gjennom samhandling, på alle nivåer i så vel virksomhetene, som på strategisk og politisk nivå. Det handler om å rette innsatsen der en kan få størst effekt og gevinst av helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er derfor viktig å ha utvalgte satsningsområder som kan bidra til å konkretisere betydningen av målrettet innsats på folkehelseområdet. Samtidig må det arbeides for at alle virksomheter fortløpende arbeider med utgangspunkt i helsefremmende og forebyggende tenkning. Barn og unge bør prioriteres i folkehelsearbeidet. Gode vaner dannes tidlig og oppvekst- og levekår vil være avgjørende for helsen senere i livet. Tidlig innsats er derfor mest samfunnsøkonomisk gunstig. Innsatser for å bedre folkehelsen krever samarbeid på tvers av kommunalområder og virksomheter internt i kommunen. Det er også nødvendig for kommunen å inngå samarbeid med frivilligheten og kultur- og næringslivet for å løse samfunnsutfordringer. Kommunen skal tilrettelegge for slikt samarbeid gjennom partnerskapsavtaler. I den forbindelse vil partnerskapsavtaler kunne fungere som virkemiddel for å få gjennomført tiltak innenfor satsningsområdene. Rådmannen har fremmet en sak til politisk behandling med forslag satsningsområder angitt i tabellen nedenfor. Satsningsområdene er basert på oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nes kommune og valgt ut for å imøtekomme de største folkehelseutfordringene. Målgruppen er hele befolkningen, men barn og unge skal prioriteres: LEVE - Jobbe helsefremmende og forebyggende for å begrense livsstilssykdommer - fysisk aktivitet - kosthold - røyk LÆRE - Bidra til at flest mulig fullfører videregående skole (psykisk helse) - språk- og leseferdigheter - trivsel - mobbing - mestring SKAPE - Legge til rette for - og oppmuntre til partnerskapsavtaler - samarbeide med frivilligheten - samarbeide med kultur- og næringslivet - samarbeide med andre kommune og statlige aktører 15

16 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Økonomisk status 3.1 Regnskapsresultat Regnskapet til Nes kommune for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 24,3 millioner kroner, 9,3 millioner bedre enn revidert budsjett for Netto driftsresultat viser et «overskudd» på 39,3 millioner og utgjør 3,2 % av driftsinntektene. Dette er innenfor fylkesmannens anbefalinger om 3 til 5 prosent. Det positive resultatet i 2013 skyldes blant annet gode resultater fra eksterne finansieringstransaksjoner, samtidig var økningene i driftsinntektene høyere enn økningene i driftsutgiftene. Netto driftsresultat Regnskapsresultat (hele 1.000) 8,0 7,0 6, , ,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,0 4,0 3,2 0, Det er tilfredsstillende at regnskapet for 2013 endte med et godt resultat. Den økonomiske situasjonen har stabilisert seg gjennom gode resultater de fire siste årene. Ved utgangen av 2013 hadde kommunen disposisjonsfond på vel 100 millioner kroner. Regnskapet for 2014 er i midlertid preget av til dels betydelig merforbruk på noen områder, i tillegg opplever kommunen en merkbar svikt i skatteinntektene. Det ligger an til et budsjettmessig underskudd i Det forventes likevel et regnskapsresultat i balanse siden avsetninger av frie midler som er budsjettert og/eller gjort i løpet av året, vil bli reversert i den grad det er nødvendig for å unngå et regnskapsmessig underskudd Driftsituasjonen Det er utfordrende for kommunen å skape et tilstrekkelig handlingsrom. Kommunen har lave frie disponible inntekter sammenlignet med landsgjennomsnittet, men skal i følge inntektssystemets objektive kriterier, være «billig» å drifte. Men det forekommer variasjoner i kommunens utgiftsbehov som ikke fanges opp av de objektive kriteriene i inntektssystemet og som heller ikke dekkes av kriteriene for tildeling av skjønnsmidler. Økonomien til Nes kommune er stram og tiltakene som er iverksatt i tidligere år, er ikke lenger tilstrekkelige for å etablere en forsvarlig balanse mellom inntekter, utgifter og fondsreserver. Samtidig har Regjeringen klare forventninger til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren og at det arbeides kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Den foreslåtte inntektsveksten i statsbudsjettet legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet, vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover det som følger av inntektsveksten.

17 Helse- og omsorgstjenestene i Nes kommune har store utfordringer og har gjennom 2013 og 2014 vært preget av betydelig merforbruk som følge av for høyt aktivitetsnivå i forhold til tildelte rammer. Samtidig får kommunen stadig flere brukere med rettighetsbaserte tjenester, intensivbehandling og stadig flere oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Det er utfordrende å realisere og implementere strategiene i omsorgsplanen. Hjemmetjenesten skal styrkes og bygges opp; eldre ønsker fortrinnsvis egen bolig, mens institusjonstjenestens hovedfunksjoner skal dreies fra et botilbud til et behandlings- og opptreningstilbud. Det har vært en prosess i store deler av 2014 for å utrede og iverksette tiltak for å oppnå økonomisk balanse både på kort og lang sikt, samt effektivisere og omstille driften. Det er igangsatt en omfattende driftsgjennomgang av tjenestene i helse og velferd med bistand fra Agenda Kaupang. Så langt er det foretatt gjennomgang av status, analyser og foreløpige vurderinger og utarbeidet forslag tiltak. Flere av tiltakene er innarbeidet i årsbudsjettet for 2015 og planårene. Barneverntjenesten har store utfordringer med å holde lovpålagte frister samtidig som det meldes om økende antall bekymringsmeldinger og etablering av stadig flere fosterhjem. Fylkesmannen har iverksatt tilsynssak i Nes kommune på grunn av fristbrudd i behandlingstid. Kommunen skal også realisere tiltakene i «Et løft i Nes-skolen». Kommunen skal i planperioden investere i skoler, barnehage, omsorgsboliger og bygge svømmehall samt tilrettelegge for de utfordringene som samhandlingsreformen og veksten i folketallet bringer. Økt låneopptak medfører at en større del av kommunenes inntekter må brukes til å dekke finansutgiftene. Samtidig øker driftsbudsjettene til tjenesteproduksjonen. Virksomhetene i kommunen må aktivt tilpasse seg kommunens rammevilkår og håndtere veksten innenfor de rammene som er til disposisjon. Kommunen må tenke smart for å få best mulig bruk av felleskapets ressurser. Nes kommune har behov for et kostnads- og ressurseffektivt budsjett; tjenesteproduksjonen må effektiviseres for å unngå kutt og behovet for innstramminger er fremdeles til stede. 3.3 Finans Lånegjeld De siste årene har Nes kommune hatt få store investeringer. Dette gjenspeiles i kommunens lånegjeld som er relativ beskjeden. Kommunen nedbetaler i dag lånene sine raskere enn hva det maksimalt er anledning til. Dette innebærer at Nes kommune opparbeider seg en handlefrihet ved at låneutgiftene kan forskyves i tid gjennom avdragutsettelse. En vesentlig del av «underskuddet» fra 2007 og 2008 ble dekket ved avdragutsettelse. Dette er imidlertid kun forsvarlig på kort sikt. Ved praktisering av minimumsavdragsbestemmelsen hadde denne muligheten ikke vært til stede. Kommunens langsiktig økonomiske forpliktelser var ved utgangen av 2013 på millioner kroner, en økning på 188 millioner kroner sammenlignet med Dette skyldes i hovedsak økte pensjonsforpliktelser som utgjør over 60 pst av forpliktelsene. Kommunens totale lånegjeld var ved utgangen av 2013 på om lag 806 millioner kroner, inkludert startlån. 17

18 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Lånegjeld (hele 1.000) ,1 169, ,2 164,1 165, Kommunen tar opp startlån i Husbanken og foretar videretildelingslån til kommunens innbyggere som et virkemiddel for boligetablering av unge og vanskeligstilte. Utestående startlån per 31.desember 2013 var om lag 154 millioner kroner; hittil i år er det tatt opp ytterligere 19,8 millioner kroner. Det er i budsjettet for 2015 og hvert år i planperioden lagt opp til 30 millioner kroner i opptak av startlån. Kommunen har et bundet driftsfond for eventuelle tap på videretildelingslån, på litt over 1,5 millioner kroner. Kommunens lånegjeld til investeringer utgjør litt over 650 millioner kroner; i 2014 er det tatt opp ytterligere 60 millioner kroner i lån. Ved utgangen av planperioden vil kommunen ha over 900 millioner kroner i lånegjeld til investeringer. Låneopptakene vil bli størst i 2016 og 2017 med bygging av svømmehall og bygging/rehabilitering av ungdomsskole. Kommunen har i underkant av 100 millioner kroner på fond til fremtidig investeringer, og har således lite egenkapital til investeringer. Lån til investeringer på selvkostområdene dekkes av innbyggerne gjennom årsavgiftene. Dette utgjør imidlertid kun 55 millioner kroner i planperioden. Fylkesmannen anbefaler at langsiktig gjeld holdes på et forsvarlig nivå slik at kommunen har evne å betjene lånegjelden. Utvikling i lånegjeld til investeringer (hele 1.000) Utvikling i netto lånegjeld per innbygger

19 3.3.2 Kapitalutgifter Kommunens kapitalutgifter var i 2013 på litt over 61 millioner kroner, og utgjorde omkring 4 pst av brutto driftsinntekter. Kapitalutgiftene var i 2013 noe lavere enn i 2012 da de beløp seg til omtrent 65 millioner kroner. Økte investeringer i planperioden, med relativ liten egenfinansiering, tilsier at en stadig større andel av driftsinntektene må benyttes til å dekke rente- og avdragsutgiftene. Beregnede kapitalutgifter, inkludert lånebehov til forslåtte investeringer, beløper seg til over 73 millioner kroner i Ved utgangen av planperioden vil kapitalutgiftene være over 100 millioner kroner. Rente- og avdragsutgifter Utvikling i kapitalutgifter og netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter , ,0 6,0 7, ,0 9, ,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1, Rente- og avdragsutgifter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Renterisiko Ved siste rentemøte i Norges Bank ble styringsrentene holdt uendret på 1,5 pst noe den har vært siden mars Norges Bank anslår at styringsrenten fortsatt vil være lav de nærmeste årene, men utviklingen ute og fallet i oljeprisen har ført til økt usikkerhet. Det antas at styringsrenten først vil øke i andre halvår Nes kommunes lån til investeringsformål er plassert i Kommunalbanken og KLP kommunekreditt. Kommunen tar i hovedsak opp lån med flytende rente. På sikt er dette å anse som det mest gunstige alternativet. Rådmannen mener det er viktig å minimalisere finanskostnadene; lån til lavest mulig rente, samt hurtig nedbetalingstid (20 år). Dette gir lave finansutgifter over tid. Den gjennomsnittlige rentesatsen hittil i 2014 på kommunens låneporteføljer til investeringer er 2,3 pst. I budsjettforslaget for 2015 og i planårene er det forutsatt gjennomsnittlige rente på 2,9 pst. Dette vil ta høyde for en eventuell renteøkning og viser likevel at kommunen fortsatt evner å betjene lånebelastning. Skulle renten imidlertid øke med ytterlig 0,5 pst, vil det tilsi 3,4 millioner i merutgifter. Ved å benytte dagens gjennomsnittlige rentesats, reduseres renteutgiftene med 4,0 millioner kroner. For startlån (videretildelingslån) i husbanken er det tatt høyde for en gjennomsnittlig rentesats på 2,37 tilsvarende dagens flytende rente. Kommunen mottar imidlertid renteinntekter på startlån fra innbyggerne; rentebelastningen er således eliminert i kommunes regnskap. Renterisikoen på selvkostområdene er også eliminert i og med at den ligger hos abonnentene gjennom årsgebyrene. Dagens lave rentenivå betyr også lave renteinntekter på kommunes langsiktige finansielle aktiva. Kommunen har valgt en finansstrategi der innskudd plasseres i bankinnskudd, fond og 19

20 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel obligasjoner. Det finnes andre former for kapitalforvaltning som kan gi bedre avkastning, men også betydelig høyere risiko for tap Egenkapital De siste årene har Nes kommune oppnådd et positivt driftsresultat og dermed klart å øke egenkapitalbeholdningen. Ved utgangen av 2013 hadde kommunen om lag 232 millioner kroner på fond. Av dette er 48 millioner bundne drifts- og investeringsfond som ikke står til kommunestyrets frie disposisjon. Kommunens disposisjonsfond er i dag på godt over 145 millioner kroner og utgjør omkring 10 pst av bruttodriftsinntekter. I vurderingen av størrelsen på disposisjonsfond, må det ses til hvilket akkumulert premieavvik kommunen har opparbeidet og som skal belastes kommuneregnskapet de nærmeste årene. Har kommunen tilstrekkelige disposisjonsfond, kan bruken av disse inntektsføres i takt med utgiftsføring av premieavviket. Dermed unngås det at premieavvikene blir en reell belastning for kommunenes økonomi. Nes kommune har opparbeidet seg nesten 50 millioner kroner i pensjonsreguleringsfond. Akkumulert premieavvik per 31. desember 2013 var 43,3 millioner kroner. 20

21 4 Befolkningsutvikling Etterspørselen etter kommunale tjenester varierer fra kommune til kommune, men kommunal tjenesteproduksjon er mye rettet mot bestemte aldersgrupper. Slik gir utvikling i befolkningen informasjon om forventet behov. Barn og unge i alderen 0-18 år og innbyggere over 67 år er store målgrupper for kommunale tjenester, eksempelvis barnehager, skoler, institusjons- og hjemmetjenester. Befolkningsfremskrivning er en beregning av fremtidige befolkningsstørrelse og sammensetning. Befolkningen fordeles på kjønn, alder og bostedskommune ved å anvende sannsynligheter for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger og inn- og utvandring. Nes kommune benytter befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå som ble publisert 17.juni Befolkningsutvikling i Norge Det har de siste årene vært en rask utvikling i folketallet i Norge, og den vil trolig fortsette noen år fremover. Med en middels vekst forventer SSB at folketallet i Norge passere 6 millioner innbyggere innen Dette fordrer at innvandringen fortsetter på samme nivå som i 2011, samt fortsatt høy fruktbarhet, høy levealder og middels innenlandsk flytting. Det er i midlertid knyttet stor usikkerhet til innvandringen og det forutsettes at levealderen vil øke til over 90 år. 4.2 Befolkningsutvikling i Nes Befolkning i Nes framskrevet Faktisk utvkling Høy nasjonal vekst Middel nasjonal vekst I likhet med landet totalt, har Nes hatt en rask utvikling i folketallet. Befolkningen i Nes har økt med over innbyggere siden utgangen av 2009, tilvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 pst. Veksten er imidlertid ikke jevn, og den var størst fra 2010 til 2011 da innbyggertallet økte med over 2 pst. Ved utgangen av 2013 var det innbyggere i Nes og ved folketelling i juli var det Nesbuer. Selv om folketallet i både 2012 og 2013 var høyere enn anslaget i SSBs befolkingsframskrivninger for høy nasjonal vekst, vurderes likevel befolkingsframskrivninger for middels nasjonal vekst som representativ for den fremtidige veksten i kommunen. Hovedtrekkene i utviklingen er en jevn befolkningsvekst frem til Det vil være nesten innbyggere i Nes ved utgangen av planperioden. En jevn og stor vekst i antall barn i barnehagealder, men en moderat vekst i antall barn i grunnskolealder. Mens økningen i antall 21

22 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel barn i barnehagealder er avtagende frem mot 2030, er antall barn i grunnskolealder økende. Den eldste delen av befolkningen øker mest, og i planperioden er det en stor økning i aldergruppen år. Etter hvert er det en kraftig økning i de over 80 år. Framskrevet folketall år år år år år år år år og over Antall innbyggere Behovsprofil barnehage Befolkning 1-5 år i Nes framskrevet Faktisk utvkling Middel nasjonal vekst Antall barn i barnehagealder har økt med over 9 pst fra 2009, og ved utgangen av 2013 hadde Nes kommune barn i barnehagealder. Dette er noe høyere enn prognosene til SSB, grunnet særlig sterk vekst i 2011 og Faktisk utvikling i 2013 var også høyere enn det prognosene skulle tilsi. Dette kan indikere at framskriving av befolkningen i alderen 1-5 er vanskelig og beheftet med en viss grad av usikkerhet. SSBs prognoser for middels nasjonal vekst legger opp til en årlig vekst på om lag 2 pst. Med dette som grunnlag, forventes det i planperioden at barn i alderen 1-5 år øker med omkring 90 barn. Det vil være en sterk vekst i antall barn i barnehagealder frem mot 2020, for så å stabilisere seg på omring 1 pst årlig frem mot Samlet sett viser prognosene at det vil være 255 flere barnehagebarn i 2030 sammenlignet med

23 4.2.2 Behovsprofil skole Befolkning 6-15 år i Nes framskrevet Faktisk utvkling Middel nasjonal vekst Ved utgangen av 2013 var det barn i skolepliktig alder i Nes kommune. Det har vært en reduksjon i antall barn i alderen fra 2011 og frem til i dag. Befolkningsframskrivingene til SSB med middels nasjonal vekst, viser at denne trenden trolig vil fortsette frem til Veksten tiltar fra Dette må ses i sammenheng ved den sterke veksten i barn i barnehagealder. Samlet sett antas det å være over 500 flere barn i skolepliktig alder i 2030 enn i basert på SSBs prognoser om middels nasjonal vekst. Elevprognosene for Nes kommune viser en høyere vekst i elevtallet de nærmeste årene enn prognosene fra SSB. Avvikene mellom prognosene til SSB og kommunens egne elevtallsprognoser, skyldes i hovedsak tilveksten på Neskollen og Bjertnes. Her er det tilflyttet flere elever i skolepliktig alder enn det i tallene fra SSB skulle tilsi. Kommunens elevtallsprognoser tar utgangspunkt i folketallet per 31.desember inkludert dagens elevtall samt antatt boligutviklingen i kommunen Behovsprofil barnevern Befolklingen 0-17 år i Nes framskrevet Faktisk utvikling Middels nasjonal vekst Antallet barn i barnegruppen 0-17 år har hatt små variasjoner i faktisk utvikling fra 2009 til Det forventes en vekst på omkring 1,5 pst i planperioden, men en relativt sterkt vekst fra 2022 og frem mot Med SSBs framskrivninger om middels nasjonal vekst forventes det en 23

24 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel økning på nesten barn i alderen 0-17 år sammenlignet med Barnevernet melder som stadig flere komplekse og utfordrende saker og etablering av stadig flere fosterhjem Behovsprofil pleie og omsorg Yngre eldre år Befolkning år i Nes framskrevet Faktisk utvkling Middel nasjonal vekst Det har de siste årene vært sterk vekst i yngre eldre. Fra 2009 har denne aldersgruppen økt med nesten 25 pst. Veksten er litt høyere enn forutsetningen til SSB for middels nasjonal vekst. Det forventes en årlig vekst i denne aldergruppen på omkring 5 pst årlig i plan perioden. Den sterke veksten vil fortsette frem mot 2025 for så å avta betraktelig. Ved utgangen av 2030 vil denne aldersgruppen ha økt med over innbyggere. Eldre 80 år og over Befolkning 80 år og over i Nes framskrevet Faktisk utvkling Middel nasjonal vekst I Nes har befolkningen endret seg lite blant de eldste eldre de siste årene. Og det forventes kun en liten økning i planperioden. Men de store fødselskullene fra etter krigen, sammen med høyere levealder, vil medføre at eldre i aldersgruppen 80 år og over øker kraftig fra Det forventes en dobling av de eldste eldre i Nes kommune i 2030 sammenlignet med På sikt vil kommunen, i likhet med landet for øvrig, få en betydelig eldre befolkning. Dette, sammen med stadig flere yngre bruker, vil gi et økt press på behovet for omsorgstjenester av ulik art.

25 5 Statlige rammebetingelser 5.1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 milliarder kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Dette er i tråd med vanlig praksis. Det er betydelig høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015, der det ble varslet en vekst på mellom 4,5 til 5 milliarder kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 milliarder kroner frie inntekter. Disse fordeles med 3,9 milliarder kroner på kommunene og 0,5 milliarder kroner på fylkeskommunene. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. Regnet fra RNB-nivå er veksten i frie inntekter 4,4 milliarder kroner, tilsvarende en realvekst på 1,4 %. Etter revidert nasjonalbudsjett er anslaget på skatteinntektene i 2014 nedjustert med 0,9 milliarder kroner. Ved beregning av vekst fra anslag på regnskap blir veksten i frie inntekter derfor 0,9 milliarder kroner høyere, altså 5,3 milliarder kroner. Svikten i skatteinntekter på 0,9 milliarder kroner belaster kommuneøkonomien, men inntektsreduksjonen videreføres ikke til Dette er i tråd med vanlig praksis. Bakgrunnen er at regjeringen i kommuneproposisjonen varsler et gitt nivå på kommunesektorens inntekter i Dette nivået ligger fast, uavhengig av at anslaget på skatteinntektene for 2014 er endret i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren, men den må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det lagt til grunn beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Disse beregningene indikerte at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 milliarder kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,7 milliarder kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på SSBs befolknings-framskrivinger fra juni SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni Beregninger utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 milliarder kroner, til 2,5 milliarder kroner. Av dette anslås 2,1 milliarder kroner å belaste de frie inntektene. Reduksjonen skyldes i all hovedsak at det tidligere var forventet en vekst i antall barn i barnehagealder. De nye framskrivningene tyder på en nedgang. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 milliarder kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Dette anslaget er uendret. Til sammen utgjør økte demografi- og pensjonskostnader 2,6 milliarder kroner. Dette er bunnplanken som kommunesektoren må ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader. Imidlertid har kommunene et selvstendig ansvar for pensjon som er en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Deflator 2015 Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2015 er anslått til 3,0 %. Lønnsveksten er anslått til 3,3 %. Deflator har to funksjoner; historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) og kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator). Og består av 25

26 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Renteutgifter, pensjonsutgifter og demografiutgifter dekkes ikke av deflatoren; disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2015 Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,15 prosentpoeng til 11,25 % i Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Avviklingen av kommunal medfinansiering og uttrekket fra rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd fra 2015 skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer at skatteinntektene til stat og kommuner øker. Samlet sett må derfor det kommunale skattøret reduseres for å oppnå en skatteandel på 40 pst. Skatteanslaget for 2015 innebærer en skattevekst på 4,7 % fra 2014 til 2015 for kommunene. Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Noen gamle saker som får effekt i Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015, kommunene blir kompensert for dette. I tillegg får en rekke saker innenfor skole og barnehage helårseffekt i Blant annet gjelder det endringen til kontantstøtte. I 2014 ble rammetilskuddet redusert med 344 millioner kroner som følge av økt kontantstøtte. I ettertid har det vist seg at uttrekket var for høyt og uttrekket ble redusert til 169 millioner kroner. Helsårseffekten utgjør 243 millioner kroner. Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 millioner kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske utgifter i 2015 (utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar). Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 milliarder kroner i I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 millioner kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. 26 Vekstkommunetilskudd Veksttilskuddet øker fra 61 millioner kroner i 2014 til 393 millioner kroner i 2015; fra 24 til 68 kommuner. Endring i statsbudsjettet 2015; vekstgrense 1,6 pst. (gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst siste 3 år), sats: kr per innbygger. Regjeringen vil styrke kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Økningen finansieres delvis ved et trekk i innbyggertilskuddet for alle kommuner, og delvis ved at satsen for kommunene som mottar veksttilskudd reduseres til kr per nye innbygger ut over grensen.

27 Tilskuddet blir mer forutsigbart når man går fra en grense i forhold til landsgjennomsnittet (som i dag) til en fast grense. Da kan en kommune forutsi om den vil motta veksttilskudd uavhengig av utviklingen på landsbasis Særskilte satsinger/endringer/andre saker Helse og omsorg I tillegg til satsingen på psykisk helse og rusarbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter, foreslår regjeringen å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 milliarder kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 millioner kroner. Dette legger til rette for nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering til kroner. Dette innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 millioner kr. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen til ordningen øker med 975 millioner kroner fra 2014 (saldert budsjett) til Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i statens tilskudd i statsbudsjettet for 2015 få virkning på kommuneøkonomien allerede fra Kommunene skal inntektsføre midlene det året utgiftene oppstår, altså i Videre vil kommunene på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i Barnehage 100 millioner kroner av veksten i frie inntekter er begrunnet med økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Regjeringen vil også styrke satsingen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015 og foreslår å øke bevilgningene med om lag 60 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 pst. av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 millioner kroner. Maksimal foreldrebetaling i barnehage øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 millioner kroner. Skole Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. 27 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15

28 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel milliarder kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2014 er til sammen 11 milliarder kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn 3 milliarder kroner i 2015 av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Ordningene forvaltes av Husbanken. Samhandlingsreformen Som varslet i kommuneproposisjonen vil ordningen med kommunal medfinansiering avvikles fra Tilbakeføring av midlene baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i Dette anslaget er nå satt til 5,67 milliarder kroner. Etablert praksis om overføring av midler mellom forvaltningsnivåene i forbindelse med oppgaveoverføringer er at dette skal baseres på faktiske utgifter som er brukt på oppgaven. I tillegg til 5 milliarder i oppgavekompensasjon i 2012, er kommunene over tid også tilført andre midler knyttet til medfinansiering. Uttrekket vil skje etter den samme nøkkelen som ble benyttet når midlene ble lagt inn. Denne nøkkelen avvikles for Utskrivningsklare pasienter fordeles etter delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Skjønnsmidler 2015 for Akershus og Oslo Skjønnsrammen for Akershus for 2015 er på 54,8 millioner kroner. Dette er en reduksjon i forhold til 2014 på over 12 millioner kroner. Av dette utgjør den bebudete fjerningen av 100 mill. kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge vel 6 millioner kroner. Nærmere 50 millioner kroner er fordelt etter fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, hvor det er lagt vekt på ulike forhold, herunder økonomisk bæreevne, utfordringer som ikke ivaretas av inntektssystemet og lignende. Det er holdt tilbake 5 millioner kroner av skjønnsmidlene for 2015 til senere fordeling. Disse er tenkt benyttet til innovasjonsskjønn, prosjektskjønn og eventuelle ekstraordinære forhold i enkeltkommuner. Hele innovasjonsrammen til Oslo er avsatt til fordeling neste år. Skjønnsmidler er ingen påregnelig inntekt, og må i den grad det budsjetteres med, budsjetteres svært forsiktig. 28

29 6 Økonomiplan og investeringsbudsjett Prosess Arbeidet med årsbudsjettet for 2015 og økonomiplanen for har vært en gjensidig administrativ prosess med involvering av virksomhetene. Virksomhetene har kommet med innspill til endrede bevilgningsbehov, til både drift og investeringer, basert på foreløpig økonomiplan Foreløpig økonomiplan samt revidert budsjett 2014 har vært førende for arbeidet med årsbudsjettet / endelig økonomiplan. Utgangspunkt har vært en videreføring av dagens drift/aktivitet med samme kvalitet og dekningsgrader som i budsjett vedtaket for Ledelsen har i tillegg hatt dialogmøter med virksomhetene. Innspillene fra virksomhetene og resultatet av dialogmøtene er lagt til grunn for rådmannens forslag til økonomiplan for Økonomiplanen for viser handlingsrommet til kommunen. Rådmannen ser behov for en mer effektiv ressursbruk som samsvarer med føringene til regjeringen, at det i kommunesektoren skal arbeides kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Nærhet til innbyggere og kunnskap om lokale forhold, legger til rette for at kommunen kan levere tjenester på en effektiv måte og i samsvar med lokale behov. 6.2 Inntektsrammer Driftsinntekter Regnskap 2013 Revidert Budsjett 2014 Budsjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Refusjonsinntekter inkludert statlig tilskudd Flyktningetilskudd og andre statlige overføringer Overføring fra foretak og bedrifter i egen kommune Rammetilskudd og Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Fra 2014 til 2015 anslås det en nominell vekst i kommunens frie inntekter på 5,1 pst eller 45,6 millioner kroner. Veksten er høyere enn veksten på landsbasis som er 4,8 pst. 4 av de 6 kommunene på Øvre Romerike har en vekst som er høyere veksten på landsbasis. Kommunen vil i 2015 motta 3,5 millioner kroner i vekstkommunetilskudd, og tildeles 3,7 millioner kroner i skjønnsmidler fra fylkesmannen, en reduksjon på 0,9 millioner kroner i forhold til Deflator for 2015 er 3 pst; realveksten for kommunene anslås dermed til 2,1 pst eller 18,8 millioner kroner. Beregningene er i henhold til departementets forutsetninger med hensyn til skatteinngangen og anslag regnskap for 2014, samt oppgavekorrigeringer. For Nes kommune utgjør uttrekket i forbindelse med avvikling av medfinansiering av samhandlingsreformen 22,4 millioner kroner. I forhold til vedtatt budsjett for 2014 får kommunen en realvekst på 16, 8 millioner kroner. Det er i planårene lagt til en realøkning i statlige overføringer samt videreføring av vekstkommunetilskudd og skjønnsmidler fra fylkesmannen. Nes kommune er en 29

30 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel lavinntektskommune og uavhengig av kommunens egen skatteinngang, er det veksten i kommunesektorens frie inntekter samlet som bør legges til grunn i kommunens budsjettering av frie inntekter. Eiendomsskatt I 2015 er eiendomsskatten økt om lag 1 million kroner som følge av flere nybygg og økt næringsaktivitet. Fra om med 2016 forslår rådmannen fjerning av bunnfradraget i eiendomsskatten samt en økning med 1 promille til 3 promille fra Dette vil gi ca. 13 millioner kroner i merinntekter. Overføring fra foretak Budsjettet forutsetter 8 millioner kroner i årlige overføringer fra Esval miljøpark. Dette er beheftet med betydelig usikkerhet. Integreringstilskudd flyktninger Budsjettet forutsetter bosetting på voksne flyktninger hvert år i planperioden samt 11enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddet skal dekke kommunens utgifter på flere tjenesteområder og er derfor tatt av rammen til virksomhetene fra og med 2015 og tillagt kommunenes samlede inntekter. Kompensasjonstilskudd Rentekompensasjonstilskuddet for investeringer i skolebygg og svømmeanlegg og sykehjem og omsorgsboliger beregnes på grunnlag av et serielån med 20 års løpetid basert på Husbankens flytende rente. Kompensasjonstilskuddene er beregnet til 7,8 millioner i Det vil i 2015 bli søkt om kompensasjonstilskudd for Vormsund ungsomsskole. Andre inntekter Fjellfoten renseanlegg er ferdigstilt. Dette vil synliggjøres i økte inntekter fra abonnentene. Inntektene fra konsesjonsavgiftene og konsesjonskraften er samlet stipulert til 0,7 millioner kroner og vil i sin helhet bli avsatt til bundet og ubundet næringsfond. 30

31 6.3 Driftsbudsjettet Økonomiplan gir føringer for hvilket driftsnivå kommunen kan forvente å måtte forholde seg til de nærmeste årene samt konsekvenser av fremtidige investeringer og finansieringen av disse. Oversikt drift Regnskap 2013 Revidert Budsjett 2014 Budsjett Drifts- inntekter /utgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto Driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto Driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Økning i driftsutgiftene tar høyde for en lønnsvekst på 3,3 pst med årets sentrale oppgjør som grunnlag. Lønnsreserven inkluderer midler til lokale forhandlinger gjennomført i 2014, helårseffekten av dette er beregnet til 6,8 millioner kroner inkludert sosiale utgifter, som fordeles ut på virksomhetene når resultatet av forhandlingene er kjent. Den sentral lønnsreserven er 17,7 millioner kroner. KLP anslår et positivt premieavvik på omkring 20 millioner kroner i Kommunen har ingen forutsetninger for å endre premieavviket i planperioden. En del av premieavviket, 6,5 millioner, er foreslått avsatt til pensjonsreguleringsfond. Premieavvik fra tidligere år (amortisering) er nesten 8 millioner kroner i Arbeidsgivers andel av pensjonspremien er økt fra 17 pst i 2014 til 17,5 pst i 2015 for å ta høyde for noe økte pensjonsutgifter. Merverdiavgift vedrørende driftsutgifter budsjetteres som utgift i den enkelte virksomhets budsjett. Mesteparten får kommunen refundert i henhold til forskrift om merverdiavgiftskompensasjon. Refusjonen inntektsføres samlet for kommunen som en overføring fra staten. Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet føres direkte i investeringsregnskapet. Nes kommune er i strek vekst og de fleste virksomhetene melder om økte bevilgningsbehov. Rådmannen har kun sett rom for å implementere deler av «Et Løft in Nes-skolen» del 2 i 2015, som innebærer økte driftsutgifter til skolene på omkring 2,8 millioner kroner. Alle tiltakene er imidlertid foreslått implementert i Rammen til skolene økes med ytterligere 1,4 millioner i tråd med statens satsning på videreutdanning av lærere. Barneverntjenesten har store utfordringer med å holde lovpålagte frister, og fylkesmannen har iverksatt tilsynssak i Nes kommune på grunn av fristbrudd i behandlingstid. Rådmannen foreslår derfor at tjenesten styrkes med 1 årsverk i Fra 2016 foreslås det å øke tjenesten med ytterligere 2 årsverk for å etablere et tiltaksteam. Det forventes også etablering av 10 nye 31

32 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel fosterhjem i løpet av I tråd med statens satsing på helsestasjoner og skolehelsetjenesten forslår rådmannen å øke bevilgningen med totalt 1 årsverk, fordelt på henholdsvis lege, jordmor og helsesøster. Det forventes at tilskudd til ikke-kommunale barnehager blir noe redusert som følge av omlegging av tilskuddsberegning (fra budsjett til regnskap), samt innføring av kun ett telletidspunkt. Videre forutsettes det bygging av ny barnehage på Årnes i løpet av 2016/17. Det skal innføres internhusleie for kommunale bygg i løpet av 2015 i tråd med politisk vedtak. For å forhindre forringelse av bygningsmassen, forslås det å øke bevilgningen til vedlikehold. Eiendommen som Familiens hus står på, er vedtatt solgt. Familiens hus, håndverkerne i Bygg og eiendom og Samferdsel og grønt skal inn i leide lokaler i løpet av Nes kommune vokser og nye boligfelt ferdigstilles, kommunen overtar infrastruktur som gjør at vi får mer å forvalte. Det arbeides med å finne samarbeidspartnere og løsninger som vil bedre kommunalteknisk drift. Kommunal andel spillemidler og tilskudd til lag og foreninger er videreført i samsvar med tidligere budsjettvedtaket. Det forutsettes at svømmehallen er i drift i løpet av Helse og velferd har gjennom hele 2014 hatt betydelige økonomiske utfordringer, og legger i økonomiplanperioden opp til et omfattende omstillingsprosjekt for å kunne tilpasse driften til reduserte rammer. Omstillingene i helse og velferd vil være gjennomgående og berører samtlige virksomheter. Strategiene i Omsorgsplan danner grunnlag for tiltakene som skal gi langsiktige virkninger, samtidig som det er tatt hensyn til de kortsiktige økonomiske effektene. Det innebærer at det foreslås en ytterligere reduksjon av institusjonsplasser, samtidig som det planlegges for en differensiering av omsorgstrappen med heldøgns bemannede boliger i økonomiplanperioden. En videre satsing på rehabilitering, aktiv omsorg og en styrket hjemmetjeneste er sentrale forutsetninger for å kunne lykkes med dreiningen i samme periode. Omstillingsprosjektet som gjennomføres utgjør en kuppeleffekt i økonomiplanperioden, der de største effektene tas ut på lengre sikt, når den store veksten slår inn. Omstillingen legger opp til at det i større grad skal planlegges og organiseres for stordriftsfordeler for å utnytte kapasitet og skape synergier. Samlokalisering av enheter og tjenester med tilknyttede boenheter er sentrale virkemidler for å kunne møte fremtidig vekst og behov. Eksterne finansinntekter er uendret i planperioden. Dette er gjort under forutsetning av at kommunens reserver opprettholdes ved at fondsbruk og avsetninger minst balanserer. Inkludert lånebehov til forslåtte investeringer, beløper beregnede kapitalutgifter seg til over 73 millioner kroner i 2015 med utgangspunkt i en rente på 2,9 pst, 20 års løpetid og at avdragene er i henhold til betalingsplanene. Ved utgangen av planperioden vil kapitalutgiftene beløper seg til over 100 millioner kroner. 32 Oversikt over endringer i tjenester og oppgaver Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Øk.plan 2018 Fellesposter Skole Et løft del Fellesposter Skole Videreføres fra 2014 kommunedel og større statlig tilskudd Fellesposter Helse LEAN Fellesposter Plan og utvikling Kulturminnevernplan Barnehage Ny barnehage Familiens Hus 1 ny barnevernskonsulent Familiens Hus 10 nye fosterhjem fom. august Familiens Hus 2 nye konsulenter tiltaksarbeid barnevern Familiens Hus 20 % jordmor Familiens Hus 20 % lege helsestasjon Familiens Hus 60 % helsesøster Fysio- og ergoterapi Frisklivskonsulent Fysio- og ergoterapi Omsorgsplan utøkning driftstilskudd privat praksis Fysio- og ergoterapi Omsorgsplan utøkning ergo- og fysioterapeut

33 Legevakta Akuttforskrift fom 1/ Institusjonstjenesten Flytting av sterkavd til Nes sykehjem Institusjonstjenesten Tilpasning Nes sykehjem Miljøarbeidertjenesten Nye brukere+utøkning enkeltvedtak i Miljøarbeidertjenesten Transport til og fra Kanmer Miljøarbeidertjenesten Nytt bofelleskap NAV - Nes Utøkning økonomisk sosialhjelp Hjemmetjenesten Hjemmetjenestens ressurstilbud Hjemmetjenesten Omsorgsplan (helg/kveld, heltid) Hjemmetjenesten Omsorgsplan Dagaktivitet Hjemmetjenesten Lovfestet BPA Kommunal teknikk Overtagelse veier Kommunal teknikk Partnerskapsavtaler Kommunal teknikk Pålegg vedlikehold dammer NVE Bygg- og eiendom Innføring internhusleie Bygg- og eiendom Vedlikehold kommunale bygg Bygg- og eiendom Leie lokaler til Familiens hus Kultur Kommunal andel spillemidler Kultur Svømmehall Kultur Tilskudd lag og foreninger Skatt og Rammetilskudd Fjerne bunnfradrag på eiendomsskatt Skatt og Rammetilskudd Økt eiendomsskatt til 3 promille Finansinntekter og finans.transaksjoner Resultatkrav Sum endringer tjenester og oppgaver Driftsbalanse Etter kommuneloven skal det utarbeides en økonomiplan i balanse. I dette ligger å synliggjøre de inntekter og utgifter kommunen genererer i løpet av perioden, og ut i fra disse vise at kommunen har økonomiske muligheter til å gjennomføre planlagte oppgaver. Kommunen står overfor betydelige økonomiske utfordringer i forhold til at inntektene knapt er tilstrekkelige til å dekke utgiftsbehovet i årene i planperioden. Økonomien til kommunen er stram og det er krevende for virksomhetene å drive innenfor dagens økonomiske rammer. Det er stort behov for økninger i budsjettrammene planperioden. Noen av disse kan imøtekommes med veksten i kommunenes inntekter, men disse går i hovedsak med til å dekke det som er nødvendig for å holde tritt med den demografiske utviklingen. Fylkesmannen anbefaler kommunen å planlegge med et netto driftsresultat på omkring 3-5 pst av driftsinntektene. Til dels for å opparbeide egenkapital til finansiering av fremtidige investeringer og til oppbygging av driftsreserver for å gjøre kommunen mindre sårbar for uforutsette hendelser. For Nes innebærer dette et netto driftsresultat på mellom 40 til 60 millioner kroner. I tillegg er rådmannen opptatt av at kommunen har tilstrekkelige buffere, og beholdningen av disposisjonsfond bør minimum ligge på 7 10 pst av driftsinntektene. I budsjettforslaget er det lagt opp til et resultat etter avsetninger på 11 millioner kroner i 2015 som vil gjøre det mulig med en videre oppbygging av egenkapitalreservene. I resten av planperioden er det foreløpig ikke funnet rom for dette. 33

34 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Investeringsbudsjettet 34 Rev. Budsjett 2014 Budsjett 2015 Økplan 2016 Økplan 2017 Økplan 2018 Økplan Egenkapitalinnskudd KLP IKT-investeringer og telefoni IKT-investeringer skoler og barnehager Uteanlegg og inventar skoler og barnehager Ny ungdomsskole Ny barneskole Nye paviljonger Ny barnehage Svømmehall Velferdsteknologi Inventar og utstyr helse og velferd Nytt mobilt amfi Rehabilitering kulturbygg Kommunale veier Veilystilpasninger Gang-sykkelveier Gang- og sykkelvei Hvamsmoen Rehabilitering kommunale bygg Rehabilitering utleieboliger Universell utforming kommunale bygg Oppfølging klima- og energiplanen Inneklimatiltak Brannutstyr i bygg Bofellesskap Gjerdrudvegen Omsorgsboliger Helse- og velferdssenter Rehabilitering/ombygging Runnitunet Kjøp av utleieboliger Maskiner/utstyr renhold Nærmiljøtiltak Bystranda Energiøkonomisering Kontorer families hus /teknisk Sum Nes Maskiner og utstyr kirken Kirkebygg/driftsbygg Enøk-tiltak Kirkestue Udenes Utvidelse Ingeborgrud kirkegård Utvidelse Udenes kirkegård Årnes kirke - utomhusplan Sum kirke Utvidelse avløp Årnes Utbedringer/sanering av avløpsnettet Utbedringer vannforsyningsnettet Sum selvkostområder Sum investeringer Startlån Husbanken Avdrag på startlån Sum startlån Sum investeringer inkl. startlån Finansiering: 40 Refusjoner utleieboliger og bofellesskap Refusjon gang- og sykkelveg Mottatte avdrag på utlån Bruk av mva-midler Bruk av fond Sum finansiering før lån Bruk av lån Startlån Husbanken Sum finansiering

35 Investeringene er delt inn i ordinære investeringer, investeringer underlagt kirkelig fellesråd, investeringer innen selvkostområdene og startlån. I tillegg er finansieringskildene spesifisert. Disse er kun unntaksvis knyttet til det enkelte investeringsprosjekt. Investeringsbudsjettene er ettårige i den forstand at det avlegges regnskap for alle prosjekter hvert år. Investeringsprosjektene kan imidlertid være flerårige i og med at de ikke kan ferdigstilles i løpet av ett år. Eventuelle ubrukte midler det ene året kan overføres til bruk neste år. Dette krever imidlertid eget vedtak i kommunestyret. Det er ønskelig at flest mulig prosjekter defineres som ettårige. Store deler av investeringsbudsjettet består av midler til områder hvor det er løpende behov for tiltak. Dette dreier seg typisk om anskaffelse av utstyr med kort avskrivningstid og rehabiliteringsprosjekter innen all kommunal infrastruktur. Som oftest er det her snakk om «sekkebevilgninger» hvor det opprettes flere underprosjekter. Disse kan ses under ett og rapporteres ikke enkeltvis til kommunestyret. Budsjettpostene er merket med stjerne * Ordinære investeringer 1. Egenkapitalinnskudd KLP * Som deleier av KLP, må kommunen være med å skyte inn egenkapital i selskapet i samsvar med Finanstilsynets krav til egenkapitaldekning. Innskuddet kan ikke lånefinansieres. 2. IKT-investeringer og telefoni * Det er ønskelig med regelmessig utskiftning av PC-parken. Det er behov for oppgradering av telefonsystemet. Dette planlegges i IKT-investeringer skoler og barnehager * Budsjettrammen gir et løft for IKT i skolen, men gjenspeiler faktiske og realistiske kostnader for IKT i skolen. I 2015 er 0,9 millioner avsatt til investering i nettbrett til lærere. Dette er ett av tiltakene i «Et løft i Nes-skolen». Bevilgningen forutsettes også å dekke behovet for IKT investeringer i barnehagene. 4. Uteanlegg skoler og barnehager * Behovet for oppgradering av uteområder, lekeapparater og inventar er relativt stort. Det anbefales en fast årlig bevilgning. 5. Ny ungdomsskole Ny/rehabilitert ungdomsskole i Vormsund er under utredning. Byggestart antas Ny barneskole Det er skissert behov for flere barneskoler fremover. Behovet anses ikke akutt, og av hensyn til de samlede finanskostnader tilrås oppstart først i Nye paviljonger Både Fenstad og Skogbygda skoler fikk nye paviljonger i 2013, men har ytterligere behov fra skolestart Ny barnehage Det er behov for ny barnehage på Årnes til erstatning for nåværende kommunale barnehage. Dette er av spesiell betydning for fremtidige driftskostnader og for tilskuddene til de private barnehagene. 35

36 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Svømmehall Bygging av svømmehall er et omstridt prosjekt med stor usikkerhet både med hensyn til valg av utforming og driftsforutsetninger. I denne omgang budsjetteres det i samsvar med gjeldende økonomiplan. 10. Velferdsteknologi * Det forutsettes betydelig utvidet bruk av moderne velferdsteknologi de kommende årene. 11. Inventar og utstyr helse og velferd * Det er et løpende behov for utskifting av maskiner og utstyr innen tjenestene i helse og velferd Kulturhuset nytt mobilt amfi Amfiet i store sal er ødelagt og har store reparasjonskostnader. Prioriteres likevel ikke før i Rehabilitering kulturbygg * På grunn av lave vedlikeholdskostnader, er det behov for årlige bevilgninger til større rehabiliteringsprosjekter. 14. Kommunale veier * På grunn av lave vedlikeholdskostnader, er det behov for årlige bevilgninger til større rehabiliteringsprosjekter av kommunale veier og bruer. 15. Veilystilpasninger NVE har fattet vedtak om at energiforbruket til veibelysning skal måles på lik linje med annet forbruk innen Gang- sykkelveier * Gang- og sykkelveier etableres i henhold til skoleskyssutvalgets anbefalinger og kommuneplanens føringer. Prosjektene gjennomføres normalt i samarbeid med Statens Vegvesen og kommunen mottar i mange tilfeller tilskuddsmidler fra aksjon skoleveg. 17. Gang- sykkelvei Hvamsmoen I forbindelse med overføringen av Udnes skole til Neskollen skole, ble det bestemt at det skal etableres gang- og sykkelvei mellom Tomteråsen og Neskollen langs Hvamsmoen. Prosjektet er sterkt forsinket. Bygging planlegges nå i 2015/ Rehabilitering kommunale bygg * På grunn av lave vedlikeholdskostnader, er det behov for årlige bevilgninger til større rehabiliteringsprosjekter. 19. Rehabilitering utleieboliger * Behovet er erfaringsmessig stort, men preget av uforutsette hendinger. Det er ofte nødvendig med helrenovering av boligene ved skifte av leietakere. 20. Universell utforming kommunale bygg * Endringer i eksisterende bygg for å tilfredsstille kravene til universell utforming. 21. Oppfølging klima- og energiplanen Pålegg om utskifting av oljefyrer innen 2017 samt utbedring av ventilasjonssystemer og energiøkonomiserende tiltak. 22. Inneklimatiltak Ny forskrift krever tiltak for å redusere forekomsten av radon i bygg. 23. Brannutstyr i bygg Pålegg fra ØRB innebærer behov for anskaffelse av brannslanger og nøkkelbokser i hvert bygg. Prosjektet forutsettes lukket i Bofellesskap Gjerdruvegen Etablering av bofellesskap i Gjerderudveien 8 med 8 boenheter. Prosjektet delfinansieres med tilskuddsmidler fra husbanken. Prosjektet beregnes ferdigstilt i 2015.

37 25. Omsorgsboliger Strategien som er valgt i Omsorgsplan med å bygge ut hjemmebasert omsorg, og befolkningsframskrivningene gir behov for et betydelig økt antall boliger med differensiert innhold. Boligstrukturen og lokalisering av boligene vil være et sentralt virkemiddel for å kunne tilby kostnadseffektive og bærekraftige helse og omsorgstjenester i fremtiden. Et framskrevet utbyggingsalternativ som er vist i egen oversikt på side 54 vil sikre at Nes kommune opprettholder dagens dekningsgrader. 26. Helse- og velferdssenter Omstillingen i helse og velferd legger opp til at det i større grad skal planlegges og organiseres for stordriftsfordeler for å utnytte kapasitet og skape synergier. Samlokalisering av enheter og tjenester med tilknyttede boenheter er sentrale virkemidler for å kunne møte fremtidig vekst og behov, samtidig som tjenestene er kostnadseffektive og økonomisk bærekraftige. Et helse- og velferdssenter foreslås for å kunne samle store tjenester, med tilknyttede aktivitets- og servicefunksjoner og egnede boenheter. 27. Rehabilitering/ombygging Runnitunet Bevilgningen i 2016 gjelder i hovedsak maling av bygget. 28. Kjøp av utleieboliger * Av kommunalt eide utleieboliger disponeres omtrent 45 pst av flyktninger. Det er behov flere boliger for å få en raskere gjennomstrømning, og det er ønskelig å skifte ut eldre boliger med nye Investeringer i kirken Investeringsbudsjettet til kirken er å betrakte som rammebevilgninger som Kirkelig fellesråd disponerer. 29. Maskiner og utstyr kirken Det er løpende behov for fornyelse og supplering av maskiner og utstyr til kirkegårdene. 30. Kirkebygg/driftsbygg Fellesrådet har prioritert utvidet lagerkapasitet ved Auli, Fenstad og Nes og maling av Fenstad, Ingeborgrud og Udenes kirker. 31. Enøk-tiltak Nye ENØK-rapporter er lagt til grunn for tiltak for å bedre inneklima og spare strøm. 32. Kirkestue Udenes Udnes menighet har ingen forsamlingsrom til møter og kirkekaffe og det er ønskelig med et tilbygg til eksisterende driftsbygg på 30 m2. Føres opp i Utvidelse Ingeborgrud kirkegård Ingeborgrud kirkegård utvides og prosjektet omfatter ny parkering, opprustning av eksisterende parkeringsplass og nytt redskaps hus. Prisen ble opprinnelig anslått til 4,3 millioner kroner. Nytt kostnadsoverslag er på 5,7 millioner kroner. Planlegges ferdigstilt i Årnes kirke utomhusplan Opparbeidelse av adkomst, parkeringsplass og rullestolrampe. For å få en jevnere kostnadsfordeling totalt sett, foreslås prosjektet forskjøvet til 2017/ Investeringer selvkostområder vann og avløp 35. Utvidelse avløp Årnes Prosjektet er sterkt forsinket. Tidligere bevilgninger er overført til 2014 og vil bli foreslått videreført til I tillegg foreslås ny bevilgning på 8 mill. kroner i

38 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Utbedring/sanering av avløpsnettet * Midlene skal benyttes i henhold til tiltak i Hovedplan avløp. 37. Utbedring vannforsyningsnettet * Nødvendig utskiftning av vannforsyningsnettet, blant annet utskiftning av gammelt ledningsnett av støpejern med hyppige lekkasjer. Hovedplan for vannforsyningen i Nes ligger til grunn for arbeidet Startlån 38. Startlån Husbanken Viktig virkemiddel for etablering av unge og vanskeligstilte i egen eid bolig. I henhold til retningslinjene i Nes kommune kan lån som hovedregel ytes inntil 90 % av eiendommens takserte omsetningsverdi, og inntil 100 % der Startlån har en positiv økonomisk effekt for kommunen. Aktiv bruk av Startlån påvirker tildeling av boligtilskudd på en positiv måte. Dette er kommunen avhengige av for å kunne etablere noen av de mest økonomisk vanskeligstilte i egen bolig. 39. Avdrag på Startlån Disse avdragene føres i investeringsregnskapet og budsjetteres med tilsvarende dekning i mottatte avdrag fra lånekundene Finansiering av investeringer 40. Refusjoner for utleieboliger og bofellesskap Husbanken refunderer deler av kostnadene ved etablering og kjøp av utleieboliger. Det gis inntil 40 % refusjon for bygging av spesialtilpassede boliger og 20 % for anskaffelse av utleieboliger. 41. Refusjoner gang- og sykkelveier Vil i første rekke dreie seg om Aksjon skolevei midler. 42. Mottatte avdrag på utlån Mottatte avdrag fra kommunens startlånskunder forutsettes å tilsvare kommunens avdrag til Husbanken. 43. Bruk av mva-midler Fra 2014 føres all investeringsmoms direkte i investeringsregnskapet. I og med at tilbakeført mva. er budsjettert fullt ut til bruk samme år som investeringen finner sted, er det svært viktig å redusere denne posten i samsvar med eventuelle endringer på kostnadssiden. 44. Bruk av fond Inntektene fra salg av boliger og annen fast eiendom skal avsettes på investeringsfond for bruk til delfinansiering av investeringer kommende år. Slike inntekter forutsettes budsjettregulert i løpet av året. Ubundne investeringsfond og disposisjonsfond kan også bestå av tidligere ubrukte drifts- og investeringsmidler. Gode resultater har de siste årene gjort det mulig å avsette midler fra driften til investeringer. 45. Bruk av lån Resterende behov for finansiering gjøres gjennom låneopptak. Lånebehovet de nærmeste årene vil i stor grad være avhengig av skoleutbyggingen og er økt som følge av vedtaket om bygging av svømmehall. Dagens lave rentenivå gjør det gunstig å foreta investeringer, men usikkerheten med hensyn til fremtidig renteutvikling er relativ stor. Finanskostnadene vil uansett øke betydelig de nærmeste årene Startlån Kommunens innlån av Startlån i Husbanken forutsettes å ligge stabilt på 30 mill. kroner i planperioden.

39 7 Driftsbudsjett - budsjettrammer 7.1 Nes kommune driftsbudsjett 2015 økonomiplan Budsjett 2015 Øplan 2016 Øplan 2017 Øplan 2018 Revidert budsjett 2014 Regnskap 2013 Endring Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen som inngår i komm. tjen.prod Kjøp av tjen som erstatter komm. tjen.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre fornruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

40 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Sentraladministrasjonen Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Politisk styring Rådmannens stab Personal og organisasjon Økonomi Fellesposter Sum sentraladministrasjon Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Sentraladministrasjon bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Politisk styring Nes kommunestyre er kommunens øverste politiske organ og består av 35 representanter. Formannskapets 11 medlemmer utgjør kommunens plan- og økonomiutvalg. Nes har i tillegg følgende faste utvalg: Utvalg for teknikk, næring og kultur, Utvalg for oppvekst, helse og velferd, Kontrollutvalg, Ankeutvalg for oppvekst, helse og velferd, Vilt- og fiskenemd, Takstnemnd for eiendomsskatt, Ankenemnd for eiendomsskatt, Eldreråd og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Inkludert i budsjettet til politisk styring er utgifter til kommune- og stortingsvalg. Det gjennomføres kommunevalg i 2015 og utgiften er budsjettert med 0,8 millioner kroner. Valget er vedtatt gjennomført over to dager. Kontrollutvalget har oversendt budsjettforslag både for utvalget, kontrollutvalgssekretariatet (ROKUS) og for revisjonen (RRe). Forslaget er i sin helhet tatt inn i rådmannens budsjettforslag. Eldrerådet er et rådgivende utvalg som har mandat til å avgi uttalelser, anmodninger og råd til kommunestyret. Rådet har i 2014 et budsjett på kr Rådets forslag for 2015 er på kr (forutsatt 8 møter i året). Rådmannen foreslår kr som rådet disponerer fritt. For øvrige råd og utvalg er det i hovedsak budsjettert med møtegodtgjørelser. 40 Rådmannens stab Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og det politiske organet, og har rollen som den sentrale premissleverandør til politikerne samtidig med å ha ansvaret for at politiske vedtak blir iverksatt. Rådmannsfunksjonen utøves i Nes kommune gjennom rådmannens ledergruppe. I tillegg til rådmannen består teamet økonomisjef, personal- og organisasjonssjef, kommunalsjef for helse og velferd, kommunalsjef for oppvekst og utdanning og kommunalsjef for samfunnsutvikling og kultur samt faglige rådgivere. Folkehelsekoordinator er delvis finansiert av midler fra partnerskapsavtale fra Akershus fylkeskommune. Det er usikkert om midlene videreføres i planperioden. Personal og organisasjon

41 Personal og organisasjonsavdelingen består av personal og lønn, dokumentsentret, servicetorget, politisk sekretariat og IKT. Avdelingen ledes av personal- og organisasjonssjef og har 20 årsverk fordelt på 23 stillinger. Hovedverneombud, tillitsvalgte og lærlingene avlønnes også under personal og organisasjonsavdelingen. I forbindelse med turnover i avdelingen, reduseres bemanningen med 0,8 årsverk. I tillegg utgår 1 midlertidig årsverk fra budsjett 2014, som ble etablert i forbindelse med Agresso HR-prosjektet. I en situasjon der innbyggertall og antall ansatte i kommunen øker, lar det seg gjøre med reduksjoner av årsverk innen stab/støtte avdelingene som følge av effektive IKT-systemer. Overføringene til DGI er økt med 3 pst i forhold til budsjettet for Økonomi Økonomiavdelingen er ansvarlig for regnskap, budsjett og planlegging og skatt samt innkjøpsforvaltning. Den ledes av økonomisjef og har 13 årsverk fordelt på 13 ansatte. Avdelingen er i løpet av 2014 redusert med ett årsverk innen skatteoppkreverfunksjonen. Økonomiavdelingen fører regnskap for Nes kommune, Nes kirkelige fellesråd og Esval Miljøpark KF. Beregning av tilskuddssatsene til-ikke kommunale barnehager er fra og med budsjettet for 2015, overført fra barnehageadministrasjonen til økonomiavdelingen Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Lønnsreserven inkluderer midler til lokale forhandlinger gjennomført i 2014, helårseffekten av dette er beregnet til 6,8 millioner kroner inkludert sosiale utgifter, som fordeles ut på virksomhetene når resultatet av forhandlingene er kjent. Den sentral lønnsreserven for 2015 er beregnet til 17,7 millioner kroner med årets sentrale oppgjør som grunnlag og en forventet lønnsvekst på 3,3 pst. KLP anslår et positivt premieavvik på omkring 20 millioner kroner i Kommunen har ingen forutsetninger for å endre premieavviket i planperioden. En del av premieavviket, 6,5 millioner, er foreslått avsatt til pensjonsreguleringsfond. Premieavvik fra tidligere (amortisering) er nesten 8 millioner kroner i Arbeidsgivers andel av pensjonspremien er økt fra 17 pst i 2014 til 17,5 pst i 2015 for å ta høyde for noe økte pensjonsutgifter. Folkehelsekoordinator er delvis finansiert av midler fra partnerskapsavtale fra Akershus fylkeskommune. Det er usikkert om midlene videreføres i planperioden. Næringsutvikler er finansiert av næringsfondet Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Sentraladministrasjonen må etablere gode styringsdokumenter og rutiner for å følge opp og støtte virksomhetene i deres måloppnåelse. Rådmannens ledergruppe er sentrale i forhold til ledelse, administrasjon og utvikling av Nes kommune. Det foregår for tiden et generasjonsskifte, der kommunen i første omgang mister verdifull kompetanse, men der man deretter går en spennende tid i møte med nye ledere. De nye personene vil bli sentrale i å innfri de mål som settes for gjennomføring av kommuneplanen, «Et løft i Nes-skolen» og omsorgsplanen. 41

42 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Nes kirkelige fellesråd Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Nes kirkelige fellesråd Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Nes kirkelige fellesråd bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Rammetilskudd til Nes kirkelige fellesråd. Budsjettforslaget for 2015 er kun tillagt helårseffekten av lønnsoppgjør i Kommunens felles lønnsreserve dekker også kirken som får sitt budsjett regulert etter oppgjøret. Fellesrådet har vist til behov for 1,5 stillinger som saksbehandler og kirkegårdsarbeider/kirketjener. Det er også behov for utskifting av datautstyr, møbler samt økte midler til drift og vedlikehold av kirkene og kirkegårdene. Rådmannen har ikke funnet rom for dette i budsjett forsalget. 42

43 7.4 Oppvekst og utdanning Grunnskole Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Auli skole Fjellfoten skole Framtun skole Fenstad skole Neskollen skole Skogbygda skole Østgård skole Årnes skole Runni ungdomsskole Vormsund ungdomsskole Fellesposterskole Sum grunnskole Endringer av tjenester og oppgaver Et løft del 2: etterutdanning lærere og ledere Et løft del 2: Innføringsklasser Et løft del 2: Mobil skole Et løft del 2: Ressursgruppe grunnleggende ferdigheter Et løft del 2: Videreutdanning lærere Et løft del 2: Økt ledelsesressurs Videreføres fra 2014 kommunedel og større statlig tilskudd Sum endringer av tjenester og oppgaver Grunnskole bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Skoleområdet i Nes består av åtte barneskoler, to ungdomsskoler og pedagogisk tjeneste. I tillegg har innbyggerne et voksenopplæringstilbud i interkommunal regi hvor enkelte tjenester tilbys direkte av kommunen. Kommunen er medeier i Skåningsrud skole og ressurssenter som ligger i Sørum kommune. I grunnskolen er det rundt 2433 elever fordelt på trinnene Samlet har skolene ca. 187 pedagogiske årsverk. Av disse er det ca. 164 årsverk som går med til ordinær undervisning. I tillegg er vel 18 årsverk knyttet opp til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Skolene har ca. 26 årsverk representert ved assistenter. Leksehjelp tilbys for 1.-4.trinn. Tilbudet er fleksibelt og tilpasses lokale skoleforhold. Ca. 285 elever deltar i ordningen. Skolefritidsordningen er åpen for elever fra 1.-4.trinn med tilrettelegging for elever med nedsatt funksjonsevne til og med 7.trinn. Omkring 560 barn mottar dette tilbudet høsten Totalt er det ca. 30 årsverk knyttet til SFO. I vedtatt budsjett for 2014 lå det midler på hver skole til lovpålagt språkopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever. Deler av disse budsjettmidlene er trukket ut fra skolene fra høsten Midlene benyttes til et nytt innføringstilbud lokalisert ved Årnes skole. 43

44 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Hovedoppgaven til grunnskolen er å gi elevene et opplæringstilbud i tråd med Lov om grunnskole og den videregåande opplæringa (Opplæringsloven). Høsten 2013 ble de første bevilgningene til «Et løft i Nes-skolen» gitt. Arbeidet med Et løft i Nes-skolen har siden den tid preget arbeidet til skoleledere, lærere og assistenter ute på skolene for å skape bedre resultater blant grunnskoleelevene. Dette arbeidet videreføres i I dag er arbeidet med utdanning av skoleledere, innføring av ressursgrupper både i lesing og regning, skolevandring, kollegaveiledning, videreutdanning og etterutdanning i full gang. På ungdomsskolene er det nå innført valgfag på alle tre klassetrinnene og arbeidslivsfag tilbys elevene. Høsten 2014 startet grunnskolen i Nes opp med et eget innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever ved Årnes skole. Dette er et spleiselag mellom alle de kommunale barne- og ungdomsskolene i vår kommune. Kostnadene dekkes i dag gjennom at den enkelte skole bidrar inn i innføringstilbudet i forhold til hvor mange minoritetsspråklige elever som går ved egen skole. Som en konsekvens reduseres tilbudet ved egen nærskole for de totalt 30 elevene som mottar dette innføringstilbudet. Grunnskoler per 1.oktober 2014 Antall elever Årsverk totalt til undervisning Årsverk utført av lærere u/godkjent utdanning % spesialundervisning Barn i SFO Auli skole ,6 2,4 1,9 75 Fenstad skole ,6 2,8 5,8 73 Fjellfoten skole 129 9,9 1,0 4,7 52 Framtun skole 129 8,8 1,2 1,6 22 Neskollen skole ,4 2,2 6,0 159 Skogbygda skole ,2 0 5,8 70 Østgård skole 101 7,0 0,2 4,0 43 Årnes skole ,8 6,7 6,7 72 Runni ungdomsskole ,3 5,9 9,5 0 Vormsund ungdomsskole ,8 2,4 7,9 0 SUM ,4 24,8 566 Årsaken til at Årnes skole har mange lærere uten godkjent utdanning er knyttet til tospråklige faglærere ved det nye kommunale innføringstilbudet som Årnes skole er vert for. En del av de tospråklige faglærerne har per i dag ikke fått sin kompetanse godkjent i Norge. Skåningsrud Nes kommune har i dag 19 elever ved Skåningsrud skole og ressurssenter. 7 av disse elevene mottar også et SFO tilbud ved samme sted. Budsjettforslaget viderefører dette. 44 Voksenopplæring Det meste av Nes kommune sin voksenopplæring foregår i et interkommunalt samarbeid hvor tilbudet gis ved Voksenopplæringen for Øvre Romerike på Jessheim. Her tilbys blant annet norskopplæring for nyankomne innvandrere, realkompetanse-vurdering og grunnskoleopplæring for voksne. Nes kommune gir spesialundervisning for grunnskolen i egen kommune. Dette gjelder primært logopedbehandling.

45 Kommunen får øremerket midler fra staten til å gi nyankomne innvandrere norskopplæring. Det er alltid svært usikkert hvor mange deltakere fra Nes som benytter seg av tilbudet ved Voksenopplæringen for Øvre Romerike. Det er derfor vanskelig å forutsi de eksakte kostnadene for dette tilbudet. Imidlertid vil kostnader og inntekter følge hverandre rimelig parallelt. Grunnskoleopplæringen må kommunen selv finansiere. Høsten 2014 har Nes kommune 8 elever i grunnskoleopplæring og ca. 60 elever i norskopplæring Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Et løft del 2 Budsjettforslaget for den enkelte skole har samme ramme som for 2014, med lønnsvekst og del 1 av «Et løft i Nes-skolen» inkludert. Noen av tiltakene i del 2 av «Et løft i Nes-skolen» er inntil videre lagt inn på grunnskole sentralt for Dette innebærer at det foreligger endringer i tjenester og oppgaver ute på den enkelte skole i form av at deler av del 2 av «Et løft i Nesskolen» implementeres. Det aller meste av arbeidet i grunnskolen er lovfestet gjennom Opplæringsloven. I tillegg er etterutdanning for lærere tatt inn i budsjettet igjen med kroner. Manglende midler til rekruttering av lærere og ledere vil redusere vår synlighet i markedet ved at vi ikke kan lage større annonseringskonsepter. Det kan også være at vi ikke kan være konkurransedyktig på lønn ved rekruttering av nyutdannede lærere. Skolelederne trenger også kompetanseutvikling. Budsjettforslaget legger ikke opp til ytterligere kompetanseutvikling for denne ledergruppen for Digitale ferdigheter er en del av de grunnleggende ferdighetene som det forventes at elevene skal tilegne seg. Mange lærere har fortsatt stort behov for veiledning om hvordan dette i praksis kan gjøres i alle fag på en måte som gir elevene det kompetanseløftet som de skal ha. En veilederstilling ville ha vært en god investering på dette området Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Målet med å løfte resultatene i grunnskolen i Nes til over gjennomsnitt av Akershusnivå, er et hårete mål som alle i skolen skal arbeide målrettet mot. Dette målet er vedtatt politisk i Et løft i Nes-skolen. Tiltak som er i fokus (se Et løft i Nes-skolen): Skolelederutdanning Videreutdanning av lærere Etterutdanning av lærere Ressursgrupper i lesing og regning Pedagogisk ledelse av skolen Klasseledelse Tidlig innsats Arbeid med grunnleggende ferdigheter Samarbeid hjem-skole Analyse av resultater - resultatoppfølging Innføringstilbud Kollegaveiledning Skolevandring (ledelsen) Vurdering for læring IKT i alle fag arbeid med planer og IKT sikkerhet Rekruttering 45

46 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Dette innebærer at fokus vil være på skoleledelse og endring av praksis i klasserommet. I tillegg til felles fokusområder har ungdomsskolene en egen satsing på Ungdomstrinnet i utvikling. Dette inkluderer veiledning fra Utdanningsdirektoratet i 1,5 skoleår med planlagt oppstart høst- 15. Det er fortsatt svært viktig, og en utfordring, å kunne rekruttere de riktige fagpersonene til våre skoler. Gode fagpersoner for våre elever er grunnleggende når vi skal bedre læringsresultatene i grunnskolen i Nes. Gjennom bevilgningene til satsingen, «Et løft i Nes-skolen», er det gitt lederne ved skolene en mulighet til å få bedre tid til det pedagogiske ledelsesarbeidet ved egen skole. Samtidig er ressurser til tidlig innsats og arbeidet med grunnleggende ferdigheter styrket. Det forventes at denne satsingen skal gi resultater over tid. Det er enkelte elever som har behov for alternative læringsarenaer. Det er utfordrende å finne økonomisk dekning for slike opplæringstilbud Folkehelse Det er et nært samarbeid mellom videregående skoler i Nes og grunnskolen. Hovedfokus er et felles arbeid for å hindre bortvalg av det videregående skoletilbudet. Dette arbeidet er organisert gjennom et fora hvor rektorer fra ungdomsskolene og de videregående skolene sitter sammen med representanter fra skoleeier for grunnskolen i Nes kommune. På barnetrinnet tilbys alle trinn fysisk aktivitet hver uke. Dette er et tilbud utover faget kroppsøving. Som et ledd i folkehelsearbeidet er elevenes fysiske- og psykososiale miljø viktig. I Nes kommune er det nulltoleranse når det gjelder mobbing. Arbeidet for å gi elevene et god fysiskog psykisk skolemiljø er både lovfestet og i fokus i Nes-skolen Pedagogisk tjeneste Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Pedagogisk tjeneste Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Pedagogisk tjeneste bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Pedagogisk tjeneste skal støtte skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, slik at opplæringen blir best mulig for alle. Tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne med spesielle behov får hjelp, slik at de sikres gode utviklingsmuligheter. Virksomheten har 16,2 årsverk fordelt på 18 ansatte, inkludert vakante stillinger. Antall aktive saker i per 1.oktober barn / elever / voksne. De 5 utøvende spesialpedagogene gir spesialpedagogisk hjelp til 27 barn i barnehagene, mens 3 veiledere jobber med pedagogisk utviklingsarbeid rettet mot kommunens 10 skoler.

47 Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Virksomheten har ingen endringer av tjenester og oppgaver Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Virksomhetens viktigste muligheter i 2015 Fokus på arbeid rettet mot barns/ elevers læringsmiljø i tråd med «Et løft i Nesskolen» og Rammeplan for barnehagene. Kompetanseutvikling innad i tjenesten, med fokus på det gode læringsmiljø. Virksomhetens viktigste utfordringer i 2015 Redusere antall tilmeldte elever/ barn til PPT og dermed å redusere antall enkeltvedtak om spesialundervisning / spesialpedagogisk hjelp. Dette vil kunne flytte ressurser fra spesialundervisning til styrking av den ordinære opplæringen. Klare å ha fokus på tidlig innsats og sette inn tiltak for barn når behov oppstår. Klare å prioritere forebyggende arbeid (arbeid i grønn og gul sone) Barnehager Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Barnehager Endringer av tjenester og oppgaver Ny Svarverud barnehage Sum endringer av tjenester og oppgaver Barnehager bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Kommunen er lokal barnehagemyndighet for all barnehagedrift. Og er etter barnehageloven pliktig til å gi et faglig godt og pedagogisk tilrettelagt tilbud til barn i alderen 0-5 år. Nes kommune har totalt 18 barnehager med 10 ulike eiere. Til sammen har 1069 barn barnehageplass i kommunen per dags dato. Av disse har 161 barnehageplass i kommunale barnehager, og 908 har barnehageplass i privat barnehager. I tillegg har Åpen barnehage, Familiens hus, plass til inntil 50 barn. Virksomheten har total 39,3 årsverk til ordinær barnehagedrift inkludert ansatte i barnehageadministrasjonen. Barnehagemyndighet Kommunen er barnehageeier av 3 kommunale barnehager (pluss Åpen barnehage), og tilsynsmyndighet for samtlige 18 barnehager. Barnehageadministrasjonen ivaretar kommunens rolle som eier ved blant annet virksomhetslederrollen for de kommunale barnehagene, i tillegg kommer koordineringsansvar for oppgaver og ressursfordeling innenfor det totale fagområdet. Kommunes rolle som barnehagemyndighet er tillagt barnehageadministrasjon. Barnehagemyndigheten har overordnet ansvar for godkjenning, tilsyn, veiledning, samordnet opptak, kvalitetsutvikling, planlegging og videreutvikling av barnehagetilbudet i tråd med lovverk og sentrale og lokale føringer. Barnehageadministrasjonen har økonomiansvar og fatter vedtak om ressurser til spesialpedagogisk hjelp, tiltak til barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for minoritetsspråklig barn. 47

48 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Beregning av tilskuddssatsene til-ikke kommunale barnehager er fra om med budsjettet for 2015 overført sentraladministrasjonen. Barn i andre kommuner Nes har (per juni 2014) 30 barn bosatt i kommunen, som har barnehageplass i andre kommuner. Til sammenligning er det 27 barn bosatt i andre kommuner som har barnehageplass i Nes. Foreldrebetaling: ny maksimalpris i barnehage kr per mnd. Det er i statsbudsjettet for 2015 foreslått å øke maksimalprisen for en heltids barnehageplass fra kroner per måned til kroner per måned; en realøkning på 100 kroner. Tilskudd til ikke- kommunale barnehager Nytt finansieringssystem for ikke- kommunale barnehager trådte i kraft 1. januar Dette er en omfattende finansieringsreform som har vist seg å være svært krevende både for private eiere og kommunen. Regelverket for reformen har på flere punkter vært uklart, noe som har ført til stadige endringer og presiseringer. Forutsigbarhet og klare retningslinjer er avgjørende for å lykkes med et godt finansieringssystem. For kommunene er det krevende å ha finansieringsansvar, samtidig som det er flere forhold vi ikke har styringsmulighet over. Fra og med er det endrede regler for tilskuddsberegningen. Tilskuddssatsene skal beregnes ut fra kommunens regnskap to år før tilskuddsåret (2013), med unntak av foreldrebetaling som skal være etter satser i tilskuddsåret (2015). Telletidspunktene som kommunen vedtok i 2013 for de kommunale barnehagene er bindene for tilskuddsåret Det innebærer at det gjennomsnittlige aktivtetsnivået i de kommunale barnehagene i 2013 er utgangspunktet for beregning av tilskuddssatene for I tråd med bemanning og arealnorm er 3-åringer å anse som «små» hele året ved beregning av tilskuddssatsene. Det forslås innføring av kun ett telletidspunkt i de ikke-kommunale barnehagene med 15.desember som grunnlag for tilskuddsutbetalingen Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Ny Svarverud barnehage Hovedutfordringen er å møte veksten i behovet for barnehageplasser med lite fleksible kommunale barnehagebygg. De kommunale barnehagene driftes i gamle og lite hensiktsmessige lokaler, som ikke tilfredsstiller krav som stilles til moderne barnehagedrift. Dette gjelder både fysiske forhold for barna og arbeidsplasser og fasiliteter til personalet. Videre er det behov for oppgradering av utearealet. Behovet for en ny kommunal barnehage på Årnes er svært påkrevet. En ny barnehage på Årnes må ha kapasitet på om lag 110 barn, dette vil gi en mest mulig driftsøkonomisk og effektiv drift. Videre må driften av Auli barnehage i Auli grendehus sine lokaler vurderes. Kommunale kontra private barnehager er et politisk spørsmål, som administrasjonen ikke skal ta stilling til. Men jfr. Lov om barnehager Kap. IV 12a er kommunen den som er pliktig til å innfri retten til barnehageplass. Av den grunn er det hensiktsmessig og påkrevet at kommunen opprettholder ett visst nivå med kommunale barnehageplasser Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Kvalitet i barnehagetilbudet Det er svært viktig at barnehagetilbudet har høy kvalitet. Det pedagogiske tilbudet skal være i råd med lover, forskrifter og nasjonale og lokale retningslinjer.

49 Med innføring av retten til barnehageplass, har det vært en kapasitetsvekst. Det å ha nok barnehageplasser har stor betydning for tilbudet. Videre er det viktig for kvaliteten å sikre forutsigbar økonomi, tilstrekkelig ressurser og god rekruttering. Helt essensielt er midlertidig den faglige kvaliteten det enkelte barn opplever hver dag i barnehagen. I løpet av 2015 er det forventet av ny revidert rammeplan skal foreligge. Det er knyttet store forventninger til innholdet i nye rammeplanen. Lokalt i Nes har vi startet arbeidet med å revidere strategidokumentet for barnehagene i Nes, samtidig som vi skal legge føringen for en langsiktig kompetanseplan «kvalitetsløftet for fremtidens barnehager i Nes» Full barnehagedekning- rett til barnehageplass Kommunen har plikt til å innfri rett til barnehageplass jfr. barnehagelovens 12a. Dette innebærer blant annet at barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til å få barnehageplass. Nes kommune ivaretar mer enn retten og har en høy dekningsgrad. De siste årene har alle som søker til hovedopptak (søknadsfrist 1.3) fått tilbud om barnehageplass. Allikevel ser vi at arbeidet med kapasitetsvekst innenfor barnehageplasser må videreføres. Rekruttering og kompetanse Barnehagene er gjennom barnehageloven gitt ett viktig samfunnssmandat. For å ivareta mandatet krevet det at personalet har høy barnehagefaglig kompetanse. Barnehagene i Nes kommunen har svært mange dyktige medarbeidere. Kommune har de siste årene rekruttert flere barnehagelærer, slik at barnehagene i kommunen nå har god dekning av pedagoger. Nes kommune er en del av nettverk for barnehageadministrasjonene på Romerike, som samarbeider tett blant annet med GLØD; GLØD arbeider for rekruttering, likestilling og kompetanseheving. Kommune har også et samarbeid med kommuner på Øvre Romerike der vi tilbyr veiledning for nyutdannede barnehagelærere i regionen. Barn med særskilte behov Behovet for ressurser til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne er stadig økende. Dette har meldt seg over år. Den økonomiske rammen for tiltakene er økt, men dette er fremdeles en stor utfordring. Tilsyn Kommunen har tilsynsansvar for all barnehagedrift jfr. barnehagelovens 16. Tilsynet med barnehagene gjennomføres på flere måter; gjennom formelle tilsyn som systemrevisjon, kontroll av sentrale dokumenter, årsregnskap, ulike BASIL rapporteringer (Barnehage-Stat- Innrapportering-Løsning), samordnet opptak, veiledning, styrermøter, møter med eiere og lignende. Nes kommune har behov for å revidere planen for tilsyn i Familiens hus Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Familiens Hus Endringer av tjenester og oppgaver Helsestasjon/skolehelsetjeneste 20 % jordmor Helsestasjon/skolehelsetjeneste 20 % lege helsestasjon Helsestasjon/skolehelsetjeneste 60 % helsesøster Barneverntjenesten 10 nye fosterhjem fom aug

50 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Barneverntjenesten 1 ny barnevernskonsulent Barneverntjenesten 2 nye konsulenter tiltaksarbeid barnevern Sum endringer av tjenester og oppgaver Familiens Hus bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Barne- og familietjenester er organisert i Familiens hus og består av avdelingene helsestasjon og skolehelsetjeneste, åpen barnehage/ nettverksarbeid, barneverntjeneste og to bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Virksomheten har 52,3 årsverk fordelt på 66 ansatte inkludert vakante stillinger. Familiens hus har som hovedoppgave å fremme god utvikling og helse for barn, unge og foreldre ut fra en helhetlig livssituasjon. Helsestasjon/skolehelsetjeneste Helsestasjon- og skolehelsetjenesten og svangerskap- og barselomsorg har et forebyggende fokus for å fremme god psykisk og fysisk helse til alle barn og unge, foreldre og gravide; gjennom individuelle og/eller gruppe samtaler og nettverk med andre familier. Helsestasjon og skolehelsetjeneste har 16,6 årsverk fordelt på 23 ansatte. Kommunen fikk i desember 2013 tilskudd til en psykologstilling med tilsetting våren Tilskuddet har en varighet på seks år med en gradvis nedtrapping. Stillingen er fullfinansiert av midler fra Helsedirektoratet i I 2015 må kommunen finansiere 1/3 av stillingen. Åpen barnehage/ nettverksarbeid Åpen barnehage er et gratis lavterskel tilbud hvor barn og foresatte er sammen på dagtid. Brukere kan bygge nettverk med andre familier eller få hjelp/støtte fra tilgjengelige fagfolk. Åpen barnehage har omtrent 160 brukere per måned. Konsulent for barn og unge, som også er kommunens SLT koordinator, er tilknyttet avdelingen. SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir samkjørte og målrettet. Avdelingen har 1,8 årsverk fordelt på 2 ansatte. Barneverntjeneste Barneverntjenesten skal treffe vedtak i henhold til loven, iverksette og følge opp tiltak, gi råd og veiledning til brukere, samt forberede og prosedere saker til fylkesnemnd. Barneverntjenesten har per oktober 2014 tilmeldt 234 bekymringsmeldinger og antall aktive saker inklusiv undersøkelser er barn mottar hjelpetiltak både i og utenfor hjemmet, mens 47 barn har mottar omsorgstiltak i fosterhjem og 4 i institusjon. De fleste fosterhjemmene er forsterkede. De siste månedene av 2013 ble det etablert flere nye fosterhjem som ikke er hensyntatt i budsjettet for Tjenesten 18 årsverk fordelt på 18 ansatte. 50 Bofellesskap / ettervern Evangveien og Pegasusveien er bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger, med plass til 11 ungdommer som bosettes etter avtale med IMDI. Bofelleskapene har også ansvar for å gjennomføre ettervern for ungdommer som flytter ut av bofelleskapene, etter lov om barneverntjeneste. Inntil 13 ungdommer skal følges opp i egne boenheter i Tjenesten har 14,7 årsverk i bofellesskapene og ½ årsverk til ettervern fordelt på 22 ansatte.

51 Kommunene mottar integreringstilskudd for hver bosatte person, for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Tilskuddet utbetales over fem år. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, asylsøkere og/eller enslige mindreårige personer med opphold på humanitært grunnlag, mottar et særskilt tilskudd som utbetales i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Målet med ordningen er å bidra til at de enslige mindreårige kan bosettes så raskt som mulig i gode omsorgstilbud tilpasset lokale forhold. Siden tilskuddet fra IMDI skal dekke mange av kommunens utgifter og tjenesteområder er det tatt av rammen til avdelingen fra og med Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Helsestasjon/skolehelsetjeneste I statsbudsjettet er det forslått å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten med ytterligere 200 millioner kroner i 2015 for å få gode, tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn og unge i kommunene. Det er særlig behov for å styrke skolehelsetjenesten, men det er også behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, som lege, psykolog, jordmor og fysioterapeut. For Nes kommune utgjør om lag 0,8 millioner kroner i økt rammeoverføring. 20 % lege helsestasjon Barn i Nes undersøkes ikke av lege på helsestasjonen ved 2 års alderen. Dette er et avvik fra veileder for helsestasjonen. Statens tilsyn har gitt nabokommunene avvik når denne undersøkelsen ikke gjennomføres. 60 % helsesøster Flere av skolene i Nes melder om at skolehelsetjenesten er for lite tilgjengelig i skolene. Dette medfører blant annet at arbeidet med det tverrfaglige satsningsområdet bekymringsfullt fravær i skolene reduseres. 20 % jordmor I følge nye faglig retningslinjer for barselomsorgen i Norge anbefales et hjemmebesøk av jordmor innen første-andre døgn etter hjemkomst. I Nes er det omtrent 200 fødsler i året, og det er et behov for en økning med en 20 % stilling for å ivareta dette. Barneverntjeneste 1 ny barnevernskonsulent Barneverntjenesten har store utfordringer med å holde lovpålagte frister med økende mengde undersøkelser. Fylkesmannen følger opp kommuner som har store fristbrudd i barneverntjenesten, og har således iverksatt tilsynssak i Nes kommune på grunn av fristbrudd i behandlingstid. I 2014 er det kjøpt saksbehandlingstjenester fra private tilsvarende 2 stillinger til en kostnad på nesten 1,8 millioner kroner. Størrelsen på produksjonen tilsier et behov for 2 nye stillinger. I budsjettforslaget for 2015 er det lagt inn en ny stilling nye fosterhjem fra og med aug. 2015

52 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Barneverntjenesten forventer at etablering av 10 nye fosterhjem i løpet av 2015; arbeidsgodtgjørelse, livsoppholdsutgifter og etableringsutgifter utgjør nesten 6 millioner kroner på årsbasis. Alle nyetableringer er forsterket (4 ganger normal sats). Utgiftene kompenseres med 2,4 millioner kroner i refusjoner fra BUF etat utover egenandelen. Disse er lagt med virkning fra og med august nye konsulenter tiltaksarbeid Barneverntjenesten har mål om å etablere et tiltaksteam, jf. politisk sak i Et team bør minimum bestå av tre fagpersoner; en fagstilling kan finansieres ved omdisponering av midler innenfor dagens budsjett. Disse er lagt fra og med Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Barneverntjenesten, å holde lovpålagte frister i forhold til økende mengde undersøkelser. Bofellesskapene for enslige mindreårige flyktninger ettervernet skal muliggjøre at ungdommene får mulighet til å fullføre videregående skole og tilstrekkelig hjelp til en selvstendig voksentilværelse i egne boenheter. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten; fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklings-avvik og atferdsproblemer og bidra til at tiltak iverksettes tidlig. Skolehelsetjenesten er for lite til stede på skolene for å bidra i dette arbeidet. 52

53 7.5 Helse og velferd Bevilgningsbehov for økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Tildelingsenheten Hjemmetjenesten Ergo-og fysioterapitjenesten Psykiatri- og rustjenesten Miljøarbeidertjenesten Institusjonstjenesten Kommuneoverlege Legevakt NAV Helse og velferd Opplæring og kompetanseheving helse Helse og velferd inkl opplæring og kompetanse Endringer av tjenester og oppgaver: Hjemmetjenestens ressurstilbud Omsorgsplan (helg/kveld, heltid) Dagaktivitet Lovfestet BPA Frisklivskonsulent Utøkning driftstilskudd privat praksis Utøkning ergo- og fysioterapeut Nye brukere+utøkning enkeltvedtak i Transport til og fra KanMer Nytt bofelleskap Flytting av sterkavd til Nes sykehjem Tilpasning Nes sykehjem LEAN Akuttforskrift fom 1/ Utøkning økonomisk sosialhjelp Sum endringer av tjenester og oppgaver Helse og velferd bevilgningsbehov Helse og velferd inkl. opplæring og kompetanse bevilgningsbehov Kommunalområdet helse og velferd har gjennom hele 2014 hatt betydelige økonomiske utfordringer, og legger i økonomiplanperioden opp til et omfattende omstillingsprosjekt for å kunne tilpasse driften til reduserte rammer. For å starte omstillingen er det igangsatt en omfattende driftsgjennomgang av tjenestene i helse og velferd med bistand fra Agenda Kaupang. Så langt i prosessen er det foretatt gjennomgang av status, analyser og foreløpige vurderinger foreligger i form av en rekke foreslåtte tiltak som nå skal kostnadsberegnes, vurderes og videreutvikles. Flere av tiltakene er innarbeidet i forslaget til budsjett De analysene som så langt foreligger, viser at Nes kommune er avhengig av å gjøre radikale endringer for å kunne møte befolkningsframskrivinger, økte behov for, og krav til helse og omsorgstjenestene. 53

54 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Oversikten under viser at Nes kommune vil få en betydelig vekst i beregnet behov for pleie og omsorg fra 2022, og at det allerede fra 2017 vil være en vekst i beregnet behov på om lag 7,5 % Beregnet behov for tjenester = Nes Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Befolkning totalt Omstillingene i helse og velferd vil være gjennomgående og berører samtlige virksomheter. Strategiene i Omsorgsplan danner grunnlag for tiltakene som skal gi langsiktige virkninger, samtidig som det er tatt hensyn til de kortsiktige økonomiske effektene. Det innebærer at det foreslås en ytterligere reduksjon av institusjonsplasser, samtidig som det planlegges for en differensiering av omsorgstrappen med heldøgns bemannede boliger i økonomiplanperioden. Det satses på økt antall korttidsplasser i institusjonstjenesten og at denne tjenestens hovedfunksjoner dreies fra et botilbud til et behandlings- og opptreningstilbud. En videre satsing på rehabilitering, aktiv omsorg og en styrket hjemmetjeneste er sentrale forutsetninger for å kunne lykkes med dreiningen i samme periode. Omstillingsprosjektet som gjennomføres utgjør en kuppeleffekt i økonomiplanperioden, der de største effektene tas ut på lengre sikt, når den store veksten slår inn. Omstillingen legger opp til at det i større grad skal planlegges og organiseres for stordriftsfordeler for å utnytte kapasitet og skape synergier. Samlokalisering av enheter og tjenester med tilknyttede boenheter er sentrale virkemidler for å kunne møte fremtidig vekst og behov. Omstillingsgrepene medfører økte krav til spesialisert kompetanse og at det må planlegges for å øke andelen høyskoleutdannende i planperioden. Riktig dimensjonering og differensiering av kompetanse og bemanning vil være avgjørende for å kunne lykkes med omstillingene og stå rustet til den veksten som kommer. Oversikten under viser hvilket behov Nes kommune har for å bygge ut og videreutvikle heldøgns bemannede tilbud for å kunne opprettholde dagens dekningsgrad. 54

55 Innbyggere Type plasser: Korttid- /rehabplasser Demensplasser Somatiskelangtidsplasser Institusjonsplasser Hjemmetjenestens ressurstilbud Omsorgsboliger med heldøgna bemanning Totalt antall plasser med heldøgns bemanning Dekningsgrad plasser m/heldøgns bemanning ift. antall innbyggere ,58 14,52 17,47 17,02 17,42 18,37 17,88 18,40 17,13 Runnitunet - omsorgsboliger light NBSS - Incitadelen - omsorgsbolig pluss Omsorgsboliger dagens situasjon Omsorg Totalt antall institusjonsplasser og omsorgsboliger Dekningsgrad botilbud totalt ift antall innbyggere ,63 19,54 22,45 25,84 25,61 24,93 22,93 22,77 20,76 Omstillingsprosjektet som initieres i helse og velferd er stramt og det er risiko og sårbarhet knyttet til gjennomføringen dersom forutsetningene får større endringer. Dette er særlig relatert til hvor sterkt tjenestene er integrert og henger sammen. Folkehelse Kommunalområdet har som mål at det i 2015 skal skje et felles systematisk arbeid med å få oversikt over hva som allerede gjøres av arbeid på dette området, samt utvikle hensiktsmessige tiltak i den enkelte virksomhet. 55

56 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Tildelingsenheten Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Tildelingsenheten Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Tildelingsenheten bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Tildelingsenheten skal sørge for rettssikkerhet, kvalitet og likebehandling i vurdering av behov og tildeling av tjenester. Virksomheten har ansvaret for brukerrettet saksbehandling for helse- og omsorgstjenester og er kommunens koordinerende enhet for re-/habilitering. Virksomheten har 9,8 årsverk. Saksbehandling av helse og omsorgstjenester som helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, koordinator, IP, fakturering og vederlagsberegning, dag og nattopphold i institusjon, dagsenter, omsorgsboliger, BPA, omsorgslønn, støttekontakt, psykiatrisk sykepleie, psykiatrisk boveileding Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Den største endringen i økonomiplanperioden er at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester på 18,5 millioner kroner bortfaller fra Det er ikke avsatt midler til kjøp av sykehjemsplasser Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Kommunalområdets samlede budsjettramme forutsetter en strammere vedtakspraksis og utvikling av tildelingskriterier og kvalitetsstandarder for å avklare hva slags tjenester Nes kommune skal tilby, og hva innholdet i disse skal være. Tildelingsenheten har betydelige utfordringer med restanser, som må komme under kontroll i 2015 for å kunne understøtte omstillingene i hele helse og velferd. Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon utgjør 13,0 millioner kroner av tildelingsenhetens totalramme på kroner 22,6 millioner kroner. Det er avgjørende at kommunen har en bevisst praksis ved kjøp av slike tjenester for å holde kostnadene nede ved å tilby alternative tilfredsstillende tjenester der dette er mulig og hensiktsmessig. 56

57 7.5.3 Hjemmetjenesten Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Hjemmetjenesten Endringer av tjenester og oppgaver Hjemmetjenestens ressurstilbud Omsorgsplan (helg/kveld, heltid) Dagaktivitet Lovfestet BPA Sum endringer av tjenester og oppgaver Hjemmetjenesten bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Hjemmetjenesten yter og administrerer flere tjenester - helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie), praktisk bistand (hjemmehjelp), dagavdeling, BPA (brukerstyrt personlig assistent), demensteam og kreftkoordinator. I tillegg har virksomheten en prosjektmedarbeider. Virksomheten har 115,5 årsverk og ca 150 ansatte Hjemmetjenesten gir helsehjelp til hjemmeboende når sykdom, svekket helse, alderdom eller livssituasjon, gjør at de trenger hjelp i kortere eller lengre tid. Hjemmetjenesten ivaretar et mangfoldig arbeidsfelt når det gjelder pasientene og deres behov, med stor variasjon i pasientenes problemstillinger Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan I budsjett 2015 foreslås en økning i hjemmetjenestens ramme på totalt 4,5 mill. kroner. Dette omfatter 1,5 mill. kroner til økte ressurser kveld og helg i tråd med omsorgsplanen, 0,8 mill. kroner i rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse, styrket dagtilbud med 0,6 årsverk og 1,9 mill. kroner til nattbemanning ved opprettelse av 10 midlertidige ressursplasser i hjemmetjenesten i den perioden avvikling av institusjonsplasser pågår. Tilbudet er utover dette forutsatt bemannet innenfor hjemmetjenestens eksisterende rammer. Den økte satsingen i hjemmetjenesten, sammen med utøkningen i ergo- og fysioterapitjenesten, er et resultat av kuppeleffekten for å realisere dreiningen i helse og velferd Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Hjemmetjenestens hovedutfordring i økonomiplanperioden er å kunne møte omstillingen med økte tjenester og kompleksitet gjennom en differensiering i tilbud og nivåer av bistand. En sentral forutsetning for å kunne lykkes med den dreiningen som skal skje, er å øke mulighetene for stordrift ved å samle enhetene i hjemmetjenesten, og samlokalisere tjenester og boligtilbud. 57

58 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Ergo- og fysioterapitjenesten Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Ergo- og fysioterapitjenesten Endringer av tjenester og oppgaver Frisklivskonsulent Utøkning driftstilskudd privat praksis Utøkning ergo- og fysioterapeut Sum endringer av tjenester og oppgaver Ergo- og fysioterapitjenesten bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Virksomheten gir tjenester innen ergoterapi, fysioterapi, hverdagsrehabilitering og lokalt hjelpemiddellager inkl.montering og service på trygghetsalarmer. I tillegg har virksomheten ansvar for oppfølging og ledelse av de privatpraktiserende fysioterapeutene med driftsavtale i Nes kommune. Virksomheten består av 20,5 årsverk og 21 ansatte. Brukerne er i alle aldersgrupper og har ulike funksjonsutfordringer. Viktige oppgaver for virksomheten er bl.a. rehabilitering, habilitering, frisklivsarbeid og forebygging. Virksomheten samarbeider med andre virksomheter i helse og velferd og bl.a. barnehager, skoler, teknisk, spesialisthelsetjenesten og pårørende Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Ergo- og fysioterapitjenesten har en sentral rolle i omstillingsarbeidet og realisering av kommunens omsorgsplan. De siste årene har tjenesten fått styrket bemanning, og det foreslås for 2015 en ytterligere styrkning av tjenesten med 1 årsverk ergoterapeut og 1 årsverk fysioterapeut. Utover i økonomiplanperioden er tiltakene i omsorgsplanen fulgt opp med 1 årsverk til frisklivsarbeid fra Dette ses i sammenheng med et delprosjekt kommunen skal gjennomføre i samme periode. Det er også lagt inn et nytt driftstilskudd privatpraktiserende fysioterapeut i Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Ergo- og fysioterapitjenestens viktigste fokusområde og utfordring i perioden, er å sikre kapasitet og prioritet på pasientforløp i samarbeid med de øvrige tjenestene i helse og velferd. Særlig prioritet og kapasitet for å få opp gjennomstrømningshastigheten på korttidsoppholdene er avgjørende for å understøtte omstillingene i institusjonstjenesten og hjemmetjenesten. 58

59 7.5.5 Psykiatri- og rustjenesten Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Psykiatri- og rustjenesten Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Psykiatri- og rustjenesten bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Virksomheten gir psykiatriske behandlingssamtaler, psykiatrisk boveiledertjeneste og oppfølging av personer med rusproblemer. Tjenesten har ansvar for kommunens psykososiale kriseteam. Virksomheten har 13,5 årsverk med 14 ansatte Virksomheten gir gruppetilbud til mennesker med angst og depresjon for å nå flere, etablere nettverk og gi hjelp for å komme raskere tilbake til en hverdag med mestring. Det oppleves økt etterspørsel etter tjenester til oppfølging av unge brukere med alvorlige lidelser og stort oppfølgingsbehov. I henhold til intensjonen i samhandlingsreformen foregår behandling i stor grad i kommunehelsetjenesten. Kommunen har mottatt 1,2 millioner kroner i tilskuddsmidler til lavterskeltilbud til rusmiddelavhengige og rusforebyggende arbeid for barn og unge. I tillegg videreføres 0,6 millioner kroner i tilskuddsmidler til samhandlingstiltak innenfor rus og psykiatri. Tilskuddene brukes til å utvide tilbudet og styrke bemanningen med totalt 2,2 årsverk, hvorav 1 årsverk er videreføring av prosjektet for utvikling av alternative samhandlingsmodeller Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Virksomheten skal i 2015 tilpasses et redusert antall enkeltvedtak Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Tilbud på området psykiatri og rus er nasjonale satsingsområder som vil påvirke den videre utviklingen av det lokale tjenestetilbudet for denne målgruppen. Fra 2016 er det forventet at samhandlingsreformen også vil gjelde disse målgruppene. Psykiatri og rustjenesten vil i økonomiplanperioden søke å dreie tjenestene mer i retning av døgnbaserte tilbud innenfor eksisterende økonomiramme. 59

60 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Miljøarbeidertjenesten Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Miljøarbeidertjenesten Endringer av tjenester og oppgaver Nye brukere+utøkning enkeltvedtak i Transport til og fra KanMer Nytt bofelleskap Sum endringer av tjenester og oppgaver Miljøarbeidertjenesten bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Miljøarbeidertjenesten er organisert i 4 avdelinger og har til sammen 109 årsverk fordelt på 145 ansatte. Tjenestens administrasjon, dagsenter og avlastningstilbud er lokalisert på Nes bo- og servicesenter. Virksomheten yter tjenester til 80 personer i aldergruppen 4 til 74 år. 27 personer benytter virksomhetens dagsenter. Virksomheten administrerer også støttekontaktvedtak og avlastningsvedtak i private hjem. Tjenestene som ytes er alt som hører dagliglivet til: Opplæring i daglivets gjøremål (ADL), praktisk bistand i hjemmet. personlig hygiene/pleie, følge på fritidsaktiviteter, følge til lege/tannlege/sykehus, helsetjenester osv. avlastningstiltak, støttekontakt til fritids- og sosiale aktiviteter. Tjenester til personer med vedtak etter HOLS kap.9: Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Transportordning for kjøring av brukere til og fra Kanmer skal vurderes og det iverksettes tiltak for opplæring i bruk av offentlig transport. Tjenesten er ikke lovpålagt Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannen foreslår å utsette oppstart av nytt bofellesskap som er under oppføring til Tiltaket gir en økonomisk effekt på kr i Konsekvensen er at voksne brukere må vente lenger på egnet botilbud. I budsjettforslaget er det lagt inn en reduksjon av rammen tilsvarende 0,5 mill kroner som forutsetter tilpasninger i driften Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Miljøarbeidertjenestens hovedfokus og utfordring i økonomiplanperioden er en gjennomgang av boligstrukturen i tjenesten for en differensiering av tilbud, og med mål om større grad av samlokalisering og økte stordriftsfordeler med fleksible og robuste bemanningsløsninger. 60

61 7.5.7 Institusjonstjenesten Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Institusjonstjenesten Endringer av tjenester og oppgaver Flytting av sterkavd til Nes sykehjem Tilpasning Nes sykehjem LEAN Sum endringer av tjenester og oppgaver Institusjonstjenesten bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Virksomheten inneholder all sykehjemsdrift inkl. kjøkkentjeneste og kantinedrift og drifter i dag totalt 128 plasser (125 plasser på Nes sykehjem og 3 plasser på Nes Bo- og servicesenter (NBSS). Virksomheten har 146,43 årsverk og ca 350 ansatte. Nes sykehjem består av en rehabilitering- /korttidsavdeling, en langtidsavdeling for personer med demens og to somatiske langtidsavdelinger som i tillegg har en gruppe for personer med demens. Sykehjemsdriften ved Nes bo- og servicesenter er med unntak av sterkavdelingen avviklet Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Strukturelle endringer Rådmannen foreslår å omstrukturere og innrette institusjonstjenesten for en moderne og fremtidsrettet tjeneste i første del av økonomiplanperioden. Dette innebærer en fullstendig gjennomgang av bemanningsbehov, bemanningsløsninger, avklaring av hva slags plasser tilbudet skal inkludere i fremtiden, samt dimensjonering og dekningsgrader. Oppfølging av strategiene i omsorgsplanen Omsorgsplanen legger til grunn at det skal skje en dreining fra institusjonstjenester til økt satsing på hjemmebaserte mestrings- og omsorgstilbud. Som følge av dette foreslår rådmannen en ytterligere nedbygging av institusjonsplasser tidlig i økonomiplanperioden. Totalt 25 plasser planlegges avviklet, der 15 avvikles i løpet av 2015 og resterende 10 i I denne omleggingen ligger også en målsetning om økt antall korttidsplasser og økt gjennomstrømningshastighet på korttidsplassene. Sterkavdelingen overføres Nes sykehjem fra , og integreres som en del av det skjermede tilbudet ved sykehjemmet. Denne løsningen forutsetter avvikling av fem av de totale 15 plassene som skal avvikles i Flyttingen innebærer en reduksjon i kostnader til sterkavdelingen på 2,5 mill. kroner for De grepene som foretas i institusjonstjenesten vil i hovedsak gi større økonomiske effekter i årene etter 2015 grunnet helårseffekter, avvikling av hele avdelinger og gjennomgang og tilpasning av bemanningsløsninger. I 2015 gir tilpasningen ved Nes sykehjem reduserte kostnader tilsvarende 2,5 mill. kroner. LEAN er budsjettmessig flyttet til sentralt område helse og velferd da gjennomføringen av tiltak vil omfatte flere virksomheter som følge av at tjenestene og arbeidsprosessene henger sammen. 61

62 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Grunnet de store omstillingene i tjenesten, foreslår rådmannen at kommunalt-øyeblikkelig hjelpstilbud innfases fra Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Institusjonstjenestens hovedfokus og utfordring i økonomiplanperioden er omstillingen som skal skje med å bygge en ny og fremtidsrettet institusjonstjeneste med økt fokus på korttidsplasser, akuttfunksjon og skjermet tilbud til personer med demenslidelser, parallelt med avvikling av ytterligere 25 plasser. En ny innretning forutsetter rett dimensjonering og differensiering av kompetanse som må komme på plass innledningsvis i perioden Kommuneoverlege Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Kommuneoverlege Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Kommuneoverlege bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Ansvarsområdet omfatter samfunnsmedisinske oppgaver, oppfølging av ny folkehelselov, smittevern, medisinsk faglig rådgivning, kjøp av overgrepsmottakstjenester, pasientskadeerstatning, miljørettet helsevern og fastlegeordningen. Området har 1 årsverk for kommuneoverlege. Miljørettet helsevern er organisert i et interkommunalt samarbeid med alle ØRU-kommunene, med Nannestad som vertskommune. Kontoret består av 2 årsverk, hvorav Nes kommunes andel er 0,4 årsverk Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Nes er pålagt å ta i mot medisinsk turnuslege i 100 % stilling i kommunehelsetjenesten fra september Helårsvirkning av stillingen er lagt inn fra Kommunens andel i tilskudd til norsk pasientskadeerstatning, fastlegeordningen og helsetjenester mottatt i EØS-land øker som følge av befolkningsveksten.. I tillegg øker kommunens andel i interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern i Som følge av ledighet i stilling, er området redusert med 0,6 årsverk merkantil funksjon fra Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Kommuneoverlegens viktigste utfordring i økonomiplanperioden er fokus på styrket samarbeid med og ledelse av fastlegeordningen. Kommuneoverlegen har en sentral rolle i å medvirke til å nå målene i samhandlingsreformen. I det ligger blant annet oppfølging av vedtak om lokal løsning for legevakt og kommunale ø-hjelpsplasser.

63 7.5.9 Nes legevakt Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Nes legevakt Endringer av tjenester og oppgaver Akuttforskrift fom 1/ Sum endringer av tjenester og oppgaver Nes legevakt bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Nes legevakt er primærhelsetjenestens akutte legetilbud og skal gi øyeblikkelig hjelp utenom fastlegenes åpningstid, til alle som oppholder seg i Nes kommune, ved akutt sykdom eller skade som ikke kan vente til første virkedag. Legevakten utgjør 4,75 årsverk, fordelt på 10 ansatte sykepleiere, i tillegg til legevaktslegene som alle er selvstendig næringsdrivende. Nes legevakt ligger i leide lokaler ved Nes sykehjem. Legevaktstelefon på dagtid kjøpes av Eidsvoll kommune og inkluderer betjening av trygghetsalarmer Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Hovedmålet for 2015 er å sikre fortsatt god kvalitet på legevakttjenesten, og å møte kravene i ny akuttforskrift. Utøkningen i legevaktens driftsbudsjett har bakgrunn i at ny akuttforskrift blant annet øker kravet til svartider på telefon. Dette fordrer høyere bemanning enn i dag og løses med ett årsverk mellomvakt for sykepleier/operatør. Bemanningsøkningen er lagt inn fra august 2015 og vil således få helårsvirkning i Ytterligere bemanningsøkning vurderes i tilknytning til innfasing av kommunalt øyeblikkelighjelp-tilbudet fra Tilbudet som i dag kjøpes av Eidsvoll kommune om betjening av legevaktens telefon på dagtid i ukedagene, samt mottak av kommunens trygghetsalarmer, sies opp og løses lokalt i samme periode. Dette må også ses i sammenheng utvikling av velferdsteknologi, telemedisin og IKT Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Legevaktens hovedutfordring er å sikre en robust og fremtidsrettet medisinsk akuttjeneste i tråd med de krav til funksjoner, beredskap og kompetanse som ligger i en moderne og fremtidig legevaktstjeneste. Utviklingen skal skje innenfor en økonomisk ramme der synergier utnyttes og overkapasitet unngås. 63

64 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel NAV - Nes Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett NAV Endringer av tjenester og oppgaver Økning økonomisk sosialhjelp Sum endringer av tjenester og oppgaver NAV bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme NAV Nes yter kommunale tjenester innenfor økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning, akutt bostedsløshet og kvalifiseringsprogrammet. Tjenesten har 9,6 kommunale årsverk og 10 ansatte Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Trykket på sosialhjelp er økende, og med skjerpede statlige krav. Konsekvensen av dette er at kommunen må overta ansvar og oppgaver som øker kommunens utgifter. Utviklingen viser at stønadsperioden for sosialhjelp forlenges, omfanget øker og antallet unge mottakere er stigende. Det foreslås en økning i økonomisk sosialhjelp på totalt 2,3 mill. kroner. Kvalifiseringsprogrammet har foreløpig ikke full utnyttelse, og er redusert med 0,7 millioner kroner Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden NAVs hovedmål i økonomiplanperioden er å dempe trykket på økningen i sosialhjelp gjennom arbeid og aktivitet. Det er en særlig satsing rundt de unge for å forebygge langvarig og permanent oppfølgingsbehov. 64

65 7.6 Samfunnsutvikling og kultur Plan og utvikling Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Plan og utvikling Endringer av tjenester og oppgaver Kulturminneplan Sum endringer av tjenester og oppgaver Sentraladministrasjonen bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Plan- og utviklingsavdelingen ivaretar overordnet planlegging og planprosesser. Herunder behandling av private forslag til reguleringsplaner, dispensasjons- / og delingssaker knyttet til vedtatte reguleringsplaner, og kommuneplanens arealdel. Deltagelse i regionale prosesser. Videre har avdelingen ansvar for utvikling og oppfølging av kommunens plan og styringssystem, samt behandling av saker etter alkohol og serveringsloven. Avdelingen saksbehandler også søknader til kommunens næringsfond. Avdelingen består av plansjef og fire rådgivere. Næringsfond Nes kommune har to næringsfond, et ubundet og ett bundet. Kommunestyret har vedtatt vedtekter for det ubundne fondet, mens vedtektene for det bundne fondet skal godkjennes av fylkesmannen. Innestående beløp for det ubundne fondet er om lag 7,5 millioner kroner, mens beløpet for det bundne er langt lavere, om lag 0,2 millioner kroner. Vedtektene gir føringer for saksbehandlingen av innkomne søknader, utvalget for teknikk, næring og miljø er beslutningsorgan. Høsten 2014 ligger det om lag 20 ubehandlede søknader om midler fra næringsfondet. Disse søknadene vil bli fortløpende behandlet gjennom høsten 2014 og begynnelsen av Avdelingen regner med å komme i mål med behandlingen av eldre søknader i løpet av 1. tertial For budsjettåret 2015 er det forutsatt at det skal benyttes til sammen maksimalt 1 mill kr av næringsfondene Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannen vurderer at det er hensiktsmessig at det lages en kulturminneplan. Planen utarbeides som en kommunedelplan, i henhold til plan- og bygningsloven. Dette fordi det er viktig med god prosess og tilrettelegging for gode medvirkningsmuligheter. Kulturminner og kulturmiljøer er dessuten lite omtalt i kommuneplanen Det settes derfor av kr til dette formålet i

66 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Plan og utviklingsavdelingen har satt seg følgende hovedmål og fokusområder for perioden : Tilse at planer og prosjekter i Nes kommune utarbeides etter kommunens vedtatte plansystem. Samt at plan og bygningsloven overholdes i overordnede planprosesser. Tilse at vedtatte mål og strategier implementeres i kommunens planverk, herunder oppfølging av politiske vedtak innenfor planavdelingens ansvarsområder. Sørge for at saksutredninger som legges frem til politisk behandling innenfor avdelingens ansvarsområde er godt fremstilt, og kunnskapsbasert. Overholde lovpålagte frister i forhold til plan og bygningsloven. Yte god service ovenfor tiltakshavere, utbyggere og kommunens befolkning ved henvendelser og prosesser Folkehelse Planavdelingen vil sørge for at folkehelseperspektivet er ivaretatt i all overordnet planlegging Kommunal forvalting Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Kommunalforvaltning Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Kommunal forvaltning bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Virksomheten utgjør 10 årsverk fordelt på geodatakontoret og landbrukskontoret. Geodatakontorets viktigste oppgaver er informasjonsflyten i kommunen, oppdatering av kart, adressering samt utarbeidelse av situasjonskart og eiendomsinformasjon til meglere. Landbrukskontoret behandler alle typer saker innenfor jord- og skogbruk slik som konsesjonssaker, tilskudd innenfor de forskjellige tilskuddsordninger i landbruket, omdisponering av jordbruksareal etc. I tillegg utøver kontoret tilsyn og kontroll av gårdsdriften i kommunen Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Det er ikke forslått endringer av tjenester og oppgaver for virksomheten Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Virksomheten skal ha som fokus å opprettholde og forbedre en god service og kontakt med landbruks- og skogbruksnæringen Folkehelse Geodatakontoret vil bidra med å oppdatere turkart og andre typer kart slik at skog og marka kan tas i bruk på en trygg måte av kommunens innbyggere i alle aldre.

67 7.6.3 Kommunal forvalting - selvkost Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Kommunalforvaltning - selvkost Endringer av tjenester og oppgaver Tilsynsordning ØRU Sum endringer av tjenester og oppgaver Kommunal forvaltning selvkost bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Virksomheten utgjør 5 årsverk fordelt på 2 ved oppmålingskontoret og 3 (inklusive virksomhetsleder) ved byggesakskontoret. Disse foretar saksbehandling etter plan- og bygningslov, matrikkellov og eierseksjoneringslov Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Tilsynsordning ØRU Byggesakskontoret er nå tilknyttet den interkommunale tilsynsordning for ØRU-kommunene. Tilslutningen til tilsynsordningen medfører en merutgift på ca. 0,5 millioner i året. Merutgiften dekkes inn ved økning av gebyrsatsen på byggesak med 4 % Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Et hovedmål er å gjennomføre digitalisering av arkivet for byggesaks- og oppmålingskontoret. En digitalisering av arkivet vil være med på å effektivisere saksbehandlingen, fjerne risikoen for at mapper kommer på avveie samt at det kan bidra til en døgnåpen forvaltning hvor innbyggerne i kommunen kan finne alle opplysninger om sin eiendom på kommunens hjemmeside. Utgiften for digitaliseringen skal dekkes av gebyrinntekter og bruk av fond Folkehelse Virksomheten skal ha fokus på universell utforming i sin saksbehandling av byggesaker. 67

68 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Kommunal teknikk Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Kommunalteknikk Endringer av tjenester og oppgaver Overtagelse veier Partnerskapsavtaler Pålegg vedlikehold dammer NVE 225 Sum endringer av tjenester og oppgaver Kommunal teknikk bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Virksomheten består av ansvarsområdene samferdsel, grønt og eiendomsskatt. Virksomheten utgjør 24 årsverk bestående av ingeniører, fagarbeidere og konsulenter. Virksomheten har i tillegg en varig tilrettelagt arbeidsplass, og en lærlingeplass. Dessuten har virksomheten som mål å ta inntil to personer på tiltak fra NAV i perioder. Virksomheten har også som mål å kunne ta imot utplasseringer fra videregående skoler i perioder. Hovedoppgaver til samferdsel og grønt er vedlikehold av kommunale veier og grøntområder, trafikksikkhetsarbeid og veg/samferdselsprosjekter. Samferdsel og grønt samarbeider med kommunalteknisk drift på vann og avløpsprosjekter, og med kirkelig fellesråd i å holde kirkegårdene i orden. Nytt i 2015 er styrket samdrift med selvkostområdene for å utnytte alle resurser maksimalt og effektivt, driftssjef vil ha hovedfokus på dette. Eiendomsskattekontoret skal fortløpende gjennom året taksere og finne korrekt eiendomsskattenivå for hvert nytt objekt, og kreve inn eiendomsskatt Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Overtagelse veier Nes kommune vokser og nye boligfelt ferdigstilles litt etter litt hvor kommunen overtar infrastruktur som gjør at vi stadig får mer å forvalte. Neskollen og flere steder rundt Årnes, Bjertnes, Fenstad og Fjellfoten er alle steder som de neste årene leverer byggetrinn som Nes kommune skal overta. Partnerskapsavtaler Det arbeides med å finne samarbeidspartnere og løsninger som vil bedre kommunalteknisk drift. Noen oppgaver kan ikke enkelt settes bort da det klassifiseres som arbeid på offentlig vei med krav om sertifikater og godkjente kurs. Pålegg vedlikehold dammer NVE Etter tilsyn fra NVE i 2013/2014 har kommunen fått pålegg om revurdering av dam Ellingsjøen. Dessuten må Fløyta hoved- og sidedam, Dysttjerndammene samt Veslesjøen dam vedlikeholdes årlig Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Utskifting av veglys vil fortsette og oppbyggingen av kommunale veger fortsetter etter prioritert liste i fellesskap med utvalg for næring, kultur og tekniske tjenester.

69 Nylig vedtatt hovedplan for vann og avløp med tiltaksplan vil medføre at mange tiltak/gjøremål skal gjennomføres. Samferdsel og grønt vil måtte prioritere samarbeid med vann- og avløp i noen av disse prosjektene. Prioriteringer som gir økonomisk uttelling på kort sikt vil være viktig. Bedre driftsrutiner er også hovedmål i planperioden Folkehelse Forbedring av kommunal infrastruktur vil ha enten direkte eller indirekte effekt på folkehelsen i kommunen Kommunal teknikk - selvkost Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Kommunalteknikk - selvkost Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Kommunal teknikk selvkost bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Avløp Hovedoppgaven innen avløp er å sørge for optimal drift av renseanlegg, ledningsnett og pumpestasjoner. Kommunens avløpsnett består av 206 km ledningsnett, 60 pumpestasjoner og et nytt sentralt renseanlegg som er lokalisert på Fjellfoten. I tillegg drifter kommunen 113 km med overvannsledning. 7,63 årsverk fordelt på 10 ansatte. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre driftsovervåkingen for å kunne ligge i forkant av eventuelle driftsutfordringer. Vann Hovedoppgaven innen vann er å besørge trygg vannleveranse til abonnenter som utgjør ca husstander (ca. 1,2 millioner m3 vann årlig). 7,28 årsverk fordelt på 10 ansatte. Kommunens vannledningsnett består i dag av ca.125 km ledningsnett, tre trykkøkningsstasjoner og ett høydebasseng. Det tas jevnlige vannprøver som analyseres av ekstern leverandør. Utskifting av pumper gjøres etter behov i trykkøkingsstasjoner og det utføres jevnlig spyling av ledningsnettet i henhold til fastsatte planer. Utskifting av gamle vannledninger gjøres kontinuerlig. Det utføres optimalisering av alarmer og overvåkning samt ivaretagelse av vaktrutiner, internkontroll og sikkerhet. Alt skjer i nært samarbeid med mattilsynet. Nes kommunale vannverk har reservevann fra Årnes private vannverk og NRV (Nedre Romerike vannverk). Septik Hovedoppgaven innen septik er å sørge for at private renseløsninger som ikke tilfredsstiller dagens krav til rensing, blir oppgradert. Samtidig må ordningen med tvungen tømming av disse anleggene opprettholdes og følges opp. 2,35 årsverk fordelt på 4 ansatte. Feiing Feiing og tilsyn av pipeløp utføres av Øvre Romerike Brann og redning. Eu s vanndirektiv arbeid i to vannområder Vannområdene Øyeren og Hurdal/Vorma vil kreve mye fokus når tiltaksdelen iverksettes. Det vurderes kontinuerlig behov for utvidelse av avløpsnett eller bruk av lokale kommunale løsninger. Overvåkning av forurensing økes i

70 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Øker samarbeid for god utnyttelse av ressurser i alle avdelinger for drift- og vedlikehold Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Ny hovedplan VA med tiltaksplan vil sette mål og gi utfordringer i lang tid framover. Ny stilling som driftssjef med koordineringsansvar innen vann, avløp, grønt og samferdsel skal holde fokus på effektivitet og økonomiske innsparingsmuligheter på drift. Andre fokusområder vil være: sanering av eldre ledninger, legging av nye vann ledninger for økt leveringssikkerhet, tetting av vannlekkasjer, hyppigere gjennomgang av internkontroll og rutinemessig vedlikehold Folkehelse Våre prioriteringer relatert til folkehelseperspektivet for de nærmeste årene er: utskifting av vannledninger, sikre kort responstid for utbedringer og lekkasjer innen VA nett og avløpsrensing. Gjennom service- og partnerskapsavtaler sikre involvering og eierskap til felles kommunale oppgaver. Det skal arbeides med å styrke folkehelsen gjennom aktivt miljøarbeid som: utbedringer i spredte avløp, bygging av pilerenseanlegg i Skogbygda, og rutinemessig drift og vedlikehold av VA-nett Bygg og eiendom Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Bygg og eiendom Endringer av tjenester og oppgaver Innføring internhusleie 300 Vedlikehold kommunale bygg Leie lokaler til Familiens hus Sum endringer av tjenester og oppgaver Bygg og eiendom bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Virksomheten består av områdene drift- og vedlikehold av kommunal bygningsmasse, byggeprosjekter, boligkontor, økonomisk rådgivning, renhold og vaskeri, og flyktningkontor. Virksomheten har 56,3 årsverk fordelt på 60 ansatte. I tillegg er det tilrettelagt arbeidsplasser med tre medarbeidere. 70 Kommunale bygg Virksomheten forvalter kommunens ca kvm bygg, 230 boliger samt mål skog. Størstedelen av ressursene medgår til daglig drift av alle formålsbyggene. Høyt fokus på effektiv og økonomisk drift har gitt besparinger, og virksomheten vil videreføre arbeidet med innføring av IK-bygg blant annet for kartlegging av eiendommenes tilstand. Virksomheten har en forholdsvis liten organisasjon som skal følge opp store prosjekter/investeringer i svømmehall, skoler og omsorgsboliger.

71 Boligavdelingen Boligkontoret forestår utleie av kommunens boliger for vanskeligstilte, forvalter låne- og tilskuddsordninger fra Husbanken til etablering og tilpasning av egen bolig og forvalte Husbankens bostøtteordning. Området økonomisk rådgivning skal bidra til at personer med betydelige gjeldsproblemer får den hjelp de har krav på for å løse og forebygge økonomiske problemer. Boligsosial oppfølging bistår de som enten er uten bolig eller står i fare for å miste boligen i forhold til å finne/sette inn boligannonser, delta på visninger, sette opp budsjetter, praktisk bistand i boliger eller andre ting som kan bedre den enkeltes boforhold. Flyktningearbeid Flyktning- og integreringsavdelingen bosetter og kvalifiserer flyktninger. Det er bosatt ca. 30 personer. Budsjettet forutsetter bosetting på personer per år i planperiode. Bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Målet om rask bosetting innebærer at flyktningene skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. Kommunene mottar integreringstilskudd for hver bosatte person, for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Tilskuddet utbetales over fem år. Det skal sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere finansiere kommunenes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Siden tilskuddet skal dekke mange av kommunens utgifter og tjenesteområder er det tatt av rammen til avdelingen fra og med Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Innføring internhusleie Det skal innføres internhusleie for kommunale bygg for bedre å synliggjøre alle kostnader ved kommunens virksomheter og øke fokus på effektiv og profesjonell eiendomsforvaltning. Vedlikehold kommunale bygg Det er viktig at det avsettes midler til nødvendig vedlikehold slik at kommunen unngår at bygningsmassen slites ned unødvendig. Leie lokaler til Familiens hus Eiendommen som Familiens hus står på er vedtatt solgt. Familiens hus og håndverkerne i Bygg og eiendom og Samferdsel og grønt skal leie de lokalene de trenger. Det arbeides med å finne gode og hensiktsmessige arealer andre steder. 71

72 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Det er flere store og krevende utbyggingsprosjektene i forslaget til budsjett og økonomiplan; nye omsorgsboliger, nytt svømmebasseng og ny ungdomsskole. Den kommunale eiendomsforvaltningen må innrettes slik at den bidrar til at eiendommene og bygningsmassen til en hver tid er tilpasset kommunens primæroppgaver, og til å gi brukerne gode rammevilkår og effektive bygg til lavest mulig kostnad over tid. Det blir viktig med en god prosess rundt innføring av internhusleie slik av brukerne/virksomhetene/leietakerne får være med å påvirke innholdet og omfanget av driften. Det blir en utfordring å få innarbeidet rammer slik at eiendomsforvaltningens overordnede målsetting å fjerne vedlikeholdsetterslepet og etablere et varig verdibevarende vedlikehold kan nås. Kutt i klimagassutslipp viktig målsetting for den kommunale eiendomsforvaltningen. Resterende oljebrennere skal erstattes av varmepumper de neste årene Folkehelse Det er forholdsvis mange i virksomheten som utfører støttefunksjoner for andre virksomheter. Virksomhetens folkehelsearbeidet dreiers seg mye om egne ansatte og det er stort fokus på arbeid med tilstedeværelse. Vedlikehold av eksisterende bygg samt fornuftig arkitektur og konstruksjon i nye prosjektert vil alltid vært viktig for å ivaretar folkehelsen Næringsvirksomhet Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Næringsvirksomhet Endringer av tjenester og oppgaver Sum endringer av tjenester og oppgaver Næringsvirksomhet bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Budsjettområdet omfatter Esval Miljøpark KF, Esval gård, Kjølstad grustak, Nes kommuneskoger samt Runni Næringssenter. Det er ingen ansatte. Kommunestyret vedtar årlige overføringer fra Esval Miljøpark KF; i planperioden er dette stipulert til 8 millioner kroner årlig. Inntektene fra Esval Miljøpark KF er beheftet med betydelig usikkerhet. Det meste av Nes kommuneskoger er nå solgt og Runni Næringssenter er planlagt solgt ved utgangen av Kjølstad grustak, hvor kommunen eier en andel, er nå massmottak og fylles etter en plan i samarbeid med de øvrige eierne. 72

73 7.6.8 Kultur Bevilgningsbehov for årsbudsjett 2015 økonomiplan Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Kultur Endringer av tjenester og oppgaver Kommunal andel spillemidler Tilskudd lag og foreninger Svømmehall Sum endringer av tjenester og oppgaver Kultur bevilgningsbehov Tjenester og oppgaver som utføres innenfor dagens ramme Virksomhetens oppgaver innenfor dagens ramme er blant annet kulturadministrasjon, mai-dager, Kulturdager i Nes, idrett og friluftsliv, museer, kino og galleri, kulturproduksjon/formidling, tilskuddsordninger, nærmiljøanleggstilskudd, frivilligsentral, utlånssentral, utleie kulturbygg TV-aksjon, eldresenter, FRAM, fritidsklubber, feltarbeidere, LOS, Oasen, partnerskapsavtaler, bibliotek, kulturskole, kulturell skolesekk, kulturell spaserstokk og ungdommens kulturmønstring. Samarbeid med næring, landbrukslaget, kulturrådet og idrettsrådet. Aktivitet Kulturskolen Fritidsklubb Oasen og Onsdagstreffen Eldresenter FRAM Kinoen Forestillinger utenom kino Kulturhuset Bibliotek Årnes gamle skole (totalt for bygget) Den kulturelle skolesekk Ungdommens kulturmønstring Antall bruker/besøkende 299 elever/80 korpsplasser (186 på venteliste) Ca 300 pr uke Ca 45 pr uke Ca 400 pr uke Ca 45 pr uke Ca billetter pr år Ca billetter pr år Ca pr år Ca pr år Ca pr uke Ca 2500 pr år Ca 400 pr år Virksomheten utgjør 33,2 årsverk fordelt på heltids og deltidsstillinger. Kulturtjenestene har god kompetanse i alle avdelinger. Kulturtjenestene har et høyere aktivitetsnivå enn det dagens rammer gir rom for. Noen av aktivitetene må reduseres i 2015 og planårene, eksempelvis redusert slusesesong, sommerstengt biblioteket, redusert aktivitet forebyggende arbeid. Det foreslås å øke elevkontingent i kulturskole, økt prise for kino og andre aktiviteter på kulturhuset Endringer av tjenester og oppgaver i årsbudsjett 2015 økonomiplan Kommunal andel spillemidler Kommunal andel spillemidler vedtatt i kommunestyrets behandling av budsjett 2014 er videreført. 73

74 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Tilskudd lag og foreninger Tilskudd til lag og foreninger vedtatt i kommunestyrets behandling av budsjett 2014 er videreført. Svømmehall Driftsutgifter til svømmehallen forventes å være omkring 10 millioner kroner i året. Dette er basert på erfaringstall fra sammenlignbare svømmehaller. Inntektene fra brukerbetalinger er stipulert til 5 millioner i Hovedmål og fokusområder, utfordringer og muligheter i planperioden Kulturtjenestene skal innenfor vedtatte rammer og gjeldende planer skape aktivitet, læring/mestring og gode opplevelser for innbyggere i Nes, dette i samhandling med annen kommunal virksomhet, og i samhandling med næringslivet og frivilligheten. Samhandling næringsliv, innovasjonsarbeid Samhandling frivillighet, folkehelse Samhandling med annen kommunal virksomhet, ressursbesparende tiltak Barn- og unge vil alltid ha et særs fokus, men kulturtjenestene vil fortsatt prioritere samhandling med annen kommunal tjenesteproduksjon i grenseland rus/psykiatri, eldreomsorg og skole Folkehelse Kulturtjenestene gir gjennom sitt tjenestetilbud innbyggere i Nes mulighet for økt livskvalitet gjennom våre møtesteder, oppleve- og mestringsarenaer samt forebyggende arbeid. Kulturtjenestene samhandler med idrettsrådet, kulturrådet, næringslivet og den frivillige sektor for øvrig. 74

75 8 Vedlegg Vedlegg 8.1 Dekningsgrader Vedlegg 8.2 Kommunaltekniske huseiergebyrer Vedlegg 8.3 Gebyrregulativet Vedlegg Egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester Vedlegg Egenandeler og priser for skolefritidsordningen og barnehagene Vedlegg Kulturskolen 75

76 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Dekningsgrader Budsjett 2015 Avløpsrensing 100 % Septik 100 % Distribusjon av vann 100 % Renovasjonsordningen 100 % Feievesen 100 % Byggesak 100 % Oppmåling 80 % 76

77 8.2 Kommunaltekniske huseiergebyrer for

78 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Renovasjon, privathusholdninger: Renovasjon, næring: 0% økning 2% økning Renovasjonsgebyr privathusholdninger Pris uten mva Abonnementsgebyr 1 624,- Våtorganisk avfall 140 liter. 280,- Våtorganisk avfall 240 liter. 479,- Våtorganisk avfall 360 liter. 722,- Restavfall 140 liter. 280,- Restavfall 240 liter. 479,- Restavfall 360 liter. 722,- Restavfall 660 liter ,- Papir/papp 140 liter. 142,- Papir/papp 240 liter. 241,- Papir/papp 360 liter. 362,- Papir/papp 660 liter. 666,- Andel av fraksjonsgebyr 2 husholdninger deler en beholder 50 % 3 husholdninger deler en beholder 33 % 4 husholdninger deler en beholder 25 % 5 husholdninger deler en beholder 20 % 6 husholdninger deler en beholder 18 % Nedgravde avfallsbeholdere, per boenhet ,- Bytte av avfallsbeholder, per beholder 330,- Hytterenovasjon 1 118,- Hjemmekompostering -800,- Gjødselkjeller -350,- 78 Renovasjonsgebyr næring Enkel løsning, uten mva Abonnementsgebyr 612,- Våtorganisk avfall 140 liter. 676,- Våtorganisk avfall 240 liter ,- Våtorganisk avfall 360 liter ,- Restavfall 140 liter. 676,- Restavfall 240 liter ,- Restavfall 360 liter ,- Restavfall 660 liter ,- Papir/papp 140 liter. 421,- Papir/papp 240 liter. 722,- Papir/papp 360 liter 1 084,- Papir/papp 660 liter ,- Bytte av avfallsbeholder 360,- Utsetting av beholder, per beholder 200,-

79 8.3 Gebyrregulativ 79

80 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel

81 81

82 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel

83 83

84 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 08.10.2014 2014/3063-12 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2015, SAMT FYLKESMANNENS ANBEFALINGER

INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2015, SAMT FYLKESMANNENS ANBEFALINGER Samordningsstaben Kommunene i Akershus Oslo kommune Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold - Informasjon om statsbudsjettforslaget for 2015 Tor Håkon Skomsvold - samordningsstaben 1 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE O vormsund.ungdomsskole@nes-ak.kommune.no Nes kommune Fotograf forsidebilde: Trond Marius Hordnes dato:23.02.15 byttes ut med eget bilde 1 Innhold 1 Nes kommunes

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

1 Kommuneøkonomien i 2015

1 Kommuneøkonomien i 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 06.10.2015 2015/953-6 330 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2015: Statsbudsjettet 2016 og det

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE O Eventuelt nettadresse Nes kommune www.nes-ak.kommune.no/fjellfoten.skole Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste

VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste www.nes-ak.kommune.no Nes kommune Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan... 3 1.1.1 Visjon... 3 1.1.2 Verdier...

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE O Eventuelt nettadresse Nes kommune Fotograf forsidebilde: Anne Sverdrup Nes kommune. Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan...

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019

Handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Nes kommune Rådmannens forslag 1 Handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 2 Innholdsfortegnelse Rådmannens forord... 4 1 Organisering...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015 Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015 Statsbudsjettet 2016 Regjeringen la fram sitt forslag til Statsbudsjettet onsdag 7. oktober. Statsbudsjettet

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Statsbudsjettet for 2014

Statsbudsjettet for 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Robert Isaksen e-post: fmnoris@fylkesmannen.no Tlf: 75531612 Vår ref: 2013/7200 Deres ref: Vår dato: 13.10.2013 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet for 2014 Fylkesmannen

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer