Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Liv Solveig Alfstad Medlem (deltok tom. sak 4/2015)

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Langsua Nasjonalparkstyre Møtested: Kommunestyresal, Gausdal kommune, Segalstad bru Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Liv Solveig Alfstad Medlem (deltok tom. sak 4/2015) Heidi Maurstad Medlem Jørand Ødegård Lunde Medlem Ola Lunde Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Inger Torun Klosbøle MEDL Ole T. Muriteigen MEDL Kjell Berge Melbybråten NESTL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Tone Meisdalen Inger Torun Klosbøle Svein Rønningsveen Kjell Berge Melbybråten Dorte-Ellen Fremmegård Ole T. Muriteigen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ulf Ullring Nasjonalparkforvalter Marit Vorkinn Nasjonalparkforvalter Kjølv Falklev SNO Langsua Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Olav Olstad Heidi Maurstad Ola Lunde

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 1/2015 Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 ST 2/2015 Faglig innslag: Jerv og jervejakt i Langsua 2003/4333 ST 3/2015 ST 4/2015 ST 5/2015 ST 6/2015 ST 7/2015 ST 8/2015 ST 9/2015 ST 10/2015 ST 11/2015 ST 12/2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Redegjørelse for behandlingen i AU av søknad om motorferdsel for transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua nasjonalpark, sak 2014/8354 Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Disponering av bestillingsdialog-midler 2015 Sak - Oppstartsmelding forvaltningsplan for verneområdene i Langsua Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Revideirng av vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene og stillngsbeskrivelse for forvalterne Sak - Langsua nasjonalpark - Høring - Forenkling av utmarksforvaltning Sak - Kjølåane naturreservat - Oppsetting av gjerde i forbindelse med beite - Haldorbu Fellesdrift Sak - Langsua nasjonalpark - Inngjerding av Titrebu feste - Øystre Slidre Fjellstyre Sak - Langsua nasjonalpark - Tillatelse til videoovervåkning av kongeørnreir i forskningsøyemed - Inst. for naturforvaltning, NMBU Sak-Dokkfaret landskapsvernområde-omdisponering av samlekve på Liomseter - Gausdal fjellstyre Sak - Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Jaktprøve for stående fuglehund - Hedmark og Oppland fuglehundklubb 2014/ / / / / / / / / /796 ST 13/2015 Sak - Langsua - Navnebruk 2015/1385 ST 14/2015 Sak - Langsua - møte i juni /1484 ST 15/2015 Delegerte vedtak 2003/4333 ST 16/2015 Referatsaker 2003/4333 ST 17/2015 Eventuelt 2003/4333

3 ST 1/2015 Godkjenning av protokoll/innkalling Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Innkallinga ble godkjent. Heidi Maurstad og Ola Lunde ble valgt til å underskrive møteprotokollen sammen med styreleder. ST 2/2015 Faglig innslag: Jerv og jervejakt i Langsua Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Esben Bø, rovviltansvarlig i SNO for Oppland, og Kjølv Falklev SNO-oppsyn for Langsua orienterte om jerv og jervejakt i Langsua. Noen hovedpunkter var: DNA-analyse fra ekskrementer, blodspor og vev (fra død jerv) er nå et av de viktigste verktøy for registrering og forvaltning av jerv. Jerv spores gjennom vinteren. SNO kjører km årlig i Oppland. Jervens leveområde har over lang tid ekspandert fra kjerneområdene i nord, sørover gjennom Langsua og helt ned til Synnfjell. Jerv vandrer over ekstreme avstander, fra fjellområde til fjellområde. Kun tisper etablerer et «hjemmeområde» når de yngler. Forrige ynglende tispe i Langsua vandret året før fra Marker i Østfold via Sverige, Østerdalen og Rondane før hun slo seg til i Langsua for å yngle. I tidsrommet har totalt 13 individ vært innom Langsua. Alle har enten blitt avlivet eller forsvunnet av seg selv. Så langt i vinter har sporing påvist ett individ i Langsua, ved kadaver av rein. Ekstremt god luktesans gjør at jerv finner kadaver i prinsippet hvor som helst. Man har sporet jerv som har gått rakt på kadaver over en avstand på 30 kilometer. Åte og jervebåser for jervejakt kan derfor legges nær bilvei, slik at de er lett tilgjengelige for jegere, framfor langt inne i fjellet. Det er også viktig å ikke har for mange åteplasser, da det reduserer sjansen for å påtreffe jerven ved det enkelte åtet.

4 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 3/ Sak Langsua nasjonalpark - Redegjørelse for behandlingen i AU av søknad om motorferdsel for transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua nasjonalpark, utvalgssak 3/ arkivsak 2014/8354 Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret tar redegjørelsen av saken til etterretning. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Styrets behandling Olav Olstad redegjorde for behandlingen i AU av søknad fra Langsua jaktlag, Øystre Slidre, som medførte avslag på søknad om motorferdsel for transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua nasjonalpark. Det har kommet inn en klage på vedtaket fra Langsua jaktlag, og klagen vil bli behandlet på neste styremøte. Olav påpekte forskjellen mellom lisensjakt og skadefelling, siden det har vært tilløp til sammenblanding av disse to begrepene i denne saken, og at det i dette tilfellet var snakk om lisensjakt etter gjeldende lovverk, som har klare retningslinjer å forholde seg til, bl.a. et generelt forbud mot motorferdsel i forbindelse med jakt. Olav påpekte også at prosjektet Effektiv jervejakt i Oppland, som i vinter har støttet åtejakt på jerv med både åter, utstyr og tilskudd, ikke har lagt opp til at motorisert transport av jegere skal være nødvendig, og blant annet av den grunn avslo søknaden om støtte til Langsua jaktlag. I diskusjonen, hvor argumenter både for og mot i denne saken ble luftet, understreket Jørand Ødegård Lunde at hun ikke hadde noe å utsette på nasjonalparkforvalterens saksbehandling, men at en så komplisert og prinsipiell sak etter hennes syn ikke skulle vært behandlet i AU, men i et fulltallig styre. Dette ble vurdert av Olav Olstad som unødvendig. Flere tok til orde for å tilstrebe en bedre dialog mellom jeger-/beitebrukermiljøet og naturforvaltningen i området, f.eks. gjennom møter og kurs. Vedtak Nasjonalparkstyret tar redegjørelsen av saken til etterretning. Muligheten for å gjennomføre et dialogmøte med det aktuelle jaktlaget i Øystre Slidre i samarbeid med «Prosjekt effektiv jervejakt» undersøkes.

5 Saksopplysninger AU sitt avslag på søknaden fra Langsua jaktlag i Øystre Slidre (utvalgssak 3/ arkivsak 2014/8354) om tillatelse til bruk av snøskuter til transport av åte og jegere inn og ut til en åteplass i Langsua nasjonalpark under lisensjakta på jerv i 2015, har fått et etterspill. Vedtaket har blitt kommentert i media og Langsua jaktlag har lagt inn en klage på vedtaket. Flere styremedlemmer har bedt om en redegjørelse, og det er derfor rimelig å gjøre det på dette styremøtet. Viser til tidligere utsendt protokoll fra AU-møtet 16. januar 2015 med saksopplysninger, vurdering, nasjonalparkforvalterens innstilling og AU sitt vedtak i saken. Utdraget fra søknaden nedenfor viser hva det ble søkt om: Nasjonalparkforvalterens vurdering konkluderte slik: «Det omsøkte opplegget for åtejakt på jerv er ikke i tråd med verneformålet og verneforskriftene i Langsua nasjonalpark, vil bryte med nasjonale retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv, vurderes ikke som effektiv åtejakt av prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland», og er ikke nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser jf. naturmangfoldloven 48, siden fullgode og bedre alternativer finnes. Langsua nasjonalstyre vil derfor ikke godkjenne søknaden fra Langsua jaktlag.»

6 Figur 1. Røde prikker viser omsøkte åteplasseringer for lisensjakta på jerv vinteren De to prikkene til venstre viser de to alternative åteplasseringene som Langsua jaktlag søkte om motorferdsel for. Prikken helt til høyre viser åteplassering ved Revsjøen, hvor det ikke var nødvendig å søke om motorferdsel. Rød heltrukket strek viser vinteråpen vei. Stiplet strek viser vei i 2015 som kan være vinteråpen under gunstige vindforhold.

7 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 4/ Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Disponering av bestillingsdialog-midler 2015 Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre godkjenner det framlagte budsjettet med prioriteringer for disponeringen av årets bestillingsdialog-midler. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Langsua nasjonalparkstyre godkjenner det framlagte budsjettet med prioriteringer for disponeringen av årets bestillingsdialog-midler. Saksopplysninger Vi har fått melding fra SNO om hvor mye bestillingsdialog-midler som øremerkes tiltak i Langsua for Beløpet er på kr eks. mva. Vår søknad var på totalt kr Nytt av året er at momsen ikke er inkludert. Når vi tar høyde for det, så er årets tildeling en del mer enn vi fikk i fjor, men noe mindre enn vi faktisk brukte, da Kjølv skaffet oss ekstra midler på tampen av Se vedlagte reviderte tiltaks-budsjett for detaljer.

8 Vurdering Vår søknad for 2015 var svært ambisiøs. Det tok utgangspunkt i at ferdigstillelsen av hovedinnfallsportene på Falkfangerhøgda og Skaget med toaletter og annen tilrettelegging ble budsjettert romslig til hele kr Det var forsøket verdt, men realitetene tilsier nå at vi må prioritere kun en av disse innfallsportene i år, siden vi også har andre viktige tiltak vi må følge opp. Viktige føringer for årets budsjett: 1. Vi har i år utgifter som må regnes som faste poster i åra framover for kr Det er i år Turapp Langsua, skjøtsel med beitedyr og Barnas naturoppsyn. 2. Minst en ny hovedinnfallsport bør ferdigstilles i år, og det bør bli anlegget på Falkfangerhøgda. Beliggenheten langs Jotunheimvegen og samlokaliseringen med falkfangeranlegget er avgjørende for dette valget. Anlegget på Revsjøen har bare enkelte små og relativt rimelige tiltak som må gjennomføres før det er ferdig, og bør derfor også prioriteres høyt. På Skaget forbereder vi det vi kan, slik at tiltakene også her kan gjennomføres så snart vi har tilstrekkelig midler til det. Men det vil ikke nødvendigvis bli i år. 3. Kittilbu utmarksmuseum får fra i sommer en funksjon som besøkssenter for verneområdene, med både innendørs og utendørs informasjon, samt tursti fram til nytt fugleskjul ved Kittilbudammen. Det er derfor viktig å bruke penger til å fortsette den påbegynte tilretteleggingen her, slik at det framstår allerede nå som publikumsvennlig og tiltalende, selv om tilretteleggingen ikke kan fullføres i år. 4. Nødvendig å starte planleggingen av ny hovedinnfallsport ved Holsbru. Dette er et tiltak som er nødt til å gå over flere år, så det er nok at vi kommer i gang i år. Planleggingen her bør være del av en samlet gjennomgang av flere viktige innfallsporter hvor det finnes flere aktører som har behov for å informere. Omfanget avpasses etter hvor mye midler som kan brukes til dette. 5. Tårnet på Obleikhaugen bør vi av sikkerhetspreventive grunner gjøre noe med allerede i år. Forventer en økt bruk av turstiene og dermed også tårnet allerede i år. Vi har trolig et ansvar for enten å sikre eller pålegge riving. Styret bestemte i fjor å ta over ansvar for tårnet.

9 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 5/ Oppstartsmelding forvaltningsplan for Langsua Forvalters innstilling Vedlagte tidligere godkjente utkast til oppstartsmelding revideres av najonalparkforvalterne, godkjennes av AU og sendes ut i løpet av mars Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Vedlagte tidligere godkjente utkast til oppstartsmelding revideres av najonalparkforvalterne, godkjennes av AU og sendes ut i løpet av mars Saksopplysninger Langsua nasjonalpark med tilgrensende verneområder - Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan Langsua nasjonalparkstyre melder med dette om at arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder og naturreservater nå er i gang. Vi ber herved om innspill til forvaltningsplanen. Fristen for innspill er 1. november Bakgrunn Langsua nasjonalpark med tilhørende verneområder ble vernet i kongelig resolusjon den 11. mars 2011.

10 Forvaltningsplaner skal lages for nye nasjonalparker og landskapsvernområder så snart som mulig, og et utkast skal foreligge samtidig med vernevedtaket. Fylkesmannen i Oppland satte derfor i gang arbeidet med forvaltningsplanen allerede før vernevedtaket, med utgangspunkt i planforslaget som fulgte verneplanen. Imidlertid er det et verneområdestyret som skal ha forvaltningsmyndigheten, og med det ansvaret for å skrive en forvaltningsplan, så arbeidet med planen ble utsatt til et nasjonalparkstyre var på plass og kunne overta ansvaret for dette arbeidet. Det skal lages én felles forvaltningsplan for alle verneområdene, som omfatter Langsua nasjonalpark og tilgrensende landskapsvernområder og naturreservater i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner (se vedlagte oversiktskart). Du kan lese mer om verneområdene på nasjonalparkens hjemmeside Feil! Hyperkoblingsreferansen er ugyldig.. Utkastet til forvaltningsplan som fulgte verneplanen på høring i 2009 finner du her: Om forvaltningsplanen En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til den daglige forvaltningen av verneområdene. Formålet er å ivareta verneformålet og verneverdiene på best mulig måte, både ved å beskytte dem mot uønskede forstyrrelser og inngrep, og ved å fremme tillatt aktivitet og nødvendige tiltak. Miljødirektoratet informerer om arbeidet med forvaltningsplaner på sine hjemmesider: Forvaltningsplanen skal: presisere og utdype verneforskriften, både formål og vernebestemmelser, med vekt på naturverdiene som vernet skal ivareta, jf. naturmangfoldloven 33. Dessuten avklare nærmere hva som kan/bør tillates. definere bevaringsmål for natur og landskap, definere langsiktige strategiske forvaltningsmål for ulike tema, og beskrive aktuelle tiltak for å nå målene. gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området, samt beskrive rutiner for saksbehandling etter verneforskriften. Forvaltningsplanen skal sikre en langsiktig, helhetlig og forutsigbar forvaltning av verneområdene, så en unngår at tilfeldige enkeltavgjørelser skader verneverdiene og skaper uheldig presedens. Forvaltningsplanen skal også sikre at forvaltningen er forutsigbar og konfliktdempende for brukerne. Forvaltningsplanen skal ha fokus på verneverdiene og skal fungere som et praktisk verktøy (oppslagsverk) for forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen skal være så presis og kortfattet som mulig. Oversiktlig og god struktur er derfor viktig. Forvaltningsplanen er også av interesse for ulike målgrupper, bl.a. offentlige etater, grunneiere/rettighetshavere, samt brukergrupper som turistforeninger/turlag, hytteforeninger, og privatpersoner. Videre skal planen inneholde for hvert verneområde: en beskrivelse av verneverdier, brukerinteresser og annen aktivitet i området, retningslinjer for forvaltning, og omtale av mål og tiltak som skal bidra til å ivareta verneverdiene i hvert enkelt verneområde. konkrete bevaringsmål for verneverdiene, et program for overvåking og en oversikt over aktuelle virkemidler og tiltak. Verneverdiene er spesifisert i formålsparagrafen ( 2) i forskriftene for de enkelte verneområdene. gi konkrete retningslinjer om bruk, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon og annet. Forvaltningsplanen kan også inneholde andre typer forvaltningsmål for f.eks. for jordbruksdrift, friluftsliv og besøksforvaltning. Det skal være samsvar mellom forvaltningsmål og bevaringsmål på en slik måte at det ikke kan fastsettes forvaltningsmål som direkte eller indirekte hindrer at bevaringsmålene oppnås.

11 Naturmangfoldloven og verneforskriftene setter rammene for forvaltningsplanen. Det vil si at den ikke kan inneholde retningslinjer som går ut over det som er hjemlet i verneforskriftene eller naturmangfoldloven. Innholdet i en forvaltningsplan er definert i en egen mal, som er tilgjengelig på nettsidene til Miljødirektoratet. Her angis følgende mål for utarbeiding av forvaltningsplaner: Et kapittel skal beskrive dagens bruk og ønsker for framtidig bruk, retningslinjer for forvaltningen og ev. tiltak. Dette kapittelet kan deles inn i underkapitler som: Jordbruk og skogbruk Reindrift Friluftsliv og reiseliv Jakt og fiske Hytter og andre bygninger Motorferdsel Vedlikehold av veger og tekniske inngrep Forskning Avfall, forurensning og støy Forvaltningsplanen skal i tillegg ha et kapittel som beskriver saksbehandlingsrutiner for forvaltningen av verneområdene. For søknader som blir behandlet etter flere lovverk (f.eks. motorferdsel), er det viktig at vi kommer fram til en ordning mellom de berørte myndighetene, slik at saksbehandlingstiden blir kortest mulig og søker slipper å forholde seg til mer enn én instans. Skjøtselsplaner og planer for skogsdrift kan være en del av forvaltningsplanen eller foreligge som egne vedleggsrapporter. Planer for skogsdrift skal kun utarbeides for Dokkfaret og Espedalen landskapsvernområder. Behovet for skjøtselsplaner vil tas opp under forvaltningsplanprosessen. Selve utarbeidelsen av både skjøtselsplaner og planer for skogsdrift vil komme i etterkant. Planene for skogsdrift vil i stor grad bygge på eksisterende skogbruksplaner, retningslinjene for skogsdrift i forskriftene ( 3 pkt. 2.5) og verneskogbestemmelsene etter skogbruksloven. Nasjonalparkstyret ønsker innspill om bruk og ønsker for framtidig bruk samt viktige tema som bør behandles i forvaltningsplanen. Innspillene bør være konkrete og gjerne med begrunnelse. Organisering av arbeidet De formelle kravene til forvaltningsplanprosessen, bl.a. til involvering av grunneiere, brukere, interessegrupper, andre myndigheter og allmennheten for øvrig, er de samme som for verneplanprosessen: Bred utsendelse av oppstartmeldingen med romslig frist for å gi innspill (min. tre uker). Aktiv informasjon om den videre prosessen på vår nettside: Forvaltningsplanen skal utarbeides i nært samarbeid med kommunene, brukere og andre interesser, bl.a. med møter i referansegrupper og felles kontaktutvalg. Ha direkte kontakt med enkeltaktører, f.eks. grunneiere, fjellstyrene, tamreinlaget, forsvaret, og energiselskapene, når det er aktuelt. Høring: Det ferdige utkastet til forvaltningsplan skal sendes ut på en bred høring før den til slutt skal godkjennes av Miljødirektoratet. Åpne møter i kommunene under høringsperioden.

12 Langsua nasjonalparkstyre foreslår å videreføre referansegruppene og kontaktutvalget fra verneplanprosessen (se vedlegg). Det er ønskelig å beholde den kompetansen som er opparbeidet og ha kontinuitet i arbeidet. Men det er likevel aktuelt å supplere disse med representanter for brukere/interesser/lokale kompetansemiljøer som er dårlig representert og for å oppnå bedre kjønnsfordeling. Det er ønskelig med langt flere kvinner, og vi ber derfor spesielt om innspill til dette. Det har vært gjort supplerende registreringsarbeid etter verneplanprosessen, som kartlegging plante- og dyrearter, bygninger, anlegg og innretninger, veger og kjørespor, skjøtselsbehov m.m. Nasjonalparkstyret innhenter også forslag til bevaringsmål for viktige natur- og kulturmiljøverdier fra eksterne fagmiljøer. Framdriftsplan I tabellen nedenfor har vi satt opp de viktigste stegene/fasene, hvem som er ansvarlig myndighet og anslått tidsplan. Steg/faser i prosessen Ansvarlig myndighet Tidsplan Oppstartmelding Nasjonalparkstyret Frist for innspill: 1. november 2014 Arbeidsfase, møter med faglig rådgivende utvalg, mai november Nasjonalparkstyret referansegrupper, interessegrupper og andre Faglig gjennomgang av utkastet til forvaltningsplan Miljødirektoratet Desember 2014/januar 2015 Høring, inkl. åpne høringsmøter (min. seks ukers høringsfrist) Nasjonalparkstyret Januar juni 2015 Gjennomgang og sammenfatning av høringsuttalelser, og eventuelle justeringer av planen Møterunde med referansegrupper og faglig rådgivende utvalg Nasjonalparkstyret Juni-desember 2015 Godkjenning Miljødirektoratet 2016 Trykking og utsendelse Nasjonalparkstyret 2016 Ber om innspill Det er viktig at alle med interesser tilknyttet Langsua nasjonalpark og tilhørende verneområder benytter denne sjansen til å komme med innspill til forvaltningsplanen. Innspill sendes til: Langsua nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER eller på e-post til: postmottak@fmop.no. Kart over verneområdene finnes på vår hjemmeside: Olav Olstad Styreleder Langsua nasjonalparkstyre Vedlegg: Adresseliste Oversiktskart over verneområder Sammensetning av de fem referansegruppene og kontaktutvalget pr. oktober/november 2010.

13 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 6/ Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Revidering av vedtektene for nasjonalpark- /verneområdestyrene og stillingsbeskrivelse for forvalterne Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksinnstillingen. Vedlegg : Utkast til reviderte vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene : Utkast til revidert stillingsbeskrivelse for forvalter. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Styrets behandling Jøran Ødegaard Lunde pekte på at med bare to møter pr. år, vil styret lett kunne bli frakoblet arbeidet med forvaltning av nasjonalparken, og at det politiske arbeidet i styrene er viktig for legitimiteten til nasjonalparkforvaltningen. Hun fremmet derfor følgende forslag: Langsua nasjonalparkstyre støtter forslaget i de reviderte vedtektene om at verneområde- /nasjonalparkstyret trer sammen minst fire ganger pr. år. Vedtak Nasjonalparkstyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksinnstillingen med unntak av punkt 7 i forslaget til reviderte vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyret. Langsua nasjonalparkstyre støtter forslaget i de reviderte vedtektene om at verneområde- /nasjonalparkstyret trer sammen minst fire ganger pr. år. Vedtaket var enstemmig.

14 Saksopplysninger Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av verneområder, fikk Miljødirektoratet høsten 2014 i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet blant annet å revidere vedtektene for nasjonalpark- / verneområdestyrene, slik at forholdet mellom nasjonalpark- / verneområdestyrene, forvalteren og fylkesmannen blir tydeligere. Direktoratet ble også bedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere ytterligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett. Miljødirektoratet ønsker på bakgrunn av dette at nasjonalpark- / verneområdestyrene kommer med innspill på om vedlagte vedtekter og stillingsbeskrivelse er tydelige, og dekker nødvendige forhold som styrene og forvalterne berøres av i forvaltningen av verneområdene. I oppdraget fra departementet er det også bedt om at det foretas en vurdering av om det i tillegg til bestemmelsene om ferdsel kan være aktuelt å delegere ytterligere oppgaver fra styret til forvalter. Direktoratet ønsker derfor også innspill på hvilke oppgaver styrene mener kan være egnet og som det eventuelt kan være aktuelt å delegere til forvalter. Frist for å komme med merknader / innspill er 15. mars Miljødirektoratet tar sikte på å ta opp vedtektene og stillingsbeskrivelsen for forvalter som tema på den planlagte nasjonalparkkonferansen april 2015, og at vedtekter og stillingsbeskrivelse vedtas endelig etter konferansen. Vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyret Vedtektene, punkt 2: Styrets myndighet I de reviderte vedtektene foreslås det at: Nasjonalpark-/verneområdestyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. Vurdering: Det er svært positivt at styrene er å anse som juridisk person. Dette vil forenkle arbeidet med inngåelse av avtaler og økonomiske forpliktelser. Vedtektene, punkt 6: Nasjonalpark-/verneområdestyrets sekretariat De første avsnittene av dette punktet beskriver forvalterens funksjon og ansvar. Vurdering: De deler av vedtektene som er knyttet til forvalterens funksjon og ansvar bør tas ut og redigeres inn i stillingsinstruksen for nasjonalpark-/verneområdeforvalter I de reviderte vedtektene foreslås det at: I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak, skal dette framgå av saksfremstillingen. Styrets begrunnelse for valg av annet utfall enn tilrådning fra forvalter må komme frem i saksfremstillingen. Vurdering: Dette er en presisering av forvaltningslovens 24 om begrunnelse av enkeltvedtak, og gjelder med andre allerede i dag. Styrets begrunnelse for valg av annet utfall enn tilråding fra forvalter bør imidlertid komme fram i møteprotokollen eller vedtaket, framfor selve saksinnstillingen. Dette vil gi større ryddighet. I de reviderte vedtektene foreslås det at:

15 Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Vurdering: Muligheten til å delegere til forvalter er som i dag. Denne delegasjonsmyndigheten bør utvides. Langsua har relativt nye verneforskrifter. Men også her er det tilfeller der verneforskriften ikke hjemler kurante diepsensasjoner, slik at dispensasjonene må behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfaldlova ( 48). Erfaringer fra nasjonalparkstyrenes arbeid i Oppland viser at mange 48- saker ikke er av prinsipiell karakter, men er kurante enkeltsaker der løsningen er gitt ut fra forvaltningsplanen eller presedens. Disse sakene kunne med fordel delegeres til forvalterne. Det foreslås at vedtektene for verneområdestyrene endres slik at de gir mulighet for dette. Alt 1.: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel, og andre kurante enkeltsaker etter nærmere spesifisering gitt av styret gjennom vedtak om delegering. Alt.2: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i kurante enkeltsaker etter forskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og NML 48. Dette gjelder kun saker der utfallet framgår av forvaltningsplan eller presedens og der det ikke gjelder tiltak av varig / irreversibel karakter. Videre kan styret gi forvalter i samråd med leder eller nestleder fullmakt til å treffe vedtak i hastesaker som ikke gjelder tiltak av varig/irreversibel karakter. Slike saker skal legges fram for styre eller arbeidsutvalg snarest mulig i etterkant. For begge alternativer vil det fortsatt være styret som avgjør hvor mange saker de ønsker å delegere. En praksis som her er foreslått samsvarer med etablert praksis i kommunene. Formuleringa saker av kurant karakter er en vanlig formulering i kommunale delegeringsreglement og tolkinga skjer i samspill mellom politikere og administrasjon. Vedtektene, punkt 7: Om møtene i nasjonalpark-/verneområdestyret I de nåværende vedtektene heter det at: Styret trer sammen minst to ganger hvert år, I utkastet til reviderte vedtekter er det foreslått at: Styret trer sammen minst fire ganger hvert år, Vurdering: Det bør være opp til nasjonalpark-/verneområdestyret selv hvor mange ganger i løpet av året det er hensiktsmessig å ha møter, men to møter i året bør beholdes som et minimum. I de reviderte vedtektene foreslås det at: Innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Innkallingen skal inneholde oversikt over de saker som skal behandles. Saksdokumentene sendes samtidig med innkallingen. Vurdering: Vanlig praksis er å sende ut møteinnkalling og saksdokumenter 1 uke før møtene. I og med at nasjonalparkstyret har få møter pr. år og saker kommer inn fortløpende, er det hensiktsmessig at sakene sendes ut 1 uke før møtet. Av hensyn til fortløpende saksinngang er det også behov for å ha muligheten til å ettersende saker etter at møteinnkallingen er sendt ut. Vedtektene, punkt 8.5: Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene:

16 I de reviderte vedtektene er det foreslått at: Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til, blir rapportert / anmeldt til politiet dersom forholdet er straffbart. Vurdering: Statens naturoppsyn er tilsynsmyndighet for verneområdene, jf. pkt. 11 i utkastet til vedtekter, og SNO skal også anmelde eller rapportere forhold som kan være straffbare. Det er den, SNO eller nasjonalparkstyret, som først får kunnskap om et antatt ulovlig forhold som bør ha ansvaret for å anmelde eller rapportere forholdet. Anmeldelser av mulig straffbare forhold, er saker som ikke egner seg for behandling i styret eller arbeidsutvalget, der vedtaket kan gå ut på om forholdet skal anmeldes eller ikke. Det er heller ikke styrets eller sekretariatets oppgave å ta stilling til om et forhold er straffbart eller ikke. Det er påtalemyndighetens oppgave. Formuleringen i forslaget til vedtak bør derfor endres til: Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til, blir rapportert / anmeldt av Statens naturoppsyn eller forvalteren(e) til politiet, dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart. Vedtektene, Pkt. 10. Administrativt kontaktutvalg Både i de nåværende vedtektene og i utkastet til reviderte vedtekter heter det at: For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. Vurdering: Med den fragmenterte forvaltningssituasjonen som er i utmarka, og behovet for samordning, kan det være hensiktsmessig om det åpnes for at også representanter fra andre administrative organer enn kommunene (f.eks. fylkeskommunen, Fylkesmannen, SNO). Utkast til revidert stillingsbeskrivelse for forvalter Vedtektene, punkt 1.1: I forhold til styret I de reviderte vedtektene foreslås det at: «Styret disponerer forvalters arbeidstid» Vurdering: Oppland har mange nasjonalparkforvaltere, sammenlignet med andre fylker. Disse utgjør en samlet ressurs, både i forhold til kompetanse og arbeidstid. Ved sjukdom og vakanser i en enkelte park har Fylkesmannen, etter avtale med styreleder, kunnet bidra til å opprettholde et minimum av forvaltningsinnsats gjennom at forvaltere fra andre parker har tatt arbeidsoppgaver. Dette er en mulighet som bør opprettholdes.

17 Vedtektene, punkt 1.3: I forhold til Miljødirektoratet I de reviderte vedtektene foreslås det at: «Forvalteren skal ha tett dialog med Miljødirektoratet for å avklare behovet for skjøtselstiltak og tilrettelegging». Vurdering: Både skjøtelstiltak og tilrettelegging forutsetter god kjennskap til området. Siden det er relativt kort tid siden forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker ble overført fra Fylkesmannen til verneområdestyrer, vil Fylkesmannnen både ha en slik lokalkunnskap og historikken i tidligere forvaltning. Det kan derfor være like hensiktsmessig at dialogen om skjøtselstiltak og tilrettelegging skjer med Fylkesmannen som Miljødirektoratet.

18 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 7/ Sak - Langsua nasjonalpark - Høring - Forenkling av utmarksforvaltning Forvalters innstilling Høringsuttalen er avgrenset til forhold som angår nasjonalparkstyrets virksomhet. Nasjonalparkstyret for Langsua slutter seg til hovedtrekkene i saksinnstillingen: Det er behov for en grunnleggende gjennomgang av utmarksforvaltningen, og det er positivt at departementet har igangsatt et arbeid med forenkling. Større forvaltningsendringer innen utmarksforvaltningen bør komme som et resultat av den lovgjennomgangen som arbeidsgruppa foreslår. Det er også behov for å utrede konsekvensene av tiltakene før de iverksettes, ikke minst for å se hvilke konsekvenser de vil ha på det operative nivået. Der det er opprettet verneområdestyrer med politisk representasjon, bør en av hensynet til en helhetlig og ressurseffektiv forvaltning opprettholde dagens ordning med at områdene i et større vernekompleks forvaltes samlet. Små, partssammensatte områdestyrer der ikke alle kommuner er representert vil sannsynligvis gi et mindre demokratisk system. Evt. utmarksstyrer bør derfor være politiske utvalg tilsvarende dagens verneområdestyrer. Verneområdestyret bør få et overordna ansvar for skjøtsels,- informasjons- og tilretteleggingstiltak. Forvaltningen bør følge linjeprinsippet og være underlagt fagavdelingen i Miljødirektoratet, og forvaltningsmidler tiltaksmidler bør også søkes fra fagavdelingen. Verneområdestyrenes mandat bør utvides i forhold til bruk, fysiske tiltak og kulturminner. Områdestyrene bør også gis større mulighet til delegering fra nasjonalparkstyre til nasjonalparkforvalter. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Styrets behandling Jøran Ødegaard Lunde refererte uttalelsen fra et enstemmig fylkesutvalg i Oppland fylkeskommune. Det ble diskutert om uttalelsen fra nasjonalparkstyret skulle avgrenses til forhold som angår nasjonalparkstyrets arbeid, eller om en skulle trekke inn også andre forhold. Jøran Ødegaard Lunde fremmet følgende tilleggsforslag:

19 Langsua nasjonalparkstyre mener at reell lokal forvaltning betyr at både arbeidsgiveransvar og budsjettansvar må ligge hos utmarksstyrene/nasjonalparkstyrene. Styrene må kunne stå fritt til å bestille skjøtselsarbeid hos andre aktører enn SNO, eksempelvis fjellstyrene. Fjelloppsynet i statsalmenningene har god lokal forankring og legitimitet og bør kunne overta SNO sine oppgaver. Vedtak Det ble først stemt over forvalters innstilling. Denne ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter stemt over Jøran Ødegaard Lunds tilleggsforslag. Dette fikk to stemmer, mens fem stemte imot. Saksopplysninger og vurderinger 1. Hovedtrekk i rapporten og høringen Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 15. desember 2014 en rapport med forslag til tiltak for en forenklet utmarksforvaltning på høring. Rapporten er utarbeidet av en faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Faggruppa har bestått av Eva Falleth (leder) og Nikolai K. Winge ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Jørgen Hoffmann, tidligere Statskog. Gruppa har gjennomført en rekke dialogmøter. Bestillingen til arbeidsgruppa har bl.a. vært at: Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen Arbeidsgruppa har avgrenset arbeidet ved at følgende temaer ikke er vurdert: Strandsonen (100-meters beltet langs kysten), Finnmark, Oslomarka, rovviltforvaltning, motorferdsel i utmark, energiutbygging, mineralutvinning og kulturminner. Rapporten beskriver dagens utmarksforvaltning som komplisert, uoversiktlig og til dels utilgjengelig for brukerne. Mange forstår ofte ikke hvilke organer man skal henvende seg til. Samordningen mellom organene er for dårlig, noe som fører til at en bruker kan få motstridende vedtak i samme sak. Saksbehandlingstiden er for lang og det brukes unødvendig mye ressurser i forvaltningen. Faggruppa peker på at statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene. Samtidig forutsetter faggruppen at kommunene bør få økt kompetanse og kapasitet, slik at de kan ivareta nye oppgaver på en god måte. Faggruppa mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. Det foreslås følgende: Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i verneområder. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer. Det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder og villreinforvaltning i områder der det er villrein. Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndighetene. Fjelltjenesten bør overføres til Statens naturoppsyn. En del tiltak har en mer overordnet karakter: Nasjonal politikk bør samordnes og bli mer tydelig. Det bør utvikles mer kunnskap om naturressurser. Det bør igangsettes et lovarbeid for å revidere forvaltningen i statsallmenninger. Det bør nedsettes et lovutvalg for utmarka. Rapporten fra faggruppa kan lastes ned fra: valtning_2korr.pdf

20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber i høringsbrevet både om innspill på de forslag faggruppa har kommet med, samt om det er andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført. Denne høringsuttalen er avgrenset til forhold som angår nasjonalparkstyrets virksomhet. 2. Forslag fra faggruppa som berører nasjonalparkstyrene 2.1 Er det behov for forenkling av utmarksforvaltningen? Som arbeidsgruppa peker på er utmarksforvaltningen i dag både sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig. Dette påvirker også nasjonalparkstyrenes arbeid, bl.a. i forhold til at det kan bli tatt motstridende avgjørelser blant ulike sektororganer. Dette er uheldig overfor publikum og det svekker legitimiteten til sektororganene. Nasjonalparkstyret merker også den sektoriserte styringen ved at samordning med andre sektororganer krever betydelige ressurser. Det er derfor behov for en grunnleggende gjennomgang av utmarksforvaltningen, og det er positivt at departementet har igangsatt et arbeid med forenkling. Arbeidsgruppa har hatt kort tid til å gjennomgå et omfattende saksfelt. Rapporten er kort, de foreslåtte tiltakene er lite begrunnet, og konsekvensene av tiltakene er i liten grad vurdert. Hovedutfordringen innen utmarksforvaltningen er først og fremst mangel på helhetlig forvaltning. (En mer helhetlig forvaltning vil både bety en forenkling for brukerne og en mer effektiv ressursbruk). De tiltak som foreslås burde derfor vært satt i en helhetlig sammenheng, for å sikre at tiltakene har de effekter en ønsker, og for å unngå uønska effekter. Det er behov for å utrede konsekvensene av tiltakene før de iverksettes, ikke minst for å se hvilke konsekvenser de vil ha på det operative nivået. Faggruppa foreslår å oppnevne et lovutvalg for utmark som skal ha en mer grunnleggende gjennomgang av utmarkslovgivningen. Større forvaltningsendringer innen utmarksforvaltningen bør komme som et resultat av denne lovgjennomgangen. 2.2 Forvaltning av verneområder Faggruppa har to forslag som innebærer en oppsplitting av forvaltningsmyndigheten for verneområdene. Ett av forslagene er at kommunene skal gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Faggruppa har ikke klargjort om de her mener frittliggende verneområder eller om de også mener verneområder som ligger i et større verneområdekompleks, som Langsua nasjonalpark med 6 tilliggende naturreservater og 4 tilliggende landskapsvernområder. Noen av disse verneområdene ligger i sin helhet innenfor en kommune, mens andre ligger i flere kommuner. Dersom noen av verneområdene skulle forvaltes av enkeltkommuner og ikke et nasjonalparkstyre som i dag, vil forvaltningen kunne bli mindre helhetlig. Det vil også kreve større ressurser til samordning, og oppbygging av et dobbelt forvaltningsapparat med tilhørende spisskompetanse. For brukerne vil dette heller ikke nødvendigvis være noen forenkling, ved at en da vil måtte søke flere forvaltningsmyndigheter f.eks. ved søknad om motorisert ferdsel som strekker seg over flere verneområder. Faggruppa foreslår også at «Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaksog dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør inneholde muligheten for delegasjon til kommunene». Naturmangfoldlova 62, annet ledd, første punktum, inneholder allerede en hjemmel til at «Kongen kan bestemme at kommunen er myndighet etter nærmere angitte bestemmelser i eller i medhold av loven», men arbeidsgruppas forslag åpner for at vernemyndigheten kan delegere myndighet til kommunene. Dette vil gi kommunene større forvaltningsmyndighet, dersom verneområdemyndigheten ønsker dette. Å splitte opp forvaltningsansvaret på flere aktører vil imidlertid som nevnt foran, kunne innebære at helhetsperspektivet blir skadelidende, være mer ressurskrevende og ikke nødvendigvis bety noen forenkling for publikum. Der det er opprettet nasjonalparkstyrer med politisk representasjon, bør en av hensyn til en helhetlig og ressurseffektiv forvaltning opprettholde dagens ordning med at områdene i et større vernekompleks forvaltes samlet.

21 2.3 Utmarksstyrer Faggruppa foreslår at dagens verneområdestyrer erstattes av utmarksstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene: «Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere myndighet til sekretariatet og kommunene. Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har ansvar for. Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Se pkt Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid. Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene. Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet. «I dagens verneområdestyrer er alle kommuner representert ved politiske representanter, som skal representere og balansere de ulike interessene. Å redusere antall medlemmer slik at ikke alle kommuner blir representert vil redusere kommunenes myndighet, sammenlignet med dagens ordning. Dette vil sannsynligvis svekke legitimiteten til styrene. Faggruppa foreslår også at partsinteresser (grunneiere, næringsinteresser og miljø- og forvaltningsinteresser) skal representeres i styrene. Med små utvalg kan det lett oppstå skjevheter i representasjonen til fordel for noen særinteresser, det vil lettere oppstå habilitetsproblemer og konfliktnivået kan bli større. Små, partssammensatte styrer der ikke alle kommuner er representert vil sannsynligvis gi et mindre demokratisk system. Evt. utmarksstyrer bør derfor være politiske utvalg tilsvarende dagens verneområdestyrer. 2.3 Naturoppsyn Faggruppa foreslår at følgende tiltak vurderes nærmere: Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere «kan»- oppgavene. (Veiledning, informasjon, skjøtsel, registrering og dokumentasjon) Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra fylkesmannen. SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på å forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver). SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger på regionalt nivå. De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres til SNO, jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO. I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven i pkt 6.8 bør de offentligrettslige oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven, vurderes lagt til SNO. For verneområdestyrene er det særlig forholdet til SNO som er av betydning. Hovedsamordningen mellom verneområdemyndighetene og SNO lokalt skjer i dag gjennom den såkalte «bestillingsdialogen«. Vernemyndighetene melder da inn behov for arbeidsressurser fra SNO og midler til tiltak for kommende år til SNO sentralt. Tiltaksmidler er midler til tiltak både i regi av verneområdestyret og SNO. Bestillingsdialogen via SNO er omstendelig, og det kan reises spørsmål ved at et organ som selv sterkt presiserer at de ikke skal ha forvaltningsoppgaver, er det organet som skal sitte og fordele midler til tiltak

22 som forvaltningsmyndigheten mener er nødvendig for å følge opp vernevedtaket og gjennomføre forvaltningsplanen. Det er behov for at fordeling av tiltaksmidler til verneområdestyrene vurderes på nasjonalt nivå. Det har vært foreslått en fordeling av tiltaksmidler i forhold til areal, men både sårbarhet/besøkstrykk, skjøtselsbehov og spesielle utfordringer som kan dukke opp bør være viktigere kriterier for tildeling av tiltaksmidler enn areal alene. I Langsua fungerer samarbeidet mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO svært godt med dagens ordning. Prinsipielt er det imidlertid uheldig at samarbeidet er personavhengig, og ikke sterkere institusjonalisert. Det er bl.a. behov for å få en avklaring i forhold til overlappende arbeidsoppgaver (SNOs «kan»-oppgaver), slik at forvaltningsmyndigheten får et overordna ansvar for skjøtsels,- informasjons- og tilretteleggingstiltak. Forvaltningen bør følge linjeprinsippet og være underlagt fagavdelingen i Miljødirektoratet, og tiltaksmidler bør også søkes fra fagavdelingen. 3. Tiltak arbeidsgruppa ikke har vurdert: Utvidelser av verneområdestyrenes mandat 3.1 Utvidet mandat i forhold til bruk og fysiske tiltak Verneområdestyrene har pr. i dag kun myndighet i forhold til naturmangfoldlovas bestemmelser. Verneforskriftene setter bl.a. rammene for bruk og fysiske tiltak i parken. I og med at naturmangfoldlova, plan- og bygningslova og motorferdsellova er likestilte lovverk, så krever søknader både om motorferdsel og fysiske tiltak at tiltakshaver må søke tre ulike instanser etter tre ulike lovverk. Naturmangfoldlova åpner for parallelle søknader, og fastlegger rekkefølge for søknadsbehandlingen, men det kreves fortsatt godkjenning fra tre ulike instanser. Her er det flere forenklingsmuligheter: I og med at verneområdestyrene nå er sammensatt av politikere fra de kommunene som har areal i verneområdene, dvs. de samme som er plan- og bygningslovsmyndighet, ville det være hensiktsmessig om søknader om motorisert ferdsel og fysiske tiltak kunne avgjøres av verneområdestyrene uten Pblbehandling, men med klagerett for kommunene. Det vil kunne oppfattes som uheldig at kommunenes fullmakter som plan- og bygningslovsmyndighet begrenses. I praksis vil imidlertid behandlingen etter naturmangfoldlova nesten alltid være mest restriktiv, og slik sett være negativt avgrensende for kommunenes behandling etter Pbl. Gjennom å opprettholde en klageadgang, vil unntakstilfellene kunne ivaretas. I nasjonalparker på statsgrunn gis verneområdestyrene myndighet til å avgjøre de forhold verneforskriften regulerer også på vegne av Statskog og fjellstyrene, men med klagerett for disse organene. Det vil være ressurs- og tidsbesparende, både for offentlig forvaltning og søker, at ett offentlig organ behandler søknaden, sammenlignet med at tre ulike organer behandler samme søknad. 3.2 Utvidet mandat i forhold til kulturminner Verneområdestyrene forvalter nå naturmangfoldlova og verneforskriftene, med klageadgang for Fylkesmannen. En kunne tenke seg en tilsvarende ordning for kulturminneforvaltningen, slik at verneområdestyret hadde forvaltningen, men med klageadgang for fylkeskonservatoren. Dette vil gjøre det enklere for publikum i forhold til søknader. 3.3 Større mulighet til delegering fra nasjonalparkstyre til nasjonalparkforvalter Langsua har relativt nye verneforskrifter. Men også her er det tilfeller der verneforskiften ikke hjemler kurante diepsensasjoner, slik at dispensasjonene må behandles etter den generelle

23 dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfaldlova ( 48). I følge vedtektene for nasjonalparkstyrene kan 48-saker ikke delegeres fra nasjonalparkstyret til forvalterne. Erfaringer fra nasjonalparkstyrenes arbeid i Oppland viser at mange 48-saker ikke er av prinsipiell karakter, men er kurante enkeltsaker der løsningen er gitt ut frå forvaltningsplanen eller presedens. Disse sakene kunne med fordel delegeres til forvalterne. Dette kan gjøres på ulike måter. For det første kan det gjøres ved at verneforskriften endres til å ta med flere dispensasjonsformål. Å endre verneforskriftene er imidlertid en tidkrevende prosess som krever behandling i statsråd. En langt enklere løsning vil være å justere vedtektene for verneområdestyrene (siste avsnitt i punkt 6). Dagens ordlyd: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel. Det er ikke anledning til å delegere adgangen til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven 48. Alt 1.: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel, og andre kurante enkeltsaker etter nærmere spesifisering gitt av styret gjennom vedtak om delegering. Alt.2: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i kurante enkeltsaker etter forskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og NML 48. Dette gjelder kun saker der utfallet framgår av forvaltningsplan eller presedens og der det ikke gjelder tiltak av varig / irreversibel karakter. Videre kan styret gi forvalter i samråd med leder eller nestleder fullmakt til å treffe vedtak i hastesaker som ikke gjelder tiltak av varig/irreversibel karakter. Slike saker skal legges fram for styre eller arbeidsutvalg snarest mulig i etterkant. For begge alternativer vil det fortsatt være styret som avgjør hvor mange saker de ønsker å delegere. En praksis som her er foreslått samsvarer med etablert praksis i kommunene. Formuleringa saker av kurant karakter er en vanlig formulering i kommunale delegeringsreglement og tolkinga skjer i samspill mellom politikere og administrasjon.