Fem utfordringer. Hovedstrategi for å møte framtidas omsorgsutfordringer

Transkript

1 Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (25 26) Brit Bakken Hovedstrategi for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utnytte den demografsk sett stabile perioden de nærmeste 15 år til: Forebyggende tiltak for å redusere behov Forbedre dagens helse- og sosialtjeneste Gradvis utbygging av tjenestetilbudet De viktigste grep: Utdanningskapasitet, kompetanse og forskning Investeringer i teknologi og bygningsmasse Omsorgsplan 215 Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunnet, organisasjoner og virksomheter Brit Bakken

2 Antall eldre Fremskrevet år og eldre 8-89 år år Noen fakta Til 22 øker antallet over 9 år med 44% Til 22 øker antallet år med 48% Til 22 går antallet 8 89 år litt ned Fra : Brukere i alder under 67 år av kommunale omsorgstjenester økt fra 17% til 29% I flere kommuner meldes at mottakere av omsorgstjenester under 67 år står for over 5% av den total ressursbruken. Antall mennesker med psykisk utviklingshemming er relativt konstant ca. 4 promille av befolkningen. Overlevelse etter sykdom og ulykke øker Premature barnefødsler livslangt hjelpebehov Eldres økonomi vil være sterk Begrensede økonomiske rammer Nye generasjoner med andre behov, men vant til å kjøpe, en forventningsrevolusjon Familieomsorgen synes å være uendra, også i byene Samtidig vil de eldre mestre dagliglivets gjøremål bedre Generell teknologiutvikling, universelt utformet samfunn

3 NASJONAL POLITIKK GITT I LOV OG FØRINGER Individualitet. Forsvarlighet kvalitet i tjenesten. Normalisering og boliggjøring. Intensjonen hos lovgiver om at mottaker skal kunne leve og bo selvstendig og ha mulighet for samvær med andre. En tjeneste som legger til rette for og stimulerer til egenmestring. Helhet og sammenheng i tilbudet. Kommunal frihet til å organisere og finne de lokale løsningene. Behovsvurdering og rettsikkerhet. ANDRE STATLIGE STYRINGSSIGNAL Ansvarsreformen 1991 om boliggjøring og normalisering av tilbudet til innbyggere med utviklingshemming. Gjærevoll-utvalget 1992, om boliggjøring av eldreomsorgen. Skille mellom ansvar for bolig og ansvar for tjenester. Stortingsmelding 5 (1997) med satsing på omsorgsboliger som alternativ arena til sykehjem når det gjelder heldøgns tilbud. Kvaase- utvalget 1999 om sykehjemmets framtidige rolle og funksjon som behandlingsinstitusjon. SAMHANDLINGSREFORMEN «Rett behandling- på rett sted - til rett tid»

4 Samhandlingsreformen følges opp gjennom følgende forslag Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan Nye lover Oppsummert utfordringsbildet Brudd og svikt i tjenestene dårlig koordinerte tjenester For liten innsats til å begrense og forebygge sykdom, for mye ressursbruk for sent i forløpet Demografisk utvikling og utvikling i sykdomsbilde gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne

5 Målsettinger Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Helsetjenestene skal bli mer helhetlige og koordinerte Redusere veksten i bruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene ytes av kommunene Ny kommunerolle Tydeliggjøring og forsterking av kommunens ansvar og plikter Krav til systematisk arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak Ivareta hele spennet fra forebygging til oppbygging av døgnplasser for å unngå sykehusinnleggelser Mer skal gjøres i kommunene Glidende utvikling av tjenestene Tverrfaglige tjenester med tilbud før i stedet for og etter sykehusinnleggelse Årsverk Utfordringer 25: : : Forutsatt: Middelalternativ demografi Utsatt sykelighet Konstant familieomsorg Figur Sysselsettingsbehovet 2 25 målt i årsverk ved utsatt sykelighet og konstant familieomsorg, målt i antall årsverk (Kilde SSB 26). Brit Bakken

6 Hovedutfordring Forutsatt samme fødselsrate som i dag Halvparten av alle jenter og gutter som i framtida skal velge utdanning og karriere, må velge en utdanning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og bli der!! Tror vi dette lar seg gjøre? Brit Bakken HVA VIL KOMMUNALE POLITIKERE, LEDERE, TILLITSVALGTE OG FAGPERSONER STÅ FRAMFOR? FRAMTIDENS UTFORDRINGER ER STORE. KAN VI MØTE MORGENDAGENS UTFORDRINGER MED DAGENS LØSNINGER? ER DET BEHOV FOR Å TENKE UT ALTERNATIVE LØSNINGER? Brit Bakken DEN NYE OMSORGSTJENESTEN: IKKE BARE ELDREOMSORG MANGE NYE BRUKERGRUPPER - Flere diagnoser og funksjonshemminger - Mer komplekse tilstander faglig mer krevende - Heldøgnstilbud også i hjemmetjenestene DEKKER HELE LIVSLØPET - Fra barneboliger til sykehjem KREVER ET STØRRE MANGFOLD av ulike boformer av faglige tilnærminger og arbeidsmetoder enn omsorgstjenesten har hatt til disposisjon FAGLIG ETTERSLEP på tilbudssiden i forhold til den raske utviklingen på etterspørselsiden

7 - er blitt mange og har andre behov Utviklingshemming Psykiske, sosiale og rus problemer Langvarig sykdom og funksjonshemming De nye brukerne Tjenestemottakere under 67år Krever andre boformer og andre faggrupper Tjenestemottakere under 67 år er nesten fordoblet på 1 år Yngre tjenestemottakere og ressursbehov 1/3 av tjenestemottakerne i hjemmetjenestene er i dag under 67 år Og de mottar 2/3 av ressursene Lønnsutgifter i hele 1-kr, pr tjenestemottaker i hjemmetjenesten etter alder (n=19681, ASSS n=18326) Alle ASSS Alle < Fra Kostnadsbilder i pleie og omsorg. KS/RO mai 27 Brit Bakken Yngre hjemmetjenestemottakere er svært ressurskrevende, langt mer ressurskrevende enn eldre tjenestemottakere. Hver av de yngre har i gjennomsnitt praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie som svarer til omentrent en halv stilling. Denne hjelpen varer i mange år, for flertallet hele livet ut. I tillegg mottar mange yngre også andre tjenester som støttekontakt, trygghetsalarm samtaler med psykiatrisk sykepleier osv.

8 Personer under 67år som får hjemmetjenester består helsemessig av to store og to litt mindre grupper. Mennesker som har ulike kroppslige lidelser utgjør den største gruppen (39 prosent). Blant disse dominerer sykdommer i nervesystemet som MS, hjerneslag, og alvorlige hode- og ryggskader ofte etter trafikkulykker. Mennesker med psykiske lidelser utgjør også en stor gruppe (37 prosent). De to mindre gruppene er mennesker med utviklingshemming (13 prosent) og personer med rusproblemer (9 prosent). ÆLDRE SAGEN Fremtidsstudiet viser at fremtidens ældre kommer til at adskille sig fra nutidens ældre. Fremtidens ældre vil i endnu højere grad have et bedre helbred, en bedre økonomi, en bedre uddannelse og være politisk og samfunnsmæssigt engageret. Og de vil i højere grad end nutidens ældre forvente og være vant til at bestæmme over egen tilværelse. (Ældre Sagen 21) Et framtidsstudie i Namsos. Hva tror vi det ville vist? Gårsdagens eldre

9 se hvem som banker på Brit Bakken SEX AND DRUGS AND ROCK N ROLL Geriatri-spesialist skal passe på Mick Jagger Rockerne i Rolling Stones vil være i trygge hender i Bergen. Arrangøren har hyret inn en spesialist i alderdomssykdommer for å passe på kjendisene. TRYGGE HENDER: Rolling Stones blir tatt hånd om av en lege med spesialisering på alderssykdommer. Foto: Reuters ((BT3.8.6) Fugl Fønix De tror på fremtiden De tror at tekniske løsninger reduserer kostnadene i pleie- og omsorg De er ikke redde for at det tas i bruk roboter i pleie- og omsorgstjenesten De har tiltro til fremtidens legemidler og til alternativ medisin De har tror på seg selv og ser lyst på fremtiden, men de tror at den offentlig sektor får det vanskeligere i årene som kommer.

10 Krakken må ha tre bein Kommunene må finne driftsformer som bygger på: Faglige vurderinger Brukernes ønsker Best mulig utnytting av tilgjengelige ressurser Kap 9, St.meld. Nr 25 (25 26) Brit Bakken Dekningsgrad og balanse mellom ulike tilbud En av de viktigste organisatoriske grep for å få bedre ressursutnyttelse er å få til en optimal balanse mellom sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester. Omsorgstrappa Timer per uke som uttrykk for tjenesteyting Generelt eksempel på omsorgstrappa Tilrettelegging, trygghetstelefon og matombringning Hjemmehjelp Hjemmehjelp og sykepleie Heldøgns omsorgstjenester i bolig eller institusjon Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, og utredning Gjennomsnitt veiet funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp

11 TOMMELFINGER REGEL Ut fra en vurdering av vitenskaplige og faglige analyser, er det for planperioden lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg I egnet bolig svarende til ca. 25 prosent av befolkningen 8 år og eldre. Denne dekningsgraden kan oppfattes som et uttrykk for hva som er tilfredsstillende behovsdekning på landsbasis under forutsetning av godt utbygde hjemmetjenester. St meld nr 5 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen MODELL 3: SYKEHJEM SOM UTVIDET INSTITUSJONSBEGREP KORTIDSOPPHOLD (SOM MODELL 1) BEHANDLING OG BOFORM (SOM MODELL 2) ALLE BOKOLLEKTIVER OG BOFELLESSKAP MED BEMANNING MODELL 2: SYKEHJEM SOM I DAG: BEHANDLING OG BOFORM MEDISINSK KORTTIDSPLEIE OG ANDRE KORTIDSOPPHOLD SOM I MODELL 1 LANGTIDSOPPHOLD/VARIG BOFORM (INKL. BOKOLLEKTIV) KRONISK SYKE/SAMMENSATTE BEHOV BEHOV FOR BEHANDLING OG PLEIE UROLIGE/UTAGERENDE SOM TRENGER TETT OPPFØLGING

12 MODELL 1. SYKEHJEM: INSTITUSJON FOR MEDISINSK BEHANDLING OG KORTIDSOPPHOLD MEDISINSK BEHANDLING OG PLEIE - AKUTT SYKDOM - UTREDNING/OBSERVASJON - ETTERBEHANDLING ETTER SYKEHUSOPPHOLD - REHABILITERING - PLEIE OG OMSORG VED LIVETS SLUTT ØVRIGE KORTIDSOPPHOLD MEDISINSK OG SYKEPLEIEFAGLIG RESSURSBASE FOR HJEMMETJENESTER NSF ønsker at sykehjemmene skal fungere som følger: Sykehjemmene skal være et tilbud til personer som i et avgrenset tidsrom har behov for døgnkontinuerlig helse- og pleietilbud. Sykehjemmene må bli aktive behandlingssteder. Derfor må det skilles mellom tidsavgrensede behandlingstilbud og varige botilbud. Demente har ofte andre bygningsmessige behov og andre pleiemessige utfordringer enn somatisk syke. Dersom kompetanse og andre ressurser ligger til rette for det, kan sykehjem være et godt alternativ til innleggelse i sykehus for enkelte pasientgrupper. De bør også være i stand til å ta imot overflyttingsklare pasienter fra sykehusene. Sykehjemmene bør rustes opp til å bli kompetansebaser i kommunens helsetjeneste. Det bør være rom for tverrfaglig fagutvikling, kompetanseheving og forskning. Det økonomiske argumentet Hjemmetjenesteorienterte kommuner driver mer effektivt enn institusjonsorienterte kommuner uten at pleie- og omsorgstilbudet blir dårligere. Dette gjelder også når sammenligningen begrenses til de tyngste brukerne. Borge og Haraldsvik i rapport fra Senter for økonomisk forskning 25 Kommuner som satser sterkt på omsorgsboliger framfor sykehjem driver ikke overraskende sine tjenester med enn lavere bemanning enn andre kommuner, spesielt om en sammenligner med de institusjonsorienterte kommunene Tor Inge Romøren og Borghild Svorken i NOVA-Rapport 12/3 Velferdsstat og velferdskommune

13 I mange sykehjem blir ikke beboernes grunnleggende behov som normal døgnrytme, personlig hygiene og naturlige funksjoner ivaretatt. Tingliggjøring, tvang og overgrep er mange steder en del av institusjonskulturen. Fra innsiden Et sykehjem er en underlig og umulig blanding av hjem, arbeidsplass og kommunal forvaltning. Og på meg virker det som om sykehjemmene som oftest er mer arbeidsplass og kommunal forvaltning enn de er hjem. Wenche Malmedal i boka Sykehjemmets skyggesider (1999) Steen Steensen i Dagbladet 7/1-26. Forfatter av boka Beboerne. En dokumentar om livet på LilleTøyen sykehjem De eldre må i sirkulasjon KØ I SYKEHJEM ER ET ALVORLIG SYMPTOM PÅ MANGEL PÅ BALANSE I DRIFTEN AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Opprettelse av flere korttidsplasser Utbygging av omsorgstilbudet for å avlaste etterspørselen etter sykehjem Utvidelse av kapasiteten til de hjemmebaserte tjenestene slik at utskrivning fra kortidsplassene ikke stopper opp Harald Tønset, Hans Knut Otterstad Sykepleien nr. 3/27 Brit Bakken En undersøkelse fra Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) signaliserer et skifte i synet på hvordan framtidige eldre vil bo om de skulle bli skrøpelige og hjelpetrengenede: bare 6 prosent ønsker å flytte til sykehjem 4 av 1 seniorer ønsker seg et kommunalt omsorgsboligtilbud halvparten foretrekker private tilrettelagte boliger stor interesse for fellesskapsløsninger både i private og offentlige tilbud Kilde: Brevik og Schmidt 25

14 Videre ser det ut til at flere også blant de nye eldregenerasjoners brukere ønsker alternativer til institusjon ved langvarig opphold. Forutsetningen er imidlertid at de alternative botilbudene er tilstrekkelig bemannet med mulighet for å yte heldøgns hjemmetjeneste og - sykepleietilbud. (Brevik og Schmidt 25). Sykehjem Fast bemanning Boformen er lovhjemlet i sykehjemsforskriften Tildeling av plass gjennom enkeltvedtak Tjenestene reguleres gjennom Kommunehelsetjenesteloven (Khl) og Kvalitetsforskriften Betaling etter vederlag for opphold i sykehjem (75 prosent av inntekten og 85 prosent av det overskytende) Hjelpemidler betales av kommunen Medisiner dekkes over sykehjemmets budsjett Undersøkelser viser at beboere opplever at de bor på ansattes arbeidsplass Undersøkelser viser at beboerne har liten kjennskap til hvilke tjenester de betaler for Undersøkelser viser at beboerne har liten påvirkning på hvilke tjenester de får Bolig med heldøgns pleie og omsorg Fast bemanning eller bemanning ut fra brukernes behov for tjenester Boformen er ikke lovhjemlet Tildeling av tjenester gjennom enkeltvedtak Tjenestene reguleres gjennom Sosialtjenesteloven, Khl og Kvalitetsforskriften Betaling etter vederlag for hjemmebaserte tjenester og fastsatt husleie Hjelpemidler betales av trygdekontor Medisiner fås på blå resept og noe betales av bruker selv Boenheten er beboernes eget hjem og ansatte arbeider i andres hjem Beboerne har i et enkeltvedtak oversikt over de tjenester de har rett på og de tjenester de betaler for Beboerne har medvirknings- og klagerett på tildeling av tjenester til seg selv Behov for en demensreform? Rundt 65 mennesker har demens Rundt 4 prosent av alle med demens bor i sykehjem. Ny norsk undersøkelse Undersøkelsen, som omfatter 1163 pasienter ved 26 sykehjem, viser blant annet at: 8 prosent av pasientene har demens. Bare tre prosent er helt uten tegn til svikt i hukommelse og orienteringsevne. En av tre har alvorlig demens. Det vil si at de bare husker bruddstykker, ikke er tids- og stedsorientert og trenger hjelp til alle former for egenomsorg.

15 Demensplan 215 Den gode dagen med tre hovedfokus Smått er godt - Boformer tilpasset personer med demens Det manglende mellomledd - Dagtilbud og avlastningstiltak Økt kunnskap og kompetanse Hovedsak 1: Tilpassede boformer Smått er godt 3/4 av de som bor i sykehjem har en demenslidelse, men mange sykehjem er ikke bygd og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt Alt som bygges og moderniseres ved hjelp av Husbankens nye investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, skal være tilpasset mennesker med demens Rekruttering av helse- og omsorgspersonell til omsorgstjenesten vil bli den største utfordringen i årene framover.

16 Omsorgstjenestene står i dag overfor utfordringer knyttet til en høy andel personell uten helse- og sosialutdanning,en lav andel personell med høgskoleutdanning, høyt sykefravær, avgang til attføring eller uførepensjon, en omfattende bruk av deltidsstillinger, samt at sektoren er preget av få ledere. Utfordringene krever løsninger knyttet til både en økning av kapasiteten og en heving av kompetansen. St. meld nr 25 Mestring, muligheter og mening «Underskotet på hjelpepleiarar og omsorgsarbeidarar vil vekse fram mot 225. Om ikkje andre yrkesgrupper tek desse jobbane eller tilgangen aukar, vil ein ha eit underskot på bort imot 36 årsverk i 225. Samstundes blir det truleg fleire vernepleiarar, barnevernspedagogar og sosionomar enn det er bruk for innanfor det tradisjonelle arbeidsfeltet til desse gruppene. Dersom ei eller fleire av desse yrkesgruppene kan nyttast innanfor dei kommunale omsorgstenestene, treng ikkje underskotet på pleiepersonell å bli så stort.» Kilde: Sosial- og helsedirektoratet i rapport nr. 2 Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell Gode fagmiljø er et av de viktigste tiltakene for å trekke til seg fagfolk Demensplan 215 Den gode dagen

17 OPPSKRIFTEN SOM GIS FOR Å FÅ ET RENOMMÉ SOM ER REKRUTTERINGSFREMMENDE, HAR LITE MED ENKELTSTÅENDE TILTAK OG KAMPANJER Å GJØRE. ET GODT RYKTE ER ET BIPRODUKT AV MÅLRETTET ARBEID MED DE BASALE ORGANISASJONSSPØRSMÅLENE OG EN HELHETLIG PERSONALPOLITIKK SOM VEKTLEGGER FLERE AV DE FAKTORENE SOM SKAPER TRIVSEL. FØRST OG FREMST DREIER DET SEG OM TILRETTELEGGING AV ARBEIDET, OM LEDERENS EVNE TIL Å TYDELIGGJØRE VIRKSOMHETENS MÅL OG TREKKE DE ANSATTE MED I UTFORMINGEN AV ARBEIDET. SLIKE MILJØER VIL PÅ DET NÆRMESTE KUNNE VÆRE SELVREKRUTTERENDE. AVDELINGER MED FAGLIG UTFORDRENDE VIRKSOMHET ER MER ATTRAKTIVE FOR KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT ENN AVDELINGER UTEN. FAFO rapport 337 OMDØMMEBYGGING Førsteinntrykket er viktig Fem strategier Kapasitetsvekst og kompetanseheving Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Partnerskap med familie og lokalsamfunn Aktiv omsorg Brit Bakken

18 Befolkningsutviklingen i Tana kommune år 8-89 år 9 år år år Samlet Befolkningsendring : 295 Nedre Tana 2 Sentrum Øvre Tana/uoppgjitt Sum

19 Indeks for levekårsproblemer Tana Kautokeino Porsanger Nordkapp Karasjok Kommuner innbyggere Landet 27 8,3 9,2 8,8 9,2 8,5 5,4 5, ,4 88,5 9,9 17,9 92,8 127, Tana Kautokeino Porsanger Nordkapp Karasj ok Komm.gr. Befolkning år 137, ,4 118,4 12,9 12,9 Befolkning 8-89 år 85,6 58,1 9,6 15,1 8,8 124,9 Befolkningen 9 år ,6 69,5 56,9 65,2 139,3 PU 16 år + 196,6 176,5 65,3 118,9 14,6 135,2 PU - 15 år 241,5 5,9 96,3 183,6 13,5 Total 121,4 88,5 9,9 17,9 92,8 127 Tabell 2 Andelen innbyggere med psykisk utviklingshemming (med vedtak) Tana Kautokeino Landsgj.snitt Porsan ger Nordkapp Karasjok Andelen innbyggere med psykisk utviklingshemming 15 år Andelen innbyggere med psykisk utviklingshemming 16 år og eldre Antall Antall utviklingshemmede i promille av antall innbyggere 9,3 6,1 2,8 5,1 5,4,44

20 Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten per innbygger Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten per j ustert innbygger Tana Kautokeino Porsanger Nordkapp Karasjok Komm.-gr. Landet-Oslo Brutto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten per innbygger Brutto driftsutgifter til pleie - og omsorgstjenesten per justert innbygger Tana Kautokeino Posrsanger Nordkapp Karasjok Komm. gr Tana Kautokeino Porsanger Nordkap Karasjok Komm.gr. Landet-Oslo Aktivitetstilbud Hjemmetjenester Institusjonsdrift

21 Deanu gielda - Tana kommune Kautokeino Porsanger Nordkap Karasjok Komm.gr Landet -Oslo Andel innbygger år som bor på institusjom.... 6,4.. 2,2 3,2 1,9 Andel innbygger som er 8 år og eldre som bor på institusjon Andel innbygger - 66 år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester 23,5.. 24,5 16,1 15,2 16,9 14,3 3,4.. 4,2 1,6 1,9 2,4 1,9 12,6.. 12,7 18,5 17,2 11,2 8,2 39,5.. 4,5 44,5 45,7 39,9 34, Tana Kaut o- keino Porsanger Nordkapp Karasjok Komm.gr Landet - Oslo Andel innbyggere 8 år og eldre som bor på institusjom Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i bolig med heldøgns bemanning 23,5.. 24,5 16,1 15,2 16,9 14,3 5,9 7, ,6 1,9 4,8 Samlet 29,4 7,5 24,5 16,1 22,8 27,8 19,1 FN- nivå Tjenestemottakere på institusjon Kvinnherad Time Ringerike Trondheim Stjørdal Sarpsborg Grue Tana Funksjonsnivå

22 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år og eldre Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av innbyggere 8 år og eldre Tana Kautokeino Porsanger Nordkapp Karasjok Komm.gr Landet- Oslo 32,8 22,5 23,9 27,7 17,1 21,1 18, Nett driftsutgifter per institusjonsplass, pleie f. 253 Netto driftsutgifter per institusjonsplass,drift f. 261 Tana Kautokeino Porsanger Nordkapp Karasjok Komm,gr Samlet Tana Kautokeino Porsanger Nordkapp Karasjok Komm.gr Landet -Oslo Gjennomsnitlig antall timer praktisk bistand per uke 7,6.. 1,7 1,8 3,4 5,7 6,6 Gjennomsnittelig antall timer hjemmesykepleie per uke Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke. Brukere utenfor institusjon 3.. 3,3 6,5 13,4 5,3 4,5 11,2.. 1,7 5,1 14,9 8,9 8,3

23 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Tana Kautokeino Porsanger Nordkapp Karasjok Komm.gr Landet-Oslo Tana Kautokeino Porsanger Nordkapp Karasjok Komm.gr Landet-Oslo Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 17,1 17,6.. 14,6 9,1 11,9 14,6,6,5,4,3,2,1 Tana Kaut o- keino Porsanger Nordkapp Karasjok Komm.gr Landet u/ Oslo Leget imer per uke per beboer i sykehjem,17..,24,56,34,33,33

24 Tana Kautokeino Porsang er Nordkapp Karasjok Kommune gr. Landet u/oslo Årsverk ekskl. fravær i bruker - retted e tjenest er per motta ker,54..,38,49,48,46 Relativt mange tjenestemottakere med utviklingshemming. Høy institusjonsdekning. Relativt mange innbyggere 8 år og eldre er innlagt på institusjon. Andelen av institusjonsplassene som reelt er avsatt til korttidsopphold synes å være relativt lav i Tana kommune. Svært høy dekning av boliger med heldøgns pleie og omsorg. Tana kommune prioriterer institusjonsdrift og hjemmetjenester omentrent på samme nivå. Relativt høye korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker i hjemmetjenesten. Tjenestemottakerne får gjennomgående flere timer til praktisk bistand og kombinasjonen praktisk bistand og hjemmesykepleie i Tana kommune enn i de kommunene som utgjør sammenligningsgrunnlaget.

25 Antall årsverk per tjenestemottaker er relativt høyt i Tana kommune (høyeste av alle i sammenligningslinjen). Lav legedekning på institusjon. Det gjennomsnittlige funksjonsnivået til tjenestemottakere på institusjon er bedre (høyere) enn det RO finner i de kommunene som Tana kommune sammenlignes med. Omsorgsbolig med hjemmetjenester i timer 6 5 R 2 =, Omsorgsboliger i Kvam herad Totale Lønnskostnader Antall Snitt Adl Andel L L Andel M M Andel T T Lønns- Kostnader per bruker Timer per bruke r per uke Lønnskostnader per time HDO samlet 53 3, % % % ,2 36

26 Antall Snitt Adl Andel L L Andel M M Andel T T Tana omsorgsbolig 7 2, % 5 72 % 1 14 % RO vil tilrå Tana kommune å ta opp til vurdering om dagens tjenesteprofil er framtidsrettet og bærekraftig. Bildet som KOSTRA-tallene viser indikerer at Tana kommune har satset tungt på institusjonstilbud. Det RO konkret har grunnlag for å tilrå overfor Tana kommune er å gjennomføre en lokal prosess der kommunen bør utvikle, vedta og forankre en hovedstrategi for omsorgstjenestene for å møte utfordringer knyttet til demografi, krav om kostnadseffektiv drift, endringer/forventninger i befolkningen og behov knyttet til Samhandlingsreformen jfr. punkt 8.1. Dette bør kommunen fortrinnsvis ta stilling til før kommunen behandler ROs øvrige tilrådninger knyttet til dimensjonering av pleie- og omsorgstjenesten. Dette innbærer at kommunen må avklare rolle og funksjon til sykehjemmet, omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg og for hjemmetjenesten. Videre må kommunen avklare dimensjoneringen av de samme tjenestetilbudene. Etter at denne prosessen er gjennomført og nødvendige avklaringer er på plass bør kommunen utvikle:

27 - Et faglig tildelingsgrunnlag for langtidsopphold i sykehjem og forankre forståelsen. - Et faglig tildelingsgrunnlag for korttidsopphold i sykehjem og forankre forståelsen av dette tildelingsgrunnlaget. - Mål og grunnlaget for tildeling av omsorgsboliger, og forankre forståelsen for tildelingsgrunnlaget. - Tildelingsgrunnlag for hjemmebaserte tjenester, og forankre forståelsen av tildelingsgrunnlaget. RO vil tilrå at Tana kommune i sterkere grad spesialiserer og skolerer de som skal foreta funksjonsvurderinger av tjenestemottakerne og de som skal foreta tildeling av tjenester. De som skal ha et ansvar for å vurdere og gjøre vedtak bør være samkjørte og ha en tverrfaglig bakgrunn. For å kunne håndtere uenighet i Inntaksteamet bør det utvikles spilleregler som benyttes når aktuelle saker/tema dukker opp. Videre bør kommunen utvikle klare og veiledende tildelingskriterier, jfr. tilrådningspunktene over. For å håndtere utfordringene knyttet til Samhandlingsreformen mener RO at Tana kommune bør satse på samarbeid med nabokommuner for å bygge opp et framtidsrettet behandlingstilbud. Austertana eldresenter bør avvikles. Plassene bør ikke bli kompensert ved at man bygger nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg på stedet. Alternative plasser bør bygges sentralt i kommunen. Polmak sykehjem bør avvikles og alternative plasser for demente bør etableres sentralt i kommunen.

28 Det bør bygges 1 plasser tilrettelagt for demente ved Tanabru. Hvorvidt disse plassene skal defineres som omsorgsboliger med heldøgns omsorg eller som lovregulerte boliger (sykehjem) må kommunen vurdere. Imidlertid vil RO med utgangspunkt i erfaringer fra andre kommuner (bl.a. Stjørdal kommune) anbefale at disse boenhetene/bokollektivet etableres som omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg (ikke lovregulerte boliger). RO har heller ikke noen klar oppfatning av hvilke tomtealternativ som bør velges, dette må kommunen drøfte internt for å komme fram til et fornuftig valg. Det som er viktig er at bygget blir framtidsrettet og tilpasset demente, jfr. de føringer som er gitt i Demensplanen 215. I tillegg bør kommunen vektlegge innholde i tjenesten som skal gis til demente. Her bør det ikke bare være rom for medisinsk kompetanse, men også kompetanse som blant annet behersker målrettet miljøarbeid og aktivisering. Parallelt med de foreslåtte endringene bør Tana sykeavdeling spisses i forhold til medisinsk kompetanse og i langt større grad enn i dag vektlegge tilbudet om korttidsopphold. Hjemmetjenesten bør styrkes slik at flest mulig kan bo hjemme. Spesielt bør kommunen prioritere tjenestemottakere 8 år og eldre slik at de i størst mulig grad kan bo hjemme, eventuelt i tilpassede boliger med sentral beliggenhet. Når det gjelder aktivitetstilbud vil RO tilrå at kommune, vurdere muligheten til å styrke aktivitetstilbudet til både eldre og yngre funksjonshemmede som har et behov for tilrettelagte aktiviteter. Slike tilbud kan gjerne utvikles i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Tana kommune bør i årene framover stimulere til at private (eventuelt private i samarbeid med kommunen) etablerer enkle og tilpassede leiligheter (livsløpsstandard) sentralt i kommunen, enten for salg eller utleie.

29 Tana kommune bør utvide spekteret for type kompetanse som kan rekrutteres inn i tjenesten, eksempelvis aktivitører, vernepleiere, ergoterapeuter og barnevernspedagoger inn til omsorgen for demente. Med dette kan kommunen i stort monn få utvidet sitt rekrutteringsgrunnlag. Tana kommune har flere medarbeidere med finsk opphav i pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av kommunens geografiske beliggenhet vil det være naturlig å fortsette å markedsføre Tana kommune opp mot aktuelle yrkesgrupper i Finnland. Grunnmuren i pleie- og omsorgssektoren består av personell uten formell utdanning, omsorgsarbeider, hjelpepleier og helsefagsarbeider. Sistnevnte er den yrkesgruppen som skal erstatte omsorgsarbeidere og hjelpepleiere. Dersom en tar forskningen på alvor, bør Tana kommune i samarbeid med nabokommuner få etablert et voksenopplæringstilbud som kan gi et tilbud til voksne/eldre arbeidstakere som ønsker å utdanne seg til helsefagsarbeidere. Erfaringene viser også at den arbeidsgiveren som ikke klarer å beholde noen av sine mest kompetente medarbeidere, står uten de personer som skaper en attraktiv arbeidsplass. Forskning viser at de viktigste faktorene som kommunene kan gjøre noe med for å få riktig og tilstrekkelig bemanning, ligger i innsats for å utvikle og beholde nøkkelpersonell. Skal pleie og omsorg i Tana kommune framstå som en faglig interessant arbeidsplass for potensielle søkere, må ledelsesfunksjonen og arbeidsmiljøet forbedres og styrkes.

30 RO vil tilrå at det tilsettes en overordnet leder for tjenesten, som både skal ha et overordnet faglig ansvar, koordinere tjenestene, ha ansvar for planlegging og sørge for at politiske vedtak blir effektuert. Det bør vektlegges at en slik person er flink med folk. Videre bør kommunen sørge for at de som bekler stillinger som ledere i dag får opplæring og veiledning i forhold til oppgaver de mangler kompetanse på. Det bør etableres en dialog med tillitsvalgte der tema er arbeidsmiljø og hvordan forbedre de forhold det kan gjøres noe med.