Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-1/15 KOMMUNESTYRETS EKSTRABEVILGNING TIL STYRKET BEMANNING/KVALITET PÅ SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE OH-2/15 TRYGGHETSALARM OH-3/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG NR. 11 OH-4/15 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - JAKOB THIER/JAKOBS SPISERI AS OH-5/15 FRA VOKSENOPPLÆRING TIL DAGTILBUD OH-6/15 HØRING - ÅPENT OG RETTFERDIG - PRIORITERINGER I HELSETJENESTEN OH-7/15 KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN OH-8/15 FALLFOREBYGGING I SKI KOMMUNE HØST 2014

2 OH-9/15 TILBAKEMELDING OM PRAKTISK BISTAND RENGJØRING OH-10/15 ORIENTERING OM GJENNOMFØRT BRUKERUNDERSØKELSE VED NAV SKI 2014 OH-11/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERNET 2014 OH-12/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE I SKI KOMMUNE 2014 OH-13/15 REVISJONEN - SAMHANDLINGSREFORMEN I SKI KOMMUNE Ski, Knut Tønnes Steenersen leder

3 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse OH-45/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE Sakliste OH-46/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD OH-47/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN OH-48/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Knut Tønnes Steenersen FRP Nestleder Gudmund Arnljot Nyrud H Medlem Amara Mehvish Butt Forfall H Medlem Kristine Borthen H Medlem Wencke H. Wiik Forfall H Medlem Jacob Wilhelm Karikoski PP Medlem Odd Jørgen Steen AP Medlem Per Alexander Bratsberg AP Medlem Anne Grethe Slåtten AP Medlem Ayfer Ingebretsen AP Medlem Bård Egil Hogstad SV Varamedlem Åse Kirkerød (KRF) Wencke H. Wiik (H) Varamedlem Svein Oddmund Nilsen (FRP) Amara Mehvish Butt (H) 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokollen fra møte ble godkjent. Fra administrasjonen møtte Eli Thomassen, Rafael Vo, Nina Ansethmoen og Irén Hagen. Dokumenter som ble delt ut i møtet: Melding om vedtak fra Eldrerådets møte Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte

4 OH-45/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE Forslag til vedtak: 1. Kommunal middagsproduksjon til hjemmeboende avvikles i løpet av våren Kommunen informerer hjemmeboende brukere om private leverandører av middager og andre matvarer. 3. Kommunen bistår brukere som trenger hjelp til matbestilling hos private leverandører. 4. Disponeringen av den frigjorte kapasiteten vurderes i egen sak. Utvalg for omsorg og helses behandling: Knut Tønnes Steenersen (FRP) fremmet på vegne av H og FRP følgende utsettelsesforslag: «Middagservering til hjemmeboende opprettholdes. Tjenesten konkurranseutsettes.» Votering: Fellesforslaget fra H og FRP fikk 6 (2FRP, 2H, 1KRF, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Saken utsettes. OH-46/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene og utgiftene dekkes via omdisponering av midler etter avvikling av middagsutbringingen til hjemmeboende. 3. Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. Utvalg for omsorg og helses behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 2: «Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember 2014.» Votering: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 tiltres enstemmig. 2. Hogstads forslag til nytt pkt. 2 ble satt opp mot forslag til vedtak pkt. 2 og Hogstads forslag tiltres enstemmig. 3. Forslag til vedtak pkt. 3 tiltres enstemmig. Side 2

5 Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. OH-47/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Saken tas til orientering. OH-48/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan »: Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden 2. Lån: a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet. 3. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken. 4. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved utarbeidelsen av detaljert budsjett. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Side 3

6 Utvalg for omsorg og helses behandling: Odd Jørgen Steen (AP) fremmet følgende forslag: «Saken tas til orientering.» Votering: Steens forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Saken tas til orientering. Side 4

7 Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/ Arknr.: G21 Saksbehandler: Eli Thomassen BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 6/ Kommunestyret 8/ REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER IKS Forslag til vedtak: 1. Vedlagte reviderte selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter vedtas. 2. Ski kommunestyre garanterer for relativ andel av lån på inntil kr 75 mill som Follo LMS må oppta til finansiering av nybygget. Ski kommunes andel er på kr 19,5 mill. 3. Selskapets økte utgifter til renter og avdrag på lån skal søkes innpasset innenfor tidligere vedtatte utgiftsrammer 4. Ordførerne gis fullmakt til å innhente anbud og iverksette byggeplanene når minst fem deltakerkommuner har godkjent selskapsavtalen. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås har tidligere i vedtatt å gå sammen om å etablere Follo lokalmedisinske senter som et interkommunalt samarbeidstiltak, IKS. I denne saken fremmes forslag til en revidert selskapsavtale som skal ligge til grunn for samarbeidet om sengeplasser og legevakt. Enighet om selskapsavtalen er en forutsetning for å komme videre med å realisere planene. Prosjektering av det nye senteret pågår, og anbudsgrunnlag ventes å foreligge primo februar. Med optimal fremdrift vil det nye senteret kunne stå ferdig i 2. halvår Det ligger til grunn for planleggingen at driften av senteret skal dekkes av økte statlige tilskudd kommunene vil motta til drift av øyeblikkelig-hjelp plasser, samt av de midler kommunene i dag benytter til felles legevakt. Saksopplysninger: Kommunestyrene i seks av de syv follokommunene (alle unntatt Vestby) har i 2014 truffet vedtak om sammen å etablere Follo lokalmedisinske senter og organisere virksomheten som et IKS i nybygg ved Ski sykehus. Senteret skal romme Follo legevakt og en døgnenhet med 24 sengeplasser. 14 sengeplasser skal benyttes til øyeblikkelig hjelp plasser for å ivareta nye oppgaver deltagerkommunene får fra De resterende 10 sengeplassene blir bygget for bl.a. raskt å kunne ta hjem ressurskrevende og/eller yngre pasienter som er utskrivingsklare fra sykehus. Fem av deltagerkommunene har tidligere godkjent en selskapsavtale for senteret. Da Ski kommunestyre behandlet saken ble ikke selskapsavtalen vedtatt. Ski kommunestyre ønsket en ekstern juridisk vurdering av denne. Ski har siden innhentet en ekstern juridisk vurdering av forslaget, uten at det fremkom vesentlige merknader.

8 2 Når saken nå fremmes for ny behandling i kommunene skyldes det bl.a. følgende nye forhold: - etter at saken sist ble behandlet, har en blitt oppmerksom på at den vedtatte modell for kostnadsfordeling mellom deltagerne er uheldig, spesielt når sengeplasser står ledige. Vedtatt modell medfører til at 75 % av kostnadene også ved de ledige sengeplassene må dekkes av de kommuner som til enhver tid benytter senteret. Ved et ø-hjelpstilbud som dette, vil det normale være at det er noe ledig kapasitet (15-20 %), for at senteret skal kunne motta nye pasienter med akutte behov. Disse beredskapsplassene er en ressurs som står til disposisjon for alle deltagerne og alle bør derfor medvirke til finansieringen. - videre er det behov for å ta stilling til hvordan syketransport av pasienter til og fra sengeenheten skal finansieres. - Follorådet har bedt om en vurdering av mulighetene for og kostnadene ved å bygge en 3.etasje på senteret som råbygg. - Mulighetsstudien for Follo LMS, som ble utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, gir et byggevolum på ca 3250 m2. I kommunestyresaken lå et arealbehov på ca 2000m2 til grunn, basert på et tidligere utarbeidet romprogram. Arealutvidelsen medfører at kostnadene øker vesentlig. Det fremmes derfor nytt kostnadsoverslag og finansieringsplan. Siste reviderte plantegninger følger som vedlegg. Vurdering: Nærmere om forslagene til endringer i revidert selskapsavtale: Vedlagte reviderte forslag til selskapsavtale, Vedlegg a), bygger på den avtale fem av kommunestyrene godkjente da de behandlet planene for Follo lokalmedisinske senter vinteren/våren Selskapsavtalen ble til i en omfattende prosess med gjentatte behandlinger i rådmannsgruppen og i Follorådet. De endringer som nå foreslås endrer ikke prinsippene i godkjent avtale bortsette fra deltagernes betaling for døgnplasser i sengeenheten. Forslaget fanger opp og foreslår løsninger på nye problemstillinger en har blitt kjent med etter at forrige selskapsavtale ble behandlet i kommunestyrene. 5. Eierandelene er justert i h.h.t. folketallet i kommunene pr og den andel av Enebakk kommunes innbyggere som inngår i betjeningsområdet for senteret. 6.1 Finansiering av sengeenheten I vedtatt selskapsavtale er det forutsatt at sengeplassene skal finansieres med 75 % etter deltagerkommunens faktisk bruk av plassene, de resterende 25 % etter folketallet i kommunene. Det er reist innvendinger mot denne finansieringsmåten spesielt fordi den vil medføre at også ledige plasser på senteret vil måtte finansieres med 75 % av de kommuner som bruker senteret. Sengeplassene vil da kunne bli uforholdsmessig kostbare og medføre at deltagere ikke vil benytte sengeplasser i senteret fordi kostnadene blir for høye. Dette er et reelt problem som må løses. a-c Øyeblikkelig hjelpsengene Forslaget innebærer at de 14 ø-hjelpssengene fullfinansieres av kommunene og kostnadene fordeles på deltagerne etter eierbrøk/folketall. For hver kommune defineres ut fra dette et visst antall liggedøgn som de har rett til å benytte. Kommunens kostnader forutsettes dekket av de statlige overføringer kommunene vil motta fra I punkt c foreslås videre at dersom kommuner benytter flere senger i løpet av driftsåret enn hva de tilkommer/betaler for, må de betale 50 % av fastsatt døgnpris for de overskytende liggedøgnene. Hensikten med dette er både å stimulere til god utnyttelse av sengeplassene, fleksibilitet i bruken av plasser som ellers står tomme, samt at kommuner som har ubrukte plasser får noe økonomisk kompensasjon dersom andre benytter vakante plasser. Slik omfordeling av kostnader mellom deltagerne fastsettes av styret etter faktisk bruk ved utgangen av driftsåret.

9 3 d-f Mottakssengene Forslaget innebærer at den enkelte kommune betaler for disse 10 sengene etter faktisk bruk. Mens disponeringen av ø-hjelpssengene i stor grad bestemmes av fastleger og legevaktsleger, er det kommunenes omsorgstjeneste som i hovedsak vil disponere de 10 mottakssengene. Plassene vil være en ressurs kommunehelsetjenesten kan trekke på for å få utskrivningsklare pasienter ut fra sykehus, og hvor en kan kjøpe plass til en konkurransedyktig pris i forhold til hva det koster å ha overliggere i sykehus. Likeledes vil plassene kunne benyttes til yngre pasienter som kommunene ikke bør tilby opphold i sykehjem. Den enkelte kommunes behov for å benytte disse plassene vil kunne variere over tid bl.a. avhengig av kapasitet i egen tjeneste. Det anses lite realistisk å ta disse plassene i bruk straks senteret står ferdig. Opptrappingen bør gjennomføres gradvis i nært samarbeid mellom selskapet og kommunehelsetjenesten, slik at selskapet på forhånd vet at behovet og betalingsviljen er tilstede i kommunene. Syketransport Dekning av utgifter til syketransport til fra ø-hjelpenheter har skapt utfordringer i andre lignende sentra. På området er det et meget komplisert regelverk som fordeler økonomisk ansvar for syketransport dels på spesialisthelsetjenesten, dels på NAV, på pasientene selv og kommunen. I selskapsavtalen er det tatt høyde for at nødvendige utgifter som kommunene må dekke, belastes sengeenhetens budsjett Legevakten Legevakten finansieres i dag med 50 % etter folketallet i, de resterende 50 % etter konsultasjoner fra innbyggerne i deltagende kommuner. Ski kommune har bedt vurdert om ikke egenbetalingen ved legevakten bør trekkes ut av regnskapet og bli fordelt på deltagerne etter antallet konsultasjoner. En antar at begrunnelsen for dette er at Ski kommunes innbyggere benytter legevakten relativt oftere enn innbyggerne i øvrige kommuner og derfor bidrar tilsvarende mer på inntektssiden. Legevakten har på oppdrag fra styret tidligere foretatt en vurdering av forslaget. Legevakten opplyser at egenbetaling som tilfaller legevakten er i størrelsesorden 1,5 mill kr pr. år. Dette tilsvarer ca. 7 % av brutto driftsutgifter. I dette tallet inngår også betaling for bandasjer, medisiner og annet medisinsk utstyr og materiell som pasienter betaler for. Dette blir ikke spesifisert i regnskapet. Det er derfor meget arbeidskrevende å identifisere hva som er egenbetaling for konsultasjon og hva som er betaling for materiell. Kommunetilhørighet for de betalende blir heller ikke registrert. Den kartlegging som ble foretatt, for begrensede tidsperiode, tydet på at inntektene i hovedsak fordeler seg etter antallet konsultasjoner. I 2013 og tidligere år har Ski kommunes innbyggere stått for en litt høyere andel konsultasjoner ved legevakten enn det innbyggertallet skulle tilsi. Legevaktens ledelse har tidligere fått styrets aksept på at det ikke er hensiktsmessig å bruke mer personalressurser for en mer eksakt registrering av inntektsstrømmen, da det åpenbart ikke vil kaste noe av seg. Dagens finansieringsmodell er gunstig for alle deltagerne i legevakten. Ved at seks kommuner løser oppgaven sammen oppnås at innbyggerne får en god tjeneste til en gunstigere pris enn om hver av deltagerne skulle løse den for seg selv. Størst fordeler har de kommuner som bruker tjenesten relativt mest, da de bare betaler ca 50 % av merforbruket. En kan derfor ikke se at det foreligger et saklig grunnlag for å fordele inntektene ved legevakten på annen måte enn utgiftene. Det anbefales derfor at dagens finansieringsmodell videreføres. 9 Styret I selskapsavtalen 9.1. er det foreslått at de ansatte skal ha to representanter i styret. Dette er en konsekvens av IKS-loven 10, hvor det fremgår at de ansatte har rett til to styrerepresentanter når selskapet har mer enn 50 ansatte. Ved dagens legevakt er det allerede i størrelsesorden 50 ansatte.

10 4 Økonomiske konsekvenser: 14 Lån og garantistillelse Da kommunestyrene vedtok å etablere Follo LMS, ble forutsatt at virksomheten skulle lokaliseres i nybygg ved Ski sykehus på 2000m2. Følgende kostnadsanslag og finansieringsplan ble vedtatt samtidig: Kostnadsanslag: Byggekostnader 2000m2 a kr kr 70 mill Tomtekjøp 3 da a kr 1 mill kr 3 mill Inventar og utstyr kr 6 mill Reserve kr 4 mill Sum investeringer kr 83 mill Finansieringsplan: Mva- refusjon kr 16,0 mill Statlige tilskudd, 17 rom, a kr kr 30,9 mill Låneopptak kr 36,1 mill Sum finansiering kr 83 mill I de byggeplaner som nå foreligger er bebygget areal utvidet fra 2000m2 til 3250 m2. Denne arealutvidelsen er et resultat av den mulighetsstudie som ble foretatt i forbindelse med regulering av den aktuelle tomten. De viktigste årsakene til arealutvidelsen er reguleringsmyndighetens krav om parkeringskjeller, samt tekniske rom og innpassing av et åpent atrium i midten av byggets 2. etasje. Denne åpningen av bygget er nødvendig for å sikre fullverdige lokaler med tilgang til lys og luft også i den indre del av bygget. Dette er også kvaliteter Husbanken stiller krav om for å kunne godkjenne denne del av bygget for beboelse og for at det skal være tilskuddsberettiget. Etter gjentatte runder med arkitekter og rådgivere har en blitt stående ved at foreliggende planløsning og arealbruk bør aksepteres for å oppfylle myndighetskrav, husbankfinansiering og god funksjonalitet, selv om den medfører en betydelig kostnadsøkning. Korrigert for økt arealbruk, prisstigning og økt utstyrsbehov spesielt for legevakten foreslås kostnadsrammen for byggeprosjektet med vedtatte funksjoner økt slik: Byggekostnader 3250 m2 a kr kr 115,4 mill Tomtekjøp kr 5 mill Inventar og utstyr kr 8 mill Reserve 8 % kr 10 mill Sum investeringer kr 138,4 mill Finansieringsplan: MVA-refusjon - 20 % Statlig tilskudd 20 rom a kr Lån Sum finansiering kr 26, 7 mill kr 37, 4 mill kr 74, 3 mill kr 138, 4 mill Kostnadsanslag er basert på erfaringspriser for nye sykehjemsprosjekter og et oppdatert program for kostnadsberegning av nye helsebygg. Kostnadsanslag er alltid forbundet med usikkerhet. Eksakte priser vil først foreligge når anbud er innhentet. I forhold til tidligere vedtatt finansieringsplan øker selskapets behov for opptak av lån fra vel 36 mill til 75 mill kr. Det foreslås derfor at selskapet gis garanti for inntil kr 75 mill til oppføring av nybygg, jfr. 13. Garantiansvaret på medlemmene blir da å fordele slik, jfr. 5; Enebakk kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune kr 3,975 mill kr 10,350 mill kr 12,075 mill kr 17,250 mill

11 5 Ski kommune Ås kommune kr 19,500 mill kr 11,850 mill Deltagerkommunene har tidligere vedtatt at Oppegård kommune forstår planlegging og bygging av Follo LMS. Finansieringsopplegget er basert på at Follo LMS opptar lån tilsvarende nettokostnadene ved byggeprosjektet. Det innebærer at Oppegård forskotterer alle utgifter, inntektsfører mva-refusjon og statlige tilskudd og får overskytende utgifter refundert av selskapet. Dette er et praktisk grep for å sikre fremdrift i prosjektet. Som kjent er det nye selskapet fortsatt ikke etablert og det vil innebære vesentlig forsinkelse i prosjektet og økonomisk risiko om en skal avvente at det nye selskapet blir operativt. Driftsøkonomiske konsekvenser: Av økte byggekostnader: Tidligere kommunestyrevedtak er basert på den forutsetning at driftsutgiftene til øyeblikkelig-hjelp sengene på Follo LMS, inkludert renter og avdrag på lån, skal dekkes av de økte statlige tilskudd kommunene får fra Legevakten forutsettes driftet innenfor dagens økonomiske ramme. Dette ble synliggjort i forslag til driftsbudsjett som fulgte den forrige saken. Når kostnadsrammen og lånebehov i denne saken foreslås øket med 39 mill, medfører dette en årlig merutgift for selskapet på ca 3,1 mill kr til renter og avdrag på lån. I det videre arbeid med planlegging av driften og utarbeidelse av budsjett bør det være en ambisjon å dekke de økte amortiseringsutgiftene innenfor omtalte driftsrammer. Av eventuell utvidelse med en 3.etg.: I ny reguleringsplan er det tatt høyde for mulig påbygging av en 3. etasje. Dette vil gi et økt areal på ca 1100m2. Hvis dette allerede nå skal bygges som et råbygg vil kostnadsrammen måtte økes med ytterligere 15 mill kr. Årlige merutgifter ved å oppføre råbygget nå er estimert til 1,6 mill kr (amortisering 1,2 mill, varme, ventilasjon, tilsyn 0,4). Under enhver omstedighet planlegges bygget konstruert for siden å kunne påbygges med en 3. etasje. Vertikale kanaler for vann- og avløp, ventilasjon og heis etc., er planlagt konstruert slik at fremtidig påbygg kan gjennomføres med minst mulig driftsforstyrrelser i de to underliggende etasjer. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Konklusjon: Rådmannen finner det beklagelig at kostnadene til byggeprosjektet blir vesentlig høyere enn tidligere planlagt. Som redegjort for i saken skyldes merkostnadene i all hovedsak at bebygget areal utvides med mer en 50 % i forhold til opprinnelige planer. Utvidelsene er i all hovedsak forårsaket av myndighetskrav og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i bygningsmassen. Slik en oppfatter det har prosjektgruppen gjennomgått planene gjentatte ganger for å sikre arealeffektivitet. En finner derfor ikke hensiktsmessig å tilbakesende forslaget for ny gjennomgang. Kostnadsøkningen gir senteret årlige merutgifter på vel 3,1 mill kr. I den videre planleggingen av driften forutsettes at denne kostnaden søkes innpasset innenfor tidligere fastsatt kostnadsramme. Planlegging og gjennomføring av planene for Follo lokalmedisinske senter og legevakt har tatt lenger tid enn planlagt. Hittil skyldes dette at det må bygges lokaler for det nye senteret og at ny reguleringsplan var nødvendig for å bygge ved Ski sykehus. Reguleringsplan er nå vedtatt og detaljplanleggingen pågår for fullt. Anbudsinnhenting vil ventelig kunne gjennomføres i 1.og 2. kvartal 2015 og nybygget ferdigstilles i 2.halvår 2016, jfr. vedlagte foreløpige fremdriftsplan. For å sikre videre fremdrift i arbeidet med Follo LMS må alle deltagerkommunene vedta en likelydende selskapsavtale. Foreliggende forslag er basert på hovedprinsippene i forrige avtale vedtatt av fem av kommunestyrene. Imidlertid er den justert for å sikre en mer hensiktsmessig fordeling av driftskostnadene ved sengeenheten, økte byggekostnader er det tatt høyde for og det er foretatt en del andre mindre justeringer bl.a. for å oppfylle lovkrav.

12 6 For å unngå ytterligere utsettelser av prosjektet foreslås at anbud kan innhentes, og eventuelt byggearbeidene igangsettes, når fem kommunestyrer har godkjent revidert selskapsavtale og garantiramme. Dette for å unngå at prosjektet stopper opp dersom en av deltagerkommunene trenger lengre tid for å ferdigbehandle saken, slik en tidvis har erfaring for. Rådmannen har for øvrig merket seg at i det ved planleggingen av bygget tilrettelegges for en mulig fremtidig utvidelse med en 3.etg. Det anbefales ikke at denne bygges nå. Dette fordi det ikke foreligger planer for bruken og fordi det vil påløpe betydelige årlige utgifter også å oppføre et råbygg. Det nye selskapet bør etableres så snart som mulig for at styret og daglig leder skal komme i gang med å planlegge driften i god tid før senteret ferdigstilles. Follo LMS vil få i størrelsesorden ansatte fra driftsstart, inkludert tilbakeføring av Follo legevakt. I de utredninger som ligger til grunn for planlegging av senteret, er det identifisert muligheter for betydelige økonomiske gevinster i driften ved god samordning mellom legevakten og sengeenheten og godt samarbeid med kommunehelsetjenesten og sykehusene. For å kunne hente ut disse gevinstene og sikre gode tjenester fra oppstart, anses det viktig at styret og daglig leder sikres tid å utarbeide nødvendige planer og å bygge relasjoner til fremtidige samarbeidsparter. Administrasjonen i deltagerkommunene jobber med midlertidige tiltak for å ivareta kommunenes nye forpliktelser til ø-hjelpsplasser fra frem til det nye senteret blir ferdigstilt. Det foreligger flere muligheter for å ivareta dette midlertidig. Forslag til løsning vil bli fremmet så snart denne saken er ferdigbehandlet i kommunene. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til revidert selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter IKS b) Plantegninger 1 etg. c) Plantegninger 2 etg. d) Fremdriftsplan for byggeprosjektet Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tillegg til selskapsavtalen: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene.» Votering: 1. Forslag til vedtak pkt. 1-4 innstilles enstemmig. 2. Kvakkestads tilleggsforslag til selskapsavtalen innstilles enstemmig.

13 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Vedlagte reviderte selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter vedtas med følgende tillegg: - Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene. 2. Ski kommunestyre garanterer for relativ andel av lån på inntil kr 75 mill som Follo LMS må oppta til finansiering av nybygget. Ski kommunes andel er på kr 19,5 mill. 3. Selskapets økte utgifter til renter og avdrag på lån skal søkes innpasset innenfor tidligere vedtatte utgiftsrammer 4. Ordførerne gis fullmakt til å innhente anbud og iverksette byggeplanene når minst fem deltakerkommuner har godkjent selskapsavtalen. 7 Utskrift sendt til: Utvalg for omsorg og helse

14 1 Revidert selskapsavtale pr Vedlegg 1 SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER 1. Navn Follo lokalmedisinske senter er et interkommunalt samarbeidstiltak som er opprettet etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 (heretter kalt IKS-loven). Selskapet består av to tjenesteenheter, en sengepost med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser og mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter og en legevakt med legevaktsentral. Selskapet er et eget rettsubjekt, som skal registreres i Foretaksregisteret. 2. Deltakere Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org.nr , Prestegårdsvn. 4, 1912 Enebakk Frogn kommune, org.nr , Rådhusvn. 6, 1440 Drøbak Nesodden kommune, org. nr , Kongleveien 2, 1450 Nesoddtangen Oppegård kommune, org.nr , Kolbotnvn. 30, 1410 Kolbotn Ski kommune, org.nr , Idrettsvn. 8, 1400 Ski Ås kommune, org.nr , Skoleveien 1, 1430 Ås 3. Formål og oppgaver Selskapets formål er å utvikle og gi helsetilbud til innbyggerne, i forlengelsen av helse- og omsorgstjenesten i den enkelte deltakerkommune og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 3.1 Legevaktens formål er å gi råd, veiledning og formidle eller gi legehjelp til de som oppholder seg i deltagerkommunene og som trenger øyeblikkelig hjelp. Legevaktsentralen er døgnåpen og skal gi råd og veiledning og formidle legehjelp ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Legevakten skal yte øyeblikkelig hjelp kveld, natt, helg og høytider. Legevakten skal også gi legehjelp på sengeenheten de deler av døgnet denne ikke er bemannet med egen lege. 3.2 Sengeposten er en døgnenhet som skal tilby observasjon, behandling til pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og som oppholder seg i deltagerkommunene og som ikke trenger sykehusbehandling. Sengeposten kan også gi døgnopphold til utskrivingsklare pasienter fra sykehus eller andre som kommunene ønsker å kjøpe et tilbud til. Nærmere inklusjons- og ekslusjonskriterier vil bli fastsatt for enheten. 4. Lokalisering Selskapet er lokalisert i Ski kommune. Vertskommunen eller en annen deltakerkommune skal vederlagsfritt gi selskapet råd og bistå selskapet på områder hvor det selv ikke har kompetanse. Omfang og godtgjørelse for mer omfattende tjenester som for eksempel økonomi, regnskap, innkjøp, IKT etc. skal baseres på selvkost og nedfelles i en egen avtale som styret godkjenner.

15 2 5. Innskuddsplikt, eierandeler og ansvarsfordeling. Deltagerne gjør før driftsstart innskudd i selskapet på til sammen 2 mill kr for å dekke nødvendige utgifter før driftsstart og sikre nødvendig likviditet. Deltagerne hefter ubegrenset med følgende prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser, beregnet i forhold til kommunens innbyggertall pr : Enebakk kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Ski kommune Ås kommune 5,3 prosentandeler (57% av folketallet,postnr.1912 og 1914) 13,8 prosentandeler 16,1 prosentandeler 23,0 prosentandeler 26,0 prosentandeler 15,8 prosentandeler Prosentandelen justeres årlig. Ved fakturering legges innbyggertallet pr i regnskapsåret til grunn. 6. Finansiering 6.1 Sengeenheten a. Øyeblikkelig-hjelpsengene (f.t.14 senger, 5110 liggedøgn/år) finansieres av deltagerne i h.h.t. eierbrøk, jfr. 5. b. Hver av deltagerne disponerer sin prosentvise andel av døgnplassene, f.t. Enebakk 271 døgn/år, Frogn 705d/å, Nesodden 823d/å,Oppegård 1175d/å,Ski 1329d/å, Ås 807d/å. c. Kommuner som i driftsåret samlet benytter flere døgnplasser enn de tilkommer(og betaler for etter a og b), betaler 50 % av ordinær døgnpris for overskytende plasser. Denne betalingen krediteres forholdsmessige de deltagere som ikke fullt ut har benyttet sine plasser. d. Mottakssengene (f.t.10 senger, 3650 liggedøgn/år) betales etter døgnpris. e. Døgnprisen på mottakssengene utgjør 75 % av øyeblikkelig-hjelpsengene f. Kommunene betaler for bruk av mottakssenger pr døgn. g. Mottakssengene forutsettes tatt i bruk suksessivt etter hvert som kommunene forplikter seg til å kjøpe plasser. h. Virksomheten kan selge sengeplasser til andre kommuner eller private på markedsmessige vilkår, når kapasiteten tillater det, og det ikke skjer til fortrengsel for deltagerkommunenes behov. Nødvendig syketransport til og fra sengeenheten som skal betales av kommunene, blir å dekke over sengeenhetens budsjett. For å sikre nødvendig likviditet i selskapet, skal deltagerkommunene forskuddsvis pr. 15.1, og innbetale 25 % av selskapets budsjetterte netto driftsutgifter fordelt på deltagerkommunene etter innbyggertall pr i regnskapsåret.

16 3 6.2 Legevakten Legevaktens netto driftsutgifter fordeles på deltagerkommunene med 50 % basert på folketallet pr.1.1. i regnskapsåret. (Enebakk inngår med 57 % av folketallet) De resterende 50 % av netto driftsutgifter fordeles etter antall konsultasjoner. Deltagernes andel av selskapets budsjetterte netto driftsutgifter til legevakten innbetales selskapet pr. 15.1,15.4,15.7 og med like andeler. 6.3 Døgnpriser og endelig kostnadsfordeling Styret skal i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen beregne døgnpriser for h.h.v. øyeblikkelig-hjelpsplasser og mottaksplasser for etterfølgende år. Senest i forbindelse med fremlegging av årsregnskap skal styret foreslå endelig fordeling av utgiftene mellom deltagerne etter bestemmelsene i 6.1 og 6.2 for representantskapet. 7. Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av ordførerne i deltagerkommunene, med varaordførerne som personlige vararepresentanter. Valget skjer normalt for en periode på 4 fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Hver representant har èn stemme. Den enkelte deltaker (kommunestyre) har instruksjonsmyndighet ovenfor sin representant i representantskapet. 8. Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til representantskapsmøte skal skje skriftlig og minst fire uker før møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i virksomheten. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Representantskapsmøtet skal behandle: 1. Årsberetning og årsregnskap 2. Valg til styret 3. Valg av revisor 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften 5. Budsjettforutsetninger og -rammer 6. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet.

17 4 Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når det er påtrengende nødvendig når to styremedlemmer eller en av deltagerne ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet. Styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Vedtak gjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. 9. Styret 1. Styret velges av representantskapet og skal bestå av en representant og personlig varamedlem fra hver av deltakerkommunene, samt to representanter valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene valgt av representantskapet velges for kommunestyreperioden på fire år. Styret sitter til nytt styre er valgt. 2. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalget i selskapets deltakerkommuner, jfr. Kommuneloven 77, nr 2, kan heller ikke velges inn i styre. 3. Daglig leder har innstillings-, møte- og talerett i styremøter, om styret ikke for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet. 4. Hvert styremedlem har en stemme. 5. Styremøter avholdes når lederen finner det påkrevd. Daglig leder og et styremedlem kan kreve at styret sammenkalles. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen. Innkallingen skal også sendes til deltakerkommunene. 6. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede, deriblant leder eller nestleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende men likevel mer enn 1/3-del av samtlige styremedlemmer har stemt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 7. Styret skal påse at selskapet drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtale, årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer som er fastsatt for selskapet. 8. Styret ansetter daglig leder. Styret har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder. 9. Ansattes representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 10. Daglig leder. 1. Selskapet skal ha en daglig leder som forestår den daglige ledelsen av selskapet etter de retningslinjer som fremgår av selskapsavtalen, budsjett og handlingsplaner og andre

18 5 retningslinjer, vedtak og instruksjoner styret og representantskap har gitt. Daglig leder er overordnet øvrige ansatte i virksomheten. 2. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. 3. Det etableres et ansettelsesutvalg som består av daglig leder, nærmeste foresatte til den skal ansettes og en tillitsvalgt. 4. Daglig leder er representantskapets og styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 5. Daglig leder skal se til at det er regelmessig kommunikasjon mellom selskapet og hjelpeapparatet i deltagerkommunene. Hensikten er at senterets brukere sikres adekvat oppfølging fra hjemkommunen og å unngå at opphold på senteret blir unødig langvarige. 11. Organisering av tilsynsfunksjoner og samarbeid med deltagerkommunene. Daglig leder skal holde styret orientert om forhold av betydning for selskapet, herunder økonomi- og personalforhold, og søke samarbeid med eierkommunenes administrative ledelse på områder hvor selskapet ikke har spesiell kompetanse. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. Det etableres et samarbeidsorgan mellom selskapets leder, lederne av helse- omsorgstjenesten i deltagerkommunene og Ahus for å sikre tilfredsstillende koordinering mellom selskapet, sykehuset og kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsorganet møtes minst 2 ggr.pr år, og daglig leder innkaller med mindre annet blir avtalt mellom de som inngår i samarbeidsorganet. 12. Representasjon og signatur 1. Styret representerer virksomheten utad. 2. Daglig leder representerer selskapet i saker i den daglige driften som faller inn under daglig leders myndighet, jfr Lån og garantistillelse

19 6 Selskapet kan ikke ta opp lån uten vedtak i representantskap og i deltagernes kommunestyrer. Til finansiering av lokaler og utstyr ved etablering har deltagerne gitt garanti for låneopptak på til sammen inntil kr 75 mill kr. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. 14. Arbeidsgiveransvar Selskapet har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i selskapet, herunder fastsettelse av lønn til de ansatte basert på det avtaleverk som gjelder i kommunesektoren. Lønns- og avtalevilkår bør fastsettes etter de rammer og retningslinjer som gjelder i vertskommunen. Styret skal se til at arbeidstakernes rettigheter etter lov og avtaleverk blir ivaretatt. 15. Regnskap og revisjon 1. Regnskapet skal avgis etter kommunale regnskapsprinsipper. 2. Daglig leder utarbeider forslag til regnskap og årsmelding som etter innstilling fra styret vedtas av representantskapet. Godkjent regnskap og årsmelding sendes deltagerkommunene. 3.Follo Distriktsrevisjon reviderer selskapet med mindre representantskapet bestemmer annet. 16. Endringer i selskapsavtalen Alle endringer i selskapsavtalen må vedtas i deltagernes kommunestyrer. 17. Uttreden Den enkelte deltaker kan med 12 måneders skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Uttreden kan kun skje pr Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Jfr. 5 og eventuelt senere investeringstilskudd. Ved uttreden fra selskapet hefter deltakeren for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet, jfr. 5 i selskapsavtalen. 18. Oppløsning og avvikling Selskapet kan avvikles dersom deltakerne er enige om det. Ved avvikling overtas arbeidsgiveransvaret for de ansatte av eierkommunene etter eierandelene i 5 hvis noe annet ikke følger av reglene om virksomhetsoverdragelse i Aml. Eventuelle tvister i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning avgjøres ved voldgift, jfr. selskapsavtalens 19, om ikke annen løsning følger av lov eller forskrift. Ved oppløsning blir eiendeler og gjeld å fordele mellom de deltagende kommuner etter den fordelingsnøkkel som følger av avtalens 5.

20 7 19. Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av eiendeler og gjeld i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 20. Annet 1. Reglene i IKS-loven gjelder der hvor nærværende selskapsavtale ikke bestemmer annet. Jf. IKS Selskapsavtalen er fastsatt av kommunestyrene i vedtak: Enebakk kommunestyre Frogn kommunestyre Nesodden kommunestyre Oppegård kommunestyre Ski kommunestyre Ås kommunestyre Denne avtalen er utarbeidet i 7 eksemplarer. Ett til hver av deltakerne og ett til selskapet.

21 LØFTERAMPE / TRAPP 1 16 x 175 = MULIG SJAKT 20 x 168 = AUTOMATER / BETALING -- Eksisterende korridor 52,2 m2 VINDFANG / SLUSE (FORELØPIG SKISSE) 151 Trapperom 25,9 m2 106 Politirom 17,4 m2 107 HC/WC 5,3 m2 108 HC/WC 5,5 m2 109 WC 2,5 m2 110 WC 2,5 m2 MULIG SJAKT 101 Venterom 102,5 m2 140 Lege / Smitte 24,4 m2 141 HC/WC/Dusj 5,5 m2 SLUSE M. VASK 114 Kontor 9,5 m2 117 kopi / div 10,9 m2 115 Kontor 9,6 m2 116 Kontor Avd SPL/Møte 25,8 m2 150 Korridor 185,9 m2 126 Akkutrom 24,4 m2 103 Triage 6,2 m2 102 Mottak 14,4 m2 112 Tlf sentral 14,4 m2 113 Hvilerom lege 8,1 m2 139 Uren Stue 11,9 m2 149 Renholdsrom 8,7 m2 143 Lager/ren 10,0 m2 144 medisinrom 10,0 m2 127 Lege / u.søk I 20,1 m2 104 Ventesone 9,8 m2 105 SPLBase 2,4 m2 111 Vaktrom 27,5 m2 128 Samtalerom 9,4 m2 147 Lager Lintøy 3,7 m2 124 HC/WC 5,3 m2 138 Lege / Gyn 12,0 m2 137 Dusjrom /Brannskade 11,9 m2 10M 122 Dusj 2,3 m2 121 Garderobe H 11,4 m2 123 WC 1,6 m2 119 Dusj 2,3 m2 120 WC 1,6 m2 129 Skylle rom 13,8 m2 Luke 130 WC 3,2 m2 131 LAB 15,8 m2 132 OBS rom 13,4 m2 133 OBS rom 13,3 m2 134 Lege / u.søk II 18,1 m2 135 Lege / u.søk III 18,1 m2 136 Ren Stue 23,6 m2 5M 118 Garderobe D 22,4 m2 142 Lager/Steril 10,0 m2 0M 145 Lager / kjølt søppel 13,2 m2 146 Lager Utstyr 15,4 m2 152 P-Kjeller 539,9 m2 Prosjekt: Oppdragsgiver: Fase: Tegning: Oppdragsleder: Tegn.: Gnr./Bnr.: Målestokk: Tegn. nr.: Rev.: Follo LMS Oppegård kommune Arbeidstegning Plan 1. etasje AW Oppdragsnr.: Prosjektnr. AW Kontr.: RL 1: Rev løsning innspill brukergruppe 2: Romnummer 3: Rev løsning innspill brukergruppe, : Rev løsning innspill brukergruppe, : Revisjon etter innspill; Brukergruppen ( ) Husbanken, RIAKU og RIB FORELØPIG TEGNING Gnr/Bnr. 1:200 Dato: A P 01 Fag Type Etg Løpenr 5

22 20 x 168 = Vakt 31,7 m2 201 Beboerrom / SMITTE 30,3 m2 202 Beboerrom 28,3 m2 203 Beboerrom 28,3 m2 204 Beboerrom 28,3 m2 205 Beboerrom 28,3 m2 246 Trapperom 22,1 m2 233 Kopi 5,6 m2 -- HCWC 6,2 m2 -- HCWC 6,2 m2 SLUSE -- HCWC 6,2 m2 -- HCWC 6,2 m2 -- HCWC 6,2 m2 347 Korridor 321,4 m2 243 HCWC Ansatt 5,3 m2 229 OBS rom 32,5 m2 231 HCWC 6,2 m2 219 Avd. Syk. 13,3 m2 237 Lintøy / Skylle 14,6 m2 -- HCWC 6,2 m2 206 Beboerrom 28,7 m2 207 Beboerrom 28,3 m2 10M 242 Lager hj.middel 23,4 m2 230 HCWC 6,2 m2 220 Samtalerom 12,0 m2 -- HCWC 6,2 m2 241 Medisin 13,2 m2 240 Arkiv 11,8 m2 218 Beboerrom 28,3 m2 -- HCWC 6,2 m2 228 OBS rom 32,5 m2 227 Virksomhetsleder / Møte 24,4 m2 ÅPENT NED 221 Lege 2 10,9 m2 222 Lege 2 10,9 m2 223 U.Søk 13,6 m2 -- HCWC 6,2 m2 208 Beboerrom 28,3 m2 209 Beboerrom 28,3 m2 5M 0M -- HCWC 6,2 m2 226 Merkantil 15,5 m2 224 U.Søk 13,4 m2 -- HCWC 6,2 m2 217 Beboerrom 28,3 m2 216 Beboerrom 28,3 m2 -- HCWC 6,2 m2 -- HCWC 6,2 m2 239 Skylle 13,8 m2 214 Beboerrom 28,3 m2 -- HCWC 6,2 m2 238 Lintøy 8,8 m2 -- HCWC 6,2 m2 225 Fysio beh. / kontor / 22,3 m2 213 Beboerrom 28,3 m2 212 Beboerrom 28,3 m2 -- HCWC 6,2 m2 245 BK 4,7 m2 244 HCWC Besøk 6,0 m2 -- HCWC 6,2 m2 211 Beboerrom 28,3 m2 -- HCWC 6,2 m2 210 Beboerrom 28,3 m2 235 Opphold 43,2 m2 234 Anretning 4,8 m2 215 Beboerrom 28,3 m2 236 Enre besøk 3,4 m2 1: Rev løsning innspill brukergruppe 2: Rev løsning innspill brukergruppe 3: Rev løsning innspill brukergruppe : Revisjon etter innspill Husbanken, RIAKU, RIB Prosjekt: Oppdragsgiver: Fase: Tegning: Oppdragsleder: Tegn.: Gnr./Bnr.: Målestokk: Tegn. nr.: Rev.: Follo LMS Oppegård kommune Arbeidstegning Plan 2. etasje AW Oppdragsnr.: Prosjektnr. AW Kontr.: RL FORELØPIG TEGNING Gnr/Bnr. 1:200 Dato: A P 02 Fag Type Etg Løpenr 4

23

24 Antall UK meldinger; Antall PLO meldinger;

25 Kommentar: Det er per pasienter tilhørende Ski kommune, innlagt i sykehus. Av de er foreløpig 4 personer meldt med mulig behov for tidsbegrenset opphold i sykehjem. Det er 2 brukere som ligger på "overliggerdøgn" fra januar til februar i påvente av korttidsplass. Av de som er meldt innlagt sykehus i januar har 4 bruker vært meldt innlagt 2 ganger, og ingen brukere har vært innlagt mer enn 2 ganger. Brukere utskrevet til (sammenliknet samme perioder alle år); Hjem Mottak Korttid

26 Brukere som ikke tidligere har mottattpo-tjenester KTO Hjemmesykepleie KTO 2014 Hjemmesykepleie 2015 KTO 2015 Hjemmesykepleie 2 0

27 Overliggerdøgn; Korttidsplasser belagt med langtidsventere; Plasser definert som korttid 2014: Korttid belagt med langtidsventere 2014 Plasser definert som korttid 2015: Korttidsplasser belagt med langtidsventere

28 Antall brukere som har valgt privat utfører til praktisk bistand. fritt brukervalg

29 Innsigelser til AHUS Ant brukere med bet.krav Antall krav om betalingsdøgn Antall brukereinnsigeler Antall døgn-innsigelser 10 0

30 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 15/231-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 3/ Utvalg for omsorg og helse 1/ Formannskapet / Kommunestyret / KOMMUNESTYRETS EKSTRABEVILGNING TIL STYRKET BEMANNING/KVALITET PÅ SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE Forslag til vedtak: 1. Kommunestyrets ekstrabevilgning på 1 mill.kroner til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, settes av til styrket bemanning til omsorg ved livets slutt. 2. Midlene fordeles med kroner til Finstadtunet, kroner til Solborg, kroner til Langhus bo- og servicesenter, kroner til hjemmetjenesten og kroner til Kråkstadtunet. Ingress/hovedbudskap: I forbindelse med behandlingen av budsjett og handlingsplan vedtok kommunestyret å styrke budsjettene til sykehjem og hjemmetjeneste med 1 mill.kroner. I samme sak ble følgende verbalforslag fattet: «Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje.» Rådmannen foreslår at disse midlene benyttes til omsorg ved livets slutt. Saksopplysninger: Hvert år dør mange av pasientene i kommunens sykehjem. Dette er en naturlig situasjon og sykehjemmene legger vekt på at alle pasientene skal få en verdig og omsorgsfull pleie- og behandling i livets sluttfase. Både pasientene og deres pårørende skal kjenne trygghet og nærhet fra et personale som viser at de har tid, god omsorgsevne og faglig kompetanse. Det samme gjelder for beboere som tilbringer sine siste dager på Kråkstadtunet eller som får en ekstra hjelp fra kommunen når de velger å dø hjemme. I løpet av 2014 var det til sammen 92 dødsfall på kommunens sykehjem og på Kråkstadtunet. Av alle disse var 59 pasienter på langtidsopphold, mens 33 døde mens de var på korttidsopphold. 37 % av dødsfallene i institusjon skjedde på Langhus da dette er den institusjonen som tar imot de fleste av pasientene som utskrives fra sykehus. I hjemmetjenesten ble 88 utskrevet fra tjenestene som følge av dødsfall, men ikke alle disse døde hjemme eller i en situasjon hvor hjemmetjenesten var inne med tjenester. Det jevne presset på ressursene er stort, og muligheten til å ha et personale til en enkeltpasient kan være utfordrende i en hektisk hverdag. Spesielt er det utfordrende å få gitt ekstra omsorg på natt, når bemanningen i utgangspunktet er lav. Å kunne sette av egne midler til omsorg ved livets slutt, vil gjøre at bemanningen kan økes opp når pasienten er i livets sluttfase. Side 3

31 4 Vurdering: Alle virksomhetene rapporterer at det kan være utfordrende å få til en god nok bistand til pasienter i livets sluttfase. Disse pasientene trenger ofte enkeltpersoner som kan være hos dem mer eller mindre hele tiden, ofte også selv om pårørende er til stede. Dette fremmer trygghet og ro for både pasient og pårørende. I en situasjon med stort press på tjenestene kan det være vanskelig å trekke ut en ansatt fra øvrige oppgaver. Dette gjør seg spesielt gjeldende på natt hvor det ofte er bare én pleier til pasienter. Ved å sette av egne midler til disse pasientene kan det i større grad leies inn eget personale ved behov. Solborg og Finstadtunet har hhv. 81 og 86 plasser, mens det er 39 plasser på Langhus bo- og servicesenter. Rådmannen foreslår at Solborg og Finstadtunet får tilført samme beløp til omsorg ved livets slutt, mens Langhus bo- og servicesenter bør få mer. Bakgrunnen er at det er forholdsmessig flere mennesker som dør på Langhus enn på de øvrige sykehjemmene, da mange skrives ut fra sykehus til mottaksavdeling mens de er i livets sluttfase. Selv om Kråkstadtunet er en omsorgsbolig så bør det være rom for at de som bor der skal kunne få være der, og ikke måtte flytte til sykehjem, når de er i livets siste fase. Tilsvarende gjelder for hjemmetjenesten. Mange velger å dø hjemme og selv om kommunen har egen kreftkoordinator som ofte er en viktig person for pasientene og deres pårørende, så er det gjerne behov for mer pleiefaglig bistand. Økonomiske konsekvenser: Bevilgningen på 1 mill. kroner foreslås fordelt med kroner til hvert av sykehjemmene Finstadtunet og Solborg, til Langhus bo- og servicesenter, til hjemmetjenesten og kroner til Kråkstadtunet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Å gi pasient og pårørende trygghet og støtte er viktig i familiens sorgprosess. Konklusjon: Rådmannen foreslår at ekstrabevilgningen tilføres de aktuelle virksomhetene, slik at de kan benyttes til ekstra bemanning til omsorg ved livets slutt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

32 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: F25 Arkivsaksnr.: 15/220-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 2/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 2/ TRYGGHETSALARM Forslag til vedtak: 1. Alle innbyggere som ønsker trygghetsalarm kan søke å få det. Igangsettelse umiddelbart. 2. Tjenestebeskrivelse med kriterier for tildeling av trygghetsalarm, vedtatt av Brukerutvalget i 2005, oppheves. Ingress/hovedbudskap: Utvalget for omsorg- og helse fattet i sak 9/13 følgende vedtak: «Utvalg for omsorg og helse ber om en sak om at vilkår for å tildele trygghetsalarm endres til: alle som ønsker en trygghetsalarm kan søke og få det». Saksopplysninger: Trygghetsalarm er en godt kjent og populær varslingstjeneste hvor innbyggere kan tilkalle hjelp. Trygghetsalarm er ikke en øyeblikkelig- hjelp tjeneste, men har en responstid på utrykninger på ca. 30 minutter. Alarmmottaket hos SOS International besvarer anrop raskt. Etter vedtaket i utvalget i april 2013 visste kommunen at trygghetsalarmer via analoge linjer er på vei ut. Flere som søkte og fikk trygghetsalarm kunne ikke bruke tjenesten fordi boligen ikke hadde opplegg for analoge linjer. Dette gjelder alle nye bygg. Kommunen ønsket å se på mulighetene for å inkludere trygghetsalarmer inn i et utvidet tilbud som trygghetspakker, og bl.a. med tanke på anbudsprosesser og detaljerte tjenestebeskrivelser, så måtte kommunen innhente kunnskap og informasjon på flere områder. For å komme videre gjennomførte kommunen et internt forprosjekt høsten 2013 Om bruk av velferdsteknologi i Ski kommune. Forprosjektet var ferdig Forprosjektet avsluttet rapporten med disse anbefalingene: Prosjektgruppen anbefaler at kommunen utvikler velferdsteknologi innenfor disse retningene: Trygghetspakker for hjemmeboende eldre og smarthus- og omsorg+konsepter. Trygghetspakker kan bestå av forskjellige sensorer og varslinger i tillegg til den tradisjonelle trygghetsalarmen. Det pågår et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Kommunen søkte om deltakelse i prosjektarbeidet ledet av Helsedirektoratet i oktober 2013, men fikk avslag. Helsedirektoratet kom med klare råd til alle kommuner om å avvente innkjøp og etablering av velferdsteknologiske tilbud inntil videre. Helsedirektoratet kom med en veileder i oktober 2014 med anbefalinger som kommunen har merket seg. Implementering av velferdsteknologi og overgang fra analoge til digitale plattformer har vist seg å være mer omfattende og tidkrevende enn kommunen antok høsten 2013 og gjennom 2014, se veileder fra Helsedirektoratet. Kommunen har i denne tiden hatt et genuint ønske om å utvikle trygghetspakker hvor trygghetsalarmer er inkludert. Kommunen har i denne perioden tatt i bruk trygghetsalarmer via GSM-linje som er et tilbud til brukere som ikke har analoge linjer. Side 5

33 6 Etablering av trygghetspakker ligger fremdeles fram i tid, og kommunen kan ikke lenger vente på alle nødvendige avklaringer før tilbudet om trygghetsalarm utøkes i tråd med vedtak fra Utvalg for omsorg- og helse. Derfor fremmer nå Rådmannen denne saken om en utvidelse av dagens trygghetsalarmer. Hvor mange alarmer har kommunen i dag Kommunen har i dag 270 alarmer. 236 alarmer er gitt til brukere som er over 75 år. 33 brukere har alarm via GSM-linje. Ski kommune har en rammeavtale med SOS International om levering av trygghetsalarmer. Alarmmottaket er hos SOS International og hjemmetjenesten gjør utrykninger. Det er ingen begrensninger i rammeavtalen på antall alarmer som kommunen kan leie. Rammeavtalen utgår Hvor mye koster TA-tjenesten Tjenesten koster en fast engangssum i etablering kr 780,-. Alle betaler en fast leiepris per måned avhengig av inntekt. Husstandens Pris per md Hvor mange betalere er det per betalingssats samlede inntekt Under 3 G 180,- 182 Over 3 G 460,- 88 Kommunen starter i disse dager et arbeid med å gå igjennom alle tjenester og beregning av egenbetaling på disse. Trygghetsalarm inngår i dette arbeidet, og eventuelle forslag til endringer i egenbetaling og satser for egenbetaling vil bli fremmet i forbindelse med budsjettarbeidet høsten Hvor mange har fått avslag på søknad om TA de siste 4 år 15 personer har fått avslag på trygghetsalarm de siste 4 årene. Hvor mange innbyggere har takket nei pga for høye egenandeler Noen få har takket nei til tilbud om trygghetsalarm pga. egenbetaling. De som er sykest, og som således trenger alarmen mest, har ikke takket nei. Antall anrop og utrykninger i 2014 Alarmmottaket hos SOS International fikk inn 3883 anrop. Alarmmottaket ba hjemmetjenesten rykke ut på 1226 anrop. Inntekter og utgifter trygghetsalarm i 2014 Ski kommune har betalt leie til SOS International med kr ,-. Inntekt på egenandel trygghetsalarmer på kr ,-. Differansen på kr ,- finansierer deler av utgiftene til utrykninger fra hjemmetjenesten og noen ganger i samarbeid med Follo Redning AS. Inntekt til etablering av trygghetsalarm kr ,- Kjøp av nøkkelbokser / reparasjoner kr ,-. I dette er ikke utgifter til utplassering og nedmontering av nøkkelbokser beregnet. Vurdering: Ski kommune ønsker at hjemmeboende syke og eldre skal føle trygghet og mestre sin hverdag. Trygghetsalarm er en tjeneste som bygger opp under trygghet og er derfor en viktig tjeneste. I tråd med målene i kommuneplanen, så er det viktig for kommunen å legge til rette for at innbyggere i største mulig grad kan være selvhjulpne og mestre egen hverdag. Å sørge for at innbyggere som ønsker trygghetsalarm kan få det, vil utøke trygghetsopplevelsen for mange som bor hjemme. Kommunen har utøket og innvilget stadig flere trygghetsalarmer som en følge av at taket på antall alarmer i avtalen ble fjernet. Det er få personer som har fått avslag, og det er ingen kø på denne tjenesten. Kommunen vurderer at en utøkning til alle som ønsker trygghetsalarm i beskjeden grad vil utløse mange flere utrykninger for hjemmetjenesten. Majoriteten av utløst alarmer løses på alarmmottaket hos SOS International, og langt færre utløste alarmer fører til

34 utrykning fra hjemmetjenesten. Dersom det skal vise seg at en slik utøkning av trygghetsalarmer faktisk medfører en betydelig økning i arbeidsmengde for hjemmetjenesten, så vil dette bli kostnadsberegnet og lagt inn i ordinært budsjettarbeid. Økonomiske konsekvenser: En utøkning av antallet trygghetsalarm kan få økonomiske konsekvenser. Kommunen forventer ingen store økonomiske konsekvenser, men hvis dette skjer, så vil det bli behandlet innenfor det ordinære budsjettarbeidet. 7 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Kommunen ønsker å legge til rette for at syke og eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Det er derfor viktig å ha fokus på hjelpemidler og velferdsteknologi som bygger opp under dette. En utøkning i trygghetsalarmer som gjør at alle som ønsker en slik tjeneste skal få det, vil sørge for at en slik trygghet når ut til flere. Dette er tiltak som også underbygger en bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at alle som ønsker trygghetsalarm skal få det. Ski kommune skal legge til rette for at innbyggere skal føle seg trygge hjemme og mestre sin egen hverdag i størst mulig grad. Endring i innvilgelse av trygghetsalarmer innføres umiddelbart. Egenbetalingen på trygghetsalarm opprettholdes. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen: Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området

35 Saksbehandler: John Hoseth Arkiv: H31 &75 Arkivsaksnr.: 15/96-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 1/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 3/ Formannskapet / Kommunestyret / KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG NR. 11 Forslag til vedtak: 1. I forbindelse med oppussingen i Kirkeveien 3, oppgraderes frisørsalongen og settes i forskriftsmessig stand. 2. Frisørsalongen leies ut og den driftes av leietaker for egen regning. 3. Det innarbeides kr i prosjekt Rådhuskvartalet i investeringsbudsjettet for Ingress/hovedbudskap: I kommunestyret ble det i verbalforslag nr. 11 framlagt: «Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert.» Saksopplysninger: I tilknytning til servicesenteret i Kirkeveien 3 har det i en årrekke vært en kommunalt tilsatt frisør. I forbindelse med at alle virksomhetene jobber med omstilling og effektivisering, har frisørfunksjonen blitt besluttet nedlagt da den ikke har vist seg å være økonomisk bærekraftig i kommunal regi og heller ikke vært vurdert å være en kommunal oppgave. Nedleggelsen skjer parallelt med at lokalene i Kirkeveien 3 fraflyttes pga oppussing. Brukerne av frisørtilbudet har uttrykt misnøye med at tilbudet fjernes og det har fremkommet forslag om at lokalene kan oppgraderes slik at de kan leies ut og driftes for frisørs egen regning. Vurdering: Dersom en videre drift av frisørsalong i Kirkeveien 3 skal kunne gjøres, må det tas en snarlig avgjørelse om det, slik at det kan gjøres en oppgradering av lokalet til forskriftsmessig stand, mens oppussingsarbeidene pågår i Kirkeveien 3 i perioden jan- mai I Kommunestyrets behandling ble følgende vedtatt som en del av KST-70/14 Rådhuskvartalet: Oppussing og oppgradering av Kirkeveien 3 med bl.a. tilrettelegging av anretningskjøkken innenfor en ramme på 6,1 mill kr. Oppgradering av eksisterende frisørsalong i Kirkeveien 3 var ikke innarbeidet i dette prosjektet. Side 8

36 9 Lokalet: Eksisterende frisørsalong: Etter en samlet vurdering finner rådmannen behov for å oppgradere ventilasjon/punktavsug, samt to eksisterende vasker for at dagens forskrifter overholdes. Utleiepris: Ved utarbeidelse av leiepris er to prinsipper lagt til grunn: 1. Prinsippet om gjengs leie 2. Utleiepris bør stå i forhold til kommunens andre frisørsalonger som leies ut til private. Det er i tillegg innarbeidet en stipulert pris for elektrisitet/vannforbruk i månedsleien Framlagt månedsleie vil p.t være kr pr. mnd. Drift: Det forutsettes at leietaker overtar ansvaret for å vedlikeholde fast inventar og løsøre. Leietaker gjøres oppmerksom på at kommunens forsikring ikke dekker inventar og utstyr og dekker dette selv. Vaktmestertjenester skal kun rekvireres ved problemer med vann/avløp og elektrisitet. Økonomiske konsekvenser: Oppgraderingen er stipulert til kr Husleien vil dekke kommunes utgifter ved daglig drift. Leieprisen justeres årlig etter konsumprisindeksen fra SSB. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Konklusjon: Dersom kommunestyret ønsker å opprettholde frisørtjenester i Kirkeveien 3, bevilges kr til nødvendig oppgradering. Frisørsalongen vil være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 2.etasje, er ferdig oppgradert. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

37 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/84-4 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 4/ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - JAKOB THIER/JAKOBS SPISERI AS Forslag til vedtak: Jakobs Spiseri As gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikke i gruppe 1,2 og 3 (inntil 60 volumprosent alkohol) til Jakobs Spiseri, seksjon 2225 Ski Storsenter, Jernbanesvingen SKI. Skjenking kan foregå innenfor vedtatte skjenketider i Ski kommune, dvs. i tidsrommet kl for alkoholholdig drikke med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent, Bevilling forutsetter at skjenking skjer innenfor et klart avgrenset areal og fremstå som et skjenkested i samsvar med Alkoholloven 4-2. Styrer og stedfortreder for denne, godkjennes administrativt. Ingress/hovedbudskap: Utvalg for omsorg og helse skal behandle søknad om skjenkebevilling fra Jakobs Spiseri, Ski Storsenter. Saksopplysninger: Både styrer og dennes stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøve. Skjenking skal foregå innendørs. Driftskonseptet opplyses å være kafe/konditori/restaurant med inntil 110 sitteplasser. En større del av serveringsvirksomheten vil foregå på Storsenterets fellesareal. (ny del vis á vis Clas Olsson) Alkoholloven krever at skjenking må skje innenfor et klart avgrenset område og det må fremstå som et skjenkested. Dette vilkåret i loven er presisert i forslag til vedtak og forutsettes ivaretatt. Akjenking vil foregå i senterets åpningstid, dog innenfor de skjenketider som er vedtatt i Ski kommune. Det er gitt serveringsbevilling administrativt. Politiet har ingen merknader. Vurdering: Alkohollovens formål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette skal loven medvirke til å begrense forbruket av alkohol. Dette må veies opp mot hensyn til likebehandling av spisestedene i Ski kommune. Praksis er at bevilling skal gis med mindre det er særlige grunner som tilsier det motsatte. Slike grunner foreligger ikke her. Side 10

38 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det gis skjenkebevilling i samsvar med forslag til vedtak. 11 Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Søknad b) Dokumentasjon for avlagt kunnskapsprøve og etablererprøve c) Uttalelse fra Politiet Vedlegg som ligger i saksmappen: Diverse dokumentasjon inngitt i anledning søknad om serveringsbevilling Tegninger

39 Saksbehandler: Torill Brandser Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2/ Utvalg for oppvekst og kultur 4/ Utvalg for omsorg og helse 5/ FRA VOKSENOPPLÆRING TIL DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for omsorg og helse tar saken til orientering. 2. Rådmannen anbefaler at frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre og/eller virksomhet Botjenester fra Rådmannen anbefaler at Samhandlingsenheten og virksomhet Dagsentre utreder framtidig dagsentertilbud for brukergruppen. 4. Rådmannen legger fram oppfølgende sak når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Ingress - hovedbudskap Det spesialpedagogiske voksenopplæringstilbudet i Ski har tradisjonelt vært gitt til elever med store, sammensatte lærevansker, psykisk utviklingshemning og autisme. Mange av elevene har hatt tilbud i en årrekke. For noen av elevene vurderer skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) at tilbudet ikke lenger faller inn under opplæringsloven. Tilbudet har i det vesentlige preg av å være et aktivitetstilbud. Det vurderes at for noen elever vil det være bedre med et godt dimensjonert og tilrettelagt tilbud på dagsenter eller i hjemmet. Grunnlaget for å gi det nåværende spesialpedagogiske opplæringstilbudet vil dermed ikke lenger være til stede. Saksopplysninger Voksenopplæringens mandat er å gi opplæring. Opplæringsloven 4A- 2 regulerer voksenes rett til spesialundervisning på grunnskolens område. I rundskriv Udir punkt Opplæring heter det: Vilkår nummer to er at den det gjelder må ha behov for opplæring i de grunnleggende ferdighetene. Dette innebærer at dersom den voksne skal ha rett til spesialundervisning etter 4A-2 annet ledd skal hensikten være opplæring, ikke behandling, aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Elevene har fått opplæring i grunnleggende ferdighet som dekker ADL - trening (ADL; Avtivities of Daily Living, er trening i daglige gjøremål som f.eks. å vaske klær, handle og lage mat), grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, motorisk trening og liknende. De har også fått opplæring i alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Det har vært dialog mellom bl.a. ledere i Pedagogisk virksomhet, virksomhet Dagsenter og virksomhet Botjenester når det gjelder en smidig overgang fra opplæring til gode tilbud. Side 12

40 13 Tilbud vil kunne bestå av tilrettelagt aktiviteter ved eksempelvis Dagsenteret og/eller botilbud. Det vil være dialog mellom brukere, pårørende, botjenester, dagsenter og Voksenopplæring omkring å utrede og vurdere hvilke dagtilbud brukere har behov for - både når det gjelder innhold, omfang og organisering. Dette for at aktuelle brukere skal få et meningsfullt tilbud. Videre samarbeid omkring endringsarbeidet: Våren 2015 vil virksomhet Dagsentre, virksomhet Botjenester og Ski voksenopplæring samhandle om overføring av informasjon. Samarbeid med brukere og pårørende. PPT utarbeider nye sakkyndige vurderinger. Ski voksenopplæring fatter nye enkeltvedtak. Aktuelle elever avslutter tilbudet ved Ski voksenopplæring juni 2015 og får fra august 2015 tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven. Lønnsmidler overføres fra Ski voksenopplæring til Virksomhet Dagsentre og/eller Virksomhet Botjenester fra frigjøres lokalene i underetasjen på avlastningen som Ski voksenopplæring bruker i dag. Vurdering Rådmannen legger til grunn at voksenopplæringen i følge opplæringsloven 4 A-2 skal gi opplæring, ikke behandle, aktivisere, rehabilitere, opptrene, ha tilsyn eller annet. Rådmannen vil påpeke at PPT, som kommunens sakyndige organ på dette feltet, mener at flere elever har nådd realistiske opplæringsmål iht. opplæringsloven. Imidlertid har de på grunn av sin funksjonshemning behov for kommunale hjelpetiltak, eksempelvis innenfor kommunehelsetjenesteloven. Rådmannen mener at utredningsarbeidet skal videreføres, herunder å utrede overføring av frigjorte ressurser fra opplæringstilbudet til aktuelle elever til kommunale tilbud på andre aktuelle arenaer. Økonomiske konsekvenser Ved frigjøring av av ca kr / år, som følge av bortfall av tilbudet iht. opplæringsloven, gis muligheter for å styrke virksomhet Dagsentres og/eller virksomhet Botjenesters dagtilbud til denne brukergruppen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Å gi gode, varierte tilbud til voksne med funksjonsnedsettelser gir positive konsekvenser for brukergruppen og de pårørende. Varierte aktiviteter på ulike arenaer gir grobunn for et godt voksenliv med økt selvhjulpenhet og mestring av dagliglviets gjøremål. Konklusjon Rådmannen anbefaler at endringsarbeidet videreføres. Rådmannen vil komme tilbake med en oppfølgende sak, når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

41 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. 14 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: 1. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for omsorg og helse tar saken til orientering. 2. Rådmannen anbefaler at frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre og/eller virksomhet Botjenester fra Rådmannen anbefaler at Samhandlingsenheten og virksomhet Dagsentre utreder framtidig dagsentertilbud for brukergruppen. 4. Rådmannen legger fram oppfølgende sak når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til endring av punkt 1-3 i forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering. 2. Frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre og/eller virksomhet Botjenester fra Rådmannen utreder framtidig dagsentertilbud for brukergruppen. Votering: Forslag til vedtak med Kvakkestads forslag til endringer tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak er: 1. Saken tas til orientering. 2. Frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre og/eller virksomhet Botjenester fra Rådmannen utreder framtidig dagsentertilbud for brukergruppen. 4. Rådmannen legger fram oppfølgende sak når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet.

42 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 8/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 6/ HØRING - ÅPENT OG RETTFERDIG - PRIORITERINGER I HELSETJENESTEN Forslag til vedtak: 1. NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten tas til orientering. 2. Ski kommunes innspill som fremkommer i høringssvaret sendes Helse- og omsorgsdepartementet Ingress/hovedbudskap: NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, er en utredning om prioriteringer og grunnlag for prioriteringer inn i framtidens helsetjenester. Utredningen er nå på høring med svarfrist til Helse- og omsorgsdepartementet 20. februar. Saksopplysninger: NOU 2014:12 kommer med forslag og en rekke vurderinger og anbefalinger knyttet til prioriteringer i helsetjenesten. Denne utredningen har hovedfokus på spesialisthelsetjenesten. Prioritering har store konsekvenser og angår mange ulike interesser. Prioritering handler om liv og død, sykdom og lindring, enkeltmenneskers historier og befolkningens helse. Prioritering handler også om kompliserte, medisinske beslutninger, faglig prestisje, sterke økonomiske interesser og politisk styring. Prioritering vekker derfor følelser og debatt (s.16). Hovedmålsetningen for utvalgets arbeid er å få til en reell endring i praktisk prioriteringsarbeid. Utvalget drøfter og foreslår at dagens prioriteringskriterier: nyttekriteriet, alvorlighetskriteriet og kostnads-effektivitetskriteriet erstattes av: Helsegevinstkriteriet Ressurskriteriet Helsetapskriteriet Utvalget mener at det fremtidige prioriteringsarbeidet i norsk helsetjeneste kan styrkes gjennom å etablere ny terminologi og inndeling av kriteriene. I tillegg foreslår utvalget noe endret innhold og mye større grad av konkretisering av hva kriteriene bør bety i praksis. Kriteriene er ment å dekke de relevante hensyn i de fleste beslutningssituasjoner. Kriteriene bør alltid ses i sammenheng med hverandre og er ment å gjelde for hele helsetjenesten. Helsetjenester og omsorgstjenester er ofte knyttet sammen. Prioriteringskriteriene kan gi veiledning til prioritering av omsorgstjenester også, men bør da antagelig konkretiseres på andre måter enn det som er drøftet i denne utredningen. Side 15

43 16 Måling av helsegevinst, ressurser og helsetap er beskrevet i kap. 10 s. 132 og utover. Målsettingen er flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt. Det vises til metoden QUALY (Quality Adjusted Life Years) som er en måleenhet for helsegevinster som benyttes ved kost-nytte vurderinger. Utvalget foreslår ulike virkemidler av juridisk, pedagogisk, organisatorisk og økonomiske art. En gjennomføring av de nye prioriteringskriteriene vil kunne endre hvilket tilbud den enkelte pasient vil få. Noen pasienter vil få et styrket tilbud, mens tilbudet til andre pasienter vil få noe lavere prioritet (s. 186) Utvalget foreslår endringer i egenbetalingsordningene. For å begrense bruk av lavt prioriterte tjenester kan det være riktig å øke bruken av egenbetaling. For høyt prioriterte tjenester bør egenbetaling reduseres eller fjernes. Hensikten med tilrådingene er ikke å øke omfanget av egenbetaling, men innrette egenbetalingsordningene slik at de bidrar til riktigere prioriteringer (s. 187). Utredningen drøfter overordnet organisering av prioriteringsarbeidet. Det er behov for et nasjonalt rådgivende organ for prioritering, og utvalget foreslår en nyorganisering av det nåværende nasjonale rådet for kvalitet og prioritering i helse-og omsorgssektoren. ( ). Det er videre behov for å styrke arbeidet til kliniske etikk-komiteer i helseforetakene og samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utvidelser av mandat knyttet til prioritering (s. 187). Et sentralt krav i åpne demokratier er at politiske spørsmål må underkastes åpen, kollektiv debatt for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst fra alle relevante perspektiver (s. 145). Utvalget mener at brukermedvirkning er en demokratisk rettighet, i tråd med verdigrunnlaget i helsetjenesten, jfr. kapittel 3. Involvering og opplæring av pasienter, brukere og pårørende til å mestre livet med sykdom og til å delta i utviklingsarbeidet i helsetjenesten er viktig. Brukermedvirkning på alle nivå vil styrke prioriteringsarbeidet og bidra til økt legitimitet og aksept (s. 155). Vurdering: I lys av at utredningen har sitt hovedfokus på spesialisthelsetjenesten har kommunen to hovedinnretninger hva gjelder høringen. 1. Spesialisthelsetjenestens prioriteringer gjelder kommunens innbyggere og er viktig for deres opplevelse av rettferdighet og trygghet. 2. Endret prioritering i spesialisthelsetjenesten vil påvirke kommunens tjenesteytelser og økonomi. Helsetjenesten har i alle år foretatt prioriteringer og i fremtiden vil behovet for prioriteringer bli stadig større. Demografiske forhold parallelt med medisinske og teknologiske nyvinninger, vil medføre behov for styrte og forutsigbare prioriteringer. Ski kommune er i all hovedsak enig i anbefalingene som gis i utredningen og ønsker å bidra til prioritering i helsetjenesten basert på medisinsk etikk, faglige vurderinger av forsvarlighet og nødvendighet samt kost- nytte betraktninger. Dette i kombinasjon med de tre nye kriteriene: helsegevinst, ressurser og helsetap. Imidlertid stilles det spørsmål ved hva defineringen av 80 år som grense for «gode leveår» vil bety for eldre pasienter. Det er viktig at den eldre pasient opplever trygghet for en god helsetjeneste, og ikke en indirekte nedprioritering som følge av høy alder. I prioriteringer i helsetjenesten må det alltid være rom for faglig og etisk skjønn. Utredningen kalles Åpen og Rettferdig. Dette forutsetter at prioriteringer må bli forstått i bred forstand, og at utredningen og videre arbeid må kommuniseres på en tydelig og forståelig måte. Tilliten til offentlige helsetjenester er en viktig kapital som ikke er en naturgitt tilstand.

44 17 I utredningen på s. 155 står det følgende: Åpenhet krever ikke nødvendigvis at allmennheten og media skal kunne delta direkte i alle beslutningsfora der enkeltbeslutninger tas, men det skal være åpenhet om begrunnelser. Begrunnelsene for prioriteringsbeslutningene skal være relevante. Det vil si at beslutningene må hvile på faglig dokumentasjon, grunner og prinsipper som alle parter, politikere, forvaltning, administratorer, klinikere, pasienter og medborgere, kan akseptere som relevante for å avgjøre hvordan forskjellige behov for helsetjenester kan tilfredsstilles for hele befolkningen, gitt ressursknapphet. Rammeverket fremhever også betydningen av mekanismer for klageadgang og korreksjon med mulighet for å revidere beslutninger i lys av ny dokumentasjon eller nye argumenter. Der spesialisthelsetjenesten jobber med akutte og kortvarige tilbud, ivaretar kommunene det mer langsiktige behovet. Nye kriterier og prioriteringer vil ha konsekvenser for oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og det kan medføre en glidning i oppgaver. Dette ansees ikke å være tilstrekkelig belyst og utredet, og konsekvensene må vurderes nærmere. I fremtiden vil kommunene få flere oppgaver både som følge av en villet utvikling i samsvar med samhandlingsreformen, men også som følge av prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Hvordan dette skal løses og finansieres må vurderes nærmere og kommunen imøteser derfor den varslede stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten. Ski kommune slutter seg for øvrig til uttalelser som er gitt av KS og som fremkommer av vedlagte notat av Økonomiske konsekvenser: Det er rimelig å anta at prioriteringer i spesialisthelsetjenesten vil få økonomiske konsekvenser for kommunene. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Prioriteringer i helsetjenesten er nødvendige tiltak for å sikre en fremtidig bærekraftig utvikling på disse områdene. Konklusjon: Ski kommune slutter seg til NOU 2014:12 med de innspillene som fremkommer i saken. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Brev fra KS av NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten. Vedlegg som ligger i saksmappen: NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten - Kan leses og lastes ned på: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou /id /

45 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: F03 Arkivsaksnr.: 15/221-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 7/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 7/ Utvalg for oppvekst og kultur / Utvalg for teknikk og miljø 5/ Kommunestyret / KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Alle kommuner er etter Folkehelseloven pålagt å ha en skriftlig oversikt over folkehelsetilstanden i sin kommune. Denne saken omhandler Ski kommunes sin oversikt på området, og er kalt Kunnskapsdokumentet. Saksopplysninger: Dette er første samlede faktaoversikt over folkehelsetilstanden i Ski kommune. Det er viktig å huske på at folkehelse ikke er avgrenset til helsetjenestene i kommunen. Folkehelse er summen av alle variabler og påvirkningsfaktorer i et nærmiljø som spiller direkte og indirekte inn på folkehelsen. Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for alle landets kommuner, og Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder på området. Det er samlet mange nasjonale statistikker som kan brytes ned på kommunenivå. Målet fra sentrale myndigheter er at en slik oversikt skal være til hjelp for kommunene i arbeidet med bl.a. prioriteringer for å bedre folkehelsen. Vurdering: Kunnskapsdokumentet for Ski kommune bør betraktes som et prosessdokument som skal rulleres jevnlig. Det er viktig at det kommer inn ønsker om endringer, fordypninger, vinklinger eller annet, slik at kommunen får et stadig mer ønsket og eget Kunnskapsdokument. Kunnskapsdokumentet skal være et nyttig grunnlagsdokument i kommunens planprosesser, og dokumentet skal belyse nasjonale og kommunale funn. Sammenlikningskommuner i dokumentet er Ås, Frogn og Oppegård. Kunnskapsdokumentet viser at folkehelsetilstanden i Ski kommune er jevnt over god. Det er tre områder på helse- og sykdom hvor Ski kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet, og det er på diagnosene; Hjerte- og karsykdommer behandlet i primærhelsetjenesten, KOLS og astma, legemiddelbrukere og muskel- og skjellet behandlet i primærhelsetjenesten. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det å ha god oversikt over folkehelseutfordringer letter arbeidet med målrettet innsats, og gir et bedre grunnlag for å planlegge en bærekraftig utvikling. Side 18

46 Konklusjon: Kunnskapsdokumentet skal gi mulighet til å sette inn tiltak og styrke innsatsen på ønskede områder og underlette prioriteringer i kommunens planstrategi. 19 Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Kunnskapsdokument en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski Vedlegg som ligger i saksmappen: Helsedirektoratet veileder IS-2110, God oversikt en forutsetning for god folkehelse

47 Saksbehandler: Hanne Haug Bøhler Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 6/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 8/ Formannskapet / Kommunestyret / FALLFOREBYGGING I SKI KOMMUNE HØST 2014 Forslag til vedtak: Rapport «Fallforebygging i Ski kommune» tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Saken legges frem for å synliggjøre det arbeidet som Ski kommune gjør for å strukturere og forsterke forebygging av fall hos eldre. Rapporten som er utarbeidet foreslår tiltak/anbefalinger for ytterligere å forebygge fallskader hos innbyggere. Det gjøres i dag allerede ulike fallforebyggende tiltak som Helsedirektoratet anbefaler. følge rapporten vil man ved å forebygge 20 hoftebrudd, kunne spare 5 millioner kroner i kommunene. I Saksopplysninger: I løpet av 2014 har en kommunelege sammenstilt denne rapporten. Hun har sett på viktige fakta som har betydning for fallskader, forebyggende tiltak som gjøres og hva som kan struktureres ytterligere for å forbygge skader hos kommunens innbyggere. St.meld 29, ( ), Morgendagens omsorg, var ment å være en mulighetsmelding innen helse- og omsorgsfeltet. St. meld 29, Morgendagens omsorg, viser at kunnskap, systematikk og fakta er nødvendig for å belyse behovet for endringer slik at tildelte ressurser benyttes optimalt. Rapporten Fallforebygging i Ski kommune viser at det gjøres allerede mye godt forebyggende arbeid. Andelen eldre øker i befolkningen. I Ski kommune forventes at aldersgruppen år vil øke med cirka 30 % frem til 2025 og cirka 80 % i Risiko for sykdom og funksjonshemminger øker med alderen og med en forventet økning i eldre over 80 år vil man også forvente en økt risiko for sykdom og funksjonshemminger. Dette vil igjen føre til økonomiske utfordringer for kommunen. Alder er en signifikant risiko for fall. 30 % av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år. Frekvensen for fall minst en gang pr år er over 40 % for de over 75 år, og 50 % over 80 år. Siden 2002 har Ski kommune vært en del av det internasjonale nettverket Safe Community (Trygge lokalsamfunn). Med denne godkjenningen har kommunen forpliktet seg til å arbeide systematisk, tverrfaglig og langsiktig med forebygging av skader og ulykker. Rapporten viser alle de tiltak som er iverksatt forebyggende arbeid mot fall. Ved gjennomgang av tiltakene som gjennomføres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel rom for utvikling, bedre koordinering og styrking av fallforebyggingen hos de eksisterende tiltak og igangsetting av nye. Side 20

48 Vurdering: Fordeling av innbyggere etter sykehusoppholdet på grunn av alvorlig fall, kan deles inn i 3 grupper. 1. Utskrevet til hjemmet 14 % 2. Utskrevet til rehabilitering 62 % 3. Fikk permanent sykehjemsplass i løpet av det første året 24 %. 21 Årsakene til fall blant eldre viser seg å være sammensatte. De fall forebyggende intervensjoner kan deles inn i fire hovedgrupper: Holdningsendrende tiltak der målet er å endre holdninger til sikkerhet hos ulike målgrupper av eldre og/eller pårørende. Eksempler: foredrag, undervisning, temadag/inspirasjonsdag, brosjyrer, tipstelefon, kampanjer, sikkerhetsuke, informasjon i hjemmebesøk, med mer. Atferds endrende tiltak der målet er å endre adferd hos målgruppene, for eksempel gjennom tilbud om trening, turgrupper, bassengtrening, tilbud om Aktiv på dagtid 60+, osv. Strukturelle tiltak der målet er å endre miljøet, strukturer og organisasjoner med hensyn til fall sikkerhet. Eksempler: tilrettelagte turstier, system for strøing, nye telefontjenester som tar imot henvendelser som dårlig belysning, hull i veien, osv. Kombinerte tiltak der man kombinerer to eller tre av tiltaksgruppene, muligens det tiltaket som vil gi størst effekt i dette arbeidet. Det som gjøres videre i Ski kommune nå er å involvere aktuelle virksomheter for å holde fokus og bevissthet på fallforebygging hos kommunens innbyggere. Dette arbeidet må gjøres innenfor tildelte ressurser. Tiltak som allerede er iverksatt er; o De som har falt eller har falltendens skal det gjøres systematisk registrering av fall. Da vil bør både fastlege og primærforebyggende team kontaktes for videre fallforebyggende arbeid. Årets 75 åringer som mottar hjemmebesøk av seniorkontakten og rapporterer om fall siste året, får de tilbud om vurdering av primærforebyggende team. o For førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator som får tilbud om vurdering av primærforebyggende team. o Ulike treningsgrupper og timer pr uke er allerede etablert i Ski kommune. De er gode tilbud for innbyggere som har behov for styrke, balanse og fallforebyggende trening Tiltak som vurderes iverksatt er; Alltid bruk av skaderegistreringsskjema ved fall vil sikre tydelig informasjonsveier og igangsetting av tiltak. Det vil da bli en gjennomgang og evaluering av årsak til fall. Årlig gjennomgang av legemiddelordinasjoner til beboere på sykehjem. Bruk av hoftebeskytter ved falltendens. Ved førstegangskontakt for tildeling av hjemmesykepleie, bør innbyggeren få en startpakke med brosjyrer om ernæring, øvelser og hvilke tilbud det finnes i Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: De anbefalte tiltakene gjennomføres innenfor dagens budsjettramme. Sentralt i saken er beregninger på hva som kan spares av kommende utgifter, dersom kommunen lykkes med de forebyggende tiltakene. Rapporten konkluderer med at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av hoftebrudd vel kr, hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er 29 % av pasientene døde. Med sannsynlige forutsetninger øker totalkostnaden for hoftebrudd for de gjenlevende til minimum kroner.

49 22 Liv Faksvåg Hektoen i regi Høgskolen i Oslo og Akershus kom i mars 2014 ut med en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Årlig rammes om lag 9000 personer av hoftebrudd med en gjennomsnittsalder på 80 år der 7 av 10 er kvinner. 25 % av disse skjer på sykehjem. I deres rapport kom det frem at ett år etter sykehusoppholdet var 17 % av de hjemmeboende pasientene døde, og etter to år var 29 % døde. Dette viser at kommunene årlig betaler vel kr per hoftebrudd, som igjen blir store summer per kommune. Et estimert mål i rapporten er å forhindre 20 alvorlige hoftebrudd pr år i Ski kommune noe som ut fra disse beregningene utgjør 5 millioner kroner. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Skader og ulykker gir både personlige og samfunnsmessige belastninger økonomisk. Enkeltmennesket som pådrar seg skade ved fall, påføres en merbelastning som ofte vil true livskvaliteten og egen selvstendighet. Samfunnet får en økt ressursbruk for å behandle, rehabiliterte og yte ulike tjenester til personen som har fått en alvorlig funksjonssvekkelse etter en fallskade. Konklusjon: Helsedirektoratets anbefalinger viser at årsakene til fall er sammensatte og at sannsynligheten for å lykkes med fallforebygging er størst ved å kombinere tiltak. Ved gjennomgang av tiltakene som gjøres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel nødvendig med tidligere struktur på det som gjøres. En bedre koordinering og styrking av fallforebyggingen er nødvendig. Eksisterende tiltak må benyttes og følges opp. Igangsetting av nye tiltak ut fra hva rapporten og forskningen viser er effektfullt, vil bli vurdert videre. For å sikre koordineringen mellom de forskjellige virksomhetene, anbefales etablering av gode rutiner og klare informasjonsveier. Dette vises i rapportens flytskjemaer. Det å benytte de fire forebyggende intervensjoner som er beskrevet, er også å anbefale. Ansvarlig fagperson er muligens nødvendig for å få ønsket effekt og dette vil bli fulgt opp videre. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport Fallforebygging Ski kommune, høst 2014 b) Skaderegistreringsskjema for sykehjem og hjemmetjeneste i Ski kommune c) Fallutredning av tilsynslege i sykehjem i Ski kommune d) Flytskjema fallregistrering i sykehjem i Ski kommune e) Flytskjema fallregistrering i hjemmetjenesten i Ski kommune

50 Saksbehandler: Line Stenerud Arkiv: F20 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 5/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 9/ TILBAKEMELDING OM PRAKTISK BISTAND RENGJØRING Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Ingress/hovedbudskap: I Kommunestyremøtet ble det under behandling av sak 118/13, Budsjett og Handlingsplan , bevilget kr til økt renhold/ vindusvask ved hjemmehjelpstjenesten. Det blir i foreliggende sak orientert om bruken av midlene. Saksopplysninger: Etter en orientering i Utvalg for omsorg og helse sitt møte , ble det avklart følgende: Midlene skal gå til at alle brukere skal sikres ordinær rengjøring ihht.vedtaket ved at vindusvask utføres utenfor den ordinære tildelte tiden. Alle brukere skal sikres at de får den ordinære rengjøringsdagen med den frekvensen de er tildelt, selv om andre utenforliggende forhold skulle influere på rengjøringsdagen(eks.røde dager) Resten av midlene skal benyttes til å gi noe mer (hyppigere) hjelp til de som dere mener måtte trenge det mest Praktisk bistand er en lovpålagt tjeneste som i hovedsak omfatter hjelp til renhold av brukeres hjem. Kriterier for tildeling av denne tjenesten er at brukeren må ha et særlig hjelpebehov på grunn av alder, sykdom, psykisk eller fysisk funksjonshemming. Samhandlingsenheten gjør en vurdering av hver enkelt søker sitt bistandsbehov og omfanget av hjelpen blir utmålt individuelt. Hva den enkelte får hjelp til, antall timer og hyppighet vil således variere. Brukerne ble orientert om endringene i eget brev Hjemmehjelperne informerte samtidig den enkelte direkte om muligheten for hyppigere hjelp og vask av vindu utover ordinær tid til rengjøring. 8 brukere har henvendt seg til kommunen med ønske om hyppigere hjelp. Hyppighet av Hver uke Hver 2. uke Hver 3. uke Hver 4. uke hjelp 2013, antall brukere 2014, antall brukere 77 % av brukerne mottar i dag praktisk bistand til rengjøring av boligen hver 3. uke. Dette er 3 % færre enn i Samtidig er andelen som får hjelp hver 4. uke økt noe. Brukere som har hjelp hver 4. uke, ønsker selv dette intervallet. Side 23

51 Ved utgangen av 2014, er det 15 flere brukere enn året før. Det er ulikt hvor mange timer den enkelte mottar hjelp. Majoriteten har hjelp 1,5 time. Samlet sett er det utført flere timer med ordinær praktisk bistand rengjøring i 2014 enn året før. Hjelp til vask av vindu er ikke inkludert i denne oversikten. Antall timer utført Antall timer utført Vekst i antall timer 275 En tredje del av alle mottakerne av praktisk bistand rengjøring, takket nei til tilbud om vask av vindu i Dette da de ønsket å vaske vindu selv eller hadde en annen ordning for dette. Resterende har mottatt vask av vindu 1-2 ganger, med varighet fra 1 opptil 3 timer pr gang avhengig av størrelsen på boligen. Det ble iverksett ekstra bemanning i uken forut for høytidsdager for å sikre at alle får hjelp med den frekvensen de er tildelt. 24 Vurdering: I løpet av 2014, ble det gjennomført tiltak for å sikre at brukeren mottar praktisk bistand til rengjøring av boligen slik de har behov for. Det viste seg at få brukere ønsket hyppigere hjelp enn hver tredje uke. Noen få har derimot fått økt hjelp til ordinær rengjøring i form av hyppigere frekvens eller økt tid pr gang. Veksten i utførte timer til ordinært renhold av boligen, er i hovedsak knyttet til at flere brukere har behov for denne tjenesten. Det er forventet en vekst i antall brukere i årene framover og behovet for økt ramme til rengjøring kan relateres til dette. Det viste seg at omfanget av vindusvask utenom ordinær rengjøring, ikke ble så stort som forventet. En stor andel av brukerne oppga at de ikke ønsket vindusvask i Dette kan endre seg når tilbudet gjentas i Midlene ble også brukt til ekstra bemanning ukene før høytidsdager slik at brukerne fikk hjelp til rengjøring i den frekvensen de er tildelt. Ekstra bemanning før høytidsdager vurderes som nødvendig for å sikre brukerne hjelp. Bruken av midlene, kr, omfattet i 2014 følgende: Flere timer ordinær rengjøring, 275 timer* timepris 435 kr = kr Vask av vindu 170 brukere* 3 timer* timepris 435 kr= kr Ekstra bemanning forut høytidsdager, 9 dager*7,5 time*5 personer*435kr= kr Økonomiske konsekvenser: kr til økt renhold/ vindusvask hjemmehjelpstjenesten er videreført i rammen for Intensjonen med bevilgningen kan videreføres innenfor rammen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Er ikke vurdert

52 25 Konklusjon: Bevilgningen på kr, er brukt til flere timer praktisk bistand rengjøring, vindusvask utenfor den ordinære tildelte tiden og til at brukeren fikk hjelp til rengjøring i den frekvensen de er tildelt uavhengig av sammenfall med helligdager. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Informasjonsbrev av » Til brukere med vedtak på Praktisk bistand- rengjøring»

53 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 15/236-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 10/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 10/ Kommunestyret / ORIENTERING OM GJENNOMFØRT BRUKERUNDERSØKELSE VED NAV SKI 2014 Forslag til vedtak: Brukerundersøkelsen ved NAV Ski 2014 tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det har vært gjennomført brukerundersøkelse blant brukerne ved NAV Ski i oktober Resultatet fra undersøkelsen er noe bedre enn resultatet fra tilsvarende undersøkelse i Sammenlignet med gjennomsnittsresultatet fra alle undersøkelsene i Akershus, kommer Ski gjennomgående ut med et bedre resultat enn fylket totalt. Saksopplysninger: Det har vært gjennomført årlige brukerundersøkelser ved NAV Ski siden Undersøkelsene har vært en del av landsomfattende undersøkelse ved alle NAV-kontorene. I 2014 har undersøkelsen vært gjennomført ved 430 NAV-kontorer med til sammen brukere som har deltatt. 6 fylker gjennomførte undersøkelsen i mai og 12 fylker i oktober. Oslo gjennomførte egen undersøkelse sammen med kommunen. I Ski ble undersøkelsen gjennomført over to uker fra 13. oktober. Undersøkelsen ble gjennomført som en questback ved at to av bruker-pcene i publikumsmottaket var satt av til dette formålet. Alle som var innom mottaket i løpet av perioden undersøkelsen ble gjennomført ble oppfordret til å delta. Det ble levert besvarelser for 231 brukere i Ski. For 2013 var antallet besvarelser 163 i Ski. Antall svar på hvert spørsmål varierer. Undersøkelsen ble gjennomført ved at brukeren fikk en del utsagn som han eller hun skulle plassere grad av enighet på en skala fra 1 til 6. Besvarte brukeren med alternativ 1 var det helt uenig i utsagnet og alternativ 6 var helt enig. I rapporten fra undersøkelsen vises både prosentvis fordeling av besvarelsene på hvert svaralternativ og ved en gjennomsnittscore. Sammenlignet med undersøkelsen fra 2013 er resultatet for 2014 ganske stabilt. Av 16 spørsmål har 6 av disse samme gjennomsnittscore. 6 spørsmål har høyere score i 2014 og 4 spørsmål har lavere score. Spørsmålet som har gitt størst nedgang er «Jeg har fått den oppfølgingen fra NAV som jeg har hatt behov for i forbindelse med jobbsøking» med 0,4 i lavere score. Høyest økning fra 2013 til 2014 er det på «Veileder la vekt på det jeg hadde å si» og «Ventetid for å få kontakt med rett person når du møter opp ved NAV-kontoret». Økning på begge disse spørsmålene er på 0,3. Side 26

54 27 Sammenlignet med resultatene samlet fra Akershus kommer Ski gjennomgående bedre ut. Av 16 spørsmål har 2 samme gjennomsnittscore som fylket, mens på 14 av spørsmålene kommer Ski ut med bedre resultat. Størst forskjell var det på spørsmålet «Ventetid for å få kontakt med rett person når du møter opp ved NAV-kontoret» med en forskjell på 0,4. Nesten like stor forskjell var det på spørsmålene «Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV-kontoret», «NAVs selvbetjeningsløsninger på internett» og «Måten du ble tatt i mot på NAV-kontoret» der forskjellen var 0,3 på alle 3. Tabellen viser de viktigste spørsmålene med resultater for Ski i 2013 og 2014 sammenlignet med resultatene for Akershus og Norge Vurdering: Resultatet fra brukerundersøkelsen i 2014 er stabilt med en liten positiv tendens sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i To forhold som kan ha påvirket brukernes opplevelse av NAV er at en fra 1. mars fikk de første brukerne som hadde nådd grensen for ordinære arbeidsavklaringspenger etter 4 år og at NAV fra våren foretok en vesentlig innstramming i bruk av arbeidsmarkedstiltak. En viktig tendens i svarene er at flere brukere har brukt alternativ 1 og 6 sammenlignet med Det indikerer at vi har flere brukere som enten er svært fornøyde eller svært misfornøyde og færre på midten.

55 28 Ut fra besvarelsene på brukerundersøkelsen er det spesielt ett område som vil få spesielt fokus som forbedringsområde. Bistand ved jobbsøk og arbeidsrettede tiltak viser en tilbakegang fra NAV legger vekt på arbeidsrettet oppfølging av brukerne gjennom tydelige planer og individuell oppfølging. Implementering av markedsplattform vil være et viktig satsingsområde for NAV Ski i Undersøkelsen vurderes som nyttig tilbakemelding fra brukerne av NAV-kontoret i Ski. Det kommer fram en indikasjon på hva brukerne mener fungerer godt og mindre godt i NAV. For å utvikle bedre brukerrettede tjenester er dette viktig informasjon. Sammenlignet med gjennomsnittet i Akershus er vurderingen at NAV-kontoret i Ski har et godt omdømme og god brukerservice. Økonomiske konsekvenser: Resultatene fra brukerundersøkelsen gir ingen direkte økonomiske konsekvenser. Indirekte vil stor grad av tillit øke mulighetene for et godt samarbeid med brukerne om en arbeidsrettet oppfølging. Dette kan føre til kortere stønadsperiode for mange brukere og dermed gi lavere utbetalinger både for kommunale og folketrygdytelser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forslaget innebærer ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ski Eli Thomassen kommunalsjef

56 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 7/ Utvalg for omsorg og helse 11/ Kommunestyret / BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERNET 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det ble i perioden oktober/november 2014 gjennomført en brukerundersøkelse blant foresatte med frivillige tiltak i barnevernet. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Kommuneforlagets verktøy bedrekommune.no. Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen. Saksfremlegget redegjør for brukerundersøkelsen, hvilke resultater som foreligger, samt virksomheten Familiens hus sin vurdering av undersøkelsen. Saksopplysninger: Det ble sendt ut et brev per barn til alle foresatte med frivillige tiltak i barnevernet. Foresatte kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema eller på web via bedrekommune.no. Det ble foretatt både postal påminnelse og telefonpurring. Det ble sendt ut totalt 308 spørreskjemaer, men 41 skjemaer kom i retur pga feil adresse/flytting mm. Av et netto utvalg på 267 respondenter, kom det inn totalt 64 svar. Dette utgjør en svarprosent på 24 %. Brukerundersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Tilgjengelighet, informasjon, respektfull behandling, pålitelighet, brukermedvirkning, samarbeid, resultat for brukerne og helhetsvurdering. Vurdering: Hovedfunnene viser at ut fra en helhetlig vurdering er halvparten av respondentene fornøyde med barnevernet, ca 25 % svarer at de er både/og fornøyd, og ca 20 % er misfornøyd med barnevernet. Dette resultatet skiller seg ikke nevneverdig fra det som er vanlig i Norge når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet. På en skala fra 1-6, oppnår Barnevernet best score på hovedområdet som omhandler pålitelighet (5,1). Videre er det ganske gode score når det gjelder tilgjengelighet (4,6) tett etterfulgt av informasjon (4,5), respektfull behandling (4,5) og samarbeid (4,5). Lavest score oppnår barnevernet på hovedområdet resultat for brukerne (4,1) og brukermedvirkning (4,2). Sammenlignet med landsgjennomsnittet, er scorene i barnevernet i Ski 0,2 lavere på områdene respektfull behandling (4,5), brukermedvirkning (4,2) og resultat for brukerne (4,1). Side 29

57 30 Når det gjelder resultater på enkeltspørsmål, scorer barnevernet høyt på overholdelse av taushetsplikten (5,5) og på den fysiske tilgjengeligheten (5,1). Barnevernet scorer lavest på enkeltspørsmålene som måler resultat for brukerne; om hjelpen fra barnevernet gjør det lettere å gi omsorg (4,0), samt om barnevernet følger opp foresatte på en god måte (4,0). Disse scorene er lavere enn landsgjennomsnittet, som er 4,2 på begge spørsmålene. Dette signaliserer rom for forbedring. Videre scorer barnevernet nest lavest på områdene om de samarbeider godt med andre (4,1) i motsetning til landet (4,3), mulighet til å påvirke hvilke tiltak man skal få (4,1) i motsetning til landet (4,4), og om hjelpen fra barnevernet gjør at barnet utvikler seg på en god måte (4,1) i motsetning til landet (4,2). Igjen antyder dette rom for forbedring. På bakgrunn av virksomheten Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen (vedlegg e), mener rådmannen det er viktig at barn blir hørt, og at barn blir en del av evalueringene. Det vil være særskilt viktig å involvere også mindre barn i evalueringene. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig og evalueres i løpet av 1. halvår Rådmannen vil påpeke at kvaliteten på tiltaksplanene må bedres, herunder mål som kan etterprøves gjennom evalueringer, samt tiltak som framstår som reelle i forhold til brukers utfordringer og mål. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig og evalueres i løpet av 1. halvår Rådmannen er tilfreds med at det utarbeides og tas i bruk evalueringsskjema for barn og foresatte. Skjemaene skal benyttes ved avslutning av alle saker i barnevernet. Tidsfrist er satt til Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell- Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Spørreundersøkelse Barnevern b) Hovedfunn Barnevernundersøkelsen Ski 2014 Rapport fra Sentio Research Norge c) Foresatteundersøkelsen Barnevern (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no d) Foresatteundersøkelsen Barnevern (Svarfordeling) Rapport fra Bedrekommune.no e) Kommentarer fra brukerne Rapport fra Bedrekommune.no f) Åpen kommentar brev om barnevernet Rapport fra Bedrekommune.no g) Virksomhet Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til Kommunestyret er: Saken tas til orientering.

58 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 6/ Utvalg for omsorg og helse 12/ Kommunestyret / BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det ble gjennomført en brukerundersøkelse ved helsestasjonene i Ski kommune i perioden oktober/november Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Kommuneforlagets verktøy Bedrekommune.no, og Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen. Saksfremlegget redegjør for brukerundersøkelsen, hvilke resultater som foreligger, samt virksomheten Familiens hus sin vurdering av undersøkelsen. Saksopplysninger: Det ble sendt ut et brev per barn til alle foresatte med barn født i perioden til Foresatte kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema eller på web via Bedrekommune.no. Det ble foretatt både postal påminnelse og telefonpurring. Det ble sendt ut totalt 892 spørreskjemaer, men 37 skjemaer kom i retur pga feil adresse/flytting mm. Av et netto utvalg på 855 respondenter, kom det inn totalt 397 svar. Dette utgjør en svarprosent på 46,4 %. Brukerundersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Resultat for bruker, Brukermedvirkning, Respektfull behandling, Pålitelighet og kompetanse, Tilgjengelighet, Informasjon, Samordning og Helhetsvurdering. Vurdering: Hovedfunnene viser at de fleste foresatte er meget tilfredse med helsestasjonene i Ski kommune. Ca 75 % av de foresatte er i stor grad fornøyd med kontakten med helsestasjonene, mens 25 % svarer at de er middels fornøyd. Kun 2 % av de foresatte er direkte misfornøyde med helsestasjonene. Det er gode resultater for Ski kommune på alle hovedområdene i undersøkelsen. På en skala fra 1-6, oppnår kommunen best resultat på hovedområdet respektfull behandling (5,3). Lavest score oppnår kommunen på hovedområdene brukermedvirkning (4,7) og informasjon (4,7). Sammenlignet med Norge, oppnår Ski kommune lavere score på alle hovedområder, unntatt på området samordning. Dette indikerer at det er potensial for forbedring, selv om scorene i seg selv ikke er dårlige. Resultatet for hovedområdet informasjon skiller seg mest ut, med 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Resultater på enkeltspørsmål viser at kommunen oppnår best score når det gjelder å møte foresatte og barn med vennlighet og respekt (5,5), og om kommunen tar foresattes spørsmål på alvor (5,3). Side 31

59 32 Lavest score oppnår kommunen på spørsmålene om informasjon om helsestasjonens tjenestetilbud er lett å finne (4,5), om veiledning i foreldrerollen (4,5), mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging på helsestasjonen (4,5), og innen delområdene kosthold og søvn, begge på 4,5. Det er imidlertid merkbare forskjeller mellom Ski og Langhus helsestasjon på enkelte spørsmål. Størst forskjell er det på spørsmålet om foresatte i hovedsak møter samme person hver gang, der Ski helsestasjon oppnår 5,0, mens Langhus oppnår kun 4,3. Videre oppnår Ski helsestasjon bedre resultater enn Langhus på følgende spørsmål: Fornøyd med gruppetilbudet ved helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (4,5) Fornøyd med hjemmebesøk Ski (5,2) og Langhus (4,9) Fornøyd med helsestasjonens samarbeid med aktuelle tjenester Ski (5,1) og Langhus (4,7) Langhus helsestasjon oppnår imidlertid bedre resultater enn Ski på følgende spørsmål: Føler du at du kan ta opp vanskelige tema på helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (5,0) Mulighet for å få kontakt med helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (5,2) Fysisk tilgjengelighet Ski (4,8) og Langhus (5,2) På bakgrunn av virksomheten Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen (vedlegg j), mener rådmannen det er viktig å bedre informasjonen ut til foresatte/brukere av helsestasjonene. I samarbeid med andre tjenester i Familiens hus og med Pedagogisk virksomhet, må informasjonen på kommunens/virksomheten nettside bli oppdatert og målrettet, slik at det er mulig for barn og foreldre å finne fram på nettsiden. Tidsfrist for oppdatering av nettsiden er satt til Rådmannen vil prioritere å øke kompetansen i veiledning i foreldrerollen. Det er behov for å avklare hvilket virkemiddel / metode det skal satses på, samt sørge for kompetansestyrking på valgt område. Det er satt frist til for valg av virkemiddel / metode, og frist for kompetanseoppbygging. Videre vil rådmannen satse på å øke kvaliteten på veiledningen innenfor områdene søvn og kosthold, spesielt i forbindelse med ordinære kontroller. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell- Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Spørreskjema Helsestasjon b) Hovedfunn helsestasjonsundersøkelsen Ski 2014 Rapport fra Sentio Research Norge c) Rapport Ski totalt (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no d) Rapport Ski totalt (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no e) Rapport Ski helsestasjon (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no f) Rapport Ski helsestasjon (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no g) Rapport Langhus helsestasjon (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no h) Rapport Langhus helsestasjon (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no i) Kommentarer Ski helsestasjon Rapport fra Bedrekommune.no j) Kommentarer Langhus helsestasjon Rapport fra Bedrekommune.no k) Virksomhet Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen

60 33 Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til Kommunestyret er: Saken tas til orientering.

61 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 216 G00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 13/ REVISJONEN - SAMHANDLINGSREFORMEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Utvalg for omsorg og helse tar forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen til orientering. Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen i sitt møte og fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. I samsvar med opplysninger gitt i saken, legges saken frem for Utvalg for omsorg og helse til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forvaltningsrevisjonsrapporten Side 34

62 Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) Referansenummer: NT5IRV Registrert dato: :50:13 Vedlegg: Aldente_plantegning.pdf Attester for skjenkebevilling Jakob og Maria Thier.pdf Bekreftete Firmaattester Jakobs og Bryn.pdf Eierstruktur Jakobs Spiseri AS Bryn Servering AS.pdf Skatteattester.pdf Vedlegg melding til mattilsynet.pdf Aldente_Posisjoner.pdf Innledning Henvendelsen gjelder Søknad om ny bevilling Bevillingssøker/-haver er Privatperson Bevillingstype T Serveringsbevilling T Skjenkebevilling Bevillingssøker/-haver Opplysninger om bevillingssøker Fødselsnummer [11 siffer] Fornavn Jakob Etternavn Thier Adresse Lindtruppbakken 15 Postnummer Poststed 1440 DRØBAK Telefon Mobil E-post Har søker andre bevillinger med hjemmel i alkoholloven Nei Serverings-/skjenkestedet Oppgi organisasjonsnummeret til det selskapet som utfører serverings-/skjenketjenesten. Adressen skal angi stedets fysiske beliggenhet, ikke postadresse. Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 1

63 Opplysninger om serverings-/skjenkested Organisasjonsnummer Skjenkested/-lokale Ski Storsenter seksj 2225 Gate-/vei-/stedsadresse Jakobs Spiseri AS Postnummer 1400 Telefon Telefaks Poststed SKI Virksomhet Søknaden gjelder alkoholholdig drikk med T Høyst 60 % alkoholinnhold Driftskonsept Type virksomhet T Kafe/konditori T Restaurant Servering/skjenking skal foregå T Innendørs Antall sitteplasserinnendørs 110 Bruk av arealet Arealbruk inne i lokale ca. 133 m2 utenfor lokalet i fellesarealet ca. 40 m2 Lokalet er ikke lukket ved drift inngangspartiet er lik nødutgang og er skiltet som det. Innerst i lokalet er kjøl og frys samt lager, lite kontor, el-skap og vannbereder. Kjøkken og oppvask er bak disk og utlevering av mat Sitte arealet er ytterst måt senteret og delvis noen bord utenfor inngangspartiet. Mer om skjenkestedet Aldersgrense 18/21 Skjenkeareal innendørs 166 [kvm] Rutiner ved skjenkestedet Vakthold er basert på vekterne på senteret. De vil monteres et alarmknapp for betjeningen i disken. Internkontroll for skjenking foreligger og er samlet i en egen skjenke perm. Opplæring for skjenking vil skje av daglig leder/deleier av stedet. Åpningstider Mandag Fra kl. [tt.mm] Til kl. [tt.mm] Tirsdag [tt.mm] [tt.mm] Onsdag [tt.mm] [tt.mm] Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 2

64 Torsdag [tt.mm] [tt.mm] Fredag [tt.mm] [tt.mm] Lørdag [tt.mm] [tt.mm] Søndag [tt.mm] [tt.mm] Andre søknader Andre søknader Til Mattilsynet Søknad innvilget Dato for godkjenning [dd.mm.åååå] Til bygningsmyndighetene Ikke søkt Omfang og skjenketid Forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk Med høyst 4,7 % alkohol Med alkohol-innhold mellom 4,7 % og 22 % Med alkohol-innhold mellom 22 % og 60 % [liter per år] Innendørs Ønsket skjenketid Fra klokken 0800 Til klokken 0300 Daglig leder for serveringsbevillingen Opplysninger om styrer Fødselsnummer [11 siffer] Fornavn Jakob Etternavn Thier Adresse Lindtruppbakken 15 Postnummer 1400 Skattekommune Frogn Skal samme person være styrer for skjenkebevillingen Ja Poststed SKI Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 3

65 Etablererprøve Har styrer avlagt etablererprøve Ja Hvilket år ble etablererprøven avlagt 2000 [åååå] I hvilken kommune ble prøven avlagt Oslo Er det oppnevnt en stedfortreder for skjenkebevillingen Ja Stedfortreder Fødselsnummer [11 siffer] Fornavn Maria Theresia Etternavn Thier Adresse Åssiden Terasse 8 Postnummer 1160 Poststed Oslo Skattekommune Oslo Styrer skjenkebevillingen Opplysninger om styrer Fødselsnummer [11 siffer] Fornavn Jakob Etternavn Thier Adresse Lindtruppbakken 15 Postnummer 1400 Poststed SKI Skattekommune Frogn Kunnskapsprøve Har styrer avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven Ja Hvilket år ble kunnskapsprøven avlagt 2000 [åååå] I hvilken kommune ble prøven avlagt Oslo Stedfortreder for skjenkebevillingen Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 4

66 Opplysninger om stedfortreder Fødselsnummer [11-siffer] Fornavn Maria Theresia Etternavn Thier Adresse Åssiden Terasse 8 Postnummer 1160 Poststed OSLO Skattekommune Oslo Kunnskapsprøve Har stedfortreder avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven Ja Hvilket år ble kunnskapsprøven avlagt 2001 [åååå] I hvilken kommune ble prøven avlagt Oslo Eiersammensetning Bevillingssøkers/-havers organisasjonsform Andre organisasjonsformer Eiersammensetning T Foretak/organisasjon(er) Opplysninger om foretak/organisasjon Org.nr. Foretak/organisasjon Adresse Skattekommune Eierandel i prosent Jakobs Spiseri AS Postboks 193, Bryn Oslo Oslo Bryn Serveing AS PPostboks 193, Bryn Oslo Oslo 100 Er det andre personer eller selskaper som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eier Ja Fødselsdato/Org.nr. Navn Adresse Skattekommune Tilknytning til virksomheten Jakob Thier Lindtruppbakken 15, 1440 Drøbak Frogn Eier 50% av Bryn Servering Neuhold AS Sponstuveien 24, 1263 Oslo Oslo Eier 50% av Bryn Servering AS Er det andre personer eller selskaper som har vesentlig innflytelse over virksomheten utover de som er nevnt tidligere Ja Fødselsdato/Org.nr Navn Adresse Skattekommune Tilknytning til virksomheten Erwin Neuhold Sponstuveien 24, 1263 Oslo Oslo Eier 59 5 av Bryn Servering gjennom Neuh Sted og dato Underskrift Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 5

67 Forklaring til feltene Bevillingssøker/-haver er Bevillingssøker er den som driver og får eventuelle inntekter fra virksomheten. Bevillingstype Skjemaet kan brukes til å søke/endre serverings- og skjenkebevilling, sammen eller hver for seg. Hvis søknad om skjenkebevilling sendes alene, må søkeren allerede ha en serveringsbevilling. Telefon Oppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode. E-post Oppgi e-postadresse hvis du ønsker å få kvittering med referansenummer på e-post. Du får uansett kvittering på skjermen etter innsending. Har søker andre bevillinger med hjemmel i alkoholloven Andre bevillinger kan være for salg, servering, skjenking eller tilvirking av alkohol. Telefon Oppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode. Periode for uteservering Angi så presist som mulig (mellom hvilke datoer eller måneder) utendørs servering/skjenking skal foregå i søknadsperioden. Rutiner ved skjenkestedet Beskriv hvordan vaktholdet skal organiseres og hvordan internkontrollen er tenkt. Bruk av arealet Beskriv hvor i lokalet/uteområdet serveringen/skjenkingen skal foregå og angi nødutganger, hvis det ikke kan tydeliggjøres på vedlagt planskisse. Til Mattilsynet Det må foreligge en godkjenning fra Mattilsynet før søknaden innvilges. Til bygningsmyndighetene Det må foreligge en godkjenning fra de kommunale bygningsmyndighetene før søknaden innvilges. Forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk Omsatt mengde per år skal gi grunnlag for beregning av bevillingsgebyrer. Begrunnelse for manglende stedfortreder Kommunen kan gjøre unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig av hensyn til serverings-/skjenkestedets størrelse og karakter. Eiersammensetning Oppgi navn på personer eller selskaper som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer det foretaket som søker bevilling. Alle med minst 1/3 eierandel må oppgis. Adresse Hvis det finnes gateadresse eller nærmere stedsadresse, skal den oppgis. Er det andre personer eller selskaper som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eier Oppgi personer som har rett til virksomhetens avkastning, uansett hvilket grunnlag denne retten bygger på. Det er ikke avgjørende om avkastningen er utdelt eller mottatt. Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 6

68

69

70

71

72 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Rådmann/kommunalsjef helse- og omsorgstjenesten NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten KS har fått en del henvendelser fra kommuner med ønske om råd til kommunens arbeid med høringsuttalelsen. Utredningen henvender seg til helse- og omsorgssektoren. KS har utarbeidet et notat til hjelp for kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med høringsuttalelsen. Notatet omfatter; kort historikk for arbeidet med prioritering i helsetjenesten kortversjon, sammendrag av selve utredningen synliggjøring av noen viktige områder KS sin høringsuttalelse vil bli behandlet i Hovedstyret onsdag 18.februar KS har valgt ut og synliggjør noen viktige områder i utredningen. Det er også andre områder som KS vil komme tilbake til i sin høringsuttalelse, som det av tidsmessige grunner må arbeides mer med. Det tas forbehold om at arbeidet med KS sin høringsuttalelse vil kunne ta opp nye områder og eventuelt endre noe ved behandling i Hovedstyret. KS ønsker med dette lykke til i arbeidet med høringsuttalelsen. Med vennlig hilsen Tone Marie Nybø Solheim Avdelingsdirektør Avdeling helse og velferd, KS Haakon VIIs gate 9 T: Bankgiro Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo F: Org. nr Iban: NO

73 Kort historikk for arbeidet med prioritering i helsetjenesten I Norge ble det tidlig, sett i internasjonal sammenheng, nedsatt et offentlig utvalg (Lønning I) for å utrede prioritering i helsetjenesten (NOU 1987:23). I 1990 kom forskrift om ventelisteregister i spesialisthelsetjenesten. Et nytt utvalg (Lønning II) leverte sin utredning Prioritering på ny: Gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste i 1997 (NOU 1997: 18). En del av mandatet var å utarbeide retningslinjer for prioriteringer i helsetjenesten som en videreføring av det tidligere arbeidet. Retningslinjen skulle danne grunnlag for ordningen med ventetidsgaranti og nye lovfestede pasientrettigheter, for eksempel rett til nødvendig spesialisthelsehjelp og rett til fritt sykehusvalg. Det har siden vært et vedvarende fokus på prioritering i helsetjenesten. Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten ble etablert i år Den første lov om pasientrettigheter trådte i kraft i 1999 med endringer som styrket pasientrettighetene ytterligere fra Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten ( 1-1). Loven fastslår at pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp og rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten ( 2-1). Bestemmelsene i pasientrettighetsloven er presisert i prioriteringsforskriften som sist ble endret i 2004, men den gjelder kun for spesialisthelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten er ikke omfattet av prioriteringsforskriften og er foreløpig stort sett lite fokusert i prioriteringssammenheng. Dette til tross for at kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren i kommunene til sammen er omtrent like stor som spesialisthelsetjenesten, og til tross for at beslutninger foretatt i ett nivå av helsetjenesten påvirker ressursbruken i det andre nivået. «NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten» handler om et komplisert og vanskelig tema som bare i begrenset grad lar seg operasjonalisere i tydelige og omforente retningslinjer. Utredningen er likevel viktig fordi samfunnet til enhver tid bør holde diskusjonen om prioritering i helsetjenesten levende fordi den vil endre seg over tid og fordi prioritering i helsetjenesten må ses som en del av samfunnets totale prioritering og fordeling av ressurser mellom samfunnsektorer. Prioritering er slik sett en politisk prosess som krever oppslutning og legitimitet i befolkningen. 2

74 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Kortversjon, sammendrag av selve utredningen Hver eneste dag tas det tusenvis av prioriteringsbeslutninger i norsk helsetjeneste. Selv i vårt rike land må vi av og til si nei til tilbud med liten helsegevinst og stor ressursbruk til fordel for tilbud til andre pasienter som trenger det mer. I andre tilfeller kan lav prioritet innebære at pasienter må vente lenger eller betale noe eller alt selv. Prioritering har store konsekvenser og angår mange ulike interesser. Prioritering handler om liv og død, sykdom og lindring, enkeltmenneskers historier og befolkningens helse. Prioritering handler også om kompliserte, medisinske beslutninger, faglig prestisje, sterke økonomiske interesser og politisk styring. Prioritering vekker derfor følelser og debatt. Med så mye på spill er riktig prioritering helt avgjørende. Vi prioriterer aktivt fordi vi ønsker en god og rettferdig fordeling av helse og helsetjenester. For å oppnå dette er åpen og rettferdig prioritering grunnleggende. Idealet om åpenhet tilsier at prioritering bør skje i åpne prosesser hvor all, kjent kunnskap blir vurdert, alle argumenter blir lagt fram, alle parter blir hørt, brukerne har innflytelse og relevante hensyn blir veid mot hverandre. Idealet om rettferdighet tilsier at prioritering må bygge på likebehandling og vektlegge dem vi kan hjelpe mest og som er dårligst stilt. God prioritering krever også forutsigbarhet. Vanskelige valg bør følge prinsipper, kriterier og prosedyrer vi på forhånd har kommet frem til i felleskap. Disse er mer enn veiledende. De binder beslutningstakeren til masten og bør følges, nettopp når det stormer som verst. Vi prioriterer fordi vi ønsker en bedre helsetjeneste og en rettferdig fordeling av helse og helsetjenester. Prioriteringsarbeidet i Norge står i dag foran fem utfordringer: 1. et gap mellom ressurser og behov 2. et gap mellom mål og resultater 3. underliggende drivere som motvirker god prioritering 4. mangler i dagens rammeverk for prioritering 5. uavklarte spørsmål om riktig prioritering En uttalt målsetning for den norske helsetjenesten er god befolkningshelse. Et samlemål for befolkningens helse er forventet levealder ved fødsel. Norge faller på rangeringer av verdens land etter høyest forventet levealder. Samtidig bruker Norge betydelig ressurser på helsetjenesten. Norge har for eksempel den nest største legetettheten og den femte største sykepleiertettheten per innbygger i OECD-sammenlikninger av land. Selv om det ikke er noe åpenbart svar, gir en slik sammenstilling av mål, resultater og ressursbruk grunn til å spørre om Norge får nok ut av sine helseressurser. Kriteriene som det i dag prioriteres etter, ble utformet for snart 20 år siden og er modne for revisjon. I løpet av disse årene har kriteriene vært forsøkt anvendt på flere områder. Mest systematisk er de brukt ved vurdering av om nye legemidler skal tas opp i blåreseptordningen og ved sykehusenes vurdering av om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Det underliggende hensyn bak alvorlighetskriteriet, at rettferdighet tilsier høyere vektlegging av helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, har derfor i for liten grad blitt vektlagt. Ved sykehusenes vurdering av om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke, har alvorlighetsgrad ofte blitt forstått som hastegrad, og kunnskapsgrunnlaget for vurderinger av nytte og kostnadseffektivitet har vært mangelfullt. Det finnes mange uavklarte spørsmål om hvordan man bør prioritere, og disse utgjør en utfordring for prioriteringsarbeidet. Dette gjelder generelle spørsmål som hvorvidt vi bruker for lite ressurser på forebyggende tiltak eller for mye på kostbare legemidler for langtkommet kreft. Ifølge nyere studier er 3

75 det forventet flere hundre nye legemidler og nye behandlingsformer. Det vil si ny og kostbar teknologi som kan gi relativt små, men viktige helsegevinster for enkeltpersoner. Norge kan ikke fortsette å behandle slike saker enkeltvis uten økt bevissthet om konsekvensene for hele helsesektoren. Manglende eller feil prioritering kan gi mange «tause tapere». Fire prinsipper for god prioritering Utfordringene for prioriteringsarbeidet er mange, men det er også mulighetene. Den norske helsetjenesten har en unik mulighet til å møte disse utfordringene og til å ta grep som vil gi bedre prioritering. Utvalget mener prioriteringsarbeidet i Norge bør bygge på fire hovedprinsipper for god prioritering: 1. Prioriteringer bør søke målet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» 2. Prioriteringer bør følge av klare kriterier 3. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning 4. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett med effektive virkemidler «Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» Klare mål er viktig for god prioritering. Målene bør være godt forankret i den norske velferdsstatens verdier. Sentralt blant disse er menneskeverd, solidaritet, rettferdighet, likebehandling, selvbestemmelse, valgfrihet, rettssikkerhet, forutsigbarhet og åpenhet. En rettferdig fordeling av gode leveår krever at fordelingen av helsegevinster og helsetjenester bygger på likebehandling og vektlegger gode leveår som tilfaller de dårligst stilte. Prioriteringer bør følge av klare kriterier God prioritering krever klare og velfunderte prioriteringskriterier, og at de brukes. Slike kriterier skal kunne hjelpe beslutningstakere i ulike situasjoner med å rangere tiltak. Utvalget mener dagens prioriteringskriterier i hovedsak er gode. Utvalget mener samtidig at prioriteringsarbeidet i norsk helsetjeneste kan styrkes av ny terminologi og inndeling, noe endret innhold og større grad av konkretisering av hva kriteriene betyr i praksis. Utvalget foreslår følgende overordnede kriterier: Helsegevinstkriteriet: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst (og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket) Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på Helsetapskriteriet: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den eller de som får helsegevinst Kriteriene bør alltid ses i sammenheng med hverandre og bør gjelde i hele helsetjenesten. Det betyr at de er ment å danne utgangspunktet for prioritering i svært ulike beslutningssituasjoner. Blant annet er de ment å veilede beslutningstakere på nasjonalt ledelsesnivå og helsepersonell i deres kliniske arbeid, også i de tilfeller hvor det ikke foreligger fullstendige, økonomiske analyser. I prioritering og i bruken av kriteriene er like fullt god dokumentasjon helt sentralt. Helsegevinstkriteriet erstatter både det tidligere nyttekriteriet og deler av kostnadseffektivitetskriteriet. Helsegevinst fremstår som mindre teknisk enn nytte og som mer direkte relevant på klinisk nivå og for befolkningen. Helsegevinstkriteriet framhever helsegevinster i form av gode leveår, men åpner samtidig for at andre relevante velferdsgevinster kan ha betydning for prioritering. Slike gevinster kan være knyttet til redusert belastning for pårørende og bedret arbeidsevne for pasienten. Ressurskriteriet erstatter deler av kostnadseffektivitetskriteriet. Dette bidrar også til at kriteriene fremstår som mindre tekniske og fremhever at mange prioriteringsbeslutninger, særlig på klinisk nivå, handler om mye mer enn det som kan måles i kroner og ører. Helsepersonell fatter hver dag beslutninger hvor de vurderer ressursbruken i form av sengeplasser, teknisk utstyr, transportmiddel til nærmeste sykehus og ikke minst egen tid og oppmerksomhet. 4

76 Helsetapskriteriet erstatter alvorlighetskriteriet. Helsetapskriteriet er ment å fange opp det viktigste fordelingshensynet: at helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, skal gis ekstra vekt. De dårligst stilte er i denne sammenheng definert som de som har størst helsetap målt fra en norm om minst 80 gode leveår for alle. Denne referanseverdien er satt relativt høyt. Selv om forventet levealder i Norge ved fødsel er litt over 80 år, er antallet forventede gode leveår om lag 67 år. Normen er satt høyere ut fra en målsetting om flere gode leveår over livsløpet. Definisjonen av helsetap gjør det mulig å beregne og sammenlikne diagnosegrupper med ulik prognose for livsløpet med dagens behandling. For eksempel har pasienter med en alvorlig form for multippel sklerose i gjennomsnitt et helsetap over livsløpet på om lag 40 gode leveår. Pasienter med diagnosen atrieflimmer (hjerteflimmer) har i gjennomsnitt et helsetap på om lag ti gode leveår (for ytterligere detaljer, se kapittel 10). Fordelingshensyn, basert på størrelsen av helsetapet, tilsier at helsegevinster for pasienter med multippel sklerose bør gis en noe høyere verdi enn helsegevinster fra tiltak mot atrieflimmer. Et helsetap på ti gode leveår er like fullt av stor betydning. Tiltak rettet mot atrieflimmer kan derfor i mange tilfeller bli prioritert, men like effektive tiltak for MS-pasienter bør bli prioritert enda høyere. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning Prioritering vekker følelser og debatt, og det oppstår ofte legitim uenighet om prioriteringsbeslutninger. Vårt demokratiske system er tuftet på en forståelse av at vi kan ha ulike oppfatninger om fordelingsspørsmål. Vi håndterer manglende konsensus ved å organisere politiske beslutningsprosesser som det er lettere å enes om. Et sentralt krav i åpne demokratier er at politiske spørsmål må underkastes åpen, offentlig debatt for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst. Denne ideen er også grunnleggende for prioriteringsspørsmål. Åpne og legitime prosesser er avgjørende for rettferdige prioriteringer. Utvalget anbefaler at prioriteringsprosesser på overordnet nivå i større grad enn i dag aktivt utformes i tråd med det etiske rammeverket «Ansvar for rimelige beslutninger». Rammeverket løfter fram fire betingelser som sammen kan sikre en legitim prioriteringsprosess: åpenhet, relevante begrunnelser, klageadgang og mulighet for revisjon, regulering og institusjonalisering(utvalgets anbefalinger, se kp.11). Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet og er i tråd med verdigrunnlaget i helsetjenesten. Opplæring av pasienter, andre brukere og pårørende til å mestre livet med sykdom og til å delta i utviklingen av helsetjenesten er viktig. Utvalget anbefaler at brukerne inkluderes i prioriteringsprosesser på alle nivåer. Samtidig som pasienter og andre brukere får innflytelse, bør det stilles krav om deltakelse og oppmøte. Utvalget mener at politikere og andre beslutningstakere har et særlig ansvar for ikke bare å lytte til de gruppene som har størst innflytelse eller roper høyest, men også nøye vurdere hvem som er eller kan bli de tause taperne. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett med effektive virkemidler Klare mål og kriterier og åpne prosesser er ikke tilstrekkelig for å sikre god prioritering. Det er også nødvendig med mange ulike virkemidler. Virkemidlene må være effektive og bidra til at de som helhet understøtter god prioritering. Det betyr at virkemidlene samlet bør bidra til at prioriteringer samsvarer med de foreslåtte mål og kriterier, og at de er del av en åpen prosess. Lov og forskrift Utvalget mener at dagens lov og forskriftsverk på prioriteringsområdet er fragmentert. Det er viktig at lovverket understøtter bruk av et gitt sett med overordnede prioriteringskriterier for hele helsetjenesten. Bare på den måten kan prioritering gjøres konsistent. På bakgrunn av forslaget om tre hovedkriterier for prioritering mener utvalget at kriteriene knyttet til helsegevinst, ressursbruk og helsetap alle bør framkomme tydelig i all relevant lov- og forskriftstekst. Det betyr blant annet at den vedtatte pasient og brukerrettighetsloven bør bringes i samsvar med de forslåtte hovedkriteriene, og at de tre hovedkriteriene tydelig bør framgå av både lov og prioriteringsforskrift. 5

77 Ledelse Utvalget mener bevisst og systematisk prioritering er en helt sentral del av lederes oppgaver og ansvar. De har en nøkkelrolle i å sette rammer for utredning og behandling på klinisk nivå, og stor innflytelse på hvilke tiltak som blir gjennomført. Alle ledere i helsetjenesten bør ha inngående kunnskap om prioriteringskriterier, prosesser og beslutningsverktøy. Prioriteringstematikken bør framover ha en sentral plass i de ulike lederutdanninger og kurs som tilbys. Organer med særlig ansvar for prioritering Utvalget mener at det på nasjonalt nivå bør finnes ett robust rådgivende organ innenfor prioriteringsområdet. Dette organet bør primært ha et overordnet rådgivningsansvar overfor sentrale helsemyndigheter, men bør også kunne rådgi øvrige deler av helsetjenesten. Et slikt rådgivende organ må ha et faglig sterkt sekretariat med relevant prioriteringskompetanse. Utvalget mener at dette best kan sikres ved å videreføre Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, samtidig som dagens ansvar for kvalitet overføres til andre organer. Det bør derfor gjøres tydelige endringer i rådets formål, mandat, arbeidsform, størrelse og sammensetning. Innhenting og bruk av bakgrunnsinformasjon Økt tilgjengelighet av prioriteringsrelevant informasjon er avgjørende for gode prioriteringer. For å sikre god informasjon bør det utarbeides en nasjonal informasjonsstrategi for prioriteringsområdet. Utvalget mener at en slik strategi bør forankres i eksisterende strategier innenfor IKT og ehelseområdet. Prioriteringsfeltets særskilte utfordringer og behov bør komme tydeligere fram enn det som er tilfelle i dag. Lokale praksisvariasjoner hører naturlig inn her. Det bør derfor etableres et nasjonalt fagmiljø med ansvar for informasjon på prioriteringsområdet. Primæroppgavene bør være rutinemessig å samle inn prioriteringsrelevante data, analysere dem og gjøre dem tilgjengelige for beslutningstakere i helsetjenesten, pasienter og befolkningen generelt. Utdanning og opplæring Det er viktig at helsepersonell og andre beslutningstakere i helsetjenesten har god kjennskap til prioriteringsarbeidet i Norge. Utvalget mener at opplæringen knyttet til prioritering i helsetjenesten i dag er begrenset og fragmentert. Utvalget anbefaler derfor at prioritering blir en del av pensum for helserelaterte utdanninger på alle nivåer. Retningslinjer og veiledere Gode prioriteringer krever god beslutningsstøtte. Utvalget mener det store potensialet for prioritering med støtte av faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere ikke har vært tilstrekkelig erkjent og utnyttet. Nasjonale retningslinjer og veiledere er blant de viktigste virkemidlene vi har for systematisk å integrere verdier og mål for prioritering med oppdatert kunnskap og klare faglige anbefalinger. De kan også bidra til å redusere uønsket variasjon i behandlingspraksis mellom ulike behandlere og institusjoner. Utvalget har også merket seg at helsepersonell etterspør støtte fra ledelsesnivået for å kunne ta gode prioriteringsavgjørelser. Implementering er helt avgjørende for verdien av retningslinjer og veiledere. Retningslinjene må være enkle å ta i bruk og helst være en integrert del av journalsystemet eller andre beslutningsverktøy. Det bør settes av tilstrekkelige ressurser til implementering av retningslinjer. Faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere bør utformes for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for veiledere i kommunehelsetjenesten og for aktører som fastleger, helsesøstre og fysioterapeuter. En overflod av ukoordinerte retningslinjer og veiledere vil virke mot sin hensikt. Det er viktig at antallet retningslinjer og veiledere holdes på et håndterbart nivå. Valg av hvilke nasjonale retningslinjer som utvikles bør være basert på gjennomtenkte kriterier Det formelle ansvaret for utvikling av retningslinjer ligger hos Helsedirektoratet, men utvalget understreker at implementering og monitorering også er et generelt ledelsesansvar både i helseforetak og kommunehelsetjenesten. 6

78 Finansieringsordninger Utvikling og bruk av finansieringsordninger er et av flere virkemidler for å bidra til bedre prioritering innenfor helsetjenenesten. Ordningene bør utformes slik at de leder til beslutninger som samsvarer med de overordnede prioriteringskriteriene. Det er behov for mer kunnskap om hvordan innsatsstyrt finansiering (ISF) virker på prioriteringsbeslutninger i sykehusene, og det bør settes i gang et kontrollert forsøk for å få mer kunnskap om dette. Utvalget vil tilrå at Helse- og omsorgsdepartementet nøye vurderer og evaluerer hvordan den økte ISF-andelen påvirker behandlingstilbudet for de pasientgrupper som ikke omfattes av ISF. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan finansieringsordningene påvirker allmennleger og spesialisters henvisningspraksis og prioriteringer. Henvisningspraksisen har stor betydning for spesialisthelsetjenestens ressursbruk og folketrygdens utgifter. Utvalget anbefaler at mer systematisk informasjon blir innhentet og gjort tilgjengelig for legene både omkring henvisningers kostnader og gevinster. For å redusere praksisvariasjon som ikke er medisinsk begrunnet, bør ansvarlige myndigheter utvikle ordninger for å følge med på, vurdere og om nødvendig følge opp uheldig variasjon i henvisningspraksis. En bør videre vurdere hvordan takstene i finansieringen av allmennleger og spesialister kan utformes slik at de kan påvirke prioritering i ønsket retning. Det er behov for mer åpenhet og mer inkluderende prosesser når takster og andre deler av finansieringen av allmennlegetjenesten og private avtalespesialister justeres. Utvalget foreslår endringer i egenbetalingsordningene. For å begrense bruk av lavt prioriterte tjenester kan det være riktig å øke bruken av egenbetaling. For høyt prioriterte tjenester bør egenbetaling reduseres eller fjernes. Hensikten med tilrådingene er ikke å øke omfanget av egenbetaling, men å innrette egenbetalingsordningene slik at de bidrar til riktigere prioriteringer. Utvalget har vurdert to typer tiltak hvor endret egenbetaling gradert etter prioritet kan være aktuelt. Det første er tiltak som gir store forventede helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med store helsetap. Her vil det være grunnlag for å redusere eller fjerne all egenbetaling. Det andre er tiltak som gir små eller usikre helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med små helsetap. Her vil det være grunnlag for å innføre gradert eller full egenbetaling. Utvalget gir i kapittel 12 eksempler på tilstandsgrupper og tiltak hvor egenbetaling kan vurderes fjernet, og eksempler på tilstandsgrupper og tiltak hvor gradert egenbetaling på grunn av lav prioritet kan vurderes. 7

79 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Utvalgte områder KS peker på som tema for høringsuttalelse fra KS/ kommunene. Innledning Prioritering er en politisk og faglig prosess og prioritering innen helsetjenesten er og må være en del av en større samfunnsmessig prosess bygd på verdier som har oppslutning i befolkningen. Selvsagt må det prioriteres; en krone brukt på et tiltak, kan alternativt brukes på et annet tiltak der det kan gjøre mer nytte og bidra mer til måloppnåelse. Prioriteringene må hvile på verdier og mål som det er enighet om i samfunnet. Ressurser er begrenset og må brukes effektivt. Erfaring viser at prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten oppleves som særlig vanskelige både fordi trygghet for liv og helse oppleves som et helt vesentlig velferdsgode, men like mye fordi forholdet mellom befolkningens forventninger, teknologiske muligheter og økonomiens rammer utfordres nettopp i helsetjenesten. Regjeringen legger fram Norges tredje nasjonale utredning om prioritering i helsetjenesten, dette er et krevende område som til enhver tid krever oppmerksomhet og debatt. Forskjellen i målsettinger og oppgaver i helsetjenesten Målsettinger og oppgaver i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er forskjellige. Det innebærer at grunnlaget for å foreta prioriteringer også blir ulikt. Mens spesialisthelsetjenesten som regel har hovedfokus på diagnose og behandling for én diagnose om gangen, ivaretar kommunehelsetjenesten helheten. Det betyr ivaretakelse av pasientenes funksjonsevne og mulighetene til å greie seg selv som får stor betydning for livskvalitet først og fremst, men også overlevelse. Dette blir spesielt tydelig når utredningen gjør rede for krav til dokumentasjon som grunnlag for prioriteringer (se kap.10.4). Utredningen tar utgangpunkt i dokumentasjon i faglige retningslinjer som gjelder for enkeltdiagnoser. Pasienter som mottar pleie- og omsorgstjenester i kommunene har i gjennomsnitt 4-5 behandlingstrengende kroniske sykdommer. KS ser at utredningen i svært stor grad har fokus på prioriteringer innenfor spesialisthelsetjenesten. KS savner tydeligere drøftinger av prioriteringsdilemmaene kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunene får flere yngre brukere med omfattende behov, flere eldre og kompliserte oppgaver overføres fra sykehusene. Mange av disse har svært kompetanse- og ressurskrevende behov. Demografiske endringer med flere eldre, rask utvikling i medisinsk teknologi og folks økende forventninger til hva helsevesenet skal tilby, vil sette helsesektoren under konstant press i årene fremover. Prioritering i kommunehelsetjenesten Kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren i kommunene er omtrent like stor som spesialisthelsetjenesten. Utvalget skiller mellom kommunehelsetjenesten og omsorgssektoren. Utvalget har i hovedsak konsentrert seg om det som oppfattes å være helsetjenesten, men har likevel i noen tilfeller valgt å berøre omsorg. Utvalget sier at helsetjenester og omsorgstjenester ofte er knyttet sammen. Et eksempel er temaet omsorg ved livets slutt. Utvalget har lagt til grunn at disse spørsmålene ligger utenfor mandatet, men ønsker samtidig å peke på at prioritering i omsorgssektoren bør være tema for framtidig utredning. 19. mars 2012 ble det presentert en orienteringssak i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering om temaet prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste. I diskusjonen ble det påpekt at det bør utredes om dagens prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten bør suppleres med andre kriterier i kommunehelsetjenesten. Kommunal sektor står i små og store prioriteringsvalg hver dag, og valg handler om ofte uløselige dilemma. Valgene består ikke nødvendigvis av å sette grenser på et visst nivå, men å velge mellom 8

80 likeverdige og helt forskjellige formål. Det kan være nødvendig å kartlegge og å belyse prioriteringsutfordringene i kommunal sektor. Dette kan være et godt utgangspunkt for nasjonale diskusjoner om fremtidens utfordringer, om muligheter og begrensninger i ressurser, om etiske dilemma og om rettigheter og plikter. Det kan også være et utgangspunkt til å diskutere hva den enkelte ansatte har behov for som hjelp til de daglige prioriteringene. Samhandling og prioritering God samhandling mellom nivåer, linjer og aktører i helsetjenesten er en viktig forutsetning for et godt tjenestetilbud, god ressursutnyttelse og effektiv prioritering i helsetjenesten. Beslutninger i ett nivå av tjenesten kan påvirke ressursbruken i det andre nivået. Dette gjelder begge veier. Ett eksempel er hjemmerespiratorbehandling. Et annet eksempel er utskrivningspraksis fra sykehusene (pasientene er sykere og mer omsorgstrengende ved utskrivelse enn før). KS ønsker drøfting av i hvilken grad samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er nødvendig for å kunne foreta riktige prioriteringer for de pasienter som skal tilbake til kommunale tiltak. Det var og er bred politisk enighet om utfordringsbildet som ligger til grunn for samhandlingsreformen: 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forbygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Samhandlingsreformen ble innledet med at regjeringen ville, gjennom samhandlingsreformen, søke å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Lokaldemokrati og prioritering Lokaldemokrati bygger på prinsippet om at avgjørelser skal tas nær dem det gjelder. Demokratiet er avhengig av deltakelse fra borgerne. Muligheten for å bli hørt og for innflytelse er en viktig forutsetning for engasjement. Kommunene skal derfor i størst mulig grad ta avgjørelser i saker som angår innbyggerne. Lokale beslutninger, prioriteringer og preferanser kan føre til variasjoner i praksis mellom kommunene, noe som kan utfordre prinsippet om lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted. På den annen side kan variasjon gjenspeile fleksible tjenester, ulike demografiske forhold og lokale prioriteringer og dermed hensiktsmessig tilpasning til lokale forhold. Kommunens hovedansvar er å arbeide for innbyggernes behov og interesser. Kommunestyret er den overordnede instans og har ansvaret for «sørge-for-ansvaret» og det handlingsrommet som til enhver tid finnes. Prioritering er en samfunnsmessig, politisk prosess der mange aktører deltar, men hvor det til syvende og sist er det politiske system, politikere valgt av borgerne som står ansvarlig. KS savner en nærmere drøfting av forholdet mellom lokale og nasjonale prioriteringer og hvordan lokaldemokrati og lokal myndighet kan være en del av nasjonale prioriteringsspørsmål. Det kan eksempelvis være vanskelige prioritering mellom helsefaglige og ledelsesfaglige prioriteringer og kommunenes begrensede faglige og økonomiske ressurser. KS er opptatt av at beslutninger tas nær innbyggerne, at innbyggerne kan få gode pasientforløp basert på fleksible og tilpassede tjenester og at statlige satsinger og lovverk understøtter likeverdige tjenester gjennom kommunens helsetjeneste 9

81 Retningslinjer og veiledere Selv om forskningen som kan legge et grunnlag for prioritering i kommunehelsetjenesten er sparsom, finnes det elementer som kan bidra i prioritering. Populasjonen i kommunehelsetjenesten er annerledes enn i sykehuset. I kommunehelsetjenesten er det sannsynlig at funksjonsforbedrende tiltak (hjelpemidler og rehabilitering) og forebygging av risikofaktorer (legemiddelinteraksjoner, depresjoner, underernæring, fall, brann, mm.) blant multisyke vil komme høyt generelt, men i kommunehelsetjenesten spesielt, hvis utredningens overordnede kriterier for prioriteringer legges til grunn. Det er derfor en vesentlig mangel ved utredningen når den bare ett sted gir en kort omtale om multisyke som en utfordring ved prioritering (vedlegg 4). Pasienter med multisykdom står for 2/3 av utgiftene til helsetjenestene, hvor hovedtyngden faller på kommunehelsetjenesten. Hvordan denne gruppen blir prioritert kan derfor få stor innvirkning på hele helsetjenesten. Det er denne gruppen som vil vokse mest i årene som kommer. Allmennleger i kommunehelsetjenesten har en sentral oppgave når det gjelder tilgangen til nødvendige spesialisthelsetjenester både i rollen som fastlege, legevaktslege, tilsynslege og flere andre roller. Utredningen kaller det for en portvaktfunksjon fordi reglene krever at det normalt skal foreligge en henvisning som begrunner behovet. Utredningen påpeker en stor variasjon mellom allmennlegene i antall henvisninger og antyder at det kan være et utrykk for mangelfull prioritering av pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester. Årsakene til den store variasjonen er imidlertid mer sammensatt enn det som blir fremstilt, se vedlegg. Mandatet sier at utvalget skal vurdere behovet for prioriteringsveiledere for helsehjelp også utenfor spesialisthelsetjenesten, samt fastlegens rolle som portvakt for å sikre en rettferdig og rasjonell utnyttelse av ressursene. KS etterlyser en grundigere gjennomgang av årsaksforholdene for variasjoner i henvisningspraksis, slik det fremgår over. KS ønsker en diskusjon om det å definere 80 år som grense for «gode leveår» samtidig bidrar til ubevisste/indirekte nedprioriteringer av behov til pasienter/ brukere over 80 år? QUALY Utvalgets har ensidig valgt QALY som definator for «gode leveår». Det er ingen balansert beskrivelse av begrensningene ved QALY-verktøyet. Det nevnes kun at det ikke er ferdig utviklet og at det har noen mangler, men dette konkretiseres ikke. KS etterlyser at begrensningene med verktøyet belyses. Tilgjengelighet Tilgjengelighet til helsetjenester er et meget etterspurt gode som må veies opp mot andre goder. Kommunene prioriterer tilgangen til pleie- og omsorgstjenester innen stramme budsjettrammer og med knapphet på plasser, fagpersoner og kompetanse. Tilgangen varierer mellom kommunene. Fastlegene synes å være særlig utsatt for tilgjengelighetskrav. Det er hensiktsmessig å øke oppmerksomheten og ressurstilgangen, inkludert årsverk, til kommune- fremfor spesialisthelsetjenesten. Tilgjengelighet er et viktig redskap for prioritering og må brukes med forsiktighet og på grunnlag av konsekvensanalyser. Beslutningsgrunnlaget for prioritering I tillegg til analyser av helseøkonomi, statistikk og epidemiologi kan bedre innsikt vinnes ved å se på finansieringsordningene i helsesektoren, og de vridningseffekter disse kan ha i forhold til overordnede mål for helsesektoren. KS etterlyser et godt beslutningsgrunnlag- for de prioriteringsvalgene som gjøres både på faglig nivå og på det politisk- administrative nivå. Nasjonale råd og nasjonale strategier KS ønsker å diskutere hva som skal til for å styrke ansvarlige beslutningstakere i prioriteringsspørsmål, både sentrale og lokale beslutningstaker. 10

82 Vedlegg Det er to hovedveier inn i spesialisthelsetjenesten, enten som henvising fra allmennlegen om direkte øyeblikkelig innleggelse eller til poliklinikk konsultasjon. Det siste handler om elektiv behandling, hvorav halvparten blir ferdigbehandlet ved poliklinikken. Den andre halvparten henviser poliklinikklegen videre til innleggelse til dag- eller døgnbehandling. Grovt sett står allmennlegene slik for halvparten av innleggelsene i sykehus. For den andre halvparten er det spesialistene selv som har vurdert at innleggelse er nødvendig. Økningen i innleggelser for øyeblikkelig hjelp fra allmennleger har de siste 10 årene vært langt mindre (om lag 2% per år) enn økningen i innleggelse for døgn og dagbehandling effektuert av spesialisthelsetjenesten selv. Om lag 80 % av innleggelsene for øyeblikkelig hjelp kommer fra legevakten. I mindre kommuner er det i all hovedsak fastlegene som bemanner legevakten. I byer er det ofte andre og yngre leger på legevakt. Stabile og lett tilgjengelige fastleger på dagtid reduserer bruken av spesialisthelsetjenester. Det er funnet en 3-5 ganger variasjon i henvisninger mellom allmennleger. Variasjonen er minst når det gjelder øyeblikkelig hjelp. Den største variasjonen gjelder henvisning til elektiv behandling (poliklinikk). Internasjonale studier viser at bruken av spesialisthelsetjenesten i stor grad er en refleksjon av spesialisthelsetjenestens egen aktivitet. Variasjonen mellom sykehus er her like stor som mellom allmennlegene. Når det har vært en sterk økning i f.eks. henvisninger til operasjon for muskelsene betennelser i skulder de siste 10 årene, er ikke det noe som allmennlegene har funnet på, men en respons på praksis i spesialisthelsetjenesten. En av de viktigste grunnene til å henvise til spesialisthelsetjenesten er å få fastslått diagnose og vurdert om den er behandlingstrengende. Spesialisthelsetjenestens praksis har derfor også stor innflytelse på problemet med overdiagnostikk som utredningen nevner i samband med fastlegene. Det er her også viktig å peke på at pasienter informerer hverandre om hvilke undersøkelser og behandlinger som de har fått i spesialisthelsetjenesten og slik oppstår det et press på allmennleger om å henvise. Når man vurderer allmennlegenes henvisningspraksis, er det også helt sentralt at det skjer ut i fra karakteristika ved befolkningen som allmennlegene betjener enten som fastlege eller legevaktslege. Det gjelder spesielt kjønns- og aldersfordeling, yrke og inntekt. Det er i undersøkelser blitt hevdet at bare 10 % av variasjonen mellom allmennleger kan tilskrives personlige forhold ved legen, og for legene ser det ut til at den viktigste faktoren er villigheten til å tåle usikkerhet. 11

83 Kunnskapsdokument en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski

84 Innhold INNLEDNING... 5 Oppsummering FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE Kort forklaring om folkehelsebarometeret Status over folkehelsebarometer for Ski kommune ressurser og utfordringer BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Folkemengde Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre De største innvandrergruppene i Ski Om flyttinger og flyttemobilitet Befolkningsframskriving Forventet levealder OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Husholdningstyper Utdanningsnivå i Ski Andel av husholdningene med lav inntekt Husholdningsinntekt Antall sosialhjelpsmottakere Type boliger i Ski Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper Antall boliger som kommunen disponerer Antall innvilgede startlån Sysselsatte Uførepensjonister Sykefravær Arbeidsledighet Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden Skole Nasjonale prøver Trivselsmålinger i skolen Ski

85 3.20 Spesialundervisning, antall utvikling Særskilt språkopplæring Fullført videregående skole på ordinær tid Barnehagedekning og barnehagemiljø Barnevernstiltak Kriminalitet anmeldte lovbrudd i Ski Vold i nære relasjoner Overdosedødsfall i Akershus FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Omfang av smittsomme sykdommer Drikkevannskvalitet Forekomst av radon Avfall og renovasjon fra privathusholdninger Rekreasjon og friluftsliv Fiskeforvaltningen Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport Frivilligsentral Frisklivssentral Aktiv på Dagtid Valgdeltakelse Omfang av kultur- og idrettstilbud Bruk av bibliotek Besøk på klubbene Bruk av Rådhusteatret Idrettsanlegg Arealressurs SKADER OG ULYKKER Skader og ulykker i veitrafikken Skoleveier Antall hoftebrudd behandlet i sykehus Antall fallulykker i sykehjem Skadeforekomst i skoler og barnehager

86 5.6 Drukningsulykker og hjemmeulykker Arbeidsulykker Branner og omkomne i brann HELSERELATERT ATFERD Serverings- og åpningstider for alkoholsalg Tannhelse barn- og unge HELSETILSTAND Forekomst av forebyggbare sykdommer Selvopplevd helsetilstand på fylkes- og landsnivå Antall sykehusinnleggelser fordelt på diagnosegrupper Psykisk helsetjeneste Fedme voksne Dødsårsaker

87 INNLEDNING Kunnskapsdokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Folkehelseloven 5, der det står at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Etter Folkehelseloven 6 skal oversikten inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i oversikten. Kunnskapsdokumentets innhold er i tråd med Forskrift om oversikt over folkehelsen 3, der det står at oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand I all planlegging bør valg av mål, strategier, tiltak og beslutninger baseres på kunnskap. Slik kunnskap bør ideelt sett være sikker og uangripelig. I kommunal virksomhet består beslutningstakerne av mange personer på ulike nivåer med ulik kunnskap og erfaring. Disse beslutningstakerne vil bl.a. representere politiske partier, kommunens administrative ledelse, tillitsvalgte og ansatte. Saksområdene er komplekse. I kunnskapsdokumentet har vi samlet informasjon og opplysninger fra forskjellige pålitelige kilder som vurderes å være viktige for utarbeidelse av overordnede kommunale planer. Det har vært et mål at den kunnskapen som fremkommer i dokumentet, skal være objektiv og sann. Kunnskapsdokumentet er basert på tilgjengelige opplysninger fra statlige myndigheter, Akershus fylkeskommune, kunnskap om kommunale tjenester, samt faktorer og utviklingstrekk i nærmiljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Det er satt fokus på å identifisere viktige folkehelseutfordringer, og samtidig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller for befolkningen i Ski. Ved henting av statistikk fra SSB er det gjennomgående valgt middels nasjonal vekst MMMM. Et gjennomgående trekk i Samhandlingsreformen er faglig forskyvning fra sykdomsperspektiv (behandling) til påvirkningsperspektiv (forebygging). I tillegg er det satt fokus på bruk av planer, spesielt kommuneplanen, som verktøy i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Gjennom lovgivning som Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven, bygger disse opp under Samhandlingsreformens intensjoner. Folkehelseloven 1 definerer lovens formål som å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 5

88 Folkehelse er en viktig del av samfunnsutviklingen vi må tenke helse i alt vi gjør. Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen mot de områder hvor virkningen kan ha størst forebyggende effekt. Det er viktig å være klar over at gevinster ved forebyggende arbeid sees over tid, noe som fordrer at forebyggende tiltak må iverksettes i et lengre tidsperspektiv. Kunnskapsdokumentet er ikke fullstendig og utdypende. Det skal være et levende dokument, hvor det er tilrettelagt for å justere innholdet ved årlige rulleringer. I kunnskapsdokumentet er kommunene Oppegård, Frogn og Ås valgt som referansekommuner. Ski kommune, januar 2015 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef 6

89 Oppsummering Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Hele regionen har en forventet vekst og Ski er utpekt som by i regionen. Med vår rolle, som regionalt knutepunkt er det ventet at boligbyggingen hos oss vil øke spesielt i Ski tettsted. Kommunen har høy sysselsetting, god infrastruktur, gode barnehage og skoletilbud, helse- og kulturtilbud. Innbyggere i Ski har tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Folkehelsebarometeret viser at kommunen har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom sammenlignet med fylkes- og landstall. Det er viktig å være klar over at landsnivået på de ulike indikatorene ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå, og innebærer en viktig helseutfordring for kommunen selv med gode score. Befolkningssammensetning Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Det er forventet at befolkningen vil øke med 26,8 % i perioden Befolkningen er yngre enn landsgjennomsnitt. Den største økningen i befolkningen er i aldersgruppen over 67 år. Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn. Forskjellen mellom forventet levealder hos menn og forventet levealder hos kvinner blir mindre. Befolkningsveksten de siste tre årene skyldes innflytting fra utlandet og fødselsoverskudd. Det har vært negativ nettoinnflytting fra innlandet. I 2013 kom det flest innflyttere fra Oslo og det var flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Den største innvandrergruppen er fra Polen, men innvandrergrupper fra Pakistan, Somalia og Litauen har hatt størst prosentvis vekst Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Det bor flest barnefamilier i kommunen, men antallet aleneboende øker. Andelen som bor alene og enslig forsørger med barn er lavere enn landet som helhet. Utdannelsesnivået er høyere enn landet som helhet. Det er ca. 75 % av befolkningen i Ski som har videregående eller høyere utdannelse. Utdannelsesnivået øker i den yngre gruppen av befolkningen og i gruppen år har 84 % videregående skole eller høyere utdannelse. Samme utvikling ses i landet som helhet. Inntektsnivået skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre sammenlignbare kommuner. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Ski kommune skiller seg ikke ut, men har en høyere andel husholdninger med lav inntekt i forhold til Oppegård og Frogn. På landsbasis er det gruppen 67+ som har lavest inntekt, men her er det en endring. Eldre får høyere inntekt og flere unge defineres som lavinntekt. Den største gruppen av sosialhjelpsmottakere i Ski finner vi i aldersgruppen år. Bebyggelsen i Ski kommune består mest av småhus. Det har vært vekst i alle typer boliger i fra , men økningen har vært størst for leiligheter. Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger. Kommunen har høyeste andel disponerte boliger pr innbyggere, sammenlignet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Av kommunens 440 tilgjengelige boliger 7

90 er 182 tilgjengelige for rullestolbrukere (41 %). Det var færre søkere som fikk innvilget startlån i 2013 til å finansiere kjøp av bolig, sammenlignet med Det har vært en svak nedgang i sysselsettingen. Nedgangen er størst hos menn. Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen år og en nedgang i sysselsettingen i aldersgruppen15-19 år. Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden fra 448 til 402, men antallet fordeler seg ulikt i forhold til kjønn og alder. Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen år har andelen helt arbeidsledige økt. Andel uførepensjonister ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Det har vært nedgang i andel uførepensjonister fra , men deretter en betydelig økning i Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 2010, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to år. Det er i sykeværet blant kvinner som viser nedgang, mens sykefraværet hos menn har holdt seg relativt stabilt. Privat sektor og offentlige foretak sysselsetter flest. Flest er ansatt i gruppen varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessige tjenester, eiendom. Det er flere som pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre. Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig, men er noe lavere enn gjennomsnittet i Akershus. Trivselsmålinger for elever inneværende skoleår viser at hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing. Resultater fra nasjonale prøver viser gode resultater og elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning for inneværende skoleår. Det er reduksjon i elever som får særskilt norskopplæring. Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk. PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring. 97,8 % har begynt på offentlig videregående skole eller fagopplæring. Det har vært en jevn nedgang de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Frafallet i videregåendeskole i var på 20 %. Det er lavere enn fylkesgjennomsnittet på 22 % og landsgjennomsnittet på 25 %. Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Undersøkelsessaker i barneverntjenesten har vært økende i perioden Men det er færre undersøkelsessaker enn i kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak. I 2012 var det en økning i hjelpetiltak og reduksjon i omsorgstiltak. Det er færre barnevernstiltak i Ski enn i Frogn og Oppegård, men flere enn i Ås. Politiet melder om nedgang i vinningskriminalitet, men økning i voldskriminalitet og trafikkriminalitet. Narkotikakriminalitet er uendret i perioden Antall dødsfall i Akershus, som skyldes bruk av narkotika, har holdt seg stabilt med årlige variasjoner. Vold i nære relasjoner er et område hvor det må antas mørketall. Det var 62 anmeldelser i Barnevernet mottok 253 bekymringsmeldinger i forhold til vold i nære relasjoner i samme periode. 44 personer, hvor 23 er barn, er registrert på Krise og incestsenteret i Follo. 8

91 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Ski har store ressurser i skog, vann og landbruksområde. Innen kommunen er det ca 170 km rødmerkede skiløyper, ett stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, ca 100 km merkede sykkelstier med utgangspunkt i boligområdene, 10 barnevognturer til skogs, 30 vann med tilhørende vassdrag. 13 ulike fiskearter med svært god matkvalitet. Aktivt fiskestell i Krokholmarka har resultert i flere gode ørretvann. Ski kommune arrangerer hvert år flere guidede turer i skog og mark. Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og tilbud om Aktiv på Dagtid. Genital Clamydiainfeksjon er den vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C sykdommer. Tilsvarende tall finnes på fylkesnivå og landsbasis. Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalg har økt. Det er noe lavere deltakelse ved fylkesvalget. Kulturtilbud: Kulturskole har tilbud til 500 elever og har eget tilbud til personer med spesielle behov. I 2012 brukte 9,8 % av elevene i grunnskolen tilbudet. Kulturskolen har færrest andel elever sammenlignet med nabokommunene. Til sammenligning brukte 25,6 % av elevene i grunnskolen i Ås kulturskolen. Ventelistene i Ski for plass på kulturskolen er økende til tross for at egenandelene er blant de høyeste i landet. Biblioteket har sentral beliggenhet og er lett tilgjengelig for innbyggere. Besøk og utlån har hatt en svak nedgang i en 5-års periode. Det samme gjelder antall årsverk i biblioteket. Ungdomsklubben har nesten uforandrede besøkstall. Juniortilbudet er mest besøkt. Rådhusteateret viser jevn økning i antall besøkende helt siden kulturavdelingen tok over driften. Det brukes mest av lokale aktører. Ski har 9 fotballbaner og 6 idrettsanlegg i kommunen. Kommunen har 3 svømmehaller. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg i kommunen sammenlignet med nabokommunene, i Follo og Akershus. Det er færre fotballbaner per antall innbygger sammenlignet med nabokommunene. Skader og ulykker Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet. Biltrafikken er største risikoområde for ulykker. På landsbasis har antall omkomne og skadde i veitrafikken gått ned for alle aldersgrupper blant både kvinner og menn. Kommunen har i flere år jobbet systematisk og langsiktig med å forebygge skader og ulykker. Ski kommune har mye gjennomgangstrafikk på fylkesvei og har flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. I Ski skjer de fleste ulykker langs europaveier og fylkesveier. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Ski fremstår som mindre attraktiv og har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet.. Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd i kommunen behandlet i sykehus. I perioden ble det behandlet 2,1 lårbensbrudd per 1000 innbygger i sykehus. Tallet skiller seg ikke nevneverdig ut fra sine nabokommuner. Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. 9

92 Helserelatert atferd Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. 77,2 av alle 5-åringer som var til tannlegekontroll hadde kariesfrie tenner. Helsetilstand 82 % av befolkningen i Akershus i alderen år vurderte sin egen helse til meget god. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Av antall sykehusinnleggelser i av somatiske lidelser for befolkningen i Ski, var 8 % hjerte-kar lidelser, 0,7 % KOLS, 10 % personskader og 17,5 % sykdom i muskel- skjellet. Største dødsårsak i var kreft. Ski kommune skårer dårligere enn landet som helhet med sykdom knyttet til hjerte-karsystemet behandlet hos fastlege og legevakt, legemiddelbrukere for KOLS og astma og sykdom knyttet til muskel og skjelett systemet. I forhold til dødelighet av lungekreft og KOLS ligger kommunen bedre an enn landet som helhet. Det er ikke mulig å si om kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet i forhold til Diabetes 2 legemiddelbrukere. Sammenlignet med nabokommunene er det flere legemiddelbrukere med diabetes 2. Det er færre personer i Ski kommune enn landet som helhet med psykiske symptomer og lidelser. I forhold til fedme hadde Ski en lavere andel menn på sesjon i perioden enn i landet som helhet. Det var flere med fedme i Ski enn i Ås og Oppegård. Hva er positivt for Ski? Tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn. Ski kommune har en yngre befolkning enn i landsgjennomsnittet. Andelen som bor alene og barn med enslig forsørger er lavere enn landet som helhet. Utdannelsesnivået er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen år. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang. Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere. Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig. Trivselsmålinger i Elevundersøkelsen er gode. for inneværende skoleår viser at skolene generelt skårer likt eller bedre enn de Ski Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing Elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning. Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk. Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak. Narkotikakriminalitet er uendret i perioden

93 Bibliotek, kulturhus og ungdomsklubb. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg sammenlignet med nabokommunene, i Follo og Akershus. Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og finansierer Aktiv på Dagtid i samarbeid med Akershus idrettskrets. Valgdeltakelsen kommunestyrevalg har økt. Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet på grunn av personskader. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd behandlet i sykehus. God tannhelse. Hva er utfordringene for Ski? Boligutbygging og tjenesteutbygging på grunn av forventet befolkningsvekst. Mange utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Det er negativ innflytting fra innlandet. Aldersgruppen over 67 år øker. Andelen aleneboende øker. Andel unge med lav inntekt øker. Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger. Det er færre søkere som får innvilget startlån til å finansiere kjøp av bolig. Det har vært en betydelig økning i andel uførepensjonister i Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen har andelen helt arbeidsledige økt. PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring. Elever som ikke fullfører og består videregående opplæring på normert tid øker. Frafallet i videregåendeskole i var på 20%. Voldskriminalitet og trafikkriminalitet øker. Vold i nære relasjoner. Genital Clamydiainfeksjon. Ventelistene for plass på kulturskolen er økende. Besøk og utlån på biblioteket har hatt en svak nedgang i en 5-års periode. Flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. Har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet. Hoftebrudd hyppigste ulykkestype hos eldre Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. Diabetes 2, hjerte- og karlidelser, muskel-skjellet sykdommer, kreft, KOLS og astma. 11

94 1. FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE

95 1.1 Kort forklaring om folkehelsebarometeret Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for hver kommune i landet. Folkehelseprofilene inneholder data om befolkning og levekår i tillegg til områdene miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Disse viser data på over 30 statistikkemner, såkalte indikatorer. Kommunen blir sammenliknet med landet som helhet. I første omgang kan kommunen se på spredningen blant kommunene i fylket. Den liggende grå søylen viser avstanden mellom kommunene som har høyest og lavest verdi. Hvis det er stor avstand, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak forskjellene. Generelt i alle folkehelsebarometre, er røde symboler først og fremst et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere. Det kan være uttrykk for en uheldig utvikling. Selv om verdien for kommunen er "grønn", og dermed viser at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, kan det likevel være grunn til å se nærmere på tallene. Det kan for eksempel være at hele landet har et folkehelseproblem på et område. Folkehelseinstituttet har valgt temaområdene med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. 1.2 Status over folkehelsebarometer for Ski kommune ressurser og utfordringer Folkehelsebarometeret gir et utgangspunkt for identifisering av ressurser og folkehelseutfordringer i Ski kommune. Folkehelsebarometeret for Ski i 2014 viser overveiende grønne og gule skår. En grønn verdi skal forstås som en positiv faktor, enten av økonomisk, fysisk eller av menneskelig art. Gul verdi forteller at det ikke med sikkerhet kan sies at kommunen ligger dårligere an enn resten av landet. En rød verdi indikerer utfordringer innenfor et område, og/eller et problemkompleks. Ski kommune har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom. Røde skår viser at kommunen med høy sannsynlighet ligger dårligere an enn resten av landet som helhet, og at dette er forhold som kommunen må se nærmere på. Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. 13

96 Levevaner Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er høyere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Hjerte- og karsykdommer behandlet i primærhelsetjenesten. KOLS og astma, legemiddelbrukere. Muskel- og skjellet behandlet i primærhelsetjenesten. Kilde: Folkehelseinstituttet 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. 2.1 Folkemengde Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Per 1. januar 2014 hadde Ski kommune innbyggere. Kilde: SSB tabell Folkemengde i Ski, i ti aldersgrupper, år år år år år år år år år år og eldre Alle aldersgrupper

97 Folkemengde i Ski fordelt på alder, endringer fra 2004 til 2014 Diagrammene viser at det har skjedd endringer i alderssammensetningen i befolkningen. Andelen innbyggere mellom 0-19 år har gått noe ned fra 29 prosent i 2004 til 28 prosent i Andelen innbyggere år har sunket fra 35 prosent til 32 prosent. Aldersgruppene år og eldre over 67 år er blitt noe større i løpet av de siste ti årene så befolkningen er blitt «noe eldre». Kilde: SSB tabell % 19 % 26 % 10 % 35 % % 18 % 10 % 27 % 32 % 0-12 år år år år over 67 år 0-12 år år år år over 67 år Fordelingen mellom antall kvinner og menn er relativ stabil. Det er noen flere eldre kvinner enn menn. Relativ fordeling av kvinner og menn i 2014 over 67 år år år år Kvinner Menn 0-12 år 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 15

98 Folkemengde i Ski, Ås, Frogn og Oppegård, begge kjønn, alle aldersgrupper, endringer fra 1986 til 2014 Ski, Ås, Frogn og Oppegård har hatt en positiv befolkningsvekst. Ski har hatt en vekst på 37,1 prosent, Ås på 58,3 prosent, Frogn på 64,9 prosent og Oppegård på 38,0 prosent. Kilde: SSB tabell Ski Ås Frogn Oppegård Årsaker til befolkningsveksten i Ski i løpet av de siste 14 årene har variert en del. De siste tre årene har veksten kommet på grunn av flyttingen fra utlandet har vært større en utvandringen. Fødselsoverskuddet (differansen mellom de døde og de fødte) har også variert noe årlig. Netto innflytting fra innlandet har vært negativ i flere år, med noen større unntak i 2003, 2004 og Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd

99 2.2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Diagrammet gir oversikt over andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Ski, Ås, Frogn og Oppegård - endringer fra 2004 til Innvandrerandel i Akershus samlet er nå på 17,0 prosent.det er i midlertidig store forskjeller innad i fylket ,6 15,4 10,7 19,4 6,3 10,6 8,1 13, Kilde: SSB, tabell Ski Ås Frogn Oppegård 2.3 De største innvandrergruppene i Ski Tabell: De 10 største innvandrergruppene etter landbakgrunn; år For Ski. Kilde: Akershus Fylkeskommune Prosentvis vekst Polen ,7 Sverige ,1 Irak ,6 Kosovo ,6 Pakistan ,3 Danmark ,0 Litauen ,8 Iran ,2 Vietnam ,0 Somalia ,4 17

100 2.4 Om flyttinger og flyttemobilitet Tabellen viser antallet inn- og utflyttinger til og fra Ski. I 2013 kom det flest innflyttere fra Oslo, 793 personer av totalt I 2013 var det flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus (674 personer). Innflyttinger fra og til Ski fra andre kommuner, andre fylker og utlandet i Flytting til Ski Flytting fra Ski Fra kommuner i 539 Til kommuner i 674 Akershus Akershus Fra Oslo 793 Til Oslo 538 Fra andre fylker 442 Til andre fylker 583 Sum fra innlandet 1774 Sum til innlandet 1795 Fra utlandet 313 Til utlandet 173 Sum innflyttere 2087 Sum utflyttere 1968 Kilde: Akershus fylkeskommune Innflyttinger, utflyttinger: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalenderåret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med. Nettoflytting: Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger. Nettoflytting per 1000 middelfolkemengde Nettoinnflytting totalt per middelfolkemengde Innenlandsk nettoinnflytting per middelfolkemengde Netto inn- og utvandring per middelfolkemengde Ski Ås Frogn Oppegård Middelfolkemengde: Gjennomsnittet av folkemengden i begynnelsen og slutten av året Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell

101 2.5 Befolkningsframskriving SSB har utarbeidet en befolkningsframskriving for Ski per juni SSB i sin middelalternativ MMMM forventer at befolkningstallet totalt vil øke fra til Dette tilsvarer en økning på 26,8 prosent. SSB forventer at den største økningen skjer i aldersgruppene over 67 år. Denne framskrivningen tar ikke høyde for lokale planer for boligbygging slik det fremkommer i kommuneplanen for Kilde: SSB, tabell Framskrevet folkemengde , alle aldersgrupper, begge kjønn for Ski år år år år år år år år år år eller eldre Alle aldersgrupper Framskrevet folkemengde 1.januar for Ski år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Kilde: SSB statistikkbanken tabell 10213, juni MMMM. 19

102 Framskrevet folkemengde 1.januar for Ski, Ås, Frogn og Oppegård Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB statistikkbanken tabell 10213, juni MMMM. 2.6 Forventet levealder Forventet levealder, delt på kjønn Akershus fra Forventet levealder, eller middellevetid, er det antall år en nyfødt kan forvente å leve under gjeldende forhold (her som alder i aktuelt tidsrom 0 år). Forventet levealder beregnes ut fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. I denne tabellen brukes 5-årige gjennomsnitt. I perioden var forventet levealder for nyfødte jenter i Akershus 83,3 år. Dette var en økning på 0,9 år i forhold til forrige 5-årsperiode. Forventet levealder for nyfødte gutter i perioden var 79,4 år, en økning på 1,5 år. I var forventet levealder for nyfødte gutter 72,3 år. Nyfødte gutter i kan altså forvente å leve 7,1 år lengre enn i første halvdel av 70-tallet. Den forventete levealderen for nyfødte jenter har økt med 5,8 år i samme periode Akershus Menn Akershus Kvinner Kilde: SSB, tabell

103 3. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. 3.1 Husholdningstyper Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme privatbolig eller institusjon. Ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. aldersog sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle). Husholdningstyper 2005 til 2012, andeler i prosent for Ski Ski 2005 Ski 2012 Kilde: SSB, tabell Husholdningstyper, andeler i prosent Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Kilde: SSB, tabell Ski Ås Frogn Oppegård Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Mor/Far eller par med barn Flerfamiliehusholdninger 21

104 3.2 Utdanningsnivå i Ski Statistikken gjelder personer over 16 år og gjelder utdanningsaktiviteter som er fullført per 1.oktober. Utdanningsnivå i Ski andel 2013 Utdanningen er klassifisert etter standarden NUS2000. Kort utdanning på universitets- og høyskolenivå betyr fullført en utdanning med varighet på inntil 4 år frem til 1997/1998. Fra og med 1998/1999 gjelder det tilsvarende utdanning på minst 120 studiepoeng, men uten å ha fullført en høyere gradsutdanning. Lang utdanning på universitets- og høyskolenivå betyr fullført en utdanning med varighet på mer enn 4 år. Tabellen inneholder informasjon om både antall personer og andel av befolkningen på hvert utdanningsnivå. Tallene som gjelder andeler (prosent) omfatter ikke personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 24,8 8,6 Grunnskolenivå 41,7 24,9 Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Kilde: SSB, tabell Andel av husholdningene med lav inntekt Figuren viser andel av husholdninger med lav inntekt målt etter OECD-skala 60-prosent, år Ski kommune skiller seg ikke noe sterkt ut i forhold til gjennomsnittet av de andre kommunene Kilde: Akershus Fylkeskommune Husholdninger med lav inntekt målt etter OECD-skala 60-prosent, år Ski Ås Frogn Oppegård 22

105 Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år Alder i alt 67 år eller eldre år år år år år år 3.4 Husholdningsinntekt Andel husholdninger etter ulike inntekts-grupper i Inntektsgruppene inneholder tall etter at skatten er trukket. Ski kommune Skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre kommunene Ski Ås Frogn Oppegård 0 Under kr og over Kilde: Akershus Fylkeskommune 3.5 Antall sosialhjelpsmottakere Den største aldersgruppen av sosialhjelpsmottakere finner vi i aldersgruppen år i alle kommuner. Antall sosialhjelpsmottakere pr innbyggere, år 2011 Kilde: Akershus Fylkeskommune Ski Ås Frogn Oppegård 23

106 3.6 Type boliger i Ski Per oktober 2014 er det boliger i kommunen (Kilde: Virksomhet Plan-bygg og geodata) Boligmassen består av 73 prosent småhusbebyggelse og 27 prosent leiligheter (Kilde: kommuneplanen ). Det har vært vekst i antall eneboliger, tomannsboliger og leiligheter i boligblokk fra 2001 til Kilde: SSB, tabell Bebodde boliger 2011 Bebodde boliger 3.7 Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper Av 440 boliger er 182 boliger tilgjengelig for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 2013 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 24

107 3.8 Antall boliger som kommunen disponerer Ski kommune disponerer 440 boliger for utleie. Av disse eier kommunen 385 boliger selv, samt 13 personalboliger i Stiftelsen Kontra (rapportert som leid inn til framleie) Kommunen har 38 boliger leid inn til framleie. Kommunen disponerer 17 privat eide boliger, der kommunen regulerer hvem som får leie boligen. Ski kommune har høyeste andel disponerte boliger per 1000 innbyggere, sammenliknet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Kilde: Virksomhet Eiendom, boligkontoret, Kostra 2013 Kilde: SSB, tabell Ski Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0214 Ås Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0215 Frogn Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0217 Oppegård Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Antall innvilgede startlån I 2013 ble det utbetalt startlån i 43 saker, av totalt 203 saker. I 2012 ble det utbetalt startlån i 68 saker, av totalt 240 behandlede saker. Kilde: Virksomhet Eiendom, Boligkontoret 3.10 Sysselsatte Sysselsettingen øker når det gjelder faktiske tall men reduseres når det gjelder andel sysselsatte av befolkningen. 25

108 Antall sysselsatte - faktiske tall per 4. kvartal fordelt på kjønn Menn Kvinner Til sammen Kilde: SSB Andel sysselsatte av befolkningen per 4. kvartal etter kjønn og alder i forhold til folketallet Menn Kvinner Begge kjønn Kilde: SSB 26

109 Andel sysselsatte per 4. kvartal fordelt på alder. Andel sysselsatte i alderen år øker. Andel sysselsatte i alderen år reduseres år år år år år år år Kilde: SSB 3.11 Uførepensjonister Andel uførepensjonister i % av befolkningen år per Andel uførepensjonister i Ski kommune ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med de andre kommunene. 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Ski Ås Frogn Oppegård 27

110 Antall mottakere av uførepensjon fra Antall mottakere av uførepensjon har økt fra Ski Ås Frogn Oppegård Antall mottakere Antall mottakere Andel uførepensjonister i Ski i % av befolkningen år fra Andel uførepensjonister i Ski kommune hadde en nedgang fram til 2013, men har hatt en økning i ,7 % 6,6 % 6,5 % 6,4 % 6,3 % 6,2 % 6,1 %

111 3.12 Sykefravær Totalt sykefravær Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 2010, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to år. 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Ski Ås Frogn Oppegård Akershus 4, Sykefravær i Ski etter kjønn Sykefraværet for kvinner i Ski kommune har hatt en nedgang, sammenlignet med sykefraværet for menn som har holdt seg relativt stabilt. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Kvinner Menn 2,0 1,0 0,

112 3.13 Arbeidsledighet Antall arbeidsledige totalt, samt andel under 30 år, fordelt på kjønn. Helt ledige arbeidssøkere Ski kommune i alt Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden fra 448 til Kilde: NAV Arbeidsledige fordelt på kjønn Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % (32 % for kvinner og 38 % for menn). Antall arbeidsledige kvinner fordelt på aldersgrupper år og under år år år år år 60 år og over 30

113 Antall arbeidsledige menn fordelt på aldersgrupper år og under år år år år år 60 år og over 3.14 Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor Sysselsatte er definert som personer i alderen år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Tallene er for 4.kvartal. Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 07979, Akershus fylkeskommune Ski Ås Frogn Oppegård Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning 31

114 3.15 Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor Ski Ås Frogn Oppegård Tallene er for 4.kvartal 2013 Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 07979, Akershus fylkeskommune 3.16 Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden Andel pendlere ut og inn i kommunen. Kort oppsummert er det en større andel av befolkningen som pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre. Kilde: SSB 36% 34% 32% 30% 28% 26% 24% 22% 20% Pendlere ut av kommunen Pendlere inn i kommunen 32

115 3.17 Skole Skolestrukturen (antall, geografisk spredning), elevtall Ski kommune har 10 ordinære grunnskoler og voksenopplæring, i tillegg en interkommunal spesialskole hvor Ski kommune er vertskommune. Kommunen har seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt skole for trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger og én spesialskole (Follo barne- og ungdomsskole). Pedagogisk virksomhet består av skole- og barnehageavdeling, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert til Pedagogisk virksomhet. Ski kommune har ved skolestart høsten 2014 ansvar for ca grunnskoleelever. SFO gir tilbud til ca barn. Se nedenfor for elevtallutvikling de siste skoleårene. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Elevtall Trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene, eller som ikke har deltatt. Dermed får de aller fleste elevene nyte godt av det grundige analysearbeidet som gjennomføres etter prøvene, som grunnlag for å justere og forbedre opplæringstilbudet. Når det gjelder området Læringsmiljø baserer parameterne seg på Elevundersøkelsen. Da tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen i år er endret fra vårsemesteret til høstsemesteret, foreligger det ikke et bearbeidet resultat på dette tema i den årets Tilstandsrapport. Resultatene skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Udir har utsatt publiseringsdatoen. Skolene har imidlertid vurdert og kommentert rådataene. Eksamenskarakterene på 10. trinn viser at elevene i Ski kommune ligger noe under kommunene vi sammenligner oss med i norsk og engelsk, men noe over i matematikk. Oversikten over standpunktkarakterene viser at vi er på likt nivå eller marginalt under. 33

116 Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3 poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men noe lavere enn Akershus. 97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn i Ski 5.trinn: I engelsk skårer årets kull 0,1 poeng høyere enn 2012 og i lesing og regning likt som de to foregående år. Generelt ser vi at resultatene er stabile. Vi skårer høyere enn sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13) og landet for øvrig og likt med Akershus fylke. Endringene på kommunenivå er ikke signifikante. Vi ser imidlertid at det er forskjeller mellom skolene. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene på 5. trinn. Landsgjennomsnittet ligger på 4,2 % og Akershus 2,9 % fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing, regning og engelsk i inneværende skoleår. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver - 5.trinn: 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver 8. trinn i Ski 8.trinn: Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing er likt eller viser ingen signifikant endring fra tidligere år. Det samme gjelder regning, selv om det er en nedgang på 0,2 poeng, regnes dette ikke som signifikant. Vi ligger på samme nivå eller over sammenlignbare kommuner og nasjonalt. Vi skårer noe under Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,5 % og Akershus 4,2 % fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing, regning og engelsk. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver 8.trinn: 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2,9 2,8 2,7 34 Engelsk Lesing Regning

117 Nasjonale prøver 9. trinn i Ski 9.trinn: Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk, viser noe bedre resultater enn tidligere år, men heller ikke her er endringen signifikant. Vi ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig, og likt med Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 0,7 % fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,8 % og Akershus 1,8% fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing og regning i inneværende skoleår. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver 9.trinn 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Engelsk Lesing Regning 3.19 Trivselsmålinger i skolen Ski Elevundersøkelsen som ble gjennomført forrige skoleår (2013/2014) er en ny og forbedret versjon av elevundersøkelsen og resultatene kan derfor ikke sammenlignes med tidligere tilsvarende undersøkelse. Resultatene på kommunenivå presenteres på 7.trinn og 10.trinn. Generelt skårer Ski kommune likt eller bedre enn de vi normalt sammenligner oss med. Skalaen samsvarer med tallene på Skoleporten, =lavest skår, 5 høyest. På mobbing er det altså positivt med lav skår, og hvis skoler skårer 1, er det ingen forekomst av mobbing. Skalaen går til 7 fordi parameteret «Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer» viser prosentandel av elevene som har svart at de har opplevd dette. Skolene har jobbet bevisst med læringsmiljø og klasseledelse gjennom flere år, jf også satsingsområdet i Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. Mange skoler jobber med PALS og en skole jobber med EQ. På kommunenivå ser vi at hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten 35

118 Elevundersøkelsen 13-14, 7.trinn: Ski Ås Frogn Oppegård Elevundersøkelsen 13-14, 10. trinn Ski Ås Frogn Oppegård 36

119 3.20 Spesialundervisning, antall utvikling Høsten 2014 har noe over 300 elever enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolealder. Dette utgjør om lag 7,4 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en nedgang fra tidligere år. Nedgangen er et resultat av et langsiktig utviklingsarbeid som startet skoleåret 2009/2010 Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring hvor målsetningen har vært bedre tilpasset opplæring og derav redusert behov for spesialundervisning. De aller fleste av elevene får spesialundervisning på sin nærskole. Høsten 2014får om lag 35 av de om lag 300 elevene spesialundervisning i separate opplæringstilbud eksempelvis Follo barne- og ungdomsskole, Verkstedvegen, Toppen eller skoler i andre kommuner (spesialtilbud eller privatskoler). Skoleåret 2013/2014 ble det mottatt om lag 240 henvendelser til PPT og dette er en økning fra 2012/2013 hvor antallet var noe lavere. Dette er ikke en relativ økning, men resultat av nye tilmeldingsrutiner for bedre oppfølging og dokumentasjon ved å skille mellom nytimeldinger og retilmeldinger. PPT har om lag 750 aktive saker innenfor førskole-, grunnskole- og voksenopplæring. PPT vurderer at det er tiltakende utfordringer knyttet til store og sammensatte lærevansker og stort skolefravær. PPT samarbeider med barnehagene og spesialpedagogisk team (SPT) omkring kvalitet i barnehage. PPT har veiledere som i tett dialog med sju skoler implementerer skoleutviklingsmodellen Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) i tråd med gjeldende handlingsplan. PPT er i tett dialog med barnehagene og skolene via skolens ressursteam, bidrar med nettverksarbeid og tilbyr kurs og veiledning til skoler og barnehager. 12 Spesialundervisningsprosent av 350 av 338 av 312 av 4125 elever 4144 elever 4166 elever 4207 elever 2011/ / / /2015 Kilde: GSI og kommunens egne tall 37

120 3.21 Særskilt språkopplæring Elever med særskilt norskopplæring Særskilt språkopplæring; innføringsklasse, morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring? Ski kommune har to innføringsklasser; en innføringsklasse for barnetrinnet organisert til Vevelstadåsen skole og en innføringsklasse for ungdomstrinnet organisert til Haugjordet ungdomsskole. Elevtallene varierer i stor grad. Elever som har behov for særskilt språkopplæring i tråd med 2-8 i opplæringsloven får dette tilbudet tilrettelagt til sin hjemskole dersom eleven ikke får tilbud ved nevnte innføringsklasser. Elevtallet varierer i stor grad og det er gjennomført et endringsarbeid knyttet til dette i Elevtallet med tiltak innenfor særskilt språkopplæring er redusert og målsetningen er at flere elever får tiltak innenfor særskilt norskopplæring og tilpasset opplæring. Se nedenfor med tanke på utviklingstrekk. Kilde: GSI Hvor mange elever får særskilt norskopplæring Hvor mange av elevene som får slik opplæring følger læreplan i grunnleggende norsk 38

121 3.22 Fullført videregående skole på ordinær tid Skoleåret 2013/2014 fullførte og besto 54,38 % av elevene fra Ski kommune videregående opplæring i fom av VG3. Det har vært en jevn nedgang de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg Barnehagedekning og barnehagemiljø Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Pr. oktober 2014 er det noe ledig barnehagekapasitet. Kommunen har 20 kommunale barnehager, mens det i kommunen i dag er 9 private barnehager og tre private familiebarnehager. Pr. i dag gjennomføres det ikke kartlegginger eller undersøkelser omkring barns eller foresattes tilfredshet med barnehagene (jf. foreldreundersøkelse). Kilde: KOSTRA Andel barn 1-5 med barnehageplass 92,50% 92,00% 91,50% 91,00% 90,50% 90,00% 89,50% 89,00% 88,50% 88,00%

122 tid Barnevernstiltak Et barn kan ha både hjelpetiltak og omsorgstiltak, men per telledato, , har barnet enten et hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Et barn med omsorgstiltak kan i tillegg, og samtidig, ha alle former for tiltak nevnt under "hjelpetiltak". Så lenge barnet er under barnevernets omsorg vil imidlertid slike tiltak registreres som omsorgstiltak og ikke hjelpetiltak. Ingen av barna kan derfor ha både omsorgstiltak og hjelpetiltak samtidig. Statistikken dekker barn og unge mellom 0 og 22 år. Alder ved første tiltak i barnevernet vil alltid være under 18 år, men for barn som allerede er på tiltak kan barnevernet forlenge tiltaksperioden (og sette inn nye tiltak) frem til barnet fyller 23 år. Hjelpetiltak: Hjelpetiltak er det vanligste tiltaket i barnevernet. Hjelpetiltak kan være f.eks økonomisk stønad, barnehage, støttekontakt, tilsyn, råd og veiledning, besøkshjem/avlastningshjem, poliklinisk behandling i psykisk helsevern for barn og unge eller hjelp til bolig. I enkelte tilfeller vil et hjelpetiltak innebære plassering utenfor hjemmet (fosterhjem eller institusjon). I slike tilfeller har ikke barnevernet overtatt omsorgen for barnet selv om barnet ikke bor hjemme hos foreldrene. Hjelpetiltak er frivillige tiltak og et høyt antall barn på hjelpetiltak trenger ikke å bety at det er mange barn som har svært problematiske oppvekstvilkår. Det kan også tyde på at kommunen det gjelder satser mer på barnevernets rolle som forebyggende aktør enn andre kommuner. Omsorgstiltak: Når et barn er på omsorgstiltak betyr dette at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Omsorgsovertagelse avgjøres alltid i fylkesnemda for barnevern og sosiale saker. I fylkesnemda møter alle parter i saken, som regel representert med egne advokater. Omsorgsovertakelse innebærer at barnet blir plassert utenfor foreldrehjemmet. Per var 2,3 barn per 1000 barn plassert på omsorgstiltak i Ski og 17 barn per 1000 barn hadde et hjelpetilbud fra kommunen. Barn 0-22 år med barnevernstiltak per 31.12, etter type tiltak for perioden Hjelpetiltak Omsorgstiltak 0 Kilde: SSB, tabell region Ski 40

123 Barn 0-22 år med barnevernstiltak per 31.12, tiltak i alt for Ski, Ås, Frogn og Oppegård per 1000 barn for perioden Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB, tabell Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere 0-17 år for perioden Barnevernstjenesten har rett og plikt til å starte undersøkelse når det er rimelig grunn til å tro at barn lever under forhold som gjør det aktuelt med tiltak etter lov om barnevernstjenester. Loven sier videre at undersøkelser skal skje snarest mulig, og senest innen 3 måneder. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell ,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2,9 2,6 2,6 2,7 2,6 2,4 2,4 2,2 1,9 1,

124 Ski Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere 0-17 år for Ski, Ås, Frogn og Oppegård for perioden ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB statistikkbanktabell Kriminalitet anmeldte lovbrudd i Ski Anmeldte lovbrudd (gjennomsnitt av to år) etter gjerningssted, målt per 1000 innbygger for Ski Annen kriminalitet (inkl. Økonomisk, Seksual, Skadeverk, Miljø, Arbeidsmiljø) Annen vinningskriminalitet Trafikkriminalitet Narkotikakriminalitet Voldskriminalitet Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell

125 Vold i nære relasjoner Nedenfor følger statistikk over tall fra barnevernet i Ski kommune i 2013, tall over registrerte anmeldelser ved Follo politidistrikt som gjelder vold i nære relasjoner for bosatte i Ski kommune, samt antall kvinner og barn ved Krise og incestsenteret i Follo i 2013 som er bosatt i Ski kommune. Vold i nære relasjoner i Ski kommune Barnevernet Totalt antall bekymringsmeldinger 253 Vold mot barn eller mellom foreldre 60 Høy grad av konflikt hjemme 37 Psykisk mishandling 4 Tvangsekteskap 1 Seksuelle overgrep 1 Follo Politidistrikt Registrerte anmeldelser i Ski kommune 62 Krise og incestsenteret i Follo Kvinner fra Ski kommune 21 Barn fra Ski kommune 23 Overgrepsmottaket i Oslo (personer tilhørende Ski) Antall personer 8 Kilde: Follo politidistrikt, barnevern og krisesenter 3.27 Overdosedødsfall i Akershus Antall dødsfall som skyldes bruk av narkotika. Akershus fylke Akershus Kilde: Sirus

126 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. 4.1 Omfang av smittsomme sykdommer Folkehelseinstituttet har et meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som årlig kommer med årsstatisikk for gruppe A, B og C sykdommer. Hovedvekten av smittsomme sykdommer i Ski kommune var genital Chamydiainfeksjon med 92 tilfeller, som også er den klart vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C sykdommer på fylkes nivå og landsbasis med smittede Ski Oppegård Ås Frogn Akershus fylke Antall sykdomstilfeller meldt MSIS med diagnosetidspunkt (prøvetaking) i 2013 etter bostedskommune. For prionsykdommer dødsår Aids, hivinfeksjon, prionsykdommer og tuberkulose kun på kommunenivå for kommuner med mer enn innbyggere. Kilde: MSIS årsstatisikk 2013, folkehelseinstituttet 44

127 4.2 Drikkevannskvalitet Drikkevann til Ski kommune kjøpes fra Oslo. Ski kommune utfør regelmessig kontroll av drikkevannskvaliteten. Tabellen nedenfor viser gjennomsnitt resultatet av denne kontrollen for Gjennomsnitt Grenseverdier Farge 3, Turbiditet 0,123 1 Clostridium perfringens 0 0 E. coli 0 0 Intestinale enterokokker 0 0 Kimtall 22C 13, Koliforme bakterier 0 0 Ammonium 0,005 0,5 Konduktivitet 11, ph 7,7 6,5-9,5 Aluminium 0,036 0,2 Jern 0,024 0,2 Cyanid 1 10 Kadmium 0,01 5 Kobber 0,026 1 Krom 0, Kvikksølv 0,001 0,5 Mangan 0,001 0,05 Natrium 1,8 200 Nikkel 5,8 20 Selen 0,06 10 Arsen 0,1 10 Bly 0,34 10 Bor 0,2 1 45

128 4.3 Forekomst av radon Radon (Rn) er en radioaktiv edelgass, radon finns i grunn. Figuren nedenfor viser på radonintensitet i grunn for Ski kommune. Kilde: Kart over radonintensitet, Ski Kommune (www.geo.ngu.no) 46

129 4.4 Avfall og renovasjon fra privathusholdninger Figuren nedenfor viser på total avfallsutvikling og fordelingen av dette avfall. Figur 1 Antall kg avfall per innbygger de siste år. 47

130 4.5 Rekreasjon og friluftsliv Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv blir ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet blir vurdert i alle arealsaker som blir behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Ski kommune har store utmarksarealer og prisbelønte friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Målsettinger Nasjonalt strategisk mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten skal holdes i hevd Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselskapande og miljøvennlige nærmiljø Mål i kommuneplanen: Alle innbyggere i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca mennesker sør i Oslo og nord i Follo. Innen kommunen har vi: Ca. 170 km rødmerkede skiløyper (ca. 150 km blir preparert). Føremelding på telefon og Web. Ca. 100 km merkede sykkelstier starter i boligområdene og går langt til skogs Et stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, P-plasser, kanovann mm. Over 30 vann med tilhørende vassdrag 13 fiskeslag innen kommunen Kart: Fiskekart, flere turkart for Sør og Østmarka tilgjengelig på bokhandel, Lokale turkart for fire boligområder i Ski, 10 barnevognturer til skogs kart tilgjengelig på Frivillighetssentralen Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av flerårige driftsavtaler med Skiforeningen (over 30 års samarbeid). Ny avtale ble inngått i Ellers er også mange andre aktører aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner(lions, Kiwanis, Rotary), idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Planog bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Kommuneskogene gjennomfører hvert år flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hvert år vedlikeholdes eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Flere områder får nesten årlig en ansiktsløftning, med gode tilbakemeldinger fra publikum. 48

131 Nesten halve Ski ligger innenfor Markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomfører årlig flere tilsyn etter markalovens bestemmelser, bl.a. oppsyn/registrering/ rydding på Langen. Ivaretakelse av friluftslivet er en svært viktig premiss i alle saksfremlegg og i den politiske prosessen. 4.6 Fiskeforvaltningen Tiltak i fiskeforvaltningen er i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisken blir også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. Ny Follobane, ny E 18. Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de over 30 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter (ørret, abbor, gjedde, mort, sørv, laue, ørekyt, flire, brasme, karuss, lake, ål og gjørs). Undersøkelser har vist at fisken i Ski har svært god matkvalitet. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger- og fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka. Barn under 16 år slipper fiskekort i Norge (håndsnøre). Innen OFAs fiskekortområder slipper ungdom under 18 år fiskekort! Utenom Østmarka er det såkalt tålt stangfiske, dvs. ikke fiskekort. OFA`s fiskekort for Østmarka kan kjøpes via Inatur eller via SMS. Hvert år blir det satt ut mange ørretyngel og flere vann i Krokholmarka blir kalket med helikopter alt for å gjøre fiskevannene attraktive. Det populære Fiskekart for Ski kan fortsatt fås gratis i rådhusets resepsjon. Her får du full oversikt over tilbudet i Ski. Fiskekart for Ski ligger også på kommunens hjemmesider. 4.7 Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport Busstilbudet i Ski kommune har økt de siste årene. Det har blitt flere bussruter og flere passasjerer. Tabellene nedenfor viser antall bussruter i 2010 og Til tross for at det var en nedgang i antall busspassasjerer på nær samtlige ruter fra 2013 til 2014, er det likevel en stor økning i antall passasjerer fra 2010 til Kilde: Ruter Pass. Sum Året /2014 LinjeNr Året Året Endr. Endr. % 902 Tusenfryd - Vinterbro - Ski ,0 % 902x TusenFryd - Ski ,0 % 903 Bjastad - Kråkstad - Ski ,1 % 904 Sværsvann - Siggerud - Ski ,1 % 905 Vinterbro - Nordby - Ski ,0 % 906 Drøbak - Ås - Ski - Bøleråsen ,5 % 911 Enebakk - Vik -Ski ,5 % 49

132 Pass. Sum Året /2011 LinjeNr Året Året Endr. Endr. % 905 Vinterbro - Nordby - Ski ,0 % 906 Drøbak - Ås - Ski - Bøleråsen ,2 % 911 Enebakk - Vik -Ski ,9 % Togpassasjerer per time over bygrensen, retning Oslo Det har vært en vekst i antall passasjerer på Østfoldbanen fra 2010 til Klokkeslett Sum hele døgnet Drammenbanen Gjøvikbanen Hovedbanen Østfoldbanen Kilde: Akershus fylkeskommune, PROSAM rapport 204 av juni 2013 Pendlingsstrømmer mellom kommuner Antall pendlere i innbyggere i Ski kommune har Ski som arbeidssted, mens 5819 innbyggere pendler fra Ski til Oslo. Kilde: SSB, statistikkbanktabell Arbeidssted Ski Ås Frogn Oppegård Oslo Bosted Ski Ås Frogn Oppegård Oslo

133 4.8 Frivilligsentral Frivilligsentralen i Ski driftes aktivt med Møteplass Waldemarhøy 4 dager/uke ved siden av mange 1-1 oppdrag og mange forskjellige tjenester. Har ca 100 faste frivillige noe som utgjør ca. 6-7 årsverk. Frivilligsentralen har en fast ansatt daglig leder i 0,7 % stilling. 60 elever fra vgs hvert år (IKT-fag og HO-fag) er med som veiledere på Datakafè hver uke. Helseog omsorgsfagselever er med ved forskjellige opplegg som bl.a. Sikkerhetsuka, Sommerfest og ved andre turopplegg elever fra 2 ungdomsskoleklasser Ski og Langhus er deltagende ved gitte opplegg (som ved prosjekt «innsats for andre» og ved hygge i institusjoner før jul/sommer og som barnevakter). Frivilligsentralen har ca. 450 brukere gjennom året. 4.9 Frisklivssentral I april 2011 ble Frisklivssentralen startet opp som en del av prosjekt fysisk aktivitet med en ansatt i 100% stilling til å utvikle tilbudet starter Frisklivssentralen i ordinær drift. I 2013 flyttes Frisklivssentralen fra Ski rådhus til Waldermarhøy. Sentralen bestod i 2013 av leder i 100% stilling og frisklivskonsulent i 20% stilling. Høsten 2014 utvides antall stillinger til 3 ansatte i 100% stilling. Friklivssentralen startet opp med frisklivsresept der leger og NAV kunne henvise voksne over 18 år med livsstilssykdom/fare for å utvikle livsstilssykdom. Årsaker til henvisning med frisklivsresept er oftest overvekt, psykiske lidelser, muskel-og skjelettlidelser, diabetes type 2, men personene som blir henvist har ofte sammensatte problemer. I 2014 startet Frisklivssentralen med tilbud til barn i Klasse med overvekt. Barna må ha en iso-kmi over 25. Frisklivsresept: 2011 ble det henvist 79 personer. I 2012 ble det henvist 43 personer. Nedgangen i henvisninger ses i sammenheng med at leder av frisklivssentralen var i svangerskapspermisjon og vikar var delvis sykmeldt. I 2013 ble det henvist 54 personer, i 2014 fram til november er det henvist 83 personer Frisklivssentralen tilbyr kurs i samarbeid med Friskliv Follo. FRISKLIVSENTRAL KURS I 2013 FRISKLIVSSENTRAL KURS I 2014 Bra mat kostholdskurs Ski: Røykesluttkurs for ansatte. Snus og røykesluttkurs Alkoholkurs, Alkohol: Kutt ned, kutt ut Søvnkurs, KIB- kurs (mestring av belastning) Røykesluttkurs, Diabetesforebyggende kurs Kostholdskurs, KID-kurs i mestring av depresjon, KIB-kurs i mestring av belastning, Livslyst (for kreftrammede), Livsstilskurs Liv og Røre 51

134 4.10 Aktiv på Dagtid Tiltaket er for personer over 18 år, som bor i Ski og mottar stønad fra NAV. I Ski har vi også åpent for kommunes pensjonister. Tiltaket eies av Akershus Idrettskrets, det driftes av Ski IL alliansen og finansieres av Ski kommune og Akershus idrettskrets. I 2012 var det 159 deltakere. I 2013 var det 140 deltakere. I 2014 var det 310 deltakere 4.11 Valgdeltakelse Valgdeltakelse i (prosent) ved siste fire kommunestyrevalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var de den høyeste valgdeltakelsen f.o.m med 66,9 %. Ski har hatt den laveste valgdeltakelsen de siste fire kommunestyrevalg når vi sammenlikner med Ås, Frogn og Oppegård, med unntak av årene2007 og 2011 da Ås hadde marginalt lavere valgdeltakelse. Kommunestyrevalg Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 1999 Valgdeltakelse i prosent 2003 Valgdeltakelse i prosent 2007 Valgdeltakelse i prosent 2011 Valgdeltakelse i prosent Kilde: Tabell Kommunestyrevalget. Stemmer og valgdeltakelse (K) Fylkestingsvalg Valgdeltakelse (i prosent) ved siste fire fylkestingsvalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var den høyeste valgdeltakelsen f.o.m med 63,8 % Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 1999 Valgdeltakelse i prosent 2003 Valgdeltakelse i prosent 2007 Valgdeltakelse i prosent 2011 Valgdeltakelse i prosent Kilde: Tabell 09476: Fylkestingsvalget. Stemmer og valgdeltakelse (K) 52

135 Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste 4.12 Omfang av kultur- og idrettstilbud Kontra Kulturskole Kontra Kulturskole er Ski kommunes kulturskole og har nær 500 elever og over 30 ansatte. Det arrangeres mer enn 30 konserter i løpet av året og man opptrer ofte på institusjoner i Ski. Det drives også tiltak for mennesker med spesielle behov, Noas Ark. Skolen har en musikkterapeut ansatt. Ski kommune er blant de dyreste kulturskolene i landet med en årspris på 4000 kr pr elevplass. Ski har desidert færrest elever i kulturskolen sammenlignet med nabokommunene. Ås kommune stiller i en særklasse da de i 2009 innlemmet dans og teater i kulturskolen. Tallene fra Frogn og Oppegård er sammenlignbare. I 2012 var tallene i prosent av elevtallet i grunnskolen: Oppegård: 19,1%, Frogn 16% og Ski 9,8% (Ås 25,6%) Kilde: SSB, tabell Andel elever i kulturskolen i forhold til antallet grunnskoleelever i Ski, Ås, Frogn og Oppegård Ski Ås Frogn Oppegård Andel elever på venteliste til kulturskole Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Vi ser at ventelistene har øket betydelig i Ås og Ski. Dette tyder på et øket behov og bra drevet skoler med liten gjennomstrømming. Kilde: SSB, tabell Ski Ås Frogn Oppegård

136 Det er lett å se sammenhengen mellom kommunens bidrag og kulturskolenes aktivitet. I 2012 brukte Ås kommune dobbelt så mye på kulturskolen som Ski kommune, noe skyldes at kommunen driver egne kulturell skolesekk tiltak gjennom kulturskolen. Statistikken viser at Oppegård brukte 0,6%, Frogn 0,7%, Ås brukte 0,8% og Ski brukte 0,4% av kommunens netto driftsbudsjett. Kulturskolens andel av kommunens netto driftsutgift for Ski, Ås, Frogn og Oppegård ,6 0,7 0,4 0,8 Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB, tabell Bruk av bibliotek Biblioteket skal være en uavhengig møteplass. Dette er nedfelt i Lov om folkebibliotek. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. 1. Målsetting. «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Ski Bibliotek utgjør den største uformelle møteplassen i kommunen. Tilbudet er gratis og derfor et lavterskeltilbud. Biblioteket er plassert der folk ferdes i dagliglivet, sentralt og lett tilgjengelig. Tabellene viser at besøk og utlån har hatt en svak nedgang i en 5-årsperiode. Det samme gjelder antall årsverk i biblioteket. Selvbetjening av inn- og utlån er implementert, og dette gjør at biblioteket kan utvide åpningstidene med 10 timer per uke fra 1. februar. Gode åpningstider er avgjørende for at for at biblioteket skal videreutvikles som en attraktiv kultur- og kunnskapsarena. Kilde: Nasjonalbibliotekets folkebibliotekstatistikk Utlån per innbygger i Ski fra Ski Oppegård Frogn Ås

137 Besøk per innbygger Ski Oppegård Frogn* Ås *= statistikk for 2011 og 2013 ikke tilgjengelig. Årsverk per 1000 innbyggere ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Ski Oppegård Frogn Ås Besøk på klubbene Antall brukere 2009: Antall brukere 2013: Besøket totalt er nesten uforandret, men besøket har dreid fra ordinær klubbvirksomhet til ulike turer og arrangementer. Dette kan være Lan, Nattåpent, ulike ball og fester arrangert i samarbeid med skole/foresatte. Juniortilbudet er fortsatt det best besøkte sett i forhold til antall åpningsdager. 55

138 Bandvirksomheten har gått en del tilbake, noe som reduserer antall øvinger og konserter. Antall fellesturer og egne turer har økt. Våre brukere krever mer og bedre kvalitet i Bruk av Rådhusteatret Antall besøkende: Det har vært en jevn økning i besøket på Rådhusteatret helt siden kulturavdelingen fikk overlevert nøkkelen i De siste årene har aktivitetsnivået vært svært høyt og helt på grensen av hva som er mulig med dagens ressurser. Det er i hovedsak lokale aktører som bruker huset og det skal også være profilen i framtiden. Sammenlignbare tall fra andre kulturhus er ikke helt enkelt da kulturhusene i regionen er veldig forskjellige både i måten det telles på, men også med tanke på hvilke funksjoner kulturhusene inneholder. Antall besøkende kan for eksempel baserer seg på telling i døra. Med et hus hvor kino, bibliotek, kulturskole og kulturhus er samlet om samme inngangsdør, vil tallene bli mye høyere Idrettsanlegg Fotballbaner Antall anlegg i kommunene: Ski har 9 Ås har 10 Frogn har 5 Oppegård 10 Akershus har samlet 247 Follo har samlet 49 56

139 Idrettshaller, spilleflater Antall anlegg i kommunene: Ski har 6 Ås har 3 Frogn har 3 Oppegård 3 Akershus har samlet 82 Follo har samlet 19 Svømmehaller 12,5 m Antall anlegg i kommunene: Ski har 3 Ås har 1 Frogn har 1 Oppegård 1 Akershus har samlet 35 Follo har samlet 8 Svømmehaller 16,6 m og større Antall anlegg i kommunene: Ski har 1 Ås har 1 Frogn har 0 Oppegård 1 Akershus har samlet 34 Follo har samlet 5 Ishaller Antall anlegg i kommunene: Ski har 1 Ås har 0 Frogn har 0 Oppegård 0 Akershus har samlet 7 Follo har samlet 1 57

140 4.17 Arealressurs Kartet viser hvordan arealene i Ski kommune er disponert. Mest synlig er fulldyrka jord (oransje), skog (grønn), bebygd areal (rosa), myr og vann (blå) og veier (brun). Kilde: Skog og Landskap og Virksomhet plan, byggesak og geodata 58

141 5. SKADER OG ULYKKER For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Ulykkene har ofte store helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for dem som rammes. De medfører også betydelige kostnader for samfunnet, både nasjonalt og lokalt. Basert på data fra tidligere skaderegistreringer, kan en gi et tenkt eksempel fra en fiktiv norsk kommune. En kommune med innbyggere vil gjennomsnittlig ha 80 personer hver måned til legebesøk på grunn av skader etter en ulykke. Av de 80 skadde, vil 8 bli lagt inn på sykehus. Hver tredje måned vil en av ulykkene ende i dødsfall. I samme kommune vil 22 eldre rammes av hoftebrudd hvert år Kilde: Helsedirektoratet m.flere (2014:4). Lokal ulykkesforebygging. Systematisk og tverrfaglig arbeid. I følge Folkehelseprofilen for Ski kommune (2014) var det i perioden pr innbygger som ble lagt inn på sykehus på grunn av personskader. Dette er lavere enn i landet for øvrig. Ski kommune har over mange år satset på ulykkesforebyggende arbeid og er godkjent som et Trygt lokalsamfunn fra 2002 og re-godkjent i Dette forplikter kommunen til å arbeide systematisk og langsiktig med å forebygge skader og ulykker. 5.1 Skader og ulykker i veitrafikken Det er utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan med tiltaksplan for perioden I hovedsak er informasjonen om veitrafikk og skader hentet fra planen. Ski kommune har 30 km som fartssone i boligområder og er med i nasjonalt nettverk av sykkelkommuner. Lokale tall: Kommunen skårer lavt på nasjonale oversikter om målinger over kommuner med høy attraktivitet og god tilrettelegging for syklister. Veilengder i Ski kommune, lengde gangveier og fortau for de ulike veityper. Veitype Samlet veilengde Lengde gangvei Lengde fortau Kommunale veier 239,1 km 15,8 km 22,2 km Fylkesveier 89,6 km 61,9 km 6,3 km Europaveier 13,5 km 0,9 km - Antall personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Nasjonale tall: Antall omkomne og skadde i veitrafikken har sunket for alle aldersgrupper og begge kjønn i perioden I Ski har de fleste ulykker med personskade skjedd langs europaveier og fylkesveier. Dette er også veier med størst trafikktetthet og høyest kjørehastighet. Uten å trekke for bastant konklusjon viser tabellen også at det sikringsarbeidet som gjennom år er blitt utført langs kommunale veier, har hatt en positiv effekt. 59

142 Antall skadede fordeler seg på skadegrad og de ulike veityper. I perioden 2003 til 2012 har det til sammen skjedd 288 personskadeulykker med til sammen 6 drepte og 387 skadede i Ski kommune. Veitype Drepte Meget Alvorlig Lettere Totalt alvorlig Fylkesveier E E Private veier Kommunale veier sum Trafikkulykker fordelt på ulike trafikanter 2013 og 2014 Diagrammet viser hvilke trafikanter som var involvert i ulykker, fordelt på sammenliknende Follokommuner. Ski har flest ulykker, sammenlignet med Ås, Frogn og Oppegård og har flere ulykker hvor myke ulykker trafikanter er involvert. Diagrammet viser hvilke trafikanter som var involvert i registrerte ulykker.i Ski og Ås kommune har mye gjennomgangstrafikk, men Ski har flere uhell hvor myke trafikanter er involvert Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: Follo politidistrikt Spesielle ulykkespunkter Biltrafikken er største risikoområde for ulykker. Til sammen er det rapportert 173 personskadeulykker i perioden langs fylkesveier i Ski kommune. 51 % av personskadeulykkene har skjedd langs 3 fylkesveier, henholdsvis 21 % langs FV152 Åsveien Jernbaneveien - Kirkeveien - Langhusveien, 17 % langs FV30 Vevelstadveien og 13 % langs FV155 Enebakkveien. Av ulykkene langs FV152 har 65 % skjedd langs Langhusveien. Tilsvarende har 58 % av ulykkene langs FV30 skjedd langs Tomterveien, hovedsakelig ulykker der enslig kjøretøy har kjørt utfor veien. Til sammen er det rapportert 22 personskadeulykker i perioden langs kommunale veier i Ski kommune. Jernbanesvingen peker seg ut som mest ulykkesbelastet. De fleste ulykker her er uhell der fotgjenger krysser kjørebanen. Kilde: Kommunal trafikksikkerhetsplan Ski kommune 60

143 5.2 Skoleveier Trygge skoleveier Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige. Trygge skoleveier skal prioriteres både i den lokale trafikksikkerhetsplanen og i kommunens innspill til prioriteringer knyttet til fylkesveier. Dette er et arbeid som tar tid og mye arbeid gjenstår. Det er lærerkontakt for trafikk, som tilrettelegger arbeidet med trafikksikkerhet i den enkelte skole. Arbeidet vektlegger opplæring teoretisk og praktisk, holdningsskapende tiltak og praktiske ferdigheter. I 2014 gjennomføres «Barnetråkk» i Ski kommune. «Barnetråkk» er en digital registreringsmetode som viser hvordan barn- og unge beveger seg i sitt nærmiljø, deriblant skoleveien. Registreringen skal blant annet brukes planarbeid knyttet til regulering. Utsatte skoleveier Trafikksikkerhet skal ha høy prioritet (Ski kommuneplan ( ), både på kommunale og fylkeskommunale veier. Trygge skoleveier skal prioriteres (i kommunal trafikksikkerhetsplan med tiltaksplan ). Den tverrfaglige gruppen Barn på skolevei vurderer jevnlig tiltak for å sikre trafikksikkerheten til skoleelever, herunder behov for skyss. Gruppen ledes av skolefaglig rådgiver i Skole- og barnehageavdelingen, og består videre av representant for politiet i Follo, rådgiver i kommunalteknisk avdeling, representant for rektorene og folkehelserådgiver i Ski kommune. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. 61

144 62

145 Antall hoftebrudd behandlet i sykehus Nasjonale tall viser at fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Opp til 30% av personer 65 år som bor hjemme faller hvert år og en enda større andel etter fylte 75 år. Hvert år behandles i overkant av 9000 personer over 50 år for hoftebrudd i Norge. Studier viser at investeringer i fallforebygging blant eldre er god helseøkonomi. Nye tall viser at gjennomsnittskostnadene som følge av et hoftebrudd utgjør vel kr, hvorav 38% er statens kostnader, 50% kostnader dekkes av kommunen og resterende 12% er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering) Kilde: Helsedirektoratet (2013). Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger. Helsedirektoratet (2014:4). Lokal ulykkesforebygging. Systematisk og tverrfaglig arbeid 3 2,5 2 2,4 2,3 2,1 1,9 1,7 1,7 2,2 2,2 2,1 2,1 2 1,9 1,5 1 0,5 0 Ski Ås Frogn Oppegård Tabellen viser antall lårbensbrudd (inklusive hoftebrudd)behandlet i sykehus, fordelt på kjønn, per 1000 innbyggere per år (andel) angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder. Tallene er fra perioden Ski kommune hadde 2,1 lårbensbrudd per 1000 innbyggere behandlet i sykehus i perioden Tabellen viser at det har vært en nedgang i antall lårbensbrudd behandlet i sykehus. Det ca. 50% flere kvinner enn menn som er behandlet for hoftebrudd. Kilde: Norsk folkehelseinstitutt 5.4 Antall fallulykker i sykehjem Nasjonale tall viser at fall forekommer tre ganger så ofte på sykehjem som i samfunnet ellers. Omtrent 50 % av eldre i sykehjemmene faller en gang i året, 40 % faller flere ganger. Mellom 10 og 20 % av fallene i sykehjem gir alvorlig skade. Kilde: Helsedirektoratet (Sykepleien forskning 2010) I Ski kommune er det et registreringssystem for fallulykker i sykehjem. Kvaliteten er ikke god nok og derfor ble det i første halvår 2014 gjennomgang av lokal fallregistrering. Prosedyrer og rutiner for registrering av fallulykker blir revidert og nye rutiner og tiltak utarbeides. Seniorkontakt i Ski kommune tilbyr hjemmebesøk til alle som fyller 75 år. Det var 178 personer født i 1938 som var bostedsregistrert i Ski kommune pr personer ønsket hjemmebesøk (56%). Alle får utdelt informasjon om både kommunale/ikke kommunale tjenester/tilbud. Ved hjemmebesøket er blant annet sikkerhet/fall og brannforebyggende tiltak og utforming av bolig sentrale temaer. 63

146 5.5 Skadeforekomst i skoler og barnehager Det er ikke gode nok datakilder for å kunne si noen om ulykker/skader i hjem skole og fritid. Ski kommune har et registreringssystem for barnehage og skole. Registreringene har pr. i dag ikke god nok kvalitet og tallene kan ikke sammenlignes og brukes i dette kunnskapsdokumentet. Men den enkelte virksomhet kan evaluere seg selv utfra registreringen. 5.6 Drukningsulykker og hjemmeulykker Det er Norsk folkehjelp som har den beste oversikt over tallene for drukning i Norge. Det er ikke et system for å registrere drukningsulykker, men Norsk folkehjelp lager statistikk ut fra søk på relevante ord i alt som publiseres i media. Statistikken er satt sammen på fylkesnivå og den er ikke tilgjengelig på kommunenivå. I 2012 var det 6 personer som druknet i Akershus og i 2013 var det 2 personer. Kilde: Norsk folkehjelp 5.7 Arbeidsulykker I Akershus og Østfold var det 3 arbeidsulykker som førte til død i Arbeidsulykkene skyldtes sammenstøt/påkjørsel (1) og klemt/fanget (2) Lite tallmateriell medfører at arbeidsulykker oppgis for region (Arbeidstilsynet). Det er ikke kommunale data på arbeidsskader, samtidig som arbeidsskader er et område med betydelig underrapportering (Statens arbeidsmiljøinstitutt). Selvstendig næringsdrivende har ikke plikt til å tegne yrkesskadeforsikring hverken for seg selv eller andre familiemedlemmer som arbeider uten å være ansatt (gjelder bl. bønder med familie). Arbeidstilsynet mottar derfor i praksis få meldinger om yrkesskader fra landbruk og enkeltpersonforetak. Oversikt over yrkesskader basert på yrkesskademeldinger til NAV er midlertidig fjernet fra Arbeidstilsynets nettsider. Dette på grunn av at kvaliteten på statistikken har vært så mangelfull at den kan gi et misvisende bilde av skadesituasjonen og utviklingen inne yrkesskader Kilde: Arbeidsdirektoratet 64

147 5.8 Branner og omkomne i brann Ski hadde 3 omkomne i brann, Frogn 1. Ås og Oppegård ingen. Kilde: DSB Antall omkomne i brann for Ski, Ås, Frogn og Oppegård Oppegård Frogn Ås Ski Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. I 2010 var antallet 39 som var høyere enn i våre nabokommuner. Kilde: DSB Antall bygningsbranner i Ski, Ås, Frogn og Oppegård Ski Ås Frogn Oppegård 65

148 6. HELSERELATERT ATFERD Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. 6.1 Serverings- og åpningstider for alkoholsalg Antall skjenkesteder i Ski kommune: 26 Serveringstider for alkoholsalg: Alkoholgruppe 1 og 2 (dvs mindre enn 22%): kl 06:00 03:00 Alkoholgruppe 3 (brennevin) : kl 13:00 03:00 Serveringstidene følger nå lovens maksimumsgrense, gjeldene fra september Tannhelse barn- og unge Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. Når tannhelsen ses under ett i Follo var det 85,9 % av alle 5 åringer som var til tannlege-kontroll som hadde karisfrie tenner. Tilsvarende for 18-åringene hadde sunket til 26,0 % ,5 86,2 77,2 76,5 72,4 59,7 53,7 39,7 41,8 42,2 35,5 40,3 22,7 27,5 14,9 23, Tilsvarende tall for Ski, Ås, Frogn og Oppegård ses i tabellen Ski Ås Frogn Oppegård 7. HELSETILSTAND Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, forrebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. 66

149 Pr. 1000, standarisert Pr. 1000, standardisert 7.1 Forekomst av forebyggbare sykdommer Figuren omfatter antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPC-kodeverket. Data fra primærhelsetjenesten omfatter flere indikatorer. Beskrivelsen av dataene vil derfor gjelde flere sykdomsgrupper ,3 Brukere med hjerte- og karsykdommer i primærhelsetjenesten 99,2 107,2 112,4 Ski 0 til 74 år Ås 0 til 74 år Frogn 0 til 74 år Oppegård 0 til 74 år Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank (se ), som igjen har hentet tallene fra Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Om lag nordmenn har trolig KOLS, og av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om befolkningens røykevaner. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). KOLS og astma - legemiddelbrukere (45-74 år) Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: Reseptregistret, Folkehelseinstituttet 67

150 Pr. 1000, standardisert Pr innbyggere, standardisert Antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3- årsperioder) i perioden Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Ski enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Muskel- og skjelettsykdommer og plager i primærhelsetjenesten i alderen 0 til 74 år Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) Hele landet 269,1 Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) 249,1 Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) 269,7 Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) 236,5 Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader ) Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: Folkehelseprofil for 0213 SKI, januar 2014, folkehelseinstituttet, Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon (KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2- diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1- diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Tabellen inkluderer brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Diabetes type 2 - Brukere som behandles med legemidler (30-74 år) ,7 28,9 29,8 28,9 Ski Ås Frogn Oppegård

151 7. 2 Selvopplevd helsetilstand på fylkes- og landsnivå Figuren tar for seg andel(prosent), standardisert, som vurderer egen helse som 1) god eller meget god, 2) verken god eller dårlig og 3) dårlig eller meget dårlig. Standardisert for alders- og kjønnssammensetning. Helse- og levekårsundersøkelsene gjennomføres av Statistisk sentralbyrå hvert tredje år, og statistikken er kun på fylkesnivå. Egenvurdert helse i alderen år hele landet Akershus hele landet Akershus hele landet Akershus meget god/god verken god eller dårlig dårlig/meget dårlig Kilde: Folkehelseinsituttet, som igjen har hentet data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt 7.3 Antall sykehusinnleggelser fordelt på diagnosegrupper Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt fra Tallene omfatter ikke opphold av friske nyfødte eller keisersnitt/forløsning. I tabellen finnes antall og antall per 1000 innbygger, standardisert. Standardiserte tall anbefales ved sammenligning mellom geografiske områder, og når du ser på utvikling over tid. Hensikten med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alders- og kjønnssammensetning når man sammenligner grupper i tid og rom. Metoden som er benyttet er indirekte standardisering med løpende år som referanse. 69

152 Pr. 1000, standardisert Sykdom i muskel- skjelettsystemet og bindevev 17,5 Hoftebrudd 2,1 Personskader KOLS 0,7 10,9 Ski Sykehusinnleggelser, somatiske lidelser Iskemisk hjertesykdom 5,6 Hjerte- og karsykdommer 17, Kilde: Akershus fylkeskommune statistikkbank som igjen har hentet tallene fra Kommunehelsas statistikkbank (se ) 7.4 Psykisk helsetjeneste Figuren viser antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder), og gjelder for perioden Tallene inkluderer begge kjønn i alderen 0 til 74 år Brukere med psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten 130,8 123,9 142,4 119,7 Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank (se ), som igjen har hentet tallene fra Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. 70

153 7.5 Fedme voksne Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2005 for hele landet viser at hver ellevte nordmann i alderen 16 år og eldre har fedme. Denne andelen har økt fra 6 prosent i 1998 til 9 prosent i Andel menn på sesjon med overvekt eller fedme (dvs. KMI = 25(kg/m²)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder). Ski har en lavere andel (prosent) menn med KMI over 25 enn landet for øvrig, men Ski ligger høyere enn Ås og Oppegård. Overvekt og fedme, menn ved sesjon ,5 22,3 19,2 22,9 18,7 Kroppsmasseindeks gir for de fleste et godt mål for mengden kroppsfett. KMI : normalvekt KMI 25: overvekt KMI 30: fedme KMI 35: alvorlig fedme KMI 40: svært alvorlig fedme Kilde: Forsvarets helseregister 7.6 Dødsårsaker Dødsårsaker Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Begge kjønn, indikator per Ski Dødsårsaker Ås Dødsårsaker Frogn Dødsårsaker Oppegård Dødsårsaker 20 0 Hjerte- og karsykdommer KOLS Kreft Voldsomme dødsfall Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank (se <http://khs.fhi.no/webview/>; ), som igjen baserer seg på Dødsårsakregisteret. 71

154 72

155 Rapport Fallforebygging i Ski kommune høst 2014 Ellen Hager Kommunelege 1

156 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 BAKGRUNN... 4 MÅL... 6 NÅSITUASJON I SKI KOMMUNE... 7 NASJONALE ANBEFALINGER... 9 Risikofaktorer... 9 Fallforebyggende tiltak Fallforebygging i sykehjem og sykehus Anbefalinger til kommunene VURDERING TILTAK/ANBEFALINGER Anbefalte tiltak på sykehjemmene i Ski kommune Anbefalte tiltak i hjemmetjeneste i Ski kommune Anbefalte tiltak for 75 åringene som får hjemmebesøk av seniorkontakten Anbefalte tiltak for førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator VEDLEGG 1 Skaderegistreringskjema VEDLEGG 2 Fallutredning av tilsynslege på sykehjem i Ski kommune VEDLEGG 3 Flytskjema for fallregistrering i sykehjem i Ski kommune VEDLEGG 4 Flytskjema for fallregistrering i hjemmetjenesten i Ski kommune REFERANSER

157 SAMMENDRAG Andelen eldre øker i befolkningen og for helsehjelp øker særlig fra 80 år. Liv Faksvåg Hektoen i regi Høgskolen i Oslo og Akershus kom i mars 2014 ut med en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Årlig rammes om lag 9000 personer av hoftebrudd, ca. 50 av de i Ski kommune. Rapporten konkluderer med at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av hoftebrudd vel hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Målet med denne rapporten er å synligjøre de forbyggende tiltak Ski kommunen har for å forebygge fall hos eldre samt å foreslå tiltak/anbefalinger til ytterligere fallforebyggende arbeid i kommunen. I Ski kommune gjøres i dag allerede en rekke folkehelse- og fallforebyggende arbeid som faller innenfor helsedirektoratets anbefalinger. Allikevel faller de eldre og brekker hoftene i kommunen. I følge Hektoens rapport vil man ved å forhindre 20 hoftebrudd i året, kunne omfordele 5 millioner kroner i kommunen. Dette er midler som kan brukes til annet forbyggende og folkehelsefremmede arbeid. Helsedirektoratet kom i år ut med en rapport med kunnskap og anbefalinger for fallforebygging i kommunen. Helsedirektoratets anbefalinger viser at årsakene til fall er sammensatte og at sannsynligheten for å lykkes med fallforebygging er størst ved å kombinere tiltak. Ved gjennomgang av tiltakene som gjøres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel rom for utvikling, bedre koordinering og styrking av fallforebygging hos de eksisterende tiltak og igangsetting av nye. Rapporten deler anbefalingene utfra målgrupper for å muliggjøre systematisk fallforebyggende arbeid. For de som har falt eller har falltendens som bor på sykehjem anbefales revidert skaderegistreringsskjema, gjennomgang av skjema med visittgående lege og sykepleier, individuelle fallforebyggende tiltak settes i gang og fallet registreres i database. Det anbefales utføring av årlige legemiddelgjennomganger, trening for å opprettholde funksjonsnivå samt bruk av hoftebeskytter hos de med økt risiko. For de som har falt eller har falltendens og mottar somatisk hjemmesykepleie anbefales bruk av skaderegistreringsskjema, der registrering av fall vil involvere kontakt både med primærforebyggende team og fastlege for videre fallforebyggende arbeid. Det vil kunne være nyttig at man ved førstegangskontakt for hjemmesykepleie får en startpakke med brosjyrer om ernæring, øvelser og hvilke tilbud det finnes i Ski kommune. For syttifemåringene som mottar hjemmebesøk av seniorkontakten og rapporterer om fall siste året anbefales tilbud om vurdering av primærforebyggende team, og dette er allerede satt i gang. For førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator som får tilbud om vurdering av primærforebyggende team anbefales gode rutiner og rapportering mellom bestillerkontoret og teamet. 3

158 BAKGRUNN Andelen eldre øker i befolkningen. Fram til 2020 øker andelen åringer, deretter stiger andelen over 75 år. Størrelsen på de ulike aldersgruppene i befolkningen har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud. Behovet for helsehjelp øker særlig fra 80 år. I 2011 er cirka personer, 4,5 %, 80 år eller eldre. Totalt sett er vel 15 % av befolkningen 65 år og eldre. Statistisk sentralbyrå har gjort framskrivninger på landsnivå fram til I 2100 vil antall personer over 65 år være om lag dobbelt så høyt som i dag. Andelen som er 80 år og eldre vil øke fra 4,5 til 11,7 % og fra til personer. I Akershus forventes det at antall 80+ år øker fra 3,7 % i 2012 til 6,6 % i I Ski kommune forventes at aldersgruppen år å øke med cirka 30 % frem til 2025 og cirka 80 % i Befolkningsframskriving (LHF) kjønn samlet, antall personer, hele landet Figur. Befolkningsframskriving Basert på middels nasjonal vekst. Hele landet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: norgeshelsa.no Risiko for sykdom og funksjonshemminger øker med alderen og med en forventet økning i eldre over 80 år vil man også forvente en økt risiko for sykdom og funksjonshemminger. Dette vil igjen føre til økonomiske utfordringer for kommunene. Liv Faksvåg Hektoen i regi Høgskolen i Oslo og Akershus kom i mars 2014 ut med en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Årlig rammes om lag 9000 personer av hoftebrudd med en gjennomsnittsalder på 80 år der 7 av 10 er kvinner. 25 % av disse skjer på sykehjem. I deres rapport kom det frem at ett år etter sykehusoppholdet var 17 % av de hjemmeboende pasienten døde, og etter to år var 29 % døde. 4

159 De gjenlevende pasientene etter sykehusoppholdet ble det inn i 3 grupper. 1. Utskrevet til hjemmet 14 % 2. Utskrevet til rehabilitering 62 % 3. Fikk permanent sykehjemsplass i løpet av det første året 24 %. Rapporten konkluderer med at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av hoftebrudd vel hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er 29 % av pasienten døde. Med sannsynlige forutsetninger øker totalkostnaden for hoftebrudd for de gjenlevende til minimum kroner. Dette viser at kommunene årlig betaler vel kr per hoftebrudd, som igjen blir store summer per kommune. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det var 1138 innleggelser grunnet hoftebrudd i Akershus i 2013, tilsvarende 2 pr 1000 innbyggerne. Av disse var 663 av de 80 år eller eldre, altså hele 58 prosent. I perioden var det 2,1 pr 1000 innbyggere som ble behandlet for hoftebrudd i sykehus fra Ski kommune i følge folkehelseprofilen for Ski Til sammenligning var den på 2,4 pr 1000 innbyggere i Ski kommune i perioden I tillegg til belastning for kommunene opplever pasientene også økt lidelse. Å forebygge fall vil gi kommunen muligheter til å omfordele de økonomiske midlene til andre helsebringende tiltak samt også bevare god livskvalitet for pasienten. 5

160 MÅL Målet med denne rapporten er å synligjøre de forbyggende tiltak Ski kommune har for å forebygge fall hos eldre samt å komme med anbefalinger til ytterligere fallforebyggende arbeid i kommunen. Dette er i tråd med Samhandlingsreformen, Omsorgsplan 20115, Omsorgsplan 2020 og den nye Folkehelsemeldingen som gir føringer for at kommunens folkehelsearbeid og forebyggende arbeid blant eldre skal styrkes. Det er også en viktig del av arbeidet etter kriteriene som Trygt lokalsamfunn. 6

161 NÅSITUASJON I SKI KOMMUNE Siden 2002 har Ski kommune vært en del av det internasjonale nettverket Safe community (Trygge lokalsamfunn). Med dette har kommunen forpliktet seg til å arbeide systematisk, tverrfaglig og langsiktig med forebygging av skader og ulykker. Her er en oversikt over kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid for eldre. Seniorkontakten Seniorkontakten utvikler/driver forebyggende og helsefremmende arbeid for seniorer i kommunen, og fungerer som et bindeledd mellom kommunale tilbud/tjenester og lokale lag og foreninger. Seniorkontakten foretar frivillig hjemmebesøk med råd og veiledning til alle 75 åringer, med oppfølgingsbesøk ved 78 år. Innholdet i hjemmebesøket: Bruk av kartleggingsskjema (helse/trivsel, fysisk aktivitet, kosthold), med videre henvisning/oppfølgning ved behov, informasjon om tilbud i kommunen/utdeling av diverse informasjonsmateriell, gjennomgang brann/sikkerhet i hjemmet og fallforebyggende tiltak. Frisklivssentralen Frisklivssentralen gir årlig ut en oversikt over aktiviteter i Ski kommune i regi av kommunen, lag, foreninger og private aktører. Frisklivsentralen arrangerer også blant annet Aktiv på dagtid 60 + som er et aktivitetstilbud for innbyggerne fra 60 år og oppover i Ski. Der kan man flere ganger i uken benytte seg av ulike treningstilbud. Frisklivssentralen kan også tilby frisklivsresept der lege, NAV, helsepersonell eller personen selv kan ta kontakt med Frisklivssentralen dersom det er ønske om endring av levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller røykeslutt. Skaderegistrering Både i sykehjem og hjemmetjenesten registreres skader for kartlegging av omfang og mulige årsaker til den enkelte hendelse. Demenskonsulent Demenskonsulent gir informasjon, veiledning og støtte i ulike faser av sykdommer. Det gis støttesamtaler individuelt, samtalegrupper og Pårørendeskole. En gang pr år arrangeres demensforum for ansatte, kommunen og pårørende. Sikkerhetsuka Sikkerhetsuka er et årlig arrangement for unge og eldre med nye temaer hvert år. Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen hjelper til med strøing og bytting av batteri i brannvarslere. Årskontroll på sykehjem Årskontroll på sykehjem utføres på langtidspasienter en gang årlig der man blant annet utfører en legemiddelgjennomgang. Primærforebyggende team for eldre Primærforebyggende team for eldre tilbyr hjemmebesøk til førstegangssøkere av trygghetsalarm eller rullator. De utfører Berg balanseskala, Canadian Occupational 7

162 Performance Measure (COPM), boligvurdering ved anledning og gir informasjon om tilbud i kommunen. Fallforebyggende gruppe Høsten 2014 startet rehabiliteringsavdelingen en styrke- og balansegruppe som fallforebyggende. Gruppetreningen gjennomføres på Finstadtunet under ledelse av to fysioterapeuter. Tilbudet varer i åtte uker, med styrke- og balansetrening to ganger i uken. I løpet av perioden vil det gis nyttig informasjon angående fallforebygging, og hvilke trenings/aktivitetstilbud deltakerne kan benytte seg av etter dette tilbudet. Denne gruppen kan hvem som helst melde seg på. Deltakere som får tilbud gjennomfører samme test før og etter treningsperiodens slutt for å evaluere effekten. Artroseskole i ski kommune Høsten 2014 startet første gruppe med artroseskole for personer med artrose henvist av fastlege. Skolen består av en teoretisk del og en treningsdel og strekker seg totalt over 12 uker. Både før skolen og 3 måneder etter vil deltagerne blir kartlagt av fysioterapeut for å evaluere effekten. Disse tiltakene er med på å avdekke personer med risiko for fall, synliggjøre mulige årsaker eller risikofaktorer for fall, gi informasjon til eldre, og utfører fallforbyggende tiltak. Ski kommune gjør med dette en rekke fallforebyggende tiltak, men er tiltakene gode og mange nok? Årsakene til et fall er som regel komplekse, og det vil som regel være behov for å sette i gang flere tiltak for å redusere fall. Rundt omkring i de norske kommuner finnes det flere ulike tiltak som tas i bruk. For å hjelpe og veilede i dette arbeidet publiserte Helsedirektoratet i 2013 en rapport for fallforebygging i kommunen med formål å gi kunnskap, erfaringer og anbefalinger for fallforebygging hos eldre. Ved å bruke denne rapporten vil man lettere se om kommunen bedriver god og flerfoldig fallforebygging. 8

163 NASJONALE ANBEFALINGER Utdrag fra Helsedirektoratet (HD) rapport i 2013 om fallforebygging i kommunen Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og den hyppigste ulykkestypen hos eldre er fall. Opptil 30 % av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år og etter fylte 75 år er andelen som faller enda større. Skader etter fallulykker har større personlige omkostninger for den enkelte og store økonomiske konsekvenser for det norske samfunnet. Økende alder øker alvorlighetsgraden til skaden. Skader grunnet fall kan forebygges. Til dette må mange aktører samarbeide for å få til flere ulike forebyggende tiltak slik at man når de ulike målgruppene av aldre. Risikofaktorer Årsakene til fall blant eldre er sammensatte. Man kan dele risikofaktorene inn i indre og ytre faktorer. Indre faktorer: Alder, kjønn Alder er en signifikant predikator for fall. 30 % av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år. Frekvensen for fall minst en gang pr år er over 40 % for de over 75 år, og 50 % over 80 år. Sykdom/tilstander/ Ernæring/mangelsykdommer Fysiske lidelse øker med økende alder og mange lidelser gir risiko for fall. Rapporten nevner osteoporose, synshemming, nedsatt syn, tap av muskelmasse og styrke grunnet aldring, svikt i balanseorgan, nevrologiske problemer, kognitiv svikt, inkontinens og underernæring som årsaker forbundet med risiko for fall. Emosjonelle tilstander som depresjon og angst kan øke risiko for fall. Psykologiske faktorer som frykt for å falle og manglende tiltro til egen mestring kan også bidra til endring i balansekontroll hos eldre med at de begrenser egen aktivitet. Bruk av legemidler Legemidler kan føre til fall blant annet som følge av: - Bivirkninger av legemidler - Uheldige kombinasjoner av legemidler - Feil bruk av legemidler Risikoen for legemiddelrelaterte problemer som fall øker lineært med antall legemidler. Riktig legemiddelbehandling kan imidlertid beskytte mot fall. Alkoholforbruk Dagens eldre har et annet forhold til alkohol enn tidligere generasjoner og det er grunn til å tro at de som nå nærmer seg pensjonsalder vil ha et høyere alkoholforbruk. Bruk og misbruk av alkohol i kombinasjon med medisiner er en avgjørende faktor for ulykker i hjemmet til eldre, som fall. Alkohol i kombinasjon med dårlig syn, flere kroniske lidelser og bruk av flere legemidler er viktige risikofaktorer for fall, spesielt for de over 80 år. 9

164 Aktivitetsnivå Manglende evne til å utføre dagliglivets aktiviteter og begrensninger i mobilitet forbindes med en doblet eller tredoblet risiko for å falle. Epidemiologiske studier har vist at de fleste fall skjer ved gange. Omtrent halvparten av eldre menneskers fall skyldes at de trår feil, glir, eller snubler mens de går. Ytre faktorer: Forhold i boligen eller utemiljøet Miljøet i seg selv forårsaker ikke fall, men samspillet mellom personens ressurser og miljøfaktorene forårsaker fall. Is og glatte veier gir en naturlig økt risiko. Kulde fører til hypotermi som igjen forlenger reaksjonsevnene. Kulde kan også være en indirekte årsak til fall ved at eldre holder seg inn, er mer inaktive, kommer i dårligere form som igjen øker risikoen. Andre ytre faktorer Dårlig fottøy eller uhensiktsmessig bekledning. Miljøfaktorer i bolig/hjem/institusjon: Terskler, glatte gulv og trapper, trapper uten rekkverk, utilstrekkelig belysning, ujevne flater, løse ledninger og tepper, møbler som står i veien/ustabile møbler, uhensiktsmessige hjelpemidler, manglende støttehåndtak på badet, klatring på stoler og krakker. Miljøfaktorer i uteområdet: Rot og hindringer på gangstier, glatte bakker og fortau, flater og blinkende lamper. Fallforebyggende tiltak Forebyggende intervensjoner kan deles inn i fire hovedgrupper: Holdningsendrende tiltak der målet er å endre holdninger til sikkerhet hos ulike målgrupper av eldre og/eller pårørende. Eksempler: foredrag, undervisning, temadag/inspirasjonsdag, brosjyrer, tipstelefon, kampanjer, sikkerhetsuke, informasjon i hjemmebesøk, med mer. Atferdsendrende tiltak der målet er å endre adferd hos målgruppene, for eksempel gjennom tilbud om trening, turgrupper, bassengtrening, osv. Strukturelle tiltak der målet er å endre miljøet, strukturer og organisasjoner med hensyn til fallsikkerhet. Eksempler: tilrettelagte turstier, system for strøing, nye telefontjenester som tar imot henvendelser som dårlig belysning, hull i veien, osv. Kombinerte tiltak der man kombinerer to eller tre av tiltaksgruppene. Studier viser at holdningsendrende tiltak har liten effekt isolert sett, men skal ha effekt i kombinerte intervensjoner, f. eks sammen med trening eller hjemmebesøk. Det er og gjort analyse av ulike studier som omhandler ulykkesforebyggende tiltak som viser at best effekt oppnås ved strukturelle tiltak, særlig når man kombinerer holdningsendrende, atferdsendrende og strukturelle tiltak i samme opplegg. 10

165 Aktivitet og fallforebyggende trening Internasjonal forskning viser at trening spiller en viktig rolle i fallforebyggende arbeid. Trening i form av gange, balanse og funksjonell trening har vist effekt i form av redusert antall fall. Balanseøvelser ser ut til å være en viktig komponent, sammen med motstand-, utholdenhets- og bevegelighetstrening. De fallforebyggende treningsformene som har vist effekt har gått over minst 12 uker med en til tre treninger per uke. Flere rapporter viser også viktigheten av å motivere og rekruttere eldre til trening og tilby transportordning. Tilbudet bør være lokalt, tilpasset den enkelte, med en meningsfull målsetning og med kontinuitet i opplegget. Eldre trekker frem at treningen styrker mulighetene til sosial deltagelse, og for mange er det sosiale aspektet det viktigste ved gruppetreningen. Treningen kan forgå som hjemmeøvelser, individuell trening i ulike settinger, gruppetreninger, med mer. Ernæringstiltak Viktige forutsetninger for å lykkes med ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten er tilstrekkelig ernæringskompetanse, definerte ansvarsforhold, ledelsesforankring, samt at dokumentasjonen om næringsstatus og tiltak er integrert i journal og følger pasienten når han/hun flytter til et annet omsorgsledd. Målrettet kosttilpasning og næringsdrikker til underernærte eldre gir lavere komplikasjonsrisiko og sykelighet, samt bedre overlevelse. Proteinkvalitet og mengde, og tilskudd av vitamin D, dersom man har lav vitamin D status bidrar sammen med fysisk trening til å forhindre aldersrelatert muskelfunksjonstap. Legemiddelgjennomgang Legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. Dette kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Motivere til redusert bruk av alkohol Intervensjoner i forhold til fallskader og andre skader som skyldes alkohol og andre rusmidler vil variere med målgruppen av eldre. Tiltakene kan være rettet mot alle eldre eller mot risikogrupper eller individuelle. Tryggingstiltak i boligen og utemiljøet Strøing på glatte fortau forebygger hofte og håndleddsbrudd. Gratis hjemkjøring av sandsekker. Andre tiltak er: Godt skotøy og brodder på sko. Fjerning av terskler, forbedre glatte gulv og trapper, montere rekkverk, forbedre belysning, sikre ujevne flater, løse ledninger, løse ledninger og tepper, møblere hensiktsmessig, gå gjennom hjelpemidler, montere støttehåndtak ved behov. Hoftebeskyttere. Studier på sykehjem med bruk at hoftebeskyttere viste en reduksjon av hoftebrudd på 56 %. Miljøtiltak i uteområdet som rydding av gangstier, strøing, gjennomgang av utebelysning. 11

166 Forebyggende hjemmebesøk Forebyggende hjemmebesøk til definerte målgrupper gir mulighet for systematisk fallforebyggende arbeid. Besøket kan inneholde: Informasjon om f. eks trygghet/sikkerhet i hjemmet, helsefremmede tilbud i kommunen, og tjenestetilbudet. Utdeling av sikkerhetspakker. Individuell vurdering av behovet for tryggingstiltak, hjelpemidler/tjenester. Individuell rådgivning/veiledning. Generell kartlegging av helsetilstand og risikofaktorer. Studier fra Australia, Tyskland og Frankrike har vist at hjemmebesøk med vurdering av fallfarer og utbedring av farene reduserte fall med 34 %. Helsestasjon for eldre Helsestasjon for eldre tilbyr forbyggende og helsefremmende arbeid og er et sted å henvende seg når det oppstår et behov for rådgivning og veiledning. Helsestasjonen er et supplement til kommunens øvrige helsetjeneste og omsorgstjeneste. Her utføres ikke oppgaver som ivaretas av den enkeltes fastlege eller hjemmesykepleie. Det kan f. eks tilbys samtale rundt bolig og tilrettelegging og forebygging av fallulykker. Tverrfaglige team eller fallklinikker Tverrfaglige team eller fallklinikker kan opprettes i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Målet er å fange opp eldre brukere med fallhistorie og/eller høy risiko for å falle og pasienter innlagt på grunn av fall. Fallteam eller klinikk kan bestå av faggrupper som leger, fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter er med rundt. Medisinsk eller ortopedisk avdeling er ofte inkludert. Fallforebygging i sykehjem og sykehus Fall forekommer tre ganger så ofte på sykehjem som i samfunnet ellers. Omtrent 50 % av eldre i sykehjemmene faller en gang i året, 40 % faller flere ganger. Mellom 10 og 20 % av fallende i sykehjem gir alvorlig skade. Hoftebruddsraten er ti ganger høyere for sykehjemsbeboere enn for hjemmeboende eldre. En kunnskapsoppsummering om fall i sykehjem og sykehus viser at: - Trening gir trolig ikke reduksjon i antall fall blant eldre på sykehus eller sykehjem, eller reduksjon i antall eldre som faller. - Legemiddelgjennomgang kan redusere antall fall blant eldre, men trolig ikke antall eldre som faller - Hoftebeskyttere kan forhindre antall hoftebrudd Eksempler på forebyggende tiltak er: Informasjon til alle nye beboere om forebygging av fall, årlig legemiddelgjennomgang, trening med gå-hjelpemidler for å vedlikeholde gåfunksjon, registrere fall, kursing av staben. Anbefalinger til kommunene Helsedirektoratet anbefaler at kommunene etablerer en infrastruktur for systematisk og tverrsektorielt samarbeid om forebygging. Kommunene velger selv lokal organisering av det fallforebyggende arbeidet og samarbeidsløsninger, men erfaringene viser at for å få til et godt resultat er det viktig at helse- og omsorgstjenesten samarbeider med andre sektorer om fallforebygging. Disse kan inkludere boligetaten, plan og bygg, teknisk etat, kulturetaten, friluftsetaten, miljøetaten, m.fl., f. eks, gjennom en tverrsektoriell arbeidsgruppe. 12

167 Når det gjelder fall i sykehjem henviser Helsedirektoratet til pasientsikkerhetskampanjen. Denne kampanjen og tiltakene i denne kan også danne utgangspunkt i fallforebyggende tiltak hos eldre med hjemmetjenester. Det anbefales samarbeid med frivillige organisasjoner for eksempel i forbindelse med besøkstjeneste med sikkerhetssjekk av bolig, vedlikeholdsarbeid med strøing, trimgrupper, med mer. Helsedirektoratet anbefaler jevnlig systematisk opplæring om fallrisiko og forebygging av fall og fallskader for alt helse- og omsorgspersonell. I en prosjektperiode kan det være nyttig å følge med på alle fall, eller alle fall med skader. Fallregistrering er mer komplisert hos hjemmeboende enn i sykehjem. Helsedirektoratet anbefaler at kommunen vurderer å registrere fall hos de som får tjenester. Det anbefaler at kommunene definerer og av grenser ulike målgrupper for ulike tiltak. Målgruppen kan f. eks være alle personer over en viss alder, alle hjemmeboende enslige over en viss alder, alle med helse- og omsorgstjenester, alle med trygghetsalarm, bestemte risikogrupper, eller liknende. Noen tiltak vil gjelde alle, som for eksempel strøing. HD anbefaler kommunene å utvikle kommunikasjonstiltak som f. eks brosjyrer og foredrag til ulike målgrupper av eldre. Aktuelle tema er sikkerhet, fallforebygging, alkohol og fall, med mer. Konkrete tiltak på individ, gruppe og systemnivå For brukere av hjemmetjenester og beboere på sykehjem som har forhøyet fallrisiko bør tilpassende tiltak planlegges, iverksettes og dokumenteres i pleieplan/ individuell plan. Risikovurderinger av f. eks av alle brukere av hjemmetjenester, alle over 65 eller de med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydeligere synshemninger er et godt tiltak både i sykehjem og hjemmetjeneste. 13

168 VURDERING Statikken viser at det årlige skjer mange fall i Norge som igjen kan resultere i hoftebrudd hos de eldre. Rapporten til Hektoen viser hvilke betydelige kostnader av hoftebrudd som dekkes av kommunen. Det forventes at andelen eldre vil stadig øke i fremtiden. På grunnlag av dette er det grunn til å tro at det vil føre til økte kostnader for kommunen. En del av denne kostnaden vil være grunnet hoftebrudd. Mange fall kan forhindres og det er på nasjonalt nivå satt fokus på dette og i helsedirektoratets veileder finnes flere gode tiltak for å forebygge fall i kommunen. I Ski kommune gjøres i dag allerede en rekke folkehelse- og fallforebyggende arbeid som faller innenfor helsedirektoratets anbefalinger. Seniorkontakten kartlegger 75åringene og i dette besøket kommer også spørsmålet om de har falt i hjemmet siste året. Utfra dette kan man sette i gang tiltak til å forhindre nye fall i hjemmet. Skaderegistrering er med på å kartlegge antall fall i kommunen, man kan se etter mulige årsaker og sette i gang individuelle tiltak til hver enkelt. Ved en slik registrering kan man også lettere se om de tiltak som blir gjort endrer antall fall. Primærforebyggende team har rettet seg inn på førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator og har ut ifra dette valgt ut en målgruppe som er i økt risiko for å falle i hjemmet. Det er i helt i tråd med de nasjonale anbefalingene. I tillegg har man organisert trim hver uke i kommunen i regi av Frisklivssentralen og årlig tilbys informasjon i forbindelse med sikkerhetsuka. Allikevel faller de eldre og brekker hoftene i kommunen. Når Hektoens rapport viser hvor stor kostnad det blir for kommunen for hvert hoftebrudd, så er det viktig å sette fokus på fallforebygging. I følge Hektoens rapport vil man ved å forhindre 20 hoftebrudd i året, kunne omfordele 5 millioner kroner i kommunen. Dette er midler som kan brukes til andre forbyggende og folkehelsefremmede arbeid i kommunen. De eldre er spredt rundt i kommunen, alt fra å være på fast sykehjemsplass, rullerende sykehjemsplass, hjemmesykepleie varierende antall ganger pr uke, til de som ikke har kontakt med kommunale tjenester. De eldre er ingen uniform gruppe, men vil ha behov forskjellige behov og tiltak ut i fra deres individuelle behov. Det vil derfor kunne være nyttig å dele de inn i forskjellige målgrupper og sette i gang tiltak ut ifra hva de trenger. Jo eldre man blir, desto større risiko er det for at de faller, og for at fallet fører til hoftebrudd. På sykehjemmet får de eldre kontinuerlig pleie og omsorg. Å tilrettelegge for nye tiltak, kvalitetssikre og utvide tilbud, vil lettere kunne utføres når man allerede har ressurser på stedet. Omgivelsene er også tilrettelagt for å hindre fall. De som mottar hjemmesykepleie er i en annen situasjon. De fleste bor hjemme i sin egen bolig som funksjonsmessig kan være utfordrende for en aldrende kropp. De kan ofte bo alene og det kan være vanskelig å oppdage et fall i hjemmet. Hjemmesykepleien eller pårørende vil kunne være de første til å oppdage eller få vite om et fall. Det en overvekt av folk fra 80 år og 14

169 oppover som mottar hjemmesykepleie i Ski kommune. Dette er også de med størst risiko for å få hoftebrudd. De er en gruppe som absolutt vil ha nytte av fallforbyggende tiltak. Det skjer nok allerede for noen av disse menneskene. De benytter seg av de eksisterende fallforebyggende tiltakene hvis de allerede er fanget opp i kommunen eller har oppsøkt det selv. Mange eldre er kanskje ikke bevisste på muligheter i forhold til fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er per i dag ingen sikkerhet om at de som har behov fallforebyggende tiltak får de. Det anbefales derfor vi går igjennom de fallforbyggende tiltak som er tilstede, forbedrer der det trenges, sikrer at kvaliteten er på et godt nivå samt iverksetter nye tiltak der vi ser det nødvendig. En viktig del av det fallforebyggende arbeidet i kommunen vil også være god koordinering av de ulike aktørene. Dette vil sikre at fallforebyggende tiltak settes i gang der behovet oppstår. 15

170 TILTAK/ANBEFALINGER Ved gjennomgang av tiltakene som gjøres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel rom for utvikling, bedre koordinering og styrking av fallforebyggingen hos de eksisterende tiltak og igangsetting av nye. Helsedirektoratets anbefalinger viser at årsakene til fall er sammensatte og at sannsynligheten for å lykkes med fallforebygging er størst ved å kombinere tiltak. De anbefaler også å dele opp i ulike målgrupper for muliggjøre systematisk fallforebyggende arbeid. Det vil da kunne være naturlig å dele de forskjellige målgruppene i Ski kommune i: De som har falt eller har falltendens som bor på sykehjem De som har falt eller har falltendens og mottar somatisk hjemmesykepleie De 75åringene som mottar hjemmebesøk av seniorkontakten og rapporterer om fall siste året. Førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator For å sikre koordineringen mellom de forskjellige aktørene anbefales etablering av gode rutiner og klare informasjonsveier, som for eksempel flytskjema. Anbefalte tiltak på sykehjemmene i Ski kommune I denne målgruppe er alle under kontinuerlig pleie og omsorg og det vil være lettere observere fall eller falltendens. Tiltak vil også være lettere å følge opp da man har faste pleiere på jobb samt en tilsynslege som tilser avdelingene ukentlig. Skade-/ hendelesregistrering Skade-/ hendelsesregistrering ble startet opp i Ski kommune i 2001 og i løpet av noen år ble samtlige sykehjem, samt hjemmetjeneste kjent med registreringen. Ved gjennomgang av databasens registreringer kommer det frem at skjemaene ofte er utfylt for mangelfullt. Det er heller ingen rutiner for gjennomgang av hendelsen med tanke på å gå igjennom mulighet årsaker til hendelsen for deretter å kunne forebygge en lik hendelse. Det er gjort en gjennomgang av skaderegistreringskjemaet som er revidert, se vedlegg 1. I dette arbeidet har man sett igjennom andre kommuners ulike skjemaer samt norske veiledere og rapporter med anbefalinger om hva skjemaet bør inneholde. Det er lagt til flere svaralternativer for at den som fyller ut vil lettere finne rett svaralternativ. Det er lagt til spørsmålet om utløsende faktorer slik at man kan i større grad kan se hvilke tiltak som eventuelt må gjøres for å unngå fallet. Et nytt punkt på skjemaet er at det etter et fall skal tas blodtrykk og puls for å avdekke en eventuell arytmi eller blodtrykksfall. Per nå har det vært ulike rutiner på sykehjem i forhold til gjennomgang og vurdering av fall. For å kvalitetssikre at skjemaet blir godt utfylt anbefales det gjøres som rutine at tilsynslege for avdelingen skal gå igjennom skjemaet med sykepleier etter det er utfylt. De vil da på avdelingsnivå kunne gjøre en vurdering om mulig årsak til fallet og deretter gjøre tiltak direkte. Tilsynslegen vil måtte sørge for korrekt utfylling av skjemaet slik at det blir god validitet for de samlede data fra hele kommunen når det registreres i databasen. 16

171 For å kvalitetssikre den enkelte tilsynsleges gjennomgang av hendelsen/fallet anbefales det at man tar utgangspunkt i en utredningsmal, se vedlegg 2 som forslag til dette. Det vil sikre at det er blir gjort en helhetlig vurdering av de eventuelle indre risikofaktorene og igangsette tiltak der det er behov. En slik mal kan for eksempel legges inn i Gerica slik at hver enkelt lege kan hente fram malen og fylle ut deretter. For å opprettholde god kvalitet på utfylling av skjemaet, samtidig som man unngår underrapportering av skader, vil det være viktig med en kontinuerlig oppfølging av registreringen. Det anbefales at det for eksempel hver fjerde til sjette måned gis informasjon om status av utfylling, at det gås igjennom foreløpig data, samt minnes om viktigheten med å fortsette registreringen. Dette kan også virke inspirerende for avdelingen og bidra til at fallforebyggende tiltak fortsetter og stadig forbedres. Like rutiner på de ulike avdelingene og sykehjemmene vil også gjøre det mulige å sammenligne hendelsene. På nyåret anbefales at en årlig rapport med status om siste års fall kommer og at man ut ifra dette vurderer siste års tiltak og utfordringer før å forbedre det fallforebyggende arbeidet. Før oppstart av revidert skjema og nye rutiner omkring bruk av skjema settes i gang vil det være fordelaktig om de ansatte får opplæring i utfylling og deres oppgaver i forbindelse med registreringen. Anbefaler at oppstart av oppdatert registreringsskjema registreringen startes 1. november 2014, slik at man ved 1.januar 2015 er godt i gang med de nye rutinene. På sikt vil det være ønskelig at denne registeringen skjer elektronisk da det vil komme rett inn i en database uten at noen fysisk trenger å legge inn tallene i databasen, det vil og være enkelt og raskt å fylle ut for den enkelte. Hvor raskt kan vi få til dette? Ernæring D-vitamintilskudd til de boende med lave vitamin D verdier i blodet, kan redusere risikoen for beinbrudd hos de eldre. I vår sjekket kommunelegene i Ski D-vitaminnivået på langtids- og kortidsplassbeboeren. Endelige data er ikke ferdig, heller ikke tiltak, men man så en tendens til at vitamin D-mangel var nokså vanlig hos beboerne og eventuelle systematiske tiltak vurderes. Årlig legemiddelgjennomgang Legemiddelgjennomgang gjøres allerede som en del av årskontrollen som skal gjøres minst en gang årlig hos alle faste beboere. Det finnes i dag en mal i kommunen for hva årskontrollen skal inneholde. Det vil der være viktig å bruke tid på legemiddelgjennomgangen. Kan det være aktuelt å innføre to faste uker i året der legene tar for seg sine faste avdelinger og foretar en legemiddelgjennomgang? Trening Trening er viktig for de eldre for å forsøke å opprettholde sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Trening med og uten gå-hjelpemidler utfra funksjonsnivå for å vedlikeholde gåfunksjon gjøres i dag sammen med ansatte, og anbefaler at man forsetter å sette fokus på dette. Fysioterapeut kan kontaktes for råd om øvelser dersom man er i tvil om hva som kan gjøres. Hoftebeskytter Hoftebeskytter bør vurderes til beboere med økt risiko for fall da disse har vist at de kan forebygge hoftebrudd. De myke hoftebeskyttere foretrekkes av flere ved bruk gjennom hele 17

172 døgnet viser forskning av Folkehelseinstituttet. Hofteskytter kan lege forordne på blåresept eller e-resept etter Ved å utføre disse tiltakene på sykehjemmene i kommunen arbeider man variert og bredt for å forebygge fall, og ved bruk av skaderegisteringsskjemaet vil man også kunne måle om tiltakene man setter i gang vil gjøre en forskjell. Anbefalte tiltak i hjemmetjeneste i Ski kommune I mai måned 2014 fikk ca. 450 brukere hjelp fra somatisk hjemmesykepleie. I samme periode var hovedvekten av brukerne mellom 80 og 89 år. Graden av hjelp varierer, men hjemmesykepleien besøker bruker regelmessig og vil dermed ofte kunne være den som kontaktes ved et fall, eller er den første som får vite om det i etterkant. Fastlegen er deres primærlege, men det er ingen automatikk i at de får informasjon om fall eller falltendens hos den hjemmeboende. Skaderegistrering Det reviderte skadeskjemaet for sykehjem er også tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Det vil i hjemmetjenesten også være behov for opplæring av utfylling av skjemaet og gjennomgang av endring av rutiner. Det vil være fordelaktig å ha en person med hovedansvaret med å følge opp utfylling og at rett person blir kontaktet for videre fallforebyggende arbeid. Når hjemmesykepleien får rapportert et fall bør det være en utløsende faktor for at brukeren skal vurderes i forhold til årsak til fallet. Man kan for eksempel henvise til Primærforebyggende team til å komme og ta en vurdering, og kartlegge personens funksjon og mestring i hverdagslivet. Ved fall eller falltendens anbefales også at brukerens fastlege får informasjon om fallet slik at han/hun kan gjøre en vurdering av årsak til fallet. Det vil der være naturlig at det foretas en legemiddelgjennomgang, klinisk undersøkelse etter skjønn samt eventuelle blodprøver, for å avdekke en eventuell medisinsk årsak til fallet. Et nyttig verktøy vil være å sende med kopi av skaderegistreringskjemaet vil fastlegen. Kan det bli mulig å få til dette over e-link? Når det i denne rapporten kommer frem at hovedvekten av de som mottar hjemmesykepleier er 80 år og eldre, og dermed er i større risiko for å falle, er det kanskje nettopp her man bør sette inn ekstra ressurser. Det kan derfor være en mulighet at innsatsteamet heller blir kontaktet ved rapportering av fall. De har en større mulighet til å følge opp brukeren bredere enn Primærforbyggende team. Innsatsteamet består i dag av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier, og tilbyr tverrfaglig samordnet innsats tilrettelagt i hjemmet. I dag tilbyr innsatsteamet tett oppfølging i overgang fra institusjon/sykehus til eget hjem, rehabilitering i hjemmet, trening i hverdagsaktiviteter, veiledning, informasjon og videreføring til andre tjenestetilbud. Skulle deres rolle også være primærforebyggende, enn kun sekundærforebyggende, slik det er nå? Det kan også være en mulighet at en kommunelege deltar i Innsatsteamet som rådgiver og se på mulige medisinske årsaker til fallet. 18

173 Aktivitet og fallforebyggende trening Aktivitet og trening er en viktig rolle i fallforebyggende arbeid. Dette kan foregå som hjemmeøvelser, individuell trening i ulike settinger, gruppetrening og mer. Å gi brukerne god informasjon om hvilke treningstilbud som finnes i kommunen er viktig. Informasjon i form av en brosjyre om ulike tilbud vil kunne være av nytte. Det vil også utdeling av enkle øvelser som kan gjøre i hjemmet. Startpakke Det vil kunne være nyttig at man ved førstegangskontakt for hjemmesykepleie får en startpakke med brosjyrer om ernæring, øvelser og hvilke tilbud det finnes i Ski kommune. Anbefalte tiltak for 75 åringene som får hjemmebesøk av seniorkontakten Seniorkontakten Seniorkontakten fyller ut en fallregistrering når hun er på hjemmebesøk. Der svarer de på om de har falt siste året, når på døgnet, inne eller ute samt frekvens på fall. De svarer også på om de er engstelige for å falle samt om endring i balansen. Per nå har man ikke samlet inne tallene for analysering. Da seniorkontakten har vært en heltidsstilling siden august 2013, har man nå data for over 1 år. Det anbefales at kommunen i nærmere fremtid tar for seg disse dataene for å avdekke hvor stor andel av de eldre som faller/frekvensen og ikke minst engsteligheten for å falle. Kan dette være en oppgave for folkehelserådgiveren? Etter møte med Seniorkontakten og Primærforebyggende team for eldre i mai 2014 ble det allerede satt i gang tiltak om at seniorkontakten henviser til Primærforebyggende team der det blir registrert fall slik at de kan kontakte bruker for en vurdering i hjemmet. De tar da også stilling om det er behov for videre oppfølging/trening. Anbefalte tiltak for førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator Førstegangssøkere for trygghets alarm eller rullator får i dag tilbud om vurdering av Primærforebyggende team. Dette er et nokså nytt og godt tiltak som er startet opp i kommunen. Her vil det være viktig å opprettholde kontakten mellom bestillerkontoret og Primærforebyggende team slik at alle får dette tilbudet. 19

174 REFERANSER Helsedirektoratets Rapport Fallforebygging i kommunen IS-2114, 11/2013. Helsedirektoratets veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, 06/2012 Legehandboka.no Fall og falltendens hos eldre. Sist revidert Folkehelseinsituttet.no Statistisk sentralbyrå Oversikt over kommunens folkehelse- og forbyggende arbeid, Ski kommune, Arkivsaksnr 14/ Forebygging av fall blant eldre, Arbeidsbok for deltakere i nettverksgruppen. Redaktør Anne Loftshus prosjektmedarbeider i TRUST, vedlegg 4. Fallutreiing hos fastlege, skrevet av Bjarte Hitland mai

175 Skaderegistreringskjema for sykehjem og hjemmetjeneste i Ski kommune Unntatt offentlighet i følge offentligloven 13 og forvaltningsloven Bolig status: eget hjem sykehjem omsorgsbolig utenfor boligens/virksomhetens adresse Navn på omsorgsbolig/sykehjem: 2. Alder: år mann kvinne Fra 00:00 til 23:59 3. Når skjedde hendelsen: (dag/mnd/år) klokkeslett: : 4. Var beboeren alene: ja nei 5. Type hendelse: kun ett kryss uhell/ulykke villet egenskade vold ukjent 6. Hvor skjedde hendelsen: kun ett kryss eget rom / soverom gang / korridor hage, gårdsplass, trapp ute oppholdsrom / fellesrom trapp inne fortau, vei, gate bad / WC kjøkken annet uteområde annet spesifiser: ukjent 7. Utløsende faktorer: dårlig belysning Ett eller flere kryss løse tepper / ledninger /overmøblering glatt underlag hjelpemidler involvert mangel på hjelp / tilsyn annet spesifiser: forvirret / uklar / nedsatt vurderingsevne svimmelhet / bevegelsesvansker / dårlig syn / sykdom medisinering alkohol evt. andre rusmidler ukjent 8. Hendelsesmekanisme: kun ett kryss fall fra samme nivå eks. snublet på gulvet forgiftning slag / støt eks møbel, person fall fra høyere nivå eks. fra stol/krakk(stående) forbrenning ukjent 9. Skadet legemsdel: Ett eller flere kryss 10. Konsekvens: Ett eller flere kryss 11. Behandling: fall fra lavere nivå eks. fra stol, seng annet spesifiser: forfrysning Hode/ansikt/tann/øye bryst/mage/rygg bein/fot/hofte hals/nakke arm/hånd/skulder ukjent ingen (synlig) skade brudd/mulig brudd dødsfall kutt/sår hjernerystelse/ mulig hjernerystelse annet spesifiser: forstuing/blåmerke innleggelse på sykehus kun ett kryss Ingen tannlege/legebehandling medisinsk behandling av sykehjem/hjemmetjeneste lege, fast-/tilsynslege legevakt/poliklinikk innleggelse sykehus annet spesifiser: tannlege ukjent 12. Vitale målinger etter skade/fall: blodtrykk: puls: regelmessig/uregelmessig(strek under rett alternativ) Fra 00:00 til 23:59 klokkeslett for målinger tatt: : Revidert: Oktober 2014 av kommunelege Kommunelege Ellen HagerEllen Hager,

176 Skaderegistreringskjema for sykehjem og hjemmetjeneste i Ski kommune side 2 Fritekst for internt bruk ved enheten Beskriv hendelsen så detaljert som mulig Hva holdt vedkommende på med? (aktitivtet) Hva gikk galt? ( hva utløste hendelsen/skaden) Hva skadet vedkommende seg på? (gjenstand, møbel m.v) Hvor skjedde hendelsen? Spesifiser (Konkretisering av sted for å finne risikopunkter) Kunne hendelsen vært unngått? ja nei vet ikke Hvordan? Hva er gjort i forhold til pårørende? Skadedes navn Avdeling: Utfylt av: Sted/dato: SJEKKLISTE JA NEI HVA MÅ GJØRES? UTFØRT? LYSFORHOLD Er belysningen god? ELEKTRISKE LEDNINGER Er det løse ledninger som kan være en snublefare? TEPPER Finnes det løse tepper/matter som en kan snuble i? BAD/DUSJROM Er det badematte eller antisklistrips i badekaret og/eller dusjmatte? Er det støttehåndtak ved badekar/dusj? KLATRING I HØYDEN Er det vurdert å plassere bruksting lavere? Finnes det en god gardintrapp med støttehåndtak? UTE/NÆRMILJØ Er det skaffet isbrodder til skoene? Er det ispigg på stokken? Er inngangspartiet måkt og strødd? Er det montert tilstrekkelig med rekkverk? Revidert: Oktober 2014 av kommunelege Ellen Hager Kommunelege Ellen Hager,

177 ne side 2 Kommunelege Ellen Hager,

178 Fallutredning av tilsynslege på sykehjem i Ski kommune Årsaken til fall er sammensatte. Ofte er det en kombinasjon av årsaker hos pasienten(indre faktorer) og omgivelsene(ytre faktorer). De ytre faktorene kan man via god utfylling av skaderegistreringskjemaet kunne registrere og tiltak utføres der det ved behov. De indre faktorene er og i seg selv sammensatte, men som en del av vurderingen bør lege foreta en utredning for å se etter utløsende faktorer til fallet. Utredningen bør tilpasses hver enkelt, men anbefaler at man tar i bruk utredningsmalen under som et utgangspunkt. Utredningen oppsummeres i legejournal på Gerica med overskrift. Fallutredning. Anamnese: Hvordan skjedde fallet? Tidligere fall? Ledsagende symptomer? (svimmelhet, lammelser, brystsmerter) Bevissthetstap? (cerebral eller kardiell årsak?) Sanseorganene? (hørsel og syn) Andre helseproblem? Forhold i hjemmet? Fottøy? Klinisk undersøkelse: Etter fall: avklar eventuell skade, vurder underliggende årsak som infeksjon, slag, hjertearytmi Vurdering av syn. Behov for vurdering av øyelege? Auskultasjon av cor og pulm. Ortostatisk blodtrykk, puls, hjerterytme. Orienterende nevrologisk undersøkelse. Vurder: Bevissthet/mental status, hjernenerver, tale/språk, Motilitet (tremor, tonus, kraft, tempo), sensibilitet, reflekser, koordinasjon(dysdiadokokinesi, finger-neseprøve, rombergs test), stående stilling/gange. Nevrologisk sykdom som årsak til fall/falltendens? Andre undersøkelser etter klinisk bilde Medikamentgjennomgang: Kan fallet være grunnet medikamentell? Nylig oppstart/seponering av medisiner? Etter anbefaling fra Hdir Rapport Fallforebygging i kommunen benyttes Hdirs legemiddelgjennomgangstabell fra Veileder om legemiddelgjennomganger. Legemiddelvalg: Er det fortsatt indikasjon for legemidlet? Har pasienten tilstrekkelig effekt av legemidlet? Bruker pasient kurlegemiddel. For eksempel: DVT-profylakse, antibiotika, steroider, annet. Mangler pasienten legemiddel for diagnoser/ tilstand? For eksempel: Jern, vitamin B12, folsyre, protonpumpe-hemmere, analgetika, antidepressiva og antikoagulantia. Er legemidlet hensiktsmessig for denne pasienten? Bruk beslutningsstøtteverktøy og oppslagsverktøy. Kontroller at pasienten ikke er satt på legemiddel som er registrert under CAVE/legemiddel-følsomhet. Har pasienten ubehandlet indikasjon/tilstand (mangler legemiddel)? Kommunelege Ellen Hager, desember 2014

179 Dosering: Er dosen, doserings-tidspunkt og administrasjon i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Kontroller om legemiddel og doser er tilpasset den enkelte pasient med hensyn til bl.a. nyrefunksjon, leverfunksjon, kontraindikasjoner og andre sykdommer. Bivirkning: Tolererer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er pasienten/ pårørende kjent med hva hun/han selv må være oppmerksom på når det gjelder administrering, kost, alkohol, interaksjoner med ikkeregistrerte legemidler (naturpreparater). Kontroller om legemiddel kan være årsak til bivirkninger, symptom eller forandrede laboratorieverdier. Interaksjon: Er det interaksjoner av klinisk betydning mellom legemiddel-legemiddel eller mellom legemiddel-sykdom eller legemiddel-mat/helsekost og Avvikende legemiddelbruk: Manglende monitorering: Andre problemstillinger: liknende? Håndterer og bruker pasienten legemiddelet slik angitt i kurve/journal, og dersom ikke hvordan gjør/bruker pasienten det? Er det praktiske håndteringsproblem? - Kontroller om det er behov for knusing av tabletter/ åpning av kapsler pga. svelgeproblemer/ sonde. - Hvis pasienten bruker øyendråper, inhalatorer eller lignende sjekk teknikk. Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølging, for eksempel serumkonsentrasjoner, CYP-tester, genetiske tester, blodtrykk og liknende? - Kontroller om pasienten bruker legemidler med smalt terapeutisk område og/eller høy toksisitet. Er det eventuelle andre momenter å diskutere når det gjelder legemiddelregimet? Avvik i legemiddelliste. Tips: Bruk interaksjoner.no eller legemiddelverket.no for gjennomgang av mulige interaksjoner. Ha særlig fokus på disse medikamentene: Nevroleptika, benzodiasepiner, antidepressiva, hjertemedisiner (ortostatisme, bradykardi) samt de med antikolinerg effekt. Laboratorieundersøkelser: 1. Hb, fastende bl.sukker, HbA1c, Na, ka, kreat, TSH, T4, vitamin D 2. Status av serumkonsentrasjon av medikamenter som krever måling. F.eks, Antiepeilptika, antidepressiva, Litium, Digitoksin/digoxin. 3. Mangeltilstand som årsak til perifer nevropati 4. Utvidede laboratorieprøver på indikasjon Referanser: Helsedirektoratets veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, 06/2012 Helsedirektoratets Rapport Fallforebygging i kommunen IS-2114, 11/2013. Legehandboka.no Fall og falltendens hos eldre. Sist revidert Forebygging av fall blant eldre, Arbeidsbok for deltakere i nettverksgruppen. Redaktør Anne Loftshus prosjektmedarbeider i TRUST, vedlegg 4. Fallutreiing hos fastlege, skrevet av Bjarte Hitland mai Kommunelege Ellen Hager, desember 2014

180 FLYTSKJEMA FALLREGISTRERING I SYKEHJEM SKI KOMMUNE Fallregistreringsskjema fylles ut av ansatt som ser eller er den første som får vite om ett fall Visittgående lege og sykepleier går igjennom skjemaet og ser til at det er godt utfylt Dersom utfyllingen er mangelfull sendes den tilbake til den ansatte som registrerte fallet for ytterligere utfylling før den vurderes på ny Fallforebyggende tiltak settes i gang etter vurdering visittgående lege og sykepleier Registreringsskjemaet sendes til Folkehelserådgiver som registrerer fallet i databasen Kommunelege Ellen Hager, desember 2014

181 FLYTSKJEMA FALLREGISTRERING I HJEMMESYKEPLEIEN SKI KOMMUNE Fallregistreringsskjema fylles ut av hjemmesykepleier som ser eller er den første som får vite om ett fall Leder av hjemmesykepleier går igjennom skjemaet og ser til at det er godt utfylt Dersom utfyllingen er mangelfull sendes den tilbake til den ansatte som registrerte fallet for ytterligere utfylling før den vurderes på ny Innsatsteam kontaktes av hjemmesykepleie for vurdering av bruker Fastlege til bruker informeres om fall med omstendighetene rundt fallet Registreringsskjemaet sendes til Folkehelserådgiver som registrerer fallet i databasen Innsatsteam følger opp bruker og setter i gang tiltak utfra behov Fastlege foretar medisinsk vurdering og setter i gang tiltak utfra behov Kommunelege Ellen Hager, desember 2014

182

183 Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ski

184 Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon som brukes i utviklingen av de enkelte NAV-kontor. Vår erfaring er at fylkene og NAV-kontorene bruker undersøkelsene aktivt. Det er mange tilbakemeldinger om at undersøkelsene er nyttige for kontorene. Materialet brukes også i direktoratet til resultatoppfølging og analyser. Våren 2014 ble undersøkelsen gjennomført i 6 fylker: Østfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Troms og Finnmark. Høsten 2014 ble undersøkelsen gjennomført i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Vest- Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark og Akershus. Undersøkelsen i vår ble gjennomført i perioden mai. Høstens undersøkelse ble gjennomført oktober. De fleste kontorene gjennomførte undersøkelsen i 2 uker, og noen kontor trengte 3 uker for å få nok svar. Undersøkelsen ble besvart av brukerne på publikumspc-er på det enkelte NAV-kontor. Undersøkelsen kunne besvares på følgende språk i tillegg til bokmål og nynorsk: nordsamisk, engelsk, polsk, litauisk og somali. Tilbakemeldingene er at oversettelsene bidro til at de med annet morsmål enn norsk i større grad svarte på undersøkelsen.

185 Resultater

186 Hovedspørsmålene i undersøkelsen Hovedspørsmålene i den lokale brukerundersøkelsen er: Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret Jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV-kontoret Jeg får den informasjon jeg har behov for Jeg har mulighet til å legge frem min sak uforstyrret ved NAV-kontorene Under omtalen av "jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret, er det i tillegg til kontorets resultater tatt inn en sammenligning av snittscorene for NAV-kontorene i fylket.

187 "Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

188 Snittscore for kontor i Akershus på spørsmålet "Jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret", 2014.

189 NAV-kontorets resultater på spørsmålet "Jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

190 "Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV-kontoret" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

191 "Jeg får den informasjonen jeg har behov for" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

192 "Jeg har mulighet til å legge frem min sak uforstyrret ved NAV-kontoret" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

193 Spørsmål om veiledningen fra NAVkontoret På skalaen fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig) skal brukerne vurdere 4 påstander om veiledningen i NAV: Veileder la vekt på det jeg hadde å si Veileder var interessert i å finne gode løsninger sammen med meg Veileder har gode kunnskaper om lover og regler som gjelder min sak Veileder fikk meg til å se nye muligheter Disse spørsmålene går til de respondentene som på spørsmålet om hvorfor de kommer til NAV-kontoret, enten svarer "For å møte til avtale med veileder" eller "For å få samtale med veileder, uten avtale på forhånd". Dette utgjør om lag 50 % av respondentene i undersøkelsen.

194 "Veileder la vekt på det jeg hadde å si?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

195 "Veileder var interessert i å finne gode løsninger sammen med meg?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

196 "Veileder har gode kunnskaper om lover og regler som gjelder min sak?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

197 "Veileder fikk meg til å se nye muligheter?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , ,5 81 Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

198 Spørsmål om NAVs selvbetjeningsløsninger Undersøkelsen har to spørsmål om fornøydheten med NAV's selvbetjeninigsløsninger: - Veiledningen fra de ansatte ved NAV i bruk av selvbetjeningsløsningene - NAVs selvbetjeningsløsninger på internett. Det første spørsmålet går på NAV-kontorets veiledning, mens det siste går på den nasjonalt ensartede selvbetjeningsløsningen.

199 "Veiledningen fra de ansatte ved NAV i bruk av selvbetjeningsløsningene?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Svært misfornøyd Svært fornøyd 6

200 "NAVs selvbetjeningsløsninger på internett?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Svært misfornøyd Svært fornøyd 6

201 Arbeidsrettede spørsmål Det er fire spørsmål om arbeidsretting i undersøkelsen. To mer overordnet: Påstanden "Jeg har fått den oppfølgingen fra NAV som jeg har hatt behov for i forbindelse med jobbsøking?" (6 pkt skala) "Har du inntrykk av at de ansatte på NAV-kontoret har god kunnskap om arbeidsmarkedet og ledige stillinger? " (ja/nei) Og to kartleggende: "Har noen på NAV-kontoret snakket med deg om muligheten for å komme i jobb/tilbake i jobb?" (ja/nei) "Har noen på NAV-kontoret gitt deg informasjon om arbeidsrettede tiltak?" (ja/nei) De brukerne som har fått disse spørsmålene i 2014 er de som i spørsmål 2 sier de har henvendt seg til NAV for: Oppfølging for arbeid og aktivitet Sykefraværsoppfølging Økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet I tillegg har spørsmålene gått til de brukerne som i spørsmål 3 svarer at de har fått disse statlige ytelsene: Dagpenger Arbeidsavklaringspenger Individstønad Sykepenger Uførepensjon Overgangsstønad

202 Spørsmål 2 er endret fra 2013, men filtreringen var den samme med unntak av at Kvalifiseringsprogrammet og individstønad ikke var svarkategorier da. Dette utgjør få respondenter. Som det framgår nedenfor var det antallet svar på det første spørsmålet lavere i Det skyldes at dette spørsmålet da gikk til de som svarte at de var arbeidssøkere, mens det i 2014 gikk til samme brukergrupper som de andre arbeidsrettede spørsmålene.

203 "Jeg har fått den oppfølgingen fra NAV som jeg har hatt behov for i forbindelse med jobbsøking?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Helt uenig Helt enig 6

204 "Har du inntrykk av at de ansatte på NAV-kontoret har god kunnskap om arbeidsmarkedet og ledige stillinger? " * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Ja Nei "Har noen på NAV-kontoret snakket med deg om muligheten for å komme i jobb/tilbake i jobb?" * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Ja Nei "Har noen på NAV-kontoret gitt deg informasjon om arbeidsrettede tiltak?" * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Ja Nei

205 Spørsmål om service, organisering og ventetid

206 "Måten du ble tatt i mot på NAVkontoret?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Svært misfornøyd Svært fornøyd 6

207 "Hvor lett det er å orientere seg på NAV-kontoret?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Svært misfornøyd Svært fornøyd 6

208 "Ventetid for å få kontakt med rett person når du møter opp ved NAVkontoret?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Svært misfornøyd Svært fornøyd 6

209 "Ventetid for å få svar på din henvendelse i publikumsmottaket?" Gjennomsnittscore: * Delt på: Undersøkelse , , Prosentvis fordeling på de 6 svarkategoriene: * Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% Svært misfornøyd Svært fornøyd 6

210 Antall ganger i kontakt med NAV de siste seks måneder Filter: Akershus = [NAV Ski] Omtrent hvor mange ganger har du vært i kontakt med NAV i løpet av de siste seks måneder? Krysset med: Undersøkelse % 25% 50% 75% 100% 1 gang (inkludert denne gangen) 2-3 ganger 4-5 ganger 6-10 ganger Mer enn 10 ganger

211

212

213

214

215 Rapportering av hovedfunn etter brukerundersøkelse blant foresatte med frivillige tiltak i barnevernet i Ski kommune 2014

216 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført postalt i oktober/november Det ble sendt ut ett brev per barn til alle foresatte med frivillige tiltak i barnevernet. De kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema som ble returnert i ferdig frankert svarkonvolutt eller på webskjema (bedrekommune.no). Sentio Research Norge var ansvarlig for datainnsamlingen. Det ble sendt ut en postal påminnelse i datainnsamlingsperioden. I tillegg ble det gjennomført 5 timer telefonpurring med mulighet for å avgi svar over telefon. Svarprosent Sentio mottok en liste med utsending av totalt 308 skjema. Av disse kom 41 skjema i retur (feil adresse/flytting mm). Dette gir et netto utvalg på 267. Totalt fikk vi 64 svar noe som utgjør en svarprosent på 24. Hovedfunn Helhetlig vurdering Halvparten er enig i utsagnet om at de helhetlig sett er fornøyd med barnevernet. Omtrent en fjerdedel svarer midt på skalaen, mens en femtedel er misfornøyd. Den relativt høye andelen som er misfornøyd indikerer at det er rom for forbedring. Samtidig er snittskåren for spørsmålet 4,2 i Ski, mens den er 4,3 på landsbasis. Ski kommune skiller seg altså ikke nevneverdig fra det som er vanlig i Norge når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet. Figur 1: Helhetlig sett er jeg fornøyd med barnevernet? Prosenter Resultater på hovedområder Barnevernet i Ski kommune oppnår best skåre på hovedområdet som omhandler pålitelighet (5,1). Videre er skårene også ganske gode når det gjelder tilgjengelighet (4,6), tett etterfulgt av informasjon, respektfull behandling og samarbeid (alle med skåre på 4,5). Lavest skåre oppnår Ski når det gjelder resultat for brukerne (4,1) og brukermedvirkning (4,2).

217 På hovedområdene er det små forskjeller mellom resultatene i Ski kommune og norgessnittet. Størst forskjell finner vi når det gjelder respektfull behandling, brukermedvirkning og resultat for brukerne, der skårene er litt lavere i Ski. Figur 2: Resultater for Ski kommune sammenlignet med Norge. Resultater på enkeltspørsmål Det er stor enighet om at barnevernet overholder taushetsplikten, som er det enkeltspørsmålet hvor Ski kommune oppnår høyest skåre (5,5). Skåren er også litt bedre enn norgessnittet (5,3). Det er også stor enighet om at den fysiske tilgjengeligheten til barnevernet er god (5,1). Videre er skårene gode når det gjelder spørsmålene om man blir møtt med vennlighet (4,8), om den skriftlige informasjonen er lett å forstå (4,7), samt om de ansatte følger opp det som er avtalt (4,7). Lavest skåre (4,0) finner vi på to av enkeltspørsmålene som måler resultat for brukerne; Om hjelpen fra barnevernet gjør det lettere å gi god omsorg, samt om barnevernet følger opp foresatte på en god måte. Skårene er litt lavere enn norgessnittet (4,2 på begge), og signaliserer at det er rom for forbedring. Nest lavest skåre (4,1) får barnevernet når det gjelder om de samarbeider godt med andre, mulighet til å påvirke hvilke tiltak man skal få, og om hjelpen fra barnevernet gjør at barnet utvikler seg på en god måte. Igjen er skårene litt lavere enn norgessnittet og man kan med fordel arbeide for å bedre vurderingene på disse områdene. Forslag til videre analyser

218 Med et utvalg på kun 64 er materialet lite egnet for videre analyser som innebærer nedbryting på undergrupper

219 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesatisf... of :56 Slik svarer du på spørsmålene 15 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Snitt Snitt Høyest Lavest Spørsmål Ski Norge kommune kommune Snitt Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune Det er lett å komme i kontakt med barnevernet (telefon, e-post o.l) 4,5 4,5 6,0 3,0 Det er lett å få en timeavtale med saksbehandler 4,4 4,4 6,0 3,0 Det fysiske tilgjengeligheten til barnevernet er god (f.eks. trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, beliggenhet m.m.) 5,1 5,1 6,0 1,7 Snitt 4,6 4,6 6,0 2,6 Lavest kommune Informasjon Snitt Snitt Høyest Lavest Spørsmål Ski Norge kommune kommune De ansatte gir meg tilstrekkelig informasjon 4,3 4,3 6,0 1,3 Den skriftlige informasjonen fra barnevernet er lett å 4,7 4,5 6,0 1,3 forstå Snitt 4,5 4,4 6,0 1,3 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune De ansatte i barnevernet behandler meg med respekt 4,5 4,6 6,0 1,0 De ansatte i barnevernet møter meg med vennlighet 4,8 4,9 6,0 2,0 De ansatte i barnevernet tar meg på alvor 4,3 4,5 6,0 1,3 Snitt 4,5 4,7 6,0 1,4 Lavest kommune Pålitelighet Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Ski Norge kommune kommune De ansatte overholder taushetsplikten 5,5 5,3 6,0 1,3 De ansatte følger opp det vi har avtalt 4,7 4,6 6,0 1,7 Snitt 5,1 5,0 6,0 1,5 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Ski Norge kommune kommune Barnevernet tar hensyn til mine ønsker og behov 4,2 4,3 6,0 1,0 Barnevernet lar meg få være med å bestemme 4,3 4,5 6,0 1,5 Jeg får mulighet til å påvirke hvilke tiltak jeg/vi skal ha fra barnevernet 4,1 4,4 6,0 1,5 Jeg får være med å bestemme innholdet i planen 4,2 4,3 6,0 1,0 Snitt 4,2 4,4 6,0 1,3

220 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesatisf... of :56 Samarbeid Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune Jeg er avhengig av at barnevernet samarbeider med 4,8 4,5 6,0 1,0 andre Barnevernet samarbeider godt med andre i forhold til 4,1 4,3 6,0 2,0 meg og barnet mitt Snitt 4,5 4,4 6,0 1,5 Resultat for brukerne Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune Barnevernet forstår min situasjon 4,2 4,4 6,0 1,0 Jeg er fornøyd med de tiltakene jeg får 4,3 4,4 6,0 1,0 Hjelpen fra barnevernet gjør det lettere for meg å gi god omsorg 4,0 4,2 6,0 1,0 Hjelpen fra barnevernet bidrar til at mitt barn utvikler seg på en god måte 4,1 4,2 6,0 1,0 Barnevernet følger opp meg som foreldre/foresatt på 4,0 en god måte 4,2 6,0 1,0 Snitt 4,1 4,3 6,0 1,0 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune Helhetlig sett er jeg fornøyd med barnevernet 4,2 4,3 6,0 1,0 Snitt 4,2 4,3 6,0 1,0 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune Snitt Snitt Høyest Lavest Totalt Ski Norge kommune kommune Snitt totalt 4,5 4,5 6,0 1,5

221 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 1 of :58 Slik svarer du på spørsmålene Barnets alder Svar Prosent år år år Over 18 år Foresattes kjønn (den som fyller ut skjemaet) Svar Prosent 1. Mann Kvinne Sivil status Svar Prosent 1. Enslig Gift Samboer Skilt Enke/ enkemann Morsmål Svar Prosent 1. Norsk Annet Hvor mange barn er det i husstanden? Svar Prosent eller flere Hvilke andre tjenester har du eller barnet ditt kontakt med nå? Flere svar mulig Svar 1. PPT BUP Helsetjenester Psykisk helsetjenester 6 5. Sosialtjeneste 0 6. NAV Habiliteringstjeneste 0 8. Andre Prosent Tilgjengelighet

222 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 2 of :58 Det er lett å komme i kontakt med barnevernet (telefon, e-post o.l) Svar 1. Helt uenig 4 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 7 4. Litt enig Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 3 Det er lett å få en timeavtale med saksbehandler Svar Prosent 1. Helt uenig 3 2. Uenig 5 3. Litt uenig 8 4. Litt enig 9 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 10 Det fysiske tilgjengeligheten til barnevernet er god (f.eks. trapp, heis, bilparkering, Svar barnevognparkering, beliggenhet m.m.) 1. Helt uenig 0 Prosent 2. Uenig 3 3. Litt uenig 4 4. Litt enig 7 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 3 Informasjon

223 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 3 of :58 De ansatte gir meg tilstrekkelig informasjon Svar Prosent 1. Helt uenig 4 2. Uenig 9 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 8 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 2 Den skriftlige informasjonen fra barnevernet er lett å forstå Svar 1. Helt uenig 4 Prosent 2. Uenig 2 3. Litt uenig 7 4. Litt enig 9 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 0 Respektfull behandling De ansatte i barnevernet behandler meg med respekt Svar 1. Helt uenig 6 Prosent 2. Uenig 7 3. Litt uenig 4 4. Litt enig 8 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 0

224 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 4 of :58 De ansatte i barnevernet møter meg med vennlighet Svar 1. Helt uenig 3 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 9 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 0 De ansatte i barnevernet tar meg på alvor Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 2 3. Litt uenig Litt enig 6 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 0 Pålitelighet De ansatte overholder taushetsplikten Svar Prosent 1. Helt uenig 1 2. Uenig 1 3. Litt uenig 1 4. Litt enig 2 5. Enig 8 6. Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 18 De ansatte følger opp det vi har avtalt Svar Prosent 1. Helt uenig 3 2. Uenig 5 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 6 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 0

225 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 5 of :58 Brukermedvirkning Barnevernet tar hensyn til mine ønsker og behov Svar 1. Helt uenig 8 Prosent 2. Uenig 3 3. Litt uenig 7 4. Litt enig Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 1 Barnevernet lar meg få være med å bestemme Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 1 3. Litt uenig 9 4. Litt enig Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 3 Jeg får mulighet til å påvirke hvilke tiltak jeg/vi skal ha fra barnevernet Svar 1. Helt uenig 9 Prosent 2. Uenig 5 3. Litt uenig 9 4. Litt enig 8 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 1 Det er utarbeidet en tiltaksplan for barnet mitt Svar Prosent 1. Ja Nei Vet ikke 8

226 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 6 of :58 Jeg får være med å bestemme innholdet i planen Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 2 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 7 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 9 Samarbeid Jeg er avhengig av at barnevernet samarbeider med andre Svar 1. Helt uenig 5 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 1 4. Litt enig 7 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 9 Barnevernet samarbeider godt med andre i forhold til meg og barnet mitt Svar 1. Helt uenig 7 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 6 4. Litt enig 6 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 11 Resultat for brukerne

227 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 7 of :58 Barnevernet forstår min situasjon Svar Prosent 1. Helt uenig 6 2. Uenig 3 3. Litt uenig Litt enig 7 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 1 Jeg har følgende tiltak fra barnevernet: Kryss av, Svar flere svar er mulig 1. Barnehage 2 Prosent 2. Støttekontakt 8 3. Besøkshjem/avlastningstiltak Hjemmekonsulent/avlastning i hjemmet 5 5. Skolefritidsordning (SFO) 4 6. Fritidsaktiviteter 6 8. Økonomisk hjelp 4 9. Senter for foreldre og barn (inkl. mødrehjem) Egen bolig/hybel Fosterhjem Barnevernsinstitusjon MST multisystemisk terapi PMTO foreldreopplæring Deltakelse i ansvarsgruppe Råd og veiledning Andre tiltak 9 0. Tilsyn 3

228 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 8 of :58 Jeg er fornøyd med de tiltakene jeg får Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 3 3. Litt uenig 9 4. Litt enig 6 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 5 Hjelpen fra barnevernet gjør det lettere for meg å Svar gi god omsorg 1. Helt uenig 10 Prosent 2. Uenig 3 3. Litt uenig Litt enig 5 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 6 Hjelpen fra barnevernet bidrar til at mitt barn utvikler seg på en god måte Svar 1. Helt uenig 9 Prosent 2. Uenig 3 3. Litt uenig 8 4. Litt enig 6 5. Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 8

229 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 9 of :58 Barnevernet følger opp meg som foreldre/foresatt Svar på en god måte 1. Helt uenig 9 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 5 4. Litt enig Enig Helt enig Ikke aktuelt / vet ikke 6 Helhetsvurdering Helhetlig sett er jeg fornøyd med barnevernet Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 5 3. Litt uenig 6 4. Litt enig Enig Helt enig Ikke aktuelt/vet ikke 2 Har du kommentarer til barnevernet? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke Svar noe som andre kan oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid. 1. Ja 44 Prosent 2. Nei 5

230 BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERNET 2014 Kommentarer vedr. brukerundersøkelse blant foresatte med frivillige tiltak i barnevernet: Jeg er kjempefornøyd med samarbeidet med barnevernet. Jeg synes at de reddet livet til sønnen min. Tusen takk. Samarbeid med pårørende/mor eksisterer ikke. Blir utskrevet fra institusjon uten å informere om plassering i familiehjem. Kun negativ erfaring! Elendig behandling. For det meste bare prat og ingen ting konkret. Det er vanskelig å forholde seg til stadig skifte av saksbeh. Jeg må til stadighet argumentere for å få beholde besøkshjemmet pga dette. Stadig utskifting av barnepedagogen, samme nye spørsmål og «utlevering» av oss. Det ble bare prat og lite handling. Etter en stund ble ungdommen lei og lite samarbeidsvillig. Barnet mitt ble plassert på Eidsvoll MK i isolasjon i over 7 døgn. Til slutt grep Fylkesnemnda inn og sendte ham hjem. For streng til taushetsplikt, når vi som foreldre er enige! Barnevernet Ski - forhåndsdømmer i altfor mange av sakene sine. Sløser bort ressurser. Det skremmer meg at det helt klart finnes folk som ikke tør stå imot, pga trusler om at barna blir tatt fra dem!? Jeg stod imot, kjempet min sak og gikk seirende ut av det. Viste seg at det var ikke hold i noe av det jeg ble beskyldt for. Men måten ting blir gjort på og holdningen til enkelte av de ansatte ved deres kontor, er rett og slett forkastelig. Jeg har mistet all tillit jeg en gang hadde til barnevernstjenesten... Og at det skal være sånn, er jo fryktelig trist. Bør nok gå igjennom deres rutiner, holdninger og i det hele tatt. Veldig fornøyd med en bestemt person. Ikke ta barn ut av hjemmet sitt før det har blitt forsøkt å gi hjelp i hjemmet. Fornøyd med å få hjelp, men når man først ikke "matcher" med saksbehandler, er det veldig vanskelig å bytte. BV møter ikke på avtalte møter. BV har ikke gjennomført vedtatte tiltak. Veldig fornøyd med oppfølging og opplæring. God støttespiller og samarbeidspartner. Stort smil. Hadde 2 forskjellige veiledere, varierer veldig på behandler. For mye bundet av lover og regler. Burde være en objektiv person som kan sitte å høre på som I tillegg kan komme med råd. Jeg og mannen min har lært mye gjennom prosessen. Jeg er villig til å hjelpe andre. Bør ta hensyn til begge foreldre, selv om jeg sender bekymringsmld, blir ikke det tatt hensyn til. 1

231 Føler at jeg blir noe stemoderlig behandlet til tider. Kan være fordi jeg er oppegående og strukturert. Mine gode egenskaper blir da på en måte brukt mot meg. Altså får andre mer oppfølging enn oss/meg. Var litt skremt av barnevernet, men ikke nå lenger. Anbefales. Bukken passer på havresekken. Har hatt tilsyn i 2 år. Har hatt 2 g i Fylkesnemnda og 1 g i tingretten hvor BV har løyet og gjort alt de kan for å ta fra meg barnet. Er utslitt når det gjelder BV. De ser ikke. De forteller ikke hva de kan bidra med. Bodde i Ski for 2-3 år siden. Hadde ikke så mye med barnevernet i Ski å gjøre. Har derimot med barnevernet i Vestby å gjøre og følelsene for dette er så som så. Barnevernet har styrket meg på at jeg gjør en bra jobb. De har hjulpet til på møter med skolen som tidligere var konfliktfylt. Dere gjør en flott jobb. At de bør prøve å være en støttespiller framfor en veileder. 2

232 Dette dokumentet mangler

233

234 VIRKSOMHETENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERN (foreldre-/foresatteundersøkelse) 2014 Virksomhetens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: En svarprosent på 24 gir begrensede muligheter til å trekke slutninger eller foreta analyser. Vi velger imidlertid å forholde oss til de svar som er gitt uten å problematisere svarprosenten ytterligere. Det er i større grunn til å beklage at vi fant grunn til å avbryte den delen av undersøkelsen som er rettet direkte mot barn. Det var så få svar etter gjentatte purringer at det var uhensiktsmessig å foreta ytterligere purringer. Det er grunn til å evaluere gjennomføringen av denne delen av undersøkelsen, herunder vurdere hvordan dette er løst i andre kommuner. Barneverntjenesten i Ski skal i 2015/16 delta i Effektiviseringsnettverket i regi av KS. Brukerundersøkelser er der et sentralt tema. Det vil da være nærliggende å gå inn i denne problematikken på nytt. Virksomhetens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Tilgjengelighet: Det er sammenfall mellom «vårt» svar og landsgjennomsnittet. Vår beliggenhet sentralt i Ski tilsier at det må vurderes at tilgjengelig er god. Den bygningsmessige tilgangen er også bra, men venteareal er etter vår vurdering ikke tilfredsstillende. Det er vurdert ulike løsninger på dette uten at det ligger til rette for gode løsninger. Informasjon: Det er en marginalt høyere skåre enn landsgjennomsnitt. Ut fra egen vurdering er ikke våre (kommunens) «hjemmesider» tilfredsstillende. Dette gjelder flere områder og det er tatt initiativ for om mulig å få dette bedre. Respektfull behandling: Det er en skåre som ligger marginalt under landsgjennomsnittet. Det er utfordrende å arbeide i et felt hvor skjæringspunktet mellom frivillighet og hva som oppleves som tvang og/eller framstår som reell tvang. Samtidig er dette et område som vil være i fokus framover. 1

235 Pålitelighet: Som for landet for øvrig skårer barneverntjenesten høyt når det gjelder pålitelighet, Ski marginalt høyere enn landsgjennomsnittet. Det er grunn til å anta at dette preges av at våre medarbeidere framtrer på en måte som medfører at de vurderes som pålitelige. Samtidig er barneverntjenestens saksbehandling, lovverk etc. slik at det på den ene side er mye skjønnsutøvelse, mens det på den annen side er klare reguleringer for arbeidet. Brukermedvirkning: Ski har her lavere skåre enn landsgjennomsnittet. (4,4 4,2) Dette berører et område som på mange måter er regulert, men hvordan dette hvordan dette framstår i praksis kan være ulikt. Som det framkommer nedenfor er involvering / brukermedvirkning av barn et satsningsområde framover. Samarbeid: Ski har et en høyere skåre enn gjennomsnittet, dog her også marginalt. Det vil uansett være fokus på dette framover. Det er grunn til å anta at hva som omfattes av begrepet «samarbeid» vil påvirke en rekke av de andre områder det spørres etter Resultat for brukerne: Igjen et område med noe lavere skåre enn landsgjennomsnittet (0,2 mindre) Uavhengig av dette vil det være fokus på mer målrettet arbeide framover. Dette gjenspeiles i de fokusområder som er skissert nedenfor. Helhetsvurdering: Vi har en skåre som ligger 0,1 under landsgjennomsnittet. Dette indikerer at barneverntjenesten i Ski på mange måter er sammenlignbar med hva man ellers finner i landet. Dette er jo også den gjennomgående forståelse etter gjennomgang av de ulike hovedområder hvor det er begrensede «avvik» i positiv og negativ forståelse i forhold hva som kan forventes med bakgrunn i gjennomsnittet. På mange måter er det noe overraskende at en tjeneste med det arbeidsområde som barneverntjenesten har, med oppgaver preget av på den ene side samarbeide og på den 2

236 annen side utøver av «tunge» tiltak til dels på tvang kommer ut med en skåre på over 4 når det gjelder resultat for brukerne og som helhetsvurdering. Selv om det gjøres en avgrensning i gjennomføringen til saker med hjelpetiltak vil de aspekter som er nevnt ovenfor måtte være tilstede. Det er imidlertid grunn til å understreke at det uansett er fokus på å kunne gi et best mulig tilbud til brukerne og de områder som er skissert nedenfor er områder hvor det etter vår vurdering er mye å «hente». For enkelte av tiltakene nedenfor er det satt datoer som «målepunkt», men det understrekes at dette er områder som til enhver tid vil måtte være i fokus i barneverntjenesten. Som nevnt skal vi i kommende år delta i Effektiviseringsnettverket for barnevern i regi av KS. Det må antas at dette vil kunne påvirke fokusområder framover. Virksomheten ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Barns medvirkning Tiltak: Klarer fokus på at barn er hørt, at barn blir en del av evalueringer. Det vil være særskilt fokus på å involvere også mindre barn i dette. Tidsfrist: Dette vil pågå kontinuerlig, men evalueres i løpet av 1. halvår Område: Resultatoppnåelse Tiltak: Arbeide med fokus på bedre kvalitet på tiltaksplaner, herunder mål som kan etterprøves gjennom evalueringer samt tiltak som som framstår som reelle i fht. problematikk/mål. Tidsfrist: Dette vil pågå kontinuerlig, men evalueres i løpet av 1. halvår Område: «Bedre brukerevalueringer i det daglige» Tiltak: Utarbeide / ta i bruk evalueringsskjema for barn / foresatte som benyttes ved avslutning av alle saker. Lage/anskaffe dataverktøy som gjør det mulig å systematiser dette. Tidsfrist: Dato:

237 Knut E. Johnsen Virksomhetsleder Familiens hus 4

238

239

240

241 Rapportering av hovedfunn etter brukerundersøkelse ved helsestasjonene i Ski kommune 2014

242 Undersøkelse på helsestasjonene i Ski kommune 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført postalt i oktober/november Det ble sendt ut ett brev per barn til alle foresatte med barn født i perioden til De kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema som ble returnert i ferdig frankert svarkonvolutt eller på webskjema (bedrekommune.no). Sentio Research Norge var ansvarlig for datainnsamlingen. Det ble sendt ut en postal påminnelse i datainnsamlingsperioden. I tillegg ble det gjennomført telefonpurring med mulighet for å avgi svar over telefon. Svarprosent Sentio mottok en liste med 892 personer som det skulle sendes ut skjema for. Av disse kom 37 skjema i retur (feil adresse/flytting mm), noe som gir et netto utvalg på 855. Totalt fikk vi 397 svar noe som utgjør en svarprosent på 46,4. Det var noe høyere svarprosent blant brukerne av Ski enn Langhus helsestasjon. Tabell 1: Svarprosent: Netto utvalg Antall svar Svarprosent Langhus helsestasjon Ski helsestasjon Totalt Hovedfunn Helhetlig vurdering De fleste foresatte er meget tilfreds med helsestasjonene i Ski kommune. Omtrent tre av fire er alt i alt fornøyd med kontakten med helsestasjonen, mens en av fire svarer midt på skalaen. Kun to prosent er direkte misfornøyd. Figur 1: Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen? Prosenter

243 Resultater på hovedområder Jevnt over er det gode resultater for Ski kommune på alle hovedområdene i undersøkelsen. Best resultat oppnår kommunen når det gjelder «respektfull behandling» med et snitt på 5,3 der 6 er best mulig resultat. Lavest skåre (4,7) finner vi på hovedområdene som måler brukermedvirkning og informasjon. Ved nærmere ettersyn er det enkeltspørsmålene som omhandler mulighet til å påvirke hvilken oppfølging man skal ha (4,5), samt om man finner den informasjonen man trenger om helsestasjonens tjenestetilbud (4,5), som i størst grad drar ned snittet på disse hovedområdene. En skåre på 4,5 sier oss imidlertid at de fleste er gjennomgående fornøyd også på disse områdene. Sammenlignet med Norge oppnår Ski kommune litt lavere skårer på alle hovedområder unntatt samordning. Dette indikerer at det er et potensial for å bedre resultatene i Ski kommune, selv om skårene i seg selv ikke er dårlige. Informasjon er hovedområdet hvor resultatet i Ski skiller seg mest fra norgessnittet. Figur 2: Resultater for Ski kommune sammenlignet med Norge. Utvalget som norgestallene er basert på er noe annerledes sammensatt enn utvalget i Ski kommune. Norgesutvalget inneholder en større andel foresatte med barn mellom 0-12 måneder, samt 4-5 år. Utvalget i Ski inneholder en høyere andel foresatte med barn i alderen 1-3 år sammenlignet med norgesutvalget (Se vedlegg 1). Resultater på enkeltspørsmål Ski kommune oppnår lavest skåre (4,5) på spørsmålene som handler om ansattes informasjon er tilpasset deres og barnas behov innenfor søvn, kosthold og veiledning i foreldrerollen. Samme resultat (4,5) finner vi også på spørsmålene om man finner den

244 informasjonen man trenger om helsestasjonens tjenestetilbud, og i hvilken grad man kan påvirke type oppfølging. Best skåre oppnår Ski kommune når gjelder å møte foresatte og barna med vennlighet og respekt, og om de tar foresattes spørsmål på alvor. Skåren er også svært god (over 5) på områdene som omhandler tiden som er satt av når man er på helsestasjonen og om man opplever at ansatte følger opp det som er avtalt. Det samme gjelder spørsmålene som tilfredshet med hjemmebesøket, samt om man opplever å få støtte for valgene man tar på vegne av barnets ve og vel. Forskjeller mellom Ski og Langhus Helsestasjon På seks spørsmål er det ganske merkbare forskjeller mellom helsestasjonene. Størst forskjell er det på spørsmålet om man i hovedsak møter det samme personalet hver gang. Mens dette i stor grad er tilfelle ved Ski helsestasjon (snitt på 5,0) gjelder det noe sjeldnere på Langhus helsestasjon (snitt på 4,3). Videre viser resultatene at de foresatte ved Ski helsestasjon er noe mer tilfreds med gruppetilbudet og hjemmebesøket sammenlignet med foresatte ved Langhus helsestasjon. De foresatte ved Ski helsestasjon er også mer fornøyd med helsestasjonens samarbeid med andre tjenester 1. Langhus helsestasjon oppnår imidlertid bedre resultat på mulighet for å få kontakt og den fysiske tilgjengeligheten enn Ski helsestasjon. På de øvrige spørsmålene er det relativt små forskjeller mellom Ski og Langhus helsestasjon. Forslag til videre analyser Undersøke om det er forskjeller mellom personer med ett eller flere barn i husholdningen (ferske vs. erfarne foreldre) Undersøke forskjeller mellom de som har norsk som morsmål og ikke Gjøre en regresjonsanalyse for å kartlegge hvilke faktorer som har størst innvirkning på den helhetlige tilfredsheten (illustreres grafisk og oversiktlig i et plott) Utarbeide mer oversiktlige grafiske rapporter (for ski totalt, og hver enkelt helsestasjon) som grunnlag for videre oppfølgingsarbeid (Eksempel på layout kan oversendes dersom dette er interessant). 1 Spørsmålet gjelder kun de som har spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester som for eksempel PPT, barnevern, fysioterapaut, BUP, fastlege mm). 33 personer ved Ski helsestasjon og 23 personer ved Langhus helsestasjon har vurdert samarbeidet.

245 Vedlegg 1: Beskrivelse av utvalg sammenlignet med Norge Barnets alder Norge Ski mnd 49 % 31 % mnd 22 % 37 % år 18 % 32 % år 12 % 0 % Morsmål Norge Ski 1. Norsk 89 % 84 % 2. Annet 11 % 16 % Hvor mange barn i familien? Norge Ski Ett barn 34 % 33 % To barn 43 % 46 % Tre eller flere 24 % 21 %

246 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... of :52 Bakgrunnsspørsmål Barnets alder Svar Prosent mnd mnd år år Morsmål Svar Prosent 1. Norsk Annet Hvor mange barn i familien? Svar Prosent eller fler Resultat for bruker amming? Svar Prosent 1. Svært liten grad Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke kosthold? Svar Prosent 1. Svært liten grad Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke

247 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 2 of :52 vaksinasjon? Svar Prosent 1. Svært liten grad 6 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 10 søvn? Svar Prosent 1. Svært liten grad Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 46 barnets generelle utvikling? Svar Prosent 1. Svært liten grad 5 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 9 veiledning i foreldrerollen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 9 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 56

248 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 3 of :52 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på Svar helsestasjonen? 1. Svært liten grad 6 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 44 Deltar du i gruppetilbud ved helsestasjonen (barselgruppe, konsultasjonsgrupper, Svar temagrupper o.l)? 1. Ja 280 Prosent 2. Nei 97 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? Svar 1. Svært liten grad 9 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 7 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter Svar fødselen? 1. Svært liten grad 5 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 24

249 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 4 of :52 Fikk du tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødselen? Svar 1. Ja 295 Prosent 2. Nei 79 Hvis ja, tok du imot tilbudet? Svar Prosent 1. Ja Nei 39 Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 13 Brukermedvirkning er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? Svar Prosent 1. Svært liten grad 2 2. Ganske liten grad 6 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 24 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 16 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 83

250 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 5 of :52 Respektfull behandling møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 8 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 2 tar dine spørsmål på alvor? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 8 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 10 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? Svar 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 31 Pålitelighet og kompetanse

251 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 6 of :52 opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? Svar 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 33 har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og Svar utvikling? 1. Svært liten grad 6 Prosent 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 11 stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? Svar 1. Svært liten grad 5 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 6

252 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 7 of :52 møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Svar 1. Svært liten grad 12 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 9 Tilgjengelighet muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 5 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? Svar 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 93

253 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 8 of :52 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, Svar barnevognparkering, beliggenhet m.m.)? 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 4 den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 6 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 3 åpningstidene til helsestasjonen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 16 Informasjon

254 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 9 of :52 synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 4 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? 1. Svært liten grad 5 Svar Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 101 Samordning Har ditt barn spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester (f.eks. PPT, barnevern, Svar fysioterapeut, BUP, fastlege m.m)? 1. Ja 63 Prosent 2. Nei 329 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle Svar tjenestene?? 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad 7 5. Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 14

255 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist of :52 Helhetsvurdering Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd Svar med kontakten med helsestasjonen? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 2 Har du noen andre kommentarer til kvaliteten på helsestasjonen? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan Svar oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid 1. Ja 255 Prosent 2. Nei 51

256 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 1 of :48 Resultat for bruker 38 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Spørsmål Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune amming? 4,6 5,0 5,4 4,1 kosthold? 4,5 4,8 5,2 4,3 vaksinasjon? 5,0 5,2 6,0 4,6 søvn? 4,5 4,8 5,2 4,1 barnets generelle utvikling? 4,9 5,1 5,4 4,4 veiledning i foreldrerollen? 4,5 4,8 5,3 3,9 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? 4,9 5,0 5,7 4,3 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? 4,7 4,9 6,0 2,7 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter 4,7 5,0 5,4 4,4 fødselen? Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? 5,1 5,4 5,9 4,7 Snitt 4,8 5,0 5,6 4,1 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Helsestasjon Norge kommune kommune er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? 5,0 5,2 5,6 4,5 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? 4,5 4,7 5,2 3,5 Snitt 4,7 4,9 5,4 4,0 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Helsestasjon Norge kommune kommune møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? 5,5 5,7 6,0 5,2 tar dine spørsmål på alvor? 5,3 5,5 6,0 4,9 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? 5,1 5,3 6,0 4,5 Snitt 5,3 5,5 6,0 4,9 Pålitelighet og kompetanse Snitt Spørsmål Helsestasjon opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling? stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Snitt Norge Høyest kommune 5,2 5,4 6,0 4,9 4,8 5,1 5,8 4,4 4,7 5,1 5,6 4,4 4,7 5,2 6,0 4,4 Snitt 4,9 5,2 5,8 4,5 Lavest kommune

257 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 2 of :48 Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? 5,0 5,1 6,0 4,1 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? 5,0 5,1 6,0 4,6 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, 5,0 5,1 5,9 4,0 beliggenhet m.m.)? den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? 5,2 5,4 6,0 5,0 åpningstidene til helsestasjonen? 4,9 5,1 5,7 4,0 Snitt 5,0 5,2 5,9 4,3 Lavest kommune Informasjon Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Helsestasjon Norge kommune kommune synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig 4,9 og tilstrekkelig? 5,3 6,0 4,6 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. 4,5 4,8 5,6 4,2 internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? Snitt 4,7 5,1 5,8 4,4 Samordning Spørsmål Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle tjenestene?? Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune 4,9 4,9 6,0 4,0 Snitt 4,9 4,9 6,0 4,0 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen? 5,0 5,3 5,8 4,7 Snitt 5,0 5,3 5,8 4,7 Totalt Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Snitt totalt 4,9 5,1 5,8 4,4 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune

258 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... of :56 Bakgrunnsspørsmål Barnets alder Svar Prosent mnd mnd år år Morsmål Svar Prosent 1. Norsk Annet Hvor mange barn i familien? Svar Prosent eller fler Resultat for bruker amming? Svar Prosent 1. Svært liten grad Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke kosthold? Svar Prosent 1. Svært liten grad Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke

259 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 2 of :56 vaksinasjon? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 6 søvn? Svar Prosent 1. Svært liten grad 7 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 20 barnets generelle utvikling? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 3 veiledning i foreldrerollen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 24

260 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 3 of :56 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på Svar helsestasjonen? 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 21 Deltar du i gruppetilbud ved helsestasjonen (barselgruppe, konsultasjonsgrupper, Svar temagrupper o.l)? 1. Ja 168 Prosent 2. Nei 53 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? Svar 1. Svært liten grad 5 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 1 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter Svar fødselen? 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 11

261 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 4 of :56 Fikk du tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødselen? Svar 1. Ja 185 Prosent 2. Nei 36 Hvis ja, tok du imot tilbudet? Svar Prosent 1. Ja Nei 16 Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 5 Brukermedvirkning er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? Svar Prosent 1. Svært liten grad 1 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 11 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 9 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 45

262 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 5 of :56 Respektfull behandling møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 0 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 1 tar dine spørsmål på alvor? Svar Prosent 1. Svært liten grad 2 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 2 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 6 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? Svar 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 1 3. Litt liten grad 7 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 13 Pålitelighet og kompetanse

263 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 6 of :56 opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 17 har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og Svar utvikling? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 8 stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? Svar 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 3

264 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 7 of :56 møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Svar 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 6 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 5 Tilgjengelighet muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 3 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 56

265 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 8 of :56 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, Svar barnevognparkering, beliggenhet m.m.)? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 2 den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 6 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 1 åpningstidene til helsestasjonen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 2 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 10 Informasjon

266 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 9 of :56 synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 1 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? 1. Svært liten grad 3 Svar Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 52 Samordning Har ditt barn spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester (f.eks. PPT, barnevern, Svar fysioterapeut, BUP, fastlege m.m)? 1. Ja 38 Prosent 2. Nei 187 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle Svar tjenestene?? 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 0 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad 4 5. Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 11

267 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist of :56 Helhetsvurdering Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd Svar med kontakten med helsestasjonen? 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 7 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 1 Har du noen andre kommentarer til kvaliteten på helsestasjonen? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan Svar oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid 1. Ja 151 Prosent 2. Nei 27

268 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 1 of :55 Resultat for bruker 38 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Spørsmål Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune amming? 4,6 5,0 5,4 4,1 kosthold? 4,5 4,8 5,2 4,3 vaksinasjon? 5,1 5,2 6,0 4,6 søvn? 4,5 4,8 5,2 4,1 barnets generelle utvikling? 4,9 5,1 5,4 4,4 veiledning i foreldrerollen? 4,6 4,8 5,3 3,9 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? 4,8 5,0 5,7 4,3 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? 4,8 4,9 6,0 2,7 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter 4,8 5,0 5,4 4,4 fødselen? Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? 5,2 5,4 5,9 4,7 Snitt 4,8 5,0 5,6 4,1 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Ski Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? 4,9 5,2 5,6 4,5 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? 4,5 4,7 5,2 3,5 Snitt 4,7 4,9 5,4 4,0 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Ski Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? 5,5 5,7 6,0 5,2 tar dine spørsmål på alvor? 5,3 5,5 6,0 4,9 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? 5,1 5,3 6,0 4,5 Snitt 5,3 5,5 6,0 4,9 Pålitelighet og kompetanse Snitt Ski Spørsmål helsestasjon opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling? stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Snitt Norge Høyest kommune 5,3 5,4 6,0 4,9 4,7 5,1 5,8 4,4 4,7 5,1 5,6 4,4 5,0 5,2 6,0 4,4 Snitt 4,9 5,2 5,8 4,5 Lavest kommune

269 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 2 of :55 Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? 4,8 5,1 6,0 4,1 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? 5,0 5,1 6,0 4,6 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, 4,8 5,1 5,9 4,0 beliggenhet m.m.)? den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? 5,2 5,4 6,0 5,0 åpningstidene til helsestasjonen? 4,8 5,1 5,7 4,0 Snitt 4,9 5,2 5,9 4,3 Lavest kommune Informasjon Spørsmål Snitt Ski Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig 4,9 og tilstrekkelig? 5,3 6,0 4,6 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. 4,5 4,8 5,6 4,2 internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? Snitt 4,7 5,1 5,8 4,4 Samordning Spørsmål Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle tjenestene?? Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune 5,1 4,9 6,0 4,0 Snitt 5,1 4,9 6,0 4,0 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen? 5,0 5,3 5,8 4,7 Snitt 5,0 5,3 5,8 4,7 Totalt Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Snitt totalt 4,9 5,1 5,8 4,4 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune

270 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... of :54 Bakgrunnsspørsmål Barnets alder Svar Prosent mnd mnd år år Morsmål Svar Prosent 1. Norsk Annet Hvor mange barn i familien? Svar Prosent eller fler Resultat for bruker amming? Svar Prosent 1. Svært liten grad Ganske liten grad 6 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke kosthold? Svar Prosent 1. Svært liten grad Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke

271 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 2 of :54 vaksinasjon? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 1 3. Litt liten grad 9 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 4 søvn? Svar Prosent 1. Svært liten grad 4 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 26 barnets generelle utvikling? Svar Prosent 1. Svært liten grad 2 2. Ganske liten grad 1 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 6 veiledning i foreldrerollen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 6 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 32

272 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 3 of :54 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på Svar helsestasjonen? 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 6 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 23 Deltar du i gruppetilbud ved helsestasjonen (barselgruppe, konsultasjonsgrupper, Svar temagrupper o.l)? 1. Ja 112 Prosent 2. Nei 44 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? Svar 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 6 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter Svar fødselen? 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 13

273 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 4 of :54 Fikk du tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødselen? Svar 1. Ja 110 Prosent 2. Nei 43 Hvis ja, tok du imot tilbudet? Svar Prosent 1. Ja Nei 23 Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 6 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 8 Brukermedvirkning er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? Svar Prosent 1. Svært liten grad 1 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 7 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 13 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 7 Prosent 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 38

274 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 5 of :54 Respektfull behandling møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 3 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 1 tar dine spørsmål på alvor? Svar Prosent 1. Svært liten grad 1 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 6 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 4 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 18 Pålitelighet og kompetanse

275 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 6 of :54 opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? Svar 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 0 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 16 har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og Svar utvikling? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 3 stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 3

276 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 7 of :54 møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Svar 1. Svært liten grad 9 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 4 Tilgjengelighet muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 8 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 2 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 37

277 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 8 of :54 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, Svar barnevognparkering, beliggenhet m.m.)? 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 2 den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 2 åpningstidene til helsestasjonen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 1 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 6 Informasjon

278 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 9 of :54 synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 3 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? 1. Svært liten grad 2 Svar Prosent 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 49 Samordning Har ditt barn spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester (f.eks. PPT, barnevern, Svar fysioterapeut, BUP, fastlege m.m)? 1. Ja 25 Prosent 2. Nei 142 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle Svar tjenestene?? 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 0 4. Litt stor grad 3 5. Ganske stor grad 6 6. Svært stor grad Vet ikke 3

279 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist of :54 Helhetsvurdering Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd Svar med kontakten med helsestasjonen? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 1 Har du noen andre kommentarer til kvaliteten på helsestasjonen? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan Svar oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid 1. Ja 104 Prosent 2. Nei 24

280 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 1 of :53 Resultat for bruker 38 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Spørsmål Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune amming? 4,6 5,0 5,4 4,1 kosthold? 4,6 4,8 5,2 4,3 vaksinasjon? 5,0 5,2 6,0 4,6 søvn? 4,6 4,8 5,2 4,1 barnets generelle utvikling? 4,9 5,1 5,4 4,4 veiledning i foreldrerollen? 4,5 4,8 5,3 3,9 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? 5,0 5,0 5,7 4,3 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? 4,5 4,9 6,0 2,7 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter 4,7 5,0 5,4 4,4 fødselen? Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? 4,9 5,4 5,9 4,7 Snitt 4,7 5,0 5,6 4,1 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Langhus Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? 5,0 5,2 5,6 4,5 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? 4,5 4,7 5,2 3,5 Snitt 4,8 4,9 5,4 4,0 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Langhus Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? 5,5 5,7 6,0 5,2 tar dine spørsmål på alvor? 5,3 5,5 6,0 4,9 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? 5,2 5,3 6,0 4,5 Snitt 5,3 5,5 6,0 4,9 Pålitelighet og kompetanse Snitt Langhus Spørsmål helsestasjon opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling? stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Snitt Norge Høyest kommune 5,2 5,4 6,0 4,9 4,8 5,1 5,8 4,4 4,8 5,1 5,6 4,4 4,3 5,2 6,0 4,4 Snitt 4,8 5,2 5,8 4,5 Lavest kommune

281 https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 2 of :53 Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? 5,2 5,1 6,0 4,1 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? 5,1 5,1 6,0 4,6 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, 5,2 5,1 5,9 4,0 beliggenhet m.m.)? den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? 5,3 5,4 6,0 5,0 åpningstidene til helsestasjonen? 4,9 5,1 5,7 4,0 Snitt 5,1 5,2 5,9 4,3 Lavest kommune Informasjon Spørsmål Snitt Langhus Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig 5,0 og tilstrekkelig? 5,3 6,0 4,6 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. 4,5 4,8 5,6 4,2 internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? Snitt 4,8 5,1 5,8 4,4 Samordning Spørsmål Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle tjenestene?? Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune 4,7 4,9 6,0 4,0 Snitt 4,7 4,9 6,0 4,0 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen? 5,0 5,3 5,8 4,7 Snitt 5,0 5,3 5,8 4,7 Totalt Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Snitt totalt 4,9 5,1 5,8 4,4 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune

282 BRUKERUNDERSØKELSE HELSESTASJON 2014 Kommentarer vedr. Ski helsestasjon: Dere må skaffe døråpner på Ski helsestasjon! Døren er tung, og med bekkenløsning og barn er det nesten umulig å åpne den. Håpløst ulike typer råd om blant annet amming, noe som i barselgruppa ble oppdaget, skapte stor usikkerhet. Hørt om Cos-p veiledning. Alle burde får tilbud! Barselgruppene bør settes opp mot region før alder på barna. Dette er med på å gi gode relasjoner mellom voksne som skal samarbeide sammen i mange år fremover. Litt dårlig med bilparkering utenfor Helsestasjonen. Også liten plass for barnevognparkering. Helsestasjonen bør ha en egen ammehjelper som kun jobber med nybakte, ammende mødre. Det holder ikke med ammekursing av helsesøstrene. Jeg er stort sett veldig fornøyd med tilbudet til Ski helsestasjon. Helsesøstrene er blide, imøtekommende og hjelpsomme. Vi opplevde at helsestasjon ikke sendte oss videre til annen lege med en gang. Med dette mener jeg; er dere usikre henvis heller videre, fremfor å se det an til neste gang. Alt gikk heldigvis bra med vårt barn, men kunne blitt store konsekvenser. Lytt til førstegangsforeldrene! Magefølelsen vår stemmer den også, selv m/første barnet. Vaksinasjon må være noe man sier på en måte som om det er noe man skal ta, ikke noe som er frivillig. Varme, rause og kompetente ansatte. Er svært fornøyd med både jordmor Elisabeth og helsesøster Julie. Meget god oppfølging både under svangerskapet og i barseltiden. Takk! Hyggelige, flinke, omtenksomme mennesker. Inngangsdøra er litt stor og tung. Svært fornøyd med all hjelp jeg har fått både før og etter fødsel. Jordmor og helsesøster har vært fantastiske hele perioden. Flyttet til Ski når barnet var 13 mnd. Kun en konsultasjon fornøyd med den. Mer tilgjengelig med parkeringsplasser som er gratis. Kunne også ønsket at man hadde litt mer fokus på mor etter fødselen. Mange havner i fødselsdepresjon, og de burde fokusere på dette. Dårlig service i resepsjonen oppleves som sure og lite løsningsorienterte. Manglende oppfølging av far. Har ikke bodd i Ski da barnet var nyfødt, flyttet hit da hun var 6 mnd. Jeg er strålende fornøyd, og får den hjelpen og tiden jeg trenger. Helsesøster er fantastisk Det virker som at vi ikke har en fast helsesøster. All info om barnet/barna må gjentas på hvert besøk. De endrer avtalt time hver gang og vi har blitt glemt. 1

283 Oppdaget ikke feil på mitt første barn, som burde blitt oppdaget ift søvn. Tidlig oppfølging var ikke helt sånn jeg hadde håpet på. Hadde mye magevondt og gråt veldig mye, og måtte vente til uke 12 før jeg fikk hjelp. Hadde etter min mening vært lurt med barselgruppe etter hvor man bor. Ser det som en fordel om barnets alder ikke er helt lik, mindre sammenligning på vekt, motorisk utvikling osv da, lettere å godta forskjeller. Kunne vært mer fokus på å ikke sammenligne så mye, gjør spesielt førstegangsmødre usikre på seg selv... Gå bort i fra felles veiing på felleskontrollene. Ønsker også kommentere at strålende fornøyd med helsestasjonen etter fødsel, men ikke fullt så fornøyd med den før fødselen. Burde hatt tilbud om ekstra oppfølging under graviditeten. Generelt for lite oppfølging mellom første kontroll og ordinær ultralyd. Har generelt hatt lite behov for oppfølging og veiledning og har ikke brukt helsestasjonen mer enn når vi har blitt kalt inn. Derfor så mange svar på ikke aktuelt. Alt i alt godt fornøyd. Helsestasjonen ligger langt bak når det gjelder innkalling til kontroller. Får f.eks, innkalling til 1 årskontroll når barnet er 1,5 år osv. Eneste problem er at vi får ikke innkalling til kontroll. Vi må ta kontakt og minne helsestasjonen på det. Det samme skjedde med vårt forrige barn også. Litt vanskelig med barnevognparkering ute (plass til få vogner). Ellers god og sentral beliggenhet. Trygge, flinke ansatte. Profesjonelle og hyggelige. Svært fornøyd med dette fantastiske tilbudet! Veldig nyttig informasjon kommer ikke alltid frem til de som har annet morsmål enn norsk. Så oversettelse av alt mulig ville vært meget bra. Savnet mer kompetanse i forhold til ammeproblem, men viljen til å hjelpe med ammeproblem var det ikke noe galt med. Helsepersonell har samme rutiner med alle barn og jeg er litt i tvil om de ville oppdage at utvikling ikke er normal. Same barnelegeundersøkelse opplever jeg som minimalistisk og syns at den også klarer ikke å finne ut alvorlige sykdommer hos babyer. Det klarer mammaer bedre. Fornøyd med oppfølging av helsesøster, og det har betydd mye. Savner mulighet for spørsmål/svar på e-post. Det burde vært bedre plass til flere vogner i barnevognskuret. Det hender ofte at det er fullt/vanskelig å få plass. Liten forståelse for mødre som sliter med amming og dårlig veiledning ift alternativer flaske/amming. Helsestasjon i Ski är i behov av en uppfräschning!! Sen innkaliing til 2-års kontroll Dårlig med bil- og barnevogn parkering. 2

284 Bodde i en annen kommune da barnet ble født. Spørsmålet om hjemmebesøk etter fødsel var derfor ikke aktuelt. Lege/helsesøster bør være med bevisste på oppdage fysisk misbruk av barna. Var ingen avkledning ved 4 årskontroll. Syns de i skranken kan være mer imøtekommende. Det er en dame som sitter i resepsjonen som virker nesten brydd hver gang vi kommer og f.eks trenger hjelp med veiing. Håper ikke det blir tatt sårende, det er bare litt leit å føle at man er til bryderi. Ellers en fantastisk gjeng. Lite info angående vaksinasjon, selv om vi følger vaksinasjonsprogrammet. Store barselgrupper med for få arrangerte treff. Ikke samme alder på barna en gang. Meget fornøyd med noen ansatte som er fantastiske og behjelpelige. Andre mindre bra. Da jeg hadde født det første barnet hørte de ikke på det jeg hadde å si, men nå som jeg har fått et barn til tenker de at jeg har erfaring tror de mer på det jeg har å si. Er også veldig fint med en fast kontaktperson for hvert barn, første barnet fikk ny person for hver gang jeg møtte opp, men den yngste nå har hatt den samme hver gang. Døren inn til selve helsestasjonen (døra til venstre) er tung og vanskelig å komme inn med barnevogn eller mye å bære på (f.eks stelleveske og bilsete). Savner mer info om tilbud helsestasjonen har, spesielt på nett. Savner oppfølging ved vanskelig livssituasjon. Opplevde veldig stor variasjon ift hvem jeg har møtt på helsestasjonen ift imøtekommenhet og måten de har tatt seriøst mine spørsmål. Vi er veldig fornøyd med ski helsestasjon. Det var våres første barn og har fått mye hjelp. Vi har alltid kontaktet med dem hvis vi hadde noe problem eller noen spørsmål om barna. De var veldig snille mennesker. Jeg takker så mye til dem. Vi er strålende fornøyd Veldig fornøyd. Med slike begrensninger i kommentarfeltet gir det ikke rom for å kommentere! Noen av spørsmålene var vanskelig å svare på da minstemann var ca 4-5 mnd da vi flyttet til Ski. Har bare vært på helsestasjonen en gang da vi flyttet til Ski i des. 2013, har derfor ikke noe spesielt inntrykk av helsestasjonen. Det er vanskelig for utenlandske å forstå norske som forteller om medisiner når medisinene ikke finnes i utlandet. Flott personale! Trygge og varme mennesker. De må ha større kompetanse på vaksinering, som går utover det normale programmet. Bedre informasjon om vaksiner. 3

285 Jeg har opplevd at de ansatte har så mye å gjøre at kontroller (2 årskontroll f.eks) ikke blir gjennomført før barnet er nærmere 2,5 år. Jeg synes at helsestasjonens ansatte i større grad kunne ta til seg de offentlige anbefalingene om amming. Slik jeg ser det er introduksjon av flaske/mme på kvelden det som gjør at norske kvinner får problemer med ammingen. Jeg er klar over at dette er et delikat problem, en krevende baby alene på kveldstid kan være utmattende. Jeg opplevde at hs ga min barselgruppe råd som undergraver ammingen, nettopp gjennom å underslå hva vi vet om flaskebruk for tidlig i ammeforløpet. Veldig fornøyd med Ski helsestasjon. Vår helsesøster var strålende Bare positive opplevelser, men ventetid var litt lang. Opplever kontakten med jordmor som god og personlig. Ut over det lite oppfølging/personlig oppfølging. Bare lurer på hvorfor f.eks 4 års-kontrollen blir gjennomført så sent? Har fått beskjed om at den ikke blir gjennomført før ved 4 år og 8-9 mnd. Syns det er litt svakt, dersom det er meninga at den skal tas ved 4 år. Har liten barnevognparkering på gruppetreff. Tung dør inn til helsestasjon. De er veldig flinke til å høre på meg og tilpasser seg etter mitt behov. Syns det er for lite ressurser med kun en jordmor. Vanskelig å få tett oppfølging hvis man trenger det. Flinke folk! Vi har hatt problemer med to barn som ikke sover. Føler at helsestasjon har god kompetanse på alt annet enn dette punktet. Her har vi ikke fått tilfredstillende hjelp, men har vært overlatt til oss selv. Det gjelder også fastlege etc. Problemet blir flyttet over på foreldre/mor og at det er hennes "problem" i forbindelse med manglende søvn det fokuseres på. Jeg har møtt to ulike helsesøstre siden fødselen, og den ene møtte meg og mine behov på en fantastisk måte, mens den andre kun ramset opp info på ren rutine. Det er veldig fint at de er flinke med etterfølging etter fødsel. Fikk flere spørsmål med de siste angående helse. Jeg skulle ønske barselgruppene var geografisk inndelt (som med mitt første barn 10.08) og ikke inndelt etter barnas alder (som det var nå). Følte at jeg mistet muligheten til å bli kjent med foreldre med barn på mitt barns ca alder i nabolaget. Jeg synes konseptet «helsestasjon» er veldig bra. Bare websidene kunne ha vært litt moderne ift innhold og presentasjon. Savner bedre informasjon om overgang til fast føde og ammeslutt. Fellesgjennomgang ved 4 måneder var under pari, og ga ingen verdi. Bør være automatisk døråpner til helsestasjonen, vanskelig å balansere barn i bag med en tung dør. 4

286 For dårlig veiledning ift bruk av flaske, selv om det var eneste alternativ for barnet. Kun ammefokus. Helt utrolig at de ikke har mail. Ingen. De er litt på etterskudd på Barnekontroll. Kunne trengt flere på kontoret og helsesøstre. 1: Vanskelig å komme gjennom på telefon. Veldig fornøyd med helsesøster. Mener tema om seksualliv og tydelig kommentar fra helsesøster på at man må «hoppe ut i det, for man vet jo at menn som ikke får sex hjemme går andre steder», og at det visstnok var viktig å tenke på «i disse julebordstider», var drøye utsagn fra helsesøster på første barselstreff. 2: Legene kan/bør bli flinkere til å informere om undersøkelsene. Helsesøstrene er imøtekommende, resepsjonen er ikke alltid like vennlig. Helsesøster kan bli bedre til å lytte på problemstillingen i stedet for å finne løsning før problemstilling er lagt frem. Timeavtalen blir ikke holdt, noe som gjør det vanskelig å tilpasse med jobb. Savner individuell vurdering. 5

287 BRUKERUNDERSØKELSE HELSESTASJON 2014 Kommentarer vedr. Langhus helsestasjon: Jeg vil bare skryte Langhus helsestasjon opp i skyene. Det er en gjeng med engler som jobber der, og som møter deg med et smil og en omsorg som mange skulle ha lært av i omsorgsbransjen. De tar deg rett og slett seriøs og prøver alt de kan for å svare på dine spørsmål og møte deg med den hjelpen du trenger. Barselsgruppemøtene kunne vært bedre. Mer info, veiledning, råd. Føler kunnskapen kunne vært bedre enn bare generell basic. Så disse møtene har jeg dessverre ikke fått noe særlig utnytte av. Men ellers veldig fornøyd med HS. Angående hembesøk svarade jag nej eftersom det ej blev aktuellt før oss då vi var i Sverige i samband med att jag fick båda mina barn och den närmaste tiden efter. Om helsestasjonen har tilbudet med hembesøk vet jag inte. Vissa spørsmål blev vanskliga då jag inte helt visste om jag skulle vara konsekvent och svara utifrån det barn som var angivet på brevet eller ej. Jag valde att gøra det. Jag har även ett barn på 4,5 och med det barnet har f. eks fått uppfølgning med fysioterapeut på helsestasjonen. Det jag skulle ønska är en utvidgad øversikt på nätet om hjälpen man kan få. Før exempel hade jag antagligen tagit kontakt med helsestasjonen angående fysioterapeut tidigare om jag vetat att det var en mulighet (det är tydligen långa køer via fastlege). Nu fick jag heldigvis veta att det fanns på 4,5 års kontrollen, och fick en time väldigt snabbt :-). På det hela taget är jag otroligt nøjd med helsestasjonen, med personalens bemøtande, deras kunskap och utbudet. Känns alltid trevligt att komma dit! Sikkerhetsdagen var et kjempebra tilbud, men det burde også arrangeres slik at pappaer i permisjon får dratt på det. Kanskje da 2 ganger i året. Det er ikke alle pappaer som får fri fra jobb til å delta. Tolken vi fikk kunne ikke vårt språk, så mye av ordene ble oversatt helt feil og kunne fått fæle konsekvenser. Helsetjenesten holdt heller ikke taushetsplikten sin. Sa i fra til helsesøster men fikk bare beskjed om å ta det videre. Alle jeg har møtt eller snakket med på tlf av de ansatte er veldig hyggelige og imøtekommende. God hjelp. Vi har gjennom svangerskapet vært svært fornøyd med kontrollene hos jordmor, som har vært både lyttende, empatisk, imøtekommende og kunnskapsrik. Etter fødselen har vi følt oss ok ivaretatt gjennom de faste kontrollene på helsestasjonen, men det har vært frustrerende at vi flere ganger har fått skiftet helsesøster og ikke fått en god kontinuitet med en. Flere av disse har vært usikre og noe fomlende i sin væremåte - noe som har gjort oss førstegangsforeldre frustrerte. Flyttet helsestasjon når barnet var 6 mnd. Synes oppfølging hos Langhus helsestasjon var Ubrukelig i forhold til Nordby helsestasjon. Fikk 1 års kontroll 1 mnd etter 1 års dagen. Dårlig! Har med begge mine barn vært fornøyd med helsestasjonen. Veldig dårlig info om kumelk prot. allergi. Gitt villedende info ifm reseptbelagt melkefri morsmelkerstatning. Veldig fornøyd med Langhus helsestasjon. 1

288 Jeg opplever kontakt med helsesøster som meget god, etter at vi ba om bytte. Jeg syntes også min forespørsel om bytte av helsesøster, ble håndtert på en profesjonell måte. Har følt en del ammepress og litt «firkantet» veiledning ift f.eks. kosthold og utvikling hos spedbarn. Litt dårlig tilgang inn på sykehuset, bare trapp. Bodde ikke i Ski kommune i de første 8 mnd etter fødsel. Altså en del spørsmål som ikke er aktuelle for oss. De få kontrollene vi har hatt har vært helt ok. Vi har hatt veldig god erfaring med manuell terapeut og dette blir ikke ansett som en god idè på helsestasjonen. Veldig fornøyd med tilbudet jeg og mine familie har fått. Synes det er trist om jeg det jeg hører at hjemmebesøk etter fødsel er vanskelig å få til nå, er riktig. Det er et godt tilbud som bør fortsette. Synes ellers de fremstår profesjonelle og kunnskapsrike. De opptrer med respekt og har en inkluderende holdning overfor ulike valg man tar i familien. Videre er jeg fornøyd med jordmor tilbudet på helsestasjonen og det at de tar bekymringene dine på alvor og tilbyr hjelp i forhold til hva man har behov for. Alt i alt-veldig fornøyd med tilbudet ved helsestasjonen i Ski kommune! Veldig fornøyd med helsesøsteren, har hatt den samme for alle barna. Jeg er veldig fornøyd med hjelpen jeg har fått etter barnet mitt ble født, men da jeg gikk gravid var jeg ikke fornøyd med Ski. Stor turnover på ansatte. Mange virker veldig uinteressert. Èn ser ikke ut som ønsker å være der. Lite tålmodighet. Det hadde vært fint med kurs, som f.eks. fødselsforberedende kurs og foreldrekurs. Samt samlivskurs. Barnelege på helsestasjonen var veldig ung og tydelig uerfaren med barn. Måtte ta kontakt med fastlege i etterkant fordi barnelegen gav feilaktige og utydelige råd. Veldig fornøyd med blide og flinke ansatte. Skulle ønske man kunne få en helsesøster å forholde seg til hele veien i stedet for en ny hver gang man kommer. Jordmor og helsesøster har vært fantastiske hele veien. Gruppehelsesøster er derimot uengasjert og sur. Stort sett fornøyd, men noen turnusleger som er vikar har gjort oss usikre i et par tilfelle. De bør være flinkere til å konsultere med andre leger. Helsesøstrene er flinke til å henvise videre ved usikkerhet. Mangel på hensyn til geografisk bosted under sammensetting av barselgruppe. Bør sette sammen barselgrupper ut i fra bosted. Sykdom blant personalet gjør at man har hatt 3-4 forskjellige helsesøstre over kort tid. Kontakten og kvaliteten på kontakten har vært veldig varierende. Viktige beskjeder har ikke blitt videreformidlet eller blitt tatt tak i. Det har ofte vært vanskelig å få konkrete svar på spørsmål. Vi har også hatt gode samtaler, så det har ikke bare vært. 2

289 Litt synd at de har problemer med å ha ett og samme personal. Har ikke fått noe nær relasjon som jeg trolig ville fått om det hadde vært samme person jeg møtte ved besøkene. Men tror ikke helsestasjonen har mulighet til å løse det annerledes. Synd med langtidsfravær på helsesøster. En fantastisk herlig person! Har kommet til fra en annen kommune. Syns vi har vært litt «utenpå» med barselsgruppe. Barselsgruppe kunne vært bedre sammensatt ift mors alder og bosted. Er meget fornøyd med helsestasjonstilbudet på Langhus, både i tiden før og etter fødsel. Kjempebra helsestasjon her på Langhus. Super helsesøster, jordmor og sekretær. Vi flyttet til Ski kommune i februar 2014, jeg ga beskjed om at vi gjerne vil komme på 2 års kontroll (barnet ble 2 år i juli 2014), men jeg venter fortsatt på å få en time. Fikk beskjed om at det var mye forsinkelse Kvaliteten på tilbudet varierer avhengig av hvilken helsesøster man møter. Savnet flere konkrete råd i forbindelse med at barnet mitt hadde søvnproblemer. Helsestasjonen er et godt tilbud som bør få økte ressurser. Veldig flinke ansatte på Langhus. Veldig varierende hvor faglig dyktige de ulike helsesøstrene er. Vennlige og lyttende, men enkelte gjør meg mer forvirret enn sikker. Varierer veldig hvor stor tillit jeg har til at de gir gode råd. Men det finnes kanskje ikke fasitsvar på barn, mat osv? Vi flytta til kommunen etter at barnet var 1 år, og har derfor hatt få timer på denne helsestasjonen. Jeg er veldig fornøyd m tilbudet til helsestasjonen, har blitt tatt på alvor og hørt da det har vært noen spørsmål. Har ingenting å utsette på tilbudet eller de ansatte. 3

290 VIRKSOMHETENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE 2014 Virksomhetens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Forskjellene mellom Ski og gjennomsnittet i andre kommuner er små og overstiger sjeldent 0,1 poeng. Forskjell i den størrelsesorden er innenfor feilmarginen og sier egentlig ikke så mye om tilbudets kvalitet sammenlignet med andre kommuner. Det er likevel bekymringsfullt at Ski skårer under gjennomsnittet i alle kategoriene. De to helsestasjonene Ski og Langhus oppnår sammenlignbare resultater med små marginer, med unntak av noen punkter vi skal se nærmere på lenger ned. En svakhet ved undersøkelsen er en relativ lav svarrate på 44 %, og reliabiliteten er derfor svekket slik at man ikke vet om de personene som svarer er de som mener at ting burde blitt bedre. Disse tallene er likevel de som foreligger og som vi skal forholde oss til. De laveste skår oppnår vi på: informasjon, kosthold, søvn, vanskelige temaer og veiledning i foreldrerolle. Virksomhetens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for bruker: Resultatet for brukerne skårer lavere enn ønsket. De to laveste skårene gjelder søvn og kosthold, med veiledning i foreldrerollen som nr. 3. Søvn og kosthold vil vi få på dagsorden og skaffe oss mer kunnskap om. Veiledning i foreldrerollen er en del av helsestasjonstilbudet gjennom ICDP. Det pågår en intern analyse av om vi skal satse videre på ICDP eller COS. Uansett må de ansatte bli systematisk skolert i en av de retningene og bruke den. En ny ansatt psykolog kan virke som veileder av helsesøstrene i disse metodene, alternativt kan de bli fulgt opp av en ekstern veileder. Brukermedvirkning: Resultatene er sammenlignbare med gjennomsnittet av kommunene i Norge og kan sies å være tilfredsstillende. Brukermedvirkning er et tema som er oppe på helsestasjonene, men brukernes opplevelse kan bli påvirket av økende teknifisering og manualisering av tilbudet som er styrt av statens retningslinjer. Respektfull behandling: Svaret til punktet over gjelder også her. Den er likevel noe skuffende, og helsesøstrene blir gjort oppmerksom på at kvaliteten av relasjonen er avgjørende i denne type oppdrag. 1

291 Pålitelighet og kompetanse: Her skiller Langhus seg ut av hensyn til å bli møtt av samme person. Vi er klar over at kontinuiteten er ikke tilfredsstillende i så måte. Situasjonen henger sammen med kronisk sykdom bl. personalet, påfølgende bruk av vikarer og krav om å sette opp en personellkabal som dekker alle krav og behov fra både brukerne, de instansene som betjenes og statens retningslinjer. Tilgjengelighet: Tilgjengelighet til Ski skårer under det nasjonale gjennomsnittet og også under Langhusets. Dette henspiller til at lokalene til Ski helsestasjon oppleves av noen brukere som gammeldagse og lite tilpassede til formålet: å ta imot små barn i et optimalt miljø. De ansatte støtter dette synet. Informasjon: Her også skårer vi opp mot 0,4 poeng under gjennomsnittet. Det er nesten overraskende at vi skårer så mye som 4,5 på å finne informasjon relatert til helsestasjonen på nett o.a. Hjemmesiden til kommunen er vanskelig å navigere i, og informasjonen som ligger der pr. d.d. er utdatert og stemmer ikke lenger. Vi arbeider med å få endret innholdet på siden og regner med at endringene er ført i løpet av januar måned. Strukturen til hjemmesiden kan bare kommunen endre og forbedre. Samordning: Brukernes opplevelse av samordning med andre instanser er merkbart lavere på Langhus. Opplevelsen henger sannsynligvis sammen med beskrivelsen av bemanningssituasjonen beskrevet lenger opp. Helhetsvurdering: Et gjennomsnitt på 4,9 er ingen dårlig skår for helsestasjonene. Helsesøstrene som gruppe har opplevd en turbulent tid de to siste årene, med to omorganiseringer i perioden. Den siste reorganiseringen har funnet sted i mai i år og resultert i en sammenslåing med Forebyggende avdeling og en felles leder. To fagledere har kommet på plass. Denne endringen har ført til større arbeidsro, bedre muligheter for videre utvikling av tilbudet og et større fokus på det faglige. Helsestasjonen gjennomgår sine oppgaver med tanke på å fokusere på sine primære faglige oppgaver. Avdelingen har både forbedringspotensial og -behov, og kommer til å arbeide med å øke kompetanse om søvn, kosthold og veiledning i foreldrerolle. Virksomheten ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: I samarbeid med andre tjenester i FH og Pedagogisk virksomhet få bedret kommunens hjemmesider slik at det er mulig for barn og foreldre å «finne fram». Tidsfrist:

292 2. Område: Veiledning i foreldrerolle Tiltak: Avklare hvilket «verktøy» det skal satses på (ICDP/COS etc) Sørge for kompetansestyrkning på valgt område. Tidsfrist: valg «verktøy», Kompetanseoppbygging 3. Område: Søvn Tiltak: Fokus på dette i forbindelse med kontroller / oppfølging Tidsfrist: Kontinuerlig 4. Område: Kosthold Tiltak: Fokus på dette i forbindelse med kontroller / oppfølging Tidsfrist: Kontinuerlig Dato: Knut E. Johnsen Virksomhetsleder Familiens hus 3

293 Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen Ski kommune RAPPORT 1/14

294 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 SKI KOMMUNE

295 Forvaltningsrevisjon Forord Samhandlingsreformen Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for kommunene etter Kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember Formålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i lovens 77 nr. 4 som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). I denne forvaltningsrevisjonen har Follo distriktsrevisjon, etter oppdrag fra kontrollutvalget, vurdert samhandlingsreformen med fokus på utskrivningsklare pasienter, kapasitet og kompetanse og økonomisk kontroll i Ski kommune. Prosjektets datainnhenting er gjennomført i perioden februar 2014 til september Follo distriktsrevisjon vil benytte anledningen til å takke kommunens kontaktperson og øvrige ansatte i Ski kommune som har bistått revisjonen i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Steinar Neby Revisjonssjef Rune Gran Prosjektleder FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 3 SKI KOMMUNE

296 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Formål og problemstillinger METODISK GJENNOMFØRING GENERELT OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER Kriterier Faktabeskrivelse Samarbeid med AHUS Kommunens mottakskapasitet Er pasientene fornøyde? Reinnleggelser Vurderinger Konklusjon BEMANNING OG KOMPETANSE Kriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon ØKONOMISTYRING Kriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon ANBEFALINGER RÅDMANNENS UTTALELSE REVISJONENS KOMMENTARER TIL RÅDMANNENS UTTALELSE LITTERATURLISTE FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 4 SKI KOMMUNE

297 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen 1. Sammendrag Formålet med prosjektet er å undersøke om Ski kommune har styring og kontroll med innføringen av samhandlingsreformen og om de delene av reformen som er satt ut i livet, virker etter hensikten. Undersøkelsen har blant annet vist at: Tilbakemeldinger tyder på at dokumentasjonsrutinene mellom AHUS og Ski kommune generelt sett fungerer bra. Kommunens kapasitet på akutte døgnplasser og sykehjemsplasser for fleksibel bruk, økes som følge av reformen og et økende antall eldre i kommunen i årene fremover. Antallet reinnleggelser fremstår ikke som et stort problem. Kommunen har kompetanseplaner på enhetsnivå som er rettet inn mot utfordringene. Kommunen mener kostnadene ved samhandlingsreformen er ca. 10,5 mill. kr. høyere enn hva kommunen får i tilskudd. Kostnadene til overliggerdøgn ligger lavere enn tilskuddet. Kostnadene til overliggerdøgn utgjør relativt sett begrensede beløp så langt. På den annen side mener revisjonen at: Avviksregistrering ikke fungerer som forutsatt. Kommunen har ikke oversikt over reinnleggelser. Kompetanseplanene er i liten grad koordinerte. Kommunen har ingen dokumenterte analyser som underbygger hvilke behov utskrivningsklare pasienter har og som viser konsekvensene av dette for kompetanseplanlegging, kapasitet og annen tilrettelegging. Avslutningsvis foreslår revisjonen enkelte tiltak vi mener er viktige for kommunens videre oppfølging av samhandlingsreformen. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 5 SKI KOMMUNE

298 Forvaltningsrevisjon 2. Bakgrunn Samhandlingsreformen Kontrollutvalget i Ski vedtok i sitt møte 29. oktober 2013 (sak 32/13), Samhandlingsreformen som tema for forvaltningsrevisjon i Prosjektplanen ble godkjent i møte 28. januar 2014 (Sak 3/14). Temaet er i tråd med planen for forvaltningsrevisjon som kommunestyret i Ski har vedtatt for perioden Formål og problemstillinger Formål og problemstillinger er vedtatt av kontrollutvalget. Formål Formålet med prosjektet er å undersøke om Ski kommune har styring og kontroll med innføringen av samhandlingsreformen og om de delene av reformen som er satt ut i livet, virker etter hensikten. Problemstillinger 1. Hvordan håndterer kommunen de utskrivningsklare pasientene? Hvordan fungerer samarbeidet med Akershus Universitetssykehus, AHUS? Har kommunen kapasitet til å ta i mot de utskrivningsklare pasientene, herunder kapasitet for rehabiliteringsplasser? Hvordan er de utskrivningsklare pasientene fornøyd med behandlingen de har fått? Utviklingen i antall reinnleggelser til sykehus, årsak og konsekvenser? 2. Hvordan har kommunen innrettet seg for å ivareta nye og økte krav til bemanning og kompetanse? 3. Har kommunen rutiner og systemer for kontroll av økonomien i forbindelse med reformen? Avgrensninger og presiseringer 1 Reformen innføres gradvis. De elementene som allerede er innført, knytter seg i stor grad til kommunal medfinansiering, avtaleverk og ansvar for forebygging. Under kontrollutvalgets behandling av problemstillingene, ble det presisert av Kontrollutvalget at aktiv forebygging er avgjørende for at kommunen skal lykkes med samhandlingsreformen. Kontrollutvalget har derfor gitt uttrykk for at dette temaet vil bli tatt opp som en egen forvaltningsrevisjon senere. 1 Protokoll fra møte i Kontrollutvalget i Ski kommune 28. januar 2014 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 6 SKI KOMMUNE

299 Forvaltningsrevisjon 3. Metodisk gjennomføring Samhandlingsreformen Problemstillingene i prosjektet er i all hovedsak belyst gjennom dokumentanalyse og intervjuer med kommunalsjef og ledelsene ved Samhandlingsenheten, Hjemmetjenesten, Langhus Bo- og Servicesenter (heretter LBS), Mottaksavdelingen på LBS og Bestillerkontoret. Revisjonen har også gjennomført møte med Samhandlingsavdelingen ved AHUS for å bli informert om AHUS sitt syn på problemstillingene. Vi har også vært i kontakt med pasientombudet for Akershus for å få et inntrykk av virkninger av reformen ut fra den informasjonen som pasientombudet har. Det er innhentet kommentarer til faktadelen av rapporten koordinert av kommunens kontaktperson. Den fullstendige rapporten er deretter sendt rådmannen på formell høring. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 7 SKI KOMMUNE

300 Forvaltningsrevisjon 4. Generelt om samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Reformen er presentert i St.meld. nr. 47 ( ). Reformen ble begrunnet med at: Pasientenes behov for koordinerte tjenester ble ikke møtt Det var for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Situasjonen med flere å forsørge og færre i jobb, truet den økonomiske bæreevnen i systemet Meldingen viste til at vi i liten grad hadde systemer som understøttet pasientens behov for helhet i pasientforløpet 2. Derimot hadde vi mange systemer som er rettet inn mot deltjenestene. Ansvar og oppgaver var fordelt på to forvaltningsnivå; kommunene forvaltet primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene, og stat/helseforetak forvaltet spesialisthelsetjenesten. I tillegg var det mange organisatoriske oppsplittinger både innad i kommunen og innad i helseforetakene. Mangelen på en helhetlig tilnærming til pasientforløp ble beskrevet som et problem for den enkelte pasient ved at pasienten ikke mottok godt nok koordinerte tjenester. Det var også et problem i forhold til utfordringene med bærekraftig utvikling dersom det ikke ble lagt til rette for å sette inn helhetlige tiltak mot de samlede pasientforløpene. Meldingen viste blant annet til at strukturen i helsetjenesten i for liten grad var tilpasset kroniske sykdommer og også framveksten av de kroniske sykdommene. Helsetjenesten hadde et sterkt fokus på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, og lite på å fremme helse og å forebygge helseproblemer. Som en konsekvens av denne skjedde behandlingen i spesialisthelsetjenesten når de kroniske sykdommene var kommet langt, i stedet for at disse ble forebygget og begrenset gjennom primærforebygging og tidlig intervensjon. Dernest påpekte meldingen de utfordringer som fulgte av at Norge fram mot 2050 ville få en betydelig økning i antall eldre. Antall personer over 80 år kan komme til å øke fra i 2000 til over i Forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkingen er av vesentlig betydning for finansieringen av bl.a. helse- og omsorgstjenester. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten reduseres til 2,9 i Regjeringen mente at dersom det ikke settes inn tiltak, vil utviklingen bli en trussel mot samfunnets bæreevne, både med hensyn til tilgang på arbeidskraft og samfunnsøkonomi. For å møte disse utfordringene fokuserer reformen på fem hovedgrep: Klarere pasientrolle rett behandling på rett nivå, sterkere brukermedvirkning og rett til koordinator. Pasientene og deres organisasjoner skal i større grad delta i arbeidet med å utvikle bedre helhetlige pasientforløp. Regjeringen vil etablere lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får én person som kontaktpunkt i tjenestene. 2 Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientenes møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene (St.meld. nr. 47 ( )). FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 8 SKI KOMMUNE

301 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Ny fremtidig kommunerolle mellom sykehus og lokalsamfunn nærhet til folk kombinert med strategisk analyse, kompetanse og langsiktig planlegging. Den forventede veksten i behov i helsetjenesten, må i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Nytt økonomisystem kommunal medfinansiering 3. De økonomiske insentivene skal understøtte og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er de viktigste virkemidlene på dette området. De økonomiske ordningene skal stimulere til å vurdere om det kan oppnås bedre effekter gjennom annen bruk av ressursene, herunder riktigere bruk av sykehusene. Spesialisthelsetjenesten rett spesialist på rett nivå, samarbeid med kommunene og redusert vekst i antallet leger. Spesialisthelsetjenesten skal styrkes gjennom riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal i større grad konsentrere seg de spesialiserte helsetjenestene. Et sterkere søkelys på helhetlige pasientforløpene skal legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. Tydeligere prioriteringer på tvers. Myndighetene har ikke et tilstrekkelig koordinert beslutningssystem for helse- og omsorgstjenestene. Framtidige prioriteringsbeslutninger må rettes inn mot helheten i de pasientforløp som svarer på de aktuelle behovene. Regjeringen ønsker å supplere de fem hovedgrepene med tiltak på flere områder. Tiltak som vurderes er knyttet til utvikling av IKT-systemer, utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk som understøtter målene i reformen og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer. En sentral ambisjon i reformen er å endre ressursinnsatsen mot forebygging: 4 3 Regjeringen har forslått å avvikle kommunal medfinansiering fra Presentasjon gitt om Samhandlingsreformen, Helse- og omsorgsdepartementet FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 9 SKI KOMMUNE

302 Forvaltningsrevisjon 5. Utskrivningsklare pasienter Samhandlingsreformen Hvordan håndterer kommunen de utskrivningsklare pasientene? Hvordan fungerer samarbeidet med Akershus Universitetssykehus, AHUS? Har kommunen kapasitet til å ta i mot de utskrivningsklare pasientene, herunder kapasitet for rehabiliteringsplasser? Hvordan er de utskrivningsklare pasientene fornøyd med behandlingen de har fått? Utviklingen i antall reinnleggelser til sykehus, årsak og konsekvenser? 5.1 Kriterier Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 stiller krav om at kommunen skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. I henhold til 6-2 skal avtalen inneholde retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Follo-kommunene har sammen med kommunene på Øvre- og Nedre Romerike inngått samarbeidsavtale med AHUS, Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp ansvars- og oppgavefordeling mellom (NN) Ski kommune og Akershus universitetssykehus HF. Pkt. 4 i delavtalen omhandler utskriving av pasienter. Avtalen fastslår innledningsvis at en pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at pasienten ikke har behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Det ligger m.a.o. til AHUS å beslutte dette. AHUS skal i denne forbindelse gjøre en individuell helsefaglig vurdering som skal være dokumentert i pasientens journal. Revisjonen har trukket ut enkelte hovedpunkter fra avtalen 5 : Ved utskrivning skal AHUS: Sende skriftlig melding om utskrivningsklar pasient til kommunen når utskrivingstidspunkt er satt. Denne skal dokumenteres i pasientjournal 6. Meldingen skal inneholde nødvendig informasjon for videre behandling/oppfølging av pasienten. Epikrise/tilsvarende skal følge pasienten og sendes det helsepersonell som trenger opplysningene. Epikrise skal fortrinnsvis sendes elektronisk. Epikrisen må inneholde plan for videre behandling og kontroll, med angivelse av ansvarsplassering. Fristen for melding fra AHUS mandag til fredag/virkedag før helligdag, er senest kl den dagen pasienten er utskrivningsklar. 5 Ikke alle forhold i avtaleteksten er omhandlet. Punktene er forkortet ift teksten i avtalen. 6 Ved opphold under 24 timer eller inn- og utskrivning i helg benyttes telefonkontakt forutsatt at ikke omsorgsnivået er vesentlig endret. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 10 SKI KOMMUNE

303 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Samme frist gjelder lørdag, søndag eller helligdag når pasienten allerede har et tilbud på institusjon eller i hjemmet og hjelpebehovet er tilnærmet uendret. Tilsvarende gjelder også pasient som tidligere i uka er varslet til kommunen med antydning om at vedkommende vil bli utskrivningsklar i løpet av helgen. Ved behov for nytt eller endret tjenestetilbud og pasienten meldes utskrivningsklar på lørdag, søndag eller helligdag, og dette ikke er kjent/meldt til kommunen senest kl fredag/virkedag før helligdag, er ikke kommunen forpliktet til å gi tilbakemelding på meldingen fra AHUS eller ta imot pasienten før første påfølgende virkedag. I disse tilfellene skal pasienten være vederlagsfritt i sykehus til mandag/første virkedag. AHUS kan ikke skrive ut en utskrivningsklar pasient med behov for kommunale tjenester, før kommunen har bekreftet at de kan ta imot pasienten. Avtalen regulerer også AHUS sitt ansvar for å sørge for: Resepter, liste over medisiner og legemidler frem til og med første virkedag. Å vurdere behovet for rask oppfølging av faste lege og/eller helsetjenesten. Å gi pasienten timeavtale når oppfølging ved AHUS er nødvendig. Rekvisisjoner, behandlingshjelpemidler m.m. som er nødvendige. Å skrive ut nødvendig sykemelding. Ski kommune har bl.a. følgende ansvar ved utskriving: Følge opp melding om utskrivningsklar pasient og eventuelle søknader fra pasienten for å kunne etablere helse- og omsorgstjenester innen varslet utskrivingstidspunkt. Gi melding til sykehuset om tidspunkt for hvor pasienten skal mottas, og med hvilke tjenestetilbud. Dersom tilbud ikke kan ytes fra den dagen pasienten er utskrivningsklar skal kommunen oppgi tidspunkt for når tjenestetilbudet kan iverksettes. Følge opp varslet behov for hjelpemidler, bistå pasient i kartlegging og vurdering av nødvendig tilrettelegging for best mulig funksjon. Ivareta oppfølging av pasientens behov inkl. behov for sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak iht. avtaler, planer og vedtak om tjenester. Hvis nødvendig, skal kommunen medvirke til at pasienten får nødvendig legetilsyn, gi medisinsk oppfølging hos pasientens faste lege eller annen legetjeneste. Ut fra ovenstående, legger revisjonen følgende kriterier til grunn for håndteringen av utskrivningsklare pasienter: Melding om utskriving skal sendes fra AHUS innen gitte frister. Kommunen skal bekrefte at den kan ta imot pasienten før pasienten blir sendt. Kommunen må sørge for at den har kapasitet som er tilstrekkelig til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 11 SKI KOMMUNE

304 Antall pasientdøgn Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen 5.2 Faktabeskrivelse Generelt Administrasjonen rapporterer månedlig til politisk nivå om status for utskrivningsklare pasienter. Statuslister blir oppdatert og formidlet til Utvalg for omsorg og helse. Utviklingen i antallet utskrivningsklare pasienter er vist i tabellen under. Tallene for 2014 er for årets 7 første måneder. Utskrivningsklare pasienter - årlig Antall utskrivningsklare Betalingspliktige døgn Antall meldinger om utskrivningsklare pasienter økte med 50 % fra 2011 til Økningen fra 2012 til 2013 var 10 %. For 2011 gjaldt tallene utskriving fra AKER sykehus. Tabellen viser en markant økning i utskrivningsklare pasienter fra 2011 til 2012, som er før og etter innføringen av samhandlingsreformen. Kommunen mener økningen kan skyldes at pasienter skrives ut tidligere enn før, er i dårligere helsetilstand og med hyppigere reinnleggelser. Kommunen peker også på at den store økningen i antall overliggerdøgn i 2013, blant annet skyldes at AHUS var i grønn beredskap i 5 (6) perioder, hvorav den ene varte i ca. 1 uke. I denne perioden ble pasienter skrevet ut tidligere, og var dårligere enn de vanligvis er. Dette har resultert i at de har hatt behov for tidsbegrenset opphold i sykehjem lenger. Grønn beredskap omhandler akutt-situasjoner hvor sykehuset må prioritere kun de som er kritisk syke. Resten av pasientene må skrives ut i fra sykehuset. Det har vært en viss uenighet mellom Follo-kommunene og AHUS omkring praktiseringen av grønn beredskap ved en del tilfeller første halvår Dette ble tatt opp med AHUS medio Grønn beredskap har ikke vært iverksatt etter dette. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 12 SKI KOMMUNE

305 Antall pasientdøgn Forvaltningsrevisjon Antall utskrivningsklare pasienter fra sykehus : Samhandlingsreformen Utskrivningsklare pasienter - månedlig Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Økningen i antallet utskrivningsklare pasienter er markant i 1. kvartal det enkelte år. Resten av året har utviklingen vært mer stabil, med enkelte unntak. For 2013 samlet er tallene 662 utskrivningsklare pasienter og 145 betalingspliktige døgn. De foreløpige tallene for 2014 viser at økningen fra 2013 til 2014 ligger an til å bli betydelig. Ski kommune har foretatt en rekke organisasjonsmessige tilpasninger for å møte reformen. Den nye Samhandlingsenheten har ansvaret for et bredt spekter av tjenester, herunder tildeling av hjemmetjenester, tildeling av sykehjemsplasser, tildeling av boliger, fysioterapi, rehabilitering, ergoterapi, tekniske hjelpemidler, frisklivssentral, seniorkontakt, samt kommunens legeteam. Tverrfaglig innsatsteam og trygge lokalsamfunn SKAFOR, som jobber for at norske kommuner skal bli aktive skadeforebyggere, hører også inn under enheten. Samhandlingsenheten er dessuten ansvarlig for å administrere kontakttelefonen fra sykehuset og har ansvaret for å vurdere og fatte vedtak på alt av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Kommunen har utarbeidet flere retningslinjer om pasientbehandling ved utskrivning fra sykehus med behov for oppfølging av kommunen. Retningslinjene skal dekke handlinger fra FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 13 SKI KOMMUNE

Saksutskrift. Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/00115-1 Behandlingsrekkefølge 1 Formannskap 7/15 28.01.2015 2 Kommunestyre 9/15 09.02.

Saksutskrift. Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/00115-1 Behandlingsrekkefølge 1 Formannskap 7/15 28.01.2015 2 Kommunestyre 9/15 09.02. Saksutskrift Follo lokalmedisinske senter - revidert selskapsavtale Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/00115-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 7/15 28.01.2015 2 Kommunestyre 9/15 09.02.2015

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013 OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Sakliste OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-32/13

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.02.2014. Sakliste ELD-6/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - LANGHUS BO- OG SERVICESENTER 2013

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.02.2014. Sakliste ELD-6/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - LANGHUS BO- OG SERVICESENTER 2013 Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.02.2014 ELD-3/14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sakliste ELD-4/14 FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT ELD-5/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - HJEMMETJENESTEN 2013 ELD-6/14

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.11.2014 Sakliste ELD-25/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN ELD-26/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE ELD-27/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krisesenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS S E L S K A P S A V T A L E FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1 Selskapet. Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper lov

Detaljer

MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial

MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial Møtetid: 21.01.2015 kl. 18:30 Møtested: Moer sykehjem Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015. Side OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015. Side OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015 Sakliste OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG OH-24/15 HØRING - FORSLAG TIL NY TT-ORDNING OH-25/15 TIL DAGTILBUD FRA VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014. Sakliste OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014. Sakliste OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014 Sakliste OH-14/14 BOTILBUD TIL MENNESKER MED RUSAVHENGIGHET OH-15/14 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - CAFE SJARM, IDRETTSVEIEN 6, 1400 SKI OH-16/14

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISE- OG INCESTSENTER I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISE- OG INCESTSENTER I FOLLO IKS Ås kommune Vedlegg 1 Utkast til ny selskapsavtale etter sammenslåing av Incest- og Krisesenteret i Follo pr. 16.06.11 og endringer ved kommunestyrenes behandlinger høsten 2011 SELSKAPSAVTALE FOR KRISE-

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune.

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang 7.11.06 Revidert av styret IIL IKS 13.11.2008 og behandlet av representantskapet IIL IKS 17.11.08. 1 Firma Innherred Interkommunale

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 3 Formannskap

MØTEINNKALLING DEL 3 Formannskap MØTEINNKALLING DEL 3 Møtetid: 03.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Fraunar møterom, rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK:

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE 12.12.13 Saknr. Tittel: 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale for Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Org.nr. 987 635 460 Oversikt over endringer i selskapsavtalen foretatt etter registrering av selskapet 2 endret av representantskapet i møte

Detaljer

Follo lokalmedisinske senter - saksframlegg revidert selskapsavtale 06 01 2015. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.

Follo lokalmedisinske senter - saksframlegg revidert selskapsavtale 06 01 2015. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr. Ås kommune Follo lokalmedisinske senter - saksframlegg revidert selskapsavtale 06 01 2015 Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 14/00293-18 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse

Detaljer

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS 1. Selskapets navn Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS (IØLK), er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 13.04.2015. Sakliste ELD-15/15 REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN

Møteprotokoll. Eldrerådet 13.04.2015. Sakliste ELD-15/15 REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN Side Møteprotokoll Eldrerådet 13.04.2015 Sakliste ELD-13/15 SKI KOMMUNES TILBUD TIL PASIENTER VED LIVETS SLUTT ELD-14/15 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 ELD-15/15 REGULERINGSPLAN

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1 SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR), med kontor i Kristiansund,

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/794-15 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 21/13 11.11.2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/13 12.11.2013

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO BRANNVESEN IKS KAP. 1 SELSKAPETS FIRMA 1.1 Follo Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999

Detaljer

2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. Selskapsavtale for Opera Rogaland 24.01.2014 1 Navn og deltagere Selskapets navn er Opera Rogaland IKS. Deltagere Org. nr Stavanger kommune Sandnes kommune 964 965 137 Andre kommuner, fylkeskommuner eller

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Langhus bo og servicesenter, kantina Møtedato:

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 2009/78-033 26.08.2009 Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO REN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO REN IKS KAP.1 SELSKAPETS FIRMA SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO REN IKS 1.1 Follo Ren IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper av 29. januar.1999. 1.2 Selskapet er et eget

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.02.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.02.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.02.2014 RFF-4/14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sakliste RFF-5/14 FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT RFF-6/14 PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I

Detaljer

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1 Selskapsavtale Vedtatt i Eidskog kommunestyre den 18.09.2014 Kongsvinger kommunestyre den 24.09.2014 Nord-Odal kommunestyre den 29.10.2014 Sør-Odal kommunestyre den 09.09.2014 SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne

MØTEPROTOKOLL Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Frogn kommune MØTEPROTOKOLL Møtetid: 28.01.2014 kl. 18:00 20:00 Sted: "Kaspers mage" (kantinen) - rådhuset Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5. Møtende medlemmer: Eva Anderssen (leder), Ragnar

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS

Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS 1 Navn - organisasjonsform. Selskapets navn er Karmsund Havn IKS. I det daglige benevnt som Karmsund Havn (KH). Selskapet reguleres i Lov av 29. januar 1999 nr.

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 07.04.2014. Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Møteprotokoll. Eldrerådet 07.04.2014. Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Side Møteprotokoll Eldrerådet 07.04.2014 Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER ELD-11/14 DETALJREGULERING EIKJOLVEIEN 9 - SLUTTBEHANDLING

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

INTERKOMMUNALT BRANN- OG REDNINGSVESEN I OFOTREGIONEN

INTERKOMMUNALT BRANN- OG REDNINGSVESEN I OFOTREGIONEN INTERKOMMUNALT BRANN- OG REDNINGSVESEN I OFOTREGIONEN Et samarbeid mellom kommunene Ballangen, Narvik og Tysfjord SELSKAPSAVTALE VEDTEKTER 25.Mars-09 Ofoten interkommunale brann- og redningsvesen vedtekter,

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2013 Møtetid:

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 25.02.2015 Sakliste FSK-17/15 HOVEDPLAN VEG FSK-18/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK FSK-19/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING FSK-20/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS Vedtatt i medhold av lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 (erstatter vedtekt for Romsdalshalvøya Interkommunale

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.12.2009 Møtetid: Kl. 09.30

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Side Møteprotokoll Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014 TM-25/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV TM-27/14

Detaljer

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap.

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Troms IKS

Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Troms IKS Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Troms IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Troms IKS er en interkommunal virksomhet, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999. Fylkeskommunen,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

mellom fylkeskommunene

mellom fylkeskommunene Vedlegg 2 SELSKAPSAVTALE mellom fylkeskommunene Akershus, Aust Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagielda, Hedemark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK Side Møteprotokoll Formannskapet 26.08.2015 Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK FSK-69/15 HØRINGSUTTALELSE PÅ RAPPORTEN "ET NAV MED

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 03.09.2014 Sakliste KST-70/14 RÅDHUSKVARTALET RÅDHUSKVARTALET (KIRKEVEIEN 3, SKI RÅDHUS OG RÅDHUSTEATERET). KST-71/14 NY FORSKRIFT OM SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE KST-72/14 SØKNAD

Detaljer

Selskapsavtale SMISO iks (revidert )

Selskapsavtale SMISO iks (revidert ) Selskapsavtale SMISO iks (revidert 18.03.10). 1 Selskapets navn Selskapets navn er Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO iks). Kontorsted er i Gjøvik kommune. 2 Angivelse av deltagere. Ved

Detaljer

Innkalling av Valnemnd

Innkalling av Valnemnd OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Valnemnd Møtedato: 09.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus Møtetid: kl. 19:00 Eventuelle forfall må meldast til per tlf. 41587200, sms til eller per epost til Varamedlemmer møter

Detaljer

Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS. IKSKostnadsberegning og vurdering opp mot oppgardert egen legevakt

Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS. IKSKostnadsberegning og vurdering opp mot oppgardert egen legevakt Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunelegetjenesten Saksbehandler: Einar Braaten L.nr.: 21305/2010 Arkivnr.: G21 Saksnr.: 2008/6360 Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS Kostnadsberegning

Detaljer

SAK TIL EIERKOMMUNENE VEDRØRENDE ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN TIL LEGEVAKTA I DRAMMENSREGIONEN IKS

SAK TIL EIERKOMMUNENE VEDRØRENDE ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN TIL LEGEVAKTA I DRAMMENSREGIONEN IKS SAK TIL EIERKOMMUNENE VEDRØRENDE ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN TIL LEGEVAKTA I DRAMMENSREGIONEN IKS Jfr Representantskapets sak 05 / 13 med vedtak jfr protokoll av 26.4,2013. Forslag til vedtak Selskapsavtalens

Detaljer

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter Nærsnes Barnehage SA Selskapsvedtekter for samvirkeforetaket Nærsnes barnehage SA, org. nr. 971499338 vedtatt på ekstraordinært årsmøte 17. oktober 2012 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

Selskapsavtale for Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Selskapsavtale for Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Selskapsavtale for Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1 Navn Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS er en omorganisering av tidligere IKA Rogaland (etablert i 1976) fra et interkommunalt foretak til et interkommunalt

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.10.2011 Møtetid: Kl. 18.00

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800. Sak 1/10 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.02.2010 NB!Tid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA

Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 03.10.12 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor. Foretaket er et samvirkeforetak med foretaksnavnet Frøystad

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013.

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. Vedtekter Foreningen Søgne og Songdalen Fritidsnytt Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. I årsmøte 23.

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 26.11.2014. Sakliste FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015

Møteprotokoll. Formannskapet 26.11.2014. Sakliste FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 Side Møteprotokoll Formannskapet 26.11.2014 FSK-78/14 VEDTAKSOPPFØLGNING 2-2014 Sakliste FSK-79/14 EVALUERING AV DIALOGPROSESSEN FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd 03.04.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.02.2012 Møtetid:

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM NAVN Foreningens navn er Rindal Næringsforum. 1 FORMÅL Rindal Næringsforum er samarbeids-, interesse- og serviceorganisasjon for de næringsdrivende i Rindal kommune, -

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16.09.2013. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16.09.2013. Sakliste. Protokoll Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16.09.2013 Sakliste RFF-21/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE SELGES TIL UTVIKLINGSHEMMEDE RFF-22/13 VIDEREFØRE DRIFT AV

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS. Selskapets firma er Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS.

SELSKAPSAVTALE FOR HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS. Selskapets firma er Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. SELSKAPSAVTALE FOR HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS 1. Firma Selskapets firma er Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. 2. Forretningskontor Selskapets kontor og forretningskommune

Detaljer

Selskapsavtale for Iris Salten IKS

Selskapsavtale for Iris Salten IKS Selskapsavtale for Iris Salten IKS organisasjonsnummer 967 518 190 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. 1 Navn og deltakere. Selskapet navn er Iris Salten ks. Selskapets devise er Folkestyrte tjenester

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste Møteprotokoll Formannskapet 08.09.2010 Sakliste FSK-55/10 RAPPORT OG PLAN - PARKERINGSORDNINGEN I SKI KOMMUNE FSK-56/10 SØKNAD FRA SKI IL - TENNIS OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL REETABLERING AV 2 TENNISBANER

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/375-12 Arknr.: G21 &01 Saksbehandler: Eli Thomassen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/14 10.02.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 5/14 10.02.2014 Utvalg

Detaljer

Følgende saker skal behandles:

Følgende saker skal behandles: Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS 10. oktober 2014 kl. 13.00 Frogn Rådhus Følgende saker skal behandles: Sak 05/14 Sak 06/14 Økonomiplan 2015-2018 for Krise-

Detaljer

Budsjett og investeringer med kommentarer

Budsjett og investeringer med kommentarer Vedlegg 1 Sak 13/14 Budsjett og investeringer med kommentarer Styrets innstilling 6.11.2014 REVIDERT 2015 HOVEDTALL 2015 Kontogruppe Totalt 0 Lønn og sosiale utgifter 40 174 839 1-2 Kjøp av varer/tjen.komm.tjenester.

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer