Drop inn for Drop ut, en undersøkelse av fremmøte til poliklinisk rusbehandling.(rapport fra et prosjekt ved DPS Hamar, poliklinikk rus).

Transkript

1

2 Rapportens tittel: Drop inn for Drop ut, en undersøkelse av fremmøte til poliklinisk rusbehandling.(rapport fra et prosjekt ved DPS Hamar, poliklinikk rus). Utgitt: Mai 2008 Utgitt av: Kontakt: Sykehuset Innlandet Divisjon: Psykisk helse Avdeling: DPS Hamar, poliklinikk rus Ansvarlig: Thomas Kulbrandstad Thomas Kulbrandstad Telefon: e-post: Lise Andreasdatter Granum Telefon: e-post: Postadresse: Besøksadresse: Elektronisk tilgjengelighet: Layout bistand: Forside foto: Trykking: DPS Hamar, poliklinikk rus, Skolegata 32, 2318, Hamar DPS Hamar, poliklinikk rus, Strandgata 61, 2317, Hamar Klaus Jøran Tollan / Knut Arne Gravingen Ukjent Rosenberg kopi ISBN

3

4 FORORD Tilrettelegging av behandlingstilbud for spesielle pasientgrupper innen helsevesenet er ingen ny oppfinnelse. Det er utenkelig med en holdning som går ut på at det er rullestolbrukeren selv som ene og alene har ansvaret for å møte til et behandlingstilbud han eller hun er innkalt til, når dette behandlingstilbudet ligger i 4.etasje i en bygning uten heis. I et slikt tilfelle tilrettelegges tilbudet ut fra denne pasientens individuelle behov. Like naturlig vil det være å bestille tolk til en behandlingssamtale med en døv pasient. I det polikliniske behandlingsapparatet rettet mot personer med et rusproblem kan det også tenkes at noen pasienter eller pasientgrupper vil ha behov for å få tilrettelagt deler av behandlingstilbudet bedre enn tilfellet er i dag. Når fraværet til planlagte polikliniske behandlingsaktiviteter innen enkelte pasientgrupper er så høyt som prosent, kan dette tolkes som et relativt kraftig signal om behov for en bedre tilrettelegging. Denne rapporten omhandler forskjellige måter poliklinisk rusbehandling kan organiseres på og tilrettelegges bedre overfor en pasientgruppe som tradisjonelt har stort fravær. Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose takkes for å ha bidratt med prosjektmidler. En stor takk går til Lise Andreasdatter Granum, som sammen med undertegnede har stått for gjennomføringen av hovedprosjektet. Dette er vårt prosjekt Lise! En spesiell takk rettes også til enhetsleder ved ruspoliklinikken, Marianne Gade Larsen, som fra første dag har stilt seg bak prosjektet og bidratt til å legge forholdene til rette for en smidig gjennomføring. Medlemmene i prosjektets referansegruppe skal også takkes for viktige innspill gjennom en lang prosjektperiode. I den sammenheng går en særskilt takk til Kjell Bakken ved Østnorsk kompetansesenter for rusrelaterte spørsmål for god veiledning underveis i prosessen. Takk også til alle pasienter som har vært med i prosjektet. Uten dere,.. ikke noe prosjektet. Endelig skal også Helsedirektoratet ved Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighetsspørsmål takkes for økonomisk støtte til trykking av denne rapporten. Helt til slutt skal alle medarbeiderne ved ruspoliklinikken takkes for å ha bidratt med ulike kartleggingsoppgaver gjennom prosjektperioden og ikke minst for å ha latt seg blottlegge for å gi et innblikk i hvordan hverdagen ved en ruspoliklinikk faktisk er. Hamar, 30.april 2008 Thomas Kulbrandstad, fagkonsulent, DPS Hamar poliklinikk rus 3

5 4

6 INNHOLD FORORD... 3 FIGURLISTE SAMMENDRAG Gjennomførte interne kartleggingsundersøkelser Ruspoliklinikkens pasientgruppe Behandlingsvirksomheten ved ruspoliklinikken Fremmøte til behandling ved ruspoliklinikken Delprosjektet: fremmøte til førstegangssamtaler Hovedprosjektet: Drop in for Drop ut Konklusjon OPPBYGNING AV RAPPORTEN INNLEDNING Kort innledning om prosjektet Referansegruppe MATERIALE OG METODE Utvalg Forundersøkelse Re kartleggingsundersøkelsen Førstesamtaler Hovedprosjektet INFORMASJON OM RUSPOLIKLINIKKEN VED DPS HAMAR RUSPOLIKLINIKKENS PASIENTGRUPPE Kjønns -og alderssammensetning Kommunetilhørighet Endringer Rusmiddelprofil Rusmiddelprofil i pasientgruppen Bruk av rusmidler, sett i forhold til pasientens kommunetilhørighet Økonomisk status Samlivsstatus Behandlingserfaring Tid i aktiv behandling Psykiske lidelser

7 4 BEHANDLINGSAKTIVITET VED RUSPOLIKLINIKKEN Forskjellige typer behandlingsaktiviteter ved ruspoliklinikken Individsamtaler ved ruspoliklinikken Gruppesamtaler Samarbeidsmøter Hjemmebesøk Institusjonsbesøk Individualsamtaler, annet sted Pårørendesamtaler, komparentsamtaler, parsamtaler, familiesamtaler Individualsamtaler med ledsager til stede Utadrettet virksomhet Behandlingsaktivitet ved ruspoliklinikken Aktivitetsfrekvens i forhold til kjønn, alder og rusmiddel FREMMØTE Brutto fremmøte Netto fremmøte Fremmøte i forhold til alder og hovedrusmiddel Fremmøte i forhold til ulike aktivitetstyper Fremmøte til ulike aktiviteter sett i forhold til alder og hovedrusmiddel Fremmøte til individualsamtaler, sett i forhold til hovedrusmiddel og alder DEFINERING AV STABILE OG USTABILE PASIENTER I FORHOLD TIL FREMMØTE TIL POLIKLINISK RUSBEHANDLING Andel stabile/ustabile pasienter vedrørende fremmøte, sett i forhold til alder og hovedrusmiddel Andre materielle faktorer som synes å ha innvirkning på fremmøte Tid i behandling Økonomisk situasjon: DELPROSJEKT: FØRSTESAMTALER VED OPPSTART BEHANDLING Innledning Presentasjon av utvalget Kjønn, alder og rusmiddel Fristbrudd Sted for gjennomføring av samtalen Kontakt med pasienten i forkant av planlagt samtale Fremmøte Fremmøte sett i forhold til kontakt i forkant

8 8 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT BAKGRUNN OG INTENSJON Innledning Prosjektbeskrivelse Målsettinger for prosjektet: Drop in for Drop ut Fremskaffe kunnskap Bedre fremmøte / Vil, men får det ikke til Utprøving av alternative tiltak Hvordan bedre fremmøte? Tilgjengelighetsmessige tiltak Øke bruken av mobiltelefon og tekstmeldinger i behandlingssammenheng Endre rutinene vedrørende oppstart behandling Gi tilbud om å få tilsendt påminning om avtaler Kveldspoliklinikk Forfølge ustabiliteten/fraværet hvis den skulle oppstå Oppsøkende/ambulante tiltak Hjemmebesøk Avholde samtaler nærmere pasientens bosted / andre steder HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT REKRUTTERING/INKLUDERING AV PASIENTER Antall Dobbeltdiagnose Kommunetilhørighet Utvelgelse/inkludering Gamle pasienter Behandlingsvirksomhet ved siden av prosjektet HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT BEHANDLINGSAKTIVITET Behandlingsaktivitet sett i forhold til konkret behandler Kontakt-oppnåelse med pasientene i forkant av planlagt aktivitet HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT FREMMØTE Det generelle fremmøte i prosjektet Behandlers handling ved ikke møtt Fremmøte ut fra eventuell kontakt i forkant av planlagt aktivitet Fremmøte til forskjellige behandlingsaktiviteter

9 12 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT INFORMASJON OM/PRESENTASJON AV PROSJEKT-PASIENTENE OG DEN BEHANDLINGSAKTIVITET SOM ER PLANLAGT OVENFOR DISSE Informasjon om tabellen HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT ERFARINGER GJORT GJENNOM PROSJEKTPERIODEN Ulike misbruksmønster Om pasientene og beh.forløpene med utgangspunkt i misbruksmønster Misbrukskategori Misbrukskategori Kort omtale av pasientenes misbruksmønster og behandlingsforløp, sett i forhold til hvilken behandler de har vært tilknyttet gjennom prosjektet Behandler Behandler Vesentlige forskjeller mellom behandlerne i prosjektet HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT GJENNOMGANG AV METODER I PROSJEKTET De tilgjengelighetsmessige tiltakene Oppstart av nye behandlingsforløp Bruk av mobiltelefon/tekstmelding, inkludert påminning via SMS Praktisk gjennomføring Relasjonsbygging Påminning via sms Tekstmeldinger og personvern Kveldspoliklinikk Drop in - ad hoc-avtaler Oppsøkende og ambulante tiltak Hjemmebesøk Etiske betraktinger om hjemmebesøk som metode Hjemmebesøk og sikkerhet Mulige kjøreregler for bruk av hjemmebesøk Samtaler nærmere pasientens bosted eller andre steder Erfaringer med utprøvde metoder Forfølge ustabiliteten hvis den skulle oppstå Mer aktiv bruk av ambulant arbeidsmetodikk

10 15 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT ENDRINGER HOS PASIENTENE I PROSJEKTET TILBAKEMELDINGER FRA PROSJEKT-PASIENTER OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Sentrale funn i kartleggingsundersøkelsene Delprosjekt: Førstesamtaler ved oppstart av behandlingen Hovedprosjekt: Drop in for Drop ut Generell oppsummering ANBEFALINGER Innkalling Sted for gjennomføring av førstesamtaler Generell bruk av mobiltelefon og tekstmeldinger Ambulant metodikk Veiledning i arbeidsmetodikk Transportmidler Refusjon i forhold til reell tidsbruk Ventelistepasienter Behandlingstilbud på ettermiddag eller kveld Fristbrudd Egenandeler Utvikle nye behandlingstilbud Kartlegging AVSLUTNING REFERANSELISTE VEDLEGGSOVERSIKT APPENDIKS Produksjonstall på behandlernivå, vedrørende behandlingsaktivitet ved ruspoliklinikken Aktivitetstall for DPS Hamar, høst Konsultasjoner pr behandlerstilling

11 FIGURLISTE Kapittel 3: Ruspoliklinikkens pasientgruppe (side 29-45) Figur 1: Prosentvis kjønnsfordeling av pasientene i ruspoliklinikken. Individnivå. N = 486 Figur 2: Prosentvis alderssammensetning av pasientgruppen ved ruspoliklinikken. Individnivå. N = 486 Figur 3: Alderssammensetning blant pasienter i forskjellige rustiltak: NKS, ruspoliklinkkene ved DPS`ene Grorud, Jessheim og Hamar. N= Figur 4: Prosentvis kjønnsandel innenfor ulike aldersgrupper ved ruspoliklinikken. Individnivå. N = Figur 5: Prosentvis andel vedrørende kommunetilhørighet blant pasienter ved ruspoliklinikken, ved kartleggingsundersøkelser 2005 og Individnivå. N= 485 Figur 6: Rusmiddelprofil i pasientgruppen. Prosentfordeling. N = 486. Antall pasienter i parentes. Figur 7: Hovedrusmiddel sett i forhold til alder over/under 40.år. Prosentvis fordeling på individnivå. N= 486 Figur 8: Kjønnsandel innenfor spesifikt rusmiddel, blant pasientene i ruspoliklinikken. Individnivå. Prosentfordeling. N = Figur 9: Rusmiddelprofil, nasjonalt klientkartleggingsskjema for Prosentvis fordeling på aktivitetsnivå. N = Rusmiddelprofil blant ruspoliklinikkens pasienter Prosentvis fordeling på individnivå. N =486 Figur 10: Prosentvis fordeling av pasientens bruk av rusmidler, sett i forhold til kommunetilhørighet. Individnivå. N = 485. Antall pasienter vises under kommunenavnet. Figur 11: Prosentvis fordeling vedrørende økonomisk status blant pasientene i utvalget, sett i forhold til alder. N= Figur 12: Prosentvis andel pasienter som bor alene. Individnivå. N = 455 Figur 13: Hvor lenge pasientene har vært i aktiv behandling under inneværende behandlingsforløp. Prosentvis andel. Individnivå. N = 482 Kapittel 4: Behandlingsaktivitet (side 46-54) Figur 14: Prosentvis fordeling av polikliniske aktiviteter ved ruspoliklinikken, samlede tall fra kartlegging 2005 og Aktivitetsnivå. N = 2314 Figur 15: Prosentvis andel planlagte polikliniske aktiviteter, innenfor ulike pasientgrupper /pasientkategorier, samlede tall fra kartlegging 2005 og Aktivitetsnivå. N = Figur 16: Prosentvis andel planlagt utadrettet virksomhet ved ruspoliklinikken, samlede tall fra kartlegging 2005 og Aktivitetsnivå. N = 2314 Figur 17: Prosentvis sammenligning av andel pasienter innenfor ulike pasientgrupper og hvilken andel de samme pasientgruppene har i forhold til antallet planlagte aktiviteter. Kartleggingsundersøkelse 2005 og 2007, samlede tall. N =

12 Kapittel 5: Fremmøte (side 55-65) Figur 18: Prosentvist fremmøte til planlagte aktiviteter ved ruspoliklinikken. Kartleggingsundersøkelse 2005 og Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = 2314 Figur 19: Prosentvist fremmøte til planlagte aktiviteter ved ruspoliklinikken. Kartleggingsundersøkelse 2005 og Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = 2249 Figur 20: Prosentvist fremmøte til planlagte aktiviteter ved ruspoliklinikken, sett i forhold til alder og hovedrusmiddel. Kartleggingsundersøkelse 2005 og Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = Figur 21: Prosentvist fremmøte til planlagte aktiviteter ved ruspoliklinikken, sett i forhold til alder og hovedrusmiddel. Kartleggingsundersøkelse 2005 og Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = 2178 Figur 22: Prosentvist fremmøte til ulike polikliniske aktiviteter ved ruspoliklinikken. Kartleggingsundersøkelse 2005 og Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = Figur 23: Prosentvist fremmøte til ulike aktivitetstyper, sett i forhold til alder og rusmiddel. Aktivitetsnivå. N (alder) = N (rusmiddel) = Figur 24: Prosentvis fremmøte til individualsamtaler ved ruspoliklinikken høsten 05-07, sett i forhold til konkret rusmiddel for pasienter under 40.år. Aktivitetsnivå. N = 722. Antall planlagte avtaler i parentes. Kapittel 6: Stabile og ustabile pasienter (side 66-70) Figur 25: Prosentvis andel stabile / ustabile pasienter vedrørende fremmøte til poliklinisk rusbehandling, sett i forhold til alder og type rusmiddel. Individnivå. N= Figur 26: Prosentvis andel stabile pasienter, i forhold til tid i behandling. Totaltall og i forhold til rusdiagnose. N = 298 (totaltall). N =285 (rusdiagnose). Antall pasienter angitt med små tall. Figur 27: Prosentvis andel stabile/ustabile pasienter, i forhold til økonomisk situasjon. Individnivå. N = Kapittel 7: Førstesamtaler (side 71-80) Figur 28: Eventuell kontaktoppnåelse med pasienten i forkant av planlagt førstesamtale. Prosent. Aktivitetsnivå. N = 256 Figur 29: På hvilken måte det er forsøkt å oppnå kontakt med pasienten i forkant av førstesamtalen. Prosent. Aktivitetsnivå. N = 256 Figur 30: Samlet fremmøte til førstesamtaler på aktivitetsnivå. Prosent. N =251 Figur 31: Fremmøte til førstesamtaler, sett ut ifra om det har vært kontakt mellom behandler og pasient i forkant av planlagt samtale eller ikke. Aktivitetsnivå. Prosent. N = Figur 32: Fremmøte til førstesamtaler, sett ut ifra om det har vært kontakt mellom behandler og pasient i forkant av planlagt samtale eller ikke. Ulike pasientgrupper. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 93-75, 46-37, 84-81, 55-31, 63-31, 72-70, 83-62,

13 Kapittel 10: Behandlingsaktivitet i prosjektet (side 91-94) Figur 33: Planlagt behandlingsaktivitet ved prosjekt Drop in for Drop ut gjennom prosjektperioden , sammenlignet med ordinær planlagt behandlingsaktivitet ved ruspoliklinikken. Aktivitetsnivå. Prosent. N = Figur 34: Planlagt behandlingsaktivitet ved prosjekt Drop in for Drop ut, gjennom prosjektperioden , sett i forhold til konkret behandler. Aktivitetsnivå. Prosent. N = Figur 35: Grad av kontakt med pasientene i forkant av planlagt poliklinisk aktivitet. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 817 Kapittel 11: Fremmøte i prosjektet (side ) Figur 36: Netto fremmøte til planlagte behandlingsavtaler i prosjekt Dropp in for Dropp ut (ekskl aktiviteter som behandler selv har avbestilt). Aktivitetsnivå. Prosent. N = 792 Figur 37: Behandlers handlingsmåte rundt planlagte polikliniske aktiviteter som pasienten ikke møter til, og hvor pasienten heller ikke har gitt noen beskjed om dette i forkant. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 129 Figur 38: Netto fremmøte, ut fra eventuell kontakt i forkant av planlagt aktivitet. Aktivitetsnivå. Prosent. N = Figur 39: Fremmøte til ulike planlagte behandlingsaktiviteter i hovedprosjektet. Aktivitetsnivå. Prosent. N = Kapittel 12: Prosjektpasientene (side ) Figur 40: Pasienter som har vært tilknyttet behandler 1 gjennom prosjekt: Dropp inn for Dropp ut i løpet av prosjektperioden: Figur 41: Pasienter som har vært tilknyttet behandler 2, gjennom prosjekt: Dropp inn for Dropp ut i løpet av prosjektperioden: Kapittel 13: Erfaringer gjennom prosjektperioden (side ) Figur 42: Detaljert informasjon om prosjektpasientene på gruppenivå, vedrørende misbruksmønster, avsluttede behandlingsforløp, institusjonsprosesser, grad av stabilitet i fremmøte, samt planlagt aktivitet utenfor ruspoliklinikken. Antall. Appendiks (side ) Figur 43: Aktivitetstall DPS Hamar, for perioden (65 virkedager). N = Figur 44: Beregning av planlagte/gjennomførte konsultasjoner pr behandler, pr virkedag ved ruspoliklinikken. Aktivitetstall hentet fra kartleggingsundersøkelse over 65 virkedager,

14 13

15 Hei. Har d ikke så bra, vil vel helst bare dø-men d er vel ikke akkurat den beste løsningen. Sliter med at jeg ikke har noen å prate med som kan gi meg råd om hva jeg skal gjøre. Er hos. Men kan ikke prate med han fordi da kjører jeg hode hans el han blir deprimert og da blir det som regel bråk. Jeg vet jeg må gjøre noe fort, men vet ikke hva.. har ikke godt av å være her i hvert fall for mange dager jeg knekker mer sammen fordi jeg sliter. Er ikke lov d her, i hvert fall ikke prate om det el gråte. Og så er det trafikk på døra el telf som ringer døgnet rundt. Men jeg klarer ikke å reise fra.. selv om det er det jeg vil har ikke penger eller bil eller noen plass å gjøre av meg.. Gjør alt for ikke å grine. Føler jeg ikke har noen lengre.står fast. Skjønner at det kommer til å være sånn til jeg dør av et eller anna. Ingen kr, tør ikke prate pga telf, ingen sted å bo, ikke tilgang til nett, ingen bil så jeg kommer no sted og mye krangling og ingen forståelse fra.. Vet ikke hva jeg kan gjøre jeg, vil bare vekk. Ikke har jeg medisiner heller (Sms fra en pasient som var inkludert i prosjektet) 14

16 SAMMENDRAG I desember 2005 ble ruspoliklinikken ved DPS Hamar tildelt prosjektmidler fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose ved Sykehuset Innlandet. Prosjektet som skulle gjennomføres, fikk navnet Drop in for Drop ut. Formålet med prosjektet var å skaffe generell kunnskap om fremmøtet til poliklinisk rusbehandling, samt å iverksette ulike tiltak ovenfor pasienter og pasientgrupper med stort fravær til slik behandling. Gjennom prosjektet ønsket vi å skaffe oss erfaringer om forskjellige måter man kan tilrettelegge poliklinisk rusbehandling på, slik at flere pasienter kan få et mer tilpasset behandlingstilbud. Gjennom prosjektet ønsket vi også å se om en slik tilrettelegging kunne føre til et bedre og mer stabilt fremmøte hos en pasientgruppe med et tradisjonelt høyt fravær til poliklinisk rusbehandling. Gjennomførte interne kartleggingsundersøkelser I forbindelse med prosjektet gjennomførte vi to forholdsvis omfattende kartleggingsundersøkelser internt ved ruspoliklinikken. Formålet var å skaffe oss mer detaljert informasjon om hvordan pasientgruppen vår var sammensatt, hvordan ulike behandlingsaktiviteter fordelte seg, og hvorvidt fremmøtet til disse aktivitetene fordelte seg forskjellig mellom ulike pasientgrupper. Gjennom kartleggingsperiodene, hver over tre måneder (høsten 2005 og høsten 2007), ble all behandlingsaktivitet registrert overfor alle pasientene som i denne perioden hadde et tilbud om behandling ved ruspoliklinikken. Disse undersøkelsene ga oss detaljerte opplysninger om nesten 500 enkeltpasienter og over 2300 polikliniske aktiviteter som var planlagt overfor disse pasientene. Informasjonen fra kartleggingen ble også brukt som et utgangspunkt for å velge hvilken konkret målgruppe prosjektet skulle rettes inn mot, samtidig som data fra undersøkelsene dannet et referansegrunnlag å måle utprøvde tiltak i prosjektet opp mot. Ruspoliklinikkens pasientgruppe Over 60 prosent av pasientene ved ruspoliklinikken er menn, og en like stor prosentandel av pasientene er under 40 år. Et stort flertall av pasientene har en trygdeytelse som hovedinntektskilde, og 70 prosent har tidligere mottatt behandling for et rusproblem og/eller psykisk lidelse. Nesten halvparten av pasientene har en avhengighet/misbruk til narkotiske rusmidler, og 90 prosent av disse er under 40 år. Av de rundt 30 prosent av pasientene som har alkohol som hovedrusmiddel, er mer enn 70 prosent over 40 år. 8 av 10 pasienter er bosatt i de fire befolkningsmessige største kommunene innen ruspoliklinikkens nedslagsfelt. 15

17 Behandlingsvirksomheten ved ruspoliklinikken Individualsamtaler på den enkelte behandlers kontor er den suverent vanligste behandlingsaktiviteten ved ruspoliklinikken. Nesten 75 prosent av den samlede behandlingsvirksomheten blir planlagt avholdt på denne måten. Gruppesamtaler har en andel på 15 prosent, mens andelen samarbeidsmøter utgjør rundt 5 prosent. I kartleggingsperiodene var mengden behandlingsaktiviteter som ble planlagt avholdt utenfor ruspoliklinikkens egne lokaler, relativt liten. Fremmøte til behandling ved ruspoliklinikken Det samlede fremmøtet til planlagte behandlingsaktiviteter ved ruspoliklinikken er 70 prosent. Pasienter uten rusdiagnose, pasienter med alkohol som hovedrusmiddel og pasienter over 40 år, er generelt sett mer stabile i sitt fremmøte enn pasienter med stoff/lar-diagnose og pasienter under 40 år. Individualsamtaler planlagt avholdt i ruspoliklinikkens egne lokaler er den behandlingsaktiviteten med det isolert sett laveste fremmøte. Pasienter under 40 år som bruker narkotiske rusmidler eller som er i LAR-tiltak, har et fremmøte på under 55 prosent til slik behandlingsaktivitet. Gruppesamtaler har et generelt fremmøte på over 75 prosent, mens fremmøtet til samarbeidsmøter og generelle behandlingsaktiviteter planlagt avholdt utenfor ruspoliklinikken ligger på 80 prosent eller høyere innen alle pasientgrupper. Delprosjektet: fremmøte til førstegangssamtaler Kartleggingsundersøkelsene viste at den første samtalen en pasient blir innkalt til ved oppstarten av et nytt behandlingsforløp, er svært sårbar når det gjelder fremmøte. Av den grunn ble slike samtaler skilt ut som et eget delprosjekt i prosjektet. Alle behandlere ved ruspoliklinikken registrerte fremmøtet til slike samtaletyper gjennom en periode på ett år ( ). Et sentralt moment i delprosjektet var at behandler i større grad enn tidligere skulle forsøke å oppnå kontakt med pasienten i forkant av den første samtalen. Formålet med dette var bedre å kunne tilrettelegge oppstarten av behandlingen ut fra pasienters ulike behov. Over 250 førstesamtaler ble kartlagt. Behandler hadde greid å oppnå kontakt med pasienten på forhånd i rundt halvparten av de registrerte samtalene. Over 70 prosent av disse samtalene ble gjennomført som planlagt. Fremmøtet til førstesamtaler hvor pasienten kun hadde blitt innkalt via korrespondanse, var under 50 prosent. Tendensen med et betydelig bedre fremmøte ved samtaler hvor det i forkant av samtalen har vært kontakt mellom pasient og behandler, gjaldt alle pasientgruppene ved ruspoliklinikken. 16

18 Hovedprosjektet: Drop in for Drop ut Hovedprosjektet ble rettet inn mot gruppen pasienter under 40 år, som brukte narkotiske rusmidler eller som var i LAR-tiltak. Gjennom våre kartleggingsundersøkelser hadde denne pasientgruppen utpekt seg som den mest ustabile når det gjaldt fremmøte til poliklinisk rusbehandling. Gjennom prosjektperioden, var intensjonen å prøve ut forskjellige tiltak overfor et utvalg pasienter fra denne pasientgruppen med den hensikt å tilrettelegge behandlingen bedre. Hypotesen var at en slik tilrettelegging trolig ville bedre det generelle fremmøtet til denne pasientgruppen. To behandlere har vært tilknyttet hovedprosjektet og til sammen 38 pasienter har vært inkludert gjennom prosjektperioden. Tiltak som har blitt utprøvd, er å sende pasienter påminning om avtaler via tekstmeldinger, forsøke å holde en viss kontakt med pasientene mellom de formelle behandlingsavtalene, gjennomføre flere behandlingsavtaler utenfor våre egne kontor (hjemme hos pasientene eller på andre steder), samt å gi tilbud om å avholde behandlingssamtaler på ettermiddag eller kveldstid. Totalt har vi kartlagt over 800 planlagte polikliniske aktiviteter overfor de inkluderte pasientene. Gjennom prosjektet har andelen behandlingsaktiviteter som blir planlagt avholdt utenfor ruspoliklinikkens egne lokaler, økt betraktelig. I over halvparten av de 800 planlagte aktivitetene har det i tillegg vært kontakt mellom pasient og behandler i forkant av avtalen. Disse faktorene har sannsynligvis vært betydningsfulle for at det generelle fremmøtet til prosjektpasientene synlig har bedret seg sammenlignet med fremmøtet som denne pasientgruppen hadde i kartleggingsundersøkelsene. Konklusjon Gjennom prosjektet har vi erfart at en relativt stor andel pasienter synes å ha store problemer med å nyttiggjøre seg tradisjonell kontorbasert poliklinisk rusbehandling. Overfor mange av disse pasientene kan man gjennom relativt enkle tilrettelagte tiltak og metoder sannsynligvis bedre deres fremmøte til poliklinisk rusbehandling. 17

19 OPPBYGNING AV RAPPORTEN I kapittel 1 blir det redegjort for metode og utvalgsmessige forhold knyttet til gjennomførte kartleggingsundersøkelser i forbindelse med prosjektet. I kapittel 2 og 3 gis en kort presentasjon av ruspoliklinikken ved DPS Hamar, samt en lengre beskrivelse av ruspoliklinikkens pasientgruppe og hvordan denne er sammensatt. Kapittel 4 er viet en beskrivelse av ulike typer behandlingsaktivitet som tilbys ved ruspoliklinikken Kapittel 5 og 6 omhandler fremmøte til planlagte behandlingsaktiviteter ved ruspoliklinikken, slik dette var ved de to gjennomførte kartleggingsundersøkelsene høsten 2005 og høsten Fokus i kapittel 7 er førstesamtaler ved oppstart av behandling, som har blitt utskilt som et eget delprosjekt gjennom prosjektperioden. Kapittel 8-15 er hovedkapitlene i denne prosjektrapporten. Her fremlegges forarbeidet til, gjennomføringen av og erfaringene med hovedprosjektet Drop in for Drop ut. I kapittel 16 blir det fremlagt tilbakemeldinger fra noen av pasientene som har vært inkludert i hovedprosjektet i løpet av prosjektperioden. Kapittel 17 er viet oppsummering og konklusjon når det gjelder gjennomført prosjekt. I kapittel 18 gis forskjellige anbefalinger om veien videre for ruspoliklinikken med bakgrunn i de erfaringer vi har gjort gjennom dette prosjektet. Etter avslutning, referanseliste og vedlegg, sluttføres rapporten med et appendiks i kapittel 22, hvor fokus er rettet mot gjennomført behandlingsaktivitet ved ruspoliklinikken og generelt ved DPS Hamar, sett i lys av fastsatte målsettinger i opptrappingsplanen for det psykiske helsevern. I rapporten vil dere se at det under mange av kapittel-overskriftene er noen korte sitater. Dette er tekstmeldinger fra forskjellige pasienter som har vært inkludert i prosjektet. 18

20 INNLEDNING Hei. Beklager, men våkna ikke før langt utpå ettermiddagen på fredag. Var nok helt utslitt etter sprekken jeg hadde. Er d mulig å få ny time i løpet av uka? I helsevesenet anno 2008 kan vi se forholdsvis tydelige tegn på at markedsøkonomien har fått et relativt solid fotfeste. På mange måter kan vi derfor kanskje våge å hevde at helse har blitt butikk. I dette systemet har pasienten også blitt kunde, på samme måte som helsearbeideren også har fått rollen som butikkmedarbeider. Om ulike behandlingsvirksomheter går godt eller dårlig, blir også målt etter hvilken inntjening/avkastning produksjonen til den enkelte enhet gir, mer enn hvilke resultater selve behandlingen medfører. En gjennomført poliklinisk konsultasjon gir penger i kassa, mens en ikke avholdt konsultasjon er et rent inntektstap. Ubenyttede behandlingstimer er i dag en generell utfordring for hele helsesektoren, og problemet er gjeldende innenfor de fleste pasientgrupper. Vi kan høre rapporter om manglende oppmøte ved så vel somatiske poliklinikker ved sykehus, som til behandlingstimer hos psykolog, fastlege, tannlege eller fysioterapeut. At pasienter med et rusproblem kan ha et noe svingende fremmøte til poliklinisk behandling, bør ikke komme som noen stor overraskende. Et dårlig fremmøte vil på sett og vis være et naturlig symptom for den problematikken mange ruspasienter har med seg inn i behandling. Ved siden av aktiv rusing har mange en livssituasjon preget av grunnleggende ustabilitet og manglende struktur, stort innslag av impulsivitet og regelmessige avbrudd. Derfor vil det naturlig nok ofte være andre ting i pasientens hverdag som vil ha førsteprioritet fremfor å møte opp til en timeavtale hos en behandler ved en eller annen ruspoliklinikk. På grunn av dette må vi kanskje regne med et noe dårligere fremmøte ved en ruspoliklinikk sammenliknet med andre polikliniske behandlingstiltak. Men med lange ventelister, stor pågang av pasienter og krav til inntjening/produksjon, kan en løsning på et stadig økende antall ubenyttede behandlingstimer fort bli at man velger å heve terskelen for det som kreves av pasienten for å bli tatt inn i behandling, samtidig som man stiller strengere krav til pasienter som er inne i behandling. Et senario i forhold til en slik utvikling er at ruspoliklinikker rundt omkring i landet i større grad vil gi et behandlingstilbud til friskere og mer oppegående pasienter, da disse pasientene i større grad gir økt produktivitet og bedre inntjening enn det å gi dårligere pasienter et tilbud vil gjøre. 19