DAGSREFERATER. Fellesforbundets 6. ordinære landsmøte. Oslo Kongressenter, Folkets Hus

Transkript

1 1 DAGSREFERATER Fellesforbundets 6. ordinære landsmøte oktober 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Dag 1, fredag 07. Oktober Dagsorden punkt 1: Åpning... 4 Minnetale v/ forbundsleder, Arve Bakke... 4 Åpningstale v/ forbundsleder, Arve Bakke... 6 Stefan Löfven, forbundsleder i IF Metall, Sverige hilser Landsmøte på vegne av de utenlandske gjestene: Roar Flåthen, LO-Leder, hilser Landsmøte på vegne av de innenlandske gjestene Dagsorden punkt 2: Konstituering Dagsordens pkt. 2.1: Godkjenning av fullmaktene Dagsorden punkt 2.2. Godkjenning av dagsorden Dagsorden punkt 2.3. Godkjenning av forretningsorden Dagsorden punkt 2.4. Valg av fire landsmøtedirigenter Dagsorden punkt 2.5. Valg av fire landsmøtesekretærer Dagsorden punkt 2.6. Valg av protokollkomité Dagsorden punkt 2.7. Valg av tellekomité Dagsorden punkt 2.8: Valg av valgkomité Dagsorden punkt 2.9: Valg av bevilgningskomité Dagsorden punkt 2.10: Valg av redaksjonskomiteer Dagsorden punkt 3: Representantskapets rapport om arbeidet i perioden Dagsorden punkt 4: Økonomisk rapport for landsmøteperioden Dag 2, lørdag 08. oktober Formiddagsmøtet Godkjenning av protokoll fra Landsmøte 1. dag Dagsorden punkt 5: Organisasjon, rekruttering og vedtekter Dag 2, lørdag 08. oktober 2011 Ettermiddagsmøtet Dag 3, søndag 09. oktober 2011 Formiddagsmøtet Godkjenning av protokoll fra Landsmøtes 1. dag Dagsorden punkt 12: Innstilling nr. 1 fra redaksjonskomiteen for organisasjon, rekruttering og vedtekter Dagsorden punkt 6: Tariffpolitikken Dag 3, søndag 09. oktober 2011 Ettermiddagsmøtet Dagsorden punkt 6: Tariffpolitikken fortsetter Dagsordens pkt. 7: Fagbevegelsen og verden Dag 4, mandag 10. oktober 2011 Formiddagsmøtet

3 3 Godkjenning av protokoll fra Landsmøtes 1. dag Dagsordens punkt 8: Organisering for velferd og verdiskaping Dag 4, mandag 10. oktober 2011 Ettermiddagsmøtet Dagsordens pkt. 8: Organisering for velferd og verdiskaping fortsetter Dagsordens pkt. 9: Fagopplæring og utdannings for framtida Dag 5, tirsdag 11. oktober 2011 Formiddagsmøtet Dagsordens pkt. 10: Den politiske situasjonen Godkjenning av protokoll fra Landsmøte 4. dag Dagsorden punkt 12: Innstillinger fra Bevilgningskomiteen Dag 5, tirsdag 11. oktober 2011 Ettermiddagsmøtet Dagsordens punkt 11: Valg Dag 6, onsdag 12. oktober 2011 Formiddagsmøtet Godkjenning av protokoll fra Landsmøtes 1. dag Dagsordens pkt. 12: Innstillinger fra bevilgningskomiteen og fra redaksjonskomiteene Innstilling nr. 2 fra redaksjonskomiteen for organisasjon, rekruttering og vedtekter Innstilling fra redaksjonskomiteen for tariff og arbeidsliv Uttalelse om Et organisert arbeidsliv Innstilling fra redaksjonskomiteen for Nærings- og samfunnspolitikk Forslag til Uttalelser Uttalelse: Klima for verdiskaping (I-0013) Uttalelse: Verdien av velferd (I-0014) Uttalelse: Den politiske situasjonen (I-0015) Uttalelse: Ein bustadmarknad for alle (I-0017) Uttalelse: Fellesforbundet, Norge og verden (I-0018) Innstilling fra redaksjonskomiteen for fagopplæring og utdanningspolitikk Dagsordens pkt. 13: Avslutning

4 4 Fellesforbundets 6. ordinære landsmøte oktober 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus Dag 1, fredag 07. Oktober 2011 Dagsorden punkt 1: Åpning Landsmøtet møtte i den Norske Operaen kl 13:00. Det ble holdt en kulturell åpningsforestilling for Landsmøtet Hjulet, en musikalsk fabel av Guttorm Guttormsen (musikk) og Pål Øverland (tekst). Tekstbidrag ved Kim Lunde. Produsert for Fellesforbundet av Ombrello Teater. Etter forestillingen inntok Forbundsleder, Arve Bakke talerstolen. Minnetale v/ forbundsleder, Arve Bakke Kjære gode Landsmøte og venner. Fire år er gått siden forrige landsmøte. Det er ikke en spesielt lang periode for de fleste av oss. Likevel skjer det mye i løpet av en slik periode. For noen av våre medlemmer og tillitsvalgte var det også den perioden hvor livet tok slutt. Flere av dere som er her i dag har opplevd å miste noen som sto dere nær. Kollegaer, arbeidskamerater, fagforeningskamerater. Noen døde på sin post i arbeidsulykker. Noen døde altfor tidlig som en følge av at de hadde vært eksponert for kjemikalier i arbeidet. Noen døde av slitasje forårsaket av hardt fysisk arbeid gjennom mange år. For noen ville bare ikke kroppen mer. Mange ble gamle og døde etter flere velfortjente år som pensjonist. Andre gikk bort så altfor tidlig. Men uansett så har de alle hver på sin måte etterlatt seg et tomrom hos sine nærmeste. For hver enkelt av dem er det noen som sitter igjen med sorgen. Det være seg arbeidskollegaer, ektefelle, et barn eller en venn.

5 5 Grunnlaget for den velstanden vi har i dette landet er lagt gjennom generasjoners arbeid i ulike yrker på mange arbeidsplasser. Det er det grunnlaget de la som hver og en av oss bygger videre på stein for stein. Det er det grunnlaget som de var med på å legge for trygge og sikre arbeidsplasser som er fundamentet for det vi i dag tar som en selvfølge skal være på enhver arbeidsplass. Men et fundament trenger også vedlikehold og utbedringer. Det er vår oppgave å forvalte den arven som vi fikk i gave fra dem som nå ikke lenger er blant oss. Vi skylder dem å ta godt vare på den arven og ikke skusle den bort. Flere av dem som er gått bort var sentrale i bygging av fagbevegelsen. Hver på sin plass i klubb, i avdeling, i forbund eller LO var de med på å gjøre fagbevegelsen til det den er i dag. Det hvert enkelt medlem av fagbevegelsen i dag gjør og det de gjorde de som nå ikke lenger er blant oss er det som gir fagbevegelsen den styrken den skal og må ha. Også noen av forbundets tidligere ansatte og tillitsvalgte er gått bort i den landsmøteperioden vi har bak oss. Det er: Per Georg Thorkildsen, tidligere nestleder i Grafisk Oddbjørn Møller, tidligere sekretær og nestleder i Jern og Metall Roald Halvorsen, tidligere leder av Grafisk Ole Sørberg, tidligere distriktssekretær i Hotell og Restaurant Finn Steinsvik, tidligere distriktssekretær i Jern og Metall Henry Hoff, tidligere sekretær og tidligere nestleder i Jern og Metall Jarl Kåvin, tidligere sekretær i Hotell og Restaurant To av forbundets sekretærer døde mens de ennå var i fullt virke for forbundet. Det var sekretær Hallstein Sjøvoll som døde brått og uventet i november 2007, rett etter forrige landsmøtet. I januar 2008 døde så vår distriktssekretær i Troms Sten Ingebriktsen. Begge var født og oppvokst i Nord Norge. Fellesforbundet er en interesseorganisasjon som bygger på grunnleggende verdier som frihet, toleranse, likeverd og demokrati. Vi er mot diskriminering, vi tror på ideen om å ta vare på hverandre uansett kjønn, religion, hudfarge og også politisk oppfatning. For de aller fleste i Norge er dette felleseie. Så blir vi den 22. juli i år, på den mest brutale måten, minnet på at det er krefter som går til angrep på vårt felleseie og på de verdier som vi står for. Å skyte politisk engasjerte ungdommer fordi de er politisk engasjerte det er ufattelig. På Utøya den 22. juli var det ett medlem av vårt ungdomsutvalg, Snorre Haller. Haller ble 30 år. Han ble skutt og drept mens han var på oppdrag for forbundet. Også to andre medlemmer ble drept på Utøya. Det var 18 år gamle Syvert Knudsen fra Lyngdal og 18 år gamle Fredrik Lund Schetne fra Eidsvoll. Mange andre døde også på Utøya og ved regjeringskvartalet. Spesielt vil jeg trekke fram at det blant de drepte på Utøya også var folk fra Norsk Folkehjelp Sanitet. Men uansett hvem de var og hva de gjorde, vi hadde ingen å miste. Vi har alle vår tid på denne jorden. Noen får et langt liv, for andre blir det kort. Uansett så er det alltid noen tilbake som kjenner sorgen og savnet av dem som ble borte.

6 6 Sigmund Skard skrev et dikt som heter Det må. Jeg synes det passer bra i denne sammenheng: Det må være ein stad det blir gøymt Det vi lever i dag Kvar stund vi har lett og drøymt Kvar nykveikt dag Kvart smil og kvar varleg hand Kvar time av trøyst Ei rømd som har æveleg minne Og gøymer di røyst Det er for stort, det vi har Til å siga ifrå oss Ein stad må det setja seg fár Og bia på oss ein stad eg kan ikkje nemna Og ikkje forstår Bakom dei slokna stjerner Og folna år I tunge stunder kan ofte diktere la det komme til uttrykk de følelser som vi andre ikke klarer å sette ord på. Og hvem de nå enn var, ansatt i forbundet, lokale tillitsvalgte, engasjert ungdom eller medlemmer i takknemlighet over hva hver enkelt av dem har betydd for andre, for hver enkelt av oss og for forbundet, vil jeg lyse fred over deres minne. Det gjør vi i fellesskap. Vi reiser oss og tar ett minutts stillhet hvor vi hver for oss sender våre tanker til dem som ikke lenger er blant oss. Landsmøte reiste seg og viste sin respekt for de som var gått bort i landsmøteperioden med ett minutts stillhet. Åpningstale v/ forbundsleder, Arve Bakke Gode vener! Beklager litt sånn teknikk her i åpninga. Men forhåpentligvis så går det greit. Hjertelig velkomne til Fellesforbundets 6. ordinære landsmøte. Det er over 23 år sidan Fellesforbundet vart stifta. Av forbunda Bekledning, Bygning, Papir, Skog og Land og Jern og Metall. Det er i dag eit stort fleirtal av våre yrkesaktive medlemer som ikkje har vore medlem i desse forbunda. Ja, sjølv innanfor Grafisk og Hotell og Restaurant er det mange som berre har vore medlemer av Fellesforbundet. Derfor kan vi med god grunn seie at vi i dag er eit godt etablert forbund, samtidig som vi fornyer oss. 23 prosent av våre yrkesaktive medlemer er i dag under 30 år. Ingen av dei hadde starta barneskulen den dagen Fellesforbundet såg dagens lys. Ja flesteparten var ikkje fødde.

7 7 Vi har lagt opninga av landsmøtet til Operaen. På ein operascene utspelar det seg ofte stor dramatikk. Det gjer det også ofte på våre landsmøte. På ein operascene utspelar det seg ofte intrigar. Det kan vel hende at det skjer noko i kulissane også på våre landsmøte. På ein operascene syng dei ofte i munnen på kvarandre. Det gjer vi ikkje på våre landsmøte. Men, gode landsmøte, det er ikkje på grunn av dramatikken eller intrigane at forbundsstyret har invitert dykk til landsmøteopning i operaen. Operaen er for heile folket. Plasseringa, utforminga og bygginga engasjerte folk i heile landet. Bygget er blitt eit monumentalt bygg som vert besøkt og beundra av mange frå både inn- og utland. Den tyske forfattaren Berthold Brecht skreiv diktet En lesende arbeiders spørsmål. Eg skal sitere litt frå starten på det diktet: Hvem bygde Theben med de sju portene? I bøkene står noen kongenavn Har kongene slept på murblokker? Den kinesiske mur ble endelig ferdig: Hvor gikk murerne da? Det store Roma er fullt av triumfbuer: Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de? Far til Stavanger-forfattaren Gunnar Roaldkvam arbeidde på Rosenberg skipsverft. Gjennom far sin vart han inspirert til å skrive diktet Han far og de. Der står det blant anna: De stysste bådane i verden blei ein gang bygde på Rosenberg. Me som hadde farar på verkstedet var stolte av det. I aviså sto det at det va Sigval Bergersen d.y. som bygde bådane. Men var det ikkje han far og de? Gode landsmøte er det ikkje litt slik med Operaen også? Svært mange veit at det var arkitektfirmaet Snøhetta som teikna bygget. Det står stor respekt av utforminga av bygget. Men nokre av dykk såg kanskje ein plakat ute i vestibylen der namna på dei firmaene som var med å byggje operaen er nemnt. Å lese namna på den plakaten er nesten som å gjere eit oppslag i vårt register over bedrifter med tariffavtale. Operabygget er meir enn Snøhetta. Meir enn dei enkelte firmaene. Operabygget - det er ein bauta over profesjonaliteten og yrkesstoltheita til mangfaldige arbeidstakarar. Det er eit symbol på kva vi som nasjon kan få til når mange grupper av fagfolk innan ulike yrke dreg samla og i same retning. På denne måten liknar forbundet på sjølve operaen. I dette huset er det over hundre ulike yrke som er engasjert i å produsere førestillingar. I vårt forbund organiserer vi over hundre ulike yrke, og når dei drar samla og i same retning, vert resultatet godt. Mange av medlemene i forbundet har på ulike måtar vore engasjerte i og hatt deler av sitt utkome frå oppføringa av dette bygget. Det gjeld ikkje berre bygningsarbeidarar. Det gjeld like mykje alle dei som kanskje utan å vite det har

8 8 bidratt ved at dei produkta dei produserer er nytta i dette bygget. Utan alle dei engasjerte og stolte fagarbeidarane hadde dette bygget ikkje vore eit bygg, men ei teikning frå Snøhetta. Ein av dei som var med og bidrog til at det vart meir enn ein teikning var Aziz Olsen som i dag arbeider som forskalingssnikkar i Veidekke. I 2001 vart Aziz kåra til årets lærling i Veidekke. Aziz arbeidde her mot slutten av byggeperioden. Vi har invitert Aziz hit i dag. Aziz vil du reise deg så alle kan sjå deg. Applaus fra salen Opera er dramatiske saker. Slik sett er det ganske likt vårt landsmøte. Men så er det også ofte slik på denne scenen at ein av dei som innehar hovudrollene dør i siste akt. Eg får håpe landsmøtet ikkje vert så dramatisk. Det var ein ting til som Operaen ikkje må gløymast for. Operaen skulle vere fri for sosial dumping. Operaen vart bygd etter EU-utvidinga. Mange utanlandske arbeidstakarar kom til Norge. Mange av dei som var med på å bygge operaen kom frå andre land. Dei kunne vere lett bytte for arbeidsgjevarar som ville utnytte arbeidskrafta deira. Det lykkast dei ikkje med. Stort sett vart Operaen sosial-dumping-fri-sone. Takka vere vårt og andre forbund, takka vere LO og også takka vere utbyggjar og offentlege tilsyn. Men om Operaen stort sett var rein for sosial dumping, kan vi ikkje seie at Norge er blitt eit område fritt for sosial dumping. Dessverre. Innslaget på NRK-TV frå Ølen og Westcom sist tirsdag var trist. Nitrist. Og det er ikkje berre i Ølen at slikt skjer. At arbeidsfolk må teie om dei uverdige forholda dei arbeider og lever under. Programmet overraska ikkje oss i Fellesforbundet. Vi har engasjert oss mot det som har fått lov å utvikle seg over lengre tid i Ølen og andre stadar. Men heller ikkje vi kan slå oss på brystet og seie at vi har gjort nok. Arbeidsinnvandring er ikkje noko som berre opphøyrer av seg sjølv ein dag. Arbeidsinnvandring vil vi ha så lenge vi har bruk for arbeidskraft frå andre land, og så lenge arbeidstakarar frå andre land finn det attraktivt å arbeide her. Så lenge dette er situasjonen har vi ei stor oppgåve å sørgje for at det ikkje finst grunnlag for å lage nye Brennpunkt-program om uverdige tilhøve i norsk arbeidsliv. For å klare det meiner eg det ikkje er mange nye tiltak frå regjeringa vi treng. Dei tiltaka vi treng har vi stort sett fått av den raudgrøne regjeringa. Ei regjering som er på lag med oss i denne kampen. Nei, gode landsmøte! Det er i alle fall eit tiltak vi ikkje treng. Det er det unødvendige og uverdige søksmålet som dei ni verfta med Norsk Industri og NHO som partsmedhjelparar har reist mot staten. Det står i fjellvettregelen at det er ingen skam å snu. Eg seier: Det er ingen skam å trekke søksmålet. Det vi treng i denne situasjonen er arbeidsgjevarar som kan stå opp i lag med oss og seie at sosial dumping vil vi ikkje ha. At dei tar ansvar i lag med oss for å sikre anstendige løns- og arbeidsvilkår for alle som arbeider i Norge. Eg understerker og gjentar: Alle som arbeider i Norge.

9 9 Det er derfor vi inviterer arbeidsgjevarane til å vere med på ei allmenngjeringsordning der partane får eit sterkare ansvar og tilknytning til det som blir allmenngjort. Arbeidstilsynet kan ikkje vere på kvar ei bedrift. Men det kan vi vere vi som er partar på bedrifta. Allmenngjering er viktig. Men heller ikkje allmengjering er nokon garanti mot sosial dumping. Det er eit viktig verkemiddel for at utanlandske arbeidstakarar får anstendige vilkår. Til sjuande og sist er det berre eitt verkemiddel som nyttar. Det er god, gamaldags organisering. Få arbeidstakarane til å organisere seg og så opprette eller tvinge fram tariffavtale. Det var nettopp det vi lærte på Gjøvik-bedriften Bekken og Strøm. Kampen vi vann der, var sjølvsagt grunnleggjande viktig for dei medlemene som gjennom seigt arbeid og med støtte frå nær og fjern fekk tariffavtale. Men den var også viktig fordi den lærte steile norske arbeidsgjevarar leksa om at avtaleretten er ikkje noko ein skal tukle med. Arbeidsgjevaren tapte. Han tapte i retten så det suste. Han tapte sin steile kamp mot den grunnleggjande retten til å inngå tariffavtale. Han svekka muligheitene for at andre arbeidsgjevarar seinare kan vinne slik kampar. Først og fremst vil eg igjen gi ein stor, stor takk til streikeleiar Johnny Martinsen og gratulere med resultatet. Johnny vil du reise deg så alle kan sjå deg. Også ein takk til alle dei som stilte opp i kampen for anstendigheit, i kampen for at arbeidsfolk skal sleppe å stå med lua i handa. Gode landsmøte! Eg sa etter at denne konflikten var over, at det må vere lettare for ein arbeidsgjevar å forholde seg til ein klubb i staden for 65 tilsette kvar for seg. Berre av den grunnen er det ein fordel også for arbeidsgjevarane at det er organiserte forhold. Men det er jammen mange fordeler for dei tilsette også å vere samla. Det er vi i for liten grad i dag. Det går faktisk frå vondt til verre. Det blir stadig meir oppsplitting gjennom at det er stadig fleire tariffavtalar på den enkelte bedrift. Derfor tar vi igjen opp hansken om ein tariffavtale tvers gjennom bedrifta. Eller som det heiter på nynorsk: Vertikal tariffavtale. Eg er veldig glad for all den støtte vi får for synet vårt på nettopp dette. Vi treng sterke fellesskap i eit arbeidsliv med stadig større utfordringar. At dei ikkje ser det like sterkt i forbund utanfor LO er ikkje overraskande. Så langt har dei klart seg utan dei større fellesskapa. Men eg er heilt overbevist om at den dagen kjem, og eg trur ikkje det er så lenge til, at også funksjonærgrupper ser behovet for sterkare fellesskap på den enkelte bedrift. Og det gjeld funksjonæren både med og utan slips, ja det gjeld til og med han med tversoversløyfe. Eg understrekar at om det er ein tariffavtale som gjeld, treng ikkje alle vere medlem i same forbund. Det kan også vere forbund utanfor LO som er part i same tariffavtale. Poenget mitt er at evner vi ikkje å stå saman, blir vi til slutt hengt kvar for oss. I dag er det vi som møter utfordringane med innleige og utflagging. I morgon vil det vere funksjonæren, ja han møter utfordringa alt i dag.

10 10 Og korleis skal vi klare å prioritere dersom vi ikkje evner å skape forplikting rundt prioriteringane? Nei, gode landsmøte, det klarer vi berre dersom vi har ein felles arena. Og den må vere tariffavtalen. Mottoet for dette landsmøtet er: Organisering for velferd og verdiskaping. Det er ikkje tilfeldig valgt. Organisering gir velferd organisering gir verdiskaping. Gode vener! Eitt år etter forrige landsmøte kom finanskrisa. På mange av oss uventa, fordi vi såg ingen mørke skyer over den norske horisonten hausten Men krisa ramma også oss, om enn mildare enn i dei fleste andre land. Fellesforbundet og fagbevegelsen elles kravde straks tiltak. Arbeidsgjevarorganisasjonane kravde tiltak. Ja, til og med dei som vanlegvis ropar mest på marknadskreftene og forbannar staten. Ja, også dei ropa, og nokon av dei ropa høgst. Regjeringa lytta og handla med noko av dei mest kraftfulle tiltak som vi har sett i nyare tid. Og tiltaka verka. Det som også hos oss kunne ha enda i massearbeidsløyse gjorde det ikkje. Noko skuldast flaks, men mykje skuldast også god politikk og godt samarbeid i arbeidslivet. I dag er sysselsetjinga tilbake på nivået før finanskrisa. Ordresituasjonen for norske bedrifter er god. Men faren er på ingen måte over. Han er der. Der ute. For der ute er situasjonen dramatisk. Det mest dramatiske er at det er 1 milliard menneske på denne kloden vår som svelt. Mange av dei svelt i hel. Dette er skamfullt i ei verd som også lever i overflod. Situasjonen skrik etter god overnasjonal styring. Det er også dramatisk det som skjer med økonomiane rundt om i verda. Det er dramatisk at statar ikkje er i stand til å betjene gjelda si. Det er statar som er gjeldsbaronar. Ingen har tenkt den tanken før at noko slikt kan skje. No skjer det. For at marknaden skal låne pengar til den greske staten krev ein nær 25 prosent i rente. Eller kall det risikopremie. Premien pengeutlånarar må ha for å låne pengar til gjeldstynga statar. Det er stor uvisse om bankvesenet klarer seg i land som Italia og også Frankrike. Alt fokus er no retta mot europeiske politikarar. Dei har det ikkje lett. På den eine sida må dei bidra til å styrke statsfinansane. Det betyr både å redusere utgifter og auke skattane. På den andre sida må dei bidra til at det blir ny vekst igjen i desse landa, slik at langt fleire kjem i arbeid igjen. Dette er ikkje enkelt. Det er sannelig ikkje enkelt. Finn ikkje politikarane løysing på dette, vil det fort ramma også oss. I tider som dette tenkjer eg på handlingsregelen. Om at det ikkje er storleiken på petroleumsinntektene som skal bestemme kor mykje vi brukar over offentlege budsjett. Men kva det er økonomien tåler. No tåler ikkje norsk økonomi meir. Derfor må vi bruke mindre enn det vi elles kunne. Kvifor det? Jo Vi vil ikkje ha sterkare krone. Vi vil ikkje ha høgre rente.

11 11 Av omsyn til arbeidsplassane. Av omsyn til kjøpekrafta vår. Derfor meiner eg at det statsbudsjettet som vart lagt fram i går i hovudsak er riktig innretta. Nemleg at det er omsynet til arbeidsplassar i bedrifter som står i konkurranse med bedrifter i andre land som har prioritet nummer 1. For dersom det glipp akkurat på dette, ja då vil også Norge havne i selskap med land som har ei arbeidsløyse vi aldri har vore i nærleiken av. Gode landsmøte! 22. juli i år var ein grufull dag. Den mest grufulle i norsk historie etter den andre verdskrigen. Ein etnisk kvit nordmann som har levd opp i det gode og trygge norske samfunnet, gjekk til åtak mot det same samfunnet. Åtaket var målretta mot Arbeidarpartiet gjennom Arbeidarpartiet sin ungdomsorganisasjon AUF. Flott samfunnsengasjert ungdom i sin beste alder blei tatt av dage av ein ugjerningsmann full av hat overfor dei som tenkjer annaleis enn han. Eg gjentar det statsminister Jens Stoltenberg sa under rosetoget her i Oslo tre dagar etter ugjerninga: Vi skal aldri gløyme 22. juli. Vi som forbund skal aldri gløyme dei tre ungdomane som var medlemer hos oss. Vi skal aldri gløyme at Norsk Folkehjelp vart ramma. Nei, vi skal ikkje gløyme noko av det som skjedde på Utøya og i regjeringskvartalet. Det var eit åtak mot oss alle. Vi skal ha dette med oss framover. Vi må aldri ta for gitt at alle støtter opp om demokratiet. Demokratiets beste vaktar er eit levande demokrati. Eit demokrati som er i bruk. Og ikkje minst viktig er det at ungdomen og oppveksande slekter brukar demokratiet. Først då står demokratiet sterkt. Vi skal ta Utøya tilbake sa AUF-leiar Eskil Pedersen dagen etter ugjerninga. Det var så utruleg godt sagt på ein vond dag. Fellesforbundet skal gjere sitt for at ungdom igjen kan vere på Utøya for å drive med politikk og utvikle demokratiet, og for at ungdom kan ha det godt og triveleg saman. Gode vener igjen hjerteleg velkomne til landsmøte. Med dette erklærer eg Fellesforbundets 6. ordinære landsmøte for opna. Da, gode Landsmøte og venner, det er sånn at til våre landsmøter, så inviterer vi gjester, både fra utlandet og fra innlandet. Og gjester bruker å få sjanse til å hilse til Landsmøte. Vi har som gjeste Stefan Löfven, leder av IF Metall i Sverige, også leder av oss nordiske forbundene innenfor industrien når vi opererer internasjonalt. Stefan ville hilse fra de internasjonale gjestene. Stefan, vær så god. Stefan Löfven, forbundsleder i IF Metall, Sverige hilser Landsmøte på vegne av de utenlandske gjestene: Takk så mye Arve for de velkomstordene og takk for innbydelsen til et Landsmøte, takk for den store æren å få lov til å tale til dere landsmøte. Jeg har med meg hilsninger fra de internasjonale

12 12 gjestene, jeg kan si fra hele den internasjonale fagforeningsbevegelsen. Ikke minst fra vår nordiske føderasjon, industriansatte i Norden. Vi forbund i den føderasjonen organiserer til sammen 1 million lønnstakere i industrien. Og gjennom den får vi en felles styrke, en felles stemme i et veldig viktig europeisk og globalt arbeid. Og jeg vil betone at det arbeidet som Fellesforbundet gjør i dette her, det er betydningsfullt og viktig. Og dere har stor respekt fra oss andre faglige kolleger. Det er alltid med glede man drar til Norge og møter norske faglige kamerater. Vi har mye til felles. Vi har det gøy sammen. Vi har et stort felles syn i mange spørsmål. Så får man som svensk da holde ut med at nå for tiden vinner dere ikke bare i ski og annen sport, men til og med i ishockey. Latter fra salen Jeg kan si at noe vi er mer udelt glade over, det er at dere har en sosialdemokratisk ledet regjering. Og nå har det også blitt virkelighet i Danmark. Jeg kan love dere at vi i Sverige og våre kamerater i Finland og andre land i Europa er misunnelige og lengter etter å komme dit Men i år er det også under en skygge av sorg at vi drar til Norge. Alle husker så tydelig når vi fikk beskjeden om tragedien, tragediene både i Oslo og på Utøya. Jeg husker samtalen med deg Arve på fredag kveld den 22. juli når vi begge trodde ut ifra de nyhetene vi da kjente til at det kunne være snakk om døde ungdommer. Men da jeg slo på morgennyhetene på lørdag så sa man omtrent 70. Det ble 69 - ungdommer som en fredag morgen hadde stått opp til en ny dag med hele sitt liv fremfor seg. Nå borte fra sine foreldre, søsken, nære og kjære. Og i tillegg de 8 personer som døde i sprengningen her i Oslo. Det gikk ikke riktig å forstå da. Og det går ikke riktig fullt ut å forstå selv i dag. Helt enkelt fordi det er så fullstendig ubegripelig forferdelig. Vi kjenner en stor smerte, og vi kjenner en stor sorg. Og vi forstår samtidig at den smerten og sorgen som de taptes familier kjenner er så uendelig mye større. De har all vår sympati og dype deltakelse og vår respekt. I blant kan man søke trøst i poesien, styrke i poesien. Og jeg vil lese to vers fra et dikt av Wolf Biermann. Nej, låt dig ej förskräckas i denna skräckens tid Dom hoppas just på detta, att innan kampen börjat vi gett oss utan strid, vi gett oss utan strid Vi låter oss ej tystas i denna tysta tid En dag skall marken grönska, då stå vi alla starka, då är den här vår tid, då är den här vår tid Norsk arbeiderbevegelse har under denne uhyggelig vanskelige tiden vist et sterk ideologisk kompass, en styrke og et lederskap som fortjener all respekt, ikke minst Arbeiderpartiets leder og

13 13 landets statsminister, Jens Stoltenberg. Men jeg beundrer også veldig mye AUFs leder Eskil Pedersen for den styrke han viste i en ekstremt vanskelig situasjon. Vi er flere faglige organisasjoner utenfor Norge som har bestemt oss for å støtte oppbyggingen av Utøya. Det forbund som jeg er leder i i Sverige, IF Metall, vi betrakter nemlig det svenske sosialdemokratiske ungdomsforbundet som også vårt politiske ungdomsforbund. Og det er sikkert det samme for dere i forholdet til AUF. Og derfor vil vi være på deres side, ved deres side i gjenoppbyggingen. Og IF Metall besluttet tidlig i sommer å bevilge kr for å hjelpe til i den oppbyggingen. Applaus fra salen Penger er dog bare ett sett å hjelpe til. Og jeg kan love at om AUF og norsk fagbevegelse så ønsker, så er den nordiske industriforbundet naturligvis rede for å bidra også i utviklingen av idé-debatten med våre faglige kunnskaper og erfaringer. Vi er med norsk arbeiderbevegelse hele tiden. Vi er nemlig en samlet nordisk arbeiderbevegelse. Vi er samlede fordi vi vi står opp for noe, vi står opp for grunnleggende verdier som vi vil skal være veiledende i vårt samfunn. Det er først og fremst en helt grunnleggende verdi om menneskes likeverd. Intet menneske kan si at jeg har høyere menneskeverd enn noen annen. Og ingen skal heller behøve å tro at man har et lavere menneskeverd enn sine medmennesker. Den andre verdien handler om menneskets frihet. Og ettersom alle har rett til utvikling av sin frihet, så leder det oss til ønsket om et jamnlikt samfunn. Og derfor behøves solidaritet. Det er det vi sammen står opp for. Vårt faglige utgangspunkt har alltid vært og kommer til å forbli arbeidsplassene. Det er jo ytterst i rollen som lønnstakere vi har samlet oss, og det er i kampen for bedre lønningen, arbeidstider, arbeidsmiljø, innflytelse på jobben, som vi har fått vårt mandat. Men nordiske industriarbeidere forstår også viktigheten av å organisere seg politisk av to årsaker: Det er så mye som påvirker arbeidsplassvilkårene som besluttes politisk. De som ikke tror det pleier å oppdage skilnaden når man får en borgerlig regjering. Og det har vi i Sverige. For det andre, våre verdier gjelder jo ikke bare arbeidsplassen, men gir seg også uttrykk i politiske krav om hvordan samfunnet skal være organisert. Vi vet at fremgang, det krever både faglig og politisk arbeid. Vi har sett det i hvordan nordiske land ble forgjengere for lønnstakere rundt om i hele verden. Og vi har sett en dramatisk positiv forandring i våre land over tiden. Vi vet dermed at lønnstakere sammen kan oppnå en enrom fremgang. Det er derfor vi har et fagligpolitisk samarbeid. Og det er et samarbeid som mange utenfor oss ser på og sier: Det der er vel litt umoderne. Burde vi ikke dele på det der? Vi har en fagforeningsbevegelse som har sterk integritet. Vi står for våre saker. Men vi vet at vi behøver politisk samarbeid. En annen som har pekt på betydningen av fagligpolitisk samarbeid, det er en mann ved navn Luis Inacio Lula da Silva kjent som Lula. Gytten som var skopusser, som ble industriarbeider, som bygde opp en sterk fagforeningsbevegelse i Brasil og som dessuten var med på å grunnlegge et politisk parti av presis samme sjel som våre forgjengere grunnlag et politisk parti. Han ble senere leder i et av verdens største land og utførte dette her ytterst vanskelige oppdraget på en