Handlingsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram 2014-2017"

Transkript

1 Årsbudsjett 2014 Vedtatt i kommunestyret 11. desember 2013

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Samfunns- og tjenesteutvikling... 5 Befolkningsutvikling... 5 Visjon... 8 Satsingsområder... 9 Organisasjonskart Økonomi Enhetssider Rådmannskontoret Organisasjonsenheten Økonomienheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Tjenestekontoret for helse og omsorg Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider Rehabilitering kommunale bygg Funksjonsendring kommunale bygg Boligsosial virksomhet Kjøp av utleieboliger til bosetting av nye flyktninger IKT-systemer Øyeren IKT Skolekapasitet Rehabilitering Blystadlia skole og ny barnehage Påbygg Løvenstad skole Barnehagekapasitet Ny avdeling Sannum barnehage Idrett og friluftsliv Demenssenter Rusbolig Løvenstadvegen boliger trinn Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Vann og avløp Veg Gang- og sykkelvei Nordbyvegen Nordby skole Reguleringsplan gang- og sykkelvei Trafikksikkerhet Investeringstilskudd kirken Egenkapitalinnskudd KLP Fremtidige investeringer Planer og strategidokumenter Budsjettskjema Vedtakstekst

4 Innledning Handlingsprogrammet viser gjennomføring og oppfølging av kommunens satsingsområder, utgjør handlingsdelen i kommuneplanen, og inneholder økonomiplan med årsbudsjett. Dokumentet skal ivareta krav til en handlingsdel i kommuneplanen i henhold til plan- og bygningsloven 11-1, og skal vise hvordan kommuneplanen skal følges opp i de påfølgende fire år. Kapittelet «Samfunns- og tjenesteutvikling» beskriver kommunens befolkningsutvikling og viser strategier, og et utfordringsbilde innenfor satsingsområdene i kommuneplanen, med utviklingstrekk og rammebetingelser. Kapittelet «Økonomi» skal ivareta krav til økonomiplan og årsbudsjett i henhold til kommuneloven 44, og skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Enhetssidene viser hvordan enhetene følger opp styringsmålene i et ettårsperspektiv. Prosjektsidene beskriver de enkelte investeringsprosjektene det bevilges midler til, slik de er begrunnet med rammer og planlagt fremdrift. Vedlegg til handlingsprogrammet er betalings- og gebyrregulativ. Disse viser hvilke betalingssatser som er lagt til grunn for kommunens brukerbetalinger, gebyrinntekter og andre inntekter. 4

5 Samfunns- og tjenesteutvikling Befolkningsutvikling Sterk befolkningsvekst regionalt og lokalt Oslo og Akershus har lenge vært en sterkt voksende region. Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med over i løpet av de neste 20 år. Veksten kan delvis forklares med høye fødselstall og nedgang i dødeligheten. Det er imidlertid flyttestrømmene som har størst betydning. Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo er en del av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Akershus tiltrekker seg mange personer i alderen år, både fra andre fylker og fra utlandet. Nedre Romerike er den regionen i Akershus som forventes å få høyest vekst i antall innbyggere på lang sikt (fram mot 2040). Nedre Romerike har flest norskfødte innvandrere i Akershus. Det er kommunene med høyest andel innvandrere totalt i befolkningen (dvs Lørenskog, Skedsmo og Rælingen), som også har den høyeste andelen norskfødte innvandrere. Flytteoverskudd og naturlig tilvekst i befolkningen Kommunen har for tiden både høy naturlig tilvekst og innflyttingsoverskudd. Veksten i Rælingen har ligget på over 1,5 % i årene etter Veksten hittil i 2013 er meget høy, noe som skyldes en meget høy nettoinnflytting. Diagram 1a Befolkningsutvikling hovedkomponenter Fortsatt mange unge, økende andel eldre Rælingen har en ung befolkning - og også en ung innflytterbefolkning - og mange fødes. En ung befolkning gir mange kvinner i reproduktiv alder. Fødselstallene er for tiden høye i kommunen, men var lavere i 2011 og 2012 enn i de foregående årene. Utviklingen hittil i 2013 viser igjen tegn til oppgang i antall fødte. I Rælingen er det også en høy innvandrerandel, noe som også i noe grad bidrar til høy fruktbarhet. Samlet gir dette for tiden mange nyfødte og små barn, noe som kan forventes å fortsette i handlingsprogramperioden. For kommunen betyr det mye i forhold til blant annet barnehage- og skoletilbud. Aldring i befolkningen er et vesentlig utviklingstrekk framover. I Rælingen er det store alderskull som etter hvert nærmer seg de aldersgruppene som normalt betegnes eldre. Vi har hittil hatt flere unge voksne og færre eldre enn både landet og fylket, men denne sammensetningen er under endring. Gruppa som går inn i pensjonistenes rekker øker mer enn den gjennomsnittlige vekstraten i kommunen. Gruppa 90 år og over øker mye. Høyt og økende nivå på nettoinnflyttingen Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Befolkningsutviklingen vil, utover ovennevnte demografiske trekk, avhenge av hvor mange som flytter ut av kommunen og av hvor mange som flytter til kommunen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen, og flytteaktiviteten ligger over gjennomsnittet i fylket. 5

6 Fram til 2008 var det de fleste årene flere som flyttet fra kommunen enn til kommunen, men dette har imidlertid snudd. Spesielt etter 2010 er det et høyere nivå på nettoinnflyttingen, og hittil i 2013 et enda høyere nivå. Hvorvidt vi får innflyttingsoverskudd eller ei, vil spesielt avhenge av takten på nybyggingen og type botilbud, sammen med faktorer som kommunens attraktivitet og tiltrekningskraft. Flyttemønsteret i Rælingen og i vår region vil også preges av at området utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked, med korte geografiske avstander og høy grad av pendling og internflytting. De enkelte kommunenes boligbyggingsplaner vil påvirke utviklingen, både for hver kommune og for et omland nabokommuner. Hva slags boliger vi bygger og for hvilke innbyggergrupper, sammen med de endringer og utskiftinger som samtidig skjer i eksisterende boområder, har avgjørende betydning for hvilken vekst vi får. Det ser ut til å være en tendens til generasjonsskifte i noen av våre eksisterende boligfelt og boområder. Kommunen kan, til en viss grad, kompensere for en kommende endret aldersstruktur med aldring i befolkningen, gjennom tilrettelegging for boligbygging og innflytting av barnefamilier. Tabell 1a Befolkningsutvikling fordelt på fødte, døde, inn- og utflytting År Tall 1.1. Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytt. Utflytt. Netto innflytting Sum tilvekst Tilvekst Tall ,5 % ,6 % ,1 % ,6 % ,5 % ,3 % * * Tallene for 2013 viser utviklingen fra 1.1. frem til 1.7. Høy og økende innvandrerbefolkning Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus, og vi er også i landssammenheng en kommune med meget høy andel innvandrere. Totalt er det nå godt over 3000 av våre innbyggere som har innvandrerbakgrunn. Om lag 1/3 kommer fra Europa 1 og 2/3 kommer fra resten av verden 2. Innflyttingen til Rælingen har de siste årene hovedsakelig bestått av innflytting fra utlandet, og ikke fra andre kommuner i landet (innenlandsflytting). Innvandrerbefolkningen er høy og økende, og utgjør nå bortimot 20 % av innbyggerne i Rælingen. Andelen innbyggere i aldersgruppa år er høyere blant innvandrere enn i befolkningen generelt. Hovedårsaken ligger i at de fleste innvandrere i dag kommer hit for å arbeide. Diagram 1b - Innvandrerbefolkning, utvikling siste tiåret. 3 1 Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2 Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utenom EU/EØS. 3 I data om innvandrere er SSBs definisjon av innvandrere lagt til grunn: «Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og senere innvandret til Norge, og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre.» Definisjonen er uavhengig av om en innvandrer har norsk statsborgerskap. En forutsetning for å regnes som innvandrer er at man er registrert som bosatt i Norge. Personer på korttidsopphold i Norge er ikke med i innvandrerstatistikken. 6

7 Aldersfordelt befolkningsutvikling I plan- og budsjettsammenheng er det den aldersfordelte befolkningsutviklingen som er mest interessant. I tillegg til utviklingen innenfor de enkelte aldersgrupper er det også av økende betydning å vurdere konsekvenser av vekst i innbyggergrupper med spesielle omsorgsbehov. Det antas at andelen barn og unge er sterkere påvirket av planer for nye utbyggingsområder enn andelen eldre vil være. Dette gir konsekvenser for grad av forutsigbarhet. Tabell 1b Befolkningsutvikling aldersfordelt År Totalt %-endring ,3 % 9,9 % - 1,8 % 1,2 % -4,5 % 0,9 % 0,1 % 2,3 % 5,2 % - 8,1 % %-endring ,5 % 4,3 % 6,6 % -1 5 % 3,4 % -3,7 % 1,5 % 4,4 % -0,6 % %-endring ,6 % 8,7 % 1,4 % 2,9 % 4,0 % -4,1 % 1,4 % 2,1 % 6,1 % %-endring ,1 % 10,1 % 7,4 % -0,9 % 4,0 % 0,5 % 1,3 % 6,4 % 1,6 % 23,5 % %-endring ,6 % -18,3 % 3,4 % 1,4 % -1,5 % 5,2 % 1,2 % 7,1 % -1,1 % 7,1 % %-endring ,5 % -0,01 % 2,0 % 2,1 % 4,9 % 0,5 % 0,9 % 4,9 % -1,4 % 26,7 % Befolkningsprognose Befolkningen forventes å øke mye i perioden. Framtidsperspektivene for befolkningsveksten er avhengig av antall nye boliger og boligtyper som bygges over flere år. Lokaliseringen av nye utbyggingsområder vil ha betydning for den kretsvise befolkningsfordelingen. Hvilke boligtyper som bygges vil tilsvarende ha stor betydning for alderssammensetningen. Kommunens viktigste styringsmulighet ligger i boligbyggingen. Den faktiske boligbyggingstakten samt flyttemønsterets utvikling, både internt i kommunen og i regionen, vil påvirke prognosens treffsikkerhet. De siste års utvikling med høy fruktbarhet og tilvekst av små barn samt tilvekst inn i de eldre aldersgruppene kombinert med økt levealder, vil fortsatt gi naturlig tilvekst. Det forventes videre nasjonalt og regionalt en relativt høy innvandring (de nærmeste årene, men med usikkerhets-momenter på lengre sikt) og sterk sentralisering, med innflytting til hovedstadsområdet. Nedre Romerike er i rask vekst, og anslås å bli fylkets største region i løpet av noen år. Befolkningsprognosen for årene fra 2014 til 2017 viser en årlig vekst i området fra 1,9 % til 2,6 %. Aldersgruppenes vekst vil variere, og ligger enten over eller under snittet for befolkningen totalt. Befolkningsprognosen tar utgangspunkt i kommuneplan for perioden (høringsutkast ny samfunnsdel, kapittel demografisk utvikling) og i boligbyggeprogram fra Hp Det er lagt til grunn en relativt sett sterkere vekst i perioden , i forhold til perioden etter Det legges til grunn en lokal justering av antall barn i forhold til det som ligger i SSBs forutsetninger (dvs sterkere vekst). Videre er det lagt til grunn en relativt sterk vekst i gruppa 90+. Antall nyfødte er forutsatt gitt en oppgang i tråd med vår befolkningssammensetning og trender siste tiden. Tabell 1c Befolkningsprognose år år år år år Sum

8 Visjon Visjonen er et verbalt uttrykk for det kommunen vil være i møte med sine innbyggere og omverden, og for den overordnede betydningen av kommunens virksomhet. Kommunens visjon skal være retningsgivende for, og gi drakraft til, de politiske vedtakene og den kommunale virksomheten. Visjon Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren. Trivsel er en viktig forutsetning for god helse og livskvalitet, trivselskommunen er summen av helsefremmende lokalsamfunn. Trivsel fremmes i ivaretakende nærmiljøer og når bærekraftige, langsiktige hensyn blir tatt til mennesker og miljø. Trivsel oppnår vi gjennom aktivitet og deltakelse. Kommunens rolle er å legge til rette gjennom møteplasser fysisk og sosialt, stimulere til deltakelse i frivillig aktivitet og å bidra til meningsfylt og verdiskapende dag. Trivsel oppnås gjennom mestring av eget liv og gjennom medvirkning og tilhørighet i samfunnet. Trygghet er viktig for trivsel. Kommunens tjenester har ofte som oppgave å være der når det er ekstraordinære behov, kommunen skal også gjøre nærmiljøer og lokalsamfunn trygge og sikre. Åpenhet og toleranse bidrar til trivsel. Mangfold i bakgrunn, alder og sosialt liv og i arbeidsliv og fritid, gir rom for, og aksept for, forskjellighet. Kvalitet i omgivelser er viktig for trivsel. Kvalitet i bygg, områder og infrastruktur og opplevde naturkvaliteter påvirker våre liv. Nærhet til Østmarka og Øyeren er Rælingens fysiske fortrinn og særpreg. En naturgitt forutsetning blir viktig og meningsfull når den betyr noe i møtet med innbyggerne. Dette gir føringer for kommunens virksomhet og for hvordan vi tilrettelegger for bruk og opplevelse og for tilgjengelighet. Overordnede hensyn skal bidra til at løpende drift, forvaltning og planlegging bygger på grunnleggende, viktige prinsipper i organisasjonen og for samfunnsutviklingen. Dette er hensyn som skal vurderes og sikres gjennomgående i den kommunale forvaltningen, og som skal synliggjøres i saksbehandling og planlegging. Overordnede hensyn: God folkehelse i befolkningen Trygt og sikkert lokalsamfunn Bærekraftig miljø- og klimautvikling Langsiktig forvaltning av kommunens ressurser 8

9 Satsingsområder Hovedområdene i kommuneplanen skal bygge oppunder vår visjon og overordnede hensyn og inneholder samlet 10 satsingsområder, med styringsmål og strategier. 3 tematiske hovedområder er prioritert for planperioden: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Utbygging, transport og klima Organisasjon og tjenesteutvikling Kommuneplanens innretning gjennom hovedområder og satsingsområder tar utgangspunkt i nåværende og framtidige utfordringer og samfunnstrekk, i kommunens helhetlige rolle og samfunnsansvar, på samspillet mellom tjenesteyting og lokalsamfunnsutvikling samt på kommunens visjon og ønsket overordna utvikling framover. Områdene representerer således både en helhetstenkning og en prioritering av vektlagte tema. Valg av hovedområder skal også bidra til å videreutvikle sammenhengen i kommunens totale plan- og styringssystem. Satsingsområder i planperioden er: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Livsstil og sunne valg Trygghet, mestring og læring Nærmiljø og tilhørighet Natur, kultur og aktivitet Utbygging, transport og klima Areal- og transportutvikling Klimahensyn Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Kompetanse Organisasjonskultur 9

10 Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Styringsmål T1: Tverrfaglige og kunnskapsbaserte arbeidsformer som gir et effektivt folkehelsearbeid. Strategier Synliggjøre konsekvenser for folkehelse i politiske saker og i kommunale planer. Sikre et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gjennom plansystemet ved bruk av årssyklusen "indikatorer - utfordringer - planlegging - tiltak - evaluering". Styrke tverrfaglighet og samarbeid mellom kommunens enheter. Styrke kompetanse på folkehelsearbeid i kommunens tjenester og forvaltning. Sikre at frivillige lag og foreninger har gode betingelser for å drive folkehelsearbeid. Prioritere og styre ressurser inn i forebyggende arbeid ut fra forventet effekt. Livsstil og sunne valg Styringsmål T2: Livsstil som gir god livskvalitet og styrker fysisk og psykisk helse. Strategier Utvikle rekreasjonsområder og tilrettelegge hverdagslandskapet for fysisk aktivitet. Ivareta grønnstruktur, tilgang til friluftsliv og lekeområder i arealplanleggingen. Sikre trygge omgivelser som gir mulighet til sykkel og gange som fremkomstmiddel. Identifisere uheldige levevaner tidlig i barne- og ungdomsår for å kunne sette inn forebyggingstiltak. Jobbe for å gi muligheter til å velge sunne kostholdsalternativer på alle møteplasser og arrangementer i kommunen. Legge til rette for gode levevaner i barnehager, skoler og omsorgstilbud. Tilrettelegge aktiviteter og informasjon slik at de inkluderer alle grupper i samfunnet. Styrke kunnskapen om effektive virkemidler som kan utjevne sosiale ulikheter. Trygghet, mestring og læring Styringsmål T3: Oppvekstmiljø og levekår som gir mestring og trygghet. Strategier Sikre tilgang på egnet bolig for en større del av befolkningen, spesielt for vanskeligstilte. Styrke tidlig identifisering av omsorgssvikt og fattigdom for å avdekke når barn ikke har gode oppvekstsvilkår, og sette inn tiltak for å motvirke negative konsekvenser. Forebygge vold og overgrep i nære relasjoner. Tilrettelegge skolene for gode læringsmiljø for alle innbyggergrupper. Redusere risiko for frafall i skole og arbeidsliv gjennom systematisk oppfølging av sårbare grupper i barneog ungdomstid. Tilrettelegge for at mennesker ikke faller ut av arbeidslivet. Tilby en meningsfull dagaktivitet til de menneskene som ikke mestrer skole eller arbeid. Forebygge kriminalitet og styrke samfunnssikkerheten. 10

11 Nærmiljø og tilhørighet Styringsmål T4: Innbyggere som deltar i samfunnsliv og har tilhørighetsfølelse. Strategier Styrke innbyggernes tilhørighetsfølelse gjennom samlende arrangementer. Videreutvikle samarbeidet med frivillige foreninger for å skape gode møteplasser og arenaer for aktivitet. Skape møteplasser som fremmer naturlig integrering og synliggjør innbyggere med annen kulturell bakgrunn som en ressurs i nærmiljøet. Ivareta trafikksikkerhet og best mulig framkommelighet for innbyggerne. Ivareta hensynet til universell utforming i bebyggelse og uteområder. Bruke kulturminner som en ressurs for å styrke livskvalitet, helse og tilhørighet. Utvikle en profil for Fjerdingby-området som gir en identitet og stolthet. Ta hensyn til det fysiske miljøets innvirkning på helse og livskvalitet. Sikre at kommunens smittevernarbeid er tilpasset framtidas utfordringer. Sikre bo- og nærmiljøer med høy fysisk og sosial kvalitet ved fortetting. Natur, kultur og aktivitet Styringsmål T5: Mangfold i tilbud som gir muligheter for livsutfoldelse, opplevelse og aktivitet. Strategier Øke tilgjengeligheten til marka og Øyeren gjennom god adkomst, sammenhengende turveier og utfartsparkeringer. Utvikle Fjerdingby tettsted med et levende sentrum med serverings- og opplevelsestilbud, slik at sentrumsområdet blir en attraktiv møteplass for alle. Utvikle Marikollen idretts- og kulturpark med flere aktivitetsmuligheter og i samspill med sentrumsutviklingen. Utvikle flere møteplasser og kulturtilbud, slik at det finnes tilbud for alle aldersgrupper. Motvirke frafall fra fritidsaktiviteter hos ungdom. Sikre et mangfold i kulturtilbudet gjennom å være tilrettelegger og samarbeidspartner for foreninger og andre som vil skape aktivitet og opplevelsesmuligheter i kommunen. Tilrettelegge for uorganisert aktivitet og lavterskeltilbud. 11

12 Utviklingsarbeid i perioden Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller og tilrettelegge for gode bomiljøer og oppvekst- og levekår. Samfunns- og arealplanleggingen legger vilkår for helsetilstanden i ulike grupper i befolkningen. Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming skal kommunen gjøre noe med alle påvirkningsfaktorene i samfunnet som er av betydning. Kommunene er gjennom denne loven pålagt også å ha oversikt over folkehelsa. Forskrift om oversikt over folkehelsen pålegger kommunen å utarbeide opplysninger og vurderinger av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Oversikten skal inneholde informasjon og vurdering av blant annet befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk og sosialt miljø og helsetilstand. Oversikten skal være et grunnlag for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Arbeidet med å implementere dette i organisasjonen vil bli prioritert i perioden, og vil også dels bli samordnet med utvikling av måleindikatorer for våre styringsmål. Synliggjøring av konsekvenser for folkehelse vil bli innarbeidet gjennom krav til planers innhold og prosess samt ved endring av saksmalen i politiske saksframlegg. I Samhandlingsreformen legges det opp til at befolkningens behov for helsetjenester i større grad skal løses i kommunene - også når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. På samme vis som at fokus på folkehelse er viktig i beslutnings- og planarbeid, er det viktig å identifisere de gode arenaene for folkehelsearbeid og å styrke kompetanse og ressurser inn i disse tjenestene. Det er tverrfaglig samarbeid på ulike nivåer og på ulike arenaer i kommunen. Rælingen kommunes system for tverrfaglig samarbeid er beskrevet i egen modell SafiR -modellen. SafiR - Samordning av forebyggende arbeid for barn og unge i Rælingen skal samordne tverrfaglig arbeid i Rælingen kommune, slik at det styrker barn og unges oppvekstmiljø, virker forebyggende for fysiske, psykiske og sosiale problemer og virker kriminalitetsforebyggende. Kommunens verktøy for å sikre et samordnet og koordinert hjelpeapparat, er viktige virkemidler for at målgruppene skal lykkes på sine viktigste samfunnsarenaer. Gode verktøy i dette arbeidet, kan enten være i form av felles prosedyrer som ligger i kommunens kvalitetssystem eller formelt og uformelt samarbeid på ulike arenaer. SafiR arbeider etter visjonen om at barn og unge i Rælingen skal møte ansatte som tenker og jobber tverrfaglig for å sikre best mulige oppvekstsvilkår for den enkelte. SafiR prioriterer i denne perioden arbeidet med opplæring og implementering av SafiR i organisasjonen. Arbeidet med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og Veileder for tverrfaglig samarbeid for barn og unge i aldersgruppen 0-23 år for ledere og ansatte vil være prioritert framover. Kommunen vil i samarbeid med KoRus-øst (Kompetansesenter for rusfeltet region Øst) og NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) gjennomføre ungdomsundersøkelsen Ungdata i løpet av første halvår Undersøkelsen vil gi kommunen et godt grunnlag for å vite hvordan ungdom har det og gi informasjon for videre arbeid og prioriteringer for barn og unge. Barnehagen og grunnskolen er de arenaene der kommunen møter alle barn og unge, og er derfor de vesentligste stedene å tilrettelegge for gode oppvekstkår. Kommunen satser på foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International Child Development Program) innenfor flere enheter. Målet er å forebygge utvikling av vansker på senere tidspunkt. Frafall i skole og manglende fullført videregående skole er et generelt samfunnsproblem, og kan være en risikofaktor i forhold til å utvikle problemer videre i livet. De elevene som ikke fullfører videregående skole, har ofte tidligere i oppveksten hatt et relativt stort fravær. Kommunen har utarbeidet en veileder for oppfølging og rask hjelp gjennom tverrfaglig og tverrenhetlig innsats. Tyngden av tiltak i veilederen er rettet mot skole, men tilnærmingen starter tidlig i helsestasjon og barnehage. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Et trygt skolemiljø og gode oppvekstsvilkår gjør barn mindre sårbare i forhold til å bli utsatt for blant annet mobbing. Skolen har et ansvar for å gripe fatt i mobbing på et tidlig tidspunkt og sette inn tiltak for å stoppe det. Kommunen vil i perioden prioritere oppfølging av redegjørelsen for mobbing og vedtak etter tilstandsrapporten. 12

13 Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, bo- og nærmiljø, jobb, kosthold og mulighet for fysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Levekår og helseatferd påvirker oss i stor grad. Kommunen kan gjennom sine tjenester og gjennom sitt samarbeid med frivillige organisasjoner prioritere og tilrettelegge for gode levevaner til ulike innbyggergrupper. Kommunen har et ansvar ved å tilrettelegge, tilgjengeliggjøre og gi best mulig muligheter - som gjør de sunne valgene lettere og mer attraktive. Helseinformasjon, kurs og veiledning er viktig. Nye innvandrergrupper vil kunne ha andre behov enn innbyggere med etnisk norsk bakgrunn. Det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse i befolkningen. Sosiale helse-forskjeller henger nøye sammen med sosiale forskjeller på mange samfunnsområder. Arbeidet med å styrke kunnskapen om både årsaker til sosiale helseforskjeller og effektive virkemidler skal prioriteres, slik at tiltakene som settes inn blir mer treffsikre. Alkoholpolitisk plan er under utarbeiding. Planen skal ha med bruk av midler til forebyggende og holdningsskapende arbeid mot rus. Holdningsskapende arbeid på de arenaene der de fleste innbyggere treffes er sentralt, som i helsestasjoner, barnehager og skoler. Mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, stimulering av sykling til skolen og sykkelparkeringsmuligheter er vesentlige forhold. Kommunen kan også stille kompetanse til disposisjon for lag og foreninger samt stimulere idrettslag til å gi barn og unge «sunn belønning» og sunn servering på arrangementer. Lokalisering av aktivitetstilbud i nærheten av barnehager og skoler, slik at de inngår i det naturlige nærmiljøet, vil kunne gi hyppig bruk av mange grupper. Det er også et godt potensial for ytterligere å utnytte kommunens nærhet til naturen og til område Marikollen. Mer uorganisert aktivitet er aktuelt. Oppfølging av veileder for nærmiljøanlegg vil være et viktig virkemiddel for kommunen framover. Utvikling av langsiktige kriterier for utvikling av leke- og oppholdsarealer i nye utbyggingsfelt vil bli iverksatt i perioden. Oppstart av revisjon av kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet vil skje i Gjennom dette planarbeidet vil vi, i samarbeid med ulike brukergrupper, få oversikt over behovene og legge et løp for hva som er viktig å prioritere i årene framover. Utvikling av Marikollen idrettsanlegg er et prioritert område i gjeldende plan. Siden deler av anlegget ligger i marka, har det tatt lang tid å få de nødvendige tillatelser. Nå er det imidlertid klart for en oppstart av reguleringsplanprosessen. Marikollen vil bli vårt viktigste rekreasjonsområde, og det legges til rette for fysisk aktivitet på helårsbasis. Med Marikollen kultursal som nærmeste nabo, og nær det nye sentrum på Fjerdingby, vil dette området bli vår viktigste møteplass i forhold til både fysisk aktivitet og kulturelle opplevelser. Det vil være høyt prioritert de nærmeste årene å gjøre området attraktivt og bedre kjent blant innbyggerne og å markedsføre tilbudene. Samarbeid med frivillige for å få til dette er helt nødvendig. Badeplassene er viktige aktivitets- og rekreasjonsområder. Myrdammen har de senere årene fått en betydelig ansiktsløfting. Nå står Åmotdammen for tur, og vi ønsker tilnærmet samme kvalitetsforbedring der. Det vil bli et samarbeid med Lørenskog kommune om Åmotdammen. Turveier, stier og løyper i marka arbeides det kontinuerlig med, og de neste årene vil vi kunne få en bedre standard, flere rundløyper og en bedre tilknytning til tur- og løypenettet mot Lørenskog, Enebakk og Oslo. Det arbeides med flere tiltak i forhold til bedre tilgang til Øyeren. Det er en utfordring med frafall i idrett og andre aktiviteter blant ungdom. Vi vil i nært samarbeid med idrettsog kulturrådet se på hvordan situasjonen er i Rælingen. Det er allerede planlagt en konferanse med dette som tema, og arbeidet vil følges opp i årene fremover. Kommunens bidrag til tilrettelegging for aktiviteter er betydelig, og det er viktig at vi er en aktiv samarbeidspartner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal så langt som mulig integreres i det ordinære aktivitetstilbudet. Kommunen skal bistå foreningene med å tilrettelegge slik at dette kan gjennomføres. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil bli sluttbehandlet i Viktige tema i planarbeidet er kulturminner og sårbarhet i forhold til arealpress og klimaendringer, strukturendringer i landbruket og kulturminner i forhold til folkehelse, tilhørighet og pedagogisk virksomhet. Ett av delområdene i planen er knyttet til kulturminner ved Rælingen kirke og bygdetun. Arbeidet med en reguleringsplan for området er også inne i en sluttfase. I forbindelse med dette er det under utarbeiding en egen bevaringsplan for kirkegårdsminner. 13

14 Revisjon av kommunedelplan landbruk vil pågå i perioden. Viktige tema i planarbeidet er økt matproduksjon, næringsutvikling, kulturminner, klima og forurensning samt friluftsliv og folkehelse. Smittevernloven gir kommuneoverlegen en klart definert rolle når det gjelder smitteoppsporing og håndtering av kjent smitte. Kommuneoverlegen har hovedansvaret for tuberkulosearbeidet og at det om nødvendig blir gitt informasjon til publikum, skoler, barnehager og arbeidsplasser. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med helsesøster/rådgiver. Helsesøstrene har en viktig rolle i det forebyggende smittevernarbeidet, og tjenesten arbeider blant annet systematisk med vaksinasjon i barne- og ungdomsalder gjennom nasjonalt vaksinasjonsprogram. Arbeidet med miljørettet helsevern i barnehager og skoler vil få høy prioritet i perioden. Målet med arbeidet er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Det skal gjennomføres ny godkjenningsrunde i alle barnehager og skoler i kommunen. Arbeidet er forankret i folkehelseloven, og det er utarbeidet egen forskrift for arbeidet. Denne er å regne som barn og unges arbeidsmiljølov i forhold til å sikre gode miljøer i barnehager og skoler. Arbeidet følges opp av kommuneoverlegen, helsesøster/rådgiver og skolehelsetjenesten. Planlegging skal bidra til å fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Ambisjonen er lavere risiko og sårbarhet i samfunnet, og at man har planer for å minimere skadeomfanget når uønskede hendelser som truer samfunnet inntrer. Kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i Kulturskole, ungdomshus og bibliotek er kommunale tjenester som er viktige for barn, unge og befolkningen generelt. Utvikling av disse tjenestene, tilpasset behov og kvalitetsstandarder og med god ressursutnyttelse, vil bli viktig fremover. I 2014 vil vi starte et utredningsarbeid for å se på hvordan disse tjenestene kan samarbeide rent faglig, og det vil vurderes om de kan samles fysisk og/eller organisatorisk. Kulturskolen som ressurssenter har behov for tjeneste- og rolleavklaring i forhold til både frivillige og kommunale enheter som barnehage, skole og helseinstitusjoner. Det vil bli oppstart av en temaplan for avklaring av disse spørsmålene i Innbyggerne skal kunne disponere en god og egnet bolig, med tilfredsstillende standard uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Det er behov for midlertidige boligløsninger for enkeltpersoner eller familier som er ute av stand til å skaffe egnet bolig på kort varsel. Kommunen har et økende press til å skaffe boliger til flyktninger, rus- og psykiatribrukere, økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Det er flere som ikke passer inn i ordinære bomiljø, og behovet for spesielt tilrettelagte boliger er økende. Boligsosial plan er under sluttføring, og vil gi føringer for kommunens innsats i perioden. Planen skal blant annet bidra til at tilgangen til boliger for vanskeligstilte ikke blir avhengig av kommunens økonomi til enhver tid, og med en helhetlig økonomisk forvaltning av boligmassen vil dette bli mulig. Kommunens boligstruktur preges også dels av manglende tilgang på universelt utformet bebyggelse og på for ensidig boligsammensetning. De fleste blokkene er bygget uten heis, og utgjør en utfordring for flere med funksjonsnedsettelse og økende alder som forhindres i å bo i sine hjem. Tilrettelegging for et mangfold i boligtilbudet, som bidrar til at det finnes egnede boformer for flere av kommunens innbyggere, er et viktig innsatsområde i boligplanleggingen framover. 14

15 Utbygging, transport og klima Areal og transportutvikling Styringsmål U1: Et areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster og utvikling av områder med kvalitet. Strategier Styrke kommunens deltakelse i regional samhandling av areal- og transportplanlegging. Utnytte Rælingens geografiske beliggenhet regionalt, med nærhet til næringsliv og arbeidsmarked, til å bevare og utvikle robusthet og attraktivitet som bokommune. Utvikle ferdselsmuligheter internt i kommunen og ut av kommunen som oppleves lettvinte, trygge og attraktive ved bruk av buss, sykkel eller gange. Bidra aktivt til å dempe trafikkomfang og redusere bilbruk gjennom samordnet planarbeid. Samarbeide med nabokommuner og myndigheter i utredningsarbeidet knyttet til mulig forlengelse av banetrase fra Ahus til Lillestrøm og valg av trasealternativ. Utvikle nye områder til utbyggingsformål i samsvar med kommunens arealstrategi. Tilrettelegge for fortetting i eksisterende bebygde områder med sentral beliggenhet. Revidere boligprogrammet årlig for å fange opp endringer i rammebetingelser, og bruke dette til aktivt å styre utbyggingstakt og -volum i tråd med ønsket utvikling. Tilrettelegge for et mangfold i boligtilbudet, som bidrar til at det finnes egnede boformer for flere av kommunens innbyggere. Unngå fysiske barrierer i bygg og utearealer som hindrer deltakelse og sosialt liv. Klimahensyn Styringsmål U2: Hensynet til mennesker og natur er ivaretatt gjennom reduserte klimagassutslipp, effektiv og fornybar energibruk og ved tilpasning til et endret klima. Strategier Innarbeide klimahensyn som en viktig føring i alle planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Utarbeide konkrete målsettinger for utslippsreduksjoner og energibruk, samt utarbeide konkrete tiltak gjennom kommunedelplan for klima og energi. Samordne areal- og transportplanlegging for å sikre en bærekraftig miljø- og klimautvikling. Legge kollektivtilgjengelighet til grunn som et vesentlig kriterium i forbindelse med utbygging og lokalisering av nye boliger, arbeidsplasser samt offentlige bygg og arealer. Samordne virkemidler for og investere i energisparende løsninger i den kommunale bygningsmassen samt øke bruken av fornybare energikilder. Påvirke og stimulere til at bruk av fornybar energi og energisparende løsninger ved all ny utbygging øker, samt legge til rette for dette ved eksisterende bebyggelse. Sikre at kommunens sårbarhet mot klimaendringene inngår i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og gjøre vurderinger av hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere konsekvensene. Innarbeide en helhetlig overvannshåndtering, for å sikre en god vannkvalitet. Tilrettelegge for klimavennlige løsninger som avfallsreduksjon, økt resirkulering og gjenbruk. Innarbeide klimavennlige holdninger og kunnskap og tilrettelegge for klimavennlig atferd gjennom miljøvennlig rådhus, i øvrige virksomheter og for kommunens innbyggere. 15

16 Utviklingsarbeid i perioden Kommuneplanens arealdel er under revisjon og planlegges vedtatt i Utarbeidelsen av denne vil bli avgjørende for kommunens arbeid med areal- og transportutvikling i de neste årene. Arealene til disposisjon blir stadig færre og mindre og som en følge blir motstridene hensyn oftere tydelige i kommunens arealutvikling. Med bakgrunn i dette er det flere utbyggingsprosjekter som legger opp til en større utnyttelse av arealene. Det er derfor viktig at arbeidet med kommuneplanens arealdel synligjør de ulike hensynene og avveiningene som er gjort i forbindelse med planarbeidet og at planen blir et tydelig styringsdokument som legger opp til en forutsigbar vekst i samsvar med kommunens arealstrategi. Jobben med å utarbeide et boligbyggeprogram for å kunne anslå befolkningsutvikling og kapasitetsbehov for blant annet skole og barnehage vil være sentralt det kommende året. Et grundig og godt utarbeidet boligbyggeprogram vil kunne bidra til å sørge for at kommunens samlede boligtilbud er variert og at tjenestetilbudet er tilfredsstillende utviklet på steder med forventet eller planlagt befolkningsvekst. På denne måten kan boligbyggeprogrammet fungere som et viktig styringsverktøy og en viktig premissgiver for kommunens planlegging. Det jobbes derfor med å finne en god struktur og prosedyre for dette arbeidet slik at boligbyggeprogrammet holdes oppdatert og brukes aktivt i kommunens arealplanlegging. Handlingsdelen til hovedplan for vei og vann og avløp skal revideres i løpet av det neste året. Videre vil ny kommunedelplan for trafikksikkerhet blir vedtatt i Trafikkmengden tilknyttet riksvei 120 og vedlikehold av kommunale veier vil bli viktige temaer i planarbeidet og i kommunens arbeid med vei de neste årene. Planarbeidet for gang- og sykkelvei ved Nordby skole er i gang og vil også være en del av kommunens arbeid med å forbedre gang- og sykkelveinettet i kommunen. Utviklingen av Fjerdingby som en sentral møteplass i kommunen og Marikollen idrettsanlegg vil fremdeles være en viktig del av kommunen arealplanleggingsarbeid og kommunens arbeid med tettstedsutvikling i de kommende årene. Arbeidet med ny kommunedelplan klima- og energi for Rælingen er i gang og ferdig plan skal vedtas i løpet av Planen vil fokusere på temaene areal- og transportplanlegging, egen virksomhets klimapåvirkning og energibruk, miljøvennlig energiomlegging, skole og opplæring, informasjon, veiledning og holdninger, forbruk og avfallshåndtering, landbruket, samt klimaendringer og klimatilpasning. Arbeidet med planens målsettinger, tiltak og virkemidler vil være spesielt avgjørende for kommunens arbeid med klima og energi i tiden fremover. For at planen skal kunne legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighet- og virksomhetsutøvelse, samt ha en god forankring i kommunen tas det sikte på en bred prosess i utarbeidelsen av planen. For å kunne benytte planen i ettertid både som et arbeidsdokument og som et kunnskapsdokument er det viktig at det jobbes med planens lesbarhet både med tanke på kommunens ansatte som skal bruke planen og kommunens innbyggere I forbindelse med den forrige energi- og klimaplanen ble det vedtatt, som et tillegg til planen, at det skal utarbeides miljøprogram ved større byggeprosjekter kommunen gjennomfører. Dette vil bli videreført i den nye klimaplanen og dermed en del av kommunens arbeid med klima de kommende årene. Prosjektet Renofil begynner å bli godt innarbeidet i den kommunale organisasjonen og kjent blant innbyggerne. I 2014 innfører ROAF ny kildesorteringsløsning. Det må arbeides aktivt med informasjon og holdningsskapende arbeid knyttet til dette, i tråd med kommunes visjon. Arbeidet med å gjøre rådhuset mer miljøvennlig fortsetter. Det jobbes med tiltak blant annet knyttet til gjenbruk, resirkulering og mindre papirbruk. Kommunen er ansvarlig for at relevant kunnskap om klima og fremtidige klimaendringer legges til grunn for samfunnsplanleggingen og kommunens myndighetsutøvelse. Rælingen kommune har allerede hatt store utfordringer knyttet til de store nedbørsmengdene de siste årene. Arbeidet med klimaendringene vil derfor bli viktig i perioden fremover. Klimaendringer og -tilpasning vil bli en del av arbeidet med klimaplanen, samt kommunens helthetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som skal utarbeides i løpet av Helhetlig overvannshåndtering vil være sentralt i dette arbeidet. Det jobbes aktivt med å redusere vanntapet og innlekking på avløpsnettet ved å, blant annet, separere overvann og spillvann. Dette arbeidet vil fortsette i perioden. 16

17 Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Styringsmål O1: Tjenester tilpasset behov og kvalitetsstandarder, med god ressursutnyttelse. Strategier Etablere et langsiktig økonomisk perspektiv og innarbeide økonomisk handlingsrom i planleggingen. Utvikle innovasjonsarbeid i organisasjonen som kan styrke løsnings- og tilpasningsevne til både gamle og nye tjenestebehov, oppgaver og utfordringer. Planlegge for fleksibilitet og arealeffektivitet i bygningsmassen i forhold til endringer i innbyggerbehov. Utnytte potensialet i samarbeid, spesielt innenfor områder preget av smådriftsulemper. Bygge videre på arbeid med døgnåpen forvaltning og selvbetjeningsløsninger samt ta i bruk framtidsrettede teknologiske velferdsløsninger. Sikre riktig kapasitet på alle nivå, og styrke kapasitet i forebyggende arbeid over tid. Identifisere brukerforventninger og finne brukers muligheter. Kompetanse Styringsmål O2: Rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere og ledere som gir organisasjonen riktig kompetanse. Strategier Sikre at alle medarbeidere har tilstrekkelig grunnkompetanse for oppgavene de skal utføre. Drive helhetlig, systematisk og langsiktig kompetanseutvikling. Samarbeide med fagutdanning og høyskoler/universitet om utvikling av utdanninger. Tilrettelegge for at kommunen benyttes som arena for studenter og forskningsmiljøer. Identifisere og utvikle talenter og kompetanse i organisasjonen. Videreutvikle og tilpasse kommunens arbeidsgiverpolitikk og ledelsesform til framtidens arbeidsmarked. Utvikle ledelseskompetansen i organisasjonen gjennom systematiske og virksomhetsbaserte utviklingsprogram og gjennom god lederoppfølging og lederrekruttering. Organisasjonskultur Styringsmål O3: En organisasjonskultur basert på helhetsforståelse, et levende verdigrunnlag og felles mål. Strategier Formidle visjon, verdier, mål og strategier bredt i organisasjonen. Synliggjøre og integrere verdigrunnlaget i normer, standarder og gjennom holdningsskapende arbeid. Utvikle møtearenaer for refleksjon og motiverende samspill på tvers av tradisjonelle fag og sektorer. Forankre styringssystemets betydning som grunnlag for rollebevissthet, dialogkultur og positiv samhandling i kommunen, politisk og administrativt. Videreutvikle organisatoriske strukturer på tvers for å løse nye oppgaver og utfordringer. Videreutvikle etiske standarder i arbeids- og beslutningsprosesser. Tydeliggjøre lederansvar på alle tjenesteområder. 17

18 Utviklingsarbeid i perioden Rælingen kommune har i de siste årene hatt positive resultater knyttet til høy skatteinngang og positive premieavvik, og forventer også balanse i planperioden med stramme og nøkterne rammer. I fremtiden forventes det et utgiftspress knyttet til flere ulike faktorer. Demografi vil være en utfordring framover, både knyttet til befolkningssammensetning og befolkningsvekst. Eldrebølgen vil gi en lavere andel yrkesaktive og en større andel pleietrengende, og vi trenger å tilrettelegge for en forventet befolkningsvekst med økt tjenestebehov. Pensjonskostnadene forventes å øke kraftig. Brukerne stiller stadig høyere krav til kvalitet og kompetanse. Vi ser usikkerhet i rentemarkedet, og i nasjonal og internasjonal økonomi. For å møte disse utfordringene i fremtiden trenger vi allerede nå å etablere en langsiktig strategi og begynne å innrette oss etter dette. Prosjektet «Saman om ein betre kommune» er et prosjekt som er initiert i et samarbeid mellom Kommunaldepartementet, Kommunenes sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene. Prosjektet lokalt har målsettinger knyttet til heltid, kompetanse og rekruttering. Prosjektet benytter innovasjonsmetoder og alle prosjektdeltakere vil få kompetanse på innovasjonsarbeid. Det er store framtidige utfordringer knyttet til demografi og økende tjenestebehov og uttrykt fra sentrale myndigheter at det er behov for nye måter å løse utfordringene på. Prosjektet har høy prioritet i prosjektperioden på tre år og spredningseffekten vektlegges. Det skal i prosjektet gjøres en vurdering av framtidig kompetansebehov og områder som bedret rekruttering, større stillinger og økt kompetanse blir sentralt. Det er behov for å utvikle arbeidsmetodene i organisasjonen. For å sikre god framdrift og styring på utviklingsarbeid har det vært jobbet med å innføre et resultatledelseskonsept. I tillegg skal også en helhetlig styring av større utviklingsarbeid gjennom prosjektmetodikk utvikles. Rådmannskontoret organiseres for å bidra til dette. Både gjennom økt satsing på innovasjonsarbeid og prosjektarbeid skal flere av kommunens arbeidstakere bidra i løsnings- og utviklingsarbeid. Samtidig er en bevissthet om, og satsing på, nøkkelmedarbeidere viktig. Bedrede styringsdokumenter for kapasitetsvurderinger for de store sektorene; skole, barnehage og eldreomsorg. Som grunnlag for dette må vi ha større vektlegging av arbeidet med prognoser for befolkningsutvikling gjennom å utvikle boligbyggeprogrammet som styringsverktøy og bruk av prognoseverktøyet KOMPAS. Rælingen kommune er i landsmålestokk en relativt stor kommune og i stand til å drive de oppgavene kommunene er pålagt på en god måte. Arbeidet med å identifisere de områdene det er fordeler å samarbeide med andre om, pågår i mange sammenheng. Rælingen kommune inngår i dag i 21 formelle samarbeidsstrukturer med andre om tjenester og forvaltning. Det er en betydelig utfordring å sikre tilstrekkelige styringsstrukturer rundt dette. Samhandlingsreformen er ett område hvor det blir viktig å finne de rette oppgavene å etablere samarbeid rundt og å sikre en god ramme rundt tjenestene. Administrative støttefunksjoner prøves også ut for samarbeid, og dette vil i en del tilfelle være enklere å etablere styringsstrukturer for. Det utvikles nye nettsider for kommunen som gjør det mulig å bygge videre opp en døgnåpen forvaltning. Teknologisk tilrettelegging for selvbetjeningsløsninger og utvikling av nett-tjenester kommer for fullt. Den store endringen vil kanskje allikevel komme når det for fullt tas i bruk løsninger for brukere som skal erstatte tjenester eller redusere behovet for tjenester. Velferdsteknologi vil bli svært viktig framover. Det skal arbeides fram en strategiplan slik at bevissthet og kompetanse øker og det blir mulig å legge opp til gode prioriteringer av ny teknologi, både for brukere og ansatte. I det nye demenssenteret blir teknologiske løsninger et eget, viktig tema. Tjenester tilpasset brukerne i form av tilpasset opplæring, helhetlige pasientforløp og fleksible tjenester skal bidra til å møte de reelle behovene og understøtte brukernes egen mestring. For å få til dette må tjenestene ha godt kjennskap til hverandre, gode rutiner for samarbeid og gode holdninger til bruker og til helheten i tjenesteapparatet. Forebyggende tjenester som frisklivsgrupper, læring og mestringstilbud er viktig for på sikt å håndtere de demografiske endringene og økende tjenestebehov. Utvikling av det tverrfaglige arbeidet og koordinering av tjenester skal ses sammen med videreutvikling av tjenestekontorets rolle bl.a. som koordinerende enhet, dette vil stå sentralt i årene framover. Sikre godt tjenestetilbud for alle brukere ved å bygge på felles standarder og fellesskap i utviklingsarbeid. Dette skal gjøres ved kvalitetsledelse og ved å utvikle skoleeierrollen og forankre ansvar for strategisk tjenesteutvikling hos kommunestyret gjennom gode plan- og strategidokumenter for tjenestene. På skoleområdet skal det lages et strategisk grunnlag for skolene, og eventuelt for hele grunnopplæringen. 18

19 Arbeidet skal påbegynnes i Også et planarbeid som skal lage grunnlaget for valg og prioriteringer for utvikling av skolebyggene må igangsettes. Prosjekt rælingsskolen er gjennomført og har skapt godt grunnlag for felles ambisjoner for skolene i kommunen. Videreføring av dette arbeidet, og videreutvikling av det felles faglige og kompetanseutviklende arbeidet i skolene vil ha prioritet. Generelt er det stadig økende krav til tjenesteproduksjonen. Dette krever medarbeidere som er trygge på sine oppgaver, på hva de inngår i og på sitt fag. Bedre introduksjon for nyansatte og mer systematisk internopplæring er målsettinger i arbeidet med helhetlig kompetansestrategi. Det må også satses ytterligere på internkontroll med tilhørende systematisk vedlikeholdsopplæring. Det er nødvendig å heve den generelle kompetansen, det vil blant annet si å bidra til at flere ufaglærte får en formell grunnkompetanse. I prosjektet Saman om ein betre kommune vil mange av disse temaene inngå. Innenfor grunnopplæringen vedtas det årlig kompetanseplaner. Videreutdanning for pedagogisk personale er viktig framover, men også å bidra til god førsteårsopplæring for nye lærere og barnehagelærere. Det gjennomføres felles utdanningsløft innenfor eldreomsorgen, med spesiell vekt på demens. Rekrutteringsutfordringene innenfor tekniske fag er store og vi skal satse videre på traineeopplegget for teknisk personell som drives av nettverk for tekniske ledere på Romerike. Lønnspolitikk og avtaleverk er i løpet av siste hovedtariffperiode innrettet mot å la kompetanse få økt betydning en premiss som har vært viktig også for deltakelse i Saman om prosjektet. Det er prøvd ut noen spredte karriereplaner eller mer individuelt rettet og ønsket kompetanseutvikling for enkeltmedarbeidere. Det er helt nødvendig å satse på nøkkelpersoner og å utvikle talenter både faglig og ledelsesmessig. Erfaringer må gjøres og det må utvikles verktøy som kan brukes for dette. Rælingen kommune erkjenner at lederne i organisasjonen er en vesentlig forutsetning for gode resultater. Kommunen skal ha gode ledere og har en ambisjon om at det skal være et fortrinn å være best på ledelse. Dette må det kontinuerlig jobbes for. Det har vært gjennomført to treårige samarbeidsløp med eksterne ressurser for å øke ledernes kompetanse og å videreutvikle ledelsesformer. Det skal i perioden inngås ny avtale med samarbeidspartner på virksomhetsbasert ledelsesutvikling. Rekruttering av ledere og av ansatte generelt er av stor viktighet og disse prosessene må tillegges tilstrekkelig vekt, gjennom kvalitetssikring og tidsbruk. Gjennom ny kommuneplan er det tydeliggjort hva Rælingen kommunes visjon og overordnede mål er. Det er et stort potensiale i at alle kjenner og forstår felles mål og det er en ambisjon å få økt aktivitet på formidling og derigjennom økt eierskap til det i organisasjonen og blant innbyggere. Kommunens kommunikasjonsplan skal revideres og videreutvikles og vi vil videreutvikle bruken av sosiale medier og ta i bruk nye verktøy for kommunikasjon internt og eksternt. Etiske retningslinjer ble utviklet og vedtatt i 2005 for de ansatte og i 2006 for de folkevalgte. Det er kommet til nye problemfelt, blant annet bruk av sosiale medier og det er i ettertid laget et tillegg til de etiske retningslinjene som dekker dette området. Det etiske grunnlaget ligger i vår arbeidsgiver og organisasjonsplattform, men det er behov for en ny prosess knyttet til etiske retningslinjer. En reformulering av retningslinjene som forankres i en bred prosess bidrar til etisk refleksjon og økt forankring og har i seg selv en egenverdi. Det skal også innarbeides etiske standarder i prosedyrer for vedtaksprosesser og innkjøp. 19

20 Organisasjonskart Figur 1a Kommunestyret Ordfører Øivind Sand Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Høyre Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti Venstre 20 medlemmer 1 medlem 8 medlemmer 4 medlemmer 1 medlem 1 medlem Figur 1b Organisasjonskart 2014 Rådmann Eivind Glemmestad Rådmannskontoret Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse Kommunalteknikk Organisasjonsenheten Fjerdingby skole Sannum barnehage NAV Utbyggingsservice Økonomienheten Løvenstad skole Elgen barnehage Hjemmebaserte tjenester Øyeren IKT Nordby skole Løvlia barnehage Institusjonstjenester Eiendomsenheten Rud skole Lilleborg barnehage Tilrettelagte tjenester Marikollen ungdomsskole Torva barnehage Tjenestekontoret for helse og omsorg Sandbekken ungdomsskole Løvenstad barnehage Smestad skole Heimen barnehage 20

21 Økonomi Statsbudsjettet 2014 I kommuneproposisjonen presenterer regjeringen det økonomiske opplegget for kommunesektoren, og statsbudsjettet er regjeringens forslag til budsjett for det påfølgende året. I forbindelse med regjeringsskiftet i år, la Stoltenberg II-regjeringen fram forslag til statsbudsjett (også omtalt som Gul bok) 14. oktober 2013, og Solberg-regjeringen la fram et endringsforslag i en tilleggsproposisjon 8. november I forslaget til statsbudsjett for 2014 etter tilleggsproposisjonen legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,5 mrd. Av den samlede veksten er 5,5 mrd frie inntekter, som fordeles med 4,3 mrd på kommunene og 1,2 mrd på fylkeskommunene. Realveksten skal bidra til å møte kommunesektorens utfordringer knyttet til økte demografikostnader, pensjonskostnader utover normal lønnsvekst, og rentekostnader. Beregninger fra TBU (teknisk beregningsutvalg) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 2,8 mrd knyttet til demografi som må dekkes av frie inntekter, samt økte pensjonskostnader på om lag 1,75 mrd utover det som kompenseres gjennom deflatoren. Pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren for 2014 er anslått til 3,1 % hvorav lønnsvekst er 3,5 %. Deflator utarbeides i finansdepartementet og skal kompensere kommunesektoren for pris- og lønnsvekst. Når vi summerer deflator og realvekst får vi nominell vekst. Utover vekst i frie inntekter ligger det til grunn særskilte satsinger, som er holdt utenfor i beregningene på realvekst. Oppgaveendringer er nye oppgaver som kompenseres gjennom økt rammetilskudd. Innlemminger er tidligere øremerkede tilskudd som legges inn i frie inntekter, ofte ut fra en forventning om at kommunene kan påvirke kostnadene, og får et incentiv til å redusere kostnadene. Det er ingen automatikk i at kommunene får kompensert samme beløp som de vil få i kostnader på de ulike oppgavene. Tabell 1a Oppgaveendringer og innlemminger (tall i hele tusen) Gul Tilleggspropbudsjett Stats- bok Barnehager - maksimal foreldrebetaling Barnehager - opptrapping av tilskudd ikke-kommunale barnehager Barnehager - opptrapping mot to barnehageopptak Skoler - valgfag på 9. og 10. trinn Skoler - kulturskole i SFO Skoler - frukt og grønt Institusjon - redusert egenandel dobbeltrom Rus - øremerket tilskudd Barnevern - økt kommunal egenandel i statlige 160 institusjoner Barnevern - tilsyn med barn i fosterhjem Barnevern - samvær under tilsyn Vergemålsreformen Samhandlingsreformen - utbygging av øyeblikkelig hjelp Nye plasser i statlige og private skoler Helsestasjon og skolehelsetjeneste Sum Det er ikke offentliggjort beregninger som viser effekt av de ulike endringene på den enkelte kommune. 21

22 Barnehager maksimal foreldrebetaling I Gul bok er det foreslått å redusere maksimalprisen for en barnehageplass reelt med kr 45,- per måned med virkning fra 1. januar Regjeringen foreslår at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013, og settes til kr 2 405,- per måned fra 1. januar Sammenlignet med Gul bok vil endringen gi en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 163 mill som vil motsvares av økt foreldrebetaling. 81,5 mill er kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i Barnehager opptrapping av tilskudd til ikke-kommunale barnehager I Gul bok var det innarbeidet helårsvirkning av 2013-tiltak der minimumstilskudd ble økt fra 92 til 96 %, slik at ikke-kommunale barnehager i dag mottar tilskudd tilsvarende 96 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. Regjeringen foreslår at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 96 til 98 % med virkning fra 1. august Barnehager opptrapping mot to barnehageopptak I Gul bok er det foreslått å starte en opptrapping mot innføring av to barnehageopptak, med 241 mill i økt rammetilskudd til kommunene. Regjeringen foreslår å ikke starte en slik opptrapping. Skoler valgfag på 9. og 10. trinn 96 mill er kompensasjon for helårsvirkningen av innføring av valgfag på 9. trinn i mill er knyttet til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten Valgfag for 8. trinn ble innført fra høsten Valgfag på ungdomstrinnet er innført i henhold til Meld. St. 22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter. Skoler kulturskole i SFO Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo på barnetrinnet (1. 4. trinn) med virkning fra skoleåret Regjeringen Stoltenberg II har fremmet en lovproposisjon om å innføre plikt for skoleeier til å tilby gratis kulturskoletilbud, jf. Prop. 206 L ( ). Regjeringen vil fremme en melding om å trekke lovproposisjonen. I Rælingen kommune er denne ordningen godt forankret og fungerer som et godt tiltak for å styrke samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole, og ønsker dermed å videreføre tilbudet med finansiering av frie midler til tross for at regjeringen avvikler ordningen. Skoler frukt og grønt Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn med virkning fra skoleåret Ordningen er regulert i opplæringsloven og forskrifter, og Regjeringen vil komme tilbake med forslag om endring av opplæringsloven. Tiltakene innebærer 107,2 mill i redusert rammetilskudd. Rælingen kommune viderefører ordningen med finansiering av frie midler. Institusjon redusert egenandel dobbeltrom Regjeringen foreslår å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Det foreslås å øke rammetilskuddet med 15 mill som delvis kompensasjon for halvårsvirkningen. Rus øremerket tilskudd I statsbudsjettet for 2013 ble midlene til kommunalt rusarbeid innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen foreslår at midlene gis som øremerket tilskudd i 2014, og rammetilskuddet reduseres med 343 mill. Barnevern økt kommunal egenandel i statlige institusjoner Den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering foreslås økt til om lag kr ,- per måned per barn fra 1. januar Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og Kommunesektoren foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. Barnevern tilsyn med barn i fosterhjem Det ble i Gul bok foreslått å øke rammetilskuddet med 15 mill som kompensasjon for endringer i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem, jf. Prop. 106 L ( ), med utgangspunkt i at endringene skulle tre i kraft 15. juli Regjeringen ønsker å fremskynde iverksettelsen til 1. februar 2014, og kommunene foreslås derfor kompensert med ytterligere 15 mill. 22

23 Barnevern samvær under tilsyn Kommunalt ansvar for beskyttet tilsyn med samvær foreldre-barn inntil 16 timer per år (barneloven). Vergemålsreformen 2. årseffekt av ansvarsendringen i Samhandlingsreformen utbygging av øyeblikkelig hjelp I 2012 fikk kommunene midler til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og utskrivningsklare pasienter. Lovpålagt plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp trer i kraft 2016, og det legges til grunn at tilbudet bygges gradvis opp. Midler er planlagt innlemmet i rammetilskuddet i Etter hvert som tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill av rammetilskuddet. Nye plasser i statlige og private skoler Flere elever i statlige og private skoler avlaster rammetilskuddet. Helsestasjon og skolehelsetjeneste 180 mill av veksten i frie inntekter er begrunnet med behovet for styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år. 23

24 Økonomisk utvikling i Rælingen kommune Historikk De siste årene er det gjennomført en økonomisk tilpasning i kommunens driftsbudsjett. Frem til 2009 var det mulig å inntektsføre all momskompensasjon fra investeringsprosjekter i driftsregnskapet, og Rælingen kommune har saldert driftsbudsjettet med denne muligheten. Fra 2010 ble det innført en overgangsordning der en gradvis mindre andel av momskompensasjonen fra investeringer kunne inntektsføres i driftsregnskapet, fram til 2014 da all momskompensasjon fra investeringer skal inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Rælingen kommune har tilpasset seg denne regelendringen ved å innføre betydelige innsparingstiltak i budsjettene i perioden på til sammen godt over 30 mill. I budsjettprosessen 2012 var salderingsstrategien nøkterne og realistiske rammer, og økonomiske ubalanser ble rettet opp. I 2013 kunne Rælingen legge fram et budsjett uten store kutt, med videreføring av planlagte tiltak, men med en forventning om et nytt innsparingsbehov i 2014, da all momskompensasjon fra investeringer skulle ut av driftsbudsjettet. Rælingen har i de siste årene hatt positive resultater, hovedsakelig knyttet til god skatteinngang og tekniske forhold på pensjonsområdet. Ved 2. tertial 2013 har vi et disposisjonsfond på 53 mill, før eventuell avsetning av et forventet overskudd i 2013, med prognoser på anslagsvis mill. Dette gir oss en god reserve til å møte fremtidige utfordringer. Budsjett 2014 I kommuneproposisjonen 2014 ble det signalisert en realvekst i frie inntekter til kommunesektoren, der Rælingens andel ville dekke det forventede tilpasningsbehovet som var lagt til grunn i HP Gjennom forslaget til statsbudsjett for 2014 får Rælingen kommune vesentlig mer enn forventet. Dette skyldes at vi i beregningene forventet en lavere vekst i antall barn og eldre enn de faktiske tallene pr Gjennom inntektssystemet kompenseres kommuner for kostnadskrevende innbyggere, som barn og eldre, og Rælingen har hatt en større vekst i disse befolkningsgruppene enn forventet. Vi har også prosentvis vokst mer i disse gruppene enn de andre kommunene i Akershus, hvilket ga Rælingen en prosentvis høyere vekst i frie inntekter sammenlignet med de andre. Kostnadene for disse innbyggerne er tatt høyde for i budsjettet gjennom vekst i skole- og barnehagerammene, og en styrking av helse- og omsorgssektoren. Høyere prosentvis vekst i antall barn og eldre enn andre kommuner gir positivt utslag i inntektssystemet. Med en høy mobilitet i befolkningen er det utfordrende å lage gode prognoser på befolkningsutvikling og tjenestebehov. Høy mobilitet er vanlig for sentrale områder rundt storbyene. En stor andel av brukerne byttes ut opptil flere ganger om året. Diagram 2 Prosentvis vekst i antall innbyggere i utvalgte befolkningsgrupper fra til I 2013 hadde vi dessuten avsatt 7,5 mill for mye til lønnsoppgjøret, og dette reduserer innsparingsbehovet i påfølgende år, da et høyere lønnsnivå var lagt til grunn i beregningene. Med redusert lønnavsetning kombinert med økte frie inntekter er utfordringsbildet for Rælingen kommune i 2014 betydelig endret. 24

25 I budsjettet for 2014 er det funnet rom for styrkingstiltak for til sammen 24 mill i tillegg til et egenkapitalinnskudd knyttet til skifte av pensjonsleverandør på 14 mill. Det er lagt inn flere nye stillinger, blant annet rådgiverstilling på rådmannskontoret og prosjektlederstilling på organisasjonsenheten, ny helsesøster, psykolog, koordinator kommunale boliger, fagutviklingssykepleier, institusjonslege og bemanning av dagsenter, samt sekretær på Dovrebygget. Skolerammene er styrket, og styrkingen vil medføre en økning i bemanningen. Diagram 3 Planlagt endring i antall årsverk Sum antall årsverk i Rælingen kommune ved 2. tertial 2013 er 808,1, og planlagt antall årsverk i 2014 er 826,6. Styrking av skolene kommer i tillegg. Det er lagt til grunn generelle styrkinger i skoler, barnehager, barnevern, BPA og generelt i helse- og omsorgssektoren for å møte økte kostnader og økt risiko. Driftskonsekvenser av nye investeringer er innarbeidet. Det er også innarbeidet en rekke ettårige tiltak knyttet til oppsparte kompetansefondsmidler og kompetanseprosjektet «saman om ein betre kommune», som ikke belaster driftsbudsjettet i planperioden. Økonomiplan I 2015 forventer vi betydelige økte kostnader knyttet til å drifte nytt demenssenter. I budsjettet for 2014 er det derfor ikke lagt inn styrkinger for flere varige tiltak enn det er rom for i 2015 etter at et anslag på driftskostnader for demenssenter er innarbeidet i budsjettet. For 2014 er det noe usikkerhet knyttet til anslag frie inntekter knyttet til regjeringsskiftet. Et anslag på effekt av tilleggsproposisjonen er innarbeidet i tallmaterialet, og i tillegg er det inngått en budsjettavtale mellom politiske partier i etterkant, som vi ikke vet hvilke konsekvenser får på frie inntekter. Det er også noe usikkerhet i sektorrammene, spesielt knyttet til nivået på sosialhjelp og barnevern. Et godt disposisjonsfond vil fungere som en buffer mot slike forhold. For øvrig er det også innarbeidet enkelte styrkinger i 2014 som tar høyde for ulik risiko, blant annet barnevern og kostnadsøkninger ved kjøp av plasser innen helse og omsorg. Det er også noe usikkerhet knyttet til inntektsforventningene i årene fremover i forbindelse med regjeringsskiftet. Ny regjering kan føre en annen politikk som påvirker kommuneøkonomien. Videre fremover I ett lengre tidsperspektiv forventes det et utgiftspress knyttet til flere ulike faktorer. Demografi vil være en utfordring framover, både knyttet til befolkningssammensetning og befolkningsvekst. Eldrebølgen vil gi en lavere andel yrkesaktive og en større andel pleietrengende, og vi trenger å tilrettelegge for en forventet befolkningsvekst med økt tjenestebehov. Pensjonskostnadene forventes å øke kraftig. Brukerne stiller stadig høyere krav til kvalitet og kompetanse. Vi ser usikkerhet i rentemarkedet, og i nasjonal og internasjonal økonomi. For å møte disse utfordringene i fremtiden trenger vi allerede nå å etablere en langsiktig strategi og begynne å innrette oss etter dette. 25

26 Befolkningsvekst og rammeutvikling Befolkningsveksten i Rælingen kommune har de siste årene vært på ca 1,5 % årlig. Prognosene for årene fra 2014 til 2017 viser en årlig vekst i området fra 1,9 % til 2,6 %. Dette er over landsgjennomsnittet på 1,3 %. Det forventes fortsatt en økt vekst i befolkningsgruppene barn og eldre. Dette er kostnadstunge innbyggere i form av tjenestebehov, men også innbyggere som gir Rælingen kommune økt vekst i frie inntekter gjennom rammetilskuddet i inntektssystemet. Prognosene for vekst i barnetall danner grunnlag for budsjettrammene til skoler og barnehager i planperioden. Prognosene for antall eldre danner grunnlag for en generell styrking av helse- og omsorgsområdet i planperioden. I tillegg er konkrete tiltak innarbeidet i budsjettrammene, blant annet drift av demenssenter. I årene er lønnsvekst innarbeidet, mens viser rammer i nominelle tall uten lønnsvekst. Diagram 4a og b Befolkningsvekst i barnetall og utvikling skole- og barnehagerammer Skole 6-15 år Diagram 4c Befolkningsvekst i eldre og helse- og omsorgsrammer Felles helse og omsorg Tjenestekontoret for helse og omsorg Tilrettelagte tjenester Institusjonstjenester Hjemmebaserte tjenester NAV Enhet familie og helse år + 26

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013 Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og praksis Fylkesmannens Helsekonferanse 2013 Organisering Rådmannen Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Vedtatt i kommunestyret 03.12.2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Samfunns- og tjenesteutvikling... 4 Befolkningsutvikling... 4 Planer og strategidokumenter... 12 Visjon og overordnede

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018. Årsbudsjett 2015. Formannskapets innstilling

Handlingsprogram 2015-2018. Årsbudsjett 2015. Formannskapets innstilling Årsbudsjett 2015 Formannskapets innstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Samfunns- og tjenesteutvikling... 4 Trivsel, livskvalitet og folkehelse... 16 Utbygging, transport og klima... 21 Organisasjon

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016

Handlingsprogram 2013-2016 Årsbudsjett 2013 Vedtatt i kommunestyret 12.12.2012 2 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Status og utfordringer... 6 Samfunn... 7 Tjenester og brukere... 19 Organisasjon... 29 Økonomi... 35 Økonomi... 41

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016-2027

Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016-2027 Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016-2027 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 17. juni 2015 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål... 4 2. Rammer

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer