Sluttrapport TERAPIRIDEBANEN. støttet med midler fra Helse og Rehabilitering.

Transkript

1 Sluttrapport TERAPIRIDEBANEN støttet med midler fra Helse og Rehabilitering. Prosjektnavn: Terapiridebanen Prosjektnummer: 0070 Virksomhetsområde: Rehabilitering Sluttdato: Frist sluttrapportering: Søkeorganisasjon: Hest og Helse Prosjektleder: Unni Grøholt

2 Forord Terapiridebanen er et prosjekt støttet med midler fra Helse og Rehabilitering. Denne sluttrapporten er en tilbakemelding til Helse og Rehabilitering og beskriver prosjektets bakgrunn, gjennomføring og resultater. Terapiridebanen er et ettårig prosjekt innen virksomhetsområdet Rehabilitering. To entreprenører, Jørn Johanessen og Roar Hansen, begge fra Enebakk, stod for alt gravarbeidet og frakting av grus og hadde mye kunnskap om grunnarbeid. Underveis rådførte vi oss med Thorbjørn Bye, Boj Norge. Han har lang erfaring med å bygge ridebaner. Boj Norge leverte gummimassen vi benyttet. Grus og steinmassene ble hentet fra Feiring Bruk. Vi hadde stor nytte av egen traktor, mannen min Lars Kristian, bidro med mye egeninnsats bl.a. som entreprenørens håndlanger og tømrer. Tanken var at brukerne av inn på tunet skulle delta i beisingen av gjerdet. Hyppige og mange regnbyger i august og september 2009 satte dessverre en stopper for det. I tillegg til egeninnsats fikk vi hjelp av familie og nabo de korte stundene gjerdet var tørt nok for beising. Vi er takknemlige for støtten som har gjort det mulig å bygge terapiridebanen og således videreutvikle tilbudet om terapiriding i vårt distrikt. Vi vil derfor rette en stor takk til Helse og Rehabilitering. Likeledes vil vi takke vår søkerorganisasjon Hest og Helse ved organisasjonssekretær Hilde Strand for gode råd og støtte underveis i søkeprosessen. Prosjektet Terapiridebanen er finansier med Extra midler fra Helse og Rehabilitering. SAMMENDRAG AV SLUTTRAPPORT Bakgrunn: På Berger Gård og Terapiridning benytter vi gårdens ressurser og vår egen fagkompetanse og driver med terapiridning og gir Inn på tunet tilbud. Etterspørselen er større enn tilbudet innen terapiridning. Det er mangel på fysioterapeuter med godkjent bidragsrett for terapiridning. For å kunne utvide virksomheten, har stedet behov for en ridebane. Vi søkte derfor i 2008 Helse og Rehabilitering om midler gjennom vår søkerorganisasjon Hest og Helse. Målsetting: Å bygge ridebane 20x 40 m. At målgruppen, som følge av ridebanen, har et terapiridetilbud som vil være et nyttig bidrag i deres rehabiliteringsprosess. At målgruppen

3 rir innenfor trygge rammer hvor så vel sikkerhet som kvalitet blir ivaretatt. At de får mulighet til å ri i små grupper eller enkeltvis. At det finnes et lokalt terapiridetilbud. Gjennomføring: To lokale entreprenører bygget ridebanen i løpet av sommeren Egeninnsats foregikk med og uten traktor og ved snekring av gjerdet. Beising på dugnad, alt regnværet vanskeliggjorde brukernes deltagelse. Fire lysmaster settes på utsiden av banen. Resultater: Resultatet av prosjektet er selve terapiridebanen. Berger Gård og Terapiridning er blitt bedre egnet for målgruppen i tråd med vår målsetting. I tillegg også for våre viktige medarbeidere. Etter at vi fikk belysning, har vi starter opp med kveldstimer. Videre planer: Utbedre stiene for å bedre tilgjengeligheten i skogen for terapiridning og inn på tunet, gjennomføres med SMIL midler (Spesielle miljøtiltak i landbruket). Videreføre og videreutvikle våre tilbud, spesielt innen terapiridning. Ridebanen vil uten tvil ha en positiv betydning for vår målgruppe og virksomhet framover. INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. 1. Bakgrunn for prosjektet/ Målsetting/ Målgruppen Kap.2. Prosjektgjennomføring Kap.3. Erfaringer/ Resultater/ Resultatvurdering Kap.4. Videre planer/ Oppsummering Kap.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET. MÅLSETTING. MÅLGRUUPEN. BAKGRUNN Om oss selv og vår bakgrunn Mannen min og jeg bor på og driver Berger Gård i Ytre Enebakk som ligger i Akershus fylke. Begge jobber i helse og omsorgsyrker. I tillegg benytter vi gårdens ressurser og vår egen kompetanse og gir Inn på tunet tilbud og driver med terapiridning. Vi ønsket å videreutvikle tilbudet innen terapiridning. For å oppnå dette hadde stedet behov for en ridebane. Ridebanen ville også komme brukerne av Inn på tunet tilbudet til gode. Vi søkte derfor i 2008 Helse og Rehabilitering om midler til å bygge ridebane.

4 Parallelt med søknaden til Helse og Rehabilitering, søkte vi om SMIL midler (Spesielle miljøtiltak i landbruket) for å tilrettelegge stiene for terapiridning og inn på tunet. Dette ble tatt med i prosjektbeskrivelsen til Helse og Rehabilitering, fordi det er en del av vårt totalprosjekt. I mai 2008 ble denne søknaden innvilget. Navnet mitt er Unni Marianne Bøhmer Grøholt, jeg er født i 1954 og utdannet fysioterapeut. Helt fra ungdomstiden har jeg hatt hest og ridning som en kjær hobby. Som praktikant i stallen ved Beitostølen Helsesportsenteret på 70 tallet erfarte jeg at ridning var en svært nyttig aktivitet innen rehabilitering for mennesker med nedsatt funksjonsevne og at hesten hadde positiv betydning for mental helse og mestringsfølelse. På 90 tallet gjenopptok jeg terapiridningen ved Flateby Hestesenter i Enebakk. I 2003 og 2004 tok jeg kursene Terapiridning Trinn 1 og Trinn 2 arrangert av Norsk Fysioterapeutforbund. Denne videreutdanning er nå pålagt for å drive terapiridning med bidragsrett fra NAV. Drømmen var å kunne ha et kvalitets og sikkerhetsmessig bra tilbud i mindre grupper og med velegnede hester hjemme på gården. Mannen min, Lars Kristian Grøholt, er født i 1955 og utdannet agronom og vernepleier. Han har erfaring med ridning og kjøring av hest bl.a. fra Kløvkompaniet og fra Beitostølen Helsesportsenter. Relevante kurs er Hest og Helses kurs Hest i psykiatrien (2001) og Grønn kunnskap til bruk i grønn omsorg, 10 studiepoeng, Landbrukshøyskolen i Ås (2004). Lars Kristian og jeg har begge Hest og Helses grunnkurs for opplæring av personell til ridesentre. Riktignok er dette mange år siden, henholdsvis i 1975 og i Kurset var av to måneders varighet og gav kompetanse til å jobbe som rideinstruktør. Dessuten har vi begge kurs fra Etablerersentrene i Akershus, avd. Follo. ( ) Kurset Fra idé til lønnsom bedrift resulterte i Vår plan. Dette var en forretningsplan for etablererprosjektet vårt innen grønn omsorg, nå kalt Inn på tunet, og grunnlag for søknad om SND midler. (Statens nærings og distriktsutbyggingsfond, nå kalt Innovasjon Norge) Litt om gården Berger Gård ligger landlig og fint til i rolige omgivelser. Det er 90 mål dyrket mark, ca 200 mål skog og 25 mål beite. (Utvidet til 50 mål beite, 2009). Det er en ideell gård for hestehold. Noen fasiliteter for terapiridning og inn på tunet var allerede på plass når vi sendte vår søknad om midler til Helse og Rehabilitering i I 2003 ble vi innvilget etablerertilskudd fra SND på kr pluss egeninnsats kr , Dette som en stimulans for å komme i gang med Grønn Omsorg. For disse midlene satte vi i stand et gammelt, lite hus og la inn vann. Huset har siden fungert som varmestue for besøkende og har fullt utstyrt kjøkken, dusj og toalett. Sentralt i skogen lagde vi en bålplass godkjent for helårs bruk. Foruten to hester

5 hadde vi geiter, katter og kaniner. I vognskjulet bygget vi en utegangsstall med mulighet til å ha opp til fire hester. Det som i 2008 gjenstod for å få et fullverdig driftsopplegg for våre tilbud, var en ridebane og tilrettelegging av stiene i skogen for bruk i terapiridning og inn på tunet. Disse to prosjektene samlet, kalles heretter vårt totalprosjekt. Tilbudene Terapiridning. Begrensninger. Generelle kriterier: Terapiridning er en behandlingsmetode innen fysioterapi. Terapiridningen må rekvireres av lege på lik linje med annen fysioterapi. For å motta bidrag fra Helsetjenesteforvaltningen må fysioterapeuten være godkjent ridefysioterapeut d.v.s. tatt Norsk Fysioterapeutforbunds kursrekke i terapiridning. Ridestedet må være godkjent av kommunelege 1 etter gitte kriterier som sikkerhetsrutiner og tilgjenglighet for funksjonshemmede. Berger Gård og Terapiridning ble godkjent som ridested for terapiridning sommeren Terapiridningen kom i gang høsten 2006, først med en hest, deretter med to egne og en innleid hest. Tilbudet startet forsiktig etter eget ønske. Hestene måtte venne seg til den nye jobben og spesial utstyr ble kjøpt inn ettersom behovet meldte seg. Flere ryttere kom til etter hvert, jeg gikk ned til 80 % stilling og satte av en formiddag i uka til terapiridning. Vi var svært fornøyd med at vi hadde kommet fint i gang med terapiridningen og etterspørselen var stor til tross for ingen form for annonsering rundt tilbudet. Men begrensningen i forhold til både sikkerhet og kapasitet var at vi ikke hadde noen ridebane, kun en provisorisk innhegning på jordet. Terrenget var lett hellende. I teleløsningen og i våte perioder om høsten ble underlaget oppgått og klinete av belastningen av hestehover. Banen ble sleip og hestene kunne lett gli, det var også utrivelig og vanskelig å gå der for leierne. I lange perioder var ridebanen ubrukelig og måtte spares for ytterligere belastning. Da brukte vi gårdsplassen som ridearena. Den egnet seg dårlig som ridebane. Underlaget er hardt med tanke på fall fra hest. Selv om vi gjør alt for at dette ikke må skje, måtte det tenkes på i en sikkerhetsvurdering. Gårdplassen lot seg ikke gjerde inn. I mellom terapiridetimene er det mye trafikk av drosjer og biler. Disse måtte kjøre helt inn på gårdsplassen og gjennom ridebanen for å komme nærmest mulig stall og oppstigningsrampe. Dette var sikkerhetsmessig ikke forsvarlig. Med den provisoriske ridebanen vi hadde, betrakter vi det som uaktuelt å utvide tilbudet. Dette var grunnen til at vi søkte Helse og Rehabilitering om midler til å bygge ridebane.

6 Inn på tunet Terapiridningen var hovedgrunnen til søknaden om støtte til terapiridebanen, men ridebanen ville også være et aktivum for vårt inn på tunet tilbud. På kurset Bruk av hest i psykiatrien i regi av Hest og Helse på Starum i 2002 lærte vi mye om hestens positive innvirkning på personer med psykiatriske vanskeligheter. Inn på tunet tilbudet vårt var og er fortsatt et lite tilbud for to døve psykisk funksjonshemmede som mottar tjenester her på gården knyttet til vedproduksjon og aktiviteter med hest som pussing, stell, riding og kjøring. Det er Lars Kristian som er ansvarlig for inn på tunet tilbudet. MÅLSETTING Målsetting for vårt totalprosjekt: Å gjøre Berger Gård og Terapiridning bedre egnet for målgruppen ved å: Bygge ridebane 20 x 40 meter. Snekre og sette opp krakk ved rampa og krakker ved ridebanen. Utbedre stiene i god bredde. Jevnes med grovflis og grus. (SMIL midler) Snekre og sette opp nye krakker i hesteskoform rundt bålplassen i skogen. Lage en oppstigningsrampe og sette opp en bom. (SMIL midler) La brukerne av Inn på tunet så langt det lar seg gjøre, være delaktige i arbeidet med å sette opp og male gjerdet rundt ridebanen og snekre og male krakker. MÅLGRUPPEN: Brukere med behov for terapiridning som behandlingsform. Dette er ingen ensartet gruppe. Felles er at de har en varig skade eller sykdom og har et langvarig behov for rehabilitering / behandling. For eksempel mennesker med medfødte eller ervervede neurologiske lidelser som Cerebral parese, Multippel Sklerose, hjerneslag, ryggmargskade. Mennesker med muskel skjelettlidelser, mentalt syke, psykisk utviklingshemming eller sosiale tilpasningsvansker. (Se 5 22 i folketrygdloven vedr. bidrag) Målgruppen er både barn og voksne, men erfaringsmessig er det flest barn som har terapiridning.

7 Barn med diagnoser som profiterer på å starte behandling tidlig i livet, blir prioritert. Voksne brukere av inn på tunet tilbudet. Hørselshemmede, ofte også psykisk utviklingshemmet eller med en psykiatrisk tilleggsdiagnose. Vi er også åpne for andre brukergrupper i inn på tunet Stor etterspørsel Vår vurdering var at etter en eventuell utbygging av ridebane, så var vi trygge på at vi ville få mer enn mange nok brukere til terapiridetilbudet vårt her. Dette fant vi ut: Området vi bor i har et stort befolkningsgrunnlag. I nabokommunene Hobøl, Spydeberg og Ski finnes ikke tilbud om terapiridning. På Sørum fritidsgård i Lillestrøm har de lenge hatt venteliste. Heller ikke i Lørenskog kommune er det terapiridning. Ridestedet for terapiridningen i Rælingen har fått henvendelser fra Lørenskog, men har ikke kapasitet til å ta imot flere. Det er en kjensgjerning at etterspørselen er større enn tilbudet i terapiridning. Det er mangel på ridefysioterapeuter som utøver faget. Ved ridesentra er de en etterspurt faggruppe. Sånn sett er vi heldige som er selvforsynt med fagkompetansen Kap. 2. PROSJEKTGJENNOMFØRINGEN Oppstart for grunnarbeidet var To entreprenører samarbeidet om jobben og vekslet på å komme, noen ganger begge to samtidig litt etter behov. Lars Kristian var ofte med dem og hjalp til, med eller uten egen traktor. I tillegg gjør han mye annen egeninnsats, f. eks å hente materialer, spikre duken til gjerdet, snekre gjerdet, jevne og komprimere topplaget. Aller først ble baneområdet oppmålt med laser. Vi finner at høydeforskjellen tilsvarende kortsidene er For å unngå at banen blir for høy mot sør, bestemmer vi å grave ned 60 cm mot nord for å fylle dette ut mot sør. Arbeidet starter med at banen blir trauet ut. Matjorda blir lagt i en haug for seg. Deretter lages det fem langsgående grøfter med skråkanter. Gjerdestolpene blir banket ned med gravemaskinen, alle blir stående rett og fint med 3 meters avstand. Vi legger til rette for to porter og sørger for at de blir ekstra brede slik at hest med leier og en hjelper på hver side fint kan passere. Lyktestolper settes på utsiden av gjerdet. I hele bunnen av ridebanen og ned i grøftene blir det lagt duk klasse 3. Duken spikres en halv meter opp på gjerdet for senere å kunne pakke inn gummimassen. Drensrør legges oppå duken i bunn av grøftene som deretter fylles opp med pukk. Det samme gjelder samlegrøftene. Alt er plant og fint og

8 klart for å motta gummimassen. Nå er alt grunnarbeidet ferdig, Lars passer på å legge pelrør i bakken mellom mastene til ledningen for lysopplegget. Vi valgte å bruke gummimasse som drenerende lag i stedet for store grusmasser. Gummi gir en rimeligere transport enn steinmasse p.g.a. mye lavere vekt. Gummi er dessuten mer skånsomt for hestebeina siden det gir god svikt. (Vi skrev i budsjettet at vi ville vurdere å benytte gummi framfor stein siden dette var en mulighet som dukket opp rett før innsendelse). To trailere fra Sverige kom i slutten av juni med til sammen 140 kubikk gummimasse. Massen består av opphakkede bildekk. Gummimassen var lett å jobbe med, entreprenør jevner den ut med graveren i løpet av fem timer. Det som står for tur nå, er å legge et stabiliserende lag med subus. En lørdag blir det kjørt 18 lass med 0 8 subus på banen, pluss 2 lass 0 60 for å fylle opp grøfta mot nord og plassen foran ridebanen. To lastebiler kjører i skytteltrafikk mens entreprenør danderer subusen etter hvert som han ruller ut duk nummer to. Duken danner en sjiktsperre mellom gummi og subus. 22. juli er vi kommet til gjerdet. Etter nøye vurderinger, bestemmer vi oss for en høyde på 1.20 og kapper av stolpene. Gjerdet består av to horisontale bord pluss et toppbord. Toppbordet legges av sikkerhetshensyn, det kan redusere personskade ved et eventuelt fall av hest mot toppen av gjerdet. I tillegg legges et impregnert bord helt nederst mot bakken på innsiden for å hindre svinn av sand og for å unngå brekk av stolper ved slodding og brøyting av banen. De to andre langsgående bordene legges også på innsiden av gjerdestolpene, dette for å unngå at rytternes føtter slår mot stolpene. Parallelt med snekring av gjerdet, forberedes beising. Vi har bestemt oss for å beise gjerdet rødt. Men så kom regnet og det varte utover ettersommeren og høsten. Meningen var at brukerne av inn på tunet tilbudet på tirsdager skulle delta i beisingsarbeidet. Men ikke EN tirsdag med gunstige beiseforhold. Ved hjelp av måleinstrument for tørrhetsgraden i treverket, fikk vi beiset litt dann og van. Vi gjorde oss ferdig i løpet av september. Portene var gjenstand for hodebry, men de ble flotte og enkle å håndtere ved hjelp av sneller. Det betyr mye når man skal ut på tur med en gjeng i terapiridningen. Lyset på ridebanen ble montert i begynnelsen av oktober, akkurat i tide i forhold til kveldstimene. Vi fikk tak i hvite pærer, det ble veldig bra lys. Fire lyspunkter pluss ett over rampa. Det som er ugjort i forhold til prosjektbeskrivelsen, er å lage krakker ved ridebanen. Men vi har materialer og vil gjøre det samtidig med at vi lager krakker til bålplassen i forbindelse med stiprosjektet vårt, dekket ved SMIL midler. Gummirasp som topplag er kjøpt inn, men ikke lagt på i påvente av at grusmassen skal sette seg.

9 Kap. 3. ERFARINGER, RESULTATER OG RESULTATVURDERING ERFARINGER Først noe om våre erfaringer fra selve prosjektet. Egeninnsatsen ble adskillig større enn vi hadde beregnet. Lars Kristian gjorde en stor innsats i grunnarbeidet. Dette var praktisk nødvendig, men også for å spare utgifter i denne fasen da vi etter hvert fryktet at budsjettet ville ryke. Jeg erfarte også at det ikke alltid var like enkelt å være kvinne og prosjektleder innenfor et område som er svært mannsdominert. Jeg hadde formeninger om hvordan en ridebane burde bygges ut ifra faglige råd jeg hadde fått, men disse rådene samsvarte ofte ikke med entreprenørenes som hadde mye praktisk erfaring, men mindre erfaring i å bygge ridebane. Vi løste det fint ved at disse to partene endelig snakket direkte med hverandre. De snakker samme språk og fant ut av det i sammen. Vi kom likevel flott ut med budsjettet sett i forhold til det oppsatte regnskapet, kun kroner 800 i merutgifter. I skrivende stund har vi fått tilbake regnskapet fra vår regnskapsfører som også var revisor i prosjektet. Vi har nå fått vite at vi ikke får tilbake momsen på utgifter til ridebanen siden det er et helseprosjekt. Rent økonomisk betyr det at vi selv må dekke momsutgiftene på ca kr Vi innser at dette er noe jeg som prosjektleder burde ha visst. RESULTATER Resultatet av prosjektet er selve terapiridebanen og målet for prosjektet anses derfor for å være oppnådd. Riktignok er vi foreløpig ikke i mål i forhold til vårt totalprosjekt som også innebærer å bedre tilgjengeligheten i skogen. (SMIL midler). Gjengir nedenfor fra prosjektbeskrivelsen (i kursiv), vår målsetting for prosjektet Terapiridebanen. Målene er oppnådd gjennom etableringen av banen: Ad ridebanen Ridebanen er tenkt å være 20 meter x 40 meter som er standard størrelse. Gjerdet gir en avgrensning og økt trygghet. Uvedkommende holder seg unna (og drosjene kommer heller ikke inn på ridebanen!) Det er lettere å styre hesten langs et gjerde, noen ryttere har svakt håndgrep. Andre har vansker med å konsentrere seg. En ridebane gjør det enklere å ha fokus på oppgaven. En ridebane vil øke sikkerheten og bedre kvaliteten på tilbudet og også gi medhjelperne en greiere arbeidssituasjon.

10 Gjengir videre (i kursiv) fra prosjektbeskrivelsen hvilke verdi vi tenker at prosjektet og terapiridebanen har for målgruppa, for lokalsamfunnet og overføringsverdien. Punktene er like aktuelle nå som da prosjektbeskrivelsen ble skrevet: Verdi for målgruppen: At målgruppen, som følge av ridebanen, har et terapiridetilbud som vil være et nyttig bidrag i deres rehabiliteringsprosess. At de får mulighet til å ri i mindre grupper eller enkeltvis, noe som gjør at alle blir sett og hørt. At målgruppa rir innenfor trygge rammer hvor så vel sikkerhet som kvalitet er ivaretatt. At de har et terapiridetilbud lokalt og således har kort reiseavstand. (Noen av de som rir her, kjørte tidligere til Oppegård, Lillestrøm og Oslo for å ri.) At de får tilbudet i et oversiktlig og tilrettelagt miljø som stimulerer til sosial deltakelse og selvstendighet. At de har mulighet for å komme seg ut i skogen til hest og ha fine naturopplevelser på lik linje med de som kan bevege seg til fots. (Ved utbedring av stiene gjennom SMIL midler) Samfunnsmessig verdi: For lokalsamfunnet er det nyttig å ha et variert behandlingstilbud for å tilfredsstille ulike behov. Terapiridning er et supplement til andre behandlingsformer i en langvarig eller vedvarende rehabiliteringsprosess. Å ha virksomhet på gården gir mangfold til bygda. Særlig i et bynært område er det miljøskapende å ha et levende landbruk. Overføringsverdi: Virksomheten bidrar til interesse og kunnskap om terapiridning og bidrar til lokal faglig miljøskapning. Dette som følge av at det er mange, foruten brukerne, som er delaktige i virksomheten slik som skole og barnehageassistenter, leiere og foreldre. Noen ganger er det nødvendig å rådføre seg med fagpersoner utenfra som primærlege, ergoterapeut, behandlende fysioterapeut eller skole. RESULTATVURDERING Vi vurderer de ovennevnte verdiene som svært positive og oppbyggende for målgruppa, for lokalsamfunnet og for vår egen del.

11 Prosjektet Terapiridebanen er fullført og Berger Gård og Terapiridning er nå godt egnet for målgruppen. Ridebanen vil uten tvil ha en positiv betydning for vår virksomhet framover. Som en indirekte konsekvens av terapiridebanen, er vi blitt godkjent bedrift for brukere av kvalitetsprogrammet i NAV og har p.t. en person i arbeidstrening som medhjelper i terapiridning og stallarbeid. Vi vet det er behov for arbeidstrening og har oppgaver for flere, så sant våre krav til sikkerhet i forbindelse med håndtering av hest kan ivaretas. For øvrig har vi kjøpt en hest til for å kunne øke kapasiteten, og vi har utvidet tilbudet til kveldstimer en dag i uka. Kap.4. VIDERE PLANER. OPPSUMMERING Prosjektet Terapiridebanen er avsluttet, men det er nå vårt egentlige arbeid starter, nemlig å videreutvikle tilbudet innen terapiridning og inn på tunet aktiviteter. Senest i løpet av 2011 skal vi avslutte vårt totalprosjekt ved å utbedre stiene i skogen. Vi er bevilget kroner gjennom SMIL midler. Som en oppsummering har jeg lyst til å gjengi siste notat i min logg om bygging av terapiridebanen, skrevet medio november: Vi tror ikke det finnes finere bane mellom Svinesund og Trondheim! Vi har nettopp fullført et høstsemester med 13 fornøyde terapiryttere. Rytterne har ulike diagnoser, hos de voksne er det flest med ervervede nevrologiske lidelser, hos de under 16 år er cerebral parese eller psykisk utviklingshemning de vanligste diagnosene. Antall ryttere har økt jevnt og trutt siden den første begynte i 2006, men har gjort et hopp nå i høst ved hjelp av jungeltelegrafen. Vi har for første gang også hatt ridning på kveldstid. Vi nærmest gledet oss til det skulle bli mørkt nok på kvelden til å kunne sette på lyset. Det har vært spesielt gøy å holde på med terapiridningen i høst. Ridebanen gir en mer proff ramme rundt det hele. Det er deilig å slippe å vurdere om vi må bruke den lille gårdsplassen eller om grasbakken holder. Det er god plass til å ta store fine volter og gjøre øvelser uten fare for nesten kollisjoner mellom ekvipasjene. Langsidene er blitt lange! Vi er heldige og har hatt hestekyndige og stabile leiere, to ungdommer og tre voksne. Vi starter opp ny sesong i mars Alle rytterne ønsker å fortsette, i tillegg er det allerede kommet nye påmeldinger. Heldigvis ønsker også alle leierne å fortsette, de er svært viktige medarbeidere. I løpet av dette høstsemesteret har vi også fått et miljø rundt terapiridningen. Mye er takket være den nye, flotte terapiridebanen.